Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 11,351 til 11,400 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 11351 | Ole Barman også kjent som Ole Olsen Barman (født 25. september 1816 i Ål, død 1914) var en norsk prest. Foreldrene var bonde Ole Olsen Barman og Guri Olsdatter. Han tok teologisk eksamen i 1839. Barman var sogneprest i Haram (1867-1889) og Sunnylven (1861-1867), tidligere hadde han vært lærer i Drammen og Kristiansund. Han var gift med Grethe Elisabeth Mørch (1833-1889).[1] Sønnen Ole Gustav (født 8. august 1853) var også prest og dessuten stortingsmann. Den yngre sønnen Gregorius Elisæus (født 1. oktober 1867) var også prest og blant annet sogneprest i Sulen i Sogn. Gregorius var far til Ole Gregor Liljedahl Barman. Barman og Sunnylven kan være inspirasjon til Ibsens Brand.[2][3] Barman skriver i sine erindringer om møtet med Ibsen på Hellesylt: «"Jo," svarede han [Ringdal], "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre. (...) "Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar. Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det. Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker. (...) Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred.» Han skrev også artikkelserien Forlis av fiskerbaade og Redninsmidler for fiskere i bladet Almuevennen. Erindringene skrev i en alder av nær 90 år.[4] På Lampes tid hang det portrett av Barman i Haram kirke. ( wikipedia ) | Barman, Ole Olsen (I120669)
|
| 11352 | Ole Benjaminsen hadde gården til sin død 23.05.1848, og i 1853 ble den solgt på auksjon til Jakob Knutsen Singstad for 413 spd. (E.Ø.) | Singstad, Ole Benjaminsen (I13235)
|
| 11353 | Ole Bjerkaas was born in Little Sauk township, Todd County, MN on November 21, 1885. He was the son of Mr and Mrs Torger Bjerkaas. Ole farmed in Little Sauk Township, Todd county, MN. On April 10, 1907, Ole married Johanna Stamnes in Long Prarie, Todd Co MN. She preceded him in death on December 30, 1954. Ole married Lena Lofthus Johnson on October 7, 1956 in Fergus Falls, Otter Tail Co, MN. Ole Bjerkaas died on August 14, 1972. At that time he was living at 917 West Linden, in Fergus Falls. He was survived by his son, Jay, of Fergus Falls, MN; six grandchildren and a brother, Arnold Bjerkaas of Merrifield, MN. Ole Bjerkaas was buried beside his first wife, Johanna, in the Bethlehem Lutheran Cemetery,of Fergus Falls. His funeral was held on Aug 17, 1972 at the Bethel Lutheran Church, of Todd Co, MN, officiated by Rev Robert Nedrud. (Findagrave) | Bjerkaas, Ole T (I130808)
|
| 11354 | Ole Bornemann Bull (født 31. august 1842 i Arendal, død 10. april 1916) var en norsk øyelege,[1] kjent for sine tegninger og lepraforskning. Han oppgav sitt ønske om å studere malerkunst og tegning, og ble student hos kirurgen Christen Heiberg (17991872) ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Bull's fargetegninger av pasienters øyer ble blant annet brukt til å bestille uekte øyer fra København.[2] Etter cand.med. i 1869 var han på Gaustad og på Rikshospitalet. I 1871 åpnet han også egen praksis som øye- og ørelege, samme året som han gjestet lepraforsker Armauer Hansen (18411912) i Bergen og innledet forskning på spedalskhet og øyensykdommer. Arbeidet ledet til en bokutgivelse. På denne tiden gjeste han også engelske Oxford University og Moorfields Eye Hospital (etablert 1805).[3] I 1873 utvandret han til den amerikanske byen Minneapolis og virket som lege der frem til han flyttet heim igjen i 1876. Fra 1878 til 1881 jobbet han som reservelege for hudsykeavdelingen på Rikshospitalet i Kristiania. I 1881 mottok han en dr.med. før han 1882 til 1885 var universitetsstipendiat i oftalmologi. Sammen med Hjalmar Schiøtz (18501927) og Søren Holth (18631937), var Bull søker til et nytt professorat i 1901. Schiøtz vant, og Bull ga seg i 1908 etter å i 1903 ha utgitt nok et øyeatlas med egne tegninger. (Wikipedia) | Bull, Ole Bornemann (I133764)
|
| 11355 | Ole Botten, 75, of Camani Island, died Sunday, November 9 in a local nursing home following an unextended illness. He was born April 17, 1905 in Valsøybotn, Norway and redided on Camano Island since1928. Ole had worked as a logger, for 25 years in the Pacific Northwest, working for the pioneer companies in the lumber industry in the northwest. He later drove truck for thr Eilertsen Lumber Co. for nine years and later drove for Twin City Foods. Ole also had a small dairy farm on Camano Island and had been semi-retired since 1970 and worked part time for Sruart Lervick at the dairy farm. | Botten, Ole Kristoffersen (I193557)
|
| 11356 | Ole Bull ble født på Svaneapoteket i Bergen, der hans far var apoteker. Familien hadde også en eiendom på Valestrandsfossen på Osterøy. Dette særpregede huset står slik det var den gangen Ole Bull benyttet det. Huset er per dags dato åpent for omvising i sommerperioden. Huset på Valestrandsfossen kjøpte Ole Bull i 1858 av sin mor for 16 000 speciedalere (det var uvisst hvorfor han kjøpte gården da han likevel ville arve gården senere). Sammen med broren Georg Andreas Bull bygde han et nytt hus i sveitserstil, som ble hjemmet hans inntil han i 1872 kjøpte Lysøen i Os. Den nye villaen var tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, som også har tegnet Kjøttbasaren i Bergen og Vegusdal kirke. Hjemmet til Ole Bull, «Lille Alhambra» (i arabisk-maurisk stil og med russisk kuppeltårn) på Lysøen er i dag et museum. Ole Bull har komponert mer enn 70 verk, blant annet Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera. Ole Bull ble ikke den eneste musikeren blant Bull-brødrene. Også Oles yngre bror Edvard valgte å livnære seg som musiker, om enn med noe mer begrenset suksess. Edvard tok artium og dro til Christiania for å studere. I et brev skriver hans far «Min kjære, gode Edvard, brug dine Tid til det meest Magtpaaliggende og lad ikke de behagelige Recreations-Fyrster (Musik, Maleri) modtage meere af din Kostbare Tid, end den, vist ogsaa nødvendige Adspredelser med andre Aandsbeskjæftigelser udkræver». Edvard hørte ikke på farens råd, og ble etterhvert en habil musiker på både orgel, piano og gitar. (Wikipedia) | Bull, Ole Bornemann (I72940)
|
| 11357 | Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 (65 år) i Oslo) er en norsk forfatter, musiker, visesanger og skuespiller. Han var en av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig kunstner; på 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte satiriske og samfunnsrefsende tekster, men senere har han markert seg med en mykere stil, bl.a. som tolker av salmer og med barneoperaen Heksene som han skrev sammen med sin sønn Marcus Paus. Ole Paus debuterte som visekunstner i 1970 og som forfatter året etter, etter å ha blitt oppdaget av henholdsvis Alf Cranner og Alf Prøysen. Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn, fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1998 og fikk Gammleng-prisen i klassen vise i 1995. Paus har hatt roller på film, og har også vært programleder for flere TV-programmer, både på TV3 og TV2. (Wikipedia) | Paus, Ole Christian (I101349)
|
| 11358 | Ole Christopher Budde, som var født i Hevne i 1774, døde på Aldershvile i Slagen 1849. Han var sønn av prost Christopher Fredrik Budde og Margrethe Holck, ble kadett i 1788 og premierløytnant i 1801. Den 19. juni 1808 var han som rokanonbåtsjef utenfor Kristiansand med på å erobre den engelske orlogsbrigg "Seagull", kaptein Cathart. Den ledende i kampen på norsk side var orlogsbriggen "Lougen", kapteinløytnant Wulf. Egentlig skulle etter regelen en av offiserene på "Lougen" føre "Seagull", men saken ble henvist til Kjøbenhavn, og Budde ble som eldste premierløytnant i Norge foretrukket. I 1814 sluttet han seg til Norge, ble "capitaine" i den norske marine og førte med sitt kommandotegn, som eskadresjef på briggen "Lolland", kommandoen over samtlige norske brigger, hvis hovedoppgave det var å beskytte korntilførslen til Norge. I mai konvoierte Budde igjen med fire brigger firti kornfartøyer fra Fladstrand. Underveis møtte han den svenske fregat "Chapman", der sammen med en annen var sendt ut for å hindre Norges kornforsyning. Budde formerte briggene i slagorden, klar til kamp, mens konvoien beordredes til å forsere seil. Mot denne resolutte motstander våget ikke fregatten å oppta kamp, og Budde ville heller ikke angripe forat skytningen ikke skulle tilkalle andre fiendtlige kryssere. Stor glede vakte konvoiens ankomst fil Norge i god behold" (S. Oppegård i Norsk Biografisk Leksikon II, 325 f.) Det er for øvrig karakteristisk for forholdet til England sommeren 1814 at da Budde engang med sin konvoi om natten seilte rett inn i en engelsk eskadre, lot britene som om de ikke så han, og han kom uskadt igjennom. Admiral Fisher, øverstbefalende i Norge, innstillet i 1809 Budde til Kongens "nåde og oppmerksomhet" og anfører: "Han har fra krigens begynnelse de første dager av mars 1808 vært aktiv. Som anfører for avdelinger har han bivånet med djervhet og kjekkhet alle de små skjærmydsler og operasjoner som forefalt på den svenske grensekyst og Hvalerøene, har siden anført briggen "Seagull" og med samme etter kreftenes mål dekket kysten og reddet flere proviantfartøyer fra å falle i fiendens hender. Senere har han som eldstkommanderende av briggene "Seagull", "Lougen" og "Allart" på en ham bestemt kryssstur, nesten stedse omringet av fiendtlig overmakt, oppbragt og innbragt til Kristiansand 6 betydelige priser, som upåtvilelig nesten alle vil bli erkjent for engelsk eiendom." Vi ser altså at det ikke var noen ganske alminnelig mann vi hadde fått som verftseier i vår bygd. Han må ha trivdes godt i Sem da han ble her til sin død i 1849 til tross for sine militære plikter som må ha medført at han var meget fraværende fra distriktet. Han ble nemlig kommamdørkaptein av 1. k1. i 1818 og var i lang tid sjef for sjømilitære korps. Fra 1836 har han dog ofret seg helt for sitt arbeide i Sem. Som sin første mann på "Kranen", hadde kommandør Budde distriktets betydeligste skipsbyggmester, Bonde Arnesen, f. 1768 på Rød i Øyestad pr. Arendal. Mester Bonde, som han kaltes, hadde vært utdannet på den dansk-norske stats orlogsverft Holmen i Kjøbenhavn, senere hadde han vært sin morbror - Norges mest kjente skipsbygger - Halvor Thomassen Riibers medhjelper fra 1794 til 1805, og bedre læremester kunne han ikke ha hatt. (Se N.S.H. III, 1,s.114 ff.) Deretter hadde han deltatt i krigen, og det var vel ved denne tid kommandør Budde ble kjent med ham. Mester Bonde ble tatt til fange og satt en tid å prisonen i England. I 1817 ble han verftsmester på Søndre Nes. Han bygde og besiktiget en rekke skip i Tønsbergdistriktet. I 1835 finner vi ham f. eks. hos Lindholm på Nordre Nes, hvor han ledet reparasjonen av Christian Fredrik Walløes brigg "Oscar". Hans sønn, Arne Bondelen, etterfulgte ham på Buddes Verft og bygde mange skip i 30- og 40-årene. Sem og Slagen Bygdebok | Budde, Ole Christopher (I1014)
|
| 11359 | Ole Clausen Mørch (født 2. august 1774, død 4. juli 1829) var en kjøpmann og eidsvollsmann fra Kristiansand. Mørch ble født i Kristiansand, som sønn av en kjøpmann. Han ble selv kjøpmann og drev trelasthandel. Fra 1825 til 1828 var han «direktør» i Kristiansands sparebank. I 1814 var Mørch utsending fra Kristiansand til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han unionspartiet. Han var medlem av finanskomiteen. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvagte kongen, Christian Frederik. Mørch døde i hjembyen i 1829. (wikipedia) | Mørch, Ole Clausen (I105140)
|
| 11360 | Ole Daniel Fagervoll (18.1.1914 i Hemne - 25.11.1998) var arbeider ved Strinden Teglverk i en årrekke. Fagervoll var mangeårig medlem av Teglverkarbeidernes Forening. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ole_Fagervoll ) | Fagervoll, Ole Daniel Eriksen (I3418)
|
| 11361 | Ole Dehli (født 8. mai 1851 på gården Dæli i Furnes, Vang i Hedmark, død 27. februar 1924 i Kristiania) var en norsk jurist og organisasjonsmann, kjent for å ha startet Norges Kooperative Landsforening (NKL) i 1906 og ledet det frem til 1919. Etter examen artium 1871 ble han cand.jur. 1875 og virket som advokatfullmektig og overrettssakfører før han ble høyesterettsadvokat i 1879. Han ledet både Studentersamfund og Arbeidersamfund, og startet Kristiania kooperative i 1894, men så satt han på bystyret for Venstre 1896-1901. Før Coop ble dannet i 1906 drev han utstrakt reklame for samvirke-filosofien. Kona Maria Dehli (1851-1926) var leder for byens kvinnesaksforening og også tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening, mens sønnen Halfdan Gyth Dehli (1881-1963) fløy i ballong. Det var da naturlig at Dehli ledet Arbeiderkommisjonen (1918) og styret for byens Arbeiderbank, samt kooperativets sparekasse. I 1934 ble Advokat Dehlis plass navnet på et kryss på Bjølsen der det også står av ham en byste utført i 1946 av Asbjørg Borgfelt. Og dagens NKL har Advokat Dehlis pris. (https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Dehli) | Dehli, Ole (I150524)
|
| 11362 | Ole Elias var skulehaldar i Hundeidvik då han gifte seg. I 1846 la han av eiden til Grunnlova og fekk stemmerett. Larsbruket var i 1864 på 24 mål dyrka åker og eng, og 74 mål naturleg england. Han fødde 1 hest, 7 storfe og 18 småfe. Sånaden var 1/8 t. bygg, 3 t. bl.korn, 3 t. havre og 3 t. poteter. Avlinga var 2 t. bygg, 18 t. bl. korn, 20 t. havre og 18 t. poteter. Ole Elias var flink til å skrive. Han skreiv hundrevis av skøyter for bygdefolket. Kilde: Sykkylven sogenemd s. 479: http://sykkylven.sogenemnd.no/gardssoger/bind2.pdf | Hjorthol, Ole Elias Iversen (I161009)
|
| 11363 | Ole Ellingsen rente seg i hjel på en kjelke, da han 03.04.1847 skulle hente ved ned fra Langfallia. | Selbekk, Ole Ellingsen (I60288)
|
| 11364 | Ole Eriksen hadde gården til 1878 da han skjøtet den til sin sønn Ole Olsen for kr. 2.400 og kår. (E.Ø.) | Størdal, Ole Eriksson (I9922)
|
| 11365 | Ole Evensen hadde gården til 1899, da han skjøtet den til sin sønn Even Olsen Størdal for kr. 2.400 og kår. (E.Ø.) | Størdal, Ole Evensen (I63581)
|
| 11366 | Ole F. Strand, 76, of Camano Island, passed away December 28 at a Mount Vemon hospital after an extended illness. He was born in Norway December 3. 1885 and came to Stanwood in 1910. Mrs. Strand passed away January 3.1929, and Mr. Strand moved to Camano Island In 1936. He is survived by two daughters, Mrs. Paul Jensen of Stanwood and Mrs. Orville Haugstad of Camano Island, Two sons, Roald of Camano Island and Arne of Choteau, Montana, one sister, Mrs. John Theodoreson of Seattle and four grandchildren and eleven great grandchildren are his other survivors. Graveside services will be held at 11:30 In the morning, Saturday, January 6, at the Anderson Cemetery. The casket will be open to friends at Tiffany's Gunderson Chapel, Stanwood, until 11:15 a.m. | Strand, Ole Fredrik Andersen (I32264)
|
| 11367 | Ole Floan was born in Houston, Minn., Sept. 3, 1882, and passed away suddenly at Rochester, Minn., Sunday morning, Dec. 10 of a heary attack at the age of 62 years. Funeral services were held Wednesday at 1:30 from the home and at 2 o'clock at the Stanfold Lutheran church, with the Rev. H. G. Engum officiating. Burial was in the family plot. A. J. Hyllengren had charge of arrangements. Pallbearers were Jim Hanson, Mike Roen, Pete Peterson, Wm. Phillipsen, Cornelius Tredt and Henry Tredt. Mr. Floan had lived in Barron county since 1893, when he moved here with his parents from Houston. They settled on a farm in Stanfold where he has since made his home. He married Millie Opsahl June 22, 1910, and two sons, Orville and Glenn, were born to them, the latter preceeding him in death. Mr. Floan was a member of the Stanfold Lutheran church, having served as trustee and being one of the deacons at the time of his death. Surviving are his wife and son, Orville; two grandchildren; and a sister, Mrs. Ed L. Hanson, Alaska. Out of town relatives attending the funeral were Mrs. Anna Sporstad, Mrs. Emil Johnson, and Miss Bertha Torvick, Minneapolis, Minn.; Mr. & Mrs. Isaac Opsahl and son, Marvin, Mr. & Mrs. Joseph Opsahl and family, and Alfred Opsahl, all of Superior. ( https://www.findagrave.com/memorial/60034291/ole-floan ) | Floan, Ole (I150436)
|
| 11368 | Ole Gudmundsen ble gift med enka Ingeborg Steffensdatter Sandblost en gang mellom 1732 og 1735. Hans opphav er ikke bekreftet, men to av formynderne i skiftet etter hans første kone i 1752, Jon Skjærset og Anders Søvik, taler for en forbindelse til Gjemnes. Det kan være at Jon Gudmundsen Skjærset var Oles bror, mens Anders Størkersen Søvik var Oles søster-mann. Denne familien er omtalt i Bygdebok for Gjemnes bind 10 side 323-324, men det er ikke nevnt noen Ole blant Gudmund Pedersen Søviks barn. Etter at Ingeborg døde ble Ole Gudmundsen gift på nytt med Kristi Halvorsdatter, høyst sannsynlig fra Bjørnøs. Vielsen finnes ikke i kirkeboka. Han står oppført under Sandblost i Ekstraskatten i 1762. Kona er Kristi Halvorsdatter, og det bor også to barn over 12 år på gården: https://media.digitalarkivet.no/rk10051111250083 Han ble begravd i 1765 (2. påskedag?): https://media.digitalarkivet.no/kb20070911680422 Skiftet etter Ole Gudmundsen Sandblost den 11. april 1765 er gått tapt, men ifølge skiftedesignasjonen var de umyndige arvigene: Peder Olsen, 17 år, med formynder Ole Larsen Schottem Halvor Olsen, 4 år, med formynder Knudt Halvorsen Fetten Marithe Ols Datter, 14 år, med formynder Tørres Olsen Sandblost Ingeborg Ols Datter, 2 år, med formynder Aage Male Kilde: SAT, Romsdals amtmannsarkiv, Skiftedesignasjoner, Nordmøre 1714-1780, (Lr9), 1760-1773, 1765 Ole hadde også myndige barn, blant annet den ene formynderen Tørris Olsen Sandblost. At Knut Halvorsen Fetten og Aage Male var formyndere for barna i ekteskapet med Christi Halvorsdatter taler for at hun var datter av Halvor Bjørsnøs. | Søvik, Ole Gudmundsen Sandblost f (I197951)
|
| 11369 | Ole Haagensen flyttet ut og bygde husene på sin gård på det sted hvor de nå står. Han var bl. a. en meget flink båtbygger. | Selbæk, Ole Haagensen (I18324)
|
| 11370 | Ole Haagensen hadde gården til sin død 20.05.1830, og på skifte etter ham i 1852 ble gården delt mellom hans to sønner Haagen Olsen som overtok 2/3 av gården og Peder Olsen som overtok 1/3 eller 5 ml. (E.Ø.) | Størdal, Ole Haagensen (I63763)
|
| 11371 | Ole Halvarsen - 1801...? | Svanem, Ole Nilsen (I17341)
|
| 11372 | Ole Hansen Brekken kjøper i 1885 den eiendommen som blir Gnr 118, bruksnummer 3 på Vinjeøra fra Vinje Bruk da det avvikler. På samme tid kjøper Ole Andersen Sørli ut Gnr. 118 bnr. 1 Vinje Gård, som ligger ved kirken. Sammen kjøper de også ut brukene Meholten i Kårøydalen som blir til seterbruk for begge gårdene. I 1898 kjøper Ole Danielsen Dypsæter eiendommen med betingelser om påbygging av ekstra kårbolig for Ole Hansen Brekken. Ole Dybsæter bruker bare Sæther som etternavn, og i ettertiden er dette bruket kjent som «Sæthergården» på Vinjeøra. | Brekken, Ole Hansen (I29484)
|
| 11373 | Ole Haugen var ordfører i Melhus i mange år. De bodde på Nordstrand på Blekesøyan. | Haugen, Ole Halvorsen (I94342)
|
| 11374 | Ole Herman Johannes Krag (født 7. april 1837 i Vågå, død 9. desember 1916 i Paris, bisatt i Christiania 17. januar 1917) var offiser, oppfinner og våpenindustrimann. Ole Herman Krag var yngste sønn av Hans Peter Schnitler Krag. Hans to eldre brødre var Peter Rasmus Krag (1825 - 91) og Hans Hagerup Krag (1829 - 1907). Krag vokste opp på de steder faren gjorde tjeneste som sogneprest, dvs. i Vågå, Fredrikshald (Halden) og Christiania (Oslo). Krag er sammen med Erik Jørgensen kjent som oppfinnerne av Krag-Jørgensen-geværet som ble approbert som standardvåpen i det norske infanteri i 1894. Krag var elev ved Nissens skole, han begynte på Krigsskolen vinteren 1854 og ble kadett. Han var samtidig elev ved Den Kongelige Kunst- og Tegneskolen i Christiania, hvor han fikk utdannelse innen tegning, herunder også konstruksjonstegning. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i desember 1857, og 18. desember ble han sekondløytnant i 1. Akershuske brigade. Han gjorde tjeneste i Fredrikshald, Fredrikstad, Horten og på Oscarsborg. Han jobbet også med vei og jernbane, bl.a. Drammenbanen, og var den første i Norge som sprengte fjell med glyserolnitrat (nitroglyserin). Han ble premierløytnant 31. juni 1861 og begynte på den militære Høyskolen, hvor han ble uteksaminert i 1863. Han ble Sekondløytnant i artilleriet 17. mars 1864 og gjorde tjeneste ved Hovedarsenalet i Christiania. En periode i 1864-65 var han utenfor tjeneste (surnumerær). 15. september 1866 ble han beordret som kontrolloffisersaspirant til Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han fikk en videreutdannelse som ga ham tilnærmet børsemakerutdannelse. Denne utdannelsen ble avsluttet med eksamen, hvor han bl.a. fremstilte et eget prøvegevær, et 4 kammerladningsgevær, som er utstilt på Kongsberg Våpenfabrikks museum. Han ble deretter beordret som kontrolloffiser ved hovedarsenalets geværforandringsverksted fra 15. april 1868, og som kontrolloffiser ved Våpenfabrikken fra 16. juni 1870. I 1870 giftet han seg med Karen Elise Theodora Collett (1844 - 1926), datter av godseier John Collett og Antoinette Johanne født Smith. De var foreldre til Herman Krag (født 1871) og besteforeldre til arkitekt Herman Krag. Kaptein Krag konstruerte sitt første magasingevær i 1868 og kom med Krag-Petersson magasingevær i 1872. Dette våpen ble senere antatt i den norske marine, og i underkant av 1000 våpen ble produsert. Krag ble direktør for Kongsberg Våpenfabrikk 3. november 1880. Da hadde han allerede samarbeidet med Jørgensen en god stund, og deres felles våpen var til utprøving i Danmark hvor det ble antatt som «Gevær 1889». I forskjellige varianter ble det produsert ca. 134 500 våpen i Danmark fram til 1945. Våpenet ble stadig videreutviklet og det ble antatt i USA som Gevær M/1892 i kaliber .30-40 Krag. Her ble det produsert nesten 480 000 våpen i den korte perioden fra 1894 til det siste ble levert i 1907. Det våpenet som ble antatt i Norge ble totalt for alle modeller produsert i nesten 250 000 eksemplarer fram til de siste ble satt sammen i 1951. Krag ble utnevnt til oberstløytnant i artilleriet 9. juni 1894 og ble oberst og felttøymester 5. november 1895. Han fikk avskjed etter nådd aldersgrense i 1902. Han er hedret med gatenavnet Krags gate i Kongsberg, som ble foreslått endret til Krag-Jørgensens gate, uten at dette fikk tilslutning. ( Wikipedia ) | Krag, Ole Herman Johannes (I155988)
|
| 11375 | Ole Holck, Ole Elias Holck, født 6. januar 1774, fødested Eivindvik (nå Gulen), Sogn og Fjordane, død 14. juli 1842, dødssted Lavik (nå Høyanger), Sogn og Fjordane. Offiser og politiker. Foreldre: Kaptein Hans Henrik Hornemann Holck (1735 - 1809) og Martha Margrethe Middelfart Tostrup (1748 - 1838). Gift med Karen Sophie Hansen (6.12.1786 - 20.8.1873), datter av fogd Simon Hansen (1740 - 1805) og Christine Finde Harberg (1747 - 1835). Farbror til Ole Elias Holck (1831 - 1909). Ole Elias Holck var en av de mer fremtredende selvstendighetsmenn i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Holck tilhørte en gammel norsk offisersslekt med forbindelser til senmiddelalderens lavadel; gjennom sin hustru ble han eier av gården Alvern i Lavik. Han var født i Sogn og tilbrakte mesteparten av sitt yrkesaktive liv der. 1789 begynte han sin offiserskarriere ved Bergenhusiske infanteriregiment. 1800 rykket han opp til premierløytnant, men forlot Norge 1808 da han ble utnevnt til kaptein ved Kronens regiment i København. Etter 20 måneder var han tilbake ved sitt gamle regiment som kompanisjef. Holck ble major og sjef for Sognske bataljon 1815. Ved endringen av hærordningen 1818 ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Søndfjordske musketérkorps. Han steg i gradene og ble oberst 1828 og generaladjutant 1834. 1841 fikk han avskjed i nåde med full gasje som pensjon. Holck ble 1814 valgt som en av sitt regiments representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Under forhandlingene var han en av de første som talte for full uavhengighet. 16. april diskuterte man statsformen, og prinsippet om at Norge skulle være et innskrenket og arvelig monarki ble knesatt. Holck foreslo at regentens tittel skulle være 'konge', noe som innebar full selvstendighet og dermed satte en bom for unionspartiets bestrebelser på å skape en union med Sverige. Forslaget vakte heftig debatt, men Holcks syn vant frem. Han deltok også senere i debattene som forsvarer av selvstendigheten og gikk f.eks. inn for å bevare odelsretten, som han så som en viktig del av den nasjonale struktur i Norge. Sommeren 1814 var Holck stasjonert i Østfold og deltok i den kortvarige krigen mot Sverige. Han kom ikke i kamp, og de stadige ordrene om tilbaketrekning irriterte ham. Han innså at kampen for Norges selvstendighet var tapt og uttalte til sin kollega fra Eidsvoll, Peter Motzfeldt, at nå måtte man redde hva som reddes kunne. Holck mente at unionen med Sverige ble inngått på betingelser som ikke trådte Norges ære for nær, og han var senere fornøyd med unionen. Holck ble valgt til stortingsmann fra Nordre Bergenhus 1818, 1824 og 1839. Han var en samvittighetsfull stortingsmann, men deltok lite i Stortingets debatter. Som politiker interesserte han seg for hæren og gikk inn for allmenn verneplikt. Han arbeidet også for å forhindre at odelsgårder ble utstykket. Holck var sterkt historisk interessert, og fra 1834 var han medarbeider i det arkeologiske tidsskriftet Urda. Han hevdet at nordmennene var av finsk opprinnelse, et syn som senere ikke har hatt tilslutning, mens hans forsøk på å beregne Norges folketall i tidligere tider ut fra størrelsen på leidangshæren har vunnet større tilslutning. Holck samlet diplomer, våpen og oldsaker og donerte en samling til Bergens Museum da dette ble grunnlagt 1825. Ole Elias Holck er skildret som en mann med selvstendige meninger og som også hadde sine meningers mot. Dessuten var han åpenhjertig og rettsindig og beskrives som rask og livlig i tale og gjerning. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Svärdsorden 1818. (www.snl.no) | Holck, Ole Elias (I95259)
|
| 11376 | Ole Irgens (født 22. januar 1724 i Surendalen, døde 15. oktober 1803) var biskop i Bjørgvin bispedømme 1779 - 1803. I 1748 ble han ansatt som personell-kapellan hos sin syke far, Johannes Irgens, en stilling han hadde fram til 1756. På en reise til Marokko var han skipsprest, men han tålte ikke livet på sjøen og gikk i land til en stilling som prest i Fåberg. Han var en av de berømte 'potetprestene' som virket for opplysning og fremgang i norsk landbruk. I 1773 ble han stiftsprost og sogneprest til Nidaros domkirke. I 1779 ble han utnevnt til biskop i Bjørgvin bispedømme, hvor han var til han døde i 1803. Ole Irgens ble i 1761 gift med Christiane Bang, datter av biskop i Nidaros bispedømme Marcus Fredrik Bang. (Wikipedia) | Irgens, Ole (I96406)
|
| 11377 | Ole Iversen Rodal dør ca 1754 i følge Gardtales i Aure B1, side 220 | Rodal, Ole Iversen (I190143)
|
| 11378 | Ole Iversen Rognskog overtar bygsel på Indreæater ca 1750 Han hadde også ava 16 marklag i Øvre Engdal og 1/8 i Kroknes laksevorpe etter sin mor Gjertrud som havde dette som arv av faren Hans Jonsen Todal. Senere kjøpte han 1/8 i vorpa av broren Daniel Iversen Rognskog. | Rognskog, Ole Iversen (I177818)
|
| 11379 | Ole Ivertsen Gjølmesøren | Olsdtr., Marit (I84241)
|
| 11380 | Ole J. Ofstad hadde gården til 1929 da han solgte den til sin sønn Johan Olsen Ofstad for kr. 9.000 og kår. | Ofstad, Ole Johansen (I58728)
|
| 11381 | Ole Jakobsen Mæhlum frå Skaun (Børseskogn) var lensmann frå 1796 til 1804. Han budde på Gjesvål. I manntalet frå 1801 står han og huslyden hans oppført slik: «Ole Jakobsen Mæhlum, lensmand, 43 år, gift med Ane Olsdtr. 41 år. Barn: Ole 21, Marit 18, Marit den yngre 15, Haldo 12, Randi 10, Cathrina 4, Jakobina Johanna 2 år». Før han vart lensmann budde han på Øvre Rømme, som han kjøpte først på 1790-åra. Gjesvål kjøpte han året etter at han vart lensmann, men det vart odelssøksmål om garden. For å løyse ut odelsretten måtte Mæhlum ut med store pengesummar. Han kom etter kvart i store økonomiske vanskar. Også andre tilhøve gjorde at han i 1804 måtte slutte som lensmann. (Fra Gardtales i Orkdal I) | Mæhlum, Ole Jakobsen (I76848)
|
| 11382 | Ole Jenssen Meland hadde gården til 1865, da han solgte den til sine to sønner Even Olsen og Jens Olsen for 500 spd. (E.Ø.) | Meland, Ole Jensen (I17925)
|
| 11383 | Ole Jenssen kjøpte i 1869 en tredjedel av Nystugården, og denne parsell ble da sammenføyd med denne gård. Ole Jenssen hadde gården til sin død i 1873. | Singstad, Ole Jensen (I13079)
|
| 11384 | Ole Johan var viden kjent på Helgeland for å være ein framifrå dyktig plogsmed.Hvert år var han på «Bjørnsmartnan» på Dønna og solgte plogene sine ("Ol-Olsa plogen") | Olsen, Ole Johan (I129191)
|
| 11385 | Ole Johannesen Ysland hadde gården til 1936, da han solgte den til sin sønn Olaf Olsen Ysland for kr. 4.000. Stuebygningen brente ned i 1944. | Ysland, Ole Johannesen (I60984)
|
| 11386 | Ole Johannesen druknet ved Selneslandet 28.06.1869 og enken Andrea hadde gården til 1895, da hun skjøtet den til sin sønn Johannes Olsen for kr. 1.200 og kår. (E.Ø.) | Grønningen, Ole Johannesen (I60711)
|
| 11387 | Ole Johansen hadde gården til sin død i 1947 og siden drev enken den. (E.Ø.) | Ysland, Ole Edvard Johansen (I18035)
|
| 11388 | Ole Johnsen Tønnesøyen ved giftermål Kan dette være samme person som Ole Hansen Otterneset ? | Otternes, Ole Johnsen (I23929)
|
| 11389 | Ole Johnsen hadde gården til 1897, da han skjøtet den til sin sønn Johan Martin Olsen for kr. 2.400 og kår. (E.Ø.) | Ysland, Ole Johnsen (I18056)
|
| 11390 | Ole Johnsen hadde gården til sin død i 1767. Enken Maren Jørgensdatter giftet seg igjen 05.07.1770 i Stadsbygd kirke med John Olsen Bratlien. De hadde gården til 1772, da den ble skjøtet til hennes stesønn John Olsen Ysland. (E.Ø.) | Ysland, Ole Johnsen (I18505)
|
| 11391 | Ole Jonsen Udnæs (178613.september 1859) var ein gardbrukar, fiskar, lensmann og stortingsmann frå Lensvik i Sør-Trøndelag. Udnæs deltok 1808-12 i felttoget og gjekk grensevakt. Han gjekk 1811-12 underoffisersskule i Trondheim. Sidan kjøpte han garden Brennesvik i Hemnes i Nordland og var gardbrukar og fiskar. I 1820 vart han lensmann i bygda, ei stilling han hadde til sin død. Frå 1842 var han forlikskommissær i mange år. Udnæs var 3. representant frå Nordlands amt på Stortinget 1827 og på omframstortinget 1828. Han var i 1827 medlem av komiteen om fiskeria og komiteen om kaianlegg i Helgeland, i 1828 av komiteen om vallova. Til 1830-stortinget var han 2. varamann. Udnæs døydde på garden sin i 1859. (Wikipedia) | Singstad, Ole Johnsen Utnes f (I28338)
|
| 11392 | Ole Jonsen var hemnværing, og før han kjøpte Strand hadde han drevet Olsvika sammen med svigerfaren Ola Nilsen. Da Ole Jonsen Strand kom til Hitra var han glasmakersvend, og han gikk alltid under navnet Ola Glasma kar. Det var ikke noe utnavn, snarere et hedersnavn. Ole Jonsen var en driftig kar, langt utafor det vanlige. Han vart respektert av sambygdingene og det var velstand i Sørgården på Strand i hans tid. Sammen med Peder Iversen Nesset kjøpte han ei landnot av handelsmann Parelius i Hopsjøen i 1846. Det tok ikke lang tid før han vart eneeier av nota. I Lian hadde han notheng og brygge. I Bjønnavågen var det støtt innsig av feitsild. For å komme dit med tiest og vogn bygde han veg fra Strand til Springarvika, derfra var det bare en kort rotur over til Lian. På det eldste rektangelkartet over Hitra finner vi den vegen Ole Jonsen bygde, inntegna på det ellers så vegfattige kartet. Notbruket var i mange år av stor betydning, ikke bare for noteieren, men også for oppsitterne i Bjønnavågen, som hadde jobb som mannskap. Ole Jonsen dreiv også gården godt. Under matrikuleringa i 1863 var det 1954 mål åker og 17 mål eng. Innmarka besto av sand og myrjord. På natureng avla han 35 lass = 250 våger høy, heile høyavlinga var i alt 90 lass. Krøttera vart også fora med fiskavfall. Det var to mål udyrka myr att. Skog fans det ikke, men det var tilstrekkelig med torvland. Han moderniserte flomkverna i bekken ved husa og bygde dam og tørkehus. (Dette er Hitra) | Jamtøy, Ole Johnsen Strand f (I56738)
|
| 11393 | Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829 på Inderøy, død 15. juni 1888 i Stockholm) var en norsk høyesterettsadvokat, embedsmann, redaktør og politiker (V). Han var stortingsrepresentant fra 1862 til 1879 og Norges statsminister i Stockholm fra 1884 til 1888. Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter. Han sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord. http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/ole-jorgensen-richter.html?id=440573 Han ble utnevnt til Norsk Statsminister i Stockholm 26/6 1884 og var det til 6/6-1888. http://home.c2i.net/pirill/inderoysti/rostad/rostad.htm Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Richter | Richter, Ole Jørgensen (I93178)
|
| 11394 | Ole Kopreitan har gjennom fire tiår vært vår ledende alternative politiker, og han har vært engasjert i alle de store sakene som har preget venstresidens dagsorden siden slutten av 1950-årene. Stortinget og det etablerte politiske miljøet har alltid vært målet for hans politiske virksomhet, men aldri slik at han selv noen gang har sett for seg en plass der. Ole Kopp har mer enn noen annen personifisert det utenomparlamentariske liv i Norge. Han har drevet det han selv har kalt demokratisk grunnarbeid i kamp mot Vietnam-krig, apartheid, atomvåpen, IEA og EF/EU og for militærnekting og miljøvern. ( https://nbl.snl.no/Ole_Kopreitan ) | Kopreitan, Ole Andreas (I171120)
|
| 11395 | Ole Kr. Lefdal (1862-1952) frå Lefdal. Skipa i 1898 Lefdals fiskeriselskap. Lefdals Fiskeriselskap var eitt av pionèr-selskapa i overgangen frå segl til motordrift i fiskeflåten i Sogn og Fjordane. Både Ole Kr. Lefdal og Lars P. Lefdal som også slo seg stort opp på fiskeri i Måløy, var bondegutar frå den vesle bygda Lefdal lengst vest i Eid kommune. I 1899 kjøpte Lefdals Fiskeriselskap fiskedampskipet D/S «Egil» for havfiske på Storegga og andre havbankar. «Egil» var 75 fot lang og gjorde 8,5 mils fart. Eit par år seinare kjøpte dei også fiskedampskipet «Skallagrim». Selskapet vart oppløyst i 1911. Ole Kr. Lefdal gjekk seinare over til eige firma med fiskeeksport, kolhandel m.m. Han åtte då fiskedampbåten «Thorulf», og var medeigar i «Siger», den første fiskebåten med oljemotor i Måløy. Han var også med og starta hermetikkfabrikken Moldøen Canning Co. (sjå under Fiskeriverksemder i Vågsøy) saman med Hans Søreide og Ulvesund Fiskeguanofabrik på Trollebø, seinare Ulvesund Formelfabrikk. Ole Kr. Lefdal gjekk konkurs under krisa på 1920-talet. I 1930 selde han sjøbua si i Deknepollen til Gerhard Voldnes, som der starta Måløy Sildoljefabrikk A/S. (Kilde: NRK) | Lefdal, Ole Kristian Johansen (I94856)
|
| 11396 | Ole Kristoffersen utvandret til Amerika og i 1915 ha han solgt gården til Martin Johansen Ysland for kr. 4.000. (E.Ø.) | Grøtting, Ole Kristoffersen (I60971)
|
| 11397 | Ole Larssen døde i 1806 og enken fortsatte som leilending til 1831 da hun kjøpte denne gårdpart. Hun fikk den 16. september 1831 utstedt kgl. skjøte på 1 øre 12 marklag i denne gård for 300 spd. I 1832 har hun utstedt skjøte på det halve av gården til sin sønn Lars Olsen for 100 spd. (Bruksnummer 1). Samme år har hun skjøtet den andre halvpart av gården til sin svigersønn John Bersvendsen for 100 spd. (Bruksnummer 2). | Ølstad, Kjerstin Pedersdtr. (I61016)
|
| 11398 | Ole Larssen døde i 1816 og på skifte etter ham ble gården utlagt til enken og barna. | Fjølås, Ole Larsen (I62618)
|
| 11399 | Ole Larssen hadde gården til 1850, da han solgte den til Johan Peter Johnsen Landrø for 400 spd. Ole Larssen flyttet med sin familie til Sagberget i Buvik. (E.Ø.) | Landrø, Ole Larsen (I63432)
|
| 11400 | Ole Larssen hadde gården til sin død i 1816, og på skifte etter ham ble gården utlagt til hans to sønner Lars Olsen og Ole Olsen Meland. (E.Ø.) | Fjølås, Ole Larsen (I18564)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
