Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 12,201 til 12,250 av 38,678

#	Notater	Linket til
12201	Samme som Haagen Andersen Jutsæter ?	Andersen, Haagen (I68591)
12202	Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre. Han ble født i Arendal og var sønn av en skipsreder. Eyde avla eksamen som bygningsingeniør i Berlin i 1891. Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer. Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon. Sam Eyde møtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903, som hadde fått en kraftig elektrisk kortslutning etter en katastrofal test av en elektrisk kanon. Det viste seg at denne var egnet for å reagere nitrogenet og oksygenet i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro. Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904. Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget ble en ny fabrikk med 32 Birkeland-Eyde-ovner etablert på Notodden i 1907. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1911. Etter at Norge ble selvstendig nasjon i 1905 ble Stortinget oppmerksom på at utenlandsk kapital skulle gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at den nye Norske selvråderetten som man hadde kjempet hardt for, skulle selges til utlandske industriherrer! Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905, og etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at siden Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen kom igang, kunne han starte utbygging av disse. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da de ikke turde å gå i kamp med Stortinget en gang til ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan! Sam Eyde jobbet som generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i form av en avtale i 1918, som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen av det som hendte, var at Eyde trakk seg av egen vilje, og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet til å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm. På grunn av at den offentlige versjonen forble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent. (Wikipedia)	Eyde, Sam (I126892)
12203	Samuel Knutsen hadde gården til sin død i 1795 og på skifte etter ham i 1805 ble gården overdratt til sønnen Knut Samuelsen.	Våvassli, Samuel Knutsen Solem f (I18495)
12204	Sandefjords historie II. Kjøpstaden (Fra 1845 til 1930) Side 317 «Postmestern». Blandt de mange innflyttere som slo rot i Sandefjord i denne tid, er vel den mest saærpregede personIighet post- og telegrafekspeditør Ole Hansen, eller «postmestern» som han kort og godt het til daglig. Da Hansen kom hit 1872 fra Oslo og avløste den konstituerte postekspeditør Jansberg, var han en velkjent skikkelse i hovedstaden. «Telegrafrevisorn» var nemlig byens populære humoristiske folketaler. Skjønt hverken «humoristisk» eller «taler» er de rette ord. Han holdt nemlig slett ikke taler; han stod bare og snakket med sine tilhørere. Og hans humor hadde så dyp en bunn av alvor, likesom hans alvorsord var så gjennemvevet med pussige innfall, at det kunde hende tilhørerne stod med tårer i øinene, uten at de riktig visste om det var av rørelse eller av latter. Den senere professor Yngvar Nielsen skrev i sin notisbok 18. mai 1860 en beretning om 17.-maifesten ved Krogh-støtten. Det var stattholderstridens sterkt bevegede år. Et fanetog, som beretteren anslår til 3000 mennesker, hadde gått fra Festningsplassen til Krogh-støtten, hvor Schweigaard, professor Monrad, den senere statsminister Steen o. fl. hadde talt. Og så fortsetter Yngvar Nielsen: «Den av talerne som vant mest bifall hos folket, var telegrafist Ole Hansen, som talte for kvinnen på Gudbrandsdalsk.» Det var sin barndoms mål han talte denne 17. mai, for han var vokst op i Lorn som pleiesønn av presten der. Mange år senere, på Norges 1000-årsfest 1872, forteller «Amtstidende» i Larvik at han holdt «en humoristisk tale for fedre-landet» ved folkefesten i Bøkeskogen der. Det er jo ellers ikke et emne man pleier å behandle på den måte; men man kan være sikker på at det var alvor nok under den humoristiske form. Hansen hadde tatt Iærereksamen ved Asker seminar og hadde virket nogen år som Iærer på Fredrikstad-kanten, men gikk siden over i telegraf-etaten, og var telegrafist, siden telegraf-revisor i Oslo; ved siden derav gav han timer ved Qvams privatskole. Han skal ha vært en glimrende forteller, enten det var bibelhistorie eller norske sagaer han fortalte. Sammen med sin venn, Bjørnstjerne Bjørnson, overtok han ledelsen av "Norsk Folkeblad», grunnlagt i 1866, og det var også de to som fikk istand det første gutte-flaggtog 17. mai 1870, et løierlig påfunn, fant «Morgenbladet» dengang. I Sandefjord kjøpte Hansen, kort efter sin ankomst hit, en 2-etasjes gård i Bugardsgaten; den brente 1900, ikke i den store brand, men senere på sommeren. Han leide bort 1ste etasje til post- og telegrafkontorer, og bodde selv i 2nen etasje. Han blev snart valgt inn i bystyret, likeså i skole-kommisjonen og senere i middelskolens forstanderskap, og var her til stor nytte ved sin innsikt i undervisningsvesenet. Og han blev den selvskrevne festtaler, særlig nar det gjaldt å tale til skoleungdommen 17. mai. Ingen kunde som han få jubelen op hos barnene. År efter år trengte de sig rundt hans talerstol med sine flagg, helt til hans røst blev for svak til å rekke frem. Da stanset barnetoget foran hans vinduer 17. mai og bragte ham sin hilsen. http://www.sb.no/kultur/skulpturbyen/17-mai-postmester-ole-hansen-1.6291130	Hansen, Ole (I75478)
12205	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Skarsvog, Barbara Patrice (I61711)
12206	Sandvik ?	Andersdtr., Marit (I25060)
12207	Sandvik i Snillfjord i 1900.	Alstad, Jøsten Torgersen (I3694)
12208	Sanger og skuespiller. Foreldre: Møbeltapetsermester August Pettersen (f. 1845) og Thrine Engebretsen (f. 1851). Gift 3.9.1920 i Kristiania med danser Kitty Benedicte Pedersen Normann (f. 11.6.1896), datter av musikkhandler Anton Pedersen (f. 1868) og Constance Mathilde Arnesen (f. 1877), ekteskapet oppløst 1923. Tok Schønemann som kunstnernavn ca. 1908. Far til Aud SCHØNEMANN (1922). I noen korte, hektiske år var August Schønemann landets mest populære revyartist og komediant, til han døde knapt 34 år gammel. Han etterlot seg en datter som senere ble berømt, en stumfilm og noen sjeldne grammofonopptak, men er likevel nærmest en sagnfigur i revymiljøet nesten 80 år etter sin død. (geni.com)	Pettersen, August Schønemann (I134954)
12209	Sanger. Foreldre: Henry Helmersen (18951932) og Magnhild Sørum (18971943). Gift 1943 med fiolinist og kapellmester Odd Wentzel Larsen (23.9.191926.7.1988), sønn av Ansgar Larsen (18981986) og hustru Martha (18881967). Åse Wentzels karriere som populær sanger varte i utrolige 60 år, med en popularitetstopp i 1950- og 1960-årene. Hun var en hardt arbeidende, alltid etterspurt artist til tross for at hun opptrådte relativt lite i fjernsyn og knapt nok figurerte i kjendispressen. Om karrieren var rettlinjet og solid, så var oppveksten alt annet enn nettopp det. Åse Carola Helmersen ble født i Kirkegata 3 i Trondheim som den yngste av tre søsken. Moren var for syk til å ta seg av barna, som ble satt bort hos fosterforeldre på Salberg gård i Frol (nå Levanger) i Nord-Trøndelag da Åse var fire år. Med den fem år eldre søsteren som reservemor opplevde hun en oppvekst med hardt arbeid og liten omsorg fra voksne, men hun sang alltid, særlig under fjøsstellet. Som tenåring vendte hun tilbake til den sengeliggende moren i Trondheim og ble kjent med musikeren Odd Wentzel Larsen, som var kapellmester ved Theatercafeen i byen og leder for Sunda Wentzel Swing Band. Han likte både jenta og sopranstemmen, og tok henne med til Raufoss, der hun laget håndgranater på ammunisjonsfabrikken før de flyttet til Oslo og giftet seg. Her tok Åse sangundervisning hos Gudrun Bøllemose og senere hos Karen Rangert Børretzen. Etter et semester harmonilære ved Musikkonservatoriet opptrådte hun for første gang i Universitetets Aula i en terzett fra Tryllefløyten. Odd Wentzel Larsen var ansatt i Karl Westbys orkester på Rosekjeller'n, og etter audition for Einar Rose debuterte Åse der 2. januar 1946. Hun ble engasjert for en måned i første omgang, men eide ikke noe høvelig antrekk og opptrådte i begynnelsen i kjoler lånt av kollegene Inger Jacobsen og Kirsten Flagstad! Hun var mer eller mindre fast på Rosekjeller'n til 1953, og Rose sørget for at hun 1950 fikk platekontrakt hos Iversen & Frogh på etiketten Odeon. Rose hadde fjernet etternavnet Larsen fra plakaten, men Åse hadde selv brukt det på debutplaten Minner fra Hawaii (1949), en duett med Reidar Andresen. På Odeon ble hun Åse Wentzel for alvor, og solodebuten var de franske valsene Lille Frøken Paris og Flamingo. Disse kledde stemmen, og til tross for at hun helst ville synge viser og jazz, spilte hun inn så mange romantiske valser at hun ble kalt valsedronningen. Gjennombruddet kom 1952 med Domino, fulgt av bl.a. Syng og le, Byssan lull blues (sammen med datteren Magni), Gartnerløkka, Tango i det grønne og Elisabeth-serenade. Store suksesser var også over 30 duetter med sangeren Thor Raymond i slagere som Vaya con Dios, Et brev med tre kjærlige ord, Send en hilsen hjem med en bukett fioler og I vårt drømmeslott. De siste av rundt 100 innspillinger på Odeon var blant de største suksessene Midnattstango/Hvite roser fra Athen med Jan Høiland, som lå 14 uker på VG-listen 1963. På de fleste av platene er Robert Normann leder for ensembler av forskjellig størrelse, men Åse Wentzel gjorde også innspillinger med Øivind Berghs orkester, Leif Flisnes Ball Room og med Willy Andresen, Rolf Syversen, Carsten Klouman og svenske Malte Johnson. 195458 var hun fast vokalist på Hotell Viking med The Spotlights. Her fikk hun også større utløp for sin kjærlighet til jazzen, som hun av kommersielle grunner ikke fikk lov til å vise på plater. Åse Wentzel prøvde seg egentlig aldri som skuespiller, men hoppet 1954 inn i Chat Noirs revy Være eller ikke være og var 1961 med i Leif Justers Edderkoppen-turné Hopla vi bor. 196573 var hun fast vokalist på Regnbuen, der hun opptrådte hver kveld. Ledelsen ønsket å ha henne eksklusivt, så det ble lite fjernsyn og turnéliv. Hun var imidlertid ofte i radioen, både med Kringkastingsorkesteret og mindre ensembler, og hun var en flittig gjest hos Otto Nielsen i Søndagsposten; radioopptak kunne gjøres på dagtid og forstyrret ikke kveldens opptreden. Etter 1973 turnerte hun med eget orkester, og fra midten av 1970-årene holdt hun over 1000 konserter for Rikskonsertene, særlig på forskjellige sosiale institusjoner for eldre. Ved siden av de gamle slagerne sang hun i senere år særlig Vidar Sandbecks viser. Hun var en flittig gjest i de nostalgiske fjernsynsprogrammene Husker Du og Da Capo, mottok Gammlengprisen, og var tilgodesett med årlig statsstipend for eldre fortjente kunstnere og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 2001. Åse Wentzel sang selv på presentasjonen mai 2004 av den etterlengtede samleplaten Syng og le. (nbl.snl.no)	Helmersen, Aase Karola Wentzel f (I147209)
12210	Sannsynlig bror: Anders Rolvsen døde på Hovde 11/6-1839, 79 år gammel Enda en bror? Peder Rolvsen f. 1765, FT 1801, Bergem i Surnadal	Seter, Christian Rolvsen (I67751)
12211	Sannsynlig død før 1801.	Klungervik, Ingeborg Arntsdtr. (I1231)
12212	Sannsynlig far er Tøllev Olsen Vinjeli f. 1833	Bakken, Knud Tøllevsen (I19031)
12213	Sannsynligvis Peter Andreas Rosenvinge født ca 1782. Sønn av Jacob Christian Rosenvinge, Prost og Sogneprest på Ytterøy i Nord-Trøndelag.	Rosenvig, Peter Andreas (I64959)
12214	Sannsynligvis av "Frankætta" og søskenbarn til lensmann Erik Andreasson på Kalstad.	Franck, Barbro R Johansdtr. Swan (I19294)
12215	Sannsynligvis død før 1865	Gjevikås, Ane Olsdtr. (I29735)
12216	Sannsynligvis død før 1865.	Knudsdtr., Karen (I29189)
12217	Sannsynligvis død før 1869.	Wessel, Just Tyrholm (I14881)
12218	Sannsynligvis død i 1760 og gravlagt 6/7-1760	Jonsdtr., Kierstin (I68563)
12219	Sannsynligvis ei søster etter Elen født 25.12.1844. "Taus-Elen".	Hafsmo, Elen Johansdtr. (I1954)
12220	Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.	Skorild, Ole Andersen Vuttudal f (I21967)
12221	Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.	Rapet, Ole Sørensen (I28618)
12222	Sannsynligvis en bror etter Esten født 24.12.1853, senere død.	Sporild, Esten Arntsen (I1939)
12223	Sannsynligvis er dette foreldrene.	Lidal, Ingeborg Ingebrigtsdtr. (I28024)
12224	Sannsynligvis fra Nederland. Se Lassens Samlinger, Schjelderup, side 6.	Mølman, Helena Harman (I197955)
12225	Sannsynligvis fra Rennebu	Johnsen, John (I30568)
12226	Sannsynligvis født 1/6-1817, og datter av Ole Angrimsson Bratset og Marit Andersd Bratset	Olsdtr., Christi (I16730)
12227	Sannsynligvis født på Bjørkøy.	Bjørkøy, John Andersen (I3293)
12228	Sannsynligvis gift i Rindal med Mareth Einarsdatter	Sluppen, Jon Pettersen (I24433)
12229	Sannsynligvis ikke så gammel. Se Elen Nilsd f 1816 i Balsfjord - enke - (tjenestepige Tomasjord i 1865)	Nilsdtr., Elen (I23061)
12230	Sannsynligvis oppkalt etter Jens Grømbech som kjøpte Storhamar gods, og brakte det inn i Vagel-familien. Jens Grømbech Wessel arvet det så etter sin bestemors søster, enken etter Jens Grømbech, Christine Sophie Vagel. Han giftet seg, annen gang, med (nest-)søskenbarnet sitt, som antagelig var oppkalt etter bestemorens søster, Christine Sophie Vagel, og dermed ble eierne av Storhamar gods hetende nesten det samme som de tidligere eierne. Det er mulig at oppkallingen av Jens var direkte relatert til arveplanen, men det er mindre sannsynlig at så var tilfellet med Christine Sophie, ettersom hun bare såvidt overlevde Jens' første hustru. Jens' bror, Joachim, giftet seg med ei søster av Christine Sophie. Enkelte kilder oppgir at begge disse parene bestod av søskenbarn, men det stemmer ikke ordrett. Den ene siden består av et ekstra slektsledd, og Jens var søskenbarn av sin kones far. (geni.com)	Wessel, Jens Grønbech (I132680)
12231	Sannsynligvis pleiedatter av Arnt Amundsen Stamnes i 1818.	Stamnesøy, Ane Knutsdtr. (I26565)
12232	Sannsynligvis rett hustru.	Svorkås, Ingeborg Endresdtr. (I11573)
12233	Sannsynligvis rett kirke.	Rabben, Peter Andreas Olsen (I80580)
12234	Sannsynligvis rette foreldre.	Witsø, Elie Johannesdtr. (I22974)
12235	Sannsynligvis rette foreldre...	Aae, Gurue Toresdtr. (I16942)
12236	Sannsynligvis søster til 14956	Dalum, Martha Davidsdtr. (I24136)
12237	Sannsynligvis søster til 24136 I FT 1865 er hun født i Hemne ??	Dalum, Maren Davidsdtr. (I14956)
12238	Sannsynligvis tjenestepike på Marø i 1865	Hunnes, Karen Andersdtr. (I29575)
12239	Sara Rein Hornemann, født 1863, død 1960, født i Rissa, norsk maler; elev av Christian Krohg, Puvis de Chavannes og Harriet Backer, malte for det meste naturalistiske interiører og portretter.	Hornemann, Sara Johanne Rein (I95020)
12240	Saskatoon Star Phoenix - 22 Feb 2007 GOODWIN -Edna Goodwin, of Delisle, passed away in the early hours of February 21, just days before her 101st birthday. Edna Marie Arntsen was born on February 26, 1906 in Minneapolis, Minnesota, the oldest of five children, to John and Rhoda Arntsen. In 1911, her family moved to the Beechy area to farm and a young Edna attended the Jonesville Country School. As a young woman, she was employed as a housekeeper and a switchboard operator. On November 29, 1927, she married Wilmer Goodwin, a pharmacist and hockey player from Birsay. The couple lived in several communities in Saskatchewan, including Beechy, Sintaluta, Abernethy, Prelate, and Balcarres. In 1947, the family, which now included ten children, moved to Delisle where Wilmer owned a pharmacy and Edna at first operated the attached lunch bar and then assisted in the drug store. Edna was famous for her Sunday family dinners where the kitchen was never too crowded to add one more setting to the table. She loved listening to music, playing bridge, but most of all watching or listening to sports. Through almost 65 years of marriage, Wilmer and Edna became devoted fans of their children's and then their grandchildren's exploits, whether it be in hockey, softball, or curling. It was not unusual to walk into their home and find Hockey Night in Canada on the tv, and a Blades game on the radio at the same time. Edna was a life long member of the United Church of Canada and was active in the UCW and the Rebecca Lodge. For the past few years Edna resided, firstly at a private care home, and then Extendicare in Saskatoon. Edna was predeceased by her husband, Wilmer; her son, Byron; her grandson, Dan Hill; her granddaughter, Robin Goodwin; and her son-in-law, George Gordon. Her parents and two of her brothers, Charlie and Lowell Arntsen, also predeceased her. Edna will be loved and remembered by her children and their spouses: Lavona Gordon of Trail, BC, Leverne and June Goodwin of Dauphin, Manitoba, Pearl and Fred Avery of Cochin, Saskatchewan, Arlo and Sally Goodwin of Garibaldi, Oregon, John Goodwin of Lima, Ohio, Charlie and Judy Goodwin of Spokane, Washington, Beatrice and Syd Hill of Delisle, Art and Sandra Goodwin of Saskatoon, and Gloria and Lynn Bentley of Delisle. She will also be sadly missed by twenty-nine grandchildren and fifty great grandchildren. Edna is also survived by her sister, Beatrice McCord of Calgary; her brother and sister-in-law, Danny and Joan Arntsen of Delisle; her daugher-in-law, Shirley Goodwin of Edmonton; her sister-in-law, Emma Arntsen of Dinsmore; her very dear friend, Shirley Halldorson of Delisle; and many nieces and nephews.	Arntsen, Edna Marie (I203889)
12241	Satt i Herredstyret som første kvinnelige representant i Sør-Trøndelag. Også medlem av skolestyret og vergeråd.	Strøm, Sara Christine Flor (I29161)
12242	Satt inn til soning i Trondhjem Tugthus 1824 https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000305643 Satt inn til soning i Trondhjem Tugthus 3012.1830 https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000298479 For fangetransporten anføres; Arrestanten har paa den hele Tour været befordret med Skyds for Sygdom i det ene Been.	Heide, Gebhard Moltke (I196004)
12243	Satt på Stortinget i 20 år. Se: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=LARO	Romundstad, Lars Sverkeson (I160363)
12244	Saugmeistervik (Kjørsvikbugen) i Aure i FT 1865.	Havnvik, Johan Peter Gabrielsen (I28269)
12245	Savnet	Skamfer, Magnar (I136251)
12246	Schade eller Calundborg	Schade, Kristine Hansdtr. (I96030)
12247	Schavland vart cand. theol. i 1782. Han vart i 1786 personalkapellan i Mandal og Holum. Deretter var han residerande kapellan i Strand i Ryfylke frå 1789 til 1836, heile 47 år. Schavland møtte på omframstortinget i 1822 i staden for Hans Nansen, ettersom han var 1. varamann for Stavanger amt. Til Stortinget 1827 og omframstortinget 1828 var han 2. representant frå amtet. I 1827 var han medlem av justiskomiteen, i 1828 av komiteen om bidrag til ministerkassa. (wikipedia)	Schavland, Ole (I144501)
12248	Scheitlie ble født i Kristiania, der faren hans en stund var prokurator. Han var fullmektig hos berghauptmann Hjort på Kongsberg, før han i 1780 ble kongelig magasinforvalter for opplagsmagasinet i Drammen. Denne stillingen hadde han frem til 1802, da han etter omlegging av forsyningene kom på vartpenger. Men han beholdt en post som kommisjonær for Kongsberg sølvverk og for Blåfarveverket på Modum. Scheitlie var delegat fra Drammen til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var der talsmann for selvstendighetspartiet. I 1818 var han stortingsmann for Drammen og var medlem av syv stortingskomiteer. Blant disse komiteen for Kongsberg sølvverk, om Røros kobberverk og om bergverksloven. (Wikipedia)	Scheitlie, Nicolai (I128470)
12249	Schjellem ?????	Jakobsen, Ingebrigt (I28739)
12250	Schroeder, Duane George Age 85 of New Hope, MN passed away on 7/13/17. Preceded in death by wife, Gayle Schroeder, parents Peter and Clara (Marie) Schroeder, and brother Vance Schroeder. Survived by daughters Valerie (Daniel) Tuenge, Cindy (Gregory McIntosh) Schroeder, grandchildren Jessica and Jason Tuenge, special friend, Carol Lange, sisters Jean (Kenneth) Stokes, Sandra (Dale) Wucher and sister-in-law, Nita Schroeder. Duane was an engineer by trade who was always looking to fix and design things in his own way. Duane's passion was searching garage sales for the most unique treasures. He was the guy who always got the best deal. He was a kind-hearted soul who enjoyed helping everyone and giving his advice to anyone who might listen. He will be greatly missed by all who have known him. The family requests that if you are attending the visitation or funeral, please be prepared to share a funny story or favorite memory about Duane. We know there are many! Duane has requested red flowers only (but be sure you get a good deal). Memorials preferred to Can-Do-Canines, New Hope, MN or Dunwoody College of Technology, Minneapolis, MN.	Schroeder, Duane George (I202511)

Notater

Linket til

12201

Samme som Haagen Andersen Jutsæter ?

12202

Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre. Han ble født i Arendal og var sønn av en skipsreder. Eyde avla eksamen som bygningsingeniør i Berlin i 1891.
Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.
Sam Eyde møtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903, som hadde fått en kraftig elektrisk kortslutning etter en katastrofal test av en elektrisk kanon. Det viste seg at denne var egnet for å reagere nitrogenet og oksygenet i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.
Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.
Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget ble en ny fabrikk med 32 Birkeland-Eyde-ovner etablert på Notodden i 1907. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1911.
Etter at Norge ble selvstendig nasjon i 1905 ble Stortinget oppmerksom på at utenlandsk kapital skulle gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at den nye Norske selvråderetten som man hadde kjempet hardt for, skulle selges til utlandske industriherrer!
Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905, og etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at siden Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen kom igang, kunne han starte utbygging av disse. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da de ikke turde å gå i kamp med Stortinget en gang til ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan!
Sam Eyde jobbet som generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i form av en avtale i 1918, som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen av det som hendte, var at Eyde trakk seg av egen vilje, og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet til å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.
På grunn av at den offentlige versjonen forble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.

(Wikipedia)

Eyde, Sam (I126892)

12203

Samuel Knutsen hadde gården til sin død i 1795 og på skifte etter ham i 1805 ble gården overdratt til sønnen Knut Samuelsen.

Våvassli, Samuel Knutsen Solem f (I18495)

12204

Sandefjords historie

II. Kjøpstaden (Fra 1845 til 1930)

Side 317

«Postmestern». Blandt de mange innflyttere som slo rot i Sandefjord i denne tid, er vel den mest saærpregede personIighet post- og telegrafekspeditør Ole Hansen, eller «postmestern» som han kort og godt het til daglig. Da Hansen kom hit 1872 fra Oslo og avløste den konstituerte postekspeditør Jansberg, var han en velkjent skikkelse i hovedstaden. «Telegrafrevisorn» var nemlig byens populære humoristiske folketaler. Skjønt hverken «humoristisk» eller «taler» er de rette ord. Han holdt nemlig slett ikke taler; han stod bare og snakket med sine tilhørere. Og hans humor hadde så dyp en bunn av alvor, likesom hans alvorsord var så gjennemvevet med pussige innfall, at det kunde hende tilhørerne stod med tårer i øinene, uten at de riktig visste om det var av rørelse eller av latter. Den senere professor Yngvar Nielsen skrev i sin notisbok 18. mai 1860 en beretning om 17.-maifesten ved Krogh-støtten. Det var stattholderstridens sterkt bevegede år. Et fanetog, som beretteren anslår til 3000 mennesker, hadde gått fra Festningsplassen til Krogh-støtten, hvor Schweigaard, professor Monrad, den senere statsminister Steen o. fl. hadde talt. Og så fortsetter Yngvar Nielsen: «Den av talerne som vant mest bifall hos folket, var telegrafist Ole Hansen, som talte for kvinnen på Gudbrandsdalsk.» Det var sin barndoms mål han
talte denne 17. mai, for han var vokst op i Lorn som pleiesønn av presten der. Mange år senere, på Norges 1000-årsfest 1872, forteller «Amtstidende» i Larvik at han holdt «en humoristisk tale for fedre-landet» ved folkefesten i Bøkeskogen der. Det er jo ellers ikke et
emne man pleier å behandle på den måte; men man kan være sikker på at det var alvor nok under den humoristiske form. Hansen hadde tatt Iærereksamen ved Asker seminar og hadde virket nogen år som Iærer på Fredrikstad-kanten, men gikk siden over i telegraf-etaten, og var telegrafist, siden telegraf-revisor i Oslo; ved siden derav gav han timer ved Qvams privatskole. Han skal ha vært en glimrende forteller, enten det var bibelhistorie eller norske sagaer han fortalte. Sammen med sin venn, Bjørnstjerne Bjørnson, overtok han ledelsen av "Norsk Folkeblad», grunnlagt i 1866, og det var også de to som fikk istand det første gutte-flaggtog 17. mai 1870, et løierlig påfunn, fant «Morgenbladet» dengang. I Sandefjord kjøpte Hansen, kort efter sin ankomst hit, en 2-etasjes gård i Bugardsgaten; den brente 1900, ikke i den store brand, men senere på sommeren. Han leide bort 1ste etasje til post- og telegrafkontorer, og bodde selv i 2nen etasje. Han blev snart valgt inn i bystyret, likeså i skole-kommisjonen og senere i middelskolens forstanderskap, og var her til stor nytte ved sin innsikt i undervisningsvesenet. Og han blev den selvskrevne festtaler, særlig nar det gjaldt å tale til skoleungdommen 17. mai. Ingen kunde som han få jubelen op hos barnene. År efter år trengte de sig rundt hans talerstol med sine flagg, helt til hans røst blev for svak til å rekke frem. Da stanset barnetoget foran hans vinduer 17. mai og bragte ham sin hilsen.

http://www.sb.no/kultur/skulpturbyen/17-mai-postmester-ole-hansen-1.6291130

Hansen, Ole (I75478)

12205

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Skarsvog, Barbara Patrice (I61711)

12206

Sandvik ?

Andersdtr., Marit (I25060)

12207

Sandvik i Snillfjord i 1900.

Alstad, Jøsten Torgersen (I3694)

12208

Sanger og skuespiller. Foreldre: Møbeltapetsermester August Pettersen (f. 1845) og Thrine Engebretsen (f. 1851). Gift 3.9.1920 i Kristiania med danser Kitty Benedicte Pedersen Normann (f. 11.6.1896), datter av musikkhandler Anton Pedersen (f. 1868) og Constance Mathilde Arnesen (f. 1877), ekteskapet oppløst 1923. Tok Schønemann som kunstnernavn ca. 1908. Far til Aud SCHØNEMANN (1922).

I noen korte, hektiske år var August Schønemann landets mest populære revyartist og komediant, til han døde knapt 34 år gammel. Han etterlot seg en datter som senere ble berømt, en stumfilm og noen sjeldne grammofonopptak, men er likevel nærmest en sagnfigur i revymiljøet nesten 80 år etter sin død.

(geni.com)

Pettersen, August Schønemann (I134954)

12209

Sanger. Foreldre: Henry Helmersen (18951932) og Magnhild Sørum (18971943). Gift 1943 med fiolinist og kapellmester Odd Wentzel Larsen (23.9.191926.7.1988), sønn av Ansgar Larsen (18981986) og hustru Martha (18881967).

Åse Wentzels karriere som populær sanger varte i utrolige 60 år, med en popularitetstopp i 1950- og 1960-årene. Hun var en hardt arbeidende, alltid etterspurt artist til tross for at hun opptrådte relativt lite i fjernsyn og knapt nok figurerte i kjendispressen.

Om karrieren var rettlinjet og solid, så var oppveksten alt annet enn nettopp det. Åse Carola Helmersen ble født i Kirkegata 3 i Trondheim som den yngste av tre søsken. Moren var for syk til å ta seg av barna, som ble satt bort hos fosterforeldre på Salberg gård i Frol (nå Levanger) i Nord-Trøndelag da Åse var fire år. Med den fem år eldre søsteren som reservemor opplevde hun en oppvekst med hardt arbeid og liten omsorg fra voksne, men hun sang alltid, særlig under fjøsstellet.

Som tenåring vendte hun tilbake til den sengeliggende moren i Trondheim og ble kjent med musikeren Odd Wentzel Larsen, som var kapellmester ved Theatercafeen i byen og leder for Sunda Wentzel Swing Band. Han likte både jenta og sopranstemmen, og tok henne med til Raufoss, der hun laget håndgranater på ammunisjonsfabrikken før de flyttet til Oslo og giftet seg. Her tok Åse sangundervisning hos Gudrun Bøllemose og senere hos Karen Rangert Børretzen. Etter et semester harmonilære ved Musikkonservatoriet opptrådte hun for første gang i Universitetets Aula i en terzett fra Tryllefløyten.

Odd Wentzel Larsen var ansatt i Karl Westbys orkester på Rosekjeller'n, og etter audition for Einar Rose debuterte Åse der 2. januar 1946. Hun ble engasjert for en måned i første omgang, men eide ikke noe høvelig antrekk og opptrådte i begynnelsen i kjoler lånt av kollegene Inger Jacobsen og Kirsten Flagstad! Hun var mer eller mindre fast på Rosekjeller'n til 1953, og Rose sørget for at hun 1950 fikk platekontrakt hos Iversen & Frogh på etiketten Odeon.

Rose hadde fjernet etternavnet Larsen fra plakaten, men Åse hadde selv brukt det på debutplaten Minner fra Hawaii (1949), en duett med Reidar Andresen. På Odeon ble hun Åse Wentzel for alvor, og solodebuten var de franske valsene Lille Frøken Paris og Flamingo. Disse kledde stemmen, og til tross for at hun helst ville synge viser og jazz, spilte hun inn så mange romantiske valser at hun ble kalt valsedronningen.

Gjennombruddet kom 1952 med Domino, fulgt av bl.a. Syng og le, Byssan lull blues (sammen med datteren Magni), Gartnerløkka, Tango i det grønne og Elisabeth-serenade. Store suksesser var også over 30 duetter med sangeren Thor Raymond i slagere som Vaya con Dios, Et brev med tre kjærlige ord, Send en hilsen hjem med en bukett fioler og I vårt drømmeslott. De siste av rundt 100 innspillinger på Odeon var blant de største suksessene Midnattstango/Hvite roser fra Athen med Jan Høiland, som lå 14 uker på VG-listen 1963.

På de fleste av platene er Robert Normann leder for ensembler av forskjellig størrelse, men Åse Wentzel gjorde også innspillinger med Øivind Berghs orkester, Leif Flisnes Ball Room og med Willy Andresen, Rolf Syversen, Carsten Klouman og svenske Malte Johnson. 195458 var hun fast vokalist på Hotell Viking med The Spotlights. Her fikk hun også større utløp for sin kjærlighet til jazzen, som hun av kommersielle grunner ikke fikk lov til å vise på plater.

Åse Wentzel prøvde seg egentlig aldri som skuespiller, men hoppet 1954 inn i Chat Noirs revy Være eller ikke være og var 1961 med i Leif Justers Edderkoppen-turné Hopla vi bor. 196573 var hun fast vokalist på Regnbuen, der hun opptrådte hver kveld. Ledelsen ønsket å ha henne eksklusivt, så det ble lite fjernsyn og turnéliv. Hun var imidlertid ofte i radioen, både med Kringkastingsorkesteret og mindre ensembler, og hun var en flittig gjest hos Otto Nielsen i Søndagsposten; radioopptak kunne gjøres på dagtid og forstyrret ikke kveldens opptreden.

Etter 1973 turnerte hun med eget orkester, og fra midten av 1970-årene holdt hun over 1000 konserter for Rikskonsertene, særlig på forskjellige sosiale institusjoner for eldre. Ved siden av de gamle slagerne sang hun i senere år særlig Vidar Sandbecks viser. Hun var en flittig gjest i de nostalgiske fjernsynsprogrammene Husker Du og Da Capo, mottok Gammlengprisen, og var tilgodesett med årlig statsstipend for eldre fortjente kunstnere og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 2001.

Åse Wentzel sang selv på presentasjonen mai 2004 av den etterlengtede samleplaten Syng og le.

(nbl.snl.no)

Helmersen, Aase Karola Wentzel f (I147209)

12210

Sannsynlig bror: Anders Rolvsen døde på Hovde 11/6-1839, 79 år gammel

Enda en bror? Peder Rolvsen f. 1765, FT 1801, Bergem i Surnadal

Seter, Christian Rolvsen (I67751)

12211

Sannsynlig død før 1801.

Klungervik, Ingeborg Arntsdtr. (I1231)

12212

Sannsynlig far er Tøllev Olsen Vinjeli f. 1833

Bakken, Knud Tøllevsen (I19031)

12213

Sannsynligvis Peter Andreas Rosenvinge født ca 1782. Sønn av Jacob Christian Rosenvinge, Prost og Sogneprest på Ytterøy i Nord-Trøndelag.

Rosenvig, Peter Andreas (I64959)

12214

Sannsynligvis av "Frankætta" og søskenbarn til lensmann Erik Andreasson på
Kalstad.

Franck, Barbro R Johansdtr. Swan (I19294)

12215

Sannsynligvis død før 1865

Gjevikås, Ane Olsdtr. (I29735)

12216

Sannsynligvis død før 1865.

Knudsdtr., Karen (I29189)

12217

Sannsynligvis død før 1869.

Wessel, Just Tyrholm (I14881)

12218

Sannsynligvis død i 1760 og gravlagt 6/7-1760

Jonsdtr., Kierstin (I68563)

12219

Sannsynligvis ei søster etter Elen født 25.12.1844.
"Taus-Elen".

Hafsmo, Elen Johansdtr. (I1954)

12220

Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.

Skorild, Ole Andersen Vuttudal f (I21967)

12221

Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.

Rapet, Ole Sørensen (I28618)

12222

Sannsynligvis en bror etter Esten født 24.12.1853, senere død.

Sporild, Esten Arntsen (I1939)

12223

Sannsynligvis er dette foreldrene.

Lidal, Ingeborg Ingebrigtsdtr. (I28024)

12224

Sannsynligvis fra Nederland. Se Lassens Samlinger, Schjelderup, side 6.

Mølman, Helena Harman (I197955)

12225

Sannsynligvis fra Rennebu

Johnsen, John (I30568)

12226

Sannsynligvis født 1/6-1817, og datter av Ole Angrimsson Bratset og Marit Andersd Bratset

Olsdtr., Christi (I16730)

12227

Sannsynligvis født på Bjørkøy.

Bjørkøy, John Andersen (I3293)

12228

Sannsynligvis gift i Rindal med Mareth Einarsdatter

Sluppen, Jon Pettersen (I24433)

12229

Sannsynligvis ikke så gammel.
Se Elen Nilsd f 1816 i Balsfjord - enke - (tjenestepige Tomasjord i 1865)

Nilsdtr., Elen (I23061)

12230

Sannsynligvis oppkalt etter Jens Grømbech som kjøpte Storhamar gods, og brakte det inn i Vagel-familien. Jens Grømbech Wessel arvet det så etter sin bestemors søster, enken etter Jens Grømbech, Christine Sophie Vagel.
Han giftet seg, annen gang, med (nest-)søskenbarnet sitt, som antagelig var oppkalt etter bestemorens søster, Christine Sophie Vagel, og dermed ble eierne av Storhamar gods hetende nesten det samme som de tidligere eierne. Det er mulig at oppkallingen av Jens var direkte relatert til arveplanen, men det er mindre sannsynlig at så var tilfellet med Christine Sophie, ettersom hun bare såvidt overlevde Jens' første hustru.
Jens' bror, Joachim, giftet seg med ei søster av Christine Sophie. Enkelte kilder oppgir at begge disse parene bestod av søskenbarn, men det stemmer ikke ordrett. Den ene siden består av et ekstra slektsledd, og Jens var søskenbarn av sin kones far.

(geni.com)

Wessel, Jens Grønbech (I132680)

12231

Sannsynligvis pleiedatter av Arnt Amundsen Stamnes i 1818.

Stamnesøy, Ane Knutsdtr. (I26565)

12232

Sannsynligvis rett hustru.

Svorkås, Ingeborg Endresdtr. (I11573)

12233

Sannsynligvis rett kirke.

Rabben, Peter Andreas Olsen (I80580)

12234

Sannsynligvis rette foreldre.

Witsø, Elie Johannesdtr. (I22974)

12235

Sannsynligvis rette foreldre...

Aae, Gurue Toresdtr. (I16942)

12236

Sannsynligvis søster til 14956

Dalum, Martha Davidsdtr. (I24136)

12237

Sannsynligvis søster til 24136
I FT 1865 er hun født i Hemne ??

Dalum, Maren Davidsdtr. (I14956)

12238

Sannsynligvis tjenestepike på Marø i 1865

Hunnes, Karen Andersdtr. (I29575)

12239

Sara Rein Hornemann, født 1863, død 1960, født i Rissa, norsk maler; elev av Christian Krohg, Puvis de Chavannes og Harriet Backer, malte for det meste naturalistiske interiører og portretter.

Hornemann, Sara Johanne Rein (I95020)

12240

Saskatoon Star Phoenix - 22 Feb 2007
GOODWIN -Edna Goodwin, of Delisle, passed away in the early hours of February 21, just days before her 101st birthday. Edna Marie Arntsen was born on February 26, 1906 in Minneapolis, Minnesota, the oldest of five children, to John and Rhoda Arntsen. In 1911, her family moved to the Beechy area to farm and a young Edna attended the Jonesville Country School. As a young woman, she was employed as a housekeeper and a switchboard operator. On November 29, 1927, she married Wilmer Goodwin, a pharmacist and hockey player from Birsay. The couple lived in several communities in Saskatchewan, including Beechy, Sintaluta, Abernethy, Prelate, and Balcarres. In 1947, the family, which now included ten children, moved to Delisle where Wilmer owned a pharmacy and Edna at first operated the attached lunch bar and then assisted in the drug store. Edna was famous for her Sunday family dinners where the kitchen was never too crowded to add one more setting to the table. She loved listening to music, playing bridge, but most of all watching or listening to sports. Through almost 65 years of marriage, Wilmer and Edna became devoted fans of their children's and then their grandchildren's exploits, whether it be in hockey, softball, or curling. It was not unusual to walk into their home and find Hockey Night in Canada on the tv, and a Blades game on the radio at the same time. Edna was a life long member of the United Church of Canada and was active in the UCW and the Rebecca Lodge. For the past few years Edna resided, firstly at a private care home, and then Extendicare in Saskatoon. Edna was predeceased by her husband, Wilmer; her son, Byron; her grandson, Dan Hill; her granddaughter, Robin Goodwin; and her son-in-law, George Gordon. Her parents and two of her brothers, Charlie and Lowell Arntsen, also predeceased her. Edna will be loved and remembered by her children and their spouses: Lavona Gordon of Trail, BC, Leverne and June Goodwin of Dauphin, Manitoba, Pearl and Fred Avery of Cochin, Saskatchewan, Arlo and Sally Goodwin of Garibaldi, Oregon, John Goodwin of Lima, Ohio, Charlie and Judy Goodwin of Spokane, Washington, Beatrice and Syd Hill of Delisle, Art and Sandra Goodwin of Saskatoon, and Gloria and Lynn Bentley of Delisle. She will also be sadly missed by twenty-nine grandchildren and fifty great grandchildren. Edna is also survived by her sister, Beatrice McCord of Calgary; her brother and sister-in-law, Danny and Joan Arntsen of Delisle; her daugher-in-law, Shirley Goodwin of Edmonton; her sister-in-law, Emma Arntsen of Dinsmore; her very dear friend, Shirley Halldorson of Delisle; and many nieces and nephews.

Arntsen, Edna Marie (I203889)

12241

Satt i Herredstyret som første kvinnelige representant i Sør-Trøndelag. Også medlem av skolestyret og vergeråd.

Strøm, Sara Christine Flor (I29161)

12242

Satt inn til soning i Trondhjem Tugthus 1824

https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000305643

Satt inn til soning i Trondhjem Tugthus 3012.1830

https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000298479

For fangetransporten anføres; Arrestanten har paa den hele Tour været befordret med Skyds for Sygdom i det ene Been.

Heide, Gebhard Moltke (I196004)

12243

Satt på Stortinget i 20 år.

Se: https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=LARO

Romundstad, Lars Sverkeson (I160363)

12244

Saugmeistervik (Kjørsvikbugen) i Aure i FT 1865.

Havnvik, Johan Peter Gabrielsen (I28269)

12245

Savnet

Skamfer, Magnar (I136251)

12246

Schade eller Calundborg

Schade, Kristine Hansdtr. (I96030)

12247

Schavland vart cand. theol. i 1782. Han vart i 1786 personalkapellan i Mandal og Holum. Deretter var han residerande kapellan i Strand i Ryfylke frå 1789 til 1836, heile 47 år.

Schavland møtte på omframstortinget i 1822 i staden for Hans Nansen, ettersom han var 1. varamann for Stavanger amt. Til Stortinget 1827 og omframstortinget 1828 var han 2. representant frå amtet. I 1827 var han medlem av justiskomiteen, i 1828 av komiteen om bidrag til ministerkassa.

(wikipedia)

Schavland, Ole (I144501)

12248

Scheitlie ble født i Kristiania, der faren hans en stund var prokurator. Han var fullmektig hos berghauptmann Hjort på Kongsberg, før han i 1780 ble kongelig magasinforvalter for opplagsmagasinet i Drammen. Denne stillingen hadde han frem til 1802, da han etter omlegging av forsyningene kom på vartpenger. Men han beholdt en post som kommisjonær for Kongsberg sølvverk og for Blåfarveverket på Modum.
Scheitlie var delegat fra Drammen til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var der talsmann for selvstendighetspartiet. I 1818 var han stortingsmann for Drammen og var medlem av syv stortingskomiteer. Blant disse komiteen for Kongsberg sølvverk, om Røros kobberverk og om bergverksloven.

(Wikipedia)

Scheitlie, Nicolai (I128470)

12249

Schjellem ?????

Jakobsen, Ingebrigt (I28739)

12250

Schroeder, Duane George Age 85 of New Hope, MN passed away on 7/13/17. Preceded in death by wife, Gayle Schroeder, parents Peter and Clara (Marie) Schroeder, and brother Vance Schroeder. Survived by daughters Valerie (Daniel) Tuenge, Cindy (Gregory McIntosh) Schroeder, grandchildren Jessica and Jason Tuenge, special friend, Carol Lange, sisters Jean (Kenneth) Stokes, Sandra (Dale) Wucher and sister-in-law, Nita Schroeder. Duane was an engineer by trade who was always looking to fix and design things in his own way. Duane's passion was searching garage sales for the most unique treasures. He was the guy who always got the best deal. He was a kind-hearted soul who enjoyed helping everyone and giving his advice to anyone who might listen. He will be greatly missed by all who have known him. The family requests that if you are attending the visitation or funeral, please be prepared to share a funny story or favorite memory about Duane. We know there are many! Duane has requested red flowers only (but be sure you get a good deal). Memorials preferred to Can-Do-Canines, New Hope, MN or Dunwoody College of Technology, Minneapolis, MN.

Schroeder, Duane George (I202511)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster