Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,201 til 11,250 av 38,678

#	Notater	Linket til
11201	Nils eide først en gård på Uttian på Frøya før han kom til Hitra og ble gift med Cornelia, og overtok gården på Eid. På Hitra ble Nils banebrytende innen jordbruksnæringen, og han ble for det påskjønnet med medalje av Det Kongelige Landhusholdningsselskapet i København. Det er reist en minnestein over Nils Justesen Eid ved Kystmuseet på Fillan, senere flyttet. (hitterslekt.no)	Belsvik, Nils Jøsteinsen Eide f (I55515)
11202	Nils omkom under fiske i 1895	Dyrnes, Nils Klinge (I111968)
11203	Nils var enkemann da han fikk stillinga som klokker i Aure.	Halgunset, Nils Andersen (I64580)
11204	Nils var sjømann og matros på fylkesbåtane i 20 år.	Drøpping, Nils Olsen (I150332)
11205	No Hurdle Was Too High For Track Star Darrold Skartvedt By Carole Beers Seattle Times Staff Reporter Darrold Skartvedt could have bowed out of competition after setting high-school and college track records. He was a standout at Ballard High School, and at the University of Washington in 1953 he won the Pacific Coast Conference long-jump title for the Huskies. It may have looked like he bowed out while he worked for 30 years as a Boeing senior engineer, coached his son in sports and fished near his Hood Canal cabin. But he was far from done with sports competition. When he retired in 1986 at age 55, he embarked on a second track career that earned him national masters titles in senior competitions. That same year he won the decathlon at the national senior track championships. And just last year he set a world record in the decathlon for the 65-to-69 age group with some of these times and distances: -- 100-meter dash, 14.09 seconds. -- 100 hurdles (33-inch hurdles), 19.39. -- Long jump, 15 feet, 11 inches. (His college best of 24 feet, 3/8 inches earned him All-America honors.) -- Shot put (11 pounds), 37 feet, 7 inches. After winning, he reportedly said, "This whole meet was astounding to me as far as learning what I've got left in me. I didn't realize it." His 7,215-point score smashed the age-66 record of 6,434 set in 1994 by Bailey Gore of Kentucky. "Sports were his life, pretty much," said his son, Brett Skartvedt of Seattle. "He liked all kinds of board games as well as athletics. I caught him one time watching televised badminton. I never saw him watch televised fishing, though." Mr. Skartvedt died last Monday (Dec. 7) of cancer. He was 67. Born in Mobridge, S.D., he moved to Seattle in the early 1940s when his father got a job in the shipyards. Mr. Skartvedt met his future wife at Ballard High School when they were voted May Day king and queen. "People said we were joined at the hip," jokes his wife of 46 years, Mary Skartvedt, who, for the past 12 years, walked various Shoreline school tracks or set up hurdles while her husband practiced. "I used to go out with him every day, set up hurdles and timed him, and it was good exercise for me, too," she said. "But when he got serious about a competition and worked out several hours, he was on his own." Mr. Skartvedt earned an electrical-engineering degree at the UW in 1955. He served in the Air Force, attaining the rank of captain in the reserves, then went to work on Boeing defense programs. In 12 years of retirement, he set 12 records in various masters' track events, mainly in hurdles, his wife said. He once told a reporter, "As long as I have that fire burning in the belly, I'm going to keep right on going." Other survivors include his daughter, Stacie Skartvedt; sister, Carol Nessmer; and brother, Donald Skartvedt, all of Seattle. (Seattle Times) Darrold Skartvedt of Seattle set an age 60 world record last weekend at the Long Beach State Winter Decathlon. Skartvedt scored 2,612 points in the 10 events, beating the 1975 mark of 2,575 set by Hans Schneider of West Germany. Skartvedt won the Pacific Coast Conference and the PCC/Big 10 long jump championships in 1953 as a University of Washington Husky.	Skartvedt, Darrold (I9804)
11206	Noen kilder mener at Elisabet var datter av presten Melcior Falck og Mille Veidholmen, men dette er ikke sannsynliggjort. Det einaste vi veit om opphavet til Elisabet er frå Ættesoga frå Lindås, der det står: "... Jon Aanoundsen fikk til Ekkte hustru En Pige af Ertvogen vet Navn Elisabet som havde til fostrmoder og fostrfader En mand kaldet Mikkel Ertvog hans hustru hede Sigri denne quinde hafde En broder som var Prest i hemnet og denne pige Elisabet var hans dotter og hans søsters fostr dotter." Det er ikkje kjent kven denne Hemne-presten som skal vere far til Elisabet var, men såpass godt som slektskrinsen kring Hr. Melchior (og for den del, føremannen i stillinga, Hr. Mikkel, som og er "uthengt" som barnefar i nokre kjelder) er dokumentert har eg ikkje funne noko døtre som kan passe med denne Elisabet. Det næraste vi kjem noko som kan passe er Hr. Mikkel sin kapellan, Hr. Oluf, som både i 1608 og 1615 er dømt for "frilleleffnid", noko som /kan/ ha resultert i ei uekte dotter som kan vere satt bort på fostring i Aure... (Håvard Moe)	Michelsdtr., Elisabeth (I17320)
11207	Noen mener han er født 1639	Røv, Lars Larsson (I110738)
11208	Noen mener jan er født 1645	Røv, Jon Larsson (I110745)
11209	Noen notater fra tingboka for Fosen i 1721. http://arkivverket.no/URN:rg_read/31166/152/ Ole Jacobsen Rustli (som da var en gift mann) og Eli/Ellen Pedersdatter hadde fått et barn sammen. Saken er beskrevet i detalj over flere sider i tingboka ettersom hun hadde født i dølgsmål og ble anklaget for å ha tatt livet av barnet. Hun skulle bøte med livet, men jeg har ikke funnet domsavsigelsen! Ole Jacobsen Rustli opplyser imidlertid at han går til sin farbror Clemmet Jutseter for å få råd da han ble klar over at han hadde blitt far. (AMS)	Rustli, Ole Jacobsen (I20154)
11210	Nona Germaine (Hegstad) Walter was born on September 3, 1927 to Ole S. and Mary Olivia (Anderson) Hegstad in Slayton, Minnesota. When her mother died in 1929, she was raised by her father and several housekeepers. In 1933, her father married Leila Endersbe who then helped raise Nona and her siblings. She attended school in Slayton until the sixth grade when she moved with her family to Ellsworth, Minnesota and continued her education there. After Nonas graduation from Ellsworth High School in 1945, she attended beauty school in Mankato, Minnesota. After completing her coursework there, she became employed by a beauty shop in Rochester, Minnesota. A year later, she moved to Worthington, Minnesota. While working there, she obtained her shop managers license and opened her own shop which she called "Nonas Beauty Shop" in Ellsworth. On April 19, 1949, she was united in marriage to John Henry Walter at the Congregational Church in Ellsworth. Following their marriage, they lived on the Walter family farm near Ellsworth. In 1949, Nona sold the beauty shop and they moved to a farm near Steen, Minnesota. Then, in 1963, they moved to a farm south of Jasper, Minnesota. Nona also worked in the bakery and cafeteria at Jasper Foodland for 12 years. John preceded her in death in 1975. After his death, Nona continued to live on the farm. On Monday, December 23, 2019, Nona passed away at the Bethany Home in Brandon, South Dakota at the age of 92 years, three months, 20 days. Nona was a member of the Jasper Evangelical Lutheran Church where she was active in the Ladies and church circle. She enjoyed tatting, she loved to do crossword puzzles, and she was an avid reader. She loved to travel, and her favorite trip was to Maui. She especially loved to spend time outdoors working in her large garden and taking care of her flowers, mainly roses and gladiolas. She actively enjoyed and supported her granddaughter during her school athletic years. While growing up, she learned to ice skate and she wanted to be able to ice skate forever. She was named Queen of the Ice Follies in Ellsworth. She was also the drum majorette for the high school in Ellsworth. She is lovingly remembered by her two children, Suzanne Walter Gleason and her husband Arnold of Harrisburg, South Dakota, and Scott Walter and his wife Marian of Baltic, South Dakota; one granddaughter, Allison of Baltic, South Dakota who is one of the highlights of Nonas life; three step-granddaughters, Angie (Joe) Sieler, Jenny (Greg) Baker, and Ruthie (Bill) Roth; two step-grandsons, Robert (Vicky) and Craig (Holly) Gleason; five great-grandchildren; sister, Doris Essman of Luverne, Minnesota; sister-in-law, Laura Warner; and brother-in-law, Alfred Wagner. She was preceded in death by her husband, John; son, Douglas; parents; brother, Minver Hegstad; sister, Juanita Jones; several nieces and nephews; and her beloved long-time pet dog, Lord Benjamin "Benji."	Walter, Nona Germaine Hegstad (I113662)
11211	Nord-Rabben, bnr. 2, eier Ole Olsen var f. 1809 i Stadsbygd og kone Kornelie Kristoffersdtr. f. 1808. Barna deres var: Kristoffer f. 1842, Peter Andreas f. 1845, Ulrik f. 1847, Hans f. 1855 og Peder. I 1881 ble denne gård delt og skyldsatt i fire bruk. Ole Olsen var da død og det var enka Kornelie som sto for overdragelsen og utstedte skjøte til sønnene Christoffer, Hans Martin, Ulrik og Peder. Christoffer Olsen Rabbens eiendom beholdt bnr. 2. Han var f. 1842 og var gift med Beret Mathiasdtr., f. 1851. Deres sønn Ulrik Chr. Rabben og datter Martine f. 1871. Ulrik Chr. Rabben fikk kjøpekontrakt i 1914 fra sin mor Beret Rabben, som da var blitt enke, på firmaet Chr. O. Rabbens samtlige eiendeler, deriblant også denne gård, bnr. 2, og gården bnr. 5.	Rabben, Ole Olsen (I80581)
11212	Nordvik?? i KB	Brevik, Gjertru Pedersdtr. (I22708)
11213	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tetlie, Mona Susanne (I51093)
11214	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tetlie, Mona Susanne (I51093)
11215	Norges første Høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull utdannet seg til elev 1770 ved Trondhjems Katedralskole.5 Han student fra 1770 i KøbenhavnHer ble han medlem av det "Norske selskap" og blant annet nær venn av dikteren Johan Hermann Wessel. Under bekkasinjakt i Danmark fikk han ved et vådeskudd haggelladningen fra en jydsk venn i hatten. Den unge Bull sto der relativt uberørt. Hendelsen fikk symbolsk betydning for Wessel, som skrev: Engang en ret forvoven Jyde Med hagel paa en Thrønder ville skyde, Men fik hans Pande ei sønder Nei, der skal Kugle til en Thrønder.	Bull, Johan Randulf (I72921)
11216	Norman Clarence Honsvick Sr., 52, died Thursday at Queen of the Valley Hospital after a lengthy illness. Mr. Honsvick was born in Salt Lake City, Utah, and spent his early years there, moving to Vallejo in 1938. He joined the U. S. Navy in 1948 and upon his discharge in 1953, moved to Napa. He worked as an iron worker in both construction and ornamental iron work until his retirement in 1979 due to poor health. He is survived by his wife, Barbara; one son, Norman, Jr.; a daughter, Christine Lee; all of Napa; seven brothers, Thorvald, Milton and Harold, all of Napa, Gilbert of Oakville, Wilford and Willard, both of Salt Lake City, and Glen of Organ House; and two sisters, Margaret Hughes and Edna Kopp, also both of Salt Lake City. Three grandchildren and numerous nieces and nephews survive. --- Mother's maiden name: Gulbrandsen ---	Honsvick, Norman Clarence (I105354)
11217	Norman Toralph Forde passed away peacefully on May 3, 2016 at the Nelson County Care Center in McVille, ND. Norman was 102 years old. Norman was born on April 14, 1914 in Forde Township to Obert and Gertrud (Hensrud) Forde. Norman lived on a farm south of Tolna, ND along with his 3 brothers and sister. Grandma Gertie told his family many stories about Norman and his siblings getting into mischief. Norman married the love of his life, Clara Johnson on April 25, 1937. They lived with his parents for the first year and then answered an ad in a farm magazine for a couple to work on a farm in Pipestone, MN. Norma Kaye joined them, so they wanted to make a better life and get on their own. They bought a loaf of bread, summer sausage and cheese, and hoped the Model T and $5 would get their little family to Minnesota. After a year of working hard in Minnesota they moved back to ND and settled in a small farm house which they rented by Pekin, ND. The wind blew through the cracks in the house, and peach crates made do for furniture. Their humble beginnings taught them the value of financial managing so they could buy a farm of their own. Norman and Clara decided to buy their own farm located by Hamar, ND where they started with nothing but a mule and a plow as Norman tells it. It was a dream come true with a sturdy house and barn they could call their own. It was on this farm they called 40 Acres that they lived for 56 years raising Kaye and 2 more girls Midge and Laurie. When their farming days ended they moved to McVille in 1999. Norman had many animals but raised cattle mainly and was very partial to Herefords. He could be seen in the pasture many times brushing off the flies from the backs of these critters as he talked gently to each one. He often said to be successful at farming you had to love it more than almost anything else. Norman also enjoyed fishing, hunting, playing cards, and going places with his beloved Clara. Most of all he loved having his family around him and always had time for each and every one of them. Norman was a great teacher too. He taught his daughters, some of his grandchildren, some nephews, and neighbor kids the value of a days work in the field. He was patient and kind as he helped each one learn to drive tractor and put up haystacks. Norman was a long time member of Tolna Lutheran Church and was one of many that helped in the planning of the building that is now standing in Tolna, ND. Norman is survived by his daughters Kaye (Fred Schmidt) Kraft, Midge (Dale) Quam and Laurie (David) Skadsem; grandchildren Tim (Kathe) Kraft, Greg (Shannon) Kraft, Jayme Kraft, Nancy (John) Huseby, Stacey (Kelly) Leben, Brian (Rachel) Quam, Shayla (Jamie) Thomson, and Erin Skadsem; several great grandchildren; sisters-in-law Edna Forde, Unice Forde and Astrid Burthold. Norman was preceded in death and united in heaven by his parents, his wife Clara, brothers Gerald, Orris, Harris, sister Esther, son-in-law Frank Kraft, grandson Joel, and many sisters-in-law, uncles, aunts, cousins and dear friends. Norman was such a gentle, wonderful and a one of a kind man, and he will be deeply missed by all who knew him. Funeral services will be Tuesday, May 10, 2016 at 11:00 a.m. at American Lutheran Church, Tolna, ND. Visitation will be Monday, May 9, 2016 beginning at 5:00 p.m. with a 7:00 p.m. prayer service at Stanley-Iverson Funeral Home, McVille, ND and will continue 1 hour prior to services in the church. Interment will be in Tolna Cemetery, Tolna, ND.	Forde, Norman Toralph (I206505)
11218	Norman Wendell Linden enlisted in the Army on January 4, 1946, in Fort Snelling, Minnesota, during World War II. He was 18 years old.	Linden, Norman Wendell (I159670)
11219	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Midelfart, Tove Kvammen (I95161)
11220	Norsk biskop, bror av B. L. Essendrop. Biskop i Tromsø 186167, stiftsprost i Oslo 186772 og samtidig lærer i kateketikk for de teologiske kandidater. Han var kirkestatsråd 187274 og biskop i Oslo fra 1875. Han utgav bl.a. Prædikener til alle Aarets Søn- og Helligdage (1873). Carl Peter Parelius Essendrop var sønn av kjøpmann Peter Essendrop (1776-1819) og Martha Marie Søborg (1784-1861), begge opprinnelig fra Danmark. Essendrop ble gift i 1849 med Karen Ursula Fabritius (1819-1889), og i 1865 hadde de sju barn som bodde hjemme i bispeboligen i Tromsø. Han var bror av presten og politikeren Bernhard Ludvig Essendrop (1812-91). Faren døde da Essendrop var halvannet år, men moren klarte å forsørge de fem barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse. Essendrop gikk på Kristiania katedralskole, og tok examen artium i 1835. Han begynte på det teologiske embetsstudium, og ble cand. theol. i 1839. Han var fra 1842 lærer (adjunkt) ved Trondheim katedralskole. I 1849 ble han sokneprest i Klæbu og bestyrer av lærerseminaret samme sted (Klæbu seminar). I 1859 ble han sogneprest i Melhus. Essendrop ble utnevnt til biskop i Tromsø stift i 1861, etter å ha vært konstituert i embetet siden august 1860. Han satt i embetet i Tromsø til han ble utnevnt til stiftsprost i Kristiania, og sogneprest til Vår Frelsers menighet, i desember 1867. I oktober 1874 ble han utnevnt til biskop i Kristiania stift etter biskop Jens Lauritz Arups død. Han tiltrådte i januar 1875, og satt til sin død i 1893. Essendrop var statsråd og sjef for Kirke- og utdanningsdepartementet 18721874. Han møtte som varamann på Stortinget 1877-1879. 23. april 1892 feiret Essendrop sitt 50-årsjubileum som embetsmann, og Aftenposten refererte samme dag fra markeringen i sin aftenutgave (utdrag): Sitat Hs. Høiærv. Biskop Essendrop modtog i dag i anledning af sit 50 aars jubilæum som embetsmand en mængde breve og telegammer med lykønskninger. Ved et-tiden komplimenteredes hs. Høiærv. af Kristiania presteskab in corpore og hele det theologiske fakultet, hvortil havde sluttet sig ogsaa flere udenbys prester og proster, professor Aschehoug, generalauditør Broch o. fl. Paa presternes vegne fremtraadte stiftsprost Juluis Bruun og fremførte i hjertelige ord den inderlig tak for al biskopens virksomhed i Guds kirke for Guds riges udbredelse i vort fædreland, for hans troskab mod vor lutherske kirkes bekjendelse, for utfoldelsen af hans rige begavelse, indsigt og evner i alle de høie stillinger, som han var kaldet og draget i kirke og stat. Sitat Ettermæle Carl Peter Parelius Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) 18. oktober 1893, samme dag som Essendrop døde, hadde Aftenposten i sin aftenutgave en nekrolog over ham (utdrag): Sitat Et dødsfald, der ikke kommer ganske uventet, er inat indtruffet, idet hs. Høiærværdighed biskop Carl Peter Parelius Essendrop er vandret bort. Biskopen havde i længere tid været sygelig og i den sidste tid saa svag, at man hvert øieblik kunde vente, hans livsgnist vilde slukne. For nogle dage siden var han dog saavidt ved kræfter, at Hs. Majestæt Kongen kunde aflegge ham et besøg. Med biskop Essendrop har ikke blot vor kirke tabt en af sine ypperste tjenere, men landet en af sine mest fremragende mænd. Sitat Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble oppkalt etter ham i 1914. Essendrops gate i Trondheim er for øvrig oppkalt etter broren, Bernhard Ludvig. Ved Københavns 400-årsjubileum i 1879 ble Essendrop kreert til æresdoktor ved Københavns universitets teologiske fakultet. Han utga også en prekensamling av egne taler. Essendrop ble kommandør av St. Olavs Orden i 1875. Kilder og referanser Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble navngitt etter biskopen i 1914. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Aftenposten 23. april 1892 (aftenutgaven). Aftenposten 18. oktober 1893 (aftenutgaven). Aurenes, Ola: Bergesen-ætten : slektshistoriske og personalhistoriske opplysninger, Stavanger, Dreyer, 1943. Folketellinga 1865 for Tromsø (Kilde lokalhistoriewiki.no)	Essendrop, Carl Peter Parelius (I194522)
11221	Norsk godseigar, lensherre og embetsmann. Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641). Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663. Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660, etter far sin. Stiftsamtmann over Bergenhus (1660). Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død. Hviteridder (1673).	Bielke, Ove (I97357)
11222	Norsk ingeniør og entreprenør; brorsønn av Johan og Jens Selmer. Utdannet som bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1896; http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Fredrik_Selmer Etter videre studier i Dresden og noen års praksis i Tyskland, Østerrike og USA kom han hjem og etablerte egen entreprenørforretning i Kristiania 1906. Selmer ble en foregangsmann for bruken av armert betong i byggeindustrien og ivret for mekanisering av bransjen, og hans firma stod i mellomkrigstiden for en rekke av de største byggeprosjektene i Norge, f.eks. undergrunnsbanen i Oslo, bybroen i Drammen og Norsk Hydros kaianlegg på Herøya. Under den annen verdenskrig samarbeidet Selmer med de tyske okkupasjonsmyndighetene og ble etter krigen gransket for mulig landssvik, men saken ble henlagt 1948.	Selmer, Johan Fredrik (I94147)
11223	Norsk krigsfange i Polen og Tyskland 1943 > 1945 «Oflag XXI-C» / Fangenummer: 1348 https://www.fanger.no/persons/26217	Aa, Reidar Sivertsen (I1710)
11224	Norsk maler, elev ved Kunstskolen i Trondheim 194849, elev av Chrix Dahl som grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og av Jean Heiberg ved Kunstakademiet 1950 - 53. Tilknyttet Institutt for form og farge ved arkitektavdelingen NTH 1960 - 72, fra 1966 som førsteamanuensis. Han har mottatt en rekke stipend og legater, har hatt studiereiser i flere europeiske land og lengre opphold i Italia, England og Nederland. Blekens register spenner fra abstrakt maleri etter kubistiske forbilder over akvareller og kulltegninger med surrealistiske undertoner til kombinasjon av fotografiske collager og oljemaleri. Etter tekniske eksperimenter har han oppnådd virkningsfulle resultater i kulltegningene. Religiøse motiver er blitt malt på bakgrunn av krigs- og nyhetsfotografier. Etter å ha skapt tredelte malerier triptyker med religiøst innhold, som formelt hadde tilknytning til italienske forbilder fra 1400-tallet, fikk han i oppdrag å lage andaktsbilder til St. Olavs menighet i Trondheim, der han hadde fullført en steinmosaikk i 1973. Menneskelig lidelse er et tema som stadig går igjen i hans arbeider, men akvareller fra 1980-årene gir større plass for fabulerende evne og estetisk raffinement. Bleken har laget litografier til Ibsens Hedda Gabler (1988) og illustrasjoner til Fløgstads Dalen Portland (1989). I annen halvdel av 1990-årene engasjerte han seg for bevaring av den rivningstruede trehusbebyggelsen på Svartlamoen i Trondheim. Her dekorerte han og Håkon Gullvåg en hel gavlvegg 1996, og to år senere malte de små ovale skjold over inngangsdørene til alle de 14 husene. Dette førte til betydelig blest om saken, og var etter alt å dømme et viktig bidrag til at området ble omregulert 1998, slik at trehusene kunne bli bevart. 2002 - 2007 laget han 96 glassmalerier med motiver fra bibelhistorien som utsmykning til Spjelkavik kirke i Ålesund. Representert i Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum. (www.snl.no)	Bleken, Håkon Ingvald (I105849)
11225	Norsk maler, nevø av A. Tiedemand; begynte sin utdannelse som arkitekt i Düsseldorf 1873 - 74, fortsatte som maler 1879 - 82 under C. F. Sohn. Bosatt på Værøy 1882 - 83, i Düsseldorf 1885 - 86, fra 1889 - 98 ved Kalvøya nær Stavanger; fra 1898 til sin død på Tjøme, avbrutt av reiser til Capri og Nord-Afrika. Tidemand er vesentlig kjent på grunn av forveksling med sin berømte onkel. Han tilhørte den sene Düsseldorf-skolen og fant seg ikke til rette i dens sene, sentimentale folkelivsskildring, men mer blant de nye realistiske strømninger. I alt er 67 malerier kjent fra hans hånd, av dem er flere omsatt som onkelens arbeider. (snl.no)	Tidemand, Adolph Claudius (I103008)
11226	Norsk maler. Elev av Per Krohg og Otte Sköld i Paris 192526, Axel Revold på Statens Kunstakademi i Oslo 192930 og hos Georg Jacobsen 193940. I tidlige gatebilder som Karl Johan (1931) er storbystemningen fanget inn med kontrastrik pensel. Dyster og truende er tidsatmosfæren i bildene fra et tysklandsopphold 1932; Politiet angriper (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), Berlin Alexanderplatz og Automaten, motsatt den heroiserende tendens i Den røde plass, Moskva. I en rekke bilder fra borgerkrigens Spania (Flyktninger, Alicante 1937, Bombesikkert rom, Madrid 1939) er tonen igjen mørk. Med et besøk i Telemark 1936 kom for alvor naturen inn i hans kunst og trenger etter hvert det sosiale tendensmaleri tilbake. Hans store fondbilde i Oslo rådhus er tenkt som en hyllest til livsgleden. Han forlot monumentalfremstillinger sine siste tiår. Han malte også teaterdekorasjoner og illustrerte bl.a. Garborgs Bondestudentar (1934). (www.snl.no)	Midelfart, Johan Wilhelm (Willi) (I95158)
11227	Norsk skihopper, forfatter og naturfotograf, cand.jur.; sønn av Ferdinand Schjelderup. OL-bronse i 1948, da Norge tok tredobbel seier. Senere hopptrener i Italia og Norge, bl.a. for Norges Skiforbund 195760. Også kjent som naturfotograf og -kåsør og har utgitt flere bøker om idrett og naturvern, bl.a. Fra sprøytehopp til Planica (1950), Natur- og miljøvern (medforfatter, 1977) og 100 år med ski på bena (medforfatter, 1982). Klubb: IL Heming, Oslo. (www.snl.no)	Schjelderup, Thorleif (I105726)
11228	Norsk statsminister i Stockholm 13. juli 1889-6. mars 1891. Norsk statsminister i Stockholm 2. mai 1893-14. oktober 1895. Norsk statsminister i Stockholm 14. oktober 1895 - 17. februar 1898. Født i Moss 10. desember 1846, sønn av sorenskriver Paul James Reinhold Harald Gram (1818-1900) og Jensine Sophie Wulfsberg (1810-1902). Gift i Vestre Bærum 27. august 1878 med Antoinette Augusta Brodtkorb (1857-1938), datter av godseier Herman Hoë Brodtkorb (1821-1880) og Elise Nicoline Cathrine Maschmann (1831-1914). Farfar til Gregers Gram (1917-1944), student og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig. Død i Vestre Aker (nå Oslo) 1. august 1929. Gravlagt på Vestre Gravlund. (Regjeringen)	Gram, Gregers Winther Wulfsberg (I101958)
11229	Norsk teolog og misjonær på Grønland; cand.theol. 1705. Han var res.kap. i Vågan i Lofoten 1707 - 18, men skrev allerede i 1710 til sin overordnede, biskopen i Trondheim, og til biskopen i Bergen, og foreslo å sette i gang misjonsarbeid på Grønland. Egede tilbød seg i flere senere henvendelser, også til Kongen, selv å reise til Grønland som misjonær, men forgjeves. I 1717 søkte han avskjed fra sitt embete, og reiste året etter til Bergen for å samle midler til misjonen. Etter mye motgang landet han på vestkysten av Grønland med tre skip og 40 personer (inkl. familien) 3. juli 1721. Egede var den første misjonær blant eskimoene på Grønland, der han virket i 15 år og grunnla kolonien Godthaab. Hans virksomhet fikk grunnleggende betydning for Grønlands kolonisasjon. Som misjonær var han banebrytende og fikk tilnavnet Grønlands apostel. Han gav også viktige bidrag til forståelse av Grønlands geografi og eskimoenes kultur og språk. Han ledet 173646 det nyopprettede grønlandske seminarium i København, og ble titulærbiskop over Grønland 1740. (www.snl.no)	Egede, Hans Povelsen (I103216)
11230	Norskamerikansk idrettsutøver og trener. Foreldre: Smed og vognmaker Lars Knutson Rokne (fra 1893: Rockne) (18581912) og Martha Pedersdatter Gjermo (18591944). Gift 15.7.1914 i Sandusky, Ohio med Bonnie Gwendoline Skiles (18.12.18912.6.1956), datter av George Skiles og Huldah Dry. Knute Rockne er sannsynligvis den best kjente nordmann i USA. Han revolusjonerte fotball (amerikansk fotball) og bidrog til å gjøre spillet til den mest dramatiske sport i Amerika. Rockne ble en legendarisk skikkelse i amerikansk idrett og i sin tid en moralsk inspirator for amerikansk ungdom. Knut Rokne ble født på Voss. Faren var vognmaker, og 1893 drog han til verdensutstillingen i Chicago for å stille ut en tohjuls stolkjerre. Den ble premiert, og Rokne bestemte seg for å bli i USA. Han fikk kona og de tre barna over til Chicago, der de bosatte seg i den norske Logan Square-kolonien på byens nordvestkant; navnene deres ble også amerikanisert. Rock, som senere ble Knuts oppnavn, fikk sin skolegang i dette sterkt norskamerikanske miljøet. I high school deltok han i friidrett og noe fotball; i avgangsåret 1905 ble han faktisk utvist fra skolen en tid fordi han skulket undervisningen for å øve seg til et idrettsstevne. Knute Rockne drømte om høyere utdannelse, og etter noen år med tilfeldig beskjeftigelse, bl.a. som postbud, kom han 1910 inn på det lille katolske Notre Dame University nær South Bend i Indiana. Han tok fatt på studier i naturvitenskapelige fag og deltok samtidig aktivt på universitetets lag i fotball, The Fighting Irish. 1914 fikk han B.Sc.-graden med farmakologi og kjemi som hovedfag og den høye sluttkarakteren magna cum laude. Notre Dame tilbød ham stilling som lærer i kjemi, hovedtrener i friidrett og assistenttrener i fotball; året før hadde han utmerket seg sammen med en annen spiller, Charles Gus Dorais, i en legendarisk kamp mot et militært lag. Sommeren 1914 giftet han seg med Bonnie Skiles fra Kenton, Ohio, av tysk opprinnelse og katolsk; 1925 forlot Rockne den lutherske tro og gikk selv over til katolisismen. Allerede som assistenttrener viste Rockne sin evne til å motivere spillerne; The Fighting Irish tapte bare fem av 33 kamper i perioden 191417. Fra 1918 ble Rockne hovedtrener i fotball, en stilling han beholdt frem til sin død, og Gus Dorais ble hans assistent. Laget hadde den begavede spiller George Gipp som halfback (en av de fire hovedspillerne på backfield) og oppnådde nasjonal berømmelse ved ikke å tape en eneste kamp 1919, 1920 og 1924. Mellom 1921 og 1924 tapte laget bare tre av 40 kamper. Notre Dame seiret over sterke motstandere som militærakademiet West Point og Princeton University i øst og Stanford University i vest. I disse årene spilte de fire sagnomsuste spillerne Harry Stuhldreher, Don Miller, Jim Crowley og Elmer Layden kjent som The Four Horsemen (henspiller på apokalypsens fire ryttere i Johannes' åpenbaring) på backfield. Rockne holdt Notre Dame på topp i college football; laget var ubeseiret både 1929 og 1930; i 1928, som var Rocknes svakeste sesong, oppnådde laget likevel nesten mytisk status i en dramatisk kamp mot et militært lag. Etter første omgang skal Rockne ha reddet laget fra et mulig tap ved i en sterkt beveget tale å ha bedt spillerne vinne kampen for den da avdøde George Gipp, og sa (trolig noe han fant på selv) at Gipps siste ønske på dødsleiet hadde vært at laget skulle vinne en stor kamp for ham (win just one for the Gipper). The Fighting Irish vant en følelsesladet seier, senere fremstilt i Hollywood-filmen Knute Rockne, All American (1940), hvor Ronald Reagan spilte rollen som Gipp og Pat O'Brien fremstilte Rockne. Knute Rockne la for dagen en ualminnelig evne til å lede og inspirere sine spillere. Han fornyet spillet på flere områder, men det mest typiske i hans opplegg som trener forble hastighet og villedende taktiske manøvrer heller enn størrelse og rå styrke. Han vant nasjonal berømmelse, og mot slutten av 1920-årene identifiserte katolikker over hele USA seg sterkt med Notre Dame og dets fotballag. Selv fikk Rockne oppleve at en av USAs største bilprodusenter, Studebaker, 1928 ansatte ham som assisterende salgssjef med særlig ansvar for å holde motiverende taler til Studebakers forhandlere. 1931 fikk han en ny bilmodell oppkalt etter seg; av de drøyt 30 000 eksemplarer som ble produsert frem til 1934, havnet ca. 100 i Norge. Knute Rockne omkom 31. mars 1931 i en flyulykke nær den lille byen Cottonwood Falls i Kansas, på vei til California for å forhandle om filmtilbud i Hollywood. Hans død sjokkerte en nasjon som betraktet ham som en nasjonalskatt og et symbol på den fremgang collegeidretten hadde i det som er blitt kalt sportens gyldne tidsalder. Begravelsen i universitetskirken ved Notre Dame ble direkteoverført i radio over hele USA og til Europa, Sør-Amerika og Asia. Rockne ble også hedret etter sin død: samme år fikk en liten by i Texas navnet Rockne; under den annen verdenskrig ble et av U.S. Marine's Liberty-skip oppkalt etter ham, 1951 ble han innvalgt som stiftelsesmedlem (charter member) i National Football Foundation Hall of Fame, og samme år utropte Associated Press ham til den fremste fotballtrener gjennom tidene. 1988 utgav det amerikanske postverket et frimerke med Rocknes portrett. Det finnes minnesmerker over Rockne på Voss, i Matfield Green i Kansas og ved Notre Dame University. Det hefter mange myter ved Rockne og hans karriere; flere av dem ble skapt av ham selv, særlig i selvbiografien som enken lot utgi etter hans død, men også i tidligere bøker og artikler han forfattet. Det er derfor mange feilaktige opplysninger og påstander om ham som er blitt publisert i årenes løp. ( https://nbl.snl.no/Knute_Rockne )	Rockne, Knute Kenneth Larsson (I156745)
11231	Norskamerikansk prest. Foreldre: Rittmester Isak Levin Preus (17881882) og Sophie Heidenreich (17901878). Gift 1) 6.3.1850 med Engel Brun (6.12.183125.7.1860), datter av skipskaptein Johan Nordahl Brun (180342) og Anne Salvesen; 2) 19.12.1861 med Martha Magdalene Aadland (24.1.183925.1.1900), datter av farmer Mons Aadland (f. 1793) og Elen Knudsdatter (f. 1798). Fetter av Wilhelm Preus (18151901; se NBL1, bd. 11) og Herman Amberg Preus (182594); morbror til Gustav Johan Fredrik Dietrichson (18551921; se NBL1, bd. 3); farmors far til Birgit Brock-Utne (1938). Adolph Carl Preus kom til å få stor betydning for den norske lutherske kirke i Amerika, ikke minst ved etableringen av Den norske synode og som dens formann. Preus fikk 182834 privat undervisning hos sin morbror, sogneprest i Askim Johan Heidenreich, og tok examen artium 1834. Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1840. 184548 arbeidet han som lærer i Kopervik på Karmøy. Han ble ordinert 1848 og var kapellan i Gjerpen 184850. 1850 kom pastor J. W. C. Dietrichson tilbake til Norge etter noen års prestetjeneste i Amerika. Preus søkte da avskjed fra sitt embete og reiste samme år i hans sted til Koshkonong i Wisconsin. Umiddelbart før avreisen giftet han seg med 18 år gamle Engel. De fikk fem barn før hun døde 10 år senere. I Wisconsin gjenopptok han organisasjonsarbeidet som Dietrichson hadde begynt. På kirkemøter i januar 1851 og februar 1852 forsøkte Preus sammen med flere å danne en felles kirkelig organisasjon eller synode. Dette lyktes først ved et tredje kirkemøte på Koshkonong 3. februar 1853. Preus ble valgt til formann, en stilling han holdt frem til 1862. Et kirkeråd ble valgt, også det med Preus som formann. Organisasjonen fikk navnet Den norske evangelisk-lutherske kirke i Amerika, men ble bedre kjent som Den norske synode. Mars 1851, to år før Den norske synodes offisielle stiftelse 1853, lanserte Preus sammen med C. L. Clausen og H. A. Stub Kirkelig Maanedstidende. Preus ble assisterende redaktør. Han var også med på å stifte Den skandinaviske presseforening 1852. A. C. Preus var menighetsprest i Koshkonong 185060, deretter var han prest ved Vor Frælsers Menighed i Chicago 186063 og ved Coon Prairie i Wisconsin 186372. I den tiden han oppholdt seg i Amerika, organiserte Preus minst 20 menigheter, som han ofte selv betjente til de fikk fast prest. Han reiste ofte og langt i statene Wisconsin, Iowa og Minnesota. På sine reiser måtte han ofte preke en eller to ganger om dagen, og han måtte krysse elver og sumper til hest og til fots. Hans prekener var alltid praktiske og lette å forstå, og det han skrev offentlig var klart og populært. Preus hadde en sterk innflytelse på Den norske synode. Han var universitetsutdannet prest, med respekt for form og tradisjon i alle faser av kirkens liv, inklusive gudstjenestelivet, troskap til Bibelen, streng lojalitet til de lutherske bekjennelsesskriftene og en tendens til å legge mer vekt på guddommelig initiativ i menneskets frelse enn menneskelig respons. Han la stor vekt på betydningen av norsk og luthersk undervisning. På grunn av sviktende helse bestemte Preus seg 1872 for å reise tilbake til Norge. Han ble sogneprest i Holt ved Tvedestrand 1872 og var prost i Østre Nedenes prosti fra 1874 til sin død 1878. Med sin annen kone, som var født i USA, fikk han seks barn. De to yngste var født i Holt. Etter sin død ble Preus beskrevet som en fredens mann med stor organisasjonskapasitet. Han var en allsidig prest som utrettelig brukte sine mange kunnskaper til å bygge ut den lutherske kirkes virke blant norske emigranter i det amerikanske Midtvesten. ( https://nbl.snl.no/Adolph_Carl_Preus )	Preus, Adolph Carl (I159431)
11232	North Dakota PFC 3543 Air Base SQ AAF World War II	Maley, Marvin James (I201727)
11233	North Dakota PVT Medical Department World War II	Sponland, Edward (I126448)
11234	Norø	Eide, Johan Olsen (I27521)
11235	Notat : Fra side 377 i Gardtales i Valsøyfjord: I folketellingslista frå 1875 er nemt eit plassrom «Teigen», med skomakar Peder Anderson som brukar. Kona hans heitte Ingeborg Johnsdotter. Dei hadde borna Anders, Jon og Randi heime hos seg i 1875. I 1865 vart denne plassen kalla «Ekren».	Tevik, Peder Andersen Fjærli f (I204022)
11236	Notat i kirkeboken: "Ført syg fra Wejholm, syg i 2de dage, sandsynlig av samme Sygdom som No 20(Forradnelses Feber, eller Typhus)	Engdal, Nils Gundersen (I190151)
11237	Notater : Født måndag kveld klokka 10 den 21 april 1628. Døyde 14 desember 1705 kl. 1 om ettermiddagen. Eiler Schøller til Kirkesætter, studerte i Leyden 1647, rådmann i Trondheim 25. februar 1664.; Overhofretsassessor 27. juni 1681.; 5. juni 1672 adla på Odelsgodset i Trondheim Amt som tilfall ham etter Faren.; Med det jordegods som han no eigde og i framtid tilegna seg fekk han saman med ektefellen den 29 mai 1680 dei same rettighetar som adelen og Københavns innebyggarar hadde. I fjølge NST 23 (1972), s. 236, døyde assessor Eiler Schøller 14/2 1705, i losji hos enka Maren Rolf Heyes. Skifte blei føreteke same dag. Skifte 14 feb. 1705, Trondheim. «Datter Gundele frasa seg arv og gjeld. Sønn Christopher død efter faren i Inderøy fikk morsarv 9. mai 1703. Gull signetring og rester av velstand. 134 - 92 Rd.».	Schøller, Eiler Caspersen (I63039)
11238	Notater for Mogens Lauritsson Blix: Mogens eller Morten Lauritssønn eller Larssønn Blix, født 1704. I Saltens eldste matrikkel fra 1744 finnes han innført som eier og bruker av 1 pund og 18 mark i Misvær. Videre er han oppført som eier og bruker av Mohus, 1 vog. Som eier av en annen vog i Mohus oppføres Meløy kirke. Mogens eller Morten døde 1788. Gårdene Misvær og Mohus arvet han etter sin morfar, Jochum Moltzow, født 1644, død 1726. Etter Jacobsen: "I den eldste bevarte kirkebok for Skjerstad forekommer ofte Mogens (Morten) Larsen Blix-s navn som fadder eller forlover til naboene på Mohus og i Misvær, og i hans senere år da alderen og kanskje sykelighet hindret ham fra å komme til kirken, sees presten ofte å ha vært på Mohus og meddelt ham nattverden. han døde vinteren 1788, 84 år gammel. Hans kone døde 1776. Mogen Lauritssønn ( eller Larssønn) Blix, født 1704, død 1788, fra 1744 eier og bruker av gården Mohus. Ved skiftet etter sin morfar, Jochum Moltzow, 28/8 1726 arvet han sin mor, som da var død, 44 riksdaler i ort 2 skilling utlagt slik: Mohus 4 pund.... 32 riksdaler 1/2 vog Støver .... 7 riksdaler 3 ort 1/2 vog Rverå.... 10 riksdaler Sum 49 riksdaler 3 ort ( http://www.laxevaag.com/datafiles/k-morfar.pdf )	Blix, Mogens Lauritzsen (I17430)
11239	Noteringar Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson) År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson) Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad) Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man) Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad) Källor 1) Tom Björnstad, Norge (webbplats) 2) Stewart Baldwin, England (webbplats) (lowenbergs.se)	Haraldsson, Gudröd I (I155929)
11240	Noteringar P.A. Munch antog att Harald I Godredsson Svarte av Islay, kung på Söderöarna ca 1035-1040, var son till kung Godred Haraldsson. Munch´s teori är också att Harald I Svarte var fader till Godred Crovan, som var kung på Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: G.V.C Young, 1986) Alexander Bugge hävdar att kungarna på Man stammar från Ragnfred Eriksson, och det syns som om en dotter till Ragnfred blev gift med Harald I Svarte av Islay. Det är troligt, eftersom Ragnfred drog västöver till Orkneyöarna och kunde ha gift bort sin dotter till Harald I Svarte och därmed grundlagt en dynasti med kungligt norskt blod. (Källa: G.V.C Young, 1986) Harald 'the Black' kan också vara son till Ivar 'the old', som var son till kungen av Dublin och York, Olaf 'Cuaran', som i sin tur var son till Sitric, död 927. (Källa: Stewart Baldwin) Källor 1) Tom Björnstad, Norge (webbplats) 2) Landsarkivets bibliotek, G.V.C. Young, Isle of Man, England (lowenberg.se)	Gudrödsson, Harald "den svarte" (I155931)
11241	Notes for Beret "Bertha" Andersdtr. Olmoe: Registrert i Kirkeboken Aure som utflyttet til Øiers Prestegjeld. Hennes bror Arnt var da lærer i Øyer. Når hennes nevø Anton døpes i 1870 er hun fadder, da kalt Berta Olmoe. Ved folketellingen i 1875 er hun i Oslo og er listet som Logerende ug I 1885 er hun bosatt i Larvik, ugift med yrke som Portrettmalerske. 1900 er hun bosatt i Gjørstadsgate i Oslo, ugift Portrætmaling og Bestyrerinde af vestre Søndagshjem for unge Kvinder 1910 bosatt i Kongensgate 2 i Oslo, ug Portrætmaler	Olmoe, Beret "Bertha" Andersdtr. (I203514)
11242	Notes for Dordi Larsdtr Sandnes: Dordi og broren Johannes bodde sammen i Oppistuå på Stor-Sandnes hele livet og døde med et års mellomrom.	Sandnes, Dordi Larsdtr. (I78830)
11243	Notes for Gunhild Jensdatter Betten: In 1905, Gunhild met a boy from Straumsnes who promised to take her to America. True to his promise, he went to the western United States and, within a year, sent her money for passage to Tacoma in America. She took a small ship to Hull, England and transferred to a larger ship (Invernia) to reach Boston. Her ticket said she went by train to Tacoma, Washington, a 5 to 10 day ride. She was hardy and a good worker. Eastern Tacoma had a large Norwegian community and there she found work as a housekkeeper and maid. This income allowed Ole to build and sell two homes between 1910 and 1920. The third home was built in 1924 but Ole died there in 1927 before beginning a fourth. Gunhild relied heavily on Oscar, her only son and source of security. However, Oscar had to finish high school and go to work at the lumber store where Ole had traded for years. The Tacoma Lumber Company remained a successful business even during the depression (1930-1940) but Oscar needed a better job to care for his mother and his new wife (1935). Gunhild became obsessed with avoiding the public and had to quit work and move to Steilicoom Mental Hospital to get the care she needed. After three decades there, she died in her sleep at age 72, alone. (geni.com)	Betten, Gunhild Jensdtr. Romundstad f (I158308)
11244	Notes for Randi Alvida Good f Otness: Death Notes: The Billings Gazette 20 May 1999 WHITEFISH - Alvida Good 93, passed away May 17, 1999, at Colonial Manor in Whitefish. Her home for the last eight months. Born on All Saint's Day, she would have appreciated knowing that with her 100 percent Norwegian ancestry and independent spirit she departed this earth on Norwegian Independence Day. She dearly loved the Flathead Valley, visiting with family in the area every summer while making her home in various locations throughout Montana and North Dakota. She was born in Wahpeton, ND, on Nov. 1, 1905 to John and Randi Otness who ran a sand and gravel business. The family, including her older brother Arnold, moved to eastern Montana to homestead when Alvida was 5 years old. She was raised in a log cabin, pending her youth among the wildflowers and fields of this dryland farming operation. In l9zs she graduated from Sidnev High School and for the next year sne worked on the farm until sufficient funds were raised to send her to Dakota Business School in Fargo. Following completion the bookkeeping/banking program, she worked for five year at the First State Bank of Opheim, leaving that job to work as book-keeper in the Office of the Treasurer of Richland County in Sindney. Of particular note was a long anticipated train trip she made to the 1933 Chicago World`s Fair. On July 14, 1935, She married Lloyd Good. whose family also homesteaded in the Sidney and Lambert area. Lloyd had taken a job as a vocational agriculture instructor in the high school at Simms, where the couple resided for three years. He then took employment with the USDA, first with the Soil Conservation Service and and later as a grasslands manager and regional director with the U.S. Forest Service. These jobs took them to Fargo, Mandan, Fessenden, New Rockford, Watford City and Dickinson in North Dakota, and to Billings. During these years Alvid worked in her yard and garden, Taking great pride in her roses and large vegetable garden, the products of which she generously shared with family and friends, canning and freezing fruits and vegetables which were enjoyed tor many years. Failing health forced a move to Kalispell in 1994, where she resided at Buffalo Hill Terrace until October of last year, when she moved to Colonial Manor to be close to her son and family. Alvida is survived by her son Kenneth Good and his wife, Wanda of Whitefish and her daughter Nancy Leinius of Port Townsend, Wash. She enjoyed her grandchildren, Brad and Craig Good, Carrie Chisholm, Mike and Brian Leinius, and four great grandchildren, Hayley Alvida and Jack Chisholm, and Jenny and Erich Watry. Her parents, husband and brother preceded her in death. Funeral services will be held at American Lutheran Church in Billings, at 2 p.m. Friday, May 21. Burial will be in Sunset Memorial Gardens. Michelotti, Swayers & Nordquist Funeral Home is in charge of arrangements. Mermorials may be sent to American Lutheran Church at 5 Lewis Ave. in Billings	Good, Randi Alvida Otness (I203105)
11245	Notes for Robert Lockhart: Information from Rootsweb, #1888, Daniel_lockhart, (daniel_lockhart@msn.com) [Douglas's Peerage, Baronage of Scotland] Robert, a merchant, and one of the Baillies of Edinburgh. His son, Sir William Lockhart, was created Solicitor General for Scotland by king William (reign: 1689 - 1702). Sources: 1. Abbrev: Douglas' Baronage, Peerage of Scotland Title: Douglas' Baronage, Peerage of Scotland 2. Abbrev: Lanark - Register of Sasines, 1618-1720, Index Title: Lanark - Register of Sasines, 1618-1720, Index More About Robert Lockhart and Anna Elphinstoune: Marriage: Scotland. Children of Robert Lockhart and Anna Elphinstoune are: +James Lockhart, b. 1647, Scotland, d. 1710, Richmond County, VA. William Lockhart, d. date unknown. John Lockhart, d. date unknown. (geni.com)	Lockhart, Robert (I143309)
11246	Notis i Trondheim Folketidende 7.desember 1906	Familie: Just Malius Endresen / Kristine Marie Endresen f Juliussen (F46038)
11247	Nr 78. Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071017630582.jpg	Sørlie, Peggy Alette Gustava Pedersen f (I98313)
11248	Nybrottsmand Nordgjerdet i Heim.	Helland, Odin Ingebrigtsen (I4598)
11249	Nye Ingdalsboka sier at ektemannen Torstein bodde med deres sønn Hans på Utseth på Hitra i 1875. ette året flyttet de tilbake til fastlandet og Torstein giftet seg på nytt i november samme år.	Ingdal, Torstein Johnsen Bjørnstad f (I45932)
11250	Nystua.	Selnes, Beret Jensdtr. Vuttudal f (I2242)

Notater

Linket til

11201

Nils eide først en gård på Uttian på Frøya før han kom til Hitra og ble gift med Cornelia, og overtok gården på Eid. På Hitra ble Nils banebrytende innen jordbruksnæringen, og han ble for det påskjønnet med medalje av Det Kongelige Landhusholdningsselskapet i København. Det er reist en minnestein over Nils Justesen Eid ved Kystmuseet på Fillan, senere flyttet.

(hitterslekt.no)

Belsvik, Nils Jøsteinsen Eide f (I55515)

11202

Nils omkom under fiske i 1895

Dyrnes, Nils Klinge (I111968)

11203

Nils var enkemann da han fikk stillinga som klokker i Aure.

Halgunset, Nils Andersen (I64580)

11204

Nils var sjømann og matros på fylkesbåtane i 20 år.

Drøpping, Nils Olsen (I150332)

11205

No Hurdle Was Too High For Track Star Darrold Skartvedt
By Carole Beers
Seattle Times Staff Reporter
Darrold Skartvedt could have bowed out of competition after setting high-school and college track records.

He was a standout at Ballard High School, and at the University of Washington in 1953 he won the Pacific Coast Conference long-jump title for the Huskies.

It may have looked like he bowed out while he worked for 30 years as a Boeing senior engineer, coached his son in sports and fished near his Hood Canal cabin.

But he was far from done with sports competition.

When he retired in 1986 at age 55, he embarked on a second track career that earned him national masters titles in senior competitions.

That same year he won the decathlon at the national senior track championships. And just last year he set a world record in the decathlon for the 65-to-69 age group with some of these times and distances:

-- 100-meter dash, 14.09 seconds.

-- 100 hurdles (33-inch hurdles), 19.39.

-- Long jump, 15 feet, 11 inches. (His college best of 24 feet, 3/8 inches earned him All-America honors.)

-- Shot put (11 pounds), 37 feet, 7 inches.

After winning, he reportedly said, "This whole meet was astounding to me as far as learning what I've got left in me. I didn't realize it."

His 7,215-point score smashed the age-66 record of 6,434 set in 1994 by Bailey Gore of Kentucky.

"Sports were his life, pretty much," said his son, Brett Skartvedt of Seattle. "He liked all kinds of board games as well as

athletics. I caught him one time watching televised badminton. I never saw him watch televised fishing, though."

Mr. Skartvedt died last Monday (Dec. 7) of cancer. He was 67.

Born in Mobridge, S.D., he moved to Seattle in the early 1940s when his father got a job in the shipyards. Mr. Skartvedt met his future wife at Ballard High School when they were voted May Day king and queen.

"People said we were joined at the hip," jokes his wife of 46 years, Mary Skartvedt, who, for the past 12 years, walked various Shoreline school tracks or set up hurdles while her husband practiced.

"I used to go out with him every day, set up hurdles and timed him, and it was good exercise for me, too," she said. "But when he got serious about a competition and worked out several hours, he was on his own."

Mr. Skartvedt earned an electrical-engineering degree at the UW in 1955. He served in the Air Force, attaining the rank of captain in the reserves, then went to work on Boeing defense programs.

In 12 years of retirement, he set 12 records in various masters' track events, mainly in hurdles, his wife said. He once told a reporter, "As long as I have that fire burning in the belly, I'm going to keep right on going."

Other survivors include his daughter, Stacie Skartvedt; sister, Carol Nessmer; and brother, Donald Skartvedt, all of Seattle.

(Seattle Times)

Darrold Skartvedt of Seattle set an age 60 world record last weekend at the Long Beach State Winter Decathlon. Skartvedt scored 2,612 points in the 10 events, beating the 1975 mark of 2,575 set by Hans Schneider of West Germany.

Skartvedt won the Pacific Coast Conference and the PCC/Big 10 long jump championships in 1953 as a University of Washington Husky.

Skartvedt, Darrold (I9804)

11206

Noen kilder mener at Elisabet var datter av presten Melcior Falck og Mille Veidholmen, men dette er ikke sannsynliggjort.

Det einaste vi veit om opphavet til Elisabet er frå Ættesoga frå Lindås, der det står: "... Jon Aanoundsen fikk til Ekkte hustru En Pige af Ertvogen vet Navn Elisabet som havde til fostrmoder og fostrfader En mand kaldet Mikkel Ertvog hans hustru hede Sigri denne quinde hafde En broder som var Prest i hemnet og denne pige Elisabet var hans dotter og hans søsters fostr dotter."

Det er ikkje kjent kven denne Hemne-presten som skal vere far til Elisabet var, men såpass godt som slektskrinsen kring Hr. Melchior (og for den del, føremannen i stillinga, Hr. Mikkel, som og er "uthengt" som barnefar i nokre kjelder) er dokumentert har eg ikkje funne noko døtre som kan passe med denne Elisabet.

Det næraste vi kjem noko som kan passe er Hr. Mikkel sin kapellan, Hr. Oluf, som både i 1608 og 1615 er dømt for "frilleleffnid", noko som /kan/ ha resultert i ei uekte dotter som kan vere satt bort på fostring i Aure...

(Håvard Moe)

Michelsdtr., Elisabeth (I17320)

11207

Noen mener han er født 1639

Røv, Lars Larsson (I110738)

11208

Noen mener jan er født 1645

Røv, Jon Larsson (I110745)

11209

Noen notater fra tingboka for Fosen i 1721.

http://arkivverket.no/URN:rg_read/31166/152/

Ole Jacobsen Rustli (som da var en gift mann) og Eli/Ellen Pedersdatter hadde fått et barn sammen. Saken er beskrevet i detalj over flere sider i tingboka ettersom hun hadde født i dølgsmål og ble anklaget for å ha tatt livet av barnet. Hun skulle bøte med livet, men jeg har ikke funnet domsavsigelsen!

Ole Jacobsen Rustli opplyser imidlertid at han går til sin farbror Clemmet Jutseter for å få råd da han ble klar over at han hadde blitt far.

(AMS)

Rustli, Ole Jacobsen (I20154)

11210

Nona Germaine (Hegstad) Walter was born on September 3, 1927 to Ole S. and Mary Olivia (Anderson) Hegstad in Slayton, Minnesota. When her mother died in 1929, she was raised by her father and several housekeepers. In 1933, her father married Leila Endersbe who then helped raise Nona and her siblings. She attended school in Slayton until the sixth grade when she moved with her family to Ellsworth, Minnesota and continued her education there. After Nonas graduation from Ellsworth High School in 1945, she attended beauty school in Mankato, Minnesota. After completing her coursework there, she became employed by a beauty shop in Rochester, Minnesota. A year later, she moved to Worthington, Minnesota. While working there, she obtained her shop managers license and opened her own shop which she called "Nonas Beauty Shop" in Ellsworth. On April 19, 1949, she was united in marriage to John Henry Walter at the Congregational Church in Ellsworth. Following their marriage, they lived on the Walter family farm near Ellsworth. In 1949, Nona sold the beauty shop and they moved to a farm near Steen, Minnesota. Then, in 1963, they moved to a farm south of Jasper, Minnesota. Nona also worked in the bakery and cafeteria at Jasper Foodland for 12 years. John preceded her in death in 1975. After his death, Nona continued to live on the farm. On Monday, December 23, 2019, Nona passed away at the Bethany Home in Brandon, South Dakota at the age of 92 years, three months, 20 days.

Nona was a member of the Jasper Evangelical Lutheran Church where she was active in the Ladies and church circle. She enjoyed tatting, she loved to do crossword puzzles, and she was an avid reader. She loved to travel, and her favorite trip was to Maui. She especially loved to spend time outdoors working in her large garden and taking care of her flowers, mainly roses and gladiolas. She actively enjoyed and supported her granddaughter during her school athletic years. While growing up, she learned to ice skate and she wanted to be able to ice skate forever. She was named Queen of the Ice Follies in Ellsworth. She was also the drum majorette for the high school in Ellsworth.

She is lovingly remembered by her two children, Suzanne Walter Gleason and her husband Arnold of Harrisburg, South Dakota, and Scott Walter and his wife Marian of Baltic, South Dakota; one granddaughter, Allison of Baltic, South Dakota who is one of the highlights of Nonas life; three step-granddaughters, Angie (Joe) Sieler, Jenny (Greg) Baker, and Ruthie (Bill) Roth; two step-grandsons, Robert (Vicky) and Craig (Holly) Gleason; five great-grandchildren; sister, Doris Essman of Luverne, Minnesota; sister-in-law, Laura Warner; and brother-in-law, Alfred Wagner.

She was preceded in death by her husband, John; son, Douglas; parents; brother, Minver Hegstad; sister, Juanita Jones; several nieces and nephews; and her beloved long-time pet dog, Lord Benjamin "Benji."

Walter, Nona Germaine Hegstad (I113662)

11211

Nord-Rabben, bnr. 2, eier Ole Olsen var f. 1809 i Stadsbygd og kone Kornelie Kristoffersdtr. f. 1808. Barna deres var: Kristoffer f. 1842, Peter Andreas f. 1845, Ulrik f. 1847, Hans f. 1855 og Peder. I 1881 ble denne gård delt og skyldsatt i fire bruk. Ole Olsen var da død og det var enka Kornelie som sto for overdragelsen og utstedte skjøte til sønnene Christoffer, Hans Martin, Ulrik og Peder.

Christoffer Olsen Rabbens eiendom beholdt bnr. 2. Han var f. 1842 og var gift med Beret Mathiasdtr., f. 1851. Deres sønn Ulrik Chr. Rabben og datter Martine f. 1871. Ulrik Chr. Rabben fikk kjøpekontrakt i 1914 fra sin mor Beret Rabben, som da var blitt enke, på firmaet Chr. O. Rabbens samtlige eiendeler, deriblant også denne gård, bnr. 2, og gården bnr. 5.

Rabben, Ole Olsen (I80581)

11212

Nordvik?? i KB

Brevik, Gjertru Pedersdtr. (I22708)

11213

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tetlie, Mona Susanne (I51093)

11214

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tetlie, Mona Susanne (I51093)

11215

Norges første Høyesterettsjustitiarius

Johan Randulf Bull utdannet seg til elev 1770 ved Trondhjems Katedralskole.5 Han student fra 1770 i KøbenhavnHer ble han medlem av det "Norske selskap" og blant annet nær venn av dikteren Johan Hermann Wessel. Under bekkasinjakt i Danmark fikk han ved et vådeskudd haggelladningen fra en jydsk venn i hatten. Den unge Bull sto der relativt uberørt. Hendelsen fikk symbolsk betydning for Wessel, som skrev:
Engang en ret forvoven Jyde
Med hagel paa en Thrønder ville skyde,
Men fik hans Pande ei sønder
Nei, der skal Kugle til en Thrønder.

Bull, Johan Randulf (I72921)

11216

Norman Clarence Honsvick Sr., 52, died Thursday at Queen of the Valley Hospital after a lengthy illness.

Mr. Honsvick was born in Salt Lake City, Utah, and spent his early years there, moving to Vallejo in 1938. He joined the U. S. Navy in 1948 and upon his discharge in 1953, moved to Napa. He worked as an iron worker in both construction and ornamental iron work until his retirement in 1979 due to poor health.

He is survived by his wife, Barbara; one son, Norman, Jr.; a daughter, Christine Lee; all of Napa; seven brothers, Thorvald, Milton and Harold, all of Napa, Gilbert of Oakville, Wilford and Willard, both of Salt Lake City, and Glen of Organ House; and two sisters, Margaret Hughes and Edna Kopp, also both of Salt Lake City. Three grandchildren and numerous nieces and nephews survive.

---
Mother's maiden name: Gulbrandsen
---

Honsvick, Norman Clarence (I105354)

11217

Norman Toralph Forde passed away peacefully on May 3, 2016 at the Nelson County Care Center in McVille, ND. Norman was 102 years old.
Norman was born on April 14, 1914 in Forde Township to Obert and Gertrud (Hensrud) Forde. Norman lived on a farm south of Tolna, ND along with his 3 brothers and sister. Grandma Gertie told his family many stories about Norman and his siblings getting into mischief. Norman married the love of his life, Clara Johnson on April 25, 1937. They lived with his parents for the first year and then answered an ad in a farm magazine for a couple to work on a farm in Pipestone, MN. Norma Kaye joined them, so they wanted to make a better life and get on their own. They bought a loaf of bread, summer sausage and cheese, and hoped the Model T and $5 would get their little family to Minnesota. After a year of working hard in Minnesota they moved back to ND and settled in a small farm house which they rented by Pekin, ND. The wind blew through the cracks in the house, and peach crates made do for furniture. Their humble beginnings taught them the value of financial managing so they could buy a farm of their own. Norman and Clara decided to buy their own farm located by Hamar, ND where they started with nothing but a mule and a plow as Norman tells it. It was a dream come true with a sturdy house and barn they could call their own. It was on this farm they called 40 Acres that they lived for 56 years raising Kaye and 2 more girls Midge and Laurie. When their farming days ended they moved to McVille in 1999. Norman had many animals but raised cattle mainly and was very partial to Herefords. He could be seen in the pasture many times brushing off the flies from the backs of these critters as he talked gently to each one. He often said to be successful at farming you had to love it more than almost anything else. Norman also enjoyed fishing, hunting, playing cards, and going places with his beloved Clara. Most of all he loved having his family around him and always had time for each and every one of them. Norman was a great teacher too. He taught his daughters, some of his grandchildren, some nephews, and neighbor kids the value of a days work in the field. He was patient and kind as he helped each one learn to drive tractor and put up haystacks. Norman was a long time member of Tolna Lutheran Church and was one of many that helped in the planning of the building that is now standing in Tolna, ND.
Norman is survived by his daughters Kaye (Fred Schmidt) Kraft, Midge (Dale) Quam and Laurie (David) Skadsem; grandchildren Tim (Kathe) Kraft, Greg (Shannon) Kraft, Jayme Kraft, Nancy (John) Huseby, Stacey (Kelly) Leben, Brian (Rachel) Quam, Shayla (Jamie) Thomson, and Erin Skadsem; several great grandchildren; sisters-in-law Edna Forde, Unice Forde and Astrid Burthold.
Norman was preceded in death and united in heaven by his parents, his wife Clara, brothers Gerald, Orris, Harris, sister Esther, son-in-law Frank Kraft, grandson Joel, and many sisters-in-law, uncles, aunts, cousins and dear friends.
Norman was such a gentle, wonderful and a one of a kind man, and he will be deeply missed by all who knew him.
Funeral services will be Tuesday, May 10, 2016 at 11:00 a.m. at American Lutheran Church, Tolna, ND. Visitation will be Monday, May 9, 2016 beginning at 5:00 p.m. with a 7:00 p.m. prayer service at Stanley-Iverson Funeral Home, McVille, ND and will continue 1 hour prior to services in the church. Interment will be in Tolna Cemetery, Tolna, ND.

Forde, Norman Toralph (I206505)

11218

Norman Wendell Linden enlisted in the Army on January 4, 1946, in Fort Snelling, Minnesota, during World War II. He was 18 years old.

Linden, Norman Wendell (I159670)

11219

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Midelfart, Tove Kvammen (I95161)

11220

Norsk biskop, bror av B. L. Essendrop. Biskop i Tromsø 186167, stiftsprost i Oslo 186772 og samtidig lærer i kateketikk for de teologiske kandidater. Han var kirkestatsråd 187274 og biskop i Oslo fra 1875. Han utgav bl.a. Prædikener til alle Aarets Søn- og Helligdage (1873).

Carl Peter Parelius Essendrop var sønn av kjøpmann Peter Essendrop (1776-1819) og Martha Marie Søborg (1784-1861), begge opprinnelig fra Danmark. Essendrop ble gift i 1849 med Karen Ursula Fabritius (1819-1889), og i 1865 hadde de sju barn som bodde hjemme i bispeboligen i Tromsø. Han var bror av presten og politikeren Bernhard Ludvig Essendrop (1812-91).
Faren døde da Essendrop var halvannet år, men moren klarte å forsørge de fem barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse.

Essendrop gikk på Kristiania katedralskole, og tok examen artium i 1835. Han begynte på det teologiske embetsstudium, og ble cand. theol. i 1839. Han var fra 1842 lærer (adjunkt) ved Trondheim katedralskole. I 1849 ble han sokneprest i Klæbu og bestyrer av lærerseminaret samme sted (Klæbu seminar). I 1859 ble han sogneprest i Melhus.

Essendrop ble utnevnt til biskop i Tromsø stift i 1861, etter å ha vært konstituert i embetet siden august 1860. Han satt i embetet i Tromsø til han ble utnevnt til stiftsprost i Kristiania, og sogneprest til Vår Frelsers menighet, i desember 1867. I oktober 1874 ble han utnevnt til biskop i Kristiania stift etter biskop Jens Lauritz Arups død. Han tiltrådte i januar 1875, og satt til sin død i 1893.

Essendrop var statsråd og sjef for Kirke- og utdanningsdepartementet 18721874. Han møtte som varamann på Stortinget 1877-1879.

23. april 1892 feiret Essendrop sitt 50-årsjubileum som embetsmann, og Aftenposten refererte samme dag fra markeringen i sin aftenutgave (utdrag):

Sitat Hs. Høiærv. Biskop Essendrop modtog i dag i anledning af sit 50 aars jubilæum som embetsmand en mængde breve og telegammer med lykønskninger. Ved et-tiden komplimenteredes hs. Høiærv. af Kristiania presteskab in corpore og hele det theologiske fakultet, hvortil havde sluttet sig ogsaa flere udenbys prester og proster, professor Aschehoug, generalauditør Broch o. fl. Paa presternes vegne fremtraadte stiftsprost Juluis Bruun og fremførte i hjertelige ord den inderlig tak for al biskopens virksomhed i Guds kirke for Guds riges udbredelse i vort fædreland, for hans troskab mod vor lutherske kirkes bekjendelse, for utfoldelsen af hans rige begavelse, indsigt og evner i alle de høie stillinger, som han var kaldet og draget i kirke og stat. Sitat Ettermæle

Carl Peter Parelius Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) 18. oktober 1893, samme dag som Essendrop døde, hadde Aftenposten i sin aftenutgave en nekrolog over ham (utdrag):

Sitat Et dødsfald, der ikke kommer ganske uventet, er inat indtruffet, idet hs. Høiærværdighed biskop Carl Peter Parelius Essendrop er vandret bort. Biskopen havde i længere tid været sygelig og i den sidste tid saa svag, at man hvert øieblik kunde vente, hans livsgnist vilde slukne. For nogle dage siden var han dog saavidt ved kræfter, at Hs. Majestæt Kongen kunde aflegge ham et besøg. Med biskop Essendrop har ikke blot vor kirke tabt en af sine ypperste tjenere, men landet en af sine mest fremragende mænd. Sitat Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble oppkalt etter ham i 1914. Essendrops gate i Trondheim er for øvrig oppkalt etter broren, Bernhard Ludvig.

Ved Københavns 400-årsjubileum i 1879 ble Essendrop kreert til æresdoktor ved Københavns universitets teologiske fakultet. Han utga også en prekensamling av egne taler. Essendrop ble kommandør av St. Olavs Orden i 1875.

Kilder og referanser Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble navngitt etter biskopen i 1914. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Aftenposten 23. april 1892 (aftenutgaven). Aftenposten 18. oktober 1893 (aftenutgaven). Aurenes, Ola: Bergesen-ætten : slektshistoriske og personalhistoriske opplysninger, Stavanger, Dreyer, 1943. Folketellinga 1865 for Tromsø

(Kilde lokalhistoriewiki.no)

Essendrop, Carl Peter Parelius (I194522)

11221

Norsk godseigar, lensherre og embetsmann.
Lensherre over Bakke klostergods, Strinda (ca 1641).
Lensherre på Bergenhus frå 1648 til 1663.
Noregs rikes kanslar fra 8 Des 1660, etter far sin.
Stiftsamtmann over Bergenhus (1660).
Stiftsamtmann til Trondheimen fra 1666 til sin død.
Hviteridder (1673).

Bielke, Ove (I97357)

11222

Norsk ingeniør og entreprenør; brorsønn av Johan og Jens Selmer. Utdannet som bygningsingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1896;

http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Fredrik_Selmer

Etter videre studier i Dresden og noen års praksis i Tyskland, Østerrike og USA kom han hjem og etablerte egen entreprenørforretning i Kristiania 1906. Selmer ble en foregangsmann for bruken av armert betong i byggeindustrien og ivret for mekanisering av bransjen, og hans firma stod i mellomkrigstiden for en rekke av de største byggeprosjektene i Norge, f.eks. undergrunnsbanen i Oslo, bybroen i Drammen og Norsk Hydros kaianlegg på Herøya. Under den annen verdenskrig samarbeidet Selmer med de tyske okkupasjonsmyndighetene og ble etter krigen gransket for mulig landssvik, men saken ble henlagt 1948.

Selmer, Johan Fredrik (I94147)

11223

Norsk krigsfange i Polen og Tyskland 1943 > 1945 «Oflag XXI-C» / Fangenummer: 1348

https://www.fanger.no/persons/26217

Aa, Reidar Sivertsen (I1710)

11224

Norsk maler, elev ved Kunstskolen i Trondheim 194849, elev av Chrix Dahl som grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og av Jean Heiberg ved Kunstakademiet 1950 - 53. Tilknyttet Institutt for form og farge ved arkitektavdelingen NTH 1960 - 72, fra 1966 som førsteamanuensis. Han har mottatt en rekke stipend og legater, har hatt studiereiser i flere europeiske land og lengre opphold i Italia, England og Nederland.

Blekens register spenner fra abstrakt maleri etter kubistiske forbilder over akvareller og kulltegninger med surrealistiske undertoner til kombinasjon av fotografiske collager og oljemaleri. Etter tekniske eksperimenter har han oppnådd virkningsfulle resultater i kulltegningene. Religiøse motiver er blitt malt på bakgrunn av krigs- og nyhetsfotografier. Etter å ha skapt tredelte malerier triptyker med religiøst innhold, som formelt hadde tilknytning til italienske forbilder fra 1400-tallet, fikk han i oppdrag å lage andaktsbilder til St. Olavs menighet i Trondheim, der han hadde fullført en steinmosaikk i 1973. Menneskelig lidelse er et tema som stadig går igjen i hans arbeider, men akvareller fra 1980-årene gir større plass for fabulerende evne og estetisk raffinement.

Bleken har laget litografier til Ibsens Hedda Gabler (1988) og illustrasjoner til Fløgstads Dalen Portland (1989). I annen halvdel av 1990-årene engasjerte han seg for bevaring av den rivningstruede trehusbebyggelsen på Svartlamoen i Trondheim. Her dekorerte han og Håkon Gullvåg en hel gavlvegg 1996, og to år senere malte de små ovale skjold over inngangsdørene til alle de 14 husene. Dette førte til betydelig blest om saken, og var etter alt å dømme et viktig bidrag til at området ble omregulert 1998, slik at trehusene kunne bli bevart. 2002 - 2007 laget han 96 glassmalerier med motiver fra bibelhistorien som utsmykning til Spjelkavik kirke i Ålesund. Representert i Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum.

(www.snl.no)

Bleken, Håkon Ingvald (I105849)

11225

Norsk maler, nevø av A. Tiedemand; begynte sin utdannelse som arkitekt i Düsseldorf 1873 - 74, fortsatte som maler 1879 - 82 under C. F. Sohn. Bosatt på Værøy 1882 - 83, i Düsseldorf 1885 - 86, fra 1889 - 98 ved Kalvøya nær Stavanger; fra 1898 til sin død på Tjøme, avbrutt av reiser til Capri og Nord-Afrika. Tidemand er vesentlig kjent på grunn av forveksling med sin berømte onkel. Han tilhørte den sene Düsseldorf-skolen og fant seg ikke til rette i dens sene, sentimentale folkelivsskildring, men mer blant de nye realistiske strømninger. I alt er 67 malerier kjent fra hans hånd, av dem er flere omsatt som onkelens arbeider.

(snl.no)

Tidemand, Adolph Claudius (I103008)

11226

Norsk maler. Elev av Per Krohg og Otte Sköld i Paris 192526, Axel Revold på Statens Kunstakademi i Oslo 192930 og hos Georg Jacobsen 193940. I tidlige gatebilder som Karl Johan (1931) er storbystemningen fanget inn med kontrastrik pensel. Dyster og truende er tidsatmosfæren i bildene fra et tysklandsopphold 1932; Politiet angriper (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), Berlin Alexanderplatz og Automaten, motsatt den heroiserende tendens i Den røde plass, Moskva. I en rekke bilder fra borgerkrigens Spania (Flyktninger, Alicante 1937, Bombesikkert rom, Madrid 1939) er tonen igjen mørk. Med et besøk i Telemark 1936 kom for alvor naturen inn i hans kunst og trenger etter hvert det sosiale tendensmaleri tilbake. Hans store fondbilde i Oslo rådhus er tenkt som en hyllest til livsgleden. Han forlot monumentalfremstillinger sine siste tiår. Han malte også teaterdekorasjoner og illustrerte bl.a. Garborgs Bondestudentar (1934).

(www.snl.no)

Midelfart, Johan Wilhelm (Willi) (I95158)

11227

Norsk skihopper, forfatter og naturfotograf, cand.jur.; sønn av Ferdinand Schjelderup. OL-bronse i 1948, da Norge tok tredobbel seier. Senere hopptrener i Italia og Norge, bl.a. for Norges Skiforbund 195760. Også kjent som naturfotograf og -kåsør og har utgitt flere bøker om idrett og naturvern, bl.a. Fra sprøytehopp til Planica (1950), Natur- og miljøvern (medforfatter, 1977) og 100 år med ski på bena (medforfatter, 1982). Klubb: IL Heming, Oslo.

(www.snl.no)

Schjelderup, Thorleif (I105726)

11228

Norsk statsminister i Stockholm 13. juli 1889-6. mars 1891.

Norsk statsminister i Stockholm 2. mai 1893-14. oktober 1895.

Norsk statsminister i Stockholm 14. oktober 1895 - 17. februar 1898.

Født i Moss 10. desember 1846, sønn av sorenskriver Paul James Reinhold Harald Gram (1818-1900) og Jensine Sophie Wulfsberg (1810-1902).
Gift i Vestre Bærum 27. august 1878 med Antoinette Augusta Brodtkorb (1857-1938), datter av godseier Herman Hoë Brodtkorb (1821-1880) og Elise Nicoline Cathrine Maschmann (1831-1914).
Farfar til Gregers Gram (1917-1944), student og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig.
Død i Vestre Aker (nå Oslo) 1. august 1929. Gravlagt på Vestre Gravlund.

(Regjeringen)

Gram, Gregers Winther Wulfsberg (I101958)

11229

Norsk teolog og misjonær på Grønland; cand.theol. 1705. Han var res.kap. i Vågan i Lofoten 1707 - 18, men skrev allerede i 1710 til sin overordnede, biskopen i Trondheim, og til biskopen i Bergen, og foreslo å sette i gang misjonsarbeid på Grønland. Egede tilbød seg i flere senere henvendelser, også til Kongen, selv å reise til Grønland som misjonær, men forgjeves. I 1717 søkte han avskjed fra sitt embete, og reiste året etter til Bergen for å samle midler til misjonen.

Etter mye motgang landet han på vestkysten av Grønland med tre skip og 40 personer (inkl. familien) 3. juli 1721. Egede var den første misjonær blant eskimoene på Grønland, der han virket i 15 år og grunnla kolonien Godthaab. Hans virksomhet fikk grunnleggende betydning for Grønlands kolonisasjon. Som misjonær var han banebrytende og fikk tilnavnet Grønlands apostel. Han gav også viktige bidrag til forståelse av Grønlands geografi og eskimoenes kultur og språk. Han ledet 173646 det nyopprettede grønlandske seminarium i København, og ble titulærbiskop over Grønland 1740.

(www.snl.no)

Egede, Hans Povelsen (I103216)

11230

Norskamerikansk idrettsutøver og trener. Foreldre: Smed og vognmaker Lars Knutson Rokne (fra 1893: Rockne) (18581912) og Martha Pedersdatter Gjermo (18591944). Gift 15.7.1914 i Sandusky, Ohio med Bonnie Gwendoline Skiles (18.12.18912.6.1956), datter av George Skiles og Huldah Dry.

Knute Rockne er sannsynligvis den best kjente nordmann i USA. Han revolusjonerte fotball (amerikansk fotball) og bidrog til å gjøre spillet til den mest dramatiske sport i Amerika. Rockne ble en legendarisk skikkelse i amerikansk idrett og i sin tid en moralsk inspirator for amerikansk ungdom.

Knut Rokne ble født på Voss. Faren var vognmaker, og 1893 drog han til verdensutstillingen i Chicago for å stille ut en tohjuls stolkjerre. Den ble premiert, og Rokne bestemte seg for å bli i USA. Han fikk kona og de tre barna over til Chicago, der de bosatte seg i den norske Logan Square-kolonien på byens nordvestkant; navnene deres ble også amerikanisert. Rock, som senere ble Knuts oppnavn, fikk sin skolegang i dette sterkt norskamerikanske miljøet. I high school deltok han i friidrett og noe fotball; i avgangsåret 1905 ble han faktisk utvist fra skolen en tid fordi han skulket undervisningen for å øve seg til et idrettsstevne.

Knute Rockne drømte om høyere utdannelse, og etter noen år med tilfeldig beskjeftigelse, bl.a. som postbud, kom han 1910 inn på det lille katolske Notre Dame University nær South Bend i Indiana. Han tok fatt på studier i naturvitenskapelige fag og deltok samtidig aktivt på universitetets lag i fotball, The Fighting Irish. 1914 fikk han B.Sc.-graden med farmakologi og kjemi som hovedfag og den høye sluttkarakteren magna cum laude. Notre Dame tilbød ham stilling som lærer i kjemi, hovedtrener i friidrett og assistenttrener i fotball; året før hadde han utmerket seg sammen med en annen spiller, Charles Gus Dorais, i en legendarisk kamp mot et militært lag. Sommeren 1914 giftet han seg med Bonnie Skiles fra Kenton, Ohio, av tysk opprinnelse og katolsk; 1925 forlot Rockne den lutherske tro og gikk selv over til katolisismen.

Allerede som assistenttrener viste Rockne sin evne til å motivere spillerne; The Fighting Irish tapte bare fem av 33 kamper i perioden 191417. Fra 1918 ble Rockne hovedtrener i fotball, en stilling han beholdt frem til sin død, og Gus Dorais ble hans assistent. Laget hadde den begavede spiller George Gipp som halfback (en av de fire hovedspillerne på backfield) og oppnådde nasjonal berømmelse ved ikke å tape en eneste kamp 1919, 1920 og 1924. Mellom 1921 og 1924 tapte laget bare tre av 40 kamper. Notre Dame seiret over sterke motstandere som militærakademiet West Point og Princeton University i øst og Stanford University i vest. I disse årene spilte de fire sagnomsuste spillerne Harry Stuhldreher, Don Miller, Jim Crowley og Elmer Layden kjent som The Four Horsemen (henspiller på apokalypsens fire ryttere i Johannes' åpenbaring) på backfield.

Rockne holdt Notre Dame på topp i college football; laget var ubeseiret både 1929 og 1930; i 1928, som var Rocknes svakeste sesong, oppnådde laget likevel nesten mytisk status i en dramatisk kamp mot et militært lag. Etter første omgang skal Rockne ha reddet laget fra et mulig tap ved i en sterkt beveget tale å ha bedt spillerne vinne kampen for den da avdøde George Gipp, og sa (trolig noe han fant på selv) at Gipps siste ønske på dødsleiet hadde vært at laget skulle vinne en stor kamp for ham (win just one for the Gipper). The Fighting Irish vant en følelsesladet seier, senere fremstilt i Hollywood-filmen Knute Rockne, All American (1940), hvor Ronald Reagan spilte rollen som Gipp og Pat O'Brien fremstilte Rockne.

Knute Rockne la for dagen en ualminnelig evne til å lede og inspirere sine spillere. Han fornyet spillet på flere områder, men det mest typiske i hans opplegg som trener forble hastighet og villedende taktiske manøvrer heller enn størrelse og rå styrke. Han vant nasjonal berømmelse, og mot slutten av 1920-årene identifiserte katolikker over hele USA seg sterkt med Notre Dame og dets fotballag. Selv fikk Rockne oppleve at en av USAs største bilprodusenter, Studebaker, 1928 ansatte ham som assisterende salgssjef med særlig ansvar for å holde motiverende taler til Studebakers forhandlere. 1931 fikk han en ny bilmodell oppkalt etter seg; av de drøyt 30 000 eksemplarer som ble produsert frem til 1934, havnet ca. 100 i Norge.

Knute Rockne omkom 31. mars 1931 i en flyulykke nær den lille byen Cottonwood Falls i Kansas, på vei til California for å forhandle om filmtilbud i Hollywood. Hans død sjokkerte en nasjon som betraktet ham som en nasjonalskatt og et symbol på den fremgang collegeidretten hadde i det som er blitt kalt sportens gyldne tidsalder. Begravelsen i universitetskirken ved Notre Dame ble direkteoverført i radio over hele USA og til Europa, Sør-Amerika og Asia.

Rockne ble også hedret etter sin død: samme år fikk en liten by i Texas navnet Rockne; under den annen verdenskrig ble et av U.S. Marine's Liberty-skip oppkalt etter ham, 1951 ble han innvalgt som stiftelsesmedlem (charter member) i National Football Foundation Hall of Fame, og samme år utropte Associated Press ham til den fremste fotballtrener gjennom tidene. 1988 utgav det amerikanske postverket et frimerke med Rocknes portrett. Det finnes minnesmerker over Rockne på Voss, i Matfield Green i Kansas og ved Notre Dame University.

Det hefter mange myter ved Rockne og hans karriere; flere av dem ble skapt av ham selv, særlig i selvbiografien som enken lot utgi etter hans død, men også i tidligere bøker og artikler han forfattet. Det er derfor mange feilaktige opplysninger og påstander om ham som er blitt publisert i årenes løp.

( https://nbl.snl.no/Knute_Rockne )

Rockne, Knute Kenneth Larsson (I156745)

11231

Norskamerikansk prest. Foreldre: Rittmester Isak Levin Preus (17881882) og Sophie Heidenreich (17901878). Gift 1) 6.3.1850 med Engel Brun (6.12.183125.7.1860), datter av skipskaptein Johan Nordahl Brun (180342) og Anne Salvesen; 2) 19.12.1861 med Martha Magdalene Aadland (24.1.183925.1.1900), datter av farmer Mons Aadland (f. 1793) og Elen Knudsdatter (f. 1798). Fetter av Wilhelm Preus (18151901; se NBL1, bd. 11) og Herman Amberg Preus (182594); morbror til Gustav Johan Fredrik Dietrichson (18551921; se NBL1, bd. 3); farmors far til Birgit Brock-Utne (1938).

Adolph Carl Preus kom til å få stor betydning for den norske lutherske kirke i Amerika, ikke minst ved etableringen av Den norske synode og som dens formann.

Preus fikk 182834 privat undervisning hos sin morbror, sogneprest i Askim Johan Heidenreich, og tok examen artium 1834. Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1840. 184548 arbeidet han som lærer i Kopervik på Karmøy. Han ble ordinert 1848 og var kapellan i Gjerpen 184850.

1850 kom pastor J. W. C. Dietrichson tilbake til Norge etter noen års prestetjeneste i Amerika. Preus søkte da avskjed fra sitt embete og reiste samme år i hans sted til Koshkonong i Wisconsin. Umiddelbart før avreisen giftet han seg med 18 år gamle Engel. De fikk fem barn før hun døde 10 år senere. I Wisconsin gjenopptok han organisasjonsarbeidet som Dietrichson hadde begynt. På kirkemøter i januar 1851 og februar 1852 forsøkte Preus sammen med flere å danne en felles kirkelig organisasjon eller synode. Dette lyktes først ved et tredje kirkemøte på Koshkonong 3. februar 1853. Preus ble valgt til formann, en stilling han holdt frem til 1862. Et kirkeråd ble valgt, også det med Preus som formann. Organisasjonen fikk navnet Den norske evangelisk-lutherske kirke i Amerika, men ble bedre kjent som Den norske synode.

Mars 1851, to år før Den norske synodes offisielle stiftelse 1853, lanserte Preus sammen med C. L. Clausen og H. A. Stub Kirkelig Maanedstidende. Preus ble assisterende redaktør. Han var også med på å stifte Den skandinaviske presseforening 1852.

A. C. Preus var menighetsprest i Koshkonong 185060, deretter var han prest ved Vor Frælsers Menighed i Chicago 186063 og ved Coon Prairie i Wisconsin 186372. I den tiden han oppholdt seg i Amerika, organiserte Preus minst 20 menigheter, som han ofte selv betjente til de fikk fast prest. Han reiste ofte og langt i statene Wisconsin, Iowa og Minnesota. På sine reiser måtte han ofte preke en eller to ganger om dagen, og han måtte krysse elver og sumper til hest og til fots. Hans prekener var alltid praktiske og lette å forstå, og det han skrev offentlig var klart og populært.

Preus hadde en sterk innflytelse på Den norske synode. Han var universitetsutdannet prest, med respekt for form og tradisjon i alle faser av kirkens liv, inklusive gudstjenestelivet, troskap til Bibelen, streng lojalitet til de lutherske bekjennelsesskriftene og en tendens til å legge mer vekt på guddommelig initiativ i menneskets frelse enn menneskelig respons. Han la stor vekt på betydningen av norsk og luthersk undervisning.

På grunn av sviktende helse bestemte Preus seg 1872 for å reise tilbake til Norge. Han ble sogneprest i Holt ved Tvedestrand 1872 og var prost i Østre Nedenes prosti fra 1874 til sin død 1878. Med sin annen kone, som var født i USA, fikk han seks barn. De to yngste var født i Holt.

Etter sin død ble Preus beskrevet som en fredens mann med stor organisasjonskapasitet. Han var en allsidig prest som utrettelig brukte sine mange kunnskaper til å bygge ut den lutherske kirkes virke blant norske emigranter i det amerikanske Midtvesten.

( https://nbl.snl.no/Adolph_Carl_Preus )

Preus, Adolph Carl (I159431)

11232

North Dakota
PFC 3543 Air Base SQ AAF
World War II

Maley, Marvin James (I201727)

11233

North Dakota
PVT Medical Department
World War II

Sponland, Edward (I126448)

11234

Norø

Eide, Johan Olsen (I27521)

11235

Notat :
Fra side 377 i Gardtales i Valsøyfjord:
I folketellingslista frå 1875 er nemt eit plassrom «Teigen», med skomakar Peder Anderson som brukar. Kona hans heitte Ingeborg Johnsdotter. Dei hadde borna Anders, Jon og Randi heime hos seg i 1875. I 1865 vart denne plassen kalla «Ekren».

Tevik, Peder Andersen Fjærli f (I204022)

11236

Notat i kirkeboken: "Ført syg fra Wejholm, syg i 2de dage, sandsynlig av samme Sygdom som No 20(Forradnelses Feber, eller Typhus)

Engdal, Nils Gundersen (I190151)

11237

Notater : Født måndag kveld klokka 10 den 21 april 1628.

Døyde 14 desember 1705 kl. 1 om ettermiddagen.

Eiler Schøller til Kirkesætter, studerte i Leyden 1647, rådmann i Trondheim 25. februar 1664.; Overhofretsassessor 27. juni 1681.; 5. juni 1672 adla på Odelsgodset i Trondheim Amt som tilfall ham etter Faren.; Med det jordegods som han no eigde og i framtid tilegna seg fekk han saman med ektefellen den 29 mai 1680 dei same rettighetar som adelen og Københavns innebyggarar hadde. I fjølge NST 23 (1972), s. 236, døyde assessor Eiler Schøller 14/2 1705, i losji hos enka Maren Rolf Heyes. Skifte blei føreteke same dag.

Skifte 14 feb. 1705, Trondheim. «Datter Gundele frasa seg arv og gjeld. Sønn Christopher død efter faren i Inderøy fikk morsarv 9. mai 1703. Gull signetring og rester av velstand. 134 - 92 Rd.».

Schøller, Eiler Caspersen (I63039)

11238

Notater for Mogens Lauritsson Blix:
Mogens eller Morten Lauritssønn eller Larssønn Blix, født 1704. I Saltens eldste matrikkel fra 1744 finnes han
innført som eier og bruker av 1 pund og 18 mark i Misvær. Videre er han oppført som eier og bruker av Mohus, 1
vog. Som eier av en annen vog i Mohus oppføres Meløy kirke. Mogens eller Morten døde 1788. Gårdene Misvær og
Mohus arvet han etter sin morfar, Jochum Moltzow, født 1644, død 1726. Etter Jacobsen: "I den eldste bevarte
kirkebok for Skjerstad forekommer ofte Mogens (Morten) Larsen Blix-s navn som fadder eller forlover til naboene
på Mohus og i Misvær, og i hans senere år da alderen og kanskje sykelighet hindret ham fra å komme til kirken, sees
presten ofte å ha vært på Mohus og meddelt ham nattverden. han døde vinteren 1788, 84 år gammel. Hans kone døde
1776. Mogen Lauritssønn ( eller Larssønn) Blix, født 1704, død 1788, fra 1744 eier og bruker av gården Mohus.
Ved skiftet etter sin morfar, Jochum Moltzow, 28/8 1726 arvet han sin mor, som da var død, 44 riksdaler i ort 2
skilling utlagt slik:
Mohus 4 pund.... 32 riksdaler
1/2 vog Støver .... 7 riksdaler 3 ort
1/2 vog Rverå.... 10 riksdaler
Sum 49 riksdaler 3 ort

( http://www.laxevaag.com/datafiles/k-morfar.pdf )

Blix, Mogens Lauritzsen (I17430)

11239

Noteringar
Gudröd gick i den norske kungen Harald 'Hårdrådes' tjänst och deltog i det berömda slaget vid Stamford Bridge den 25 september 1066. Engelsmännen besegrade norrmännen och Gudröd tog sin tillflykt till Isle of Man. Han insåg snart att öns försvar var svagt. Efter en tid for Gudröd till Norge, värvade en styrka på 600 man och bortåt 10 skepp, satte kurs mot öriket och erövrade det 1079. Gudröd var en stor krigare och utvidgade sitt rike till att omfatta Hebriderna och till en tid även Dublin med omgivande landskap Leinster. (Källa: Jämten 1969, C.R. Carlsson)

År 1098 drar Magnus 'Barfot' till Orkneyöarna, som de facto är ett oavhängigt jarladöme nu. Han lyckas infånga två bröder som heter Pål Jarl och Erland Jarl och skickar dem till Norge. I deras ställe sätter han ett norskt regeringskollegium med sin åttaårige son Sigurd som toppfigur. På Hebriderna och Man härskar en hövding som heter Gudröd Crovan. Magnus 'Barfot' underlägger sig utan svårighet dennes rike. (Källa: Alf Henriksson)

Från 1000-talets mitt känner man till de olika regenterna på Isle of Man genom en krönika kallad Chronicon Regum Manniae. I denna krönika nämns Godfred Crovan kallad 'kung Orry', som den förste bland en rad regenter. På Isle of Man finns en grav strax utanför Laxey, som kallas för 'kung Orres grav'. Själv begrovs kung Orre på ön Islay i Hebriderna. Godfred regerade från år 1079, då han vann slaget vid Skyhill (väster om Ramsey) över sina medtävlare om makten. Han fördrevs dock år 1093 av den norske kungen Magnus 'Barfot'. Efter Godfred var samtliga regenter av nordiskt ursprung och de var alla underställda Norges kung. Men i praktiken var de suveräna. Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Källa: Statens historiska museum, Lars G. Holmblad)

Kung Isle of Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: Regentlängd för Isle of Man)

Birsay var en gång säte för för Orkneyjarlen. Kyrkan byggdes av jarlen Torfinn den mäktige (död år 1065) efter sin återkomst från en pilgrimsresa till Rom. Han styrde ett rike som omfattade nio jarldömen i Skottland, Hebriderna, Isle of Man samt även stora delar av Irland. Efter hans död rasade väldet samman, Isle of Man och Hebriderna blev egna stater. (Källa: Nordisk Vikingaguide 1995, Lars G. Holmblad)

Källor
1) Tom Björnstad, Norge (webbplats)
2) Stewart Baldwin, England (webbplats)

(lowenbergs.se)

Haraldsson, Gudröd I (I155929)

11240

Noteringar
P.A. Munch antog att Harald I Godredsson Svarte av Islay, kung på Söderöarna ca 1035-1040, var son till kung Godred Haraldsson. Munch´s teori är också att Harald I Svarte var fader till Godred Crovan, som var kung på Man och Hebriderna 1079-1095. (Källa: G.V.C Young, 1986)

Alexander Bugge hävdar att kungarna på Man stammar från Ragnfred Eriksson, och det syns som om en dotter till Ragnfred blev gift med Harald I Svarte av Islay. Det är troligt, eftersom Ragnfred drog västöver till Orkneyöarna och kunde ha gift bort sin dotter till Harald I Svarte och därmed grundlagt en dynasti med kungligt norskt blod. (Källa: G.V.C Young, 1986)

Harald 'the Black' kan också vara son till Ivar 'the old', som var son till kungen av Dublin och York, Olaf 'Cuaran', som i sin tur var son till Sitric, död 927. (Källa: Stewart Baldwin)

Källor
1) Tom Björnstad, Norge (webbplats)
2) Landsarkivets bibliotek, G.V.C. Young, Isle of Man, England

(lowenberg.se)

Gudrödsson, Harald "den svarte" (I155931)

11241

Notes for Beret "Bertha" Andersdtr. Olmoe:
Registrert i Kirkeboken Aure som utflyttet til Øiers Prestegjeld.
Hennes bror Arnt var da lærer i Øyer.
Når hennes nevø Anton døpes i 1870 er hun fadder, da kalt Berta Olmoe.
Ved folketellingen i 1875 er hun i Oslo og er listet som Logerende ug
I 1885 er hun bosatt i Larvik, ugift med yrke som Portrettmalerske.
1900 er hun bosatt i Gjørstadsgate i Oslo, ugift Portrætmaling og Bestyrerinde af vestre Søndagshjem for unge Kvinder
1910 bosatt i Kongensgate 2 i Oslo, ug Portrætmaler

Olmoe, Beret "Bertha" Andersdtr. (I203514)

11242

Notes for Dordi Larsdtr Sandnes: Dordi og broren Johannes bodde sammen i Oppistuå på Stor-Sandnes hele livet og døde med et års mellomrom.

Sandnes, Dordi Larsdtr. (I78830)

11243

Notes for Gunhild Jensdatter Betten:
In 1905, Gunhild met a boy from Straumsnes who promised to take her to America. True to his promise, he went to the western United States and, within a year, sent her money for passage to Tacoma in America. She took a small ship to Hull, England and transferred to a larger ship (Invernia) to reach Boston. Her ticket said she went by train to Tacoma, Washington, a 5 to 10 day ride. She was hardy and a good worker. Eastern Tacoma had a large Norwegian community and there she found work as a housekkeeper and maid. This income allowed Ole to build and sell two homes between 1910 and 1920. The third home was built in 1924 but Ole died there in 1927 before beginning a fourth. Gunhild relied heavily on Oscar, her only son and source of security. However, Oscar had to finish high school and go to work at the lumber store where Ole had traded for years. The Tacoma Lumber Company remained a successful business even during the depression (1930-1940) but Oscar needed a better job to care for his mother and his new wife (1935). Gunhild became obsessed with avoiding the public and had to quit work and move to Steilicoom Mental Hospital to get the care she needed. After three decades there, she died in her sleep at age 72, alone.

(geni.com)

Betten, Gunhild Jensdtr. Romundstad f (I158308)

11244

Notes for Randi Alvida Good f Otness:
Death Notes:

The Billings Gazette 20 May 1999

WHITEFISH - Alvida Good 93, passed away May 17, 1999, at Colonial Manor in Whitefish. Her home for the last eight months.
Born on All Saint's Day, she would have appreciated knowing that with her 100 percent Norwegian ancestry and independent spirit she departed this earth on Norwegian Independence Day.
She dearly loved the Flathead Valley, visiting with family in the area every summer while making her home in various locations throughout Montana and North Dakota.

She was born in Wahpeton, ND, on Nov. 1, 1905 to John and Randi Otness who ran a sand and gravel business.
The family, including her older brother Arnold, moved to eastern Montana to homestead when Alvida was 5 years old. She was raised in a log cabin, pending her youth among the wildflowers and fields of this dryland farming operation.
In l9zs she graduated from Sidnev High School and for the next year sne worked on the farm until sufficient funds were raised to send her to Dakota Business School in Fargo. Following completion the bookkeeping/banking program, she worked for five year at the First State Bank of Opheim, leaving that job to work as book-keeper in the Office of the Treasurer of Richland County in Sindney. Of particular note was a long anticipated train trip she made to the 1933 Chicago World`s Fair.
On July 14, 1935, She married Lloyd Good. whose family also homesteaded in the Sidney and Lambert area. Lloyd had taken a job as a vocational agriculture instructor in the high school at Simms, where the couple resided for three years.
He then took employment with the USDA, first with the Soil Conservation Service and and later as a grasslands manager and regional director with the U.S. Forest Service. These jobs took them to Fargo, Mandan, Fessenden, New Rockford, Watford City and Dickinson in North Dakota, and to Billings.

During these years Alvid worked in her yard and garden,
Taking great pride in her roses and large vegetable garden, the products of which she generously shared with family and friends, canning and freezing fruits and vegetables which were enjoyed tor many years.
Failing health forced a move to Kalispell in 1994, where she resided at Buffalo Hill Terrace until October of last year, when she moved to Colonial Manor to be close to her son and family.
Alvida is survived by her son Kenneth Good and his wife, Wanda of Whitefish and her daughter Nancy Leinius of Port Townsend, Wash. She enjoyed her grandchildren, Brad and Craig Good, Carrie Chisholm, Mike and Brian Leinius, and four great grandchildren, Hayley Alvida and Jack Chisholm, and Jenny and Erich Watry. Her parents, husband and brother preceded her in death.

Funeral services will be held at American Lutheran Church in Billings, at 2 p.m. Friday, May 21. Burial will be in Sunset Memorial Gardens. Michelotti, Swayers & Nordquist Funeral Home is in charge of arrangements. Mermorials may be sent to American Lutheran Church at 5 Lewis Ave. in Billings

Good, Randi Alvida Otness (I203105)

11245

Notes for Robert Lockhart: Information from Rootsweb, #1888, Daniel_lockhart, (daniel_lockhart@msn.com)

[Douglas's Peerage, Baronage of Scotland]

Robert, a merchant, and one of the Baillies of Edinburgh. His son, Sir William Lockhart, was created Solicitor General for Scotland by king William (reign: 1689 - 1702).

Sources:

1. Abbrev: Douglas' Baronage, Peerage of Scotland Title: Douglas' Baronage, Peerage of Scotland 2. Abbrev: Lanark - Register of Sasines, 1618-1720, Index Title: Lanark - Register of Sasines, 1618-1720, Index

More About Robert Lockhart and Anna Elphinstoune: Marriage: Scotland.

Children of Robert Lockhart and Anna Elphinstoune are: +James Lockhart, b. 1647, Scotland, d. 1710, Richmond County, VA. William Lockhart, d. date unknown. John Lockhart, d. date unknown.

(geni.com)

Lockhart, Robert (I143309)

11246

Notis i Trondheim Folketidende 7.desember 1906

Familie: Just Malius Endresen / Kristine Marie Endresen f Juliussen (F46038)

11247

Nr 78.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071017630582.jpg

Sørlie, Peggy Alette Gustava Pedersen f (I98313)

11248

Nybrottsmand Nordgjerdet i Heim.

Helland, Odin Ingebrigtsen (I4598)

11249

Nye Ingdalsboka sier at ektemannen Torstein bodde med deres sønn Hans på Utseth på Hitra i 1875.
ette året flyttet de tilbake til fastlandet og Torstein giftet seg på nytt i november samme år.

Ingdal, Torstein Johnsen Bjørnstad f (I45932)

11250

Nystua.

Selnes, Beret Jensdtr. Vuttudal f (I2242)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster