Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,251 til 10,300 av 38,678

#	Notater	Linket til
10251	Kirkebok for Nordre Steinkjer	Vilhelmsen, Thorvald Christian (I132308)
10252	Kirkeboka er litt tvetydig hvem som er faren.	Øien, Ingebrigt Mikkelsen (I35053)
10253	Kirkeboka mener han var født i 1804 - ved død.	Morken, Ole Olsen (I27963)
10254	Kirkegårdsregistret angir fødselsdato til 2/9-1879..	Hafsmo, Johanna Pedersdtr. Stokkaune f (I5559)
10255	Kirkesanger	Oterholm, Erik Knutsen (I168014)
10256	Kirkesanger	Rydjord, Knudt Jørgensen (I135664)
10257	Kirksæter i 1899.	Johanson, Jenny (I34613)
10258	Kirksæterbugen ?	Bugen, Olava Olsdtr. (I23587)
10259	Kirksæterbugen i 1882	Bjerksæter, Peder Nilsen (I31163)
10260	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Kirksæther, Alf (I124577)
10261	Kirsten Hansdatter Tanche NST bd XXX s 320. Kjeld Bugge skriver at Karen[!] Hansdtr (dtr av Tondheimsborger Hans Pedersen Leth og Karen Pettersdtr) var gift med Nils Hansen Qvam, som 1684 bodde på Inderøy og kaltes Tanke. Karen døde 1686, skifte på Skei i Dønnes. Ved skifte 1688 efter sl. Kjersten Hansdatter Leth Skei i Dønnes anføres bl. a. 1 blaa klædes kjole, 2 selskabskjoler den ene blommet, 1 brun kafi's med graaverk under, hatte med kniplinger, hansker m. m.. Skiftekort 1688: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715035] Kiersten omtales i foreldrenes skifte 28 Sep 1684, hun er da allerede gift med Niels Hansen Quam 27 Mar 1688 Skifte etter Kirstine Hansdatter Lætt. Enkemannen Niels Hansen. To døtre: Karen Nilsdatter Beret Nilsdatter Kiersten er mormor til Dorthea (Dordi) Thorsdatter Tanche som ble gift med Petter Jørgen Hansen Leth, Hongset i Vega 1756 og dermed var de gift som tremenninger (de fikk kongens tillatelse til å gifte seg).	Leth, Kirsten Hansdtr. Tanche f (I199443)
10262	Kirsten Marie Rommesmo, 80, of Fargo, ND, died peacefully at her home Tuesday, January 19th, 2011 under the care of her family, Hospice of the Red River Valley, and the wonderful caregivers from The Doves. Kirsten was born on July 23, 1930 in Orkanger, Norway. At the end of World War II and the Nazi occupation of Norway, she moved to Gotenberg, Sweden where she worked as a nurse's aide at a psychiatric hospital. In 1957, under the guarantee of her Uncle John, she immigrated to Minneapolis, MN and began work at Ebenezer Nursing Home. While in Minneapolis, Kirsten lived with her cousin, Janet Snyder, Janet's husband Peter, and their five children. She always considered Janet like a second sister and was so grateful to her for inviting her to stay at their home. On December 19th, 1962, she married Ole Rommesmo, Sr. and moved to be with him in Fargo. Throughout her life, Kirsten traveled back to Norway several times to visit family and friends. While in Norway, she enjoyed having coffee and spending time with her beloved nieces and nephews. During the winter months, Kirsten would travel to her home in Sun Lakes, AZ. She would invite her cousin Janet to stay with her and loved when her grandsons would visit. Another love for Kirsten was her flowers and plants. Her home was always surrounded with many plants and she took great pride in tending to their care. Kirsten is survived by her son, Ole Jr., daughter-in-law, Shawn, and grandsons Erik and John of Fargo. She is also survived by her brother, Olav, of Verdal, Norway. Kirsten was preceded in death by her husband, Ole Sr., her parents, and her sister Anna and brother Ingvald. The family requests any memorials to be given to Hospice of the Red River Valley or the American Diabetes Association. Memorial Service: Saturday, January 22, 2011 at 2:00 PM at Pontoppidan Lutheran Church, Fargo, ND.	Rommesmo, Kirsten Marie (I206918)
10263	Kitty (eg. Christine) Lange Kielland, født 1843, død 1914, født i Stavanger, norsk maler, Alexander Kiellands søster. 1873 - 75 var hun elev av Hans Gude i Karlsruhe, studerte deretter i München under veiledning av Eilif Peterssen og malte somrene 1874, 1876 og 1878 på Jæren. I 1879 - 89 oppholdt hun seg i Paris, her som i München i nært vennskap med Harriet Backer og også med Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Arne Garborg. Som landskapsmaler lærte hun bl.a. av Léon Pelouse og utviklet seg særlig sommeren 1881 i Bretagne til friluftsmaler. Hun var den første som malte Jærlandskapets eiendommelige skjønnhet; særlig skildret hun kystlandets ødslige myrer og sandstrekninger, strøkene ved Ogna og Time, i stillferdige, fint studerte bilder som Torvmyr (1882). Med Etter solnedgang (1885, Slottet i Oslo, replikk 1886 i Stavanger Faste Galleri) og Sommernatt (1886, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) innledet hun 1880-årenes lyrisk betonte stemningsmalerier med sommerkveldsmotiver. Også enkelte stilleben og interiører har hun malt. Hun var engasjert i tidens spørsmål, særlig kvinnesak, kunst og litteratur, og skrev ofte i avisene. (www.snl.no)	Kielland, Christine Lange (I97454)
10264	Kitty Bakkmyr f Ovesen kom fra Namsos. Hun seilte ute som salongpike og ble på den måten kjent med John Bakkmyr som hun ble gift med.	Ovesen, Kitty Bakkmyr f (I54440)
10265	Kjell Harald Bugge (Thevik dokument), sier: enne slekten drev gården Husfest, som leilendingsbruk til 1839, da det ble selveierbruk med gnr.77,bnr. 1 i Aure fram til 1865. Da det ble solgt til Hans Hansson Husfest. Han var gift med familiens slektning Ane Knutsdtr. Tevik.	Vik, Ivar Erikson Husfest f (I194166)
10266	Kjell Martin Bækkelund (født 6. mai 1930 på Kampen i Oslo, død 13. mai 2004) var en norsk klassisk pianist. Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965. (https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_B%C3%A6kkelund)	Bækkelund, Kjell (I151532)
10267	Kjell Sørli (9.4.1923 i Trondheim- 12.4.1998 i Oppdal) var sønn av boktrykker Daniel Sørlie og Mary Shjevik. Gift 1951 med Henriette Fjeldvær Grøntvedt (20.4.1930 i Hitra-), datter av skipsreder Hjalmar Grøntvedt og Johanna Fjeldvær. Barn: Hjalmar Sørlie (1952-), Odd Sørlie (1954-)[1], Mari Sørlie (1957-), Kjell Sørlie (1959-), Johanna Sørlie (1964-). Kjell Sørli studerte i Uppsala 1944, ble cand med i København 1956, norsk lisens samme år. Assistentlege i Stoksund 1956-59, distriktslege i Rennebu 1959-61, privat praksis Oppdal fra 1961, kst. distrikstlege Hitra 1963 og Bjugn 1965. American med of Freedom, Krigsmedalje, Deltakermedalje. Etter 2. verdenskrig ble Kjell Sørli og broren Odd Sørli etterforskere i landssvikoppgjøret i Trondheim og fikk høsten 1945 blant annet i oppgave å avhøre Henry Rinnan. Sammen med sin bror utarbeidet han et manuskript basert på Henry Rinnans fortelling om sine aktiviteter under krigen. Manuskriptet ble etter Sørlis død overlatt Norges Hjemmefrontmuseum. I 2007 ble det publisert i boken Rinnans testamente (Aschehoug). Da Rinnan ble henrettet i 1947 ledet Odd Sørli eksekusjonspelotongen. (Strindahistorielag.no)	Sørli, Kjell (I144972)
10268	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sivertsvik, Kjell Harald (I79824)
10269	Kjent for sitt arbeide med restaureringen av Nidaros-domen, og for bygging av Gaustad Asyl, Rikshospitalet, Oslo Børs m.v. Heinrich Ernst Schirmer (født 27. august 1814 i Leipzig, død 6. september 1887 i Giessen) var en tyskfødt arkitekt som virket i Norge fra 1838 til 1883. Schirmer studerte ved kunstakademiet i Dresden 18311834 og kunstakademiet i München 18341837. Han var engasjert i en rekke prosjekter i Norge, som ved Det kongelige slott i Christiania, byggingen av en rekke kirker og monumentale bygg i byen, og ikke minst ved restaureringen av Nidarosdomen i Trondhjem. Mari Hvattum beskriver Schirmer som den kanskje viktigste arkitekt i Norge på 1800-tallet. Etter en studiereise til Italia i 1837 kom Schirmer, på oppfordring av professor I.C. Dahl, til Norge og ble ansatt som slottsarkitekt Linstows assistent i Christiania i 1838 og medvirket blant annet til innredning og utsmykning av Det kongelige slott. Da Schirmer kom til Christiania var det fortsatt en relativt liten by som «manglet en Characteer af Offentlighed» ifølge Schirmer. Hans arkitektur hadde ambisjon om å rette opp denne mangelen, byen skulle omskapes fra en provinsby til en moderne hovedstad. For å oppnå dette ville han bruke kjente europeiske former og nye offentlige bygg skulle oppføres i en verdig og monumental stil. Han var blant annet glad i tårn som på Botsfengselet og Gaustad asyl. Schirmer var en del av «Intelligenskretsen» rundt Welhaven.[6] St. Olavs domkirke ble prototypen for flere av Schirmers kirkebygg. Schirmer var uvanlig produktiv og medvirket til en rekke monumentale bygg i Christiania. Blant disse var det moderne Botsfengselet (18431851), hvor han fikk innført vannklosetter på alle cellene (Slottet fikk dette først i 1906). Schirmer medvirket også til Gaustad sykehus (18471855), St. Olavs kirke (som senere ble den katolske domkirken i Oslo, 18521856), Tangen kirke (1854) i Drammen, Vestre Aker kirke (18531855), Østre Aker kirke (18571860), Rikshospitalet (18741883), og hovedbygningen til Nasjonalgalleriet (sammen med sønnen Adolf Schirmer, 18791881). Schirmer oppførte dessuten en rekke sveitservillaer, og bidro sterkt til å utbre sveitserstilen i Norge. Schirmer gikk i kompaniskap med arkitekten Wilhelm von Hanno i årene 18531864, og sammen utførte de blant annet Norges første jernbanestasjoner langs Hovedbanen (18531854) og Kongsvingerbanen (ferdig i 1863). Trestasjonene deres fikk stor innflytelse på trearkitekturen i distriktene. De utførte også en rekke andre oppdrag, blant annet en serie militære bygninger på Akershus festning (18581870). Maleri: Wilhelm von Hanno, ca. 1857 / Nasjonalmuseet: Wilhelm von Hannos og Heinrich E. Schirmers utkast i konkurransen om ny stortingsbygning. Schirmer og von Hanno leverte forslag til bygning for Stortinget ved konkurransen i 1857. Forslaget hadde tårn som andre av Schirmers bygg og ble dårlig mottatt. Bjørnstjerne Bjørnson var ikke nådig mot Schirmers «Tydske Stiil» og ønsket et bygg uten tårn. Den senere kong Carl 15 mente forslaget lignet for mye en kirke og kunne komme til å overskygge slottet. Schirmer og von Hannos konkurranseutkast til stortingsbygning (1857) er et hovedverk i tidens middelalderromantiske arkitektur. De tenkte seg at Stortinget skulle se ut som et senmiddelaldersk tysk rådhus med et høyreist tårn, høye trappegavler og en rektangulær stortingssal med høye, spissbuede vinduer. Utkastet fikk førstepremie, men i omkonkurranse seiret forsmedelig nok svensken E. V. Langlet med utkastet til Stortinget slik vi kjenner det i dag. Schirmer og von Hanno tegnet Trefoldighetskirken i Oslo etter et forelegg av Alexis de Chateauneuf, ferdig 1858. Kirkegata 24, forretningsbygg for Den Norske Creditbank, og en hotellbygning i Dronningens gate 13 sto ferdig i 1860. Schirmer og von Hanno tegnet i tillegg Reitgjerdet sykehus for spedalske, senere Reitgjerdet asyl i Trondheim som sto ferdig året etter. De tegnet også vinterhave og havesalong til Rød herregård ved Halden. Samarbeidet brøt sammen i 1864 da von Hannos utkast vant arkitektkonkurransen om Grønland kirke. Etter dette fortsatte Schirmer på egen hånd med en rekke byggverk i Christiania og andre byer i Norge. Blant annet tegnet han Hamar domkirke. Schirmers arkitekturbegavelse, kombinert med en usedvanlig arbeidskapasitet og evne til å finne rasjonelle løsninger, gav originale bidrag til arkitekturhistorien og vakte internasjonal oppmerksomhet. Hans siste prosjekt var Ullevål sykehus, som ble oppført etter hans anvisninger etter hans død 1887. Den 27-årige Schirmer ble i 1841 engasjert for å utrede reparasjoner og restaurering av Nidarosdomen, som på dette tidspunkt var i en elendig forfatning. Schirmers første planer ble skrinlagt av kostnadshensyn, men han utviste et sterkt engasjement for saken over de neste tiårene. I 1859 utgav han sammen med historikeren Peter Andreas Munch et plansjeverk over Nidarosdomen, noe som førte til fortgang i saken og til endelig oppstart av restaureringen under Schirmers ledelse 1869. Imidlertid møtte hans kunstneriske tilnærming til restaureringen sterk kritikk fra antikvarisk hold, og han ble allerede i 1871 erstattet som domkirkearkitekt av Christian Christie. De siste årene I 1883 var Schirmers oppdrag som arkitekt for den norske stat over. Han var da nærmere 70 år, hadde nedsatt syn og var uten muligheter til egen inntekt. Han søkte Stortinget om en mindre statspensjon, men dette ble avslått. Både regjeringen og flere enkeltpersoner forsøkte å påvirke Stortinget, men uten hell. Schirmer forlot derfor Norge og slo seg ned i Tyskland hvor han døde i Giessen noen år senere. Han giftet seg andre gang i Tyskland i 1879 med Amalie Charlotte Louise Weber. https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Ernst_Schirmer https://forskning.no/arkitektur-historie/norges-glemte-arkitekt/546807	Schirmer, Heinrich Ernst (I200432)
10270	Kjent kunstner innen treskurd og musikk. Se: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Musikklivet_p%C3%A5_Nordm%C3%B8re	Romundset, Anders Olsen (I90905)
10271	Kjent rosemaler	Haukvik, Ole Ingebrigtsen Aasbakk f (I24261)
10272	Kjent smed, som ble kjent for bl.a. plogene sine. Var en tid smedmester på Wessel-verftet på Kirksæterøra.	Witsø, Torger Johnsen (I26063)
10273	Kjøbte gaarden Mæle i Stjørdalen, en herlig, men daarlig drevet eiendom. Richter fik den i god hævd. Dyrkede f. ex. op det store elveleie, der stadig flød af vand. Ved dets dyrkning (et kjæmpearbeide) blev gaar dens areal omtrent fordoblet. Byggede ny hovedbygning og tidsmæssige fjøs- og staldbygninger. Han overtog gaarden Kartan i Hegre efter sin svigerfar, eiede ogsaa en tid halvparten af nabogaarden By.	Richter, Ole Øvre (I110991)
10274	Kjøli gruve ligger i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Gruveområdet ligger øverst i Gauldalen ca. 4 mil nordøst for Røros omlag 1070 meter over havet.	Skogås, Erik Jakobsen (I53860)
10275	Kjønsvik i 1801	Adzarsdtr., Gurue (I74167)
10276	Kjøpmann , senere stadsmegler i Bergen.Han var utdannet først hos faren , senere hos generalkonsul Storjohans handelsforretning på Tyskebryggen hvor han til sist fikk fulmektig. (geni.com)	Martens, Johan (I141074)
10277	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Aanvik, Harald Albert (I178180)
10278	Kjøpmann O. A. Moe. født på Røros 1797. Blev i 1812 ansatt i Arnt Solems forretning, hvor han fikk sin merkantile utdannelse. I 1825 overtok han Solems forretning og kjøpte hans gård Kjøbmannsgaten 42. Han var gift med Maren Moe. Eiet gården Øvre Sommerro på Øya. (Døde 1878). Ole Axelsen Moe drev meget store forretninger på Nordland og deltok i denne trafikk med følgende 6 fartøier: Jekt «Marie Louise»(Iver Løkke). Skonnert «Erindringen» (Chr. Carlsen). Jekt «Svanen» (J. A. Møller). Jekt «Anna Christine» (A. Ervig). Brigg «Osvar» (sammen med P. Oldenborg). Skonnert «Marie» (sammen med O. A. Krognes). Sistnevnte skib var ført av kapt. Sivert Dahl. Forliste omkring 1845. (Alle omkom). (Geni.com) Tok borgerskap i Trondheim 4/7-1824	Moe, Ole Axelsen (I97784)
10279	Kjøpmann i Kristiansund. Medlem av bystyret i 1871-74. Han eide galeasen "Hevnegutten" på 33 kommerselester. Saras overtok Lossiusgården på Innlandet etter onkelen Hans Michael Lossius. 1900: Erhvervsløs grundet mangeaarig Sygdom. Understøttes af Børnene, 2 Agenter og en Konsul	Lossius, Saras Michael Ideus (I28595)
10280	Kjøpmann i Molde. Han døde under en forretningsreise til Italia.	Lossius, Johan Jørgen Johansen (I26073)
10281	Kjøpmann og Hollandsk konsul i Kristiansund. Startet sammen med sin fetter, Rasmus Brochmann Parelius, firmat Parelius & Lossius i 1846. Etablerte senere sitt eget "Lossius & Co" som omfattet eksport av fisk og trelast, handel med kolonial og manufaktur, agenturer, kommisjon og skipsrederi. Han var en tid direktør i Kristiansund Sparebank, og han eide flere eiendommer i byen. (Lossius-slekten i Norge) Oppkalt etter morfar som var død.	Lossius, Nils Rosing (I28593)
10282	Kjøpmann og tysk konsul i Kristiansund, og ble etter hvert en av byens mest framtredene forretningsmenn og drev med eksport av sild og fiskeprodukter. Han eide 6 skip. Han var medlem av bystyre og formannskap og var en stund ordfører. I 1872 var han Kristiansunds 7. rikeste handelsborger. Han var også medeier bl.a. i Brunsvikens reperbane.	Lossius, Rasmus Brochmann (I28594)
10283	Kjøpmann, senere lærer og kasserer i Norges Banks bergensavdeling	Hansen, Claus (I171684)
10284	Kjøpmann, skipsreder og sjørøver Nils Rosing Parelius (7.4.1753 - 5.11.1799), sønn av kjøpmann Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Elisabeth Catharina Bernhoft (1717-1795). Gift 1781 med Margrethe Elisabeth Buch (1763-1868), datter av kaptein i infanteriet Christian Ulrich Fredrich Buch, (ca 1714-1778) og Johanne Hansdatter Colbjørnsen (1728-1802. Bror til Jacob von der Lippe Parelius. Barn: Elsebe Cathrine Parelius 1783-1821 Rasmus Nielsen Parelius, sogneprest til Hemne ?1787-1839 Petronella Parelius ? 1790- Marcelia Hegge Parelius 1791-1827 Marcus Parelius ?1794- Georgina Ulrikka Parelius ?1796-1840 Margrethe Elisabeth Parelius 1798-1854 Johanna Colbjørnsen Parelius ?1800- Hitterslekt. no beskriver: Nils Rosing Parelius overtok handelsstedet Hopsjø med tilliggende eiendommer da faren døde i 1780, men moren satt i mange år som den formelle eier, og først i 1792 fikk han skjøte på "Borgerlejet Hopsøen med Hopen og 10 Husmandspladser skyldende 1 1/2 Spand". Handelsstedets mangeartede virksomhet fortsatte under hans ledelse, og han drev en vidstrakt internasjonal handelsvirksomhet. Han fraktet bl.a. fiskeprodukter på egne skip til Frankrike og Spania. Og returfrakten besto både manufaktur, brennevin og vin, salt, sukker, krydder, tobakk, og noe frukt. Han var kommisjonær for flere av de største Bergenske handelshus. Overfor de mindre handelsmenn på Hitra var Niels nærmest å anse som grossist, og fra Hopsjø hentet de en del av sine butikkvarer. Han var kjent som et arbeidsjern, som sin far, men hadde også administrativ styrke. Det var Niels som anla "Margrethes Minde", en kombinert jakt- og lystresidens. Den toetasjes hovedbygningen var omgitt av et haveanlegg etter fransk mønster, med snorrette ganger som forbandt sirkelformede anlegg og en kunstferdig oppført steinmur i mange hundre meters lengde. Den opprinnelige hovedbygningen ble senere flyttet til Øvre Meland hvor den fortsatt står. Tradisjonen holder liv i Niels Parelius på grunn av den store smugleraffæren på 1790-tallet. Han fikk bygget en kjeller i en fjellrevne like ved Margrethes Minde. Den naturlige revnen var blitt forhøyet med steinmurer som delvis står den dag i dag. En del av smuglervarene var bragt i sikkerhet i kjelleren, men det meste av den verdifulle lasten ble beslaglagt, og for dette ble han ilagt en klekkelig bot, som slukte en stor del av hans kapital, og som truet med å ruinere handelsstedet. Han skal også ha blitt lagt i bolt og jern, og til slutt måtte han gå hjemme på Hopsjø i fangedrakt. En annen versjon beretter at han måtte møte til preken i kirken 1. juledag i fangedrakt. Imidlertid så fikk hans venn, sogneprest Brodtkorp, skjøvet tiden for gudstjenesten fram, så da menigheten kom til kirken, fikk de høre at den forlengst var over. Dermed ble de snytt for det sjeldne syn. Eller så var det slik at han betalte andre for å sone sin dom, slik det var på den tiden. Niels døde kort tid etter denne affæren. Fra 1792 var Niels Rosing Parelius kjøpmann på Hopsjø - det mest kjente av de gamle handelssteder på Hitra, og som ble et av de største på Trøndelagskysten. Niels ble nesten som en småkonge å regne og drev en vidstrakt handel i inn- og utland, med frakt av fiskeprodukter på egne skip både til Frankrike og Spania. Basen hans for de større skipene var i Kristiansund. Det kunne skrives en hel bok om Niels Parelius, hvor alt ikke ville være like aktverdig. Det var på hans tid forholdsvis stor utenlandsk skipstrafikk på Hitra, og i flere år drev Parelius regelrett sjørøveri og bedrev kapring av russiske seilskip. Disse ble ribbet for varer og utstyr, og mannskapet ble drept. Det hendte at russiske skip ble funnet drivende i Frøyfjorden, tomme og forlatte. Men to av disse kaprede seilskipene beholdt han som sine egne. Ofte ble det også brukt lys for å narre skipene opp på land. Parelius ble omsider tatt for sin virksomhet, men med hans sosiale status ble straffen bare av økonomisk karakter. Men en stor del av hans kapital gikk likevel med til dette oppgjøret, og det endte nesten i ruin. Smugling var ikke uvanlig, og var heller ikke fremmed for Niels Parelius. I en bergkløft ved "Margrethes Minde" var det laget et gjemmested for varene, som oftes var brennevin. "Margrethes Minde" var navnet på en kombinert jakt- og lystresidens som Niels Rosing bygget på en lysning noen km fra Hopsjø - inne i skogen. Rundt denne ble det anlagt en praktfull hage. Sjeldne trær ble plantet og en 400 meter lang steinmur ble bygget omkring anlegget av straffanger som ble hentet fra Trondhjem Tugthusanstalt. Store løvtrær står ennå rundt stedet og minner om en enestående idyll i Hitras Villmark. ( http://www.strindahistorielag.no )	Parelius, Nils Rosing (I45168)
10285	Kjøpmann, trelasthandler og politiker. Foreldre: Bonde og håndverker Peter Christian Andresen (171573) og Sissel Hanses (172673). Gift 20.5.1798 med Anne Dorthea Bendixen (20.5.17727.12.1837). Farfars far til Hans Blom Peterson (18761954). Momme Peterson var en av de mange innvandrere som kom fra Slesvig til Norge i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og som kom til sette et sterkt preg på næringslivet i det nye Norge etter 1814. 1801 grunnla han det som fra 1828 ble M. Peterson & Søn, som ennå drives som familiefirma og er et av Norges største treforedlingskonsern. Etter noen år i brennerilære i Flensborg i Slesvig kom Peterson 1793 til Moss for å begynne som brennerimester for grosserer Johann Gude. Etter noen år hos ham giftet han seg med Anne Dorthea Bendixen, født i Flensborg. Sammen startet de handelsvirksomhet i Moestuegården, der de bodde. I første rekke holdt de melkekyr som ble foret med drank, avfall fra brenneriproduksjonen, som da var en viktig næring i Moss. Først 1801 løste Peterson handelsborgerskap i byen, og samtidig utvidet han virksomheten, godt hjulpet av sin kones arv. Bedriften utviklet seg til en krambod som kom til å gå under navnet Petersbua, hvor det ble solgt både kolonial- og manufakturvarer. Peterson begynte også med trelasthandel, om enn i det små. (geni.com)	Peterson, Richard Momme (I137786)
10286	Kjøpmann. Bestyrer ved Hitra Samvirkelags gamle avdeling på Melandsjø.	Ovadal, John Antonsen Vassæther (I163655)
10287	Kjøpte Bustli sammen med Erik Johnsen Ness	Asbjørnslett, Peder Arntsen Bustli f (I10087)
10288	Kjøpte Bustli sammen med Peder Arntsen Bustli f Ness	Ness, Erik Johnsen Bustli f (I27241)
10289	Kjøpte Gjesvållykkja i 1929.	Rædergård, Lorentz Pettersen (I114804)
10290	Kjøpte Gylland 1783 Solgte til Arnt Angrimson Ilbru Kjøpt Bakken og Setra Gjeitastrand 1794 Solgte Bakken til svigerfaren Lars Valstad Flytta til Bardu 1803 Huslyden er i Barbu i 1805. Even Larson Buan blir den første rydningsmannen i Rydningsgrenda, Genda ligger vakkert til ved foten av fjellet Vetl-Ala og med de stolte Istindene i Øst. Garden blir kalt Rydningen, G.nr.12. Ut fra denne garden er to store grender oppstått i to mils lengde på begge sider av Barduelva. Den samme etta er blitt fornyet ledd etter ledd ved samgifte mellom heimmene. Folket bærer preg av avstamminga si fra dalene sørpå, står det i bygdeboka for Bardu. Bygdebokskriveren sier at han på mange måter har forsøkt å granske ut forhistoria til Even Larson Buan og Berit Larsdtr. Valstad. men har ikke lyktes i det. Forfatteren konkludere med at han må være opprinnelig Gauldaling. Det samme sier forfatteren av Geitastrandboka. Statsarkivet i Trondheim har gitt følgende opplysninger i brev som forfatteren holder seg til: Som tilsvar på Deres brev 10 august 1958 ,skal en opplyse at ''Jødda'' , datter av "Even Sæter'' er døpt i Børsa sokn av Bynes Prestegjeld den 18 januar 1795. Ved folketellingen i 1801 bodde følgende huslyd på gården Sæter i Børsa Sogn: Gårdbruker Even Larsen, 50 år gammel, hans kone Beritte Larsdatter, 36 år gammel , og døtrene Maritte, Jødda og Mette henholdsvis 9, 7 og 3 år gamle. Even Larsen fikk skjøte på gården Sæter fra Berete Ellingsdatter Sæter den 22 Januar 1794. kjøperen kalles Even Larsen Bachen. Denne Even Larsen Bachen solgte gården Bachen i Børsa ved skjøte av 27.7 1793 til Lars Ellevsen Walstad av Orchedal sokn. Even Larsens hjemmel til Bachen var skjøte fra Ole OLsen Folloe, datert 13.9 1790. I dette skjøte kalles kjøperen unge karl Even Larsen Gjylland av Horrig sokn. Etter flyttinga til Bardu får Even og Berit en sønn som kalles Lars og er oppkalt etter bestefaren på Valstad i Orkdal og etter bestefaren Lars Jonson Buan i Rennebu.	Buan, Even Larsen (I58535)
10291	Kjøpte Kanestraumen i 1765.	Skogstad, Esten Toresen (I54987)
10292	Kjøpte Kårøyan i Hemne	Kirkholt, Tore Kristensen Kårøy f (I21550)
10293	Kjøpte Lilleputtbyen på Oløya av Johan Hopsø i 1968 og satte den opp på Lillekjerringvåg hvor den ble kraftig utbygd. (hitterslekt.no)	Johansen, Petter Hilmar (I150475)
10294	Kjøpte Mjønestrøa etter brudeforliset ved Stokkaunet i 1848.	Hafsmo, John Paulsen Mjønestrø f (I1892)
10295	Kjøpte Mære i Sparbu av Kong Frederik.	von Hoven, Reinholdt (I115017)
10296	Kjøpte Nedre Follo i 1925.	Warholm, Magnus Aall Jensen (I10569)
10297	Kjøpte Nestuggo på auksjon i 1748.	Bakk, Peder Steffensen (I10037)
10298	Kjøpte Nygard g.nr127,b.nr2 i 1874 for 300 spd.Selger i 1887 for 1600,-kr Bodde på Furhold. Solgte bruket i 1889 til Ole Terjesen Thorsland som druknet i Rettåna i 1891.	Nordbø, Torje Aasgautsen (I136151)
10299	Kjøpte Oddan i 1881. Bodde på Oddan i 1900.	Stolsmo, Anders Jøstensen Oddan f (I2813)
10300	Kjøpte Sommervold i Orkdal i 1794, men solgte igjen like etter 1800 og flyttet til Selnes i Stjørna AMKS	Veen, Nils Knudsen (I71297)

Notater

Linket til

10251

Kirkebok for Nordre Steinkjer

Vilhelmsen, Thorvald Christian (I132308)

10252

Kirkeboka er litt tvetydig hvem som er faren.

Øien, Ingebrigt Mikkelsen (I35053)

10253

Kirkeboka mener han var født i 1804 - ved død.

Morken, Ole Olsen (I27963)

10254

Kirkegårdsregistret angir fødselsdato til 2/9-1879..

Hafsmo, Johanna Pedersdtr. Stokkaune f (I5559)

10255

Kirkesanger

Oterholm, Erik Knutsen (I168014)

10256

Kirkesanger

Rydjord, Knudt Jørgensen (I135664)

10257

Kirksæter i 1899.

Johanson, Jenny (I34613)

10258

Kirksæterbugen ?

Bugen, Olava Olsdtr. (I23587)

10259

Kirksæterbugen i 1882

Bjerksæter, Peder Nilsen (I31163)

10260

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Kirksæther, Alf (I124577)

10261

Kirsten Hansdatter Tanche
NST bd XXX s 320. Kjeld Bugge skriver at Karen[!] Hansdtr (dtr av Tondheimsborger Hans Pedersen Leth og Karen Pettersdtr) var gift med Nils Hansen Qvam, som 1684 bodde på Inderøy og kaltes Tanke. Karen døde 1686, skifte på Skei i Dønnes.

Ved skifte 1688 efter sl. Kjersten Hansdatter Leth Skei i Dønnes anføres bl. a. 1 blaa klædes kjole, 2 selskabskjoler den ene blommet, 1 brun kafi's med graaverk under, hatte med kniplinger, hansker m. m..

Skiftekort 1688: [https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715035]

Kiersten omtales i foreldrenes skifte 28 Sep 1684, hun er da allerede gift med Niels Hansen Quam
27 Mar 1688 Skifte etter Kirstine Hansdatter Lætt. Enkemannen Niels Hansen. To døtre:
Karen Nilsdatter
Beret Nilsdatter

Kiersten er mormor til Dorthea (Dordi) Thorsdatter Tanche som ble gift med Petter Jørgen Hansen Leth, Hongset i Vega 1756 og dermed var de gift som tremenninger (de fikk kongens tillatelse til å gifte seg).

Leth, Kirsten Hansdtr. Tanche f (I199443)

10262

Kirsten Marie Rommesmo, 80, of Fargo, ND, died peacefully at her home Tuesday, January 19th, 2011 under the care of her family, Hospice of the Red River Valley, and the wonderful caregivers from The Doves.

Kirsten was born on July 23, 1930 in Orkanger, Norway. At the end of World War II and the Nazi occupation of Norway, she moved to Gotenberg, Sweden where she worked as a nurse's aide at a psychiatric hospital. In 1957, under the guarantee of her Uncle John, she immigrated to Minneapolis, MN and began work at Ebenezer Nursing Home.

While in Minneapolis, Kirsten lived with her cousin, Janet Snyder, Janet's husband Peter, and their five children. She always considered Janet like a second sister and was so grateful to her for inviting her to stay at their home.

On December 19th, 1962, she married Ole Rommesmo, Sr. and moved to be with him in Fargo. Throughout her life, Kirsten traveled back to Norway several times to visit family and friends. While in Norway, she enjoyed having coffee and spending time with her beloved nieces and nephews. During the winter months, Kirsten would travel to her home in Sun Lakes, AZ. She would invite her cousin Janet to stay with her and loved when her grandsons would visit.

Another love for Kirsten was her flowers and plants. Her home was always surrounded with many plants and she took great pride in tending to their care.

Kirsten is survived by her son, Ole Jr., daughter-in-law, Shawn, and grandsons Erik and John of Fargo. She is also survived by her brother, Olav, of Verdal, Norway.

Kirsten was preceded in death by her husband, Ole Sr., her parents, and her sister Anna and brother Ingvald. The family requests any memorials to be given to Hospice of the Red River Valley or the American Diabetes Association.

Memorial Service: Saturday, January 22, 2011 at 2:00 PM at Pontoppidan Lutheran Church, Fargo, ND.

Rommesmo, Kirsten Marie (I206918)

10263

Kitty (eg. Christine) Lange Kielland, født 1843, død 1914, født i Stavanger, norsk maler, Alexander Kiellands søster. 1873 - 75 var hun elev av Hans Gude i Karlsruhe, studerte deretter i München under veiledning av Eilif Peterssen og malte somrene 1874, 1876 og 1878 på Jæren. I 1879 - 89 oppholdt hun seg i Paris, her som i München i nært vennskap med Harriet Backer og også med Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Arne Garborg. Som landskapsmaler lærte hun bl.a. av Léon Pelouse og utviklet seg særlig sommeren 1881 i Bretagne til friluftsmaler.

Hun var den første som malte Jærlandskapets eiendommelige skjønnhet; særlig skildret hun kystlandets ødslige myrer og sandstrekninger, strøkene ved Ogna og Time, i stillferdige, fint studerte bilder som Torvmyr (1882). Med Etter solnedgang (1885, Slottet i Oslo, replikk 1886 i Stavanger Faste Galleri) og Sommernatt (1886, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) innledet hun 1880-årenes lyrisk betonte stemningsmalerier med sommerkveldsmotiver. Også enkelte stilleben og interiører har hun malt. Hun var engasjert i tidens spørsmål, særlig kvinnesak, kunst og litteratur, og skrev ofte i avisene.

(www.snl.no)

Kielland, Christine Lange (I97454)

10264

Kitty Bakkmyr f Ovesen kom fra Namsos. Hun seilte ute som salongpike og ble på den måten kjent med John Bakkmyr som hun ble gift med.

Ovesen, Kitty Bakkmyr f (I54440)

10265

Kjell Harald Bugge (Thevik dokument), sier:
enne slekten drev gården Husfest, som leilendingsbruk til 1839, da det ble selveierbruk med gnr.77,bnr. 1 i Aure fram til 1865. Da det ble solgt til Hans Hansson Husfest. Han var gift med familiens slektning Ane Knutsdtr. Tevik.

Vik, Ivar Erikson Husfest f (I194166)

10266

Kjell Martin Bækkelund (født 6. mai 1930 på Kampen i Oslo, død 13. mai 2004) var en norsk klassisk pianist.

Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_B%C3%A6kkelund)

Bækkelund, Kjell (I151532)

10267

Kjell Sørli (9.4.1923 i Trondheim- 12.4.1998 i Oppdal) var sønn av boktrykker Daniel Sørlie og Mary Shjevik. Gift 1951 med Henriette Fjeldvær Grøntvedt (20.4.1930 i Hitra-), datter av skipsreder Hjalmar Grøntvedt og Johanna Fjeldvær. Barn: Hjalmar Sørlie (1952-), Odd Sørlie (1954-)[1], Mari Sørlie (1957-), Kjell Sørlie (1959-), Johanna Sørlie (1964-).
Kjell Sørli studerte i Uppsala 1944, ble cand med i København 1956, norsk lisens samme år. Assistentlege i Stoksund 1956-59, distriktslege i Rennebu 1959-61, privat praksis Oppdal fra 1961, kst. distrikstlege Hitra 1963 og Bjugn 1965.

American med of Freedom, Krigsmedalje, Deltakermedalje.

Etter 2. verdenskrig ble Kjell Sørli og broren Odd Sørli etterforskere i landssvikoppgjøret i Trondheim og fikk høsten 1945 blant annet i oppgave å avhøre Henry Rinnan. Sammen med sin bror utarbeidet han et manuskript basert på Henry Rinnans fortelling om sine aktiviteter under krigen. Manuskriptet ble etter Sørlis død overlatt Norges Hjemmefrontmuseum. I 2007 ble det publisert i boken Rinnans testamente (Aschehoug). Da Rinnan ble henrettet i 1947 ledet Odd Sørli eksekusjonspelotongen.

(Strindahistorielag.no)

Sørli, Kjell (I144972)

10268

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sivertsvik, Kjell Harald (I79824)

10269

Kjent for sitt arbeide med restaureringen av Nidaros-domen, og for bygging av Gaustad Asyl, Rikshospitalet, Oslo Børs m.v.

Heinrich Ernst Schirmer (født 27. august 1814 i Leipzig, død 6. september 1887 i Giessen) var en tyskfødt arkitekt som virket i Norge fra 1838 til 1883.

Schirmer studerte ved kunstakademiet i Dresden 18311834 og kunstakademiet i München 18341837.

Han var engasjert i en rekke prosjekter i Norge, som ved Det kongelige slott i Christiania, byggingen av en rekke kirker og monumentale bygg i byen, og ikke minst ved restaureringen av Nidarosdomen i Trondhjem. Mari Hvattum beskriver Schirmer som den kanskje viktigste arkitekt i Norge på 1800-tallet.

Etter en studiereise til Italia i 1837 kom Schirmer, på oppfordring av professor I.C. Dahl, til Norge og ble ansatt som slottsarkitekt Linstows assistent i Christiania i 1838 og medvirket blant annet til innredning og utsmykning av Det kongelige slott.

Da Schirmer kom til Christiania var det fortsatt en relativt liten by som «manglet en Characteer af Offentlighed» ifølge Schirmer. Hans arkitektur hadde ambisjon om å rette opp denne mangelen, byen skulle omskapes fra en provinsby til en moderne hovedstad. For å oppnå dette ville han bruke kjente europeiske former og nye offentlige bygg skulle oppføres i en verdig og monumental stil. Han var blant annet glad i tårn som på Botsfengselet og Gaustad asyl. Schirmer var en del av «Intelligenskretsen» rundt Welhaven.[6]

St. Olavs domkirke ble prototypen for flere av Schirmers kirkebygg.

Schirmer var uvanlig produktiv og medvirket til en rekke monumentale bygg i Christiania. Blant disse var det moderne Botsfengselet (18431851), hvor han fikk innført vannklosetter på alle cellene (Slottet fikk dette først i 1906). Schirmer medvirket også til Gaustad sykehus (18471855), St. Olavs kirke (som senere ble den katolske domkirken i Oslo, 18521856), Tangen kirke (1854) i Drammen, Vestre Aker kirke (18531855), Østre Aker kirke (18571860), Rikshospitalet (18741883), og hovedbygningen til Nasjonalgalleriet (sammen med sønnen Adolf Schirmer, 18791881).

Schirmer oppførte dessuten en rekke sveitservillaer, og bidro sterkt til å utbre sveitserstilen i Norge.

Schirmer gikk i kompaniskap med arkitekten Wilhelm von Hanno i årene 18531864, og sammen utførte de blant annet Norges første jernbanestasjoner langs Hovedbanen (18531854) og Kongsvingerbanen (ferdig i 1863). Trestasjonene deres fikk stor innflytelse på trearkitekturen i distriktene. De utførte også en rekke andre oppdrag, blant annet en serie militære bygninger på Akershus festning (18581870).

Maleri: Wilhelm von Hanno, ca. 1857 / Nasjonalmuseet: Wilhelm von Hannos og Heinrich E. Schirmers utkast i konkurransen om ny stortingsbygning.

Schirmer og von Hanno leverte forslag til bygning for Stortinget ved konkurransen i 1857. Forslaget hadde tårn som andre av Schirmers bygg og ble dårlig mottatt. Bjørnstjerne Bjørnson var ikke nådig mot Schirmers «Tydske Stiil» og ønsket et bygg uten tårn. Den senere kong Carl 15 mente forslaget lignet for mye en kirke og kunne komme til å overskygge slottet.

Schirmer og von Hannos konkurranseutkast til stortingsbygning (1857) er et hovedverk i tidens middelalderromantiske arkitektur. De tenkte seg at Stortinget skulle se ut som et senmiddelaldersk tysk rådhus med et høyreist tårn, høye trappegavler og en rektangulær stortingssal med høye, spissbuede vinduer. Utkastet fikk førstepremie, men i omkonkurranse seiret forsmedelig nok svensken E. V. Langlet med utkastet til Stortinget slik vi kjenner det i dag.

Schirmer og von Hanno tegnet Trefoldighetskirken i Oslo etter et forelegg av Alexis de Chateauneuf, ferdig 1858. Kirkegata 24, forretningsbygg for Den Norske Creditbank, og en hotellbygning i Dronningens gate 13 sto ferdig i 1860. Schirmer og von Hanno tegnet i tillegg Reitgjerdet sykehus for spedalske, senere Reitgjerdet asyl i Trondheim som sto ferdig året etter. De tegnet også vinterhave og havesalong til Rød herregård ved Halden. Samarbeidet brøt sammen i 1864 da von Hannos utkast vant arkitektkonkurransen om Grønland kirke. Etter dette fortsatte Schirmer på egen hånd med en rekke byggverk i Christiania og andre byer i Norge. Blant annet tegnet han Hamar domkirke.

Schirmers arkitekturbegavelse, kombinert med en usedvanlig arbeidskapasitet og evne til å finne rasjonelle løsninger, gav originale bidrag til arkitekturhistorien og vakte internasjonal oppmerksomhet.

Hans siste prosjekt var Ullevål sykehus, som ble oppført etter hans anvisninger etter hans død 1887.

Den 27-årige Schirmer ble i 1841 engasjert for å utrede reparasjoner og restaurering av Nidarosdomen, som på dette tidspunkt var i en elendig forfatning. Schirmers første planer ble skrinlagt av kostnadshensyn, men han utviste et sterkt engasjement for saken over de neste tiårene. I 1859 utgav han sammen med historikeren Peter Andreas Munch et plansjeverk over Nidarosdomen, noe som førte til fortgang i saken og til endelig oppstart av restaureringen under Schirmers ledelse 1869. Imidlertid møtte hans kunstneriske tilnærming til restaureringen sterk kritikk fra antikvarisk hold, og han ble allerede i 1871 erstattet som domkirkearkitekt av Christian Christie.

De siste årene I 1883 var Schirmers oppdrag som arkitekt for den norske stat over. Han var da nærmere 70 år, hadde nedsatt syn og var uten muligheter til egen inntekt. Han søkte Stortinget om en mindre statspensjon, men dette ble avslått. Både regjeringen og flere enkeltpersoner forsøkte å påvirke Stortinget, men uten hell. Schirmer forlot derfor Norge og slo seg ned i Tyskland hvor han døde i Giessen noen år senere.

Han giftet seg andre gang i Tyskland i 1879 med Amalie Charlotte Louise Weber.

https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Ernst_Schirmer

https://forskning.no/arkitektur-historie/norges-glemte-arkitekt/546807

Schirmer, Heinrich Ernst (I200432)

10270

Kjent kunstner innen treskurd og musikk.
Se: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Musikklivet_p%C3%A5_Nordm%C3%B8re

Romundset, Anders Olsen (I90905)

10271

Kjent rosemaler

Haukvik, Ole Ingebrigtsen Aasbakk f (I24261)

10272

Kjent smed, som ble kjent for bl.a. plogene sine. Var en tid smedmester på Wessel-verftet på Kirksæterøra.

Witsø, Torger Johnsen (I26063)

10273

Kjøbte gaarden Mæle i Stjørdalen, en herlig, men daarlig drevet eiendom. Richter fik den i god hævd. Dyrkede f. ex. op det store elveleie, der stadig
flød af vand. Ved dets dyrkning (et kjæmpearbeide) blev gaar dens areal omtrent fordoblet. Byggede ny hovedbygning og tidsmæssige fjøs- og staldbygninger. Han overtog gaarden Kartan i Hegre efter sin svigerfar, eiede ogsaa en tid halvparten af nabogaarden By.

Richter, Ole Øvre (I110991)

10274

Kjøli gruve ligger i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Gruveområdet ligger øverst i Gauldalen ca. 4 mil nordøst for Røros omlag 1070 meter over havet.

Skogås, Erik Jakobsen (I53860)

10275

Kjønsvik i 1801

Adzarsdtr., Gurue (I74167)

10276

Kjøpmann , senere stadsmegler i Bergen.Han var utdannet først hos faren , senere hos generalkonsul Storjohans handelsforretning på Tyskebryggen hvor han til sist fikk fulmektig.

(geni.com)

Martens, Johan (I141074)

10277

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Aanvik, Harald Albert (I178180)

10278

Kjøpmann O. A. Moe. født på Røros 1797. Blev i 1812 ansatt i Arnt Solems forretning, hvor han fikk sin merkantile utdannelse. I 1825 overtok han Solems forretning og kjøpte hans gård Kjøbmannsgaten 42. Han var gift med Maren Moe. Eiet gården Øvre Sommerro på Øya. (Døde 1878). Ole Axelsen Moe drev meget store forretninger på Nordland og deltok i denne trafikk med følgende 6 fartøier: Jekt «Marie Louise»(Iver Løkke). Skonnert «Erindringen» (Chr. Carlsen). Jekt «Svanen» (J. A. Møller). Jekt «Anna Christine» (A. Ervig). Brigg «Osvar» (sammen med P. Oldenborg). Skonnert «Marie» (sammen med O. A. Krognes). Sistnevnte skib var ført av kapt. Sivert Dahl. Forliste omkring 1845. (Alle omkom).

(Geni.com)

Tok borgerskap i Trondheim 4/7-1824

Moe, Ole Axelsen (I97784)

10279

Kjøpmann i Kristiansund. Medlem av bystyret i 1871-74. Han eide galeasen "Hevnegutten" på 33 kommerselester. Saras overtok Lossiusgården på Innlandet etter onkelen Hans Michael Lossius.

1900:
Erhvervsløs grundet mangeaarig Sygdom. Understøttes af Børnene, 2 Agenter og en Konsul

Lossius, Saras Michael Ideus (I28595)

10280

Kjøpmann i Molde. Han døde under en forretningsreise til Italia.

Lossius, Johan Jørgen Johansen (I26073)

10281

Kjøpmann og Hollandsk konsul i Kristiansund. Startet sammen med sin fetter, Rasmus Brochmann Parelius, firmat Parelius & Lossius i 1846. Etablerte senere sitt eget "Lossius & Co" som omfattet eksport av fisk og trelast, handel med kolonial og manufaktur, agenturer, kommisjon og skipsrederi. Han var en tid direktør i Kristiansund Sparebank, og han eide flere eiendommer i byen.

(Lossius-slekten i Norge)

Oppkalt etter morfar som var død.

Lossius, Nils Rosing (I28593)

10282

Kjøpmann og tysk konsul i Kristiansund, og ble etter hvert en av byens mest framtredene forretningsmenn og drev med eksport av sild og fiskeprodukter. Han eide 6 skip.
Han var medlem av bystyre og formannskap og var en stund ordfører. I 1872 var han Kristiansunds 7. rikeste handelsborger. Han var også medeier bl.a. i Brunsvikens reperbane.

Lossius, Rasmus Brochmann (I28594)

10283

Kjøpmann, senere lærer og kasserer i Norges Banks bergensavdeling

Hansen, Claus (I171684)

10284

Kjøpmann, skipsreder og sjørøver Nils Rosing Parelius (7.4.1753 - 5.11.1799), sønn av kjøpmann Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Elisabeth Catharina Bernhoft (1717-1795). Gift 1781 med Margrethe Elisabeth Buch (1763-1868), datter av kaptein i infanteriet Christian Ulrich Fredrich Buch, (ca 1714-1778) og Johanne Hansdatter Colbjørnsen (1728-1802. Bror til Jacob von der Lippe Parelius. Barn:
Elsebe Cathrine Parelius 1783-1821
Rasmus Nielsen Parelius, sogneprest til Hemne ?1787-1839
Petronella Parelius ? 1790-
Marcelia Hegge Parelius 1791-1827
Marcus Parelius ?1794-
Georgina Ulrikka Parelius ?1796-1840
Margrethe Elisabeth Parelius 1798-1854
Johanna Colbjørnsen Parelius ?1800-

Hitterslekt. no beskriver:
Nils Rosing Parelius overtok handelsstedet Hopsjø med tilliggende eiendommer da faren døde i 1780, men moren satt i mange år som den formelle eier, og først i 1792 fikk han skjøte på "Borgerlejet Hopsøen med Hopen og 10 Husmandspladser skyldende 1 1/2 Spand". Handelsstedets mangeartede virksomhet fortsatte under hans ledelse, og han drev en vidstrakt internasjonal handelsvirksomhet. Han fraktet bl.a. fiskeprodukter på egne skip til Frankrike og Spania. Og returfrakten besto både manufaktur, brennevin og vin, salt, sukker, krydder, tobakk, og noe frukt. Han var kommisjonær for flere av de største Bergenske handelshus. Overfor de mindre handelsmenn på Hitra var Niels nærmest å anse som grossist, og fra Hopsjø hentet de en del av sine butikkvarer. Han var kjent som et arbeidsjern, som sin far, men hadde også administrativ styrke.

Det var Niels som anla "Margrethes Minde", en kombinert jakt- og lystresidens. Den toetasjes hovedbygningen var omgitt av et haveanlegg etter fransk mønster, med snorrette ganger som forbandt sirkelformede anlegg og en kunstferdig oppført steinmur i mange hundre meters lengde. Den opprinnelige hovedbygningen ble senere flyttet til Øvre Meland hvor den fortsatt står.

Tradisjonen holder liv i Niels Parelius på grunn av den store smugleraffæren på 1790-tallet. Han fikk bygget en kjeller i en fjellrevne like ved Margrethes Minde. Den naturlige revnen var blitt forhøyet med steinmurer som delvis står den dag i dag. En del av smuglervarene var bragt i sikkerhet i kjelleren, men det meste av den verdifulle lasten ble beslaglagt, og for dette ble han ilagt en klekkelig bot, som slukte en stor del av hans kapital, og som truet med å ruinere handelsstedet. Han skal også ha blitt lagt i bolt og jern, og til slutt måtte han gå hjemme på Hopsjø i fangedrakt. En annen versjon beretter at han måtte møte til preken i kirken 1. juledag i fangedrakt. Imidlertid så fikk hans venn, sogneprest Brodtkorp, skjøvet tiden for gudstjenesten fram, så da menigheten kom til kirken, fikk de høre at den forlengst var over. Dermed ble de snytt for det sjeldne syn. Eller så var det slik at han betalte andre for å sone sin dom, slik det var på den tiden. Niels døde kort tid etter denne affæren.

Fra 1792 var Niels Rosing Parelius kjøpmann på Hopsjø - det mest kjente av de gamle handelssteder på Hitra, og som ble et av de største på Trøndelagskysten. Niels ble nesten som en småkonge å regne og drev en vidstrakt handel i inn- og utland, med frakt av fiskeprodukter på egne skip både til Frankrike og Spania. Basen hans for de større skipene var i Kristiansund.

Det kunne skrives en hel bok om Niels Parelius, hvor alt ikke ville være like aktverdig. Det var på hans tid forholdsvis stor utenlandsk skipstrafikk på Hitra, og i flere år drev Parelius regelrett sjørøveri og bedrev kapring av russiske seilskip. Disse ble ribbet for varer og utstyr, og mannskapet ble drept. Det hendte at russiske skip ble funnet drivende i Frøyfjorden, tomme og forlatte. Men to av disse kaprede seilskipene beholdt han som sine egne. Ofte ble det også brukt lys for å narre skipene opp på land. Parelius ble omsider tatt for sin virksomhet, men med hans sosiale status ble straffen bare av økonomisk karakter. Men en stor del av hans kapital gikk likevel med til dette oppgjøret, og det endte nesten i ruin.

Smugling var ikke uvanlig, og var heller ikke fremmed for Niels Parelius. I en bergkløft ved "Margrethes Minde" var det laget et gjemmested for varene, som oftes var brennevin.

"Margrethes Minde" var navnet på en kombinert jakt- og lystresidens som Niels Rosing bygget på en lysning noen km fra Hopsjø - inne i skogen. Rundt denne ble det anlagt en praktfull hage. Sjeldne trær ble plantet og en 400 meter lang steinmur ble bygget omkring anlegget av straffanger som ble hentet fra Trondhjem Tugthusanstalt. Store løvtrær står ennå rundt stedet og minner om en enestående idyll i Hitras Villmark.

( http://www.strindahistorielag.no )

Parelius, Nils Rosing (I45168)

10285

Kjøpmann, trelasthandler og politiker. Foreldre: Bonde og håndverker Peter Christian Andresen (171573) og Sissel Hanses (172673). Gift 20.5.1798 med Anne Dorthea Bendixen (20.5.17727.12.1837). Farfars far til Hans Blom Peterson (18761954).

Momme Peterson var en av de mange innvandrere som kom fra Slesvig til Norge i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og som kom til sette et sterkt preg på næringslivet i det nye Norge etter 1814. 1801 grunnla han det som fra 1828 ble M. Peterson & Søn, som ennå drives som familiefirma og er et av Norges største treforedlingskonsern.

Etter noen år i brennerilære i Flensborg i Slesvig kom Peterson 1793 til Moss for å begynne som brennerimester for grosserer Johann Gude. Etter noen år hos ham giftet han seg med Anne Dorthea Bendixen, født i Flensborg. Sammen startet de handelsvirksomhet i Moestuegården, der de bodde. I første rekke holdt de melkekyr som ble foret med drank, avfall fra brenneriproduksjonen, som da var en viktig næring i Moss. Først 1801 løste Peterson handelsborgerskap i byen, og samtidig utvidet han virksomheten, godt hjulpet av sin kones arv. Bedriften utviklet seg til en krambod som kom til å gå under navnet Petersbua, hvor det ble solgt både kolonial- og manufakturvarer. Peterson begynte også med trelasthandel, om enn i det små.

(geni.com)

Peterson, Richard Momme (I137786)

10286

Kjøpmann. Bestyrer ved Hitra Samvirkelags gamle avdeling på Melandsjø.

Ovadal, John Antonsen Vassæther (I163655)

10287

Kjøpte Bustli sammen med Erik Johnsen Ness

Asbjørnslett, Peder Arntsen Bustli f (I10087)

10288

Kjøpte Bustli sammen med Peder Arntsen Bustli f Ness

Ness, Erik Johnsen Bustli f (I27241)

10289

Kjøpte Gjesvållykkja i 1929.

Rædergård, Lorentz Pettersen (I114804)

10290

Kjøpte Gylland 1783 Solgte til Arnt Angrimson Ilbru
Kjøpt Bakken og Setra Gjeitastrand 1794
Solgte Bakken til svigerfaren Lars Valstad
Flytta til Bardu 1803

Huslyden er i Barbu i 1805. Even Larson Buan blir den første rydningsmannen i Rydningsgrenda, Genda ligger vakkert til ved foten av fjellet Vetl-Ala og med de stolte Istindene i Øst. Garden blir kalt Rydningen, G.nr.12.
Ut fra denne garden er to store grender oppstått i to mils lengde på begge sider av Barduelva. Den samme etta er blitt fornyet ledd etter ledd ved samgifte mellom heimmene. Folket bærer preg av avstamminga si fra dalene sørpå, står det i bygdeboka for Bardu.
Bygdebokskriveren sier at han på mange måter har forsøkt å granske ut forhistoria til Even Larson Buan og Berit Larsdtr. Valstad. men har ikke lyktes i det. Forfatteren konkludere med at han må være opprinnelig Gauldaling. Det samme sier forfatteren av Geitastrandboka. Statsarkivet i Trondheim har gitt følgende opplysninger i brev som forfatteren holder seg til:

Som tilsvar på Deres brev 10 august 1958 ,skal en opplyse at ''Jødda'' , datter av
"Even Sæter'' er døpt i Børsa sokn av Bynes Prestegjeld den 18 januar 1795.
Ved folketellingen i 1801 bodde følgende huslyd på gården Sæter i Børsa Sogn:
Gårdbruker Even Larsen, 50 år gammel, hans kone Beritte Larsdatter, 36 år gammel , og
døtrene Maritte, Jødda og Mette henholdsvis 9, 7 og 3 år gamle.
Even Larsen fikk skjøte på gården Sæter fra Berete Ellingsdatter Sæter den 22 Januar 1794.
kjøperen kalles Even Larsen Bachen. Denne Even Larsen Bachen solgte gården Bachen i
Børsa ved skjøte av 27.7 1793 til Lars Ellevsen Walstad av Orchedal sokn.
Even Larsens hjemmel til Bachen var skjøte fra Ole OLsen Folloe, datert 13.9 1790. I dette
skjøte kalles kjøperen unge karl Even Larsen Gjylland av Horrig sokn.

Etter flyttinga til Bardu får Even og Berit en sønn som kalles Lars og er oppkalt etter bestefaren på Valstad i Orkdal og etter bestefaren Lars Jonson Buan i Rennebu.

Buan, Even Larsen (I58535)

10291

Kjøpte Kanestraumen i 1765.

Skogstad, Esten Toresen (I54987)

10292

Kjøpte Kårøyan i Hemne

Kirkholt, Tore Kristensen Kårøy f (I21550)

10293

Kjøpte Lilleputtbyen på Oløya av Johan Hopsø i 1968 og satte den opp på Lillekjerringvåg hvor den ble kraftig utbygd.

(hitterslekt.no)

Johansen, Petter Hilmar (I150475)

10294

Kjøpte Mjønestrøa etter brudeforliset ved Stokkaunet i 1848.

Hafsmo, John Paulsen Mjønestrø f (I1892)

10295

Kjøpte Mære i Sparbu av Kong Frederik.

von Hoven, Reinholdt (I115017)

10296

Kjøpte Nedre Follo i 1925.

Warholm, Magnus Aall Jensen (I10569)

10297

Kjøpte Nestuggo på auksjon i 1748.

Bakk, Peder Steffensen (I10037)

10298

Kjøpte Nygard g.nr127,b.nr2 i 1874 for 300 spd.Selger i 1887 for 1600,-kr

Bodde på Furhold. Solgte bruket i 1889 til Ole Terjesen Thorsland som druknet i Rettåna i 1891.

Nordbø, Torje Aasgautsen (I136151)

10299

Kjøpte Oddan i 1881. Bodde på Oddan i 1900.

Stolsmo, Anders Jøstensen Oddan f (I2813)

10300

Kjøpte Sommervold i Orkdal i 1794, men solgte igjen like etter 1800 og flyttet til Selnes i Stjørna

AMKS

Veen, Nils Knudsen (I71297)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster