Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,901 til 10,950 av 38,678

#	Notater	Linket til
10901	Matrikkelen 1760: Michel Næss.	Ness, Michel Johnsen (I932)
10902	Matros på "S/S Kristiansund"	Mathisen, Edvind Nicolai Myre (I36482)
10903	Matthias Conrad Peterson, (født 21. september 1761 i Slesvig i Sønderjylland (nå Schleswig i Tyskland; død 14. februar 1833 i Trondhjem) var kjøpmann og pressemann,[1] og er kjent som den første som feiret grunnlovsdagen 17. mai offentlig.[2][3] Faren var skomakeren Jørgen Peterson, morens navn er ikke kjent. Han vokste opp i små kår. Som gutt ble han satt under streng tukt etter farens tidlige død. I 1782 reiste han og flere andre unge menn med et fartøy til Trondheim for å prøve lykken. I Trondheim fikk Peterson først arbeid som betjent hos kjøpmann Falck fra Jämtland, deretter i handelshuset Alexander Friedlieb & Co hvor han først arbeidet under Alexander Hammond Friedlieb selv. Hos Friedlieb avanserte Peterson til bokholder og sekretær. Peterson var redaktør for byens avis Adresseavisen fra 1795 til 1800. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 ble han innvalgt i direksjonen, et verv han beholdt resten av sin levetid. I 1818 løste Peterson borgerbrev som kjøpmann og startet egen virksomhet i kompaniskap med kjøpmann Hans Geelmuyden. I 1790 ble Peterson gift med Sara Johanna Dons (født 18. desember 1765; død 23. mars 1851), datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. (Wikipedia) ------------------------------------------------------------------------------ 17. mai - Fra privatfest til guttetog Før i tiden ropte gjerne barna på 17. mai: "Hurra for'n Henrik som innstifta da'n". Men den egentlige initiativtaker til å feire dagen var neppe Henrik Wergeland, men den danskfødte trondhjemmeren Matthias Conrad Peterson: han var ivrig patriot for sitt nye fedreland og også entusiastisk deltaker i Trondhjems klubbliv, som Harmonien og Borgerklubben, og den første 17. mai-feiring skjedde trolig der så tidlig som i 1815: her ble det skålt for Grunnloven og sunget patriotiske sanger; det sies også at de våget å heve sine glass for 1814-kongen, Christian Fredrik. Så tidlig som i 1823 ble høtidligholdelse av 17. mai for første gang nevnt i avisene i Trondhjem, og i 1824 agiterte Peterson i Adresseavisen, som han redigerte, for å gjøre 17. mai til en nasjonal festdag. Allerede i 1826 gikk det første 17. mai-tog der i byen, et borgertog, anført av håndverkersvenner. På ti-års-dagen 1824 for Grunnloven ble det også tatt initiativ til feiring i Christiania etter mønster av det som hadde skjedd i Trondhjem. Stortinget var også innstilt på å høytideligholde dagen. Men nå kom det imidlertid signaler fra kronprins Oscar, som oppholdt seg i byen, at Karl Johan ville ta slikt meget unådig opp: fra svensk hold ville dette oppfattes som en ren provokasjon mot kongefamilien og Sverige og for Christian Fredrik, som jo nettopp den 17. mai 1814 var blitt valgt til norsk konge på Eidsvoll. Stortinget avholdt seg følgelig fra enhver høytideligholdelse, men det skjedde jo noe i privat regi, som på "Punsjebollen", en løkke som lå ved Frognerveien. Til denne festligheten møtte også noen offiserer og embetsmenn. Studentene feiret dagen på "Sorgenfri", en løkkeeiendom som kneiste der Deichmans hovedutlån ligger nå, på Hammersborg. Morgenbladet refererer dagen etter at man på "Sorgenfri" drakk og skålte for "konstitusjonen (Grunnloven), kongehuset, Norge og Universitetet" under trompetskrall. Rekkefølgen for skålene er politisk interessant: Grunnloven gikk foran Karl Johan. Kongen ble rasende over at embetsmenn og offiserer hadde deltatt i feiringen; dette bidro til å gi private arrangementer et offentlig preg. Private fester kunne selvsagt kongen gjøre lite med, men han reagerte skarpt mot enhver offentlig høytideligholdelse. I de etterfølgende år skjedde feiringen i meget forsiktige former: Studentersamfunnet foretok for eksempel båtturer til Lindøya med det sedvanlige innslag av skåler, sang og taler. (http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th38xx.html)	Peterson, Matthias Conrad (I131570)
10904	Matthias Stoltenberg (født 21. august 1799, død 2. november 1871) var en norsk portrettmaler. Stoltenberg ble født i Tønsberg, og var eldste sønn av kjøpmannen og eidsvollsmannen Carl Peter Stoltenberg (17671830) og Karen Mathea Bull (17751859). Familien hadde dominert Tønsbergs økonomiske og politiske liv siden begynnelsen av 1700-tallet. Ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Carl Peter Stoltenberg, som representerte Tønsberg, en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, og han var medlem av det overordentlige storting i 1814 og stortingsrepresentant i 1815 til 1816 og i 1824. Han hadde tenkt seg en embetsmannskarriere for sønnen, og sendte ham til presten Jacob A. Wille i Våle for å få privatundervisning. Da han var 10 år fikk Stoltenberg skarlagensfeber, og ble døv som en følge av sykdommen. Utdannelsen måtte derfor legges om, og Stoltenberg ble sendt til København i 1811. Familien hadde mange kontakter, og Stoltenberg kunne få privatundervisning av de beste lærere som kunne skaffes, ifølge Stoltenberg selv. Han lærte konstruksjon og arkitekturtegning av hoffbyggmester Peter Krogh Bonsach Jessen og arkitekt Peder Friis omtrent fra 1817 til 1820. Han gikk også i snekkerlære hos snekkermester Wille. Han fikk sitt svennebrev fra snekkerlauget i 1822 og var dermed utlært møbelsnekker. Fra 1821 til 1824 var han privatelev hos professor Christian August Lorentzen, en av Danmarks fremste portrettmalere. Undervisningen foregikk i professorens leilighet ved Charlottenborg, Københavns kunstakademi. Stoltenberg spesialiserte seg på portrettmaleri. Stoltenberg lærte en portrettstil med vekt på realistisk gjengivelse av ansiktstrekkene, med sterke kontraster mellom lyse og mørke partier. Det tidligste kjente arbeidet av Stoltenberg er fra 1822, et mannsportrett som er en kopi etter Anthonis van Dyck. I Ringsaker kirke henger Stoltenbergs portrett av sogneprest G.G.G. Bergh som forfatteren Tryggve Andersen har udødeliggjort i romanen I cancelliraadens dage fra 1897. (Wikipedia)	Stoltenberg, Mathias (I103673)
10905	Mattias overtok gården Sagør i Indre Åstfjord. Rundt 1894 var han i Bustli og bygde nytt fjøs. Da hans svigerinne ble enke, flyttet han huset fra Sagør og bygde det opp igjen ved sjøen rett nord for Merkesnes. Johanna, hans svigerinne flyttet inn der mens Mattias overtok gården hennes (101/50) Se: ID 8682	Sagør, Mathias Arntsen Merkesnes f (I3053)
10906	Matz Jenssens fjerde sønn Lauritz Dorenfeldt Jenssen (f. 1801, d. 1859) var gift med Karen Hagerup. Han eiet Ranheim Vestre i Strinda hvor han dreven betydelig industriell drift. Hans sønn stortingsmann Lauritz Jenssen (1837-1899) startet i 80-årene Ranheims Papirfabrik. Sistnevntes sønn er direktør og statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen , Oslo.	Jenssen, Laurits Dorenfeldt (I102104)
10907	Mausund	Berg, Niels Jensen (I59226)
10908	Mavis Jorgenson, of Montevideo, died on Saturday, September 17, 2011 at the Luther Haven Nursing Home in Montevideo at the age of 97. Funeral services will be conducted on Tuesday, September 20, 2011 at 1:30 PM at Big Bend Lutheran Church with Rev. Eugene Anderson officiating. Interment will be in the church cemetery. Visitation will be Monday from 5-7 PM at the Anderson Funeral Home in Montevideo. Mavis Dora (Blom) Jorgenson was born on September 23, 1913 in Big Bend Township of Chippewa County, MN to Alfred and Mathilde (Skogrand) Blom. She was baptized and confirmed at Immanuel Lutheran Church by Rev. E. Strom. She attended school in District 11, graduated from Milan High School in 1930 and attended teachers training in Montevideo. On March 23, 1935, she was united in marriage to Ira Jorgenson by Rev. Strom at the Watson Lutheran Parsonage. They farmed in Section 28 of Mandt Township and the Anton Allickson farm in Section 34 of Big Bend Township for short times before moving to Section 15 of Big Bend Township, where they farmed until retiring and moving to Montevideo in 1976. She has been a resident of the Luther Haven Nursing Home for the past eight years. She was a long-time member of Big Bend Lutheran Church, where she was involved in circle and its women's groups, and was also involved with a homemakers club. She enjoyed sewing, cooking, gardening, canning, quilting, flowers, baseball, and especially her grandchildren and great-grandchildren. She is survived by two children: Michael (and Amy) Jorgenson of Montevideo, MN and Mary (and Dave) Moe of Milan, MN; six grandchildren; sixteen great-grandchildren; and two sisters-in-law, Pat Blom of Montevideo and Mildred Blom of Louisville, KY. She was preceded in death by her parents; her husband, Ira, in 2000; sisters: Irene Gould, Pearl Tostenson and Esther Jorgenson and by brothers: Art, Clifton, Reuben and Harris Blom. ( https://www.findagrave.com/memorial/76859214/mavis-dora-jorgenson )	Blom, Mavis Dora (I158810)
10909	Max Manus, født 9. februar 1914, fødested Bergen, død 20. september 1996, dødssted Asker, Akershus. Motstandsmann og forretningsmann. Foreldre: Translatør Johan Magnussen (Juan Manus) (18771952) og Gerda Kjørup (f. 1892). Gift 22.3.1947 med Ida Nikoline (Tikken) Lie Lindebrække (28.6.1914), datter av fylkesmann Gjert Lindebrække (18791960) og Ida Bessesen Lie (18811944). Svoger til Sjur Lindebrække (190998). Max Manus var en av de mest kjente motstandsmennene under den annen verdenskrig. Han utførte en rekke dristige sabotasjeaksjoner i Norge og var fra 1944 med i Oslogjengen. Max Manus ble født i Bergen, moren var dansk. Bare 13 år gammel ble han tatt med til en onkel på Cuba, og de følgende år var han messegutt, anleggsarbeider i Sør-Amerika og gjennomførte eventyrlige vandringer over Andesfjellene til Argentina, for etter mange viderverdigheter å returnere til Norge. Før det tyske angrepet på Norge 1940 deltok Manus som frivillig soldat i vinterkrigen i Finland etter det sovjetiske overfallet. Han nådde imidlertid hjem tidsnok til å delta i krigen i Norge i 1940, nærmere bestemt ved Kongsvinger. Her sloss han sammen med andre finlandsfrivillige mot en tysk bataljon. Manus kom inn i organisert motstandsarbeid allerede fra høsten 1940. Han var med på å gi ut den illegale avisen Vi vil oss et land, men drev også med forberedelser til militær motstand. 16. januar 1941 ble han overrasket i sin leilighet i Vidars gate i Oslo av seks personer fra Statspolitiet, men klarte å kaste seg ut gjennom et vindu. Med brukket rygg ble han sendt til Ullevål sykehus, men etter en knapp måned firte han seg ut av et vindu og ble hjulpet videre i sikkerhet. Etter en 7-måneders tur via Stockholm og halve jorden rundt, kom Manus seg til Storbritannia. 17. desember samme år ble han tatt opp i Nor.I.C.1 (Kompani Linge). Hans spesialitet ble skipssabotasje. 12. mars 1943 kom han tilbake til Norge sammen med Gregers Gram for å gjennomføre operasjon Mardonius: skipssabotasje med magnetiske sprengladninger festet til skip i Oslo havneområde. Natt til 27. april klarte han sammen med to andre å senke Ortelsburg (3800 tonn), gi Tugela (5800 tonn) slagside samt senke en oljelekter. Senere deltok Manus i operasjon Bundle fra oktober 1943 til april 1944, også dette skipssabotasje. Han hadde kontakt både med Gunnar Sønsteby(Nr. 24) og til Sentralledelsen i Milorg. Etter to mislykkede sabotasjeforsøk reiste Manus tilbake til Stockholm. Fra våren 1944 ble han en del av Oslogjengen, ledet av Sønsteby. Dette var Sentralledelsens sabotasjegjeng, og Manus deltok i flere aksjoner i det siste krigsåret. Samtidig arbeidet han sammen med Gram med å spre propaganda innad i tyskernes rekker. Juni 1944 forsøkte han, også da sammen med Gram, å senke troppetransportskipet Monte Rosa, men skipet ble bare skadet. Manus klarte imidlertid i januar 1945 sammen med Roy Nielsen å senke Donau, også det et troppetransportskip. Dette skipet hadde 1942 fraktet arresterte norske jøder til Tyskland. I frigjøringsdagene 1945 fikk Oslogjengen ansvaret for sikkerheten til kronprins Olav da han ankom til Oslo 13. mai. Kronprinsen kjørte gjennom byen i åpen bil med Manus som livvakt plassert i forsetet med sin stengun parat. Det samme skjedde da kong Haakon 7 kom hjem fra Storbritannia 7. juni: Manus ble plassert som livvakt i forsetet på kongens bil. Like etter krigen skrev Manus bøkene Det vil helst gå godt og Det blir alvor om opplevelsene under krigen. De ble solgt i over 300 000 eksemplarer, og bøkene gav Manus en nærmest legendarisk posisjon som motstandsmann. Med pengene fra boksalget bygde han opp kontormaskinfirmaet Max Manus A/S. Manus ble tildelt de høyeste norske, britiske og amerikanske militære dekorasjoner. Som en av svært få fikk han bl.a. Krigskorset med to sverd. Han gjorde i mange år tjeneste i Heimevernet, bl.a. som områdesjef i Asker, og var en periode formann i Oslo Forsvarsforening. Han giftet seg med Ida Lindebrække, som under krigen arbeidet hos den britiske konsulen i Stockholm, med særlig ansvar for Linge-karene. De siste årene av hans liv bodde ekteparet mest på Kanariøyene. ( Norsk Biografisk Leksikon )	Manus, Maximo Guiliermo (I140920)
10910	Maximilian I (født 6. juli 1832 i Wien, død 19. juni 1867 ved Querétaro) tilhørte Habsburg-familien og var født erkehertug av Østerrike og prins av Ungarn og Böhmen. Keiser Napoleon III av Frankrike lokket ham til å la seg innsette som keiser av Mexico i 1864. Men meksikanske republikanere under ledelse av Benito Juárez beseiret Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper, og han ble tatt til fange og henrettet 19. juni 1867 i Querétaro. (wikipedia)	México, Maximiliano I do (I108821)
10911	May 11, 1938 May 31, 2006 Paul Arne Karo, 68, of Lebanon died Wednesday from injuries sustained during an automobile accident. Paul was born near Dunsmuir, Calif., the son of Andrew and Ursula (Hattrup) Karo. He moved to Brownsville on May 11, 1945. He lived in the Brownsville area throughout his childhood, where he graduated from high school. He served in the Navy after high school. He lived in the Salem area from the early 1960s until moving to Lebanon in 2005. He worked as a real estate agent and mortgage broker for many years in Salem and surrounding areas. He enjoyed square dancing and was a member of the Lebanon Square Circlers, a past member of the Red Hots and the Swinging Stars in Salem. He was a member of the Lebanon Optimist Club for several years. He enjoyed traveling, playing guitar and music. Paul married Joan M. Stauffer on April 28, 1962, in Albany. They later divorced. He married Joy Williamson in Lebanon on July 7, 2005. He is survived by wife Joy of Lebanon; daughter Tina Karo-Grunberg of Keizer; son Wyatt Karo of Glendale, Ariz.; stepchildren Kent Slack of Portland, Tawny Pruett and Toya Ballard of Lebanon; brothers Neal Karo and Frank Karo of Brownsville; sisters Peggy Carlson of Trout Creek, Mont., and Marianne LeDoux of Jefferson; grandchildren Noah, Brandi, Ashley and Bryan; and several nieces and nephews. Recitation of the Rosary will be at 10:30 a.m. Monday at St. Edwards Catholic Church, followed by a memorial Mass at 11 a.m. Burial will be at Brownsville Pioneer Cemetery. Albany Democrat Herald June 2, 2006	Karo, Paul Arne (I173267)
10912	May 22, 1949, page 37: LIE Laurtiz, age 64 years of 3421 15th South. Husband of Christina, father of Mrs. Olaf Fjarlie, Marion Lie, and Gustav Nyland. Also 4 grandchildren, Member Denny Park Lutheran Church. Services Monday 2:30 p. m. at Denny Park Lutheran Church. Interment Washelli. Wiggen and Sons. June 2, 1958, page 29: LIE Christine, age 81 years of 1423 Hinds St. Beloved mother of Marion Lie, Mrs. Olaf Fjarlie, Seattle; Gustav Nyland, Pacific Beach, Wash. Also four grandchildren, Services Tuesday 1 p.m., at Denny Park Lutheran church. Interment Washelli Cemetery. Wiggen and Sons Mortuary directing. Washington State Death Records - Fjarlie - Olaf Record Series: Death Records Collection: Washington State Death Records County: Statewide Reference Number: C4A3A69C-09A3-EC4B-80C6-1AF41DE3C7AB Person-Last-Name: FJARLIE Person-First-Name: OLAF Death County: King County Sex: M Residence County: King County Death-Date: 1/21/2000 Age-Primary: 82 Person-Mi: Column1: Source: http://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/57AF70624B46779086884D9D17DCFB9F King County Marriage Records, 1855-Present - Olaf Fjarlie - Gunhild Lee Record Series: Marriage Records Collection: King County Marriage Records, 1855-Present County: King Reference Number: kingcoarchmcvol93_803 Groom's Name: Olaf Fjarlie Bride's Name: Gunhild Lee Marriage Date: 09-27-1941 Recording Date: Notes: Source: http://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/A853DF28B98D4920C1121A98459DFF5A 6/22/2018 M Wong submitted edit to add mother Thora Fjarlie	Fjarlie, Olaf (I195621)
10913	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Valsø, Sverre (I84210)
10914	Med S/S Stavangerfjord	Larssen, Ketil Mowatt (I37631)
10915	Med bortgangen til Anders Schei 20. juli, 91 år, er en viktig mann for norsk metallurgisk industri gått ut av tiden. Anders var odelsgutten fra Skeiet gård i Kyrksæterøra i Trøndelag som startet ut med landbruksskole, men heller ønsket en industriell karriere. Som begavet sivilingeniør fra NTH, ble han ansatt ved ELKEM i Kristiansand og var knyttet til bedriften til langt utover normal pensjonsalder. Av kolleger, som var til stede under bisettelsen 28. juli i Oddernes kapell, ble han kalt En Bauta for Elkem. Ved starten, fasinert av Søderberg-elektroden, ble det en pasjon for Schei å forske frem og å produsere silisiumlegeringer med riktig renhet og å automatisere prosesser. Han skrev den internasjonalt anerkjente boken på feltet, Production of High Silicium Alloys, sammen med medarbeiderne Tuset og Tveit. Dette ble også en høyt verdsatt lærebok på et nytt felt med uante muligheter for rensing av masser, også for andre bedrifter. Som pensjonist ble vyer og veier frem mot 0-utslippsamfunnet hans store pasjon, i samarbeid også med Metallkraft A/S. Realisten Anders Schei var gift med filologen Liv Kjørsvik Schei, død juli 2016,86 år, den populære og allsidige lektoren ved Handelsgymnasiet og senere Katedralskolen. Ekteparet tok sammen turene som resulterte i hennes praktverker The Shetland Story, The Faroe Islands og The Orkney Story, utgitt på anerkjente britiske forlag og rost bl.a. i storavisen The Scotsman. Sammen dyrket de også frem en nydelig hage på sin vakre eiendom Gabriel Scotts vei 8. De gledet seg stort over datteren Venill, gift med Gertjan, sønnen Lars, gift med Tone, og barnebarnet Jon, og barnebarnet Liv som Liv så vidt fikk oppleve. THOR EINAR HANISCH (Fædrelandsvennen 4.aug.2021)	Schei, Anders (I36722)
10916	Med forbehold om gravsted.	Vingan, Anders Isaksen (I32543)
10917	Med forbehold.	Grindal, Rasmus Olsen (I29295)
10918	Med justisdep. samtykke av 6/2-1946 er Hanna forandret til Anna.	Tevasvold, Anna Tollevsdtr. (I30144)
10919	Med skipet SS Juno	Midtlyng, Simon Johan (I131178)
10920	Med tilnavnet Færøy. Han var med i krigen i 1807 og ble tatt til fange av engelskmennene.Etter hva som ble fortalt hadde han greid å rømme fra de og kommet seg i land på Færøyene. Her ble han til 1815. Da kom han hjem og giftet seg med en prestedatter derfra, Elisabet Kristine Færøy.	Løfald, Ola Mikkelsen (I168958)
10921	Medical technology pioneer and philanthropist. Earl Bakken parlayed a childhood fascination with electronics and invention into the development and manufacturing of medical devices that contributed to the length and quality of people's lives. After serving as an airborne radar instructor during World War II (rank of staff sergeant, Army Air Forces signal corps), he earned a bachelor's degree in electrical engineering from the University of Minnesota. While studying electrical engineering with a minor in the university's graduate school, he worked part-time repairing laboratory equipment for Northwesterrn Hospital in Minneapolis. Increasing demand for his services led to the formation by Bakken and brother-in-law and business partner Palmer J. Hermundslie of Medtronic in April 1949. A request in 1957 by a staff surgeon for a heart pacemaker not dependent on electrical current led Bakken to adapt a circuit described in a magazine in order to create an external, wearable, battery-powered pacemaker. This compact device replaced the larger pacemakers powered by alternating current that were available at the time and Bakken took it from idea through prototype and testing to completion in a four-week span. The impetus for a battery-powered device was the death of a child dependent on an electrical-powered unit during a power blackout. In 1960, Bakken and Hermundslie struck a licensing agreement with the inventors of an implantable pacemaker, and became solely responsible for manufacturing and marketing the device, which spurred the growth of Medtronic. Over the decades, the company expanded into other aspects of medicine, including treatment of diabetes, brain surgery and spine therapy, as well as catheters, coronary stents and heart valves. Bakken retired as chairman in 1989. Bakken's other major life focus was philanthropy. In 1975, he founded The Bakken Museum, which is a nonprofit library, museum and educational center encompassing the history of electricity and magnetism, and their uses in science and medicine. In the 1990s, he moved to Hawaii Island, where he served as chairman of the board of directors of the Five Mountain Medical Community as it developed the North Hawaii Community Hospital. He also helped to develop Tutu's House, a community resource center, and Kohala Center, which focuses on scientific resources and education. finfagrave.com In 1949 Earl Bakken and Palmer Hermundslie established a partnership for the repair of delicate laboratory and medical equipment. They named their company 'Medtronics'. In the mid-1950's Medtronics began working with the cardiac surgeons at the University of Minnesota Hospital. Within 3 to 4 years they had developed the first external, wearable, battery-powered transistorized pacemaker for human use, after cardiac surgery. By the late 1950's Dr. William Chardack and Wilson Greatbatch in Buffalo, New York had tested, on experimental dogs, an implantable, transistorized, mercury-zinc battery-operated pacemaker for potential long term treatment of heart block. Palmer Hermundslie flew to NY. in October, 1960 and signed a contract that gave Medtronics exclusive rights to produce and market the implantable cardiac pacemaker for human use. (In 1950 Hopps had built a pacemaker but it was too large to have practical application and there was no further development of his device.Thus, all of those listed plus others, that had studied the electrical stimulation of the heart muscle, were involved in various ways in the development of a cardiac pacemaker. Medtronics, under Bakken and Hermundslie, got out of the starting gate first and fastest. Pacemakers now have built-in automatic cardiac defibrillators).	Bakken, Earl Elmer (I87570)
10922	Medlem av arbeiderpartiet og Ordfører i Tromsø kommune i årene 1953-1963	Robertsen, Wictor Martin Emil (I160854)
10923	Meget usikkert om denne er far til Maria Larsd Næss!!	Ness, Lars Jonsen (I330)
10924	Melchior Koch var væreier og kjøpmann på Sula, samt en betydelig proprietær (godseier) på Hitra og Frøya.	Koch, Melchior Pedersen (I68097)
10925	Meldt flytting til Lødingen 12 april 1854	Haabness, Anne Elise Olsdtr. (I56422)
10926	Meldt ved moderens fader, Johannes J. Birkehaug, Begges første leiermaal	Andersen, Albert Johan (I172185)
10927	Meldte flytting til Hemne 14/5-1873 Far: Anders Skauffel	Skaufel, Elen Cecilie Andersdtr. (I30426)
10928	Meldte flytting til Kolvereid i 1870 for å gifte seg. Bodde som enkemann i Trondheim i 1925	Strand, Christopher Benjaminsen Skaftnesmo f (I27550)
10929	Melhus i 1920	Tangvik, Kristian Olsen (I194467)
10930	Membership Saron Lutheran Church, Chippewa County, MN, USA	Winje, Emma Thalette (I35433)
10931	Mener datoen er rett, men årstallet er 1886-1890	Familie: Anders Gulliksen Ohrstrand f Kvalvik / Anna Olsdtr. Ohrstrand f Bjerkestrand (F65910)
10932	Meningitis tuberculosa (hjernehinnebetennelse)	Sandvik, Odmund Johannes (I71984)
10933	Mentz Schulerud (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 18. mai 2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[1] Han ble cand. mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo, før han i 1946 ble ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962 - 1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959 - 1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund. Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han var sønn av Mentz Schulerud (1877 - 1931) og Aagot Schulerud (1875 - 1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og gjennom sin datter Ingrid Schulerud svigerfar til Jens Stoltenberg. (wikipedia)	Schulerud, Mentz (I147504)
10934	Mer om maleren her: http://www.kastbrekken.no/Galleri/Paul-kastbrekken.html	Kastbrekken, Paul Johansen (I75640)
10935	Mer om maleren her: http://www.kastbrekken.no/Galleri/Ragnvald.html	Wåden, Ragnvald Martin (I74935)
10936	Mer å finne på : https://www.geni.com/people	Kvalvnes, Hanna Marie Gregusdtr. (I180624)
10937	Mer å finne på : https://www.geni.com/people	Kvalnes, Hans Andersen (I180625)
10938	Mer å finne på : https://www.geni.com/people	Olsdtr., Aleth Margrethe (I180626)
10939	Merkesnes i 1868. Pleieforeldre for Anders Olsen Grøtan i 1900.	Merkesnes, Christian Olsen Bergsnes f (I27569)
10940	Merknad FT 1865: E: flyttet fra kvænlista	Johannesen, Johannes (I74283)
10941	Merknad: Omkom paa søen den 15 feb 1812? i min tjeneste paa Smøla??	Valaas, Ole Christiansen (I23843)
10942	Merknader:K: Begraves i Bjugn, hvor indf. med No.	Skogøy, Lotte Bergitte Johansdtr. Haugan f (I15363)
10943	Merrel Kjosen, 88. passed away August 5, 2017 at the Mountrail Bethel Home in Stanley, ND. Merrel was born August 1, 1929 at Velva to Mable and Melvin Kjosen. The family moved to White Earth in 1944 and Merrel graduated from White Earth High School. He farmed with his dad before going into the service in 1951 and after basic training he spent the remainder of his time in Germany until his discharge in 1953. Merrel and Evelyn (Bakken) were married in September 1963. They lived in Tioga and Merrel worked for Charles Barton trucking. Evelyn taught school in Tioga. They later moved to the farm where they lived for more than 50 years. The farm was a gathering place for the Kjosen family. They retired from farming in 1998. They spent 32 enjoyable winters in Uvalde, Texas where they had many friends and were avid square dancers. Merrel was known to have cooked a good brisket. He was a lifelong member of the Tioga American Legion. They were active members in the White Earth church and served on many local boards. He is survived by his wife, Evelyn of Minot, sister, Bernice (Jim) Walter,Vancouver, Wa, brothers, Don(Verlee) of Stanley, Rolan (LuAnn) of Indianapolis,In and Dean(Marsha) of Mesquite, Nv. and many nieces and nephews. He was preceded in death by his parents. Springan Funeral Home	Kjosen, Merrel H. (I202442)
10944	Meråker i 1900	Hollastølan, Iver Fredrik Sivertsen Holden f (I31288)
10945	Meråker i 1910	Pedersen, Olaf Ingvald Ingebrigtsen (I32282)
10946	Meslinger	Aakvik, Johan Nilsen (I96312)
10947	Meslinger	Haukvik, Ole Johnsen (I30686)
10948	Meslinger	Virum, Lars Larsen (I183897)
10949	Meslinger.	Volden, Johan Klemmetsen (I2277)
10950	Messingsmed med tilnavnet "Klatrin"	Eidshaug, John Larsen Bjerknes f (I26247)

Notater

Linket til

10901

Matrikkelen 1760: Michel Næss.

Ness, Michel Johnsen (I932)

10902

Matros på "S/S Kristiansund"

Mathisen, Edvind Nicolai Myre (I36482)

10903

Matthias Conrad Peterson, (født 21. september 1761 i Slesvig i Sønderjylland (nå Schleswig i Tyskland; død 14. februar 1833 i Trondhjem) var kjøpmann og pressemann,[1] og er kjent som den første som feiret grunnlovsdagen 17. mai offentlig.[2][3]

Faren var skomakeren Jørgen Peterson, morens navn er ikke kjent. Han vokste opp i små kår. Som gutt ble han satt under streng tukt etter farens tidlige død. I 1782 reiste han og flere andre unge menn med et fartøy til Trondheim for å prøve lykken.

I Trondheim fikk Peterson først arbeid som betjent hos kjøpmann Falck fra Jämtland, deretter i handelshuset Alexander Friedlieb & Co hvor han først arbeidet under Alexander Hammond Friedlieb selv. Hos Friedlieb avanserte Peterson til bokholder og sekretær. Peterson var redaktør for byens avis Adresseavisen fra 1795 til 1800. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 ble han innvalgt i direksjonen, et verv han beholdt resten av sin levetid. I 1818 løste Peterson borgerbrev som kjøpmann og startet egen virksomhet i kompaniskap med kjøpmann Hans Geelmuyden.

I 1790 ble Peterson gift med Sara Johanna Dons (født 18. desember 1765; død 23. mars 1851), datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg.

(Wikipedia)

------------------------------------------------------------------------------

17. mai - Fra privatfest til guttetog

Før i tiden ropte gjerne barna på 17. mai: "Hurra for'n Henrik som innstifta da'n". Men den egentlige initiativtaker til å feire dagen var neppe Henrik Wergeland, men den danskfødte trondhjemmeren Matthias Conrad Peterson: han var ivrig patriot for sitt nye fedreland og også entusiastisk deltaker i Trondhjems klubbliv, som Harmonien og Borgerklubben, og den første 17. mai-feiring skjedde trolig der så tidlig som i 1815: her ble det skålt for Grunnloven og sunget patriotiske sanger; det sies også at de våget å heve sine glass for 1814-kongen, Christian Fredrik. Så tidlig som i 1823 ble høtidligholdelse av 17. mai for første gang nevnt i avisene i Trondhjem, og i 1824 agiterte Peterson i Adresseavisen, som han redigerte, for å gjøre 17. mai til en nasjonal festdag. Allerede i 1826 gikk det første 17. mai-tog der i byen, et borgertog, anført av håndverkersvenner.

På ti-års-dagen 1824 for Grunnloven ble det også tatt initiativ til feiring i Christiania etter mønster av det som hadde skjedd i Trondhjem. Stortinget var også innstilt på å høytideligholde dagen. Men nå kom det imidlertid signaler fra kronprins Oscar, som oppholdt seg i byen, at Karl Johan ville ta slikt meget unådig opp: fra svensk hold ville dette oppfattes som en ren provokasjon mot kongefamilien og Sverige og for Christian Fredrik, som jo nettopp den 17. mai 1814 var blitt valgt til norsk konge på Eidsvoll. Stortinget avholdt seg følgelig fra enhver høytideligholdelse, men det skjedde jo noe i privat regi, som på "Punsjebollen", en løkke som lå ved Frognerveien. Til denne festligheten møtte også noen offiserer og embetsmenn. Studentene feiret dagen på "Sorgenfri", en løkkeeiendom som kneiste der Deichmans hovedutlån ligger nå, på Hammersborg. Morgenbladet refererer dagen etter at man på "Sorgenfri" drakk og skålte for "konstitusjonen (Grunnloven), kongehuset, Norge og Universitetet" under trompetskrall. Rekkefølgen for skålene er politisk interessant: Grunnloven gikk foran Karl Johan.

Kongen ble rasende over at embetsmenn og offiserer hadde deltatt i feiringen; dette bidro til å gi private arrangementer et offentlig preg. Private fester kunne selvsagt kongen gjøre lite med, men han reagerte skarpt mot enhver offentlig høytideligholdelse.

I de etterfølgende år skjedde feiringen i meget forsiktige former: Studentersamfunnet foretok for eksempel båtturer til Lindøya med det sedvanlige innslag av skåler, sang og taler.

(http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th38xx.html)

Peterson, Matthias Conrad (I131570)

10904

Matthias Stoltenberg (født 21. august 1799, død 2. november 1871) var en norsk portrettmaler.
Stoltenberg ble født i Tønsberg, og var eldste sønn av kjøpmannen og eidsvollsmannen Carl Peter Stoltenberg (17671830) og Karen Mathea Bull (17751859). Familien hadde dominert Tønsbergs økonomiske og politiske liv siden begynnelsen av 1700-tallet. Ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Carl Peter Stoltenberg, som representerte Tønsberg, en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, og han var medlem av det overordentlige storting i 1814 og stortingsrepresentant i 1815 til 1816 og i 1824. Han hadde tenkt seg en embetsmannskarriere for sønnen, og sendte ham til presten Jacob A. Wille i Våle for å få privatundervisning.
Da han var 10 år fikk Stoltenberg skarlagensfeber, og ble døv som en følge av sykdommen. Utdannelsen måtte derfor legges om, og Stoltenberg ble sendt til København i 1811. Familien hadde mange kontakter, og Stoltenberg kunne få privatundervisning av de beste lærere som kunne skaffes, ifølge Stoltenberg selv. Han lærte konstruksjon og arkitekturtegning av hoffbyggmester Peter Krogh Bonsach Jessen og arkitekt Peder Friis omtrent fra 1817 til 1820. Han gikk også i snekkerlære hos snekkermester Wille. Han fikk sitt svennebrev fra snekkerlauget i 1822 og var dermed utlært møbelsnekker. Fra 1821 til 1824 var han privatelev hos professor Christian August Lorentzen, en av Danmarks fremste portrettmalere. Undervisningen foregikk i professorens leilighet ved Charlottenborg, Københavns kunstakademi. Stoltenberg spesialiserte seg på portrettmaleri.
Stoltenberg lærte en portrettstil med vekt på realistisk gjengivelse av ansiktstrekkene, med sterke kontraster mellom lyse og mørke partier. Det tidligste kjente arbeidet av Stoltenberg er fra 1822, et mannsportrett som er en kopi etter Anthonis van Dyck. I Ringsaker kirke henger Stoltenbergs portrett av sogneprest G.G.G. Bergh som forfatteren Tryggve Andersen har udødeliggjort i romanen I cancelliraadens dage fra 1897.

(Wikipedia)

Stoltenberg, Mathias (I103673)

10905

Mattias overtok gården Sagør i Indre Åstfjord. Rundt 1894 var han i Bustli og
bygde nytt fjøs. Da hans svigerinne ble enke, flyttet han huset fra Sagør og
bygde det opp igjen ved sjøen rett nord for Merkesnes. Johanna, hans
svigerinne flyttet inn der mens Mattias overtok gården hennes (101/50)

Se: ID 8682

Sagør, Mathias Arntsen Merkesnes f (I3053)

10906

Matz Jenssens fjerde sønn Lauritz Dorenfeldt Jenssen (f. 1801, d. 1859) var gift med Karen Hagerup. Han eiet Ranheim Vestre i Strinda hvor han dreven betydelig industriell drift. Hans sønn stortingsmann Lauritz Jenssen (1837-1899) startet i 80-årene Ranheims Papirfabrik. Sistnevntes sønn er direktør og statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen , Oslo.

Jenssen, Laurits Dorenfeldt (I102104)

10907

Mausund

Berg, Niels Jensen (I59226)

10908

Mavis Jorgenson, of Montevideo, died on Saturday, September 17, 2011 at the Luther Haven Nursing Home in Montevideo at the age of 97. Funeral services will be conducted on Tuesday, September 20, 2011 at 1:30 PM at Big Bend Lutheran Church with Rev. Eugene Anderson officiating. Interment will be in the church cemetery. Visitation will be Monday from 5-7 PM at the Anderson Funeral Home in Montevideo.

Mavis Dora (Blom) Jorgenson was born on September 23, 1913 in Big Bend Township of Chippewa County, MN to Alfred and Mathilde (Skogrand) Blom. She was baptized and confirmed at Immanuel Lutheran Church by Rev. E. Strom. She attended school in District 11, graduated from Milan High School in 1930 and attended teachers training in Montevideo. On March 23, 1935, she was united in marriage to Ira Jorgenson by Rev. Strom at the Watson Lutheran Parsonage. They farmed in Section 28 of Mandt Township and the Anton Allickson farm in Section 34 of Big Bend Township for short times before moving to Section 15 of Big Bend Township, where they farmed until retiring and moving to Montevideo in 1976. She has been a resident of the Luther Haven Nursing Home for the past eight years. She was a long-time member of Big Bend Lutheran Church, where she was involved in circle and its women's groups, and was also involved with a homemakers club. She enjoyed sewing, cooking, gardening, canning, quilting, flowers, baseball, and especially her grandchildren and great-grandchildren.

She is survived by two children: Michael (and Amy) Jorgenson of Montevideo, MN and Mary (and Dave) Moe of Milan, MN; six grandchildren; sixteen great-grandchildren; and two sisters-in-law, Pat Blom of Montevideo and Mildred Blom of Louisville, KY.

She was preceded in death by her parents; her husband, Ira, in 2000; sisters: Irene Gould, Pearl Tostenson and Esther Jorgenson and by brothers: Art, Clifton, Reuben and Harris Blom.

( https://www.findagrave.com/memorial/76859214/mavis-dora-jorgenson )

Blom, Mavis Dora (I158810)

10909

Max Manus, født 9. februar 1914, fødested Bergen, død 20. september 1996, dødssted Asker, Akershus. Motstandsmann og forretningsmann.

Foreldre: Translatør Johan Magnussen (Juan Manus) (18771952) og Gerda Kjørup (f. 1892). Gift 22.3.1947 med Ida Nikoline (Tikken) Lie Lindebrække (28.6.1914), datter av fylkesmann Gjert Lindebrække (18791960) og Ida Bessesen Lie (18811944). Svoger til Sjur Lindebrække (190998).

Max Manus var en av de mest kjente motstandsmennene under den annen verdenskrig. Han utførte en rekke dristige sabotasjeaksjoner i Norge og var fra 1944 med i Oslogjengen.

Max Manus ble født i Bergen, moren var dansk. Bare 13 år gammel ble han tatt med til en onkel på Cuba, og de følgende år var han messegutt, anleggsarbeider i Sør-Amerika og gjennomførte eventyrlige vandringer over Andesfjellene til Argentina, for etter mange viderverdigheter å returnere til Norge. Før det tyske angrepet på Norge 1940 deltok Manus som frivillig soldat i vinterkrigen i Finland etter det sovjetiske overfallet. Han nådde imidlertid hjem tidsnok til å delta i krigen i Norge i 1940, nærmere bestemt ved Kongsvinger. Her sloss han sammen med andre finlandsfrivillige mot en tysk bataljon.

Manus kom inn i organisert motstandsarbeid allerede fra høsten 1940. Han var med på å gi ut den illegale avisen Vi vil oss et land, men drev også med forberedelser til militær motstand. 16. januar 1941 ble han overrasket i sin leilighet i Vidars gate i Oslo av seks personer fra Statspolitiet, men klarte å kaste seg ut gjennom et vindu. Med brukket rygg ble han sendt til Ullevål sykehus, men etter en knapp måned firte han seg ut av et vindu og ble hjulpet videre i sikkerhet.

Etter en 7-måneders tur via Stockholm og halve jorden rundt, kom Manus seg til Storbritannia. 17. desember samme år ble han tatt opp i Nor.I.C.1 (Kompani Linge). Hans spesialitet ble skipssabotasje. 12. mars 1943 kom han tilbake til Norge sammen med Gregers Gram for å gjennomføre operasjon Mardonius: skipssabotasje med magnetiske sprengladninger festet til skip i Oslo havneområde. Natt til 27. april klarte han sammen med to andre å senke Ortelsburg (3800 tonn), gi Tugela (5800 tonn) slagside samt senke en oljelekter.

Senere deltok Manus i operasjon Bundle fra oktober 1943 til april 1944, også dette skipssabotasje. Han hadde kontakt både med Gunnar Sønsteby(Nr. 24) og til Sentralledelsen i Milorg. Etter to mislykkede sabotasjeforsøk reiste Manus tilbake til Stockholm.

Fra våren 1944 ble han en del av Oslogjengen, ledet av Sønsteby. Dette var Sentralledelsens sabotasjegjeng, og Manus deltok i flere aksjoner i det siste krigsåret. Samtidig arbeidet han sammen med Gram med å spre propaganda innad i tyskernes rekker. Juni 1944 forsøkte han, også da sammen med Gram, å senke troppetransportskipet Monte Rosa, men skipet ble bare skadet. Manus klarte imidlertid i januar 1945 sammen med Roy Nielsen å senke Donau, også det et troppetransportskip. Dette skipet hadde 1942 fraktet arresterte norske jøder til Tyskland.

I frigjøringsdagene 1945 fikk Oslogjengen ansvaret for sikkerheten til kronprins Olav da han ankom til Oslo 13. mai. Kronprinsen kjørte gjennom byen i åpen bil med Manus som livvakt plassert i forsetet med sin stengun parat. Det samme skjedde da kong Haakon 7 kom hjem fra Storbritannia 7. juni: Manus ble plassert som livvakt i forsetet på kongens bil.

Like etter krigen skrev Manus bøkene Det vil helst gå godt og Det blir alvor om opplevelsene under krigen. De ble solgt i over 300 000 eksemplarer, og bøkene gav Manus en nærmest legendarisk posisjon som motstandsmann. Med pengene fra boksalget bygde han opp kontormaskinfirmaet Max Manus A/S.

Manus ble tildelt de høyeste norske, britiske og amerikanske militære dekorasjoner. Som en av svært få fikk han bl.a. Krigskorset med to sverd. Han gjorde i mange år tjeneste i Heimevernet, bl.a. som områdesjef i Asker, og var en periode formann i Oslo Forsvarsforening. Han giftet seg med Ida Lindebrække, som under krigen arbeidet hos den britiske konsulen i Stockholm, med særlig ansvar for Linge-karene. De siste årene av hans liv bodde ekteparet mest på Kanariøyene.

( Norsk Biografisk Leksikon )

Manus, Maximo Guiliermo (I140920)

10910

Maximilian I (født 6. juli 1832 i Wien, død 19. juni 1867 ved Querétaro) tilhørte Habsburg-familien og var født erkehertug av Østerrike og prins av Ungarn og Böhmen. Keiser Napoleon III av Frankrike lokket ham til å la seg innsette som keiser av Mexico i 1864. Men meksikanske republikanere under ledelse av Benito Juárez beseiret Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper, og han ble tatt til fange og henrettet 19. juni 1867 i Querétaro.

(wikipedia)

México, Maximiliano I do (I108821)

10911

May 11, 1938 May 31, 2006

Paul Arne Karo, 68, of Lebanon died Wednesday from injuries sustained during an automobile accident.

Paul was born near Dunsmuir, Calif., the son of Andrew and Ursula (Hattrup) Karo. He moved to Brownsville on May 11, 1945. He lived in the Brownsville area throughout his childhood, where he graduated from high school. He served in the Navy after high school. He lived in the Salem area from the early 1960s until moving to Lebanon in 2005. He worked as a real estate agent and mortgage broker for many years in Salem and surrounding areas.

He enjoyed square dancing and was a member of the Lebanon Square Circlers, a past member of the Red Hots and the Swinging Stars in Salem. He was a member of the Lebanon Optimist Club for several years. He enjoyed traveling, playing guitar and music.

Paul married Joan M. Stauffer on April 28, 1962, in Albany. They later divorced.

He married Joy Williamson in Lebanon on July 7, 2005.

He is survived by wife Joy of Lebanon; daughter Tina Karo-Grunberg of Keizer; son Wyatt Karo of Glendale, Ariz.; stepchildren Kent Slack of Portland, Tawny Pruett and Toya Ballard of Lebanon; brothers Neal Karo and Frank Karo of Brownsville; sisters Peggy Carlson of Trout Creek, Mont., and Marianne LeDoux of Jefferson; grandchildren Noah, Brandi, Ashley and Bryan; and several nieces and nephews.

Recitation of the Rosary will be at 10:30 a.m. Monday at St. Edwards Catholic Church, followed by a memorial Mass at 11 a.m. Burial will be at Brownsville Pioneer Cemetery.

Albany Democrat Herald June 2, 2006

Karo, Paul Arne (I173267)

10912

May 22, 1949, page 37:
LIE Laurtiz, age 64 years of 3421 15th South. Husband of Christina, father of Mrs. Olaf Fjarlie, Marion Lie, and Gustav Nyland. Also 4 grandchildren, Member Denny Park Lutheran Church. Services Monday 2:30 p. m. at Denny Park Lutheran Church. Interment Washelli. Wiggen and Sons.

June 2, 1958, page 29:
LIE Christine, age 81 years of 1423 Hinds St. Beloved mother of Marion Lie, Mrs. Olaf Fjarlie, Seattle; Gustav Nyland, Pacific Beach, Wash. Also four grandchildren, Services Tuesday 1 p.m., at Denny Park Lutheran church. Interment Washelli Cemetery. Wiggen and Sons Mortuary directing.

Washington State Death Records - Fjarlie - Olaf
Record Series: Death Records
Collection: Washington State Death Records
County: Statewide

Reference Number: C4A3A69C-09A3-EC4B-80C6-1AF41DE3C7AB
Person-Last-Name: FJARLIE
Person-First-Name: OLAF
Death County: King County
Sex: M
Residence County: King County
Death-Date: 1/21/2000
Age-Primary: 82
Person-Mi:
Column1:
Source: http://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/57AF70624B46779086884D9D17DCFB9F

King County Marriage Records, 1855-Present - Olaf Fjarlie - Gunhild Lee
Record Series: Marriage Records
Collection: King County Marriage Records, 1855-Present
County: King

Reference Number: kingcoarchmcvol93_803
Groom's Name: Olaf Fjarlie
Bride's Name: Gunhild Lee
Marriage Date: 09-27-1941
Recording Date:
Notes:
Source: http://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/A853DF28B98D4920C1121A98459DFF5A

6/22/2018 M Wong submitted edit to add mother Thora Fjarlie

Fjarlie, Olaf (I195621)

10913

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Valsø, Sverre (I84210)

10914

Med S/S Stavangerfjord

Larssen, Ketil Mowatt (I37631)

10915

Med bortgangen til Anders Schei 20. juli, 91 år, er en viktig mann for norsk metallurgisk industri gått ut av tiden. Anders var odelsgutten fra Skeiet gård i Kyrksæterøra i Trøndelag som startet ut med landbruksskole, men heller ønsket en industriell karriere. Som begavet sivilingeniør fra NTH, ble han ansatt ved ELKEM i Kristiansand og var knyttet til bedriften til langt utover normal pensjonsalder. Av kolleger, som var til stede under bisettelsen 28. juli i Oddernes kapell, ble han kalt En Bauta for Elkem.
Ved starten, fasinert av Søderberg-elektroden, ble det en pasjon for Schei å forske frem og å produsere silisiumlegeringer med riktig renhet og å automatisere prosesser. Han skrev den internasjonalt anerkjente boken på feltet, Production of High Silicium Alloys, sammen med medarbeiderne Tuset og Tveit. Dette ble også en høyt verdsatt lærebok på et nytt felt med uante muligheter for rensing av masser, også for andre bedrifter. Som pensjonist ble vyer og veier frem mot 0-utslippsamfunnet hans store pasjon, i samarbeid også med Metallkraft A/S. Realisten Anders Schei var gift med filologen Liv Kjørsvik Schei, død juli 2016,86 år, den populære og allsidige lektoren ved Handelsgymnasiet og senere Katedralskolen. Ekteparet tok sammen turene som resulterte i hennes praktverker The Shetland Story, The Faroe Islands og The Orkney Story, utgitt på anerkjente britiske forlag og rost bl.a. i storavisen The Scotsman. Sammen dyrket de også frem en nydelig hage på sin vakre eiendom Gabriel Scotts vei 8. De gledet seg stort over datteren Venill, gift med Gertjan, sønnen Lars, gift med Tone, og barnebarnet Jon, og barnebarnet Liv som Liv så vidt fikk oppleve.
THOR EINAR HANISCH

(Fædrelandsvennen 4.aug.2021)

Schei, Anders (I36722)

10916

Med forbehold om gravsted.

Vingan, Anders Isaksen (I32543)

10917

Med forbehold.

Grindal, Rasmus Olsen (I29295)

10918

Med justisdep. samtykke av 6/2-1946 er Hanna forandret til Anna.

Tevasvold, Anna Tollevsdtr. (I30144)

10919

Med skipet SS Juno

Midtlyng, Simon Johan (I131178)

10920

Med tilnavnet Færøy. Han var med i krigen i 1807 og ble tatt til fange av engelskmennene.Etter hva som ble fortalt hadde han greid å rømme fra de og kommet seg i land på Færøyene.
Her ble han til 1815. Da kom han hjem og giftet seg med en prestedatter derfra, Elisabet Kristine Færøy.

Løfald, Ola Mikkelsen (I168958)

10921

Medical technology pioneer and philanthropist. Earl Bakken parlayed a childhood fascination with electronics and invention into the development and manufacturing of medical devices that contributed to the length and quality of people's lives. After serving as an airborne radar instructor during World War II (rank of staff sergeant, Army Air Forces signal corps), he earned a bachelor's degree in electrical engineering from the University of Minnesota. While studying electrical engineering with a minor in the university's graduate school, he worked part-time repairing laboratory equipment for Northwesterrn Hospital in Minneapolis. Increasing demand for his services led to the formation by Bakken and brother-in-law and business partner Palmer J. Hermundslie of Medtronic in April 1949. A request in 1957 by a staff surgeon for a heart pacemaker not dependent on electrical current led Bakken to adapt a circuit described in a magazine in order to create an external, wearable, battery-powered pacemaker. This compact device replaced the larger pacemakers powered by alternating current that were available at the time and Bakken took it from idea through prototype and testing to completion in a four-week span. The impetus for a battery-powered device was the death of a child dependent on an electrical-powered unit during a power blackout. In 1960, Bakken and Hermundslie struck a licensing agreement with the inventors of an implantable pacemaker, and became solely responsible for manufacturing and marketing the device, which spurred the growth of Medtronic. Over the decades, the company expanded into other aspects of medicine, including treatment of diabetes, brain surgery and spine therapy, as well as catheters, coronary stents and heart valves. Bakken retired as chairman in 1989. Bakken's other major life focus was philanthropy. In 1975, he founded The Bakken Museum, which is a nonprofit library, museum and educational center encompassing the history of electricity and magnetism, and their uses in science and medicine. In the 1990s, he moved to Hawaii Island, where he served as chairman of the board of directors of the Five Mountain Medical Community as it developed the North Hawaii Community Hospital. He also helped to develop Tutu's House, a community resource center, and Kohala Center, which focuses on scientific resources and education.

finfagrave.com

In 1949 Earl Bakken and Palmer Hermundslie established a partnership for the repair of delicate laboratory and medical equipment. They named their company 'Medtronics'. In the mid-1950's Medtronics began working with the cardiac surgeons at the University of Minnesota Hospital. Within 3 to 4 years they had developed the first external, wearable, battery-powered transistorized pacemaker for human use, after cardiac surgery. By the late 1950's Dr. William Chardack and Wilson Greatbatch in Buffalo, New York had tested, on experimental dogs, an implantable, transistorized, mercury-zinc battery-operated pacemaker for potential long term treatment of heart block. Palmer Hermundslie flew to NY. in October, 1960 and signed a contract that gave Medtronics exclusive rights to produce and market the implantable cardiac pacemaker for human use. (In 1950 Hopps had built a pacemaker but it was too large to have practical application and there was no further development of his device.Thus, all of those listed plus others, that had studied the electrical stimulation of the heart muscle, were involved in various ways in the development of a cardiac pacemaker. Medtronics, under Bakken and Hermundslie, got out of the starting gate first and fastest. Pacemakers now have built-in automatic cardiac defibrillators).

Bakken, Earl Elmer (I87570)

10922

Medlem av arbeiderpartiet og Ordfører i Tromsø kommune i årene 1953-1963

Robertsen, Wictor Martin Emil (I160854)

10923

Meget usikkert om denne er far til Maria Larsd Næss!!

Ness, Lars Jonsen (I330)

10924

Melchior Koch var væreier og kjøpmann på Sula, samt en betydelig proprietær (godseier) på Hitra og Frøya.

Koch, Melchior Pedersen (I68097)

10925

Meldt flytting til Lødingen 12 april 1854

Haabness, Anne Elise Olsdtr. (I56422)

10926

Meldt ved moderens fader, Johannes J. Birkehaug,
Begges første leiermaal

Andersen, Albert Johan (I172185)

10927

Meldte flytting til Hemne 14/5-1873

Far: Anders Skauffel

Skaufel, Elen Cecilie Andersdtr. (I30426)

10928

Meldte flytting til Kolvereid i 1870 for å gifte seg.
Bodde som enkemann i Trondheim i 1925

Strand, Christopher Benjaminsen Skaftnesmo f (I27550)

10929

Melhus i 1920

Tangvik, Kristian Olsen (I194467)

10930

Membership Saron Lutheran Church, Chippewa County, MN, USA

Winje, Emma Thalette (I35433)

10931

Mener datoen er rett, men årstallet er 1886-1890

Familie: Anders Gulliksen Ohrstrand f Kvalvik / Anna Olsdtr. Ohrstrand f Bjerkestrand (F65910)

10932

Meningitis tuberculosa (hjernehinnebetennelse)

Sandvik, Odmund Johannes (I71984)

10933

Mentz Schulerud (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 18. mai 2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[1]

Han ble cand. mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo, før han i 1946 ble ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962 - 1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959 - 1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund.

Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.

Han var sønn av Mentz Schulerud (1877 - 1931) og Aagot Schulerud (1875 - 1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og gjennom sin datter Ingrid Schulerud svigerfar til Jens Stoltenberg.

(wikipedia)

Schulerud, Mentz (I147504)

10934

Mer om maleren her:
http://www.kastbrekken.no/Galleri/Paul-kastbrekken.html

Kastbrekken, Paul Johansen (I75640)

10935

Mer om maleren her:
http://www.kastbrekken.no/Galleri/Ragnvald.html

Wåden, Ragnvald Martin (I74935)

10936

Mer å finne på :
https://www.geni.com/people

Kvalvnes, Hanna Marie Gregusdtr. (I180624)

10937

Mer å finne på :
https://www.geni.com/people

Kvalnes, Hans Andersen (I180625)

10938

Mer å finne på :
https://www.geni.com/people

Olsdtr., Aleth Margrethe (I180626)

10939

Merkesnes i 1868.

Pleieforeldre for Anders Olsen Grøtan i 1900.

Merkesnes, Christian Olsen Bergsnes f (I27569)

10940

Merknad FT 1865: E: flyttet fra kvænlista

Johannesen, Johannes (I74283)

10941

Merknad:
Omkom paa søen den 15 feb 1812? i min tjeneste paa Smøla??

Valaas, Ole Christiansen (I23843)

10942

Merknader:K: Begraves i Bjugn, hvor indf. med No.

Skogøy, Lotte Bergitte Johansdtr. Haugan f (I15363)

10943

Merrel Kjosen, 88. passed away August 5, 2017 at the Mountrail Bethel Home in Stanley, ND.

Merrel was born August 1, 1929 at Velva to Mable and Melvin Kjosen. The family moved to White Earth in 1944 and Merrel graduated from White Earth High School. He farmed with his dad before going into the service in 1951 and after basic training he spent the remainder of his time in Germany until his discharge in 1953.

Merrel and Evelyn (Bakken) were married in September 1963. They lived in Tioga and Merrel worked for Charles Barton trucking. Evelyn taught school in Tioga.

They later moved to the farm where they lived for more than 50 years. The farm was a gathering place for the Kjosen family. They retired from farming in 1998. They spent 32 enjoyable winters in Uvalde, Texas where they had many friends and were avid square dancers. Merrel was known to have cooked a good brisket.

He was a lifelong member of the Tioga American Legion. They were active members in the White Earth church and served on many local boards.

He is survived by his wife, Evelyn of Minot, sister, Bernice (Jim) Walter,Vancouver, Wa, brothers, Don(Verlee) of Stanley, Rolan (LuAnn) of Indianapolis,In and Dean(Marsha) of Mesquite, Nv. and many nieces and nephews.

He was preceded in death by his parents.

Springan Funeral Home

Kjosen, Merrel H. (I202442)

10944

Meråker i 1900

Hollastølan, Iver Fredrik Sivertsen Holden f (I31288)

10945

Meråker i 1910

Pedersen, Olaf Ingvald Ingebrigtsen (I32282)

10946

Meslinger

Aakvik, Johan Nilsen (I96312)

10947

Meslinger