Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 12,001 til 12,050 av 38,678

#	Notater	Linket til
12001	Radiopioner og industrimann. Foreldre: Driftsingeniør Henrik Lysholm Wessel (18611936) og Sophie Friederike (Frieda) Eleonore Weidemann Goebel (18681959). Gift 1) 15.3.1937 med Liv Christiansen (12.5.190824.4.1990), datter av banksjef August Christiansen (18761957), Tønsberg, og Margit Schøyen (18811952), ekteskapet oppløst; 2) 1945 med Gudrun Graverholt (6.2.191525.9.1972), datter av gårdbruker Ola Graverholt (18771936) og Ingeborg Solem (18751960). Søstersønns sønnesønns sønnesønn av Johan Herman Wessel (174285), Ole Christopher Wessel (174494) og Caspar Wessel (17451818). Jan Wessel var en av de mange selvlærte entusiastene som deltok i pionerfasen av radioteknologiens utbredelse i Norge. Han skilte seg tidlig ut ved å satse fullt ut på en kommersiell utnyttelse av teknologien gjennom konstruksjon, produksjon og salg av radioapparater til et bredt publikum, fra 1927 gjennom selskapet Radionette, som vokste til å bli en av de tre store radiofabrikkene i Norge. Wessel vokste opp i Kristiania, der familien fra 1912 holdt til i en stor leilighet i Bygdøy allé 67. Hans far og eldre brødre var alle teknisk interesserte (broren Andreas Bredal Wessel drev sammen med Bror With firmaet With & Wessel, som bl.a. produserte skibindingen Rottefella og hadde agentur for DKW biler og motorsykler). Jan Wessel ble selv tidlig teknisk interessert, særlig i den nye trådløse teknologien for overføring av lyd, og leste alt han kom over i utenlandske radioblader. Som unggutt kjøpte han vikletråd for egne sparepenger, koblet ledninger og produserte og solgte en enkel krystallmottaker til en lav pris. Etter gymnaset hadde han ingen formell teknisk utdannelse, selv om han senere i livet titulerte seg ingeniør. Han var praktikant i NEBB 1924 og arbeidet deretter to år i Bergen, først i Bergen Radio A/S og deretter hos agenturfirmaet Stiegler og Foldrup, som hadde egen radioavdeling. Under bergensoppholdet konstruerte han 1926 sin første torørs radiomottaker, en reiseradio med innebygde batterier og akkumulator, modell R2. Wessel planla nå å starte egen radiofabrikk, også for å lære faget, en kunnskap han mente ingen skole kunne gi ham. 1926 reiste han tilbake til Oslo, hvor han produserte og lanserte R2 fra pikeværelset i foreldrenes leilighet. Samtidig gikk han på handelsskole om kvelden og løste handelsbrev. 27. september 1927 registrerte han sitt eget firma, Jan Wessels Radiofabrikk Radionette (senere også A/S Radionette Norsk Radiofabrikk); navnet skulle si noe om produktene små og nette radioapparater. Pengene til virksomheten, 3000 kroner, lånte han fra en onkel som hadde tjent godt på salg av et seilskip. Han ville gjerne hjelpe sin fantasifulle nevø, men trodde at han aldri ville få sine penger tilbake. Samme år skjedde Wessels store gjennombrudd, med lanseringen av Europas første serieproduserte radiomottaker for lysnettdrift, modell R3, en trerørs radio som fikk en kjeksboks som kabinett. Det å koble en radiomottaker direkte på lysnettet var noe helt nytt i Europa. Modellen ble populær på grunn av sin enkelhet i både konstruksjon og betjening og en gunstig pris (150 kroner), og den ble produsert i 3000 eksemplarer frem til 1931. Virksomheten vokste nå så raskt at det ble umulig for Wessel å håndtere den alene, og en ung gutt ble ansatt. Det var kummerlige forhold på pikeværelset, hvor den nyansatte ofte måtte sitte på sjefens seng og koble radioene, mens Wessel selv var ute på byen og solgte til butikker. Han kunne snart betale tilbake lånet til onkelen, og det som hadde begynt som en hobby, ble takket være Wessels driftighet til en bedrift som stadig vokste og etter hvert ble blant de ledende i Norge gjennom 50 år. I løpet av 1930-årene kom Radionette ut med nye radiomodeller hvert år Salon, Elite, Kompass (den første i Norge med navneskala), Havsuper (den første med fiskeribølge), Verdensmottaker og NRK Folkemottaker; sistnevnte ble en stor suksess. Fabrikken flyttet fra pikeværelset til et lite lokale i Universitetsgata og derfra til større lokaler på Egertorget i Bøndenes Banks gård 1928. Deretter fulgte ytterligere utvidelser og flytting, først til Møllergata 12 og senere (1957) til Trondheimsveien 100, samtidig som deler av produksjonen foregikk på tre ulike steder på Sinsen. Under den annen verdenskrig ble de fleste norske radioapparater konfiskert av NS-myndighetene, og Radionette produserte hovedsakelig for lager. Etter frigjøringen 1945 ble det på ny stor etterspørsel, og flere nye modeller (Solist, Frihetssuper, Symfoni) ble lansert. 26. april 1950 kom reiseradioen Kurér i moderne, strømlinjeformet design. Med en pris på 352 kroner ble den raskt en bestselger, og i ettertid er den blitt et ikon. Kurér-apparater ble eksportert til 60 land, og i løpet av 20 år ble reiseradioene Kurér, Kurér Transi og Combi produsert i 700 000 eksemplarer. 1951 ble datterselskapet RadioVisjon AS etablert; denne delen av virksomheten hadde en tid også produksjon i Lyngby, Danmark. I Norge produserte RadioVisjon under merket Radionette radiomodellene Menuett, Duett og Soundmaster. 1950 var Wessel med på å starte, og han eide senere 50 % av, høyttalerfabrikken SEAS på Filipstad i Oslo (senere flyttet til Moss), og han var medeier i en høyttalerfabrikk i Danmark. Fra 1961 begynte Radionette også å produsere svart/hvitt fjernsynsmottakere (seriene Grand og Festival), og i slutten av 1960-årene hadde Radionette-fabrikkene nesten 1000 ansatte. Det ble etablert egne salgsselskaper i Sverige og Danmark og samleproduksjon i Tyrkia, Iran og Sør-Afrika. En ny hovedfabrikk ble innviet i Sandvika utenfor Oslo 1968. Innføringen av fargefjernsyn i Norge ble utsatt i flere år, til stor skade for både Radionette og konkurrenten Tandbergs Radiofabrikk. Dette og ekspansjonen i forbindelse med nyanlegget i Sandvika førte til økonomiske problemer i Radionette. 1971 fikk selskapet ny styreformann, høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge; samtidig gikk Wessel av som administrerende direktør og ble etterfulgt av Asbjørn Bjørvik, som til da hadde vært disponent i RadioVisjon AS. 1972 ble det gjennomført en fusjon mellom Tandbergs Radiofabrikk AS (se Vebjørn Tandberg) og Jan Wessel som hovedaksjonær for de tre Radionette-selskapene. Wessel fikk aksjer i Tandberg for 9 millioner kroner som betaling og en plass i styret, som han overlot til Hauge. Tandbergs Radiofabrikk fikk store økonomiske problemer fra 1976. Aksjeverdien sank, og Wessel tapte det meste av sin formue. Radionette-selskapene ble slettet sommeren 1978, og Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs til jul samme år. Varemerket Radionette ble kjøpt av elektrokjeden Elkjøp, som fortsatt selger Sørøst-Asia-produserte fjernsynsapparater, stereoanlegg m.m. under navnet Radionette. Jan Wessel var styremedlem i Norske Radiofabrikanters Forening (fra 1934) og i Norske Radioleverandørers Landsforbund. Han mottok NTNFs ærespris 1968. Wessel døde 1980. ( https://nbl.snl.no/Jan_Wessel )	Wessel, Jan (I158833)
12002	Ragnar Schreiner, født i Trondheim, norsk skuespiller. Debut 1944 på Carl Johan Teatret, tilknyttet Rogaland Teater fra åpningen 1947, der han spilte i et stort repertoar, fra operetter og lystspill til klassisk og moderne tragedie, bl.a. Higgins i Pygmalion og Gregers Werle i Vildanden. (snl.no)	Schreiner, Ragnar (I122150)
12003	Ragnar Ulstein var med i Kompani Linge under den annen verdenskrig. Han har senere utgitt flere dokumentarskildringer fra okkupasjonstiden, ved siden av romaner og bedrifts- og lokalhistoriske bøker. Ulstein fylte 20 år mens kampene ennå pågikk i Norge. Han tok examen artium på Volda Landsgymnas i juni 1940. Kort tid etter var han blant de mange som tok seg over Nordsjøen til Storbritannia. Han ville delta i det som hadde mislyktes for nordmenn, franskmenn, briter og polakker i april samme år, å jage de tyske invasjonstroppene ut av Norge. At krigen skulle vare i fem år, hadde han vanskelig for å forestille seg. Mer på: ( https://nbl.snl.no/Ragnar_Ulstein ) ( https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Ulstein )	Ulstein, Ragnar Leif (I169071)
12004	Ragnhild Bakkmyr f Stemshaug arbeidet i mange år på kjøkkenet på Oppdøl psykiatriske sykehus. Hun døde på kjøkkengulvet i huset sitt på Stemshaug. Hun var nettop kommet hjem fra en handletur på Øra. Hun ble funnet av sin bror Edvart neste dag med handleposene og hunden ved siden av seg. Hun døde av hjerteinfarkt.	Stemshaug, Ragnhild Bakkmyr f (I54441)
12005	Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (født 18. oktober 1923 i Oslo død 18. juni 2009) var en norsk politiker (H) og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) - en stilling hun satt i til 1990. Som justisminister sto hun bak opprettelsen av Redningstjenesten i Norge og opphevelesen av § 16 i Løsgjengerloven som kriminaliserte beruselse på offentlig sted. Hun var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Hun var gift med professor i rettsvitenskap, Knut S. Selmer (1924 - 2009). Hun ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1980 for embedsfortjeneste og var varamedlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1982 til 31. desember 1990. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Schweigaard_Selmer )	Selmer, Ragnhild Elisabeth Schweigaard (I152480)
12006	Ragnhild døde i barsel i 1858, barnet var dødfødt.	Okstad, Ragnhild Jonsdtr. (I107540)
12007	Ragnhild i FT 1875.	Reiarsdtr., Ragna Serina (I55190)
12008	Ragnvald reiser til sjøs og seiler hele krigen som matros og senere skytter i Northraship. Ut fra mønstringsregister kan en nok se at han er blitt preget av alle årene i konvoier under krigen. Det er korte mønstringsperioder etter krigen. Han livnærer seg senere som fjordfisker, bosatt i Imsfjorden, dør ugift på Orkanger krigsseilerregisteret.no/sjofolk/40610	Arntsen, Ragnvald Julius Helland (I203732)
12009	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Froyd, Erik Merlin (I102944)
12010	Ralph married Agnes Gustaf and they have five children. Obit added per Doug S. Ralph's obituary (ECM Post-Review, Oct. 31, 1985): Ralph L. Anderson of North Branch, formerly of the Slayton area, died Saturday, Oct. 26, at Cambridge Memorial Hospital at the age of 83. Ralph was born on May 23, 1902 to Ole and Minnie Anderson in Mason Township near Slayton. He is survived by wife Agues; two sons Ralph L. Anderson, Jr, of Collinsville, MS, and James P. Anderson of North Branch; three daughters Jean Glumac of Fridley, Marilyn Stuckey of New Ulm, and Dorothy Brown of Sioux Falls, SD; one sister Mrs. Martha Moat of Garvin; two brothers Rudy Anderson of Slayton, Minard Anderson of Goodwin, SD; 15 grandchildren; 14 great-grandchildren; and many nieces and nephews. Ralph was preceded in death by his parents, one sister and three brothers. Funeral services were held on Tuesday, Oct. 29, at Spring Lake Lutheran Church in rural North Branch with the Rev. Russell Sorenson officiating. Interment was in the Spring Lake Cemetery.	Anderson, Ralph Leonard (I171530)
12011	Randi bodde antaglig hos søsteren Malene på Kråkneset da hun døde.	Svean, Randi Arntsdtr. (I108078)
12012	Randi flyttet til Trondhjem den 2 desember 1872	Martinusdtr., Randi (I22949)
12013	Randi kom fra Ytre Sandholten under Sande i Surnadal	Sande, Randi Olsdtr. (I206311)
12014	Randi og Johannes eide Høgset fra 1802 til 1818	Høgset, Randi Johannesdtr. (I171776)
12015	Randi og Oluf hadde ikke barn og Blomtuen ble solgt til Anders Christoffersen Karlsvik på auksjon i 1913.	Rotås, Randi Jensdtr. Strømskog f (I177099)
12016	Randi og familien må ha flytta fra Stokketrø til en liten plass som heter Hjelle under Lervikgårdene mellom 1900 og 1901 ut fra flolketellinger og at Torstein har oppgitt Lervik som bopel ved konfirmasjonen i 1901.	Stokke, Randi Torsteinsdtr. Fiske f (I172738)
12017	Ranheim i 1934	Berg, Elen Johnsdtr. Barstad f (I31495)
12018	Ranheim i 1934	Dalum, John Sivertsen (I3776)
12019	Ranni Olsdatter ?? Skifte 3.mai.1752.	Ness, Randi Johnsdtr. (I26480)
12020	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Hansson, Rasmus Johan Michael (I144180)
12021	Rasmus Johnsen solgte i 1850 gården sin til Henrik Olsen, født 1816 på Isdal på Geitastranda, og flyttet med sin familie til Berg i Hemne.	Tøndel, Rasmus Johnsen (I59549)
12022	Rasmus Klubben ved giftermål	Rottem, Rasmus Johansen (I24434)
12023	Rasmus regnes som stamfar for Agholt-slekta.	Olsson, Rasmus (I61375)
12024	RayjudyW a aol.com	Kilde (S996)
12025	Reagan was born in Tampico in Whiteside County, Illinois, reared in Dixon in Lee County, Illinois, and educated at Eureka College in Eureka, Illinois, with a Bachelor of Arts degree in economics and sociology. Upon his graduation, Reagan first moved to Iowa to work as a radio broadcaster and then in 1937 to Los Angeles, California. He began a career as an actor, first in films and later television, appearing in over 50 movie productions and earning enough success to become a famous, publicly recognized figure. Some of his most notable roles are in Knute Rockne, All American and Kings Row. Reagan served as president of the Screen Actors Guild, and later spokesman for General Electric (GE); his start in politics occurred during his work for GE. Originally a member of the Democratic Party, he switched to the Republican Party in 1962. After delivering a rousing speech in support of Barry Goldwater's presidential candidacy in 1964, he was persuaded to seek the California governorship, winning two years later and again in 1970. He was defeated in his run for the Republican presidential nomination in 1968 as well as 1976, but won both the nomination and election, defeating incumbent Jimmy Carter in 1980. As president, Reagan implemented sweeping new political and economic initiatives. His supply-side economic policies, dubbed "Reaganomics," advocated reducing tax rates to spur economic growth, controlling the money supply to reduce inflation, deregulation of the economy, and reducing government spending. In his first term he survived an assassination attempt, took a hard line against labor unions, and ordered military actions in Grenada. He was reelected in a landslide in 1984, proclaiming it was "Morning in America." His second term was primarily marked by foreign matters, such as the ending of the Cold War, the 1986 bombing of Libya, and the revelation of the Iran-Contra affair. Publicly describing the Soviet Union as an "evil empire,"[1] he supported anti-Communist movements worldwide and spent his first term forgoing the strategy of détente by ordering a massive military buildup in an arms race with the USSR. Reagan negotiated with Soviet General Secretary Mikhail Gorbachev, culminating in the INF Treaty and the decrease of both countries' nuclear arsenals. Reagan left office in 1989. In 1994, the former president disclosed that he had been diagnosed with Alzheimer's disease earlier in the year; he died ten years later at the age of 93. He ranks highly in public opinion polls of U.S. Presidents, and is a conservative icon. (Geni.com)	Reagan, Ronald Wilson (I143561)
12026	Rebecca E. Bischoff, age 63, of South Minneapolis, born June 19, 1949 in Minneapolis, passed away June 14, 2013. Preceded in death by parents, Myron and Alice Myhervold; and husband, Gary Bischoff. Becky is survived by daughter, Carrie (Chris) Beaner; grandchildren, Kaitlyn, Sarah and Charlie Beaner and brother, Jack Myhervold. Service Wednesday, June 19 (her birthday) at Holy Cross Lutheran Church.	Bischoff, Rebecca Emily Myhervold (I207357)
12027	Redaktør for avisa «Orklaposten» Han skrev også de tre bøkene »Kampen om Thamshavnbanen.	Widmark, Fredrik Jacobsen (I132459)
12028	Regina Ann Schwingler Forseth Hauger 1923-2022 Regina Ann Schwingler Forseth Hauger was born to Michael and Theresa Schwingler in a farmhouse close to Hosmer, South Dakota on October 17, 1923. She was the youngest of 12 children. On May 13, 2022, she took God's hand and began her journey in Heaven. In her own words: "During harvest time, Mom put me into a baby buggy and took me to the grain fields. When it was time for me to be fed, she would get off the wagon breast feed me, then go back to work. When I was about two, I got a Mastoid infection in my right ear. My parents had to make a 20 mile trip for me to get treatment, repeating the wagon trip many times and I almost died before the infection was cured. "Our house was two stories with a full basement, a large living room used only for guests, two downstairs bedrooms and two upstairs bedrooms, one for the boys and the other for the girls. We did not have electricity, running water or bathrooms inside the house. There was a large coal heater in the living room that kept us warm in the winter. The kitchen had a wood-burning stove for cooking, a large cabinet for dishes and supplies and a wash stand for cleaning the dishes. "For entertainment after dinner the family would gather round a kerosene lamp and play cards, do homework or listen to Jack Armstrong, Ma Perkins, Fibber McGee and Molly, the Lone Ranger, the Green Shadow and others on a battery operated radio. Winters were very cold. Sometimes 24 degrees below. My sister and I would walk a mile to and from school each day wrapped in long flannel scarves with only our eyes exposed. We always wore Long John's, galoshes and snow suits, but by the time we got to school we were all white with frost." Mom (Regina) said that as she was growing up on the farm she made money trapping gophers on the prairie getting paid a penny a piece for their tails. She has always been an excellent cook, taking it up at an early age. When ten years old, she was tasked with preparing a "Spring chicken lunch" for the hired help working in the fields. To do this, she went out to the yard, caught a chicken, rang its neck, cleaned it, then brought it to the kitchen and cooked it. In 1943, mom left the farm to live with her sister, Phyllis in Yakima, Washington before moving to Astoria, Oregon where she met and married Leonard Forseth and was blessed with three children; Gary Forseth (Vivian), Teresa Emmons (Douglas) and Ann Forseth-Smith (Randy). In 1952, our family moved to Arcata. Our father was lost in a tragic commercial fishing accident in 1968, at the young age of 44. Mom was blessed again with two grandsons Casey (Kim) Emmons and Jeffrey (Siana) Emmons; one great grandson, Cody Emmons; three great-granddaughters, McKenzie Emmons, Elle Emmons and Emberleigh Emmons, all of Fortuna. Mom later married Ray Hauger in 1978, who passed in 2011. Mom and Ray spent many summers enjoying life at the cabin in Shower's Pass. Mom always had an incredible garden with many vegetables and flowers. During COVID she spent many hours working in the garden, as there wasn't much else she could safely do. She always shared the fruits of her labor including those delicious baked goodies. Some say her cookies were like magic! Mom loved her church family at the Immanuel Lutheran Church and all the friends she exercised with at the S.A.I.L. Senior Exercise Class. She was an amazing lady and such an inspiration to everyone. She believed in hard work and was truly a role model. She was 98 years old! God gave us a wonderful gift and Heaven's Garden a beautiful new blossom. We will miss her, but never forget her! Private graveside services were held at the Ocean View Cemetery. In lieu of flowers, please consider a donation to the Immanuel Lutheran Church at 3230 Harrison Ave., Eureka, CA 95501, St. Jude's Children's Research Hospital or a favorite charity. ### The obituary above was submitted by Regina Hauger's loved ones. The Lost Coast Outpost runs obituaries of Humboldt County residents at no charge.	Hauger, Regina Ann Schwingler Forseth (I203381)
12029	Registreringsfoto fra Kristiania-politiets forbryteralbum 1890 - 1895 Fisker. f. 4/10.60 i Hemne, oph. do. Løsl. f. bodsf. 19/3.92 hvor han ifl. Fosens meddomsr. 11/6.91 idømt 6 mdr. str. f. tyv. Forh. 3g. str. P.t.nr. 20-D-1-92	Hollahagen, Enoch Andersen (I2767)
12030	Registrert i Lepraregisteret i 1856, innlagt på Reitgjerdet i 1861, folketelt som "Sivert Thoresen" på Karlseng, Pleiestiftelsen for Spedalske i Trondheim i 1865. K.T.	Røvik, Sivert Trondsen (I15231)
12031	Regitze Grubbe (født 1618 på Halsted Kloster, død 1689 på Bornholm) var datter av Jørgen Grubbe (død 1640) og Lene Rud. Regitze ble i 1641 gift med Hans Ulrik Gyldenløve til Vindinge, en utenekteskapelig sønn av Christian IV og Karen Andersdatter. Ektemannen døde dog allerede i 1645 av alkoholrelaterte sykdommer. Regitze er blitt mest kjent for sitt forhold til den meget omtalte rettssak som ble anlagt mot Agnete Sophie Budde for dennes forsøk på å forgifte grevinne Parsberg. Striden handlet dels om et vindu som vendte ut fra den enes gård til den andens på Østergade i København, samt det faktum, at grevinnen hadde fått høyere rang enn hun selv. Regitze skulle ha overtalt Agnete Sophie til, mot betaling, å forgifte grevinnen med rottekrutt. Ved Højesteretsdom av 26. august 1678, dømtes Regitze Grubbe til livsvarig forvisning på Bornholm. Her døde hun så i 1689. (geni.com )	Grubbe, Regitze Jørgensdtr. (I179085)
12032	Regjeringsråd 2. mars-19. mai 1814, sjef for 3. Departement (justissaker). Statsråd 19. mai 1814-1. juli 1822, sjef for 2. Departement (justissaker). Stadfestet i embetet 11. november 1814. Førstestatsråd i Christiania 31. januar 1815-1. juli 1822. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juni 1815, sjef for 2. Departement (justissaker) september 1816, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1817, sjef for 6. Departement (armésaker) oktober 1818, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1819, sjef for Marinedepartementet september 1820, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1821. Statsminister 1. juli 1822-15. november 1827. Født i Kolding i Danmark 22. august 1762, sønn av major Otto Matthias Sommer von Sommerhielm (1728-1801) (opprinnelig Sommer, adlet 1764) og Anna de Leth (1743-1804). Gift i København 15. juli 1791 med Frederica Dorothea Sehested (1764-1799), datter av kornett Jens Frederik Sehested til Rodstenseje (1736-1766) og Charlotte Amalie von der Osten (død 1769). Gift i Christiania 26. mai 1800 med Henriette Hermine Fuglberg (1778-1819), datter av Salomon Fuglberg (1749-1819) og Dorthea Kruse. Gift i Allingsås i Sverige 19. september 1823 med grevinne Christine Marie Lewenhaupt (1790-1845), datter av generalmajor Charles Emil grev Lewenhaupt (1751-1832) og Christina Maria friherrinne Alströmer (1762-1840). Død i Stockholm 15. november 1827. Gravlagt i Råde kirke i Smaalenene (Østfold). Graven flyttet til Det lützowske minnekapell ved Tomb kapell i Råde i 1984. Som ung foretok Mathias Sommerhielm flere reiser i Tyskland og Frankrike, før han fra 1782 studerte i København. I 1785 tok han latinsk-juridisk embetseksamen der. Året etter ble han prokurator, før han i 1789 ble utnevnt til dommer i Overhoffretten i Christiania. Fra da av var hele hans karriere knyttet til Norge. Da Overhoffretten i Christiania ble opphevet i 1797, ble Sommerhielm assessor (dommer) i den nyopprettede Akershus stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør (øverste påtelamyndighet i militære straffesaker) for Norge, og i 1802 også medlem av Kommissariatskollegiet (som hadde ansvar for de væpnede styrkers økonomi) i Norge. I 1807 ble Sommerhielm medlem av Overkriminalretten og Overadmiralitetsretten i Norge. Fra desember 1808 til desember 1810 var han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen i Norge. Samme år ble han utnevnt til amtmann i Smaalenene, og fikk tittelen konferensråd. Da prins Christian Frederik kom til Norge som dansk stattholder våren 1813, ser det ut til at Sommerhielm ble en av hans nærmeste rådgivere. Han deltok derfor i stormannsmøtet på Eidsvold 16. februar 1814, der han sluttet seg til dem som ville at prinsen ikke skulle kreve Norges trone i arv etter kongeloven av 1665, men sammenkalle en riksforsamling. 2. mars 1814 ble Sommerhielm medlem av prinsens regjeringsråd, og sjef for 3. Departement (justissaker). Han fortsatte med samme ansvar da rådet 19. mai ble omdøpt til statsråd. Sommerhielm sto på kong Christian Frederiks linje i spørsmålet om unionen med Sverige, men da Mossekonvensjonen var klar 14. august 1814, fant han seg til rette med nyordningen som var på vei. Sammen med statsrådene Marcus Rosenkrantz, Jonas Collett og Niels Aall utgjorde han Statsrådet fram til unionen med Sverige ble godtatt av Stortinget 4. november 1814. 11. november ble han, sammen med de tre andre, stadfestet i embetet som norsk statsråd. Da Rosenkrantz gikk av 31. januar 1815, overtok Sommerhielm posisjonen som førstestatsråd i Christiania. Han var fortsatt justisminister. Deretter skiftet han flere ganger mellom å være medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm og sjef for henholdsvis Justisdepartementet, Armédepartementet og Marinedepartementet. Denne hyppige vekslingen mellom å lede et departement i Christiania og å være en av to statsråder som sammen med statsministeren utgjorde den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, var ikke uvanlig i årene mellom 1814 og 1905. Sommerhielm ser ut til å ha vært den av de norske statsrådene som sto kong Carl Johan nærmest, og underordnet seg stort sett kongens ønsker. Jevnlig hadde han også kongen på besøk på setegården som han i 1797 hadde arvet etter en fjern slektning, Tomb i Råde. I Christiania var Sommerhielms forhold til finansminister Herman Wedel Jarlsberg ikke godt, muligens på grunn av deres ulike holdning til kong Carl Johan. Da Wedel i 1821 nektet å signere de første obligasjonene på danskegjelden før Stortingets bevilgning forelå, var det Sommerhielm som fulgte kongens befaling og undertegnet. Da Peder Anker fikk avskjed som statsminister 1. juli 1822, på grunn av sykdom, ble Sommerhielm utnevnt som Norges andre statsminister. Sommerhielm var da en svekket mann, og skal nå ha vært mer opptatt av bordets gleder enn av politisk virskomhet. Etter å ha vært permittert fra embetet som statsminister fra juni 1827, døde han i Stockholm 15. november samme år. Kilde: Norsk Biografisk Leksikon	Sommerhielm, Mathias Otto (I125691)
12033	Regnes som slektens norske stamfar.	Abel, Mathias (I66856)
12034	Reidar Bjerkan (20.7.1908 i Trondhjem - 8.5.1994) var sønn av forretningsmann Fredrik Bjerkan og Gunhild Alstad. Gift 1938 med Kjellrun Hjelseth (3.8.1909 i Trondhjem- 30.10.1999 sst), datter av skreddermester Kristian Hjelseth og Inga Rygh. Barn Randi Bjerkan (1943-), Einar Bjerkan (1944-). Reidar Bjerkan ble cand.med. i Oslo 1937. Assistentlege ved Trondheim sentralsykehus, hudavdelingen 1943-45. Privat praksis i Trondheim fra 1937. ( https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Reidar_Bjerkan )	Bjerkan, Reidar (I72395)
12035	Reidar Djupedal, født i Oslo, norsk språkforsker og kulturhistoriker. Student ved Universitetet i Oslo under den tyske okkupasjonen, ble sendt til Buchenwald høsten 1943. Cand.philol. 1950 med avhandlingen Noko om Ivar Aasen i åra 184060. Fra 1969 professor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, hvor han også var prorektor 197275. Medlem av Norsk språknemnd 196570 og i Norsk språkråd 197280. Djupedal ble i sin tid den fremste kjenneren av Ivar Aasens liv og verk. Han utgav Ivar Aasens brev og dagbøker i tre bind 195760 med omfattende noter og merknader som gjør verket til både et kulturhistorisk kildeskrift og et standardverk om den norske målreisingshistorien på 1800-tallet. 197073 utgav han også A. O. Vinjes Dølen i faksimile i fire bind med grundige noter og register. Menneskelig raushet og stilsikker grundighet var hans varemerke. Djupedal publiserte en mengde bøker og artikler av høy faglig kvalitet. Han la særlig vekt på idé- og kulturhistoriske perspektiver, samlet mye tradisjonsmateriale, og hadde et vidt kontaktnett over hele Norden. Han testamenterte sin store boksamling til Ivar Aasen-tunet i Ørsta. (geni.cim)	Djupedal, Reidar (I141922)
12036	Reidar Kristofer Liaklev (født 15. juli 1917 i Jaren, død 1. mars 2006 samme sted) var en norsk skøyteløper som representerte Brandbu Idrettsforening og vant OL-gull på 5 000 meter i St. Moritz. Liaklev var en utpreget langdistanseløper, men vant likevel ett europamesterskap allround. Liaklev tok bronse i junior-NM 1939, hvor han vant 5 000 meteren[4], men som de fleste idrettsmenn i sin generasjon fikk han karrieren forkortet av verdenskrigen. Hans første internasjonale seniormesterskap var VM i 1947, hvor han ble nummer tre på 5 000 før han gikk seg opp fra niende- til fjerdeplass etter å ha vunnet 10 000 meter. I de første olympiske leker etter krigen, i St. Moritz tidlig i februar 1948, vant Liaklev først 5 000 meter med tiden 8.29,4, og to dager seinere var han blant favorittene på 10 000 meter. Liaklev fikk imidlertid problemer med høyden, og måtte bryte løpet, mens svensken Åke Seyffarth som Liaklev slo på de to lengste distansene under EM i 1947 og VM i 1948 vant gullet. To uker senere vant han europamesterskapet på Hamar med over ett tidspoeng på svensken Göthe Hedlund. Da VM ble avholdt i Helsingfors var Liaklev imidlertid ikke i samme form, og han endte på sjetteplass, slått med tre poeng av verdensmesteren Odd Lundberg. I 1949 ble han norgesmester, men havnet bak Lundberg og Hjalmar Andersen på sammenlagtlistene både i EM (5. plass) og VM (8. plass). Året etter tok han sølv i EM i Helsingfors, etter igjen å ha vunnet 10 000 meteren. Andersen vant imidlertid de tre andre distansene og EM med over to poengs margin. (Wikipedia)	Liaklev, Reidar (I95657)
12037	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sørensen, Reidar (I179878)
12038	Rein, Kristoffer (2002). Stadsbygd: ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra, Bind III. Wennebergs Trykkeri AS, Trondheim. ISBN 82-990900-0-8. Side 25-26. Vor norske Stamfaders femte og sidste Søn Friderich Ferdinant Klüwer er fød 1703 kom i Tjeneste som Sergeant ved første Throndhjemske Infanterie-Regiments Livkompagnie. Med sine 3 ældste Brødre marcherede han til Eid-Skandsen i Værmeland, hvor han fik see at Kanonkugle foer ind igjennem Geleder og Telte. Anno 1722 blev han Capitaine des Armes (underofficer) ved det 3die Throndhjemske Regiment. Han var den rigeste af sine Brødre; han dyrkede sin egen Gaard Brødreskifte paa Statsbøgden med stor Fordeel. Hans første Kone var en Bondepige paa Statsbøgden med hvem han havde een Søn som døde ugift. Den andengang giftede han sig med en Bondeenke paa Bynesset hvorhen han siden flyttede og boede til sin Død (mellem 1765 og 70). Om han er begravet paa Bynæsset eller paa Statsbøgden er uvist. (geni.com)	Klüwer, Frederich Ferdinant (I147237)
12039	Reise fra Kristiania(Oslo) med S/S Island, Thingvalla Line	Glasø, Mikkel Johannesen (I158330)
12040	Reise fra Kristiania(Oslo) med S/S Island, Thingvalla Line	Aakvik, Johanna Larsdtr. Glasø f (I110548)
12041	Reisende ?	Jørgensdtr., Beret (I25779)
12042	Reiser til sin mand	Imsteren, Anna Sather f (I38792)
12043	Reiser ut over Christiania med Star Line til Canada	Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)
12044	Reist av Aure kommune med takk for tapper innsats i krigen 1940-1945	Tevik, John Einarsen (I108009)
12045	Reist til Amerika	Andreassen, Thorvald (I71943)
12046	Reist til Amerika før dåpen.	Næne, Ole E. (I201283)
12047	Reiste fra St Nazaire, France 10-07-1919 til USA: https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=61174&h=8323475&tid=&pid=&queryId=6a2e6f8a62d9c33d5a6cf6febb4f16cc&usePUB=true&_phsrc=QTP2&_phstart=successSource	Sagdahl, Hjalmar Thomas Thomassen (I28944)
12048	Reiste med "Salmo" - var der i ca. 4 år (K.H.)	Tømmervold, Hans Olav Olsen (I120775)
12049	Reiste med SS "Ivernia"	Hammer, Hilma Edvarda (I75475)
12050	Reiste med Seilskipet Franklin	Singstad, Knut Knutsen Røstvold (I48927)

Notater

Linket til

12001

Radiopioner og industrimann. Foreldre: Driftsingeniør Henrik Lysholm Wessel (18611936) og Sophie Friederike (Frieda) Eleonore Weidemann Goebel (18681959). Gift 1) 15.3.1937 med Liv Christiansen (12.5.190824.4.1990), datter av banksjef August Christiansen (18761957), Tønsberg, og Margit Schøyen (18811952), ekteskapet oppløst; 2) 1945 med Gudrun Graverholt (6.2.191525.9.1972), datter av gårdbruker Ola Graverholt (18771936) og Ingeborg Solem (18751960). Søstersønns sønnesønns sønnesønn av Johan Herman Wessel (174285), Ole Christopher Wessel (174494) og Caspar Wessel (17451818).

Jan Wessel var en av de mange selvlærte entusiastene som deltok i pionerfasen av radioteknologiens utbredelse i Norge. Han skilte seg tidlig ut ved å satse fullt ut på en kommersiell utnyttelse av teknologien gjennom konstruksjon, produksjon og salg av radioapparater til et bredt publikum, fra 1927 gjennom selskapet Radionette, som vokste til å bli en av de tre store radiofabrikkene i Norge.

Wessel vokste opp i Kristiania, der familien fra 1912 holdt til i en stor leilighet i Bygdøy allé 67. Hans far og eldre brødre var alle teknisk interesserte (broren Andreas Bredal Wessel drev sammen med Bror With firmaet With & Wessel, som bl.a. produserte skibindingen Rottefella og hadde agentur for DKW biler og motorsykler). Jan Wessel ble selv tidlig teknisk interessert, særlig i den nye trådløse teknologien for overføring av lyd, og leste alt han kom over i utenlandske radioblader. Som unggutt kjøpte han vikletråd for egne sparepenger, koblet ledninger og produserte og solgte en enkel krystallmottaker til en lav pris. Etter gymnaset hadde han ingen formell teknisk utdannelse, selv om han senere i livet titulerte seg ingeniør. Han var praktikant i NEBB 1924 og arbeidet deretter to år i Bergen, først i Bergen Radio A/S og deretter hos agenturfirmaet Stiegler og Foldrup, som hadde egen radioavdeling. Under bergensoppholdet konstruerte han 1926 sin første torørs radiomottaker, en reiseradio med innebygde batterier og akkumulator, modell R2.

Wessel planla nå å starte egen radiofabrikk, også for å lære faget, en kunnskap han mente ingen skole kunne gi ham. 1926 reiste han tilbake til Oslo, hvor han produserte og lanserte R2 fra pikeværelset i foreldrenes leilighet. Samtidig gikk han på handelsskole om kvelden og løste handelsbrev. 27. september 1927 registrerte han sitt eget firma, Jan Wessels Radiofabrikk Radionette (senere også A/S Radionette Norsk Radiofabrikk); navnet skulle si noe om produktene små og nette radioapparater. Pengene til virksomheten, 3000 kroner, lånte han fra en onkel som hadde tjent godt på salg av et seilskip. Han ville gjerne hjelpe sin fantasifulle nevø, men trodde at han aldri ville få sine penger tilbake. Samme år skjedde Wessels store gjennombrudd, med lanseringen av Europas første serieproduserte radiomottaker for lysnettdrift, modell R3, en trerørs radio som fikk en kjeksboks som kabinett. Det å koble en radiomottaker direkte på lysnettet var noe helt nytt i Europa. Modellen ble populær på grunn av sin enkelhet i både konstruksjon og betjening og en gunstig pris (150 kroner), og den ble produsert i 3000 eksemplarer frem til 1931.

Virksomheten vokste nå så raskt at det ble umulig for Wessel å håndtere den alene, og en ung gutt ble ansatt. Det var kummerlige forhold på pikeværelset, hvor den nyansatte ofte måtte sitte på sjefens seng og koble radioene, mens Wessel selv var ute på byen og solgte til butikker. Han kunne snart betale tilbake lånet til onkelen, og det som hadde begynt som en hobby, ble takket være Wessels driftighet til en bedrift som stadig vokste og etter hvert ble blant de ledende i Norge gjennom 50 år.

I løpet av 1930-årene kom Radionette ut med nye radiomodeller hvert år Salon, Elite, Kompass (den første i Norge med navneskala), Havsuper (den første med fiskeribølge), Verdensmottaker og NRK Folkemottaker; sistnevnte ble en stor suksess. Fabrikken flyttet fra pikeværelset til et lite lokale i Universitetsgata og derfra til større lokaler på Egertorget i Bøndenes Banks gård 1928. Deretter fulgte ytterligere utvidelser og flytting, først til Møllergata 12 og senere (1957) til Trondheimsveien 100, samtidig som deler av produksjonen foregikk på tre ulike steder på Sinsen.

Under den annen verdenskrig ble de fleste norske radioapparater konfiskert av NS-myndighetene, og Radionette produserte hovedsakelig for lager. Etter frigjøringen 1945 ble det på ny stor etterspørsel, og flere nye modeller (Solist, Frihetssuper, Symfoni) ble lansert. 26. april 1950 kom reiseradioen Kurér i moderne, strømlinjeformet design. Med en pris på 352 kroner ble den raskt en bestselger, og i ettertid er den blitt et ikon. Kurér-apparater ble eksportert til 60 land, og i løpet av 20 år ble reiseradioene Kurér, Kurér Transi og Combi produsert i 700 000 eksemplarer.

1951 ble datterselskapet RadioVisjon AS etablert; denne delen av virksomheten hadde en tid også produksjon i Lyngby, Danmark. I Norge produserte RadioVisjon under merket Radionette radiomodellene Menuett, Duett og Soundmaster. 1950 var Wessel med på å starte, og han eide senere 50 % av, høyttalerfabrikken SEAS på Filipstad i Oslo (senere flyttet til Moss), og han var medeier i en høyttalerfabrikk i Danmark. Fra 1961 begynte Radionette også å produsere svart/hvitt fjernsynsmottakere (seriene Grand og Festival), og i slutten av 1960-årene hadde Radionette-fabrikkene nesten 1000 ansatte. Det ble etablert egne salgsselskaper i Sverige og Danmark og samleproduksjon i Tyrkia, Iran og Sør-Afrika. En ny hovedfabrikk ble innviet i Sandvika utenfor Oslo 1968.

Innføringen av fargefjernsyn i Norge ble utsatt i flere år, til stor skade for både Radionette og konkurrenten Tandbergs Radiofabrikk. Dette og ekspansjonen i forbindelse med nyanlegget i Sandvika førte til økonomiske problemer i Radionette. 1971 fikk selskapet ny styreformann, høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge; samtidig gikk Wessel av som administrerende direktør og ble etterfulgt av Asbjørn Bjørvik, som til da hadde vært disponent i RadioVisjon AS. 1972 ble det gjennomført en fusjon mellom Tandbergs Radiofabrikk AS (se Vebjørn Tandberg) og Jan Wessel som hovedaksjonær for de tre Radionette-selskapene. Wessel fikk aksjer i Tandberg for 9 millioner kroner som betaling og en plass i styret, som han overlot til Hauge.

Tandbergs Radiofabrikk fikk store økonomiske problemer fra 1976. Aksjeverdien sank, og Wessel tapte det meste av sin formue. Radionette-selskapene ble slettet sommeren 1978, og Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs til jul samme år. Varemerket Radionette ble kjøpt av elektrokjeden Elkjøp, som fortsatt selger Sørøst-Asia-produserte fjernsynsapparater, stereoanlegg m.m. under navnet Radionette.

Jan Wessel var styremedlem i Norske Radiofabrikanters Forening (fra 1934) og i Norske Radioleverandørers Landsforbund. Han mottok NTNFs ærespris 1968. Wessel døde 1980.

( https://nbl.snl.no/Jan_Wessel )

Wessel, Jan (I158833)

12002

Ragnar Schreiner, født i Trondheim, norsk skuespiller. Debut 1944 på Carl Johan Teatret, tilknyttet Rogaland Teater fra åpningen 1947, der han spilte i et stort repertoar, fra operetter og lystspill til klassisk og moderne tragedie, bl.a. Higgins i Pygmalion og Gregers Werle i Vildanden.

(snl.no)

Schreiner, Ragnar (I122150)

12003

Ragnar Ulstein var med i Kompani Linge under den annen verdenskrig. Han har senere utgitt flere dokumentarskildringer fra okkupasjonstiden, ved siden av romaner og bedrifts- og lokalhistoriske bøker.

Ulstein fylte 20 år mens kampene ennå pågikk i Norge. Han tok examen artium på Volda Landsgymnas i juni 1940. Kort tid etter var han blant de mange som tok seg over Nordsjøen til Storbritannia. Han ville delta i det som hadde mislyktes for nordmenn, franskmenn, briter og polakker i april samme år, å jage de tyske invasjonstroppene ut av Norge. At krigen skulle vare i fem år, hadde han vanskelig for å forestille seg.

Mer på: ( https://nbl.snl.no/Ragnar_Ulstein )

( https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Ulstein )

Ulstein, Ragnar Leif (I169071)

12004

Ragnhild Bakkmyr f Stemshaug arbeidet i mange år på kjøkkenet på Oppdøl psykiatriske sykehus. Hun døde på kjøkkengulvet i huset sitt på Stemshaug. Hun var nettop kommet hjem fra en handletur på Øra. Hun ble funnet av sin bror Edvart neste dag med handleposene og hunden ved siden av seg. Hun døde av hjerteinfarkt.

Stemshaug, Ragnhild Bakkmyr f (I54441)

12005

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (født 18. oktober 1923 i Oslo død 18. juni 2009) var en norsk politiker (H) og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) - en stilling hun satt i til 1990. Som justisminister sto hun bak opprettelsen av Redningstjenesten i Norge og opphevelesen av § 16 i Løsgjengerloven som kriminaliserte beruselse på offentlig sted.

Hun var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Hun var gift med professor i rettsvitenskap, Knut S. Selmer (1924 - 2009).

Hun ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1980 for embedsfortjeneste og var varamedlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1982 til 31. desember 1990.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Schweigaard_Selmer )

Selmer, Ragnhild Elisabeth Schweigaard (I152480)

12006

Ragnhild døde i barsel i 1858, barnet var dødfødt.

Okstad, Ragnhild Jonsdtr. (I107540)

12007

Ragnhild i FT 1875.

Reiarsdtr., Ragna Serina (I55190)

12008

Ragnvald reiser til sjøs og seiler hele krigen som matros og senere skytter i Northraship.

Ut fra mønstringsregister kan en nok se at han er blitt preget av alle årene i konvoier under krigen.
Det er korte mønstringsperioder etter krigen.
Han livnærer seg senere som fjordfisker, bosatt i Imsfjorden, dør ugift på Orkanger

krigsseilerregisteret.no/sjofolk/40610

Arntsen, Ragnvald Julius Helland (I203732)

12009

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Froyd, Erik Merlin (I102944)

12010

Ralph married Agnes Gustaf and they have five children.

Obit added per Doug S.

Ralph's obituary (ECM Post-Review, Oct. 31, 1985):
Ralph L. Anderson of North Branch, formerly of the Slayton area, died Saturday, Oct. 26, at Cambridge Memorial Hospital at the age of 83.
Ralph was born on May 23, 1902 to Ole and Minnie Anderson in Mason Township near Slayton.
He is survived by wife Agues; two sons Ralph L. Anderson, Jr, of Collinsville, MS, and James P. Anderson of North Branch; three daughters Jean Glumac of Fridley, Marilyn Stuckey of New Ulm, and Dorothy Brown of Sioux Falls, SD; one sister Mrs. Martha Moat of Garvin; two brothers Rudy Anderson of Slayton, Minard Anderson of Goodwin, SD; 15 grandchildren; 14 great-grandchildren; and many nieces and nephews.
Ralph was preceded in death by his parents, one sister and three brothers.
Funeral services were held on Tuesday, Oct. 29, at Spring Lake Lutheran Church in rural North Branch with the Rev. Russell Sorenson officiating. Interment was in the Spring Lake Cemetery.

Anderson, Ralph Leonard (I171530)

12011

Randi bodde antaglig hos søsteren Malene på Kråkneset da hun døde.

Svean, Randi Arntsdtr. (I108078)

12012

Randi flyttet til Trondhjem den 2 desember 1872

Martinusdtr., Randi (I22949)

12013

Randi kom fra Ytre Sandholten under Sande i Surnadal

Sande, Randi Olsdtr. (I206311)

12014

Randi og Johannes eide Høgset fra 1802 til 1818

Høgset, Randi Johannesdtr. (I171776)

12015

Randi og Oluf hadde ikke barn og Blomtuen ble solgt til Anders Christoffersen Karlsvik på auksjon i 1913.

Rotås, Randi Jensdtr. Strømskog f (I177099)

12016

Randi og familien må ha flytta fra Stokketrø til en liten plass som heter Hjelle under Lervikgårdene mellom 1900 og 1901 ut fra flolketellinger og at Torstein har oppgitt Lervik som bopel ved konfirmasjonen i 1901.

Stokke, Randi Torsteinsdtr. Fiske f (I172738)

12017

Ranheim i 1934

Berg, Elen Johnsdtr. Barstad f (I31495)

12018

Ranheim i 1934

Dalum, John Sivertsen (I3776)

12019

Ranni Olsdatter ??
Skifte 3.mai.1752.

Ness, Randi Johnsdtr. (I26480)

12020

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Hansson, Rasmus Johan Michael (I144180)

12021

Rasmus Johnsen solgte i 1850 gården sin til Henrik Olsen, født 1816 på Isdal på Geitastranda, og flyttet med sin familie til Berg i Hemne.

Tøndel, Rasmus Johnsen (I59549)

12022

Rasmus Klubben ved giftermål

Rottem, Rasmus Johansen (I24434)

12023

Rasmus regnes som stamfar for Agholt-slekta.

Olsson, Rasmus (I61375)

12024

RayjudyW a aol.com

Kilde (S996)

12025

Reagan was born in Tampico in Whiteside County, Illinois, reared in Dixon in Lee County, Illinois, and educated at Eureka College in Eureka, Illinois, with a Bachelor of Arts degree in economics and sociology. Upon his graduation, Reagan first moved to Iowa to work as a radio broadcaster and then in 1937 to Los Angeles, California. He began a career as an actor, first in films and later television, appearing in over 50 movie productions and earning enough success to become a famous, publicly recognized figure. Some of his most notable roles are in Knute Rockne, All American and Kings Row. Reagan served as president of the Screen Actors Guild, and later spokesman for General Electric (GE); his start in politics occurred during his work for GE. Originally a member of the Democratic Party, he switched to the Republican Party in 1962. After delivering a rousing speech in support of Barry Goldwater's presidential candidacy in 1964, he was persuaded to seek the California governorship, winning two years later and again in 1970. He was defeated in his run for the Republican presidential nomination in 1968 as well as 1976, but won both the nomination and election, defeating incumbent Jimmy Carter in 1980.

As president, Reagan implemented sweeping new political and economic initiatives. His supply-side economic policies, dubbed "Reaganomics," advocated reducing tax rates to spur economic growth, controlling the money supply to reduce inflation, deregulation of the economy, and reducing government spending. In his first term he survived an assassination attempt, took a hard line against labor unions, and ordered military actions in Grenada. He was reelected in a landslide in 1984, proclaiming it was "Morning in America." His second term was primarily marked by foreign matters, such as the ending of the Cold War, the 1986 bombing of Libya, and the revelation of the Iran-Contra affair. Publicly describing the Soviet Union as an "evil empire,"[1] he supported anti-Communist movements worldwide and spent his first term forgoing the strategy of détente by ordering a massive military buildup in an arms race with the USSR. Reagan negotiated with Soviet General Secretary Mikhail Gorbachev, culminating in the INF Treaty and the decrease of both countries' nuclear arsenals.

Reagan left office in 1989. In 1994, the former president disclosed that he had been diagnosed with Alzheimer's disease earlier in the year; he died ten years later at the age of 93. He ranks highly in public opinion polls of U.S. Presidents, and is a conservative icon.

(Geni.com)

Reagan, Ronald Wilson (I143561)

12026

Rebecca E. Bischoff, age 63, of South Minneapolis, born June 19, 1949 in Minneapolis, passed away June 14, 2013. Preceded in death by parents, Myron and Alice Myhervold; and husband, Gary Bischoff. Becky is survived by daughter, Carrie (Chris) Beaner; grandchildren, Kaitlyn, Sarah and Charlie Beaner and brother, Jack Myhervold. Service Wednesday, June 19 (her birthday) at Holy Cross Lutheran Church.

Bischoff, Rebecca Emily Myhervold (I207357)

12027

Redaktør for avisa «Orklaposten»
Han skrev også de tre bøkene »Kampen om Thamshavnbanen.

Widmark, Fredrik Jacobsen (I132459)

12028

Regina Ann Schwingler Forseth Hauger
1923-2022

Regina Ann Schwingler Forseth Hauger was born to Michael and Theresa Schwingler in a farmhouse close to Hosmer, South Dakota on October 17, 1923. She was the youngest of 12 children. On May 13, 2022, she took God's hand and began her journey in Heaven.

In her own words:

"During harvest time, Mom put me into a baby buggy and took me to the grain fields. When it was time for me to be fed, she would get off the wagon breast feed me, then go back to work. When I was about two, I got a Mastoid infection in my right ear. My parents had to make a 20 mile trip for me to get treatment, repeating the wagon trip many times and I almost died before the infection was cured.

"Our house was two stories with a full basement, a large living room used only for guests, two downstairs bedrooms and two upstairs bedrooms, one for the boys and the other for the girls. We did not have electricity, running water or bathrooms inside the house. There was a large coal heater in the living room that kept us warm in the winter. The kitchen had a wood-burning stove for cooking, a large cabinet for dishes and supplies and a wash stand for cleaning the dishes.

"For entertainment after dinner the family would gather round a kerosene lamp and play cards, do homework or listen to Jack Armstrong, Ma Perkins, Fibber McGee and Molly, the Lone Ranger, the Green Shadow and others on a battery operated radio. Winters were very cold. Sometimes 24 degrees below. My sister and I would walk a mile to and from school each day wrapped in long flannel scarves with only our eyes exposed. We always wore Long John's, galoshes and snow suits, but by the time we got to school we were all white with frost."

Mom (Regina) said that as she was growing up on the farm she made money trapping gophers on the prairie getting paid a penny a piece for their tails. She has always been an excellent cook, taking it up at an early age. When ten years old, she was tasked with preparing a "Spring chicken lunch" for the hired help working in the fields. To do this, she went out to the yard, caught a chicken, rang its neck, cleaned it, then brought it to the kitchen and cooked it.

In 1943, mom left the farm to live with her sister, Phyllis in Yakima, Washington before moving to Astoria, Oregon where she met and married Leonard Forseth and was blessed with three children; Gary Forseth (Vivian), Teresa Emmons (Douglas) and Ann Forseth-Smith (Randy). In 1952, our family moved to Arcata. Our father was lost in a tragic commercial fishing accident in 1968, at the young age of 44.

Mom was blessed again with two grandsons Casey (Kim) Emmons and Jeffrey (Siana) Emmons; one great grandson, Cody Emmons; three great-granddaughters, McKenzie Emmons, Elle Emmons and Emberleigh Emmons, all of Fortuna. Mom later married Ray Hauger in 1978, who passed in 2011. Mom and Ray spent many summers enjoying life at the cabin in Shower's Pass. Mom always had an incredible garden with many vegetables and flowers. During COVID she spent many hours working in the garden, as there wasn't much else she could safely do. She always shared the fruits of her labor including those delicious baked goodies. Some say her cookies were like magic!

Mom loved her church family at the Immanuel Lutheran Church and all the friends she exercised with at the S.A.I.L. Senior Exercise Class. She was an amazing lady and such an inspiration to everyone. She believed in hard work and was truly a role model. She was 98 years old! God gave us a wonderful gift and Heaven's Garden a beautiful new blossom. We will miss her, but never forget her!

Private graveside services were held at the Ocean View Cemetery.

In lieu of flowers, please consider a donation to the Immanuel Lutheran Church at 3230 Harrison Ave., Eureka, CA 95501, St. Jude's Children's Research Hospital or a favorite charity.

###

The obituary above was submitted by Regina Hauger's loved ones. The Lost Coast Outpost runs obituaries of Humboldt County residents at no charge.

Hauger, Regina Ann Schwingler Forseth (I203381)

12029

Registreringsfoto fra Kristiania-politiets forbryteralbum 1890 - 1895

Fisker. f. 4/10.60 i Hemne, oph. do.

Løsl. f. bodsf. 19/3.92 hvor han ifl. Fosens

meddomsr. 11/6.91 idømt 6 mdr. str. f.

tyv. Forh. 3g. str. P.t.nr. 20-D-1-92

Hollahagen, Enoch Andersen (I2767)

12030

Registrert i Lepraregisteret i 1856, innlagt på Reitgjerdet i 1861, folketelt som "Sivert Thoresen" på Karlseng, Pleiestiftelsen for Spedalske i Trondheim i 1865.

K.T.

Røvik, Sivert Trondsen (I15231)

12031

Regitze Grubbe (født 1618 på Halsted Kloster, død 1689 på Bornholm) var datter av Jørgen Grubbe (død 1640) og Lene Rud.

Regitze ble i 1641 gift med Hans Ulrik Gyldenløve til Vindinge, en utenekteskapelig sønn av Christian IV og Karen Andersdatter. Ektemannen døde dog allerede i 1645 av alkoholrelaterte sykdommer.

Regitze er blitt mest kjent for sitt forhold til den meget omtalte rettssak som ble anlagt mot Agnete Sophie Budde for dennes forsøk på å forgifte grevinne Parsberg. Striden handlet dels om et vindu som vendte ut fra den enes gård til den andens på Østergade i København, samt det faktum, at grevinnen hadde fått høyere rang enn hun selv. Regitze skulle ha overtalt Agnete Sophie til, mot betaling, å forgifte grevinnen med rottekrutt. Ved Højesteretsdom av 26. august 1678, dømtes Regitze Grubbe til livsvarig forvisning på Bornholm. Her døde hun så i 1689.

(geni.com )

Grubbe, Regitze Jørgensdtr. (I179085)

12032

Regjeringsråd 2. mars-19. mai 1814, sjef for 3. Departement (justissaker).

Statsråd 19. mai 1814-1. juli 1822, sjef for 2. Departement (justissaker). Stadfestet i embetet 11. november 1814. Førstestatsråd i Christiania 31. januar 1815-1. juli 1822. Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm juni 1815, sjef for 2. Departement (justissaker) september 1816, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1817, sjef for 6. Departement (armésaker) oktober 1818, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm mai 1819, sjef for Marinedepartementet september 1820, medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm august 1821.
Statsminister 1. juli 1822-15. november 1827.

Født i Kolding i Danmark 22. august 1762, sønn av major Otto Matthias Sommer von Sommerhielm (1728-1801) (opprinnelig Sommer, adlet 1764) og Anna de Leth (1743-1804).
Gift i København 15. juli 1791 med Frederica Dorothea Sehested (1764-1799), datter av kornett Jens Frederik Sehested til Rodstenseje (1736-1766) og Charlotte Amalie von der Osten (død 1769).
Gift i Christiania 26. mai 1800 med Henriette Hermine Fuglberg (1778-1819), datter av Salomon Fuglberg (1749-1819) og Dorthea Kruse.
Gift i Allingsås i Sverige 19. september 1823 med grevinne Christine Marie Lewenhaupt (1790-1845), datter av generalmajor Charles Emil grev Lewenhaupt (1751-1832) og Christina Maria friherrinne Alströmer (1762-1840).
Død i Stockholm 15. november 1827. Gravlagt i Råde kirke i Smaalenene (Østfold). Graven flyttet til Det lützowske minnekapell ved Tomb kapell i Råde i 1984.
Som ung foretok Mathias Sommerhielm flere reiser i Tyskland og Frankrike, før han fra 1782 studerte i København. I 1785 tok han latinsk-juridisk embetseksamen der. Året etter ble han prokurator, før han i 1789 ble utnevnt til dommer i Overhoffretten i Christiania. Fra da av var hele hans karriere knyttet til Norge.

Da Overhoffretten i Christiania ble opphevet i 1797, ble Sommerhielm assessor (dommer) i den nyopprettede Akershus stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør (øverste påtelamyndighet i militære straffesaker) for Norge, og i 1802 også medlem av Kommissariatskollegiet (som hadde ansvar for de væpnede styrkers økonomi) i Norge. I 1807 ble Sommerhielm medlem av Overkriminalretten og Overadmiralitetsretten i Norge. Fra desember 1808 til desember 1810 var han medlem av den midlertidige regjeringskommisjonen i Norge. Samme år ble han utnevnt til amtmann i Smaalenene, og fikk tittelen konferensråd.

Da prins Christian Frederik kom til Norge som dansk stattholder våren 1813, ser det ut til at Sommerhielm ble en av hans nærmeste rådgivere. Han deltok derfor i stormannsmøtet på Eidsvold 16. februar 1814, der han sluttet seg til dem som ville at prinsen ikke skulle kreve Norges trone i arv etter kongeloven av 1665, men sammenkalle en riksforsamling. 2. mars 1814 ble Sommerhielm medlem av prinsens regjeringsråd, og sjef for 3. Departement (justissaker). Han fortsatte med samme ansvar da rådet 19. mai ble omdøpt til statsråd.

Sommerhielm sto på kong Christian Frederiks linje i spørsmålet om unionen med Sverige, men da Mossekonvensjonen var klar 14. august 1814, fant han seg til rette med nyordningen som var på vei. Sammen med statsrådene Marcus Rosenkrantz, Jonas Collett og Niels Aall utgjorde han Statsrådet fram til unionen med Sverige ble godtatt av Stortinget 4. november 1814. 11. november ble han, sammen med de tre andre, stadfestet i embetet som norsk statsråd.

Da Rosenkrantz gikk av 31. januar 1815, overtok Sommerhielm posisjonen som førstestatsråd i Christiania. Han var fortsatt justisminister. Deretter skiftet han flere ganger mellom å være medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm og sjef for henholdsvis Justisdepartementet, Armédepartementet og Marinedepartementet. Denne hyppige vekslingen mellom å lede et departement i Christiania og å være en av to statsråder som sammen med statsministeren utgjorde den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, var ikke uvanlig i årene mellom 1814 og 1905.

Sommerhielm ser ut til å ha vært den av de norske statsrådene som sto kong Carl Johan nærmest, og underordnet seg stort sett kongens ønsker. Jevnlig hadde han også kongen på besøk på setegården som han i 1797 hadde arvet etter en fjern slektning, Tomb i Råde.

I Christiania var Sommerhielms forhold til finansminister Herman Wedel Jarlsberg ikke godt, muligens på grunn av deres ulike holdning til kong Carl Johan. Da Wedel i 1821 nektet å signere de første obligasjonene på danskegjelden før Stortingets bevilgning forelå, var det Sommerhielm som fulgte kongens befaling og undertegnet.

Da Peder Anker fikk avskjed som statsminister 1. juli 1822, på grunn av sykdom, ble Sommerhielm utnevnt som Norges andre statsminister. Sommerhielm var da en svekket mann, og skal nå ha vært mer opptatt av bordets gleder enn av politisk virskomhet. Etter å ha vært permittert fra embetet som statsminister fra juni 1827, døde han i Stockholm 15. november samme år.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Sommerhielm, Mathias Otto (I125691)

12033

Regnes som slektens norske stamfar.

Abel, Mathias (I66856)

12034

Reidar Bjerkan (20.7.1908 i Trondhjem - 8.5.1994) var sønn av forretningsmann Fredrik Bjerkan og Gunhild Alstad. Gift 1938 med Kjellrun Hjelseth (3.8.1909 i Trondhjem- 30.10.1999 sst), datter av skreddermester Kristian Hjelseth og Inga Rygh. Barn Randi Bjerkan (1943-), Einar Bjerkan (1944-).
Reidar Bjerkan ble cand.med. i Oslo 1937. Assistentlege ved Trondheim sentralsykehus, hudavdelingen 1943-45. Privat praksis i Trondheim fra 1937.

( https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Reidar_Bjerkan )

Bjerkan, Reidar (I72395)

12035

Reidar Djupedal, født i Oslo, norsk språkforsker og kulturhistoriker. Student ved Universitetet i Oslo under den tyske okkupasjonen, ble sendt til Buchenwald høsten 1943. Cand.philol. 1950 med avhandlingen Noko om Ivar Aasen i åra 184060. Fra 1969 professor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, hvor han også var prorektor 197275. Medlem av Norsk språknemnd 196570 og i Norsk språkråd 197280. Djupedal ble i sin tid den fremste kjenneren av Ivar Aasens liv og verk. Han utgav Ivar Aasens brev og dagbøker i tre bind 195760 med omfattende noter og merknader som gjør verket til både et kulturhistorisk kildeskrift og et standardverk om den norske målreisingshistorien på 1800-tallet. 197073 utgav han også A. O. Vinjes Dølen i faksimile i fire bind med grundige noter og register.

Menneskelig raushet og stilsikker grundighet var hans varemerke. Djupedal publiserte en mengde bøker og artikler av høy faglig kvalitet. Han la særlig vekt på idé- og kulturhistoriske perspektiver, samlet mye tradisjonsmateriale, og hadde et vidt kontaktnett over hele Norden. Han testamenterte sin store boksamling til Ivar Aasen-tunet i Ørsta.

(geni.cim)

Djupedal, Reidar (I141922)

12036

Reidar Kristofer Liaklev (født 15. juli 1917 i Jaren, død 1. mars 2006 samme sted) var en norsk skøyteløper som representerte Brandbu Idrettsforening og vant OL-gull på 5 000 meter i St. Moritz. Liaklev var en utpreget langdistanseløper, men vant likevel ett europamesterskap allround.

Liaklev tok bronse i junior-NM 1939, hvor han vant 5 000 meteren[4], men som de fleste idrettsmenn i sin generasjon fikk han karrieren forkortet av verdenskrigen. Hans første internasjonale seniormesterskap var VM i 1947, hvor han ble nummer tre på 5 000 før han gikk seg opp fra niende- til fjerdeplass etter å ha vunnet 10 000 meter.

I de første olympiske leker etter krigen, i St. Moritz tidlig i februar 1948, vant Liaklev først 5 000 meter med tiden 8.29,4, og to dager seinere var han blant favorittene på 10 000 meter. Liaklev fikk imidlertid problemer med høyden, og måtte bryte løpet, mens svensken Åke Seyffarth som Liaklev slo på de to lengste distansene under EM i 1947 og VM i 1948 vant gullet.

To uker senere vant han europamesterskapet på Hamar med over ett tidspoeng på svensken Göthe Hedlund. Da VM ble avholdt i Helsingfors var Liaklev imidlertid ikke i samme form, og han endte på sjetteplass, slått med tre poeng av verdensmesteren Odd Lundberg.

I 1949 ble han norgesmester, men havnet bak Lundberg og Hjalmar Andersen på sammenlagtlistene både i EM (5. plass) og VM (8. plass). Året etter tok han sølv i EM i Helsingfors, etter igjen å ha vunnet 10 000 meteren. Andersen vant imidlertid de tre andre distansene og EM med over to poengs margin.

(Wikipedia)

Liaklev, Reidar (I95657)

12037

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sørensen, Reidar (I179878)

12038

Rein, Kristoffer (2002). Stadsbygd:
ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra, Bind III.
Wennebergs Trykkeri AS, Trondheim. ISBN 82-990900-0-8. Side 25-26.

Vor norske Stamfaders femte og sidste Søn Friderich Ferdinant Klüwer er fød 1703 kom i Tjeneste som Sergeant ved første Throndhjemske Infanterie-Regiments Livkompagnie. Med sine 3 ældste Brødre marcherede han til Eid-Skandsen i Værmeland, hvor han fik see at Kanonkugle foer ind igjennem Geleder og Telte.

Anno 1722 blev han Capitaine des Armes (underofficer) ved det 3die Throndhjemske Regiment.

Han var den rigeste af sine Brødre; han dyrkede sin egen Gaard Brødreskifte paa Statsbøgden med stor Fordeel.

Hans første Kone var en Bondepige paa Statsbøgden med hvem han havde een Søn som døde ugift.

Den andengang giftede han sig med en Bondeenke paa Bynesset hvorhen han siden flyttede og boede til sin Død (mellem 1765 og 70). Om han er begravet paa Bynæsset eller paa Statsbøgden er uvist.

(geni.com)

Klüwer, Frederich Ferdinant (I147237)

12039

Reise fra Kristiania(Oslo) med S/S Island, Thingvalla Line

Glasø, Mikkel Johannesen (I158330)

12040

Reise fra Kristiania(Oslo) med S/S Island, Thingvalla Line

Aakvik, Johanna Larsdtr. Glasø f (I110548)

12041

Reisende ?

Jørgensdtr., Beret (I25779)

12042

Reiser til sin mand

Imsteren, Anna Sather f (I38792)

12043

Reiser ut over Christiania med Star Line til Canada

Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)

12044

Reist av Aure kommune med takk for tapper innsats i krigen 1940-1945

Tevik, John Einarsen (I108009)

12045

Reist til Amerika

Andreassen, Thorvald (I71943)

12046

Reist til Amerika før dåpen.

Næne, Ole E. (I201283)

12047

Reiste fra St Nazaire, France 10-07-1919 til USA:
https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=61174&h=8323475&tid=&pid=&queryId=6a2e6f8a62d9c33d5a6cf6febb4f16cc&usePUB=true&_phsrc=QTP2&_phstart=successSource

Sagdahl, Hjalmar Thomas Thomassen (I28944)

12048

Reiste med "Salmo" - var der i ca. 4 år

(K.H.)

Tømmervold, Hans Olav Olsen (I120775)

12049

Reiste med SS "Ivernia"

Hammer, Hilma Edvarda (I75475)

12050

Reiste med Seilskipet Franklin

Singstad, Knut Knutsen Røstvold (I48927)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster