Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 11,151 til 11,200 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 11151 | Nevnt som lagrettsmann i 1608 | Bjerknes, Anders Estensen (I72871)
|
| 11152 | Nevnt som sagbrukseier i Hemne i 1640. Han skatta i åra 1636 - 1639 for Røstli Saug som Adrian Jacobsen for ham oplod. (Adrian var bror til stefar til Auden). AMKS | Michelsen, Auden (I71854)
|
| 11153 | News-Register, McMinnville, Oregon, May 1, 2001 A funeral for Bernice E. Snekvik of McMinnville will be held at 11 a.m. Thursday in the chapel of Macy & Son Funeral Directors, McMinnville. The Rev. Steve Ross of the McMinnville United Methodist Church will officiate. Interment will be in Evergreen Memorial Park, McMinnville. The funeral home will be open for visitation from 4 to 7 p.m. today and Wednesday. Mrs. Snekvik died April 28, 2001, in Life Care Center, McMinnville. She was 88. She was born Sept. 17, 1912, in Wrenshall, Minn., the daughter of Adelbert and Delia Foy Smith. She attended school in Carlton, Minn. She lived in Kalama, Wash., from 1934 to 1951, then moved to Longview, Wash. She later moved to Tillamook. She lived in McMinnville from 1976 to 1978, then moved to Amity. She moved back to McMinnville in 1994. She enjoyed playing the piano and gardening. Survivors include three sons, William "Bill" Heroux of McMinnville, Earl Heroux of Vancouver, Wash., and Elmer Heroux of Long Beach, Wash.; three daughters, margaret McGarvey of Longview, Dorothy McGehe of Payette, Idaho, and Darlene Arlich of Willits, Calif.; 21 grandchildren, 35 great-grandchildren and four great-great-grandchildren. She was preceded in death by two brothers and a sister. | Snekvik, Bernice E Smith (I174431)
|
| 11154 | Nicholas I (??????? I ????????, r Nikolai I Pavlovich; 6 July [O.S. 25 June] 1796 2 March [O.S. 18 February] 1855) was the Emperor of Russia from 1825 until 1855. He was also the King of Poland and Grand Duke of Finland. He is best known as a political conservative whose reign was marked by geographical expansion, repression of dissent, economic stagnation, poor administrative policies, a corrupt bureaucracy, and frequent wars that culminated in Russia's disastrous defeat in the Crimean War of 1853-56. His biographer Nicholas V. Riasanovsky says that Nicholas displayed determination, singleness of purpose, and an iron will, along with a powerful sense of duty and a dedication to very hard work. He saw himself as a soldier a junior officer totally consumed by spit and polish. A handsome man, he was highly nervous and aggressive. Trained as an engineer, he was a stickler for minute detail. His reign had an ideology called "Official Nationality" that was proclaimed officially in 1833. It was a reactionary policy based on orthodoxy in religion, autocracy in government, and Russian nationalism.[1] He was the younger brother of his predecessor, Alexander I. Nicholas inherited his brother's throne despite the failed Decembrist revolt against him and went on to become the most reactionary of all Russian leaders. His aggressive foreign policy involved many expensive wars, having a disastrous effect on the empire's finances. He was successful against Russia's neighbouring southern rivals as he seized the last territories in the Caucasus held by Persia (comprising modern day Armenia and Azerbaijan) by successfully ending the Russo-Persian War (182628). By now, Russia had gained what is now Dagestan, Georgia, Azerbaijan and Armenia from Persia, and had therefore at last gained the clear upper hand in the Caucasus, both geo-politically as well as territorially. He ended the Russo-Turkish War (182829) successfully as well. Later on, however, he led Russia into the Crimean War (185356) with disastrous results. Historians emphasize that his micromanagement of the armies hindered his generals, as did his misguided strategy. Fuller notes that historians have frequently concluded that "the reign of Nicholas I was a catastrophic failure in both domestic and foreign policy."[2] On the eve of his death, the Russian Empire reached its geographical zenith, spanning over 20 million square kilometers (7.7 million square miles), but in desperate need of reform. ( https://en.wikipedia.org/wiki/Nicholas_I_of_Russia ) | Russia, Nicholas I of (I152349)
|
| 11155 | Nicolai Frederik Krogh, Fra 1800: Krohg, født 10. mai 1732, fødested Gjerdrum, Akershus, død 1. mai 1801, dødssted Munkvoll i Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Kapteinløytnant, senere oberstløytnant Christian Nielsen von Krogh (1693 - 1752) og Gurine Torsdatter Sørum (1696 - 1779). Gift 22.11.1768 med Anna Meincke (11.4.1743 - 30.1.1823), datter av kjøpmann, kammerråd Hilmar Meincke (1710 - 71) og Catharina Mølmann (1720 - 48). Navneendring til Krohg 1800. Bror av Georg Anton Krohg (1734 - 97; se NBL1, bd. 8); svoger til Catharina Lysholm (1743 - 1815) og Henrik Meincke (1746 - 1827); far til Hilmar Krohg (1776 - 1851) og Broder Lysholm Krohg (1777 - 1861); farbror til Christian Krohg (1777 - 1828). Nicolai Frederik Krogh hadde, typisk for sin tid, utdanning og erfaring fra det militære da han ble ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen og 1768 generalveimester i det nordafjelske, en stilling han hadde til sin død. Krogh vokste opp på Nitteberg i Gjerdrum. Faren var gårdbrukersønn og hadde avansert fra korporal til oberstløytnant for det sønnafjelske dragonregiment; som offiser la han seg til slektsnavnet Krogh (etter farens gård, Kroken i Høland). De fire sønnene valgte alle i starten en militær løpebane; Georg Anton ble senere generalveimester i det sønnafjelske. Familiebåndene synes å ha vært tette og nære, og dette vedvarte også i voksen alder, etter Kroghs private opptegnelser å dømme. Søsknene skiftet alle navn til Krohg omkring 1800, for å unngå forveksling med den andre militærslekten von Krogh. Etter militær utdannelse ved Den frie matematiske skole (den senere Krigsskolen) i Christiania tjenestegjorde Krogh ved 1. og senere 2. sønnafjelske dragonregiment frem til 1768, da han ble konstituert som generalveimester i Trondhjems og Bergens stift. I mellomtiden hadde han arbeidet som ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen 1759 - 67 og var med på dens arbeid fra Verdal og nordover. Observasjoner og erfaringer fra denne tjenesten gav ham inngående kjennskap til topografi, naturforhold og ferdselsleier i Norge og Sverige, noe som kom til nytte i det som senere skulle bli hans hovedstilling gjennom 33 år. Veibygging og samferdsel var et lite prioritert område i denne perioden. Det var i hovedsak minimumsforetak som var veltet over på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplikt, skyssplikt og rene pengeutgifter. Krogh så det som sin oppgave å bedre veinettet i Norge og arbeidet for det parallelt med broren Georg Anton Krohg og senere Peder Anker i det sønnafjelske. Men de første veidistriktene var uoverkommelig store, så etter forslag fra Krogh ble Bergen stift unntatt Sunnmøre fogderi utskilt fra hans embetsdistrikt 1788. Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraseer og bedret fremkommelighet, så Krogh møtte på stor motstand blant allmuen, som jo skulle bekoste brorparten av arbeidet. Motstanden mot veibygging til tross hadde han et godt rykte på folkemunne, noe bl.a. en allmuevise fra Romsdalen vitner om. Imidlertid fikk han også motbør fra regionale embetsmenn, men det skyldtes nok mye hans myndighetsutøvelse og kan best defineres som kompetansestrid. I alle fall ble i det nordafjelske de første virkelige veier, dvs. veier som var farbare med vogn, anlagt i hans tid, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk (Krogh var dessuten første overdirektør ved kobberverket fra 1773 til sin død). Finansieringsmåten gjorde Krogh noen ganger så utålmodig at han finansierte veibygging ved selv å yte forskudd eller å oppta lån privat. Slik sett var generalveimesteren mye av en privat entreprenør. 1768 giftet Krogh seg med Anna Meincke, datter av en av Trondheims rikeste kjøpmenn. De skal ha fått 14 barn, men vi kjenner bare navnet på 10 av dem. Krogh kjøpte gården Munkvoll i Strinda 1773, og familien bosatte seg der. 1778 ble også begge Kystad-gårdene kjøpt og senere gården Nedre Selsbakk. Nye bygninger ble oppført på Munkvoll, der det ble holdt stort hus med tjenerstab og dertil husmenn. (www.snl.no) | Krog, Nicolai Frederik (I95235)
|
| 11156 | Nicolai Wergeland, Nicolai døpt Niels Vergeland Wergeland, født 9. november 1780, fødested Mjøs (Møes) i Hosanger (nå Osterøy), Hordaland, død 25. mars 1848, dødssted Eidsvoll prestegård i Eidsvoll, Akershus. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755ca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (17591810). Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.178014.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (172299) og Jacobine Chrystie (17461818). Far til Henrik Wergeland (180845), Camilla Collett (181395) og Oscar Wergeland (181595); svigerfar til Jonas Collett (181351); farfar til Hagbart Wergeland (18541917, se NBL1, bd. 18); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (181493, se NBL1, bd. 19). Nicolai Wergeland er kommet naturlig i skyggen av sine to usedvanlige barn, Henrik og Camilla. Men i sin samtid var han selv berømt, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv. Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København. Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mann som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av den dominerende rasjonalistiske teologi i tiden, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse 1803 og vant 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer. Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om Haldor Smek, likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik viste tidlig tegn på særlige evner. Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til å ha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter. Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidrog til at han var selvskreven som en av hjembyens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som bl.a. innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt grev Wedel som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonende innlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset hans opptreden. Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom, men 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet. Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll. Wergeland kom med familien til Eidsvoll 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og 1822 ble han prost i Øvre Romerike. Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da Kristiansand stift ble ledig 1832, ble Wergeland forbigått. Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et manisk-depressivt sykdomsbilde. Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker, og velkjent er hans disputt med Welhaven og hans venner 183336, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes 1841, hustruens plutselige død 1843, sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorg han bevitnet ved Henriks gravferd 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble en slags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848. Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av. (www.snl.no) | Wergeland, Nicolai (I95961)
|
| 11157 | Nicolai kom nordover som handelsbetjent hos Molschou rundt 1830. Nicolai giftet seg med Molschous datter Johanne og etter svigerfarens død fortsatte handelsvirksomheten og overtok Molschous gård i Strandgaten. I 1844 var han reder i jagten "Bonaventura" og i 1848 var han lignet for 1800 Spdl. Nicolai var en betydelig handelsmann og politiker etc. Forretningene gikk tydeligvis dårligere, for i 1853 druknet han seg. I dødsattesten står det: "Druknede sig formedelst forviklet og fortrykt Formuestilling." ( https://www.geni.com/people/Nicolai-Normann/6000000015826826154 ) | Normann, Nicolai (I167038)
|
| 11158 | Nicolas Bergh (født 1664, død ca 1725) var født i Skien og norsk jurist. Han ble 1696 lagmann i Fredrikstad og Tønsberg lagdømme, samt 1710 assessor (dommer) i Overhoffretten. Han bodde i Moss og skal ha hatt en stor formue. Tidligere ble det antatt at Nicolas Bergh var etterkommer i mannslinjen fra kannik Claus Berg (død 1614) og dennes far, biskop Frants Berg i Oslo. Denne slekten Berg/Bergh er av tysk opprinnelse. Slekten kom fra Lübeck til Danmark med billedhuggeren Claus Berg, og til Norge med hans sønn, biskopen Frants Berg. Nå antas det at far til Nicolas Bergh var Claus Hansen Bergh (død 1707) hvis foreldre var Hans Andersen Wincke (død 1625) gift med Barbara Clausdatter Bergh og hun var datter til kanniken Claus Berg. Nicolas Bergh var først gift med den pommerske Constance Hench (død 1718), og så med den norske enken Ellen Arentzdatter. I første ekteskap var det åtte barn og de har en lang rekke etterkommere også i vår tid, med forskjellige slektsnavn . (Wikipedia) | Bergh, Nicolas (I97934)
|
| 11159 | Nicolaus Brun tjenestegjorde som general og Kommandant ved festningen i Stralsund, Pommern, Tyskland omkring 1570. Han blir regnet som stamfar for den militærslekten Brun her i landet. Han er riktignok ikke nevnt i Stralsund, men etter det man får vite av etterkommerne må han ha levd i siste del av 1500 tallet og første del av 1600 tallet. Navnet ble også skrevet Braun så det er ingen tvil om at slekten er av tysk opprinnelse. (geni.com) | von Braun, Nicholaus (I157006)
|
| 11160 | Nicolay Buch (7.1.1903 i Trondheim - 16.12.1976) var sønn av grosserer Axel Buch-I (1874-1941) og Olga Brodtkorb. Gift i Trondheim 12.10.1929 med Cecilie Lykke (2.9.1905- 31.10.1938), datter av Birger Lykke og Dagmar Myhre (1.3.1878- 15.12.1950). Barn: Axel Buch, Berit Buch (), Niels Buch (25.10.1934- 4.11.1994). Gift 2. i 1941 med Ragnhild Hoff (22.11.1905 i Trondheim-), datter av kjøpmann Jens Hoff og hustru Anna Strøm. Barn: Eva Buch. Etter examen artium 1922 gjennomgikk han studentklassen ved Treiders Handelsskole i Oslo. Fra 1923 oppholdt han seg i utlandet, England og Tyskland for videre utdannelse og begynte i 1926 i firmaet Nicolay Buch. I 1936 ble han ansvarlig medinnehaver av firmaet, som han etter farens død i 1941 overtok som ene innehaver. Firmaet har drevet Hylla Kalkverk, Inderøy i en årrekke. Nicolay Buch var direksjonsformann i Trondhjems Sparebank, medlem av direksjonen i Det Nordenfjeldske Dampskibselskab og Trondhjems Handelstands Forening Nicolay Buch var grosserer og eide Fjordgaten 34 og Fjordgaten 36 i Trondheim. Firmaet hadde også lagerhall på Ladehammerkaia. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nicolay_Buch ) | Buch, Nicolay (I131942)
|
| 11161 | Nicolay Peter Drejer "Drejer på stubben" (døpt 21. mars 1773 - død 29. april 1808) er en norsk offiser som ble et nasjonalt symbol etter sin innsats under krigen mot Sverige i 1808 og hadde stor betydning for den nasjonale reisningen i andre halvdel av 1800-tallet. Nicolay var kaptein og kompanisjef i grenaderbataljonen til 2. Trondhjemske Infaneriregiment, hvor han utmerket seg i slaget ved Trangen i Åsnes. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nicolay_Peter_Drejer | Dreier, Nicolai Peter (I153574)
|
| 11162 | Niels Buch Født: 25 Okt 1934, Trondheim, Sør-Trøndelag Ekteskap (1): Turid Hanssen den 18 Aug 1956 Ekteskap (2): Ingeborg "Vesla" Rønning den 4 Apr 1963 Død: 4 Nov 1994 60 år gammel Begravet: 10 Nov 1994, Trondheim, Sør-Trøndelag Generelle notater: Han gjennomgikk etter examen artium ved Trondheim Katedralskole 1954, Befalsskolen for Hærens Transportkorps og Hærens Intendatur 1955, hvoretter han begynte på sin teoretiske og praktiske utdannelse for bank- og forretningsliv. I 1956 tok han eksamen ved Solbergs handelsskole i Trondheim og 1958 ved Bedriftsøkonomisk Institutt, Oslo. De følgende to år var han elev av Hamburger Fremdsprachen Scule, Hamburg og Leeds College of Commerce. Praksis fikk han i mellomtiden og etter avsluttet skoleutdannelse i firmaet Nicolay Buch og Den Nordenfjeldske Kreditbank, Trondheim, et halvt år ved Norwegische Schiffahrts-Agentur G.m.b.H. i Hamburg (i forbindelse med studieoppholdet i samme by) og var i et tilsvarende tidsrom etterpå ved Ranheim Papirfabrikk, trondheim samt i to år ansatt som salgssjef i Nordnorsk Durox A/S, lettbetong, Narvik. Siden august 1962 har han vært eksportsekretær i firma Anth. B. Nilsen & Co. Ltd., A/S, Oslo, tremasse- og celluloseavdelingen. Niels giftet seg med Turid Hanssen den 18 Aug 1956. Niels giftet seg deretter med Ingeborg "Vesla" Rønning, datter av Einar Rønning og Margaret Kristine Michelsen, den 4 Apr 1963. (Ingeborg "Vesla" Rønning ble født den 18 Apr 1932.) Med Turid Hanssen fikk han datteren Ragnhild Cathrine Buch Født: 11 Jun 1958, Trondheim, Sør-Trøndelag Med Ingeborg " Vesla " Rønning fik han sønnene Niels Didrich Buch Født: 10 Okt 1963, Trondheim, Sør-Trøndelag Døpt: 28 Des 1963, Ilen Kirke, Trondheim og Jens Christian Buch født 1969 | Buch, Niels (I141040)
|
| 11163 | Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Østre Toten, død 1866) var en norsk korporal og bonde som representerte Norske Jægerkorps på Riksforsamlingen i 1814. I 1800 ble han soldat ved Jegerkorpset-Akershus regiment og i 1801 korporal i regimentets artillerikompani. Han deltok på dansk-norsk side i Napoleonskrigene i 1807 - 1809 og 1814. Han fikk tilbud om å tre inn i offisersrekkene, men takket nei fordi han ønsket å slå seg ned som bonde. I 1814 var han medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll som andre deputerte representant for Norske Jægerkorps, og var på den tiden korporal i Valderske skarpskytterbataillon. Under riksforsamlingen fulgte han selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt. Han gjorde seg likevel bemerket ved å stemme i mot alt det hans overordnede, kapteinen og unionsmannen Palle Fleischer, stemte for. Etter riksforsamlingen fortsatte han som valgmann. Han ble aldri stortingsrepresentant, men var varamann i 1832. I en tid var han også varaordfører på hjemstedet. (Wikipedia) | Dyhren, Niels Fredriksen (I128526)
|
| 11164 | Niels Hansen Tausen/Tast Portrett fra Riksantikvaren Fra Trondhjemske samlinger (1923) http://genealogy.munthe.net/database/g0000541.html#I33697 http://www.geocities.com/5640.geo/htefterkommere.htm Nils Hansen Tausan var kapellan på Støren 1630-1652. Sogneprest fra 1652 da svigerfar Niels Pedersen Balg døde, til 1610 Niels Hansen Tausan eller Tast, blev resid. Capellan her sidst i Aaret 1630, og Sognepræst sammesteds i Mai 1652. Døde 11 Marts 1654. Gift med Formandens Datter Kirsten. Børn: 1) Hans T., Sognepræst til Thingvold. 2) Niels T., Præst til Vaaler i Agershuus Stift. 3) Severin T., var sindsvag. 4) Lisbet T., gift med Iver Olufsen, Sognepræst til Lexvigen. 5) Clara T., gift 1. Med Hr. Jacob, Præst til Frosten; 2. Med Peder Jørgensen Schjelderup, Sognepræst til Støren, see nedenfor. [Erlandsen 1846] Kilder: Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (Christiania 1846) Bd. 2, s. 188 - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051124004 Kapellan på Støren 1630-1652. Sogneprest 1652-1654., Sogneprest på Støren 1653-1654, Sogneprest til Støren 1652-1654, Sogneprest på Støren | Tast, Niels Hansen Tausen (I157209)
|
| 11165 | Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Frolands verk i Aust-Agder) var en norsk matematiker. Sammen med Sophus Lie regnes Abel som den fremste norske matematikeren i det nittende århundre, og de to er også de mest anerkjente norske matematikerne gjennom alle tider. Innenfor matematikken har han fremdeles et stort navn internasjonalt. Han er kanskje mest kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. (Wikipedia) Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Abel | Abel, Niels Henrich (I66867)
|
| 11166 | Niels Ibsen var 3 ganger gift. 1. gang i 1637 med Martha Roaldsdatter, datter av presten Roald Svendsen* på Ytteråsen* og hustru Elen Hansdatter, hvis sønn Anders Roaldsen Opdal var sokneprest til Oppdal tra1633, døde 4/5 1644 og ble i balsamert stand gravlagt under gulvet i sakristiet. En store stenhelle, flott utført med hennes navn m.v. og innhugne keruber i samtlige fire hjørner, ble innfelt i gulvet over kisten. Ved restaureringen i 1860-årene ble kisten flyttet ut og nedsatt til venstre for inngangen til sakristiet, hvor stenhellen i dag markerer graven. Han ble 2. gang gift med Birgitte Herdal, som visstnok døde på barselseng et års tid etter bryllupet. Hun var datter av sokneprest til Sveg i Härjedalen, Mogens Pedersen Herdalinus. Tredje gang giftet han Elisabeth Nilsdatter Balg, datter av sokneprest Niels Pedersen Balg, Støren. Av barn kjennes kun en datter, sannsynligvis fra annet ekteskap, Martha. Hun var ute på eventyr med presten Niels Jensen Fris, et eventyr som fikk følger og skaffet presten suspensasjon fra embetet i 1667. | Ibsen, Niels (I206060)
|
| 11167 | Niels Lumholtz finder man 1712 i Oldesloe som Furageskriver under Krigen 1709-20 ved Generalkrigskommissær Platens Felt-Kasse (Pakke IX-3-Nr. 38, Rigsarkivet), hvor han paa Bilag 425, dat. 2/12 1712, underskriver sig (N.Lomholt, jfr. historie) I samme Pakke finder vi Furage forvalter L.'s »allerunderdanigste Regnskab« for 26/7 1719-30/8 1720, hvori omtales »Magasinets Tiltrædelse [som Forvalter] 26/9 1716«. Han underskriver endnu som foran. I »Registratur over alle Kongelige fra Krigs-Kancelliet udfærdigede Expeditioner i Anno 1741«, Rigsarkivet, læser vi: »Frederiksborg, 1. Sept. 1741: Afdøde Generalfabrikør Lambrechts Plads skal ikke genbesættes, men hans Forretninger overdrages til Bogholder og Kontrollør [Niels] Lumholtz, som beholder sin Bogholdercharge og faar et aarligt Tillæg paa 200 Rdl. samt desuden fri Bolig paa Guldhuset«. Her har vi da den Mand, om hvem man bl. a. gennem Erslews Forfatterleksikon erfarer, at han ved sine to Sønner Nicolai (død som titulær Biskop i Christiania) og Mathias (Faderesn Efterfølger i Embedet) blev Stamfader til henholdsvis en norsk og en dansk Gren af Slægten,. Men hvorledes faar vi nu Vished for, at han med Rette er stillet som Nr. 7 paa Skemaet.? Overfor dette Spørgsmaal maa det indrømmes, at det ikke er lykkedes at finde noget, som direkte beviser dette. Men der er nu først Lyd-Ligheden i Navnet, som opfordrer til at finde en Plads til ham. Dernæst læser vi i Koldinghus Rytterdistrikts Skifteprotokol under 10/9 1734 (ved et Skifte i Gaarslev, Nabosogn mod Nord til Vejlby): »Peder Povelsen, tien Niels Lomholt i Kjøbenhavn«. Videre læser vi smst. 1763, 29/3 ff. (under et Skifte i Erritsø, Nabosogn mod Syd til Vejlby), at Overskærer paa Uldhuset [skal maaske være »Guldhuset«] Hans Hansen Lund i et Brev, som fremlægges under Skiftet, meddeler en Broder og Søster i Vejlby Sogn, at »Hr. Controleur Lumholtz sidstafvigte Paaske[lørdag]aften d. 2. April efter 3 Dages Sygdom ombyttede Tiden med Evigheden«. Af disse to Oplysninger ser vi, at N. L. har været kendt paa Egnen, og at han aabenbart har draget Folk fra Egnen til sig. Tilskyndelsen til at søge ham anbragt i Skemaet stiger! Vi læser dernæst i Københavns Mandtal 1728, Rigsarkivet: »Store Kirkestræde 39 (Østerkvarteret) Niels Lumholtz Bogholder iboende Huset (1 Kone, 3 Børn, 2 Tjenestekarle). Logerer: Hans Broder Lauge Lumholtz« [Nr. 8!]. Vi vender os nu et Øjeblik andetsteds hen og læser i Dansk Religionsblad VII, 1831, Nr. 12 og 13, Præsten Bone Falck Rønnes Mindeord ved sin 93-aarige Moders Død, at Hans Larsen N ø r k j æ r [Nr. 10], en Dattersøn af den sidste Hans Hansen paa Skærupgaard »friede sig ind i en Bondegaard i Vejlby ved Fredericia, hvor han ægtede en meget from Pige, navnlig Ane Johanne Lumholtz [Nr. 9]«. Sammenholdes dette med Retsprotokol for Koldinghus Birk (23/1 1730), hvor Hans Lauridsen [hos Rønne: Larsen; Faderen hed Lauritz Christensen] taler om »Anne Povelsdatter Lomholdtis, som endnu er lefvendis og er min Hustrues Moder, der haver solgt mig Gaarden......min fornte Svigermoder og hendes første Mand besagte Lauge Nielsen..«, saa ser vi, at Ane Johanne er anbragt paa rigtig Plads i Skemaet, ogsaa vel nok med Hensyn til Rækkefølgen mellem de 3 Søskende, da hun dør i Barselseng 1739 (se Dansk Religionsblad). ( https://finnholbek.dk/getperson.php?tng_extras=1&personID=I36341&tree=2) | Lumholtz, Niels (I173350)
|
| 11168 | Niels Lykke ble drept på Steinvikholmen i 1535, dømt for incest etter et forhold til Elines søster Lucie. | Lykke, Niels Joachimssøn (I155755)
|
| 11169 | Niels Olufsen Dorph (1616-1668) sognepræst. Født 1616 i Torp. Død 12. august 1668 i Torp. ~ med VI.53 Pernille Christophersdatter FRIIS (1622-1660). · 1640 personlig kapellan hos faren. Hans efterfølger som præst i Idd og Marker 1642. Overtog også gården Torp. Skænkede med sin hustru i 1656 både altertavle og prædikestol til Idd kirke. 1660 mistede han det meste han ejede, da svenskerne nedbrændte Idd præstegård. Han døde efter "langvarig svaghed", og Torp overgik til hans bror Peder Normand og siden til hans svigersøn Hans Wolff ([2] s. 255 ff.). Han efterlod "8 umyndige børn", men der kendes kun tre. (geni.com) | Dorph, Niels Olufsen (I161626)
|
| 11170 | Niels Rosing Parelius Hegge Av Terje Sørensen Niels Rosing Parelius Hegge var født 5.10.1807 i Orkdal. Han var sønn av kaptein Anton Krenchel Hegge (1875 - 1829) og Sophie Alette Ruberg Lemvik (1780 - 1850). Han kjøpte Storfosen gård for 15000 spesidaler i 1844. På 1860-tallet ble hovedgårdens areal oppgitt til 590 mål og 990 mål for husmannsplassene. Gården var variabelt dyrket, men det ble dyrket både bygg, blandkorn, havre og poteter. De samme vekstene ble dyrket i omtrent samme mengde 10 år seinere. Gården holdt 6-7 hester, hadde ca.50 kyr og over 70 sauer på det meste. Niels Rosing Parelius Hegge ble gift 1843 med Birgitte Marie Christensen. Hun var født 17.3.1811 i Nesna på Helgeland. Hun var datter av handelsmann Anders Christensen (1751 - 1821) og hustru Anna Catharina Frederiksdatter Bernhoft (1780 - 1860). De fikk fem barn: - Anders Antonius (19.9.1845 - ). - Sophie Alette Lemvik (1.8.1847 - ). Jakob Frederik Christian Dass (4.3.1852 - 1933). Han ble gift 1881 med Inger Dorthea Justsdatter Wessel (1862 - 1900) og var bosatt i Hemne, men flyttet som enkemann til USA. Han døde i Seattle. Barn: Nils Birger (1881 - 1951), Martin Julius (1883 - 1928), Elen Juliane (1885 -), Aagot Antonette (1888 - 1960), Nils Rosing Parelius (1890 - 1989), Maria Dorthea Fredrikke (1893 -), Anna Gisken Sofie (1896 - 1896). - Anna Catharina Bernhoft (1.9.1854 - 17.10.1937). Hun ble gift med konduktør, seinere stasjonsmester Hans Halvorsen Kirksæther (1859 - 1943), opprinnelig fra Hemne, men sist bosatt på Voss. Barn: Halvor (1886 - 1925). - Hanna Olava Antonette (23.4.1857 - ). Hun ble gift 1882 med Eiler Mogensen Wessel (1852 -) fra Vinjeøre. Barn: Nils Bernhard (1884 - ). Niels Hegge solgte Storfosen-gården i 1878 for kr 68.000,- til Johan Frederik Christian Hagen, og familien flyttet til Hemne. Niels Hegge døde 6.1.1890. Birgitte Marie døde 25.5.1896. Begge er gravlagt på Hemne kirkegård. ( http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/60_storfosna/eiere/e_001_niels_hegge.htm ) | Hegge, Niels Rosing Parelius (I46897)
|
| 11171 | Nielsen, Erna, hjelpekokke, Trondheim. Født 23. mars 1923 i Trondheim, datter av Trygve Hammer Nielsen, f. 1895 i Oslo, og Anfrid f. Lorentzen, f. 1899 i Stjørdal. Ble tvunget til å ta arbeid på Strindheim O.T. -lasarett, og omkom under bombeangrep der 24. juli 1943. Gravlagt på Lademoen kirkegård, Trondheim. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Erna_Nielsen og https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nyhavna_bombes | Nielsen, Erna (I170872)
|
| 11172 | Nikolai Frederik Severin Grundtvig (født 8. september 1783, død 2. september 1872) (best kjent som N.F.S. Grundtvig) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker. Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen. Folkehøgskolen er på mange måter Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for «Folkehøgskolens far» (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 år senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige. Grundtvigs idé var en skole for livet, annerledes fra datidens latinskole. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at opplysning i seg selv var noe annet enn oppdragelse. Han mente at den nye skolen ikke skulle påtvinge folk flest de ledende klassers kultur og synspunkter. Han mente at samtaler var det viktigste, at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte. Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle bestå av to adskilte institusjoner: Folkehøgskole og universitet. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis Folket og Mænneskeslægten. Folkehøgskolen skulle ha Høyskolen i Sorø som modell, mens Universitetet i Göteborg skulle være modell for universitetene. Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk på seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge. Ole Vig kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk Ole Vig mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med på å starte folkehøgskolebevegelsen. Grundtvigs tanker preget åndslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre pådriver for disse frilynte og folkelige ideene. (Wikipedia) | Grundtvig, Nikolai Frederik Severin (I128557)
|
| 11173 | Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880, død 21. januar 1928) var en norsk kunstner. Foreldren var Petra Constance Lodtz (født 7. desember 1860) og presten Christian Astrup (født 1844 i Solør, død 1919).[1] Astrup ble født i Bremanger i Nordfjord, men familien flyttet raskt til Ålhus i Jølster hvor faren Christian overtok presteembetet. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt. Den viktigste grunnen til dette var at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Også ønsket om å bli kunstner brøt med familiens mer tradisjonelle forventninger. Som kunstner og bohem skilte Astrup seg ut i et lite og ensartet bygdesamfunn, likevel ble han boende i Jølster det meste av sitt liv. Og det var nettopp her han fant motivene til de fleste bildene sine. I hele sin produksjon konsentrerte han seg nemlig om det samme landskapet, det samme miljøet og befolket det med de samme mennesketypene. Han ladet landskapene med mystikk og mangetydig symbolinnhold. Allerede som 19-åring reiste Astrup til Kristiania og ble elev på Harriet Backers populære malerskole. I ettertid omtalte Backer ham som en av sine aller fremste elever: jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen. Et par år senere fikk Astrup i en periode undervisning av Christian Krohg på Academie Colarossi i Paris. Også Krohg var svært rosende i omtalen av den unge kunstnerens evner, og ga ham følgende attest: Naar jeg skal udtale mig om Hr. Nicolay Astrup som Kunstner, kan det ikke være paa samme Maade hvorpaa en ældre Maler skriver anbefaling for unge Kunstnere der i større eller mindre Grad er Begyndere. Hr. Astrup er nemlig ingen Begynder, skjønt han har malet i ganske kort Tid. Hans overordentlige Talent har gjort at han som i en Leg har gjennomgaaet den første Udvikling, der i Alminnelighed standser andre i mindst 10 Aar. (Wikipedia) | Astrup, Nikolai Johannes (I94882)
|
| 11174 | Nikoline gikk under navnet "Nikka". Arbeidet i hermetikkfabrikken."Trondhjems Preserving Company" http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Trondhjems_Preserving_Company | Rygh, Nikoline Caroline Haugen f (I34041)
|
| 11175 | Nils Arntsen hadde gården til sin død i 1871. På skifte etter ham i 1871 ble det utstedt hjemmelsbrev til hans 2 sønner Johan Arnt Nilssen og Nils Joakim Nilssen på denne eiendommen og en parsell av gården Åsmul. Gården ble da delt mellom dem, og Nils part ble skyldsatt som bruksnummer 9. Johan Arnt Nilssen bygde da opp husene på sin gård i Skaret på det sted hvor de nå står. | Selbekk, Nils Arntsen Vollan (I12939)
|
| 11176 | Nils Christian Irgens, født 1811, død 1878, født i Sogndal, norsk offiser og politiker; sønn av L. J. Irgens. Fra 1863 generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden, 1868 - 72 statsråd, sjef for Armédepartementet. Under den sterke uenighet i regjeringen 1872 om man skulle tilrå sanksjonering av stortingsvedtaket om statsrådenes adgang til Stortinget, gikk Irgens sammen med Ole Jacob Broch inn for sanksjon, og søkte som Broch avskjed da regjeringen besluttet å anbefale sanksjonsnektelse. (www.snl.no) | Irgens, Nils Christian (I95182)
|
| 11177 | Nils Claus Ihlens oldefar hadde vært en av eidsvollmennene i 1814; hans farfar var skipsreder og konsul.[8] Nils Claus selv var sønn av brukseier Wincentz Thurmann Ihlen, som på 1850-tallet overtok Stalsberghagen sagbruk fra 1520 ved Fjellhamarfossen. Wincentz bygget om stedet til kornmølle og korntørkeri,[9] og han grunnla Strømmens Værksted som Nils Claus overtok i 1878. Nils Claus var brorsønn av Jacob Thurmann Ihlen (18331903), samt av direktør for Norske Veritas kontreadmiral Nils Ihlen (18241905) og av skipsreder Johan Henrik Tordenskiold Ihlen (18351916).[10] Selv giftet Nils Claus seg med skuespillerinnen Constance Bruun i 1892 og bosatte seg på gården Bråte like ved bedriften.[11] De fikk sønnen Nils Nilssøn Ihlen (18931981) som ble direktør i Det norske Skogselskap. Constance døde bare 31 år gammel i 1894, og i 1898 giftet Nils Claus seg på nytt med Henriette Marie Lund. Med henne fikk han sønnene Joakim Ihlen (18991981) og Alf Ihlen (19002006) som begge ble direktører for Strømmens Værksted[12] slik deres far hadde vært. Ihlen tok artium i 1872 og forberedende prøve i 1873 ved Kristiania universitet, før han utdannet seg til ingeniør ved teknisk høyskole i Zürich 187377. Etter et års arbeid ved statens jernbaneanlegg begynte han som bestyrer av Strømmens Værksted i 1878. I 1883 overtok han som bedriftseier.[13] ( https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Claus_Ihlen ) --------------------------------------------------------------------------------------- https://lokalhistoriewiki.no/Nils_Claus_Ihlen --------------------------------------------------------------------------------------- Den norske utenriksministeren Nils Claus Ihlen hadde i 1919 avgitt en erklæring om at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland. Danmark utstedte en kunngjøring i 1921 hvor hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok. I 1924 inngikk landene en avtale som sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, og som betydde at suverenitetsspørsmålet skulle få en endelige avgjørelse senere. Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland. Norsk okkupasjon av Eirik Raudes land I juni 1931 foretok norske fangstfolk en privat okkupasjon på Østgrønland (Eirik Raudes Land), og denne okkupasjonen ble stadfestet av den nyutnevnte Bondepartiregjeringen den 10. juli. Stadfestelsen skyldtes trolig regjeringens behov for en nasjonal sak å støtte seg til, ikke minst etter Lilleborgsaken. Sikkert var det i alle fall at motstanden mot okkupasjonen var sterk; både stats- og utenriksministeren var mot. Danmark brakte umiddelbart Grønlandssaken inn for den internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet. Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Stortinget beklaget i 1933 (etter regjeringsskiftet) Bondepartiregjeringens handlemåte i Grønlandssaken. | Ihlen, Nils Claus (I115045)
|
| 11178 | Nils Evensen hadde gården til 1874, da han skjøtet den til sin sønn Even Nilssen for 400 spd. og kår. (E.Ø.) | Landrø, Nils Evensen (I18213)
|
| 11179 | Nils Halstiensson var känd 1345-1348 väpnare, hans sätesgård var Mjälle på Frösön med tillhörande laxfiske i Ragunda som han avstod till kronan enligt dråp dom 1345, han ägde jord i Östnår och Våle ,Hackåssom han sannolikt förvärvat genom sitt gifte. Hans hustru Kristina ägde även Firi Berghi på Frösön ,som han tvingas 1345 att inköpa andra halvan Olof Håkansson,vi möter Nils och hans hustru Kristina 1348 ,hade Nils Halstiensson var bortrest i byggden , Kristina hade fullmakt och att vara vid denna stäma ,Gift senast 1345 med Kristina Halvarsdotter känd 1345 -1348 sanolikt dotter till lagmanen Halvar Ogmundsson.känd 1303 -1347, ( Roger de Robelin sid.384 och sidan 385 ) | Schancke, Nils Hallsteinsson (I129303)
|
| 11180 | Nils Hansen Meng (født 1604, død 1676) var en godseier og kjøpmann fra Fredrikstad. Meng var en av de borgere som ivret sterkest for anleggelsen av kjøpstaden Fredrikshald (Halden), og ble senere selv magistratspresident der. Allerede omkring 1630 ble han ansatt i offentlig virksomhet, først i lengre tid som Herredsskriver i Nordre Viken, og var i 1640-årene fogd samme sted samt i Idde og Marker Len. Han var også en tid toller på Svinesund. Med sin hustru Johanne skal han ha fått betydelige midler, blant annet Dyne Gård i Hogdals sogn i Bohuslen, hvor han bodde inntil han omkring 1640 flyttet til Halden. Her eide han blant annet gården Eskeviken. Til sammen eide han 72 gårder. Under krigen 1644-45 var han en nyttig mann og kom i kontakt med atskillige innflytelsesrike personer. I Halden drev han en stor egen næring og forpaktet blant annet 2 sagbruk for Bjelke-familien som også var hans nærmeste foresatte som fogd. Han var en rik mann, men led betydelige tap under Haldens beleiringer 1658-60, krigen som i Norge ble kalt Bjelkefeiden, og i Sverige den andre av Karl Gustav-krigene. 1659 ble han utnevnt til Land- og Proviantkommissær og i 1661 som grensekommissær. Da Halden i 1665 fikk byprivilegier, som følge av han og hans ansette svigersønners initiativ, utnevnte Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ham til den nye byen, Fredrikshald, første borgermester. Han døde under Gyldenløvefeiden i 1676 og etterlot seg en anselig slekt. (wikipedia) | Meng, Nils Hansen (I153207)
|
| 11181 | Nils Jacobsen Bye ble født i 1739 i Meløy. Han er nevnt i skiftet etter Jacob Nielsen, 1754 på Osa, Meløy. (Niels Jacobsen, sønn, 15 år. Formynder skipper Hans Angel, Grønøen.) Nils Jacobsen Bye er nevnt som barnebarns ektefelle i skiftet etter Aron Olsen i 1767 på Enga, Meløy. Nils Jacobsen Bye er oppgitt som avdødes ektemann i skiftet etter Kiersten Olsdatter i 1776 på Osa, Meløy. Nils Jacobsen Bye ble gift med Anna Hansdatter (datter av Hans Jonsen og Berethe Melchiorsdatter) circa 1778 i Meløy. Nils Jacobsen Bye er nevnt i skiftet etter Berethe Melchersdatter, 1787 i Spilderen Nedre, Meløy. (Anna Hansdatter, datter. Gift med Niels Jacobsen, Nedre Spilderen.). Han og Anna Hansdatter var nevnt i FT- 1801 i Spilleren Nedre, Meløy. Nils Jacobsen Bye døde i 1810 i Meløy; Skifte begynt 24.9.1810. I 1810 ble det holdt skifte i Spilderen Øvre, Meløy, etter Nils Jacobsen Bye; Niels Jacobsen Bye, hovedperson. Ane Hansdatter, ektefelle. Jacob Nielsen Bye, sønn, 26 år. Joen Nielsen Bye, sønn 21 år. Ribor Nielsdatter Bye, datter. Gift med Lars Mikkelsen, Melø. Beret Margrethe Nielsdatter Bye, datter. Gift med Ole Olsen, Halsa. Karen Nielsdatter Bye, datter, 40 år. Kirsten Nielsdatter Bye, datter. Gift med Jacob Schønning, Nedre Wall. Beret Katarina Nielsdatter Bye, datter, 24 år. Karen Nielsdatter Bye, datter, 16 år. Elen Elisabeth Nielsdatter Bye, datter, 14 år. Elisabeth Nielsdatter Bye, datter, 12 år. Kilder Knut Moe. Gård og grend i Meløy Bind 2 ( Meløy kommune, 1981). Svein Edvardsen. Skifter fra Meløy/Rødøy/Lurøy/Træna 1780/1810 ( Trondheim mai 2001 Svein Edvardsen). Svein Edvardsen. Skifter fra Meløy/Rødøy/Lurøy/Træna 1686/1780 ( Trondheim november 2000 Svein Edvardsen). Arnold J. Hazeland. Meløy på Helgeland Del I Benkestok-ene og deres etterslekt i Meløy ( Meløy kommune, Nordland Bodø 1965). | Bye, Niels Jacobsen (I136662)
|
| 11182 | Nils Joakim Knutsen hadde gården til sin død 28.02.1874, og enken Kjerstina Larsdatter satt i uskiftet bo til 1893, da hun skjøtet gården til sin sønn Knut Nilssen for kr. 1.000 og kår. | Singstad, Nils Joakim Knutsen (I12397)
|
| 11183 | Nils Joakim Nilssen hadde gården til 1914, da han skjøtet den til sin sønn Johan Sigvart Nilssen for. kr. 1.100 og kår. | Selbekk, Nils Joakim Nilsen (I12989)
|
| 11184 | Nils Johansen Aunhaug styrte med litt av hvert, og har satt noen spor etter seg. Bl.a. sonte han i Kristiania Botsfengsel for 2 ganger tyveri. Der ble det tatt bilde til fangealbumet. Løslatt fra Botsfengslet 16/6-1895. Ankom Trondheim Tukthus 29/10-1895 or soning av 3dje gangs forbrytelse. Kilde: Statsarkivet i Oslo, Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Forbryteralbum I 3 (1894-1897), nummer 4124 Resyme: 1886: ukjent 16 slag 1889: ukjent 76 Dage Fangekost 1889: Naskeri 40 Dage Fangekost 1890: Tyveri 100 Dage Fangekost 1891: Falsk og tyveri 1 års strafarbeide i Botsfengselet 1892: Underslag 15 Dage Vand og Brød 1893: Tyveri 2 års Strafarbeide i Botsfengselet 1894: Tyveri 4 års Strafarbeide i Botsfengselet | Aunhaug, Nils Johansen (I30279)
|
| 11185 | Nils Johansen Hestnes (født 8. mars 1860 i Valsøyfjord, død 27. september 1948 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker for Venstre. Hestnes gikk i 1878 - 79 på Nordmøre amtsskole. Han tok over farsgården Hestnes i 1885. I 1890 - 94 var han medlem av skolestyret i Aure, og fra 1894 til 1900 satt han i herredsstyret i den utskilte Valsøyfjord kommune. Han satt også i herredsstyret fra 1917 til 1928, da i vervet som ordfører. Han var også formann i fylkestinget 1920 - 28. I tillegg til dette hadde han tallrike verv i kommunen og fylket og i landbruksorganisasjonene. Han representerte Romsdals amt på Stortinget 1901 - 03 og 1904 - 06. Deretter representerte han Nordre Nordmør krets i dette amtet i tre valgperioder fra 1907 til 1915. Han var heile tida medlem av landbrukskomiteen, nestformann 1913 - 15. Hestnes blei også valgt til Stortinget 191618, men han møtte bare fram til 19. januar 1916. Valget blei da forkasta, og vararepresentanten rykka opp til fast plass. Hestnes blei tildelt 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIIs jubileumsmedalje. Han var bror av stortingsrepresentanten Jonas Hestnes. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Johansen_Hestnes ) | Hestnes, Nils Johansen (I165197)
|
| 11186 | Nils Kjær, født i Holmestrand, norsk kritiker og forfatter. Et utvalg av hans kritiske artikler og essayer fra Dagbladet og Kringsjaa kom i bokform 1895, Essays; fremmede forfattere. Alt her viste Kjær seg som en elegant prosaist. Hans beste artikler er samlet i Bøger og billeder (1898), I forbigaaende (1903), Smaa epistler (1908), Nye epistler (1912), Svundne somre (1920) og Siste epistler (1924), som utkom etter hans død. I hans senere essayer trer det frem en religiøs grunntone og en stadig sterkere konservatisme. Som dramatiker debuterte han med tragedien Regnskabets dag (1902). Den dypeste stemningen er vemodig erkjennelsesglede: kunstnerens halvt grusomme, halvt medlidende trang til å se at det som må skje, også skjer. Svakere i bygning og helhetsvirkning er Mimosas hjemkomst (1907). Stor suksess hadde Kjær med komedien Det lykkelige valg (1913), som har brodd mot politikerne; oppført på en rekke nordiske scener. Også det religiøst pregede drama For træet er der haab (1917) har vist seg som et godt scenestykke; også oppført som hørespill. To noveller kom 1907 under tittelen Det evige savn. Samlede skrifter i fem bind kom 1921; en samling av hans skuespill, Teater, 192122. Ny samlet utgave av Epistler kom 1949. Kjær besørget også en utgave av Holbergs komedier (189899), og sammen med M. Grønvold oversatte han Cervantes' Don Quijote (2 bd., 191018). 190921 var han teateranmelder i Aftenposten og ble 1922 knyttet til Tidens Tegn. (snl.no) | Kjær, Nils (I115557)
|
| 11187 | Nils Kristensen hadde gården til sin død 30.06.1819, da han solgte det halve av den til sin sønn Kristen Nilssen for 100 spd., og den andre halvdel til sin sønn Nils Nilssen for 100 spd. | Åsmul, Niels Christensen (I51962)
|
| 11188 | Nils Larsen Engdal, f. Hestenes kjøpte Grestua i 1771 for 140 riksdaler. ref. Gardtales i Aure | Hestnes, Niels Larsen Engdal f (I96262)
|
| 11189 | Nils Larssen hadde gården til sin død, og enken Gunhild Anna overtok da gården. (E.Ø.) | Landrø, Nils Larsen (I17929)
|
| 11190 | Nils Moe - Dampskipsekspedisjon Heimsjøen,Heim herred. I 1939 kjøpte Nils Moe gården Heimsjøen etter avdøde Johan Seus, som da hadde vært ekspeditør av Fosenselskapets båter endel år, og samtidig overtok Nils Moe dampskipekspedisjonen. ( http://www.strindahistorielag.no ) | Moe, Nils Andersen Aakre (I3797)
|
| 11191 | Nils Nilssen hadde gården til 1852 da han solgte den til sin sønn Peder Nilssen for 400 spd. | Åsmul, Nils Nilsen (I23703)
|
| 11192 | Nils Nilssen med familie flyttet fra Indergård til Vatn i Vassbygda i 1828 da Peder Eriksen Tøndel øvre kjøpte denne gårdpart. Det var utstedt kgl. skjøte til ham i 1828 på 1 øre og 12 marklag for 301 spd. Han lånte da av Hospitalet i Trondheim 200 spd. | Indergård, Nils Nilsen (I55383)
|
| 11193 | Nils Olsen hadde gården til 1805 da han skjøtet den til sin sønn Ole Nilssen for 187 rdl. | Tøndel, Ole Nilsen (I51999)
|
| 11194 | Nils Olsen kjøpte i 1880 av Jakob Lindgård og John Jenssen det halve av deres gård i Ølstøren. Nils Olsen solgte sin gård i Selbekken til sin sønn Ole Nilssen for kr. 400, og skjøtet er utstedt i 1907. Ole Nilssen har igjen i 1909 solgt denne eiendom til sin bror Kristoffer Nilssen for kr. 1.500. I 1914 har Kristoffer Nilssen solgt denne eiendom til sin datter Gunhild Kristoffersdatter for kr. 1.500. | Husby, Nils Olsen (I51960)
|
| 11195 | Nils Peder Nilsen Folketelling 1891 for 1601 Trondheim kjøpstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073007663 | Nilsen, Nils Peder (I197794)
|
| 11196 | Nils Sevaldsen hadde sin gårdpart til sin død i 1748, og enka giftet seg 05.07.1750 med John Torgersen Fissum. De hadde denne gårdparten til 1754, da Anders Arntsen Øyangen overtok forpaktningen av den. | Tøndel, Nils Sevaldsen (I16629)
|
| 11197 | Nils Slockfleth Schultz Holtermann (født 20.5.1835 på Kvernes på Nordmøre, død 21.7.1917 i Strinda) var ordfører i Strinda kommune fra 1874-1877. Holtermann var født på Kvernes på Nordmøre av Frederikke Dorothea Rambeck og sogneprest Petter Christian Tyrholm Holtermann. Faren var sogneprest der - og senere i Oppdal. Niels Holtermann giftet seg 37 år gammel 16.5.1872 med Marit Forve Dørum (21.6.1841-) som var fra Oppdal. Navnet Niels Stockfleth Schultz «arvet» han fra farens pleiefar som var kapellan i Vår Frue kirke - og etter hvem Schultz gate har fått navn. Niels Holtermanns far var stortingsmann. Selv var han varamann til Stortinget en periode. Han bodde på gården Sluppen fra 1868-1900. Eide Bakken Mølle i Hommelvik. Utskiftningsformann 1861-69, Sparebankdirektør, direksjonsmedlem Norges Bank 1901-05. Ridder av St. Olav 1894. (Wikipedia) | Holtermann, Niels Stockfelth Schultz (I101321)
|
| 11198 | Nils Waltersen Aasen, født i Stadsbygd, norsk våpenkonstruktør. Oppfinner av håndgranater og bombekastere. Aasens håndgranat ble benyttet under Balkankrigene og i forbedret form innført i Italia og Frankrike. Han var i den franske stats tjeneste under den første verdenskrig. Æresoberst i den franske hær. Hans håndgranatkonstruksjon av 1917, N.W.A., ble innført i den norske hær. ( https://snl.no/Nils_Waltersen_Aasen ) | Aasen, Nils Waltersen (I156037)
|
| 11199 | Nils Wind (17441799) Nils Wind (født 1744, død 1799) var handelsmann på Taskeberget også kalt Sørneset, i Borgund på Sunnmøre. Han var gift med Barbara Henrikke Schrøder. Gift 5 des 1769 i Borgund, Ålesund, Møre og Romsdal Taskeberget kjøpte han på auksjon fra John Ord i 1769. Han betalte 330 riksdaler, langt under prisvurderingen som skal ha vært på 1400rd. I tillegg til å være handelsmann la Nils Wind under seg mye jord langs Sunnmørskysten. Han var også en av dem som la plikt på leilendingene sine til å selge fiskevarene og andre naturprodukter til ham selv for gjeldende priser. Om de ikke gjorde som han ønsket ville det få konsekvenser for dem. I perioden fra 1770 til 1790 gjorde han store jordinnkjøp, og da han døde i 1799 eide han eiendommer for 150 våger fisk, det vil si en tjuendedel av all jord på Sunnmøre. For sammenligning eide Christopher Tjærandson Rønneberg på samme tid eiendommer for 138 våger fisk. Han skal også ha tatt seg av betalingen av gjeld for Sivert Olsen og John Ord etter at Sivert flyttet fra Tyskholmen til Herøy i 1770. Litteratur Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda. Døssland, Atle 1990: Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835. Det norske samlaget. Eksterne lenker http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nils_Wind_(17441799) Skiftet etter Barbara Henrikke Schrøder. (geni.com) | Wind, Niels Jacobsen (I107934)
|
| 11200 | Nils druknet ved Selneslandet sammen med sin bror Ole. | Grønningen, Nils Anton Johannesen (I63963)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
