Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,001 til 11,050 av 38,678

#	Notater	Linket til
11001	Mor: Anne Johnsd f. 1836 i Aure	Aarvaag, Marit Olsdtr. (I51111)
11002	Mor: Beret Eriksd i kirkeboka ?	Vuttudal, Elen Knudsdtr. Haugen f (I10896)
11003	Mor: Cecilie Ludvigsdtr Barsebek (født i Barsbek, Schleswig-Holstein og døde 7 Apr 1450). Morfar: Ludvig Gotskalksen Barsebek Mormor: Magdalena Svane Far: Otte Skinkel (Søblade), til Iversnaes & Enggard Fafar: Bernike Detlev Ottesen Skinkel, til Iversnæs og Enggård Farmor: Hilleborg Christiernsdatter Frille	Skinkel, Hilleborg Ottesdtr. (I181633)
11004	Mor: Gjertru Toresdatter, født 1789 i Øksendal	Schjelvaag, Berit Trondsdtr. (I91896)
11005	Mor: Karen Olsdatter født 1812	Broholm, Ole Pedersen (I56314)
11006	Mor: Karen Sivertsd født i Trondenes ca 1831	Jørgensen, Mette Marie Kristiansen f (I54169)
11007	Mor: Kari Einersdatter født 1809	Kvamsbakk, Knud Tøllevsen (I112385)
11008	Mor: Maren Olava Olsd Smevåg, født 1825 på Kvernes	Larsen, Johan Magnus (I56646)
11009	Mor: Maria Hovliksd Krogli født 1752 i Aure, hun døde 15/4-1836 og gravlagt 24/4-1836 på Aure Kirkegård	Krogli, Hovlik Tøllovsen (I53835)
11010	Mor: Marit Larsdatter ?	Lian, Morten Evensen (I26062)
11011	Mor: Marja Jonsdatter Moe ??????	Svarthaug, Elen Larsdtr. Lenes f (I29437)
11012	Mor: Marta Tørisdatter f 1823 i Halse (Halse, Taknes ytre 1865) Ødegård i 1887.	Dahl, Thomas Martinus Karlsen (I32316)
11013	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Askestrand, Egil Agnar (I77536)
11014	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Kvam, Oddmund (I117875)
11015	Mor: Randi Torstensdatter født 1724 (ca)	Hognæs, Mads Halvorsen (I73355)
11016	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Jakobsen, Gudmund (I19864)
11017	Mora er nevn som Johanna Mortensd Oddan, født 1869....	Bredesen, Anna Martine Thomsen f (I33435)
11018	Mora er nevnt som Mari Knutsdatter i 1859 ??	Bjeldvik, Karen Mortensdtr. Lian f (I6308)
11019	Mora opplyste 31/8-1916 at det var Johan Johnsen Berg som var far til Gudrun.	Fagervoll, Erik Olsen (I3386)
11020	Mora var gift i hht kirkeboka, Fostersønn på Frosta i 1900 Innført sjømannsruller for Trondheim 5/11-1903	Tiller, Eilert Theodor Iversen (I32392)
11021	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Wagner, Priscilla Ann (I136724)
11022	Moren Lisbeth Var Tjenestejente På Enge Gård Da Hun Fikk Lars.	Valsøy, Lisbeth Iversdtr. (I195572)
11023	Moren døde i sin barselseng	Bull, Maren Birgitta Andersdtr. (I23922)
11024	Moren har senere forklart at hun var tilbøyelig til å tro at det heller var gift mann Anders Andersen Krokstad som var faren....	Myran, Ole Olsen (I34304)
11025	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Meadows, Lee G. (I55675)
11026	Morens andre "leiermål"	Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)
11027	Morits Olsen ble døpt samme dag som hans bestefar (Morits Olsen) ble begravet. Antagelig 21. mai 1815 (Se kilder og vurder selv) Morits Olsen Druknet den 22. Februar 1857 på tur til Lofoten sammen med 4 andre: Laurits Christiansen, 34 år, Selfors. Mathias Melchiorsen, 45 år, Eiterjord, Jens Olai Olsen, 19 år, Molid, Hans Olai Hansen, 26 år, Molid. Se under fanen "kilder" Morits Olsens sønn Ole Johan Moritsen unngikk døden på en "mirakuløs" måte.	Olsen, Moritz (I190595)
11028	Mormor til kona til Indegår?	Sporildnes, Ingeborg Marie Knudsdtr. Sjursen f (I3481)
11029	Morten Jenssen hadde gården til 1921 da han solgte den til sin sønn Even Mortensen for kr. 1.200 og kår.	Singstad, Morten Jensen (I11843)
11030	Morten Jonson (Løften . red.) og kone gunnhild Eriksdotter (frå Surnadal fekk slå seg ned på "Stenekren" (Solbakken) Morten skulle passe kverna i Aurelva,attåt at han dreiv plassen,som ikkje var av de aller største,men medels.I 1875 skal dei på (Solbakken) ha vinterfødd 4 storfe og 9 sauer,sådd 1 ½ tunne havre og sett 1 tunne potet.Morten og Gunnhild var barnlause folk,og i 1880 ordna dei seg med resiprokt (gjensidig) testamente.Gunnhild var mykje eldre enn Morten,men vart lengstlevande av dei to og døydde i 1894.Det fall arv på to born som Gunnhild hadde fått utanfor ekteskap, og på ein son av Morten: (John (Jo) Romundset (Båtstrand)). (Født: John Mortensen Rones) (Mor: Johanna Roøyan .g Stavaas) Og endelig på to brør av Morten,busette i Hemne. (Rune Ulfsnes)	Løften, Morten Johnsen (I29175)
11031	Morten Lyng Lossius (født 18.7.1819 i Hemne, død 14.11.1890 i Strinda) var sønn av kaptein Johan Sophus Lossius (1.6.1790- 3.8.1938) og Jørgine Ulrikke Parelius. Gift 24.9.1845 i Lade kirke med Inger Marie Krause Holtermann (11.11.1814 i Ørlandet- 5.6.1889 i Lade), datter av krigsråd, godseier og forretningsmann Knut Henrik Holtermann og Inger Marie Krause. Barn: Johan Sophus Lossius, født 12.08.1846, Knut Henrik Lossius, født 23.09.1847, Jørgine Marie Lossius, født 10.10.1849, Sophie Lydia Lossius, født 22.05.1851, død 17.09.1880, Katrine Gaarder Lossius, født 28.09.1853, Johanne Nielssine Lossius, født 16.02.1857, Inga Mortenia Lossius, født 30.11.1859, døbt 08.04.1860 paa Hlade, død 24.11.1868. Morten Lyng Lossius ble offiser 1840. Gjennomgikk Det Polytekniske Institut i København 1841-43. Sjef for Trondhjems Jægerbatallion 1874. Oberst 1889. Fratrådte 1874, men var senere overtilsynsmann ved flere veianlegg. Morten Lyng Lossius var ordfører i Strinda fra 1878-1881. Han var offiser og var oberst da han døde. Lossius ble ridder av Vasa-ordenen i 1863, og han ble også ridder av St. Olavs-ordenen 1882. Han bodde på Lade gård som han fikk overta etter sin svigerfar, krigsråd Knut Henrik Holtermann. Lossius anla "Nyvegen" fra Trondheim til Melhus. Han var anleggsbestyrer for jernbanen fra Trondheim til Støren, Størenbanen. Lossiusvegen er oppkalt etter han ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Morten_Lyng_Lossius )	Lossius, Morten Lyng (I28591)
11032	Morten Olsen 1865 født i Hemne	Johnsen, Morten (I25845)
11033	Mortinus Knutsen hadde gården til 1924, da han skjøtet den til sin sønn Iver Konrad Mortinussen Solem.	Solem, Iver Mortinius Knutsen (I18654)
11034	Mortinus Olsen Ysland drev i mange år fraktfart med egne båter. Han hadde gården til 1911 da han solgte den til sin datter Inga Amalie Mortinusdatter for kr. 1.000 og kår. (E.Ø.)	Ysland, Iver Mortinus Olsen (I60997)
11035	Moscow, Idaho -- Arthur Otness, 68, who had lived most of his life in the Moscow area as a farmer, died Saturday at Gritman Hospital. He was born here April 6, 1894, and was a veteran of World War I. He never married. Survivors include a brother, Fred Otness, Moscow. Two nieces, Sara V. Otness and Mrs. Mary Otness Chandler, reside in Spokane. Funeral services will be held Wednesday at 2 p.m. at Short's Chapel, with the Rev. Richard Lundy of the First Presbyterian Church officiating. Spokane Daily Chronicle (Spokane, WA) 24 Dec 1962, Mon	Otness, Lee Arthur (I201027)
11036	Mosse Piene Gundersen (født 1. april 1935 i Trondheim, død 1991) var en norsk langrennsløper som var aktiv på 1960-tallet. Hun ble norgesmester på 10 kilometer under Norgesmesterskapet på ski 1963 i Molde. Hun var barnebarn av forretningsmannen Johannes Christian Piene, av den tyske slekten Piene. Piene fikk sine fleste resultater på 1960-tallet, og representerte Kvinnelige Studenters Idrettsklubb. I 1960 vant hun B-klassen i kretsmesterskapet før hun i 1961 ble nummer to i samme konkurranse, samt at hun ble nummer 6 i NM. I 1961 ble hun også første kvinne sammen med Gina Regland, Guri Østerkløft og Lise Levy som gikk Birkebeinerrennet[2], selv om de ikke fikk eget startnummer eller egen klasse. Hun fullførte på tiden 4.41.10. Hennes største resultat kom året etter da hun vant 10 kilometeren under NM i Molde, hvor det deltok totalt 6 kvinner. Dette året ble hun også tatt ut på landslaget i langrennog deltok under det årets Lahtisspelen. I 1963 ble hun nummer 4 på 5 kilometer og nummer 5 på 10 kilometer under NM i Furnes, samt at hun også dette året ble kretsmester. Etter karrieren ble hun Norges første kvinnelige skiinstruktør i 1964 og deltok i KSI sitt arbeid. Hun var utdannet gymlærer av yrke, og var gift med juristen Fridtjof Frank Gundersen fra 1965. Piene var også aktiv i orientering, og løp lokale løp for KSI også etter skikarrieren. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Mosse_Piene )	Piene, Agnes Marie Høyer (I173502)
11037	Mother of ten taken by death. Mrs. Helmer Paulson taken wednesday after brief illness. Ten children survive. The saddening word was received here early Wednesday morning, the passing at McKennan hospital Sioux Falla, of Mrs Helmer Paulson who had been a patient there for about a week. A little one born this morning is apparently well and strong, but will grow up never have known the loving care and the kindness of a mother. there are nine other living children, the oldest twenty years of age and the youngest two and one half years old, who are left with their father to mourn the sudden passing of their mother. Mr. Paulson who was called at about 4:00 o'clock arrived too late to se his wife before her passing. Anna Dorothy Erickson was born January 23, 1886 at Hevne, Trondheim, Norway. At the age of ten in 1896 she came with her parents to this country. The family came once to the Centerville vicinity and she resided here ever since. Both parents proceeded her in death. At the age of twenty-three, December 6, 1909, she was married to Helmer Paulson and they have resided in the Centerville vicinity ever since. Their present home being 12 and one half miles northeast of Centerville. Eleven children came to Mr. and Mrs. Paulson, one of whom dien in infancy. The living children are Paul, Marie, Clifford, Josie, Hazel, Mable, Edith, Esther, Robert and the little babe born just previous to the mother's death. Other surviving relatives are the widow, a sister, Mrs. Ellen Johnson of Sioux Falls and two brothers, Anton of the vicinity and Erick. Mrs. Paulson was confirmed in the Lutheran church and has been a member of that church body and an .. worker in the church ever since. Funeral services will be held at ... from Melhus church, northeast of the city, Friday afternoon. Rev. ...quist, pastor of the church will officiate.	Witsø, Anna Dorthea Eriksdtr. Paulson f (I32230)
11038	Mother's Maiden Last Name is Sanstrom (Birth Record)	Peterson, Astrid Laura "Esther" Nelson (I62832)
11039	Motstandsmann, ruteinspektør, forfatter og foredragsholder. Foreldre: Ingeniør Harald Helberg (18871964) og Aslaug Urbye (18891978). Gift 17.6.1950 med kontorfullmektig Ragnhild Knutsen (31.10.1925), datter av konditor John Knutsen (18901973) og Anna Laupsa (18891978). Claus Helberg var ansatt i Den Norske Turistforening (DNT) i hele sitt yrkesliv og hadde mye av æren for utviklingen av foreningens omfattende nett av selvbetjeningshytter og ruter. Han redigerte også flere håndbøker for fjellvandrere og skrev og talte mye om utviklingen av fotturismen i Norge. Under den annen verdenskrig deltok han bl.a. i tungtvannsaksjonen på Vemork og i arbeidet med å hindre tyske ødeleggelser av norsk industri på slutten av krigen. Helberg vokste opp på Rjukan, og etter grunnskolen utdannet han seg ved Bergen Handelsgymnasium, hvor han tok eksamen 1937. Han arbeidet først på Geilo Hotel, men ble så ansatt som assistent i DNT 1938. Frem til utbruddet av den annen verdenskrig arbeidet han med forskjellige oppgaver på kontoret og holdt også oppsynet med to koier foreningen hadde på Holleia og Vikerfjellet. Vinteren 1940 gjennomførte Claus Helberg rekruttskolen på Terningmoen ved Elverum og arbeidet så i DNT noen uker før tyskerne overfalt Norge 9. april. Helberg gikk på ski gjennom Nordmarka og sluttet seg til de norske styrkene. Han deltok i kampene i Haugsbygd ved Hønefoss som mitraljøseskytter og ble tatt til fange. Etter krigsfangenskapet jobbet Helberg noen måneder for DNT før han desember 1940 rømte til Sverige gjennom Femundsmarka. Han returnerte til Norge januar 1941 for å spionere for britene. Etter noen uker hadde han samlet inn såpass med opplysninger om okkupasjonsmakten at han drog tilbake til Sverige igjen. Der ble han arrestert av svenskene og satt fire måneder i fengsel. Da han kom ut, ble han sendt til Norge igjen av britene for å rekognosere fluktruter fra Vestlandet. Etter endt oppdrag drog han igjen tilbake til Sverige, bare for å bli sendt på nok en tur til Vestlandet. Den turen gikk på livet løs. Sammen med motstandsmannen Gunnar Sønsteby krysset han Femundsmarka i oktober i snø og uvær, uten ski og med heller dårlig utstyr. Da Helberg kom tilbake til Sverige igjen i november 1941, ble han sendt på skogsarbeid mens han ventet på transport til Storbritannia. På ny ble han fengslet av svenskene for ulovlig grensekryssing, men han ble løslatt og kunne endelig reise i slutten av januar 1942. I Storbritannia ble han opptatt i Kompani Linge og utdannet som telegrafist og sabotør. I oktober 1942 ble han sammen med Arne Kjelstrup, Jens Anton Poulsson og Knut Haugland sendt til Hardangervidda som forparti for tungtvannsaksjonen. I februar 1943 var han med på å sprenge Norsk Hydros anlegg for tungtvannsproduksjon på Vemork ved Rjukan. Aksjonen ble gjennomført på en mesterlig måte, og alle sabotørene kom seg unna. Noen uker senere ble han imidlertid tatt av tyskerne under en rassia, men klarte å rømme. Sommeren 1943 drog han tilbake til Storbritannia via Sverige. I oktober året etter kom han tilbake til Norge igjen som sersjant og deltaker i operasjon Sunshine, som skulle koordinere og øve hjemmestyrkene i Telemark. Helberg deltok i operasjonen helt til krigen sluttet. Etter demobiliseringen høsten 1945 begynte Claus Helberg igjen i DNT som assistent. Fra 1947 var han ruteinspektør og fikk ansvaret for skogskoiene, varderutene i fjellet og vintertrafikken. 196982 var han sjefsinspektør. Hele tiden var han sentral ved oppbyggingen av det etter hvert omfattende nettet av selvbetjeningshytter og utviklingen av foreningens rutenett sommer og vinter. Helberg har deltatt i en lang rekke komiteer og utvalg i DNT, bl.a. fjellsikringsnemnda, propagandakomiteen, komiteen for ubetjente buer, styret i Bregruppen, diverse byggekomiteer og årbokskomiteen. Han har også vært DNTs representant i flere organer, bl.a. Statens friluftsråd og Norsk Fjellmuseums styre og initiativtaker til de populære trekkhundturene. Han ledet selv 25 slike turer i Skarvheimen og på Hardangervidda. Fra 1983 var Helberg spesialmedarbeider i DNT og redigerte foreningens håndbøker for fotturister og skiløpere. Han arbeidet også mye med fotturismens historie i Norge og skrev en bok om emnet. Helberg ble også svært mye brukt som forfatter i DNTs årbøker og holdt rundt 1000 foredrag. Hans innsats har betydd svært mye for interessen for fjellets kulturhistorie og for rekrutteringen av nye medlemmer til DNT. Claus Helberg ble også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark i en årrekke. Han deltok dessuten i to spillefilmer som er laget om tungtvannsaksjonen. Claus Helberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1986, og han var ridder av Dannebrogordenen og innehaver av den franske Æreslegionen; for sin krigsinnsats ble han bl.a. tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med stjerne, Frihetsmedaljen med palme, Croix de Guerre avec Palme og Military Medal. (nbl.snl.no) http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen	Helberg, Claus Urbye (I138523)
11040	Motstandsmann. Foreldre: Instrumentmaker og bokholder Nils Julius Myhre Baalsrud (18871978) og Lilla Hvamstad (18871933). Gift 1) 1951 med Jovelyn (Evie) Miller (1.1.192515.5.1963); 2) med Teres Balmaseda (5.7.191920.5.1991). Brorsønn av Andreas Baalsrud (18721961); fetter av Terje Baalsrud (1914). Jan Baalsruds fantastiske flukt fra tyskerne i Troms våren 1943 ble internasjonalt kjent gjennom filmen Ni liv, basert på Baalsruds egen beretning i David Howarths bok We die alone. Etter den annen verdenskrig var Baalsrud virksom for krigsinvalidenes sak. Baalsrud vokste opp i Oslo, men 1934, året etter at moren døde, flyttet familien til Kolbotn. Han tok examen artium som privatist 1937 og gikk befalskurs etter militærtjenesten 1938. Etter å ha tatt svennebrev som geodetisk instrumentmaker 1939 jobbet han i familiebedriften. Han meldte seg som vernepliktig sersjant i april 1940 og deltok i felttoget i Østfold. Sammen med sin avdeling gikk han over til Sverige og ble internert i Filipstad. Senere drog han til Stockholm og arbeidet en tid som kurer på Norge for den britiske legasjonen. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til 7 måneders fengsel for spionasje for fremmed makt mot fremmed makt. Via Russland drog han deretter jorden rundt for å melde seg til tjeneste i London. 23. oktober 1941 ble han opptatt som sersjant i Norwegian Independent Company No. 1 (mer kjent som Kompani Linge), hvor han gjennomgikk spesialtrening for hemmelig innsats i Norge. Om kvelden 24. mars 1943 drog fiskeskøyta Brattholm fra Shetland med kurs mot Senja i Troms med fire mann fra Linge-kompaniet, som skulle opprette sabotasjegrupper i samarbeid med pålitelige kontakter de hadde fått oppgitt. Linge-gruppen hadde kodenavnet MARTIN RED og bestod av leder, radiotelegrafist og to våpeninstruktører, den ene var Baalsrud. Fiskeskøytas besetning hørte til den såkalte Shetlandsgjengen, som stod under norsk marinekommando. Til sammen var det 12 mann om bord, alle i uniform. Avstanden mellom Shetland og Troms er så stor at operasjonen måtte bli meget risikabel. Tyske patruljeskip gjorde at Brattholm måtte gå lenger nord enn planlagt. Om ettermiddagen 29. mars ankret den i Toftefjorden på Rebbenesøy. Her forsøkte Linge-karene å kontakte en handelsmann som skulle være pålitelig. Det viste seg at denne var død for 18 måneder siden, og den nye eieren nektet å hjelpe dem. I stedet meldte han dem til lensmannen, som imildertid satt på meldingen i 10 timer før han måtte sende den videre til det tyske politiet i Tromsø. Dagen etter ble Brattholm overrasket av et tysk krigsskip. Linge-karene sprengte skøyta, men tyskerne skjøt på dem og besetningen, og bare Baalsrud klarte å komme seg bort fra stranden etter en iskald svømmetur. Først senere fikk han vite kameratenes skjebne: Tre ble skutt eller dødelig såret under flukten, de andre ble forhørt og grusomt torturert før de ble henrettet i henhold til Hitlers Kommando-Befehl, til tross for at de bar uniform. Under kampen i Toftefjorden hadde Baalsrud mistet en gummistøvel, og nå kom han i kamp med en patrulje som forsøkte å avskjære ham. Han klarte å få den frosne pistolen til å virke og skjøt lederen, de andre trakk seg tilbake og mistet ham av syne. For å villede dem la han på svøm igjen og nådde Hersøy. Her fikk han hjelp for første gang. Kvinner og barn sørget for at han fikk tørket tøyet, en ny støvel og forbinding på såret, og da karene kom tilbake fra fiske, rodde eldstegutten ham over til Ringvassøy. Planen var å komme seg til Sverige. I luftlinje er det bare vel 12 mil, men terrenget er vilt, og det var ennå vinter. Han fikk hjelp der han bad om det, men både han og hjelperne måtte vise forsiktighet, for det var dødsstraff for å hjelpe slike som ham. Etter noen dagers flukt med båt og til fots nådde han Lyngseidet, hvor han så vidt unngikk å bli oppdaget av tyske vaktposter. Han drog til fjells for å unngå dem, kom ut for uvær, gikk seg vill, ble snøblind og falt utfor et stup. Mer død enn levende etter 60 timers tur vaklet han inn mot en husvegg i Furuflaten, hvor han igjen fikk hjelp. Nå var han i slik forfatning at han ikke lenger kunne gå. Men hans hjelpere gav heller ikke opp. Folk fra Furuflaten og Mandalen fikk slept ham opp på fjellet og forsøkte å få skyss for ham videre. Det viste seg å være vanskelig, og dessuten blåste det opp et forrykende uvær, så de måtte etterlate ham i en snøhule. Det gikk koldbrann i de forfrosne føttene, og for å redde livet amputerte han selv de fleste av tærne. Han hadde feberhallusinasjoner og var bevisstløs i perioder under resten av den fantastiske flukten. Han hadde tilbrakt over en måned oppe på vidda da noen samer endelig kjørte ham over grensen til Sverige 1. juni 1943. Baalsrud mistet tærne, men kom ellers fra det uten mén. Han drog tilbake til Storbritannia og tilbrakte resten av krigen som våpeninstruktør ved Linge-kompaniet. For sin innsats fikk han St. Olavsmedaljen med eikegren og Member-graden av den britiske Imperieorden (M.B.E.). Etter krigen var Baalsrud med på å stifte Lingeklubben og ble dens første formann. Han var også en drivende kraft bak stiftelsen av Krigsinvalideforbundet og opprettelsen av krigsinvalidehjemmet Bæreia ved Kongsvinger. Historien om hans flukt ble internasjonalt kjent gjennom David Howarths bok We die alone (1955), som ble oversatt til norsk samme år, filmet under tittelen Ni liv av Arne Skouen 1957. Baalsrud arbeidet som instrumentmaker noen år etter krigen, men flyttet 1960 til Tenerife, hvor han drev fruktdyrking og husdyravl. Han døde på Bæreia, 71 år gammel. (nbl.snl.no )	Baalsrud, Jan Sigurd (I5144)
11041	Mottok Hitra kommunes kulturpris for 1993 Bakgrunn: "Kulturspreder i utkantstrøk".	Strand, Asbjørn Margido (I180647)
11042	Mottok ca 1865, fra Kong Carl XV, sølvpokal for kjek og ædel daad. En likedan sølvpokal ble gitt til broren Lars Jørgensen Haavig (geni.com)	Haavig, Christian Jørgensen (I81727)
11043	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tørset, Marit Olsdtr. (I92589)
11044	Moxness, Johan Andreas, tekn., Trondheim, (23.5. 1917 i Trondheim - 3.1.2008), sønn av mekaniker Johan Gerhard Moxnes (8.10.1879 i Trondhjem- 17.10.1951) og Gudrun Ingeborg Stene (5.8.1887 i Trondheim- 17.8.19..). Trondheim tekn. skole, anleggs- og byggetekn. fagl. 1948. Ansatt i Namsos kommune 1948-52. Strinda Bygningsvesen siden 1952. Medl. NITO fra 1955, nr. 4252, Trondheim avd. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Moxnes )	Moxnes, Johan Andreas (I85548)
11045	Mr Norman Sheldon Sinness was born on October 10, 1907 in North Dakota, the son of Torger Olsen Sinness (18731960) and Isabel Martha (Sheldon) Sinness (18821952). He was married to Elizabeth Perry Chapple (28 Jan 19081 Sep 1977), who was born in Bathgate, Pembina County, North Dakota in 1908, the daughter of Benjamin Phillips Chapple (18641942) and Ernestine Stewartson (Safford) Chapple (18801964). Elizabeth died in Wheat Ridge, Colorado in 1977, but her place of burial has not been located. A chemical engineer with DuPont Company and living at 1311 Overton Street in Old Hickory, Davidson County, Tennessee, Norman was 56 years old and married when he had a heart attack and died on Thursday, February 13, 1964 at Madison Sanitarium & Hospital. Survivors included included his widow Mrs Elizabeth Chapple Sinness, daughters Miss Anne Sinness, who was a student at the University of Tennessee and Miss Marit Sinness, who was a student at Emory University in Atlanta, sisters Miss Jean Sinness and Mrs Lloyd J Kohl in North Hollywood, California and Mrs John C Haugland of Devils Lake, North Dakota and brother Dr Lester S Sinness, who was vice president of DuPont in Wilmington, Delaware. Funeral Services were held Monday morning, February 17th at Saint John's Episcopal Church in Old Hickory, and burial was in Spring Hill Cemetery in Nashville. Much of the above is from his Death Certificate, with his daughter Anne Sinness of Old Hickory as the informant. Additional info is from his obituary in THE TENNESSEAN on Sunday, February 16, 1964 on page 32.	Sinness, Norman (I74104)
11046	Mr and Mrs Tollef Neste, early Manvel and Lakeville Township settlers, were both born on farms near Decorah, Iowa, where they grew to adulthood. Tollef Neste (1852-1933) married Sigrid Hamre (1856-1938) at Decorah where they lived until coming to Manvel in 1882. Mr & Mrs Tollef Neste operated the General Store in Manvel for about six years in partnership with Mr & Mrs Hamre (Tennis' Great grandparent) In 1888, Tollef and Sigrid (Sarah) Neste moved to a farm about five miles from Manvel, ND in Lakeville Township. They lived on this farm (where Odin Hoverson's and LeRoy Kinneys now live) until Mr Neste died in 1933. After that, Mrs Neste made her home with her daughter, Mrs H. S. Burtness at Mekinock, ND until her death. Mr & Mrs Neste were very active in community and church affairs. They were members of the Middle Grove Lutheran Congregation. In Grand Forks, ND. Peter is at Huntington Park, CA; Mrs H. S. Burtness (Bella) and Mrs Dokken (Julia) live with their children. Jule, Mrs E. G. Hanson (Sophia) Mrs O. N. Nelson (Annie); and Mrs Albert Haugen (Ella) have passed away.	Neste, Tollef Evansen (I174484)
11047	Mrs B. M. Ring, 88 years old, died in the home of her daughter, Mrs. Anna Swicher, 405 East Wagner street, at 11 o'clock Thursday night. Mrs. Ring was born at Tiendhjen, Norway on June 29, 1841 and had lived in this country for 30 years. She leaves beside the daughter with whom she made her residence, two sons and two other daughters, Peter Ring of Madison, So. Dakota, O.M.Ring of Wessington, So. Dakota, Mrs. E.A. Erickson of Decatur and Mrs. H. Hjalmersen of Chicago. Her husband died 25 years ago. Decatur, IL Herald Oct 25, 1929 p4	Ring, Beret Marta Bertelsdtr. (I173231)
11048	Mrs Ruth G Turner, 58 of East C died Wedesday, 24 December 1969 in a Yakamia hospital Mrs. Turner was born in La Grande, Oregon. As a young girl she moved with her parents to Clayton,Wa where she graduated from high school. She attended business college in Spokane, Wa. later moving to Yakamia. In 1933 she married Paul Turner, and they lived in Yakamia until moving to Granger. She is survived by her husband Paul L Turner and mother Mrs Johanna Robertson of Toppenish, Wa, and several neices. Yakamia Herald-Republic Saturday, December 27, 1969	Turner, Ruth Gaynell Robertson (I64300)
11049	Mrs. Berglijot Haukvik, the stewardess on the Norwegian tanker Stolt Dagali, flew back to Norway last night with 15 other survivors of the Thanksgiving morning collision of the tanker and the liner Shalom. Among those missing and presumed dead was Mrs. Haukvik's husband, Trygve, the ship's carpenter. Mr. Haukvik, who was 60 years old, had intended this to be his farewell trip to sea. His wife, the only woman in the crew, had shipped aboard as stewardess to be with her husband. She is 51. The Haukvik family has had a long tradition of seafaring, fellow crewmen said. The family lived in the coastal city of Kristiansand, on the Skagerrak, an arm of the North Sea between Norway and Jutland. Four grown sons are seamen on various Norwegian ships. Norwegian officials here tried yesterday to reach the sons to tell them of the accident. Mrs. Haukvik was one of the crew members who were on the forward part of the tanker, which remained afloat after the crash in a heavy fog southeast of Asbury Park. N. J. She was rescued by a Navy helicopter. ( The New York Times , 28.nov.1964 )	Gimnes, Bergljot Johanne Haukvik f (I164165)
11050	Mrs. George A. Knittel, 74, 217 19th St., Sioux Apartments, was found dead Tuesday morning at her residence of an apparent heart attack. Dr. Coriden, county coroner, estimates time of death as Monday night. Mrs. Knittel, the former Lila Irene Brooks, was born Jan. 18, 1905, at Evart, Mich. She married Carl O. Gunderson Oct. 15, 1921, at Hecla, S. D. She married Mr. Knittel July 3, 1956, at South Sioux City. Both are deceased. They lived near Irene, S. D. until 1931 when they moved to Hartington, Neb. She came to Sioux City in 1944. Survivors include three sons, Gerard Gunderson of Sioux City, Carl Gunderson of Phoenix, Ariz. and James Gunderson of South Sioux City; six daughters, Mrs. Johnnie (Edna) Smith of Phoenix, Mrs. Don (Ida) Junck of Sioux Falls, S. D., Mrs. Marvin (Doris) Shadbolt of Jefferson, S. D., Mrs. Gary (Joyce) Rhine of Emerado, N. D., Mrs. Melvin (Norma) Menard of Commerce City, Colo., and Mrs. Karen Stockham of Sioux City; two brothers, Carl Hubert of Hecla and Otto Hubert of Aberdeen, S. D.; 39 grandchildren and 22 great-grandchildren. The Nelson-Berger Northside Chapel is in charge of arrangements. The Sioux City Journal, May 30, 1979	Brooks, Lila Irene (I185479)

Notater

Linket til

11001

Mor: Anne Johnsd f. 1836 i Aure

Aarvaag, Marit Olsdtr. (I51111)

11002

Mor: Beret Eriksd i kirkeboka ?

Vuttudal, Elen Knudsdtr. Haugen f (I10896)

11003

Mor: Cecilie Ludvigsdtr Barsebek (født i Barsbek, Schleswig-Holstein og døde 7 Apr 1450).
Morfar: Ludvig Gotskalksen Barsebek
Mormor: Magdalena Svane

Far: Otte Skinkel (Søblade), til Iversnaes & Enggard
Fafar: Bernike Detlev Ottesen Skinkel, til Iversnæs og Enggård
Farmor: Hilleborg Christiernsdatter Frille

Skinkel, Hilleborg Ottesdtr. (I181633)

11004

Mor: Gjertru Toresdatter, født 1789 i Øksendal

Schjelvaag, Berit Trondsdtr. (I91896)

11005

Mor: Karen Olsdatter født 1812

Broholm, Ole Pedersen (I56314)

11006

Mor: Karen Sivertsd født i Trondenes ca 1831

Jørgensen, Mette Marie Kristiansen f (I54169)

11007

Mor: Kari Einersdatter født 1809

Kvamsbakk, Knud Tøllevsen (I112385)

11008

Mor: Maren Olava Olsd Smevåg, født 1825 på Kvernes

Larsen, Johan Magnus (I56646)

11009

Mor: Maria Hovliksd Krogli født 1752 i Aure, hun døde 15/4-1836 og gravlagt 24/4-1836 på Aure Kirkegård

Krogli, Hovlik Tøllovsen (I53835)

11010

Mor: Marit Larsdatter ?

Lian, Morten Evensen (I26062)

11011

Mor: Marja Jonsdatter Moe ??????

Svarthaug, Elen Larsdtr. Lenes f (I29437)

11012

Mor: Marta Tørisdatter f 1823 i Halse (Halse, Taknes ytre 1865)
Ødegård i 1887.

Dahl, Thomas Martinus Karlsen (I32316)

11013

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Askestrand, Egil Agnar (I77536)

11014

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Kvam, Oddmund (I117875)

11015

Mor: Randi Torstensdatter født 1724 (ca)

Hognæs, Mads Halvorsen (I73355)

11016

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Jakobsen, Gudmund (I19864)

11017

Mora er nevn som Johanna Mortensd Oddan, født 1869....

Bredesen, Anna Martine Thomsen f (I33435)

11018

Mora er nevnt som Mari Knutsdatter i 1859 ??

Bjeldvik, Karen Mortensdtr. Lian f (I6308)

11019

Mora opplyste 31/8-1916 at det var Johan Johnsen Berg som var far til Gudrun.

Fagervoll, Erik Olsen (I3386)

11020

Mora var gift i hht kirkeboka,

Fostersønn på Frosta i 1900

Innført sjømannsruller for Trondheim 5/11-1903

Tiller, Eilert Theodor Iversen (I32392)

11021

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Wagner, Priscilla Ann (I136724)

11022

Moren Lisbeth Var Tjenestejente På Enge Gård Da Hun Fikk Lars.

Valsøy, Lisbeth Iversdtr. (I195572)

11023

Moren døde i sin barselseng

Bull, Maren Birgitta Andersdtr. (I23922)

11024

Moren har senere forklart at hun var tilbøyelig til å tro at det heller var gift mann Anders Andersen Krokstad som var faren....

Myran, Ole Olsen (I34304)

11025

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Meadows, Lee G. (I55675)

11026

Morens andre "leiermål"

Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)

11027

Morits Olsen ble døpt samme dag som hans bestefar (Morits Olsen) ble begravet. Antagelig 21. mai 1815 (Se kilder og vurder selv)

Morits Olsen Druknet den 22. Februar 1857 på tur til Lofoten sammen med 4 andre: Laurits Christiansen, 34 år, Selfors. Mathias Melchiorsen, 45 år, Eiterjord, Jens Olai Olsen, 19 år, Molid, Hans Olai Hansen, 26 år, Molid. Se under fanen "kilder"

Morits Olsens sønn Ole Johan Moritsen unngikk døden på en "mirakuløs" måte.

Olsen, Moritz (I190595)

11028

Mormor til kona til Indegår?

Sporildnes, Ingeborg Marie Knudsdtr. Sjursen f (I3481)

11029

Morten Jenssen hadde gården til 1921 da han solgte den til sin sønn Even Mortensen for kr. 1.200 og kår.

Singstad, Morten Jensen (I11843)

11030

Morten Jonson (Løften . red.) og kone gunnhild Eriksdotter (frå Surnadal fekk slå seg ned på "Stenekren" (Solbakken) Morten skulle passe kverna i Aurelva,attåt at han dreiv plassen,som ikkje var av de aller største,men medels.I 1875 skal dei på (Solbakken) ha vinterfødd 4 storfe og 9 sauer,sådd 1 ½ tunne havre og sett 1 tunne potet.Morten og Gunnhild var barnlause folk,og i 1880 ordna dei seg med resiprokt (gjensidig) testamente.Gunnhild var mykje eldre enn Morten,men vart lengstlevande av dei to og døydde i 1894.Det fall arv på to born som Gunnhild hadde fått utanfor ekteskap, og på ein son av Morten: (John (Jo) Romundset (Båtstrand)). (Født: John Mortensen Rones) (Mor: Johanna Roøyan .g Stavaas) Og endelig på to brør av Morten,busette i Hemne.

(Rune Ulfsnes)

Løften, Morten Johnsen (I29175)

11031

Morten Lyng Lossius (født 18.7.1819 i Hemne, død 14.11.1890 i Strinda) var sønn av kaptein Johan Sophus Lossius (1.6.1790- 3.8.1938) og Jørgine Ulrikke Parelius. Gift 24.9.1845 i Lade kirke med Inger Marie Krause Holtermann (11.11.1814 i Ørlandet- 5.6.1889 i Lade), datter av krigsråd, godseier og forretningsmann Knut Henrik Holtermann og Inger Marie Krause. Barn: Johan Sophus Lossius, født 12.08.1846, Knut Henrik Lossius, født 23.09.1847, Jørgine Marie Lossius, født 10.10.1849, Sophie Lydia Lossius, født 22.05.1851, død 17.09.1880, Katrine Gaarder Lossius, født 28.09.1853, Johanne Nielssine Lossius, født 16.02.1857, Inga Mortenia Lossius, født 30.11.1859, døbt 08.04.1860 paa Hlade, død 24.11.1868.
Morten Lyng Lossius ble offiser 1840. Gjennomgikk Det Polytekniske Institut i København 1841-43. Sjef for Trondhjems Jægerbatallion 1874. Oberst 1889. Fratrådte 1874, men var senere overtilsynsmann ved flere veianlegg.

Morten Lyng Lossius var ordfører i Strinda fra 1878-1881.

Han var offiser og var oberst da han døde. Lossius ble ridder av Vasa-ordenen i 1863, og han ble også ridder av St. Olavs-ordenen 1882.

Han bodde på Lade gård som han fikk overta etter sin svigerfar, krigsråd Knut Henrik Holtermann. Lossius anla "Nyvegen" fra Trondheim til Melhus.

Han var anleggsbestyrer for jernbanen fra Trondheim til Støren, Størenbanen.

Lossiusvegen er oppkalt etter han

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Morten_Lyng_Lossius )

Lossius, Morten Lyng (I28591)

11032

Morten Olsen 1865 født i Hemne

Johnsen, Morten (I25845)

11033

Mortinus Knutsen hadde gården til 1924, da han skjøtet den til sin sønn Iver Konrad Mortinussen Solem.

Solem, Iver Mortinius Knutsen (I18654)

11034

Mortinus Olsen Ysland drev i mange år fraktfart med egne båter. Han hadde gården til 1911 da han solgte den til sin datter Inga Amalie Mortinusdatter for kr. 1.000 og kår.

(E.Ø.)

Ysland, Iver Mortinus Olsen (I60997)

11035

Moscow, Idaho -- Arthur Otness, 68, who had lived most of his life in the Moscow area as a farmer, died Saturday at Gritman Hospital.

He was born here April 6, 1894, and was a veteran of World War I. He never married.

Survivors include a brother, Fred Otness, Moscow. Two nieces, Sara V. Otness and Mrs. Mary Otness Chandler, reside in Spokane.

Funeral services will be held Wednesday at 2 p.m. at Short's Chapel, with the Rev. Richard Lundy of the First Presbyterian Church officiating.

Spokane Daily Chronicle (Spokane, WA) 24 Dec 1962, Mon

Otness, Lee Arthur (I201027)

11036

Mosse Piene Gundersen (født 1. april 1935 i Trondheim, død 1991) var en norsk langrennsløper som var aktiv på 1960-tallet. Hun ble norgesmester på 10 kilometer under Norgesmesterskapet på ski 1963 i Molde. Hun var barnebarn av forretningsmannen Johannes Christian Piene, av den tyske slekten Piene.

Piene fikk sine fleste resultater på 1960-tallet, og representerte Kvinnelige Studenters Idrettsklubb. I 1960 vant hun B-klassen i kretsmesterskapet før hun i 1961 ble nummer to i samme konkurranse, samt at hun ble nummer 6 i NM. I 1961 ble hun også første kvinne sammen med Gina Regland, Guri Østerkløft og Lise Levy som gikk Birkebeinerrennet[2], selv om de ikke fikk eget startnummer eller egen klasse. Hun fullførte på tiden 4.41.10.

Hennes største resultat kom året etter da hun vant 10 kilometeren under NM i Molde, hvor det deltok totalt 6 kvinner. Dette året ble hun også tatt ut på landslaget i langrennog deltok under det årets Lahtisspelen. I 1963 ble hun nummer 4 på 5 kilometer og nummer 5 på 10 kilometer under NM i Furnes, samt at hun også dette året ble kretsmester.

Etter karrieren ble hun Norges første kvinnelige skiinstruktør i 1964 og deltok i KSI sitt arbeid. Hun var utdannet gymlærer av yrke, og var gift med juristen Fridtjof Frank Gundersen fra 1965.

Piene var også aktiv i orientering, og løp lokale løp for KSI også etter skikarrieren.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Mosse_Piene )

Piene, Agnes Marie Høyer (I173502)

11037

Mother of ten taken by death.

Mrs. Helmer Paulson taken wednesday after brief illness. Ten children survive.

The saddening word was received here early Wednesday morning, the passing at McKennan hospital Sioux Falla, of Mrs Helmer Paulson who had been a patient there for about a week. A little one born this morning is apparently well and strong, but will grow up never have known the loving care and the kindness of a mother. there are nine other living children, the oldest twenty years of age and the youngest two and one half years old, who are left with their father to mourn the sudden passing of their mother.
Mr. Paulson who was called at about 4:00 o'clock arrived too late to se his wife before her passing.
Anna Dorothy Erickson was born January 23, 1886 at Hevne, Trondheim, Norway. At the age of ten in 1896 she came with her parents to this country. The family came once to the Centerville vicinity and she resided here ever since. Both parents proceeded her in death.
At the age of twenty-three, December 6, 1909, she was married to Helmer Paulson and they have resided in the Centerville vicinity ever since. Their present home being 12 and one half miles northeast of Centerville. Eleven children came to Mr. and Mrs. Paulson, one of whom dien in infancy. The living children are Paul, Marie, Clifford, Josie, Hazel, Mable, Edith, Esther, Robert and the little babe born just previous to the mother's death. Other surviving relatives are the widow, a sister, Mrs. Ellen Johnson of Sioux Falls and two brothers, Anton of the vicinity and Erick.
Mrs. Paulson was confirmed in the Lutheran church and has been a member of that church body and an .. worker in the church ever since.
Funeral services will be held at ... from Melhus church, northeast of the city, Friday afternoon. Rev. ...quist, pastor of the church will officiate.

Witsø, Anna Dorthea Eriksdtr. Paulson f (I32230)

11038

Mother's Maiden Last Name is Sanstrom (Birth Record)

Peterson, Astrid Laura "Esther" Nelson (I62832)

11039

Motstandsmann, ruteinspektør, forfatter og foredragsholder. Foreldre: Ingeniør Harald Helberg (18871964) og Aslaug Urbye (18891978). Gift 17.6.1950 med kontorfullmektig Ragnhild Knutsen (31.10.1925), datter av konditor John Knutsen (18901973) og Anna Laupsa (18891978).

Claus Helberg var ansatt i Den Norske Turistforening (DNT) i hele sitt yrkesliv og hadde mye av æren for utviklingen av foreningens omfattende nett av selvbetjeningshytter og ruter. Han redigerte også flere håndbøker for fjellvandrere og skrev og talte mye om utviklingen av fotturismen i Norge. Under den annen verdenskrig deltok han bl.a. i tungtvannsaksjonen på Vemork og i arbeidet med å hindre tyske ødeleggelser av norsk industri på slutten av krigen.

Helberg vokste opp på Rjukan, og etter grunnskolen utdannet han seg ved Bergen Handelsgymnasium, hvor han tok eksamen 1937. Han arbeidet først på Geilo Hotel, men ble så ansatt som assistent i DNT 1938. Frem til utbruddet av den annen verdenskrig arbeidet han med forskjellige oppgaver på kontoret og holdt også oppsynet med to koier foreningen hadde på Holleia og Vikerfjellet.

Vinteren 1940 gjennomførte Claus Helberg rekruttskolen på Terningmoen ved Elverum og arbeidet så i DNT noen uker før tyskerne overfalt Norge 9. april. Helberg gikk på ski gjennom Nordmarka og sluttet seg til de norske styrkene. Han deltok i kampene i Haugsbygd ved Hønefoss som mitraljøseskytter og ble tatt til fange.

Etter krigsfangenskapet jobbet Helberg noen måneder for DNT før han desember 1940 rømte til Sverige gjennom Femundsmarka. Han returnerte til Norge januar 1941 for å spionere for britene. Etter noen uker hadde han samlet inn såpass med opplysninger om okkupasjonsmakten at han drog tilbake til Sverige igjen. Der ble han arrestert av svenskene og satt fire måneder i fengsel. Da han kom ut, ble han sendt til Norge igjen av britene for å rekognosere fluktruter fra Vestlandet. Etter endt oppdrag drog han igjen tilbake til Sverige, bare for å bli sendt på nok en tur til Vestlandet. Den turen gikk på livet løs. Sammen med motstandsmannen Gunnar Sønsteby krysset han Femundsmarka i oktober i snø og uvær, uten ski og med heller dårlig utstyr.

Da Helberg kom tilbake til Sverige igjen i november 1941, ble han sendt på skogsarbeid mens han ventet på transport til Storbritannia. På ny ble han fengslet av svenskene for ulovlig grensekryssing, men han ble løslatt og kunne endelig reise i slutten av januar 1942. I Storbritannia ble han opptatt i Kompani Linge og utdannet som telegrafist og sabotør. I oktober 1942 ble han sammen med Arne Kjelstrup, Jens Anton Poulsson og Knut Haugland sendt til Hardangervidda som forparti for tungtvannsaksjonen. I februar 1943 var han med på å sprenge Norsk Hydros anlegg for tungtvannsproduksjon på Vemork ved Rjukan. Aksjonen ble gjennomført på en mesterlig måte, og alle sabotørene kom seg unna. Noen uker senere ble han imidlertid tatt av tyskerne under en rassia, men klarte å rømme. Sommeren 1943 drog han tilbake til Storbritannia via Sverige. I oktober året etter kom han tilbake til Norge igjen som sersjant og deltaker i operasjon Sunshine, som skulle koordinere og øve hjemmestyrkene i Telemark. Helberg deltok i operasjonen helt til krigen sluttet.

Etter demobiliseringen høsten 1945 begynte Claus Helberg igjen i DNT som assistent. Fra 1947 var han ruteinspektør og fikk ansvaret for skogskoiene, varderutene i fjellet og vintertrafikken. 196982 var han sjefsinspektør. Hele tiden var han sentral ved oppbyggingen av det etter hvert omfattende nettet av selvbetjeningshytter og utviklingen av foreningens rutenett sommer og vinter. Helberg har deltatt i en lang rekke komiteer og utvalg i DNT, bl.a. fjellsikringsnemnda, propagandakomiteen, komiteen for ubetjente buer, styret i Bregruppen, diverse byggekomiteer og årbokskomiteen. Han har også vært DNTs representant i flere organer, bl.a. Statens friluftsråd og Norsk Fjellmuseums styre og initiativtaker til de populære trekkhundturene. Han ledet selv 25 slike turer i Skarvheimen og på Hardangervidda.

Fra 1983 var Helberg spesialmedarbeider i DNT og redigerte foreningens håndbøker for fotturister og skiløpere. Han arbeidet også mye med fotturismens historie i Norge og skrev en bok om emnet. Helberg ble også svært mye brukt som forfatter i DNTs årbøker og holdt rundt 1000 foredrag. Hans innsats har betydd svært mye for interessen for fjellets kulturhistorie og for rekrutteringen av nye medlemmer til DNT.

Claus Helberg ble også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark i en årrekke. Han deltok dessuten i to spillefilmer som er laget om tungtvannsaksjonen. Claus Helberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1986, og han var ridder av Dannebrogordenen og innehaver av den franske Æreslegionen; for sin krigsinnsats ble han bl.a. tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med stjerne, Frihetsmedaljen med palme, Croix de Guerre avec Palme og Military Medal.

(nbl.snl.no)

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Helberg, Claus Urbye (I138523)

11040

Motstandsmann. Foreldre: Instrumentmaker og bokholder Nils Julius Myhre Baalsrud (18871978) og Lilla Hvamstad (18871933). Gift 1) 1951 med Jovelyn (Evie) Miller (1.1.192515.5.1963); 2) med Teres Balmaseda (5.7.191920.5.1991). Brorsønn av Andreas Baalsrud (18721961); fetter av Terje Baalsrud (1914).

Jan Baalsruds fantastiske flukt fra tyskerne i Troms våren 1943 ble internasjonalt kjent gjennom filmen Ni liv, basert på Baalsruds egen beretning i David Howarths bok We die alone. Etter den annen verdenskrig var Baalsrud virksom for krigsinvalidenes sak.

Baalsrud vokste opp i Oslo, men 1934, året etter at moren døde, flyttet familien til Kolbotn. Han tok examen artium som privatist 1937 og gikk befalskurs etter militærtjenesten 1938. Etter å ha tatt svennebrev som geodetisk instrumentmaker 1939 jobbet han i familiebedriften. Han meldte seg som vernepliktig sersjant i april 1940 og deltok i felttoget i Østfold. Sammen med sin avdeling gikk han over til Sverige og ble internert i Filipstad. Senere drog han til Stockholm og arbeidet en tid som kurer på Norge for den britiske legasjonen. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til 7 måneders fengsel for spionasje for fremmed makt mot fremmed makt.

Via Russland drog han deretter jorden rundt for å melde seg til tjeneste i London. 23. oktober 1941 ble han opptatt som sersjant i Norwegian Independent Company No. 1 (mer kjent som Kompani Linge), hvor han gjennomgikk spesialtrening for hemmelig innsats i Norge.

Om kvelden 24. mars 1943 drog fiskeskøyta Brattholm fra Shetland med kurs mot Senja i Troms med fire mann fra Linge-kompaniet, som skulle opprette sabotasjegrupper i samarbeid med pålitelige kontakter de hadde fått oppgitt. Linge-gruppen hadde kodenavnet MARTIN RED og bestod av leder, radiotelegrafist og to våpeninstruktører, den ene var Baalsrud. Fiskeskøytas besetning hørte til den såkalte Shetlandsgjengen, som stod under norsk marinekommando. Til sammen var det 12 mann om bord, alle i uniform.

Avstanden mellom Shetland og Troms er så stor at operasjonen måtte bli meget risikabel. Tyske patruljeskip gjorde at Brattholm måtte gå lenger nord enn planlagt. Om ettermiddagen 29. mars ankret den i Toftefjorden på Rebbenesøy. Her forsøkte Linge-karene å kontakte en handelsmann som skulle være pålitelig. Det viste seg at denne var død for 18 måneder siden, og den nye eieren nektet å hjelpe dem. I stedet meldte han dem til lensmannen, som imildertid satt på meldingen i 10 timer før han måtte sende den videre til det tyske politiet i Tromsø.

Dagen etter ble Brattholm overrasket av et tysk krigsskip. Linge-karene sprengte skøyta, men tyskerne skjøt på dem og besetningen, og bare Baalsrud klarte å komme seg bort fra stranden etter en iskald svømmetur. Først senere fikk han vite kameratenes skjebne: Tre ble skutt eller dødelig såret under flukten, de andre ble forhørt og grusomt torturert før de ble henrettet i henhold til Hitlers Kommando-Befehl, til tross for at de bar uniform.

Under kampen i Toftefjorden hadde Baalsrud mistet en gummistøvel, og nå kom han i kamp med en patrulje som forsøkte å avskjære ham. Han klarte å få den frosne pistolen til å virke og skjøt lederen, de andre trakk seg tilbake og mistet ham av syne. For å villede dem la han på svøm igjen og nådde Hersøy. Her fikk han hjelp for første gang. Kvinner og barn sørget for at han fikk tørket tøyet, en ny støvel og forbinding på såret, og da karene kom tilbake fra fiske, rodde eldstegutten ham over til Ringvassøy.

Planen var å komme seg til Sverige. I luftlinje er det bare vel 12 mil, men terrenget er vilt, og det var ennå vinter. Han fikk hjelp der han bad om det, men både han og hjelperne måtte vise forsiktighet, for det var dødsstraff for å hjelpe slike som ham. Etter noen dagers flukt med båt og til fots nådde han Lyngseidet, hvor han så vidt unngikk å bli oppdaget av tyske vaktposter. Han drog til fjells for å unngå dem, kom ut for uvær, gikk seg vill, ble snøblind og falt utfor et stup. Mer død enn levende etter 60 timers tur vaklet han inn mot en husvegg i Furuflaten, hvor han igjen fikk hjelp.

Nå var han i slik forfatning at han ikke lenger kunne gå. Men hans hjelpere gav heller ikke opp. Folk fra Furuflaten og Mandalen fikk slept ham opp på fjellet og forsøkte å få skyss for ham videre. Det viste seg å være vanskelig, og dessuten blåste det opp et forrykende uvær, så de måtte etterlate ham i en snøhule. Det gikk koldbrann i de forfrosne føttene, og for å redde livet amputerte han selv de fleste av tærne. Han hadde feberhallusinasjoner og var bevisstløs i perioder under resten av den fantastiske flukten. Han hadde tilbrakt over en måned oppe på vidda da noen samer endelig kjørte ham over grensen til Sverige 1. juni 1943.

Baalsrud mistet tærne, men kom ellers fra det uten mén. Han drog tilbake til Storbritannia og tilbrakte resten av krigen som våpeninstruktør ved Linge-kompaniet. For sin innsats fikk han St. Olavsmedaljen med eikegren og Member-graden av den britiske Imperieorden (M.B.E.).

Etter krigen var Baalsrud med på å stifte Lingeklubben og ble dens første formann. Han var også en drivende kraft bak stiftelsen av Krigsinvalideforbundet og opprettelsen av krigsinvalidehjemmet Bæreia ved Kongsvinger. Historien om hans flukt ble internasjonalt kjent gjennom David Howarths bok We die alone (1955), som ble oversatt til norsk samme år, filmet under tittelen Ni liv av Arne Skouen 1957.

Baalsrud arbeidet som instrumentmaker noen år etter krigen, men flyttet 1960 til Tenerife, hvor han drev fruktdyrking og husdyravl. Han døde på Bæreia, 71 år gammel.

(nbl.snl.no )

Baalsrud, Jan Sigurd (I5144)

11041

Mottok Hitra kommunes kulturpris for 1993 Bakgrunn: "Kulturspreder i utkantstrøk".

Strand, Asbjørn Margido (I180647)

11042

Mottok ca 1865, fra Kong Carl XV, sølvpokal for kjek og ædel daad. En likedan sølvpokal ble gitt til broren Lars Jørgensen Haavig

(geni.com)

Haavig, Christian Jørgensen (I81727)

11043

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tørset, Marit Olsdtr. (I92589)

11044

Moxness, Johan Andreas, tekn., Trondheim, (23.5. 1917 i Trondheim - 3.1.2008), sønn av mekaniker Johan Gerhard Moxnes (8.10.1879 i Trondhjem- 17.10.1951) og Gudrun Ingeborg Stene (5.8.1887 i Trondheim- 17.8.19..).
Trondheim tekn. skole, anleggs- og byggetekn. fagl. 1948. Ansatt i Namsos kommune 1948-52. Strinda Bygningsvesen siden 1952. Medl. NITO fra 1955, nr. 4252, Trondheim avd.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Moxnes )

Moxnes, Johan Andreas (I85548)

11045

Mr Norman Sheldon Sinness was born on October 10, 1907 in North Dakota, the son of Torger Olsen Sinness (18731960) and Isabel Martha (Sheldon) Sinness (18821952).

He was married to Elizabeth Perry Chapple (28 Jan 19081 Sep 1977), who was born in Bathgate, Pembina County, North Dakota in 1908, the daughter of Benjamin Phillips Chapple (18641942) and Ernestine Stewartson (Safford) Chapple (18801964). Elizabeth died in Wheat Ridge, Colorado in 1977, but her place of burial has not been located.

A chemical engineer with DuPont Company and living at 1311 Overton Street in Old Hickory, Davidson County, Tennessee, Norman was 56 years old and married when he had a heart attack and died on Thursday, February 13, 1964 at Madison Sanitarium & Hospital.
Survivors included included his widow Mrs Elizabeth Chapple Sinness, daughters Miss Anne Sinness, who was a student at the University of Tennessee and Miss Marit Sinness, who was a student at Emory University in Atlanta, sisters Miss Jean Sinness and Mrs Lloyd J Kohl in North Hollywood, California and Mrs John C Haugland of Devils Lake, North Dakota and brother Dr Lester S Sinness, who was vice president of DuPont in Wilmington, Delaware.
Funeral Services were held Monday morning, February 17th at Saint John's Episcopal Church in Old Hickory, and burial was in Spring Hill Cemetery in Nashville.

Much of the above is from his Death Certificate, with his daughter Anne Sinness of Old Hickory as the informant. Additional info is from his obituary in THE TENNESSEAN on Sunday, February 16, 1964 on page 32.

Sinness, Norman (I74104)

11046

Mr and Mrs Tollef Neste, early Manvel and Lakeville Township settlers, were both born on farms near Decorah, Iowa, where they grew to adulthood. Tollef Neste (1852-1933) married Sigrid Hamre (1856-1938) at Decorah where they lived until coming to Manvel in 1882. Mr & Mrs Tollef Neste operated the General Store in Manvel for about six years in partnership with Mr & Mrs Hamre (Tennis' Great grandparent) In 1888, Tollef and Sigrid (Sarah) Neste moved to a farm about five miles from Manvel, ND in Lakeville Township. They lived on this farm (where Odin Hoverson's and LeRoy Kinneys now live) until Mr Neste died in 1933. After that, Mrs Neste made her home with her daughter, Mrs H. S. Burtness at Mekinock, ND until her death. Mr & Mrs Neste were very active in community and church affairs. They were members of the Middle Grove Lutheran Congregation. In Grand Forks, ND. Peter is at Huntington Park, CA; Mrs H. S. Burtness (Bella) and Mrs Dokken (Julia) live with their children. Jule, Mrs E. G. Hanson (Sophia) Mrs O. N. Nelson (Annie); and Mrs Albert Haugen (Ella) have passed away.

Neste, Tollef Evansen (I174484)

11047

Mrs B. M. Ring, 88 years old, died in the home of her daughter, Mrs. Anna Swicher, 405 East Wagner street, at 11 o'clock Thursday night. Mrs. Ring was born at Tiendhjen, Norway on June 29, 1841 and had lived in this country for 30 years. She leaves beside the daughter with whom she made her residence, two sons and two other daughters, Peter Ring of Madison, So. Dakota, O.M.Ring of Wessington, So. Dakota, Mrs. E.A. Erickson of Decatur and Mrs. H. Hjalmersen of Chicago. Her husband died 25 years ago.

Decatur, IL Herald Oct 25, 1929 p4

Ring, Beret Marta Bertelsdtr. (I173231)

11048

Mrs Ruth G Turner, 58 of East C died Wedesday, 24 December 1969 in a Yakamia hospital
Mrs. Turner was born in La Grande, Oregon. As a young girl she moved with her parents to Clayton,Wa where she graduated from high school. She attended business college in Spokane, Wa. later moving to Yakamia. In 1933 she married Paul Turner, and they lived in Yakamia until moving to Granger.
She is survived by her husband Paul L Turner and mother Mrs Johanna Robertson of Toppenish, Wa, and several neices.
Yakamia Herald-Republic Saturday, December 27, 1969

Turner, Ruth Gaynell Robertson (I64300)

11049

Mrs. Berglijot Haukvik, the stewardess on the Norwegian tanker Stolt Dagali, flew back to Norway last night with 15 other survivors of the Thanksgiving morning collision of the tanker and the liner Shalom.

Among those missing and presumed dead was Mrs. Haukvik's husband, Trygve, the ship's carpenter. Mr. Haukvik, who was 60 years old, had intended this to be his farewell trip to sea. His wife, the only woman in the crew, had shipped aboard as stewardess to be with her husband. She is 51.

The Haukvik family has had a long tradition of seafaring, fellow crewmen said. The family lived in the coastal city of Kristiansand, on the Skagerrak, an arm of the North Sea between Norway and Jutland.

Four grown sons are seamen on various Norwegian ships. Norwegian officials here tried yesterday to reach the sons to tell them of the accident.

Mrs. Haukvik was one of the crew members who were on the forward part of the tanker, which remained afloat after the crash in a heavy fog southeast of Asbury Park. N. J. She was rescued by a Navy helicopter.

( The New York Times , 28.nov.1964 )

Gimnes, Bergljot Johanne Haukvik f (I164165)

11050

Mrs. George A. Knittel, 74, 217 19th St., Sioux Apartments, was found dead Tuesday morning at her residence of an apparent heart attack. Dr. Coriden, county coroner, estimates time of death as Monday night. Mrs. Knittel, the former Lila Irene Brooks, was born Jan. 18, 1905, at Evart, Mich. She married Carl O. Gunderson Oct. 15, 1921, at Hecla, S. D. She married Mr. Knittel July 3, 1956, at South Sioux City. Both are deceased. They lived near Irene, S. D. until 1931 when they moved to Hartington, Neb. She came to Sioux City in 1944. Survivors include three sons, Gerard Gunderson of Sioux City, Carl Gunderson of Phoenix, Ariz. and James Gunderson of South Sioux City; six daughters, Mrs. Johnnie (Edna) Smith of Phoenix, Mrs. Don (Ida) Junck of Sioux Falls, S. D., Mrs. Marvin (Doris) Shadbolt of Jefferson, S. D., Mrs. Gary (Joyce) Rhine of Emerado, N. D., Mrs. Melvin (Norma) Menard of Commerce City, Colo., and Mrs. Karen Stockham of Sioux City; two brothers, Carl Hubert of Hecla and Otto Hubert of Aberdeen, S. D.; 39 grandchildren and 22 great-grandchildren. The Nelson-Berger Northside Chapel is in charge of arrangements.

The Sioux City Journal, May 30, 1979

Brooks, Lila Irene (I185479)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster