Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,751 til 10,800 av 38,678

#	Notater	Linket til
10751	Læren på Træna i 1900	Lilleland, Heine Hansen (I34340)
10752	Lærer Johannes Wigum (27.9.1900 i Aure - 22.11.1978) var sønn av Ingebrigt Wigum og hustru Gjertrud. Gift med Ragna Slagstad, datter av Matias Slagstad og hustru Eli. 2 sønner og 5 døtre. Johannes Wigum ble utdannet ved Volda lærerskole i 1921. Han virket som lærer i Stemshaug, Nordmøre ungdomsskole, Frei skole, Bruråk skole, Åsvang skole og Nidarvoll skole, før han i 1961 skolestyrer på Nidarvoll skole. Han gikk av med pensjon i 1968. Johannes Wigum var redaktør for Nordmøre Indremisjonsblad, og var politisk aktiv i Kristelig folkeparti der han en periode var 1. vararepresentant til Stortinget (1950-53). Wigum var medlem av Nidaros bispedømmeråd, Strinda kommunestyre, og formann i Nordmøre og Trøndelag krets av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Johannes_Wigum )	Wigum, Johannes Ingebrigtsen (I154764)
10753	Lærer i Halsa fra 1958 til 1983	Witzøe, Anne Margrete Botten f (I176489)
10754	Lærer i over 40 år, ved Hopsjø skole på Melandsjø fra 1919-1960. Før det på Frøya og i Leksvik. Fiolinist og komponist, kirkesanger, organist i Hitra kirke fra 1951-60. Ordfører i gamle Hitra kommune 1923-25 (V). En del av hans musikkstykker er satt ut for fullt orkester, bl.a. "Ved Havet". Han laget også noen slåtter. Nevnes kan Maries Vals, Kvennværingen og Springdans fra Hitra. Han var skribent og skrev bl.a. mange artikler for forskjellige aviser. Gikk av med pensjon 1. august 1960. Han flyttet da til Hommelvik, hvor han også tok på seg noen undervisningsjobber bl.a. ved Hommelvik skole, og en vinter ved Vikhov offentlige skole for svaksynte. Bodde de siste åra på Charlottenlund. (hitterslekt.no)	Lossius, Morten Kristoffersen (I58415)
10755	Lærerinde i folkeskolen i Bø i Nordland i 1910	Scheistrøen, Elisabeth Olsdtr. Andreassen f (I189683)
10756	Lærerinne i Brandval (HE) i 1910	Skogrand, Magdalene Kristensdtr. (I4226)
10757	Lærerinne på Frøya i 1910	Wessel, Agnes Gisdken Paulson f (I31808)
10758	Lærerskoleelev	Hunnes, John Larsen (I32319)
10759	Lærerskoleelev i Tromsø i 1910	Bjørkaas, Johan Johnsen (I29685)
10760	Læst over et hiemedøbt	Palan, Lars Larsen (I69914)
10761	Løsaktig enke	Borstad, Dordi (I68982)
10762	Løsgjenger ?	Tannvik, Jacob Olsen (I22915)
10763	Løvåsgjerdet i 1865.	Svarthaug, Lars Larsen Aunli f (I3120)
10764	Løytnant Eriksen var jagerflyver i 332 (N) Squadron under andre verdenskrig. Han fikk sin flyverutdannelse fra Little Norway i Canada, etter å ha flyktet fra Norge til Skottland, via Ålesund 5. november 1940, bare 17 år gammel. Han klarte dette ved å lyge om at han var 18 år gammel. Han skjøt ned ni fiendtlige fly og skadet tre. Med mer enn fem nedskutte fly kvalifiserte han seg til betegnelsen flyveress. Han ble selv skutt ned i sin Spitfire 2. mai 1943 av Hauptmann Dietrich Wickop fra Jagdgeschwader 1, Woensdrecht utenfor kysten av Nederland, og satt som krigsfange ved Stalag Luft III nær byen Zagan i Polen til frigjøringen 1945. Wickop måtte selv nødlande med sin Focke-Wulf Fw 190 etter duellen med Eriksen. Idrett og film Henki Kolstad, Jytte Ibsen og Marius Eriksen fra innspillingen av lystspillet Troll i ord på Skeikampen i Gausdal 1954. I filmen blir den populære mariusgenseren lansert. Foto: Billedbladet NÅ/Riksarkivet Han ble norgesmester i slalåm i 1947 og 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 20.-plass i utfor og 20.-plass i alpin kombinasjon. I 1954 debuterte Eriksen som filmskuespiller og hadde rollen som skiinstruktør i komedien Troll i ord av Jon Lennart Mjøen og samme år som journalist i Kasserer Jensen av Nils R. Müller. I filmen Slalåm under himmelen (regi: Edith Carlmar 1957) spiller han flyger på F-84 Thunderjet. Familie Etter krigen drev Eriksen egen sportsforretning og åpnet klesbutikken «Bentestova» i Oslo. Han var sønn av turneren Marius Eriksen sr., bror av alpinisten Stein Eriksen, svigersønn av Bjart Ording og far til Beate Eriksen. Den såkalte mariusgenseren er oppkalt etter ham. For sin krigsinnsats ble Eriksen høyt dekorert. Han mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han fikk i tillegg de britiske utmerkelsene Distinguished Flying Cross og Distinguished Flying Medal, samt den amerikanske Silver Star. https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Eriksen https://snl.no/Marius_Eriksen	Eriksen, Marius (I188259)
10765	M. drog til sjøs som 17-åring og tok styrmannseksamen 1857. På frivaktene begynte han å skjære i tre. Han gikk i lære i Spania og England for å spesialisere seg på skipsornamentikk. I 1864 slo han seg ned i Christiania som skipsmodellør og fikk raskt en rekke bestillinger på gallionsfigurer fra Christiania og fra flere byer på Vestlandet. Brynjulf Bergslien oppmuntret ham til videre studier som billedhugger, og i 1866 reiste han med oppsparte midler til København. Han var først frielev hos Hermann W. Bissen og ble så opptatt ved kunstakademiet. Fra 186869 hugde M. igjen skipsfigurer i Christiania, men vendte tilbake til studier i København. Les mer på: https://nkl.snl.no/Christen_Daae_Magelssen	Magelssen, Christen Daae (I185155)
10766	MARRIAGE, BIRTH, ,	Kilde (S1895)
10767	MC3, US NAVY	Beckwith, Leo Ellsworth (I102091)
10768	MELBOURNE INGEBRIGTSEN, was born at Portland Oregon, on November 22. 1923. The house of his birth was on a mud street, and later became the main highway to Seattle. With a name like that, his friends soon called him Mel or Ingey, and at the age of five, aviation became his main interest, and was "hanging out" at Rankin Field, owned by a well known stunt pilot. "Tex" Rankin and hitched his first ride from him in a Waco Biplane. Applied for the Cadet program at 17. took primary at Thunderbird 2. (Phconix) basic. Polaris (Lancaster Cal.) advanced Luke (Phconix) Px P40s OTU, Punta Gorda, Florida. Joined the 79th Squadron, 20th Group in September 1944. Still thinks he had the best ground crew, and squadron and group in the ETO. Capt. - 31 March 1945; 79th Flight Commander; l Ft-b. 1945 to 3 May 1945. Combat hours: 309:05 (Comp. Tour &, Extention) Claims: Dcstroyed: l,5 -2 Hell 5's (water). Air Medal, 8 Clusters: DFC To Zone of Interior 3 May 1945. Fra boken: 'P-51 Mustang' av Gardnes N. Hatch, Donald Bennett og Robert W. Fox (side 113)	Ingebrigtsen, Melbourne George (I184304)
10769	MINNESOTA - MECH CO D 161 DEPOT BRIGADE - WORLD WAR I	Nelson, Otto W. (I202416)
10770	MISSION ARCHIVES	Kilde (S2807)
10771	MM3 US NAVY WORLD WAR II BRONZE STAR MEDAL	Weins, George Arnold (I192945)
10772	MOHALL - Christian Drangsholt, 86, Mohall, died Wednesday, Aug. 15, 2012, at the Good Samaritan, Mohall. Chris was born Sept. 30, 1925, in Arnegard, to Thorlief and Kristine (Justnes) Drangsholt. He was raised in Arnegard until 1937, when the family moved to a farm near Antler in Wheaton Township, Bottineau County. He was confirmed at the Bethel Lutheran Brethren Church, rural Antler. He attended the Anderson School and graduated from Antler High School in 1947. Chris farmed with his brothers, Erling and Thomas, for many years. Due to health reasons, Chris moved to the Good Samaritan in Mohall in 1979. As a resident, he volunteered many hours in the laundry department, planting flowers outside, delivering church bulletins, shopping and running errands for other residents. Chris walked many, many miles every day; only heavy rain or blizzards stopped him from going out. He also enjoyed reading the newspaper cover-to-cover and listening to music for hours. Chris was a member of Zion Lutheran Church, Mohall. Family: sisters, Margaret Hovde, Williston, and Esther Peterson, Antler; sister-in-law, Anna Drangsholt, Mohall; and 12 nieces and nephews, 34 great-nieces and great-nephews and 17 great-great-nieces and great-great-nephews. Chris was preceded in death by his parents; sisters, Gina Shultz and Tilda Zeleznik; and brothers, Thomas and Erling Drangsholt. Funeral: Saturday, Aug. 18, 2012, at 2 p.m., at the Good Samaritan Society, Mohall. Burial: Mohall Community Cemetery, Mohall. Minot Daily News - 17 Aug 2012	Drangsholt, Christian (I201300)
10773	MONDOVI - Agnes Louise Kent, age 90, of Mondovi, passed away unexpectedly, yet peacefully, at her residence on Monday, April 16. Agnes was born on November 24, 1921 in the Town of Naples, Buffalo County, a daughter to the late Albert and Emma (Johnson) Bruvold. On March 20, 1943, Agnes was united in marriage at Trinity Lutheran Church, Norden to the love of her life, Clayton Kent, whom knew in an instant that Agnes would someday be his wife. To this union four children were born. Clayton preceded Agnes in death on October 17, 1980. Agnes worked side by side with her husband on the farm they owned in rural Gilmanton. She found such satisfaction in farming and being able to stay at home to raise her family. As proud as Agnes was to be a loving caretaker and homemaker for her family, she later found similar pride as a home healthcare provider for families in the area through Gundersen Lutheran and Gemini home health, retiring in 2004. Agnes was a lady who took care of others and thought of their needs before her own. Her heart and love will be deeply missed by all those who knew her. Agnes will be dearly missed by her four children, Merle (Sharon) Kent of Gilmanton, Larry (Kathy) Kent of Fall Creek, Chuck (Bonnie) Kent of Gilmanton and Beth (Fred) Zahara of Mondovi; 13 grandchildren; 18 great-grandchildren; one great-great-grandchild; one sister, Marjorie (Ray) Christianson of Mondovi; one brother-in-law, Howard Whipps of Mondovi; former daughter-in-law, Rosemary Kent of Modena; also by many nieces, nephews, other relatives and friends. Besides her parents and her loving husband, Clayton, two brothers and their wives, Alvin (Elma) and Elmer (Margaret) and two sisters, Dolores (Arlie) Bloss and Ruth Whipps, sisters-in-law, Eva, Alice and Fannie all preceded Agnes in death. A funeral service will be held on Saturday, April 21 at 1:30 p.m. at Good Shepherd Lutheran Church, rural Mondovi with Pastor David Bangert officiating. Burial will follow at Gilmanton Cemetery. Visitation will be held on Friday, April 20, from 5:00 p.m. until 8:00 p.m. at the Poeschel-Talbot Funeral Home, Mondovi and again on Saturday one hour prior to the service at the church. In lieu of flowers, Agnes' wishes were to have memorials to Good Shepherd Lutheran Church. Online memories and condolences may be sent to www.talbotfuneralhomes.com.	Kent, Agnes Louise Bruvold (I167773)
10774	MR, Vestnes i 1910	Dalum, Peder Johnsen (I30535)
10775	MR, Ørskog ?	Hjorthol, Lars Petter Severin Iversen (I34748)
10776	MT 1701 sier at han var født i sognet	Kibneb, Peder Joensen (I67331)
10777	Madison - HART, ELIZABETH ANN (Betty Ann), age 84, peacefully passed away on January 21, 2011 at Attic Angel Place in Middleton, WI. Betty Ann was born August 22, 1926 to Melvin and Anna Tandvig of Madison, WI. Betty Ann grew up in Madison and met her future husband Tom while he was attending the University of Wisconsin Madison. They married on May 28, 1949. She and Tom had a summer home on Buffalo Lake in Northern Wisconsin, which was their favorite place to be and spent many happy times there with family and friends. Betty Ann is survived by her children Peggy (Phil) Wechter of Ridgeway, Susie (Randy) Eccles of Colfax, CA, Nancy (John) Blindauer of Cross Plains and Margie (John) Muroni of Greendale, grandchildren Megan (Aaron) Statz , Gina Muroni, Peter Muroni, Lucas (Gwyn) Blindauer, Jennifer (Rick) Camarillo, Jonathon Eccles and numerous nieces and nephews. She is further survived by her brother Sherman Tandvig and sister-in-law Katherine Bourgeois. Betty Ann was preceded in death by her husband of 61 years Thomas, her parents, sister Virginia Lee, grandson Matthew Wechter, and many other relatives and close friends.	Hart, Elizabeth Ann Tandvig (I194021)
10778	Mads Jensen Medelfar, Mads Jensen Middelfart, 25.4.1579-14.5.1637, biskop. Født i Middelfart, død i Lund, begravet sst. (domk.). Efter at være blevet student ca. 1601 blev M. allerede 1603 rektor i Svendborg og nogen tid efter kapellan ved Skt. Nicolai sst. 1606 drog han udenlands og opholdt sig henved fire år i Wittenberg hvor han kom i nær forbindelse med de førende ortodokse teologer. 1610 var han igen tilbage i Danmark, tog s.å. magistergraden og blev 1611 sognepræst i Vejle, 1612 tillige provst i Nørrevang hrd. og 1615 sognepræst ved Skt. Nicolai kirke i Kbh. N.å. udvalgte Christian IV ham til at forrette sin vielse til Kirsten Munk, og 1616 blev han kgl. hofpræst. I denne stilling havde han bolig ved Frederiksborg og vandt sig et godt navn som en af tidens bedste gejstlige talere. 1620 valgtes han til biskop over Lunde stift, og s.å. blev han dr.teol. Som biskop synes han at være optrådt mildere end sin forgænger Poul Mortensen Aastrup, men i øvrigt med myndighed og nidkærhed. Gennem hans visitatsbog (i Rigsarkivet, udg. 1943) kan man følge hans rejser i stiftet og møde hans omsorg for kirke- og skolevæsen. Hans bispetid var ikke fri for stridigheder og genvordigheder; særlig pinligt var det at han 1629 måtte opleve at blive overfaldet i sin bispegård af Holger Rosenkrantz (1586-1647) til Glimminge, og få år senere (1635) blev en af ham fældet landemodedom underkendt af det kgl. retterting og han selv idømt en bøde på 500 rdl. til Fr.borg skole. - Fra M.s hånd foreligger udgivet en række ligprædikener over adels-personer. Trods deres tunge oppakning af citater fra kirkefædre og klassiske forfattere og deres ofte vidtdrevne skematisering vidner de om at hans ry som prædikant ikke var ubegrundet, og adskillige partier er affattet i en stil der udmærker sig både ved liv og kraft. Af lignende natur er også M.s største arbejde Encoenia sacra, hans prædiken ved indvielsen af Trefoldighedskirken i Kristianstad 1628, i trykken svulmet op til en vidtløftig, delvis kirkehistorisk afhandling. Teologisk set viser forfatteren sig i disse skrifter som en streng lutheraner af ortodoks støbning, og han vendte sig med afsky bort fra calvinismen mod hvis rationalisme, prædestinationslære og nadveropfattelse han lejlighedsvis rettede skarpe sidehug. (geni.com)	Medelfart, Mads Jensen Lund (I129960)
10779	Mads forsvinner fra familien i 1866. Barna blir plassert på diverse gårder. I 1868 rapporteres det at Mads befinner seg i Bergen og er i ferd med å reise til Amerika. Han ble skrevet inn på leprahospitalet i 1869, rapporterer om at han har hatt symptomer i "6-7 år". I 1881 dør han i Bergen av spedalskhet. Kilde: "Hvem tror du at du er" sesong 3, 2015.	Almaas, Mads Olsen (I137213)
10780	Mads was probaply murdered by his wife, Belle Gunness. One doctor believed he died of strychnine poisoning, but another doctor, who had treated Mads for an enlarged heart, ruled that he had died of heart failure. There was no autopsy. The insurance payout was $8,500, a hefty sum in 1900; the average annual income was $637 per year. (geni.com)	Sorenson, Mads Ditlev Anton (I147687)
10781	Magekreft ??	Witsoe, Mulda (I32510)
10782	Magerøy i 1852.	Tøllevsdtr., Ane (I29113)
10783	Magerøyen ?	Marøyen, Jon Thoresen (I24102)
10784	Magister og stiftsprost i Trondheim Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder. Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch. Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim. I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673. A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende. T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682. I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661. T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670. Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt." ------------------ Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679 Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup: 33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim. 34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725 35.10. Jørgen Olsen Tønder 36.10. Christopher Olsen Tønder 37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711 38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691 39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723 40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704 41.10. Gidsken Olsdatter Tønder 42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675 43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679 44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757 Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10	Tønder, Ole Christophersen (I53974)
10785	Magister. Sogneprest i Brønnøy 1562 (1567-?) - 1611 - 16 Aug 1589, Kj. gården Oustlid i Bindal av slektn. Aslak Olsson Kusse - 1552, Stud. i Wittenberg ?('Olaus Andras Stegensis Norvegus') - 1560, Immatrikulert i Rostock som 'Olaus Andræ Nidarosienis'	Andersen, Oluf (I136648)
10786	Magna Mjønes passed away at home in the comfort of family on December 26, 2014. Born July 3, 1943, in Hemne, Norway to George Mjønes and Gjertrud Olsen Mjønes. Predeceased by her husband of 40 years Andrew J. Martinis, MD, and by her father. Survived by her mother, brothers Jan (Mary) and Stig (Birte), stepchildren Dale and Berrie (Cliff), grandchildren Della, Dillon and Daniel, and many nieces and nephews in Norway. Practiced for many years as a surgical nurse at Swedish Hospital in Seattle (downtown and Ballard). Painted beautifully. In lieu of flowers, remembrances to Edmonds Food Bank, 425-778-5833. Funeral service Friday, January 9 at 11:00 a.m. at Becks Funeral Home in downtown Edmonds. ( http://www.becksfuneralhome.com/obituary.php?id=2109# )	Mjønes, Magna (I36738)
10787	Magnar Lundemo var eliteutøver i både langrenn og løp i mange år. Lundemo har flere NM-gull fra friidrett, med to 10 000 m løp (1961 og 1962), maraton i 1964, 8 km terrengløp i 1960 og fire gull på 25 km landeveisløp fra 1961 - 1964. Han vant også bronse på 10 000 m i 1966 og 1968. I langrenn gjorde Lundemo sin beste individuelle prestasjon i et internasjonalt mesterskap da han ble nr 4 på 15 km under VM i 1962 i Zakopane i Polen. Han ble norsk mester på 15 km året før.[1]. Lundemo deltok på de norske stafettlagene som ble nummer fire både i VM 1962 og OL 1964. Han ble nummer åtte på 15 km under OL 1964. Han vant det 60 km lange Engelbrektsloppet i Norberg i Sverige tre ganger; i 1970, 1972 og 1973 og han vant Marcialonga i Italia i 1974. I 1962 ble han tildelt Egebergs ærespris. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Lundemo )	Lundemo, Magnar (I149956)
10788	Magne Gunnbjørn Myrmo (født 30. juli 1943 i Rennebu) er en tidligere norsk langrennsløper. Han hadde en lang og innholdsrik karriere fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1970-årene. Han er kanskje mest kjent som «den siste verdensmester på treski». Under VM på ski 1974 i Falun tok han gull på 15 km, et snaut sekund foran Gerhard Grimmer, som gikk på nye glassfiberski. I det samme mesterskapet gikk han på det norske stafettlaget, som fikk bronsemedaljer. Etter dette året ble Myrmo kåret til «Årets idrettsnavn» og fikk Sportsjournalistenes statuett. Samme år ble han også tildelt Olavstatuetten. Myrmo fikk sølvmedalje på 50 km i OL 1972 i Sapporo bak Pål Tyldum og i samme året ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Han deltok også i 1976 i Innsbruck med 23. plass på 30 km og 55. plass på 15 km. (Wikipedia ) http://www.skihistorie.no/?p=104	Myrmo, Magne Gunnbjørn (I150150)
10789	Magne Landrø, norsk skytter. Europamester i 300 m frigevær 1963, VM-sølv 1966. EM-sølv i luftgevær 1969. Fem nordiske mesterskap. OL-deltaker 1960 og 1964. 26 individuelle senior-NM i frigevær, miniatyrgevær, standardgevær og armégevær i perioden 1958 - 78, i tillegg 28 stillingsmesterskap. Tre kongepokaler. På landsskytterstevnet skytterkonge 1961, 1976 og 1981 (også kongepokaler), skytterprins 1963 og 1989 og NM i feltskyting 1964 og 1970. Klubb: Oslo Østre Skytterlag. snl.no	Landrø, Magne (I150821)
10790	Magnhild Synøve Bakkmyr, f. Våde vokste opp hos Jørgine og Ole Hall i Verdal. Hun ble morløs som 6-åring mens de bodde i Bergen. Hennes far var fra Follafoss. Magnhild kom først til en tante i Verdal, og siden til Hall.	Våde, Magnhild Synøve Bakkmyr f (I54467)
10791	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Wentzel, Magni (I147213)
10792	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Rød, Magnus Abelvik (I155427)
10793	Magnus Hesselberg (født 1804, død 1877) var sakfører, skipsreder, kemner og stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt. Han var sønn av eidsvollsmann Iver Hesselberg og Anna Cathrine Cecilie Heegaard. Liv Brødrene Hans Jørgen og Magnus Hesselberg overtok i 1830-årene[1] Hølens skipskran og startet noe senere også skiprederi. I 1855 eide de briggene Skandinavien (140 kml.) og Linné (67 kml.) samt barken Christiane (156½ kml.), senere også barken Lolland (141½ kml.). Etter at firmaet Bugge & Hagemann gikk konkurs i 1846 ble noen av fartøyene overtatt av brødrene Hesselberg. Magnus Hesselberg drev senere skipsrederi sammen med M. G. Oppen. Sammen ervervet og bygget de flere prektige seilskuter, som Oppen etterhvert overtok bestyrelsen av. I 1836 ble daværende examinatus juris Hesselberg underfogd i Larvik. 3. januar 1840 ble han av formannskapet utnevnt til kemner i Larvik. Den stillingen hadde han i elleve år. Hesselberg var medlem av Tjølling herredsstyre 1840-1841 og 1848-1871. Han var ordfører i Tjølling 1850-1871. Hesselberg var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget 1851-1854. Yrkesbetegnelsene var da underretssakfører, gaardbruker og skibsreder. Han var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget 1854-1856. Yrkesbetegnelsene var de samme. Hesselberg var representant nr. 2 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1857-1858. Yrkesbetegnelsene var de samme. Han var representant nr. 3 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1865-1867. Yrkesbetegnelsen var underretssakfører, amtsrevisor og forstander. Hesselberg var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1868-1870. Yrkesbetegnelsen var da gaardbruker og skibsreder. Han var eier av gården Brekke 1838-1877. Hesselberg var gift med Else Cathrine Stephansen, datteren til sogneprest Niels S. Stephansen. Sammen fikk de to døtre og én sønn. (http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Magnus_Hesselberg)	Hesselberg, Magnus (I97829)
10794	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Moan, Magnus (I137287)
10795	Major Gottfried Gustav von Klem Født ca. 1760/62 i Norge. Korporal - Tillatt opptatt ved den matematiske skole i Christiania 6. august 1778. Premierløytnant ved 1. Jydske IR til 1. august 1800, da han ble kaptein ved 2. Akershusiske IR som sjef for Østre Laurvigske kompani. Byttet til Østre Jarlsbergske 26. juni 1801. Fulgte med kompaniet til Søndenfjeldske GIR ifm. hærordningen av 1. juli 1810. Major, nasjonal bataljonskommandør og sjef for Tunøeske kompani 21. februar 1811. Tjenestegjørende major ved 2. gevorbne bataljon og sjef for 5. gevorbne musketerkompani fra 26. juli 1811. Forflyttet til 1. gevorbne bataljon 3. februar 1812, men beholdt samme kompani. Fortsatt samme stilling i 1817, videre informasjon ikke angitt.	von Klem, Gottfred Gustav (I145902)
10796	Maler Odin Alstad fra Kyrksæterora mistet livet under svært tragiske omstendigheter mens han var på revejakt i Åstfjorden i Heim. Alstad oppholdt seg midlertidig på stedet, og var gått ut for å lete opp et revehi. På veien har han glidd utfør en skrent på 5-6 meter og blitt drept momentant. Han var gift og etterlater seg tre barn. Alstad var en mann som alle satte pris på og ulykken har gjort sterkt inntrykk på heimstaden hans. ---------------------------------------------------------------------- TIL MINNE Odin Alstad er død. Midt i sine beste år ble livstråden avkuttet. Plutselig og ubarmhjertig ble du revet bort. Det hele er så ufattelig. Du var så uendelig glad i fjellet. Til det sto din hu. Til fjellet søkte du først du hadde en anledning-- og her skulle du også dø. Du var alltid en grei kamerat og du var alltid hyggelig å være sammen med enten det var under arbeid eller på en tur. Du var aldri redd for umaken og du ga hva du hadde av helse for å hjelpe andre. Aldri var du sur om ikke dagen strakk til og du måtte arbeide natten til ende for å bli ferdig med et arbeid det hastet med. Som medlem av Hemne Røde Kors Hjelpekorps deltok du i flere ettersøkinger og du var aldri redd for å yte det ytterste når det gjaldt dine medmennsker som var i nød. Du hadde nestekjærlighetens ånd - den som gir alt - tåler alt - og elsker alt -og den som gjør livet verd å leve. Å hvor gjerne vi skulle takke deg for så mye i dag-- men ord strekker ikke til-- det blir bare til et eneste: Takk for alt og fred over ditt minne... Kyrksæterøra, den 21. juni 1961. Ole Svedahl.	Alstad, Odin Amundsen (I37069)
10797	Maler ei tid. Fra 1922 til 1927 var Arne i Alaska og dreiv som kveitefisker.Senere var med på fraktfart på kysten. Han hadde kystskippereksamen	Norigaard, Arne Liabø f (I190529)
10798	Maler og grafiker. Foreldre: Styrmann Ingvar Sitter (18981952) og Ebba Pelander (190779). Gift 1) 1955 med billedkunstner Carl Nesjar (1920), ekteskapet oppløst 1967; 2) 1973 med forfatter og gallerieier Rolf Dahlström (192719.11.1999), ekteskapet oppløst 1974. Inger Sitter er en av de betydeligste norske billedkunstnere i annen halvdel av 1900-tallet. Hun spilte en sentral rolle ved gjennombruddet for den såkalte lyriske (naturbaserte) abstraksjon i norsk kunst i 1950-årene. Samtidig var hun sterkt sosialt engasjert i arbeid med å bedre kunstnernes kår. (nbl.snl.no)	Sitter, Inger Solveig (I140194)
10799	Maler og zoolog Peter Andreas Brandt (14.6.1792 i Trondhjem -20.9.1862) var sønn av kjøbmand Ahlert Heinrich Brandt. (f. i Hamburg 1747, d. i Bergen 1829) og Anna Johanne Christine Hammer. Han giftet sig paa Vestad i Veøy 26. 1. 1814 med Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius, f. der 21.1. 1795, d. 28.3.1879, datter av kaptein i 2. Trondhjemske regiment Christoffer Lorentz Nilsen Lossius og Ane Cathrine Margrete Sidelmann Sigholt. Datter: Wilhelmine Andresine Brandt, 1827- 1915, genealog, Peter Brandt begyndte som handelsmand i Trondhjem. Senere var han kontorist i Kristiania, hvor han i 1832 grundla "Finmarkens og Nordlandenes Amtstidende", hvis første numre indtil nr. 35 utkom i Kristiania, mens den videre utgivelse av bladet henlagdes til Tromsø under en anden redaktør. Istedet startet han i 1834 "Skilling-Magazin" [1], men blev ikke dette blads redaktør, da han i samme aar forlot landet. I 1834 reiste han nemlig til Brasilien, hvor han i henimot 30 aar var den danske zoolog P . W. Lunds medarbeider i undersøkelsen av Brasiliens knokkelhuIer. Da Brandt neppe hadde nogen videnskabelig utdannelse, var han vel væsentlig samler, præparant og tegner for Lund. Lund bodde i Lagoa Santa, og der døde Brandt 1862. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Peter_Andreas_Brandt )	Brandt, Peter Andreas (I154308)
10800	Maler,forgylder og klokker ved (Den tyske kirke) Sct Michaelis Kirke i Fredericia	Rønne, Albert Nielsen Falch (I107077)

Notater

Linket til

10751

Læren på Træna i 1900

10752

Lærer Johannes Wigum (27.9.1900 i Aure - 22.11.1978) var sønn av Ingebrigt Wigum og hustru Gjertrud. Gift med Ragna Slagstad, datter av Matias Slagstad og hustru Eli. 2 sønner og 5 døtre.
Johannes Wigum ble utdannet ved Volda lærerskole i 1921. Han virket som lærer i Stemshaug, Nordmøre ungdomsskole, Frei skole, Bruråk skole, Åsvang skole og Nidarvoll skole, før han i 1961 skolestyrer på Nidarvoll skole. Han gikk av med pensjon i 1968.

Johannes Wigum var redaktør for Nordmøre Indremisjonsblad, og var politisk aktiv i Kristelig folkeparti der han en periode var 1. vararepresentant til Stortinget (1950-53). Wigum var medlem av Nidaros bispedømmeråd, Strinda kommunestyre, og formann i Nordmøre og Trøndelag krets av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Johannes_Wigum )

Wigum, Johannes Ingebrigtsen (I154764)

10753

Lærer i Halsa fra 1958 til 1983

Witzøe, Anne Margrete Botten f (I176489)

10754

Lærer i over 40 år, ved Hopsjø skole på Melandsjø fra 1919-1960. Før det på Frøya og i Leksvik. Fiolinist og komponist, kirkesanger, organist i Hitra kirke fra 1951-60. Ordfører i gamle Hitra kommune 1923-25 (V). En del av hans musikkstykker er satt ut for fullt orkester, bl.a. "Ved Havet". Han laget også noen slåtter. Nevnes kan Maries Vals, Kvennværingen og Springdans fra Hitra. Han var skribent og skrev bl.a. mange artikler for forskjellige aviser.
Gikk av med pensjon 1. august 1960. Han flyttet da til Hommelvik, hvor han også tok på seg noen undervisningsjobber bl.a. ved Hommelvik skole, og en vinter ved Vikhov offentlige skole for svaksynte. Bodde de siste åra på Charlottenlund.

(hitterslekt.no)

Lossius, Morten Kristoffersen (I58415)

10755

Lærerinde i folkeskolen i Bø i Nordland i 1910

Scheistrøen, Elisabeth Olsdtr. Andreassen f (I189683)

10756

Lærerinne i Brandval (HE) i 1910

Skogrand, Magdalene Kristensdtr. (I4226)

10757

Lærerinne på Frøya i 1910

Wessel, Agnes Gisdken Paulson f (I31808)

10758

Lærerskoleelev

Hunnes, John Larsen (I32319)

10759

Lærerskoleelev i Tromsø i 1910

Bjørkaas, Johan Johnsen (I29685)

10760

Læst over et hiemedøbt

Palan, Lars Larsen (I69914)

10761

Løsaktig enke

Borstad, Dordi (I68982)

10762

Løsgjenger ?

Tannvik, Jacob Olsen (I22915)

10763

Løvåsgjerdet i 1865.

Svarthaug, Lars Larsen Aunli f (I3120)

10764

Løytnant Eriksen var jagerflyver i 332 (N) Squadron under andre verdenskrig. Han fikk sin flyverutdannelse fra Little Norway i Canada, etter å ha flyktet fra Norge til Skottland, via Ålesund 5. november 1940, bare 17 år gammel. Han klarte dette ved å lyge om at han var 18 år gammel. Han skjøt ned ni fiendtlige fly og skadet tre. Med mer enn fem nedskutte fly kvalifiserte han seg til betegnelsen flyveress.

Han ble selv skutt ned i sin Spitfire 2. mai 1943 av Hauptmann Dietrich Wickop fra Jagdgeschwader 1, Woensdrecht utenfor kysten av Nederland, og satt som krigsfange ved Stalag Luft III nær byen Zagan i Polen til frigjøringen 1945. Wickop måtte selv nødlande med sin Focke-Wulf Fw 190 etter duellen med Eriksen.

Idrett og film

Henki Kolstad, Jytte Ibsen og Marius Eriksen fra innspillingen av lystspillet Troll i ord på Skeikampen i Gausdal 1954. I filmen blir den populære mariusgenseren lansert. Foto: Billedbladet NÅ/Riksarkivet Han ble norgesmester i slalåm i 1947 og 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 20.-plass i utfor og 20.-plass i alpin kombinasjon.

I 1954 debuterte Eriksen som filmskuespiller og hadde rollen som skiinstruktør i komedien Troll i ord av Jon Lennart Mjøen og samme år som journalist i Kasserer Jensen av Nils R. Müller. I filmen Slalåm under himmelen (regi: Edith Carlmar 1957) spiller han flyger på F-84 Thunderjet.

Familie Etter krigen drev Eriksen egen sportsforretning og åpnet klesbutikken «Bentestova» i Oslo.

Han var sønn av turneren Marius Eriksen sr., bror av alpinisten Stein Eriksen, svigersønn av Bjart Ording og far til Beate Eriksen. Den såkalte mariusgenseren er oppkalt etter ham.

For sin krigsinnsats ble Eriksen høyt dekorert. Han mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han fikk i tillegg de britiske utmerkelsene Distinguished Flying Cross og Distinguished Flying Medal, samt den amerikanske Silver Star.

https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Eriksen

https://snl.no/Marius_Eriksen

Eriksen, Marius (I188259)

10765

M. drog til sjøs som 17-åring og tok styrmannseksamen 1857. På frivaktene begynte han å skjære i tre. Han gikk i lære i Spania og England for å spesialisere seg på skipsornamentikk. I 1864 slo han seg ned i Christiania som skipsmodellør og fikk raskt en rekke bestillinger på gallionsfigurer fra Christiania og fra flere byer på Vestlandet. Brynjulf Bergslien oppmuntret ham til videre studier som billedhugger, og i 1866 reiste han med oppsparte midler til København. Han var først frielev hos Hermann W. Bissen og ble så opptatt ved kunstakademiet. Fra 186869 hugde M. igjen skipsfigurer i Christiania, men vendte tilbake til studier i København.

Les mer på:
https://nkl.snl.no/Christen_Daae_Magelssen

Magelssen, Christen Daae (I185155)

10766

MARRIAGE, BIRTH, ,

Kilde (S1895)

10767

MC3, US NAVY

Beckwith, Leo Ellsworth (I102091)

10768

MELBOURNE INGEBRIGTSEN, was born at Portland Oregon, on November 22. 1923. The house of his birth was on a mud street, and later became the main highway to Seattle.
With a name like that, his friends soon called him Mel or Ingey, and at the age of five, aviation became his main interest, and was "hanging out" at Rankin Field, owned by a well known stunt pilot. "Tex" Rankin and hitched his first ride from him in a Waco Biplane.
Applied for the Cadet program at 17. took primary at Thunderbird 2. (Phconix) basic. Polaris (Lancaster Cal.) advanced Luke (Phconix) Px P40s OTU, Punta Gorda, Florida.
Joined the 79th Squadron, 20th Group in September 1944. Still thinks he had the best ground crew, and squadron and group in the ETO.
Capt. - 31 March 1945; 79th Flight Commander; l Ft-b. 1945 to 3 May 1945. Combat hours: 309:05 (Comp. Tour &, Extention) Claims: Dcstroyed: l,5 -2 Hell 5's (water). Air Medal, 8 Clusters: DFC To Zone of Interior 3 May 1945.

Fra boken: 'P-51 Mustang' av Gardnes N. Hatch, Donald Bennett og Robert W. Fox
(side 113)

Ingebrigtsen, Melbourne George (I184304)

10769

MINNESOTA - MECH CO D 161 DEPOT BRIGADE - WORLD WAR I

Nelson, Otto W. (I202416)

10770

MISSION ARCHIVES

Kilde (S2807)

10771

MM3 US NAVY
WORLD WAR II
BRONZE STAR MEDAL

Weins, George Arnold (I192945)

10772

MOHALL - Christian Drangsholt, 86, Mohall, died Wednesday, Aug. 15, 2012, at the Good Samaritan, Mohall.

Chris was born Sept. 30, 1925, in Arnegard, to Thorlief and Kristine (Justnes) Drangsholt. He was raised in Arnegard until 1937, when the family moved to a farm near Antler in Wheaton Township, Bottineau County. He was confirmed at the Bethel Lutheran Brethren Church, rural Antler. He attended the Anderson School and graduated from Antler High School in 1947.

Chris farmed with his brothers, Erling and Thomas, for many years. Due to health reasons, Chris moved to the Good Samaritan in Mohall in 1979. As a resident, he volunteered many hours in the laundry department, planting flowers outside, delivering church bulletins, shopping and running errands for other residents. Chris walked many, many miles every day; only heavy rain or blizzards stopped him from going out. He also enjoyed reading the newspaper cover-to-cover and listening to music for hours.

Chris was a member of Zion Lutheran Church, Mohall.

Family: sisters, Margaret Hovde, Williston, and Esther Peterson, Antler; sister-in-law, Anna Drangsholt, Mohall; and 12 nieces and nephews, 34 great-nieces and great-nephews and 17 great-great-nieces and great-great-nephews.

Chris was preceded in death by his parents; sisters, Gina Shultz and Tilda Zeleznik; and brothers, Thomas and Erling Drangsholt.

Funeral: Saturday, Aug. 18, 2012, at 2 p.m., at the Good Samaritan Society, Mohall.

Burial: Mohall Community Cemetery, Mohall.

Minot Daily News - 17 Aug 2012

Drangsholt, Christian (I201300)

10773

MONDOVI - Agnes Louise Kent, age 90, of Mondovi, passed away unexpectedly, yet peacefully, at her residence on Monday, April 16.

Agnes was born on November 24, 1921 in the Town of Naples, Buffalo County, a daughter to the late Albert and Emma (Johnson) Bruvold.

On March 20, 1943, Agnes was united in marriage at Trinity Lutheran Church, Norden to the love of her life, Clayton Kent, whom knew in an instant that Agnes would someday be his wife. To this union four children were born. Clayton preceded Agnes in death on October 17, 1980.

Agnes worked side by side with her husband on the farm they owned in rural Gilmanton. She found such satisfaction in farming and being able to stay at home to raise her family.

As proud as Agnes was to be a loving caretaker and homemaker for her family, she later found similar pride as a home healthcare provider for families in the area through Gundersen Lutheran and Gemini home health, retiring in 2004. Agnes was a lady who took care of others and thought of their needs before her own. Her heart and love will be deeply missed by all those who knew her.

Agnes will be dearly missed by her four children, Merle (Sharon) Kent of Gilmanton, Larry (Kathy) Kent of Fall Creek, Chuck (Bonnie) Kent of Gilmanton and Beth (Fred) Zahara of Mondovi; 13 grandchildren; 18 great-grandchildren; one great-great-grandchild; one sister, Marjorie (Ray) Christianson of Mondovi; one brother-in-law, Howard Whipps of Mondovi; former daughter-in-law, Rosemary Kent of Modena; also by many nieces, nephews, other relatives and friends.

Besides her parents and her loving husband, Clayton, two brothers and their wives, Alvin (Elma) and Elmer (Margaret) and two sisters, Dolores (Arlie) Bloss and Ruth Whipps, sisters-in-law, Eva, Alice and Fannie all preceded Agnes in death.

A funeral service will be held on Saturday, April 21 at 1:30 p.m. at Good Shepherd Lutheran Church, rural Mondovi with Pastor David Bangert officiating. Burial will follow at Gilmanton Cemetery.

Visitation will be held on Friday, April 20, from 5:00 p.m. until 8:00 p.m. at the Poeschel-Talbot Funeral Home, Mondovi and again on Saturday one hour prior to the service at the church.

In lieu of flowers, Agnes' wishes were to have memorials to Good Shepherd Lutheran Church.

Online memories and condolences may be sent to www.talbotfuneralhomes.com.

Kent, Agnes Louise Bruvold (I167773)

10774

MR, Vestnes i 1910

Dalum, Peder Johnsen (I30535)

10775

MR, Ørskog ?

Hjorthol, Lars Petter Severin Iversen (I34748)

10776

MT 1701 sier at han var født i sognet

Kibneb, Peder Joensen (I67331)

10777

Madison - HART, ELIZABETH ANN (Betty Ann), age 84, peacefully passed away on January 21, 2011 at Attic Angel Place in Middleton, WI. Betty Ann was born August 22, 1926 to Melvin and Anna Tandvig of Madison, WI. Betty Ann grew up in Madison and met her future husband Tom while he was attending the University of Wisconsin Madison. They married on May 28, 1949. She and Tom had a summer home on Buffalo Lake in Northern Wisconsin, which was their favorite place to be and spent many happy times there with family and friends. Betty Ann is survived by her children Peggy (Phil) Wechter of Ridgeway, Susie (Randy) Eccles of Colfax, CA, Nancy (John) Blindauer of Cross Plains and Margie (John) Muroni of Greendale, grandchildren Megan (Aaron) Statz , Gina Muroni, Peter Muroni, Lucas (Gwyn) Blindauer, Jennifer (Rick) Camarillo, Jonathon Eccles and numerous nieces and nephews. She is further survived by her brother Sherman Tandvig and sister-in-law Katherine Bourgeois. Betty Ann was preceded in death by her husband of 61 years Thomas, her parents, sister Virginia Lee, grandson Matthew Wechter, and many other relatives and close friends.

Hart, Elizabeth Ann Tandvig (I194021)

10778

Mads Jensen Medelfar, Mads Jensen Middelfart, 25.4.1579-14.5.1637, biskop. Født i Middelfart, død i Lund, begravet sst. (domk.). Efter at være blevet student ca. 1601 blev M. allerede 1603 rektor i Svendborg og nogen tid efter kapellan ved Skt. Nicolai sst. 1606 drog han udenlands og opholdt sig henved fire år i Wittenberg hvor han kom i nær forbindelse med de førende ortodokse teologer. 1610 var han igen tilbage i Danmark, tog s.å. magistergraden og blev 1611 sognepræst i Vejle, 1612 tillige provst i Nørrevang hrd. og 1615 sognepræst ved Skt. Nicolai kirke i Kbh. N.å. udvalgte Christian IV ham til at forrette sin vielse til Kirsten Munk, og 1616 blev han kgl. hofpræst. I denne stilling havde han bolig ved Frederiksborg og vandt sig et godt navn som en af tidens bedste gejstlige talere. 1620 valgtes han til biskop over Lunde stift, og s.å. blev han dr.teol. Som biskop synes han at være optrådt mildere end sin forgænger Poul Mortensen Aastrup, men i øvrigt med myndighed og nidkærhed. Gennem hans visitatsbog (i Rigsarkivet, udg. 1943) kan man følge hans rejser i stiftet og møde hans omsorg for kirke- og skolevæsen. Hans bispetid var ikke fri for stridigheder og genvordigheder; særlig pinligt var det at han 1629 måtte opleve at blive overfaldet i sin bispegård af Holger Rosenkrantz (1586-1647) til Glimminge, og få år senere (1635) blev en af ham fældet landemodedom underkendt af det kgl. retterting og han selv idømt en bøde på 500 rdl. til Fr.borg skole. - Fra M.s hånd foreligger udgivet en række ligprædikener over adels-personer. Trods deres tunge oppakning af citater fra kirkefædre og klassiske forfattere og deres ofte vidtdrevne skematisering vidner de om at hans ry som prædikant ikke var ubegrundet, og adskillige partier er affattet i en stil der udmærker sig både ved liv og kraft. Af lignende natur er også M.s største arbejde Encoenia sacra, hans prædiken ved indvielsen af Trefoldighedskirken i Kristianstad 1628, i trykken svulmet op til en vidtløftig, delvis kirkehistorisk afhandling. Teologisk set viser forfatteren sig i disse skrifter som en streng lutheraner af ortodoks støbning, og han vendte sig med afsky bort fra calvinismen mod hvis rationalisme, prædestinationslære og nadveropfattelse han lejlighedsvis rettede skarpe sidehug.

(geni.com)

Medelfart, Mads Jensen Lund (I129960)

10779

Mads forsvinner fra familien i 1866. Barna blir plassert på diverse gårder.

I 1868 rapporteres det at Mads befinner seg i Bergen og er i ferd med å reise til Amerika.

Han ble skrevet inn på leprahospitalet i 1869, rapporterer om at han har hatt symptomer i "6-7 år".

I 1881 dør han i Bergen av spedalskhet.

Kilde: "Hvem tror du at du er" sesong 3, 2015.

Almaas, Mads Olsen (I137213)

10780

Mads was probaply murdered by his wife, Belle Gunness. One doctor believed he died of strychnine poisoning, but another doctor, who had treated Mads for an enlarged heart, ruled that he had died of heart failure.
There was no autopsy.
The insurance payout was $8,500, a hefty sum in 1900; the average annual income was $637 per year.

(geni.com)

Sorenson, Mads Ditlev Anton (I147687)

10781

Magekreft ??

Witsoe, Mulda (I32510)

10782

Magerøy i 1852.

Tøllevsdtr., Ane (I29113)

10783

Magerøyen ?

Marøyen, Jon Thoresen (I24102)

10784

Magister og stiftsprost i Trondheim

Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.
Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."

------------------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup: 33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim. 34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725 35.10. Jørgen Olsen Tønder 36.10. Christopher Olsen Tønder 37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711 38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691 39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723 40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704 41.10. Gidsken Olsdatter Tønder 42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675 43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679 44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

Tønder, Ole Christophersen (I53974)

10785

Magister. Sogneprest i Brønnøy 1562 (1567-?) - 1611 - 16 Aug 1589, Kj. gården Oustlid i Bindal av slektn. Aslak Olsson Kusse - 1552, Stud. i Wittenberg ?('Olaus Andras Stegensis Norvegus') - 1560, Immatrikulert i Rostock som 'Olaus Andræ Nidarosienis'

Andersen, Oluf (I136648)

10786

Magna Mjønes passed away at home in the comfort of family on December 26, 2014. Born July 3, 1943, in Hemne, Norway to George Mjønes and Gjertrud Olsen Mjønes. Predeceased by her husband of 40 years Andrew J. Martinis, MD, and by her father. Survived by her mother, brothers Jan (Mary) and Stig (Birte), stepchildren Dale and Berrie (Cliff), grandchildren Della, Dillon and Daniel, and many nieces and nephews in Norway. Practiced for many years as a surgical nurse at Swedish Hospital in Seattle (downtown and Ballard). Painted beautifully. In lieu of flowers, remembrances to Edmonds Food Bank, 425-778-5833. Funeral service Friday, January 9 at 11:00 a.m. at Becks Funeral Home in downtown Edmonds.

( http://www.becksfuneralhome.com/obituary.php?id=2109# )

Mjønes, Magna (I36738)

10787

Magnar Lundemo var eliteutøver i både langrenn og løp i mange år. Lundemo har flere NM-gull fra friidrett, med to 10 000 m løp (1961 og 1962), maraton i 1964, 8 km terrengløp i 1960 og fire gull på 25 km landeveisløp fra 1961 - 1964. Han vant også bronse på 10 000 m i 1966 og 1968.

I langrenn gjorde Lundemo sin beste individuelle prestasjon i et internasjonalt mesterskap da han ble nr 4 på 15 km under VM i 1962 i Zakopane i Polen. Han ble norsk mester på 15 km året før.[1]. Lundemo deltok på de norske stafettlagene som ble nummer fire både i VM 1962 og OL 1964. Han ble nummer åtte på 15 km under OL 1964. Han vant det 60 km lange Engelbrektsloppet i Norberg i Sverige tre ganger; i 1970, 1972 og 1973 og han vant Marcialonga i Italia i 1974. I 1962 ble han tildelt Egebergs ærespris.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Lundemo )

Lundemo, Magnar (I149956)

10788

Magne Gunnbjørn Myrmo (født 30. juli 1943 i Rennebu) er en tidligere norsk langrennsløper. Han hadde en lang og innholdsrik karriere fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1970-årene.

Han er kanskje mest kjent som «den siste verdensmester på treski». Under VM på ski 1974 i Falun tok han gull på 15 km, et snaut sekund foran Gerhard Grimmer, som gikk på nye glassfiberski. I det samme mesterskapet gikk han på det norske stafettlaget, som fikk bronsemedaljer. Etter dette året ble Myrmo kåret til «Årets idrettsnavn» og fikk Sportsjournalistenes statuett. Samme år ble han også tildelt Olavstatuetten.

Myrmo fikk sølvmedalje på 50 km i OL 1972 i Sapporo bak Pål Tyldum og i samme året ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Han deltok også i 1976 i Innsbruck med 23. plass på 30 km og 55. plass på 15 km.

(Wikipedia )

http://www.skihistorie.no/?p=104

Myrmo, Magne Gunnbjørn (I150150)

10789

Magne Landrø, norsk skytter. Europamester i 300 m frigevær 1963, VM-sølv 1966. EM-sølv i luftgevær 1969. Fem nordiske mesterskap. OL-deltaker 1960 og 1964. 26 individuelle senior-NM i frigevær, miniatyrgevær, standardgevær og armégevær i perioden 1958 - 78, i tillegg 28 stillingsmesterskap. Tre kongepokaler. På landsskytterstevnet skytterkonge 1961, 1976 og 1981 (også kongepokaler), skytterprins 1963 og 1989 og NM i feltskyting 1964 og 1970. Klubb: Oslo Østre Skytterlag.

snl.no

Landrø, Magne (I150821)

10790

Magnhild Synøve Bakkmyr, f. Våde vokste opp hos Jørgine og Ole Hall i Verdal. Hun ble morløs som 6-åring mens de bodde i Bergen. Hennes far var fra Follafoss. Magnhild kom først til en tante i Verdal, og siden til Hall.

Våde, Magnhild Synøve Bakkmyr f (I54467)

10791

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Wentzel, Magni (I147213)

10792

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Rød, Magnus Abelvik (I155427)

10793

Magnus Hesselberg (født 1804, død 1877) var sakfører, skipsreder, kemner og stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt. Han var sønn av eidsvollsmann Iver Hesselberg og Anna Cathrine Cecilie Heegaard.
Liv

Brødrene Hans Jørgen og Magnus Hesselberg overtok i 1830-årene[1] Hølens skipskran og startet noe senere også skiprederi. I 1855 eide de briggene Skandinavien (140 kml.) og Linné (67 kml.) samt barken Christiane (156½ kml.), senere også barken Lolland (141½ kml.). Etter at firmaet Bugge & Hagemann gikk konkurs i 1846 ble noen av fartøyene overtatt av brødrene Hesselberg. Magnus Hesselberg drev senere skipsrederi sammen med M. G. Oppen. Sammen ervervet og bygget de flere prektige seilskuter, som Oppen etterhvert overtok bestyrelsen av.
I 1836 ble daværende examinatus juris Hesselberg underfogd i Larvik. 3. januar 1840 ble han av formannskapet utnevnt til kemner i Larvik. Den stillingen hadde han i elleve år.
Hesselberg var medlem av Tjølling herredsstyre 1840-1841 og 1848-1871. Han var ordfører i Tjølling 1850-1871.
Hesselberg var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget 1851-1854. Yrkesbetegnelsene var da underretssakfører, gaardbruker og skibsreder. Han var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget 1854-1856. Yrkesbetegnelsene var de samme. Hesselberg var representant nr. 2 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1857-1858. Yrkesbetegnelsene var de samme. Han var representant nr. 3 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1865-1867. Yrkesbetegnelsen var underretssakfører, amtsrevisor og forstander. Hesselberg var representant nr. 4 for valgkretsen Jarlsberg og Larvik amt 1868-1870. Yrkesbetegnelsen var da gaardbruker og skibsreder.
Han var eier av gården Brekke 1838-1877.
Hesselberg var gift med Else Cathrine Stephansen, datteren til sogneprest Niels S. Stephansen. Sammen fikk de to døtre og én sønn.

(http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Magnus_Hesselberg)

Hesselberg, Magnus (I97829)

10794

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Moan, Magnus (I137287)

10795

Major Gottfried Gustav von Klem
Født ca. 1760/62 i Norge. Korporal - Tillatt opptatt ved den matematiske skole i Christiania 6. august 1778.
Premierløytnant ved 1. Jydske IR til 1. august 1800, da han ble kaptein ved 2. Akershusiske IR som sjef for Østre Laurvigske kompani.
Byttet til Østre Jarlsbergske 26. juni 1801.
Fulgte med kompaniet til Søndenfjeldske GIR ifm. hærordningen av 1. juli 1810.
Major, nasjonal bataljonskommandør og sjef for Tunøeske kompani 21. februar 1811.
Tjenestegjørende major ved 2. gevorbne bataljon og sjef for 5. gevorbne musketerkompani fra 26. juli 1811.
Forflyttet til 1. gevorbne bataljon 3. februar 1812, men beholdt samme kompani.
Fortsatt samme stilling i 1817, videre informasjon ikke angitt.

von Klem, Gottfred Gustav (I145902)

10796

Maler Odin Alstad fra Kyrksæterora mistet livet under svært tragiske omstendigheter mens han var på revejakt i Åstfjorden i Heim. Alstad oppholdt seg midlertidig på stedet, og var gått ut for å lete opp et revehi. På veien har han glidd utfør en skrent på 5-6 meter og blitt drept momentant. Han var gift og etterlater seg tre barn. Alstad var en mann som alle satte pris på og ulykken har gjort sterkt inntrykk på heimstaden hans.
----------------------------------------------------------------------

TIL MINNE
Odin Alstad er død. Midt i sine beste år ble livstråden avkuttet. Plutselig og ubarmhjertig ble du revet bort. Det hele er så ufattelig.
Du var så uendelig glad i fjellet. Til det sto din hu. Til fjellet søkte du først du hadde en anledning-- og her skulle du også dø.
Du var alltid en grei kamerat og du var alltid hyggelig å være sammen med enten det var under arbeid eller på en tur. Du var aldri redd for umaken og du ga hva du hadde av helse for å hjelpe andre. Aldri var du sur om ikke dagen strakk til og du måtte arbeide natten til ende for å bli ferdig med et arbeid det hastet med.
Som medlem av Hemne Røde Kors Hjelpekorps deltok du i flere ettersøkinger og du var aldri redd for å yte det ytterste når det gjaldt dine medmennsker som var i nød. Du hadde nestekjærlighetens ånd - den som gir alt - tåler alt - og elsker alt -og den som gjør livet verd å leve.
Å hvor gjerne vi skulle takke deg for så mye i dag-- men ord strekker ikke til-- det blir bare til et eneste: Takk for alt og fred over ditt minne...
Kyrksæterøra, den 21. juni 1961.
Ole Svedahl.

Alstad, Odin Amundsen (I37069)

10797

Maler ei tid. Fra 1922 til 1927 var Arne i Alaska og dreiv som kveitefisker.Senere var med på fraktfart på kysten. Han hadde kystskippereksamen

Norigaard, Arne Liabø f (I190529)

10798

Maler og grafiker. Foreldre: Styrmann Ingvar Sitter (18981952) og Ebba Pelander (190779). Gift 1) 1955 med billedkunstner Carl Nesjar (1920), ekteskapet oppløst 1967; 2) 1973 med forfatter og gallerieier Rolf Dahlström (192719.11.1999), ekteskapet oppløst 1974.

Inger Sitter er en av de betydeligste norske billedkunstnere i annen halvdel av 1900-tallet. Hun spilte en sentral rolle ved gjennombruddet for den såkalte lyriske (naturbaserte) abstraksjon i norsk kunst i 1950-årene. Samtidig var hun sterkt sosialt engasjert i arbeid med å bedre kunstnernes kår.

(nbl.snl.no)

Sitter, Inger Solveig (I140194)

10799

Maler og zoolog Peter Andreas Brandt (14.6.1792 i Trondhjem -20.9.1862) var sønn av kjøbmand Ahlert Heinrich Brandt. (f. i Hamburg 1747, d. i Bergen 1829) og Anna Johanne Christine Hammer. Han giftet sig paa Vestad i Veøy 26. 1. 1814 med Wilhelmine Charlotte Sigholt Lossius, f. der 21.1. 1795, d. 28.3.1879, datter av kaptein i 2. Trondhjemske regiment Christoffer Lorentz Nilsen Lossius og Ane Cathrine Margrete Sidelmann Sigholt. Datter: Wilhelmine Andresine Brandt, 1827- 1915, genealog,

Peter Brandt begyndte som handelsmand i Trondhjem. Senere var han kontorist i Kristiania, hvor han i 1832 grundla "Finmarkens og Nordlandenes Amtstidende", hvis første numre indtil nr. 35 utkom i Kristiania, mens den videre utgivelse av bladet henlagdes til Tromsø under en anden redaktør. Istedet startet han i 1834 "Skilling-Magazin" [1], men blev ikke dette blads redaktør, da han i samme aar forlot landet. I 1834 reiste han nemlig til Brasilien, hvor han i henimot 30 aar var den danske zoolog P . W. Lunds medarbeider i undersøkelsen av Brasiliens knokkelhuIer. Da Brandt neppe hadde nogen videnskabelig utdannelse, var han vel væsentlig samler, præparant og tegner for Lund. Lund bodde i Lagoa Santa, og der døde Brandt 1862.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Peter_Andreas_Brandt )

Brandt, Peter Andreas (I154308)

10800

Maler,forgylder og klokker ved (Den tyske kirke) Sct Michaelis Kirke i Fredericia

Rønne, Albert Nielsen Falch (I107077)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster