Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,601 til 10,650 av 38,678

#	Notater	Linket til
10601	Lauritz Weidemann. Embetsmann og politiker. Foreldre: Prokurator, senere fogd Lars Weidemann (1742 - 1826) og Maria Sommerfeldt (1754 - 1823). Gift 16.12.1797 i Øyestad med Ditlevine Marie Quist (22.5.1774 - 18.3.1866), datter av fogd Ditlev Quist (ca. 1728 - 1782) og Ingeborg Marie Herlofsen (1734 - 1825). Søstersønn av Christian Sommerfelt (1746 - 1811) og Ole Hannibal Sommerfelt (1753 - 1821); fetter av Søren Christian Sommerfelt (1794 - 1838); morbror til Hakon Adelsteen Sommerfeldt (1811 - 88) og Herman Wedel Major (1814 - 54); farfar til Sophus Weidemann (1836 - 94). Lauritz Weidemann hadde en mer enn 50 år lang karriere som embetsmann, derav nesten 35 år som amtmann. Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 var han en av de mer aktive talsmennene for selvstendighetslinjen, men også konservativ i konstitusjonelle spørsmål. Som stortingsmann en rekke ganger mellom 1814 og 1839 arbeidet han for å fremme næringslivet i distriktene og ble betraktet som bondevennlig. Weidemann ble student 1790 og tok juridisk embetseksamen ved universitetet i København 1793. Allerede i ungdomsårene fikk han stifte bekjentskap med næringskonflikten mellom bønder og byfolk. Hans danskfødte far var fogd i Nedenes og ble medlem av en av de mange kongelige kommisjonene som fulgte i kjølvannet av Lofthuus-reisningen, det store bondeopprøret på Agder og i Telemark i 1780-årene. Moltkekommisjonen (178895) skulle granske forholdet mellom bøndene og Arendals kjøpmenn og trelasthandlere. Resultatet ble at byens største handelshus ble tvunget til å inngå i landets første fellesfløtingsforening, byens kjøpmenn ble dømt til å betale bøndene verdier som tilsvarte omkring 1000 kuer i erstatning fordi de hadde tatt altfor høy betaling for varer de hadde solgt på kreditt til bøndene, og det ble utarbeidet en plan for den fremtidige handelen som sikret bøndene bedre rettigheter. Fogd Weidemann hadde vært med på å avsi en knusende dom over byens kjøpmenn. Da arbeidet i kommisjonen var avsluttet, fikk Lars Weidemann beskjed fra København om at han kunne vente en passende påskjønnelse. Fogden svarte at han heller kunne ønske en passende befordring for sin sønn Lauritz, som hadde bestyrt fogdeembetet mens han selv arbeidet i kommisjonen. Slik startet Lauritz Weidemanns embetskarriere. Etter en kort tid som fullmektig for byfogden i Risør ble han 1797 utnevnt til byfogd der da embetet ble ledig. Allerede året etter ble han utnevnt til sorenskriver i Søndre Sunnmøre, og 1802 ble han sorenskriver på Toten, 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt og 1821 amtmann i Kristians amt (nåværende Oppland). I det embetet satt han i 30 år. Weidemann ble valgt som andre representant fra Kristians amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Der var han en kompromissløs talsmann for selvstendighetspolitikken, men i grunnlovsarbeidet gikk han sine egne veier. Han var heller demokratisk i sosiale saker, men sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål. I et grunnlovsutkast han hadde med seg til Eidsvoll, holdt han stort sett på eneveldet med bare noen få garantier mot kongelig despoti. På den annen side var han sterkt nasjonal i striden om innfødsretten; han ville ikke at Stortinget skulle ha rett til å naturalisere utlendinger. Blant bøndene var han regnet som bondevennlig, og han talte for å grunnlovsfeste odelsretten. Sammen med Georg Sverdrup og Diriks ble Weidemann valgt til redaksjonskomité for den vedtatte grunnloven. De gjorde noen rettelser i konservativ retning. Weidemann ble også valgt til det ekstraordinære Stortinget 1814. Der ble han sekretær både i Stortinget og i Odelstinget og dessuten medlem av fullmaktskomiteen. I debattene holdt Weidemann seg mer tilbake enn han hadde gjort på Eidsvoll, men i debatten om riksrettsaksjon mot statsråd Haxthausen var han blant de strengeste. Han var representant på Stortinget 181516 da riksrettssaken ble gjennomført, og han ble valgt inn i aksjonskomiteen for saken. På Stortinget 181516 var Weidemann odelstingspresident og medlem av en rekke komiteer. For Weidemann personlig må den viktigste saken under denne stortingssamlingen ha vært søknaden om kjøpstadsrett for Grimstad. For på Stortinget møtte også hans bror David Weidemann, som var giftet inn i den rike Dedekam-familien i Arendal, den samme familien Lars Weidemann hadde dømt så hardt på grunn av deres overgrep mot bøndene. David møtte som representant for Arendal og gikk iherdig imot at Grimstad skulle få sine privilegier, for da ville Arendal tape en del av sitt oppland, sine rettigheter og sitt grunnlag for å være en kjøpstad. Det så ut til at Arendal ville vinne, men Lauritz greide i debatten å snu stemningen. Grimstad fikk da også sine kjøpstadsprivilegier 1816. Weidemann møtte ikke på Stortinget igjen før 1827, men var 1815 - 18 medlem av den lovkomiteen som Riksforsamlingen hadde valgt med Christian Krohg som formann, og 1819 - 22 var han medlem av hovedmatrikuleringskomiteen. Han ble på ny valgt til representant på stortingene 1827, 1828, 1836, 1836 - 37 og 1839. 1828 ble han fritatt for å møte på grunn av sykdom. Ved valget 1832 nektet han å ta imot valg og rådet isteden valgmennene i amtet til bare å velge bønder. På Stortinget 1827 var han stortingspresident, 1836 lagtingspresident og 1839 visepresident i Lagtinget. Han ble fremdeles regnet for å være bondevennlig. Til og med det radikale opposisjonsbladet Statsborgeren talte for at Weidemann skulle bli valgt til Stortinget 1836, og blant bondepolitikerne ble det sagt at dersom det hadde vært 17 slike amtmenn i landet, skulle de vært på tinget alle sammen. Under motsetningene mellom Karl Johan og Stortinget hørte Weidemann likevel like mye til den faste kjernen i embetsmannsopposisjonen mot kongemakten. Da meldingen kom om at Stortinget 1836 skulle oppløses, ble Weidemann valgt inn i den komiteen som forberedte Stortingets reaksjon. Som medlem av Lagtinget var han medlem i riksretten som 1836 dømte statsminister Severin Løvenskiold fordi han ikke hadde protestert mot kongens oppløsningsordre. Weidemann gikk til og med inn for at Løvenskiolds forsvarer, h.r.advokat H. C. Petersen, skulle saksøkes for injurier mot det norske folk og mot Stortinget, men han fikk ingen med seg på det. Weidemann gav 1815 ut tre små politiske skrifter Forslag til Anordning om Jordbrugenes Opmaaling i Norge, Forslag til en Lov angaaende Norges Bank- og Pengevæsen og Forslag til Anordning og Reglement for Høiesteret. I det sistnevnte fremhevet han hvilke fordeler den skriftlige prosedyren hadde fremfor den muntlige. Lauritz Weidemann ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1851, og han var kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden. Han var kjent som en dyktig embetsmann, myndig og energisk, men med et stivt lynne, heller sta og med liten evne til å høre på andres meninger. I det ytre var han sterkbygd og en imponerende skikkelse, en mann det stod respekt av. Han var sterkt opptatt av å spare på offentlige utgifter og kom til å motarbeide reformer som kostet for mye. Da han gikk av, fikk han en uvanlig høy pensjon (1200 spesidaler) som takk for sin lange tid som embetsmann. Han fikk avskjed etter søknad fra amtmannsembetet 1851 og døde fem år senere på sin gård Stenberg på Toten. (www.snl.no)	Weidemann, Lauritz (I99602)
10602	Lawrence vokste opp og gikk på skole i Grafton ND. Senere gikk han på Union Commercial College, Grand Forks. Hen arbeidet i banker i Mahnomen, Minn og Grand Forks, ND. Etter at han giftet seg, arbeidet han for International Harvester Co, Grand Forks. Han ble senere overflyttet til Fargo, ND. Han ble pensjonert i 1973. He attended rural schools near Grafton, ND and then went to school in Grafton after his family moved there. He also attended Union Commercial College in Grand Forks, ND. He worked for banks in Mahnomen, MN & Grand Forks. Lawrence was employed by First National Bank and International Harvester Company in Grand Forks, ND. He was transferred to Fargo, ND in 1959 and retired in 1973 after 39 years of service.	Kana, Lawrence James Arnold (I10374)
10603	Legdslem	Moen, Marit Eriksdtr. Tørset f (I193260)
10604	Lege i Trondheim, bylege 19345-1949. Cand. med i 1915, sanitetsoffiser samme år, og kandidat ved Trondheim sykehus, senere ved Ullevål sykehus. Han praktiserte også i Florø og ved Rikshospitalet i Oslo, og etter det ved Stavanger sykehus. ( hitterslekt.no )	Lossius, Rasmus Brochmann (I162251)
10605	Lege og ingeniør. Foreldre: Bonde Iver Følling (18521925) og Mathilde Kaldal (18471926). Gift 3.10.1930 med sykepleier Guri Opsahl (20.5.190218.9.1991), datter av gårdbruker Thorvald Opsahl (18681952) og hustru Ragna Sønju (18791924). Asbjørn Følling var professor i biokjemi ved Universitetet i Oslo i mer enn 30 år. Han ble internasjonalt kjent for sin oppdagelse av sammenhengen mellom visse stoffskiftesykdommer og hjernens utvikling, et pionerarbeid som gav støtet til rutinemessige stoffskifteundersøkelser av nyfødte. Følling var bondesønn og kunne ha gått den veien om han hadde villet, men hans interesser gikk i andre retninger. 1910 tok han examen artium. Samme år ble han opptatt som student ved NTH i Trondheim, og 1916 ble han sivilingeniør. Men det var ikke nok med dette. Han reiste til Kristiania, begynte å studere medisin og ble 1922 cand.med. ved universitetet der. I familien Følling hadde akademisk utdannelse ingen tradisjon, så han måtte greie seg selv i ett og alt. Som ferdig utdannet lege arbeidet han de første årene som stipendiat ved Medisinsk avdeling B ved Rikshospitalet og bygde her opp et klinisk laboratorium. 1929 tok han den medisinske doktorgrad på temaet ammoniumklorid-indusert acidose. Følling gjorde flere studiereiser i utlandet og ble 1932 kalt til et professorat i ernæringsforskning, som var opprettet av Johan Throne Holst, ved universitetet i Oslo. 193553 var han professor i fysiologi/biokjemi ved Norges Veterinærhøyskole i Oslo og i perioden 195358 professor i biokjemi ved Rikshospitalet. Les mere på: ( https://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_F%C3%B8lling )	Følling, Ivar Asbjørn (I170223)
10606	Lege, helsedirektør. Foreldre: Byråsjef Jens Ingolf Evang (1873 - 1914) og Anna Beate Wexelsen (1875 - 1954). Gift 1929 med lege Gerda Sophie Landmark Moe (4.10.1905 - 1985), datter av distriktslege Ole Christian Moe (1866 - 1907) og Gerda Sophie Landmark (1871 - 1934). Dattersønn av Vilhelm Andreas Wexelsen (1849 - 1909); bror av Vilhelm Evang (1908 - 83); søstersønn av Per Kvist (1890 - 1947); fillenevø (kusines sønn) av Gunnar Jahn (1883 - 1971). ( https://nbl.snl.no/Karl_Evang )	Evang, Karl (I171122)
10607	Leidulf Hafsmo (født i 6. januar 1934 i Snillfjord i Sør-Trøndelag) er en norsk tannlege, lyriker og musiker. Etter realskole på Åndalsnes, artium på Nordfjordeid og utdanning i odontologi fra Newcastle etablerte han tannlegepraksis i Trondheim. Han utga sin første diktsamling mens han var på Svalbard, tekster som også resulterte i musikkutgivelser (Snillfjord-valsen 2000, Livet e' itj for amatøra 2001 og Kamferdrops og kjærlighet 2004) på Sonor Records. Hafsmo var også leder for Fosen historielag, og har gitt ut boken Hafsmo gård i Snillfjord (1993). Hafsmo fikk i 2007 Snillfjord kommunes kulturpris for sin innsats som lyriker, musiker og historiker. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Leidulf_Hafsmo )	Hafsmo, Leidulf (I1912)
10608	Leif Knudtzon (født 23. desember 1895, død 16. juli 1925) var en norsk moderne femkjemper. Han representerte Norge under Sommer-OL 1924, der han ble nummer 21. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Knudtzon )	Knudtzon, Leif (I178174)
10609	Leif M. Aasgaard (født 11. desember 1903 i Trondheim, død 4. mars 1978) var fotograf i Fræna og på Kyrksæterøra. Han var sønn av politikonstabel Peter Aasgaard (f. 1871) og Ingeborg Aasgaard (f. 1876). Han var virksom i Fræna fra 1926 til 1930, og på Kyrksæterøra fra 1930. I 1946 avla han svenneprøve i Trondheim.	Aasgaard, Leif Mauritz (I37000)
10610	Leif Myrholt (27.1.1909 i Hemne - 12.6.1982 i Bergen) var sønn av lærer Johan Olaf Myrholt og Berntine Fjærli. Gift med Hjørdis Hench (7.4.1916-6.2.2001). Leif Myrholt ble immatrikulert ved NTH i 1928, eksamen ved Skipsavdelingen med innstilling 1932. NTH stipendiat i Tyskland. Teknisk leder for Skipsmodelltanken i Strinda til krigens slutt. Beregner ved tanken fra 1946. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Leif_Myrholt )	Myrholt, Leif Johnsen (I3114)
10611	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Andsnes, Leif Ove (I191054)
10612	Leilending på Sundsby 1608 til 1640	Sundsby, Peder Christensen (I28764)
10613	Leilending på Syrstad fra 1645 til 1680.	Syrstad, Engel Olsson (I61376)
10614	Leines i Salten	Andersen, Birgitte Marie Hervig f (I181301)
10615	Leiv Kreyberg was born in 1896 in Bergen. He was Professor of Pathology at the Oslo University from 1938 to 1964 and has continued his work as Profes sor Emeritus. His contributions encompass all of pa thology and cancer, but he is best known for his pioneering classifications of lung cancers into several types. Kreyberg has occupied many prestigious posts with international organizations of pathology and with the International Union Against Cancer. https://nbl.snl.no/Leiv_Kreyberg	Kreyberg, Leiv (I163836)
10616	Leiv Skjerve skriver om Steen: Sogneprest i Orkdal fra 1648. Prost i Dalerne. Født 1608-03-20. Død Dom. 5 post Epiphan 1671-02-05. Steen Hansen blev gift med Dorthe Jonsdatter kring 1640 I 1648 etterfulgte han Her Jon som sogneprest i Orkdal. Han blev student i 1628. Kapellan hos Her Anders Mogensen på Melhus i 1636. I et brev datert 20.3.1641 (NRR VIII: 33) skriver han at han har vært kapellan i Orkdal i 5 år og tildelt Skogn (Skaun) anneks. Han søker da om suksesjon efter Jon Jonsson. Han signerer første gang som sogneprest i 1.12.1648. Han overtat Herme etter Her Jon rundt 1659. Han selger Herme i 1667 til Jens Eriksen Kielstrup, kullfogd på Svorkmo. Hans Lauritsen på Øye, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, hadde datteren Karen Hansdatter f 1590, som var gift 1.g. i 1609 med unge Her Christopher på Melhus, Han antaes å være Christopher Larsen Påske jun og være kapellan hos sin eldre bror Christopher Larsen Påske sen. Gift 2. g med en prest i Nordland og 3. g. med Anders Jensen Helkand, rådmann i trondhjem. Da deres datter Riborg blev døpt i 1634 var Her Steen Hansen fadder. Det nevnes at Her Steen Hansen i 1661 hadde en sak med rådmann i Trondhjem Morten Lauritsen Lerche, fordi han ikke vilde begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilertsdatter Schøller var mistenkt for å ha ombrakt.. PHT anden rekke, 6. bind side 1: "Anders Helkands optegnelser." En annen datter av Hans Lauritsen var Øllegaard Hansdatter d 1629 g m magister Mogens Lauritsen Blix, sogneprest til Trondhjem Domkirke. Det er rimelig å tro ar Steen Hansen f 1608 også var sønn av Hans Lauritsen i et ekteskap nr 2. Det er de samme navnene som går igjen.	Lindved, Steen Hansen (I196966)
10617	Leiv vokser opp hos sin onkel Hans Barlaup i Aure etter at moren dør.	Barlaup, Leiv Larsen (I140290)
10618	Leksa i Agdenes i 1910	Skogrand, Mathias Mortensen Berdal f (I2222)
10619	Leksvik i 1865	Wingetrøen, Johannes Andersen Rotabakk f (I64613)
10620	Lela Vivian Olson, the daughter of James Carroll and Edyth Jones Thompson, was born April 16, 1916, in Spencer, Iowa. Her childhood years were spent in this community, and it was from Spencer High School that she graduated. Vivian was married to Carl Olson on September 21, 1938, in Jackson MN. During the early years of their marriage, they farmed in the communities of Rossie and Royal. In 1951, they moved to Spencer and it has been here that she has since made her home. Throughout most of her working years, she served as a bookkeeper at Jones Transfer. For a period of time, however, she worked as a Ward Clerk at the Spencer Hospital. Vivian was a member of the First Christian Church. Mrs. Olson passed away on May 30, 1982, at the Spencer Municipal Hospital, at the age of 66 years, 1 month and 14 days. She was preceded in death by her parents; her husband, on September 20, 1968; an infant son and one brother, Wayne.	Thomson, Lela Vivian (I25231)
10621	Leland Rindahl, infant son of Mr. and Mrs. Oliver Rindahl of Hudson, Wis., passed away Friday, Feb. 14th at the age of three weeks. The baby was born January 25th. The body was brought here by the father Sunday evening and funeral services were held at the Anderson Funeral Home, Tuesday afternoon at 2 o'clock. Interment took place in the Geneva Woods Cemetery. (Park Region Echo, 20 Feb. 1930)	Rindahl, Leland Arnold (I203391)
10622	Lena Mouat Hysham - Lena Mouat, 84, died Wednesday night in the Rosebud Community Hospital in Forsyth. She was born Oct. 11, 1889 in Vinjefjord, Norway, and came to Minnesota in 1907. She was married to James J. Mouat July 29, 1913, in Vancouver, B.C. The came to Montana in 1917, and ranched near Meyers until 1959. Her husband died in 1970. Mrs. Mouat was a member of the Hysham Lutheran Church. Survivors include five sons, Donald, Douglas and James Jr., all of Meyers, Bill of Billings and John of Great Falls, Va., 17 great - grandchildren, three brothers, John and Arne Klongervik, both of Norway and Jorgen Klongervik of Salt Lake City, Utah and two sisters, Klara Eidsvoll and Kristine Haugen, both of Norway. Services will be at 10:30 a.m. Saturday in Beals Mortuary in Forsyth, with the Rev. Leo Tormoehlen of the Concordia Lutheran Church officiating. Burial will be in the family lot of the Rancher Cemetery near Meyers. (The Billings Gazette, 30 nov.1973)	Haukvik, Lina Pedersdtr. Mouat f (I33412)
10623	Lensherre i Bjørgvin, Ridder og Riksråd Otte Rømer, Rømare, Ræmare, Reimar, død 14. august 1409, Født omkring 1335; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent; og 1411.11.30 dødssted er ikke kjent. Ridder og riksråd. Foreldre: Hans foreldres navn er ikke kjent; moren var en søster av Svale Olversson. Gift før 29.9.1361 med Gertrud (nevnt 1361); hennes foreldre er ikke kjent. Farmors far til Otte Matsson Rømer (ca. 1440ca. 1510); farfars morfar til Ingerd Ottesdatter (ca. 14751555). Otte Rømer representerte med sin bakgrunn et innvandrerelement i det norske aristokratiet i annen halvdel av 1300-tallet. Han var en betrodd mann hos kongene Magnus 7 og Håkon 6 og var blant de norske stormenn som opprettholdt en kontinuitet i norsk forvaltning mellom det innenlandske og unionelle kongedømmet. Otte må ha hatt forbindelse til en slekt Rømer i Mecklenburg med samme våpenmerke som ham. Den Otte Rømer som opptrådte der 1370, må imidlertid ha vært en annen. Da Otte skal ha tjent kongene Magnus 7 og Håkon 6 fra sin barndom, sannsynligvis som pasje (småsvein) ved hoffet, var han trolig født i Norge, eventuelt i Sverige. Det ligger nær å anta at Ottes ukjente far var blant de første mecklenburgske stormennene som innvandret til Norden på 1300-tallet. Ottes mor må ha vært en søster av ridderen og riksråden Svale Olversson, men navnet hennes kjenner vi ikke. Ottes farbror var sannsynligvis farfar til den senere erkebiskopen Aslak Bolt, som førte rømervåpen. Om Ottes hustru vet vi bare at hun het Gertrud (en eldre teori om at hun skulle ha vært datter av drottseten Erling Vidkunnsson, er tilbakevist). Imidlertid må det ha vært hun som brakte Austrått i Fosen til deres datter Elsebe, som var gift med den svenskfødte ridderen og riksråden Jakob (Jappe) Fastulvsson. Gertrud kan derfor ha vært beslektet med Austråttmennene som nevnes 1311. Ottes andre sannsynlige datter, Margareta, var gift med riksråden og ridderen Gaute Eiriksson. Ottes eneste kjente sønn bar det uhyre sjeldne navnet Svale, sannsynligvis etter sin farmors bror, og var væpner og riksråd. Otte opptrer første gang i kildene 1361, da Magnus 7 og Håkon 6 som takk for lang tjeneste skjenket ham det godset som hadde falt til kronen etter Audun Hugleiksson Hestakorn. Otte er belagt som riksråd første gang 1370, deretter ikke før 1379, da han deltok ved utnevnelsen av Henrik Sinclair til orknøyjarl. 138398 opptrådte Otte imidlertid jevnlig som riksråd, bl.a. som medutsteder av brevene om arvefølge og kongehylling av Erik (av Pommern) som norsk konge 1389 og som en av de norske medbeseglerne av freds- og forliksavtalen mellom dronning Margrete og kong Albrekt av Sverige og dronningens avtale med hansabyer om hjelp til å få Stockholm tilbake 1395. Han medbeseglet også stadfestingen av hanseatenes privilegier i Norge august 1398 og av fredsavtalen mellom de nordiske rikene og Den tyske orden i København september s.å. På dette møtet eller ikke lenge etter må han ha fått ridderslaget, fordi han opptrådte med herretittel august 1399. Derimot ser han ikke ut til å ha deltatt på Kalmarmøtet 1397. Otte er belagt som fehirde i Nidaros/Trondheim 137182, 1372 også som hirdstjore samme sted. Ettersom hirden ikke lenger fantes, innebar den sistnevnte tittelen nå sannsynligvis en militær kommandorolle for kongens håndgangne menn og deres herresveiner i landsdelen. 1385 var Otte syslemann på Hålogaland og senest fra 1398 høvedsmann i Bergen. Etter pålegg fra dronning Margrete fikk han i stand forlik mellom tyske og engelske kjøpmenn der 1400. Han var høvedsmann i Bergen ennå 1405, men var avløst før 19. august 1409. Foruten Audun Hestakorns gods i Nordfjord eide Otte jord i Borgarsysla (Rygge og Onsøy) med Fresje i Rygge som hovedgård, i Hålogaland (Brønnøy og Steigen) og kanskje i Trøndelag (Frosta). Dessuten eide han sjøhusene, overtatt etter morbroren Svale Olversson, og andre hus i bygården Galgen i Bergen. Otte kan også ha hatt interesser i skipsfart.	Stovreim, Otte Henningsson Rømer, til (I136779)
10624	Lensmann	Gynnild, Anders Jensen (I102804)
10625	Lensmann	Bjerksæter, Isak Torgersen (I17372)
10626	Lensmann Eilert Wessel, Lenvik Lensmann Eilert Wessel er natt til fredag avgått ved døden på St. Elisabeths hospital i Tromsø, 57 år gammel, efter nogen dagers sykelighet. Som ung gutt kom han til Tromsø fra Kristiansund til en slektning der. Han gjrnnomgikk Troms amtsskole i Målselv, var en ganske kort tid butikkbetjent. Og kom så som amtskontorist under stiftsamtsmann Strøm, hvor han avanserte til fullmektig. I 1900 blev han så konstituert som lensmann i Lenvik og fikk et mindre hyggelig revisjons- og oprydningsarbeide efter sin formann i stillingen. Året efter blev han ansatt i ombudet. Han kom såsnart det var lovlig adgang hertil inn i herredstyret og har sittet i sin bygds styre all sin tid - og innehatt alle de tillitshverv som bare ikke hans lensmannsstilling har hindret ham i å overta. Han var således mangeårig medlem av Gisund Sparebank, de siste år som direksjonsformann, medlem av fylkets kraftverksstyre, medlem av innskyterkomiteen i Tromsø Handels- og Privatbank, omtrent stadig tilkalt som første varamann i overstyret for Landbruksskolen. (Harstad Tidende, mandag 22. august 1927)	Wessel, Eilert Iversen (I149315)
10627	Lensmann Jon Mortenson kjøpte gården Moe i Orkdal av futen Jørgen Pedersen, og dermed ble Moe til lensmannsgård fram til 1760-åra.	Moe, Jon Mortensen (I11535)
10628	Lensmann i Horg, Bonde på Foss i Horg og lensmann i Fos og Grinnie Sogn. (geni.com)	Foss, Even (I141531)
10629	Lensmann i Innherred - 1523, Rømte til Norge fra Åbo, Finland (der han var borger)	Aaboe, Erik Andersen (I129604)
10630	Lensmann i Vik Tinglag (Aure) fra ca 1660 til 1786	Todal, Hallvard Nilsen (I177793)
10631	Lensmann i Vik Tinglag (Aure) fra ca 1742 til 1761	Todal, Hans Jonsen (I170482)
10632	Lensmann, til Lindheim og Klevar, lensmann d.1603, Bonde, Fra dette ekteskapet stammer dronning Sonja fra.. Lensmann 1592-1644, ?1570, Lensmann i Sauherad., Lensmann ca 1592-1644 (Fra dette ekteskapet ska dronning Sonja stamme fra)	Lindheim, Anund Rolleivson Klevar f (I136580)
10633	Lensmann. Var med på å forære den store kirkeklokken til stavkirken, Rein kirke 1585, - med navnet til Lensmannen på Rein, ASK. Klokken henger nå på kirken i Føl. Anders var talsmann for bøndene i Rissa, overfor lensherren på Rein. ( geni.com )	Krogness, Anders Sevaldsen (I20831)
10634	Lensmannskona Ingeborg miste livet under en tvillingfødsel i 1827. Det er visst og sant at lensmann Hans tenkte på nytt giftermål, og det med ei Trondheims-født dame, Andrea Claussen. Det skal ha vært på frierferd til henne at Hans Olsen kullseilte og druknet den 18.april 1831. Ved buoppgjøret etter lensmannen kom det for en dag at han på ingen måte hadde vært "god for seg". Gården gikk til auksjon og vart kjøpt av Anders Arntsen Schei for 550 spd., og med kår til enken Helle Marie Ivarsdtr. På løsøreauksjonen over lennsmannsboet i 1831 ble mangt solgt. Ikke få sølvsaker gikk under hammeren. Ni voksne kyr, 12 sauer og 10 geiter ble solgt, et lommeur med kjede og nøkkel, en bekkekvern, en haglebørse, flere malte skap, 500 kornstaur, femteparten av en 10-åra kirkebåt, fyring, seksring og to færinger, part i Gjøten sildenotbruk, hårtau og 16 sildegarn skiftet eier ved denne storauksjonen, som likevel ikke skaffet balanse i boet etter lensmannen. ( Gardtales i Aure I )	Todal, Hans Olsen (I32273)
10635	Lensvikboka mener at hun ble født 1880.	Landrø, Marit Edvardsdtr. (I53190)
10636	Leon Severin Nergaard tok en Ph. D i elektronikk jobbet med utvikling for RCA i New Jersey. Medforfatter i boken: Electronic Tube Design https://books.google.no/books/about/Microwave_Solid_state_Engineering.html?id=rAAjAAAAMAAJ&redir_esc=y	Nergaard, Leon Severin (I206305)
10637	Leon Vernon Beauchemin born in Taylorville, Clatsop, WA one of 3 children Louie Edward Beauchemin and Irene Hegstad on November 10 1934. Died August 31 2003 in Sun Valley, LA County, CA.	Beauchemin, Leon Vernon (I174320)
10638	Leonard Sinness was born in North Viking Township, Maddock, ND, on October 9, 1918, to Lars and Petra (Sabo) Sinness. He was baptized and confirmed in the West Minnewaukan Free Lutheran Church, ND, and received his education in Aurora Township and Maddock public schools. In 1940, he got work on the ore boats on the Great Lakes. He joined the Merchant Marine after WWII began and attended the Coast Guard Academy at New London, CN, graduating as a lieutenant 2nd class. He served on ships carrying ammunition and supplies to combat areas in the South Pacific. After the war he returned to the states and was married to Maxine Skinner of Middletown, IN, at Bremerton, WA, in February of 1946. They returned to North Dakota and farmed north of Flora, ND. When the farm home was destroyed by fire, they sold the farm and moved to Randall, WA, where he was employed as custodian of the Randall Consolidated School. They later moved to Palmdale, where he worked in the service of appliance department at Sears until he opened his own cabinet-making shop, which he operated until becoming ill. His wife died on November 15, 1975. Survivors include two sons, Douglas of St. John, AZ, and Steven of Palmdale; two daughters, Kimberly (Stuart) Fletcher of Palmdale, and Mary (Joe) Hicks of Big Creek, CA; five grandchildren; a brother, Palmer of Minnewaukan, ND; and two sisters, Edith (Carl) Hansen of Coon Rapids, MN, and Agnes (Fred) Halvorson of Minnewaukan, ND. He was preceded in death by his parents, his wife, a son, Michael, a brother, Oscar, and a sister, Gladys Lerwick. (Find a Grave)	Sinness, Leonard (I74016)
10639	Leonard kjøpte et jordstykke i Aunet av Nils Knutsen Singstad og satt seg opp nye tidsmessige hus på eiendommen. I 1946 solgte han denne eiendom til sin søster Elisabet Olise og hennes datter Elfrida Olavsdatter.	Singstad, Leonard Olsen (I63066)
10640	Lernes i 1801	Skorild, Anders Eriksen (I23192)
10641	Les: https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Holb%C3%A6k-Hanssen og https://nbl.snl.no/Leif_Holb%C3%A6k-Hanssen	Holbæk-Hanssen, Leif (I173724)
10642	Leslie "Les" Mead, age 78, of Canby, MN, passed away Saturday, July 13, 2024 surrounded by family at his home. Visitation will be held Wednesday, July 17th from 4:00 p.m. to 6:00 p.m. with a prayer service at 6:00 p.m. at Houseman Funeral Home, Birk Chapel in Canby, MN. A continuation of celebration of life with fellowship and refreshments for Les will immediately follow the prayer service at Gordy and Kathy Ferguson's residence at 1818 Hwy 68, Canby, MN. Private family burial with military honors will be at the St. Stephen's Cemetery in Canby, MN. Houseman Funeral Home, Birk Chapel of Canby, MN is entrusted with arrangements. Leslie Warren Mead was born May 9th, 1946 to Lester and Phyllis (Melby) Mead in Canby, MN. Les was raised in Canby and graduated from Canby High School. He went on to attend Votech and got a degree in auto mechanics. Les joined the United States Army on May 31st, 1967 and was stationed in Germany. After serving his country, Les was honorably discharged on May 21, 1970. Les worked for Cleveland Chevrolet for 42 years plus. In 1972, Les married Sharon Rue and they had one son, Josh. In 1998, Les met Bernie Wollum and they enjoyed 26 years together. Les enjoyed racing, fishing, hunting, trap shooting, and playing pool. He loved going on trips but loved coming home even more. Grateful for having shared his life is his life-long partner, Bernie Wollum; children: Josh (Monique) Mead, Lynn (Jeremy) Wollum, and Jon (Maeghan) Wollum; grandchildren: Miles Mead, Maveric Wollum, Maeley Wollum, and Myla Wollum; siblings: Lyndon (Connie) Mead, Linnae (Peg) Mead, Jack (Linda) Mead, Jeff (Chris) Mead, Joel Mead, and Terry (Jacki) Mead; friends, Ardy and Karen Eilers; and many nieces, nephews, cousins, and friends. He was preceded in death by his parents, Lester and Phyllis Mead.	Mead, Leslie Warren "Les" (I203347)
10643	Lester Gordon Johnson, 91, Minot and formerly of Ruso died on Sunday, June 24, 2012 in his home. Lester was born on April 25, 1921 in Ruso, ND to John G. and Hilda (Olson) Johnson. He grew up on the family farm in Otis Township of McLean County near Ruso and was educated in Ruso. As a young adult he assisted on the family farm and served in the U.S. Army from July of 1942 until his honorable discharge on January 8, 1946. He returned to North Dakota and attended the North Dakota State College of Science in Wahpeton where he received specialized training in auto body repair. He moved to Minot in 1947 where he was employed at Main Motors. Lester married Leona Klimpel on January 30, 1949 in Minot. They made their home in Minot where he was employed at several auto dealerships as well as at Nybakken Body Shop for twelve years and as a civil service employee painter at Minot Air Force Base for ten years until his retirement in 1984. Lester and Leona had enjoyed the winter months in Oklahoma, Texas and Minnesota for many years. Lester was a member of St. Mark's Lutheran Church where he served on the church council and as a Trustee, Elder and Sunday School Superintendent and joyfully sang in the church choir for 47 years. Also, he was a member of the Minot American Legion Post #26. He enjoyed reading a good book, his daily and weekly newspapers and putting jigsaw puzzles together in the long winter months. He especially enjoyed spring and summer months when he could spend time in his yard keeping the grass trimmed to perfection and planting and nurturing flowers to full bloom. He will always be remembered for his quick wit, snappy comebacks and lighthearted sense of humor. Lester's loving family includes his wife of 63 years Leona; children: Susan Johnson and Lyle (Robin) Johnson both of Minot, Donna (Clarence) Hanson of Ruso, Judy (John) Beck of Rush City MN, Diane (Ed) Fager of Jenks, OK and Lowell (Ellen) Johnson of Houston TX; nineteen grandchildren; twenty-two great grandchildren; one great great grandson; siblings: Lloyd Johnson of Velva, Bernice Melom of Minneapolis and Norma Austriem of Williston and many nieces, nephews and cousins. Lester was preceded in death by his parents, brother: Marvin Johnson and son-in-law: Robert Johnson. Funeral Service: Thursday, June 28, 2012 at 2:00 p.m. in St. Mark's Lutheran Church Minot. Graveside Service: Thursday at 4:00 p.m. in Sunset Memorial Gardens Minot. Visitation: Wednesday from 2:00 p.m. until 6:00 p.m. in Thomas Family Funeral home Minot. Memorials are preferred to St. Mark's Lutheran Church or to the donor's choice. ctolof 47998848-links to parents	Johnson, Lester Gordon (I202411)
10644	Levanger i 1900	Strøm, Ida Nikoline Braag Wilhelmsd (I31427)
10645	Levanger i 1900. Underocerselev i Oslo i 1910.	Rosenlund, Anders Wilhelm Eliasen (I33811)
10646	Levde i 1900 Et par folketellinger mener hun var født i 1821, så foreldrene kan være usikre.	Ustad, Marit Sivertsdtr. Spjøtvold f (I29385)
10647	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Kirksæther, Aagot Erika (I72651)
10648	Levde i 1973	Dalum, Inger (I196246)
10649	Levde sine siste leveår hos broren Peder Tannvik på Haltbrekken, Flå.	Fætten, Ane Johanne Olsdtr. f (I4486)
10650	Lever for offentlig Regning som sindssyg	Mæle, Rasmus Pedersen (I83817)

Notater

Linket til

10601

Lauritz Weidemann. Embetsmann og politiker. Foreldre: Prokurator, senere fogd Lars Weidemann (1742 - 1826) og Maria Sommerfeldt (1754 - 1823). Gift 16.12.1797 i Øyestad med Ditlevine Marie Quist (22.5.1774 - 18.3.1866), datter av fogd Ditlev Quist (ca. 1728 - 1782) og Ingeborg Marie Herlofsen (1734 - 1825). Søstersønn av Christian Sommerfelt (1746 - 1811) og Ole Hannibal Sommerfelt (1753 - 1821); fetter av Søren Christian Sommerfelt (1794 - 1838); morbror til Hakon Adelsteen Sommerfeldt (1811 - 88) og Herman Wedel Major (1814 - 54); farfar til Sophus Weidemann (1836 - 94).

Lauritz Weidemann hadde en mer enn 50 år lang karriere som embetsmann, derav nesten 35 år som amtmann. Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 var han en av de mer aktive talsmennene for selvstendighetslinjen, men også konservativ i konstitusjonelle spørsmål. Som stortingsmann en rekke ganger mellom 1814 og 1839 arbeidet han for å fremme næringslivet i distriktene og ble betraktet som bondevennlig.

Weidemann ble student 1790 og tok juridisk embetseksamen ved universitetet i København 1793. Allerede i ungdomsårene fikk han stifte bekjentskap med næringskonflikten mellom bønder og byfolk. Hans danskfødte far var fogd i Nedenes og ble medlem av en av de mange kongelige kommisjonene som fulgte i kjølvannet av Lofthuus-reisningen, det store bondeopprøret på Agder og i Telemark i 1780-årene. Moltkekommisjonen (178895) skulle granske forholdet mellom bøndene og Arendals kjøpmenn og trelasthandlere. Resultatet ble at byens største handelshus ble tvunget til å inngå i landets første fellesfløtingsforening, byens kjøpmenn ble dømt til å betale bøndene verdier som tilsvarte omkring 1000 kuer i erstatning fordi de hadde tatt altfor høy betaling for varer de hadde solgt på kreditt til bøndene, og det ble utarbeidet en plan for den fremtidige handelen som sikret bøndene bedre rettigheter. Fogd Weidemann hadde vært med på å avsi en knusende dom over byens kjøpmenn.

Da arbeidet i kommisjonen var avsluttet, fikk Lars Weidemann beskjed fra København om at han kunne vente en passende påskjønnelse. Fogden svarte at han heller kunne ønske en passende befordring for sin sønn Lauritz, som hadde bestyrt fogdeembetet mens han selv arbeidet i kommisjonen. Slik startet Lauritz Weidemanns embetskarriere. Etter en kort tid som fullmektig for byfogden i Risør ble han 1797 utnevnt til byfogd der da embetet ble ledig. Allerede året etter ble han utnevnt til sorenskriver i Søndre Sunnmøre, og 1802 ble han sorenskriver på Toten, 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt og 1821 amtmann i Kristians amt (nåværende Oppland). I det embetet satt han i 30 år.

Weidemann ble valgt som andre representant fra Kristians amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Der var han en kompromissløs talsmann for selvstendighetspolitikken, men i grunnlovsarbeidet gikk han sine egne veier. Han var heller demokratisk i sosiale saker, men sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål. I et grunnlovsutkast han hadde med seg til Eidsvoll, holdt han stort sett på eneveldet med bare noen få garantier mot kongelig despoti. På den annen side var han sterkt nasjonal i striden om innfødsretten; han ville ikke at Stortinget skulle ha rett til å naturalisere utlendinger. Blant bøndene var han regnet som bondevennlig, og han talte for å grunnlovsfeste odelsretten. Sammen med Georg Sverdrup og Diriks ble Weidemann valgt til redaksjonskomité for den vedtatte grunnloven. De gjorde noen rettelser i konservativ retning.

Weidemann ble også valgt til det ekstraordinære Stortinget 1814. Der ble han sekretær både i Stortinget og i Odelstinget og dessuten medlem av fullmaktskomiteen. I debattene holdt Weidemann seg mer tilbake enn han hadde gjort på Eidsvoll, men i debatten om riksrettsaksjon mot statsråd Haxthausen var han blant de strengeste. Han var representant på Stortinget 181516 da riksrettssaken ble gjennomført, og han ble valgt inn i aksjonskomiteen for saken. På Stortinget 181516 var Weidemann odelstingspresident og medlem av en rekke komiteer.

For Weidemann personlig må den viktigste saken under denne stortingssamlingen ha vært søknaden om kjøpstadsrett for Grimstad. For på Stortinget møtte også hans bror David Weidemann, som var giftet inn i den rike Dedekam-familien i Arendal, den samme familien Lars Weidemann hadde dømt så hardt på grunn av deres overgrep mot bøndene. David møtte som representant for Arendal og gikk iherdig imot at Grimstad skulle få sine privilegier, for da ville Arendal tape en del av sitt oppland, sine rettigheter og sitt grunnlag for å være en kjøpstad. Det så ut til at Arendal ville vinne, men Lauritz greide i debatten å snu stemningen. Grimstad fikk da også sine kjøpstadsprivilegier 1816.

Weidemann møtte ikke på Stortinget igjen før 1827, men var 1815 - 18 medlem av den lovkomiteen som Riksforsamlingen hadde valgt med Christian Krohg som formann, og 1819 - 22 var han medlem av hovedmatrikuleringskomiteen. Han ble på ny valgt til representant på stortingene 1827, 1828, 1836, 1836 - 37 og 1839. 1828 ble han fritatt for å møte på grunn av sykdom. Ved valget 1832 nektet han å ta imot valg og rådet isteden valgmennene i amtet til bare å velge bønder. På Stortinget 1827 var han stortingspresident, 1836 lagtingspresident og 1839 visepresident i Lagtinget. Han ble fremdeles regnet for å være bondevennlig. Til og med det radikale opposisjonsbladet Statsborgeren talte for at Weidemann skulle bli valgt til Stortinget 1836, og blant bondepolitikerne ble det sagt at dersom det hadde vært 17 slike amtmenn i landet, skulle de vært på tinget alle sammen.

Under motsetningene mellom Karl Johan og Stortinget hørte Weidemann likevel like mye til den faste kjernen i embetsmannsopposisjonen mot kongemakten. Da meldingen kom om at Stortinget 1836 skulle oppløses, ble Weidemann valgt inn i den komiteen som forberedte Stortingets reaksjon. Som medlem av Lagtinget var han medlem i riksretten som 1836 dømte statsminister Severin Løvenskiold fordi han ikke hadde protestert mot kongens oppløsningsordre. Weidemann gikk til og med inn for at Løvenskiolds forsvarer, h.r.advokat H. C. Petersen, skulle saksøkes for injurier mot det norske folk og mot Stortinget, men han fikk ingen med seg på det.

Weidemann gav 1815 ut tre små politiske skrifter Forslag til Anordning om Jordbrugenes Opmaaling i Norge, Forslag til en Lov angaaende Norges Bank- og Pengevæsen og Forslag til Anordning og Reglement for Høiesteret. I det sistnevnte fremhevet han hvilke fordeler den skriftlige prosedyren hadde fremfor den muntlige.

Lauritz Weidemann ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1851, og han var kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden. Han var kjent som en dyktig embetsmann, myndig og energisk, men med et stivt lynne, heller sta og med liten evne til å høre på andres meninger. I det ytre var han sterkbygd og en imponerende skikkelse, en mann det stod respekt av. Han var sterkt opptatt av å spare på offentlige utgifter og kom til å motarbeide reformer som kostet for mye. Da han gikk av, fikk han en uvanlig høy pensjon (1200 spesidaler) som takk for sin lange tid som embetsmann. Han fikk avskjed etter søknad fra amtmannsembetet 1851 og døde fem år senere på sin gård Stenberg på Toten.

(www.snl.no)

Weidemann, Lauritz (I99602)

10602

Lawrence vokste opp og gikk på skole i Grafton ND. Senere gikk han på Union
Commercial College, Grand Forks. Hen arbeidet i banker i Mahnomen, Minn og
Grand Forks, ND. Etter at han giftet seg, arbeidet han for International
Harvester Co, Grand Forks. Han ble senere overflyttet til Fargo, ND. Han ble
pensjonert i 1973.

He attended rural schools near Grafton, ND and then went to school in Grafton after his family moved there. He also attended Union Commercial College in Grand Forks, ND. He worked for banks in Mahnomen, MN & Grand Forks.
Lawrence was employed by First National Bank and International Harvester Company in Grand Forks, ND. He was transferred to Fargo, ND in 1959 and retired in 1973 after 39 years of service.

Kana, Lawrence James Arnold (I10374)

10603

Legdslem

Moen, Marit Eriksdtr. Tørset f (I193260)

10604

Lege i Trondheim, bylege 19345-1949.
Cand. med i 1915, sanitetsoffiser samme år, og kandidat ved Trondheim sykehus, senere ved Ullevål sykehus. Han praktiserte også i Florø og ved Rikshospitalet i Oslo, og etter det ved Stavanger sykehus.

( hitterslekt.no )

Lossius, Rasmus Brochmann (I162251)

10605

Lege og ingeniør. Foreldre: Bonde Iver Følling (18521925) og Mathilde Kaldal (18471926). Gift 3.10.1930 med sykepleier Guri Opsahl (20.5.190218.9.1991), datter av gårdbruker Thorvald Opsahl (18681952) og hustru Ragna Sønju (18791924).
Asbjørn Følling var professor i biokjemi ved Universitetet i Oslo i mer enn 30 år. Han ble internasjonalt kjent for sin oppdagelse av sammenhengen mellom visse stoffskiftesykdommer og hjernens utvikling, et pionerarbeid som gav støtet til rutinemessige stoffskifteundersøkelser av nyfødte.

Følling var bondesønn og kunne ha gått den veien om han hadde villet, men hans interesser gikk i andre retninger. 1910 tok han examen artium. Samme år ble han opptatt som student ved NTH i Trondheim, og 1916 ble han sivilingeniør. Men det var ikke nok med dette. Han reiste til Kristiania, begynte å studere medisin og ble 1922 cand.med. ved universitetet der. I familien Følling hadde akademisk utdannelse ingen tradisjon, så han måtte greie seg selv i ett og alt.

Som ferdig utdannet lege arbeidet han de første årene som stipendiat ved Medisinsk avdeling B ved Rikshospitalet og bygde her opp et klinisk laboratorium. 1929 tok han den medisinske doktorgrad på temaet ammoniumklorid-indusert acidose. Følling gjorde flere studiereiser i utlandet og ble 1932 kalt til et professorat i ernæringsforskning, som var opprettet av Johan Throne Holst, ved universitetet i Oslo. 193553 var han professor i fysiologi/biokjemi ved Norges Veterinærhøyskole i Oslo og i perioden 195358 professor i biokjemi ved Rikshospitalet.

Les mere på: ( https://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_F%C3%B8lling )

Følling, Ivar Asbjørn (I170223)

10606

Lege, helsedirektør. Foreldre: Byråsjef Jens Ingolf Evang (1873 - 1914) og Anna Beate Wexelsen (1875 - 1954). Gift 1929 med lege Gerda Sophie Landmark Moe (4.10.1905 - 1985), datter av distriktslege Ole Christian Moe (1866 - 1907) og Gerda Sophie Landmark (1871 - 1934). Dattersønn av Vilhelm Andreas Wexelsen (1849 - 1909); bror av Vilhelm Evang (1908 - 83); søstersønn av Per Kvist (1890 - 1947); fillenevø (kusines sønn) av Gunnar Jahn (1883 - 1971).

( https://nbl.snl.no/Karl_Evang )

Evang, Karl (I171122)

10607

Leidulf Hafsmo (født i 6. januar 1934 i Snillfjord i Sør-Trøndelag) er en norsk tannlege, lyriker og musiker.

Etter realskole på Åndalsnes, artium på Nordfjordeid og utdanning i odontologi fra Newcastle etablerte han tannlegepraksis i Trondheim. Han utga sin første diktsamling mens han var på Svalbard, tekster som også resulterte i musikkutgivelser (Snillfjord-valsen 2000, Livet e' itj for amatøra 2001 og Kamferdrops og kjærlighet 2004) på Sonor Records.

Hafsmo var også leder for Fosen historielag, og har gitt ut boken Hafsmo gård i Snillfjord (1993).

Hafsmo fikk i 2007 Snillfjord kommunes kulturpris for sin innsats som lyriker, musiker og historiker.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Leidulf_Hafsmo )

Hafsmo, Leidulf (I1912)

10608

Leif Knudtzon (født 23. desember 1895, død 16. juli 1925) var en norsk moderne femkjemper.

Han representerte Norge under Sommer-OL 1924, der han ble nummer 21.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Knudtzon )

Knudtzon, Leif (I178174)

10609

Leif M. Aasgaard (født 11. desember 1903 i Trondheim, død 4. mars 1978) var fotograf i Fræna og på Kyrksæterøra.

Han var sønn av politikonstabel Peter Aasgaard (f. 1871) og Ingeborg Aasgaard (f. 1876).

Han var virksom i Fræna fra 1926 til 1930, og på Kyrksæterøra fra 1930. I 1946 avla han svenneprøve i Trondheim.

Aasgaard, Leif Mauritz (I37000)

10610

Leif Myrholt (27.1.1909 i Hemne - 12.6.1982 i Bergen) var sønn av lærer Johan Olaf Myrholt og Berntine Fjærli. Gift med Hjørdis Hench (7.4.1916-6.2.2001).

Leif Myrholt ble immatrikulert ved NTH i 1928, eksamen ved Skipsavdelingen med innstilling 1932.

NTH stipendiat i Tyskland. Teknisk leder for Skipsmodelltanken i Strinda til krigens slutt. Beregner ved tanken fra 1946.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Leif_Myrholt )

Myrholt, Leif Johnsen (I3114)

10611

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Andsnes, Leif Ove (I191054)

10612

Leilending på Sundsby 1608 til 1640

Sundsby, Peder Christensen (I28764)

10613

Leilending på Syrstad fra 1645 til 1680.

Syrstad, Engel Olsson (I61376)

10614

Leines i Salten

Andersen, Birgitte Marie Hervig f (I181301)

10615

Leiv Kreyberg was born in 1896 in Bergen. He was

Professor of Pathology at the Oslo University from

1938 to 1964 and has continued his work as Profes

sor Emeritus. His contributions encompass all of pa

thology and cancer, but he is best known for his

pioneering classifications of lung cancers into several

types. Kreyberg has occupied many prestigious posts

with international organizations of pathology and with

the International Union Against Cancer.

https://nbl.snl.no/Leiv_Kreyberg

Kreyberg, Leiv (I163836)

10616

Leiv Skjerve skriver om Steen:

Sogneprest i Orkdal fra 1648. Prost i Dalerne.

Født 1608-03-20.
Død Dom. 5 post Epiphan 1671-02-05.
Steen Hansen blev gift med Dorthe Jonsdatter kring 1640 I 1648 etterfulgte han Her Jon som sogneprest i Orkdal. Han blev student i 1628.

Kapellan hos Her Anders Mogensen på Melhus i 1636. I et brev datert 20.3.1641 (NRR VIII: 33) skriver han at han har vært kapellan i Orkdal i 5 år og tildelt Skogn (Skaun) anneks. Han søker da om suksesjon efter Jon Jonsson.

Han signerer første gang som sogneprest i 1.12.1648. Han overtat Herme etter Her Jon rundt 1659. Han selger Herme i 1667 til Jens Eriksen Kielstrup, kullfogd på Svorkmo.

Hans Lauritsen på Øye, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, hadde datteren Karen Hansdatter f 1590, som var gift 1.g. i 1609 med unge Her Christopher på Melhus, Han antaes å være Christopher Larsen Påske jun og være kapellan hos sin eldre bror Christopher Larsen Påske sen. Gift 2. g med en prest i Nordland og 3. g. med Anders Jensen Helkand, rådmann i trondhjem. Da deres datter Riborg blev døpt i 1634 var Her Steen Hansen fadder.

Det nevnes at Her Steen Hansen i 1661 hadde en sak med rådmann i Trondhjem Morten Lauritsen Lerche, fordi han ikke vilde begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilertsdatter Schøller var mistenkt for å ha ombrakt..

PHT anden rekke, 6. bind side 1: "Anders Helkands optegnelser." En annen datter av Hans Lauritsen var Øllegaard Hansdatter d 1629 g m magister Mogens Lauritsen Blix, sogneprest til Trondhjem Domkirke.

Det er rimelig å tro ar Steen Hansen f 1608 også var sønn av Hans Lauritsen i et ekteskap nr 2. Det er de samme navnene som går igjen.

Lindved, Steen Hansen (I196966)

10617

Leiv vokser opp hos sin onkel Hans Barlaup i Aure etter at moren dør.

Barlaup, Leiv Larsen (I140290)

10618

Leksa i Agdenes i 1910

Skogrand, Mathias Mortensen Berdal f (I2222)

10619

Leksvik i 1865

Wingetrøen, Johannes Andersen Rotabakk f (I64613)

10620

Lela Vivian Olson, the daughter of James Carroll and Edyth Jones Thompson, was born April 16, 1916, in Spencer, Iowa. Her childhood years were spent in this community, and it was from Spencer High School that she graduated.

Vivian was married to Carl Olson on September 21, 1938, in Jackson MN. During the early years of their marriage, they farmed in the communities of Rossie and Royal. In 1951, they moved to Spencer and it has been here that she has since made her home. Throughout most of her working years, she served as a bookkeeper at Jones Transfer. For a period of time, however, she worked as a Ward Clerk at the Spencer Hospital. Vivian was a member of the First Christian Church.

Mrs. Olson passed away on May 30, 1982, at the Spencer Municipal Hospital, at the age of 66 years, 1 month and 14 days. She was preceded in death by her parents; her husband, on September 20, 1968; an infant son and one brother, Wayne.

Thomson, Lela Vivian (I25231)

10621

Leland Rindahl, infant son of Mr. and Mrs. Oliver Rindahl of Hudson, Wis., passed away Friday, Feb. 14th at the age of three weeks. The baby was born January 25th.
The body was brought here by the father Sunday evening and funeral services were held at the Anderson Funeral Home, Tuesday afternoon at 2 o'clock. Interment took place in the Geneva Woods Cemetery.
(Park Region Echo, 20 Feb. 1930)

Rindahl, Leland Arnold (I203391)

10622

Lena Mouat

Hysham - Lena Mouat, 84, died Wednesday night in the Rosebud Community Hospital in Forsyth.
She was born Oct. 11, 1889 in Vinjefjord, Norway, and came to Minnesota in 1907.
She was married to James J. Mouat July 29, 1913, in Vancouver, B.C. The came to Montana in 1917, and ranched near Meyers until 1959. Her husband died in 1970.
Mrs. Mouat was a member of the Hysham Lutheran Church.
Survivors include five sons, Donald, Douglas and James Jr., all of Meyers, Bill of Billings and John of Great Falls, Va., 17 great - grandchildren, three brothers, John and Arne Klongervik, both of Norway and Jorgen Klongervik of Salt Lake City, Utah and two sisters, Klara Eidsvoll and Kristine Haugen, both of Norway.
Services will be at 10:30 a.m. Saturday in Beals Mortuary in Forsyth, with the Rev. Leo Tormoehlen of the Concordia Lutheran Church officiating.
Burial will be in the family lot of the Rancher Cemetery near Meyers.

(The Billings Gazette, 30 nov.1973)

Haukvik, Lina Pedersdtr. Mouat f (I33412)

10623

Lensherre i Bjørgvin, Ridder og Riksråd

Otte Rømer, Rømare, Ræmare, Reimar, død 14. august 1409, Født omkring 1335; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent; og 1411.11.30 dødssted er ikke kjent. Ridder og riksråd. Foreldre: Hans foreldres navn er ikke kjent; moren var en søster av Svale Olversson. Gift før 29.9.1361 med Gertrud (nevnt 1361); hennes foreldre er ikke kjent. Farmors far til Otte Matsson Rømer (ca. 1440ca. 1510); farfars morfar til Ingerd Ottesdatter (ca. 14751555).

Otte Rømer representerte med sin bakgrunn et innvandrerelement i det norske aristokratiet i annen halvdel av 1300-tallet. Han var en betrodd mann hos kongene Magnus 7 og Håkon 6 og var blant de norske stormenn som opprettholdt en kontinuitet i norsk forvaltning mellom det innenlandske og unionelle kongedømmet.

Otte må ha hatt forbindelse til en slekt Rømer i Mecklenburg med samme våpenmerke som ham. Den Otte Rømer som opptrådte der 1370, må imidlertid ha vært en annen. Da Otte skal ha tjent kongene Magnus 7 og Håkon 6 fra sin barndom, sannsynligvis som pasje (småsvein) ved hoffet, var han trolig født i Norge, eventuelt i Sverige. Det ligger nær å anta at Ottes ukjente far var blant de første mecklenburgske stormennene som innvandret til Norden på 1300-tallet. Ottes mor må ha vært en søster av ridderen og riksråden Svale Olversson, men navnet hennes kjenner vi ikke. Ottes farbror var sannsynligvis farfar til den senere erkebiskopen Aslak Bolt, som førte rømervåpen. Om Ottes hustru vet vi bare at hun het Gertrud (en eldre teori om at hun skulle ha vært datter av drottseten Erling Vidkunnsson, er tilbakevist). Imidlertid må det ha vært hun som brakte Austrått i Fosen til deres datter Elsebe, som var gift med den svenskfødte ridderen og riksråden Jakob (Jappe) Fastulvsson. Gertrud kan derfor ha vært beslektet med Austråttmennene som nevnes 1311. Ottes andre sannsynlige datter, Margareta, var gift med riksråden og ridderen Gaute Eiriksson. Ottes eneste kjente sønn bar det uhyre sjeldne navnet Svale, sannsynligvis etter sin farmors bror, og var væpner og riksråd.

Otte opptrer første gang i kildene 1361, da Magnus 7 og Håkon 6 som takk for lang tjeneste skjenket ham det godset som hadde falt til kronen etter Audun Hugleiksson Hestakorn. Otte er belagt som riksråd første gang 1370, deretter ikke før 1379, da han deltok ved utnevnelsen av Henrik Sinclair til orknøyjarl. 138398 opptrådte Otte imidlertid jevnlig som riksråd, bl.a. som medutsteder av brevene om arvefølge og kongehylling av Erik (av Pommern) som norsk konge 1389 og som en av de norske medbeseglerne av freds- og forliksavtalen mellom dronning Margrete og kong Albrekt av Sverige og dronningens avtale med hansabyer om hjelp til å få Stockholm tilbake 1395. Han medbeseglet også stadfestingen av hanseatenes privilegier i Norge august 1398 og av fredsavtalen mellom de nordiske rikene og Den tyske orden i København september s.å. På dette møtet eller ikke lenge etter må han ha fått ridderslaget, fordi han opptrådte med herretittel august 1399. Derimot ser han ikke ut til å ha deltatt på Kalmarmøtet 1397.

Otte er belagt som fehirde i Nidaros/Trondheim 137182, 1372 også som hirdstjore samme sted. Ettersom hirden ikke lenger fantes, innebar den sistnevnte tittelen nå sannsynligvis en militær kommandorolle for kongens håndgangne menn og deres herresveiner i landsdelen. 1385 var Otte syslemann på Hålogaland og senest fra 1398 høvedsmann i Bergen. Etter pålegg fra dronning Margrete fikk han i stand forlik mellom tyske og engelske kjøpmenn der 1400. Han var høvedsmann i Bergen ennå 1405, men var avløst før 19. august 1409.

Foruten Audun Hestakorns gods i Nordfjord eide Otte jord i Borgarsysla (Rygge og Onsøy) med Fresje i Rygge som hovedgård, i Hålogaland (Brønnøy og Steigen) og kanskje i Trøndelag (Frosta). Dessuten eide han sjøhusene, overtatt etter morbroren Svale Olversson, og andre hus i bygården Galgen i Bergen. Otte kan også ha hatt interesser i skipsfart.

Stovreim, Otte Henningsson Rømer, til (I136779)

10624

Lensmann

Gynnild, Anders Jensen (I102804)

10625

Lensmann

Bjerksæter, Isak Torgersen (I17372)

10626

Lensmann Eilert Wessel, Lenvik

Lensmann Eilert Wessel er natt til fredag avgått ved døden på St. Elisabeths hospital i Tromsø, 57 år gammel, efter nogen dagers sykelighet.
Som ung gutt kom han til Tromsø fra Kristiansund til en slektning der. Han gjrnnomgikk Troms amtsskole i Målselv, var en ganske kort tid butikkbetjent. Og kom så som amtskontorist under stiftsamtsmann Strøm, hvor han avanserte til fullmektig.
I 1900 blev han så konstituert som lensmann i Lenvik og fikk et mindre hyggelig revisjons- og oprydningsarbeide efter sin formann i stillingen. Året efter blev han ansatt i ombudet.
Han kom såsnart det var lovlig adgang hertil inn i herredstyret og har sittet i sin bygds styre all sin tid - og innehatt alle de tillitshverv som bare ikke hans lensmannsstilling har hindret ham i å overta.
Han var således mangeårig medlem av Gisund Sparebank, de siste år som direksjonsformann, medlem av fylkets kraftverksstyre, medlem av innskyterkomiteen i Tromsø Handels- og Privatbank, omtrent stadig tilkalt som første varamann i overstyret for Landbruksskolen.

(Harstad Tidende, mandag 22. august 1927)

Wessel, Eilert Iversen (I149315)

10627

Lensmann Jon Mortenson kjøpte gården Moe i Orkdal av futen Jørgen Pedersen, og dermed ble Moe til lensmannsgård fram til 1760-åra.

Moe, Jon Mortensen (I11535)

10628

Lensmann i Horg, Bonde på Foss i Horg og lensmann i Fos og Grinnie Sogn.

(geni.com)

Foss, Even (I141531)

10629

Lensmann i Innherred - 1523, Rømte til Norge fra Åbo, Finland (der han var borger)

Aaboe, Erik Andersen (I129604)

10630

Lensmann i Vik Tinglag (Aure) fra ca 1660 til 1786

Todal, Hallvard Nilsen (I177793)

10631

Lensmann i Vik Tinglag (Aure) fra ca 1742 til 1761

Todal, Hans Jonsen (I170482)

10632

Lensmann, til Lindheim og Klevar, lensmann d.1603, Bonde, Fra dette ekteskapet stammer dronning Sonja fra.. Lensmann 1592-1644, ?1570, Lensmann i Sauherad., Lensmann ca 1592-1644 (Fra dette ekteskapet ska dronning Sonja stamme fra)

Lindheim, Anund Rolleivson Klevar f (I136580)

10633

Lensmann.

Var med på å forære den store kirkeklokken til stavkirken, Rein kirke 1585,

- med navnet til Lensmannen på Rein, ASK.

Klokken henger nå på kirken i Føl.

Anders var talsmann for bøndene i Rissa, overfor lensherren på Rein.

( geni.com )

Krogness, Anders Sevaldsen (I20831)

10634

Lensmannskona Ingeborg miste livet under en tvillingfødsel i 1827.
Det er visst og sant at lensmann Hans tenkte på nytt giftermål, og det med ei Trondheims-født dame, Andrea Claussen.
Det skal ha vært på frierferd til henne at Hans Olsen kullseilte og druknet den 18.april 1831.
Ved buoppgjøret etter lensmannen kom det for en dag at han på ingen måte hadde vært "god for seg".
Gården gikk til auksjon og vart kjøpt av Anders Arntsen Schei for 550 spd., og med kår til enken Helle Marie Ivarsdtr.
På løsøreauksjonen over lennsmannsboet i 1831 ble mangt solgt. Ikke få sølvsaker gikk under hammeren. Ni voksne kyr, 12 sauer og 10 geiter ble solgt, et lommeur med kjede og nøkkel, en bekkekvern, en haglebørse, flere malte skap, 500 kornstaur, femteparten av en 10-åra kirkebåt, fyring, seksring og to færinger, part i Gjøten sildenotbruk, hårtau og 16 sildegarn skiftet eier ved denne storauksjonen, som likevel ikke skaffet balanse i boet etter lensmannen.

( Gardtales i Aure I )

Todal, Hans Olsen (I32273)

10635

Lensvikboka mener at hun ble født 1880.

Landrø, Marit Edvardsdtr. (I53190)

10636

Leon Severin Nergaard tok en Ph. D i elektronikk jobbet med utvikling for
RCA i New Jersey.
Medforfatter i boken: Electronic Tube Design

https://books.google.no/books/about/Microwave_Solid_state_Engineering.html?id=rAAjAAAAMAAJ&redir_esc=y

Nergaard, Leon Severin (I206305)

10637

Leon Vernon Beauchemin born in Taylorville, Clatsop, WA one of 3 children Louie Edward Beauchemin and Irene Hegstad on November 10 1934. Died August 31 2003 in Sun Valley, LA County, CA.

Beauchemin, Leon Vernon (I174320)

10638

Leonard Sinness was born in North Viking Township, Maddock, ND, on October 9, 1918, to Lars and Petra (Sabo) Sinness. He was baptized and confirmed in the West Minnewaukan Free Lutheran Church, ND, and received his education in Aurora Township and Maddock public schools. In 1940, he got work on the ore boats on the Great Lakes. He joined the Merchant Marine after WWII began and attended the Coast Guard Academy at New London, CN, graduating as a lieutenant 2nd class. He served on ships carrying ammunition and supplies to combat areas in the South Pacific.

After the war he returned to the states and was married to Maxine Skinner of Middletown, IN, at Bremerton, WA, in February of 1946. They returned to North Dakota and farmed north of Flora, ND. When the farm home was destroyed by fire, they sold the farm and moved to Randall, WA, where he was employed as custodian of the Randall Consolidated School. They later moved to Palmdale, where he worked in the service of appliance department at Sears until he opened his own cabinet-making shop, which he operated until becoming ill. His wife died on November 15, 1975.

Survivors include two sons, Douglas of St. John, AZ, and Steven of Palmdale; two daughters, Kimberly (Stuart) Fletcher of Palmdale, and Mary (Joe) Hicks of Big Creek, CA; five grandchildren; a brother, Palmer of Minnewaukan, ND; and two sisters, Edith (Carl) Hansen of Coon Rapids, MN, and Agnes (Fred) Halvorson of Minnewaukan, ND.

He was preceded in death by his parents, his wife, a son, Michael, a brother, Oscar, and a sister, Gladys Lerwick.

(Find a Grave)

Sinness, Leonard (I74016)

10639

Leonard kjøpte et jordstykke i Aunet av Nils Knutsen Singstad og satt seg opp nye tidsmessige hus på eiendommen. I 1946 solgte han denne eiendom til sin søster Elisabet Olise og hennes datter Elfrida Olavsdatter.

Singstad, Leonard Olsen (I63066)

10640

Lernes i 1801

Skorild, Anders Eriksen (I23192)

10641

Les:

https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Holb%C3%A6k-Hanssen

og

https://nbl.snl.no/Leif_Holb%C3%A6k-Hanssen

Holbæk-Hanssen, Leif (I173724)

10642

Leslie "Les" Mead, age 78, of Canby, MN, passed away Saturday, July 13, 2024 surrounded by family at his home. Visitation will be held Wednesday, July 17th from 4:00 p.m. to 6:00 p.m. with a prayer service at 6:00 p.m. at Houseman Funeral Home, Birk Chapel in Canby, MN. A continuation of celebration of life with fellowship and refreshments for Les will immediately follow the prayer service at Gordy and Kathy Ferguson's residence at 1818 Hwy 68, Canby, MN. Private family burial with military honors will be at the St. Stephen's Cemetery in Canby, MN. Houseman Funeral Home, Birk Chapel of Canby, MN is entrusted with arrangements.

Leslie Warren Mead was born May 9th, 1946 to Lester and Phyllis (Melby) Mead in Canby, MN. Les was raised in Canby and graduated from Canby High School. He went on to attend Votech and got a degree in auto mechanics.

Les joined the United States Army on May 31st, 1967 and was stationed in Germany. After serving his country, Les was honorably discharged on May 21, 1970. Les worked for Cleveland Chevrolet for 42 years plus.

In 1972, Les married Sharon Rue and they had one son, Josh. In 1998, Les met Bernie Wollum and they enjoyed 26 years together.

Les enjoyed racing, fishing, hunting, trap shooting, and playing pool. He loved going on trips but loved coming home even more.

Grateful for having shared his life is his life-long partner, Bernie Wollum; children: Josh (Monique) Mead, Lynn (Jeremy) Wollum, and Jon (Maeghan) Wollum; grandchildren: Miles Mead, Maveric Wollum, Maeley Wollum, and Myla Wollum; siblings: Lyndon (Connie) Mead, Linnae (Peg) Mead, Jack (Linda) Mead, Jeff (Chris) Mead, Joel Mead, and Terry (Jacki) Mead; friends, Ardy and Karen Eilers; and many nieces, nephews, cousins, and friends.

He was preceded in death by his parents, Lester and Phyllis Mead.

Mead, Leslie Warren "Les" (I203347)

10643

Lester Gordon Johnson, 91, Minot and formerly of Ruso died on Sunday, June 24, 2012 in his home.

Lester was born on April 25, 1921 in Ruso, ND to John G. and Hilda (Olson) Johnson. He grew up on the family farm in Otis Township of McLean County near Ruso and was educated in Ruso. As a young adult he assisted on the family farm and served in the U.S. Army from July of 1942 until his honorable discharge on January 8, 1946. He returned to North Dakota and attended the North Dakota State College of Science in Wahpeton where he received specialized training in auto body repair. He moved to Minot in 1947 where he was employed at Main Motors.

Lester married Leona Klimpel on January 30, 1949 in Minot. They made their home in Minot where he was employed at several auto dealerships as well as at Nybakken Body Shop for twelve years and as a civil service employee painter at Minot Air Force Base for ten years until his retirement in 1984. Lester and Leona had enjoyed the winter months in Oklahoma, Texas and Minnesota for many years.

Lester was a member of St. Mark's Lutheran Church where he served on the church council and as a Trustee, Elder and Sunday School Superintendent and joyfully sang in the church choir for 47 years. Also, he was a member of the Minot American Legion Post #26. He enjoyed reading a good book, his daily and weekly newspapers and putting jigsaw puzzles together in the long winter months. He especially enjoyed spring and summer months when he could spend time in his yard keeping the grass trimmed to perfection and planting and nurturing flowers to full bloom. He will always be remembered for his quick wit, snappy comebacks and lighthearted sense of humor.

Lester's loving family includes his wife of 63 years Leona; children: Susan Johnson and Lyle (Robin) Johnson both of Minot, Donna (Clarence) Hanson of Ruso, Judy (John) Beck of Rush City MN, Diane (Ed) Fager of Jenks, OK and Lowell (Ellen) Johnson of Houston TX; nineteen grandchildren; twenty-two great grandchildren; one great great grandson; siblings: Lloyd Johnson of Velva, Bernice Melom of Minneapolis and Norma Austriem of Williston and many nieces, nephews and cousins.

Lester was preceded in death by his parents, brother: Marvin Johnson and son-in-law: Robert Johnson.

Funeral Service: Thursday, June 28, 2012 at 2:00 p.m. in St. Mark's Lutheran Church Minot.
Graveside Service: Thursday at 4:00 p.m. in Sunset Memorial Gardens Minot.
Visitation: Wednesday from 2:00 p.m. until 6:00 p.m. in Thomas Family Funeral home Minot.
Memorials are preferred to St. Mark's Lutheran Church or to the donor's choice.
ctolof
47998848-links to parents

Johnson, Lester Gordon (I202411)

10644

Levanger i 1900

Strøm, Ida Nikoline Braag Wilhelmsd (I31427)

10645

Levanger i 1900.
Underocerselev i Oslo i 1910.

Rosenlund, Anders Wilhelm Eliasen (I33811)

10646

Levde i 1900
Et par folketellinger mener hun var født i 1821, så foreldrene kan være usikre.

Ustad, Marit Sivertsdtr. Spjøtvold f (I29385)

10647

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.