Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 11,901 til 11,950 av 38,678

#	Notater	Linket til
11901	Poul Andreas Kaald var skipsfører. I sin ungdom var han kaperkaptein og satt i engelsk fangenskap. Ett« at han gifta seg, dreiv han gjennom mange år handel i Sandgata i Trondheim. Gården Grindvika vart såleis drevet ved leilendinger heilt fram til 1835. Da flytta han til Sætra eller Kåldsætra som gården vart kalt etter at Kaald overtok den. All gårdsdrifta overførte han til Sætra. Jorda i Hestvika og Grindvika vart drevet derfra. Han handla i Hestvika, og det ser ut som husa i Grindvika vart revet. På auksjon etter Poul Andreas Kaald og kona Willadine Stub i 1867 fikk sonen Bernhard tilslaget på Grindvika for 206 spd. Skjøtet vart tinglyst i 1873. Bernhard Kaald lånte 300 spd. av Jakob Mortinussen Aunet i Bjønnavågen, mot pant i Grindvika. Fra Hitraboka.	Kaald, Poul Andreas (I65086)
11902	Poul Christian Holst (født 21. januar 1776 i Røyken, død 7. august 1863 i Christiania) var en norsk embetsmann og statsråd 18141848. Holst var sønn av presten Christian Holst, studerte først teologi, men skiftet studium og ble cand.jur. i København i 1798. Han arbeidet først i rentekammeret i København, men vendte hjem til Norge i 1806 som slottsfogd for Akershus slott og fogd for Aker og Follo. I 1813 var han konstituert amtmann i Akershus. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og gjennom 1814 og i alle år fram til 1848 spilte han en sentral rolle i den unge norske staten, blant annet fremforhandlet han avtalen som løste Bodøsaken i 1821. Som embetsmann, som kirke- og undervisningsminister fra 1822 med noen avbrudd fram til 1848; og i noen korte måneder i 1827 var han endog konstituert som Norges statsminister i Stockholm. Hans memoarer, Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, ble utgitt av den historiske forening i 1876, og regnes som et verdifullt bidrag til norsk historie. Holst var en av de tre første ordensmottagerne da St. Olavs Orden ble innstiftet i 1847. Han var også innehaver av Nordstjerneordenen og Borgerdådsmedaljen i gull. (Wikipedia)	Holst, Poul Christian (I125495)
11903	Preceeded in death by first husband Howard Hays, second husband Carl L. Brustol. Parents Ola Hays McPherson and Walter McPherson; sister Geraldine Cecil Barnett; brother Randall McPherson. Survivors: Son, Shane Hays and wife, Shirley; grandchildren, Matt, Brian, and Emily Hays; five great-grandchildren;brothers, Wayne, Vern, Bill, Ronnie, and Rick McPherson; and sisters, Bonnie Withem, Winona Darre, and Pat Heaugather. I met Imogene when I moved across the street from her. Feeling like a stranger in a new neighborhood, adjusting to the new place. I went out to walk my dogs and was greeted by this elderly lady as I proceeded across the street. She introduced herself and I could tell I would like her at once. Her kind eyes and sweet personality. Then she told me she had recently lost her husband and couldn't hold back the tears. Neither could I. After a few comforting words I went on my way. Loving to be out in the yard as she did we grew close doing dirty old yard work, planting flowers, raking leaves, and cooking. Did she ever LOVE to cook. Most of all I loved her stories. What I can tell you about her.. She lost a baby toe when she was a little girl. She was jumping on the porch and the wood must have been loose and came up and caught her toe in between when she came down. Her father standing near by helped her and she said she didn't cry. Tough little cookie. She had gotten sick sometime in her teens or early 20's with Typhoid Fever and had a blood transfusion. She almost died and if I remember right she believed that going through that is the cause of her having a hard time conceiving a child. She made the past come alive about places she'd been, people she knew, and her family. She loved her family dearly. Leaving home early to work as a nanny and help her parents she would send as much money home as she could. She sent home a pair bib overalls for her youngest brother and as story goes by the time they arrived Ricky had grown so much they didn't quite fit. They had to leave some buttons open. When she and Howard married they lived in Modesto California. She described her home then as a new community so near the beach you could walk out your front door a few steps and your feet would meet the ocean. She had went through a few painful heartbreaking miscarriages. Then when Shane came she was just ecstatic. There was a movie out about that time called Shane and she thought that was a lovely name for her boy. Along with Shane she was also a foster mom. Knowing her anyone could see she would be a great mom. Being around her she had a mothering, warm, protective feel. One foster child she spoke of often Georgette Updegraph (spelling probably all wrong) Georgette had leukemia. Despite her condition this little girl had an uplifting spirit and bright smile. Imogene put her heart in this dear child and this child put her heart in Imogene. For as many years had past when Imogene would speak of her it was like yesterday. She had a book dedicated to her "Foster Child, Now What" Imogene's home was filled with keepsakes and personal items that held memories. She held onto a pair of her mother's booties that was tatered and worn. A painting she brought with her from that home in Modesto that a dear friend had painted for her. Her son's baby spoon. Ok and tons of stuff! She didn't like to part with anything. She would say how growing up it was hard to find something to read as I tried to get her to toss the junk mail. Imogene adored children. She had many toys and books she was saving to give to a child...it often made me sad because I would think to myself you are collecting this stuff for a child that will never come to the door. Imogene wasn't just a old lady with stories she had such a fun personality. We could go anywhere and she'd bring the people to life. After Howard passed she met Carl and married him April, 26,1974. Her, Carl, and Jeanette(her adopted daughter)later moved to Grapevine. Sadly Imogene's stories started repeating more and more often and her forgetting things were becoming more and more common. Nevertheless she was still a great friend well I didn't really refer to her as a friend just My Imogene. She was a VIP in my life and I am so very thankful I was able to know her.	Brustol, Imogene McPherson Hays (I89779)
11904	Pressemann. Foreldre: Bonde Johan Solstad (1896 - 1989) og Marit Skauge (1910 - 2000). Gift 1961 med sykepleier Inger Marie Richter (30.10.1935 -), datter av fløtningsinspektør Arnt Richter (190597) og Ragna Mo (1913 - 97). Som journalist og redaktør ledet Arve Solstad sin avis Dagbladet fra å være et partiforpliktet venstreblad til å bli et frittstående presseorgan. Samtidig vant avisen ry som ledende i politisk henseende, og Solstads virke kom dermed til å bane veien for at flere norske aviser brøt ut av partilojaliteten. I denne egenskap står han som en av etterkrigstidens store redaktører i norsk presse. I utgangspunktet var Solstad også venstremann og knyttet til partipressens tradisjoner. Etter examen artium ved Orkdal landsgymnas i 1955 var han ett år redaktør for det lille venstrebladet Akershus Folkeblad på Lillestrøm, før han tok fatt på studier i statsvitenskap i Oslo. Han gikk inn i studentpolitikken og var bl.a. formann i Studenttinget 1960 - 61. Han var samtidig vikar i Dagbladet og fast referent i Det norske Studentersamfund, hvor møtene den gang ble fyldig dekket i pressen. Etter at han hadde avlagt magistergradseksamen i statsvitenskap 1964, fikk han fast ansettelse i Dagbladet. Under innflytelse av studiet og av en lærer som Jens Arup Seip hadde Solstad på dette tidspunkt forstått at den norske partipressen lå langt tilbake å ønske som opinionsdannende faktor. Avisene var i sin tradisjonelle binding til partiene ute av stand til å øve kritisk gransking av politiske prosesser, bl.a. fordi de av lojalitet lot være å ta opp saker som var under behandling i de rette organer. Et studieår i Lund i Sverige 1963, der han møtte den liberale svenske pressetradisjon hvor professor og sjefredaktør Herbert Tingsten ennå var det store navn, førte til utdypet erkjennelse av dette. Solstad gikk derfor inn for å omforme Dagbladet til et organ for kritisk og analytisk journalistikk. Hans programerklæring Presse og politikk, med sviende angrep på institusjonen Stortingets presselosje, stod på trykk 13. oktober 1965. I årene som fulgte, Borten-regjeringens tid, praktiserte Solstad den uavhengige linje og vant 1969 Narvesenprisen for fremragende journalistikk. Samme år overtok han også den formelle ledelse av Dagbladets politiske avdeling. Med medarbeidere som Arne Finborud, Gudleiv Forr, Per Vassbotn og senere også Andreas Hompland skapte han et redaksjonelt miljø som snart gjorde Dagbladet til landets ledende politiske organ. Borten-regjeringens fall våren 1971 ble utløst av avisens reportasjer om statsministerens omgang med fortrolige dokumenter. Dette var første gang siden 1920-årene at en norsk regjering måtte gå som følge av presseoppslag. Velgernes klare nei til EF året etter var utvilsomt fremskyndet av Dagbladets uavhengige reportasjer. Resultatet sendte sjokkbølger gjennom partisystemet. Dette var Solstad-journalistikkens store tid, og den pekte mot partimessig uavhengighet også for andre aviser. Men veien var ikke ukontroversiell. Helge Seip, EF-tilhenger og tidligere kommunalminister i Borten-regjeringen, satt formelt som Dagbladets ansvarlige redaktør, og Solstad og hans tilhengere måtte manøvrere for å vinne gjennomslag for sine synspunkter. Det styrket Solstads posisjon at han samtidig virket for en generell journalistisk fornyelse og for økt tilfang av så vel lettere som tyngre stoff, fra akademiske kronikker til sex-spørrespalten Inge og Sten. Kulturstoffet ble modernisert og avisens lay-out oppfrisket. Da han 1973 tok over som sjefredaktør, var det som fullmoden avisleder med ryggdekning fra hele staben. Dagbladets kapitalbasis, derimot, var en levning fra tidligere tider. Avisen fikk 1975 den unge, dynamiske industrimannen Jens P. Heyerdahl inn i styret, fra 1982 som formann. Han og Solstad fant straks tonen. Omfattende kapitalutvidelser og investering i nytt produksjonsutstyr fulgte, senere også oppkjøp av annen medievirksomhet. Deretter tok sjefredaktøren fatt på å sikre avisens fremtid på løssalgsmarkedet. Her var forholdet at Verdens Gang allerede 1972 hadde gått forbi Dagbladet og blitt markedsleder, noe som måtte få til konsekvens at også Dagbladet tok opp konkurrentens mer etterspurte tabloidformat. Siden omleggingen lett ville kunne forstås som en nivåsenkning, forutsatte den full oppslutning fra redaksjonen. Solstad la opp til en prosess med bred deltakelse fra hele staben, og kunne innkassere en pen triumf da Dagbladet etter formatendringen 5. april 1983 både vant i kvalitet og gikk frem i opplag. Da imidlertid Verdens Gang økte enda mer, måtte Dagbladet foreta tilpasninger. Det var under forberedelsen av en slik tilpasning, basert på ny sidedisponering, at Solstad møtte grensen for sine medarbeideres oppslutning. Anført av avisens veteranspaltist Arne Skouen reiste redaksjonsklubben seg i en følelsesfull protest mot ytterligere forandringer. Solstad offentliggjorde sin avgang overfor en lamslått medarbeiderskare 1989. Fra 1990 til 1995 var han avisens politiske redaktør, og fra 1995 til sin avgang 2002 skrivende medarbeider i sin tidligere avdeling. I en tid preget av hyppige redaktørskifter og raske forretningsmessige disposisjoner i avisverdenen ble Arve Solstad ved sitt livslange virke i Dagbladet noe av en legende, like elsket av sine medarbeidere som han var beundret i pressemiljøet for sin kombinasjon av journalistisk teft, forretningsmessig innsikt og dyp kulturhistorisk viten. Ved donasjon fra presseorganisasjonene ble han som den første utnevnt til professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo 1994. I sine siste år i Dagbladet tok han initiativ til å få organisert arbeidet med pressehistorien i Norge, og han var leder av Norsk Pressehistorisk Forening 1993 - 2003. (nbl.snl.no )	Solstad, Arve (I150913)
11905	Prest i Hareid og Ulstein, Res. kapellan i Ulstein 1622- . S.prest i Ulstein og Hareid.	Brandal, Rasmus Povelsson (I163126)
11906	Prest i Hemne 1752-1775 (holdt sin avskjedspreken 4/6-1776).	Budde, Christoffer Fredrik (I21419)
11907	Prest i Hemne 1775-1817.	Borch, Johan Schielderup (I23116)
11908	Prest og språkforsker. Foreldre: Overtollbetjent Werner Andreas Fritzner (1777 - 1863) og Cecilie Cathrine Christie (1784 - 1827). Gift i Alstahaug 6.9.1839 med Anne Christine Qvale (8.4.1816 - 17.12.1896), datter av sogneprest Andreas Qvale (1779 - 1820) og Friderike Christianne Dithlevine Heltzen (1777 - 1820). Sønnesønns sønn av Magnus Christian Fritzner (1690 - 1742; se NBL1, bd. 4); grandnevø (brordatters sønn) av Werner Hosewinckel Christie (1746 - 1822); tremenning av Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832 - 1906). Johan Fritzner var i sin ungdom prest i Finnmark, der han også studerte samenes språk og kultur. Senere kombinerte han prestegjerningen i Sør-Norge med studiet av norrønt språk. Hans hovedverk er Ordbog over det gamle norske Sprog, den største ordbok som er laget over det norrøne ordforrådet. Les mer på: https://nbl.snl.no/Johan_Fritzner	Fritzner, Johan (I180797)
11909	Prest ved St.Petri Kirken i København, Danmark	Pfeiff, Daniel Johansen (I141246)
11910	Prest, skolemann og salmedikter. Foreldre: Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806 - 76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817 - 84). Gift 1) 23.8.1870 i Drammen med Hildur Lydia Egidius (17.6.1835 - 22.1.1892), datter av generalkonsul Georg Frederik Egidius (1800 - 56) og Karen Magdalene Thorne (f. 1803); 2) 7.10.1893 i Kristiania med Cecilie Cathrine Larsen (10.5.1851 - 6.5.1931), datter av kjøpmann Peter Andreas Larsen (1822 - 75) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828 - 1906). Bror av Olaf Skavlan (1838 - 91), Einar Skavlan (1845 - 1923; se NBL1, bd. 13), Aage Skavlan (1847 - 1920; se sst.) og Harald Skavlan (1854 - 1908; se sst.); farbror til Einar Kielland Skavlan (1882 - 1954); svoger til Ludvig Daae (1829 - 93), Elling Holst (1849 - 1915) og Alfred W. G. Larsen (1863 - 1950). Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere. Skavlan vokste opp på Sunnmøre og fikk sin skolegang ved Bergen katedralskole. Etter examen artium 1858 studerte han teologi ved universitetet i Christiania, ble cand.theol. 1864 og tok praktisk-teologisk eksamen året etter. Han var sjømannsprest i Antwerpen fra 1865 til han 1869 ble ansatt som lærer ved Trondhjems Døvstummeinstitut. 1872 ble han forstander samme sted, og ved instituttets 50-årsjubileum 1875 skrev han dets historie. Skriftet inneholder også en avhandling, Tegnsprog, som viser en bemerkelsesverdig innsikt; i forståelsen av dette særegne språket lå han langt foran sin samtid. ( https://nbl.snl.no/Sigvald_Skavlan )	Skavlan, Sigvald (I181263)
11911	Presteslekten Lund fra Stod	Familie: Ove Christian Roll-Lund / Borghild Roll-Lund f Hellandsjø (F8341)
11912	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Olsen, Hallgeir (I49305)
11913	Prieur, Paul, ca. 1620 -ca.83; Miniaturemaler og Emaillør. Født ca. 1620 i Paris eller Genève, død ca. 1683, maaske i London. Forældre: Juvelér i Paris, senere Genève, Paul Prieur (død senest 1632) og Marie de Mahis (død ca. 1640, gift I´ med Jean Oconte i Giens-sur-Loire). Paul Prieurs Fader var Hugenot. Efter hans Død blev Sønnen 1635 sat i Guldsmedlære i Genève; tre år efter gav Moderen ham Fuldmakt i sit Navn - han maa da vel have naaet Myndighedsalderen; efter 1640 omtales Navnet Prieur ikke længre i Genève. Inden for Juvelérhaandværket var det sket store Fremskridt i disse Aar. Jean Toutin havde ca. 1632 gjort Opfindelser, som muliggjorde det brogede Maleri paa hvid Emaille, og han slog igennem i Paris; Jean Petitot og Jacques Bordier fra Genève, der var faa Aar ældre enn Paul Prieur, optog den nye Kunstart, og allerede i 1638 hadde Petitot naaet ære og Anseelse ved det engelske Hof.; snart blev de to, efter Toutins Død, de ledende Emalliører i Paris. Derhen har Paul Prieur utvivlsomt begivet sig for at lære Kunsten. Hans ældste kendte Arbejde, fra 1645 (Kaiser Friedrich Museet, Berlin) forestiller en østrigsk Feltmarskal; ti Aar senere er et Mandsportræt i Paris signeret, og fra 1658 stammer Emaillerne av Nic. Foucquet (bl.a. Windsor), Blaise Pascal (Nationalmuseum, Stockholm) og den saakaldte Philip IV (Victoria and Albert Museum, London). Hvorledes han kom i Forbindelse med det danske Kongehus, er ukendt. Maaske kan et Par fortrinlige tidlige Emailler i Flensborg Museet, naar de identifiseres, give Antydning om Vejen; i hvert Fald var han i København allerede i 1683 (Fredrik III på Rosenborg) og udførte da ogsaa den store Minature (sst.), en teknisk Præstation, som var et Særsyn for den Tid. N. A. malede han Emaillerne af Chrf. Gabel og Hustru (Frederiksborg), 1665 af Frederik III og Leopold I (Victoria & Albert). Derefter synes han at være gaaet paa Rejser; i 1667 er Billedet af Hertugen af Gottorp (Frederiksborg) udført; i 1668 - 69 er Paul Prieur i England (Karl II, Lady Castlemaine, Rosenborg); fra 1670 stammer Billedet af Michael Wisnowiecki af Polen (sst) og af en Hertug af Hannover. Efter Frederik IIIs Død blev Christian V hans Beskytter, og Paul Prieur synes at have boet i København; gennom 70"erne i hvert Fald figurerer han hvert Aar een eller to Gange i Regnskaberne undtagen i 1673; i 1676 skal han have været i St. Petersborg (Arbejder i Eremitagen). En Række Billeder af Kongehusets enkelte Medlemmer findes paa Rosenbrog, Frederiksborg og i Kassel. Dessuden udførte han Emailleminaturer af private Personer som Griffenfeld (Stockholm, Frederiksborg, Rosenborg). Hans sidste Billede (fra 1682 eller 83) findes i Victoria and Albert Museum og er mærket London. Paul Prieur har kun efterladt Emaille-Portrætter; dog har han paa Kongescepteret paa Rosenborg emailleret bl.a. Lilliebladene. Man kender ingen selvstændige Portrætter fra hans Haand. Hans Kunst var at kopiere Malerier af andre Kunstnere i den uforanderlige Emaille. Paul Prieurs Tegning og Formfølelse i Gengivelsen er upaaklagelig, hans Malerteknik er djærv og haandfast, stundom noget grov i Stiplingen; han sætter ofte de rene Toner ved siden af hinanden, som moderne Impressionister, for at opnaa Spil i Karnationen. Hans Teknik er overordentlig fremragende; han hører til de allerbedste Emaillører, og ingen har før ham magtet saa store Billeder. Antagelig var han sin egen Kemiker, og hans Farver har Fortrin for de fleste andres, selv for Petitots, med Hensyn til de røde Karnationsfarver. Hvor han blev mest heldig, har Billederne dybde, straalende og rene Farver. [G. C. Williamson: The History of Portrait Miniatures, I-II, 1904. E. F. S. Lund: Danske malede Portræter, IV, 1912. E. Lemberger: Die Bildniss-Miniator in Skandinavien, I-II, 1912. H. Clouzot: Dictionnaire des miniaturistes sur ímail, 1924. The Connoisseur, 1926, s. 132 ff. Basil S. Long: British miniaturists, 1929.] O. Andrup ( geni.com )	Prieur, Paul (I162244)
11914	Primus eksploderte, frue i Hemne ble adskillig forbrent Snarrådig opptreden av mannen hindret at huset brente Kyrksæterera, 3. (Fra vår korrespondent) Hos Alf Gjengstø p& Gjengstø i Hemne, inntraff ved 11-tiden i formiddag et branntilløp som kunne ha fått de alvorligste følger. Alf Gjengstø drev med støping av en trapp utenfor inngangsdøren, da han plutselig fikk høre en susende lyd og omtrent samtidig rop fra sin hustru inne på kjøkkenet. Da han med det samme sa opp, fikk han se flammer inne i kjøkkenet og hans hustru kom springende ut omspent av flammer. Gjengstø forsøkte først å kvele flammene, og da dette ikke ga noe resultat, rev han av henne et forklar og en genser som varmen hadde fatt godt tak i. Hun var da nokså forbrent, spesielt på hegge hender. Gjengstø sprang straks inn i kjøkkenet, for her hvor røken var tett og flammene slikket langs vegger og tak, satt to små barn, det ene to og det annet bare et halvt år gammelt. I en fart fikk Gjengstø barna ut. og takket være den hurtighet det hele foregikk med, kom barna seg ut uiten skade. Selv fikk Gjengstø svidd av noe hår i farten. Han kunne imidlertid ikke gi seg med dette. I en fart fikk han tak i en bøtte og sprang til brønnen etter vann til å slå på varmen, og etter kort tid var han herre over ilden. Skaden ble dermed begrenset til kjøkkenet. Brannårsaken viste seg å være en primus som hadde eksplodert. Hans hustru hadde imidlertid fått så vidt store brannskader at hun straks ble kjørt til Orkdal Sanitetsforenings sykehus. (ca 1964)	Gjengstø, Alf Ingolf (I37582)
11915	Primuseksplosjon !	Jacobsen, Mathilde Kristine (I79087)
11916	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mountbatten-Windsor, Charles Phillip Arthur George (I161102)
11917	Prince Philip, Duke of Edinburgh (born Prince Philip of Greece and Denmark, later Philip Mountbatten; https://www.wikiwand.com/en/Prince_Philip,_Duke_of_Edinburgh	Mountbatten, Philip (I161105)
11918	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mountbatten-Windsor, William Arthur Phillip Louis (I161101)
11919	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Plauen, Henriette Reuss Of (I182810)
11920	Priscillas norske bestefar, Albert Henry Iversen, f. 19. mai 1899 i Egersund - av foreldre Amund Hjalmar Iverson, f. 1873 og Anne Teoline Johannesson, f. 1872 - emigrerte fra Egersund til USA i 1905. Han giftet seg med Lorraine Davis, som var av skotsk-irska og engelsk avstamning. I 1930 bodde familien i New London County, Connecticut. De fikk tre barn: Albert junior (mars 1922), James Richard (mars 1924) og Anna Lillian Iversen (mars 1926). Hun ble senere kalt, eller navnet hennes ble endret til, Ann. Som barn ble hun kalt for «Rooney» (kort for Annie Rooney). I en alder av nitten år ble hun mor til Priscilla.[1] De har begge fremdeles norske slektninger. I et brev til rådhuset i Egersund ba Priscillas mor om informasjon om disse, og hun og ektemannen besøkte så familiemedlemmer i Norge i 1992. https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Priscilla_Presley	Iverson, Albert Henry (I136720)
11921	Private First Class Sagdahl was a member of Company H, 3rd Battalion, 7th Marines, 1st Marine Division. He was Killed in Action during the relief of the 1st Cavalry Division and the attack on Hongchon as a part of "Operation Ripper" in North Korea on April 10, 1951.	Sagdahl, Rolf John (I9754)
11922	Private family services for Marlene Ann Moding of Everly are planned for a later date, with Rev. Dan Taylor officiating. Serving as casket bearers are John Englert, Craig Thomas, Steven Thomas, James Johanson, Jr, Brian Mortenson and Jared Zatloukal Private interment is planned at a later date. Warner Funeral Home assisted with the arrangements. Marlene Ann Moding, the daughter of John and Gertrude (Johansen) Johanson was bom on January 25, 1937 in St. Paul, Nebraska. Her childhood years were spent in the Royal, Iowa area where she attended school, graduating from Royal High School in 1955 Marlene married Clair Moding on July 18,1959 at Bethlehem Lutheran Church in Royal. She worked at the creamery in Sutherland, Iowa, ahead of moving to Spencer, Iowa for several years They then moved to Colorado, before settling in Everly, while working for Feldmans, Hallmark, and J C. Penney. Marlene enjoyed reading, taking trips with their camper, and baking She was a member of the Everly Library Board, and Hope Lutheran Church in Everly. Marlene passed away on Saturday, April 12, 2014 at Spencer Hospital in Spencer, Iowa, at the age of 77 She was preceded in death by her parents, one brother Daryl Johansen; two sisters, Darlene Englert and Jeanine Thomas; one brother-in-law, Don Moding; and two sisters-inlaw Joanne Johansen and Clarice Moding. Left to cherish her memory are her husband, Clair of Everly, two children: Jeff (Judy Pitts) Moding of Cape Coral, Florida and Barbara (John) Zatloukal of Omaha, Nebraska; four grandchildren Tiffany, Kayla, Jared, and Sonya; five great-grandchildren; two brothers, LaVern Johansen of Peterson, Iowa and James Johansen of Eden, Georgia, one sister, Marjorie (Keith) Mortensen of Royal; nieces and nephews; other relatives and many friends. The Hartley Sentinel, Hartley, O'Brien County, Iowa, May 8, 2014, page 8	Moding, Marlene Ann Johansen (I207244)
11923	Procurator på Østerhaug gård, Elverum	Dorph, Frantz Wilhelm Pedersen (I135537)
11924	Proprietær Fredrik Solem var født 23. desember 1817 og var sønn av Arent Solem. Fredrik Solem var utdannet landmand og eide Stavne Øvre. Han ble den første bestyrer av landbruksskolen på Munkvoll. Solem var medlem av direksjonen i Strindens Sparebank fra 1842-1843 og senere fra 1859. Han døde under tragiske omstendigheter 21. januar 1861. (Wikistrinda)	Solem, Fredrik Arntsen (I123734)
11925	Proprietær t. Vinje-godset i Hemne (Nermo)	Carlsen, Jonas (I68227)
11926	Proprietær til Flom i Hurdal. Han kjøpte Skaugum i 1878 og døde der i 1889	Trandem, Gulbrand Larsen (I177312)
11927	Proprietær til Vestfossen, Hauge, Norge., "a public trustee"	Testman, Johan Peter (I184677)
11928	Proprietær, Postmester, Can. jur 1785, utnevnes til postmester for nord-Norge 1804, Kjøpte Bindalen og bodde der og hadde postkontoret der. ( geni.com )	Knoph, Peder (I115318)
11929	Provst i Nordmøre provsti, sogneprest i Kvernes. Født på gården Fosnes i Beitstad den 25. juli 1727. Jens Lemvig Bull ble student på Trondheims Katedralskole i 1742, hvor han hadde Ludvig Holberg som privatpræceptor. Han tok examen philosophicum i 1743, ble philosophiæ baccalaureus og teoligisk kandidat i juni 1744 (haud). Han ble ansatt hos fogd Jens Tausan på gården Elnan i Beitstad i 1747, og da Tausan døde ett og et halvt år senere ble Jens ansatt hos sognepresten i Sunndal, Peder Borch. Den 25. august 1752 fikk han kgl. konfirmasjon som peronellkapellan hos sognepresten i Kvernes, Hans Grøn, og ble ordinert i Trondheim domkirke av Biskopen i Nannestad den 10. november s.å. Den 16. mai 1755 ble han res.kapellan i Grip under Kvernes. Etter søknad til kongen den 8. juli 1766, fikk han den 11. oktober s.å. kallsbrev som sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes prestegjeld. Jens Lemvig Bull ble sogneprest i Kvernes den 8. juli 1774, og fikk av biskop Bang det skussmål at han var "en vel studeret Mand, hurtig og flittig Arbeider, elsket og yndet Lærer, vel bekjendt og bevandret i alle Embedets Dale". Han ble provst i Nordmøre provsti den 20. mars 1776. Han var en venn av historiker Gerh. Schøning og biskop J. E. Gunnerus. Begge disse besøkte ham høsten 1773. Gunnerus døde under besøket i Bulls hus. I 1766 ble han medlem av det Kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Jens Bull skrev i 1786 bygselsbrev på livstid på Oterhomen til William Rennie, som derfor protesterte da Lars Dreyer fikk samme bygsel av sogneprest på Edøy, Søren Hagerup Holck den 8. april 1794. Kjøpte gården Ingeborgvika, Averøy i 1797. Han døde i Kvernes den 31. juli 1799 etter lang sykelighet, i noen år særlig av "Fodsyge". (geni.com)	Bull, Jens Lemvig (I113286)
11930	Président de la Chambre de Commerce et de l'Industrie de La Rochelle, Charente-Maritime, (17), ancien négociant, et membre du Cons Mun et Gén. Titler: chevalier de la Légion d'Honneur (28. desember 1889), chevalier de Saint-Olaf, de Wasa og de Danebroz	Mørch, Pierre Armand Wladimir (I115623)
11931	Publication: The Winnipeg Tribune i Location: Winnipeg, Canada Issue Date: Friday, February 22, 1946 Page: Page 10 ........ Bride of Westerner AT ST. JAMES Anglican church, Swan River, Man., Feb. 13, Rev. H. H. Vines, of Kenvllle, officiated at the marriage of Miss Beatrice Fanny Maxted, of Kent County, Eng., and Lars Selnis, of Cormor ant Lake. The bride has been a Bishop's Messenger in Canada for some years, serving at Pelly, Swan River and Cormorant Lake. She was given in marriage by M. D. Fowler, of St. Faith's, Swan River. J. Paulson was best man and D. C. M. Elliott was usher. The choir was In attendance with Mrs. G. Lawrie at the organ. A reception wu held at St Faith's. Mr. and Mrs. Selnii left for their home at Cormorant Lake, Hudson's Bay Railway. Master CLEinirjG Tha Finest Gaining In Canada E - ZERJOY'S CLIANIRS. OYIRS. LAUNDERIRS SINCI 1900 WANTE <><> The term bishop's messenger was used for women appointed as lay readers by the Church of England during the First World War due to the shortage of male clergy. They were first appointed in 1917 in many dioceses of the Church of England. The women were appointed to run missions and in some cases run church congregations in the absence of men, although many continued after the war ended. No more female lay readers were then appointed until 1969. The women were organised into the Diocesan Order of Women Messengers (DOWM). The last bishop's messenger in England was Bessie Bangay who died in 1987. >From 1928 bishop's messengers were also appointed in the Diocese of Manitoba, Canada. The first one was Marguerita Fowler (1884-1970) based at St Faith's Church George Murdoch ( please send me Your email address once more - the one I got errors in return )	Maxted, Beatrice Fanny Selnes born (I186506)
11932	Published in The Skagit Valley Herald, Mount Vernon, WA September 1, 2015 Hattiedarlene Adrienne (Sawyer) Torset, 82 of Mt. Vernon went to be with her Lord on Sunday, August 23, 2015. She was born in Mt. Vernon, WA on October 4, 1932, the daughter of William Eugene and Bessie (Soderman) Sawyer. She was raised and educated in Skagit County and lived here all but 2 years of her life which she spent in Marysville, WA. After graduating from Burlington-Edison High School in 1950, she married Elmer Torset on March 16, 1951 and they made their home in Mt. Vernon. Hattie's father died suddenly in 1942 when she was 9, and as many young people did then to help, she worked on farms in the berries, bulbs, and potatoes. After graduation, she worked in retail in Mt. Vernon, was a homemaker for several years, then later, for the MV Schools in the Special Services office , and in real estate in the late 70's until retired by a back injury. She loved to read; study the Bible and was a poet from a young child finding encouragement to write in grade school, and for the High School paper and annual. At one time for a few years in the 1960's while at home, she edited, and wrote for the old, "Sonnets and Satire" column, containing the prose and verse submitted to her by local writers and published in the Skagit Valley Herald. Her joy to write in later years were loving letters and emails of encouragement to "keep the faith" to friends, family, and especially her grandchildren, who also received an occasional "Grandma's Proverb" tucked into birthday or Christmas cards. An active church member all her life, she had warm memories of the Fir Conway Lutheran Church when very young, and over 77 years since 1938, as a member of Viewcrest Assembly of God now Citipoint Church, from its roots as Evangel Tabernacle, at the age of 6 years old to the present. She served in the Sunday School as a teacher beginning at the age of 17 with the 3 years old, and as a leader and teacher for over 40 years. She led Women's Ministries in Aglow International, and in the church; sang in the choir, joined prayer and Bible study groups, served on the social committees and prayer chain. Hattie was always a supporter of missionaries. She participated in missions programs, committees and projects to Irian Jaya, India, Africa, orphanages in Europe, Japan, and of special interest in later years were Bibles for China and other foreign countries, the projects of Skagit Construction Fellowship to churches in Mexico and Honduras; and the LA Dream Center, and Operation Christmas Child. Hattie and Elmer enjoyed travel, sometimes with friends or family members. Hawaii and Florida and the Bahamas were special anniversaries; 5 weeks in Europe and Israel with daughter Kim and a group of MVHS students and counselors in 1979; and an extended trip to Scandinavia meeting relatives in the birthplaces of parents and grandparents. Hattie and Elmer made numerous trips to CA and Nevada to visit children, grandchildren, friends and cousins, which she continued to do on her own after his death. Her trips included South Dakota with granddaughter, Debbie, and tracing her families past in North Dakota and Minnesota and joining her children and grandchildren on trips and a cruise. In 2005 she began spending time in Florence, Arizona in the winter months. She counted herself a miracle survivor of many serious health challenges, who by the grace of God lived a full and rewarding life, and blessed with wonderful family and friends. Hattie is survived by 3 of her 4 children, 1 son Randy of Sedro Woolley; and 2 daughters and sons-in-laws, Julie and Bill Hendershot of Mt. Vernon, and Joe and Kim Woodmansee of Sedro Woolley. 10 grandchildren: Debra (Tom) Jones of Sioux Falls, SD; Denise (Gary) Gaggens of Anacortes, WA; Kelly (Debbie) Hendershot of Windsor, CA; Tony(Janett) Torset of Sacramento, CA; Sandra (Mike) McCaskey of Lantana, TX; Paul (LeAnn) Woodmansee and Tim (Lexie) Woodmansee of Mt. Vernon, James Woodmansee of Sedro Woolley, WA; Dezirae Torset of Longview, WA and Angela Torset of Mt. Vernon; Great Grandchildren: Lisa Lemond (Walter Cuculic) of Denver, CO; Austin (Paula) Lemond of Denver, CO; Nicole Hendershot of Mt. Vernon, WA; Derek Ralph of Sedro Woolley, WA Christian and Andre Gonzalez of Longview, WA and Ashley, Ryan and Dylan Douglas and twin sisters McCaskey of Lantana, TX; Chase Woodmansee, Kyler Woodmansee, Grady Woodmansee, and Claire Woodmansee all of Mt. Vernon, WA. Rex Woodmansee of Sedro Woolley, WA; one sister-in-law Olive Torset and numerous nieces and nephews. Hattie was preceded in death by her husband, Elmer Torset in 1997; her parents William and Bessie Sawyer, 4 brothers Bill Sawyer Jr., Charles Sawyer, David Sawyer and Bob Sawyer; her sister, Virginia Scott; her son, Jerry Torset, nieces Marilyn Locke and Midge Scott and nephews Bill and Walt Scott, Tom Sawyer, Duane and Mickey Torset; and several brother-in laws and sister-in-laws and extended family members. Viewing will be held Wednesday, September 2, 2015, 10:00 am until 5:00 pm at Hawthorne Funeral Home. A celebration of Hattie's life will be held Thursday, September 3, 2015, 11:00 am at Christ the King, 830 N 16th St. Mount Vernon, Pastor Ron Smith officiating, followed by a reception at the church. The graveside service will follow the reception at Hawthorne Memorial Park. Memorials are suggested to: Gideons International, Citipoint Church 3302 Cedardale Rd D100 Mount Vernon, WA 98274 Please share your thoughts of Hattie and sign the online guest register at www.hawthornefh.com. Arrangements are under the care of Hawthorne Funeral Home, 1825 E College Way, Mount Vernon.	Torset, Hattiedarlene Adrienne 'Hattie' Sawyer (I80168)
11933	Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². Pudasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ii, Posio, Puolanka, Ranua, Suomussalmi, Taivalkoski, Uleåborg, Utajärvi og Yli-Ii.	Räisänen, Andreas (Antti) Johannesen (I16486)
11934	På Eiet i Lurøy i 1865.	Andreasdtr., Jakobine Albertine Marie (I161758)
11935	På Frøya i 1910.	Myrholt, Marta Larsdtr. (I3109)
11936	På Hitra i 1910	Ness, Jøsten Olsen Lavdahl f (I26296)
11937	På Hitra i 1910.	Røstvold, Peter Enoksen (I30879)
11938	På Hitra i 1910.	Flesvik, Sivert Olsen (I16789)
11939	På Hitra i 1910.	Østmark, Ole Olsen (I31301)
11940	På Hitra i 1910.	Himo, Petra Emilie Nilsdtr. Borstad f (I34323)
11941	På Hitra i 1910.	Dalum, Albert Johannesen Strand f (I32269)
11942	På Indtian i 1865	Rabben, Anne Kathrine Jakobsdtr. (I67664)
11943	På Jamtøya i 1865.	Heim, Marit Bendixdtr. Stamnestrø f (I1016)
11944	På Kongensvold i 1801	Stolpnessæter, Marit Larsdtr. Storvik f (I22856)
11945	På Krokstad i 1801.	Berg, Ole Willichsen (I24803)
11946	På Ledal i Aure i 1910	Børlie, Marit Estensdtr. Wessel f (I14877)
11947	På Ledal i Aure i 1910	Wessel, Elen Juliane (I14879)
11948	På Nærbø i Rogaland i 1910	Berdal, Martin Mathiasen (I2153)
11949	På Ormset i Aure i 1910	Hoston, Johan Andersen (I28385)
11950	På Ranum i Overhalla i 1865	Joakimsd, Hendriette (I72739)

Notater

Linket til

11901

Poul Andreas Kaald var skipsfører. I sin ungdom var han kaperkaptein og satt i engelsk fangenskap. Ett« at han gifta seg, dreiv han gjennom mange år handel i Sandgata i Trondheim. Gården Grindvika vart såleis drevet ved leilendinger heilt fram til 1835. Da flytta han til Sætra eller Kåldsætra som gården vart kalt etter at Kaald overtok den. All gårdsdrifta overførte han til Sætra. Jorda i Hestvika og Grindvika vart drevet derfra. Han handla i Hestvika, og det ser ut som husa i Grindvika vart revet. På auksjon etter Poul Andreas Kaald og kona Willadine Stub i 1867 fikk sonen Bernhard tilslaget på Grindvika for 206 spd. Skjøtet vart tinglyst i 1873. Bernhard Kaald lånte 300 spd. av Jakob Mortinussen Aunet i Bjønnavågen, mot pant i Grindvika.
Fra Hitraboka.

Kaald, Poul Andreas (I65086)

11902

Poul Christian Holst (født 21. januar 1776 i Røyken, død 7. august 1863 i Christiania) var en norsk embetsmann og statsråd 18141848.
Holst var sønn av presten Christian Holst, studerte først teologi, men skiftet studium og ble cand.jur. i København i 1798. Han arbeidet først i rentekammeret i København, men vendte hjem til Norge i 1806 som slottsfogd for Akershus slott og fogd for Aker og Follo. I 1813 var han konstituert amtmann i Akershus.
Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og gjennom 1814 og i alle år fram til 1848 spilte han en sentral rolle i den unge norske staten, blant annet fremforhandlet han avtalen som løste Bodøsaken i 1821. Som embetsmann, som kirke- og undervisningsminister fra 1822 med noen avbrudd fram til 1848; og i noen korte måneder i 1827 var han endog konstituert som Norges statsminister i Stockholm.
Hans memoarer, Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, ble utgitt av den historiske forening i 1876, og regnes som et verdifullt bidrag til norsk historie. Holst var en av de tre første ordensmottagerne da St. Olavs Orden ble innstiftet i 1847. Han var også innehaver av Nordstjerneordenen og Borgerdådsmedaljen i gull.

(Wikipedia)

Holst, Poul Christian (I125495)

11903

Preceeded in death by first husband Howard Hays, second husband Carl L. Brustol. Parents Ola Hays McPherson and Walter McPherson; sister Geraldine Cecil Barnett; brother Randall McPherson.

Survivors: Son, Shane Hays and wife, Shirley; grandchildren, Matt, Brian, and Emily Hays; five great-grandchildren;brothers, Wayne, Vern, Bill, Ronnie, and Rick McPherson; and sisters, Bonnie Withem, Winona Darre, and Pat Heaugather.

I met Imogene when I moved across the street from her.
Feeling like a stranger in a new neighborhood, adjusting to the new place. I went out to walk my dogs and was greeted by this elderly lady as I proceeded across the street.
She introduced herself and I could tell I would like her at once. Her kind eyes and sweet personality. Then she told me she had recently lost her husband and couldn't hold back the tears. Neither could I. After a few comforting words I went on my way.
Loving to be out in the yard as she did we grew close doing dirty old yard work, planting flowers, raking leaves, and cooking. Did she ever LOVE to cook. Most of all I loved her stories.
What I can tell you about her..
She lost a baby toe when she was a little girl. She was jumping on the porch and the wood must have been loose and came up and caught her toe in between when she came down. Her father standing near by helped her and she said she didn't cry. Tough little cookie.
She had gotten sick sometime in her teens or early 20's with Typhoid Fever and had a blood transfusion. She almost died and if I remember right she believed that going through that is the cause of her having a hard time conceiving a child.
She made the past come alive about places she'd been, people she knew, and her family. She loved her family dearly.
Leaving home early to work as a nanny and help her parents she would send as much money home as she could. She sent home a pair bib overalls for her youngest brother and as story goes by the time they arrived Ricky had grown so much they didn't quite fit. They had to leave some buttons open.
When she and Howard married they lived in Modesto California. She described her home then as a new community so near the beach you could walk out your front door a few steps and your feet would meet the ocean.
She had went through a few painful heartbreaking miscarriages. Then when Shane came she was just ecstatic. There was a movie out about that time called Shane and she thought that was a lovely name for her boy.
Along with Shane she was also a foster mom. Knowing her anyone could see she would be a great mom. Being around her she had a mothering, warm, protective feel. One foster child she spoke of often Georgette Updegraph (spelling probably all wrong) Georgette had leukemia. Despite her condition this little girl had an uplifting spirit and bright smile. Imogene put her heart in this dear child and this child put her heart in Imogene. For as many years had past when Imogene would speak of her it was like yesterday.
She had a book dedicated to her "Foster Child, Now What"
Imogene's home was filled with keepsakes and personal items that held memories. She held onto a pair of her mother's booties that was tatered and worn. A painting she brought with her from that home in Modesto that a dear friend had painted for her. Her son's baby spoon. Ok and tons of stuff! She didn't like to part with anything. She would say how growing up it was hard to find something to read as I tried to get her to toss the junk mail.
Imogene adored children. She had many toys and books she was saving to give to a child...it often made me sad because I would think to myself you are collecting this stuff for a child that will never come to the door.
Imogene wasn't just a old lady with stories she had such a fun personality. We could go anywhere and she'd bring the people to life.
After Howard passed she met Carl and married him April, 26,1974. Her, Carl, and Jeanette(her adopted daughter)later moved to Grapevine.
Sadly Imogene's stories started repeating more and more often and her forgetting things were becoming more and more common.
Nevertheless she was still a great friend well I didn't really refer to her as a friend just My Imogene.
She was a VIP in my life and I am so very thankful I was able to know her.

Brustol, Imogene McPherson Hays (I89779)

11904

Pressemann. Foreldre: Bonde Johan Solstad (1896 - 1989) og Marit Skauge (1910 - 2000). Gift 1961 med sykepleier Inger Marie Richter (30.10.1935 -), datter av fløtningsinspektør Arnt Richter (190597) og Ragna Mo (1913 - 97).

Som journalist og redaktør ledet Arve Solstad sin avis Dagbladet fra å være et partiforpliktet venstreblad til å bli et frittstående presseorgan. Samtidig vant avisen ry som ledende i politisk henseende, og Solstads virke kom dermed til å bane veien for at flere norske aviser brøt ut av partilojaliteten. I denne egenskap står han som en av etterkrigstidens store redaktører i norsk presse.

I utgangspunktet var Solstad også venstremann og knyttet til partipressens tradisjoner. Etter examen artium ved Orkdal landsgymnas i 1955 var han ett år redaktør for det lille venstrebladet Akershus Folkeblad på Lillestrøm, før han tok fatt på studier i statsvitenskap i Oslo. Han gikk inn i studentpolitikken og var bl.a. formann i Studenttinget 1960 - 61. Han var samtidig vikar i Dagbladet og fast referent i Det norske Studentersamfund, hvor møtene den gang ble fyldig dekket i pressen. Etter at han hadde avlagt magistergradseksamen i statsvitenskap 1964, fikk han fast ansettelse i Dagbladet.

Under innflytelse av studiet og av en lærer som Jens Arup Seip hadde Solstad på dette tidspunkt forstått at den norske partipressen lå langt tilbake å ønske som opinionsdannende faktor. Avisene var i sin tradisjonelle binding til partiene ute av stand til å øve kritisk gransking av politiske prosesser, bl.a. fordi de av lojalitet lot være å ta opp saker som var under behandling i de rette organer. Et studieår i Lund i Sverige 1963, der han møtte den liberale svenske pressetradisjon hvor professor og sjefredaktør Herbert Tingsten ennå var det store navn, førte til utdypet erkjennelse av dette. Solstad gikk derfor inn for å omforme Dagbladet til et organ for kritisk og analytisk journalistikk. Hans programerklæring Presse og politikk, med sviende angrep på institusjonen Stortingets presselosje, stod på trykk 13. oktober 1965.

I årene som fulgte, Borten-regjeringens tid, praktiserte Solstad den uavhengige linje og vant 1969 Narvesenprisen for fremragende journalistikk. Samme år overtok han også den formelle ledelse av Dagbladets politiske avdeling. Med medarbeidere som Arne Finborud, Gudleiv Forr, Per Vassbotn og senere også Andreas Hompland skapte han et redaksjonelt miljø som snart gjorde Dagbladet til landets ledende politiske organ. Borten-regjeringens fall våren 1971 ble utløst av avisens reportasjer om statsministerens omgang med fortrolige dokumenter. Dette var første gang siden 1920-årene at en norsk regjering måtte gå som følge av presseoppslag. Velgernes klare nei til EF året etter var utvilsomt fremskyndet av Dagbladets uavhengige reportasjer. Resultatet sendte sjokkbølger gjennom partisystemet. Dette var Solstad-journalistikkens store tid, og den pekte mot partimessig uavhengighet også for andre aviser.

Men veien var ikke ukontroversiell. Helge Seip, EF-tilhenger og tidligere kommunalminister i Borten-regjeringen, satt formelt som Dagbladets ansvarlige redaktør, og Solstad og hans tilhengere måtte manøvrere for å vinne gjennomslag for sine synspunkter. Det styrket Solstads posisjon at han samtidig virket for en generell journalistisk fornyelse og for økt tilfang av så vel lettere som tyngre stoff, fra akademiske kronikker til sex-spørrespalten Inge og Sten. Kulturstoffet ble modernisert og avisens lay-out oppfrisket. Da han 1973 tok over som sjefredaktør, var det som fullmoden avisleder med ryggdekning fra hele staben.

Dagbladets kapitalbasis, derimot, var en levning fra tidligere tider. Avisen fikk 1975 den unge, dynamiske industrimannen Jens P. Heyerdahl inn i styret, fra 1982 som formann. Han og Solstad fant straks tonen. Omfattende kapitalutvidelser og investering i nytt produksjonsutstyr fulgte, senere også oppkjøp av annen medievirksomhet. Deretter tok sjefredaktøren fatt på å sikre avisens fremtid på løssalgsmarkedet. Her var forholdet at Verdens Gang allerede 1972 hadde gått forbi Dagbladet og blitt markedsleder, noe som måtte få til konsekvens at også Dagbladet tok opp konkurrentens mer etterspurte tabloidformat. Siden omleggingen lett ville kunne forstås som en nivåsenkning, forutsatte den full oppslutning fra redaksjonen. Solstad la opp til en prosess med bred deltakelse fra hele staben, og kunne innkassere en pen triumf da Dagbladet etter formatendringen 5. april 1983 både vant i kvalitet og gikk frem i opplag. Da imidlertid Verdens Gang økte enda mer, måtte Dagbladet foreta tilpasninger. Det var under forberedelsen av en slik tilpasning, basert på ny sidedisponering, at Solstad møtte grensen for sine medarbeideres oppslutning. Anført av avisens veteranspaltist Arne Skouen reiste redaksjonsklubben seg i en følelsesfull protest mot ytterligere forandringer. Solstad offentliggjorde sin avgang overfor en lamslått medarbeiderskare 1989. Fra 1990 til 1995 var han avisens politiske redaktør, og fra 1995 til sin avgang 2002 skrivende medarbeider i sin tidligere avdeling.

I en tid preget av hyppige redaktørskifter og raske forretningsmessige disposisjoner i avisverdenen ble Arve Solstad ved sitt livslange virke i Dagbladet noe av en legende, like elsket av sine medarbeidere som han var beundret i pressemiljøet for sin kombinasjon av journalistisk teft, forretningsmessig innsikt og dyp kulturhistorisk viten. Ved donasjon fra presseorganisasjonene ble han som den første utnevnt til professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo 1994. I sine siste år i Dagbladet tok han initiativ til å få organisert arbeidet med pressehistorien i Norge, og han var leder av Norsk Pressehistorisk Forening 1993 - 2003.

(nbl.snl.no )

Solstad, Arve (I150913)

11905

Prest i Hareid og Ulstein, Res. kapellan i Ulstein 1622- . S.prest i Ulstein og Hareid.

Brandal, Rasmus Povelsson (I163126)

11906

Prest i Hemne 1752-1775 (holdt sin avskjedspreken 4/6-1776).

Budde, Christoffer Fredrik (I21419)

11907

Prest i Hemne 1775-1817.

Borch, Johan Schielderup (I23116)

11908

Prest og språkforsker. Foreldre: Overtollbetjent Werner Andreas Fritzner (1777 - 1863) og Cecilie Cathrine Christie (1784 - 1827). Gift i Alstahaug 6.9.1839 med Anne Christine Qvale (8.4.1816 - 17.12.1896), datter av sogneprest Andreas Qvale (1779 - 1820) og Friderike Christianne Dithlevine Heltzen (1777 - 1820). Sønnesønns sønn av Magnus Christian Fritzner (1690 - 1742; se NBL1, bd. 4); grandnevø (brordatters sønn) av Werner Hosewinckel Christie (1746 - 1822); tremenning av Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832 - 1906).

Johan Fritzner var i sin ungdom prest i Finnmark, der han også studerte samenes språk og kultur. Senere kombinerte han prestegjerningen i Sør-Norge med studiet av norrønt språk. Hans hovedverk er Ordbog over det gamle norske Sprog, den største ordbok som er laget over det norrøne ordforrådet.

Les mer på: https://nbl.snl.no/Johan_Fritzner

Fritzner, Johan (I180797)

11909

Prest ved St.Petri Kirken i København, Danmark

Pfeiff, Daniel Johansen (I141246)

11910

Prest, skolemann og salmedikter. Foreldre: Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806 - 76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817 - 84). Gift 1) 23.8.1870 i Drammen med Hildur Lydia Egidius (17.6.1835 - 22.1.1892), datter av generalkonsul Georg Frederik Egidius (1800 - 56) og Karen Magdalene Thorne (f. 1803); 2) 7.10.1893 i Kristiania med Cecilie Cathrine Larsen (10.5.1851 - 6.5.1931), datter av kjøpmann Peter Andreas Larsen (1822 - 75) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828 - 1906). Bror av Olaf Skavlan (1838 - 91), Einar Skavlan (1845 - 1923; se NBL1, bd. 13), Aage Skavlan (1847 - 1920; se sst.) og Harald Skavlan (1854 - 1908; se sst.); farbror til Einar Kielland Skavlan (1882 - 1954); svoger til Ludvig Daae (1829 - 93), Elling Holst (1849 - 1915) og Alfred W. G. Larsen (1863 - 1950).

Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere.

Skavlan vokste opp på Sunnmøre og fikk sin skolegang ved Bergen katedralskole. Etter examen artium 1858 studerte han teologi ved universitetet i Christiania, ble cand.theol. 1864 og tok praktisk-teologisk eksamen året etter. Han var sjømannsprest i Antwerpen fra 1865 til han 1869 ble ansatt som lærer ved Trondhjems Døvstummeinstitut. 1872 ble han forstander samme sted, og ved instituttets 50-årsjubileum 1875 skrev han dets historie. Skriftet inneholder også en avhandling, Tegnsprog, som viser en bemerkelsesverdig innsikt; i forståelsen av dette særegne språket lå han langt foran sin samtid.

( https://nbl.snl.no/Sigvald_Skavlan )

Skavlan, Sigvald (I181263)

11911

Presteslekten Lund fra Stod

Familie: Ove Christian Roll-Lund / Borghild Roll-Lund f Hellandsjø (F8341)

11912

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Olsen, Hallgeir (I49305)

11913

Prieur, Paul, ca. 1620 -ca.83; Miniaturemaler og Emaillør. Født ca. 1620 i Paris eller Genève, død ca. 1683, maaske i London. Forældre: Juvelér i Paris, senere Genève, Paul Prieur (død senest 1632) og Marie de Mahis (død ca. 1640, gift I´ med Jean Oconte i Giens-sur-Loire). Paul Prieurs Fader var Hugenot. Efter hans Død blev Sønnen 1635 sat i Guldsmedlære i Genève; tre år efter gav Moderen ham Fuldmakt i sit Navn - han maa da vel have naaet Myndighedsalderen; efter 1640 omtales Navnet Prieur ikke længre i Genève. Inden for Juvelérhaandværket var det sket store Fremskridt i disse Aar. Jean Toutin havde ca. 1632 gjort Opfindelser, som muliggjorde det brogede Maleri paa hvid Emaille, og han slog igennem i Paris; Jean Petitot og Jacques Bordier fra Genève, der var faa Aar ældre enn Paul Prieur, optog den nye Kunstart, og allerede i 1638 hadde Petitot naaet ære og Anseelse ved det engelske Hof.; snart blev de to, efter Toutins Død, de ledende Emalliører i Paris.

Derhen har Paul Prieur utvivlsomt begivet sig for at lære Kunsten. Hans ældste kendte Arbejde, fra 1645 (Kaiser Friedrich Museet, Berlin) forestiller en østrigsk Feltmarskal; ti Aar senere er et Mandsportræt i Paris signeret, og fra 1658 stammer Emaillerne av Nic. Foucquet (bl.a. Windsor), Blaise Pascal (Nationalmuseum, Stockholm) og den saakaldte Philip IV (Victoria and Albert Museum, London). Hvorledes han kom i Forbindelse med det danske Kongehus, er ukendt. Maaske kan et Par fortrinlige tidlige Emailler i Flensborg Museet, naar de identifiseres, give Antydning om Vejen; i hvert Fald var han i København allerede i 1683 (Fredrik III på Rosenborg) og udførte da ogsaa den store Minature (sst.), en teknisk Præstation, som var et Særsyn for den Tid. N. A. malede han Emaillerne af Chrf. Gabel og Hustru (Frederiksborg), 1665 af Frederik III og Leopold I (Victoria & Albert). Derefter synes han at være gaaet paa Rejser; i 1667 er Billedet af Hertugen af Gottorp (Frederiksborg) udført; i 1668 - 69 er Paul Prieur i England (Karl II, Lady Castlemaine, Rosenborg); fra 1670 stammer Billedet af Michael Wisnowiecki af Polen (sst) og af en Hertug af Hannover.

Efter Frederik IIIs Død blev Christian V hans Beskytter, og Paul Prieur synes at have boet i København; gennom 70"erne i hvert Fald figurerer han hvert Aar een eller to Gange i Regnskaberne undtagen i 1673; i 1676 skal han have været i St. Petersborg (Arbejder i Eremitagen). En Række Billeder af Kongehusets enkelte Medlemmer findes paa Rosenbrog, Frederiksborg og i Kassel. Dessuden udførte han Emailleminaturer af private Personer som Griffenfeld (Stockholm, Frederiksborg, Rosenborg). Hans sidste Billede (fra 1682 eller 83) findes i Victoria and Albert Museum og er mærket London.

Paul Prieur har kun efterladt Emaille-Portrætter; dog har han paa Kongescepteret paa Rosenborg emailleret bl.a. Lilliebladene. Man kender ingen selvstændige Portrætter fra hans Haand. Hans Kunst var at kopiere Malerier af andre Kunstnere i den uforanderlige Emaille. Paul Prieurs Tegning og Formfølelse i Gengivelsen er upaaklagelig, hans Malerteknik er djærv og haandfast, stundom noget grov i Stiplingen; han sætter ofte de rene Toner ved siden af hinanden, som moderne Impressionister, for at opnaa Spil i Karnationen. Hans Teknik er overordentlig fremragende; han hører til de allerbedste Emaillører, og ingen har før ham magtet saa store Billeder. Antagelig var han sin egen Kemiker, og hans Farver har Fortrin for de fleste andres, selv for Petitots, med Hensyn til de røde Karnationsfarver. Hvor han blev mest heldig, har Billederne dybde, straalende og rene Farver. [G. C. Williamson: The History of Portrait Miniatures, I-II, 1904. E. F. S. Lund: Danske malede Portræter, IV, 1912. E. Lemberger: Die Bildniss-Miniator in Skandinavien, I-II, 1912. H. Clouzot: Dictionnaire des miniaturistes sur ímail, 1924. The Connoisseur, 1926, s. 132 ff. Basil S. Long: British miniaturists, 1929.] O. Andrup

( geni.com )

Prieur, Paul (I162244)

11914

Primus eksploderte, frue i Hemne ble adskillig forbrent
Snarrådig opptreden av mannen hindret at huset brente
Kyrksæterera, 3.

(Fra vår korrespondent)

Hos Alf Gjengstø p& Gjengstø i Hemne, inntraff ved 11-tiden i formiddag et branntilløp som kunne ha fått de alvorligste følger. Alf Gjengstø drev med støping av en trapp utenfor inngangsdøren, da han plutselig fikk høre en susende lyd og omtrent samtidig rop fra sin hustru inne på kjøkkenet. Da han med det samme sa opp, fikk han se flammer inne i kjøkkenet og hans hustru kom springende ut omspent av flammer. Gjengstø forsøkte først å kvele flammene, og da dette ikke ga noe resultat, rev han av henne et forklar og en genser som varmen hadde fatt godt tak i.
Hun var da nokså forbrent, spesielt på hegge hender.
Gjengstø sprang straks inn i kjøkkenet, for her hvor røken var tett og flammene slikket langs
vegger og tak, satt to små barn, det ene to og det annet bare et halvt år gammelt. I en fart fikk
Gjengstø barna ut. og takket være den hurtighet det hele foregikk med, kom barna seg ut uiten skade.
Selv fikk Gjengstø svidd av noe hår i farten.
Han kunne imidlertid ikke gi seg med dette. I en fart fikk han tak i en bøtte og sprang til brønnen etter vann til å slå på varmen, og etter kort tid var han herre over ilden. Skaden ble dermed begrenset til kjøkkenet.
Brannårsaken viste seg å være en primus som hadde eksplodert. Hans hustru hadde imidlertid fått så vidt store brannskader at hun straks ble kjørt til Orkdal Sanitetsforenings sykehus.

(ca 1964)

Gjengstø, Alf Ingolf (I37582)

11915

Primuseksplosjon !

Jacobsen, Mathilde Kristine (I79087)

11916

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mountbatten-Windsor, Charles Phillip Arthur George (I161102)

11917

Prince Philip, Duke of Edinburgh
(born Prince Philip of Greece and Denmark, later Philip Mountbatten;

https://www.wikiwand.com/en/Prince_Philip,_Duke_of_Edinburgh

Mountbatten, Philip (I161105)

11918

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mountbatten-Windsor, William Arthur Phillip Louis (I161101)

11919

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Plauen, Henriette Reuss Of (I182810)

11920

Priscillas norske bestefar, Albert Henry Iversen, f. 19. mai 1899 i Egersund - av foreldre Amund Hjalmar Iverson, f. 1873 og Anne Teoline Johannesson, f. 1872 - emigrerte fra Egersund til USA i 1905. Han giftet seg med Lorraine Davis, som var av skotsk-irska og engelsk avstamning. I 1930 bodde familien i New London County, Connecticut. De fikk tre barn: Albert junior (mars 1922), James Richard (mars 1924) og Anna Lillian Iversen (mars 1926). Hun ble senere kalt, eller navnet hennes ble endret til, Ann. Som barn ble hun kalt for «Rooney» (kort for Annie Rooney). I en alder av nitten år ble hun mor til Priscilla.[1] De har begge fremdeles norske slektninger. I et brev til rådhuset i Egersund ba Priscillas mor om informasjon om disse, og hun og ektemannen besøkte så familiemedlemmer i Norge i 1992.

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Priscilla_Presley

Iverson, Albert Henry (I136720)

11921

Private First Class Sagdahl was a member of Company H, 3rd Battalion, 7th Marines, 1st Marine Division. He was Killed in Action during the relief of the 1st Cavalry Division and the attack on Hongchon as a part of "Operation Ripper" in North Korea on April 10, 1951.

Sagdahl, Rolf John (I9754)

11922

Private family services for Marlene Ann Moding of Everly are planned for a later date, with Rev. Dan Taylor officiating.

Serving as casket bearers are John Englert, Craig Thomas, Steven Thomas, James Johanson, Jr, Brian Mortenson and Jared Zatloukal

Private interment is planned at a later date.

Warner Funeral Home assisted with the arrangements.

Marlene Ann Moding, the daughter of John and Gertrude (Johansen) Johanson was bom on January 25, 1937 in St. Paul, Nebraska. Her childhood years were spent in the Royal, Iowa area where she attended school, graduating from Royal High School in 1955

Marlene married Clair Moding on July 18,1959 at Bethlehem Lutheran Church in Royal. She worked at the creamery in Sutherland, Iowa, ahead of moving to Spencer, Iowa for several years They then moved to Colorado, before settling in Everly, while working for Feldmans, Hallmark, and J C. Penney.

Marlene enjoyed reading, taking trips with their camper, and baking She was a member of the Everly Library Board, and Hope Lutheran Church in Everly.

Marlene passed away on Saturday, April 12, 2014 at Spencer Hospital in Spencer, Iowa, at the age of 77 She was preceded in death by her parents, one brother Daryl Johansen; two sisters, Darlene Englert and Jeanine Thomas; one brother-in-law, Don Moding; and two sisters-inlaw Joanne Johansen and Clarice Moding.

Left to cherish her memory are her husband, Clair of Everly, two children: Jeff (Judy Pitts) Moding of Cape Coral, Florida and Barbara (John) Zatloukal of Omaha, Nebraska; four grandchildren Tiffany, Kayla, Jared, and Sonya; five great-grandchildren; two brothers, LaVern Johansen of Peterson, Iowa and James Johansen of Eden, Georgia, one sister, Marjorie (Keith) Mortensen of Royal; nieces and nephews; other relatives and many friends.

The Hartley Sentinel, Hartley, O'Brien County, Iowa, May 8, 2014, page 8

Moding, Marlene Ann Johansen (I207244)

11923

Procurator på Østerhaug gård, Elverum

Dorph, Frantz Wilhelm Pedersen (I135537)

11924

Proprietær Fredrik Solem var født 23. desember 1817 og var sønn av Arent Solem. Fredrik Solem var utdannet landmand og eide Stavne Øvre. Han ble den første bestyrer av landbruksskolen på Munkvoll. Solem var medlem av direksjonen i Strindens Sparebank fra 1842-1843 og senere fra 1859. Han døde under tragiske omstendigheter 21. januar 1861.

(Wikistrinda)

Solem, Fredrik Arntsen (I123734)

11925

Proprietær t. Vinje-godset i Hemne
(Nermo)

Carlsen, Jonas (I68227)

11926

Proprietær til Flom i Hurdal. Han kjøpte Skaugum i 1878 og døde der i 1889

Trandem, Gulbrand Larsen (I177312)

11927

Proprietær til Vestfossen, Hauge, Norge., "a public trustee"

Testman, Johan Peter (I184677)

11928

Proprietær, Postmester, Can. jur 1785, utnevnes til postmester for nord-Norge 1804, Kjøpte Bindalen og bodde der og hadde postkontoret der.

( geni.com )

Knoph, Peder (I115318)

11929

Provst i Nordmøre provsti, sogneprest i Kvernes.

Født på gården Fosnes i Beitstad den 25. juli 1727.

Jens Lemvig Bull ble student på Trondheims Katedralskole i 1742, hvor han hadde Ludvig Holberg som privatpræceptor. Han tok examen philosophicum i 1743, ble philosophiæ baccalaureus og teoligisk kandidat i juni 1744 (haud).

Han ble ansatt hos fogd Jens Tausan på gården Elnan i Beitstad i 1747, og da Tausan døde ett og et halvt år senere ble Jens ansatt hos sognepresten i Sunndal, Peder Borch. Den 25. august 1752 fikk han kgl. konfirmasjon som peronellkapellan hos sognepresten i Kvernes, Hans Grøn, og ble ordinert i Trondheim domkirke av Biskopen i Nannestad den 10. november s.å. Den 16. mai 1755 ble han res.kapellan i Grip under Kvernes.

Etter søknad til kongen den 8. juli 1766, fikk han den 11. oktober s.å. kallsbrev som sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes prestegjeld.

Jens Lemvig Bull ble sogneprest i Kvernes den 8. juli 1774, og fikk av biskop Bang det skussmål at han var "en vel studeret Mand, hurtig og flittig Arbeider, elsket og yndet Lærer, vel bekjendt og bevandret i alle Embedets Dale". Han ble provst i Nordmøre provsti den 20. mars 1776.

Han var en venn av historiker Gerh. Schøning og biskop J. E. Gunnerus. Begge disse besøkte ham høsten 1773. Gunnerus døde under besøket i Bulls hus.

I 1766 ble han medlem av det Kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Jens Bull skrev i 1786 bygselsbrev på livstid på Oterhomen til William Rennie, som derfor protesterte da Lars Dreyer fikk samme bygsel av sogneprest på Edøy, Søren Hagerup Holck den 8. april 1794.

Kjøpte gården Ingeborgvika, Averøy i 1797.

Han døde i Kvernes den 31. juli 1799 etter lang sykelighet, i noen år særlig av "Fodsyge".

(geni.com)

Bull, Jens Lemvig (I113286)

11930

Président de la Chambre de Commerce et de l'Industrie de La Rochelle, Charente-Maritime, (17), ancien négociant, et membre du Cons Mun et Gén.
Titler: chevalier de la Légion d'Honneur (28. desember 1889), chevalier de Saint-Olaf, de Wasa og de Danebroz

Mørch, Pierre Armand Wladimir (I115623)

11931

Publication: The Winnipeg Tribune i
Location: Winnipeg, Canada
Issue Date: Friday, February 22, 1946
Page: Page 10
........
Bride of Westerner AT ST. JAMES Anglican church, Swan River, Man., Feb. 13, Rev. H. H. Vines, of Kenvllle, officiated at the marriage of Miss Beatrice Fanny Maxted, of Kent County, Eng., and Lars Selnis, of Cormor ant Lake. The bride has been a Bishop's Messenger in Canada for some years, serving at Pelly, Swan River and Cormorant Lake. She was given in marriage by M. D. Fowler, of St. Faith's, Swan River. J. Paulson was best man and D. C. M. Elliott was usher. The choir was In attendance with Mrs. G. Lawrie at the organ. A reception wu held at St Faith's. Mr. and Mrs. Selnii left for their home at Cormorant Lake, Hudson's Bay Railway. Master CLEinirjG Tha Finest Gaining In Canada E - ZERJOY'S CLIANIRS. OYIRS. LAUNDERIRS SINCI 1900 WANTE
<><>
The term bishop's messenger was used for women appointed as lay readers by the Church of England during the First World War due to the shortage of male clergy. They were first appointed in 1917 in many dioceses of the Church of England. The women were appointed to run missions and in some cases run church congregations in the absence of men, although many continued after the war ended. No more female lay readers were then appointed until 1969. The women were organised into the Diocesan Order of Women Messengers (DOWM). The last bishop's messenger in England was Bessie Bangay who died in 1987.
>From 1928 bishop's messengers were also appointed in the Diocese of Manitoba, Canada. The first one was Marguerita Fowler (1884-1970) based at St Faith's Church

George Murdoch
( please send me Your email address once more - the one I got errors in return )

Maxted, Beatrice Fanny Selnes born (I186506)

11932

Published in The Skagit Valley Herald, Mount Vernon, WA September 1, 2015

Hattiedarlene Adrienne (Sawyer) Torset, 82 of Mt. Vernon went to be with her Lord on Sunday, August 23, 2015.

She was born in Mt. Vernon, WA on October 4, 1932, the daughter of William Eugene and Bessie (Soderman) Sawyer. She was raised and educated in Skagit County and lived here all but 2 years of her life which she spent in Marysville, WA.

After graduating from Burlington-Edison High School in 1950, she married Elmer Torset on March 16, 1951 and they made their home in Mt. Vernon.

Hattie's father died suddenly in 1942 when she was 9, and as many young people did then to help, she worked on farms in the berries, bulbs, and potatoes. After graduation, she worked in retail in Mt. Vernon, was a homemaker for several years, then later, for the MV Schools in the Special Services office , and in real estate in the late 70's until retired by a back injury.

She loved to read; study the Bible and was a poet from a young child finding encouragement to write in grade school, and for the High School paper and annual. At one time for a few years in the 1960's while at home, she edited, and wrote for the old, "Sonnets and Satire" column, containing the prose and verse submitted to her by local writers and published in the Skagit Valley Herald. Her joy to write in later years were loving letters and emails of encouragement to "keep the faith" to friends, family, and especially her grandchildren, who also received an occasional "Grandma's Proverb" tucked into birthday or Christmas cards.

An active church member all her life, she had warm memories of the Fir Conway Lutheran Church when very young, and over 77 years since 1938, as a member of Viewcrest Assembly of God now Citipoint Church, from its roots as Evangel Tabernacle, at the age of 6 years old to the present. She served in the Sunday School as a teacher beginning at the age of 17 with the 3 years old, and as a leader and teacher for over 40 years. She led Women's Ministries in Aglow International, and in the church; sang in the choir, joined prayer and Bible study groups, served on the social committees and prayer chain. Hattie was always a supporter of missionaries. She participated in missions programs, committees and projects to Irian Jaya, India, Africa, orphanages in Europe, Japan, and of special interest in later years were Bibles for China and other foreign countries, the projects of Skagit Construction Fellowship to churches in Mexico and Honduras; and the LA Dream Center, and Operation Christmas Child.

Hattie and Elmer enjoyed travel, sometimes with friends or family members. Hawaii and Florida and the Bahamas were special anniversaries; 5 weeks in Europe and Israel with daughter Kim and a group of MVHS students and counselors in 1979; and an extended trip to Scandinavia meeting relatives in the birthplaces of parents and grandparents. Hattie and Elmer made numerous trips to CA and Nevada to visit children, grandchildren, friends and cousins, which she continued to do on her own after his death. Her trips included South Dakota with granddaughter, Debbie, and tracing her families past in North Dakota and Minnesota and joining her children and grandchildren on trips and a cruise. In 2005 she began spending time in Florence, Arizona in the winter months.

She counted herself a miracle survivor of many serious health challenges, who by the grace of God lived a full and rewarding life, and blessed with wonderful family and friends.

Hattie is survived by 3 of her 4 children, 1 son Randy of Sedro Woolley; and 2 daughters and sons-in-laws, Julie and Bill Hendershot of Mt. Vernon, and Joe and Kim Woodmansee of Sedro Woolley. 10 grandchildren: Debra (Tom) Jones of Sioux Falls, SD; Denise (Gary) Gaggens of Anacortes, WA; Kelly (Debbie) Hendershot of Windsor, CA; Tony(Janett) Torset of Sacramento, CA; Sandra (Mike) McCaskey of Lantana, TX; Paul (LeAnn) Woodmansee and Tim (Lexie) Woodmansee of Mt. Vernon, James Woodmansee of Sedro Woolley, WA; Dezirae Torset of Longview, WA and Angela Torset of Mt. Vernon; Great Grandchildren: Lisa Lemond (Walter Cuculic) of Denver, CO; Austin (Paula) Lemond of Denver, CO; Nicole Hendershot of Mt. Vernon, WA; Derek Ralph of Sedro Woolley, WA Christian and Andre Gonzalez of Longview, WA and Ashley, Ryan and Dylan Douglas and twin sisters McCaskey of Lantana, TX; Chase Woodmansee, Kyler Woodmansee, Grady Woodmansee, and Claire Woodmansee all of Mt. Vernon, WA. Rex Woodmansee of Sedro Woolley, WA; one sister-in-law Olive Torset and numerous nieces and nephews.

Hattie was preceded in death by her husband, Elmer Torset in 1997; her parents William and Bessie Sawyer, 4 brothers Bill Sawyer Jr., Charles Sawyer, David Sawyer and Bob Sawyer; her sister, Virginia Scott; her son, Jerry Torset, nieces Marilyn Locke and Midge Scott and nephews Bill and Walt Scott, Tom Sawyer, Duane and Mickey Torset; and several brother-in laws and sister-in-laws and extended family members.

Viewing will be held Wednesday, September 2, 2015, 10:00 am until 5:00 pm at Hawthorne Funeral Home. A celebration of Hattie's life will be held Thursday, September 3, 2015, 11:00 am at Christ the King, 830 N 16th St. Mount Vernon, Pastor Ron Smith officiating, followed by a reception at the church. The graveside service will follow the reception at Hawthorne Memorial Park.

Memorials are suggested to: Gideons International, Citipoint Church 3302 Cedardale Rd D100 Mount Vernon, WA 98274

Please share your thoughts of Hattie and sign the online guest register at www.hawthornefh.com.

Arrangements are under the care of Hawthorne Funeral Home, 1825 E College Way, Mount Vernon.

Torset, Hattiedarlene Adrienne 'Hattie' Sawyer (I80168)

11933

Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². Pudasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ii, Posio, Puolanka, Ranua, Suomussalmi, Taivalkoski, Uleåborg, Utajärvi og Yli-Ii.

Räisänen, Andreas (Antti) Johannesen (I16486)

11934

På Eiet i Lurøy i 1865.

Andreasdtr., Jakobine Albertine Marie (I161758)

11935

På Frøya i 1910.

Myrholt, Marta Larsdtr. (I3109)

11936

På Hitra i 1910

Ness, Jøsten Olsen Lavdahl f (I26296)

11937

På Hitra i 1910.