Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,801 til 11,850 av 38,678

#	Notater	Linket til
11801	Peder Thams Buschmann (fødd 6. desember 1762 på Nesna, død 6. april 1845 på Aure) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822 og i Aure prestegjeld i perioden 18221845. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams. Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i Aure på Nordmøre. Her døydde han i 1845. Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. Han gifta seg for tredje gongen i 1811 med Barbro Henrika Wind. Buschmann vart rekna for å vere ein stor patriot, og i etterkant av flåteranet i København i 1807 vart han utpeika som sjef for kystverndistriktet på Søre Sunnmøre. Han har også vore karakterisert som rasjonalist og framstegsvennleg. Våren 1814 var han valmann for Ulstein prestegjeld. I 1818 vart Peder Thams Buschmann innvald som representant på Stortinget frå Romsdals amt. ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Thams_Buschmann ) ( https://nn.wikipedia.org/wiki/Peter_Thams_Buschmann )	Buschmann, Peter Thams (I107919)
11802	Peder Trondsen Selbekk var lærer og hadde gården til 1895 da han overtok en lærerpost i Stadsbygd og flyttet dit.	Selbæk, Petter Trondsen (I12348)
11803	Peder utvandrer 29.07.1870 fra Trondheim -til Quebec alene? Mener å ha hørt at begge døde i en ulykke under forberedelse med at hele familien skulle reise til Amerika. En ser i alle fall at begge barna vokste opp hos slekt som foreldreløse. Einar Nielsen	Øyen, Peder Einarsen (I29416)
11804	Peder var fisker og tømmermann. Han omkom i en storm den 3. juni 1911 mens de var på fiske på bankene utenfor Vardø.	Olsen, Peder Nikolai Andreas (I165923)
11805	Peder var kjent bondeførar på Aspa. Skiftet etter han viste stor rikdom. Omframt denne garden i Aspa og partar i vorpene i Segelråa, Ekornes og Faksvåg, åtte buet partar i desse gardane: Faksvåg, Bakke, Kvisvik, Bogsasp og Skjelvåg. Det var 244 rd. 2 ort å dele på arvingane.	Trygge, Peder Eriksen (I185676)
11806	Pedersd i klokkerboka ?	Heim, Anna Lovise Hansdtr. (I35423)
11807	Pekin, North Dakota er Farmer og Forretningsmand, født i Hevne 26de Oktober 1855, kom til Amerika i 1868 til Rushford, Minnesota reiste til Mankato, Minnesota levede der i 3 Aar. Hans Far Johannes Alstad tog sig Homestead i Chippewa County, Minnesota og levede der til 1881. Hans Far døde i 1914, hans Mor døde i Norge. I 1881 tog han Homestead i Nelson County, North Dakota i Osego Township, og har siden levet i dette Distrikt, har boet i Pekin, North Dakota siden Byen startede og har et pent Hjem der. Han er interesseret i Farming og er President i Bank of Pekin, North Dakota. Hans Hustru Anne er Datter til Ole Hagen fra Stangvik, Romsdals Amt. De har havt 2 Børn. Sønnen James blev dræbt av Lynet i 1896. Deres Datter Jette er gift med Nils Førde, der har Farm i Førde Township, nær Pekin, North Dakota. Source: Nordmænd og Norske Hjem I Amerika av Hans Jervell 1916 Page 17 (http://www.griggscountyhistoricalsociety.com/online/jervell/norsk/alstad_t_j.php)	Alstad, Thron Johannessen (I9971)
11808	Pensjonist i Trondheim i 1925	Witsø, Erik Fredriksen (I19105)
11809	Per (Peder) Ivarson (Iversen) hadde mange etternavn; Li i 1811 og 1813, Fenne i 1815, Flatlandsmoen i 1818 og Grove i 1821. Han var husmann på Grove til han den 8. mai 1849 reiste til Evenes i Nordland. Sønnen Ola Person Grove reiste nordover sammen med foreldrene. (geni.com)	Li, Per Ivarson (I146717)
11810	Per 1918 Draft Record, Father is Augustinus Olson (Norway). Eilert signs as "Eilert Kristin Rosto". Informant: Mr. Oliver A. Rosto (Brother) Fruit dealer: Rosto Fruit Co. Gravesite Details buried November 27, 1967	Belsvik, Eilert Kristian Augustinusen Rosto f (I32128)
11811	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Hegge, Per Egil (I155309)
11812	Per Erikson Nu i Gøtheborg hvor han skal være gift o have Familie. Meldt av Tora Henriksen. Senere Opgave ved Barnets Moderr i Nordre Gade 9.	Erikson, Per (I57278)
11813	Per Fugelli Fra perfugelli.com: Om meg, mer biografisk, er å si: Jeg er 72 år, gift med Charlotte. Vi har barna Aksel og Liv og barnebarna Rebecca, Diego og Per. Jeg har vært lykkelig lege på Værøy og Røst og i Porsanger i ungdommen, senere, som en mer blandet fornøyelse, professor i allmennmedisin i Bergen og professor i sosialmedisin i Oslo. ( perfugelli.com )	Fugelli, Per (I162196)
11814	Per Geelmuyden Grieg, født i Bergen, norsk arkitekt. Utdannet ved NTH 1922. Egen praksis i Bergen fra 1923. Mens Griegs første arbeider plasserte ham innenfor nyklassisismen, tok han med bygninger som Sundt Varemagasin på Torvalmenningen i Bergen (1937 - 38) skrittet over i funksjonalismen. Hele hans produksjon, frem til hans siste større bygg, Sjøfartsmuseet i Bergen (1962), viser den samme evnen til forståelse av bygningens bymessige sammenheng og betydningen av omsorgsfull detaljering. Houens fonds diplom 1961 for Sundt Varemagasin. (www.snl.no)	Grieg, Per Geelmuyden (I101166)
11815	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Grieg, Per (I101172)
11816	Per Kringstad omkom 10 juni 1940 da svenske DS.Sonja ble minesprengt utenfor Florø (minnehallen.no)	Kringstad, Per (I146611)
11817	Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag. Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig. ( https://nbl.snl.no/Per_Kvist )	Wexelsen, Vidar (I189951)
11818	Per Lillo-Stenberg (født 21. juni 1928 i Oslo, død 27. mars 2014 i Levanger) var en norsk skuespiller. Stenberg debuterte i Nordahl Griegs Nederlaget på Den Nationale Scene i 1950. Han var ansatt ved Centralteatret, Folketeatret, Oslo Nye Teater, Fjernsynsteatret og Riksteatret i 1950-1960-årene. Han arbeidet ved Den Nationale Scene 196775, og fra 1975 og fram til pensjonsalder ved Oslo Nye Teater. Har spilt i et variert repertoar, fra «Einar» i Ibsens Brand til mannen i Dengang av Harold Pinter, samt flere roller i Barthold Halles stykke om Wergeland, Roser i ørkenen. Han hadde flere roller i norske filmer, deriblant De Dødes Tjern og Line. Senest i 2004 hadde han en rolle i filmen Salto, Salmiakk og Kaffe. På 1970-tallet startet han elleve sesonger som Kvistadbonden i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, en bonde fra Inderøy like sør for Steinkjer. På slutten bodde han mye på Røra i Inderøy og døde i 2014 på Levanger. Han var sønn av maleren Paul Lillo-Stenberg (18931981) og Helene Cathrine Schnitler (1898). Faren kom fra gården Lillo på Skreia.[2] Per giftet seg med Mette Lange-Nielsen (19291981; se Stang (slekt fra Halden) og Midelfart). Per og Mette ble foreldre til musikeren Lars Lillo-Stenberg (født 1962), som i 2012 utga «Lykkelig fyr» med tekst av Per,[3] som også skrev andre tekster for De Lillos. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Lillo-Stenberg )	Lillo-Stenberg, Per (I158475)
11819	Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim, i dag i Voss kommune i Hordaland. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. Han fikk aldri oppleve den norske selvstendigheten han kjempet så sterkt for. Per Sivle var sønnen til hestehandler og bonde Eirik Hansson Sivle og Susanna Andersdotter Ryum. Moren døde da Sivle var tre år gammel, og han vokste derfor opp på gården Brekke, nabogården til Sivle, ikke langt fra Stalheim. Vintrene 1872-1874 gikk han på folkehøyskole i Sogndal, og i 1876 dro han til hovedstaden for å ta studentereksamen, men ble etter en tid så syk at han måtte gi opp sine studieplaner. I stedet ble Sivle selvlært dikter og avismann.[1] Garden Brekke, der Per vokste opp, ligger rett ovenfor Stalheim på Vossestrand i Hordaland fylke. Gården Brekke var forøvrig slektsgården til Per Sivle, da de som eide gården, før de som ble fosterforeldre til Per kjøpte den, var Per sine forfedre på farssida, flere generasjoner bakover. Nedenfor Stalheim går Nærøydalen ut mot Gudvangen. Øverst i dalen, rett mot Stalheim, ligger sukkertoppfjellet Jordalsnuten, som Sivle brukte som modell for «Jorberghuten» i Berre ein Hund. Hullet som «mister Johnsen» vil klatre opp til er synlig også i virkeligheten i Jordalsnuten. Man ser hullet godt fra E16, i krysset hvor man kan ta av til Jordalen. Sivle begikk selvmord i 1904 ved å skyte seg på Christiania bad i Ringsgangen i Vika. Han ligger gravlagt på Strømsgodset kirkegård i Drammen. I det siste diktet han offentliggjorde, heter det nokså sårt: ...no skal Noreg ha takk for meg. Det er reist minst syv minnesmerker over Per Sivle. Ett står i Flåm i Aurland der han ble født; de seks andre på Stalheim, på Voss (to), på Strømsgodset kirkegård i Drammen, på Papirtorget i Drammen og på Nordhue på Hedmarksvidda. (Wikipedia)	Sivle, Per (I126822)
11820	Per overtok Vinsnes etter svigerforeldrene i 1802. Han druknet en maidag i 1825 ved Tidrem da han skulle over elven i båt.	Digre, Per Persen (I75727)
11821	Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060523050173.jpg	Melhus, Johan Lauritsen (I139885)
11822	Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Dronningens gate 12 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker, kjent for sitt arbeid med Norges oldtids- og middelalderhistorie, og for sitt store historieverk Det norske Folks Historie, hvor han skildrer Norges historie fra oldtiden til 1397. Selv om han først og fremst var historiker, spente Munchs virksomhet over en rekke områder innenfor ikke bare historie og historiens hjelpevitenskaper, men også geografi, mytologi, folkloristikk og språkvitenskap. Han utga en rekke historiske kildeskrifter, lærte seg karttegning og utga nøyaktige kart over Norge. I den norske språkdebatten på 1800-tallet markerte han seg med et forslag om å nydanne det norske språket på grunnlag av en «ren» dialekt. Munch vakte oppsikt allerede i 1828 med en glimrende examen artium. I studieårene deltok han i kretsen omkring A. M. Schweigaard og J. S. Welhaven, den såkalte «intelligensen». Han underviste i historie ved universitetet i Christiania fra 1837, og ble professor i 1841. Fra 1851 til 1863 utga han Det norske Folks Historie, hvor han ved å samle alt tilgjengelig kildemateriale ga en detaljert beskrivelse av Norges historie i middelalderen. For å søke opplysninger om Norges middelalderhistorie oppholdt han seg lenge i Roma og fikk som en av de første ikke-katolikker adgang til arkivene i Vatikanet. Her døde han 52 år gammel, før han hadde rukket å fullføre det store historieverket. Munchs kanskje mest kjente teori er innvandringsteorien, som hevdet at nordmennene var innvandret til Norge fra nord, mens dansker og svensker hadde kommet til Norden fra sør. Som den ledende historikeren innenfor den såkalte «norske historiske skolen» videreutviklet Munch denne teorien og forsvarte teorien mot angrep fra danske og svenske historikere. I sin historiske forskning la han større vekt på kildekritikk enn tidligere generasjoner norske historikere, særlig inspirert av tyske historikere, for eksempel Niebuhr. (Wikipedia)	Munch, Peter Andreas (I96435)
11823	Peter Blankenborg Prydz (21.sept. 1776 - 6. mars 1827) var ein norsk offiser og eidsvollsmann. Prydz var fødd i Østre Aker, som son av ein offiser. Han vart sjølv offiser i nordenfjeldske infanteriregiment i 1792. År 1809 vart han kaptein og sjef for skedsmoske kompani. I 1818 vart han overført til 2. akershusiske brigade, med majors grad frå 1825. I 1814 var Prydz utsending frå regimentet sitt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han høyrde til sjølvstendepartiet. Prydz døydde i Skedsmo i 1827. (Wikipedia)	Prydz, Peter Blankenborg (I128588)
11824	Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (født 15. mars 1857 i Bergen, død 29. juni 1925 på Gamlehaugen i Fana ved Bergen) var en norsk politiker (Høyre, Venstre, Samlingspartiet og Frisinnede Venstre), statsminister og skipsreder. I to perioder, først for Høyre, siden for Venstre, var Michelsen borgermester i Bergen, før han gikk inn i rikspolitikken. I 1909 var Christian Michelsen en av stifterne til partiet Frisinnede Venstre. Før dette representerte Michelsen Samlingspartiet. Han var norsk statsminister fra 11. mars 1905 til 28. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 7. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet. Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen. (Wikipedia)	Michelsen, Peter Christian Hersleb Kjerschow (I124932)
11825	Peter Collett - dansk politisk forfatter, født 1767, død 1823, født på Sjælland, politisk forfatter, bror av Johan og Jonas Collett, var typisk rasjonalist og frihetsmann, ble avsatt fra sitt embete som assessor i Hof- og Stadsretten i København på grunn av radikale meninger (1797). Var en tid redaktør av Lærde Efterretninger og medredaktør av Minerva, forsvarte trykkefriheten og krevde reformer i styresettet. Han gikk 1800 i en slags frivillig landflyktighet til dansk Vestindia.	Collett, Peter (I94954)
11826	Peter Eastman was born in Gotne, Sweden and came to America with his parents at the age of 7. They farmed in Bemidji, Minnesota and he grew up there. Peter served with the Military Police in France during World War I in 1917-1918. He later married Marie Wutterdahle and their first child was born in Bemijdim Minnesota in 1922, Martha Laura. He then brought his family to Klamath County where he could work in the lumber business, after a short stay in Washington State. While living in Washington, a daughter Margaret was born in 1924. Peter and marie Eastman came to Klamath County in 1926. They built a home at 346 Pacific Terrace and also lived at 3306 Bisbee Street. After arriving in Klamath Falls, they first lived in a house by the Herald and News and the Pelican Hotel. Peter worked for many years at Ewauna Lumber. He served as a Deacon and Lay-minister for the First Convenant Church in Klamath Falls. He was also a busy father with children to feed and clothe, council, encourage, guide and educate. Margaret died at age ten in 1934. The family consisted of Martha Laura and the following children born in Klamath Falls; Richard Peter 1926, Alice Lorraine 1928, Robert Olaf 1929, Carol Edna 1933, John Edward 1935, Elsie Marie 1938 and Donald Edwin 1941.	Eastman, Peter Petrus (I203163)
11827	Peter Frederik Suhm, født 1728, død 1798, dansk historiker, kongelig historiograf fra 1787. Bosatt i Trondheim 1751 - 65; sammen med Gerhard Schøning og Johan Ernst Gunnerus stifter av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1760. Suhms hovedverk er Historie af Danmark (14 bd., 1782 - 1828), nærmest en kronologisk ordnet stoffsamling for dansk historie til omkring 1400. Hans Hemmelige Efterretninger om Danske Konger efter Souverainiteten (utg. 1918) gjengir bl.a. flere av samtidens sladderhistorier om de kongeliges privatliv. (www.snl.no)	Suhm, Peter Fredrik (I94932)
11828	Peter Graves (actor). (2009, June 5). In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 23:18, June 5, 2009, from http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Graves_(actor)&oldid=294677945	Graves, Peter (I91824)
11829	Peter Hannibal Høeg (født 5. februar 1842 i Drammen, død 1926) var en norsk skipsreder, seilprodusent og politiker. Han var medlem av bystyret og formannskapet i Drammen i en årrekke og var vararepresentant til Stortinget 189597 og møtte fast fra 30. juli 1897. Som stortingsrepresentant var han medlem av Lagtinget og Justiskomiteen. Han var sønn av Ole Alsing Høeg (18141876), eier av Drammens eldste bedrift, Peter Høegs seilmakeri (grunnlagt 1767), og sønnesønn av Peder Nilsen Høeg (17681818), som overtok seilmakeriet fra pleiefaren Ole Abrahamsen Dahle. I 1870 brant seilmakeriet og gamle Høeg kom sterkt til skade. Peter Hannibal Høeg overtok da ledelsen av bedriften, som etterhvert ble Norges største seilprodusent i seilskipenes glanstid, med 32 ansatte som sydde seil for hånd. Han ble senere skipsreder. Han var bror til skipsreder, Larviks-ordfører, russisk konsul og stortingsrepresentant for Høyre Thomas Arbo Høeg (som etablerte rederiet Ths. Høeg & Co A/S (nå Arbo Høeg) i Larvik i 1886) og onkel til botanikeren Ove Arbo Høeg. Han var gift med Nicoline Louise Paus (f. 1842, d. 1885), datter av skipsreder Nicolai Nissen Paus, og i andre ekteskap med Grethe Marie Nielsen. (wikipedia)	Høeg, Peter Hannibal (I147606)
11830	Peter Hount. Prest og politiker. Foreldre: Sogneprest Jacob Nielsen Hount (1731 - 93) og Anna Elisabeth Bøyesen (død 1776). Gift 1795 med Øllegaard Margrethe ("Grethe") Jersin (1769 (døpt 20.7.) - 9.12.1829), datter av sogneprest Jacob Christian Jersin (1736 - 1807) og Elsebe Lem (1748 - 78). Svoger av Georg Burchard Jersin (1767 - 1827; se NBL1, bd. 7). Peter Hount var blant de politisk radikale opplysningsprestene i Norge i tiårene før 1814 og møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han ødela sine karrieremuligheter ved å fungere som mellommann for kronprins Karl Johan i fredssonderingene med Christian Frederik i august 1814. Hount vokste opp i Søgne ved Kristiansand og gikk på byens katedralskole. Han ble dimittert til universitetet i København 1786 og var en sentral skikkelse i studentmiljøet. 1791 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse. Sin geistlige karriere begynte han som residerende kapellan på Voss 1793 - 1800. I studietiden ble Hount preget av radikal opplysningsteologi. At han også brakte den med seg til menighetene, viser hans få trykte prekener. På Voss kom han dessuten i kontakt med et radikalt, opplysningsteologisk miljø rundt prestefamilien Jersin, som han etter hvert også ble inngiftet i. Hount ivret for å forbedre fattigstell, skole og allmenn opplysning. 1797 fremmet han overfor Danske kanselli forslag om reform av den gjeldende skoleordning. Forslaget ble et viktig premiss for et reskript tre år senere om endringer i allmueskolen på landet i Bergen stift. Hounts forhold til biskop Johan Nordal Brun var derimot anstrengt, og Brun beskrev ham sarkastisk som vir ad nostri aevi indolem factus et formatus ('en mann skapt og formet etter vår tids egenart'). Svak helse og dårlig økonomi gjorde at Hount måtte søke seg andre embeter, og 1800 ble han sogneprest i Moss. Dette kallet fikk han 1801 byttet med Berg ved Fredrikshald, og 1811 ble han valgt til prost over Nedre Borgesyssel prosti. Her fortsatte han sitt opplysningsarbeid, bl.a. med et forslag om å opprette et lærerseminar for hele prostiet, men planen ble ikke godkjent av Kanselliet. Mer vellykket ble det sogneselskap for Berg prestegjeld som han opprettet 1810. Allerede i 1790-årene hadde Hount vist seg som tilhenger av borgerlig og religiøs frihet. Senere kombinerte han disse tankene med vidtrekkende krav om indre selvstendighet for Norge. 1809 publiserte han en artikkel om Norges retfærdige og billige Ønsker, som ikke bare omfattet universitet, men også nasjonalbank, orlogsflåte og kornmagasiner. Artikkelen vakte oppsikt, spesielt fordi den ble skrevet i en vanskelig politisk situasjon. Kanselliet forlangte derfor at Hount forklarte seg. Hount ble valgt til representant for Smålenenes amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her gjorde han seg til talsmann for tiltak som skulle sikre et fredelig forhold til Sverige. Han engasjerte seg også til beste for en liberal religionslovgivning. Da krigen mellom Norge og Sverige brøt ut sommeren 1814, befant Hount seg plutselig som prost over et okkupert prosti. 7. august ble han, sammen med Fredrikshald-kjøpmannen Carsten Tank, sendt til kong Christian Frederik på Spydeberg prestegård med et fredstilbud fra den svenske kronprins Karl Johan. Dagen etter kunne prosten meddele kronprinsen at den norske konge var villig til å forhandle. Hount mente selv han hadde bidratt vesentlig til at Karl Johan var villig til å forhandle på grunnlag av den nye norske forfatning, og det er tydelig at kronprinsen hadde store planer for Hount, som han utnevnte til ridder av Nordstjärneorden 1815. Hount ble valgt til stortingsrepresentant høsten 1814 og for perioden 1815 - 16. Han fikk imidlertid merke at mange mente han hadde kompromittert seg ved å være sendebud for Karl Johan. Hount ble stående i et tvetydig lys, og det gikk rykter om at han både hadde konspirert med svenskene og ledet spionasje på svensk side av grensen. Han var derfor umulig som kandidat til en statsrådstilling, og samtiden ville ha det til at gremmelse og ergrelse fremskyndet hans tidlige død. (www.snl.no)	Hount, Peter Ulrik Magnus (I99363)
11831	Peter Kjeldseth Moe (1909-1973) var en norsk jurist og politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Ørsta 1946-51 og stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i fem perioder 1954-1973. Han vokste opp i Ørsta som lærersønn, tok artium i 1931 og ble cand. jur. https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=PTMO https://nn.wikipedia.org/wiki/Peter_Kjeldseth_Moe	Moe, Peter Kjeldseth (I206564)
11832	Peter Lexau Grieg (født 17. april 1864 i Bergen, død 18. juli 1924 i Bergen) var inspektør og skolebestyrer ved Hambros skole i Bergen. Han var sønn av James Grieg (1834-1911) og Ingeborg Helene Rolfsen (1841-1890). Han giftet seg i 1893 med Helga Vollan (1869-1949) og de var foreldrene til forlagsmann Harald Grieg (1894-1972) og forfatter, lyriker og krigsreporter Nordahl Grieg (1902-1943). Grieg startet sin utdanning på Bergen katedralskole og ble Cand.mag.	Grieg, Peter Lexau (I101030)
11833	Peter Motzfeldt utdypning (NBL-artikkel) Peter Motzfeldt, født 3. august 1777, fødested Orkdal, Sør-Trøndelag, død 1. april 1854, dødssted Christiania. Politiker. Foreldre: Infanterikaptein Ulrik Anton Motzfeldt (1738 - 83) og Birgitte Andrea Bull (1738 - 1815). Gift 24.9.1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen (19.06.1789 - 13.01.1848), datter av byfogd Bent Christian Stenersen (1748 - 1828) og Margrete Birgitte Aarøe (1768 - 1826). Far til Ulrik Anton Motzfeldt (1807 - 65) og Ketil Motzfeldt (1814 - 89); fetter av Carl Frederik Motzfeldt (18081902); svigerfar til Christian Birch-Reichenwald (1814 - 91). Peter Motzfeldt var som eidsvollsmann og senere statsråd i 23 år en typisk representant for det som er blitt kalt slekten fra Eidsvoll, som hadde plikt, ansvar og handling som ledemotiver i et utrettelig arbeid for norsk selvstendighet. Motzfeldt ble født på gården Stubban i Orkdal. Farløs fra femårsalderen ble han oppfostret hos sin onkel, major Jacob Motzfeldt i Skaun, og 15 år gammel ble han sendt til artilleriakademiet i København. 1796 kom han som sekondløytnant til Fredrikstad, hvor han fikk en god venn i kapellanen i Skjeberg, Jonas Rein. 1802 ble Motzfeldt stasjonert som premierløytnant (fra 1803 kaptein) i den dansk-norske kolonien St. Thomas i Karibia. Øya ble 1807 besatt av britene, og Motzfeldt måtte tilbringe halvannet år i Reading som krigsfange. Tilbake i Norge ble han artillerisjef i Bergen. Her ble han snart med i kretsen omkring W. F. K. Christie Quodlibet, hvor han også kunne introdusere Rein, som nå var blitt prest i byen. I Quodlibet fikk rasjonalisten Motzfeldt også utfolde seg som selskapsmann, satiriker og humorist. Sammen med venner fra Quodlibet ble Motzfeldt valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kom til å spille en fremtredende rolle som en av lederne for selvstendighetspartiet og en hyppig deltaker i debattene med Skarpsindighet, Kundskab og Humanitet. Han avviste enhver tanke på tilnærming til Sverige, Fædrelandets Erke-Arve-Fiende, men stod likevel på god fot med sine politiske hovedmotstandere, i første rekke grev Wedel og Jacob Aall. Som medlem av konstitusjonskomiteen var han en vokter av folkets rettigheter og bidrog ellers aktivt i alle saker med sin innsikt, ikke minst i den britiske forfatning. Med to stemmers overvekt tapte han kampen mot delingen av Stortinget i Odelsting og Lagting. Den siste uken var han viseformann i Riksforsamlingen og en av de tre som underskrev 17. mai og dermed fastsatte Grunnlovens dato. Motzfeldt ble også valgt til det overordentlige Storting 1814, og her ble han fort klar over at unionen var uunngåelig. For å bevare et pressmiddel i forhandlingene om unionsvilkårene gikk han inn for å utsette kongevalget til forhandlingene var sluttført, og selv ble han valgt inn i forhandlingskomiteen. Etter det vellykkede arbeid for å bevare Grunnloven mest mulig, måtte han imidlertid sammen med de øvrige representanter fra Bergen stemme mot unionen i henhold til sitt mandat fra og eget løfte til sine velgere. Da kongen på Wedels råd satte sammen den nye regjering, ble Motzfeldt utnevnt til statsråd, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter tjenestefri i 11 måneder for å reorganisere tolletaten i Bergen, inntil han 1816 ble sjef for Armédepartementet. Som forsvarsminister søkte han legitimitet for forsvaret i Stortinget, ikke hos kongen, men hans realisme falt ikke alltid i like god jord hos tingmennene, som for eksempel da han av økonomiske grunner og unionelle hensyn bygde ned de faste forsvarsverker. Hærordningen av 1817 fikk han imidlertid gjennomført etter strid med kongen. Også i andre saker, som loven om mellomrikshandelen, nedla han et betydelig arbeid, og som sjef fra 1822 for det nyopprettede Revisjonsdepartementet, ble han grunnleggeren av statens revisjonsvesen. (www.snl.no)	Motzfeldt, Peter (I95223)
11834	Peter Möller (født 26. april 1793 på Røros, død 27. november 1869) var en norsk apoteker. Han er særlig kjent for å ha funnet opp en ny metode for utvinning av tran. Möllers tran er fortsatt i markedet. I 1829 kjøpte han sammen med to andre interessenter Lilleborg Klædesfabrik ved Akerselva, som i 1833 la om driften til oljemølle og «Sæbesyderi». Som eneeier fra 1850 begynte han også med oppdrett av igler til medisinsk bruk og et spinneri for bomullstråd. Men på grunn av dårlig lønnsomhet solgte han Lilleborg i 1863 og gikk over til å produsere tran av torskelever. Peter Möllers grav på Vår Frelsers gravlund Metoden, som kort fortalt bestod i å behandle torskelever med vanndamp, ble tatt i bruk på en rekke fabrikker, og ved Möllers død var det 70 trandamperier spredd på mange steder i landet. «For å ha fremmet en viktig næringsveg» ble han ridder av St. Olavs Orden i 1868. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. (wikipedia)	Möller, Peter (I134323)
11835	Peter Olausen Meland hadde gården til 1928, da han skjøtet den til sin sønn Ole Petersen Meland for kr. 2.000 og kår. (E.Ø.)	Rønningen, Peter Fredrik Olausen (I60183)
11836	Peter Olsen Groth (født 4. mai 1859 i Bodø, død 17. juni 1930) var en norsk filolog. Peter Groth var sønn av toller Ole Martin Groth og Jørgine Petra Lund. Han ble student fra Kristiansands skole i 1876, cand.mag. i 1883, og studerte deretter videre ved universitetene i Berlin, Tübingen og Freiburg. På grunn av økonomiske forhold utvandret han til USA, hvor han fra 1887 til 1890 arbeidet ved tollvesenet i New York. I 1890 ble han ansatt i New York Insurance Company, hvor han var sjef for oversettelsesavdelingen. Fra 1912 virket han ved selskapets Europa-kontor i Paris. Her var han også Morgenbladets faste korrespondent. Han gikk av med pensjon i 1923, da kontoret ble nedlagt, og var fra 1925 bosatt på Stabekk i Norge. Groth fortsatte de vitenskapelige studiene mens han bodde i USA, og skrev hyppig i både amerikanske og norske aviser. I 1904 var han en av grunnleggerne av Det norske Selskap i New York, hvor han også ble formann. Blant Groths vitenskapelige arbeider kan nevnes en utgave av Odd munks saga om Olav Tryggvason (1895), som skaffet ham doktorgraden ved Universitetet i Kristiania i 1897. Han utga dessuten en Norwegian Grammar (1894). Tilbake i Norge deltok han i utgivelsen av eldre tekster, blant andre Norske Herredags-Dombøger. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Groth )	Groth, Peter Olsen (I185158)
11837	Peter Pavels Aabel (født 25. april 1902 i Kristiania, død 22. desember 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, tegner, danser, koreograf og instruktør. Per Aabel var sønn av skuespillerene Hauk Aabel og Svanhild Johannessen, og fikk utdannelse innen tegning i Paris og ballett i London. Hans første kunstneriske oppdrag var å illustrere en barnebok, men han ofret raskt tegnekarrieren til fordel for dansen. Som ballettdanser debuterte han i 1921 på Mayol i balletten Carneval. Etter å ha vært danselærer i Oslo i flere år, fikk han i 1926 sitt første instruktøroppdrag ved Nationaltheatret. Først i 1931 debuterte han som skuespiller på Det Nye Teater. Aabel var direktør for Carl Johan Teatret i perioden 1933 til 1938. Sammen med blant andre Thorleif Reiss og Wenche Foss sto han bak en rekke forestillinger i den lystigste og mest groteske genre. Aabel og Foss utviklet en timing og et samspill som skulle bli videreført i andre sammenhenger i årtier framover, blant annet i teateroppsetningen av Soloppgang i Riga (1979). Han var ansatt ved Centralteatret fra 1938 til 1940 og ved Nationaltheatret fra 1940 til 1972. Som pensjonist arbeidet han frilans, og gjestet Nationaltheatret jevnlig. Han deltok under teatrets 100-årsjubileum i 1999, kun uker før han døde. Aabel var da 97 år gammel. (Wikipedia)	Aabel, Per Pavels (I105869)
11838	Peter Schmidt. Kjøpmann og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Claus Christian Petersen Schmidt (1751 - 1831) og Johanne Christine Bech (1754 - 1840). Gift 25.7.1804 i Trondheim med Anna Sophie Grundt (23.4.1781 - 29.9.1866), datter av stadsmusikus i Trondheim Otto Jacob Grundt (død 1793) og hustru Anna Christina (død 1783). Bror av Olaus Michael Schmidt (1784 - 1851; se NBL1, bd. 12); farfar til Harald Hjalmar Schmidt (1853 - 93; se sst.). Peter Schmidt var 2. representant for Trondheim ved Riksforsamlingen på Eidsvoll og en av byens ledende kjøpmenn fra 1803 og frem til forretningen gikk konkurs i 1820-årene. Schmidts far var en av mange flensburgere som tok borgerskap i Trondheim på 1700-tallet. Både han og sønnen var såkalte «butikkjøpmenn», til forskjell fra de rike grossererne med brygger langs Søgaden. Men de var svært velstående. 1811 kunne Peter Schmidt donere 1000 riksdaler til det nye norske universitetet. Under krigsårene 1807 - 14 vakte regjeringens politikk stadig misnøye blant Trondheims kjøpmenn. Borgerne utformet en skriftlig protest mot forordningen av 1812 om å tillate husundersøkelser for å stoppe omsetning av smuglervarer, og Schmidt og en annen kjøpmann ble sendt for å overbringe den til kongen. De kom så langt som til Christiania, der visestattholderen, prins Frederik av Hessen, måtte forsikre dem om at tiltakene ville bli begrensede. De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket. Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett. Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet. Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 183342 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer. (www.snl.no)	Schmidt, Peter (I99523)
11839	Peter Theodor Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var en norsk offiser, embedsmann og politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i periodene 1891-1893 og 1898-1900, og satt også fire perioder på Stortinget, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Holst var kavalerist, og nådde i 1899 generalmajors grad. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst flytta amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke, som opprinnelig var oppført av Ewald Elling Olsen. Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel». Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren Sigurd Lambrechts, til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer. (Wikipedia)	Holst, Peter Theodor (I140275)
11840	Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune), var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814. (lokahistoriewiki)	Deinboll, Peter Vogelius (I122669)
11841	Peter Vogelius Deinboll Jr. (født 27. juli 1915 i Sulitjelma, død 8. november 1944) var en norsk løytnant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Sabotasjer mot Orkla Deinboll ledet flesteparten av sabotasjeaksjonene mot Orkla sine svovelkisgruver. Først sprengte han transformatorstasjonen på Bårdshaug 5. mai 1942 sammen med Torleif Grong og Per Getz. Han lot de to andre få forsprang før han avfyrte ladningene. Han ble oppdaget under retretten, og ble forfulgt av tyskerne i syv timer, før han fikk ristet de av. For denne aksjonen fikk han Krigskorset. Aksjonen førte til at svovelkis-transporten fra Løkken gruver til Tyskland ble midlertidig stanset. 26. februar 1943 sprengte han kisbåten D/S «Nordfahrt» sammen med Bjørn Pedersen og Olav Sættem. 31. oktober 1943 utførte han sabotasje mot lokomotivparken på Thamshavnbanen, sammen med Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. 19. november 1943 ledet han nok en aksjon mot lokomotivparken. En av sabotørene, Odd Nilsen, ble drept da en av ladningene gikk av for tidlig. Med på aksjonen var Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. Sjef for de elektriske anleggene ved Orkla gruver var faren til Peter Deinboll, ingeniør Petter Blessing Deinboll (f. 1882), som selv måtte stå for gjenoppbyggingen av transformatorstasjonen som sønnen hadde sprengt. Familien måtte etter hvert flykte til Sverige, og kom seg videre over til Storbritannia, hvor de tok del i arbeidet for Norge og de allierte. I 1944 døde Peter Deinboll da flyet han satt i forsvant over Nordsjøen. De siste aksjonene mot Orkla; 9. mai, 1. juni og 10. juni 1944 ble ledet og gjennomført av andre Linge-karer. Etter krigen [rediger] Da krigen var over og familien returnerte til Norge, fikk ikke faren sin stilling i gruveselskapet Orkla tilbake. Han ble klandret for ødeleggelsene og for at han og sønnen hadde påført selskapet store kostnader. Huset deres var overtatt av andre, og innboet var solgt på auksjon. Familien ble frosset ut fra bygda, og flyttet så til Oslo. I 2003 beklaget Orkla behandlingen familien hadde fått til familiens eneste gjenlevende, søsteren til Peter Deinboll, Lita Deinboll Jenssen. Hadde ikke Thamshavn-aksjonene lykkes, ville Løkken, Orkdal og Thamshavn blitt bombet av de allierte. Følgene av dette kunne ha blitt store tap av sivile. Utmerkelser Peter Deinboll mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1942, samt St. Olavsmedaljen med ekegren (to ganger) for sin innsats under andre verdenskrig. Han ble i tillegg tildelt de britiske dekorasjonene Distinguished Service Order (to ganger) og Military Cross. Deinbolls far fikk i ettertid anerkjennelse fra den britiske kongen for sin egen og familiens innsats for de alliertes sak. Det ble også reist en byste av Peter Deinboll i Orkdal sentrum, sommeren 2003. På bysten står det: «Bare den som har hatt døden som følgesvenn vet hva livet er verdt. P.D.Jr». (www.geni.com)	Deinboll, Peter Vogelius (I122663)
11842	Peter Wessel Tordenskiold (født 28. oktober 1690 i Strinda som Peter Jansen Wessel, død 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim (Tyskland)) var en norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske orlogsflåten under Store Nordiske Krig. Danmark og Norge var på denne tiden i union, som betød at den danske orlogsflåten stod for sjøforsvaret av både Danmark og Norge. Wessel steg raskt i gradene, og ble også adlet for sine bedrifter: i dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han tok som adelsmann. Han er kjent for slag som slaget i Dynekilen. Han ble født i Trondheim 28. oktober 1690 som sønn av rådmann Jan Johan Wessel og Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk sytten barn - pluss en fosterdatter. Peter vokste opp i Strinda på foreldrenes lystgård Ringve. Peter Wessel var barn nr 14, og som 14-åring rømte han hjemmefra og reiste med Fredrik IVs følge til København. Noe brudd mellom ham og foreldrene har det likevel neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen. Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 170810 tjente han ombord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som 2.Lt kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner ( 8 og 6 punds), som han kort etter erobret det svenske kaperbåten Svenska Vapnet med. Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også Tordenskiolds bedrifter. Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken 1819. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Peter_Wessel_Tordenskiold )	Tordenskjold, Peter Wessel (I47340)
11843	Peter Wessel Zapffe (født 18. desember 1899 i Tromsø, død 12. oktober 1990 i Asker) var en norsk forfatter, filosof og fjellklatrer. Han var sønn av polfareren Fritz Gottlieb Zapffe og Gudrun Wessel. I 1923 tok Zapffe sin juridiske embedseksamen (som han skrev på rim), og han praktiserte som jurist i fem år. Zapffe var influert av blant andre Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men det var særlig biologen Jakob von Uexkûlls naturforståelse som satte grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode. Gjennom essayet Den sidste Messias (1933) kommer biosofien til uttrykk, og den filosofiske avhandling Om det tragiske som kom ut i 1941, er på mange måter en redegjørelse for tankene i Den sidste Messias. Men den ekstreme pessimismen fra Den sidste Messias tanken om identiteten mellom livsmål og undergang blir noe moderert i avhandlingen der sier Zapffe at storhet disponerer en for undergang. Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen. Mennesket streber etter en rettferdighet og mening som ikke kan oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke kan oppfylle. Faren, Fritz Gottlieb Zapffe, var turner og friluftsmann og tok ofte med seg familien på turer i fjell og mark, sommer og vinter. Da Peter Zapffe kom til Oslo for å studere juss, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I 1923 tok han juridisk embetseksamen. Det vakte endel oppsikt at han leverte en av sine eksamensbesvarelser på vers, den bar tittelen 'Om Præjudicater'. En annen gang skal han i en eksamenspause ha klatret opp en av søylene ved inngangen til Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført juridisk embedseksamen reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. I denne perioden foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere, blant annet på Kvaløya, i Lyngsalpene, på Ytre Senja, i Ofoten og i Lofoten. På denne tiden var Tromsø et sentrum for polaraktivitet. Under letingen etter Umberto Nobile i 1928 ble Peter Zapffe med ishavsskuten DS «Isbjørn» til Kings Bay på Svalbard. To år senere ble han med samme skuta som fotograf til Kvitøya, der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet restene etter Salomon August Andrées mislykkede ballongferd. Etter tre år i Tromsø innså Zapffe at juss ikke lå for ham og han forlot Tromsø for godt og dro tilbake til Oslo hvor han tok opp studier i litteratur. Dette resulterte ikke i eksamen i litteraturvitenskap, men i en doktorgrad i filosofi; Om det tragiske. Han skrev en rekke humoristiske essays og fortellinger om sine eskapader i naturen (samlet i boken Barske Glæder), med tilhørende tegninger. (Wikipedia)	Zapffe, Peter Wessel (I119009)
11844	Peter was the second husband of mass murderer Belle Gunness. She is believed to have murdered her first husband, and Peter was probaply killes by her as well. Belle used some of her first husbands insurance money to buy a hog farm in La Porte, Indiana, and began looking for another husband. On April 1, 1902, she married Peter Gunness, a local butcher and recent widower. A week after the wedding, Peter's infant child died while left alone in Belle's care. This resulted in yet another insurance payout. Eight months later, Peter died. The circumstances were suspicious to say the least. Belle told police that a meat grinder had fallen from a high shelf and landed on Peter's head. The coroner didn't believe it and ruled it a homicide. A witness claimed to have heard Belle's foster child Jennie, now 14, tell a classmate that her mother killed her father with a meat cleaver. A grand jury questioned them. Jennie denied her incriminating statement. Belle denied killing her husband. The jury found Belle innocent. Belle collected the $3,000 insurance payout. (geni.com)	Gunness, Peder (I147692)
11845	Petra Serine Johanne var datter av handelsmann på Loppa Georg Peder Ulich. Hun døde 9 dager etter at hun fødte datteren Serine som ble g.m. Anton Richard Floer (1877-1961) (geni.com)	Ulich, Petra Serine Johanne Wicklund f (I163734)
11846	Petrine Karoline Nilsdatter Moe, f. Åkre på Haramsøya på Sunnmøre begynte på lærerskolen i Levanger i 1893 og gikk der i 2 år. Dette var første året kvinner fikk anledning til å gå på en offentlig lærerskole i Norge. Der ble hun kjæreste med Anders Jonson Moe og bodde på Mo da hun ble lærer i Hemne i 1995. Hun fikk i alt 10 barn, hvorav 2 døde som småbarn. Hun var yrkesaktiv som lærer til hun døde, også mens hun var alene om omsorgen, mens mannen Anders gikk på Norges Landbrukshøyskole på Ås i Akershus fra 1903-1905. Hun var tidvis lærerrepresentant i kommunestyret.	Aakre, Petrine Karoline Nilsdtr. Moe f (I20041)
11847	Petter Andreas Kolderup Koch, f. 1762, kjøpte Rottingen etter sin onkel. Han kjøpte samtidig Midtsien, Bremnes, Tvervåg, Kløven, Øyen, Skarpnes, Kverven, Sørskag, Måsø, Nordalen, Klubben og Humlingsvær. Kjøpesummen var 3000 rdl. Petter Koch var handelsmann på Rottingen og administrerte herfra sine interesser på Sula. Han var også losoldermann i mange år.	Koch, Petter Andreas Kolderup (I68102)
11848	Petter Dass, født på Helgeland, visstnok på Tjøtta, norsk forfatter og prest. Faren var skotsk handelsmann, moren fogddatter fra Helgeland. Studerte teologi i København i 2 - 3 år og tok den nødvendige presteeksamen («teologisk attestas»). Etter studietiden i København vendte han hjem til Helgeland. Først arbeidet han som huslærer. Deretter fikk han ansettelse som prest til å begynne med som såkalt «personell kapellan» (ca. 1673), fra 1682 som residerende kapellan i Nesna og til slutt som sogneprest i Alstahaug fra 1689. Både som prest og dikter var nok Dass en fargerik personlighet, og hans person har derfor trukket til seg en rekke sagn. Dass' forfatterskap er skrevet i en poetisk form og har sine forutsetninger både i de klassisk-retoriske normene som ble innlært via latinskole og universitet, og i 1600-tallets lutherske ortodoksi. Samtidig kan man spore den interesse for å utvikle en nasjonal kultur og et nasjonalt språk etter klassisk mønster som fantes i Dass' samtid. (www.snl.no)	Dass, Petter (I59713)
11849	Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen (født 7. februar 1948) er en norsk investor og er yngre bror av skipsreder Fred. Olsen og medlem av shippingfamilien Olsen som eier Fred. Olsen & Co. Olsen er majoritetseier i forvaltningsfirmaet Firmament, og eier sammen med de tre døtrene sine forvaltningsfirmaet Permanent. Olsen er styreleder i begge disse firmaene. Olsen eier tilsammen 38 bilder laget av Edvard Munch, hvorav 20 er oljemalerier.[1][2] Han eide en av de fire originale utgavene av Edvard Munchs Skrik (1893), i pastell, og har vært involvert i en juridisk feide med broren sin vedrørende den viktige Munch-samlingen som deres far, Thomas Olsen etablerte. Ifølge hans kones, Henriettes testamente, skulle samlingen overgå til Petter, den yngste sønnen. Fred. Olsen ville ikke anerkjenne dette, og gikk til sak mot sin bror, men tapte i Oslo byrett i 2001. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Olsen )	Olsen, Petter (I161234)
11850	Petter Jakobsen hadde gården til 1903, da han solgte den til sin svigersønn, Arnt Kornelius Arntsen Nordbotten for kr. 1.500 og kår.	Ulkestad, Johan Petter Jakobsen (I62582)

Notater

Linket til

11801

Peder Thams Buschmann (fødd 6. desember 1762 på Nesna, død 6. april 1845 på Aure) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822 og i Aure prestegjeld i perioden 18221845. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams.

Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i Aure på Nordmøre. Her døydde han i 1845.

Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. Han gifta seg for tredje gongen i 1811 med Barbro Henrika Wind.

Buschmann vart rekna for å vere ein stor patriot, og i etterkant av flåteranet i København i 1807 vart han utpeika som sjef for kystverndistriktet på Søre Sunnmøre. Han har også vore karakterisert som rasjonalist og framstegsvennleg. Våren 1814 var han valmann for Ulstein prestegjeld. I 1818 vart Peder Thams Buschmann innvald som representant på Stortinget frå Romsdals amt.

( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Peder_Thams_Buschmann )

( https://nn.wikipedia.org/wiki/Peter_Thams_Buschmann )

Buschmann, Peter Thams (I107919)

11802

Peder Trondsen Selbekk var lærer og hadde gården til 1895 da han overtok en lærerpost i Stadsbygd og flyttet dit.

Selbæk, Petter Trondsen (I12348)

11803

Peder utvandrer 29.07.1870 fra Trondheim -til Quebec alene?
Mener å ha hørt at begge døde i en ulykke under forberedelse med at hele familien skulle reise til Amerika.
En ser i alle fall at begge barna vokste opp hos slekt som foreldreløse.

Einar Nielsen

Øyen, Peder Einarsen (I29416)

11804

Peder var fisker og tømmermann. Han omkom i en storm den 3. juni 1911 mens de var på fiske på bankene utenfor Vardø.

Olsen, Peder Nikolai Andreas (I165923)

11805

Peder var kjent bondeførar på Aspa.
Skiftet etter han viste stor rikdom. Omframt denne garden i Aspa og partar i vorpene i Segelråa, Ekornes og Faksvåg, åtte buet partar i desse gardane: Faksvåg, Bakke, Kvisvik, Bogsasp og Skjelvåg.
Det var 244 rd. 2 ort å dele på arvingane.

Trygge, Peder Eriksen (I185676)

11806

Pedersd i klokkerboka ?

Heim, Anna Lovise Hansdtr. (I35423)

11807

Pekin, North Dakota

er Farmer og Forretningsmand, født i Hevne 26de Oktober 1855, kom til Amerika i 1868 til Rushford, Minnesota reiste til Mankato, Minnesota levede der i 3 Aar. Hans Far Johannes Alstad tog sig Homestead i Chippewa County, Minnesota og levede der til 1881. Hans Far døde i 1914, hans Mor døde i Norge. I 1881 tog han Homestead i Nelson County, North Dakota i Osego Township, og har siden levet i dette Distrikt, har boet i Pekin, North Dakota siden Byen startede og har et pent Hjem der. Han er interesseret i Farming og er President i Bank of Pekin, North Dakota. Hans Hustru Anne er Datter til Ole Hagen fra Stangvik, Romsdals Amt. De har havt 2 Børn. Sønnen James blev dræbt av Lynet i 1896. Deres Datter Jette er gift med Nils Førde, der har Farm i Førde Township, nær Pekin, North Dakota.

Source: Nordmænd og Norske Hjem I Amerika av Hans Jervell 1916 Page 17

(http://www.griggscountyhistoricalsociety.com/online/jervell/norsk/alstad_t_j.php)

Alstad, Thron Johannessen (I9971)

11808

Pensjonist i Trondheim i 1925

Witsø, Erik Fredriksen (I19105)

11809

Per (Peder) Ivarson (Iversen) hadde mange etternavn; Li i 1811 og 1813, Fenne i 1815, Flatlandsmoen i 1818 og Grove i 1821.

Han var husmann på Grove til han den 8. mai 1849 reiste til Evenes i Nordland. Sønnen Ola Person Grove reiste nordover sammen med foreldrene.

(geni.com)

Li, Per Ivarson (I146717)

11810

Per 1918 Draft Record, Father is Augustinus Olson (Norway). Eilert signs as "Eilert Kristin Rosto".

Informant: Mr. Oliver A. Rosto (Brother)
Fruit dealer: Rosto Fruit Co.

Gravesite Details
buried November 27, 1967

Belsvik, Eilert Kristian Augustinusen Rosto f (I32128)

11811

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Hegge, Per Egil (I155309)

11812

Per Erikson Nu i Gøtheborg hvor han skal være gift o have Familie. Meldt av Tora Henriksen. Senere Opgave ved Barnets Moderr i Nordre Gade 9.

Erikson, Per (I57278)

11813

Per Fugelli
Fra perfugelli.com: Om meg, mer biografisk, er å si: Jeg er 72 år, gift med Charlotte. Vi har barna Aksel og Liv og barnebarna Rebecca, Diego og Per. Jeg har vært lykkelig lege på Værøy og Røst og i Porsanger i ungdommen, senere, som en mer blandet fornøyelse, professor i allmennmedisin i Bergen og professor i sosialmedisin i Oslo.

( perfugelli.com )

Fugelli, Per (I162196)

11814

Per Geelmuyden Grieg, født i Bergen, norsk arkitekt. Utdannet ved NTH 1922. Egen praksis i Bergen fra 1923. Mens Griegs første arbeider plasserte ham innenfor nyklassisismen, tok han med bygninger som Sundt Varemagasin på Torvalmenningen i Bergen (1937 - 38) skrittet over i funksjonalismen. Hele hans produksjon, frem til hans siste større bygg, Sjøfartsmuseet i Bergen (1962), viser den samme evnen til forståelse av bygningens bymessige sammenheng og betydningen av omsorgsfull detaljering. Houens fonds diplom 1961 for Sundt Varemagasin.

(www.snl.no)

Grieg, Per Geelmuyden (I101166)

11815

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Grieg, Per (I101172)

11816

Per Kringstad omkom 10 juni 1940 da svenske DS.Sonja ble minesprengt utenfor Florø

(minnehallen.no)

Kringstad, Per (I146611)

11817

Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag.
Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig.

( https://nbl.snl.no/Per_Kvist )

Wexelsen, Vidar (I189951)

11818

Per Lillo-Stenberg (født 21. juni 1928 i Oslo, død 27. mars 2014 i Levanger) var en norsk skuespiller.

Stenberg debuterte i Nordahl Griegs Nederlaget på Den Nationale Scene i 1950. Han var ansatt ved Centralteatret, Folketeatret, Oslo Nye Teater, Fjernsynsteatret og Riksteatret i 1950-1960-årene. Han arbeidet ved Den Nationale Scene 196775, og fra 1975 og fram til pensjonsalder ved Oslo Nye Teater. Har spilt i et variert repertoar, fra «Einar» i Ibsens Brand til mannen i Dengang av Harold Pinter, samt flere roller i Barthold Halles stykke om Wergeland, Roser i ørkenen. Han hadde flere roller i norske filmer, deriblant De Dødes Tjern og Line. Senest i 2004 hadde han en rolle i filmen Salto, Salmiakk og Kaffe.

På 1970-tallet startet han elleve sesonger som Kvistadbonden i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, en bonde fra Inderøy like sør for Steinkjer. På slutten bodde han mye på Røra i Inderøy og døde i 2014 på Levanger. Han var sønn av maleren Paul Lillo-Stenberg (18931981) og Helene Cathrine Schnitler (1898). Faren kom fra gården Lillo på Skreia.[2] Per giftet seg med Mette Lange-Nielsen (19291981; se Stang (slekt fra Halden) og Midelfart). Per og Mette ble foreldre til musikeren Lars Lillo-Stenberg (født 1962), som i 2012 utga «Lykkelig fyr» med tekst av Per,[3] som også skrev andre tekster for De Lillos.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Lillo-Stenberg )

Lillo-Stenberg, Per (I158475)

11819

Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim, i dag i Voss kommune i Hordaland. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. Han fikk aldri oppleve den norske selvstendigheten han kjempet så sterkt for.
Per Sivle var sønnen til hestehandler og bonde Eirik Hansson Sivle og Susanna Andersdotter Ryum. Moren døde da Sivle var tre år gammel, og han vokste derfor opp på gården Brekke, nabogården til Sivle, ikke langt fra Stalheim.
Vintrene 1872-1874 gikk han på folkehøyskole i Sogndal, og i 1876 dro han til hovedstaden for å ta studentereksamen, men ble etter en tid så syk at han måtte gi opp sine studieplaner. I stedet ble Sivle selvlært dikter og avismann.[1]
Garden Brekke, der Per vokste opp, ligger rett ovenfor Stalheim på Vossestrand i Hordaland fylke. Gården Brekke var forøvrig slektsgården til Per Sivle, da de som eide gården, før de som ble fosterforeldre til Per kjøpte den, var Per sine forfedre på farssida, flere generasjoner bakover. Nedenfor Stalheim går Nærøydalen ut mot Gudvangen. Øverst i dalen, rett mot Stalheim, ligger sukkertoppfjellet Jordalsnuten, som Sivle brukte som modell for «Jorberghuten» i Berre ein Hund. Hullet som «mister Johnsen» vil klatre opp til er synlig også i virkeligheten i Jordalsnuten. Man ser hullet godt fra E16, i krysset hvor man kan ta av til Jordalen.
Sivle begikk selvmord i 1904 ved å skyte seg på Christiania bad i Ringsgangen i Vika. Han ligger gravlagt på Strømsgodset kirkegård i Drammen. I det siste diktet han offentliggjorde, heter det nokså sårt: ...no skal Noreg ha takk for meg.
Det er reist minst syv minnesmerker over Per Sivle. Ett står i Flåm i Aurland der han ble født; de seks andre på Stalheim, på Voss (to), på Strømsgodset kirkegård i Drammen, på Papirtorget i Drammen og på Nordhue på Hedmarksvidda.

(Wikipedia)

Sivle, Per (I126822)

11820

Per overtok Vinsnes etter svigerforeldrene i 1802. Han druknet en maidag i 1825 ved Tidrem da han skulle over elven i båt.

Digre, Per Persen (I75727)

11821

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060523050173.jpg

Melhus, Johan Lauritsen (I139885)

11822

Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Dronningens gate 12 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker, kjent for sitt arbeid med Norges oldtids- og middelalderhistorie, og for sitt store historieverk Det norske Folks Historie, hvor han skildrer Norges historie fra oldtiden til 1397.
Selv om han først og fremst var historiker, spente Munchs virksomhet over en rekke områder innenfor ikke bare historie og historiens hjelpevitenskaper, men også geografi, mytologi, folkloristikk og språkvitenskap. Han utga en rekke historiske kildeskrifter, lærte seg karttegning og utga nøyaktige kart over Norge. I den norske språkdebatten på 1800-tallet markerte han seg med et forslag om å nydanne det norske språket på grunnlag av en «ren» dialekt.
Munch vakte oppsikt allerede i 1828 med en glimrende examen artium. I studieårene deltok han i kretsen omkring A. M. Schweigaard og J. S. Welhaven, den såkalte «intelligensen». Han underviste i historie ved universitetet i Christiania fra 1837, og ble professor i 1841.
Fra 1851 til 1863 utga han Det norske Folks Historie, hvor han ved å samle alt tilgjengelig kildemateriale ga en detaljert beskrivelse av Norges historie i middelalderen. For å søke opplysninger om Norges middelalderhistorie oppholdt han seg lenge i Roma og fikk som en av de første ikke-katolikker adgang til arkivene i Vatikanet. Her døde han 52 år gammel, før han hadde rukket å fullføre det store historieverket.
Munchs kanskje mest kjente teori er innvandringsteorien, som hevdet at nordmennene var innvandret til Norge fra nord, mens dansker og svensker hadde kommet til Norden fra sør. Som den ledende historikeren innenfor den såkalte «norske historiske skolen» videreutviklet Munch denne teorien og forsvarte teorien mot angrep fra danske og svenske historikere. I sin historiske forskning la han større vekt på kildekritikk enn tidligere generasjoner norske historikere, særlig inspirert av tyske historikere, for eksempel Niebuhr.

(Wikipedia)

Munch, Peter Andreas (I96435)

11823

Peter Blankenborg Prydz (21.sept. 1776 - 6. mars 1827) var ein norsk offiser og eidsvollsmann.
Prydz var fødd i Østre Aker, som son av ein offiser. Han vart sjølv offiser i nordenfjeldske infanteriregiment i 1792. År 1809 vart han kaptein og sjef for skedsmoske kompani. I 1818 vart han overført til 2. akershusiske brigade, med majors grad frå 1825.
I 1814 var Prydz utsending frå regimentet sitt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han høyrde til sjølvstendepartiet.
Prydz døydde i Skedsmo i 1827.

(Wikipedia)

Prydz, Peter Blankenborg (I128588)

11824

Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (født 15. mars 1857 i Bergen, død 29. juni 1925 på Gamlehaugen i Fana ved Bergen) var en norsk politiker (Høyre, Venstre, Samlingspartiet og Frisinnede Venstre), statsminister og skipsreder. I to perioder, først for Høyre, siden for Venstre, var Michelsen borgermester i Bergen, før han gikk inn i rikspolitikken.
I 1909 var Christian Michelsen en av stifterne til partiet Frisinnede Venstre. Før dette representerte Michelsen Samlingspartiet. Han var norsk statsminister fra 11. mars 1905 til 28. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 7. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.
Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.

(Wikipedia)

Michelsen, Peter Christian Hersleb Kjerschow (I124932)

11825

Peter Collett - dansk politisk forfatter, født 1767, død 1823, født på Sjælland, politisk forfatter, bror av Johan og Jonas Collett, var typisk rasjonalist og frihetsmann, ble avsatt fra sitt embete som assessor i Hof- og Stadsretten i København på grunn av radikale meninger (1797). Var en tid redaktør av Lærde Efterretninger og medredaktør av Minerva, forsvarte trykkefriheten og krevde reformer i styresettet. Han gikk 1800 i en slags frivillig landflyktighet til dansk Vestindia.

Collett, Peter (I94954)

11826

Peter Eastman was born in Gotne, Sweden and came to America with his parents at the age of 7. They farmed in Bemidji, Minnesota and he grew up there.

Peter served with the Military Police in France during World War I in 1917-1918. He later married Marie Wutterdahle and their first child was born in Bemijdim Minnesota in 1922, Martha Laura. He then brought his family to Klamath County where he could work in the lumber business, after a short stay in Washington State. While living in Washington, a daughter Margaret was born in 1924.

Peter and marie Eastman came to Klamath County in 1926. They built a home at 346 Pacific Terrace and also lived at 3306 Bisbee Street.

After arriving in Klamath Falls, they first lived in a house by the Herald and News and the Pelican Hotel. Peter worked for many years at Ewauna Lumber. He served as a Deacon and Lay-minister for the First Convenant Church in Klamath Falls. He was also a busy father with children to feed and clothe, council, encourage, guide and educate. Margaret died at age ten in 1934. The family consisted of Martha Laura and the following children born in Klamath Falls; Richard Peter 1926, Alice Lorraine 1928, Robert Olaf 1929, Carol Edna 1933, John Edward 1935, Elsie Marie 1938 and Donald Edwin 1941.

Eastman, Peter Petrus (I203163)

11827

Peter Frederik Suhm, født 1728, død 1798, dansk historiker, kongelig historiograf fra 1787. Bosatt i Trondheim 1751 - 65; sammen med Gerhard Schøning og Johan Ernst Gunnerus stifter av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1760. Suhms hovedverk er Historie af Danmark (14 bd., 1782 - 1828), nærmest en kronologisk ordnet stoffsamling for dansk historie til omkring 1400. Hans Hemmelige Efterretninger om Danske Konger efter Souverainiteten (utg. 1918) gjengir bl.a. flere av samtidens sladderhistorier om de kongeliges privatliv.

(www.snl.no)

Suhm, Peter Fredrik (I94932)

11828

Peter Graves (actor). (2009, June 5). In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 23:18, June 5, 2009, from http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Graves_(actor)&oldid=294677945

Graves, Peter (I91824)

11829

Peter Hannibal Høeg (født 5. februar 1842 i Drammen, død 1926) var en norsk skipsreder, seilprodusent og politiker. Han var medlem av bystyret og formannskapet i Drammen i en årrekke og var vararepresentant til Stortinget 189597 og møtte fast fra 30. juli 1897. Som stortingsrepresentant var han medlem av Lagtinget og Justiskomiteen. Han var sønn av Ole Alsing Høeg (18141876), eier av Drammens eldste bedrift, Peter Høegs seilmakeri (grunnlagt 1767), og sønnesønn av Peder Nilsen Høeg (17681818), som overtok seilmakeriet fra pleiefaren Ole Abrahamsen Dahle. I 1870 brant seilmakeriet og gamle Høeg kom sterkt til skade. Peter Hannibal Høeg overtok da ledelsen av bedriften, som etterhvert ble Norges største seilprodusent i seilskipenes glanstid, med 32 ansatte som sydde seil for hånd. Han ble senere skipsreder.

Han var bror til skipsreder, Larviks-ordfører, russisk konsul og stortingsrepresentant for Høyre Thomas Arbo Høeg (som etablerte rederiet Ths. Høeg & Co A/S (nå Arbo Høeg) i Larvik i 1886) og onkel til botanikeren Ove Arbo Høeg. Han var gift med Nicoline Louise Paus (f. 1842, d. 1885), datter av skipsreder Nicolai Nissen Paus, og i andre ekteskap med Grethe Marie Nielsen.

(wikipedia)

Høeg, Peter Hannibal (I147606)

11830

Peter Hount. Prest og politiker. Foreldre: Sogneprest Jacob Nielsen Hount (1731 - 93) og Anna Elisabeth Bøyesen (død 1776). Gift 1795 med Øllegaard Margrethe ("Grethe") Jersin (1769 (døpt 20.7.) - 9.12.1829), datter av sogneprest Jacob Christian Jersin (1736 - 1807) og Elsebe Lem (1748 - 78). Svoger av Georg Burchard Jersin (1767 - 1827; se NBL1, bd. 7).

Peter Hount var blant de politisk radikale opplysningsprestene i Norge i tiårene før 1814 og møtte på Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han ødela sine karrieremuligheter ved å fungere som mellommann for kronprins Karl Johan i fredssonderingene med Christian Frederik i august 1814.

Hount vokste opp i Søgne ved Kristiansand og gikk på byens katedralskole. Han ble dimittert til universitetet i København 1786 og var en sentral skikkelse i studentmiljøet. 1791 tok han teologisk embetseksamen med utmerkelse. Sin geistlige karriere begynte han som residerende kapellan på Voss 1793 - 1800.

I studietiden ble Hount preget av radikal opplysningsteologi. At han også brakte den med seg til menighetene, viser hans få trykte prekener. På Voss kom han dessuten i kontakt med et radikalt, opplysningsteologisk miljø rundt prestefamilien Jersin, som han etter hvert også ble inngiftet i. Hount ivret for å forbedre fattigstell, skole og allmenn opplysning. 1797 fremmet han overfor Danske kanselli forslag om reform av den gjeldende skoleordning. Forslaget ble et viktig premiss for et reskript tre år senere om endringer i allmueskolen på landet i Bergen stift. Hounts forhold til biskop Johan Nordal Brun var derimot anstrengt, og Brun beskrev ham sarkastisk som vir ad nostri aevi indolem factus et formatus ('en mann skapt og formet etter vår tids egenart').

Svak helse og dårlig økonomi gjorde at Hount måtte søke seg andre embeter, og 1800 ble han sogneprest i Moss. Dette kallet fikk han 1801 byttet med Berg ved Fredrikshald, og 1811 ble han valgt til prost over Nedre Borgesyssel prosti. Her fortsatte han sitt opplysningsarbeid, bl.a. med et forslag om å opprette et lærerseminar for hele prostiet, men planen ble ikke godkjent av Kanselliet. Mer vellykket ble det sogneselskap for Berg prestegjeld som han opprettet 1810.

Allerede i 1790-årene hadde Hount vist seg som tilhenger av borgerlig og religiøs frihet. Senere kombinerte han disse tankene med vidtrekkende krav om indre selvstendighet for Norge. 1809 publiserte han en artikkel om Norges retfærdige og billige Ønsker, som ikke bare omfattet universitet, men også nasjonalbank, orlogsflåte og kornmagasiner. Artikkelen vakte oppsikt, spesielt fordi den ble skrevet i en vanskelig politisk situasjon. Kanselliet forlangte derfor at Hount forklarte seg.

Hount ble valgt til representant for Smålenenes amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her gjorde han seg til talsmann for tiltak som skulle sikre et fredelig forhold til Sverige. Han engasjerte seg også til beste for en liberal religionslovgivning.

Da krigen mellom Norge og Sverige brøt ut sommeren 1814, befant Hount seg plutselig som prost over et okkupert prosti. 7. august ble han, sammen med Fredrikshald-kjøpmannen Carsten Tank, sendt til kong Christian Frederik på Spydeberg prestegård med et fredstilbud fra den svenske kronprins Karl Johan. Dagen etter kunne prosten meddele kronprinsen at den norske konge var villig til å forhandle. Hount mente selv han hadde bidratt vesentlig til at Karl Johan var villig til å forhandle på grunnlag av den nye norske forfatning, og det er tydelig at kronprinsen hadde store planer for Hount, som han utnevnte til ridder av Nordstjärneorden 1815.

Hount ble valgt til stortingsrepresentant høsten 1814 og for perioden 1815 - 16. Han fikk imidlertid merke at mange mente han hadde kompromittert seg ved å være sendebud for Karl Johan. Hount ble stående i et tvetydig lys, og det gikk rykter om at han både hadde konspirert med svenskene og ledet spionasje på svensk side av grensen. Han var derfor umulig som kandidat til en statsrådstilling, og samtiden ville ha det til at gremmelse og ergrelse fremskyndet hans tidlige død.

(www.snl.no)

Hount, Peter Ulrik Magnus (I99363)

11831

Peter Kjeldseth Moe (1909-1973) var en norsk jurist og politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Ørsta 1946-51 og stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i fem perioder 1954-1973. Han vokste opp i Ørsta som lærersønn, tok artium i 1931 og ble cand. jur.

https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=PTMO

https://nn.wikipedia.org/wiki/Peter_Kjeldseth_Moe

Moe, Peter Kjeldseth (I206564)

11832

Peter Lexau Grieg (født 17. april 1864 i Bergen, død 18. juli 1924 i Bergen) var inspektør og skolebestyrer ved Hambros skole i Bergen. Han var sønn av James Grieg (1834-1911) og Ingeborg Helene Rolfsen (1841-1890). Han giftet seg i 1893 med Helga Vollan (1869-1949) og de var foreldrene til forlagsmann Harald Grieg (1894-1972) og forfatter, lyriker og krigsreporter Nordahl Grieg (1902-1943).

Grieg startet sin utdanning på Bergen katedralskole og ble Cand.mag.

Grieg, Peter Lexau (I101030)

11833

Peter Motzfeldt utdypning (NBL-artikkel)

Peter Motzfeldt, født 3. august 1777, fødested Orkdal, Sør-Trøndelag, død 1. april 1854, dødssted Christiania. Politiker. Foreldre: Infanterikaptein Ulrik Anton Motzfeldt (1738 - 83) og Birgitte Andrea Bull (1738 - 1815). Gift 24.9.1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen (19.06.1789 - 13.01.1848), datter av byfogd Bent Christian Stenersen (1748 - 1828) og Margrete Birgitte Aarøe (1768 - 1826). Far til Ulrik Anton Motzfeldt (1807 - 65) og Ketil Motzfeldt (1814 - 89); fetter av Carl Frederik Motzfeldt (18081902); svigerfar til Christian Birch-Reichenwald (1814 - 91).

Peter Motzfeldt var som eidsvollsmann og senere statsråd i 23 år en typisk representant for det som er blitt kalt slekten fra Eidsvoll, som hadde plikt, ansvar og handling som ledemotiver i et utrettelig arbeid for norsk selvstendighet.

Motzfeldt ble født på gården Stubban i Orkdal. Farløs fra femårsalderen ble han oppfostret hos sin onkel, major Jacob Motzfeldt i Skaun, og 15 år gammel ble han sendt til artilleriakademiet i København. 1796 kom han som sekondløytnant til Fredrikstad, hvor han fikk en god venn i kapellanen i Skjeberg, Jonas Rein. 1802 ble Motzfeldt stasjonert som premierløytnant (fra 1803 kaptein) i den dansk-norske kolonien St. Thomas i Karibia. Øya ble 1807 besatt av britene, og Motzfeldt måtte tilbringe halvannet år i Reading som krigsfange. Tilbake i Norge ble han artillerisjef i Bergen. Her ble han snart med i kretsen omkring W. F. K. Christie Quodlibet, hvor han også kunne introdusere Rein, som nå var blitt prest i byen. I Quodlibet fikk rasjonalisten Motzfeldt også utfolde seg som selskapsmann, satiriker og humorist.

Sammen med venner fra Quodlibet ble Motzfeldt valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kom til å spille en fremtredende rolle som en av lederne for selvstendighetspartiet og en hyppig deltaker i debattene med Skarpsindighet, Kundskab og Humanitet. Han avviste enhver tanke på tilnærming til Sverige, Fædrelandets Erke-Arve-Fiende, men stod likevel på god fot med sine politiske hovedmotstandere, i første rekke grev Wedel og Jacob Aall. Som medlem av konstitusjonskomiteen var han en vokter av folkets rettigheter og bidrog ellers aktivt i alle saker med sin innsikt, ikke minst i den britiske forfatning. Med to stemmers overvekt tapte han kampen mot delingen av Stortinget i Odelsting og Lagting. Den siste uken var han viseformann i Riksforsamlingen og en av de tre som underskrev 17. mai og dermed fastsatte Grunnlovens dato.

Motzfeldt ble også valgt til det overordentlige Storting 1814, og her ble han fort klar over at unionen var uunngåelig. For å bevare et pressmiddel i forhandlingene om unionsvilkårene gikk han inn for å utsette kongevalget til forhandlingene var sluttført, og selv ble han valgt inn i forhandlingskomiteen. Etter det vellykkede arbeid for å bevare Grunnloven mest mulig, måtte han imidlertid sammen med de øvrige representanter fra Bergen stemme mot unionen i henhold til sitt mandat fra og eget løfte til sine velgere.

Da kongen på Wedels råd satte sammen den nye regjering, ble Motzfeldt utnevnt til statsråd, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter tjenestefri i 11 måneder for å reorganisere tolletaten i Bergen, inntil han 1816 ble sjef for Armédepartementet. Som forsvarsminister søkte han legitimitet for forsvaret i Stortinget, ikke hos kongen, men hans realisme falt ikke alltid i like god jord hos tingmennene, som for eksempel da han av økonomiske grunner og unionelle hensyn bygde ned de faste forsvarsverker. Hærordningen av 1817 fikk han imidlertid gjennomført etter strid med kongen. Også i andre saker, som loven om mellomrikshandelen, nedla han et betydelig arbeid, og som sjef fra 1822 for det nyopprettede Revisjonsdepartementet, ble han grunnleggeren av statens revisjonsvesen.

(www.snl.no)

Motzfeldt, Peter (I95223)

11834

Peter Möller (født 26. april 1793 på Røros, død 27. november 1869) var en norsk apoteker. Han er særlig kjent for å ha funnet opp en ny metode for utvinning av tran. Möllers tran er fortsatt i markedet.

I 1829 kjøpte han sammen med to andre interessenter Lilleborg Klædesfabrik ved Akerselva, som i 1833 la om driften til oljemølle og «Sæbesyderi». Som eneeier fra 1850 begynte han også med oppdrett av igler til medisinsk bruk og et spinneri for bomullstråd. Men på grunn av dårlig lønnsomhet solgte han Lilleborg i 1863 og gikk over til å produsere tran av torskelever.

Peter Möllers grav på Vår Frelsers gravlund
Metoden, som kort fortalt bestod i å behandle torskelever med vanndamp, ble tatt i bruk på en rekke fabrikker, og ved Möllers død var det 70 trandamperier spredd på mange steder i landet. «For å ha fremmet en viktig næringsveg» ble han ridder av St. Olavs Orden i 1868.

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

(wikipedia)

Möller, Peter (I134323)

11835

Peter Olausen Meland hadde gården til 1928, da han skjøtet den til sin sønn Ole Petersen Meland for kr. 2.000 og kår.

(E.Ø.)

Rønningen, Peter Fredrik Olausen (I60183)

11836

Peter Olsen Groth (født 4. mai 1859 i Bodø, død 17. juni 1930) var en norsk filolog.

Peter Groth var sønn av toller Ole Martin Groth og Jørgine Petra Lund. Han ble student fra Kristiansands skole i 1876, cand.mag. i 1883, og studerte deretter videre ved universitetene i Berlin, Tübingen og Freiburg. På grunn av økonomiske forhold utvandret han til USA, hvor han fra 1887 til 1890 arbeidet ved tollvesenet i New York. I 1890 ble han ansatt i New York Insurance Company, hvor han var sjef for oversettelsesavdelingen. Fra 1912 virket han ved selskapets Europa-kontor i Paris. Her var han også Morgenbladets faste korrespondent. Han gikk av med pensjon i 1923, da kontoret ble nedlagt, og var fra 1925 bosatt på Stabekk i Norge.

Groth fortsatte de vitenskapelige studiene mens han bodde i USA, og skrev hyppig i både amerikanske og norske aviser. I 1904 var han en av grunnleggerne av Det norske Selskap i New York, hvor han også ble formann. Blant Groths vitenskapelige arbeider kan nevnes en utgave av Odd munks saga om Olav Tryggvason (1895), som skaffet ham doktorgraden ved Universitetet i Kristiania i 1897. Han utga dessuten en Norwegian Grammar (1894). Tilbake i Norge deltok han i utgivelsen av eldre tekster, blant andre Norske Herredags-Dombøger.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Groth )

Groth, Peter Olsen (I185158)

11837

Peter Pavels Aabel (født 25. april 1902 i Kristiania, død 22. desember 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, tegner, danser, koreograf og instruktør.
Per Aabel var sønn av skuespillerene Hauk Aabel og Svanhild Johannessen, og fikk utdannelse innen tegning i Paris og ballett i London. Hans første kunstneriske oppdrag var å illustrere en barnebok, men han ofret raskt tegnekarrieren til fordel for dansen. Som ballettdanser debuterte han i 1921 på Mayol i balletten Carneval. Etter å ha vært danselærer i Oslo i flere år, fikk han i 1926 sitt første instruktøroppdrag ved Nationaltheatret. Først i 1931 debuterte han som skuespiller på Det Nye Teater.
Aabel var direktør for Carl Johan Teatret i perioden 1933 til 1938. Sammen med blant andre Thorleif Reiss og Wenche Foss sto han bak en rekke forestillinger i den lystigste og mest groteske genre. Aabel og Foss utviklet en timing og et samspill som skulle bli videreført i andre sammenhenger i årtier framover, blant annet i teateroppsetningen av Soloppgang i Riga (1979).
Han var ansatt ved Centralteatret fra 1938 til 1940 og ved Nationaltheatret fra 1940 til 1972. Som pensjonist arbeidet han frilans, og gjestet Nationaltheatret jevnlig. Han deltok under teatrets 100-årsjubileum i 1999, kun uker før han døde. Aabel var da 97 år gammel.

(Wikipedia)

Aabel, Per Pavels (I105869)

11838

Peter Schmidt. Kjøpmann og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Claus Christian Petersen Schmidt (1751 - 1831) og Johanne Christine Bech (1754 - 1840). Gift 25.7.1804 i Trondheim med Anna Sophie Grundt (23.4.1781 - 29.9.1866), datter av stadsmusikus i Trondheim Otto Jacob Grundt (død 1793) og hustru Anna Christina (død 1783). Bror av Olaus Michael Schmidt (1784 - 1851; se NBL1, bd. 12); farfar til Harald Hjalmar Schmidt (1853 - 93; se sst.).

Peter Schmidt var 2. representant for Trondheim ved Riksforsamlingen på Eidsvoll og en av byens ledende kjøpmenn fra 1803 og frem til forretningen gikk konkurs i 1820-årene.

Schmidts far var en av mange flensburgere som tok borgerskap i Trondheim på 1700-tallet. Både han og sønnen var såkalte «butikkjøpmenn», til forskjell fra de rike grossererne med brygger langs Søgaden. Men de var svært velstående. 1811 kunne Peter Schmidt donere 1000 riksdaler til det nye norske universitetet.

Under krigsårene 1807 - 14 vakte regjeringens politikk stadig misnøye blant Trondheims kjøpmenn. Borgerne utformet en skriftlig protest mot forordningen av 1812 om å tillate husundersøkelser for å stoppe omsetning av smuglervarer, og Schmidt og en annen kjøpmann ble sendt for å overbringe den til kongen. De kom så langt som til Christiania, der visestattholderen, prins Frederik av Hessen, måtte forsikre dem om at tiltakene ville bli begrensede.

De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.

Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.

Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet.

Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 183342 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer.

(www.snl.no)

Schmidt, Peter (I99523)

11839

Peter Theodor Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var en norsk offiser, embedsmann og politiker (V). Han var Norges forsvarsminister i periodene 1891-1893 og 1898-1900, og satt også fire perioder på Stortinget, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt.
Holst var kavalerist, og nådde i 1899 generalmajors grad.
Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst flytta amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan betydd mye for sjøltilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke, som opprinnelig var oppført av Ewald Elling Olsen.
Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel». Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.
Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer av etterfølgeren Sigurd Lambrechts, til sterke protester fra bystyret i Gjøvik. Seinere har fylkets administrasjon alltid ligget på Lillehammer.

(Wikipedia)

Holst, Peter Theodor (I140275)

11840

Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune), var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.

(lokahistoriewiki)

Deinboll, Peter Vogelius (I122669)

11841

Peter Vogelius Deinboll Jr. (født 27. juli 1915 i Sulitjelma, død 8. november 1944) var en norsk løytnant i Kompani Linge under andre verdenskrig.

Sabotasjer mot Orkla

Deinboll ledet flesteparten av sabotasjeaksjonene mot Orkla sine svovelkisgruver. Først sprengte han transformatorstasjonen på Bårdshaug 5. mai 1942 sammen med Torleif Grong og Per Getz. Han lot de to andre få forsprang før han avfyrte ladningene. Han ble oppdaget under retretten, og ble forfulgt av tyskerne i syv timer, før han fikk ristet de av. For denne aksjonen fikk han Krigskorset. Aksjonen førte til at svovelkis-transporten fra Løkken gruver til Tyskland ble midlertidig stanset.

26. februar 1943 sprengte han kisbåten D/S «Nordfahrt» sammen med Bjørn Pedersen og Olav Sættem. 31. oktober 1943 utførte han sabotasje mot lokomotivparken på Thamshavnbanen, sammen med Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. 19. november 1943 ledet han nok en aksjon mot lokomotivparken. En av sabotørene, Odd Nilsen, ble drept da en av ladningene gikk av for tidlig. Med på aksjonen var Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn.

Sjef for de elektriske anleggene ved Orkla gruver var faren til Peter Deinboll, ingeniør Petter Blessing Deinboll (f. 1882), som selv måtte stå for gjenoppbyggingen av transformatorstasjonen som sønnen hadde sprengt. Familien måtte etter hvert flykte til Sverige, og kom seg videre over til Storbritannia, hvor de tok del i arbeidet for Norge og de allierte.

I 1944 døde Peter Deinboll da flyet han satt i forsvant over Nordsjøen. De siste aksjonene mot Orkla; 9. mai, 1. juni og 10. juni 1944 ble ledet og gjennomført av andre Linge-karer. Etter krigen [rediger]

Da krigen var over og familien returnerte til Norge, fikk ikke faren sin stilling i gruveselskapet Orkla tilbake. Han ble klandret for ødeleggelsene og for at han og sønnen hadde påført selskapet store kostnader. Huset deres var overtatt av andre, og innboet var solgt på auksjon. Familien ble frosset ut fra bygda, og flyttet så til Oslo. I 2003 beklaget Orkla behandlingen familien hadde fått til familiens eneste gjenlevende, søsteren til Peter Deinboll, Lita Deinboll Jenssen. Hadde ikke Thamshavn-aksjonene lykkes, ville Løkken, Orkdal og Thamshavn blitt bombet av de allierte. Følgene av dette kunne ha blitt store tap av sivile.

Utmerkelser

Peter Deinboll mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1942, samt St. Olavsmedaljen med ekegren (to ganger) for sin innsats under andre verdenskrig. Han ble i tillegg tildelt de britiske dekorasjonene Distinguished Service Order (to ganger) og Military Cross.

Deinbolls far fikk i ettertid anerkjennelse fra den britiske kongen for sin egen og familiens innsats for de alliertes sak. Det ble også reist en byste av Peter Deinboll i Orkdal sentrum, sommeren 2003. På bysten står det: «Bare den som har hatt døden som følgesvenn vet hva livet er verdt. P.D.Jr».

(www.geni.com)

Deinboll, Peter Vogelius (I122663)

11842

Peter Wessel Tordenskiold (født 28. oktober 1690 i Strinda som Peter Jansen Wessel, død 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim (Tyskland)) var en norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske orlogsflåten under Store Nordiske Krig. Danmark og Norge var på denne tiden i union, som betød at den danske orlogsflåten stod for sjøforsvaret av både Danmark og Norge. Wessel steg raskt i gradene, og ble også adlet for sine bedrifter: i dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han tok som adelsmann. Han er kjent for slag som slaget i Dynekilen.
Han ble født i Trondheim 28. oktober 1690 som sønn av rådmann Jan Johan Wessel og Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk sytten barn - pluss en fosterdatter. Peter vokste opp i Strinda på foreldrenes lystgård Ringve. Peter Wessel var barn nr 14, og som 14-åring rømte han hjemmefra og reiste med Fredrik IVs følge til København. Noe brudd mellom ham og foreldrene har det likevel neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen.
Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 170810 tjente han ombord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som 2.Lt kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner.
I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner ( 8 og 6 punds), som han kort etter erobret det svenske kaperbåten Svenska Vapnet med. Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også Tordenskiolds bedrifter.
Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken 1819.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Peter_Wessel_Tordenskiold )

Tordenskjold, Peter Wessel (I47340)

11843

Peter Wessel Zapffe (født 18. desember 1899 i Tromsø, død 12. oktober 1990 i Asker) var en norsk forfatter, filosof og fjellklatrer. Han var sønn av polfareren Fritz Gottlieb Zapffe og Gudrun Wessel. I 1923 tok Zapffe sin juridiske embedseksamen (som han skrev på rim), og han praktiserte som jurist i fem år.
Zapffe var influert av blant andre Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men det var særlig biologen Jakob von Uexkûlls naturforståelse som satte grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode. Gjennom essayet Den sidste Messias (1933) kommer biosofien til uttrykk, og den filosofiske avhandling Om det tragiske som kom ut i 1941, er på mange måter en redegjørelse for tankene i Den sidste Messias. Men den ekstreme pessimismen fra Den sidste Messias tanken om identiteten mellom livsmål og undergang blir noe moderert i avhandlingen der sier Zapffe at storhet disponerer en for undergang.
Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen. Mennesket streber etter en rettferdighet og mening som ikke kan oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke kan oppfylle.
Faren, Fritz Gottlieb Zapffe, var turner og friluftsmann og tok ofte med seg familien på turer i fjell og mark, sommer og vinter. Da Peter Zapffe kom til Oslo for å studere juss, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I 1923 tok han juridisk embetseksamen. Det vakte endel oppsikt at han leverte en av sine eksamensbesvarelser på vers, den bar tittelen 'Om Præjudicater'. En annen gang skal han i en eksamenspause ha klatret opp en av søylene ved inngangen til Universitetet i Oslo.
Etter å ha fullført juridisk embedseksamen reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. I denne perioden foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere, blant annet på Kvaløya, i Lyngsalpene, på Ytre Senja, i Ofoten og i Lofoten.
På denne tiden var Tromsø et sentrum for polaraktivitet. Under letingen etter Umberto Nobile i 1928 ble Peter Zapffe med ishavsskuten DS «Isbjørn» til Kings Bay på Svalbard. To år senere ble han med samme skuta som fotograf til Kvitøya, der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet restene etter Salomon August Andrées mislykkede ballongferd.
Etter tre år i Tromsø innså Zapffe at juss ikke lå for ham og han forlot Tromsø for godt og dro tilbake til Oslo hvor han tok opp studier i litteratur. Dette resulterte ikke i eksamen i litteraturvitenskap, men i en doktorgrad i filosofi; Om det tragiske.
Han skrev en rekke humoristiske essays og fortellinger om sine eskapader i naturen (samlet i boken Barske Glæder), med tilhørende tegninger.

(Wikipedia)

Zapffe, Peter Wessel (I119009)

11844

Peter was the second husband of mass murderer Belle Gunness. She is believed to have murdered her first husband, and Peter was probaply killes by her as well.

Belle used some of her first husbands insurance money to buy a hog farm in La Porte, Indiana, and began looking for another husband. On April 1, 1902, she married Peter Gunness, a local butcher and recent widower. A week after the wedding, Peter's infant child died while left alone in Belle's care. This resulted in yet another insurance payout.

Eight months later, Peter died. The circumstances were suspicious to say the least. Belle told police that a meat grinder had fallen from a high shelf and landed on Peter's head.

The coroner didn't believe it and ruled it a homicide.

A witness claimed to have heard Belle's foster child Jennie, now 14, tell a classmate that her mother killed her father with a meat cleaver. A grand jury questioned them. Jennie denied her incriminating statement. Belle denied killing her husband. The jury found Belle innocent. Belle collected the $3,000 insurance payout.

(geni.com)

Gunness, Peder (I147692)

11845

Petra Serine Johanne var datter av handelsmann på Loppa Georg Peder Ulich. Hun døde 9 dager etter at hun fødte datteren Serine som ble g.m. Anton Richard Floer (1877-1961)

(geni.com)

Ulich, Petra Serine Johanne Wicklund f (I163734)

11846

Petrine Karoline Nilsdatter Moe, f. Åkre på Haramsøya på Sunnmøre begynte på lærerskolen i Levanger i 1893 og gikk der i 2 år. Dette var første året kvinner fikk anledning til å gå på en offentlig lærerskole i Norge. Der ble hun kjæreste med Anders Jonson Moe og bodde på Mo da hun ble lærer i Hemne i 1995. Hun fikk i alt 10 barn, hvorav 2 døde som småbarn. Hun var yrkesaktiv som lærer til hun døde, også mens hun var alene om omsorgen, mens mannen Anders gikk på Norges Landbrukshøyskole på Ås i Akershus fra 1903-1905. Hun var tidvis lærerrepresentant i kommunestyret.

Aakre, Petrine Karoline Nilsdtr. Moe f (I20041)

11847

Petter Andreas Kolderup Koch, f. 1762, kjøpte Rottingen etter sin onkel. Han kjøpte samtidig Midtsien, Bremnes, Tvervåg, Kløven, Øyen, Skarpnes, Kverven, Sørskag, Måsø, Nordalen, Klubben og Humlingsvær. Kjøpesummen var 3000 rdl. Petter Koch var handelsmann på Rottingen og administrerte herfra sine interesser på Sula. Han var også losoldermann i mange år.

Koch, Petter Andreas Kolderup (I68102)

11848

Petter Dass, født på Helgeland, visstnok på Tjøtta, norsk forfatter og prest. Faren var skotsk handelsmann, moren fogddatter fra Helgeland. Studerte teologi i København i 2 - 3 år og tok den nødvendige presteeksamen («teologisk attestas»). Etter studietiden i København vendte han hjem til Helgeland. Først arbeidet han som huslærer. Deretter fikk han ansettelse som prest til å begynne med som såkalt «personell kapellan» (ca. 1673), fra 1682 som residerende kapellan i Nesna og til slutt som sogneprest i Alstahaug fra 1689. Både som prest og dikter var nok Dass en fargerik personlighet, og hans person har derfor trukket til seg en rekke sagn.

Dass' forfatterskap er skrevet i en poetisk form og har sine forutsetninger både i de klassisk-retoriske normene som ble innlært via latinskole og universitet, og i 1600-tallets lutherske ortodoksi. Samtidig kan man spore den interesse for å utvikle en nasjonal kultur og et nasjonalt språk etter klassisk mønster som fantes i Dass' samtid.

(www.snl.no)

Dass, Petter (I59713)

11849

Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen (født 7. februar 1948) er en norsk investor og er yngre bror av skipsreder Fred. Olsen og medlem av shippingfamilien Olsen som eier Fred. Olsen & Co.

Olsen er majoritetseier i forvaltningsfirmaet Firmament, og eier sammen med de tre døtrene sine forvaltningsfirmaet Permanent. Olsen er styreleder i begge disse firmaene.

Olsen eier tilsammen 38 bilder laget av Edvard Munch, hvorav 20 er oljemalerier.[1][2] Han eide en av de fire originale utgavene av Edvard Munchs Skrik (1893), i pastell, og har vært involvert i en juridisk feide med broren sin vedrørende den viktige Munch-samlingen som deres far, Thomas Olsen etablerte. Ifølge hans kones, Henriettes testamente, skulle samlingen overgå til Petter, den yngste sønnen. Fred. Olsen ville ikke anerkjenne dette, og gikk til sak mot sin bror, men tapte i Oslo byrett i 2001.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Olsen )

Olsen, Petter (I161234)

11850

Petter Jakobsen hadde gården til 1903, da han solgte den til sin svigersønn, Arnt Kornelius Arntsen Nordbotten for kr. 1.500 og kår.

Ulkestad, Johan Petter Jakobsen (I62582)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster