Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,851 til 11,900 av 38,678

#	Notater	Linket til
11851	Petter Johnsen Ertzgaard (født 13. august 1784 i Stjørdal, død 7. februar 1848 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker, offiser og politiker. Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene. Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 18071817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgaard, et underbruk av Værnes hovedgård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal. Ertzgaard var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i 18301835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». Statsborgeren skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale.» Som stortingsmann stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot byfogd Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. I 1833 skrev Statsborgeren at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard ble valgt til medlem av herredsstyret i Stjørdal fra 1837. Han var lenge også hjelper i Værnes kirke, medlem av bygdekommisjonen, valgmann 18141845, forlikskommisær fra 1830 og varaordfører 18381839. Han var venn av John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i hans bok En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning («Olaboka»). Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård. Ertzgaard overtok farsgården Ersgard i 1815. Tunet på gården stammer fra midten av 1700-tallet. I dag består låna som i 1814, men den er siden forlenget østover. I dag driver etterkommerne etter eidsvollsmannen gårdsturisme på Ersgard. ( Wikipedia )	Ertzgaard, Peter Johnsen (I150273)
11852	Petter Liljedal var en hattemaker som kom fra Stockholm. Han drev også med kvakksalveri og en meget stor rettsak på han der han ble beskylt for å ha kurert en dreng. Saken varte i hele 4 år da det blandt annet var en mengde vitner i saken, den finnes omtalt i tingboken for Helgeland. Forhør 19/10-1850 på Søvik i Alstahaug av Petter Lilliendahl for overfall på sakesløs mann. Petter sier seg 73 år gl og født i Stockholm (uvisst om dette er staden eller lenet) som uekte sønn av grev Pose (=Posse) og pike Christine Lilliendahl. Han ble som spebarn satt bort til oppfostring. Han kom til Norge for 40 år siden og har siden oppholdt seg her og ernært seg som hattemaker. For 27 år siden bygslet han gården Selvågen, men har nå kår. Han er nå enkemann og har hatt 14 barn, som alle er voksne. Han har vært tiltalt to ganger for kvakksalveri, sist for 2 - 3 år siden, er ellers ustraffet.	Liljendahl, Petter (I191008)
11853	Petter hørte til i en reindriftsfamilie som kom fra Ballangen via Borge og Gimsøy i Lofoten til Bø i Vesterålen midt på 1800-tallet. (Borgos)	Paulsen, Petter Andreas (I55919)
11854	Petter kom som dreng til Leirvika. Kjøpte plassen for 360 kr. i 1901. HB3	Selven, Peter Andreas Olsen Myren f (I15101)
11855	Petter var første sagmester, fra 1895, på Singstad-saga.	Kobbug, Peter Pedersen (I8529)
11856	Pevik var sønn av utvandrerne Ludvik Martin Pevik fra Bjugn og Johanne, født Johansen, fra Frøya. Han var bror av motstandsmannen Arthur Pevik. Brødrene vokste opp i Sør-Trøndelag etter at familien flyttet tilbake til Norge. Johnny Pevik arbeidet som bygningssnekker. Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 tjenestegjorde Johnny Pevik i nøytralitetsvakten. Han ble tatt som krigsfange, men etter tre døgn flyktet han og deltok i kampene i Norge fram til juni 1940. les mer på: https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Pevik Se også: https://linepevik.wixsite.com/pevikene	Pevik, Johnny (I142752)
11857	Pfc. Sagdahl Rites Set For Saturday. Funeral services for Marine Pfc. Rolf John Sagdahl, 21, who was killed in Korea April 10, 1951, will be held at 1 o'clock Saturday in the Wiggen & Sons funeral home. Private Sagdahl was the son of Mr. and Mrs. John M. Sagdahl, 9043 1th Av, N.W. He also is survived by a brother, Lloyd. Private Sagdahl was graduated from Ballard High School in June, 1948, and joined the Marines the next month. He went to training camp August 10, 1950, and went to Korea shortly thereafter. Private Sagdahl was a wellknown singer in his high school days. He was a soloist with the First Lutheran Church choir and appeared in high school plays and musicals.	Sagdahl, Rolf John (I9754)
11858	Philip M. Heggen, 70, of Rogue River, died Friday, Oct. 1, 1999, at his home. Private family services will be held. Private interment will be at Hillcrest Memorial Park. Hull & Hull Funeral Directors is in charge of arrangements. He was born Oct. 1, 1929, in Chippewa Falls, Wis. In 1993 he moved to Rogue River from Menlo Park, Calif., where he had lived for many years. He worked mainly in solar-energy research. Heggen enjoyed the outdoors, especially the forest, wild birds, and hiking, and was also an avid reader. He is survived by a sister, Phyllis Heggen of Port Ludlow, Wash.	Heggen, Phillip Morris (I175890)
11859	Philip R Hegstad (family data) Birth: 19 Oct 1902 Slayton, Murray, MN, USA Death: May 1968 ID, USA Parents Father: Sivert Johan Hegstad Mother: Anne Sofie Ovesdtr Kragness Marriage(s)Spouse: Lydia Prospal Marriage: 1924 Spouse: Stella 1920: United States Census, Murray, Minnesota Phillip Hegstad in household of John S Hegstad estimated birth year: 1903 age: 17 birthplace: Minnesota gender: Male marital status: Single Household Gender Age Birthplace self John S Hegstad M 77y Norway son Jacob S Hegstad M 30y Minnesota Irene Hegstad F 19y Minnesota *grandson Phillip Hegstad M 17y Minnesota	Hegstad, Phillip Roland (I174321)
11860	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Middleton, Philippa Charlotte (I161099)
11861	Phillip O. Jung, 89, Isabel, died Friday, January 6, 2012 at the VA Black Hills, Fort Meade Hospital. Memorial services will be 1:30 p.m. Tuesday, January 10, 2012 at the Kinkade Funeral Chapel in Sturgis with Pastor Chris Saulzie officiating. Inurnment with military honors by the Sturgis Veterans Honor Guard follows at the Black Hills National Cemetery near Sturgis. Memorials have been established to the Isabel Senior Citizens Center and the Hospice Program at Fort Meade. Phillip Osborn Jung was born October 23, 1922, at Lightcap, SD, to Mathias (Matt) and Anna (Chase) Jung. He is the oldest of 14 children. He was raised 23 miles north of Isabel, and attended Pleasant View School in Corson County for 8 ½ years. The school was located one mile east of Matt and Anna's place. After he finished school, he completed a half year high school correspondence course. Phillip was drafted by the Army in April 1946. He spent four days as a draftee and then enlisted. (At that time, if you were drafted, you didn't know when you'd get out. If you enlisted, you were released after 18 months of service.) He was first located at Fort Snelling in Minnesota. They were shipped via train to Basic Training in Texas. On the way, their train was involved in an accident somewhere in Kansas or Missouri. A switch was not set correctly, and a freight train ran into the troop train. Some of the soldiers had some bumps and bruises, but no one was seriously injured. He completed his basic training in Amarillo, Texas, spent a short time in Boca Raton, Florida, and was then moved to Salt Lake City, Utah, to a replacement depot. He was then transferred to Fort Lawden (which was located in Washington, near Seattle) until he was deployed to Japan. He traveled by boat to Yokota Army Air Base in Japan, where he spent about a year. He was assigned as a clerk to a quartermaster that issued clothing and supplied to soldiers. He was discharged from the Army in October, 1947, as a corporal. Adjusting back to farm life after army life took some effort, even though he'd been a farmer longer. When Phillip returned from the Army, he worked in McIntosh for a while and also did some work at home (at Matt and Anna's). In the spring of 1948, he worked in Lemmon out of a shop. He worked in housing and then graveling and highway construction for about three months using a truck that he owned. For a while in the early 1950's he owned a Piper J-3 "Cub" airplane. He used it to fly around the country, check cattle, get the mail from town, etc. He sold it after it was damaged when the wind caught the tail of the plane and flipped it over on its top (even though it was tied down). In about 1948, he moved to his Uncle Frank Jung's farm, about 17 miles north of Isabel. Frank and his family had moved to the Aberdeen area in the 1930s. (Frank changed his last name to Young after they moved.) For a short time, Ed and Alice Witte lived with him, and then they moved North of Timber Lake, SD (Alice is one of Phillip's sisters.) Phillip farmed, ranched, and hunted on the land, making a living. A memory that stood out in his mind was the time he stepped over a power shaft on a grain elevator, he had two pairs of pants on (it was winter, and it was cold)… he was down to just his underwear in the blink of an eye! He met Gertrude Volden at Isabel at school functions in 1954 when Gert was in high school. Phillip and Gert were married on June 14, 1955, in Timber Lake, SD at the Our Savior Lutheran church parsonage. They lived on the farm that Phillip had been living on, making it their home and raising their family there. They were blessed with six children. They farmed and ranched in the area until May 2000, when they moved in to Isabel to live with Agnes Volden. After they moved to Isabel, Gert worked in the Isabel Café, and provided occasional assistance cooking at the Senior Center. Gert is also a seamstress she makes many quilts and performs some clothing alterations and repair. Over the years, Phillip served the community in many ways: ? He served as the Township Clerk for Liberty Township for 17 of the last 18 years it existed, and then it reverted back to the county (Corson). ? He served on the Board of Directors for the McIntosh Co-op for 25 straight years, starting in the 1960's. ? He served on the Agriculture Stabilization and Conservation Committee as a member off and on for many years. ? He has been an active member in Peace Evangelical Lutheran Church in Isabel for over 50 years. ? He was a Church Council member for many years, holding various offices. He is survived by his wife and his 6 children,his fourteen grandchildren and eight great-grandchildren and his 9 siblings. He was preceded in death by his parents, Matt and Anna Jung, and four of his siblings: MaryAnn Trager, Lawrence Jung, Max (Mick) Jung and Myrtle Mann. Bio/Pic Courtesy of Deborah.Ridgway ( findagrave.com)	Jung, Phillip Osborne (I175478)
11862	Pigen Anne Jensdatter som fødde hos Skomager Moe?? i enske?? Skillingsveiten. 3. leiermaal med forskillige personer	Jensdtr., Anne (I169061)
11863	Pioneer minister and bishop of the Norwegian Evangelical Lutheran Church of America in southern Minnesota. He was the leading founder of Saint Olaf College (1874) in Northfield Minnesota, and also helped found and support Luther College of Decorah, Iowa. He organized congregations and established a number of churches in southern Minnesota. From the time of his arrival in America in 1859 until a year before his death he served as pastor of Holden Parish near his home in Wanamingo Township, Goodhue County, Minnesota. The reverend and his wife were legally separated 20 Jan 1883 after a highly publicised legal battle. Despite being an active dissenter of certain tenets of church doctrine during a period of discord that led to the formation of the separate United Norwegian Lutheran Evangelical Church in 1887, B.J. Muus remained loyal to the original synod preferring to bring about reform from within. He persisted on this course even when his own congregation elected to switch, until in the end he was asked to leave the synod. In 1899 he resigned as pastor after having suffered a stroke and partial paralysis. He was brought back to Norway to live out his remaining days with his daughter Birgitte M. Klüwer and her family in Trondhiem. The Rev. B.J. Muus was laid to rest in the cemetery of Nidaros Cathedral which was built around the burial place of Olav Haraldsson, the King and patron Saint of Norway for whom Rev. Muus honored with his selection of the name St. Olaf College. Founder of St. Olav College In Obervance of the College Centennial 1978: bilde av gravstein Domkirken Trondheim : http://www.disnorge.no/gravminner/bilder/2288/lop_1867a.jpg https://nbl.snl.no/Bernt_Julius_Muus https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Julius_Muus https://www.snasa.no/besok-oss/museer-og-historiskesteder/bernt-julius-muusminnesmerke/ https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bernt_Julius_Muus https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I44114&tree=IEA	Muus, Bernt Julius (I189852)
11864	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Dalum, Oline Mellemsæther f (I4276)
11865	Pleiebarn hos Iver og Karen Høyen i 1801.	Høyen, Henrik Nilsen (I171983)
11866	Pleiebarn hos Lars Torgersen Belsvik i 1875 ?	Hageskal, Gjertrud Knudsdtr. (I34444)
11867	Pleiebarn i Nustadsvea i 1910.	Sveen, Martin (I185753)
11868	Pleiebarn i Selmoen i 1865, Holden i 1875.	Skjerbug, Dordi Thronsdtr. Fagervoll f (I2791)
11869	Pleiebarn på Bakklandet hos Peder Olsen Moe. Kom til USA og startet hotell.	Krokstad, Jens Elias Johansen (I62469)
11870	Pleiedattar av Torger Alstad i 1819 ?	Alstad, Ingeborg Arntsdtr. (I26578)
11871	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mork, Solveig Therese Langø f (I37391)
11872	Pleiedatter hos Lars Olsen Gravdal i 1820.	Gravdal, Maria Olsdtr. (I26600)
11873	Pleiedatter hos besteforeldrene Hans og Maren i 1910	Stamnes, Elen Anna Nicolaisdtr. Austnes f (I150698)
11874	Pleiedatter hos gullsmedmester Ole Peter Hansen i Kristiansund i 1910. Dette er sannsynligvis hennes onkel.	Hansen, Ragnhild Josefine Idarsdtr. (I34267)
11875	Pleiedatter hos onkelen Ole Edvard Johnsen Olmo	Aalmo, Borghild Johanna Robertsdtr. (I110298)
11876	Pleiedatter på 0053 Solem Nordre på Byåsen i 1910	Fjærem, Emilie Paulsdtr. Amundsen f (I73529)
11877	Pleiedatter på Kynø på Hitra i 1865. Er i 1900 enke på Gåsøy - "Føderaadsenke, arbeider i dagarbeide paa hvadsomhelst"	Kverven, Eline Gjertine Erlendsdtr. (I77118)
11878	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Fjelnset, Hotelie Margrete (I23715)
11879	Pleieforeldre: Peder og Maria Krokstad	Krokstad, Borghild Johanne Berdal f (I565)
11880	Pleier ved Rotvoll asyl i 1834	Bjerkan, Edvard Olai Johnsen (I34353)
11881	Pleierske på Lade i 1934	Skorild, Kristina Olsdtr. Prestmo f (I1782)
11882	Pleiesønn av Ole Sætersæter ved konfirmasjon	Holden, Christian Thoresen (I25683)
11883	Pleiesønn hos Anders og Anne Olsvik på Orkanger i 1920.	Witsø, Arne Ingolf (I53367)
11884	Pleiesønn hos Gunnerius og Ingeborg Bakken i 1910.	Bakken, Bernt Sivertsen (I175111)
11885	Pleiesønn på Frøya i 1900	Wahl, Reidar Leinhard (I179110)
11886	Pleiesønn på Steenkløv i 1865.	Stenkløv, Anton Eduard Isaksen (I55427)
11887	Plot: 78887 PARK-33-2-E-1	Widtsoe, John Andreas (I75021)
11888	Plot: 46734 PARK-33-2-E-4	Widtsoe, Karl Marselius (I75027)
11889	Plot: A_ 250_ 25_ 1B	Widtsoe, Mark Adriel (I75029)
11890	Plot: A_ 250_ 25_ 1A	Widtsoe, John Andreas (I75028)
11891	Plot: A_ 250_ 25_ 3	Widtsoe, Mary (I75030)
11892	Plot: P-1, 2521	Kverven, Ingvald Mathæus Johansen (I77121)
11893	Plot: PARK-33-2-2-W	Widtsoe, Asbjørn (Osborn) John Peter (I75022)
11894	Polarforsker. Foreldre: Hypotekbankkasserer Henrik Christian Borchgrevink (1812 - 84) og Annie Ridley (18321923). Gift 7.9.1896 med Constance Prior Standen (4.6.1869 - 1960), datter av rentier Richard S. Standen. Far til Ridley Yngvar Borchgrevink (1898 - 1981). Carsten Borchgrevink ledet en norsk-britisk ekspedisjon til Antarktis 1898 - 1900. Borchgrevink vokste opp i Christiania, men etter farens død 1884 studerte han i tre år ved forstakademiet i Tharandt i Sachsen. Straks etter utvandret han til Australia, og kildene er usikre angående hva han egentlig gjorde de første årene. 1893 ble han lærer i språk og naturfag ved en presbyteriansk skole i New South Wales. 1894 fikk Borchgrevink bli med skuta Antarctic av Tønsberg, med kaptein Leonard Kristensen, på Henrik J. Bulls ekspedisjon til Rosshavet. Ekspedisjonen ble historisk da en gruppe kom seg i land på Kapp Adare 24. januar 1895. Her påviste Borchgrevink lav som man tidligere mente ikke kunne klare seg i Antarktis. Dette ble lenge regnet som den første landstigning på det antarktiske kontinent. Det var antakelig ikke det, men episoden ble berømt, ikke minst fordi både Kristensen, Borchgrevink og en ung matros alle påstod offentlig at de var først i land. Både Bull og Borchgrevink kom hjem med planer for en overvintring. Borchgrevink avla rapport til den 6. internasjonale geografiske kongress i London og tok luven fra Bull ved å overdrive sin egen rolle på ekspedisjonen. Hans innlegg ble en suksess og bidrog til å sette antarktisforskning i fokus, men hans planlagte ekspedisjon fikk ingen støtte, før hans iherdighet ble belønnet med støtte fra forleggeren Sir George Newnes. Dette var lite populært hos presidenten i Royal Geographical Society (RGS), som heller ønsket samlet støtte til en nasjonal antarktis-ekspedisjon ledet av Robert F. Scott. Borchgrevinks ekspedisjon med fartøyet Southern Cross fikk navnet The British Antarctic Expedition. Av mannskapet på 19 var stuerten svensk og resten norske. I tillegg var det en overvintringsgruppe på ti mann, hvorav tre britiske vitenskapsmenn (en fra Tasmania) og sju nordmenn inkludert to samer, samt 90 hunder. De drog fra London 22. august 1898 og nådde Kapp Adare 17. februar 1899. Topografien og ekstremt vær begrenset arbeidet, og flere av ekspedisjonens mål ble ikke oppnådd. Den norske zoologen Nicolai Hanson ble syk og døde 14. oktober. Han utførte fremragende arbeid mens han maktet det, men verdien ble forringet av skjødesløs behandling av notater og prøver under hjemtransporten. Borchgrevink viste seg å være en vanskelig leder, og flere deltakeres dagbøker forteller om til tider dårlige forhold. Imidlertid var dette en pionerovervintring, og de samlede erfaringer og observasjoner la grunnlaget for at andre kunne følge etter. På hjemturen med Southern Cross, som hentet dem 28. januar 1900, seilte de sørover til Ross-barrieren, konstaterte dens betydelige tilbakegang siden Ross' tid og oppdaget Hvalbukta. De foretok en ski- og hundesledetur ca. 16 km innover barrieren, og satte derved en lengst sør-rekord, samtidig som de kunne gi de første beskrivelser av forholdene på is-shelfen. Tilbake i Storbritannia fikk ikke Borchgrevink den anerkjennelsen han fortjente, delvis takket være sin egen selvfremhevende stil og det dårlige forhold han hadde fått til de andre deltagerne, samt til presidenten i RGS. Men han ble hedret av Royal Scottish Geographical Society, og i Norge ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det norske geografiske selskaps råd og av flere utenlandske geografiske selskaper. Etter en foredragstur til New York 1902 reiste Borchgrevink for National Geographic Society i Washington til Martinique for å studere vulkanen Mt. Pelée. Det ble hans siste feltarbeid. Han flyttet med familien til Slemdal i Kristiania senere samme år og ble der resten av livet. Han var bitter over at den norske regjering ikke brukte ham som polarekspert, og han hadde flere planer i disse årene for antarktisekspedisjoner som ikke ble noe av. Borchgrevink var ivrig interessert i jakt, og ledet Norges delegasjon til den internasjonale jaktutstillingen i Wien 1910. Hovedsakelig var han imidlertid en skuffet mann, oftest med dårlig råd. Både hans kone og venner i Storbritannia og Norge forsøkte å få ham tilkjent godtgjørelser fra den britiske og den norske regjering og en medalje fra RGS. 1930 ble han endelig tilkjent RGS' Patron's Medal for sine utvilsomme bragder i Antarktis, og 1929 besluttet Stortinget å tilstå ham et årlig statsstipend på 3000 kr for hans pionerarbeid. Borckgrevinks navn er i dag knyttet til flere steder i Antarktis. ( https://nbl.snl.no/Carsten_Borchgrevink )	Borchgrevink, Carsten Egeberg (I159686)
11895	Politiembetsmann. Foreldre: Politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (1893 - 1963) og farmasøyt Sigrid Jacobsen (1896 - 1961). Gift 1957 med Grete Luhr (12.11.1931). Brorsønn av Sverre Rynning-Tønnesen (1894 - 1970; se NBL1, bd. 12). Carl M. Rynning-Tønnesen er en av etterkrigstidens mest fargerike politimestere i Norge. Ingen kunne som ham sette saken på den selvironiserende spissen, og la den stå der ofte lenge før han med sitt hjertelag og sin medmenneskelighet reddet både sitt eget og andres ansikt. Som politileder kjempet han hele sitt yrkesaktive liv mot kriminalitet, men ordenspolitiet lå alltid hans hjerte nærmest. I uniform med ridestøvler, ridebukser og kanadisk politikommandostav var han i sitt ess og alltid med en humoristisk snert og en god replikk. Rynning-Tønnesen bodde de første seks år av sitt liv på Jevnaker, men vokste opp i Kristiansand, hvor faren var politimester fra 1930, bare avbrutt av opphold i Sverige og Storbritannia under den annen verdenskrig. Carl tok middelskoleeksamen 1941, examen artium i Uppsala 1943 og juridikum i Oslo 1949. Han var løytnant i militærpolitiet i Tysklandsbrigaden 1950 - 51, dommerfullmektig i Tønsberg 1951 - 53, sekretær i Justisdepartementet 1953 - 55, konstituert sysselmann på Svalbard 1955 - 56, førstesekretær i Justisdepartementet 1956 - 60, politifullmektig Bergen 1960 - 63 og i Kristiansand 1963 - 68 og politiinspektør og sjef for Ordensavdelingen ved Bergen politikammer 1968 - 79. 1979 kom han tilbake til sin hjemby Kristiansand som politimester. Rynning-Tønnesen var ingen organisatorisk politireformator. Han likte derimot svært godt å være blant levende mennesker i en levende by og da særlig Kristiansand og ble som politimester respektert og elsket av byens borgere. Han var gentleman til fingerspissene, men gikk alltid med hvit skjorte til den svarte politiuniformen, selv om uniformsreglementet foreskriver blå til hverdagsantrekk. Han fikk en korreks fra Justisdepartementet om at hvit skjorte brukes kun til fest. Politimesteren skrev tilbake For meg er hver dag en fest! og fortsatte med hvit skjorte hele sin tjenestetid. Selv om Rynning-Tønnesen var kjent som en samarbeidets og godviljens mann, kunne han nok stå på sitt, og frontene kunne til tider være harde og steile. Særlig huskes den episoden da han som sjef for ordenspolitiet i Bergen provoserte demonstranter og publikum ved å opptre i ridebukse med tilhørende støvler og båtlue. Det var en stil som ikke passet bergenserne, og noen lo, men Rynning-Tønnesen fulgte Politilovens paragraf 1: Politiets viktigste oppgave er å opprettholde ro og orden og sørge for at all lovlig virksomhet får fortsette. Og noen ganger lykkes man best med utradisjonelle, og kanskje provoserende, metoder. Det var imidlertid aldri noe ondsinnet i Rynning-Tønnesens yrkesutøvelse; snarere ble den utført med et stort hjerte for de svake og for enkeltmennesket. Rynning-Tønnesens stramme stil kan være med på å skape avstand. Han sier fremdeles De til dem han ikke kjenner, og man er ikke uten videre på fornavn med politimesteren. Men et fjernsynsprogram viste det store publikum hans mer menneskelige sider, og etter at det kom frem at hans store hobby var å samle slips, har han fått slips fra fjern og nær, fra kjente og ukjente. Både han og andre har lært av det, og han har fått seg nye venner. Da Rynning-Tønnesen gikk av for aldersgrensen 1992, skrev politimester Willy Haugli en sang til sin kollega. Der heter det: Rynning-Tønnesen, C. M. / er en mester som gikk hjem / hjem til hjertene til alle litt aparte / når du slo til med humør / fikk Justitia kulør / ja, vår verden ble mer fargerik enn før. Strofer som viser Rynning-Tønnesen i et nøtteskall. (nbl.snl.no)	Rynning-Tønnesen, Carl Mentz (I138179)
11896	Politikonstabel i Trondheim fra 1928, overkonstbel i 1949, politibetjent i 1952 før han ble 1. politibetjent i 1960. Hovedsakelig i ordens- og kriminalavdelingen.	Hafsmo, Hans Konrad (I57480)
11897	Pontoppidan Lutheran Church	Boe, Edward Olsen (I53873)
11898	Pontoppidan Lutheran Church	Boe, Russel Ingman (I54131)
11899	Pontoppidan Lutheran Church	Sterten, Anne Elisabeth Antonsdtr. (I13187)
11900	Postassistent i Haugesund i 1900.	Magerøy, Øyvinn Doriansen (I31713)

Notater

Linket til

11851

Petter Johnsen Ertzgaard (født 13. august 1784 i Stjørdal, død 7. februar 1848 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker, offiser og politiker.

Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene.

Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 18071817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgaard, et underbruk av Værnes hovedgård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal.

Ertzgaard var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i 18301835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». Statsborgeren skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale.» Som stortingsmann stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot byfogd Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. I 1833 skrev Statsborgeren at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard ble valgt til medlem av herredsstyret i Stjørdal fra 1837. Han var lenge også hjelper i Værnes kirke, medlem av bygdekommisjonen, valgmann 18141845, forlikskommisær fra 1830 og varaordfører 18381839.

Han var venn av John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i hans bok En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning («Olaboka»).

Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård.

Ertzgaard overtok farsgården Ersgard i 1815. Tunet på gården stammer fra midten av 1700-tallet. I dag består låna som i 1814, men den er siden forlenget østover. I dag driver etterkommerne etter eidsvollsmannen gårdsturisme på Ersgard.

( Wikipedia )

Ertzgaard, Peter Johnsen (I150273)

11852

Petter Liljedal var en hattemaker som kom fra Stockholm. Han drev også med kvakksalveri og en meget stor rettsak på han der han ble beskylt for å ha kurert en dreng. Saken varte i hele 4 år da det blandt annet var en mengde vitner i saken, den finnes omtalt i tingboken for Helgeland.

Forhør 19/10-1850 på Søvik i Alstahaug av Petter Lilliendahl for overfall på sakesløs mann. Petter sier seg 73 år gl og født i Stockholm (uvisst om dette er staden eller lenet) som uekte sønn av grev Pose (=Posse) og pike Christine Lilliendahl. Han ble som spebarn satt bort til oppfostring. Han kom til Norge for 40 år siden og har siden oppholdt seg her og ernært seg som hattemaker. For 27 år siden bygslet han gården Selvågen, men har nå kår. Han er nå enkemann og har hatt 14 barn, som alle er voksne. Han har vært tiltalt to ganger for kvakksalveri, sist for 2 - 3 år siden, er ellers ustraffet.

Liljendahl, Petter (I191008)

11853

Petter hørte til i en reindriftsfamilie som kom fra Ballangen via Borge og Gimsøy i Lofoten til Bø i Vesterålen midt på 1800-tallet. (Borgos)

Paulsen, Petter Andreas (I55919)

11854

Petter kom som
dreng til Leirvika. Kjøpte plassen for 360 kr. i 1901.

HB3

Selven, Peter Andreas Olsen Myren f (I15101)

11855

Petter var første sagmester, fra 1895, på Singstad-saga.

Kobbug, Peter Pedersen (I8529)

11856

Pevik var sønn av utvandrerne Ludvik Martin Pevik fra Bjugn og Johanne, født Johansen, fra Frøya. Han var bror av motstandsmannen Arthur Pevik. Brødrene vokste opp i Sør-Trøndelag etter at familien flyttet tilbake til Norge.

Johnny Pevik arbeidet som bygningssnekker. Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 tjenestegjorde Johnny Pevik i nøytralitetsvakten. Han ble tatt som krigsfange, men etter tre døgn flyktet han og deltok i kampene i Norge fram til juni 1940.

les mer på: https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Pevik

Se også: https://linepevik.wixsite.com/pevikene

Pevik, Johnny (I142752)

11857

Pfc. Sagdahl Rites Set For Saturday.

Funeral services for Marine Pfc. Rolf John Sagdahl, 21, who was killed in Korea April 10, 1951, will be held at 1 o'clock Saturday in the Wiggen & Sons funeral home.
Private Sagdahl was the son of Mr. and Mrs. John M. Sagdahl, 9043 1th Av, N.W.
He also is survived by a brother, Lloyd.
Private Sagdahl was graduated from Ballard High School in June, 1948, and joined the Marines the next month. He went to training camp August 10, 1950, and went to Korea shortly thereafter.
Private Sagdahl was a wellknown singer in his high school days. He was a soloist with the First Lutheran Church choir and appeared in high school plays and musicals.

Sagdahl, Rolf John (I9754)

11858

Philip M. Heggen, 70, of Rogue River, died Friday, Oct. 1, 1999, at his home.

Private family services will be held. Private interment will be at Hillcrest Memorial Park. Hull & Hull Funeral Directors is in charge of arrangements.

He was born Oct. 1, 1929, in Chippewa Falls, Wis. In 1993 he moved to Rogue River from Menlo Park, Calif., where he had lived for many years. He worked mainly in solar-energy research.

Heggen enjoyed the outdoors, especially the forest, wild birds, and hiking, and was also an avid reader.

He is survived by a sister, Phyllis Heggen of Port Ludlow, Wash.

Heggen, Phillip Morris (I175890)

11859

Philip R Hegstad (family data)
Birth: 19 Oct 1902 Slayton, Murray, MN, USA
Death: May 1968 ID, USA
Parents Father: Sivert Johan Hegstad Mother: Anne Sofie Ovesdtr Kragness
Marriage(s)Spouse: Lydia Prospal Marriage: 1924
Spouse: Stella

1920: United States Census, Murray, Minnesota
Phillip Hegstad in household of John S Hegstad
estimated birth year: 1903 age: 17 birthplace: Minnesota
gender: Male marital status: Single
Household Gender Age Birthplace
self John S Hegstad M 77y Norway
son Jacob S Hegstad M 30y Minnesota
Irene Hegstad F 19y Minnesota
*grandson Phillip Hegstad M 17y Minnesota

Hegstad, Phillip Roland (I174321)

11860

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Middleton, Philippa Charlotte (I161099)

11861

Phillip O. Jung, 89, Isabel, died Friday, January 6, 2012 at the VA Black Hills, Fort Meade Hospital.
Memorial services will be 1:30 p.m. Tuesday, January 10, 2012 at the Kinkade Funeral Chapel in Sturgis with Pastor Chris Saulzie officiating. Inurnment with military honors by the Sturgis Veterans Honor Guard follows at the Black Hills National Cemetery near Sturgis.
Memorials have been established to the Isabel Senior Citizens Center and the Hospice Program at Fort Meade.
Phillip Osborn Jung was born October 23, 1922, at Lightcap, SD, to Mathias (Matt) and Anna (Chase) Jung. He is the oldest of 14 children. He was raised 23 miles north of Isabel, and attended Pleasant View School in Corson County for 8 ½ years. The school was located one mile east of Matt and Anna's place. After he finished school, he completed a half year high school correspondence course.
Phillip was drafted by the Army in April 1946. He spent four days as a draftee and then enlisted. (At that time, if you were drafted, you didn't know when you'd get out. If you enlisted, you were released after 18 months of service.)
He was first located at Fort Snelling in Minnesota. They were shipped via train to Basic Training in Texas. On the way, their train was involved in an accident somewhere in Kansas or Missouri. A switch was not set correctly, and a freight train ran into the troop train. Some of the soldiers had some bumps and bruises, but no one was seriously injured.
He completed his basic training in Amarillo, Texas, spent a short time in Boca Raton, Florida, and was then moved to Salt Lake City, Utah, to a replacement depot. He was then transferred to Fort Lawden (which was located in Washington, near Seattle) until he was deployed to Japan. He traveled by boat to Yokota Army Air Base in Japan, where he spent about a year. He was assigned as a clerk to a quartermaster that issued clothing and supplied to soldiers. He was discharged from the Army in October, 1947, as a corporal.
Adjusting back to farm life after army life took some effort, even though he'd been a farmer longer. When Phillip returned from the Army, he worked in McIntosh for a while and also did some work at home (at Matt and Anna's). In the spring of 1948, he worked in Lemmon out of a shop. He worked in housing and then graveling and highway construction for about three months using a truck that he owned.
For a while in the early 1950's he owned a Piper J-3 "Cub" airplane. He used it to fly around the country, check cattle, get the mail from town, etc. He sold it after it was damaged when the wind caught the tail of the plane and flipped it over on its top (even though it was tied down).
In about 1948, he moved to his Uncle Frank Jung's farm, about 17 miles north of Isabel. Frank and his family had moved to the Aberdeen area in the 1930s. (Frank changed his last name to Young after they moved.) For a short time, Ed and Alice Witte lived with him, and then they moved North of Timber Lake, SD (Alice is one of Phillip's sisters.)
Phillip farmed, ranched, and hunted on the land, making a living. A memory that stood out in his mind was the time he stepped over a power shaft on a grain elevator, he had two pairs of pants on (it was winter, and it was cold)… he was down to just his underwear in the blink of an eye!
He met Gertrude Volden at Isabel at school functions in 1954 when Gert was in high school. Phillip and Gert were married on June 14, 1955, in Timber Lake, SD at the Our Savior Lutheran church parsonage. They lived on the farm that Phillip had been living on, making it their home and raising their family there. They were blessed with six children.
They farmed and ranched in the area until May 2000, when they moved in to Isabel to live with Agnes Volden. After they moved to Isabel, Gert worked in the Isabel Café, and provided occasional assistance cooking at the Senior Center. Gert is also a seamstress she makes many quilts and performs some clothing alterations and repair.
Over the years, Phillip served the community in many ways:
? He served as the Township Clerk for Liberty Township for 17 of the last 18 years it existed, and then it reverted back to the county (Corson).
? He served on the Board of Directors for the McIntosh Co-op for 25 straight years, starting in the 1960's.
? He served on the Agriculture Stabilization and Conservation Committee as a member off and on for many years.
? He has been an active member in Peace Evangelical Lutheran Church in Isabel for over 50 years.
? He was a Church Council member for many years, holding various offices.
He is survived by his wife and his 6 children,his fourteen grandchildren and eight great-grandchildren and his 9 siblings.
He was preceded in death by his parents, Matt and Anna Jung, and four of his siblings: MaryAnn Trager, Lawrence Jung, Max (Mick) Jung and Myrtle Mann.

Bio/Pic Courtesy of Deborah.Ridgway

( findagrave.com)

Jung, Phillip Osborne (I175478)

11862

Pigen Anne Jensdatter som fødde hos Skomager Moe?? i enske?? Skillingsveiten. 3. leiermaal med forskillige personer

Jensdtr., Anne (I169061)

11863

Pioneer minister and bishop of the Norwegian Evangelical Lutheran Church of America in southern Minnesota. He was the leading founder of Saint Olaf College (1874) in Northfield Minnesota, and also helped found and support Luther College of Decorah, Iowa. He organized congregations and established a number of churches in southern Minnesota. From the time of his arrival in America in 1859 until a year before his death he served as pastor of Holden Parish near his home in Wanamingo Township, Goodhue County, Minnesota. The reverend and his wife were legally separated 20 Jan 1883 after a highly publicised legal battle. Despite being an active dissenter of certain tenets of church doctrine during a period of discord that led to the formation of the separate United Norwegian Lutheran Evangelical Church in 1887, B.J. Muus remained loyal to the original synod preferring to bring about reform from within. He persisted on this course even when his own congregation elected to switch, until in the end he was asked to leave the synod. In 1899 he resigned as pastor after having suffered a stroke and partial paralysis. He was brought back to Norway to live out his remaining days with his daughter Birgitte M. Klüwer and her family in Trondhiem. The Rev. B.J. Muus was laid to rest in the cemetery of Nidaros Cathedral which was built around the burial place of Olav Haraldsson, the King and patron Saint of Norway for whom Rev. Muus honored with his selection of the name St. Olaf College.

Founder of St. Olav College In Obervance of the College Centennial 1978: bilde av gravstein Domkirken Trondheim :
http://www.disnorge.no/gravminner/bilder/2288/lop_1867a.jpg

https://nbl.snl.no/Bernt_Julius_Muus

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Julius_Muus

https://www.snasa.no/besok-oss/museer-og-historiskesteder/bernt-julius-muusminnesmerke/

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bernt_Julius_Muus

https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I44114&tree=IEA

Muus, Bernt Julius (I189852)

11864

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Dalum, Oline Mellemsæther f (I4276)

11865

Pleiebarn hos Iver og Karen Høyen i 1801.

Høyen, Henrik Nilsen (I171983)

11866

Pleiebarn hos Lars Torgersen Belsvik i 1875 ?

Hageskal, Gjertrud Knudsdtr. (I34444)

11867

Pleiebarn i Nustadsvea i 1910.

Sveen, Martin (I185753)

11868

Pleiebarn i Selmoen i 1865, Holden i 1875.

Skjerbug, Dordi Thronsdtr. Fagervoll f (I2791)

11869

Pleiebarn på Bakklandet hos Peder Olsen Moe.
Kom til USA og startet hotell.

Krokstad, Jens Elias Johansen (I62469)

11870

Pleiedattar av Torger Alstad i 1819 ?

Alstad, Ingeborg Arntsdtr. (I26578)

11871

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mork, Solveig Therese Langø f (I37391)

11872

Pleiedatter hos Lars Olsen Gravdal i 1820.

Gravdal, Maria Olsdtr. (I26600)

11873

Pleiedatter hos besteforeldrene Hans og Maren i 1910

Stamnes, Elen Anna Nicolaisdtr. Austnes f (I150698)

11874

Pleiedatter hos gullsmedmester Ole Peter Hansen i Kristiansund i 1910. Dette er sannsynligvis hennes onkel.

Hansen, Ragnhild Josefine Idarsdtr. (I34267)

11875

Pleiedatter hos onkelen Ole Edvard Johnsen Olmo

Aalmo, Borghild Johanna Robertsdtr. (I110298)

11876

Pleiedatter på 0053 Solem Nordre på Byåsen i 1910

Fjærem, Emilie Paulsdtr. Amundsen f (I73529)

11877

Pleiedatter på Kynø på Hitra i 1865.
Er i 1900 enke på Gåsøy - "Føderaadsenke, arbeider i dagarbeide paa hvadsomhelst"

Kverven, Eline Gjertine Erlendsdtr. (I77118)

11878

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Fjelnset, Hotelie Margrete (I23715)

11879

Pleieforeldre: Peder og Maria Krokstad

Krokstad, Borghild Johanne Berdal f (I565)

11880

Pleier ved Rotvoll asyl i 1834

Bjerkan, Edvard Olai Johnsen (I34353)

11881

Pleierske på Lade i 1934

Skorild, Kristina Olsdtr. Prestmo f (I1782)

11882

Pleiesønn av Ole Sætersæter ved konfirmasjon

Holden, Christian Thoresen (I25683)

11883

Pleiesønn hos Anders og Anne Olsvik på Orkanger i 1920.

Witsø, Arne Ingolf (I53367)

11884

Pleiesønn hos Gunnerius og Ingeborg Bakken i 1910.

Bakken, Bernt Sivertsen (I175111)

11885

Pleiesønn på Frøya i 1900

Wahl, Reidar Leinhard (I179110)

11886

Pleiesønn på Steenkløv i 1865.

Stenkløv, Anton Eduard Isaksen (I55427)

11887

Plot:
78887 PARK-33-2-E-1

Widtsoe, John Andreas (I75021)

11888

Plot: 46734 PARK-33-2-E-4

Widtsoe, Karl Marselius (I75027)

11889

Plot: A_ 250_ 25_ 1B

Widtsoe, Mark Adriel (I75029)

11890

Plot: A_ 250_ 25_ 1A

Widtsoe, John Andreas (I75028)

11891

Plot: A_ 250_ 25_ 3

Widtsoe, Mary (I75030)

11892

Plot: P-1, 2521

Kverven, Ingvald Mathæus Johansen (I77121)

11893

Plot: PARK-33-2-2-W

Widtsoe, Asbjørn (Osborn) John Peter (I75022)

11894

Polarforsker. Foreldre: Hypotekbankkasserer Henrik Christian Borchgrevink (1812 - 84) og Annie Ridley (18321923). Gift 7.9.1896 med Constance Prior Standen (4.6.1869 - 1960), datter av rentier Richard S. Standen. Far til Ridley Yngvar Borchgrevink (1898 - 1981).

Carsten Borchgrevink ledet en norsk-britisk ekspedisjon til Antarktis 1898 - 1900.

Borchgrevink vokste opp i Christiania, men etter farens død 1884 studerte han i tre år ved forstakademiet i Tharandt i Sachsen. Straks etter utvandret han til Australia, og kildene er usikre angående hva han egentlig gjorde de første årene. 1893 ble han lærer i språk og naturfag ved en presbyteriansk skole i New South Wales.

1894 fikk Borchgrevink bli med skuta Antarctic av Tønsberg, med kaptein Leonard Kristensen, på Henrik J. Bulls ekspedisjon til Rosshavet. Ekspedisjonen ble historisk da en gruppe kom seg i land på Kapp Adare 24. januar 1895. Her påviste Borchgrevink lav som man tidligere mente ikke kunne klare seg i Antarktis. Dette ble lenge regnet som den første landstigning på det antarktiske kontinent. Det var antakelig ikke det, men episoden ble berømt, ikke minst fordi både Kristensen, Borchgrevink og en ung matros alle påstod offentlig at de var først i land.

Både Bull og Borchgrevink kom hjem med planer for en overvintring. Borchgrevink avla rapport til den 6. internasjonale geografiske kongress i London og tok luven fra Bull ved å overdrive sin egen rolle på ekspedisjonen. Hans innlegg ble en suksess og bidrog til å sette antarktisforskning i fokus, men hans planlagte ekspedisjon fikk ingen støtte, før hans iherdighet ble belønnet med støtte fra forleggeren Sir George Newnes. Dette var lite populært hos presidenten i Royal Geographical Society (RGS), som heller ønsket samlet støtte til en nasjonal antarktis-ekspedisjon ledet av Robert F. Scott.

Borchgrevinks ekspedisjon med fartøyet Southern Cross fikk navnet The British Antarctic Expedition. Av mannskapet på 19 var stuerten svensk og resten norske. I tillegg var det en overvintringsgruppe på ti mann, hvorav tre britiske vitenskapsmenn (en fra Tasmania) og sju nordmenn inkludert to samer, samt 90 hunder. De drog fra London 22. august 1898 og nådde Kapp Adare 17. februar 1899.

Topografien og ekstremt vær begrenset arbeidet, og flere av ekspedisjonens mål ble ikke oppnådd. Den norske zoologen Nicolai Hanson ble syk og døde 14. oktober. Han utførte fremragende arbeid mens han maktet det, men verdien ble forringet av skjødesløs behandling av notater og prøver under hjemtransporten. Borchgrevink viste seg å være en vanskelig leder, og flere deltakeres dagbøker forteller om til tider dårlige forhold. Imidlertid var dette en pionerovervintring, og de samlede erfaringer og observasjoner la grunnlaget for at andre kunne følge etter. På hjemturen med Southern Cross, som hentet dem 28. januar 1900, seilte de sørover til Ross-barrieren, konstaterte dens betydelige tilbakegang siden Ross' tid og oppdaget Hvalbukta. De foretok en ski- og hundesledetur ca. 16 km innover barrieren, og satte derved en lengst sør-rekord, samtidig som de kunne gi de første beskrivelser av forholdene på is-shelfen.

Tilbake i Storbritannia fikk ikke Borchgrevink den anerkjennelsen han fortjente, delvis takket være sin egen selvfremhevende stil og det dårlige forhold han hadde fått til de andre deltagerne, samt til presidenten i RGS. Men han ble hedret av Royal Scottish Geographical Society, og i Norge ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det norske geografiske selskaps råd og av flere utenlandske geografiske selskaper.

Etter en foredragstur til New York 1902 reiste Borchgrevink for National Geographic Society i Washington til Martinique for å studere vulkanen Mt. Pelée. Det ble hans siste feltarbeid. Han flyttet med familien til Slemdal i Kristiania senere samme år og ble der resten av livet. Han var bitter over at den norske regjering ikke brukte ham som polarekspert, og han hadde flere planer i disse årene for antarktisekspedisjoner som ikke ble noe av.

Borchgrevink var ivrig interessert i jakt, og ledet Norges delegasjon til den internasjonale jaktutstillingen i Wien 1910. Hovedsakelig var han imidlertid en skuffet mann, oftest med dårlig råd. Både hans kone og venner i Storbritannia og Norge forsøkte å få ham tilkjent godtgjørelser fra den britiske og den norske regjering og en medalje fra RGS. 1930 ble han endelig tilkjent RGS' Patron's Medal for sine utvilsomme bragder i Antarktis, og 1929 besluttet Stortinget å tilstå ham et årlig statsstipend på 3000 kr for hans pionerarbeid. Borckgrevinks navn er i dag knyttet til flere steder i Antarktis.

( https://nbl.snl.no/Carsten_Borchgrevink )

Borchgrevink, Carsten Egeberg (I159686)

11895

Politiembetsmann. Foreldre: Politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (1893 - 1963) og farmasøyt Sigrid Jacobsen (1896 - 1961). Gift 1957 med Grete Luhr (12.11.1931). Brorsønn av Sverre Rynning-Tønnesen (1894 - 1970; se NBL1, bd. 12).

Carl M. Rynning-Tønnesen er en av etterkrigstidens mest fargerike politimestere i Norge. Ingen kunne som ham sette saken på den selvironiserende spissen, og la den stå der ofte lenge før han med sitt hjertelag og sin medmenneskelighet reddet både sitt eget og andres ansikt. Som politileder kjempet han hele sitt yrkesaktive liv mot kriminalitet, men ordenspolitiet lå alltid hans hjerte nærmest. I uniform med ridestøvler, ridebukser og kanadisk politikommandostav var han i sitt ess og alltid med en humoristisk snert og en god replikk.

Rynning-Tønnesen bodde de første seks år av sitt liv på Jevnaker, men vokste opp i Kristiansand, hvor faren var politimester fra 1930, bare avbrutt av opphold i Sverige og Storbritannia under den annen verdenskrig. Carl tok middelskoleeksamen 1941, examen artium i Uppsala 1943 og juridikum i Oslo 1949. Han var løytnant i militærpolitiet i Tysklandsbrigaden 1950 - 51, dommerfullmektig i Tønsberg 1951 - 53, sekretær i Justisdepartementet 1953 - 55, konstituert sysselmann på Svalbard 1955 - 56, førstesekretær i Justisdepartementet 1956 - 60, politifullmektig Bergen 1960 - 63 og i Kristiansand 1963 - 68 og politiinspektør og sjef for Ordensavdelingen ved Bergen politikammer 1968 - 79. 1979 kom han tilbake til sin hjemby Kristiansand som politimester.

Rynning-Tønnesen var ingen organisatorisk politireformator. Han likte derimot svært godt å være blant levende mennesker i en levende by og da særlig Kristiansand og ble som politimester respektert og elsket av byens borgere. Han var gentleman til fingerspissene, men gikk alltid med hvit skjorte til den svarte politiuniformen, selv om uniformsreglementet foreskriver blå til hverdagsantrekk. Han fikk en korreks fra Justisdepartementet om at hvit skjorte brukes kun til fest. Politimesteren skrev tilbake For meg er hver dag en fest! og fortsatte med hvit skjorte hele sin tjenestetid.

Selv om Rynning-Tønnesen var kjent som en samarbeidets og godviljens mann, kunne han nok stå på sitt, og frontene kunne til tider være harde og steile. Særlig huskes den episoden da han som sjef for ordenspolitiet i Bergen provoserte demonstranter og publikum ved å opptre i ridebukse med tilhørende støvler og båtlue. Det var en stil som ikke passet bergenserne, og noen lo, men Rynning-Tønnesen fulgte Politilovens paragraf 1: Politiets viktigste oppgave er å opprettholde ro og orden og sørge for at all lovlig virksomhet får fortsette. Og noen ganger lykkes man best med utradisjonelle, og kanskje provoserende, metoder. Det var imidlertid aldri noe ondsinnet i Rynning-Tønnesens yrkesutøvelse; snarere ble den utført med et stort hjerte for de svake og for enkeltmennesket.

Rynning-Tønnesens stramme stil kan være med på å skape avstand. Han sier fremdeles De til dem han ikke kjenner, og man er ikke uten videre på fornavn med politimesteren. Men et fjernsynsprogram viste det store publikum hans mer menneskelige sider, og etter at det kom frem at hans store hobby var å samle slips, har han fått slips fra fjern og nær, fra kjente og ukjente. Både han og andre har lært av det, og han har fått seg nye venner.

Da Rynning-Tønnesen gikk av for aldersgrensen 1992, skrev politimester Willy Haugli en sang til sin kollega. Der heter det: Rynning-Tønnesen, C. M. / er en mester som gikk hjem / hjem til hjertene til alle litt aparte / når du slo til med humør / fikk Justitia kulør / ja, vår verden ble mer fargerik enn før. Strofer som viser Rynning-Tønnesen i et nøtteskall.

(nbl.snl.no)

Rynning-Tønnesen, Carl Mentz (I138179)

11896

Politikonstabel i Trondheim fra 1928, overkonstbel i 1949, politibetjent i 1952 før han ble 1. politibetjent i 1960. Hovedsakelig i ordens- og kriminalavdelingen.

Hafsmo, Hans Konrad (I57480)

11897

Pontoppidan Lutheran Church

Boe, Edward Olsen (I53873)

11898

Pontoppidan Lutheran Church

Boe, Russel Ingman (I54131)

11899

Pontoppidan Lutheran Church

Sterten, Anne Elisabeth Antonsdtr. (I13187)

11900

Postassistent i Haugesund i 1900.

Magerøy, Øyvinn Doriansen (I31713)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster