Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 12,351 til 12,400 av 38,678

#	Notater	Linket til
12351	Sersjant ved Oscarsborg festning, lensmannsfullmektig i Ski og Krogstad. Senere tjeneste ved Agdenes festninger: Hysnes, Brettingen og Hambaara.	Larsen, Thoralf Ludvig (I45524)
12352	Served in the US Army during World War I.	Størset, Peder Andersen (I33466)
12353	Service info: S1 US NAVY WORLD WAR II	Olsen, Gary Allen (I25087)
12354	Services for Bobbie Lee McBride, 44, who died Saturday at his home at 1107 Ortega, will be conducted Wednesday at St. Peter Lutheran Church, the Rev. Shealds Smith officiating. Burial will be in Carlsbad Cemetery conducted by Denton Funeral Home. He was utility man for General Telephone and had lived in Carlsbad 11 years, moving here from Hobbs, where he resided for nine years. He was born Dec. 8, 1932, in Fort Worth, Tex. McBride was a veteran of the Korean Conflict and was a member of the American Legion and St. Peter Lutheran Church. Survivors include the widow, Lucille, of the home; four sons, Terry Riba of Minot, S.D., Larry Riba of Missoula, Mont., James Riba of Carlsbad and Neal Riba of Tucson; seven daughters, Leslie Jo Gibbs, Connie McBride, Blanche McBride and Caryl D. McBride, all of Spokane, Wash., and Verla Martin, Jeanne Thomas and Joanne Nesbit, all of Carlsbad; two brothers, James of Moore, Okla., and Virgil of Ponca City, Okla.; sister, Leslie June Andrus of Oklahoma City. Pallbearers will be Harold Robertson, Bob Moore, Roy Thornton, Shorty Hendricks, Frank Prather and Jack Pope. All General telephone employees are to consider themselves honorary pallbearers. The family is asking that contributions be made to the building fund of St. Peter Lutheran Church. (CARLSBAD CURRENT-ARGUS/Carlsbad, Eddy County, New Mexico/April 24, 1977)	McBride, Bobbie Lee (I202431)
12355	Services for Donald LeRoy Johnson, 51, who died Sunday in a local hospital, will be held Wednesday. Johnson was a carpenter for the past 15 years and had lived in Santa Cruz five years. He was born in Willow City, North Dakota, and was a member of the Fraternal Order of Eagles, Aerie 460 of Santa Cruz; the Sons of Norway, and Carpenters Union 2006 of Los Gatos. He was a World War II veteran. He leaves his wife, Doretta Johnson of Scotts Valley; his daughter, Mrs. Ronald (Pamela) Matis of Logan, Utah; two sons, Craig Johnson and Bruce Johnson, both of Scotts Valley; his parents, Mr. and Mrs. Steven Johnson of Scotts Valley; a sister, Twyla Krohn of Pacifica, and two grandchildren. Services will be held at the Irvin M. Smith and Sons Chapel of the Four Seasons, 1050 Cayuga St., at 11 a.m. on Wednesday, with the Rev. Fred. B. Whale in charge. Interment will be in Oakwood Memorial Park. Published in the Santa Cruz Sentinel on September 26, 1972 ~ Veteran, US NAVY, World War II.	Johnson, Donald Leroy (I201868)
12356	Services for Ralph L. Anderson will be held Saturday at 2 pm at Webb Funeral Home Chapel with Pastor Earl Wheatley officiating. Burial will be in Hamrick Cemetery in Collinsville with James F. Webb Funeral Home in charge of the arrangements. Mr. Anderson, 78, of Collinsville, died Tuesday, October 4, 2011 at Rush Specialty Hospital. He is survived by his sons, Terk Anderson and wife Marie of Mitchell, Indiana, Tim Anderson and wife Shelah of Kemper County, and Ralph Terry Anderson and wife Teresa of Philadelphia his daughter, Danita Duett and husband Kenny of Collinsville a brother, James P. Anderson and wife Kathy of North Branch, Minnesota three sisters, Jean Glumac and husband Todd of Sun City West, Ariz, Marilyn Stuckey and husband Franklin of New Ulm, Minnesota, and Dorothy Brown of Sioux Falls, South Dakota nine grandchildren, Holly Williams, Heather Keweza and husband Joe, Stacey Fricchione and husband James, Ashley Priego, Sara Pellegrin and husband Scott, Sim Anderson, Jeramy Duett and wife Lisa, Megan Baxley and husband Daniel, and Caleb Duett thirteen great grandchildren, Amber and Autumn Williams, Makayla and Makenzie Keweza, Zackery and Isabella Fricchione, Shelby and Denita Anderson, Mia and Gavin Priego, Breeze Pellegrin, Ethan Duett, and Ayana Baxley and many nieces and nephews. He is preceded in death by his wife, Edna Frances Anderson and his mother and father, Agnes Helen Gustaf Anderson and Ralph Leonard Anderson. He married Oct. 24, 1952. Family and friends may sign the online guestbook at www.jamesfwebb.com Visitation will be Friday from 5 to 8 pm at the funeral home.	Anderson, Ralph Leroy (I171532)
12357	Seselie i Norges Bebyggelse ?	Røstvig, Pauline Jacobsdtr. Midtlyng f (I10933)
12358	Sevald Jakobsen Årem hadde gården til 1854, da han skjøtet den til sin sønn Johannes Sevaldsen for 1.100 spd. I 1859 har Johannes Sevaldsen utstedt plasseddel til Bent Anfinnsen på plassen Åremstrand mot en årlig avgift. I 1861 har Johannes Sevaldsen solgt en parsell av gården til Johan Arnt Pedersen Hårsaker for 200 spd. Samme år ble denne parsell utlagt fra gården og skyldsatt. Johannes Sevaldsen hadde gården til 1866 da han solgte den til sin svoger Johan Mangelsen Ræder for 2.900 spd. (E.Ø.)	Denstad, Sevald Jakobsen (I63802)
12359	Sevald Olsen hadde gården til sin død i 1798. I 1809 er det utstedt skjøte til Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen Tøndel fra major Rogert med flere på denne eiendom for 314 rdl. Med hvilken rett han har gjort det, kan ikke sees. Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen delte gården mellom seg. Anders Sevaldsens part ble da utlagt av gården som eget bruk, og er nå bruksnummer 5 Hagan.	Tøndel, Anders Sevaldsen (I60068)
12360	Sevald Olsen hadde gården til sin død i 1798. I 1809 er det utstedt skjøte til Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen Tøndel fra major Rogert med flere på denne eiendom for 314 rdl. Med hvilken rett han har gjort det, kan ikke sees. Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen delte gården mellom seg. Anders Sevaldsens part ble da utlagt av gården som eget bruk, og er nå bruksnummer 5 Hagan.	Tøndel, Ole Sevaldsen (I57540)
12361	Sevald Theodor Richard Andvord (5 August 1839 - 8 November 1913) was a Norwegian businessperson, known for founding the company Rich. Andvord. He was born in Lom as the son of bailiff Paul Thorsteinson Andvord. He moved to Christiania in 1855 to work as an assistant in his uncle's shop. He also spent one year in Germany. In 1865 he opened his own store near Stortorvet, named Rich. Andvord. He imported pens, paper and other writing materials. Andvord soon got many notable customers, including Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Munch, Fridtjof Nansen and Gustav Vigeland, and the store became a meeting place for artists and other notables. The new postal communication and the expanded bureaucracy meant even more for Andvord's business. He soon expanded into a larger company. Book printing and bookbinding were included in the company portfolio. Andvord was also a member of Kristiania city council, and of Den norske Creditbank, Kreditkassen, Storebrand, Idun and the National Theatre. Andvord was an active philanthropist, and also led Borgervæpningen, a civic guard consisting of burghers but disestablished in 1881. In 1883 he married Cathinca Sofie Jacobsen (1849 - 1935), a first cousin of Johan Svendsen. She was a skilled musician, and helped leading a bourgeois social life in the couple's Frogner home. Andvord was decorated with the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1881. He died in November 1913 in Kristiania, and was buried at Vår Frelsers gravlund. The grave was later made into a family grave; other family members resting there include Richard Andvord (1886 - 1965) and Richard Andvord (1920 - 1997).[3] His company still exists, although it was merged with C. Tybring-Gjedde in 2005 to form the new company Andvord Tybring-Gjedde. ( https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Andvord )	Andvord, Sevald Theodor Richard (I157860)
12362	Severin Andreas Heyerdahl (født 28. august 1870 i Kristiania, død 26. juni 1940 samme sted) var en norsk lege (radiologi), sjef for Radiumhospitalet og kjent for å ha innført bruk av røntgen i norske sykehus, og den første som brukte stråling til behandling av kreft.[1] Etter examen artium fra Aars og Voss' skole 1888 og cand.med. 1896 fra Det Kongelige Frederiks Universitet jobbet han fra 1897 ved Rikshospitalet med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye Røntgeninstitutt der han året før hadde fått installert det første røntgenapparat for diagnostisering. Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 19091915.[2] Han ble i 1910 første dr.med. innen radiologi på avhandlingen Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram radium sammen med Ellen Gleditsch (18791968), nyutdannet radiumdoktor fra Marie Curies laboratorier. Året etter startet han privatklinikken Kristiania Radiuminstitut sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (18761969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (18631931). Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.[3] I 1916 var de med på å sparke i gang «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Severin begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde Radiumhospitalet. Instituttet var da nedlagt. Severin satt til henholdsvis 1938 og 1940. Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet Acta Radiologica. For alt dette fikk han Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen, foruten den norske St. Olavs Orden. Han døde i 1940, det året han ble malt av Hugo Lous Mohr. Han var sønn av kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl (1818 - 1875) og Ragna Møller (1832 - 1926). I 1899 giftet han seg med Signe Wessel (1876 - 1957) fra Verdal som var av samme Heyerdahl-slekt (Wikipedia)	Heyerdahl, Severin Andreas (I134320)
12363	Severin Løvenskiold, født 7. februar 1777, fødested Porsgrunn, Telemark, død 15. september 1856, dødssted Fossum i Gjerpen (nå Skien), Telemark. Verkseier, embetsmann og politiker. Foreldre: Godseier, kammerherre Søfren (Severin) von Løvenskiold (1743 - 1818) og Benedicte Henrica Aall (1756 - 1813). Gift 9.4.1802 i København med Sophie Hedevig baronesse Knuth (9.10.1784 - 17.1.1819), datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendal (1755 - 1844) og Sophie Magdalene Moltke (1765 - 1829). Sønnesønn av Herman Løvenskiold (1701 - 59); far til Otto Joachim Løvenskiold (1811 - 82; se NBL1, bd. 8); farfar til Carl Otto Løvenskiold (1839 - 1916); morfars farfar til Thorry Kiær (1888 - 1968) og Dakky Kiær (1892 - 1980); fetter av Niels Aall (1769 - 1854), Jørgen Aall (1771 - 1833) og Jacob Aall (1773 - 1844). Severin Løvenskiold var en av de sentrale politikerne i tiårene etter 1814. Han hevdet sitt konservative grunnsyn og sin unionsvennlige holdning som eidsvollsmann 1814, som norsk statsminister i Stockholm 1828 - 41 og som Norges siste stattholder 1841 - 56. Etter gymnasium i Eutin og utdannelse i bergvitenskap i Sachsen og Schlesien ble Løvenskiold cand.jur. ved universitetet i København 1796. Deretter gjorde han karriere med tittel av kammerjunker i ulike stillinger i den danske stats sentraladministrasjon i København, bl.a. som sekretær hos finansministeren, grev Schimmelmann. 1802 arvet han Fossum jernverk i Norge etter sin far. 1803 - 13 var han amtmann i Bratsberg, og 1805 - 11 styrte han også Larvik grevskap. 1804 fikk han tittelen kammerherre. Løvenskiold ble valgt som 1. representant fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Alt fra 1809 var han innviet i grev Wedels planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal konstitusjon. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt. På Eidsvoll ønsket han å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Bl.a. foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene. Etter at unionen med Sverige var et faktum, var Løvenskiold 1814 - 17 Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark, med tittel av statsråd. I noen år drev han deretter Fossum jernverk og stod utenfor politikken. Hans konservativ-monarkiske syn fornektet seg likevel ikke i hans fåfengte kamp mot Stortingets vedtak om å oppheve adelen 1821. Hans unionsvennlighet og øvrige politiske syn stemte godt med holdningene til kong Karl Johan, som gjorde ham til statsminister ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1828, en stilling han hadde til 1841. Etter Wedels død ble han 1841 utnevnt til stattholder i Norge og satt i det embetet til sin død 1856. Etter Løvenskiold ble stattholderposten stående ubesatt, til den ble opphevet 1873. Både som statsminister og som stattholder la Løvenskiold seg ut med bondeopposisjonen på Stortinget. Særlig i forhold til det såkalte "bondestortinget" 1833 kom dette klart til uttrykk. Løvenskiold gikk imot det liberale forslaget til formannskapslover fra regjeringen i Christiania og utarbeidet sitt eget forslag. Da Karl Johan oppløste Stortinget 1836, tok Løvenskiold det konstitusjonelle ansvaret. Stortinget svarte på dette ved å stille ham for riksrett. Riksretten dømte ham til en bot på 1000 spesidaler, men kongen ville likevel ikke la ham ta avskjed som statsminister. 1839 fikk Løvenskiold kongen til å sette ned en unionskomité som skulle revidere Riksakten. Løvenskiold ønsket større sammensmeltning av unionen, såkalt amalgamasjon. Som kongens stattholder i Christiania kom Løvenskiold i 1840-årene i et motsetningsforhold også til den unge statsråden Frederik Stang, som på dette tidspunkt gikk inn for liberale reformer og et bedre samarbeidsforhold mellom statsrådene og Stortinget. Løvenskiold reagerte sterkt mot strømningene fra fhei ebruarrevolusjonen i Paris 1848, som han i en rapport til kongen kalte en fryktelig moralsk Cholera. Han tok også avstand fra oppstanden i Slesvig-Holstein mot den danske kongen og det liberale Frankfurt-parlamentet. Løvenskiolds store forbilde på denne tiden var den eneveldige keiser Nikolai 1 av Russland. Løvenskiold så på thranitterbevegelsen i Norge i årene 1849 - 51 med avsky, og han sørget bl.a. for at spioner infiltrerte bevegelsen. Han overvåket også Den demokratiske Forening i Christiania, og han kalte musikeren Ole Bull, som hørte til denne liberale kretsen, for en arrogant Nar. Løvenskiold trodde feilaktig at det var en forbindelse mellom thranittene og sameopprøret i Kautokeino 1852. Dette året rapporterte han til kong Oscar i Stockholm at "om M. Thrane ikke i sidste Øieblik var bleven standset i sin politiske Virksomhed vilde han snart have benyttet den raa Masses communistiske Fanatisme, hvis Opvækkelse var hans Formaal, til å iværksætte lignende Rædselsscener" som i Kautokeino. I forholdet til det radikale Stortinget av 1851 kom Løvenskiold på kollisjonskurs. Når det gjaldt Stortingets vedtak om å tillate jøders adgang til Norge, rådet han kongen til å nekte sanksjon. Det samme gjaldt Stortingets vedtak om jernbane og hypotekbank. Men i alle disse sakene gikk kongen imot Løvenskiolds råd og sanksjonerte vedtakene. I det hele tatt var Løvenskiold imot det meste som i ettertid er betraktet som liberale og demokratiske reformer i det norske samfunn. Han var også imot utvidet stemmerett, arveloven, juryloven og opphevelse av stattholderposten. I grunnlovsaker mente han at kongen hadde absolutt veto. Severin Løvenskiold ble gjennom livet belønnet med de høyeste utmerkelser som på den tid kunne deles ut i alle de tre skandinaviske land. Han ble ridder av den svenske Serafimerorden 1829, og han var blant de fire første som fikk storkors av St. Olavs Orden på stiftelsesdagen 1847. Året etter ble han ridder av den danske Elefantorden, og 1853 fikk han Borgerdådsmedaljen i gull. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1829 og æresmedlem av Kungliga Svenska Landtbruks-Akademien. (www.snl.no)	Løvenskiold, Severin (I95815)
12364	Severt Kvande 1918-2007 Severt Kvande, 89, loving father and grandfather, left his earthly home and into the arms of is heavenly father on Sunday, May 20, 2007 at the VA Hospital in Fargo, North Dakota. Funeral services will be held Wednesday, May 23, at 1 p.m. at Faith Lutheran Church, Bagley, with John Omans and Mardy Schermerhorn officiating. Interment will be at Bagley City Cemetery. Severt was born on April 8, 1918 at Orland, Norway, the son of Johan and Jona Kvande. The family immigrated to the United States in the 1920's, settling in Godahl, Minnesota and later moving to Bagley. He entered the United States Army, serving during WWII as a sergeant. He served in the ski patrol, and because he spoke fluent Norwegian, he was able to meet with the King of Norway and had dinner with him. He was honorably discharged in 1945. He worked in teh Great Lakes for many years, retiring in the early 1970's. He was a member of Faith Lutheran Church of Bagley, where he served as a former deacon. He was a collector of coins, rocks, bottles, buttons, marbles and other items. He enjoyed going to auction sales. He was the first person in Clearwater County to register a deer taken with a bow and arrow. He is survived by his daughters, Joan (Alvin) Brusewitz of Moses Lake, Washington, Kae (Wayne) Olsen of Bemidji, Sue Shegrus of Bagley, and Beverly (Bruce) Lindgren of Bagley; son, Gary(Charlene) Kvande of Bemidji; sister Sally Gunning of Bagley; brother, Oscar Kvande of Clearbrook; 23 grandchildren and 57 great-grandchildren. He was preceded in death by his wife, Crystal; three grandsons; one great-grandson; two brothers Carl and Harold and two sisters, Magnild and Jennie. The Cease Family Funeral Home of Bagley assisted the family with arrangements.	Kvande, Sverre (I174618)
12365	She traveled from Liverpool England to Montreal, Quebec Canada on the ship Tunisian, departing on 8 Sep 1904 and arriving on 16 Sep 1904. (Randall Glenn Wick)	Snekvik, Elen Olsdtr. Olson f (I20745)
12366	She was the wife of Edward Batten. Although she died of Influenza, she gave birth to her daughter Anna M Batten the same day. See Washington State Death Certificate 3232 recorded 11-8-1918. Informant was Emil Elofsen.	Batten, Anna Marie Ellefsen (I174058)
12367	Side 247 i slektsbok Hamre bind 1	Daltvedt, Helje Mikkelsen (I194429)
12368	Sigbjørn Bernhoft Osa (født 3. mai 1910 i Ulvik i Hardanger, død 2. februar 1990) var en norsk fiolinist og hardingfelespelemann med stor formidlingsevne. Osas far var kunstmaleren og spelemannen Lars Osa. Moren var barnebokforfatteren Hermine Bernhoft Osa. Hardingfelemusikken hadde Sigbjørn i levende tradisjon hjemmefra. Allerede som treåring viste han musikalske evner på fela, og foreldrene forsto at han kunne ha en framtid som musiker. Da Osa var 16 år gammel, begynte han å ta fiolinundervisning hos Bjarne Brustad i Oslo; det fortsatte han med i de neste 14 årene. Han tok også utdannelse i Berlin. Som hardingfelespelemann gjorde Osa en stor innsats for å gjøre instrumentet og musikken kjent også utenfor spelemannsmiljøet, ikke bare i Norge men også i ute i Europa og i Amerika, der han turnerte med folkloreforestillingen "Dans ropte fela", sammen med bl.a. spelemennene Kjetil Løndal fra Tuddal, og Magne Manheim fra Seljord. Senere besøkte han også Seattle, med kronprins Harald som beskytter, der han holdt flere konserter. Som ambassadør for hardingfela var hans fremragende talegaver til stor nytte. Han debuterte som fiolinist i 1937. Han spilte ofte sammen med andre musikere, og var gjerne solist i norske orkesterverk der hardingfela var soloinstrument. På 1930-tallet var han også med i Hardingfeletrioen sammen med Alfred Maurstad og Eivind Groven. På rockfestivalen Ragnarock i 1973 gjorde han stor furore da han opptrådte sammen med Bergensgruppa Saft. Helt nytt og revolusjonerende den gangen. I 1977 tok han initiativet til Ole Bull Akademiet på Voss. Akademiet har i stor grad bidratt til å spre kunnskap om norsk tradisjonsmusikk innenfor den høyere musikkutdanningen i Norge. Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1973. I 1976 mottok han Norsk kulturråds ærespris. (Wikipedia)	Osa, Sigbjørn Bernhoft (I111285)
12369	Signe Heide Steen (født 17. mai 1881 i Holmestrand, døde 18. oktober 1959 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun var datter av Johan Albert Heide (1848 - 1925), gift med skuespilleren og tenoren Harald Steen og mor til Randi Heide Steen, Harald Heide Steen og Kari Diesen. Heide Steen spilte også inn grammofonplater. (geni.com)	Heide, Signe Gundhilde (I140860)
12370	Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer, Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun seg videre inn til Sverige med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag. Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920 - 1922). (Wikipedia)	Undset, Sigrid (I132741)
12371	Sigrid kalte seg for Sigrid Sivertsdatter Solberg under konfirmasjonen. Bodde på Sagen hos Erik E Sagen. En bjørn drepte en sau på "Saga-setra" mens Sigri var taus der. Bjørnen kom tilbake natten etter. # "Kjem du att fer å jer pøls?"#	Indset, Siri Sivertsdtr. Øien f (I80)
12372	Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 1930) var en norsk skribent, diplomat og politiker (V). Han var Norges statsminister i Stockholm 19031905. Han var eneste sønn av dramatikeren Henrik Ibsen og hans hustru Suzannah. Sigurd Ibsen var statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1902, Norges statsminister i Stockholm fra 1903 til 1905 mens George Francis Hagerup var statsminister i Kristiania (Oslo). Ibsen var en sentral person i oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905. Han er regnet som viktig i arbeidet med å overtale viktige personer som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen til å gå inn for monarki. Mange av disse ønsket opprinnelig republikk som styreform. Gjennom oppveksten hadde folk høye forventninger til Sigurd Ibsen, og han måtte streve hele livet for å nå mål andre satte for ham. Sigurd Ibsen ble utdannet som jurist med doktorgrad i Roma i 1882. Han giftet seg i 1892 med Bjørnstjerne Bjørnsons datter, Bergljot. Deres sønn Tancred Ibsen ble en anerkjent filmregissør. (Wikipedia)	Ibsen, Sigurd (I96598)
12373	Sigurd Kloumann (1879-1954) fødd i Vadsø, busett i Oslo. Ingeniør og ein av dei største industrileiarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Han vert rekna som industrisamfunnet Høyanger sin grunnleggjar. Adm. direktør i NACO 1915-1946, då han vart avløyst av Johan Mürer (Mürer sat også i styret for Nordag under krigen (sjå Historia i Årdal). Kloumann planla og leia utbygginga av dei store kraftverka Kykkelsrud i 1902 og Vamma 1903. Var i 1903 med på utprøvinga av Birkeland og Eydes flammeomn, og vart i 1904 leiar for utbygginga av ein kvelstoffabrikk på Notodden og bygging av Svelgfoss kraftverk, som til då var det største i Europa. Kloumann deltok i skipinga av Norsk Hydro i 1905. Han planla og leia i desse åra utbygging av kraftanlegg og fabrikkar på Rjukan, reguleringa av Møsvatn og utbygging i Tyssefalla i Hardanger. I 1911 skipa han A/S Saudefaldene og leia utbygginga av kraftverka i Sauda. I 1915 skipa han A/S Høyangsfaldene, Norsk Aluminium CO - NACO, og leia utbygginga av kraftanlegg, aluminiumfabrikk og industribyen Høyanger. I 1923 vart selskapet omorgansiert i to selskap: Det eine for kraftproduksjon (norskeigde Høyangsfaldene) og det andre for aluminiumproduksjon (med amerikanske Alcoa som 50 pst. eigar). Kloumann fekk bygd eigen aluminiumoksydfabrikk i Høyanger i 1928. I juli 1940 kort tid etter den tyske invasjonen i Noreg - tok Kloumann kontakt med sjefen for den tyske flyprodusenten Junkers, Heinrich Koppenberg, og tilbaud seg å utarbeide ein plan for opprusting av norsk aluminiumsindustri. Kloumanns detaljerte kartlegging av råstoffressursar, kraftressursar og kostnadsoverslag danna grunnlaget for «Koppenberg-planen», som m.a. satsa på aluminiumsråstoff frå anortosittstein henta frå gruver i Kinsedal ved Lustrafjorden (sjå Anortositten i Kinsedal), og på skiping av Nordag, selskapet som starta utbygging av eit stort aluminiumverk i Årdal, basert på kraft frå Tyinfalla. Sigurd Kloumann var styremedlem i NACO til 1946, då han slutta som adm. direktør. I 1917 skipa Sigurd Kloumann A/S Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand m.a. for produksjon av kokekar. Kloumann vart i 1933 også direktør for A/S Dansk Aluminium Industri og i 1934 for A/B Svenska Aluminiumskompaniet. Sigurd Kloumann vart medskipar av Norske private Kraftverkers Forening i 1918 og første formann, og styremedlem i Norsk Arbeidsgiverforening. Han gav ei boksamling på 500 bind til Folkets Hus i Høyanger. På 50-årsdagen hans i 1929 vart det avduka ein byste av Kloumann på torget i Høyanger. Han har også fått oppkalla Kloumanns allé etter seg. Riddar av St. Olavs Orden. (allkunne.no) --------------- Den 9. april for 73 år siden startet Tyskland okkupasjonen av Norge. De trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske industriledere. Snarere tvert imot. SE: forskning.no (http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-krig-og-fred-bransjer-okonomi/2013/04/tyske-krigsplaner-fikk-norsk) ---------------- Heller ikke Sigurd Kloumann, lederen for den andre store gruppen som samarbeidet med tyskerne om lettmetallproduksjon i Norge, ble dømt for noe i rettsoppgjøret etter krigen. Saken mot ham pågikk i seks år. Også Nacos heleide datterselskap DAI, Dansk Aluminiumsindustri, tjente godt på krigen. SE: http://xn--hakekorsetsprofitrer-rcc.no/portfolio-item/lettmetall/	Kloumann, Sigurd (I152235)
12374	Sigurd Nielsen ble utdannet M.ing. NTH 1922. Hærens Flyvåpen 1923- 29, motoring. Flymaskinfabr. Kjeller 1929- 45, tekn. leder og disp. Isidor Nielsen mekaniske verksted, Trondheim fra 1945. (Strindahistorielag.no)	Nielsen, Sigurd Thomas (I147600)
12375	Sigurd Resell hadde en solid møbelsnekker-utdannelse med seg før han studerte ved Treavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (19431947). Etter studiene ble han ansatt ved Rastad & Relling Tegnekontor. Der ble han fram til 1968, med unntak av en kort periode fra 1953 til 1956. For Rastad & Relling formga han noen av etterkrigstidens mest formsterke møbler og han er kjent for sine møbler i stål. I 1970 inviterte Bransjerådet til møbelkonkurransen «Et møbelstykke». Sigurd Resell mottok andrepremie for lenestolen Blankvals. Stolen, som senere fikk navnet Falcon. https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/producer/51084/sigurd-resell https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Resell https://snl.no/Sigurd_Resell https://www.matslinder.no/2016/01/15/sigurd-resellsstol-for-danske-niels-vodder/ https://hjelle.no/no/designer/sigurd-resell/	Resell, Sigurd (I183749)
12376	Sigurd Røen, norsk skiløper. Verdensmester i kombinert og stafett i 1937. OL-deltaker i 1936. Vant kombinert i Lahtispelen 1934. Fire kongepokaler. Klubb: IK Rindals-Troll. En statue av ham ble reist i Rindal i 1991. (snl.no)	Røen, Sigurd Ingebrigtsen (I133111)
12377	Sigurd Scott Hansen (født 24. juli 1868 i Leith, død 1937 i Oslo) var en norsk offiser og polfarer. Han deltok i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet 189396 som leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner om bord i «Fram». Sigurd Scott-Hansen ble født i Leith, hvor hans var sjømannsprest. Han gikk sjøkrigsskolen og ble offiser i 1889, premierløytnant i 1892, kaptein i 1898 og kommandørkaptein i 1910. Premierløytnant Scott-Hansen var leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner under Framekspedisjonen, og var også ekspedisjonens yngste medlem. Han var navigatør, og etter Nansens avreise fra «Fram» på sledeturen 14. mars 1895 til hjemkomsten var han nestkommanderende, med Otto Sverdrup som sjef. Han fikk en hyllest medalje i sølv fra Royal Geographical Society for sin innsats i Fram-ekspedisjonen. En øygruppe i Karahavet er oppkalt etter Scott Hansen. (Wikipedia)	Scott-Hansen, Sigurd (I127378)
12378	Sigv. Kuløy født 30. mai 1886, død 1967 skytter og gårdbruker fra Smøla ble skytterkonge på Landsskytterstevnet i Trondheim i 1922	Kuløy, Sigvart Magnus Johnsen (I151091)
12379	Sigvard Evensen hadde gården til 1925, da han skjøtet den og en parsell av Ølstøren til sin sønn Even Sigvardsen for kr. 4.500 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Johan Sigvard Evensen (I18104)
12380	Sigvard Oliversen hadde gården til 1944, da han solgte den til sin svigersønn Johan Evensen Størdal for kr. 3.000 og kår.	Tøndel, Sigvart Oliversen (I18166)
12381	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sivertsvik, Sølvi (I79813)
12382	Simon Ellefsen's hjemmeside: Levede 1701 paa Gaarden Fitjen i Hevne »intet bevidst eiendes«.)56)	Schøller, Melchior Eilersen (I161158)
12383	Sindssyk, Utsatt i forpleining av Hemne fattigstyre	Strand, Anders Fredriksen (I27402)
12384	Sindsyk	Berg, Anna Andersdtr. Møller f (I31155)
12385	Sinnes ?	Olsdtr., Marit (I68346)
12386	Sinnes ?	Johansen, Ole (I68608)
12387	Sinnsvak...	Hovdetrø, Ole Andersen (I29188)
12388	Sinnsyk fra fødsel.	Skar, Johanna Danielsdtr. (I189635)
12389	Sir George Howard Darwin Born 9 July 1845(1845-07-09) Down House, Downe, Kent, England Died 7 December 1912(1912-12-07) (aged 67) Cambridge, England Nationality British Fields Astronomy and mathematics Alma mater Cambridge Notable awards Gold Medal of the Royal Astronomical Society in 1892 Sir George Howard Darwin, FRS (9 July 1845 Cambridge, 7 December 1912)[1] was an English astronomer and mathematician, the second son and fifth child of Charles and Emma Darwin. (Wikipedia)	Darwin, Sir George Howard (I129662)
12390	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Hustvedt, Siri (I206481)
12391	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Rønbeck, Sissel Marie (I160285)
12392	Siste regristrering i folketellingen i 1950 i New York. Ugift og uten arbeid….	Froestad, Nils "Nelson" Christian (I199768)
12393	Sister Ingeborg Sponland was born in Hevne, Norway, and consecrated as a deaconess in the Oslo, Norway, motherhouse 125 in 1886. In 1891 she came to America and was called as sister superior at the Lutheran Deaconess Home and Hospital in Minneapolis, Minnesota. This institution had been started by Sister Elizabeth Fedde in 1888. Sister Elizabeth left because of a dispute with the board, and eventually Sister Ingeborg had the same problem. She insisted that there was a need for a new hospital, but the board disagreed. She resigned in 1904 with broken health. (A new hospital was built in 1910.) After regaining her health, Sister Ingeborg came to Chicago as sister superior in 1906. She was not impressed with the Chicago property which she called a lone little building in the midst of swampland. But she went right to work and served as sister superior for 30 years, 1906-1936. Mother Ingeborgs distinguished leadership is considered chiefly responsible for the growth and success of the motherhouse. She also served as superintendent of Lutheran Deaconess Hospital in Chicago, 1906-1926. In 1926 she made a world tour, visiting deaconesses who were missionaries in China. (Chicago was noted for its many missionary sisters who served in China, Madagascar, India, Alaska, and Camaroon, West Aftrica.) While Sister Ingeborg was in China, civil war was raging and at one point, she was caught in the midst of it. She escaped when her Chinese companions told the soldiers that she was in charge of all medical work in America and from her institution had come the doctors and nurses in China! From China, she sailed to Europe via the Indian Ocean and Suez Canal. She visited the Holy Land and Norway. Sister Ingeborgs autobiography, My Reasonable Service, was published in 1928. Also that year, she received a gold medal from the King of Norway, for splendid service she has rendered the Norwegian people in America. When Sister Ingeborg first arrived in Chicago, she was met by Sister Caroline Williams, who had been the first probationer of the Chicago motherhouse. She was born in Kristiansand, Norway in 1870, and was consecrated in Chicago in 1901. She served primarily in child services in several institutions, and she started the Lutheran Day Nursery in Chicago. From 1919 until 1945, she represented Lutheran Child Welfare Services in Chicago in the juvenile courts of Cook County, Illinois, seeking to help children caught in the legal system. When Sister Ingeborg retired in 1936, the deaconesses wanted Sister Caroline as sister superior, but the board refused. They wanted someone who was more closely associated with the hospital. Sister Ingeborg and Sister Caroline remained close friends all their lives. Sister Ingeborg became totally blind and very feeble, and Sister Caroline helped care for her. Sister Ingeborg died in 1951 and Sister Caroline in 1961. Together they gave 102 years of active service to the diaconate. (source: http://deaconesscommunity.org/)	Sponland, Ingeborg Johannesdtr. (I19075)
12394	Sitat fra Gardtales i Aure, Anders Todal, side 280 "Det er videre omtala at lensmannssonen Daniel Hasson Todal busette seg på Vållo, men at han, truleg ved dødsfall kom bort som bonde der aller sist på 1600 tallet. Manntalslista frå 1701 vit ikkje om han, men nemner Jon Andreasson som leilending".	Todal, Daniel Hansson (I177781)
12395	Sitat fra Gardtales i Aure, Anders Todal, side 280 forteller Todal at mor til Daniel satt som enke i Todal og så ville flytte til Vollan i 1708. (som slekta eide) "Enkefru Marit vart visst ikke personleg garddrivar på Vollan. Der plassera ho nemleg sonen Hallvard, som i fleire år både åtte og dreiv Oppistu-parten på Vållo I 1722 skaffa mora honom noko som var ennå betre. Då fekk nemleg Hallvard Hansson skøyte på part av Vinsternes-garden, med tømmerskog, vassfall, laksevorpe, sildvåg og alt som godt var"	Halse, Marit Danielsdtr. (I124318)
12396	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Jensen, Siv (I135000)
12397	Sivert Arntsen hadde gården til 1861, da han solgte den til sin sønn Sivert Sivertsen for 140 spd. og kår.	Ringen, Sivert Arntsen Sterten f (I18088)
12398	Sivert Kristiansen har i 1866 solgt en parsell av gården til Ole Anderssen Bonvik. Denne parsell ble utskilt fra gården. (E.Ø.)	Ysland, Sivert Kristiansen (I60172)
12399	Sivert Larssen hadde gården til 1828, da han skjøtet den til sin sønn Sivert Sivertsen Meland for 200 spd. og kår. (E.Ø.)	Fjølås, Sivert Larsen Meland f (I53226)
12400	Sivert Mathias Lorentsen Meldal var født på Ørlandet 20.02. 1892. Han var sønn av gårdbruker Lorents Hansen Meldal (1835 - 1905) og hustru Anne Lovise Johansdatter f. Kotte (1849 - 1903). De var eiere av gårdsbruket Meldalen gnr.63, bnr. 10 under Bakken. Tjernenget, gnr.67, bnr. 6, av Brekstad hørte også med til eiendommen. Mesteparten av jorda som lå til bruket, er i våre dager innlemmet i flystasjonsområdet (Ørland hovedflystasjon), men ikke selve gårdsbebyggelsen som fortsatt eksisterer. Sivert Meldal tok lærerutdannelse, og virket seinere som lærer bl.a. i Froland ved Arendal, ved Ranheim skole i Strinda og ved Danvik skole i Skoger kommune. Seinere var han medlem av skolestyret og bystyret i Drammen, hvor han også ble skolesjef og sist bodde som pensjonist. Han var en tid formann i Drammen Mållag og Drammen Venstrelag, og han hadde ellers tillitsverv i IOGT. Dessuten var han med i Statens opplysningsråd og KUDs nemnd for barne- og ungdomsbøker. Sivert Meldal var en skrivende mann, og vil være kjent for en lang rekke dikt. En hyllest til sin barndoms bygd har han f.eks. gitt i diktet "Helsing til Ørlandet". Han har også skrevet flere dikt med religiøst innhold. Han ble gift 30.10. 1915 med Sofie Hansdatter. Kløften, født 09.10.1890 som datter av gårdbruker Hans Aage Benjaminsen Kløften (1852 - 1932) og hustru Marta Katrine Jakobsdatter f. Lund (1853 - 1926) på Kløften, gnr.76, bnr.19, Innstrand. Sofie døde av tuberkulose 24.10.1916 etter knapt ett års ekteskap. Like før hadde hun fått en sønn, Steinar, født 13.09.1916. Han døde bare få måneder gammel, den 07.07.1917. Det smertelige tapet av kone og barn, satte et sårt preg på mye av Sivert Meldals diktning i tiden som fulgte. Etter noen år som enkemann, inngikk han nytt ekteskap med Anna Marie Johnsdatter Selnes. Hun var, født 22.07.1891 i Hemne (Snillfjord) som datter av John Arntsen Slørdal Selnes (1857 - 1935) og Johanna Olsdatter f. Selnes (1870 - 1946). I sitt andre ekteskap fikk Sivert Meldal tre barn: Sigrun (19??), Kjellaug (1924 - 1999), Steinar (1926 - 2006). Anne Marie Selnes Meldal døde 15.03.1954. Sivert Mathias Meldal døde 02.01.1980. Han er gravlagt på Ørland kirkegård. ( yrjarheimbygdslag.no )	Meldal, Sivert Mathias Lorentsen (I1928)

Notater

Linket til

12351

Sersjant ved Oscarsborg festning, lensmannsfullmektig i Ski og Krogstad.
Senere tjeneste ved Agdenes festninger: Hysnes, Brettingen og Hambaara.

Larsen, Thoralf Ludvig (I45524)

12352

Served in the US Army during World War I.

Størset, Peder Andersen (I33466)

12353

Service info: S1 US NAVY WORLD WAR II

Olsen, Gary Allen (I25087)

12354

Services for Bobbie Lee McBride, 44, who died Saturday at his home at 1107 Ortega, will be conducted Wednesday at St. Peter Lutheran Church, the Rev. Shealds Smith officiating. Burial will be in Carlsbad Cemetery conducted by Denton Funeral Home.

He was utility man for General Telephone and had lived in Carlsbad 11 years, moving here from Hobbs, where he resided for nine years. He was born Dec. 8, 1932, in Fort Worth, Tex.

McBride was a veteran of the Korean Conflict and was a member of the American Legion and St. Peter Lutheran Church.

Survivors include the widow, Lucille, of the home; four sons, Terry Riba of Minot, S.D., Larry Riba of Missoula, Mont., James Riba of Carlsbad and Neal Riba of Tucson; seven daughters, Leslie Jo Gibbs, Connie McBride, Blanche McBride and Caryl D. McBride, all of Spokane, Wash., and Verla Martin, Jeanne Thomas and Joanne Nesbit, all of Carlsbad; two brothers, James of Moore, Okla., and Virgil of Ponca City, Okla.; sister, Leslie June Andrus of Oklahoma City.

Pallbearers will be Harold Robertson, Bob Moore, Roy Thornton, Shorty Hendricks, Frank Prather and Jack Pope. All General telephone employees are to consider themselves honorary pallbearers.

The family is asking that contributions be made to the building fund of St. Peter Lutheran Church.

(CARLSBAD CURRENT-ARGUS/Carlsbad, Eddy County, New Mexico/April 24, 1977)

McBride, Bobbie Lee (I202431)

12355

Services for Donald LeRoy

Johnson, 51, who died Sunday in a local hospital, will be held Wednesday.

Johnson was a carpenter for the past 15 years and had lived in Santa Cruz five years. He was born in Willow City, North Dakota, and was a member of the Fraternal Order of Eagles, Aerie 460 of Santa Cruz; the Sons of Norway, and Carpenters Union 2006 of Los Gatos. He was a World War II veteran.

He leaves his wife, Doretta Johnson of Scotts Valley; his daughter, Mrs. Ronald (Pamela) Matis of Logan, Utah; two sons, Craig Johnson and Bruce Johnson, both of Scotts Valley; his parents, Mr. and Mrs. Steven Johnson of Scotts Valley; a sister, Twyla Krohn of Pacifica, and two grandchildren.

Services will be held at the Irvin M. Smith and Sons Chapel of the Four Seasons, 1050 Cayuga St., at 11 a.m. on Wednesday, with the Rev. Fred. B. Whale in charge. Interment will be in Oakwood Memorial Park.

Published in the Santa Cruz Sentinel on September 26, 1972
~
Veteran, US NAVY, World War II.

Johnson, Donald Leroy (I201868)

12356

Services for Ralph L. Anderson will be held Saturday at 2 pm at Webb Funeral Home Chapel with Pastor Earl Wheatley officiating. Burial will be in Hamrick Cemetery in Collinsville with James F. Webb Funeral Home in charge of the arrangements.

Mr. Anderson, 78, of Collinsville, died Tuesday, October 4, 2011 at Rush Specialty Hospital.

He is survived by his sons, Terk Anderson and wife Marie of Mitchell, Indiana, Tim Anderson and wife Shelah of Kemper County, and Ralph Terry Anderson and wife Teresa of Philadelphia his daughter, Danita Duett and husband Kenny of Collinsville a brother, James P. Anderson and wife Kathy of North Branch, Minnesota three sisters, Jean Glumac and husband Todd of Sun City West, Ariz, Marilyn Stuckey and husband Franklin of New Ulm, Minnesota, and Dorothy Brown of Sioux Falls, South Dakota nine grandchildren, Holly Williams, Heather Keweza and husband Joe, Stacey Fricchione and husband James, Ashley Priego, Sara Pellegrin and husband Scott, Sim Anderson, Jeramy Duett and wife Lisa, Megan Baxley and husband Daniel, and Caleb Duett thirteen great grandchildren, Amber and Autumn Williams, Makayla and Makenzie Keweza, Zackery and Isabella Fricchione, Shelby and Denita Anderson, Mia and Gavin Priego, Breeze Pellegrin, Ethan Duett, and Ayana Baxley and many nieces and nephews.

He is preceded in death by his wife, Edna Frances Anderson and his mother and father, Agnes Helen Gustaf Anderson and Ralph Leonard Anderson. He married Oct. 24, 1952.

Family and friends may sign the online guestbook at www.jamesfwebb.com

Visitation will be Friday from 5 to 8 pm at the funeral home.

Anderson, Ralph Leroy (I171532)

12357

Seselie i Norges Bebyggelse ?

Røstvig, Pauline Jacobsdtr. Midtlyng f (I10933)

12358

Sevald Jakobsen Årem hadde gården til 1854, da han skjøtet den til sin sønn Johannes Sevaldsen for 1.100 spd. I 1859 har Johannes Sevaldsen utstedt plasseddel til Bent Anfinnsen på plassen Åremstrand mot en årlig avgift. I 1861 har Johannes Sevaldsen solgt en parsell av gården til Johan Arnt Pedersen Hårsaker for 200 spd. Samme år ble denne parsell utlagt fra gården og skyldsatt. Johannes Sevaldsen hadde gården til 1866 da han solgte den til sin svoger Johan Mangelsen Ræder for 2.900 spd.

(E.Ø.)

Denstad, Sevald Jakobsen (I63802)

12359

Sevald Olsen hadde gården til sin død i 1798. I 1809 er det utstedt skjøte til Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen Tøndel fra major Rogert med flere på denne eiendom for 314 rdl. Med hvilken rett han har gjort det, kan ikke sees.
Ole Sevaldsen og Anders Sevaldsen delte gården mellom seg. Anders Sevaldsens part ble da utlagt av gården som eget bruk, og er nå bruksnummer 5 Hagan.

Tøndel, Anders Sevaldsen (I60068)

12360

Tøndel, Ole Sevaldsen (I57540)

12361

Sevald Theodor Richard Andvord (5 August 1839 - 8 November 1913) was a Norwegian businessperson, known for founding the company Rich. Andvord.
He was born in Lom as the son of bailiff Paul Thorsteinson Andvord. He moved to Christiania in 1855 to work as an assistant in his uncle's shop. He also spent one year in Germany. In 1865 he opened his own store near Stortorvet, named Rich. Andvord. He imported pens, paper and other writing materials. Andvord soon got many notable customers, including Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Munch, Fridtjof Nansen and Gustav Vigeland, and the store became a meeting place for artists and other notables. The new postal communication and the expanded bureaucracy meant even more for Andvord's business. He soon expanded into a larger company. Book printing and bookbinding were included in the company portfolio.
Andvord was also a member of Kristiania city council, and of Den norske Creditbank, Kreditkassen, Storebrand, Idun and the National Theatre. Andvord was an active philanthropist, and also led Borgervæpningen, a civic guard consisting of burghers but disestablished in 1881. In 1883 he married Cathinca Sofie Jacobsen (1849 - 1935), a first cousin of Johan Svendsen. She was a skilled musician, and helped leading a bourgeois social life in the couple's Frogner home.
Andvord was decorated with the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1881. He died in November 1913 in Kristiania, and was buried at Vår Frelsers gravlund. The grave was later made into a family grave; other family members resting there include Richard Andvord (1886 - 1965) and Richard Andvord (1920 - 1997).[3] His company still exists, although it was merged with C. Tybring-Gjedde in 2005 to form the new company Andvord Tybring-Gjedde.

( https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Andvord )

Andvord, Sevald Theodor Richard (I157860)

12362

Severin Andreas Heyerdahl (født 28. august 1870 i Kristiania, død 26. juni 1940 samme sted) var en norsk lege (radiologi), sjef for Radiumhospitalet og kjent for å ha innført bruk av røntgen i norske sykehus, og den første som brukte stråling til behandling av kreft.[1]

Etter examen artium fra Aars og Voss' skole 1888 og cand.med. 1896 fra Det Kongelige Frederiks Universitet jobbet han fra 1897 ved Rikshospitalet med tillegg av privat praksis fra 1898. Fra 1899 var han bestyrer av Rikshospitalets nye Røntgeninstitutt der han året før hadde fått installert det første røntgenapparat for diagnostisering. Ellers var han i 1899 blitt sanitetsoffiser og var sanitetskaptein 19091915.[2]

Han ble i 1910 første dr.med. innen radiologi på avhandlingen Studier over ortodiagrafering af hjertet og lungerne hos sunde og syge. Høsten 1912 kjøpte han 1/10 gram radium sammen med Ellen Gleditsch (18791968), nyutdannet radiumdoktor fra Marie Curies laboratorier.

Året etter startet han privatklinikken Kristiania Radiuminstitut sammen med Hans Ludvig Carl Huitfeldt (18761969) og en som het Justus Heinrich Schwensen Barth (18631931). Den lå i Barth og Huitfeldts lokaler i Christian Augusts gate 23.[3] I 1916 var de med på å sparke i gang «Den Norske Kræftfondkomité» for å samle penger til et kreftsykehus. I 1932 kunne således Severin begynne i ny jobb som overlege og direktør på det nybygde Radiumhospitalet. Instituttet var da nedlagt. Severin satt til henholdsvis 1938 og 1940.

Heyerdahl var formann i Norsk radiologisk forening og fikk i gang tidsskriftet Acta Radiologica. For alt dette fikk han Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen, foruten den norske St. Olavs Orden. Han døde i 1940, det året han ble malt av Hugo Lous Mohr.

Han var sønn av kommandørkaptein Severin Andreas Heyerdahl (1818 - 1875) og Ragna Møller (1832 - 1926). I 1899 giftet han seg med Signe Wessel (1876 - 1957) fra Verdal som var av samme Heyerdahl-slekt

(Wikipedia)

Heyerdahl, Severin Andreas (I134320)

12363

Severin Løvenskiold, født 7. februar 1777, fødested Porsgrunn, Telemark, død 15. september 1856, dødssted Fossum i Gjerpen (nå Skien), Telemark. Verkseier, embetsmann og politiker. Foreldre: Godseier, kammerherre Søfren (Severin) von Løvenskiold (1743 - 1818) og Benedicte Henrica Aall (1756 - 1813). Gift 9.4.1802 i København med Sophie Hedevig baronesse Knuth (9.10.1784 - 17.1.1819), datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendal (1755 - 1844) og Sophie Magdalene Moltke (1765 - 1829). Sønnesønn av Herman Løvenskiold (1701 - 59); far til Otto Joachim Løvenskiold (1811 - 82; se NBL1, bd. 8); farfar til Carl Otto Løvenskiold (1839 - 1916); morfars farfar til Thorry Kiær (1888 - 1968) og Dakky Kiær (1892 - 1980); fetter av Niels Aall (1769 - 1854), Jørgen Aall (1771 - 1833) og Jacob Aall (1773 - 1844).

Severin Løvenskiold var en av de sentrale politikerne i tiårene etter 1814. Han hevdet sitt konservative grunnsyn og sin unionsvennlige holdning som eidsvollsmann 1814, som norsk statsminister i Stockholm 1828 - 41 og som Norges siste stattholder 1841 - 56.

Etter gymnasium i Eutin og utdannelse i bergvitenskap i Sachsen og Schlesien ble Løvenskiold cand.jur. ved universitetet i København 1796. Deretter gjorde han karriere med tittel av kammerjunker i ulike stillinger i den danske stats sentraladministrasjon i København, bl.a. som sekretær hos finansministeren, grev Schimmelmann. 1802 arvet han Fossum jernverk i Norge etter sin far. 1803 - 13 var han amtmann i Bratsberg, og 1805 - 11 styrte han også Larvik grevskap. 1804 fikk han tittelen kammerherre.

Løvenskiold ble valgt som 1. representant fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Alt fra 1809 var han innviet i grev Wedels planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal konstitusjon. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt. På Eidsvoll ønsket han å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Bl.a. foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene.

Etter at unionen med Sverige var et faktum, var Løvenskiold 1814 - 17 Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark, med tittel av statsråd. I noen år drev han deretter Fossum jernverk og stod utenfor politikken. Hans konservativ-monarkiske syn fornektet seg likevel ikke i hans fåfengte kamp mot Stortingets vedtak om å oppheve adelen 1821. Hans unionsvennlighet og øvrige politiske syn stemte godt med holdningene til kong Karl Johan, som gjorde ham til statsminister ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1828, en stilling han hadde til 1841. Etter Wedels død ble han 1841 utnevnt til stattholder i Norge og satt i det embetet til sin død 1856. Etter Løvenskiold ble stattholderposten stående ubesatt, til den ble opphevet 1873.

Både som statsminister og som stattholder la Løvenskiold seg ut med bondeopposisjonen på Stortinget. Særlig i forhold til det såkalte "bondestortinget" 1833 kom dette klart til uttrykk. Løvenskiold gikk imot det liberale forslaget til formannskapslover fra regjeringen i Christiania og utarbeidet sitt eget forslag. Da Karl Johan oppløste Stortinget 1836, tok Løvenskiold det konstitusjonelle ansvaret. Stortinget svarte på dette ved å stille ham for riksrett. Riksretten dømte ham til en bot på 1000 spesidaler, men kongen ville likevel ikke la ham ta avskjed som statsminister.

1839 fikk Løvenskiold kongen til å sette ned en unionskomité som skulle revidere Riksakten. Løvenskiold ønsket større sammensmeltning av unionen, såkalt amalgamasjon.

Som kongens stattholder i Christiania kom Løvenskiold i 1840-årene i et motsetningsforhold også til den unge statsråden Frederik Stang, som på dette tidspunkt gikk inn for liberale reformer og et bedre samarbeidsforhold mellom statsrådene og Stortinget. Løvenskiold reagerte sterkt mot strømningene fra fhei ebruarrevolusjonen i Paris 1848, som han i en rapport til kongen kalte en fryktelig moralsk Cholera. Han tok også avstand fra oppstanden i Slesvig-Holstein mot den danske kongen og det liberale Frankfurt-parlamentet. Løvenskiolds store forbilde på denne tiden var den eneveldige keiser Nikolai 1 av Russland.

Løvenskiold så på thranitterbevegelsen i Norge i årene 1849 - 51 med avsky, og han sørget bl.a. for at spioner infiltrerte bevegelsen. Han overvåket også Den demokratiske Forening i Christiania, og han kalte musikeren Ole Bull, som hørte til denne liberale kretsen, for en arrogant Nar. Løvenskiold trodde feilaktig at det var en forbindelse mellom thranittene og sameopprøret i Kautokeino 1852. Dette året rapporterte han til kong Oscar i Stockholm at "om M. Thrane ikke i sidste Øieblik var bleven standset i sin politiske Virksomhed vilde han snart have benyttet den raa Masses communistiske Fanatisme, hvis Opvækkelse var hans Formaal, til å iværksætte lignende Rædselsscener" som i Kautokeino.

I forholdet til det radikale Stortinget av 1851 kom Løvenskiold på kollisjonskurs. Når det gjaldt Stortingets vedtak om å tillate jøders adgang til Norge, rådet han kongen til å nekte sanksjon. Det samme gjaldt Stortingets vedtak om jernbane og hypotekbank. Men i alle disse sakene gikk kongen imot Løvenskiolds råd og sanksjonerte vedtakene.

I det hele tatt var Løvenskiold imot det meste som i ettertid er betraktet som liberale og demokratiske reformer i det norske samfunn. Han var også imot utvidet stemmerett, arveloven, juryloven og opphevelse av stattholderposten. I grunnlovsaker mente han at kongen hadde absolutt veto.

Severin Løvenskiold ble gjennom livet belønnet med de høyeste utmerkelser som på den tid kunne deles ut i alle de tre skandinaviske land. Han ble ridder av den svenske Serafimerorden 1829, og han var blant de fire første som fikk storkors av St. Olavs Orden på stiftelsesdagen 1847. Året etter ble han ridder av den danske Elefantorden, og 1853 fikk han Borgerdådsmedaljen i gull. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1829 og æresmedlem av Kungliga Svenska Landtbruks-Akademien.

(www.snl.no)

Løvenskiold, Severin (I95815)

12364

Severt Kvande 1918-2007

Severt Kvande, 89, loving father and grandfather, left his earthly home and into the arms of is heavenly father on Sunday, May 20, 2007 at the VA Hospital in Fargo, North Dakota.
Funeral services will be held Wednesday, May 23, at 1 p.m. at Faith Lutheran Church, Bagley, with John Omans and Mardy Schermerhorn officiating. Interment will be at Bagley City Cemetery.
Severt was born on April 8, 1918 at Orland, Norway, the son of Johan and Jona Kvande. The family immigrated to the United States in the 1920's, settling in Godahl, Minnesota and later moving to Bagley.
He entered the United States Army, serving during WWII as a sergeant. He served in the ski patrol, and because he spoke fluent Norwegian, he was able to meet with the King of Norway and had dinner with him. He was honorably discharged in 1945. He worked in teh Great Lakes for many years, retiring in the early 1970's.
He was a member of Faith Lutheran Church of Bagley, where he served as a former deacon. He was a collector of coins, rocks, bottles, buttons, marbles and other items. He enjoyed going to auction sales. He was the first person in Clearwater County to register a deer taken with a bow and arrow.
He is survived by his daughters, Joan (Alvin) Brusewitz of Moses Lake, Washington, Kae (Wayne) Olsen of Bemidji, Sue Shegrus of Bagley, and Beverly (Bruce) Lindgren of Bagley; son, Gary(Charlene) Kvande of Bemidji; sister Sally Gunning of Bagley; brother, Oscar Kvande of Clearbrook; 23 grandchildren and 57 great-grandchildren.
He was preceded in death by his wife, Crystal; three grandsons; one great-grandson; two brothers Carl and Harold and two sisters, Magnild and Jennie.
The Cease Family Funeral Home of Bagley assisted the family with arrangements.

Kvande, Sverre (I174618)

12365

She traveled from Liverpool England to Montreal, Quebec Canada on the ship Tunisian, departing on 8 Sep 1904 and arriving on 16 Sep 1904.

(Randall Glenn Wick)

Snekvik, Elen Olsdtr. Olson f (I20745)

12366

She was the wife of Edward Batten. Although she died of Influenza, she gave birth to her daughter Anna M Batten the same day.
See Washington State Death Certificate 3232 recorded 11-8-1918. Informant was Emil Elofsen.

Batten, Anna Marie Ellefsen (I174058)

12367

Side 247 i slektsbok Hamre bind 1

Daltvedt, Helje Mikkelsen (I194429)

12368

Sigbjørn Bernhoft Osa (født 3. mai 1910 i Ulvik i Hardanger, død 2. februar 1990) var en norsk fiolinist og hardingfelespelemann med stor formidlingsevne.
Osas far var kunstmaleren og spelemannen Lars Osa. Moren var barnebokforfatteren Hermine Bernhoft Osa. Hardingfelemusikken hadde Sigbjørn i levende tradisjon hjemmefra. Allerede som treåring viste han musikalske evner på fela, og foreldrene forsto at han kunne ha en framtid som musiker. Da Osa var 16 år gammel, begynte han å ta fiolinundervisning hos Bjarne Brustad i Oslo; det fortsatte han med i de neste 14 årene. Han tok også utdannelse i Berlin.
Som hardingfelespelemann gjorde Osa en stor innsats for å gjøre instrumentet og musikken kjent også utenfor spelemannsmiljøet, ikke bare i Norge men også i ute i Europa og i Amerika, der han turnerte med folkloreforestillingen "Dans ropte fela", sammen med bl.a. spelemennene Kjetil Løndal fra Tuddal, og Magne Manheim fra Seljord. Senere besøkte han også Seattle, med kronprins Harald som beskytter, der han holdt flere konserter. Som ambassadør for hardingfela var hans fremragende talegaver til stor nytte.
Han debuterte som fiolinist i 1937. Han spilte ofte sammen med andre musikere, og var gjerne solist i norske orkesterverk der hardingfela var soloinstrument. På 1930-tallet var han også med i Hardingfeletrioen sammen med Alfred Maurstad og Eivind Groven. På rockfestivalen Ragnarock i 1973 gjorde han stor furore da han opptrådte sammen med Bergensgruppa Saft. Helt nytt og revolusjonerende den gangen.
I 1977 tok han initiativet til Ole Bull Akademiet på Voss. Akademiet har i stor grad bidratt til å spre kunnskap om norsk tradisjonsmusikk innenfor den høyere musikkutdanningen i Norge.
Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1973. I 1976 mottok han Norsk kulturråds ærespris.

(Wikipedia)

Osa, Sigbjørn Bernhoft (I111285)

12369

Signe Heide Steen (født 17. mai 1881 i Holmestrand, døde 18. oktober 1959 i Oslo) var en norsk skuespiller. Hun var datter av Johan Albert Heide (1848 - 1925), gift med skuespilleren og tenoren Harald Steen og mor til Randi Heide Steen, Harald Heide Steen og Kari Diesen. Heide Steen spilte også inn grammofonplater.

(geni.com)

Heide, Signe Gundhilde (I140860)

12370

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer, Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».

På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun seg videre inn til Sverige med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920 - 1922).

(Wikipedia)

Undset, Sigrid (I132741)

12371

Sigrid kalte seg for Sigrid Sivertsdatter Solberg under konfirmasjonen.
Bodde på Sagen hos Erik E Sagen.
En bjørn drepte en sau på "Saga-setra" mens Sigri var taus der.
Bjørnen kom tilbake natten etter. # "Kjem du att fer å jer pøls?"#

Indset, Siri Sivertsdtr. Øien f (I80)

12372

Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 1930) var en norsk skribent, diplomat og politiker (V). Han var Norges statsminister i Stockholm 19031905. Han var eneste sønn av dramatikeren Henrik Ibsen og hans hustru Suzannah.
Sigurd Ibsen var statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1902, Norges statsminister i Stockholm fra 1903 til 1905 mens George Francis Hagerup var statsminister i Kristiania (Oslo). Ibsen var en sentral person i oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905. Han er regnet som viktig i arbeidet med å overtale viktige personer som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen til å gå inn for monarki. Mange av disse ønsket opprinnelig republikk som styreform.
Gjennom oppveksten hadde folk høye forventninger til Sigurd Ibsen, og han måtte streve hele livet for å nå mål andre satte for ham. Sigurd Ibsen ble utdannet som jurist med doktorgrad i Roma i 1882. Han giftet seg i 1892 med Bjørnstjerne Bjørnsons datter, Bergljot. Deres sønn Tancred Ibsen ble en anerkjent filmregissør.

(Wikipedia)

Ibsen, Sigurd (I96598)

12373

Sigurd Kloumann (1879-1954) fødd i Vadsø, busett i Oslo. Ingeniør og ein av dei største industrileiarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Han vert rekna som industrisamfunnet Høyanger sin grunnleggjar.

Adm. direktør i NACO 1915-1946, då han vart avløyst av Johan Mürer (Mürer sat også i styret for Nordag under krigen (sjå Historia i Årdal).
Kloumann planla og leia utbygginga av dei store kraftverka Kykkelsrud i 1902 og Vamma 1903. Var i 1903 med på utprøvinga av Birkeland og Eydes flammeomn, og vart i 1904 leiar for utbygginga av ein kvelstoffabrikk på Notodden og bygging av Svelgfoss kraftverk, som til då var det største i Europa. Kloumann deltok i skipinga av Norsk Hydro i 1905. Han planla og leia i desse åra utbygging av kraftanlegg og fabrikkar på Rjukan, reguleringa av Møsvatn og utbygging i Tyssefalla i Hardanger.

I 1911 skipa han A/S Saudefaldene og leia utbygginga av kraftverka i Sauda. I 1915 skipa han A/S Høyangsfaldene, Norsk Aluminium CO - NACO, og leia utbygginga av kraftanlegg, aluminiumfabrikk og industribyen Høyanger.

I 1923 vart selskapet omorgansiert i to selskap: Det eine for kraftproduksjon (norskeigde Høyangsfaldene) og det andre for aluminiumproduksjon (med amerikanske Alcoa som 50 pst. eigar). Kloumann fekk bygd eigen aluminiumoksydfabrikk i Høyanger i 1928.

I juli 1940 kort tid etter den tyske invasjonen i Noreg - tok Kloumann kontakt med sjefen for den tyske flyprodusenten Junkers, Heinrich Koppenberg, og tilbaud seg å utarbeide ein plan for opprusting av norsk aluminiumsindustri. Kloumanns detaljerte kartlegging av råstoffressursar, kraftressursar og kostnadsoverslag danna grunnlaget for «Koppenberg-planen», som m.a. satsa på aluminiumsråstoff frå anortosittstein henta frå gruver i Kinsedal ved Lustrafjorden (sjå Anortositten i Kinsedal), og på skiping av Nordag, selskapet som starta utbygging av eit stort aluminiumverk i Årdal, basert på kraft frå Tyinfalla. Sigurd Kloumann var styremedlem i NACO til 1946, då han slutta som adm. direktør.
I 1917 skipa Sigurd Kloumann A/S Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand m.a. for produksjon av kokekar. Kloumann vart i 1933 også direktør for A/S Dansk Aluminium Industri og i 1934 for A/B Svenska Aluminiumskompaniet. Sigurd Kloumann vart medskipar av Norske private Kraftverkers Forening i 1918 og første formann, og styremedlem i Norsk Arbeidsgiverforening. Han gav ei boksamling på 500 bind til Folkets Hus i Høyanger.
På 50-årsdagen hans i 1929 vart det avduka ein byste av Kloumann på torget i Høyanger. Han har også fått oppkalla Kloumanns allé etter seg. Riddar av St. Olavs Orden.

(allkunne.no)
---------------
Den 9. april for 73 år siden startet Tyskland okkupasjonen av Norge. De trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske industriledere. Snarere tvert imot.
SE: forskning.no (http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-krig-og-fred-bransjer-okonomi/2013/04/tyske-krigsplaner-fikk-norsk)
----------------
Heller ikke Sigurd Kloumann, lederen for den andre store gruppen som samarbeidet med tyskerne om lettmetallproduksjon i Norge, ble dømt for noe i rettsoppgjøret etter krigen. Saken mot ham pågikk i seks år. Også Nacos heleide datterselskap DAI, Dansk Aluminiumsindustri, tjente godt på krigen.
SE: http://xn--hakekorsetsprofitrer-rcc.no/portfolio-item/lettmetall/

Kloumann, Sigurd (I152235)

12374

Sigurd Nielsen ble utdannet M.ing. NTH 1922. Hærens Flyvåpen 1923- 29, motoring. Flymaskinfabr. Kjeller 1929- 45, tekn. leder og disp. Isidor Nielsen mekaniske verksted, Trondheim fra 1945.

(Strindahistorielag.no)

Nielsen, Sigurd Thomas (I147600)

12375

Sigurd Resell hadde en solid møbelsnekker-utdannelse med seg før han studerte ved Treavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (19431947).

Etter studiene ble han ansatt ved Rastad & Relling Tegnekontor. Der ble han fram til 1968, med unntak av en kort periode fra 1953 til 1956. For Rastad & Relling formga han noen av etterkrigstidens mest formsterke møbler og han er kjent for sine møbler i stål.

I 1970 inviterte Bransjerådet til møbelkonkurransen «Et møbelstykke». Sigurd Resell mottok andrepremie for lenestolen Blankvals. Stolen, som senere fikk navnet Falcon.

https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/producer/51084/sigurd-resell
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Resell
https://snl.no/Sigurd_Resell
https://www.matslinder.no/2016/01/15/sigurd-resellsstol-for-danske-niels-vodder/
https://hjelle.no/no/designer/sigurd-resell/

Resell, Sigurd (I183749)

12376

Sigurd Røen, norsk skiløper. Verdensmester i kombinert og stafett i 1937. OL-deltaker i 1936. Vant kombinert i Lahtispelen 1934. Fire kongepokaler. Klubb: IK Rindals-Troll. En statue av ham ble reist i Rindal i 1991.

(snl.no)

Røen, Sigurd Ingebrigtsen (I133111)

12377

Sigurd Scott Hansen (født 24. juli 1868 i Leith, død 1937 i Oslo) var en norsk offiser og polfarer. Han deltok i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet 189396 som leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner om bord i «Fram».
Sigurd Scott-Hansen ble født i Leith, hvor hans var sjømannsprest. Han gikk sjøkrigsskolen og ble offiser i 1889, premierløytnant i 1892, kaptein i 1898 og kommandørkaptein i 1910.
Premierløytnant Scott-Hansen var leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner under Framekspedisjonen, og var også ekspedisjonens yngste medlem. Han var navigatør, og etter Nansens avreise fra «Fram» på sledeturen 14. mars 1895 til hjemkomsten var han nestkommanderende, med Otto Sverdrup som sjef.
Han fikk en hyllest medalje i sølv fra Royal Geographical Society for sin innsats i Fram-ekspedisjonen. En øygruppe i Karahavet er oppkalt etter Scott Hansen.

(Wikipedia)

Scott-Hansen, Sigurd (I127378)

12378

Sigv. Kuløy født 30. mai 1886, død 1967 skytter og gårdbruker fra Smøla ble skytterkonge på Landsskytterstevnet i Trondheim i 1922

Kuløy, Sigvart Magnus Johnsen (I151091)

12379

Sigvard Evensen hadde gården til 1925, da han skjøtet den og en parsell av Ølstøren til sin sønn Even Sigvardsen for kr. 4.500 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Johan Sigvard Evensen (I18104)

12380

Sigvard Oliversen hadde gården til 1944, da han solgte den til sin svigersønn Johan Evensen Størdal for kr. 3.000 og kår.

Tøndel, Sigvart Oliversen (I18166)

12381

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sivertsvik, Sølvi (I79813)

12382

Simon Ellefsen's hjemmeside:
Levede 1701 paa Gaarden Fitjen i Hevne »intet bevidst eiendes«.)56)

Schøller, Melchior Eilersen (I161158)

12383

Sindssyk, Utsatt i forpleining av Hemne fattigstyre

Strand, Anders Fredriksen (I27402)

12384

Sindsyk

Berg, Anna Andersdtr. Møller f (I31155)

12385

Sinnes ?

Olsdtr., Marit (I68346)

12386

Sinnes ?

Johansen, Ole (I68608)

12387

Sinnsvak...

Hovdetrø, Ole Andersen (I29188)

12388

Sinnsyk fra fødsel.

Skar, Johanna Danielsdtr. (I189635)

12389

Sir George Howard Darwin Born 9 July 1845(1845-07-09) Down House, Downe, Kent, England Died 7 December 1912(1912-12-07) (aged 67) Cambridge, England Nationality British Fields Astronomy and mathematics Alma mater Cambridge Notable awards Gold Medal of the Royal Astronomical Society in 1892

Sir George Howard Darwin, FRS (9 July 1845 Cambridge, 7 December 1912)[1] was an English astronomer and mathematician, the second son and fifth child of Charles and Emma Darwin.

(Wikipedia)

Darwin, Sir George Howard (I129662)

12390

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Hustvedt, Siri (I206481)

12391

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Rønbeck, Sissel Marie (I160285)

12392

Siste regristrering i folketellingen i 1950 i New York. Ugift og uten arbeid….

Froestad, Nils "Nelson" Christian (I199768)

12393

Sister Ingeborg Sponland was born in Hevne, Norway, and consecrated as a deaconess in the Oslo, Norway, motherhouse 125 in 1886. In 1891 she came to America and was called as sister superior at the Lutheran Deaconess Home and Hospital in Minneapolis, Minnesota. This institution had been started by Sister Elizabeth Fedde in 1888. Sister Elizabeth left because of a dispute with the board, and eventually Sister Ingeborg had the same problem. She insisted that there was a need for a new hospital, but the board disagreed. She resigned in 1904 with broken health. (A new hospital was built in 1910.)

After regaining her health, Sister Ingeborg came to Chicago as sister superior in 1906. She was not impressed with the Chicago property which she called a lone little building in the midst of swampland. But she went right to work and served as sister superior for 30 years, 1906-1936. Mother Ingeborgs distinguished leadership is considered chiefly responsible for the growth and success of the motherhouse. She also served as superintendent of Lutheran Deaconess Hospital in Chicago, 1906-1926. In 1926 she made a world tour, visiting deaconesses who were missionaries in China. (Chicago was noted for its many missionary sisters who served in China, Madagascar, India, Alaska, and Camaroon, West Aftrica.)

While Sister Ingeborg was in China, civil war was raging and at one point, she was caught in the midst of it. She escaped when her Chinese companions told the soldiers that she was in charge of all medical work in America and from her institution had come the doctors and nurses in China! From China, she sailed to Europe via the Indian Ocean and Suez Canal. She visited the Holy Land and Norway. Sister Ingeborgs autobiography, My Reasonable Service, was published in 1928. Also that year, she received a gold medal from the King of Norway, for splendid service she has rendered the Norwegian people in America.

When Sister Ingeborg first arrived in Chicago, she was met by Sister Caroline Williams, who had been the first probationer of the Chicago motherhouse. She was born in Kristiansand, Norway in 1870, and was consecrated in Chicago in 1901. She served primarily in child services in several institutions, and she started the Lutheran Day Nursery in Chicago. From 1919 until 1945, she represented Lutheran Child Welfare Services in Chicago in the juvenile courts of Cook County, Illinois, seeking to help children caught in the legal system. When Sister Ingeborg retired in 1936, the deaconesses wanted Sister Caroline as sister superior, but the board refused. They wanted someone who was more closely associated with the hospital. Sister Ingeborg and Sister Caroline remained close friends all their lives. Sister Ingeborg became totally blind and very feeble, and Sister Caroline helped care for her. Sister Ingeborg died in 1951 and Sister Caroline in 1961. Together they gave 102 years of active service to the diaconate.

(source: http://deaconesscommunity.org/)

Sponland, Ingeborg Johannesdtr. (I19075)

12394

Sitat fra Gardtales i Aure, Anders Todal, side 280
"Det er videre omtala at lensmannssonen Daniel Hasson Todal busette seg på Vållo, men at han, truleg ved dødsfall kom bort som bonde der aller sist på 1600 tallet.
Manntalslista frå 1701 vit ikkje om han, men nemner Jon Andreasson som leilending".

Todal, Daniel Hansson (I177781)

12395

Sitat fra Gardtales i Aure, Anders Todal, side 280
forteller Todal at mor til Daniel satt som enke i Todal og så ville flytte til Vollan i 1708. (som slekta eide)
"Enkefru Marit vart visst ikke personleg garddrivar på Vollan. Der plassera ho nemleg sonen Hallvard, som i fleire år både åtte og dreiv Oppistu-parten på Vållo I 1722 skaffa mora honom noko som var ennå betre. Då fekk nemleg Hallvard Hansson skøyte på part av Vinsternes-garden, med tømmerskog, vassfall, laksevorpe, sildvåg og alt som godt var"

Halse, Marit Danielsdtr. (I124318)

12396

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Jensen, Siv (I135000)

12397

Sivert Arntsen hadde gården til 1861, da han solgte den til sin sønn Sivert Sivertsen for 140 spd. og kår.

Ringen, Sivert Arntsen Sterten f (I18088)

12398

Sivert Kristiansen har i 1866 solgt en parsell av gården til Ole Anderssen Bonvik. Denne parsell ble utskilt fra gården.

(E.Ø.)

Ysland, Sivert Kristiansen (I60172)

12399

Sivert Larssen hadde gården til 1828, da han skjøtet den til sin sønn Sivert Sivertsen Meland for 200 spd. og kår.

(E.Ø.)

Fjølås, Sivert Larsen Meland f (I53226)

12400

Sivert Mathias Lorentsen Meldal var født på Ørlandet 20.02. 1892. Han var sønn av gårdbruker Lorents Hansen Meldal (1835 - 1905) og hustru Anne Lovise Johansdatter f. Kotte (1849 - 1903). De var eiere av gårdsbruket Meldalen gnr.63, bnr. 10 under Bakken. Tjernenget, gnr.67, bnr. 6, av Brekstad hørte også med til eiendommen. Mesteparten av jorda som lå til bruket, er i våre dager innlemmet i flystasjonsområdet (Ørland hovedflystasjon), men ikke selve gårdsbebyggelsen som fortsatt eksisterer.

Sivert Meldal tok lærerutdannelse, og virket seinere som lærer bl.a. i Froland ved Arendal, ved Ranheim skole i Strinda og ved Danvik skole i Skoger kommune. Seinere var han medlem av skolestyret og bystyret i Drammen, hvor han også ble skolesjef og sist bodde som pensjonist. Han var en tid formann i Drammen Mållag og Drammen Venstrelag, og han hadde ellers tillitsverv i IOGT. Dessuten var han med i Statens opplysningsråd og KUDs nemnd for barne- og ungdomsbøker.

Sivert Meldal var en skrivende mann, og vil være kjent for en lang rekke dikt. En hyllest til sin barndoms bygd har han f.eks. gitt i diktet "Helsing til Ørlandet". Han har også skrevet flere dikt med religiøst innhold.

Han ble gift 30.10. 1915 med Sofie Hansdatter. Kløften, født 09.10.1890 som datter av gårdbruker Hans Aage Benjaminsen Kløften (1852 - 1932) og hustru Marta Katrine Jakobsdatter f. Lund (1853 - 1926) på Kløften, gnr.76, bnr.19, Innstrand. Sofie døde av tuberkulose 24.10.1916 etter knapt ett års ekteskap. Like før hadde hun fått en sønn, Steinar, født 13.09.1916. Han døde bare få måneder gammel, den 07.07.1917.

Det smertelige tapet av kone og barn, satte et sårt preg på mye av Sivert Meldals diktning i tiden som fulgte. Etter noen år som enkemann, inngikk han nytt ekteskap med Anna Marie Johnsdatter Selnes. Hun var, født 22.07.1891 i Hemne (Snillfjord) som datter av John Arntsen Slørdal Selnes (1857 - 1935) og Johanna Olsdatter f. Selnes (1870 - 1946). I sitt andre ekteskap fikk Sivert Meldal tre barn: Sigrun (19??), Kjellaug (1924 - 1999), Steinar (1926 - 2006). Anne Marie Selnes Meldal døde 15.03.1954. Sivert Mathias Meldal døde 02.01.1980. Han er gravlagt på Ørland kirkegård.

( yrjarheimbygdslag.no )

Meldal, Sivert Mathias Lorentsen (I1928)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster