Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 10,951 til 11,000 av 38,678

#	Notater	Linket til
10951	Messingsmed, som også laget klokker og treskeverk.	Vægelegd, Tollev Olsen (I28246)
10952	Mestermann var født før 1700 i Sverige, noen mener rundt 1690 men muligens var det enda tidligere da han ved avrettingen i 1742 fikk tilbud om å ikke gjennomføre på bakgrunn av at han var blitt en gammel mann, og at sønnen Ole Olsen Skjåvikør trolig var født i 1705. Han bosatte seg på Mesterøya i Malangen i 1715 og virket som bøddel/skarpretter/meistermann i malangenområdet fram til 1760, men den eneste kjente henrettelsen han utførte var av drapskvinnen Birte Olsdatter og broren Benjamin Olsen på Ryøya våren 1742, etter at disse ble dømt for drapet på Birtes ektemann Jens Olsen. En avhandling om Kjervikmordet og avrettingen finnes på: http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1523/thesis.pdf	Johnsen, Ole (I141298)
10953	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Stene, Randi (I74484)
10954	Michael Getz (15.1.1816 i Trondheim - 13.8.1875) var sønn av Johan Bernardus Nepomuk Getz (1773-1824) som kom til Trondhjem fra Schwartzwald omkring 1810. Han ble i 1844 gift med Sofie Emilie Bucholdt (1820-1890), datterdatter av slekten Jenssens stamfar Matz Jenssen. Michael Getz ble fuldmæktig hos Jenssen & Co. Michael Getz var medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1854, og ble direktør i 1869. Han var direktør i Trondhjems Sparebank 1859-1875 og formand i direksjonen etter Hans Peter Jenssen 1868-1875. Michael Getz var ordfører i Trondhjem i 1869. Han var ridder av St. Olaf. Æresmedlem i Trondhjems Arbeiderforening. Han døde 1. august 1875 på Sandviken sanatorium i Jämtland. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Michael_Getz_-_ordf%C3%B8rer )	Getz, Michael (I161892)
10955	Michel Andersen Pristrop ble trolig sogneprest her [Byneset, Dalerne prosti] da Hr Anders [Jacobsen] ble sparket i 1641. Han er nevnt her ved hyllingen i 1648 og i 1656. Han underskrev også stiftsboken i 1654. I prestelisten for Byneset i 1734 er han notert som død i 1658. I en sak i domkapitelet om en students attester sier Hr Michel selv at han ble uteksaminert fra universitetet i 1628, han er den Michael Andreæ Niderosiensis fra Trondheim skole som nevnes i 1628. På et maleri av ham i Byneset kirke malt i 1658 sto at han var 51 år, dvs. født ca. 1607. geni.com	Pristroph, Michel Andersen (I175377)
10956	Middelsk.eks. 1892, opphold i Spania 1896 - 97 og etabl. 1893 eksportforretning i klippfisk og rogn. Meksikansk konsul 1902 - 31, brasiliansk visekonsul 1912 - 32, direktør i Kristiansunds Sparebank 1928 - 31. (Hvemerhvem 1948) Lossiusgården er en kjøpmannsgård fra 1780 i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Lossiusgården ble fredet i 1924, og var en av de få kjøpmannsgårdene i Kristiansund som overlevde bombingen av byen i 1940. Lossiusgården ligger på Innlandet, den bydelen i Kristiansund der flest eldre bygninger er bevart. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorenz A. Lossius hatt tilknytning til bygningen, og den har fått navn etter familien Lossius, som i 6. generasjon i dag driver og bruker gården som bolig. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Lossiusg%C3%A5rden ) Lossius, norsk slekt av tysk opprinnelse; stammer fra presten Christopher Lossius i Göttingen. Hans sønn Lorentz Lossius (død 1654) kom til Norge og ble 1632 bestyrer av Eiker smeltehytter. 1644 fant han, etter å ha sett Hans Olsen Aasens kisfunn, de kobbermalmforekomster som dannet grunnlaget for opprettelsen av Røros kobberverk, hvor han var direktør 1646 - 51. Slekten Lossius har i lang tid vært knyttet til Kristiansund, hvor den eier Lossiusgården, det eneste av byens patrisierhus fra 1700-tallet som ikke ble ødelagt ved den tyske bombingen 1940. Til slekten hører bl.a. oberst Morten Lyng Lossius (1819 - 90), som eide Lade gård i Trondheim, og hans sønn arkeologen, rektor Knut Lossius (1847 - 1915). ( snl.no )	Lossius, Lorentz Andreas (I67852)
10957	Middle name on birth record is Andras Middle name on death record is Andrew Mother's Maiden Last Name on both records is Strand	Peterson, Frank Andrus (I62818)
10958	Midelfart overtok familiebedriften fra sin far i 1974, da han var 31 år gammel. Han var både eier, styreformann og daglig leder i bedriften. Konsernet hadde agenturer for blant annet Wella, Procter & Gamble, Bristol-Myers, Johnson & Johnson og GlaxoSmithKline Beecham, og verdien av firmaet ble anslått til å være over en halv milliard kroner ved Midelfarts død. (Wikipedia)	Midelfart, Finn Erik (I95160)
10959	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Selnæs, Ole Kristian (I165449)
10960	Mikal Sivertsen hadde gården til 1926 da han har solgt den til Lars Larsen Grønningen for kr. 10.000 og kår. (E.Ø.)	Grønningen, Mikal Sivertsen (I64001)
10961	Mikkel Hanssen hadde gården til sin død, og på skifte etter ham og kona ble det i 1874 utstedt hjemmelsbrev til deres sønn Hans Mikkelsen på denne eiendom og 3 ml. i Skildbreia for 600 spd.	Auset, Mikkel Hansen (I18321)
10962	Mikkel Nilsen døde 21.10.1834 og på skifte etter ham ble gården utlagt til enken Gunhild Johansdatter for 500 spd. Hun har overlatt gården til sin eldste sønn Nils Mikkelsen, men han døde i 1838, og hans enke Marit Evensdatter og de øvrige arvingene i boet etter Gunhild Johansdatter har i 1845 skjøtet gården til Paul Mikkelsen og Sivert Mikkelsen for 509 spd. (E.Ø.)	Årem, Michel Nielsen (I63795)
10963	Mikkel var født på morsgården Sletten i Fana, men bodde resten av sitt liv på Totland, Finnås. Han skal ha vært spesielt stor og sterk, og gikk under tilnavnet "Storemikkel'n". K.T.	Totland, Mikkel Baarsen (I77778)
10964	Mildred Halverson, 94, formerly of Poulsbo, passed away on November 22, 2015 in Longview, Washington. Mildred was born in Seattle to Dr. Anders and Agnes Ejde on November 11, 1921. As a child, she and her family moved to property on Finn Hill in Poulsbo, where she resided for over 80 years until moving to Longview in 2009 to be closer to family. She graduated from North Kitsap High School and later attended secretarial school. She married Lee Wright in 1944, had two sons, Steve and Craig, and later divorced. In 1959, she married Ken Halverson of Poulsbo. Ken predeceased her in 1988. Mildred was an administrative secretary at Bangor, PSNS, and Keyport for 30 years, retiring in 1976. She and Ken enjoyed travel, both in their RV and to Europe. She continued to visit and travel with family and friends after Ken's death. She enjoyed her yard and flowers, a cozy fire, the beach, and the company of her beloved dogs over the years. She was an active member of First Lutheran Church in Poulsbo. She leaves her sons, Steve Wright (Priscilla) of Kalama, WA, and Craig Wright of Seattle; four grandsons, and two great-grandchildren. She also leaves her brother, Lars Ejde of Poulsbo, and many nephews, nieces, cousins, and friends. A memorial service for Mildred will be held on Monday, December 14 at 11:00 AM at Poulsbo First Lutheran Church. Memorial donations may be made to Poulsbo First Lutheran Church or to Hospice of Kitsap County. To plant a beautiful memorial tree in memory of Mildred, please visit our Tree Store. ( https://www.lewischapel.com/obituaries/Mildred-Halverson?obId=1955456#/obituaryInfo )	Halverson, Mildred Ejde (I186697)
10965	Mildred Skogrand, of Montevideo, died on Wednesday, April 17, 2019 at Luther Haven Nursing Home in Montevideo at the age of 93. Funeral services will be held at 10:30 AM on Tuesday, April 23, 2019 at Jevnaker Lutheran Church, rural Montevideo, with Pastor Marie Eckberg officiating. Interment will be in the church cemetery. Visitation with the family will be held from 5:00 - 7:00 PM on Monday, April 22 at Anderson - TeBeest Funeral Home in Montevideo and will continue one hour prior to services at the church on Tuesday. Mildred Arlene (Tobiason) Skogrand was born on May 13, 1925 in Montevideo to Andrew and Helga (Amundson) Tobiason, the youngest of nine children. She grew up on the farm and attended country school before attending Milan High School where she graduated from in 1943. Following high school, she met Marlowe Skogrand and they were married on February 21, 1948 at Big Bend Parsonage. They farmed in Mandt Township where Mildred spent time taking care of the home and preparing numerous meals for the farmers. She later worked at Johnnies Fairway as a cashier. Mildred was a member of Jevnaker Lutheran Church and the VFW Auxiliary. She enjoyed watching sports, especially when they involved her children and grandchildren, but also watching the Minnesota Twins and Timberwolves. Mildred is survived by her children: Richard, Nancy and Dean; grandchildren: Corey, Kelly, Michelle, Melissa, Ashley, Jason and Matt; great-grandchildren: Santana, Andrew, Parker, Kyra, Averie, Quinn, Payton, Kasidy, Maizey, and Kelbi; as well as many nieces and nephews. She was preceded in death by her parents; husband in 1998; daughter, Julie Roder; and siblings: Margaret, Earl, Arthur, Gilman, Evelyn, Stella, LouElla, and Raymond. --andersonfuneralmontevideo.com ( findagrave.com )	Skogrand, Mildred Arlene Tobiason (I81173)
10966	Mildrid og Lars fikk kontrakt på husmannsplassen Ervikhamn i 1842 og bodde der resten av livet. Se "Gardtales i Aure" side 350 https://www.nb.no/nbsok/nb/de07eaaac310bebb6acc820a94c95e05?index=1#350	Fjærli, Lars Jensen Ervikhamn f (I166925)
10967	Milfred Duane Johnson, 64, Ruso, ND, passed away Friday, November 11, 2005, at the Souris Valley Care Center, Velva, from Alzheimer's Disease. Milfred was born on November 11, 1941, at Trinity Hospital, Minot, ND, to Lloyd W. and Olive G. (Melom) Johnson. He was the oldest of eight children. He was raised on the Melom family farm, located in Bjornson Township of McHenry County, northwest of Ruso, ND, until around the age of ten. The family then moved to a farm in Otis Township of McLean County, southwest of Ruso. He was baptized and confirmed at First Lutheran Church, Ruso, ND. He attended Ruso Elementary School through the 8th grade. Milfred graduated from Velva High School in 1960. As a young adult, he assisted his parents with the operation of the family farm and also worked for area farmers. He was drafted into the United States Army in 1964. He proudly served his country, working in the Pentagon for 18 of his 24 month service. He was honorably discharged in September of 1966. Following his honorable discharge, he was employed at the Minot Daily News for a short time. He then worked as a dragline operator for Bechtold Excavating and also for Struksnes Construction on various projects around North Dakota. He attended Minot State College from 1968 to 1972. Milfred was united in marriage to Diane Michalenko, of Kief, ND, on November 29, 1970, at Oak Valley Lutheran Church, Velva. They made their home in Minot from 1970-72. They then made their home in Velva, while Milfred worked on construction. For a short time, Milfred also sold insurance for Nodak Mutual. In 1973, Milfred started farming. In April of 1977, they moved to the Johnson family farm, located in Otis Township of McLean County, near Ruso, ND, where they farmed and raised beef cattle. He retired from farming in 2001, after being diagnosed with Alzheimer's Disease. He had most recently resided at the Souris Valley Care Center, Velva, since October of 2003. Milfred was a member of the former First Lutheran Church, Ruso and its church council and cemetery board. He was member of the Concordia Lutheran Church, Benedict, ND, and served on the church and parish councils. He served as a clerk on the Otis Township Board, was a member of the Lawrence Meidl American Legion Post #270 of Butte, ND, and was also a school board member for the Butte Public School. Milfred was an extremely hard worker who spent countless hours farming the family land. In his free time, he enjoyed spending time with his family and reading. Surviving family includes: wife of 34 years, Diane, Ruso; children, Lynnette Johnson (fiancé, Derek Laning), Washburn, ND, Ron Johnson, Ruso, and Laura Johnson, Grand Forks, ND; father, Lloyd, Minot; sisters, Marlene (Delane) Kritsky, Pocatello, ID, Loretta Martinsen, Garrison, ND, Marlys (Larry) Sundbakken, Minot, Eleanor (LaVerne) Berg, Minot, and Doreen (Tim) Schatz, Butte; brothers, Wayne (Tenley) Johnson, Max, ND, and Glenn (Debbie) Johnson, Wahpeton, ND; and numerous nieces, nephews and cousins. Milfred was preceded in death by his mother, Olive; brother-in-law, Melvin Martinsen; and several aunts and uncles. Funeral: Tuesday, November 15, 2005, at 2:00 p.m. at OakValley Lutheran Church, Velva, ND. Interment: Tuesday at 4:30 pm at Ruso Lutheran Cemetery, Ruso, ND. Visitation: Sunday from 1 to 5 p.m. at Thompson-Larson Funeral Home, Minot, and Monday from 2 to 5 pm at Thompson-Larson Funeral Home, Velva. Public prayer service at 7 pm at Oak Valley Lutheran Church, Velva.	Johnson, Milfred Duane (I202407)
10968	Military Information: AS, US NAVY	Erickson, Ruth M (I202501)
10969	Military Information: S SGT, US ARMY	Banaszewski, Peter V (I202506)
10970	Military Information: SK3, US NAVY	Banaszewski, Irene Annie Erickson (I202505)
10971	Millicent E. Mitchell, 86, of Bend, passed away Thursday, September 6, 2012. She was born in Bassano, Alberta, Canada, on February 2, 1926, to Sam and Tillie Ellingson. Millie, as she liked to be called, immigrated to the US and spent most of her young life in Albany, Oregon. She married Darrell Mitchell on November 28, 1946. The couple had a television business in Albany as the new TV generation came into popularity. She lived in Toledo and Aloha, Oregon, before moving to Bend, Oregon, after her husband died in 1984. Millie worked as a secretary most of her life. She enjoyed doing volunteer work at the Thrift Shop and travelled to many places with Darrell before he passed away. They loved to get on the road in their motor home and just "go". She also traveled with friends around Oregon, doing the driving because she loved to drive. As a member of the Super Seniors of Bend, she enjoyed dancing and playing Trixie the Clown for various events around Bend. She enjoyed visiting with her family. She was a member of the Discovery Church of Bend and supported many veterans and nature related charities throughout her life. Millie was preceded in death by her husband, Darrell Mitchell; her grandson, Jason Opdycke; her brother, Steven Ellingson; and her son, Larry Mitchell. She is survived by her daughter, Becky Voorhies of Bend; and her daughter and son-in-law, Linda and Brian Opdycke of Hawaii; and her sister, Eileen McKay of California. She is also survived by two granddaughters; three grandsons; and five great- grandchildren. ( findagrave.com )	Mitchell, Millicent E "Millie" Ellingson (I176091)
10972	Mimi Falsen, født i Bergen, norsk maler; sønnedatter av Chr. M. Falsen. Elev bl.a. ved Académie Colarossi i Paris 188789, deretter av Puvis de Chavannes 189091 og av Richard Bergh og Anders Zorn i Stockholm 1896. Hun startet Malerinneforbundet 1905 og Bildende Kunstnerinners forbund 1928. Hun malte hovedsakelig figurbilder og portretter, men også landskaper, interiører og blomsterbilder. Et selvportrett i Nasjonalgalleriet i Oslo. (snl.no)	Falsen, Vilhelmine Bolette Marie (I105149)
10973	Min kjære gode venn. Johanne Bakken	Skipnes, Sverre Andersen (I169495)
10974	Minard married Ethel Vihlen and they have two sons.	Anderson, Otto Minard (I171557)
10975	Mineeksplosjon under nøytralisering av tyske tankminer	Skjærpe, Helge Nærland (I166610)
10976	Minnehallen i Stavern skriver: D/S Ila var på reise i konvoi fra Boston til Glasgow lastet med 2.070 tonn stål og stykkgods. Konvoien ble angrepet av 10 tyske ubåter i posisjon 5330N og 3000W. 15. oktober 1941 ble Ila truffet av to torpedoer fra U-553 ( Karl Thurmann ) traff midtskips og sank momentant. Idet sjøen brøt inn over midtskipet, ble noen av folkene skyllet over bord. Andre hoppet til sjøs. Seks mann holdt seg flytende på vrakgods, og fire mann red velvet på motorlivbåten. Den ene av dem døde kort tid etter av kulde og utmattelse og gled av velvet. Ved daggry dukket eskorten opp og tok opp ni overlevende. To av disse døde i løpet av seks timer. 14 nordmenn og - en brite messegutt Joseph McConnel omkom. warsailors.com: Ila left Boston again for Sydney, C.B. on Sept. 25, arriving Sydney on the 28th, departing on Oct. 5 in station 74 of Convoy SC 48. See also cruising order/Commodore's notes and misc. reports. She was bound for Glasgow with a cargo of 2070 tons steel and general, but did not make it to her destination. In the morning of Oct. 15, she was hit by 2 torpedoes from U-553 (Thurmann). 1 torpedo hit below hatch No. 2, the other below the after part of the bridge, both on the starboard side, followed by violent explosions. She broke in two and sank immediately, 53 34N 29 57W*. As it had been impossible to lower any of the lifeboats, and the raft located on Hatch No. 3 was smashed, another jammed under a davit, 6 men, including the captain, kept themselves afloat on pieces of wreckage, while the 1st mate, 1st engineer and 2 of the crew held on to the capsized motor lifeboat. Their efforts to turn the boat over failed, and 1st Engineer Hagbart Andersen soon died of cold and exhaustion. The survivors drifted helplessly for 3 hours while the convoy continued. They were picked up at dawn by the French corvette Mimosa.	Forvik, Hans Olaf Henry (I144140)
10977	Minnelund. Gravminne mangler.	Haugen, Erling Johannes (I36745)
10978	Minneord Den 14. januar i år ble den siste planlagte offshore-flyging til oljerigger i Nordsjøen med helikoptertypen Sikorsky S6l gjennomført. Dette var også siste flytur for kaptein Niels Heyerdahl som var fartøysjef om bord på denne turen. Ti dager senere fylte Niels 60 år og gikk inn i pensjonistenes rekker. Få dager før jul i år var noen av oss kolleger sammen i sosialt lag, noen allerede pensjonister, andre pensjonister in spe, eller «veteraner» som vi heller liker å kalle oss. Frem tidige, felles aktiviteter var et hett tema den kvelden. Dessverre kan vi ikke lenger inkludere Nils i planene våre. Første juledag fikk vi sjokkmeldingen om at Nils var gått bort, knapt 61 år gammel. Nils var i topp fysisk og psykisk form og han døde uten forut gående sykdom, noe som bidro til at hans bortgang er så ufattelig vond og vanskelig å forholde seg til. Niels Heyerdahl startet sin militære karriere i H.M. Kongens garde men gikk senere over til Luftforsvaret hvor han gjennomførte sin flygerutdannelse i perioden 1968-1969. Han gjennomførte Luftforsvarets krigsskole i årene 1970- 1973. Sin operative plikttjeneste utførte han som flyger på 333 skvadron hvor han fløy Orion maritime overvåkingsfly og på 335 skvadron hvor han tjenestegjorde på C130 Hercules. Etter endt tjeneste i Luftforsvaret ble han ansatt i CHC Helikopter Service AS med base i sin fødeby Kristiansund. Etter noen år ble han så overført til basen på Flesland hvor han gjorde tjeneste frem til sin avgang i januar i år. Niels var en stillfarende mann samtidig som han hadde et fantastisk humør og en velutviklet sans for humor. Hans faglige dyktighet var udiskutabel og alle som fikk gleden av å kjenne ham, enten det var gjennom arbeidet eller på annen måte, kunne ikke la være å like hans enestående personlighet. Helt til sin bortgang var han aktiv i idrett og han deltok bl.a. i flere lange sykkelløp de siste årene. Ingen kan fylle tomrommet etter Niels og han kommer til å bli dypt savnet av alle som kjente ham. Grethe, barna og resten av familien skal vite at vi er mange som deler sorgen med dem. Fred over Niels sitt minne. På vegne av kolleger Arne Risan	Heyerdahl, Niels (I91501)
10979	Minnesota Deaths, 1887-2001 Name: Hellen Heim Event Type: Death Event Date: 7 May 1924 Event Place: Balkan Township, St. Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): Balken, St Louis, Minnesota Gender: Female Age: 1 Birth Date: 1923 Birthplace: Buhl, Minn Father's Name: Martin Heim Mother's Name: Minnie Sauter	Heim, Hellen (I197361)
10980	Minnie was born Marit Kristofferdtr in Norway, the daughter of Kristoffer Olsen Snekvik and Gjertrude Ingebrigtsen Olsen. Kristoffer took the surname Snekvik when he migrated to the US, which was the name of the farm he was from in Norway. Minnie married first Siver John Iverson by whom she had a daughter Gertrude. Her second husband was Anton John Hanson. Although the surname was originally Hansen, family members used the spelling Hanson after arriving in the United States.	Hanson, Marit "Minnie" Christophersdtr. Snekvik (I31171)
10981	Minnie was the sixth of nine children born to Albert and Anne (Rustvold) Serum. She was an elementary school teacher and never married.	Serum, Minnie (I193712)
10982	Minnowillo a aol.com	Kilde (S392)
10983	Minver Hegstad was born on May 8, 1921 in Slayton, Minnesota to Ole and Mary Anderson Hegstad. He grew up in Slayton and attended grade school in Slayton and the Slayton High School. Minver then worked for Skouge Dairy in Slayton. He entered the U.S. Navy in July of 1942 and served during WWII as a motor mechanist mate and landing craft operator in the South Pacific on a troop transport ship for most of his service. Minver was united in marriage to Delrose Heydluff on August 18, 1942 in Sanborn, MN. After his honorable discharge in October of 1945 he returned to Slayton and worked at the Worthmore Creamery for a short time. Minver and Cy Koob then started and operated Koob Implement. Minver later bought Cy out and changed the business name to Hegstad Equipment. As the business grew, he added several automobile lines and eventually phased out the equipment side of the business. In 1972 Minver sold the business to his employees. Minver worked at Hegstad Equipment for several years after selling the business. Minver passed away at the Murray County Hospital in Slayton on March 8, 2007 at the age of 85. He was a lifelong member of Christ Lutheran Church in Slayton. He also was a member of the Slayton American Legion Post. Minver enjoyed walking, working in the garage, reading and watching TV. In his earlier days he enjoyed traveling and camping. He was very good at building and fixing things around the house. Survivors include his wife, Delrose of Slayton; one son, Michael Hegstad and his wife, Jan of San Diego, CA; son-in-law, Russell Seeklander of Marshall, MN; two grandsons, Thomas and Ryan Hegstad of San Diego, CA; two sisters, Doris Essman and her husband, Melvin of Luverne, MN and Nona Walter of Jasper, MN and one brother-in-law, Jim Jones of Spirit Lake, IA. He is preceded in death by his parents, daughter, Patricia Seeklander, sister, Juanita Jones and brother-in-law, John Walter. Funeral Services Christ Lutheran Church in Slayton, MN on Sunday, March 11, 2007 at 2:00 PM with Rev. Ted Kunze officiating. The organist is Twyla Hungerford. The soloist is Heidi Winter. Pallbearers are Jim Dahmer, Ron Nelson, Roger Nelson, Robert Nelson, Scott Walter, David Essman, Randy Wynia and Jim Gleis. Interment at Slayton Memorial Gardens, Slayton, MN. (Obituary)	Hegstad, Minver Oswald (I113660)
10984	Misjonskvinne og forfatter. Foreldre: Tollkasserer Gustavus Blom (1758 - 1812) og Karen Petronelle Stoltenberg (1765 - 1837). Gift 21.5.1824 med sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland (1796 - 1854). Farmor til Nils Vogt Kielland (1862 - 1933; se NBL1,bd. 7) og Eugenia Kielland (1878 - 1969; kusine av Gustav Peter Blom (1785 - 1869); svigermor til Andreas Hauge (1815 - 92). Gustava Kielland kalles 'kvinneforeningenes mor', ikke fordi hun stiftet den første kvinneforening, men fordi hennes forening av 1844 ble modell og forbilde for det som var Norges første og største kvinnebevegelse, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Hun har også satt spor etter seg som forfatter, med boken Erindringer fra mit Liv og ikke minst den populære sangen "O jul med din glede" og den triste Liten ekorn satt. Gustava Blom vokste opp i de turbulente omstillingstidene i kjølvannet av den franske revolusjon og napoleonskrigene. Hun ble født inn i dannede kretser, som den yngste av tre søsken, og vokste opp dels på Kongsberg, dels i Stavanger. Da faren døde 1812, flyttet hun og moren til Drammen, der hun tilbrakte ungdomstiden. Hun ble kristelig vakt gjennom barndomsvennen Gabriel Kielland, som hun giftet seg med 1824. De flyttet umiddelbart til Finnøy utenfor Stavanger, der han tok fatt som prest og hun på sitt arbeid som prestekone. Det var krevende å skulle bestyre en prestegård, ikke minst for en ung kvinne uten erfaring med landhusholdning. Imidlertid viste Gustava Kielland seg som en dyktig administrator og organisator. I tillegg til å håndtere den husholdningsmessige delen av prestegårdsdriften drev hun folkeopplysning, undervisning og sosialt arbeid, bl.a. ved å ta til seg fosterbarn og hjelpe nødstilte. Da Gabriel Kielland 1837 ble utnevnt til sogneprest i Lyngdal, flyttet de med en husstand på 20 personer, derav 7 egne barn. Til sammen fødte hun 9 barn, hvorav 8 levde opp. 1854 ble Gustava Kielland enke og måtte flytte ut av prestegården. Deretter bodde hun hos barna sine til hun døde 1889. Gustava Kielland var en rikt og allsidig utrustet personlighet med et lyst, livlig temperament. Hun fylte hjemmet med musikk, leste skjønnlitteratur og internasjonale misjonsblader, behersket flere språk, førte en utstrakt korrespondanse og skrev dikt. Som gammel og blind dikterte hun sin selvbiografi, som utkom første gang 1882. Dette er et levende og betydningsfullt kvinne-, kirke- og kulturhistorisk dokument. Gabriel og Gustava Kielland tilhørte kretsen av Brødrevenner, en kristen gruppe som var sterkt interessert i misjon. Denne interessen preget også hjemmet deres. Han stod sentralt før og under opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap (NMS) 1842; to av Misjonsselskapets første misjonærer ble rekruttert fra miljøet rundt ekteparet Kielland i Lyngdal, og svigersønnen Andreas Hauge ble ansatt som den første sekretær i NMS (1849). Gustava Kiellands samfunnsmessige livsverk bestod i at hun leverte det viktigste bidraget til å danne og organisere den første og største av de folkelige kvinnebevegelser i Norge, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Impulsen fikk hun etter alt å dømme under Misjonsselskapets andre generalforsamling 1844, der man etter utenlandsk forbilde oppfordret kvinner til å danne arbeidsforeninger for misjonens sak. Historisk sett var Gustava Kiellands 'Qvinde-Forening' den fjerde i rekken, lignende foreninger fantes i Christiania (1839), Drammen (1840) og Trondheim (1843). I sin erindringsbok har Gustava Kielland gitt en livfull skildring av et kvinneforeningsmøte, som var et heldags arbeidsmøte. I tillegg fungerte foreningsmøtene opplysende og oppbyggende, de skapte samhold, og de bygde ned sosiale skiller. 1845 skrev Gustava Kielland om Lyngdal-foreningens arbeid i Maanedsskrift for Missionsvenner. Artikkelen utløste en strømning som lå latent i tiden og ble startskuddet til en landsomfattende og livskraftig bevegelse, som 1904 talte 3500 foreninger. Da Gustava Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Det religiøse veldedighetsarbeid som denne bevegelsen initierte, regnes som en av røttene til moderne feminisme. (nbl.snl.no)	Kielland, Susanne Sophie Caroline Gustava (I125252)
10985	Misjonær. Foreldre: Kretssekretær Haldor O. Hodne (18831963) og Hilda Marie Lystad (18831965). Gift 1947 med Brit Waagbø (9.1.1921), datter av bonde Anders Waagbø (18651931) og Anne Nerland (18751961). Olav Hodne arbeidet som misjonsprest og misjonsforsker i Nord-India. Fra 1964 til 1983 organiserte og ledet han et storstilt hjelpe- og utviklingsarbeid i Bangladesh og India. Hodne vokste opp i Bergen. Straks etter examen artium 1941 drog han til Misjonsskolen i Stavanger. Han ble uteksaminert derfra 1946 og fullførte de teologiske studier ved Menighetsfakultetet 1947. Han ble så ansatt i Santalmisjonen og sendt til India 1948. Der ledet han, med sterk støtte fra sin kone Brit, først den norske skolen i Assam i den nordøstre delen av India. Fra 1952 var han distriktsmisjonær samme sted, før han 1955 drog til den tidligere fyrstestaten Cooch Behar i Nord-Bengal for å bygge ut skole- og menighetsarbeidet der. I Cooch Behar ble Hodnes oppmerksomhet i stadig større grad rettet mot de store menneskelige problemer i regionen. Hundretusener av flyktninger strømmet inn til provinsen etter kampene for uavhengighet for Bangladesh. 1964 startet han et program for flyktningene, med utdannelse, medisinsk hjelp og assistanse slik at de skulle kunne brødfø seg med jordbruk og småindustri. Til å begynne med samlet Hodne inn midler til arbeidet på egen hånd, men etter hvert fikk han hjelp fra flere kanter og ble tilknyttet Det Lutherske Verdensforbund (LVF). 1972 bad LVF Hodne om å overta ledelsen av organisasjonens arbeid i Bangladesh. Sammen med stadig flere medarbeidere fikk han satt opp hundrevis av enkle hus, veier ble reparert, og en stab av leger og sykepleiere tok seg av tusenvis av pasienter. 1974 berørte prosjektene som Hodne stod i spissen for, 500 000 mennesker. Samme år ble han bedt om å lede et enda større utviklingsarbeid i Øst-India med hovedkvarter i Calcutta. Det begynte som nødhjelp etter flom fulgt av tørke. Hodne drog til Europa og fortalte om katastrofen og fikk samlet inn betydelige summer. Samtidig var han fra første stund klar over at nødhjelp måtte være kortvarig. Det ble skaffet hus for fortausbeboerne i Calcutta, samtidig som ulike prosjekter nådde ut til mange landsbyer. I 1980-årene ledet Hodne et arbeid med 500 heltidsansatte. Mange av dem var tidligere offiserer og funksjonærer fra offentlige kontorer. Han delegerte med glede det praktiske arbeidet og administrasjonen til andre. Samtidig var han mannen med ideene og initiativet. Hodne trengte lite søvn, og han syntes å leve på store mengder svart kaffe og sigaretter. Han inspirerte og han talte med glød både til indere og til de mange organisasjoner som han fikk kontakt med. Midt i alt dette fikk han også tid til å dyrke sine historiske interesser. Han sluttet aldri å være opptatt av Lars Skrefsrud, straffangen som ble pioneren i arbeidet for santalene, det bortglemte folkeslaget i Nord-India. Hodne samlet og organiserte et stort materiale som han fant i India og i Europa, og 1967 kunne han dra til Oslo og forsvare sin avhandling om Skrefsrud for den teologiske doktorgrad. Men han fortsatte sine studier, og etter at han gikk av i Calcutta 1983, utgav han et stort bind om Santalmisjonens historie etter Skrefsruds død. Samtidig var han i årene etter sin avgang på stadig reisefot for ulike organisasjoner som ønsket hans hjelp til sine prosjekter i Asia. Han reiste gjerne, for han tapte for all tid sitt hjerte til det store kontinentet. Hodne fikk mange utmerkelser, bl.a. Nansen-medaljen, og han ble 1983 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. ( https://nbl.snl.no/Olav_Hodne )	Hodne, Olav Leonard Harry (I159547)
10986	Moe i 1875	Asphol, Anders Johnsen (I31635)
10987	Mollie	Berkness, Ida Maria (I102074)
10988	Moltke-Hvitfeldt, Gebhard Greve, 1764-1851, Gehejmeraad, Søn af ovennævnte Adam Gottlob Greve Moltke (d. 1792) i dennes 2. Ægteskab, født 20. Febr. 1764, blev Student 1780, Cand. jur. 1782, Kammerherre 1784, Assessor i Højesteret 1789, Stiftamtmand i Throndhjems Stift og Amtmand i Throndhjems Amt 1796-1802, Stiftamtmand over Akershus Stift og Amtmand over Akershus Amt 1802, Ridder af Danebrog 1803 og 1807 Medlem af den i Anledning af Krigen nedsatte norske Regeringskommission; da imidlertid F. J. Kaas (IX, 56) 1809 blev sendt til Christiania for at iagttage Prins Christian Augusts Færd og overtog M.s Embeder, blev denne forsat til Fyn som Stiftamtmand og Amtmand over Odense Amt med Gehejmekonferensraads Titel, men tog allerede 1814 sin Afsked; 1840 udnævntes han til Ridder af Elefanten, Moltke-Huitfeldt døde 20. Dec. 1851 efter i flere Aar at have været næsten blind. M. kjøbte 1815 Mullerup i Fyn, efter sin Moders Død 1802 blev han Besidder af Stamhuset Moltkenborg (Glorup m. m.) og 1843 af det Huitfeldtske Fideikommis, hvorefter han føjede Navnet Hvitfeldt til sit eget. Han var en brav og retsindig Mand; sine Godser styrede han med stor Omhu og Dygtighed. Gift 1. med Birte Huitfeldt (f. 10. Jan. 1768 d. 1. Dec. 1788), Datter af Gehejmeraad Matthias Wilhelm H. (VIII, 163), 2. (23. Sept. 1791) med Bertha Sophie Bille-Brahe (f. 10. Maj 1775 d. 2. Okt. 1833), Datter af Gehejmeraad Henrik B.-B. (II, 261). (geni.com)	Moltke-Huitfeldt, Gebhard Greve (I167721)
10989	Mom was born, Bernice Arlene to Melvin and Mabel Kjosen on Dec. 22, 1930 in Velva, ND. She was the second of 5 children and the only Girl. They were wheat farmers in NW ND. and ended up in White Earth, ND. where the family still farmed up until a few years ago. She met and married "Bud" Virgil Lidstrom on Nov. 23, 1950 in Palermo, ND. They lived in North Dakota, Montana, Washington, settling in Vancouver in 1963 and longtime members of St. Paul's Lutheran Church. Bernice and Bud had 5 girls; Val, Teri, Diane, Paula, and Lori. We are all married and Mom always said she finally got her (5) boys. Dad died in an auto accident in 1977. Before that she was a stay at home Mom. She did day care type babysitting, but only one child/family at a time. She started driving school bus after the youngest of us was in all day school. She continued until she retired and loved being with the kids all day. "Pop's" James Walter and four more siblings, (Wade, Todd, Sheryl, and Darryl), came into our lives in 1982 when they were married. So, now there are 9 children 15 Grandchildren and 5 Great grandchildren. Mom was never happier than when the house was full of the commotion and ciaos of Family together. Mom and Pop's were members of Elim Lutheran in Hockinson. They were Mesa, AZ. snowbirds for the last many years. They and the dog love the winter climate and all the new friends they made. Trailer life was their biggest hobby, traveling through WA., OR., CA., AZ., NV., MT., ND., ID. visiting family and friends all along the way. Bernice was a long time member of the Son's of Norway hall. She was able to travel to Norway 3 times and always very thankful of that fact. The family is asking for any memorials be donated to your local HOSPICE Org. in memory of Bernice Walter. If you have not had the opportunity of being blessed by the loving, people whom work and volunteer through this organization, check them out. We think they were our Angels during this time of such grief. If you cannot support financially, try to volunteer if you have the heart for it. Thank You, the Family of Bernice "Lidstrom" Walter.	Walter, Bernice Arlene Kjosen (I202444)
10990	Mongstua	Bæverfjord, Ingeborg Arntsdtr. (I53170)
10991	Monsdatter ?	Vinje, Sigri Mogensdtr. (I22766)
10992	Mor : Aaste Halvorsd født 1728 (ca)	Pedersdtr., Guru (I73356)
10993	Mor : Maren Jensdatter f. 1787 Trondenes	Pedersen, Jens Andreas (I16493)
10994	Mor Marit i 1860 - feil.	Eidsvoll, Peder Einarsen (I20781)
10995	Mor er oppgitt til Johanna Arntsdatter...	Tannviktrø, Elen Pedersdtr. (I15318)
10996	Mor og datter losjerte i Bremvågen i 1865	Pedersdtr., Serine (I180352)
10997	Mor til ID 13588 Arnulf Kne	Fremmers, Anne Marie (I13578)
10998	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lernes, Marie Matilde Pedersdtr. (I36139)
10999	Mor: Gudrun Gulbrandsen f ca 1890 i Skien	Abrahamsen, Herdis Margrethe (I76234)
11000	Mor: Ane Erichsdatter født ca 1768 (ugift)	Rossmodalen, Gjertrud Larsdtr. (I71248)

Notater

Linket til

10951

Messingsmed, som også laget klokker og treskeverk.

10952

Mestermann var født før 1700 i Sverige, noen mener rundt 1690 men muligens var det enda tidligere da han ved avrettingen i 1742 fikk tilbud om å ikke gjennomføre på bakgrunn av at han var blitt en gammel mann, og at sønnen Ole Olsen Skjåvikør trolig var født i 1705.

Han bosatte seg på Mesterøya i Malangen i 1715 og virket som bøddel/skarpretter/meistermann i malangenområdet fram til 1760, men den eneste kjente henrettelsen han utførte var av drapskvinnen Birte Olsdatter og broren Benjamin Olsen på Ryøya våren 1742, etter at disse ble dømt for drapet på Birtes ektemann Jens Olsen.

En avhandling om Kjervikmordet og avrettingen finnes på: http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1523/thesis.pdf

Johnsen, Ole (I141298)

10953

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Stene, Randi (I74484)

10954

Michael Getz (15.1.1816 i Trondheim - 13.8.1875) var sønn av Johan Bernardus Nepomuk Getz (1773-1824) som kom til Trondhjem fra Schwartzwald omkring 1810.

Han ble i 1844 gift med Sofie Emilie Bucholdt (1820-1890), datterdatter av slekten Jenssens stamfar Matz Jenssen. Michael Getz ble fuldmæktig hos Jenssen & Co.

Michael Getz var medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1854, og ble direktør i 1869. Han var direktør i Trondhjems Sparebank 1859-1875 og formand i direksjonen etter Hans Peter Jenssen 1868-1875.

Michael Getz var ordfører i Trondhjem i 1869. Han var ridder av St. Olaf. Æresmedlem i Trondhjems Arbeiderforening. Han døde 1. august 1875 på Sandviken sanatorium i Jämtland.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Michael_Getz_-_ordf%C3%B8rer )

Getz, Michael (I161892)

10955

Michel Andersen Pristrop ble trolig sogneprest her [Byneset, Dalerne prosti] da Hr Anders [Jacobsen] ble sparket i 1641. Han er nevnt her ved hyllingen i 1648 og i 1656. Han underskrev også stiftsboken i 1654. I prestelisten for Byneset i 1734 er han notert som død i 1658.
I en sak i domkapitelet om en students attester sier Hr Michel selv at han ble uteksaminert fra universitetet i 1628, han er den Michael Andreæ Niderosiensis fra Trondheim skole som nevnes i 1628. På et maleri av ham i Byneset kirke malt i 1658 sto at han var 51 år, dvs. født ca. 1607.

geni.com

Pristroph, Michel Andersen (I175377)

10956

Middelsk.eks. 1892, opphold i Spania 1896 - 97 og etabl. 1893 eksportforretning i klippfisk og rogn.

Meksikansk konsul 1902 - 31, brasiliansk visekonsul 1912 - 32, direktør i Kristiansunds Sparebank 1928 - 31.

(Hvemerhvem 1948)

Lossiusgården er en kjøpmannsgård fra 1780 i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Lossiusgården ble fredet i 1924, og var en av de få kjøpmannsgårdene i Kristiansund som overlevde bombingen av byen i 1940.
Lossiusgården ligger på Innlandet, den bydelen i Kristiansund der flest eldre bygninger er bevart. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorenz A. Lossius hatt tilknytning til bygningen, og den har fått navn etter familien Lossius, som i 6. generasjon i dag driver og bruker gården som bolig.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Lossiusg%C3%A5rden )

Lossius, norsk slekt av tysk opprinnelse; stammer fra presten Christopher Lossius i Göttingen. Hans sønn Lorentz Lossius (død 1654) kom til Norge og ble 1632 bestyrer av Eiker smeltehytter. 1644 fant han, etter å ha sett Hans Olsen Aasens kisfunn, de kobbermalmforekomster som dannet grunnlaget for opprettelsen av Røros kobberverk, hvor han var direktør 1646 - 51. Slekten Lossius har i lang tid vært knyttet til Kristiansund, hvor den eier Lossiusgården, det eneste av byens patrisierhus fra 1700-tallet som ikke ble ødelagt ved den tyske bombingen 1940. Til slekten hører bl.a. oberst Morten Lyng Lossius (1819 - 90), som eide Lade gård i Trondheim, og hans sønn arkeologen, rektor Knut Lossius (1847 - 1915).

( snl.no )

Lossius, Lorentz Andreas (I67852)

10957

Middle name on birth record is Andras
Middle name on death record is Andrew
Mother's Maiden Last Name on both records is Strand

Peterson, Frank Andrus (I62818)

10958

Midelfart overtok familiebedriften fra sin far i 1974, da han var 31 år gammel. Han var både eier, styreformann og daglig leder i bedriften. Konsernet hadde agenturer for blant annet Wella, Procter & Gamble, Bristol-Myers, Johnson & Johnson og GlaxoSmithKline Beecham, og verdien av firmaet ble anslått til å være over en halv milliard kroner ved Midelfarts død.

(Wikipedia)

Midelfart, Finn Erik (I95160)

10959

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Selnæs, Ole Kristian (I165449)

10960

Mikal Sivertsen hadde gården til 1926 da han har solgt den til Lars Larsen Grønningen for kr. 10.000 og kår.

(E.Ø.)

Grønningen, Mikal Sivertsen (I64001)

10961

Mikkel Hanssen hadde gården til sin død, og på skifte etter ham og kona ble det i 1874 utstedt hjemmelsbrev til deres sønn Hans Mikkelsen på denne eiendom og 3 ml. i Skildbreia for 600 spd.

Auset, Mikkel Hansen (I18321)

10962

Mikkel Nilsen døde 21.10.1834 og på skifte etter ham ble gården utlagt til enken Gunhild Johansdatter for 500 spd. Hun har overlatt gården til sin eldste sønn Nils Mikkelsen, men han døde i 1838, og hans enke Marit Evensdatter og de øvrige arvingene i boet etter Gunhild Johansdatter har i 1845 skjøtet gården til Paul Mikkelsen og Sivert Mikkelsen for 509 spd.

(E.Ø.)

Årem, Michel Nielsen (I63795)

10963

Mikkel var født på morsgården Sletten i Fana, men bodde resten av sitt liv på Totland, Finnås. Han skal ha vært spesielt stor og sterk, og gikk under tilnavnet "Storemikkel'n".

K.T.

Totland, Mikkel Baarsen (I77778)

10964

Mildred Halverson, 94, formerly of Poulsbo, passed away on November 22, 2015 in Longview, Washington. Mildred was born in Seattle to Dr. Anders and Agnes Ejde on November 11, 1921. As a child, she and her family moved to property on Finn Hill in Poulsbo, where she resided for over 80 years until moving to Longview in 2009 to be closer to family.

She graduated from North Kitsap High School and later attended secretarial school. She married Lee Wright in 1944, had two sons, Steve and Craig, and later divorced. In 1959, she married Ken Halverson of Poulsbo. Ken predeceased her in 1988.

Mildred was an administrative secretary at Bangor, PSNS, and Keyport for 30 years, retiring in 1976. She and Ken enjoyed travel, both in their RV and to Europe. She continued to visit and travel with family and friends after Ken's death. She enjoyed her yard and flowers, a cozy fire, the beach, and the company of her beloved dogs over the years.

She was an active member of First Lutheran Church in Poulsbo. She leaves her sons, Steve Wright (Priscilla) of Kalama, WA, and Craig Wright of Seattle; four grandsons, and two great-grandchildren. She also leaves her brother, Lars Ejde of Poulsbo, and many nephews, nieces, cousins, and friends.

A memorial service for Mildred will be held on Monday, December 14 at 11:00 AM at Poulsbo First Lutheran Church.

Memorial donations may be made to Poulsbo First Lutheran Church or to Hospice of Kitsap County.
To plant a beautiful memorial tree in memory of Mildred, please visit our Tree Store.

( https://www.lewischapel.com/obituaries/Mildred-Halverson?obId=1955456#/obituaryInfo )

Halverson, Mildred Ejde (I186697)

10965

Mildred Skogrand, of Montevideo, died on Wednesday, April 17, 2019 at Luther Haven Nursing Home in Montevideo at the age of 93.
Funeral services will be held at 10:30 AM on Tuesday, April 23, 2019 at Jevnaker Lutheran Church, rural Montevideo, with Pastor Marie Eckberg officiating. Interment will be in the church cemetery.
Visitation with the family will be held from 5:00 - 7:00 PM on Monday, April 22 at Anderson - TeBeest Funeral Home in Montevideo and will continue one hour prior to services at the church on Tuesday.
Mildred Arlene (Tobiason) Skogrand was born on May 13, 1925 in Montevideo to Andrew and Helga (Amundson) Tobiason, the youngest of nine children. She grew up on the farm and attended country school before attending Milan High School where she graduated from in 1943. Following high school, she met Marlowe Skogrand and they were married on February 21, 1948 at Big Bend Parsonage. They farmed in Mandt Township where Mildred spent time taking care of the home and preparing numerous meals for the farmers. She later worked at Johnnies Fairway as a cashier. Mildred was a member of Jevnaker Lutheran Church and the VFW Auxiliary. She enjoyed watching sports, especially when they involved her children and grandchildren, but also watching the Minnesota Twins and Timberwolves.
Mildred is survived by her children: Richard, Nancy and Dean; grandchildren: Corey, Kelly, Michelle, Melissa, Ashley, Jason and Matt; great-grandchildren: Santana, Andrew, Parker, Kyra, Averie, Quinn, Payton, Kasidy, Maizey, and Kelbi; as well as many nieces and nephews.
She was preceded in death by her parents; husband in 1998; daughter, Julie Roder; and siblings: Margaret, Earl, Arthur, Gilman, Evelyn, Stella, LouElla, and Raymond.
--andersonfuneralmontevideo.com

( findagrave.com )

Skogrand, Mildred Arlene Tobiason (I81173)

10966

Mildrid og Lars fikk kontrakt på husmannsplassen Ervikhamn i 1842 og bodde der resten av livet.
Se "Gardtales i Aure" side 350

https://www.nb.no/nbsok/nb/de07eaaac310bebb6acc820a94c95e05?index=1#350

Fjærli, Lars Jensen Ervikhamn f (I166925)

10967

Milfred Duane Johnson, 64, Ruso, ND, passed away Friday, November 11, 2005, at the Souris Valley Care Center, Velva, from Alzheimer's Disease.

Milfred was born on November 11, 1941, at Trinity Hospital, Minot, ND, to Lloyd W. and Olive G. (Melom) Johnson. He was the oldest of eight children. He was raised on the Melom family farm, located in Bjornson Township of McHenry County, northwest of Ruso, ND, until around the age of ten. The family then moved to a farm in Otis Township of McLean County, southwest of Ruso. He was baptized and confirmed at First Lutheran Church, Ruso, ND. He attended Ruso Elementary School through the 8th grade. Milfred graduated from Velva High School in 1960.

As a young adult, he assisted his parents with the operation of the family farm and also worked for area farmers. He was drafted into the United States Army in 1964. He proudly
served his country, working in the Pentagon for 18 of his 24 month service. He was honorably discharged in September of 1966.

Following his honorable discharge, he was employed at the Minot Daily News for a short time. He then worked as a dragline operator for Bechtold Excavating and also for
Struksnes Construction on various projects around North Dakota. He attended Minot State College from 1968 to 1972.

Milfred was united in marriage to Diane Michalenko, of Kief, ND, on November 29, 1970, at Oak Valley Lutheran Church, Velva. They made their home in Minot from 1970-72. They then made their home in Velva, while Milfred worked on construction. For a short time, Milfred also sold insurance for Nodak Mutual. In 1973, Milfred started farming. In April of 1977, they moved to the Johnson family farm, located in Otis Township of McLean County, near Ruso, ND, where they farmed and raised beef cattle. He retired from farming in 2001, after being diagnosed with Alzheimer's Disease. He had most recently resided at the Souris Valley Care Center, Velva, since October of 2003.

Milfred was a member of the former First Lutheran Church, Ruso and its church council and cemetery board. He was member of the Concordia Lutheran Church, Benedict, ND, and served on the church and parish councils. He served as a clerk on the Otis Township Board, was a member of the Lawrence Meidl American Legion Post #270 of Butte, ND, and was also a school board member for the Butte Public School.

Milfred was an extremely hard worker who spent countless hours farming the family land. In his free time, he enjoyed spending time with his family and reading.

Surviving family includes: wife of 34 years, Diane, Ruso; children, Lynnette Johnson (fiancé, Derek Laning), Washburn, ND, Ron Johnson, Ruso, and Laura Johnson, Grand Forks, ND; father, Lloyd, Minot; sisters, Marlene (Delane) Kritsky, Pocatello, ID, Loretta Martinsen, Garrison, ND, Marlys (Larry) Sundbakken, Minot, Eleanor (LaVerne) Berg, Minot, and Doreen (Tim) Schatz, Butte; brothers, Wayne (Tenley) Johnson, Max, ND, and Glenn (Debbie) Johnson, Wahpeton, ND; and numerous nieces, nephews and cousins.

Milfred was preceded in death by his mother, Olive; brother-in-law, Melvin Martinsen; and several aunts and uncles.

Funeral: Tuesday, November 15, 2005, at 2:00 p.m. at OakValley Lutheran Church, Velva, ND.

Interment: Tuesday at 4:30 pm at Ruso Lutheran Cemetery, Ruso, ND.

Visitation: Sunday from 1 to 5 p.m. at Thompson-Larson Funeral Home, Minot, and Monday from 2 to 5 pm at Thompson-Larson Funeral Home, Velva.

Public prayer service at 7 pm at Oak Valley Lutheran Church, Velva.

Johnson, Milfred Duane (I202407)

10968

Military Information: AS, US NAVY

Erickson, Ruth M (I202501)

10969

Military Information: S SGT, US ARMY

Banaszewski, Peter V (I202506)

10970

Military Information: SK3, US NAVY

Banaszewski, Irene Annie Erickson (I202505)

10971

Millicent E. Mitchell, 86, of Bend, passed away Thursday, September 6, 2012. She was born in Bassano, Alberta, Canada, on February 2, 1926, to Sam and Tillie Ellingson.
Millie, as she liked to be called, immigrated to the US and spent most of her young life in Albany, Oregon. She married Darrell Mitchell on November 28, 1946. The couple had a television business in Albany as the new TV generation came into popularity. She lived in Toledo and Aloha, Oregon, before moving to Bend, Oregon, after her husband died in 1984.
Millie worked as a secretary most of her life. She enjoyed doing volunteer work at the Thrift Shop and travelled to many places with Darrell before he passed away. They loved to get on the road in their motor home and just "go". She also traveled with friends around Oregon, doing the driving because she loved to drive.
As a member of the Super Seniors of Bend, she enjoyed dancing and playing Trixie the Clown for various events around Bend. She enjoyed visiting with her family. She was a member of the Discovery Church of Bend and supported many veterans and nature related charities throughout her life.
Millie was preceded in death by her husband, Darrell Mitchell; her grandson, Jason Opdycke; her brother, Steven Ellingson; and her son, Larry Mitchell. She is survived by her daughter, Becky Voorhies of Bend; and her daughter and son-in-law, Linda and Brian Opdycke of Hawaii; and her sister, Eileen McKay of California. She is also survived by two granddaughters; three grandsons; and five great- grandchildren.

( findagrave.com )

Mitchell, Millicent E "Millie" Ellingson (I176091)

10972

Mimi Falsen, født i Bergen, norsk maler; sønnedatter av Chr. M. Falsen. Elev bl.a. ved Académie Colarossi i Paris 188789, deretter av Puvis de Chavannes 189091 og av Richard Bergh og Anders Zorn i Stockholm 1896. Hun startet Malerinneforbundet 1905 og Bildende Kunstnerinners forbund 1928. Hun malte hovedsakelig figurbilder og portretter, men også landskaper, interiører og blomsterbilder. Et selvportrett i Nasjonalgalleriet i Oslo.

(snl.no)

Falsen, Vilhelmine Bolette Marie (I105149)

10973

Min kjære gode venn.

Johanne Bakken

Skipnes, Sverre Andersen (I169495)

10974

Minard married Ethel Vihlen and they have two sons.

Anderson, Otto Minard (I171557)

10975

Mineeksplosjon under nøytralisering av tyske tankminer

Skjærpe, Helge Nærland (I166610)

10976

Minnehallen i Stavern skriver:
D/S Ila var på reise i konvoi fra Boston til Glasgow lastet med 2.070 tonn stål og stykkgods. Konvoien ble angrepet av 10 tyske ubåter i posisjon 5330N og 3000W. 15. oktober 1941 ble Ila truffet av to torpedoer fra U-553 ( Karl Thurmann ) traff midtskips og sank momentant. Idet sjøen brøt inn over midtskipet, ble noen av folkene skyllet over bord. Andre hoppet til sjøs. Seks mann holdt seg flytende på vrakgods, og fire mann red velvet på motorlivbåten. Den ene av dem døde kort tid etter av kulde og utmattelse og gled av velvet. Ved daggry dukket eskorten opp og tok opp ni overlevende. To av disse døde i løpet av seks timer. 14 nordmenn og - en brite messegutt Joseph McConnel omkom.

warsailors.com:
Ila left Boston again for Sydney, C.B. on Sept. 25, arriving Sydney on the 28th, departing on Oct. 5 in station 74 of Convoy SC 48. See also cruising order/Commodore's notes and misc. reports. She was bound for Glasgow with a cargo of 2070 tons steel and general, but did not make it to her destination. In the morning of Oct. 15, she was hit by 2 torpedoes from U-553 (Thurmann). 1 torpedo hit below hatch No. 2, the other below the after part of the bridge, both on the starboard side, followed by violent explosions. She broke in two and sank immediately, 53 34N 29 57W*.
As it had been impossible to lower any of the lifeboats, and the raft located on Hatch No. 3 was smashed, another jammed under a davit, 6 men, including the captain, kept themselves afloat on pieces of wreckage, while the 1st mate, 1st engineer and 2 of the crew held on to the capsized motor lifeboat. Their efforts to turn the boat over failed, and 1st Engineer Hagbart Andersen soon died of cold and exhaustion.

The survivors drifted helplessly for 3 hours while the convoy continued. They were picked up at dawn by the French corvette Mimosa.

Forvik, Hans Olaf Henry (I144140)

10977

Minnelund. Gravminne mangler.

Haugen, Erling Johannes (I36745)

10978

Minneord
Den 14. januar i år ble den siste planlagte offshore-flyging
til oljerigger i Nordsjøen med helikoptertypen Sikorsky S6l
gjennomført. Dette var også siste flytur for kaptein Niels
Heyerdahl som var fartøysjef om bord på denne turen. Ti
dager senere fylte Niels 60 år og gikk inn i pensjonistenes
rekker. Få dager før jul i år var noen av oss kolleger sammen
i sosialt lag, noen allerede pensjonister, andre pensjonister
in spe, eller «veteraner» som vi heller liker å kalle oss. Frem
tidige, felles aktiviteter var et hett tema den kvelden.
Dessverre kan vi ikke lenger inkludere Nils i planene våre.
Første juledag fikk vi sjokkmeldingen om at Nils var gått
bort, knapt 61 år gammel.
Nils var i topp fysisk og psykisk form og han døde uten forut
gående sykdom, noe som bidro til at hans bortgang er så
ufattelig vond og vanskelig å forholde seg til. Niels
Heyerdahl startet sin militære karriere i H.M. Kongens
garde men gikk senere over til Luftforsvaret hvor han
gjennomførte sin flygerutdannelse i perioden 1968-1969.
Han gjennomførte Luftforsvarets krigsskole i årene 1970-
1973. Sin operative plikttjeneste utførte han som flyger på
333 skvadron hvor han fløy Orion maritime overvåkingsfly
og på 335 skvadron hvor han tjenestegjorde på C130 Hercules.
Etter endt tjeneste i Luftforsvaret ble han ansatt i CHC
Helikopter Service AS med base i sin fødeby Kristiansund.
Etter noen år ble han så overført til basen på Flesland hvor
han gjorde tjeneste frem til sin avgang i januar i år. Niels
var en stillfarende mann samtidig som han hadde et
fantastisk humør og en velutviklet sans for humor. Hans
faglige dyktighet var udiskutabel og alle som fikk gleden
av å kjenne ham, enten det var gjennom arbeidet eller på
annen måte, kunne ikke la være å like hans enestående
personlighet. Helt til sin bortgang var han aktiv i idrett
og han deltok bl.a. i flere lange sykkelløp de siste årene.
Ingen kan fylle tomrommet etter Niels og han kommer til å
bli dypt savnet av alle som kjente ham. Grethe, barna og
resten av familien skal vite at vi er mange som deler sorgen
med dem. Fred over Niels sitt minne.

På vegne av kolleger Arne Risan

Heyerdahl, Niels (I91501)

10979

Minnesota Deaths, 1887-2001
Name: Hellen Heim
Event Type: Death
Event Date: 7 May 1924
Event Place: Balkan Township, St. Louis, Minnesota, United States
Event Place (Original): Balken, St Louis, Minnesota
Gender: Female
Age: 1
Birth Date: 1923
Birthplace: Buhl, Minn
Father's Name: Martin Heim
Mother's Name: Minnie Sauter

Heim, Hellen (I197361)

10980

Minnie was born Marit Kristofferdtr in Norway, the daughter of Kristoffer Olsen Snekvik and Gjertrude Ingebrigtsen Olsen. Kristoffer took the surname Snekvik when he migrated to the US, which was the name of the farm he was from in Norway. Minnie married first Siver John Iverson by whom she had a daughter Gertrude. Her second husband was Anton John Hanson.

Although the surname was originally Hansen, family members used the spelling Hanson after arriving in the United States.

Hanson, Marit "Minnie" Christophersdtr. Snekvik (I31171)

10981

Minnie was the sixth of nine children born to Albert and Anne (Rustvold) Serum. She was an elementary school teacher and never married.

Serum, Minnie (I193712)

10982

Minnowillo a aol.com

Kilde (S392)

10983

Minver Hegstad was born on May 8, 1921 in Slayton, Minnesota to Ole and Mary Anderson Hegstad. He grew up in Slayton and attended grade school in Slayton and the Slayton High School. Minver then worked for Skouge Dairy in Slayton. He entered the U.S. Navy in July of 1942 and served during WWII as a motor mechanist mate and landing craft operator in the South Pacific on a troop transport ship for most of his service. Minver was united in marriage to Delrose Heydluff on August 18, 1942 in Sanborn, MN. After his honorable discharge in October of 1945 he returned to Slayton and worked at the Worthmore Creamery for a short time. Minver and Cy Koob then started and operated Koob Implement. Minver later bought Cy out and changed the business name to Hegstad Equipment. As the business grew, he added several automobile lines and eventually phased out the equipment side of the business. In 1972 Minver sold the business to his employees. Minver worked at Hegstad Equipment for several years after selling the business. Minver passed away at the Murray County Hospital in Slayton on March 8, 2007 at the age of 85. He was a lifelong member of Christ Lutheran Church in Slayton. He also was a member of the Slayton American Legion Post. Minver enjoyed walking, working in the garage, reading and watching TV. In his earlier days he enjoyed traveling and camping. He was very good at building and fixing things around the house.

Survivors include his wife, Delrose of Slayton; one son, Michael Hegstad and his wife, Jan of San Diego, CA; son-in-law, Russell Seeklander of Marshall, MN; two grandsons, Thomas and Ryan Hegstad of San Diego, CA; two sisters, Doris Essman and her husband, Melvin of Luverne, MN and Nona Walter of Jasper, MN and one brother-in-law, Jim Jones of Spirit Lake, IA. He is preceded in death by his parents, daughter, Patricia Seeklander, sister, Juanita Jones and brother-in-law, John Walter.

Funeral Services

Christ Lutheran Church in Slayton, MN on Sunday, March 11, 2007 at 2:00 PM with Rev. Ted Kunze officiating. The organist is Twyla Hungerford. The soloist is Heidi Winter. Pallbearers are Jim Dahmer, Ron Nelson, Roger Nelson, Robert Nelson, Scott Walter, David Essman, Randy Wynia and Jim Gleis. Interment at Slayton Memorial Gardens, Slayton, MN.

(Obituary)

Hegstad, Minver Oswald (I113660)

10984

Misjonskvinne og forfatter. Foreldre: Tollkasserer Gustavus Blom (1758 - 1812) og Karen Petronelle Stoltenberg (1765 - 1837). Gift 21.5.1824 med sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland (1796 - 1854). Farmor til Nils Vogt Kielland (1862 - 1933; se NBL1,bd. 7) og Eugenia Kielland (1878 - 1969; kusine av Gustav Peter Blom (1785 - 1869); svigermor til Andreas Hauge (1815 - 92).

Gustava Kielland kalles 'kvinneforeningenes mor', ikke fordi hun stiftet den første kvinneforening, men fordi hennes forening av 1844 ble modell og forbilde for det som var Norges første og største kvinnebevegelse, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Hun har også satt spor etter seg som forfatter, med boken Erindringer fra mit Liv og ikke minst den populære sangen "O jul med din glede" og den triste Liten ekorn satt.

Gustava Blom vokste opp i de turbulente omstillingstidene i kjølvannet av den franske revolusjon og napoleonskrigene. Hun ble født inn i dannede kretser, som den yngste av tre søsken, og vokste opp dels på Kongsberg, dels i Stavanger. Da faren døde 1812, flyttet hun og moren til Drammen, der hun tilbrakte ungdomstiden. Hun ble kristelig vakt gjennom barndomsvennen Gabriel Kielland, som hun giftet seg med 1824. De flyttet umiddelbart til Finnøy utenfor Stavanger, der han tok fatt som prest og hun på sitt arbeid som prestekone. Det var krevende å skulle bestyre en prestegård, ikke minst for en ung kvinne uten erfaring med landhusholdning.

Imidlertid viste Gustava Kielland seg som en dyktig administrator og organisator. I tillegg til å håndtere den husholdningsmessige delen av prestegårdsdriften drev hun folkeopplysning, undervisning og sosialt arbeid, bl.a. ved å ta til seg fosterbarn og hjelpe nødstilte. Da Gabriel Kielland 1837 ble utnevnt til sogneprest i Lyngdal, flyttet de med en husstand på 20 personer, derav 7 egne barn. Til sammen fødte hun 9 barn, hvorav 8 levde opp. 1854 ble Gustava Kielland enke og måtte flytte ut av prestegården. Deretter bodde hun hos barna sine til hun døde 1889.

Gustava Kielland var en rikt og allsidig utrustet personlighet med et lyst, livlig temperament. Hun fylte hjemmet med musikk, leste skjønnlitteratur og internasjonale misjonsblader, behersket flere språk, førte en utstrakt korrespondanse og skrev dikt. Som gammel og blind dikterte hun sin selvbiografi, som utkom første gang 1882. Dette er et levende og betydningsfullt kvinne-, kirke- og kulturhistorisk dokument.

Gabriel og Gustava Kielland tilhørte kretsen av Brødrevenner, en kristen gruppe som var sterkt interessert i misjon. Denne interessen preget også hjemmet deres. Han stod sentralt før og under opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap (NMS) 1842; to av Misjonsselskapets første misjonærer ble rekruttert fra miljøet rundt ekteparet Kielland i Lyngdal, og svigersønnen Andreas Hauge ble ansatt som den første sekretær i NMS (1849).

Gustava Kiellands samfunnsmessige livsverk bestod i at hun leverte det viktigste bidraget til å danne og organisere den første og største av de folkelige kvinnebevegelser i Norge, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Impulsen fikk hun etter alt å dømme under Misjonsselskapets andre generalforsamling 1844, der man etter utenlandsk forbilde oppfordret kvinner til å danne arbeidsforeninger for misjonens sak. Historisk sett var Gustava Kiellands 'Qvinde-Forening' den fjerde i rekken, lignende foreninger fantes i Christiania (1839), Drammen (1840) og Trondheim (1843). I sin erindringsbok har Gustava Kielland gitt en livfull skildring av et kvinneforeningsmøte, som var et heldags arbeidsmøte. I tillegg fungerte foreningsmøtene opplysende og oppbyggende, de skapte samhold, og de bygde ned sosiale skiller.

1845 skrev Gustava Kielland om Lyngdal-foreningens arbeid i Maanedsskrift for Missionsvenner. Artikkelen utløste en strømning som lå latent i tiden og ble startskuddet til en landsomfattende og livskraftig bevegelse, som 1904 talte 3500 foreninger.

Da Gustava Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Det religiøse veldedighetsarbeid som denne bevegelsen initierte, regnes som en av røttene til moderne feminisme.

(nbl.snl.no)

Kielland, Susanne Sophie Caroline Gustava (I125252)

10985

Misjonær. Foreldre: Kretssekretær Haldor O. Hodne (18831963) og Hilda Marie Lystad (18831965). Gift 1947 med Brit Waagbø (9.1.1921), datter av bonde Anders Waagbø (18651931) og Anne Nerland (18751961).

Olav Hodne arbeidet som misjonsprest og misjonsforsker i Nord-India. Fra 1964 til 1983 organiserte og ledet han et storstilt hjelpe- og utviklingsarbeid i Bangladesh og India.

Hodne vokste opp i Bergen. Straks etter examen artium 1941 drog han til Misjonsskolen i Stavanger. Han ble uteksaminert derfra 1946 og fullførte de teologiske studier ved Menighetsfakultetet 1947. Han ble så ansatt i Santalmisjonen og sendt til India 1948. Der ledet han, med sterk støtte fra sin kone Brit, først den norske skolen i Assam i den nordøstre delen av India. Fra 1952 var han distriktsmisjonær samme sted, før han 1955 drog til den tidligere fyrstestaten Cooch Behar i Nord-Bengal for å bygge ut skole- og menighetsarbeidet der.

I Cooch Behar ble Hodnes oppmerksomhet i stadig større grad rettet mot de store menneskelige problemer i regionen. Hundretusener av flyktninger strømmet inn til provinsen etter kampene for uavhengighet for Bangladesh. 1964 startet han et program for flyktningene, med utdannelse, medisinsk hjelp og assistanse slik at de skulle kunne brødfø seg med jordbruk og småindustri. Til å begynne med samlet Hodne inn midler til arbeidet på egen hånd, men etter hvert fikk han hjelp fra flere kanter og ble tilknyttet Det Lutherske Verdensforbund (LVF).

1972 bad LVF Hodne om å overta ledelsen av organisasjonens arbeid i Bangladesh. Sammen med stadig flere medarbeidere fikk han satt opp hundrevis av enkle hus, veier ble reparert, og en stab av leger og sykepleiere tok seg av tusenvis av pasienter. 1974 berørte prosjektene som Hodne stod i spissen for, 500 000 mennesker. Samme år ble han bedt om å lede et enda større utviklingsarbeid i Øst-India med hovedkvarter i Calcutta. Det begynte som nødhjelp etter flom fulgt av tørke. Hodne drog til Europa og fortalte om katastrofen og fikk samlet inn betydelige summer. Samtidig var han fra første stund klar over at nødhjelp måtte være kortvarig. Det ble skaffet hus for fortausbeboerne i Calcutta, samtidig som ulike prosjekter nådde ut til mange landsbyer.

I 1980-årene ledet Hodne et arbeid med 500 heltidsansatte. Mange av dem var tidligere offiserer og funksjonærer fra offentlige kontorer. Han delegerte med glede det praktiske arbeidet og administrasjonen til andre. Samtidig var han mannen med ideene og initiativet.

Hodne trengte lite søvn, og han syntes å leve på store mengder svart kaffe og sigaretter. Han inspirerte og han talte med glød både til indere og til de mange organisasjoner som han fikk kontakt med. Midt i alt dette fikk han også tid til å dyrke sine historiske interesser. Han sluttet aldri å være opptatt av Lars Skrefsrud, straffangen som ble pioneren i arbeidet for santalene, det bortglemte folkeslaget i Nord-India. Hodne samlet og organiserte et stort materiale som han fant i India og i Europa, og 1967 kunne han dra til Oslo og forsvare sin avhandling om Skrefsrud for den teologiske doktorgrad. Men han fortsatte sine studier, og etter at han gikk av i Calcutta 1983, utgav han et stort bind om Santalmisjonens historie etter Skrefsruds død. Samtidig var han i årene etter sin avgang på stadig reisefot for ulike organisasjoner som ønsket hans hjelp til sine prosjekter i Asia. Han reiste gjerne, for han tapte for all tid sitt hjerte til det store kontinentet.

Hodne fikk mange utmerkelser, bl.a. Nansen-medaljen, og han ble 1983 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

( https://nbl.snl.no/Olav_Hodne )

Hodne, Olav Leonard Harry (I159547)

10986

Moe i 1875

Asphol, Anders Johnsen (I31635)

10987

Mollie

Berkness, Ida Maria (I102074)

10988

Moltke-Hvitfeldt, Gebhard Greve, 1764-1851, Gehejmeraad, Søn af ovennævnte Adam Gottlob Greve Moltke (d. 1792) i dennes 2. Ægteskab, født 20. Febr. 1764, blev Student 1780, Cand. jur. 1782, Kammerherre 1784, Assessor i Højesteret 1789, Stiftamtmand i Throndhjems Stift og Amtmand i Throndhjems Amt 1796-1802, Stiftamtmand over Akershus Stift og Amtmand over Akershus Amt 1802, Ridder af Danebrog 1803 og 1807 Medlem af den i Anledning af Krigen nedsatte norske Regeringskommission; da imidlertid F. J. Kaas (IX, 56) 1809 blev sendt til Christiania for at iagttage Prins Christian Augusts Færd og overtog M.s Embeder, blev denne forsat til Fyn som Stiftamtmand og Amtmand over Odense Amt med Gehejmekonferensraads Titel, men tog allerede 1814 sin Afsked; 1840 udnævntes han til Ridder af Elefanten, Moltke-Huitfeldt døde 20. Dec. 1851 efter i flere Aar at have været næsten blind. M. kjøbte 1815 Mullerup i Fyn, efter sin Moders Død 1802 blev han Besidder af Stamhuset Moltkenborg (Glorup m. m.) og 1843 af det Huitfeldtske Fideikommis, hvorefter han føjede Navnet Hvitfeldt til sit eget. Han var en brav og retsindig Mand; sine Godser styrede han med stor Omhu og Dygtighed. Gift 1. med Birte Huitfeldt (f. 10. Jan. 1768 d. 1. Dec. 1788), Datter af Gehejmeraad Matthias Wilhelm H. (VIII, 163), 2. (23. Sept. 1791) med Bertha Sophie Bille-Brahe (f. 10. Maj 1775 d. 2. Okt. 1833), Datter af Gehejmeraad Henrik B.-B. (II, 261).

(geni.com)

Moltke-Huitfeldt, Gebhard Greve (I167721)

10989

Mom was born, Bernice Arlene to Melvin and Mabel Kjosen
on Dec. 22, 1930 in Velva, ND. She was the second of 5 children and the only Girl.
They were wheat farmers in NW ND. and ended up in White Earth, ND.
where the family still farmed up until a few years ago.

She met and married "Bud" Virgil Lidstrom on Nov. 23, 1950 in Palermo, ND.
They lived in North Dakota, Montana, Washington, settling in Vancouver in 1963 and longtime members of St. Paul's Lutheran Church.
Bernice and Bud had 5 girls; Val, Teri, Diane, Paula, and Lori.
We are all married and Mom always said she finally got her (5) boys.

Dad died in an auto accident in 1977. Before that she was a stay at home Mom. She did day care type babysitting, but only one child/family at a time. She started driving school bus after the youngest of us was in all day school. She continued until she retired and loved being with the kids all day.

"Pop's" James Walter and four more siblings, (Wade, Todd, Sheryl, and Darryl), came into our lives in 1982 when they were married. So, now there are 9 children 15 Grandchildren and 5 Great grandchildren. Mom was never happier than when the house was full of the commotion and ciaos of Family together.

Mom and Pop's were members of Elim Lutheran in Hockinson. They were Mesa, AZ. snowbirds for the last many years. They and the dog love the winter climate and all the new friends they made. Trailer life was their biggest hobby, traveling through WA., OR., CA., AZ., NV., MT., ND., ID. visiting family and friends all along the way. Bernice was a long time member of the Son's of Norway hall. She was able to travel to Norway 3 times and always very thankful of that fact.

The family is asking for any memorials be donated to your local HOSPICE Org. in memory of Bernice Walter. If you have not had the opportunity of being blessed by the loving, people whom work and volunteer through this organization, check them out. We think they were our Angels during this time of such grief. If you cannot support financially, try to volunteer if you have the heart for it. Thank You, the Family of Bernice "Lidstrom" Walter.

Walter, Bernice Arlene Kjosen (I202444)

10990

Mongstua

Bæverfjord, Ingeborg Arntsdtr. (I53170)

10991

Monsdatter ?

Vinje, Sigri Mogensdtr. (I22766)

10992

Mor : Aaste Halvorsd født 1728 (ca)

Pedersdtr., Guru (I73356)

10993

Mor : Maren Jensdatter f. 1787 Trondenes