Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,651 til 11,700 av 38,678

#	Notater	Linket til
11651	Oslo i 1910.	Hafsmo, Kirsten Bergitte (I84481)
11652	Oslo i 1910.	Heim, Anders Sivertsen (I28692)
11653	Oslo i 1910.	Stolsmo, Marit Andersdtr. (I31264)
11654	Oslo i 1910.	Skogrand, Haakon Kristensen (I4227)
11655	Oslo i 1910.	Hafsmo, Lars Pedersen (I1901)
11656	Oslo i 1910.	Tannvik, Johannes Kristiansen (I16867)
11657	Osmund Andersen Lømsland (født 2. juli 1765, død 26. august 1841) var gårdbruker og Eidsvollsmann. Han ble født på Mosby i Oddernes. Han ble først bonde i Vennesla, samt elvefogd ved fløtningen i Otra. I 1806 kjøpte han gården Lømsland i Tveit. Han var valgt som første-representant til Riksforsamlingen i 1814 fra Mandals amt, og representerte der unionspartiet. Osmund Andersen Lømsland var ikke senere aktiv i politikken. På hans grav på Tveit kirkegård ble det reist en bautastein 17.mai 1914. (Wikipedia)	Lømsland, Osmund Andersen (I128793)
11658	Oswald Peterson 1897-1993 Oswald P. Peterson, 95, of Bagley, died Monday, March 8, 1993, at the North Country Regional Hospital in Bemidji. Oswald was born March 28, 1897, at Minneapolis to Jacob and Jensine Peterson. He came with his family in 1902 and homesteaded south of Bagley where he grew up and attended school. He served in the U.S. Army during World War I. He married Magnhild Kvande, October 24, 1936, in Bagley. He lived and farmed in Nora Township in Clearwater County for 65 years. He retired from farming in 1962. He then worked as Seaman/Fireman on the boats on the Great Lakes for 10 years. He was a charter member of the Grace Lutheran Church. He served as a trustee on the board of Deacons. He served as president of the church as well as a Sunday school teacher for a few years. They moved to Bemidji in 1975 after retirement and made their home there. He later joined Bethany Free Church in Bemidji. He was a member of the Irvin Blix American Legion Post #16 in Bagley. Survivors include his wife; two sons, Orville of Bemidji, and David of Minneapolis; a daughter, Marlene (Mrs. Richard) Goldman of Grand Rapids, Minnesota; nine grandchildren; one great grandson; three sisters, Aleda Henniger of Minneapolis, Cora Johnson of Eveleth and Marie Hill of Bagley. He was preceded in death by three sisters, Ruth Halverson, Margaret Clogston and Julie Tufford. His funeral was Saturday, March 13, at the Grace Lutheran Church, Bagley, with the Rev. Lyle Twite officiating. Interment was in the Bagley City Cemetery. Arrangements were with the Cease Funeral Home, Bagley. ( Find a grave )	Peterson, Oswald Parelius (I176661)
11659	Ottar Svinsøy minnes som en veteran i norsk fjernsyn. Han jobbet 44 år i NRK som ingeniør. Da han ble pensjonist flyttet han tilbake til Orkanger og meldte seg inn i Orkdal historielag. https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article516024.ece https://docplayer.me/5545403-Forord-kilder-men-orkdalingene-ville-heller-ha-enda-ei-bygdehistorie.html	Svinsøy, Ottar (I171732)
11660	Otte Rømer ble gift med Gjertrud som dessverre ikke nevnt med patronymikon eller familienavn. Man har likevel antatt at hun var datter av ridder Erling Vidkunsson (ca.1292 - 1355) av Bjarkøy og Giske, Norges rikeste og fornemste mann på sin tid. Han var eier av Giske-, Bjarkøy og Stovreim-godsene og var gift med Elin Toresdatter Tornberg, datter av kansler Tore Håkonsson, og gjennom henne fikk han også store eiendommer på Østlandet. Erling Vidkunsson ble ridder 1316, og ledet det norske riksstyret i perioden 1323 - 1331 som drottsete (visekonge) for den umyndige Magnus Eriksson (1316 - 1374), Norges og Sveriges felleskonge fra 1319. Etter noen kritiske undersøkelser vedrørende enkelte middelalderslekter, er det fremsatt formodninger om at det heller var Svale Ølversson som var far til Gjertrud, og ikke som før antatt far til Otte Rømer. Videre hevdes det at Ottes far var Henning Henningsen Rømer og at sistnevnte var sønn av Henning Rømer som nevnes år 1304. Et forsøk på å sette opp en slektstavle med Otte Rømers avstamning er gjort her. Men uansett om Gjertrud var en Erlingsdatter eller en Svalesdatter, så har man holdt fast på antakelsen om at det var hun som arvet Austrått, og at Otte Rømer ble herre til gården og godset da han giftet seg med henne i 1361. I historien er Otte Rømer nevnt som den mektigste og den mest kjente av Rømerslekten. ( www.geni.com )	Giske, Hjartrud Erlingsdtr. (I136780)
11661	Otto Albert Blehr (født 17. februar 1847 på Sanderud i Stange, død 13. juli 1927) var en norsk jurist og politiker (Venstre). Blehr ble cand.jur. i 1871, og arbeidet deretter blant annet for Bergens Tidende. Han bosatte seg i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) fra 1872, som fullmektig og vikar for sorenskriveren i Nordfjord, Ole Richter. Fra 1877 drev han egen advokatpraksis i Lærdal. Det startet han to aviser (Fjordenes Blad og Sogns Tidend) og var ordfører. Han var lagmann i Hålogaland 1889-93 og i Kristiania fra 1893. Han var stortingsmann for Nordre Bergenhus amt fra 1883 til 1888, for Nordland fra 1895 til 1900. Som tingmann var han blant Venstres fremste menn, og sto sentral i riksrettsaken mot regjeringen Selmer i 1884. Han var medlem av regjeringen som statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1891 til 1893, og igjen fra 1898 til 1902. Han var Norges statsminister fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903. Han arbeidet deretter som stiftsamtmann i Kristiania fra 1905 til 1917, var norsk delegat til Folkeforbundet 1920 og 19221925. I 1915 var Blehr en kort periode konstituert som finansminister. Fra 1. mai 1917 var han tilbake i regjeringsarbeidet for fullt, idet han satt som justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering til denne gikk av i juni 1920. Blehr gjorde så et comeback som statsminister fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923. I denne perioden ledet han også Finansdepartementet. Kongen tildelte 7. november 1898 Blehr til storkors av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embetsfortjeneste». Otto Blehr var medlem i Christiania Schakselskap og fra norsk Skakblad (190608) ble det skrevet om sjakkspillere før 1884 at statsminister Blehr ble ansett for å være Norges flinkeste sjakkspiller. Han var gift med kvinnesaksforkjemperen Randi Blehr og var far til Eivind Blehr. Han var onkel til Dagny Juel. (Wikipedia)	Blehr, Otto Albert (I126813)
11662	Otto Bahr Halvorsen (født 28. mai 1872 i Christiania, død 23. mai 1923 i Kristiania) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Halvorsen var Høyres formann 1919 - 1923 og parlamentarisk leder 1919 - 1920, samt Norges statsminister 1920 - 1921 og igjen fra mars til mai 1923, da han døde av en pinefull kreftsykdom. I sin tid som statsminister ledet Halvorsen også Justisdepartementet. Ifølge Wilhelm Keilhau var Halvorsen «ikke en politiker av første rang», men han hadde gode evner som leder for sitt parti. Han var også kjent som en dyktig taler. På grunn av sin rettskaffenhet vant han tillit også fra de andre partiene på Stortinget, og ifølge Eyvind Getz kan Høyres fremgang i Halvorsens tid for en stor del tilskrives hans personlighet.[2] Han hadde stor arbeidslyst, og sto alltid klar til å påta seg nye oppgaver. Otto Bahr Halvorsen var sønn av sekretær i Storebrand Otto Hellen Halvorsen og Karine f. Christiansen. Hans onkel var Carl Halvorsen, som i mange år var ordfører i Bærum. Selv ble han i 1899 gift med Kathrine Hofgaard (født 1875). Otto Bahr Halvorsen var morfar til journalisten Dag Halvorsen. Halvorsen ble student fra Kristiania Katedralskole i 1880 og cand.jur. i 1896. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og advokatfullmektig en tid tok han advokaturen i 1903 og drev eget advokatkontor i Kristiania fra 1904. Han vant stor anseelse som jurist, og ble en mye søkt advokat. Som student var han med i den konservative studentforeningen og deltok i flaggstriden i studentersamfundet. Han virket en tid ved Høyres sentralstyres kontor, og en tid var han ansatt i Bergens Aftenblad under redaktør Thorstein Diesen, den senere generalsekretæren i Høyre. Sammen med Diesen deltok han også i valgkampen i 1894, men siden stiftet han familie og kom bort fra politikken. Ved stortingsvalget 1912 ble Halvorsen bragt tilbake i politikken som Høyres kandidat i den usikre kretsen Gamle Aker i Kristiania. Ved valget gikk Høyre kraftig tilbake, men Halvorsen holdt sin valgkrets, selv om han da var en temmelig ukjent mann, uten politisk erfaring. Han ble også gjenvalgt i samme krets ved stortingsvalgene i 1915 og 1918, og vant seg en stilling som en av Høyres mest fremstående politikere. Han ble dessuten formann i Kristiania konservative forening. (Wikipedia)	Halvorsen, Otto Bahr (I2965)
11663	Otto Gurth von Ibenfeldt var den trofaste sliteren som aldri ble ordfører men burde ha blitt det. Den politiske maktbalansen ville det imidlertid ikke slik. Med Otto Ibenfeldt ville Frogn fått en utmerket ordfører med personlig integritet, kunnskap og lang og bred kommunalpolitisk erfaring samt en bredfull porsjon trøndersk vidd. Otto Ibenfeldt ble født i Trondheim 15. januar 1925. Etter studier bl.a. teologistudier - ved universitetet i Oslo, begynte han i forsvaret. Han var Orlogskaptein og arbeidet i Forsvarets Overkommando, og han var organisert i Norges Befalsforbund som tilhørte LO. I Befalsforbundet hadde verv som sekretær og som nestformann. I 1954 flyttet han med familien til Drøbak. I Frogn var han i mer enn 30 år en aktiv pådriver i lokalpolitikken som medlem av kommunestyret, formannskapet og en rekke politiske råd og utvalg. Ved flere valg var han førstemann på Frogn Arbeiderpartis liste og partiets ordførerkandidat. Han var gruppeleder i flere perioder. Ordfører ble han dessverre ikke. Otto Ibenfeldt var prinsippfast og slo aldri av på de grunnleggende verdiene partiet bygger på, men kunne når det var nødvendig, inngå kompromisser, vel vitende om at det beste ofte er det godes fiende. Som gruppeleder, og ikke minst i kraft av sin personlighet, øvde han betydelig innflytelse på mange av de politiske avgjørelsene som ble tatt i den borgerlig styrte kommunen, og på den utviklingen kommunen gikk igjennom i hans tid. I likhet med flere av lokalpartiets fremste tillitsvalgte unndro Otto Ibenfeldt seg aldri verv som gjerne ble ivaretatt lenger nede i hierarkiet. Sin oppofrende tjeneste for partiet avsluttet han som varamedlem i eldrerådet. Otto Ibenfeldt brukte aldri det tyske 'von' som egentlig var en del av navnet hans. Det ville ikke vært i samsvar med hans likhetsprinsipper og politiske idealer. Han var talsmann for den jevne mann og kvinne. Otto Ibenfeldt var trønderen som ble Frognpatriot og nedla en betydelig politisk innsats for Frogn Arbeiderparti og Frogns befolkning. Han døde i november 2005, 80 år gammel. ( http://frognarbeiderpartinotater.blogspot.no/2009_02_01_archive.html )	Ibenfeldt, Otto Gurth (I196359)
11664	Otto Ludvig Sinding (16. desember 1842 - 23. november 1909) var en norsk maler tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som blant annet Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn og han er blitt karakterisert som Lofotens maler. (Wikipedia)	Sinding, Otto Ludvig (I109928)
11665	Otto Lyng (1926 - 2003) var en norsk politiker (H) og jurist fra Trondheim. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 19581977. Han var særlig markant som utenrikspolitiker, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia. Han ble født hjemme hos sin mors foreldre i Flateby i Enebakk, og vokste opp på Byåsen i Trondheim. Han var sønn av lektor ved Trondheims folkeskole Gustav Evald Lyng og husmor Signe Lorentze Antonsen. Faren var født i Verdal.[4] Han var en fjern slektning av statsminister John Lyng fra Trondheim, hvis slekt stammet fra Verdal.[5] Otto Lyng giftet seg i 1953 med ungdomskjæresten Gunvor Hassel, datter av direktør ved Trondhjems Jernindustri Martin Hassel og hustru Aslaug Kroppan.[6][7] De fikk en sønnen Lars Otto.[8] Familien og kjæresten deltok aktivt i motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Da han som 16 år gammel gymnasiast dro til London via Stockholm for å motta informasjon og opplæring, hadde han drevet motstandsarbeid på egen hånd i flere år.[7] Tilbake i Trøndelag deltok han i Operasjon Durham. Etter krigen ble Lyng tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Etter krigen tok han studentereksamen ved Trondheim katedralskole[9] i 1946 og juridisk embedseksamen på halvert tid i 1950.[3] Han gikk straks inn i svigerfamiliens virksomhet i Trondhjems Jernindustri. Lyng var avdelingssjef frem til 1957, deretter juridisk rådgiver frem til han avgikk med pensjon i 1993. Han var selskapets styreformann 19881993. Han var med på å omdanne Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik i Ila til den høyteknologiske verkstedbedriften Teeness på Ranheim.[7] Av andre verv kan nevnes styremedlem i Adresseavisen 19681992, medlem av hovedstyret i Folketrygdfondet 19681991 og styreformann i Norges Bank 1981 - 1985. Mer på https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Lyng	Lyng, Otto (I189806)
11666	Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal, død 26. november 1930 i Sandvika i Bærum) var en norsk skipsfører, oppdager og polfarer. Han var fra 1874 bosatt i Steinkjer. I 1908 kjøpte han Villa Walle i Sandvika som han kalte Homewood, der han bodde til sin død. Otto Sverdrup regnes blant "De tre store" i norsk polarhistorie. De to andre er Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. I 1888 ble Sverdrup, Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen valgt ut som deltakere på 26 år gamle Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason»; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland. I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta «Fram» på Nansens ekspedisjon over Polhavet. «Fram» seilte fra Vardø, gikk sør for Novaja Zemlja og videre langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der «Fram» frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Foruten Nansen og Sverdrup deltok Sigurd Scott Hansen, Henrik Greve Blessing, Hjalmar Johansen, Anton Amundsen, Bernard Nordahl, Bernt Berntsen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Peder Leonard Hendriksen, Theodor C. Jacobsen, Lars Peterson og Adolf Juell. Ekspedisjonen foretok en rekke vitenskapelige målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi. I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen «Fram» med ski og hundesleder i et forsøk på å nå Nordpolen. Sverdrup overtok da som leder av resten av ekspedisjonen. Etter at «Fram» hadde kommet løs fra isen i 1896 traff Sverdrup ingeniør Andrée som hadde bestemt seg for å utsette sin ballongekspedisjon til påfølgende år. Dette møtet fant sted på Danskøya på Svalbard. Natt til 20. august 1896 ankom «Fram» til Skjervøy og innledet med det en triumfferd langs kysten til Kristiania. Først gikk ferden til Tromsø der Sverdrup og hans menn ble gjenforent med Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen som hadde ankommet til Vardø én uke tidligere. (utdrag fra Wikipedia)	Sverdrup, Otto Neumann Knoph (I115314)
11667	Otto Richard Kierulf (født 29. januar 1825 i Christiania, død 7. januar 1897 i Kristiania) var en norsk artilleri-offiser og statsminister. Kierulf var sønn av oberstløytnant Kristian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859. Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 13 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene. Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble oberstløytnant i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som generalløytnant i 1896. (Wikipedia)	Kierulf, Otto Richard (I125189)
11668	Otto Ruge ble født i Kristiania 9. januar 1882. Allerede 20 år gammel ble han offiser, og i 1905 tok han den militære høyskolen. I 1915 tok han generalstabseksamen. Fra 1906 tjenestegjorde Ruge i alle grader i generalstaben, og han ble formet under inntrykkene av tre store nasjonale kriser: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905, første verdenskrig og den tiltagende internasjonale spenning utover i 30-årene. Oberst Otto Ruge ble sjef for Generalstaben i 1933, i 1938 trakk han seg fra stillingen og ble tilsatt som generalinspektør for infanteriet. Etter at general Kristian Laake gikk av etter uenighet om hva som skulle gjøres den 9. april, ble oberst Ruge forfremmet til generalmajor og utnevnt til kommanderende general 10. april 1940 og forsvarssjef 18. mai 1940. Ruge ble en av de sentrale norske militærpersonlighet under felttoget i 1940. Han tok tak i situasjonen og sendte ut yngre offiserer med vide fullmakter og direktiver om taktikk og strategi til de forskjellige avdelingene. Om nødvendig skulle lite kampvillige offiserer fjernes. Ruge fikk også gjennomført endringer i den militære toppledelsen. Ruge ga i sine direktiver ordre om å gi invasjonsstyrkene motstand der det var mulig. Improviserte motstandsgrupper skulle hindre tysk framrykking, og gi tid og rom for å ta i mot hjelp fra de allierte. Strategien mislyktes i og med at mange styrker kapitulerte, samtidig som hjelpen fra de allierte viste seg for svak. Etter at de norske styrkene kapitulerte den 10. juni 1940, ble Ruge sendt i krigsfangenskap i Tyskland. Den mest umiddelbare grunnen til dette var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot Tyskland igjen. Men han hadde på forhånd avslått å bli med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til Storbritannia. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod. (Wikipedia)	Ruge, Otto (I121243)
11669	Otto von Porat var sønn av språklærer, direktør Otto Magnus Theodor von Porat (1855 - 1926) og Hanna Wessel (1875 - 1954). Han ble gift i 1935 med Gerd Iversen (1912-1975), datter av disponent og Aker-ordfører Sigurd Iversen (1871-1943). Otto von Porats far var svensk og moren norsk, og familien flyttet til Kristiania da han var 11 år gammel. von Porat var utdannet ved Statens gymnastikkskole. Som idrettsutøver hadde først en amatørkarriere innen boksing, der han blant annet ble norsk mester i 1924 og olympisk mester ved Paris-OL samme år, den eneste nordmann som har vunnet olympisk gull i denne grenen. Som fersk olymisk mester reiste han rundt i Norge og holdt bokseoppvisninger, blant annet på Folkets Hus i Lørenskog. Mellom 1926 og 1930 var Otto von Porat profesjonell bokser i USA. Etter hjemkomsten til Norge fortsatte han som profesjonell bokser fram til 1934. Da hadde han utkjempet 53 profesjonelle kamper, av disse vant han 38. Etter boksekarrieren drev Otto von Porat et gymnastikkinstitutt i Oslo, og han arbeidet også som bokseinstruktør, blant annet i Sverige. I en 25-årsperiode etter krigen arrangerte han også idrettsleire for barn og ungdom. ( lokalhistoriewiki.no )	von Porat, Otto Wessel (I140927)
11670	Our beloved Dad, grandpa, great-grandpa, brother and uncle, Cecil Edward Murphy, was taken home by angels on July 16, 2017. He was born on December 10, 1930 to Wilbur and Daska Murphy in Roundup, Montana. When he was about eight months old, this family moved to Poulsbo, Washington, where he attended Kitsap schools. At 17, he joined the United States Air Force and served his country for four years. In 1953 he went to Sitka, Alaska where he met and married Avis Pederson in 1955. In the next few years, he was blessed with three daughters. In 1957, he got in on the Alaska Veterans Act and received property on Sawmill Creek Road where he raised his family before retiring from Alaska Lumber and Pulp in 1986 and moving his family to Anacortes, Washington. In 1995, he married Francis Fisher. He loved road trips, playing pool and cribbage as well as his gardening. He loved fishing, hunting, crabbing and clam digging. He was also very environmentally conscious and loved all animals. But most of all, he loved his daughters and his family, including his cat. He was generous to a fault. Always helping the less fortunate even when he was less fortunate. We always had animals, from dogs to ducks, to cats and rabbits. In the early 70's he built the only residential Round House in Sitka because he wanted to be different. One of his greatest joys was making his famous smoked salmon for his family and friends. He was very social and attended a lot of social events, such as family reunions, family events, school reunions, the Sitka picnic and more. There is so much more we could say about our dad because we have so many years of memories. We are so grateful to have had him as long as we did. He was preceded in death by his parents; his wife Francis; his brother Lawrence; his sister Norriene and brother-in-law George Mathis. He is survived by his loving daughters: Robin Records (Kenny), Shelby Borden (Greg) and Tally Allison (Steve); his five grandchildren: Tarra Pointer, Shantel Erickson, Kassie Meyer (JR), Dylan Borden (Ariel), Cody Wichmann (Alina); his eight great-grandchildren; his brothers: Donald Paulsen, Dale Paulsen and David Paulsen (Jill); his niece Marcy Mathis and many more nieces, nephews, cousins and friends, as well as his cat Mittsy. In lieu of flowers, you may donate to his favorite charity: The Audubon Society. Celebration of his life will be held at the family residence: 2217 Vista Lane, Anacortes on Saturday, July 22, 2017 from 2:00 to 6:00 p.m. Arrangements are in the care of Evans Funeral Chapel of Anacortes, WA. (source: Legacy.com)	Murphy, Cecil Edward (I174758)
11671	Our beloved wife, mother, grandmother, and great-grandmother was born September 11, 1936, in Olympia, Washington. She left us to be with the Lord, on July 12, 2010 after a long, courageous battle with cancer. Carol was a Safeway checker for 20 years until her retirement, and taught Square Dancing for many years. She made friends easily and everyone who met her felt a special bond. She never had one bad thing to say about anyone. She is survived by her loving husband of 40 years, Melvin, who tenderly cared for her as her health deteriorated over the past 2-1/2 years. Also grieving her passing are her children David (Laurie) Iverson, Steve Keefer, Carl (Cathy) Iverson, Brenda (Daniel) Baker, Sue Iverson and Janice (Joe) Donaldson. Additionally, she has 18 grandchildren and 21 great-grandchildren that will miss her lavish holiday get-togethers, especially Christmas, her favorite holiday of all. She is survived by one sister, Lorraine (Snookie) Wilcox. She is preceded in death by her parents, Herb and Gladys Conine; her siblings, Herb Jr., Lloyd, Joyce and Nancy; and one grandson, Ethan. The memorial service will be Monday, July 19th at 11:00Am at Schaefer-Shipman Funeral Home in Marysville. A pot-luck will follow at the Glenwood Mobile Park club house at noon. All her friends and family are invited to come celebrate Carol's life and bring their favorite dish. In lieu of flowers, a contribution may be made to the American Cancer Society and/or Providence Hospice of Everett in Carol's name. Skagit Valley Herald, July 18, 2010 Mt. Vernon, WA	Iverson, Carol E Conine (I203246)
11672	Our bright light of kindness, love and joy, Colleen Elizabeth Vollan (Forster), passed peacefully April 26th, surrounded by family and friends. Her biggest concern, right up to the end, was looking after the rest of us, with birthdays, graduations and so many life events always just around the corner. In a white-out snowstorm on Boxing Day, 1975, packed on the single bench seat of an old pickup truck, Colleen and family moved from Edmonton to Vernon. Forty-eight years later, Colleens legacy and contributions to this city and region are countless. Maynard Vollan designed and built the Vernon Lodge (Courtyard) Hotel in 1974 and in the years following, Colleen took on every role imaginable at the Lodge. Starting as the original plant lady (there are a LOT of tropical plants and trees in the courtyard) to acting as Den Mother for the entire team at the Lodge, she was a never-ending whirlwind of energy, and brought us all along for the ride. As a Director for Winter Carnival for many years, she brought together volunteers and the Lodge team to bring incredible fun and energy to the Carnival events. The costumes, the decorations and balloons. Always, always, balloons, flowers and joyful, crazy costumes! Colleen was honoured as Vernons Women of the Year and received the Canada 125 medal in 1992. She was an active member of Vernon Women in Business and a Director of the Vernon and District Chamber of Commerce, volunteered for the B.C. Festival of the Arts (1992) and served as a Director of the Vernon Public Art Gallery. In 2067, a 1992 time capsule featuring a day in the life of Colleen Vollan will be opened to tell a bit of her story, 75 years on. Colleen took on many other volunteer roles within the community and with her casual kindness she sought endlessly to support others. A constant entrepreneur, Colleen ran Flowers with Flair with friend Gail, bringing more joy to events and gatherings in Vernon. She also played host to innumerable visitors at her homes on Silver Star Mountain, and other guest homes she took on as yet another thriving business venture. Colleen built a family of friends in every venture and adventure she took on. In over 17 years of volunteering as a Silver Star Mountain host, she become an integral member and friend of the mountain community, with those friendships extending around the world. Recognized by The Parkinson Society of British Columbia with the Above and Beyond Award, Colleen worked fiercely to raise funds to find a cure for Parkinsons. When, after a short sprint, she was unable to walk the full course at her final fundraising walk last fall, she happily sat in her red racer wagon as her cohort pulled her along to the rhythm of her selected theme song of the year. Colleen knew a cure would not come in time for her, but she was determined to be a part of finding one for others. And as she wrote, when Parkinsons proved to be the only thing to ever slow here down, This is not the person you see, the real me is inside of ME. Colleen lost her son, Kevin, and the father of her children, Maynard, this past year. She is remembered in spirit and in her endless joy, humour and boundless kindness by son Christopher Vollan, daughter Heather Martens, son-in-law Clint, granddaughters Odessa, Summer, Skye, daughter-in-law Janis and loving siblings Sharon, Rendy, Marda and David, their families and her many, many friends in Vernon, Edmonton and around the world. Chris and Heather would like to thank family, friends and particularly Colleens caregivers; Consuelo, Fatima, Ashley, granddaughter Odessa and dear, dear friend Kerry who have been so lovingly by Colleens side these last months and years. And thank you to Carole, Cori, Drs. Takahashi, Long, Redelinghuys, Hwang, Spooner, the entire North Okanagan Hospice and The Victorian teams who all treated mom with outstanding care and dignity. We are certain Colleen touched your heart and made you smile. Colleens wishes are to have a Celebration of Life (a party, with balloons!), when the sun is warm on our faces. Date and details to follow. In Colleens memory, donations to the Parkinson Society of British Columbia are welcomed. To the moon and back Mom! Fond memories and expressions of sympathy may be shared at www.pleasantvalleyfh.com for the Vollan family. Link: www.dignitymemorial.com/obituaries/vernon-bc/colleen-vollan-11267640	Forster, Colleen Elizabeth Vollan f (I202235)
11673	Our loving husband, dad, grandpa, and friend, Walter Wayne Rudy, passed away peacefully at age 79, on October 27, 1992 at his home. He was born April 16, 1913 in North Point, Utah to Willis Henry and Mary Evangeline Watson Rudy. He married Margaret Honsvick, December 4, 1937, in Salt Lake; later divorced. He married his loving wife, Marion (Jerri) Prout, February 1, 1979, in Salt Lake. He retired from P.I.E. Freight Lines in 1976 with over 3 million accident free miles. Dad was a happy, friendly person. He befriended everyone he came in contact with. He loved life and he loved his family. He will be remembered by his family and friends for the great love he had for us, and for the wisdom he left us, to always ''roll with the punches'' and that our greatest strength is in staying together as a family. Bye Dad, we will miss you! He is survived by his sweetheart, Jerri; daughters, sons, stepson and stepdaughter and spouses, Barbara Squirer, Salt Lake City; Carol and Darrell Williams, Sandy; Frank and Loreen Rudy, Murray; Tom and Diane Rudy, Napa, Calif.; Jerald and Kay Prout, West Valley City; Diana Shirts, Las Vegas, Nevada; 15 much loved grandchildren and 13 great-grandchildren. Graveside services will be Friday, October 30, 1992 at 2 p.m., Redwood Memorial Estates Cemetery, 6500 So. Redwood Rd. Viewing will be Thursday from 6-8 p.m at the Redwood Memorial Estates Mortuary and one hour prior to the service. Salt Lake Tribune, The ( UT ) Date: October 29, 1992	Rudy, Walter Wayne (I113774)
11674	Our mother Asgjerd Gran Nielson Elnes, went back to Heaven November 25, 1993 due to congestive heart failure. "Ozzie" was born in Frol, Trondelag, Norway March 3, 1910. Married Rolf Asbjorn Elnes in Norway; he preceded her in death. Mother never remarried and devoted her life to her sons. She retired from G.E. Supply after 20 years. Charter member of Sons of Norway and for many years served as financial secretary for Leif Erickson Lodge 83.Survived by two sons, Rolf, Jr. and Asgeir , both of Salt Lake City. Preceded in death by grandson, Tron Endre Elnes; brothers, Olav and Gunnar. Memorial services will be held Monday, 12 noon, at the Wilford Ward, 3200 South Highland Drive, directed by McDougal Funeral Home. ( https://www.deseret.com/1993/12/11/19082285/death-asgjerd-gran-nielson-elnes )	Gran, Asgjerd Nielsen (I181586)
11675	Ove Ansteinson, som han bestandig skrev navnet sitt, ble journalist, redaktør og forfatter. Han debuterte i 1909 med «Hedemarksfolk». Senere skrev han ei rekke fortellinger og romaner. Nevnes skal også de to skuespillene «Hu Dagmar» (1925) og «Broder Nicola» (1935). Begge disse er oppført på Det Norske Teatret. Ansteinson var også redaktør, først i «Akershus», senere i «Østerdalens Avis», Elverum. Han skrev riksmål, men med sterkt dialektisk tilsnitt. https://en.wikipedia.org/wiki/Ove_Ansteinsson	Ansteinson, Ove Arthur (I54451)
11676	Ove Christian Roll Lund (21.7.1910 i Strinda - 25.8.1946 på Svalbard ved vådeskudd) var sønn av major Bonsach Lund og Mary Roll. Gift 18.7.1936 i Trondheim med Borghild Hellandsjø (29.5.1914 i Trondheim-), datter av kaptein J. Hellandsjø og Marit Liaklev. 2 barn. Ove Christian Roll Lund ble immatrikulert ved NTH 1929, eksamen ved Bergavdelingen 1935. Feltartelleriets befalsskole 1931-32. Bergingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kullkompanis anlegg på Svalbard 1935-39 og jan-sept. 1941. Ved Store Norske i 1941, men måtte rømme ved gruvenes ødeleggelse samme år. Arbeidet delvis ved Store Norskes kontor i London, dels ved Hærens Overkommando 1941-1945. Deltok ved militære operasjoner på Svalbard, dels som nestkommanderende, dels som øverstkommanderende, (kaptein) 1942-43. Tjenestegjorde i Trondheim 1945-46. Ble våren 1946 driftsleder ved Kings Bay Kullgruver i Ny Ålesund til sin død. Innehaver av Krigskorset med sverd. Håkon VIIs medalje, Disttinguished Service Order. Fjellet Lundryggen ved Ny-Ålesund på Svalbard er oppkalt etter ham. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ove_Roll_Lund ) / https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Roll_Lund )	Roll-Lund, Ove Christian (I42863)
11677	Ove Gjedde (født 17. desember 1594 på Tommerup i Skåne, død 19. desember 1660 i København) var en dansk embetsmann. I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Trankebar og Dansk India som koloni i 200 år på grunn av Gjedde. Ove Gjedde kom deretter til Norge, der han i 1622 ble lensherre over Brunla og Numedal. I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk. Sammen med sin svoger Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk. I Tjølling opprettet han Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg. Under Hannibalsfeiden ble han 17. januar 1644 utnevnt til riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten. Han ble utnevnt til dansk riksråd, men i 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott. Men da Hannibal Sehested og Ulfeldt falt i 1651 ble Gjeddes politiske posisjon i København svekket. Etter freden i Roskilde tapte Danmark Skåne til svenskene. Men svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 da tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt i en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og en fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk». Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne. Hennes våpenskjold finnes bl.a på altertavla og en lysestake i Tjølling kirke samt over Tommarps kungsgårds inngangsportal. (Wikipedia)	Gjedde, Ove (I133511)
11678	Over Trondheim	Stemshaug, Christen Gulliksen (I70992)
11679	Overhoffrettsprokurator og forpakter av Reinsklosters Gods, fogdfullmektig i Fosen	Kragh, Rasmus Knudsen (I151907)
11680	Overkonstabelskolens ekstrahush på Agdenes i 1900	Tanvik, Petter Olsen (I31856)
11681	Overlandfossen	Overland, Alfred Johansen (I161307)
11682	Overstiger Meldal Kopperv	Junghans, Caspar (I58289)
11683	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Engdal, Lars (I181729)
11684	Overtar Svengarden i Rodal i 1783.	Rodal, Iver Olsen (I190140)
11685	Overtog frigården Kielseng, Adelby sogn ved Flensborg efter sin far.	Detlefsen, Carsten (I187776)
11686	Overtok Engvika, Rosvoll	Ellevsøy, Peder Olufsen (I207311)
11687	Overtok Forve i 1790.	Forve, Ole Ingebrigtsen (I10008)
11688	Overtok Forve i 1818.	Forve, Ingebrigt Olsen (I10809)
11689	Overtok Forve i 1846.	Forve, Ole Ingebrigtsen (I10811)
11690	Overtok Forve i 1890.	Forve, Ingebrigt Olsen (I10813)
11691	Overtok Forve i 1916.	Bye, Ane Larsdtr. (I10814)
11692	Overtok Forve i 1922.	Forve, Dortea Ingebrigtsdtr. (I10815)
11693	Overtok Forve i 1946.	Singstad, Olav Forve (I10820)
11694	Overtok Henden (Henna) i 1742.	Henden, Lars Larsen (I177791)
11695	Overtok Klomstein.	Tøndel, Ole Ingebrigtsen (I11858)
11696	Overtok Kongsgård Garveri etter faren. Omkom med sin familie og sin bror Herman på vei til Amerika med hjulbåten "Arctic".	Major, Robert (I194285)
11697	Overtok Lefstad 15 aug 1779.	Lefstad, Christen (I11595)
11698	Overtok Linderud 1833	Mathiesen, Mogens (I96052)
11699	Overtok Linderud gård (sammen med sine søsken)	Mathiesen, Haaken Severin (I97048)
11700	Overtok Magerøya da faren døde i 1906.	Strøm, Nils Justin Hansen (I29725)

Notater

Linket til

11651

Oslo i 1910.

Hafsmo, Kirsten Bergitte (I84481)

11652

Oslo i 1910.

Heim, Anders Sivertsen (I28692)

11653

Oslo i 1910.

Stolsmo, Marit Andersdtr. (I31264)

11654

Oslo i 1910.

Skogrand, Haakon Kristensen (I4227)

11655

Oslo i 1910.

Hafsmo, Lars Pedersen (I1901)

11656

Oslo i 1910.

Tannvik, Johannes Kristiansen (I16867)

11657

Osmund Andersen Lømsland (født 2. juli 1765, død 26. august 1841) var gårdbruker og Eidsvollsmann.
Han ble født på Mosby i Oddernes. Han ble først bonde i Vennesla, samt elvefogd ved fløtningen i Otra. I 1806 kjøpte han gården Lømsland i Tveit.
Han var valgt som første-representant til Riksforsamlingen i 1814 fra Mandals amt, og representerte der unionspartiet.
Osmund Andersen Lømsland var ikke senere aktiv i politikken. På hans grav på Tveit kirkegård ble det reist en bautastein 17.mai 1914.

(Wikipedia)

Lømsland, Osmund Andersen (I128793)

11658

Oswald Peterson 1897-1993

Oswald P. Peterson, 95, of Bagley, died Monday, March 8, 1993, at the North Country Regional Hospital in Bemidji.
Oswald was born March 28, 1897, at Minneapolis to Jacob and Jensine Peterson. He came with his family in 1902 and homesteaded south of Bagley where he grew up and attended school. He served in the U.S. Army during World War I. He married Magnhild Kvande, October 24, 1936, in Bagley. He lived and farmed in Nora Township in Clearwater County for 65 years. He retired from farming in 1962. He then worked as Seaman/Fireman on the boats on the Great Lakes for 10 years.
He was a charter member of the Grace Lutheran Church. He served as a trustee on the board of Deacons. He served as president of the church as well as a Sunday school teacher for a few years. They moved to Bemidji in 1975 after retirement and made their home there. He later joined Bethany Free Church in Bemidji. He was a member of the Irvin Blix American Legion Post #16 in Bagley.
Survivors include his wife; two sons, Orville of Bemidji, and David of Minneapolis; a daughter, Marlene (Mrs. Richard) Goldman of Grand Rapids, Minnesota; nine grandchildren; one great grandson; three sisters, Aleda Henniger of Minneapolis, Cora Johnson of Eveleth and Marie Hill of Bagley.
He was preceded in death by three sisters, Ruth Halverson, Margaret Clogston and Julie Tufford.
His funeral was Saturday, March 13, at the Grace Lutheran Church, Bagley, with the Rev. Lyle Twite officiating. Interment was in the Bagley City Cemetery. Arrangements were with the Cease Funeral Home, Bagley.

( Find a grave )

Peterson, Oswald Parelius (I176661)

11659

Ottar Svinsøy minnes som en veteran i norsk fjernsyn. Han jobbet 44 år i NRK som ingeniør. Da han ble pensjonist flyttet han tilbake til Orkanger og meldte seg inn i Orkdal historielag.

https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article516024.ece

https://docplayer.me/5545403-Forord-kilder-men-orkdalingene-ville-heller-ha-enda-ei-bygdehistorie.html

Svinsøy, Ottar (I171732)

11660

Otte Rømer ble gift med Gjertrud som dessverre ikke nevnt med patronymikon eller familienavn. Man har likevel antatt at hun var datter av ridder Erling Vidkunsson (ca.1292 - 1355) av Bjarkøy og Giske, Norges rikeste og fornemste mann på sin tid. Han var eier av Giske-, Bjarkøy og Stovreim-godsene og var gift med Elin Toresdatter Tornberg, datter av kansler Tore Håkonsson, og gjennom henne fikk han også store eiendommer på Østlandet. Erling Vidkunsson ble ridder 1316, og ledet det norske riksstyret i perioden 1323 - 1331 som drottsete (visekonge) for den umyndige Magnus Eriksson (1316 - 1374), Norges og Sveriges felleskonge fra 1319.

Etter noen kritiske undersøkelser vedrørende enkelte middelalderslekter, er det fremsatt formodninger om at det heller var Svale Ølversson som var far til Gjertrud, og ikke som før antatt far til Otte Rømer. Videre hevdes det at Ottes far var Henning Henningsen Rømer og at sistnevnte var sønn av Henning Rømer som nevnes år 1304. Et forsøk på å sette opp en slektstavle med Otte Rømers avstamning er gjort her. Men uansett om Gjertrud var en Erlingsdatter eller en Svalesdatter, så har man holdt fast på antakelsen om at det var hun som arvet Austrått, og at Otte Rømer ble herre til gården og godset da han giftet seg med henne i 1361. I historien er Otte Rømer nevnt som den mektigste og den mest kjente av Rømerslekten.

( www.geni.com )

Giske, Hjartrud Erlingsdtr. (I136780)

11661

Otto Albert Blehr (født 17. februar 1847 på Sanderud i Stange, død 13. juli 1927) var en norsk jurist og politiker (Venstre).
Blehr ble cand.jur. i 1871, og arbeidet deretter blant annet for Bergens Tidende. Han bosatte seg i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) fra 1872, som fullmektig og vikar for sorenskriveren i Nordfjord, Ole Richter. Fra 1877 drev han egen advokatpraksis i Lærdal. Det startet han to aviser (Fjordenes Blad og Sogns Tidend) og var ordfører. Han var lagmann i Hålogaland 1889-93 og i Kristiania fra 1893.
Han var stortingsmann for Nordre Bergenhus amt fra 1883 til 1888, for Nordland fra 1895 til 1900. Som tingmann var han blant Venstres fremste menn, og sto sentral i riksrettsaken mot regjeringen Selmer i 1884.
Han var medlem av regjeringen som statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1891 til 1893, og igjen fra 1898 til 1902. Han var Norges statsminister fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903.
Han arbeidet deretter som stiftsamtmann i Kristiania fra 1905 til 1917, var norsk delegat til Folkeforbundet 1920 og 19221925. I 1915 var Blehr en kort periode konstituert som finansminister. Fra 1. mai 1917 var han tilbake i regjeringsarbeidet for fullt, idet han satt som justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering til denne gikk av i juni 1920. Blehr gjorde så et comeback som statsminister fra 22. juni 1921 til 6. mars 1923. I denne perioden ledet han også Finansdepartementet.
Kongen tildelte 7. november 1898 Blehr til storkors av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embetsfortjeneste».
Otto Blehr var medlem i Christiania Schakselskap og fra norsk Skakblad (190608) ble det skrevet om sjakkspillere før 1884 at statsminister Blehr ble ansett for å være Norges flinkeste sjakkspiller.
Han var gift med kvinnesaksforkjemperen Randi Blehr og var far til Eivind Blehr. Han var onkel til Dagny Juel.

(Wikipedia)

Blehr, Otto Albert (I126813)

11662

Otto Bahr Halvorsen (født 28. mai 1872 i Christiania, død 23. mai 1923 i Kristiania) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Halvorsen var Høyres formann 1919 - 1923 og parlamentarisk leder 1919 - 1920, samt Norges statsminister 1920 - 1921 og igjen fra mars til mai 1923, da han døde av en pinefull kreftsykdom. I sin tid som statsminister ledet Halvorsen også Justisdepartementet. Ifølge Wilhelm Keilhau var Halvorsen «ikke en politiker av første rang», men han hadde gode evner som leder for sitt parti. Han var også kjent som en dyktig taler. På grunn av sin rettskaffenhet vant han tillit også fra de andre partiene på Stortinget, og ifølge Eyvind Getz kan Høyres fremgang i Halvorsens tid for en stor del tilskrives hans personlighet.[2] Han hadde stor arbeidslyst, og sto alltid klar til å påta seg nye oppgaver.
Otto Bahr Halvorsen var sønn av sekretær i Storebrand Otto Hellen Halvorsen og Karine f. Christiansen. Hans onkel var Carl Halvorsen, som i mange år var ordfører i Bærum. Selv ble han i 1899 gift med Kathrine Hofgaard (født 1875). Otto Bahr Halvorsen var morfar til journalisten Dag Halvorsen.
Halvorsen ble student fra Kristiania Katedralskole i 1880 og cand.jur. i 1896. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig og advokatfullmektig en tid tok han advokaturen i 1903 og drev eget advokatkontor i Kristiania fra 1904. Han vant stor anseelse som jurist, og ble en mye søkt advokat.
Som student var han med i den konservative studentforeningen og deltok i flaggstriden i studentersamfundet. Han virket en tid ved Høyres sentralstyres kontor, og en tid var han ansatt i Bergens Aftenblad under redaktør Thorstein Diesen, den senere generalsekretæren i Høyre. Sammen med Diesen deltok han også i valgkampen i 1894, men siden stiftet han familie og kom bort fra politikken.
Ved stortingsvalget 1912 ble Halvorsen bragt tilbake i politikken som Høyres kandidat i den usikre kretsen Gamle Aker i Kristiania. Ved valget gikk Høyre kraftig tilbake, men Halvorsen holdt sin valgkrets, selv om han da var en temmelig ukjent mann, uten politisk erfaring. Han ble også gjenvalgt i samme krets ved stortingsvalgene i 1915 og 1918, og vant seg en stilling som en av Høyres mest fremstående politikere. Han ble dessuten formann i Kristiania konservative forening.

(Wikipedia)

Halvorsen, Otto Bahr (I2965)

11663

Otto Gurth von Ibenfeldt var den trofaste sliteren som aldri ble ordfører men burde ha blitt det. Den politiske maktbalansen ville det imidlertid ikke slik. Med Otto Ibenfeldt ville Frogn fått en utmerket ordfører med personlig integritet, kunnskap og lang og bred kommunalpolitisk erfaring samt en bredfull porsjon trøndersk vidd.

Otto Ibenfeldt ble født i Trondheim 15. januar 1925. Etter studier bl.a. teologistudier - ved universitetet i Oslo, begynte han i forsvaret. Han var Orlogskaptein og arbeidet i Forsvarets Overkommando, og han var organisert i Norges Befalsforbund som tilhørte LO. I Befalsforbundet hadde verv som sekretær og som nestformann.

I 1954 flyttet han med familien til Drøbak. I Frogn var han i mer enn 30 år en aktiv pådriver i lokalpolitikken som medlem av kommunestyret, formannskapet og en rekke politiske råd og utvalg. Ved flere valg var han førstemann på Frogn Arbeiderpartis liste og partiets ordførerkandidat. Han var gruppeleder i flere perioder. Ordfører ble han dessverre ikke.

Otto Ibenfeldt var prinsippfast og slo aldri av på de grunnleggende verdiene partiet bygger på, men kunne når det var nødvendig, inngå kompromisser, vel vitende om at det beste ofte er det godes fiende. Som gruppeleder, og ikke minst i kraft av sin personlighet, øvde han betydelig innflytelse på mange av de politiske avgjørelsene som ble tatt i den borgerlig styrte kommunen, og på den utviklingen kommunen gikk igjennom i hans tid.

I likhet med flere av lokalpartiets fremste tillitsvalgte unndro Otto Ibenfeldt seg aldri verv som gjerne ble ivaretatt lenger nede i hierarkiet. Sin oppofrende tjeneste for partiet avsluttet han som varamedlem i eldrerådet.

Otto Ibenfeldt brukte aldri det tyske 'von' som egentlig var en del av navnet hans. Det ville ikke vært i samsvar med hans likhetsprinsipper og politiske idealer. Han var talsmann for den jevne mann og kvinne.

Otto Ibenfeldt var trønderen som ble Frognpatriot og nedla en betydelig politisk innsats for Frogn Arbeiderparti og Frogns befolkning. Han døde i november 2005, 80 år gammel.

( http://frognarbeiderpartinotater.blogspot.no/2009_02_01_archive.html )

Ibenfeldt, Otto Gurth (I196359)

11664

Otto Ludvig Sinding (16. desember 1842 - 23. november 1909) var en norsk maler tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som blant annet Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn og han er blitt karakterisert som Lofotens maler.

(Wikipedia)

Sinding, Otto Ludvig (I109928)

11665

Otto Lyng (1926 - 2003) var en norsk politiker (H) og jurist fra Trondheim. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 19581977. Han var særlig markant som utenrikspolitiker, og viste et sterk engasjement for å bekjempe diktaturer i land som Hellas, Tsjekkoslovakia, Polen og Tyrkia.
Han ble født hjemme hos sin mors foreldre i Flateby i Enebakk, og vokste opp på Byåsen i Trondheim. Han var sønn av lektor ved Trondheims folkeskole Gustav Evald Lyng og husmor Signe Lorentze Antonsen. Faren var født i Verdal.[4] Han var en fjern slektning av statsminister John Lyng fra Trondheim, hvis slekt stammet fra Verdal.[5] Otto Lyng giftet seg i 1953 med ungdomskjæresten Gunvor Hassel, datter av direktør ved Trondhjems Jernindustri Martin Hassel og hustru Aslaug Kroppan.[6][7] De fikk en sønnen Lars Otto.[8]

Familien og kjæresten deltok aktivt i motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Da han som 16 år gammel gymnasiast dro til London via Stockholm for å motta informasjon og opplæring, hadde han drevet motstandsarbeid på egen hånd i flere år.[7] Tilbake i Trøndelag deltok han i Operasjon Durham. Etter krigen ble Lyng tildelt den norske Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Etter krigen tok han studentereksamen ved Trondheim katedralskole[9] i 1946 og juridisk embedseksamen på halvert tid i 1950.[3] Han gikk straks inn i svigerfamiliens virksomhet i Trondhjems Jernindustri. Lyng var avdelingssjef frem til 1957, deretter juridisk rådgiver frem til han avgikk med pensjon i 1993. Han var selskapets styreformann 19881993. Han var med på å omdanne Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik i Ila til den høyteknologiske verkstedbedriften Teeness på Ranheim.[7] Av andre verv kan nevnes styremedlem i Adresseavisen 19681992, medlem av hovedstyret i Folketrygdfondet 19681991 og styreformann i Norges Bank 1981 - 1985.

Mer på https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Lyng

Lyng, Otto (I189806)

11666

Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal, død 26. november 1930 i Sandvika i Bærum) var en norsk skipsfører, oppdager og polfarer. Han var fra 1874 bosatt i Steinkjer. I 1908 kjøpte han Villa Walle i Sandvika som han kalte Homewood, der han bodde til sin død. Otto Sverdrup regnes blant "De tre store" i norsk polarhistorie. De to andre er Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
I 1888 ble Sverdrup, Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen valgt ut som deltakere på 26 år gamle Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland. På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da de ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason»; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Det var dramatisk da det blåste opp om natten mens Sverdrup holdt vakt ved teltet på isflaket. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.
I 1893 fikk Sverdrup kommandoen på polarskuta «Fram» på Nansens ekspedisjon over Polhavet. «Fram» seilte fra Vardø, gikk sør for Novaja Zemlja og videre langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der «Fram» frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Foruten Nansen og Sverdrup deltok Sigurd Scott Hansen, Henrik Greve Blessing, Hjalmar Johansen, Anton Amundsen, Bernard Nordahl, Bernt Berntsen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Peder Leonard Hendriksen, Theodor C. Jacobsen, Lars Peterson og Adolf Juell. Ekspedisjonen foretok en rekke vitenskapelige målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.
I 1895 forlot Nansen og Hjalmar Johansen «Fram» med ski og hundesleder i et forsøk på å nå Nordpolen. Sverdrup overtok da som leder av resten av ekspedisjonen. Etter at «Fram» hadde kommet løs fra isen i 1896 traff Sverdrup ingeniør Andrée som hadde bestemt seg for å utsette sin ballongekspedisjon til påfølgende år. Dette møtet fant sted på Danskøya på Svalbard.
Natt til 20. august 1896 ankom «Fram» til Skjervøy og innledet med det en triumfferd langs kysten til Kristiania. Først gikk ferden til Tromsø der Sverdrup og hans menn ble gjenforent med Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen som hadde ankommet til Vardø én uke tidligere.

(utdrag fra Wikipedia)

Sverdrup, Otto Neumann Knoph (I115314)

11667

Otto Richard Kierulf (født 29. januar 1825 i Christiania, død 7. januar 1897 i Kristiania) var en norsk artilleri-offiser og statsminister.
Kierulf var sønn av oberstløytnant Kristian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859.
Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 13 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene.
Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble oberstløytnant i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som generalløytnant i 1896.

(Wikipedia)

Kierulf, Otto Richard (I125189)

11668

Otto Ruge ble født i Kristiania 9. januar 1882. Allerede 20 år gammel ble han offiser, og i 1905 tok han den militære høyskolen. I 1915 tok han generalstabseksamen. Fra 1906 tjenestegjorde Ruge i alle grader i generalstaben, og han ble formet under inntrykkene av tre store nasjonale kriser: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905, første verdenskrig og den tiltagende internasjonale spenning utover i 30-årene. Oberst Otto Ruge ble sjef for Generalstaben i 1933, i 1938 trakk han seg fra stillingen og ble tilsatt som generalinspektør for infanteriet.
Etter at general Kristian Laake gikk av etter uenighet om hva som skulle gjøres den 9. april, ble oberst Ruge forfremmet til generalmajor og utnevnt til kommanderende general 10. april 1940 og forsvarssjef 18. mai 1940.
Ruge ble en av de sentrale norske militærpersonlighet under felttoget i 1940. Han tok tak i situasjonen og sendte ut yngre offiserer med vide fullmakter og direktiver om taktikk og strategi til de forskjellige avdelingene. Om nødvendig skulle lite kampvillige offiserer fjernes. Ruge fikk også gjennomført endringer i den militære toppledelsen.

Ruge ga i sine direktiver ordre om å gi invasjonsstyrkene motstand der det var mulig. Improviserte motstandsgrupper skulle hindre tysk framrykking, og gi tid og rom for å ta i mot hjelp fra de allierte. Strategien mislyktes i og med at mange styrker kapitulerte, samtidig som hjelpen fra de allierte viste seg for svak. Etter at de norske styrkene kapitulerte den 10. juni 1940, ble Ruge sendt i krigsfangenskap i Tyskland.
Den mest umiddelbare grunnen til dette var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot Tyskland igjen. Men han hadde på forhånd avslått å bli med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til Storbritannia. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod.

(Wikipedia)

Ruge, Otto (I121243)

11669

Otto von Porat var sønn av språklærer, direktør Otto Magnus Theodor von Porat (1855 - 1926) og Hanna Wessel (1875 - 1954). Han ble gift i 1935 med Gerd Iversen (1912-1975), datter av disponent og Aker-ordfører Sigurd Iversen (1871-1943).
Otto von Porats far var svensk og moren norsk, og familien flyttet til Kristiania da han var 11 år gammel.

von Porat var utdannet ved Statens gymnastikkskole. Som idrettsutøver hadde først en amatørkarriere innen boksing, der han blant annet ble norsk mester i 1924 og olympisk mester ved Paris-OL samme år, den eneste nordmann som har vunnet olympisk gull i denne grenen. Som fersk olymisk mester reiste han rundt i Norge og holdt bokseoppvisninger, blant annet på Folkets Hus i Lørenskog.

Mellom 1926 og 1930 var Otto von Porat profesjonell bokser i USA. Etter hjemkomsten til Norge fortsatte han som profesjonell bokser fram til 1934. Da hadde han utkjempet 53 profesjonelle kamper, av disse vant han 38.

Etter boksekarrieren drev Otto von Porat et gymnastikkinstitutt i Oslo, og han arbeidet også som bokseinstruktør, blant annet i Sverige. I en 25-årsperiode etter krigen arrangerte han også idrettsleire for barn og ungdom.

( lokalhistoriewiki.no )

von Porat, Otto Wessel (I140927)

11670

Our beloved Dad, grandpa, great-grandpa, brother and uncle, Cecil Edward Murphy, was taken home by angels on July 16, 2017.
He was born on December 10, 1930 to Wilbur and Daska Murphy in Roundup, Montana.
When he was about eight months old, this family moved to Poulsbo, Washington, where he attended Kitsap schools. At 17, he joined the United States Air Force and served his country for four years.
In 1953 he went to Sitka, Alaska where he met and married Avis Pederson in 1955. In the next few years, he was blessed with three daughters. In 1957, he got in on the Alaska Veterans Act and received property on Sawmill Creek Road where he raised his family before retiring from Alaska Lumber and Pulp in 1986 and moving his family to Anacortes, Washington.
In 1995, he married Francis Fisher.
He loved road trips, playing pool and cribbage as well as his gardening. He loved fishing, hunting, crabbing and clam digging. He was also very environmentally conscious and loved all animals.
But most of all, he loved his daughters and his family, including his cat.
He was generous to a fault. Always helping the less fortunate even when he was less fortunate.
We always had animals, from dogs to ducks, to cats and rabbits.
In the early 70's he built the only residential Round House in Sitka because he wanted to be different. One of his greatest joys was making his famous smoked salmon for his family and friends.
He was very social and attended a lot of social events, such as family reunions, family events, school reunions, the Sitka picnic and more. There is so much more we could say about our dad because we have so many years of memories. We are so grateful to have had him as long as we did.
He was preceded in death by his parents; his wife Francis; his brother Lawrence; his sister Norriene and brother-in-law George Mathis.
He is survived by his loving daughters: Robin Records (Kenny), Shelby Borden (Greg) and Tally Allison (Steve); his five grandchildren: Tarra Pointer, Shantel Erickson, Kassie Meyer (JR), Dylan Borden (Ariel), Cody Wichmann (Alina); his eight great-grandchildren; his brothers: Donald Paulsen, Dale Paulsen and David Paulsen (Jill); his niece Marcy Mathis and many more nieces, nephews, cousins and friends, as well as his cat Mittsy.
In lieu of flowers, you may donate to his favorite charity: The Audubon Society.
Celebration of his life will be held at the family residence: 2217 Vista Lane, Anacortes on Saturday, July 22, 2017 from 2:00 to 6:00 p.m.
Arrangements are in the care of Evans Funeral Chapel of Anacortes, WA.
(source: Legacy.com)

Murphy, Cecil Edward (I174758)

11671

Our beloved wife, mother, grandmother, and great-grandmother was born September 11, 1936, in Olympia, Washington.

She left us to be with the Lord, on July 12, 2010 after a long, courageous battle with cancer.

Carol was a Safeway checker for 20 years until her retirement, and taught Square Dancing for many years. She made friends easily and everyone who met her felt a special bond. She never had one bad thing to say about anyone.

She is survived by her loving husband of 40 years, Melvin, who tenderly cared for her as her health deteriorated over the past 2-1/2 years. Also grieving her passing are her children David (Laurie) Iverson, Steve Keefer, Carl (Cathy) Iverson, Brenda (Daniel) Baker, Sue Iverson and Janice (Joe) Donaldson. Additionally, she has 18 grandchildren and 21 great-grandchildren that will miss her lavish holiday get-togethers, especially Christmas, her favorite holiday of all. She is survived by one sister, Lorraine (Snookie) Wilcox.

She is preceded in death by her parents, Herb and Gladys Conine; her siblings, Herb Jr., Lloyd, Joyce and Nancy; and one grandson, Ethan.

The memorial service will be Monday, July 19th at 11:00Am at Schaefer-Shipman Funeral Home in Marysville. A pot-luck will follow at the Glenwood Mobile Park club house at noon. All her friends and family are invited to come celebrate Carol's life and bring their favorite dish.

In lieu of flowers, a contribution may be made to the American Cancer Society and/or Providence Hospice of Everett in Carol's name.

Skagit Valley Herald, July 18, 2010
Mt. Vernon, WA

Iverson, Carol E Conine (I203246)

11672

Our bright light of kindness, love and joy, Colleen Elizabeth Vollan (Forster), passed peacefully April 26th, surrounded by family and friends. Her biggest concern, right up to the end, was looking after the rest of us, with birthdays, graduations and so many life events always just around the corner.

In a white-out snowstorm on Boxing Day, 1975, packed on the single bench seat of an old pickup truck, Colleen and family moved from Edmonton to Vernon. Forty-eight years later, Colleens legacy and contributions to this city and region are countless.

Maynard Vollan designed and built the Vernon Lodge (Courtyard) Hotel in 1974 and in the years following, Colleen took on every role imaginable at the Lodge. Starting as the original plant lady (there are a LOT of tropical plants and trees in the courtyard) to acting as Den Mother for the entire team at the Lodge, she was a never-ending whirlwind of energy, and brought us all along for the ride.

As a Director for Winter Carnival for many years, she brought together volunteers and the Lodge team to bring incredible fun and energy to the Carnival events. The costumes, the decorations and balloons. Always, always, balloons, flowers and joyful, crazy costumes!

Colleen was honoured as Vernons Women of the Year and received the Canada 125 medal in 1992. She was an active member of Vernon Women in Business and a Director of the Vernon and District Chamber of Commerce, volunteered for the B.C. Festival of the Arts (1992) and served as a Director of the Vernon Public Art Gallery. In 2067, a 1992 time capsule featuring a day in the life of Colleen Vollan will be opened to tell a bit of her story, 75 years on.
Colleen took on many other volunteer roles within the community and with her casual kindness she sought endlessly to support others.
A constant entrepreneur, Colleen ran Flowers with Flair with friend Gail, bringing more joy to events and gatherings in Vernon. She also played host to innumerable visitors at her homes on Silver Star Mountain, and other guest homes she took on as yet another thriving business venture.
Colleen built a family of friends in every venture and adventure she took on. In over 17 years of volunteering as a Silver Star Mountain host, she become an integral member and friend of the mountain community, with those friendships extending around the world.

Recognized by The Parkinson Society of British Columbia with the Above and Beyond Award, Colleen worked fiercely to raise funds to find a cure for Parkinsons. When, after a short sprint, she was unable to walk the full course at her final fundraising walk last fall, she happily sat in her red racer wagon as her cohort pulled her along to the rhythm of her selected theme song of the year.
Colleen knew a cure would not come in time for her, but she was determined to be a part of finding one for others. And as she wrote, when Parkinsons proved to be the only thing to ever slow here down, This is not the person you see, the real me is inside of ME.

Colleen lost her son, Kevin, and the father of her children, Maynard, this past year. She is remembered in spirit and in her endless joy, humour and boundless kindness by son Christopher Vollan, daughter Heather Martens, son-in-law Clint, granddaughters Odessa, Summer, Skye, daughter-in-law Janis and loving siblings Sharon, Rendy, Marda and David, their families and her many, many friends in Vernon, Edmonton and around the world.

Chris and Heather would like to thank family, friends and particularly Colleens caregivers; Consuelo, Fatima, Ashley, granddaughter Odessa and dear, dear friend Kerry who have been so lovingly by Colleens side these last months and years. And thank you to Carole, Cori, Drs. Takahashi, Long, Redelinghuys, Hwang, Spooner, the entire North Okanagan Hospice and The Victorian teams who all treated mom with outstanding care and dignity. We are certain Colleen touched your heart and made you smile.

Colleens wishes are to have a Celebration of Life (a party, with balloons!), when the sun is warm on our faces. Date and details to follow.
In Colleens memory, donations to the Parkinson Society of British Columbia are welcomed.

To the moon and back Mom!

Fond memories and expressions of sympathy may be shared at www.pleasantvalleyfh.com for the Vollan family.

Link: www.dignitymemorial.com/obituaries/vernon-bc/colleen-vollan-11267640

Forster, Colleen Elizabeth Vollan f (I202235)

11673

Our loving husband, dad, grandpa, and friend, Walter Wayne Rudy, passed away peacefully at age 79, on October 27, 1992 at his home.
He was born April 16, 1913 in North Point, Utah to Willis Henry and Mary Evangeline Watson Rudy. He married Margaret Honsvick, December 4, 1937, in Salt Lake; later divorced. He married his loving wife, Marion (Jerri) Prout, February 1, 1979, in Salt Lake. He retired from P.I.E. Freight Lines in 1976 with over 3 million accident free miles. Dad was a happy, friendly person. He befriended everyone he came in contact with. He loved life and he loved his family. He will be remembered by his family and friends for the great love he had for us, and for the wisdom he left us, to always ''roll with the punches'' and that our greatest strength is in staying together as a family. Bye Dad, we will miss you!
He is survived by his sweetheart, Jerri; daughters, sons, stepson and stepdaughter and spouses, Barbara Squirer, Salt Lake City; Carol and Darrell Williams, Sandy; Frank and Loreen Rudy, Murray; Tom and Diane Rudy, Napa, Calif.; Jerald and Kay Prout, West Valley City; Diana Shirts, Las Vegas, Nevada; 15 much loved grandchildren and 13 great-grandchildren.
Graveside services will be Friday, October 30, 1992 at 2 p.m., Redwood Memorial Estates Cemetery, 6500 So. Redwood Rd. Viewing will be Thursday from 6-8 p.m at the Redwood Memorial Estates Mortuary and one hour prior to the service.

Salt Lake Tribune, The ( UT )
Date: October 29, 1992

Rudy, Walter Wayne (I113774)

11674

Our mother Asgjerd Gran Nielson Elnes, went back to Heaven November 25, 1993 due to congestive heart failure.

"Ozzie" was born in Frol, Trondelag, Norway March 3, 1910. Married Rolf Asbjorn Elnes in Norway; he preceded her in death. Mother never remarried and devoted her life to her sons. She retired from G.E. Supply after 20 years. Charter member of Sons of Norway and for many years served as financial secretary for Leif Erickson Lodge 83.Survived by two sons, Rolf, Jr. and Asgeir , both of Salt Lake City. Preceded in death by grandson, Tron Endre Elnes; brothers, Olav and Gunnar.

Memorial services will be held Monday, 12 noon, at the Wilford Ward, 3200 South Highland Drive, directed by McDougal Funeral Home.

( https://www.deseret.com/1993/12/11/19082285/death-asgjerd-gran-nielson-elnes )

Gran, Asgjerd Nielsen (I181586)

11675

Ove Ansteinson, som han bestandig skrev navnet sitt, ble journalist, redaktør og forfatter. Han debuterte i 1909 med «Hedemarksfolk». Senere skrev han ei rekke fortellinger og romaner. Nevnes skal også de to skuespillene «Hu Dagmar» (1925) og «Broder Nicola» (1935). Begge disse er oppført på Det Norske Teatret. Ansteinson var også redaktør, først i «Akershus», senere i «Østerdalens Avis», Elverum. Han skrev riksmål, men med sterkt dialektisk tilsnitt.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ove_Ansteinsson

Ansteinson, Ove Arthur (I54451)

11676

Ove Christian Roll Lund (21.7.1910 i Strinda - 25.8.1946 på Svalbard ved vådeskudd) var sønn av major Bonsach Lund og Mary Roll. Gift 18.7.1936 i Trondheim med Borghild Hellandsjø (29.5.1914 i Trondheim-), datter av kaptein J. Hellandsjø og Marit Liaklev. 2 barn.
Ove Christian Roll Lund ble immatrikulert ved NTH 1929, eksamen ved Bergavdelingen 1935.

Feltartelleriets befalsskole 1931-32. Bergingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kullkompanis anlegg på Svalbard 1935-39 og jan-sept. 1941. Ved Store Norske i 1941, men måtte rømme ved gruvenes ødeleggelse samme år. Arbeidet delvis ved Store Norskes kontor i London, dels ved Hærens Overkommando 1941-1945. Deltok ved militære operasjoner på Svalbard, dels som nestkommanderende, dels som øverstkommanderende, (kaptein) 1942-43. Tjenestegjorde i Trondheim 1945-46. Ble våren 1946 driftsleder ved Kings Bay Kullgruver i Ny Ålesund til sin død. Innehaver av Krigskorset med sverd. Håkon VIIs medalje, Disttinguished Service Order.

Fjellet Lundryggen ved Ny-Ålesund på Svalbard er oppkalt etter ham.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ove_Roll_Lund )

/ https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Roll_Lund )

Roll-Lund, Ove Christian (I42863)

11677

Ove Gjedde (født 17. desember 1594 på Tommerup i Skåne, død 19. desember 1660 i København) var en dansk embetsmann.

I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Trankebar og Dansk India som koloni i 200 år på grunn av Gjedde.
Ove Gjedde kom deretter til Norge, der han i 1622 ble lensherre over Brunla og Numedal. I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk. Sammen med sin svoger Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk. I Tjølling opprettet han Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg.

Under Hannibalsfeiden ble han 17. januar 1644 utnevnt til riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten. Han ble utnevnt til dansk riksråd, men i 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott. Men da Hannibal Sehested og Ulfeldt falt i 1651 ble Gjeddes politiske posisjon i København svekket.

Etter freden i Roskilde tapte Danmark Skåne til svenskene. Men svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 da tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt i en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og en fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk».
Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne. Hennes våpenskjold finnes bl.a på altertavla og en lysestake i Tjølling kirke samt over Tommarps kungsgårds inngangsportal.

(Wikipedia)

Gjedde, Ove (I133511)

11678

Over Trondheim

Stemshaug, Christen Gulliksen (I70992)

11679

Overhoffrettsprokurator og forpakter av Reinsklosters Gods, fogdfullmektig i Fosen

Kragh, Rasmus Knudsen (I151907)

11680

Overkonstabelskolens ekstrahush på Agdenes i 1900

Tanvik, Petter Olsen (I31856)

11681

Overlandfossen