Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,401 til 11,450 av 38,678

#	Notater	Linket til
11401	Ole Mustad, Ole Hovelsen Mustad, født 1810, død 1884, født i Vardal i Gjøvik, norsk fabrikkeier, lensmann og stortingsmann. Overtok i 1843 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik ved Gjøvik, grunnlagt av svigerfaren Hans Schikkelstad i 1832, og utvidet denne med kardefabrikk, hekte- og hårnålfabrikk, mekanisk verksted og øksefabrikk. Under hans sønn Hans Mustad vokste bedriften til å bli Norges største industriselskap med fabrikker i mange land. Mustad var lensmann i Vardal 183457 og representerte Kristians amt på Stortinget 1854.	Mustad, Ole (I84442)
11402	Ole Mørkved, født den 24. september 1849 på Mørkved i Høylandet og var bror åt framanfør nemnte Lorents Mørkved. Eksamen frå Klæbu seminarium og vart skulemeister og klokkar i Harran. Budde som gardbrukar på Rosset i Harran. Var forlikskommissær. Ordførar 19111919. Vart heidra med borgardådsmedaljen i sylv. Døydde 10. mai 1929.	Mørkved, Ole Andersen (I201423)
11403	Ole Nilsen var fra Strømsholmen, og ble gift med enka Allis Knutsdatter Rånes. Ole var lensmann i Meks Tinglag fra 1678 til 1691. Han etterlot seg ingen barn, så det var hans søsken som arvet ham. Skiftet fra 1691:	Rånes, Ole Nilsen Svenning (I199938)
11404	Ole Nilssen Tøndel hadde gården til 1928, da han skjøtet den til sin sønn Nils Johan Olsen for kr. 6.000 og kår. Nils Olsen Tøndel kjøpte i 1923 gården Sørlot og drev denne sammen med dette bruksnummer.	Tøndel, Nils Johan Olsen (I18032)
11405	Ole Olsen Kiplesund kjøper Eines i 1866 fra Sivert Arntsen Eines (Svean). ( Gardtales i Aure side 192 om Eines) Fra Gardtales i Aure side 193: «Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til faren, for samme pris han sjølv hadde betalt. Ole Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje lenger høvde så godt for honom. I 1896 selde han garden til Knut Tobiasson Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka mot førre gongen dei gjekk på kåret. Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde ikkje born. Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja, etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv Eines-garden til 1919 då dei selde til Peder Ingerbrigtson Engdal for 16000 kroner"	Kiplesundbug, Ole Olsen Eines f (I108287)
11406	Ole Olsen Kiplesund kjøper Eines i 1866 fra Sivert Arntsen Eines (Svean). ( Gardtales i Aure side 192 om Eines) Fra Gardtales i Aure side 193: «Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til faren, for samme pris han sjølv hadde betalt. Ole Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje lenger høvde så godt for honom. I 1896 selde han garden til Knut Tobiasson Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka mot førre gongen dei gjekk på kåret. Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde ikkje born. Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja, etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv Eines-garden til 1919 då dei selde til Peder Ingerbrigtson Engdal for 16000 kroner"	Kiplesundbug, Marit Olsdtr. Eines f (I108291)
11407	Ole Olsen Meland kjøpte en parsell av Ølstøren i 1842. I 1896 har han solgt sine eiendommer til sin sønn Mikal Olsen Meland for kr. 1.300 og kår. (E.Ø.)	Meland, Ole Olsen (I60419)
11408	Ole Olsen Rygg overtok som bonde og eier av gården Rygg gnr. 100 br. nr. 1 i Sparbu etter sin far. Skjøte er datert i 1880. Han begynte på det første kullet av Høyere Allmennskole 1. november 1872 på Mære.	Rygg, Ole Olsen (I107529)
11409	Ole Olsen Ysland solgte det halve av gården i 1854 til Jakob Larssen Ysland, og denne part er nå sammenføyd med bruksnummer 2. Ole Olsen hadde resten av gården til sin død i 1855, og enken Malena Kristiansdatter har i 1890 skjøtet den til sin sønn Mortinus Ysland for kr. 400 og kår. (E.Ø.)	Ysland, Ole Olsen (I60974)
11410	Ole Olsen døde 15.12.1835 og enken Kjerstin Gabrielsdatter hadde gården til sin død 09.05.1838. I skifte etter foreldrene har de myndige arvinger i boet skjøtet det halve av gården til Gabriel Olsen Bjørnstad og den andre halvdelen til Ole Olsen Bjørnstad. Gården ble da delt mellom dem og skyldsatt i 1839. Gabriel Olsen overtok dette bruksnummer. (E.Ø.)	Bjørnstad, Ole Olsen Meland (I12340)
11411	Ole Olsen hadde gården til 1820, da han skjøtet den til Erik Einarsen for 600 spd. (E.Ø.)	Størdal, Ole Olsen (I64760)
11412	Ole Olsen hadde gården til 1833, da han solgte en tredjedel av den eller 10 marklag til sin sønn Ole Olsen for 200 spd.	Tøndel, Ole Olsen Øyangen f (I58339)
11413	Ole Olsen hadde gården til 1871, da han skjøtet den og en part av Fjølåsen til sin sønn Konrad Olsen for 235 spd. (E.Ø.)	Fjølås, Ole Olsen Meland f (I59495)
11414	Ole Olsen hadde gården til sin død og på skifte som sluttet i 1838 ble gården utlagt til hans sønn Ole Olsen Meland for takst av 150 spd. (E.Ø.)	Meland, Ole Olsen (I60413)
11415	Ole Olsen og Ingeborg Olsdatter kjøpte gården i 1772.	Utnes, Ole Olsen (I60924)
11416	Ole Petter Lossius (1925-2007) var norsk lege og psykiater. Under 2. verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen og ble som 19-åring sendt til fangeleiren Stutthof av tyskerne. Han deltok i dødsmarsjen derfra våren 1945 og ble befridd av sovjetiske soldater. I et kaotisk etterkrigs-Europa beskriver Lossius i den 34-siders rapporten om hvordan han greide å finne hjem til Norge. Det er en overraskende lett og positiv tone over beretningen. Han forteller også litt om fangeoppholdet i Stutthof der han som ung mann gjorde en voksens vurderinger, og han skriver personlig om den dramatiske dødsmarsjen. Arkivet er nylig avlevert til Arkivverket. Les rapporten i Digitalarkivet. ( https://media.digitalarkivet.no/view/114915/1 )	Lossius, Ole Petter (I172159)
11417	Ole Rasmussen Apeness (født 11. februar 1765, død 14. februar 1859) var en soldat, lensmann, bonde og eidsvollsmann. Apeness var fra Borre i Vestfold. Han ble soldat i 1783 og deltok i felttoget mot Sverige i 1788. Deretter var han underoffiser i fem år. År 1794 ble han lensmann i Borre, et verv han hadde i 30 år. I 1824 kjøpte han en gard i Sem og bodde der resten av livet. Fra 1808 til 1845 var han med i forlikskommisjonen. Apeness var tilknyttet haugianerbevegelsen. Sammen med grev Herman Wedel-Jarlsberg og sorenskriver Gustav Peter Blom ble han valgt til å representere Jarlsberg grevskap til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte unionspartiet. (Wikipedia)	Apenes, Ole Rasmussen (I120078)
11418	Ole Richter var agronom, og tok over Hoff gård i Orkdal.	Richter, Ole Axelsen Moe (I93323)
11419	Ole Rolfsen drev gården til sin død i 1765, og hans sønn Ole Olsen, døpt 15.01.1747, død 1802, har da overtatt bygselen på den. (E.Ø.)	Rein, Ole Rolfsen Meland f (I53528)
11420	Ole Sandvik (1897-1943). I teneste på "D/S Bjørkhaug". Skipet låg ved kai i Alger i juli 1943, då det vart sprengt i lufta. Grunnen var truleg torpedering eller sabotasje. Warsailors: http://www.warsailors.com/singleships/bjorkhaug.html Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php Minnehallen: https://minnehallen.no/personer/ole-sandvik/ Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/224283/	Sandvik, Ole Paulsen (I107457)
11421	Ole Simonsen og Kjerstin Gabrielsdatter døde i 1814 og på skifte etter dem ble gården solgt til Arnt Johnsen for 1.000 rdl.	Estenstadåsen, Ole Simonsen (I97301)
11422	Ole Storkersen hadde gården til 1872 da han skjøtet den til sin sønn Johannes Olsen for 200 spd.	Furuhaug, Ole Størkersen Øyangen f (I63078)
11423	Ole Størchersen Hofset f. 1759 kjøpte gården på 1 øre 4 ½ marklag for 299 riksdaler fra proprietær Henrich Johansd. Bæver med skjøte datert 09.10.1786. Han hadde også kår til moren datert 15.10.1787. (Odd Hofset)	Hofset, Ole Størchersen (I469)
11424	Ole Waagan, Anders Krogstadøren, Arnt Berg, Martha Waagan, Gurru Krogstadøren, Christie Berg	Berg, Dorthea Gabrielsdtr. (I27021)
11425	Ole and Edward Selnes homesteaded on Sec 13 & 14 Twp 38 Range 4 and John homesteaded on Sec 20 Township 45 Range 17.	Selnes, Edvard Amundsen (I2828)
11426	Ole and Ellen along with their three children departed for America via Glasgow, Scotland, arriving in New York City on June 15, 1869. Apparently they went directly to Norway Lake as Ellen gave birth to another son there in May of 1870. Ole and Ellen raised six children, three born in Norway and three at Norway Lake. ( Marlin Henjum ) Name Notes: Link til Norway Lake: http://www.nllha.org Emigration Notes: Emigrerte med kone og 3 barn. Ankommer Castle Garden 15.06.1869 med Caledonia fra Glasgow i Scotland.	Rindal, Ole Johannesen (I175504)
11427	Ole arbeidet en stund ved gruvene på Røros, før han fikk jobb som skytebas under byggingen av Gravhalstunnelen på Bergensbanen og flyttet familien til Voss. Han hadde senere arbeid som tunneldriver under utbyggingen av kraftverket i Tyssedal og var siste delen av arbeislivet damvokter for Tyssefaldene i Skjeggedalen, like ved stistarten til Trolltunga. Helene og barna bodde hele tiden på Voss.	Vinje, Ole Iversen (I33411)
11428	Ole d.e. Hovliksen (I187338) som er gift med Cornelia.	Rodal, Ole d.y. Hovliksen (I187343)
11429	Ole druknet ved Selneslandet sammen med sin bror Nils.	Grønningen, Ole Johannesen (I60711)
11430	Ole døde siste dagen i mars i 1814 og da hadde han vært gift bare 2 månder og en dag	Silnes, Ole Pedersen (I194945)
11431	Ole endret etternavnet til Lens	Lens, Ole Oleson (I27061)
11432	Ole forlovet seg med enke Petronella Olsdtr. 6.11.1785, ifølge kirkeboka for Vår Frue kirke. Her står Ole oppført med Torpaunet som etternavn - etter husmannsplassen under Bostad i Malvik, hvor Ole vokste opp. De bosatte seg i hennes heim i Credoveita i Trondheim. Ole var fisker, skipper og landsoldat. De tok navnet Bostad. I FT for 1801 sto Ole oppført med etternavnet Bodstad og adressen Credor veiten hus 4. Om Credoveita: Credoveita er en smal veit sentralt i Trondheim sentrum. Veita går fra Ørjaveita og i retning nord mot Fjordgata, og har en lengde på 48 meter. Lik mange andre veiter, har Credoveita navn etter en gårdeier i veita. I dette tilfellet gjelder det den danskfødte slakteren Ole Pedersen Kredoe, som på slutten av 1600-tallet kom fra Jylland og slo seg ned i den øverste gården på vestsida av veita. Ole Pedersen Kredoe åpnet en slakterforretning i veita, som hans sønn Ole Olsen Kredoe tok over etter hans død i 1730. På dette viset satte Kredoe-familien sitt preg på denne veita. Navnet Credoveita er kjent fra omkring 1750, og er nevnt i Adresseavisen i 1768. Det finnes også teori om at navnet på veita skal ha en sammenheng med det latinske credo, det vil si trosbekjennelse, og et kors i strandkanten som er omtalt i Sverressagaen.	Bostad, Ole Pedersen (I195970)
11433	Ole fra Syndmøer	Ole (I23962)
11434	Ole og Ellen var en tur i Norge i 1914. Senere var Ellen og sønnen Alden på besøk i gamlelandet i 1923.	Meland, Ole Sigvard Hansen (I53087)
11435	Ole og Ingeborg kjøpte gården Sødalen i 1867 og bosatte seg der.	Myklegard, Ole Bendiksen Witsø f (I28078)
11436	Ole og Marit flyttet rundt 1910 til Trondheim, og bodde der resten av livet.	Haugen, Ole Sivertsen (I31516)
11437	Ole og faren flyttet i 1770-årene til Flauget i Hemne. Senere bygslet han den ene Sødals-gården av kirka.	Sødal, Ole Larsen (I17238)
11438	Ole stiftet familie i Skien da han var ansatt ved Union papir fabrikk. 13.04.1930 flyttet Ole med sin familie over til Sverige(Sundsvall) hvor han ble ansatt ved SCA(SvenskaCellulosaAktiebolaget). 1936 reise han over første gang til USA med lastbåten "Kersten Mieles". Under og etter kriget reiste han mange ganger mellom Sverige og USA. Det ble etterhvert så mange turer med "Gripsholm" fra Svenska Amerika linjen at han fikk et gull diplom som æres passasjerer, dessverre er diplomet blitt borte. I USA(Chicago) var han i en tid engasjert med material utvikling for alliertes nattjager/bomber fly "Mosquito" hvor det ble brukt lamminert papir for å redusere vegt i flyet. I tiden han oppholdt seg i Chicago så fortalte Ole meg at han og hans kolleger etter endt dags arbeid så pleide dem å gå til en bar å drikke en drink. Men det var en avtale at dem aldri skulle drikke den samme drinken... Det ble nok mange rare blandninger etterhvert vil jeg tru, for han fortalte videre at når han reiste der i fra så ble det laget en sølv plate i bar disken med hans navn. Jeg nevnte at jeg kunne tenke meg å reise for å se på baren/sølvplaten en gang i fremtiden men fikk da beskjed om at jeg nok dessverre var noen år for sein til det, da hele kvartalet er revet siden flere år tilbake.	Halse, Ole Mæhle (I198367)
11439	Ole var eldste sønn på Rygg i Sparbu. Han kom ikke til å ta over farsgården som han hadde odel på. Det vart til at han heller fikk fradelt en del av gården samtidig som han fraskrev seg odelen, og hans yngre bror Eleseus overtok selve gården, br. nr. 1. Den delen av gården Ole fikk fradelt, br. nr. 3, var jo helt uten hus, så han måtte i gang med å bygge både stulån, uthus, stabbur og smie. Kontrakt og overenskomst om denne handelen er datert 10. februar 1913. Grunnen til denne noe merkelige handelen er det idag vanskelig å si noe sikkert om. Ole fikk også tinglyst rett til gratis laksefiske i elven Figga på gårdens grunn på livstid. Forøvrig var Ole en flink smed.	Rygg, Ole Olsen (I107527)
11440	Ole var elektriker ved Thamshavnbanen og ble formann for dem som hadde ansvaret for alt elektrisk vedr. drifta av banen.Derfor ble det kalt for «Finstadlaget»	Finstad, Ole (I103516)
11441	Ole var født på Inderøy. Hans far døde da han var 3 år gammel, og han var ifølge Fridtjof Rannem det 5. barnet på Næss. Han var i sine unge år jektskipper for ei rik kjøpmannsenke i Trondheim. Ifølge Beitstadboka var det trolig han som i 1790 bygslet gården Lo i Beitstad, det er noe uvisst hvor lenge han var der, det var andre folk der i 1792. I 1798 kjøpte han østre Homnes i Beitstad, men gården ble fratatt han på odel etter ca. 3 år. Han ble kalt Ole Olsen Grønnesby da han kjøpte østre Homnes. Han var på Homnes under folketellingen i 1801, og hans søster Anne Olsd. var hos han som husholderske. Han var også oppført som eier av Ùa-del av ei jekt. Det står forøvrig i Beitstadboka at han trolig var bror til John Olsen på Vestre Homnes, men dette stemmer nok ikke. For i ett skifte etter en husmannsenke på Gjørv, Marit Olsd., er John Olsen Homnes oppført som bror og arving sammen med tre brødre og to barn av enken, men ingen Ole er nevnt. Etter et kort opphold på Hamsås i Inderøy, visstnok ikke som eier, kom han til Rygg gnr. 100 i Sparbu som eier i 1802. Han kjøpte gården av Einar Schavland Gram, sønn av David Andreas Gram. Prisen var høy, hele 3260 rdl. + kår til en Kristoffer Nilsen som losjerer på Rygg (han er i folketellingen for 1801 nevnt som logerende som lever av rentepenger). Gram trodde at denne prisen skulle bli for høy for Ole, slik at han snart ville få anledning til å kjøpe gården tilbake på tvangsauksjon for en langt rimeligere pris. Men Ole hadde finansene i orden, og det er grunn til å tro at han fikk hjelp av kjøpmannsenka i Trondheim. Han var fortsatt ungkar da han kom til Rygg, men i 1804 giftet han seg med Karen Gundersd. Kjelås. Slekta til Ole har vært på gården siden. Etter tradisjonen sies det om Ole at han var meget sterk. Det fortelles blant annet at han kunne rette ut en hestesko med bare nevene.	Rygg, Ole Olsen (I107541)
11442	Ole var gift med Ane Jensd. som var eneste datter på nedre Røysing g.nr. 171 i Ogndal. Hun var den eneste av barna som vokste opp. De fikk skjøte på gården Lustad i Ogndal i 1807. Det er mye som tyder på at de bodde på Lustad en tid før de i 1809 fikk sjøte på nedre Røysing. Skjøte på Røysing fikk de i forbindelse med skifte etter Jens Olsen Røysing, Anes far, som døde i 1809. Jens var en velstående mann da han døde, og da Ane var enearving var det nok slik Ole Jakobsen la grunnlaget for sin rikdom. Han drev Røysing til 1824, da han kjøpte gården Mære g.nr. 3 br.nr. 1 i Sparbu. Kjøpesummen var 2800 spd. Han overdro Røysing og Lustad til sønnen Johannes i 1833.	Mære, Ole Jakobsen (I107543)
11443	Ole var husmann på flere steder på Vestlandet, Flaaten, Nesheim, Granvin og bl.a. i Gravens Sogn. Ole tok utflytting fra Voss til Gravens Sogn den 12. mai 1838. Barna er født i Grans Sogn i tiden 1838 til 1849. Han reiste så til Stunes i Evenes, Nordland i 1849. Han var da 31 år gammel. Han reiste sammen med sine foreldre, sin kone Ingeborg og sine 7 barn. En tid etterpå flyttet han til Djupvik i Ballangen, og i 1865 var han selveiende gårdbruker og lærer i Djupvik. I 1868 kjøpte han et gårdsbruk i Forra, Evenes, men solgte dette i januar 1869. I mai 1869 emigrerte han og familien til Amerika. Hans reise til Amerika er omtalt i skriftet "Ofoten i historien" Årbok 1976, men her med noe andre data. Hans utreise er her datert til 9. mai 1869. (geni.com)	Grove, Ole Pedersen (I146715)
11444	Ole var meget nevenyttig, han var smed, tømmermann, snekker og båtbygger.	Selbekk, Ole Mikkelsen (I61090)
11445	Ole was born on the Eide Farm, Eid Parish, More og Romsdal County, Norway to parents Jacob Olsen and Syvonne Pedersdtr. On June 20th, 1894 he was married to Ingri Olsdtr Brevig at the Veoy Parish Church. Ole and Ingri lived on the Tokle Farm, Grytten Hen Parish where there 3 oldest children Jensina, Olaf and Jacob were born. In 1900 Ole came to the home of Lewis Larson in Sac County as a laborer. Ole's mother had died in 1892 and in 1893 Ole's father married Lewis Larson's sister Anna. So there was sort of a family connection between Ole and Lewis.	Tokle, Ole Jacobsen (I76469)
11446	Olea emigrerte første gang til Amerika med SS Tunisian fra Liverpool, UK 10 03 1904, med ankomst Halifax, Kanada 19 03 1904. Målet var Paulsbo, Seattle, Washington. Andre gang reiste hun med sin søster Ella Talette med SS Empress of Ireland fra Liverpool, UK 29 07 1910, med ankomst Quebec, Kanada, 04 08 1910.	Sørli, Olea Gjertine Olsdtr. Ejde f (I33176)
11447	Olga Geneva Atkinson was born February 29, 1920, in Port Angeles to Ole and Jargine Larsen. She married Sidney B. Atkinson in Port Angeles on January 6, 1946. They lived in Port Angeles before the military took them to Fort Lewis, Washington, Stuttgart, Germany, Fort Leonard Wood, Missouri, Edgewood Arsenal, Maryland, and back to Port Angeles after retirement. She always cherished her love of family, friends, traveling and gardening. Her quick wit and friendly smile will be missed greatly by all who knew her. Olga is a past member of the Olympic Good Sams, the Ladies Auxiliary VFW, the Sons of Norway and the Port Angeles Senior Center. She is survived by her daughter, Evelyn Bjornson of Enumclaw, Washington; granddaughters Tina (Derrick) Hooper of Riverdale, Georgia, and Teresa (Charles) Heit¬stuman and Samantha Heit¬stuman of Bonney Lake, Washington; several nieces and a nephew. She is preceded in death by her husband, Sidney; son-in-law David Bjornson; her parents; brother Carsten Larsen; sister Dorthea Gore; and granddaughter Amy Craigmyle. Services will be at the Ocean View Chapel at Ocean View Cemetery, Port Angeles, on December 1, 2008, at 1 p.m. with Pastor Brenda Satrum of Trinity Lutheran Church officiating. Following the service there will be a celebration of life at her home. Memorials can be made to Franciscan House Hospice, 2901 Bridgeport Way West, University Place, WA 98466, or your favorite charity. Arrangements under the care and direction of Weeks' Enumclaw Funeral Home, Enumclaw, Washington.	Atkinson, Olga Geneva Larsen (I5449)
11448	Olga Hanssen, Kyrksæterøra, fyller 50 år i dag. Hun er født og oppvokst i Hollagrenda. Som ung var hun i flere år hushjelp, den lengste tid hos Erik Hanssen, Kyrksæterøra. I 1943 ble hun gift med veiarbeider Asbjørn Hanssen, som i 1950 kjøpte seg en vakker heim, Karlsnesstranden nær Kyrksæterøra. Her har fru Hanssen vært en dyktig og omsorgsfull husmor. Oppfostret borti "Myro" hos Per og Elen Hafsmo.	Sporild, Olga Kristine Hanssen f (I3415)
11449	Olga Jeanette drev bokhandel på Voss.	Vinje, Olga Jeanette (I33410)
11450	Oline opplyste 18-10-1879 at barnefaren egentlig var Erik Einarsen Ness, noe denne benektet.	Lian, Mathias Christensen (I28213)

Notater

Linket til

11401

Ole Mustad, Ole Hovelsen Mustad, født 1810, død 1884, født i Vardal i Gjøvik, norsk fabrikkeier, lensmann og stortingsmann. Overtok i 1843 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik ved Gjøvik, grunnlagt av svigerfaren Hans Schikkelstad i 1832, og utvidet denne med kardefabrikk, hekte- og hårnålfabrikk, mekanisk verksted og øksefabrikk. Under hans sønn Hans Mustad vokste bedriften til å bli Norges største industriselskap med fabrikker i mange land. Mustad var lensmann i Vardal 183457 og representerte Kristians amt på Stortinget 1854.

Mustad, Ole (I84442)

11402

Ole Mørkved, født den 24. september 1849 på Mørkved i Høylandet og var bror åt framanfør nemnte Lorents Mørkved. Eksamen frå Klæbu seminarium og vart skulemeister og klokkar i Harran. Budde som gardbrukar på Rosset i Harran. Var forlikskommissær. Ordførar 19111919. Vart heidra med borgardådsmedaljen i sylv. Døydde 10. mai 1929.

Mørkved, Ole Andersen (I201423)

11403

Ole Nilsen var fra Strømsholmen, og ble gift med enka Allis Knutsdatter Rånes. Ole var lensmann i Meks Tinglag fra 1678 til 1691.
Han etterlot seg ingen barn, så det var hans søsken som arvet ham.
Skiftet fra 1691:

Rånes, Ole Nilsen Svenning (I199938)

11404

Ole Nilssen Tøndel hadde gården til 1928, da han skjøtet den til sin sønn Nils Johan Olsen for kr. 6.000 og kår. Nils Olsen Tøndel kjøpte i 1923 gården Sørlot og drev denne sammen med dette bruksnummer.

Tøndel, Nils Johan Olsen (I18032)

11405

Ole Olsen Kiplesund kjøper Eines i 1866 fra Sivert Arntsen Eines (Svean).
( Gardtales i Aure side 192 om Eines)

Fra Gardtales i Aure side 193:
«Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til faren, for samme pris han sjølv hadde betalt. Ole Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje lenger høvde så godt for honom. I 1896 selde han garden til Knut Tobiasson Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka mot førre gongen dei gjekk på kåret.
Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde ikkje born. Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja, etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv Eines-garden til 1919 då dei selde til Peder Ingerbrigtson Engdal for 16000 kroner"

Kiplesundbug, Ole Olsen Eines f (I108287)

11406

Kiplesundbug, Marit Olsdtr. Eines f (I108291)

11407

Ole Olsen Meland kjøpte en parsell av Ølstøren i 1842. I 1896 har han solgt sine eiendommer til sin sønn Mikal Olsen Meland for kr. 1.300 og kår.

(E.Ø.)

Meland, Ole Olsen (I60419)

11408

Ole Olsen Rygg overtok som bonde og eier av gården Rygg gnr. 100 br. nr. 1 i Sparbu etter sin far. Skjøte er datert i 1880. Han begynte på det første kullet av Høyere Allmennskole 1. november 1872 på Mære.

Rygg, Ole Olsen (I107529)

11409

Ole Olsen Ysland solgte det halve av gården i 1854 til Jakob Larssen Ysland, og denne part er nå sammenføyd med bruksnummer 2. Ole Olsen hadde resten av gården til sin død i 1855, og enken Malena Kristiansdatter har i 1890 skjøtet den til sin sønn Mortinus Ysland for kr. 400 og kår.

(E.Ø.)

Ysland, Ole Olsen (I60974)

11410

Ole Olsen døde 15.12.1835 og enken Kjerstin Gabrielsdatter hadde gården til sin død 09.05.1838. I skifte etter foreldrene har de myndige arvinger i boet skjøtet det halve av gården til Gabriel Olsen Bjørnstad og den andre halvdelen til Ole Olsen Bjørnstad. Gården ble da delt mellom dem og skyldsatt i 1839. Gabriel Olsen overtok dette bruksnummer.

(E.Ø.)

Bjørnstad, Ole Olsen Meland (I12340)

11411

Ole Olsen hadde gården til 1820, da han skjøtet den til Erik Einarsen for 600 spd.

(E.Ø.)

Størdal, Ole Olsen (I64760)

11412

Ole Olsen hadde gården til 1833, da han solgte en tredjedel av den eller 10 marklag til sin sønn Ole Olsen for 200 spd.

Tøndel, Ole Olsen Øyangen f (I58339)

11413

Ole Olsen hadde gården til 1871, da han skjøtet den og en part av Fjølåsen til sin sønn Konrad Olsen for 235 spd.

(E.Ø.)

Fjølås, Ole Olsen Meland f (I59495)

11414

Ole Olsen hadde gården til sin død og på skifte som sluttet i 1838 ble gården utlagt til hans sønn Ole Olsen Meland for takst av 150 spd.

(E.Ø.)

Meland, Ole Olsen (I60413)

11415

Ole Olsen og Ingeborg Olsdatter kjøpte gården i 1772.

Utnes, Ole Olsen (I60924)

11416

Ole Petter Lossius (1925-2007) var norsk lege og psykiater. Under 2. verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen og ble som 19-åring sendt til fangeleiren Stutthof av tyskerne. Han deltok i dødsmarsjen derfra våren 1945 og ble befridd av sovjetiske soldater. I et kaotisk etterkrigs-Europa beskriver Lossius i den 34-siders rapporten om hvordan han greide å finne hjem til Norge. Det er en overraskende lett og positiv tone over beretningen. Han forteller også litt om fangeoppholdet i Stutthof der han som ung mann gjorde en voksens vurderinger, og han skriver personlig om den dramatiske dødsmarsjen. Arkivet er nylig avlevert til Arkivverket. Les rapporten i Digitalarkivet.

( https://media.digitalarkivet.no/view/114915/1 )

Lossius, Ole Petter (I172159)

11417

Ole Rasmussen Apeness (født 11. februar 1765, død 14. februar 1859) var en soldat, lensmann, bonde og eidsvollsmann.
Apeness var fra Borre i Vestfold. Han ble soldat i 1783 og deltok i felttoget mot Sverige i 1788. Deretter var han underoffiser i fem år. År 1794 ble han lensmann i Borre, et verv han hadde i 30 år. I 1824 kjøpte han en gard i Sem og bodde der resten av livet. Fra 1808 til 1845 var han med i forlikskommisjonen. Apeness var tilknyttet haugianerbevegelsen.
Sammen med grev Herman Wedel-Jarlsberg og sorenskriver Gustav Peter Blom ble han valgt til å representere Jarlsberg grevskap til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte unionspartiet.

(Wikipedia)

Apenes, Ole Rasmussen (I120078)

11418

Ole Richter var agronom, og tok over Hoff gård i Orkdal.

Richter, Ole Axelsen Moe (I93323)

11419

Ole Rolfsen drev gården til sin død i 1765, og hans sønn Ole Olsen, døpt 15.01.1747, død 1802, har da overtatt bygselen på den.

(E.Ø.)

Rein, Ole Rolfsen Meland f (I53528)

11420

Ole Sandvik (1897-1943). I teneste på "D/S Bjørkhaug". Skipet låg ved kai i Alger i juli 1943, då det vart sprengt i lufta. Grunnen var truleg torpedering eller sabotasje.

Warsailors: http://www.warsailors.com/singleships/bjorkhaug.html

Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Minnehallen: https://minnehallen.no/personer/ole-sandvik/

Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/224283/

Sandvik, Ole Paulsen (I107457)

11421

Ole Simonsen og Kjerstin Gabrielsdatter døde i 1814 og på skifte etter dem ble gården solgt til Arnt Johnsen for 1.000 rdl.

Estenstadåsen, Ole Simonsen (I97301)

11422

Ole Storkersen hadde gården til 1872 da han skjøtet den til sin sønn Johannes Olsen for 200 spd.

Furuhaug, Ole Størkersen Øyangen f (I63078)

11423

Ole Størchersen Hofset f. 1759 kjøpte gården på 1 øre 4 ½ marklag for 299 riksdaler fra proprietær Henrich Johansd. Bæver med skjøte datert 09.10.1786. Han hadde også kår til moren datert 15.10.1787.

(Odd Hofset)

Hofset, Ole Størchersen (I469)

11424

Ole Waagan, Anders Krogstadøren, Arnt Berg, Martha Waagan, Gurru Krogstadøren, Christie Berg

Berg, Dorthea Gabrielsdtr. (I27021)

11425

Ole and Edward Selnes homesteaded on Sec 13 & 14 Twp 38 Range 4 and John homesteaded on Sec 20 Township 45 Range 17.

Selnes, Edvard Amundsen (I2828)

11426

Ole and Ellen along with their three children departed for America via Glasgow, Scotland, arriving in New York City on
June 15, 1869. Apparently they went directly to Norway Lake as Ellen gave birth to another son there in May of 1870.
Ole and Ellen raised six children, three born in Norway and three at Norway Lake.

( Marlin Henjum )

Name Notes:
Link til Norway Lake: http://www.nllha.org

Emigration Notes:
Emigrerte med kone og 3 barn.
Ankommer Castle Garden 15.06.1869 med Caledonia fra Glasgow i Scotland.

Rindal, Ole Johannesen (I175504)

11427

Ole arbeidet en stund ved gruvene på Røros, før han fikk jobb som skytebas under byggingen av Gravhalstunnelen på Bergensbanen og flyttet familien til Voss. Han hadde senere arbeid som tunneldriver under utbyggingen av kraftverket i Tyssedal og var siste delen av arbeislivet damvokter for Tyssefaldene i Skjeggedalen, like ved stistarten til Trolltunga. Helene og barna bodde hele tiden på Voss.

Vinje, Ole Iversen (I33411)

11428

Ole d.e. Hovliksen (I187338) som er gift med Cornelia.

Rodal, Ole d.y. Hovliksen (I187343)

11429

Ole druknet ved Selneslandet sammen med sin bror Nils.

Grønningen, Ole Johannesen (I60711)

11430

Ole døde siste dagen i mars i 1814 og da hadde han vært gift bare 2 månder
og en dag

Silnes, Ole Pedersen (I194945)

11431

Ole endret etternavnet til Lens

Lens, Ole Oleson (I27061)

11432

Ole forlovet seg med enke Petronella Olsdtr. 6.11.1785, ifølge kirkeboka for Vår Frue kirke. Her står Ole oppført med Torpaunet som etternavn - etter husmannsplassen under Bostad i Malvik, hvor Ole vokste opp. De bosatte seg i hennes heim i Credoveita i Trondheim.

Ole var fisker, skipper og landsoldat. De tok navnet Bostad. I FT for 1801 sto Ole oppført med etternavnet Bodstad og adressen Credor veiten hus 4.

Om Credoveita: Credoveita er en smal veit sentralt i Trondheim sentrum. Veita går fra Ørjaveita og i retning nord mot Fjordgata, og har en lengde på 48 meter. Lik mange andre veiter, har Credoveita navn etter en gårdeier i veita. I dette tilfellet gjelder det den danskfødte slakteren Ole Pedersen Kredoe, som på slutten av 1600-tallet kom fra Jylland og slo seg ned i den øverste gården på vestsida av veita. Ole Pedersen Kredoe åpnet en slakterforretning i veita, som hans sønn Ole Olsen Kredoe tok over etter hans død i 1730. På dette viset satte Kredoe-familien sitt preg på denne veita. Navnet Credoveita er kjent fra omkring 1750, og er nevnt i Adresseavisen i 1768.

Det finnes også teori om at navnet på veita skal ha en sammenheng med det latinske credo, det vil si trosbekjennelse, og et kors i strandkanten som er omtalt i Sverressagaen.

Bostad, Ole Pedersen (I195970)

11433

Ole fra Syndmøer

Ole (I23962)

11434

Ole og Ellen var en tur i Norge i 1914. Senere var Ellen og sønnen Alden på besøk i gamlelandet i 1923.

Meland, Ole Sigvard Hansen (I53087)

11435

Ole og Ingeborg kjøpte gården Sødalen i 1867 og bosatte seg der.

Myklegard, Ole Bendiksen Witsø f (I28078)

11436

Ole og Marit flyttet rundt 1910 til Trondheim, og bodde der resten av livet.

Haugen, Ole Sivertsen (I31516)

11437

Ole og faren flyttet i 1770-årene til Flauget i Hemne. Senere bygslet han den
ene Sødals-gården av kirka.

Sødal, Ole Larsen (I17238)

11438

Ole stiftet familie i Skien da han var ansatt ved Union papir fabrikk. 13.04.1930 flyttet Ole med sin familie over til Sverige(Sundsvall) hvor han ble ansatt ved SCA(SvenskaCellulosaAktiebolaget). 1936 reise han over første gang til USA med lastbåten "Kersten Mieles". Under og etter kriget reiste han mange ganger mellom Sverige og USA. Det ble etterhvert så mange turer med "Gripsholm" fra Svenska Amerika linjen at han fikk et gull diplom som æres passasjerer, dessverre er diplomet blitt borte. I USA(Chicago) var han i en tid engasjert med material utvikling for alliertes nattjager/bomber fly "Mosquito" hvor det ble brukt lamminert papir for å redusere vegt i flyet. I tiden han oppholdt seg i Chicago så fortalte Ole meg at han og hans kolleger etter endt dags arbeid så pleide dem å gå til en bar å drikke en drink. Men det var en avtale at dem aldri skulle drikke den samme drinken... Det ble nok mange rare blandninger etterhvert vil jeg tru, for han fortalte videre at når han reiste der i fra så ble det laget en sølv plate i bar disken med hans navn. Jeg nevnte at jeg kunne tenke meg å reise for å se på baren/sølvplaten en gang i fremtiden men fikk da beskjed om at jeg nok dessverre var noen år for sein til det, da hele kvartalet er revet siden flere år tilbake.

Halse, Ole Mæhle (I198367)

11439

Ole var eldste sønn på Rygg i Sparbu. Han kom ikke til å ta over farsgården som han hadde odel på. Det vart til at han heller fikk fradelt en del av gården samtidig som han fraskrev seg odelen, og hans yngre bror Eleseus overtok selve gården, br. nr. 1. Den delen av gården Ole fikk fradelt, br. nr. 3, var jo helt uten hus, så han måtte i gang med å bygge både stulån, uthus, stabbur og smie. Kontrakt og overenskomst om denne handelen er datert 10. februar 1913. Grunnen til denne noe merkelige handelen er det idag vanskelig å si noe sikkert om. Ole fikk også tinglyst rett til gratis laksefiske i elven Figga på gårdens grunn på livstid. Forøvrig var Ole en flink smed.

Rygg, Ole Olsen (I107527)

11440

Ole var elektriker ved Thamshavnbanen og ble formann for dem som hadde ansvaret for alt elektrisk vedr. drifta av banen.Derfor ble det kalt for «Finstadlaget»

Finstad, Ole (I103516)

11441

Ole var født på Inderøy. Hans far døde da han var 3 år gammel, og han var ifølge Fridtjof Rannem det 5. barnet på Næss. Han var i sine unge år jektskipper for ei rik kjøpmannsenke i Trondheim. Ifølge Beitstadboka var det trolig han som i 1790 bygslet gården Lo i Beitstad, det er noe uvisst hvor lenge han var der, det var andre folk der i 1792. I 1798 kjøpte han østre Homnes i Beitstad, men gården ble fratatt han på odel etter ca. 3 år. Han ble kalt Ole Olsen Grønnesby da han kjøpte østre Homnes. Han var på Homnes under folketellingen i 1801, og hans søster Anne Olsd. var hos han som husholderske. Han var også oppført som eier av Ùa-del av ei jekt. Det står forøvrig i Beitstadboka at han trolig var bror til John Olsen på Vestre Homnes, men dette stemmer nok ikke. For i ett skifte etter en husmannsenke på Gjørv, Marit Olsd., er John Olsen Homnes oppført som bror og arving sammen med tre brødre og to barn av enken, men ingen Ole er nevnt. Etter et kort opphold på Hamsås i Inderøy, visstnok ikke som eier, kom han til Rygg gnr. 100 i Sparbu som eier i 1802. Han kjøpte gården av Einar Schavland Gram, sønn av David Andreas Gram. Prisen var høy, hele 3260 rdl. + kår til en Kristoffer Nilsen som losjerer på Rygg (han er i folketellingen for 1801 nevnt som logerende som lever av rentepenger). Gram trodde at denne prisen skulle bli for høy for Ole, slik at han snart ville få anledning til å kjøpe gården tilbake på tvangsauksjon for en langt rimeligere pris. Men Ole hadde finansene i orden, og det er grunn til å tro at han fikk hjelp av kjøpmannsenka i Trondheim. Han var fortsatt ungkar da han kom til Rygg, men i 1804 giftet han seg med Karen Gundersd. Kjelås. Slekta til Ole har vært på gården siden. Etter tradisjonen sies det om Ole at han var meget sterk. Det fortelles blant annet at han kunne rette ut en hestesko med bare nevene.

Rygg, Ole Olsen (I107541)

11442

Ole var gift med Ane Jensd. som var eneste datter på nedre Røysing g.nr. 171 i Ogndal. Hun var den eneste av barna som vokste opp. De fikk skjøte på gården Lustad i Ogndal i 1807. Det er mye som tyder på at de bodde på Lustad en tid før de i 1809 fikk sjøte på nedre Røysing. Skjøte på Røysing fikk de i forbindelse med skifte etter Jens Olsen Røysing, Anes far, som døde i 1809. Jens var en velstående mann da han døde, og da Ane var enearving var det nok slik Ole Jakobsen la grunnlaget for sin rikdom. Han drev Røysing til 1824, da han kjøpte gården Mære g.nr. 3 br.nr. 1 i Sparbu. Kjøpesummen var 2800 spd. Han overdro Røysing og Lustad til sønnen Johannes i 1833.

Mære, Ole Jakobsen (I107543)

11443

Ole var husmann på flere steder på Vestlandet, Flaaten, Nesheim, Granvin og bl.a. i Gravens Sogn. Ole tok utflytting fra Voss til Gravens Sogn den 12. mai 1838. Barna er født i Grans Sogn i tiden 1838 til 1849. Han reiste så til Stunes i Evenes, Nordland i 1849. Han var da 31 år gammel. Han reiste sammen med sine foreldre, sin kone Ingeborg og sine 7 barn.

En tid etterpå flyttet han til Djupvik i Ballangen, og i 1865 var han selveiende gårdbruker og lærer i Djupvik.

I 1868 kjøpte han et gårdsbruk i Forra, Evenes, men solgte dette i januar 1869. I mai 1869 emigrerte han og familien til Amerika. Hans reise til Amerika er omtalt i skriftet "Ofoten i historien" Årbok 1976, men her med noe andre data. Hans utreise er her datert til 9. mai 1869.

(geni.com)

Grove, Ole Pedersen (I146715)

11444

Ole var meget nevenyttig, han var smed, tømmermann, snekker og båtbygger.

Selbekk, Ole Mikkelsen (I61090)

11445

Ole was born on the Eide Farm, Eid Parish, More og Romsdal County, Norway to parents Jacob Olsen and Syvonne Pedersdtr. On June 20th, 1894 he was married to Ingri Olsdtr Brevig at the Veoy Parish Church. Ole and Ingri lived on the Tokle Farm, Grytten Hen Parish where there 3 oldest children Jensina, Olaf and Jacob were born. In 1900 Ole came to the home of Lewis Larson in Sac County as a laborer. Ole's mother had died in 1892 and in 1893 Ole's father married Lewis Larson's sister Anna. So there was sort of a family connection between Ole and Lewis.

Tokle, Ole Jacobsen (I76469)

11446

Olea emigrerte første gang til Amerika med SS Tunisian fra Liverpool, UK 10 03 1904, med ankomst Halifax, Kanada 19 03 1904. Målet var Paulsbo, Seattle, Washington.

Andre gang reiste hun med sin søster Ella Talette med SS Empress of Ireland fra Liverpool, UK 29 07 1910, med ankomst Quebec, Kanada, 04 08 1910.

Sørli, Olea Gjertine Olsdtr. Ejde f (I33176)

11447

Olga Geneva Atkinson was born February 29, 1920, in Port Angeles to Ole and Jargine Larsen.

She married Sidney B. Atkinson in Port Angeles on January 6, 1946. They lived in Port Angeles before the military took them to Fort Lewis, Washington, Stuttgart, Germany, Fort Leonard Wood, Missouri, Edgewood Arsenal, Maryland, and back to Port Angeles after retirement.

She always cherished her love of family, friends, traveling and gardening. Her quick wit and friendly smile will be missed greatly by all who knew her.

Olga is a past member of the Olympic Good Sams, the Ladies Auxiliary VFW, the Sons of Norway and the Port Angeles Senior Center.

She is survived by her daughter, Evelyn Bjornson of Enumclaw, Washington; granddaughters Tina (Derrick) Hooper of Riverdale, Georgia, and Teresa (Charles) Heit¬stuman and Samantha Heit¬stuman of Bonney Lake, Washington; several nieces and a nephew.

She is preceded in death by her husband, Sidney; son-in-law David Bjornson; her parents; brother Carsten Larsen; sister Dorthea Gore; and granddaughter Amy Craigmyle.

Services will be at the Ocean View Chapel at Ocean View Cemetery, Port Angeles, on December 1, 2008, at 1 p.m. with Pastor Brenda Satrum of Trinity Lutheran Church officiating.

Following the service there will be a celebration of life at her home.

Memorials can be made to Franciscan House Hospice, 2901 Bridgeport Way West, University Place, WA 98466, or your favorite charity.

Arrangements under the care and direction of Weeks' Enumclaw Funeral Home, Enumclaw, Washington.

Atkinson, Olga Geneva Larsen (I5449)

11448

Olga Hanssen, Kyrksæterøra, fyller 50 år i dag. Hun er født og oppvokst i Hollagrenda. Som ung var hun i flere år hushjelp, den lengste tid hos Erik Hanssen, Kyrksæterøra.
I 1943 ble hun gift med veiarbeider Asbjørn Hanssen, som i 1950 kjøpte seg en vakker heim, Karlsnesstranden nær Kyrksæterøra. Her har fru Hanssen vært en dyktig og omsorgsfull husmor.

Oppfostret borti "Myro" hos Per og Elen Hafsmo.

Sporild, Olga Kristine Hanssen f (I3415)

11449

Olga Jeanette drev bokhandel på Voss.

Vinje, Olga Jeanette (I33410)

11450

Oline opplyste 18-10-1879 at barnefaren egentlig var Erik Einarsen Ness, noe denne benektet.

Lian, Mathias Christensen (I28213)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster