Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,551 til 10,600 av 38,678

#	Notater	Linket til
10551	Lars Jonsson skøyta garden til sonen Ivar i 1863.	Ertvåg, Lars Johnsen Torset f (I109410)
10552	Lars Kristian Holst, født i Bergen, norsk pressemann. Cand.jur. 1871, 187283 ansatt i Bergens Tidende, sjefredaktør i Dagbladet til 1898. Han kom til å øve stor politisk innflytelse, både som redaktør og som nær omgangsfelle med og rådgiver for flere av Venstres ledende menn. I slutten av 1880-årene stilte han seg på partiets radikale fløy, f.eks. da Dagbladet i 188788 gikk inn for det «rene» Venstre. Etter sin fratreden som redaktør ble han justissekretær i Kristiania byrett, men fortsatte sin publisistiske virksomhet, bl.a. som teaterkritiker og ved politiske artikler i Stavanger Aftenblad. (www.snl.no)	Holst, Lars Kristian (I118805)
10553	Lars Larsen Ødegård kan være samme person som Lars Larsen Hafsmo	Ødegård, Lars Larsen (I19364)
10554	Lars Larssen Forsæth (1759 - 12. februar 1839) var ein gardbrukar, klokkar og eidsvollsmann frå Klæbu. Forsæth var gardbrukar på farsgarden Forset heimbygda Klæbu. Frå 1812 var han i tillegg klokkar i Klæbu. Også med i forlikskommisjonen. Han stod for bygginga av Klæbu kyrkje, og bygde også ei demning i Nidelva. I 1814 var Forsæth utsending frå Søndre Trondhjems amt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Der slutta han seg til sjølvstendepartiet. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalde kongen, Kristian Fredrik. Forsæth vart tildelt både Dannebrog og seinare borgardådsmedaljen. Han døde på Forset-garden i 1839. Paul Larssen Forsæth var bror hans. (Wikipedia)	Forsæth, Lars Larsen (I65108)
10555	Lars Larssen hadde gården til 1830, da han solgte det halve av den til sin sønn Lars Larssen for 175 spd. Den andre halvdel av gården solgte han til sin sønn Ole Larssen for 146 spd. Gården ble da delt og skyldsatt og Ole Larssen overtok da bruksnummer 3. (E.Ø.)	Landrø, Lars Larsen (I57246)
10556	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mjøen, Lars Lennart (I174128)
10557	Lars Levi Læstadius er opphavsmannen til den læstadianske vekkelsen. Han ble født den 10. januar i Jäkkvik i Sverige. Faren var av presteslekt, men med faren til Læstadius stoppet denne lange rekken av prester. I stedet valgte faren, Carl Læstadius, å gå i gullsmedlære, noe som førte han ut i distriktet som bergverksmann. Senere supplerte han den lille inntekten sin med jakt og limkoking, og det var dette som holdt liv i familien Læstadius da Lars Levi ble født i år 1800. To år senere fikk Lars Levi en bror, Petrus. Også han ble senere prest. Etter at faren døde flyttet brødrene Lars Levi og Petrus til halvbroren Carl Erik Læstadius. Han forsørget dem godt og av ham lærte Lars Levi om planter og blomster. Botanikken ble også det første interessefelt for Lars Levi og preget hans gymnasopphold i Härnösand, hvor brødrene Lars Levi og Petrus kom i 1816. Året etter døde halvbroren Carl Erik. De måtte da greie seg selv i studietiden, som var preget av fattigdom. Det satte nok sine spor hos brødrene, kanskje særlig Lars Levi som fikk føle den forakt mot fattige som de bedrestilte ofte ga uttrykk for. I prekenene han senere holdt som prest, understreket han ofte fattigdommen som et ideal. Den fattige lot seg ikke forføre av verdslige goder og luksus, og var derfor åndelig rikere, hevdet Læstadius. Under studietiden ved universitetet i Uppsala fortsatte han å bruke mye tid på botanikken. Han var assistent og tegner for en professor, og tegnet plansjer til et storverk om floraen på Nordkalotten, kalt "Svensk Botanik". Læstadius valgte imidlertid å bli prest framfor botaniker. Det var nok et taktisk valg; en prest hadde sikrere inntekter enn en botaniker. Han hevdet selv at det ikke var noe indre kall som drev han til prestetjenesten. I 1825 ble han ordinert og tilsatt som hjelpeprest i Arjeplog, samtidig som han fikk en stilling som misjonær i Pite lappmark. Året etter flyttet han og ble sogneprest i Karesuando. Der møtte han Brita Katarina Alstadius, som han giftet seg med i 1827. Innbyggerne i Karesuando var finske nybyggere eller reindriftssamer. Felles for alle var at de var fattige under tøffe forhold. Kirkespråket var finsk, delvis samisk og kun et fåtall kunne svensk. Læstadius lærte seg å tale på alle språkene. Det lille samfunnet var preget av fattigdommen og brennevin var å få tak i overalt, enten på kroer, som det var mange av, eller fra brennevinshandlere som besøkte samene og solgte brennevin der de hadde slått leir. Arbeidet som prest gikk tungt de første årene. Ikke mange gikk i kirken og Læstadius klarte ikke å fenge de få som var tilstede. Han følte at noe manglet, og hevdet at han hadde en død tro. I 1843 skrev Læstadius pastoralavhandlingen "Crapula mundi. Världens rus eller själens smittosjuka", hvor han presenterte sitt syn på samtiden, og som vi leser av tittelen var ikke det særlig positivt. I januar 1844 var Læstadius på visitasjonsreise i Åsele lappmark. Der møtte han den samiske jenta Milla Clemensdotter - Lappmarkens Maria, som Læstadius senere kalte henne. Møtet fikk stor betydning for Læstadius. Hun hadde erfaringer i det han omtalte som nådens orden, og gjennom henne fikk han oppleve hva en levende tro er, og hvordan man skal tro på syndenes forlatelse. Etter dette fikk Læstadius større selvtillit i sine prekener. Innholdet var mye det samme som tidligere, men preknene fikk en språkdrakt som ga en ny kraft. Han snakket om horer, tyver og at mange i menigheten dyrket endetarmens gud. Før året 1844 var omme, var de første rørelser gått gjennom menigheten og frøet til den læstadianske vekkelsen var sådd. I 1849 flyttet Læstadius til Pajala, som ble det andre sentrum for den læstadianske vekkelsen. Talene var fortsatt fylt av levende bilder som folket kunne kjenne seg igjen i. De ble skrevet ned og formidlet rundt omkring på Nordkalotten, hvor de ble lest høyt og igjen skrevet av. Slik ble Læstadius` budskap spredd over store geografiske områder. Hva var så Læstadius` budskap? Målet for den kristne skulle være å få en levende tro, slik han selv hadde fått etter møtet med samepiken Maria. Ingen kunne oppnå frelse ved en død tro, slik han selv hadde hatt. Gjennom sine kraftfulle prekener, med ord og bildespråk som alle forsto, ønsket han å vekke folket fra den åndelige dvalen han mente de var i. Derfor måtte prekenen være kraftfull som torden. Særlig forkynte han mot det store alkoholforbruket. Brennevinet kalte han for djevelpiss og mente at mennesket ble forledet og utnyttet gjennom alkoholen. Læstadius mente også at de som solgte brennevinet måtte gjøre omvendelse, siden det var de som utnyttet folk gjennom salg. Når menigheten, som også reintyvene og drankerne var en del av, ble vekket opp fra sin åndelige søvn, skulle de få høre det glade budskap - evangeliet. Man skulle tro på syndenes forlatelse i Jesu Kristi navn. Selv en reintyv eller en dranker kunne oppnå frelsen om det ble gjort bedring for det det som engang var gjort. Den 21. februar 1861 døde Læstadius, og ble gravlagt på kirkegården i Pajala. Der er det reist bauta over Læstadius til minne om hans verk. Men den læstadianske vekkelsen hadde bare såvidt sett dagens lys. Frøet som presten og botanikeren sådde ved sin forkynnelse, var akkurat begynt å spire. ( http://web02.tromsfylke.no/Laestadius/Artikler/larslevi.htm )	Læstadius, Lars Levi (I157274)
10558	Lars Midtlyng og Gunvor Bakk overtok Litjmoen, Orkdal, i 1951 etter sine (sviger)-foreldre.	Midtlyng, Lars Pettersen (I36510)
10559	Lars Nilsen Vikstrøm, født 1868, jernbanearbeider ved Steinkjer i 1900	Snekvik, Lars Nilsen (I30355)
10560	Lars Nilssen døde i ung alder og hans mor hadde gården til 1914, da hun skjøtet den til sin sønnesønn Nils Larssen Landrø for kr. 300 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Lars Nilsen (I17928)
10561	Lars Nilssen hadde overdratt gården til sin sønn Knut Larssen, men det kan ikke sees at han har fått noen tinglest hjemmel på den.	Sterten, Lars Nilsen (I18487)
10562	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sødahl, Lars Olav (I168831)
10563	Lars Olsen Høgset overtook gården i 1881 med skjøte fra svigerinnen Beret Jonsdtr. etter at broren Christopher døde. Guraa og Lars hadde ingen barn og selger Høgset "ut av slekta" i 1902. Se Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal: https://www.nb.no/items/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90?page=385	Høgset, Lars Olsen (I176270)
10564	Lars Olsen Sinness was born in Hemne, near Trondhjem, Norway, on June 28, 1868, to Ole & Gunhild (Bjerkan) Sinness. He emigrated to America in 1889 and made his home with his uncle and aunt, Mr. & Mrs. Edward Bjerkan, who lived near Sauk Centre, Minnesota. He worked for them and for other farmers in the area until he'd saved enough money to enroll at Augsburg Seminary in Minneapolis. He graduated from Augsburg Seminary in 1901. He made a trip to North Dakota but returned to Minneapolis and was employed there. However, he tired of city life and decided to return to North Dakota. He settled in Minnewaukan in 1903 and taught school near Minnewaukan and Churchs Ferry and in the schools of the West Minnewaukan community, which was then a pioneer district. He often spoke of the struggle and hardships everyone shared in the early days and how they all worked together to form a church congregation and plan the building of a church, and to establish schools for their children. Many of them lived in sod houses, and the schoolhouses and places of worship were very small and simple structures. He loved his work, and school attendance was very good. He was married to Petra P. Sabo on December 27, 1905. They made their home on his wife's 40-acre homestead, and he continued his teaching in the Lynner schoolhouse in the winter and Norwegian parochial school in the summer. Six children were born to them, four of them on this homestead. In 1913, he gave up teaching as a profession and purchased the nearby Studness farm, moving there with his family. However, he always retained his interest in church, school and civic affairs, read a great deal and was deeply interested in religion and philosophy. He lived on this farm a little over 25 years, when he retired as a farmer and he and his wife went to live with their son, Palmer, on his farm near Leeds. He leaves his wife and six children, Oscar (Viola) of York, Gladys (Trygve) Lerwick of Maddock, Palmer of Leeds, Edith (Carl) Hansen of Maddock, Agnes (Fred) Halvorson of Maddock, and Leonard of Leeds. He also is survived by nine grandchildren and one brother, Torger, of Devils Lake. He was preceded in death by his parents and two sisters. He was laid to rest in West Minnewaukan Church cemetery on March 18, 1939.	Sinnes, Lars Olsen (I19137)
10565	Lars Olsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1850 ble det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Ole Larssen på denne eiendom. (E.Ø.)	Meland, Lars Olsen (I18560)
10566	Lars Olsen hadde gården til sin død, og siden overtok enken den. I 1930 har hun skjøtet gården til sin sønn Ole Larssen for kr. 2500 og kår og opphold til søsteren. (E.Ø.)	Selbekk, Lars Olsen (I62778)
10567	Lars Olsen var sersjant og var med i krigen i 1814 i Østfold. I 1860 har Lars Olsen delt gården mellom sine sønner Hans Larssen og Sivert Larssen og den ble da skyldsatt som bruksnummer 10 og 12.	Selbekk, Lars Olsen (I57252)
10568	Lars Paulsen Wik , Munkegata 30-32, etablert 1889 av Lars Paulsen Wik (1861 i Aure- 1935 i Trondheim), hvoretter forretningen ble overtatt av sønnen Trygve Wik (10.6.1897- 23.3.1976). Til å begynne med lå forretningen i Dronningens gate og forhandlet sykler og symaskiner i tillegg til manufaktur. Engrosavdelingen ble omfattende og firmaet hadde sin omsetning i Trøndelag og Nordland. I de følgende år flyttet forretningen til forskjellige gater i Nordre gate og Olav Tryggvasons gate, før man i 1914 etablerte en filial i Munkegata. L.P.Wiks Strikkefabrikk var også en del av forretningen. Forretningen solgte manufakturvarer, trikotasje, sengeutstyr og herreekvipering. Salget foregikk vesentlig i detalj, men også i en gros. Forretningen lå på egen eiendom ved byens torg, 6 personer var engasjert i 1949. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/L.P._Wik_-_Munkegata_30-32 )	Wik, Lars Paulsen (I109237)
10569	Lars Pedersen kjøpte gården fra Bendik Bendiksen Lenes i 1749 for 20 riksdaler og drev gåden frem til han døde i 1776.	Bjerknes, Lars Pedersen Ringstad f (I68093)
10570	Lars Sivertsen omkom ved en ulykke på jakt 09.01.1904.	Melandsviken, Lars Sivertsen (I18569)
10571	Lars Tokstad Platou (født 2. juli 1920 i Stavanger, Rogaland, død 30. mai 2003 på Tokstad) var en norsk gårdbruker, sivilingeniør og politiker (H). Han ble innvalgt på Stortinget fra Hedmark i 1965. Han var vararepresentant i periodene 1954 - 1957 og 1958 - 1961. Platou var andre viseformann i Høyre i perioden 1970 - 1972 og første viseformann i 1972 - 1978. (Wikipedia)	Platou, Lars Tokstad (I113336)
10572	Lars Tønder eide og bebodde Grønset Gård på Vinjeøra som han solgte i 1772 og flyttet da til gården Sjølland i Sunndal hvor han bodde til han døde i 1783. ( Jan Slind )	Tønder, Lars Brix (I17165)
10573	Lars Walter Hansen was the youngest son born to Walter and Agnes. He had two older brothers Wallace (died 1965) and Dale; and a sister, Laura. His dad died in car crash in 1970 when Lars was only 13 years old. Agnes and her sons moved back to Norquay at that time. Lars spend a lot of time with his sister on the farm north of Norquay . He helped with farming, worked for Nygren Logging and owned a horse named Riffitty. Him and long time friend Paul Abrahamson took their horses to local rodeos, flat races, swam across Crystal Lake and though Paul lived 6 miles away, Lars and Riffitty could cover the distance in the winter under 15 minutes on a sleigh made only of the runners off a ski doo with an attached seat. In 1980, while taking his Journeyman electrical course in Moose Jaw met the love of his life, Audrey Langley, married in 1983 and had two sons Lars Walter Dale (Journeyman Heavy Duty Mechanic) and Gordon Albert Jeff (Journeyman Welder). He worked at Pickle Lake Ontario, Kyrgyzstan, Utah, Moose Jaw, Swan Hills, High Level, Fort McMurray, all Sask potash & uranium mines, North Battleford and Lloydminster where they resided prior to moving to Norquay in August 2022. Lars was never one to turn down a dare much to the astonishment of family and friends, was an avid hunter, fisherman, and baseball player. He dragged along his nieces & nephews on most adventures . A celebration of life will be July long 2023 at York Lake Gun club. He had two final wishes which he wanted to "Come sliding up to the pearly gates and say 'it was a hellva ride' ''; and to have a traditional Viking funeral.	Hansen, Lars Walter (I201223)
10574	Lars ble lærer; og var folkeskolelærer uti Hellandsjøen på femtillet. einere var han lærer og skolestyrer på Brurok skole i Trondheim.	Viggen, Lars Pedersen (I188214)
10575	Lars bor på Enge, matrikkel 107, Gnr 1 ved folketellingen i 1900 og er listet som "Fattigbarn". Ved folketellingen i 1920 bor familien på Neset på Enge, Valsøyfjord og Lars har yrke Sliperiarbeider, tæsliperi.	Hestnes, Lars Sivertsen (I183726)
10576	Lars deltok sammen med broren i krigen mot Sverige, bl.a. ved Lier og Matstrand 18.juli og 2.august 1814. Ingebrigt døde der. Lars kom tilbake til Hemne og giftet seg året etter, men vart først dimmitert i 1816.	Sødal, Lars Olsen (I17236)
10577	Lars fikk bygsel på Geilen i Torhulvågen (Geilhaugen i 1833, dvs. overtok etter svigerfaren).	Husby, Lars Jonsen Stølen f (I184055)
10578	Lars fikk skjøte på bruket Nestua på Hendset av svigerfaren Peder i 1799.	Engdal, Lars Nielsen (I171790)
10579	Lars får bygsel på Leirvik bnr. 1, kjent i dag som Hansstua i Leirvika rundt 1742.	Vinsternes, Lars Hallvardsen Leirvik f (I186756)
10580	Lars hadde en særs god sangstemme og sang ofte når han var ute og rodde. (Halsanoka 2 )	Korsnes, Lars Johnsen (I167902)
10581	Lars hadde landbrukshøyskolen i Ås og drev med økonomistyring og drift av en rekke gårder på Østlandet, senere ble forsikring viktigste yrke, han innførte gruppelivsforsikring for landbruk og skipsfart.	Larsen, Lars (I82168)
10582	Lars kom til Stunes i 1849 sammen med foreldrene og flere av familien. Han etablerte familie i Evenes/Ballangen. Lars var småbruker og formann på Ofoten Teglverk i Kjeldebotn.	Nesheim, Lars Olsen Skaarnes f (I146712)
10583	Lars og Kari var bureisere på Skei, men Kari døde like etter at de hadde flyttet inn. De hadde før losjert på Meistadbrenna, og der var barna deres født.	Børsøren, Lars Jacobsen (I46663)
10584	Lars reiste til sjøss før krigen og ble maskinist i marinen da krigen begynte. Han var ombord i eskortefatøyet (hvalbåten) KNM (HMS ?) «SULLA» som ble torpedert ved Bjørnøya den 25 mars 1942. Konvoy nr. PQ 13 til Murmansk. Lars er oppskrevet i Minnehallen for omkomne sjøfolk i Stavern. Han står notert med bilde i «Våre Fallne», og han står skrevet på minnebautaen for «Våre Fallne» på Orkanger kirkegård. https://minnehallen.no/?diploma=7306 http://www.minnehallen.no/search_name.php?Skip=Sulla http://www.warsailors.com/freefleet/norfleets6.html	Kufås, Lars Jan Larsen (I78496)
10585	Lars rømte fra kona i 1882 og vart etterlyst. I 1885 arbeidde han i ei gruve i Nordland. (Gards- og ættesoge for Sveio. B. 2) Gjelmesli i Orkdal i ft 1900	Dufva, Lars Gustav Larson (I30729)
10586	Lars skaffet seg eget sagbruk i1940, og var den første i Hemne som kjøpte seg traktor.	Valaas, Lars Hansen (I35097)
10587	Lars var en habil spelemann.	Løseth, Lars Olsen (I88705)
10588	Lars var første sjølveigaren på Mo. Gardmann på Mo, Kvanne i 1665. I 1686 vart han sjølveigar. (f.1649/1641?) (nordvikslekt.no)	Røv, Lars Larsson (I110738)
10589	Larson, Timothy C. age 59, passed away unexpectedly, in Minnetonka on 2/5/14. He is survived by his loving family and many friends. The celebration of his life will be held on Thursday, Feb. 13th at 7:00 pm, with visitation two hours prior to the service at the Cremation Society of MN, 7110 France Ave. S., Edina, 952-924-4100.	Larson, Timothy Clare (I94602)
10590	Larssen debuterte i 1958 på Folketeatret i stykket Cherrys have. Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959 - 62, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også en av de sentrale kreftene som var med på å etablere Teatret på Torshov hvor han særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos Vi betaler ikke. Han spilte ellers i flere Ibsen-stykker. Hans første filmrolle var i filmen Ni liv fra 1957 hvor han hadde en liten rolle. Han hadde en mer sentral rolle som «biskopens sønn» i filmen Herren og hans tjenere fra 1959 og som ordfører i filmen Piratene fra 1983. Larssen medvirket for det meste i biroller på film. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Andreas_Larssen )	Larssen, Lars Andreas (I166716)
10591	Las Vegas Sun Wednesday, May 1, 2002 Willard Olaf Honsvick, 71, of Las Vegas died Monday in Las Vegas. He was born Sept. 10, 1930, in Utah. A resident for 12 years, he was an Air Force electronics specialist, Korean War veteran and a member of the American Legion. He is survived by his wife, Lucille; one son, Willard Honsvick Jr. of Washington state; one stepson, Clayton Biewer of Wisconsin; one stepdaughter, Theresa Jensen of Schaumburg, Ill.; four brothers, Wilford Honsvick of Toquerville, Utah, Thorvald Honsvick and Harold Honsvick, both of California, and Glen Honsvick of Idaho; and five grandchildren. Visitation is scheduled 4-7 p.m. Thursday in Bunkers Mortuary, 925 Las Vegas Blvd. North. Additional visitation is scheduled one hour prior to a 10 a.m. service Friday in the LDS Christy and Harris chapel. Burial will follow in Southern Nevada Veterans Memorial Cemetery, Boulder City.	Honsvick, Willard Olaf (I113778)
10592	Lasse, født 1865 på Risanvald. Flyttet til Opsal Hemne i Sør Trøndelag i 1872 sammen med moren.. Det er antagelig han vi i 1900 finner som "brygmand i en kjøbmandsforretning" boende i Kors Gade 39 i Trondheim. Han bruker da navnet Lasse Opsahl, gift med Marit, født i Hemne. De hadde da 8 barn. Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 102-103 og 180. Finner han på Rotvoll Asyl i Trondheim i folketellingen i 1920 som offentlig forpleiet og som forhendverende bryggearbeider. I folketellingen for 1925 finner vi han boende Jon Raudesgt 5 i Trondheim sammen med kona Marit og barna Alfred, Ludvig, Eline Brende og barnebarnet Grethe Johanne Brende.	Lennes, Lasse Olaussen Opsal f (I32809)
10593	Last Name Changes to Norman upon arrival in Canada circa 1929. NORMAN _ Einar Ingar, passed away peacefully on July 14, 2006 in his 97th year. Born in Kjonsvik, Norway in 1909, he immigrated to Canada at the age of 20. He is survived by his loving family; wife, Ruth; 3 daughters; 6 grandchildren; and 2 great-grandchildren; and other relatives in Norway, Canada and USA. He was a pioneer in farming peat moss, blueberries and cranberries in Richmond. He had a passion for hunting, golf and was a renowned fisherman in the Pender Harbour area. A true gentleman who lived a "fintastic life". ( https://www.findagrave.com/memorial/190312398/einar-ingar-norman )	(Kjønsvik), Einar Ingar Norman (I2390)
10594	Last Rites Tuesday For Mrs. Anna Birklid Services for Mrs. Anna Birklid, 67 years old, who died last Thursday following a long illness, were conducted Tuesday afternoon at two o'clock at the Kent Funeral Home chapel with Rev. E. N. Torgerson officiating. Mrs. Birklid lived at 620 South Fifth avenue, and had made her home here for the past seven years. She was born April 21, 1874, at Little Sauk, Minnesota.	Berkness, Anna Birklid f (I102073)
10595	Last known address : Las Vegas, NV	Skarsvog, George Alvin (I55709)
10596	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Skarsvog, Janet (I61709)
10597	Last occupation : Long Beach, CA	Bluff, Lila Lune (I61707)
10598	Lauritz Jenssen (25.3.1837- 7.6.1899) var en av de betydeligste menn i Strinda kommune. Han var både jordeier og industrimann og hadde en rekke politiske og kommunale tillitsverv. Han var medlem av mange tekniske og økonomiske kommisjoner, og hadde en stor litterær produksjon i dagspressen og fagskrifter - om landbruk, teknisk undervisning og jernbanespørsmål. Lauritz Jenssen var født på Ranheim Vestre. Han var gift med Jørgine (Ida) Wilhelmine Darre. Faren Lauritz Dorenfeldt Jenssen var teolog, men levde som brukseier på Ranheim. Sin første skolegang fikk Lauritz Jenssen ved Trondhjems Borgerlige Realskole. I 1860 var han ferdig utdannet maskiningeniør ved den polytekniske skolen i Karlsruhe i Tyskland. Han reiste da tilbake til Ranheim Vestre for å overta driften for moren som var blitt enke året før. Syv år senere overtok han gården for egen regning og skapte den etterhvert om til et mønsterbruk. Lauritz Jenssen var blant amtets fremste jordbrukere og en foregangsmann når det gjaldt å ta i bruk nye driftsmåter og redskaper. Han eide mesteparten av fallrettighetene i Vikelva ved Ranheim og utnyttet kraften derfra til å utvide møllebruket, foruten at han også anla en stivelsesfabrikk. Mølledriften ble nedlagt 1897, etter at man hadde valgt å satse på treforedling. Jenssen var den drivende kraft i opprettelsen av Ranheim Cellulosefabrik, som ble anlagt på hans eiendom og benyttet kraften fra vannfallene i Vikelva. Arbeidet ble påbegynt 1882, og fabrikken ble satt i drift 1884. Den var et hypermoderne anlegg, med ingeniør H. C. F. Størmer som teknisk ekspert; Jenssen overtok selv den tekniske ledelsen av fabrikken. 1890 tok Jenssens sønn Lauritz Dorenfeldt initiativet til å opprette Ranheim Papirfabrikk, og papir er senere blitt bedriftens hovedprodukt. Fabrikken gikk med tap, og den største kreditoren, Christian Christophersen, overtok 1894 alle aksjene uten vederlag til de tidligere eierne, herunder Jenssen. Lauritz Jenssen beholdt imidlertid eiendomsretten til Ranheim gård, hvor han døde. Ranheim papirfabrikk eksisterer fortsatt, etter flere eierskifter, under navnet Peterson Ranheim A/S. I likhet med mange initiativtakere var det altså ikke Jenssen selv som fikk nyte fruktene av det arbeidet han la ned i bedriften. Lauritz Jenssen var en flittig skribent i en rekke aviser og tidsskrifter. Han var ivrig jeger og den første formann i Trondhjems Jæger- og Fiskerforening og han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1869. Jenssen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896, og han var ridder av den svenske Vasaorden. De fleste avdøde ordførere i Strinda er blitt hedret ved at gater er oppkalt etter dem. Slik også med Lauritz Jenssen.[1] Lauritz Jenssen var ordfører fra 1888 til 1889, og satt lenge i formannskap og herredsstyre. Han var også stortingsmann i 1880-82. (http://www.strindahistorielag.no)	Jenssen, Lauritz Dorenfeldt (I102111)
10599	Lauritz Nicolai Jenssen (født 1830, d. 1881) overtok efter faren Mostadmarkens gods og jernverk, bodde i Hommelvik, var ordfører i Malvik og i flere år medlem av Strindens Sparebanks direksjon	Jenssen, Lauritz Nicolai (I141427)
10600	Lauritz Pedersen hadde gården til 1899, da han skjøtet den til sin svigersønn Anton Evensen Landrø for kr. 1.300 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Hans Lauritz Pedersen (I60666)

Notater

Linket til

10551

Lars Jonsson skøyta garden til sonen Ivar i 1863.

10552

Lars Kristian Holst, født i Bergen, norsk pressemann. Cand.jur. 1871, 187283 ansatt i Bergens Tidende, sjefredaktør i Dagbladet til 1898. Han kom til å øve stor politisk innflytelse, både som redaktør og som nær omgangsfelle med og rådgiver for flere av Venstres ledende menn. I slutten av 1880-årene stilte han seg på partiets radikale fløy, f.eks. da Dagbladet i 188788 gikk inn for det «rene» Venstre. Etter sin fratreden som redaktør ble han justissekretær i Kristiania byrett, men fortsatte sin publisistiske virksomhet, bl.a. som teaterkritiker og ved politiske artikler i Stavanger Aftenblad.

(www.snl.no)

Holst, Lars Kristian (I118805)

10553

Lars Larsen Ødegård kan være samme person som Lars Larsen Hafsmo

Ødegård, Lars Larsen (I19364)

10554

Lars Larssen Forsæth (1759 - 12. februar 1839) var ein gardbrukar, klokkar og eidsvollsmann frå Klæbu.
Forsæth var gardbrukar på farsgarden Forset heimbygda Klæbu. Frå 1812 var han i tillegg klokkar i Klæbu. Også med i forlikskommisjonen. Han stod for bygginga av Klæbu kyrkje, og bygde også ei demning i Nidelva.
I 1814 var Forsæth utsending frå Søndre Trondhjems amt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Der slutta han seg til sjølvstendepartiet. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalde kongen, Kristian Fredrik.
Forsæth vart tildelt både Dannebrog og seinare borgardådsmedaljen. Han døde på Forset-garden i 1839. Paul Larssen Forsæth var bror hans.

(Wikipedia)

Forsæth, Lars Larsen (I65108)

10555

Lars Larssen hadde gården til 1830, da han solgte det halve av den til sin sønn Lars Larssen for 175 spd. Den andre halvdel av gården solgte han til sin sønn Ole Larssen for 146 spd. Gården ble da delt og skyldsatt og Ole Larssen overtok da bruksnummer 3.

(E.Ø.)

Landrø, Lars Larsen (I57246)

10556

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mjøen, Lars Lennart (I174128)

10557

Lars Levi Læstadius er opphavsmannen til den læstadianske vekkelsen. Han ble født den 10. januar i Jäkkvik i Sverige. Faren var av presteslekt, men med faren til Læstadius stoppet denne lange rekken av prester. I stedet valgte faren, Carl Læstadius, å gå i gullsmedlære, noe som førte han ut i distriktet som bergverksmann. Senere supplerte han den lille inntekten sin med jakt og limkoking, og det var dette som holdt liv i familien Læstadius da Lars Levi ble født i år 1800. To år senere fikk Lars Levi en bror, Petrus. Også han ble senere prest.

Etter at faren døde flyttet brødrene Lars Levi og Petrus til halvbroren Carl Erik Læstadius. Han forsørget dem godt og av ham lærte Lars Levi om planter og blomster. Botanikken ble også det første interessefelt for Lars Levi og preget hans gymnasopphold i Härnösand, hvor brødrene Lars Levi og Petrus kom i 1816. Året etter døde halvbroren Carl Erik. De måtte da greie seg selv i studietiden, som var preget av fattigdom. Det satte nok sine spor hos brødrene, kanskje særlig Lars Levi som fikk føle den forakt mot fattige som de bedrestilte ofte ga uttrykk for. I prekenene han senere holdt som prest, understreket han ofte fattigdommen som et ideal. Den fattige lot seg ikke forføre av verdslige goder og luksus, og var derfor åndelig rikere, hevdet Læstadius.

Under studietiden ved universitetet i Uppsala fortsatte han å bruke mye tid på botanikken. Han var assistent og tegner for en professor, og tegnet plansjer til et storverk om floraen på Nordkalotten, kalt "Svensk Botanik". Læstadius valgte imidlertid å bli prest framfor botaniker. Det var nok et taktisk valg; en prest hadde sikrere inntekter enn en botaniker. Han hevdet selv at det ikke var noe indre kall som drev han til prestetjenesten. I 1825 ble han ordinert og tilsatt som hjelpeprest i Arjeplog, samtidig som han fikk en stilling som misjonær i Pite lappmark. Året etter flyttet han og ble sogneprest i Karesuando. Der møtte han Brita Katarina Alstadius, som han giftet seg med i 1827.

Innbyggerne i Karesuando var finske nybyggere eller reindriftssamer. Felles for alle var at de var fattige under tøffe forhold. Kirkespråket var finsk, delvis samisk og kun et fåtall kunne svensk. Læstadius lærte seg å tale på alle språkene. Det lille samfunnet var preget av fattigdommen og brennevin var å få tak i overalt, enten på kroer, som det var mange av, eller fra brennevinshandlere som besøkte samene og solgte brennevin der de hadde slått leir.

Arbeidet som prest gikk tungt de første årene. Ikke mange gikk i kirken og Læstadius klarte ikke å fenge de få som var tilstede. Han følte at noe manglet, og hevdet at han hadde en død tro. I 1843 skrev Læstadius pastoralavhandlingen "Crapula mundi. Världens rus eller själens smittosjuka", hvor han presenterte sitt syn på samtiden, og som vi leser av tittelen var ikke det særlig positivt.

I januar 1844 var Læstadius på visitasjonsreise i Åsele lappmark. Der møtte han den samiske jenta Milla Clemensdotter - Lappmarkens Maria, som Læstadius senere kalte henne. Møtet fikk stor betydning for Læstadius. Hun hadde erfaringer i det han omtalte som nådens orden, og gjennom henne fikk han oppleve hva en levende tro er, og hvordan man skal tro på syndenes forlatelse. Etter dette fikk Læstadius større selvtillit i sine prekener. Innholdet var mye det samme som tidligere, men preknene fikk en språkdrakt som ga en ny kraft. Han snakket om horer, tyver og at mange i menigheten dyrket endetarmens gud. Før året 1844 var omme, var de første rørelser gått gjennom menigheten og frøet til den læstadianske vekkelsen var sådd.

I 1849 flyttet Læstadius til Pajala, som ble det andre sentrum for den læstadianske vekkelsen. Talene var fortsatt fylt av levende bilder som folket kunne kjenne seg igjen i. De ble skrevet ned og formidlet rundt omkring på Nordkalotten, hvor de ble lest høyt og igjen skrevet av. Slik ble Læstadius` budskap spredd over store geografiske områder.

Hva var så Læstadius` budskap? Målet for den kristne skulle være å få en levende tro, slik han selv hadde fått etter møtet med samepiken Maria. Ingen kunne oppnå frelse ved en død tro, slik han selv hadde hatt. Gjennom sine kraftfulle prekener, med ord og bildespråk som alle forsto, ønsket han å vekke folket fra den åndelige dvalen han mente de var i. Derfor måtte prekenen være kraftfull som torden. Særlig forkynte han mot det store alkoholforbruket. Brennevinet kalte han for djevelpiss og mente at mennesket ble forledet og utnyttet gjennom alkoholen. Læstadius mente også at de som solgte brennevinet måtte gjøre omvendelse, siden det var de som utnyttet folk gjennom salg. Når menigheten, som også reintyvene og drankerne var en del av, ble vekket opp fra sin åndelige søvn, skulle de få høre det glade budskap - evangeliet. Man skulle tro på syndenes forlatelse i Jesu Kristi navn. Selv en reintyv eller en dranker kunne oppnå frelsen om det ble gjort bedring for det det som engang var gjort.

Den 21. februar 1861 døde Læstadius, og ble gravlagt på kirkegården i Pajala. Der er det reist bauta over Læstadius til minne om hans verk. Men den læstadianske vekkelsen hadde bare såvidt sett dagens lys. Frøet som presten og botanikeren sådde ved sin forkynnelse, var akkurat begynt å spire.

( http://web02.tromsfylke.no/Laestadius/Artikler/larslevi.htm )

Læstadius, Lars Levi (I157274)

10558

Lars Midtlyng og Gunvor Bakk overtok Litjmoen, Orkdal, i 1951 etter sine (sviger)-foreldre.

Midtlyng, Lars Pettersen (I36510)

10559

Lars Nilsen Vikstrøm, født 1868, jernbanearbeider ved Steinkjer i 1900

Snekvik, Lars Nilsen (I30355)

10560

Lars Nilssen døde i ung alder og hans mor hadde gården til 1914, da hun skjøtet den til sin sønnesønn Nils Larssen Landrø for kr. 300 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Lars Nilsen (I17928)

10561

Lars Nilssen hadde overdratt gården til sin sønn Knut Larssen, men det kan ikke sees at han har fått noen tinglest hjemmel på den.

Sterten, Lars Nilsen (I18487)

10562

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sødahl, Lars Olav (I168831)

10563

Lars Olsen Høgset overtook gården i 1881 med skjøte fra svigerinnen Beret Jonsdtr. etter at broren Christopher døde. Guraa og Lars hadde ingen barn og selger Høgset "ut av slekta" i 1902.
Se Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal: https://www.nb.no/items/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90?page=385

Høgset, Lars Olsen (I176270)

10564

Lars Olsen Sinness was born in Hemne, near Trondhjem, Norway, on June 28, 1868, to Ole & Gunhild (Bjerkan) Sinness. He emigrated to America in 1889 and made his home with his uncle and aunt, Mr. & Mrs. Edward Bjerkan, who lived near Sauk Centre, Minnesota. He worked for them and for other farmers in the area until he'd saved enough money to enroll at Augsburg Seminary in Minneapolis.

He graduated from Augsburg Seminary in 1901. He made a trip to North Dakota but returned to Minneapolis and was employed there. However, he tired of city life and decided to return to North Dakota. He settled in Minnewaukan in 1903 and taught school near Minnewaukan and Churchs Ferry and in the schools of the West Minnewaukan community, which was then a pioneer district. He often spoke of the struggle and hardships everyone shared in the early days and how they all worked together to form a church congregation and plan the building of a church, and to establish schools for their children. Many of them lived in sod houses, and the schoolhouses and places of worship were very small and simple structures. He loved his work, and school attendance was very good.

He was married to Petra P. Sabo on December 27, 1905. They made their home on his wife's 40-acre homestead, and he continued his teaching in the Lynner schoolhouse in the winter and Norwegian parochial school in the summer. Six children were born to them, four of them on this homestead.

In 1913, he gave up teaching as a profession and purchased the nearby Studness farm, moving there with his family. However, he always retained his interest in church, school and civic affairs, read a great deal and was deeply interested in religion and philosophy. He lived on this farm a little over 25 years, when he retired as a farmer and he and his wife went to live with their son, Palmer, on his farm near Leeds.

He leaves his wife and six children, Oscar (Viola) of York, Gladys (Trygve) Lerwick of Maddock, Palmer of Leeds, Edith (Carl) Hansen of Maddock, Agnes (Fred) Halvorson of Maddock, and Leonard of Leeds. He also is survived by nine grandchildren and one brother, Torger, of Devils Lake. He was preceded in death by his parents and two sisters.

He was laid to rest in West Minnewaukan Church cemetery on March 18, 1939.

Sinnes, Lars Olsen (I19137)

10565

Lars Olsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1850 ble det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Ole Larssen på denne eiendom.

(E.Ø.)

Meland, Lars Olsen (I18560)

10566

Lars Olsen hadde gården til sin død, og siden overtok enken den. I 1930 har hun skjøtet gården til sin sønn Ole Larssen for kr. 2500 og kår og opphold til søsteren.

(E.Ø.)

Selbekk, Lars Olsen (I62778)

10567

Lars Olsen var sersjant og var med i krigen i 1814 i Østfold.
I 1860 har Lars Olsen delt gården mellom sine sønner Hans Larssen og Sivert Larssen og den ble da skyldsatt som bruksnummer 10 og 12.

Selbekk, Lars Olsen (I57252)

10568

Lars Paulsen Wik , Munkegata 30-32, etablert 1889 av Lars Paulsen Wik (1861 i Aure- 1935 i Trondheim), hvoretter forretningen ble overtatt av sønnen Trygve Wik (10.6.1897- 23.3.1976).
Til å begynne med lå forretningen i Dronningens gate og forhandlet sykler og symaskiner i tillegg til manufaktur. Engrosavdelingen ble omfattende og firmaet hadde sin omsetning i Trøndelag og Nordland. I de følgende år flyttet forretningen til forskjellige gater i Nordre gate og Olav Tryggvasons gate, før man i 1914 etablerte en filial i Munkegata. L.P.Wiks Strikkefabrikk var også en del av forretningen.

Forretningen solgte manufakturvarer, trikotasje, sengeutstyr og herreekvipering. Salget foregikk vesentlig i detalj, men også i en gros. Forretningen lå på egen eiendom ved byens torg, 6 personer var engasjert i 1949.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/L.P._Wik_-_Munkegata_30-32 )

Wik, Lars Paulsen (I109237)

10569

Lars Pedersen kjøpte gården fra Bendik Bendiksen Lenes i 1749 for 20 riksdaler og drev gåden frem til han døde i 1776.

Bjerknes, Lars Pedersen Ringstad f (I68093)

10570

Lars Sivertsen omkom ved en ulykke på jakt 09.01.1904.

Melandsviken, Lars Sivertsen (I18569)

10571

Lars Tokstad Platou (født 2. juli 1920 i Stavanger, Rogaland, død 30. mai 2003 på Tokstad) var en norsk gårdbruker, sivilingeniør og politiker (H). Han ble innvalgt på Stortinget fra Hedmark i 1965. Han var vararepresentant i periodene 1954 - 1957 og 1958 - 1961.
Platou var andre viseformann i Høyre i perioden 1970 - 1972 og første viseformann i 1972 - 1978.

(Wikipedia)

Platou, Lars Tokstad (I113336)

10572

Lars Tønder eide og bebodde Grønset Gård på Vinjeøra som han solgte i 1772 og flyttet da til gården Sjølland i Sunndal hvor han bodde til han døde i 1783.

( Jan Slind )

Tønder, Lars Brix (I17165)

10573

Lars Walter Hansen was the youngest son born to Walter and Agnes. He had two older brothers Wallace (died 1965) and Dale; and a sister, Laura. His dad died in car crash in 1970 when Lars was only 13 years old. Agnes and her sons moved back to Norquay at that time.
Lars spend a lot of time with his sister on the farm north of Norquay . He helped with farming, worked for Nygren Logging and owned a horse named Riffitty. Him and long time friend Paul Abrahamson took their horses to local rodeos, flat races, swam across Crystal Lake and though Paul lived 6 miles away, Lars and Riffitty could cover the distance in the winter under 15 minutes on a sleigh made only of the runners off a ski doo with an attached seat.
In 1980, while taking his Journeyman electrical course in Moose Jaw met the love of his life, Audrey Langley, married in 1983 and had two sons Lars Walter Dale (Journeyman Heavy Duty Mechanic) and Gordon Albert Jeff (Journeyman Welder).
He worked at Pickle Lake Ontario, Kyrgyzstan, Utah, Moose Jaw, Swan Hills, High Level, Fort McMurray, all Sask potash & uranium mines, North Battleford and Lloydminster where they resided prior to moving to Norquay in August 2022.
Lars was never one to turn down a dare much to the astonishment of family and friends, was an avid hunter, fisherman, and baseball player. He dragged along his nieces & nephews on most adventures .
A celebration of life will be July long 2023 at York Lake Gun club. He had two final wishes which he wanted to "Come sliding up to the pearly gates and say 'it was a hellva ride' ''; and to have a traditional Viking funeral.

Hansen, Lars Walter (I201223)

10574

Lars ble lærer; og var folkeskolelærer uti Hellandsjøen på femtillet.
einere var han lærer og skolestyrer på Brurok skole i Trondheim.

Viggen, Lars Pedersen (I188214)

10575

Lars bor på Enge, matrikkel 107, Gnr 1 ved folketellingen i 1900 og er listet som "Fattigbarn".

Ved folketellingen i 1920 bor familien på Neset på Enge, Valsøyfjord og Lars har yrke Sliperiarbeider, tæsliperi.

Hestnes, Lars Sivertsen (I183726)

10576

Lars deltok sammen med broren i krigen mot Sverige, bl.a. ved Lier og
Matstrand 18.juli og 2.august 1814. Ingebrigt døde der. Lars kom tilbake til
Hemne og giftet seg året etter, men vart først dimmitert i 1816.

Sødal, Lars Olsen (I17236)

10577

Lars fikk bygsel på Geilen i Torhulvågen (Geilhaugen i 1833, dvs. overtok etter svigerfaren).

Husby, Lars Jonsen Stølen f (I184055)

10578

Lars fikk skjøte på bruket Nestua på Hendset av svigerfaren Peder i 1799.

Engdal, Lars Nielsen (I171790)

10579

Lars får bygsel på Leirvik bnr. 1, kjent i dag som Hansstua i Leirvika rundt 1742.

Vinsternes, Lars Hallvardsen Leirvik f (I186756)

10580

Lars hadde en særs god sangstemme og sang ofte når han var ute og rodde.

(Halsanoka 2 )

Korsnes, Lars Johnsen (I167902)

10581

Lars hadde landbrukshøyskolen i Ås og drev med økonomistyring og drift av en rekke gårder på Østlandet, senere ble forsikring viktigste yrke, han innførte gruppelivsforsikring for landbruk og skipsfart.

Larsen, Lars (I82168)

10582

Lars kom til Stunes i 1849 sammen med foreldrene og flere av familien. Han etablerte familie i Evenes/Ballangen. Lars var småbruker og formann på Ofoten Teglverk i Kjeldebotn.

Nesheim, Lars Olsen Skaarnes f (I146712)

10583

Lars og Kari var bureisere på Skei, men Kari døde like etter at de hadde flyttet inn. De hadde før losjert på Meistadbrenna, og der var barna deres født.

Børsøren, Lars Jacobsen (I46663)

10584

Lars reiste til sjøss før krigen og ble maskinist i marinen da krigen begynte.
Han var ombord i eskortefatøyet (hvalbåten) KNM (HMS ?) «SULLA» som ble torpedert ved Bjørnøya den 25 mars 1942.
Konvoy nr. PQ 13 til Murmansk.
Lars er oppskrevet i Minnehallen for omkomne sjøfolk i Stavern.
Han står notert med bilde i «Våre Fallne», og han står skrevet på minnebautaen for «Våre Fallne» på Orkanger kirkegård.

https://minnehallen.no/?diploma=7306

http://www.minnehallen.no/search_name.php?Skip=Sulla

http://www.warsailors.com/freefleet/norfleets6.html

Kufås, Lars Jan Larsen (I78496)

10585

Lars rømte fra kona i 1882 og vart etterlyst.
I 1885 arbeidde han i ei gruve i Nordland.

(Gards- og ættesoge for Sveio. B. 2)

Gjelmesli i Orkdal i ft 1900

Dufva, Lars Gustav Larson (I30729)

10586

Lars skaffet seg eget sagbruk i1940, og var den første i Hemne som kjøpte seg traktor.

Valaas, Lars Hansen (I35097)

10587

Lars var en habil spelemann.

Løseth, Lars Olsen (I88705)

10588

Lars var første sjølveigaren på Mo.
Gardmann på Mo, Kvanne i 1665. I 1686 vart han sjølveigar. (f.1649/1641?)

(nordvikslekt.no)

Røv, Lars Larsson (I110738)

10589

Larson, Timothy C. age 59, passed away unexpectedly, in Minnetonka on 2/5/14. He is survived by his loving family and many friends. The celebration of his life will be held on Thursday, Feb. 13th at 7:00 pm, with visitation two hours prior to the service at the Cremation Society of MN, 7110 France Ave. S., Edina, 952-924-4100.

Larson, Timothy Clare (I94602)

10590

Larssen debuterte i 1958 på Folketeatret i stykket Cherrys have. Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959 - 62, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også en av de sentrale kreftene som var med på å etablere Teatret på Torshov hvor han særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos Vi betaler ikke. Han spilte ellers i flere Ibsen-stykker.

Hans første filmrolle var i filmen Ni liv fra 1957 hvor han hadde en liten rolle. Han hadde en mer sentral rolle som «biskopens sønn» i filmen Herren og hans tjenere fra 1959 og som ordfører i filmen Piratene fra 1983. Larssen medvirket for det meste i biroller på film.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Andreas_Larssen )

Larssen, Lars Andreas (I166716)

10591

Las Vegas Sun
Wednesday, May 1, 2002

Willard Olaf Honsvick, 71, of Las Vegas died Monday in Las Vegas. He was born Sept. 10, 1930, in Utah. A resident for 12 years, he was an Air Force electronics specialist, Korean War veteran and a member of the American Legion.

He is survived by his wife, Lucille; one son, Willard Honsvick Jr. of Washington state; one stepson, Clayton Biewer of Wisconsin; one stepdaughter, Theresa Jensen of Schaumburg, Ill.; four brothers, Wilford Honsvick of Toquerville, Utah, Thorvald Honsvick and Harold Honsvick, both of California, and Glen Honsvick of Idaho; and five grandchildren.

Visitation is scheduled 4-7 p.m. Thursday in Bunkers Mortuary, 925 Las Vegas Blvd. North. Additional visitation is scheduled one hour prior to a 10 a.m. service Friday in the LDS Christy and Harris chapel. Burial will follow in Southern Nevada Veterans Memorial Cemetery, Boulder City.

Honsvick, Willard Olaf (I113778)

10592

Lasse, født 1865 på Risanvald. Flyttet til Opsal Hemne i Sør Trøndelag i 1872 sammen med moren.. Det er antagelig han vi i 1900 finner som "brygmand i en kjøbmandsforretning" boende i Kors Gade 39 i Trondheim. Han bruker da navnet Lasse Opsahl, gift med Marit, født i Hemne.

De hadde da 8 barn.

Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 102-103 og 180.

Finner han på Rotvoll Asyl i Trondheim i folketellingen i 1920 som offentlig forpleiet og som forhendverende
bryggearbeider.

I folketellingen for 1925 finner vi han boende Jon Raudesgt 5 i Trondheim sammen med kona Marit og barna Alfred, Ludvig, Eline Brende og barnebarnet Grethe Johanne Brende.

Lennes, Lasse Olaussen Opsal f (I32809)

10593

Last Name Changes to Norman upon arrival in Canada circa 1929.

NORMAN _ Einar Ingar, passed away peacefully on July 14, 2006 in his 97th year. Born in Kjonsvik, Norway in 1909, he immigrated to Canada at the age of 20. He is survived by his loving family; wife, Ruth; 3 daughters; 6 grandchildren; and 2 great-grandchildren; and other relatives in Norway, Canada and USA. He was a pioneer in farming peat moss, blueberries and cranberries in Richmond. He had a passion for hunting, golf and was a renowned fisherman in the Pender Harbour area. A true gentleman who lived a "fintastic life".

( https://www.findagrave.com/memorial/190312398/einar-ingar-norman )

(Kjønsvik), Einar Ingar Norman (I2390)

10594

Last Rites Tuesday For Mrs. Anna Birklid

Services for Mrs. Anna Birklid, 67 years old, who died last Thursday following a
long illness, were conducted Tuesday afternoon at two o'clock at the Kent
Funeral Home chapel with Rev. E. N. Torgerson officiating.

Mrs. Birklid lived at 620 South Fifth avenue, and had made her home here for the
past seven years. She was born April 21, 1874, at Little Sauk, Minnesota.

Berkness, Anna Birklid f (I102073)

10595

Last known address : Las Vegas, NV

Skarsvog, George Alvin (I55709)

10596

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Skarsvog, Janet (I61709)

10597

Last occupation : Long Beach, CA

Bluff, Lila Lune (I61707)

10598

Lauritz Jenssen (25.3.1837- 7.6.1899) var en av de betydeligste menn i Strinda kommune.
Han var både jordeier og industrimann og hadde en rekke politiske og kommunale tillitsverv. Han var medlem av mange tekniske og økonomiske kommisjoner, og hadde en stor litterær produksjon i dagspressen og fagskrifter - om landbruk, teknisk undervisning og jernbanespørsmål.
Lauritz Jenssen var født på Ranheim Vestre. Han var gift med Jørgine (Ida) Wilhelmine Darre. Faren Lauritz Dorenfeldt Jenssen var teolog, men levde som brukseier på Ranheim. Sin første skolegang fikk Lauritz Jenssen ved Trondhjems Borgerlige Realskole. I 1860 var han ferdig utdannet maskiningeniør ved den polytekniske skolen i Karlsruhe i Tyskland. Han reiste da tilbake til Ranheim Vestre for å overta driften for moren som var blitt enke året før. Syv år senere overtok han gården for egen regning og skapte den etterhvert om til et mønsterbruk.
Lauritz Jenssen var blant amtets fremste jordbrukere og en foregangsmann når det gjaldt å ta i bruk nye driftsmåter og redskaper. Han eide mesteparten av fallrettighetene i Vikelva ved Ranheim og utnyttet kraften derfra til å utvide møllebruket, foruten at han også anla en stivelsesfabrikk. Mølledriften ble nedlagt 1897, etter at man hadde valgt å satse på treforedling.
Jenssen var den drivende kraft i opprettelsen av Ranheim Cellulosefabrik, som ble anlagt på hans eiendom og benyttet kraften fra vannfallene i Vikelva. Arbeidet ble påbegynt 1882, og fabrikken ble satt i drift 1884. Den var et hypermoderne anlegg, med ingeniør H. C. F. Størmer som teknisk ekspert; Jenssen overtok selv den tekniske ledelsen av fabrikken. 1890 tok Jenssens sønn Lauritz Dorenfeldt initiativet til å opprette Ranheim Papirfabrikk, og papir er senere blitt bedriftens hovedprodukt. Fabrikken gikk med tap, og den største kreditoren, Christian Christophersen, overtok 1894 alle aksjene uten vederlag til de tidligere eierne, herunder Jenssen. Lauritz Jenssen beholdt imidlertid eiendomsretten til Ranheim gård, hvor han døde. Ranheim papirfabrikk eksisterer fortsatt, etter flere eierskifter, under navnet Peterson Ranheim A/S. I likhet med mange initiativtakere var det altså ikke Jenssen selv som fikk nyte fruktene av det arbeidet han la ned i bedriften.
Lauritz Jenssen var en flittig skribent i en rekke aviser og tidsskrifter. Han var ivrig jeger og den første formann i Trondhjems Jæger- og Fiskerforening og han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1869. Jenssen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896, og han var ridder av den svenske Vasaorden.
De fleste avdøde ordførere i Strinda er blitt hedret ved at gater er oppkalt etter dem. Slik også med Lauritz Jenssen.[1] Lauritz Jenssen var ordfører fra 1888 til 1889, og satt lenge i formannskap og herredsstyre. Han var også stortingsmann i 1880-82.

(http://www.strindahistorielag.no)

Jenssen, Lauritz Dorenfeldt (I102111)

10599

Lauritz Nicolai Jenssen (født 1830, d. 1881) overtok efter faren Mostadmarkens gods og jernverk, bodde i Hommelvik, var ordfører i Malvik og i flere år medlem av Strindens Sparebanks direksjon

Jenssen, Lauritz Nicolai (I141427)

10600

Lauritz Pedersen hadde gården til 1899, da han skjøtet den til sin svigersønn Anton Evensen Landrø for kr. 1.300 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Hans Lauritz Pedersen (I60666)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster