Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 12,601 til 12,650 av 38,678

#	Notater	Linket til
12601	Skutt av en tysk soldat	Fløttum, Jens Jensen (I163637)
12602	Skutt ned over Berlin	Grieg, Johan Nordahl Brun (I101034)
12603	Skutt på Falstad under krigen	Skjærpe, Rasmus R. (I166608)
12604	Skutt under trefning mot svenskene på Trangen.	Dreier, Nicolai Peter (I153574)
12605	Skyldsettingsmann ved fradeling av "Nyheim" i 1923, "Selnesmyra" (Olamyra) 1931, og "Larshaugen" i 1917.	Volden, Arnt Johnsen (I1432)
12606	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Skårild, Esten (I6097)
12607	Slaaet sig ihjel ved stensprang i fjeldet.	Sandvik, Martinus Ludvig Kristensen Hofset f (I32812)
12608	Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4256a90a-f18e-4491-b3fe-0ba203743353, minneside basert på bilder og gravminnedata for Marit Hagen, (31.mars 1910 - 01.desember 1996).	Hagen, Marit (I204060)
12609	Slekten Baden til Fritzø. Larviks grunnlegger. Iver Jenssøn, Iver Jenssøn Jernskjegg, død 7. mars 1570, dødssted Fritsø i Larvik, Vestfold, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Lensherre, gods- og sagbrukseier. Foreldre: Jens Lauridsen til Odstrup på Sjælland og Karen Jørgensdatter. Gift 8.7.1534 med Karen Olavsdatter Galle (død 1564), datter av Olav Galle til Tomb (ca. 14801531) og Ulvhild Henriksdatter Friis (død ca. 1523). Iver Jenssøn svingte seg opp under det danske regimet i Norge og grunnla Fritsøgodset i Larvikdistriktet, som har vært preget av denne godsdannelsen i snart 500 år. Iver Jenssøn tilhørte en østdansk lavadelsslekt som ofte omtales som Jernskjegg eller Baden. Han kom trolig til Norge i tjeneste hos den danske adelsmannen Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527; i regnskapsåret 1528/29 ledet han en avdeling svenner som eskorterte en skatteforsendelse til Danmark. 1529 fikk han Gimsøy kloster i forlening på livstid. Da Christian 2 var i Norge 153132, ble Iver tvunget til å gå i dennes tjeneste, hvorpå Frederik 1 først tok fra ham Gimsøy, men så gav ham det tilbake. Etter kongens død 1533 tok de norske kirkelige myndigheter tilbake klosteret. Lenet Frøland skipreide (Trøgstad og Askim) i Østfold hadde han uforstyrret fra 1532 til 1559, fikk det tilbake 1560 og beholdt det til sin død. Ved giftermålet 1534 knyttet Iver Jenssøn seg til en av Norges fremste adelsslekter og kom i besittelse av sin kone Karens farsarv etter Olav Galle, med setegården Hovin på Helgøya som hovedgård. Karen Galles farsarv var på minst 100 tønner hartkorn; hun arvet også annet gods etter sine slektninger, mens Iver neppe arvet noe særlig gods etter sin danske slekt. Da Karen og Iver 1536 fikk Bugården i Sandar av en slektning av Karen, Karine Alvsdatter på Grefsheim, flyttet de til Vestfold. I Vestfold hadde det utviklet seg trelasthandel mellom bøndene og fremmede skippere, og Iver Jenssøn engasjerte seg i sagbruksnæringen: 1539 tinget Eske Billes forvalter på Brunla 10 tylvter sagbord av ham. 1540 byttet Iver til seg fra kronen Fresje, Nanset og Rolsrud i Hedrum mot strøgods i østlandsområdet. Dermed kunne han pålegge leilendinger i Larvik-distriktet å levere seg tømmer. Som andre danske adelsmenn i Norge spilte Iver Jenssøn en aktiv rolle i styret av landet. 1545 ble han utnevnt til berghauptmann og skulle bestyre kongens bergverk i Norge, særlig anleggene i Telemark, der det fra 1538 hadde vært stor aktivitet. Mesteparten av denne virksomheten var allerede i ferd med å rakne, og Iver klarte ikke å hindre fiaskoen: Driften ble lammet av underskudd, mangel på forsyninger, sykdom og produksjonssvikt. Som berghauptmann hadde han Skiensyssel og Gimsøy klostergods i forlening, men måtte 1546 gi opp både bergverksledelsen og forleningen til lensherren Peder Hansen på Akershus. 1553 avslo han å reise til det urolige Island som kongens sendemann, men engasjerte seg i øvrighetsoppgaver i nærområdene, holdt kontakt med de danske lensherrene på Akershus, var medlem av administrative og dømmende kommisjoner og aktør og dommer på overlagting og herredager. 156166 bestyrte han trolig Brunla og Numedal len for sin danske fetter og festet følgelig et enda bedre grep på disse tømmerdistriktene. Iver Jenssøn konsentrerte seg mest om godsoppbyggingen i nærområdene rundt Fresje, som ble fordansket til Fritsø (Fritzøe), og han har trolig bygd sin setegård der. Dessuten skaffet han seg Brunla hovedgård på Brunlanes og mange skoggårder i Hedrum, og han kjøpte og makeskiftet til seg ytterligere gods i det sørlige Vestfold og tilgrensende områder i Telemark. Konsentrasjonen av sagproduksjon og trelastutskiping gav grobunn for tettstedet Larvik i en utvikling som fortsatte under sønnen Peder Iverssøn (død 1616), som ble en av Danmark-Norges mest godsrike personer. Iver Jenssøn ble begravd under koret i Hedrum kirke, og der finnes hans gravstein fremdeles. Kilder og litteratur NRR, bd. 1, 1861 L. Berg: Brunlanes. En bygdebok, 1911 d.s.: Hedrum. En bygdebok, 1913 O. A. Johnsen (red.): Larviks historie, bd. 1, 1923 d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 B. Telnes: Bergverksdrift og bondeopprør i Vest-Telemark 15381549, h.oppg. UiO, 1991 T. Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660, dr.avh., 1998 (geni.com)	Baden, Iver Jensen Jernskjæg (I167242)
12610	Slekten Figenschou/Crantz	Kilde (S406)
12611	Slekten HAAR Navnet er blitt skrevet på forskjellige måter. Den eldste form er Haard, men en finner også skrivemåtene Har og Haar, og i senere tid Harr. Slekta er en gammel konge-ætt. Det finnes to grener av denne slekta. Ei grein slo seg ned sør i landet, og er stifter av Bjelland i Stavanger. Den andre grena holdt til i nord, og giftet seg inn i adelsslekta Benkestok. Slektsnavnet Hàr er svært gammelt, og om betydningen av navnet står det "Det tyder herre som ved sitt (lyse) hår ber merke på si makt og sin vyrdnad" Våpenskjoldet for Hàr-ætta i nord var et skjold med gullfelt, og i gullfeltet et rødt oksehode. Horna var flettet sammen og gikk ut i et rødt band. Samme merke bar ætta i hjelmen. I 1520 bor munken Laurits Hàr i nordnorge, og skrives som prest i Bjarkøy. Noen år senere er Kristoffer Haar prest i Trondenes. Likeså har vi Anna Jonsdatter Haar, d.27.11.1569, gift med Trond Tordsøn Benkestok til Meløy. Notater: Peder giftet seg med enken etter Ole Iversen på Haukebø i Trondenes, og flyttet dit, men beholdt likevel jorda i Sør-Lavangen i Astafjord. Peder hadde en liten jekt på 8 lester som vesentlig ble brukt som føringsfartøy under fiskeriene. I 1670 hadde han leid bort jekta til Peder Fredriksen, Sandtorg, og Rasmus Andersen, Årbogen, som seilte med den til Finnmark. De forliste på turen, og det ble ført en langvarig sak om erstatningsplikten. Peder forlangte 120 rdlr., men underretten tillkjente ham bare 50 rdlr. Denne dommen ble stadfestet av lagtinget på Steigen 1679. Han skaffet seg senere nytt fartøy, og fortsatte jektebruket til sin død. Det har vært skrevet meget om den nordnorske Har-slektens opprinnelse, og man har antatt at det er sammenheng mellom denne og den gamle norske adelsætten Haar til Gjersvik i Sunnhordland. Peder brukte aldri slektsnavnet, og det er ikke umulig at det er hans kone som tilhørte Har-slekten. Muligvis beslektet med Gilles Rafaelsdatter gift ca. 1630 med Anders Andersen Randers (1595-1669) på Årbogen i Trondenes. Nogen spekulerer i om han kan være identisk med ±Peder, gift i Nordland», søn af borger i Trondheim Raphael Olsen (skifte 1645) og Elen Mogensdatter (skifte 1639). En Christen Søfrensen nævnes som formynder for de mindreårige børn - hvem er han ? Nevnt på Haukebø i Trondenes i manntallet 1666, med (ste)sønnene Ifver Olsen, 8 år og Jørgen Olsen, 6 år, samt sønnen Rafael Pedersen, 12 uger. Peder bruker også 1 våg i (Sør) Lavangen i Trondenes (se Manntallet 1665/1666 av Börje Jonsson) I en «Fortegnelse paa dj som boer och thilholder J Nordlandene och haffuer taget Borgerschab j Bergen Bye» ca. år 1661 er nevnt «Peder Raffuelsøn, Saltens Fogderie». Tore Hermundsson Vigerust, redaktør.: Vigerust Nett - http://www.vigerust.net -------------------- Folk og slekt i gamle Trondene, Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Fam. 1048. Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 485, 1000 I NST 26, s. 163 skrives der, død ca. 1700. 33 år gl. ved manntallet år 1666. http://www.velogen.net/individual.php?pid=I16766&ged=gendata.ged http://vestraat.net/iea-o/p144.htm#i6117	Harr, Peder Rafaelsen (I129768)
12612	Slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge, spesielt i Eidsvolltraktene og ellers på Østlandet. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet. Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696 - 1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725 - 64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759 - 1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799 - 1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827 - 1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk. Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858 - 1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901 - 93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930 - 46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926 - 97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870 - 1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse. På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier. (Wikipedia.no)	Mathiesen, Jørgen (I96024)
12613	Slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge, spesielt i Eidsvolltraktene og ellers på Østlandet. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet. Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696 - 1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725 - 64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759 - 1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799 - 1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827 - 1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk. Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858 - 1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901 - 93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930 - 46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926 - 97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870 - 1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse. På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier. (Wikipedia.no)	Mathiesen, Henrik (I96025)
12614	Slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge, spesielt i Eidsvolltraktene og ellers på Østlandet. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet. Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696 - 1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725 - 64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759 - 1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799 - 1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827 - 1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk. Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858 - 1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901 - 93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930 - 46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926 - 97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870 - 1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse. På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier. (Wikipedia.no)	Mathiesen, Jørgen (I96027)
12615	Slektsforsker Jytte Skaaning skrev på (den nedlagte) siden http://www.jskaaning.dk/243776 om Jørgen Jørgensen Falster at "Han blev i 1629 tiltalt af Borgmesteren i Assens Jens Bangs datter for brudt ægteskabsløfte", og dette stemmer jo bra med Hans Jørgen Falsters fødselsår (ca 1630). Han kan følgelig ha vært uekte sønn av Jørgen Jørgensen Falster og Jens Bangs datter (???), eller en annen som han ble tiltalt av Borgmesteren i Assens Jens Bangs datter for å ha brutt ægteskabsløfte (forlovelse?) til. At Barbara Nielsdatter Mule er hans mor er mindre sannsynlig, da hun ble født i 1616, og giftet seg med Jørgen Jørgensen Falster på Juleaften i 1637 - men det kan ikke uten videre utelukkes (!) Ref. også.:http://www.swedenmark.eu/getperson.php?personID=I38526&tree=swedenmark	Falster, Hans Jørgen Jørgensen (I170913)
12616	Slektsstevne 1997 (Anne-Mari Fætten(72456430), Gunhild Trotland(72853423)) osv	Kilde (S105)
12617	Slettet	Hammer, Aslaug Alvilde (I75497)
12618	Slettet	Solstad, Peder Andreas Pedersen (I149510)
12619	Slo seg fordervet i Vollalia, vart ikke riktig etter uhellet. Reiste til Orkdal.	Volden, Martin Johnsen (I2472)
12620	Slo seg ned på Lyngen omkring 1700	Bogevoll, Tore Eriksen (I19295)
12621	Slo seg ned på Lyngen omkring 1700	Bogevoll, Berit (I19296)
12622	Slåttearbeider på Leinstrand.	Furu, Ole Olsen Sætersæter (I3587)
12623	Slørdalen i 1865. Vuttudal, 65 a, i 1875.	Slørdal, Arnt Haagensen (I3051)
12624	Sløydlærer og skolestyrer. Utdannet seg som snekker, møbelsnekker, treskjærer, bokbinder, kurvfletter, tegner, rosemaler og fotograf, men må vel helst betegnes som amatørfotograf. Han hadde imidlertid en meget omfattende produksjon og noen av hans bilder fra Selje ble laget til brevkort. Endel av bildene hans finnes i UBBs. Virkested: 1910-1911: Oslo 1911-1925 ca: Hallingdal 1900 ca-1909: Selje (geni.com)	Djupedal, Kristoffer (I141923)
12625	Smed i Sør-Dakota	Sagen, Erik Mortensen (I3423)
12626	Snekvigen da Mads ble født. Samme Anne ?	Væge, Anne Olsdtr. (I69158)
12627	Snildal i 1801	Snildalen, Gunil Christophersdtr. (I24119)
12628	Sofie Magelssen Groth fikk hjemmeundervisning av en guvernante. Sammen med søsteren Elise og hennes ektemann Peter Voss reiste hun i 18-årsalderen til Sveits og Italia. Hun leste fransk i Genève, hvor hun studerte ved universitetet. I Italia lærte hun italiensk. Hun reiste i 1887 til New York, der hun sluttet seg til ektemannen, som hadde kommet dit året i forveien. Der studerte hun amerikansk historie og litteratur. Hun tok i 1888 opptaksprøven ved Columbia University. Hennes første barnefødsel i 1888 satte imidlertid en stopper for studiene. Hun beskjeftiget seg med litteratur fra 15-årsalderen, og oversatte fra forskjellige språk, blant annet for aviser og tidsskrifter. Groth var blant bidragsyterne i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. I 1888 var hun delegat for Norsk Kvindesagsforening og Kvindestemmerettsforeningen ved stiftelsen av Det internasjonale Kvinneråd i Washington D. C. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Magelssen_Groth )	Groth, Andrea Sofie Magelssen (I185157)
12629	Sofus Anton Birger Arctander (født i Kristiansand 22. januar 1845, død i Oslo 1924) var norsk politiker (Venstre), og flere ganger statsråd. Han var lærer bl.a. på Selje og Nordfjordeid ca. 1865, tok juridisk embetseksamen 1870, og arbeidet som fullmektig, sorenskriver og senere lensmann i Lofoten. Han var ordfører i Hadsel 1872 - 1878, senere stortingsmann fra 1879. Han var innenriksminister i Sverdrups regjering (1884 - 88) og handelsminister i Michelsens regjering (1905 -), der han var konstituert statsminister 31. august - 23. september 1905. Andre verv han hadde var borgermester i Bergen, tollskriver i Oslo, president i Odelstinget og første borgermester i Kristiania. Han var aktiv i Nordlendingenes Forening. Arctander var gift med Maren Sofie, født Aars.(1849 - 1940); de hadde en datter. (wikipedia)	Arctander, Sophus Anton Birger (I125253)
12630	Sognedal ?	Sagdal, Ole Nielsen (I24972)
12631	Sogneprest August Thorvald Deinboll var født i Holmestrand i 1810. Han var sønn av prest Peter Vogelius Deinboll, som var født i Kjøbenhavn og kom til Norge i 1802. Aug. T. Deinboll gjorde sig allerede som ung student bemerket, idet han i 1829 deltok i Torv-slaget" på Henrik Wergelands side under dennes opposisjon mot Carl Johan i anledning festligholdelsen av 17. mai. Deinboll kom til Dverberg som sogneprest i 1837, altså kun 27 år gammel. Blev forflyttet til Kvæfjord i 1842. Senere sogneprest til Vikedal, Romedal og Strømsøy ved Drammen. Tok først i 80årene avskjed som prest og bosatte sig i Oslo, hvor han bodde til 1896 og av og til preket i Gamle Akers kirke. I 1838 blev Deinboll gift med sin kusine Sophie Elisabeth Kullerup, født i Kjøbenhavn i 1810. Hun kom så å si direkte fra Danmark til Andøya, og hadde følgelig i begynnelsen vanskelig for å gjøre sig forståelig på grunn av sitt pæredansk". Og heller ikke hadde hun lett for å forstå andværingene. I årenes løp utjevnedes dog dette litt efter litt. Likesom sin mann var hun meget avholdt av dem hun kom i berøring med på grunn av sitt elskelige vesen. Ekteparet feiret sitt diamantbryllup på Tysnes ved Bergen hos sønnen, presten P. V. Deinboll. Da formannskapsloven av 1837 i Dverberg skulde settes ut i livet, gjaldt det jo først og fremst om å finne en skikket ordfører. Den unge prest hadde liten lyst til å motta vervet. Men det var vel den gang ikke så mange å velge mellem. Den 27. august 1838 blev han valgt som ordfører og fungerte til og med 1840. Han deltok i 14 møter og foredrog som ordfører 47 saker. Det sies at han røktet sitt hverv på en tilfredsstillende måte. (vesteraalen.info)	Deinboll, August Thorvald (I111281)
12632	Sogneprest Georg Burchard Jersin (1767-1827) Prestesønn fra Leikanger. Cand. theol. 1793 og det følgende år personellkapellan hos faren, Jacob Christian Jersin, som var sogneprest til Voss (d. 1807) og 1808 hans etterfølger i embetet. Iflg. 1801 tellingen 34 år gml med kone, tre barn og tre tjenere på gården Ullestad på Voss. Han er da "Resid. capellan". Jersin var en ytterliggående rasjonalist. På Eidsvoll forholdt han seg svært stille, og sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Skrev noen oppbyggelige småskrifter. (http://www.willyslekt.no/artikkel/5017.html#Jersin)	Jersin, Georg Burchard (I99295)
12633	Sogneprest i Måsø i Finmark, senere prost i 25 år i Sortland i Nordland.	Haslund, Fredrik Wilhelm (I203534)
12634	Sogneprest i Ringsaker. Giftet seg med Pauline Birgitta 5.1.1786 i Lesja Oppland. Fra 1798-1834 sogneprest til Ringsaker. Han tilhørte opplysningstidens åndsretning, hans tid var preget av stridigheter og prosesser, hvor presten selv var inviklet. Han var også en tid suspensert fra sitt embede (I denne tiden regjerte hans kapellaner hvorav den ene var viden kjent for sinte prekner- folk kom langveisfra for å høre på ham). (Fra Mathias Stoltenberg: En kunster mellom 2 tidsaldre) I uårene i Norge: 1808 var det prekær korn og saltmangel.: "Ved juletider skrev politimester Wulfsberg i Kristiania: En utallig mengde bønder blokkerer meg i mitt hus fra morgen til aften, men jeg vet dessverre intet råd for dem.... Presten Bergh fra Ringsaker er her i byen med en stro del av sine sognefolk, der alle er i den største forlegenhet for salt. De spør om det kan nytte å reise til saltverket." (Fra Kristiania 1740-1814; Sønstervold og Bull) (geni.com)	Bergh, Gerhard Gunnerus Garmann (I144493)
12635	Sogneprest til Hemne. Han tok over stillingen etter Rasmus Nielsen Parelius da han flyttet til Børsa i 1835. "Han hadde da vore sokneprest i Kautokeino og Kistrand i 5 år, hadde prøvd det barske livet i Finnmark. Truleg hadde han fått helseknekk der. Han var i alle fall sjukleg dei sjuåra han var i Hemne, og han døydde berre 39 år gammal i 1842. Kirkebøkene viser at han trass i veik helse reiste rundt i detstore kallet, såg om sjuke og utførte si prestegjerning så godt han kunne. Og etter protokollen for skulekommisjonen ser vi at han fire gonger var på skulane og heldt eksamen. Men det var noko lenge mellom møta i kommisjonen, og han skreiv ikkje så fyldige referat som Parelius hadde gjort. Hausten 1839 var han ute av arbeidet på grunn av sjukdommen, og det var ein kapellan R. Gaurder som styrte embetet og las med konfirmantane. Men Brodtkorb var i arbeid igjen frå desember 1 839 og to år framover. I denne tida heldt han jamvel møte i skulekommisjonen to gonger for året. Men frå nyttår 1842 gjekk det fort nedover med helsa, og han døydde 18. april". ( hitterslekt.no ) https://asta-content-repo.s3.eu-north-1.amazonaws.com/no-a1450-08000000940832-2.pdf	Brodtkorb, Anthon Christian (I51529)
12636	Sogneprest til Loppa (Finnmark) fra 29. desember 1725. Ble så sogneprest til Tolga i Østerdalen ved Tynset fra 1741 og til sin død. Ble suspendert fra stillingen i 1739, men var fortsatt sogneprest i Loppa 5 Aug 1740, da han fikk oppreisning for feilaktig suspensjon. ( hitterslekt.no )	Schult, Claus Lauritzen (I101243)
12637	Sogneprest, Cand. Theol., Præst, Sogneprest til Brønnøy mellom 1611 og 1624, Kappellan og Prest i Brønnøy kirke	Schancke, Christen Stensson (I141212)
12638	Sognepræst i Høje Tåstrup mellem Roskilde og København 1673-1698, præst i Høje Tåstrup	Deichmann, Jacob Willumsen (I137686)
12639	Soknepr. Alta-Talvik 1820, Prost Vest-Finnmark 1822, Utn. til soknepr. i Davik i Nordfjord 1824, men døde før overtakelsen av dette embede.	Jordan, Henrich Meyerhoff (I134454)
12640	Soldat 1745 og 1749	Mjøset, Kristoffer Rasmusen (I149105)
12641	Soldat i 1737	Langørgen, Anders Olsen (I149133)
12642	Soldat. Jordløs husmann, Skorild i 1801.	Selnes, Gabriel Erichsen (I2592)
12643	Solgte Holla i Hemne ril sin svoger Jens Bjelke i 1635.	Nettelhorst, Gerlof (I110116)
12644	Solgte i 1730 Ringstad-gården til en underoffiser som kalte seg . Sistnevnte eide gården i 11 år.	Todal, Jon Hansen (I169875)
12645	Solli-Jo var født 16.4-1815 i Borgsjø socken, Medelpad (Sundsvall) Sverige. Hans mor Maren Jonsdatter Kvernberg, født 1785 død 22.11-1846, gravlagt 6. des. 1846, hadde Jo med seg da hun kom til Sollia i 1819 som sommertaus. Far var Ingebrigt Pedersen Urset, fra Tolga. Daværende eier i Sollia, Strømme Pedersen Solli 1781-1867, gift i 1809 med Maren Jensdatter Bonde 1755-1846, hadde ingen barn i ekteskapet og tok til seg Solli-Jo som pleiesønn. ( http://djupsjolia.no/djupsjolia/historie/his_sollijo.html )	Urseth, Jon Ingebrigtsen (I84916)
12646	Solveig "Sally" Gunning, 88, of Bagley, MN died on Tuesday, May 17, 2011 at the Cornerstone Assisted Living in Bagley, MN. Funeral services will be held on Saturday, May 21, 2011 at the Faith Hill Assembly of God Church in Bagley, MN at 2:00 p.m. with the Pastor John Swanson officiating. A fellowship meal and visitation will be one hour prior to the service at 1:00 p.m.at the Church. Interment will be at the Elim Lutheran Cemetery in Clearbrook, MN. The Cease Family Funeral Home of Bagley assisted with the arrangements. Solveig was born on September 20, 1922 in Hemne, Norway the daughter of Johan and Jona Kvande. Solveig immigrated to the United States from Norway when she was 3 years old in 1925 and became a United States citizen. They lived in New York for a while before moving to St. James, Minnesota and then settling in Bagley. She attended High School in Bagley graduating with a GED in 1970. Sally and her mother were partners in several restaurants in Bagley , owning and operating Kvande's Café in Bagley. She married Earl Gunning on July 6, 1945 at Bagley. Solveig and Earl raised their family on a farm north of Clearbrook. She was a devoted mother and grandmother. She also worked at the Good Samaritan Center as an Activity Assistant. Sally was a member of the Good Samaritan Auxilary and volunteered as the director of the Kitchen Band. She also volunteered driving for rehab people and at the Christian Book Store in Bagley. She was a member of the Elim Lutheran Church where she was a Sunday School Teacher, the director of Vacation Bible School and Release Time and the Assistant director of the Sunday School. She was also active in the Mission Friends. Currently, Sally was a member of the Faith Hill Assembly of God Church in Bagley, MN. Sally loved to play her Omnichord and singing was a big part of her life. She is survived by her daughters Carolyn (Don) Rens and Patricia Thorssen Sons Ronald Gunning and Steven Gunning Daughters-in-law Lucille Mathison and Julie Sundquist Sisters-in-law Betty Kvande, Doris Hallin, Arlyce Gunning and Viola Moen Cousin Charles Bakke 13 grandchildren - Tara (Paul) Grosse, Danelle (Martin) Weintzweig, Anne (Darran) Miller, Carly (Adriano Fruzzetti) Bomstad, Chad (Holley) Thorssen, Colby (Amanda) Thorssen, Patrick Thorssen, Nicholas Gunning, Lindsey (Thomas) Lamwers, Andy Gunning, Travis (Tasha) Gunning, Jesse Olson and Mitchell Olson. 15 great grandchildren Hannah Grosse, Jonah Kremer, Ezra Weintzweig, Rachel Weintzweig, Edward Miller, Harlow Miller, Kali Thorssen, Lani Thorssen, Kayden Thorssen, Amaris Lemke, Madison Hanson, Macie Hanson, Briana Gunning, Billy Gunning and Dani Gunning. She was preceded in death by her parents, her husband and her brothers and sisters Karl "Carl", Oskar "Oscar", Magnhild, Harold, Sverre "Severt" and Jenny "Jennie"; and two sons-in-law Elliott Thorssen and Harlow Bomstad.	Kvande, Solveig Kristine (I45490)
12647	Som enka svarte Marit i 1697 18 mk i leidang. Hennes mor Lisbeth Iversdatter Kiær bodde sine siste år hos henne, og døde der i 1700. Marit hadde i 1701 drengen Jens Jensen født ca. 1670 på Helgeland. ( http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html )	Wivel, Marit Olsdtr. (I67213)
12648	Som enke ble hun 11/10 1754 tillatt å sitte i uskifte. Den 12/3 1755 og 7/2 1756 blev hun bev ilget pens., 400 rdl. årlig. Døde hos sin svigersønn oberstltn Bentzleben på nedre Sem i Borre.	Werenskjold, Hedevig Jensdtr. (I96016)
12649	Som enkemann flyttet han til Aure i 1840	Kirksæter, Adzar Jonsen Eines f (I25737)
12650	Som far er oppgitt: Lars Olsen Barlaup ??	Barlaup, Helga Larsdtr. (I140287)

Notater

Linket til

12601

Skutt av en tysk soldat

Fløttum, Jens Jensen (I163637)

12602

Skutt ned over Berlin

Grieg, Johan Nordahl Brun (I101034)

12603

Skutt på Falstad under krigen

Skjærpe, Rasmus R. (I166608)

12604

Skutt under trefning mot svenskene på Trangen.

Dreier, Nicolai Peter (I153574)

12605

Skyldsettingsmann ved fradeling av "Nyheim" i 1923, "Selnesmyra" (Olamyra)
1931, og "Larshaugen" i 1917.

Volden, Arnt Johnsen (I1432)

12606

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Skårild, Esten (I6097)

12607

Slaaet sig ihjel ved stensprang i fjeldet.

Sandvik, Martinus Ludvig Kristensen Hofset f (I32812)

12608

Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4256a90a-f18e-4491-b3fe-0ba203743353, minneside basert på bilder og gravminnedata for Marit Hagen, (31.mars 1910 - 01.desember 1996).

Hagen, Marit (I204060)

12609

Slekten Baden til Fritzø. Larviks grunnlegger.

Iver Jenssøn, Iver Jenssøn Jernskjegg, død 7. mars 1570, dødssted Fritsø i Larvik, Vestfold, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Lensherre, gods- og sagbrukseier. Foreldre: Jens Lauridsen til Odstrup på Sjælland og Karen Jørgensdatter. Gift 8.7.1534 med Karen Olavsdatter Galle (død 1564), datter av Olav Galle til Tomb (ca. 14801531) og Ulvhild Henriksdatter Friis (død ca. 1523).
Iver Jenssøn svingte seg opp under det danske regimet i Norge og grunnla Fritsøgodset i Larvikdistriktet, som har vært preget av denne godsdannelsen i snart 500 år.

Iver Jenssøn tilhørte en østdansk lavadelsslekt som ofte omtales som Jernskjegg eller Baden. Han kom trolig til Norge i tjeneste hos den danske adelsmannen Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527; i regnskapsåret 1528/29 ledet han en avdeling svenner som eskorterte en skatteforsendelse til Danmark. 1529 fikk han Gimsøy kloster i forlening på livstid. Da Christian 2 var i Norge 153132, ble Iver tvunget til å gå i dennes tjeneste, hvorpå Frederik 1 først tok fra ham Gimsøy, men så gav ham det tilbake. Etter kongens død 1533 tok de norske kirkelige myndigheter tilbake klosteret. Lenet Frøland skipreide (Trøgstad og Askim) i Østfold hadde han uforstyrret fra 1532 til 1559, fikk det tilbake 1560 og beholdt det til sin død.

Ved giftermålet 1534 knyttet Iver Jenssøn seg til en av Norges fremste adelsslekter og kom i besittelse av sin kone Karens farsarv etter Olav Galle, med setegården Hovin på Helgøya som hovedgård. Karen Galles farsarv var på minst 100 tønner hartkorn; hun arvet også annet gods etter sine slektninger, mens Iver neppe arvet noe særlig gods etter sin danske slekt. Da Karen og Iver 1536 fikk Bugården i Sandar av en slektning av Karen, Karine Alvsdatter på Grefsheim, flyttet de til Vestfold.

I Vestfold hadde det utviklet seg trelasthandel mellom bøndene og fremmede skippere, og Iver Jenssøn engasjerte seg i sagbruksnæringen: 1539 tinget Eske Billes forvalter på Brunla 10 tylvter sagbord av ham. 1540 byttet Iver til seg fra kronen Fresje, Nanset og Rolsrud i Hedrum mot strøgods i østlandsområdet. Dermed kunne han pålegge leilendinger i Larvik-distriktet å levere seg tømmer.

Som andre danske adelsmenn i Norge spilte Iver Jenssøn en aktiv rolle i styret av landet. 1545 ble han utnevnt til berghauptmann og skulle bestyre kongens bergverk i Norge, særlig anleggene i Telemark, der det fra 1538 hadde vært stor aktivitet. Mesteparten av denne virksomheten var allerede i ferd med å rakne, og Iver klarte ikke å hindre fiaskoen: Driften ble lammet av underskudd, mangel på forsyninger, sykdom og produksjonssvikt. Som berghauptmann hadde han Skiensyssel og Gimsøy klostergods i forlening, men måtte 1546 gi opp både bergverksledelsen og forleningen til lensherren Peder Hansen på Akershus. 1553 avslo han å reise til det urolige Island som kongens sendemann, men engasjerte seg i øvrighetsoppgaver i nærområdene, holdt kontakt med de danske lensherrene på Akershus, var medlem av administrative og dømmende kommisjoner og aktør og dommer på overlagting og herredager. 156166 bestyrte han trolig Brunla og Numedal len for sin danske fetter og festet følgelig et enda bedre grep på disse tømmerdistriktene.

Iver Jenssøn konsentrerte seg mest om godsoppbyggingen i nærområdene rundt Fresje, som ble fordansket til Fritsø (Fritzøe), og han har trolig bygd sin setegård der. Dessuten skaffet han seg Brunla hovedgård på Brunlanes og mange skoggårder i Hedrum, og han kjøpte og makeskiftet til seg ytterligere gods i det sørlige Vestfold og tilgrensende områder i Telemark. Konsentrasjonen av sagproduksjon og trelastutskiping gav grobunn for tettstedet Larvik i en utvikling som fortsatte under sønnen Peder Iverssøn (død 1616), som ble en av Danmark-Norges mest godsrike personer.

Iver Jenssøn ble begravd under koret i Hedrum kirke, og der finnes hans gravstein fremdeles.

Kilder og litteratur

NRR, bd. 1, 1861

L. Berg: Brunlanes. En bygdebok, 1911

d.s.: Hedrum. En bygdebok, 1913

O. A. Johnsen (red.): Larviks historie, bd. 1, 1923

d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

B. Telnes: Bergverksdrift og bondeopprør i Vest-Telemark 15381549, h.oppg. UiO, 1991

T. Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660, dr.avh., 1998

(geni.com)

Baden, Iver Jensen Jernskjæg (I167242)

12610

Slekten Figenschou/Crantz

Kilde (S406)

12611

Slekten HAAR

Navnet er blitt skrevet på forskjellige måter. Den eldste form er Haard, men en finner også skrivemåtene Har og Haar, og i senere tid Harr.

Slekta er en gammel konge-ætt. Det finnes to grener av denne slekta. Ei grein slo seg ned sør i landet, og er stifter av Bjelland i Stavanger. Den andre grena holdt til i nord, og giftet seg inn i adelsslekta Benkestok. Slektsnavnet Hàr er svært gammelt, og om betydningen av navnet står det "Det tyder herre som ved sitt (lyse) hår ber merke på si makt og sin vyrdnad"

Våpenskjoldet for Hàr-ætta i nord var et skjold med gullfelt, og i gullfeltet et rødt oksehode. Horna var flettet sammen og gikk ut i et rødt band. Samme merke bar ætta i hjelmen.

I 1520 bor munken Laurits Hàr i nordnorge, og skrives som prest i Bjarkøy. Noen år senere er Kristoffer Haar prest i Trondenes. Likeså har vi Anna Jonsdatter Haar, d.27.11.1569, gift med Trond Tordsøn Benkestok til Meløy.

Notater:

Peder giftet seg med enken etter Ole Iversen på Haukebø i Trondenes, og flyttet dit, men beholdt likevel jorda i Sør-Lavangen i Astafjord.

Peder hadde en liten jekt på 8 lester som vesentlig ble brukt som føringsfartøy under fiskeriene. I 1670 hadde han leid bort jekta til Peder Fredriksen, Sandtorg, og Rasmus Andersen, Årbogen, som seilte med den til Finnmark. De forliste på turen, og det ble ført en langvarig sak om erstatningsplikten. Peder forlangte 120 rdlr., men underretten tillkjente ham bare 50 rdlr. Denne dommen ble stadfestet av lagtinget på Steigen 1679. Han skaffet seg senere nytt fartøy, og fortsatte jektebruket til sin død.

Det har vært skrevet meget om den nordnorske Har-slektens opprinnelse, og man har antatt at det er sammenheng mellom denne og den gamle norske adelsætten Haar til Gjersvik i Sunnhordland. Peder brukte aldri slektsnavnet, og det er ikke umulig at det er hans kone som tilhørte Har-slekten.

Muligvis beslektet med Gilles Rafaelsdatter gift ca. 1630 med Anders Andersen Randers (1595-1669) på Årbogen i Trondenes.

Nogen spekulerer i om han kan være identisk med ±Peder, gift i Nordland», søn af borger i Trondheim Raphael Olsen (skifte 1645) og Elen Mogensdatter (skifte 1639).

En Christen Søfrensen nævnes som formynder for de mindreårige børn - hvem er han ?

Nevnt på Haukebø i Trondenes i manntallet 1666, med (ste)sønnene Ifver Olsen, 8 år og Jørgen Olsen, 6 år, samt sønnen Rafael Pedersen, 12 uger. Peder bruker også 1 våg i (Sør) Lavangen i Trondenes (se Manntallet 1665/1666 av Börje Jonsson)

I en «Fortegnelse paa dj som boer och thilholder J Nordlandene och haffuer taget Borgerschab j Bergen Bye» ca. år 1661 er nevnt «Peder Raffuelsøn, Saltens Fogderie». Tore Hermundsson Vigerust, redaktør.: Vigerust Nett - http://www.vigerust.net
--------------------

Folk og slekt i gamle Trondene, Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Fam. 1048.

Vivian Fjordholm: Gårds- og slektshistorie for Lødingen I-II. (Lødingen 1987), s. 485, 1000

I NST 26, s. 163 skrives der, død ca. 1700.

33 år gl. ved manntallet år 1666.

http://www.velogen.net/individual.php?pid=I16766&ged=gendata.ged

http://vestraat.net/iea-o/p144.htm#i6117

Harr, Peder Rafaelsen (I129768)

12612

Slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen industri (særlig trelastindustri) og som gods- og skogeiere i Norge, spesielt i Eidsvolltraktene og ellers på Østlandet. Familiebedriften Mathiesen Eidsvold Værk var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet Tostrup & Mathiesen som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av Tostrupfamilien på 1800-tallet.
Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til kanselliråd Henrik Mathiesen (1696 - 1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725 - 64), som igjen var far til trelasthandler i Christiania Haagen Mathiesen (1759 - 1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom Linderud gård i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799 - 1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med Christopher Henrik Holfeldt Tostrup. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt Hurdalssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827 - 1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til Mathiesen Eidsvold Værk.
Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858 - 1930) utvidet bedriftens skogindustri ved Andelva. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901 - 93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930 - 46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926 - 97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870 - 1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en stiftelse.
På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av Moelven Industrier.

(Wikipedia.no)

Mathiesen, Jørgen (I96024)

12613

Mathiesen, Henrik (I96025)

12614

Mathiesen, Jørgen (I96027)

12615

Slektsforsker Jytte Skaaning skrev på (den nedlagte) siden http://www.jskaaning.dk/243776 om Jørgen Jørgensen Falster at "Han blev i 1629 tiltalt af Borgmesteren i Assens Jens Bangs datter for brudt ægteskabsløfte", og dette stemmer jo bra med Hans Jørgen Falsters fødselsår (ca 1630).
Han kan følgelig ha vært uekte sønn av Jørgen Jørgensen Falster og Jens Bangs datter (???), eller en annen som han ble tiltalt av Borgmesteren i Assens Jens Bangs datter for å ha brutt ægteskabsløfte (forlovelse?) til.

At Barbara Nielsdatter Mule er hans mor er mindre sannsynlig, da hun ble født i 1616, og giftet seg med Jørgen Jørgensen Falster på Juleaften i 1637 - men det kan ikke uten videre utelukkes (!)

Ref. også.:http://www.swedenmark.eu/getperson.php?personID=I38526&tree=swedenmark

Falster, Hans Jørgen Jørgensen (I170913)

12616

Slektsstevne 1997 (Anne-Mari Fætten(72456430), Gunhild Trotland(72853423)) osv

Kilde (S105)

12617

Slettet

Hammer, Aslaug Alvilde (I75497)

12618

Slettet

Solstad, Peder Andreas Pedersen (I149510)

12619

Slo seg fordervet i Vollalia, vart ikke riktig etter uhellet. Reiste til
Orkdal.

Volden, Martin Johnsen (I2472)

12620

Slo seg ned på Lyngen omkring 1700

Bogevoll, Tore Eriksen (I19295)

12621

Slo seg ned på Lyngen omkring 1700

Bogevoll, Berit (I19296)

12622

Slåttearbeider på Leinstrand.

Furu, Ole Olsen Sætersæter (I3587)

12623

Slørdalen i 1865. Vuttudal, 65 a, i 1875.

Slørdal, Arnt Haagensen (I3051)

12624

Sløydlærer og skolestyrer. Utdannet seg som snekker, møbelsnekker, treskjærer, bokbinder, kurvfletter, tegner, rosemaler og fotograf, men må vel helst betegnes som amatørfotograf. Han hadde imidlertid en meget omfattende produksjon og noen av hans bilder fra Selje ble laget til brevkort. Endel av bildene hans finnes i UBBs. Virkested: 1910-1911: Oslo 1911-1925 ca: Hallingdal 1900 ca-1909: Selje

(geni.com)

Djupedal, Kristoffer (I141923)

12625

Smed i Sør-Dakota

Sagen, Erik Mortensen (I3423)

12626

Snekvigen da Mads ble født. Samme Anne ?

Væge, Anne Olsdtr. (I69158)

12627

Snildal i 1801

Snildalen, Gunil Christophersdtr. (I24119)

12628

Sofie Magelssen Groth fikk hjemmeundervisning av en guvernante. Sammen med søsteren Elise og hennes ektemann Peter Voss reiste hun i 18-årsalderen til Sveits og Italia. Hun leste fransk i Genève, hvor hun studerte ved universitetet. I Italia lærte hun italiensk.

Hun reiste i 1887 til New York, der hun sluttet seg til ektemannen, som hadde kommet dit året i forveien. Der studerte hun amerikansk historie og litteratur. Hun tok i 1888 opptaksprøven ved Columbia University. Hennes første barnefødsel i 1888 satte imidlertid en stopper for studiene.

Hun beskjeftiget seg med litteratur fra 15-årsalderen, og oversatte fra forskjellige språk, blant annet for aviser og tidsskrifter.

Groth var blant bidragsyterne i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. I 1888 var hun delegat for Norsk Kvindesagsforening og Kvindestemmerettsforeningen ved stiftelsen av Det internasjonale Kvinneråd i Washington D. C.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Magelssen_Groth )

Groth, Andrea Sofie Magelssen (I185157)

12629

Sofus Anton Birger Arctander (født i Kristiansand 22. januar 1845, død i Oslo 1924) var norsk politiker (Venstre), og flere ganger statsråd.
Han var lærer bl.a. på Selje og Nordfjordeid ca. 1865, tok juridisk embetseksamen 1870, og arbeidet som fullmektig, sorenskriver og senere lensmann i Lofoten.
Han var ordfører i Hadsel 1872 - 1878, senere stortingsmann fra 1879. Han var innenriksminister i Sverdrups regjering (1884 - 88) og handelsminister i Michelsens regjering (1905 -), der han var konstituert statsminister 31. august - 23. september 1905. Andre verv han hadde var borgermester i Bergen, tollskriver i Oslo, president i Odelstinget og første borgermester i Kristiania.
Han var aktiv i Nordlendingenes Forening. Arctander var gift med Maren Sofie, født Aars.(1849 - 1940); de hadde en datter.

(wikipedia)

Arctander, Sophus Anton Birger (I125253)

12630

Sognedal ?

Sagdal, Ole Nielsen (I24972)

12631

Sogneprest August Thorvald Deinboll var født i Holmestrand i 1810. Han var sønn av prest Peter Vogelius Deinboll, som var født i Kjøbenhavn og kom til Norge i 1802.

Aug. T. Deinboll gjorde sig allerede som ung student bemerket, idet han i 1829 deltok i Torv-slaget" på Henrik Wergelands side under dennes opposisjon mot Carl Johan i anledning festligholdelsen av 17. mai.

Deinboll kom til Dverberg som sogneprest i 1837, altså kun 27 år gammel. Blev forflyttet til Kvæfjord i 1842. Senere sogneprest til Vikedal, Romedal og Strømsøy ved Drammen. Tok først i 80årene avskjed som prest og bosatte sig i Oslo, hvor han bodde til 1896 og av og til preket i Gamle Akers kirke.

I 1838 blev Deinboll gift med sin kusine Sophie Elisabeth Kullerup, født i Kjøbenhavn i 1810. Hun kom så å si direkte fra Danmark til Andøya, og hadde følgelig i begynnelsen vanskelig for å gjøre sig forståelig på grunn av sitt pæredansk". Og heller ikke hadde hun lett for å forstå andværingene. I årenes løp utjevnedes dog dette litt efter litt. Likesom sin mann var hun meget avholdt av dem hun kom i berøring med på grunn av sitt elskelige vesen. Ekteparet feiret sitt diamantbryllup på Tysnes ved Bergen hos sønnen, presten P. V. Deinboll.

Da formannskapsloven av 1837 i Dverberg skulde settes ut i livet, gjaldt det jo først og fremst om å finne en skikket ordfører. Den unge prest hadde liten lyst til å motta vervet. Men det var vel den gang ikke så mange å velge mellem.

Den 27. august 1838 blev han valgt som ordfører og fungerte til og med 1840. Han deltok i 14 møter og foredrog som ordfører 47 saker. Det sies at han røktet sitt hverv på en tilfredsstillende måte.

(vesteraalen.info)

Deinboll, August Thorvald (I111281)

12632

Sogneprest Georg Burchard Jersin
(1767-1827) Prestesønn fra Leikanger. Cand. theol. 1793 og det følgende år personellkapellan hos faren, Jacob Christian Jersin, som var sogneprest til Voss (d. 1807) og 1808 hans etterfølger i embetet.

Iflg. 1801 tellingen 34 år gml med kone, tre barn og tre tjenere på gården Ullestad på Voss. Han er da "Resid. capellan".

Jersin var en ytterliggående rasjonalist. På Eidsvoll forholdt han seg svært stille, og sluttet han seg til selvstendighetspartiet.

Skrev noen oppbyggelige småskrifter.

(http://www.willyslekt.no/artikkel/5017.html#Jersin)

Jersin, Georg Burchard (I99295)

12633

Sogneprest i Måsø i Finmark, senere prost i 25 år i Sortland i Nordland.

Haslund, Fredrik Wilhelm (I203534)

12634

Sogneprest i Ringsaker. Giftet seg med Pauline Birgitta 5.1.1786 i Lesja Oppland. Fra 1798-1834 sogneprest til Ringsaker. Han tilhørte opplysningstidens åndsretning, hans tid var preget av stridigheter og prosesser, hvor presten selv var inviklet. Han var også en tid suspensert fra sitt embede (I denne tiden regjerte hans kapellaner hvorav den ene var viden kjent for sinte prekner- folk kom langveisfra for å høre på ham). (Fra Mathias Stoltenberg: En kunster mellom 2 tidsaldre) I uårene i Norge: 1808 var det prekær korn og saltmangel.: "Ved juletider skrev politimester Wulfsberg i Kristiania: En utallig mengde bønder blokkerer meg i mitt hus fra morgen til aften, men jeg vet dessverre intet råd for dem.... Presten Bergh fra Ringsaker er her i byen med en stro del av sine sognefolk, der alle er i den største forlegenhet for salt. De spør om det kan nytte å reise til saltverket." (Fra Kristiania 1740-1814; Sønstervold og Bull)

(geni.com)

Bergh, Gerhard Gunnerus Garmann (I144493)

12635

Sogneprest til Hemne. Han tok over stillingen etter Rasmus Nielsen Parelius da han flyttet til Børsa i 1835. "Han hadde da vore sokneprest i Kautokeino og
Kistrand i 5 år, hadde prøvd det barske livet i Finnmark. Truleg hadde han fått helseknekk der. Han var i alle fall sjukleg dei sjuåra han var i Hemne, og han døydde berre 39 år gammal i 1842. Kirkebøkene viser at han trass i veik helse reiste rundt i detstore kallet, såg om sjuke og utførte si prestegjerning så godt han kunne. Og etter protokollen for skulekommisjonen ser vi at han fire gonger var på skulane og heldt eksamen. Men det var noko lenge mellom møta i kommisjonen, og han skreiv ikkje så fyldige referat som Parelius hadde gjort. Hausten 1839 var han ute av arbeidet på grunn av sjukdommen, og det var ein kapellan R. Gaurder som styrte embetet og las med konfirmantane. Men Brodtkorb var i arbeid igjen frå desember 1 839 og to år framover.
I denne tida heldt han jamvel møte i skulekommisjonen to gonger for året. Men frå nyttår 1842 gjekk det fort nedover med helsa, og han døydde 18. april".

( hitterslekt.no )

https://asta-content-repo.s3.eu-north-1.amazonaws.com/no-a1450-08000000940832-2.pdf

Brodtkorb, Anthon Christian (I51529)

12636

Sogneprest til Loppa (Finnmark) fra 29. desember 1725. Ble så sogneprest til Tolga i Østerdalen ved Tynset fra 1741 og til sin død.
Ble suspendert fra stillingen i 1739, men var fortsatt sogneprest i Loppa 5 Aug 1740, da han fikk oppreisning for feilaktig suspensjon.

( hitterslekt.no )

Schult, Claus Lauritzen (I101243)

12637

Sogneprest, Cand. Theol., Præst, Sogneprest til Brønnøy mellom 1611 og 1624, Kappellan og Prest i Brønnøy kirke

Schancke, Christen Stensson (I141212)

12638

Sognepræst i Høje Tåstrup mellem Roskilde og København 1673-1698, præst i Høje Tåstrup

Deichmann, Jacob Willumsen (I137686)

12639

Soknepr. Alta-Talvik 1820, Prost Vest-Finnmark 1822, Utn. til soknepr. i Davik i Nordfjord 1824, men døde før overtakelsen av dette embede.

Jordan, Henrich Meyerhoff (I134454)

12640

Soldat 1745 og 1749

Mjøset, Kristoffer Rasmusen (I149105)

12641

Soldat i 1737

Langørgen, Anders Olsen (I149133)

12642

Soldat. Jordløs husmann, Skorild i 1801.

Selnes, Gabriel Erichsen (I2592)

12643

Solgte Holla i Hemne ril sin svoger Jens Bjelke i 1635.

Nettelhorst, Gerlof (I110116)

12644

Solgte i 1730 Ringstad-gården til en underoffiser som kalte seg . Sistnevnte eide gården i 11 år.

Todal, Jon Hansen (I169875)

12645

Solli-Jo var født 16.4-1815 i Borgsjø socken, Medelpad (Sundsvall) Sverige.
Hans mor Maren Jonsdatter Kvernberg, født 1785 død 22.11-1846, gravlagt 6. des. 1846, hadde Jo med seg da hun kom til Sollia i 1819 som sommertaus. Far var Ingebrigt Pedersen Urset, fra Tolga.
Daværende eier i Sollia, Strømme Pedersen Solli 1781-1867, gift i 1809 med Maren Jensdatter Bonde 1755-1846, hadde ingen barn i ekteskapet og tok til seg Solli-Jo som pleiesønn.

( http://djupsjolia.no/djupsjolia/historie/his_sollijo.html )

Urseth, Jon Ingebrigtsen (I84916)

12646

Solveig "Sally" Gunning, 88, of Bagley, MN died on Tuesday, May 17, 2011 at the Cornerstone Assisted Living in Bagley, MN.

Funeral services will be held on Saturday, May 21, 2011 at the Faith Hill Assembly of God Church in Bagley, MN at 2:00 p.m. with the Pastor John Swanson officiating. A fellowship meal and visitation will be one hour prior to the service at 1:00 p.m.at the Church. Interment will be at the Elim Lutheran Cemetery in Clearbrook, MN. The Cease Family Funeral Home of Bagley assisted with the arrangements.

Solveig was born on September 20, 1922 in Hemne, Norway the daughter of Johan and Jona Kvande. Solveig immigrated to the United States from Norway when she was 3 years old in 1925 and became a United States citizen. They lived in New York for a while before moving to St. James, Minnesota and then settling in Bagley. She attended High School in Bagley graduating with a GED in 1970.

Sally and her mother were partners in several restaurants in Bagley , owning and operating Kvande's Café in Bagley. She married Earl Gunning on July 6, 1945 at Bagley. Solveig and Earl raised their family on a farm north of Clearbrook. She was a devoted mother and grandmother. She also worked at the Good Samaritan Center as an Activity Assistant.

Sally was a member of the Good Samaritan Auxilary and volunteered as the director of the Kitchen Band. She also volunteered driving for rehab people and at the Christian Book Store in Bagley. She was a member of the Elim Lutheran Church where she was a Sunday School Teacher, the director of Vacation Bible School and Release Time and the Assistant director of the Sunday School. She was also active in the Mission Friends. Currently, Sally was a member of the Faith Hill Assembly of God Church in Bagley, MN.

Sally loved to play her Omnichord and singing was a big part of her life.

She is survived by her daughters Carolyn (Don) Rens and Patricia Thorssen Sons Ronald Gunning and Steven Gunning Daughters-in-law Lucille Mathison and Julie Sundquist Sisters-in-law Betty Kvande, Doris Hallin, Arlyce Gunning and Viola Moen Cousin Charles Bakke

13 grandchildren - Tara (Paul) Grosse, Danelle (Martin) Weintzweig, Anne (Darran) Miller, Carly (Adriano Fruzzetti) Bomstad, Chad (Holley) Thorssen, Colby (Amanda) Thorssen, Patrick Thorssen, Nicholas Gunning, Lindsey (Thomas) Lamwers, Andy Gunning, Travis (Tasha) Gunning, Jesse Olson and Mitchell Olson. 15 great grandchildren Hannah Grosse, Jonah Kremer, Ezra Weintzweig, Rachel Weintzweig, Edward Miller, Harlow Miller, Kali Thorssen, Lani Thorssen, Kayden Thorssen, Amaris Lemke, Madison Hanson, Macie Hanson, Briana Gunning, Billy Gunning and Dani Gunning.

She was preceded in death by her parents, her husband and her brothers and sisters Karl "Carl", Oskar "Oscar", Magnhild, Harold, Sverre "Severt" and Jenny "Jennie"; and two sons-in-law Elliott Thorssen and Harlow Bomstad.

Kvande, Solveig Kristine (I45490)

12647

Som enka svarte Marit i 1697 18 mk i leidang. Hennes mor Lisbeth Iversdatter Kiær bodde sine siste år hos henne, og døde der i 1700. Marit hadde i 1701 drengen Jens Jensen født ca. 1670 på Helgeland.

( http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html )

Wivel, Marit Olsdtr. (I67213)

12648

Som enke ble hun 11/10 1754 tillatt å sitte i uskifte. Den 12/3 1755 og 7/2 1756 blev hun bev ilget pens., 400 rdl. årlig. Døde hos sin svigersønn oberstltn Bentzleben på nedre Sem i Borre.

Werenskjold, Hedevig Jensdtr. (I96016)

12649

Som enkemann flyttet han til Aure i 1840

Kirksæter, Adzar Jonsen Eines f (I25737)

12650

Som far er oppgitt: Lars Olsen Barlaup ??

Barlaup, Helga Larsdtr. (I140287)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster