Hemneslekt

Folk med tilknytning til Hemne.

Notater


Treff 12,951 til 13,000 av 38,678

      «Forrige «1 ... 256 257 258 259 260 261 262 263 264 ... 774» Neste»

 #   Notater   Linket til 
12951 This was the first Jenny Eline Holden born to Ole Holden and wife Trine Holden. This Jenny died of Tuberculosis. They named their last child, female, Jenny Eline Holden, born in 1925. Holden, Jenny Eline (I186425)
 
12952 Thomas Angell, Thomas Albertsen Angell, født 29. desember 1692, fødested Trondheim, død 19. september 1767, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660 - 1705) og Sara Hammond (1672 - 1716). Ugift.

Thomas Angell huskes i første rekke fordi han testamenterte sin formue til de fattige i hjembyen Trondheim. Med hans formue som grunnlag kunne Thomas Angells stiftelser i årene etter hans død finansiere store deler av byens sosialbudsjett, og deler av byens øvrige budsjett i tillegg.

Rikdommene var bygd opp gjennom flere generasjoner. Omkring 1650 kom farfaren, Lorentz Mortensen Angell, fra Angeln i Slesvig og morfaren, Thomas Hammond, fra England. Begge ble gift med døtre av rike innvandrere, og begge bygde opp formuer, Lorentz Angell på fiske- og kobberhandel, Thomas Hammond på trelasthandel. Thomas Angells foreldre, Albert Angell og Sara Hammond, førte videre både kobberhandel og trelasthandel og bygde opp sagbruk. Etter at hun ble enke, fortsatte Sara handelen sammen med sin annen ektemann Søren Bygball.

Thomas Angell hadde flere søsken, men var sterkest knyttet til den knapt ett år eldre broren Lorentz. Brødrene fikk sin utdanning i fellesskap, først av huslærer, senere ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1709 ved universitetet i København. Der tok de eksamen i teologi 1712. 1715 - 20 hadde de studieopphold ved universitetene i København, Leipzig og Leiden, og kortere opphold i Dresden, Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg.

Gjennom studiene fikk brødrene bredt kjennskap til nye europeiske åndsstrømninger, både opplysningstidens motstand mot den rådende skolastikken og den nye pietismen. I den store boksamlingen Thomas Angell bygde opp, finner vi sterke spor etter disse filosofiske retningene. Blant annet må han ha gjort seg kjent med pietisten Franckes stiftelser i Halle, noe som kan ha tjent som et forbilde da Angell senere opprettet sitt testamente til fordel for de fattige.

Reisene til viktige europeiske byer brakte dem også i kontakt med foreldrenes viktigste handelsforbindelser, og satte dem bedre i stand til å drive sine forretninger. Etter hjemkomsten overtok de styringen med sin arvede formue. Det viktigste av formuen var parter i Røros kobberverk, flere sagbruk i Strinda og Selbu, et stort antall gårder med tilhørende skoger i Selbu og deler av det Irgenske jordegods på Helgeland. Brødrene kjøpte også opp mye av de eiendommer foreldrene hadde eid, men som var gått som arv til søsknene, bl.a. kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes.

Stiftet Thomas Angell's legat. Etterlot seg en formue på 300 000 riksdaler. 
Angell, Thomas Albregtsen (I62899)
 
12953 Thomas Arthur Benson was born in Superior, Wisconsin, on February 20, 1938. He died on September 29, 2022, at the age of 84.



He was preceded in death by his parents, Arthur and Lillian Benson; brothers, Robert and John Benson; granddaughter Courtney Adkins; and other relatives.



He is survived by his wife, four children, ten grandchildren, a great-granddaughter, a sister-in-law, many nieces and nephews; and many in-laws on his wife's side of the family.



Tom grew up in Superior, Wisconsin, and he was confirmed at Pilgrim Lutheran Church in Superior. He graduated from Superior East High School in 1956, from the University of Minnesota in 1960, and from Luther Theological Seminary in 1964.



He met his future wife in 1961 at Central Lutheran Church in Minneapolis, and they were married on May 26, 1962, at Bethel Lutheran Church in Ishpeming, Michigan. They celebrated their 60th wedding anniversary in May 2022 with a wonderful family gathering. Tom served in multiple pastoral calls, including an internship in Seattle, Washington; clinical pastoral education at Lutheran General Hospital in Park Ridge, Illinois; and as a parish pastor at United Lutheran Church in Zumbrota, Minnesota, and at Advent Lutheran Church in Coon Rapids, Minnesota. He also worked as a personal and family tax accountant, a business advisor for his wife's small plant business, and an independent distribution contractor until retirement. Tom enjoyed many hobbies and activities over the years, including playing and watching sports, traveling, attending his grandchildren's events, and hearing beautiful organ music at several Twin Cities churches. Tom was devoted to God, his wife and family, and his greatest joy came from time spent together with his family.



Funeral service to be held Friday, October 7th at 2PM, with visitation one hour prior at the Washburn-McReavy Hillside Chapel.



edited from washburn-mcreavy.com 
Benson, Thomas Arthur (I198468)
 
12954 Thomas Bryn, født 29. mars 1782, fødested Kongsberg, Buskerud, død 16. september 1827, dødssted Larvik. Embetsmann og politiker. Foreldre: Overstiger og bergmusikus Thomas Thomassen Bryn (1756 - 1830) og Anne Marie Jørgensdatter Røste (1755 - 1814). Gift 27.7.1808 med Susanna Lind (1783 (døpt 3.6.) - 5.7.1827), datter av overtollbetjent Mads Lind (1754 - 1832) og Magdalene Marie Aschenberg Friderichsen Kongell (1761 - 1809). Farfar til Knud Ørn Bryn (1855 - 1941), Alfred Jørgen Bryn (1862 - 1937) og Halfdan Bryn (1864 - 1933); farfars far til Alf Bonnevie Bryn (1889 - 1949) og Finn Bryn (1890 - 1975).

Thomas Bryn var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og stortingsrepresentant flere ganger i de første årene etter 1814.

Bryn vokste opp i en bergmannsfamilie på Kongsberg. I flere generasjoner hadde hans forfedre vært alminnelige gruvearbeidere i Årdal og på Kongsberg, men faren hadde arbeidet seg frem til en stilling som damstiger ved sølvverket og var dessuten en av byens bergmusikanter.

Allerede i 12 - 13-årsalderen fikk Thomas Bryn arbeid som dreng ved Buskerud amtskontor. Her må han ha gjort god nytte for seg, for han avanserte etter hvert til "skriverkarl" og ble gitt anledning til å studere jus ved universitetet i København, hvor han tok dansk juridisk eksamen 1805. Tilbake ved amtskontoret som nybakt jurist fikk han en stilling som fullmektig. Året etter ble Herman Wedel Jarlsberg amtmann i Buskerud, og det oppstod et godt samarbeid og vennskap mellom de to unge juristene. Wedel Jarlsberg fikk Bryn med i Provideringskommisjonens arbeid og sørget for at han fikk det innbringende biervervet som sekretær for det Ankerske fideikommiss.

1810 ble Bryn utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget, med bopel på Herefoss i Birkenes. Til dette "besværlige og uvelbefindende" distrikt reiste han med sin unge kone og halvannet år gamle datter i februar 1811.

1814 ble han valgt som representant for Råbyggelagets amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til Wedel Jarlsberg og den unionsvennlige fløyen. Da det senere samme år skulle velges representanter til det overordentlige Storting, ble han på nytt valgt til å representere sitt distrikt, og han satt også som stortingsrepresentant 1815 - 16 og var suppleant 1821 og 1824.

1816 ble Bryn utnevnt til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap. Familiens økonomiske og sosiale situasjon ble nå betydelig forbedret. 1827 ble han på ny valgt inn på Stortinget. Han var da en av de mest erfarne representantene og ble valgt til Stortingets sekretær. Nå gikk det imidlertid raskt nedoverbakke. Hans kone Susanne døde under et opphold i Kristiania sommeren 1827, og Bryn selv var heller ikke frisk. Han kom syk hjem fra Stortinget og døde få dager senere.

Høydepunktet i Bryns karriere må utvilsomt ha vært begivenhetene på Eidsvoll i 1814. Han spilte riktignok ikke noen stor rolle i forhandlingene; han hadde bare ordet noen få ganger og fremmet bare ett forslag, om hvem som skulle kunne bli embetsmenn. Bryn gjorde seg her til talsmann for at bare "de der ere fødte af Norske Forældre, der enten nu opholde sig, eller efterlade sig Ejendomme og Besiddelser i Norge, have Adgang til Statens offentlige Embeder". Dette falt mange av hans venner blant de mest unionsvennlige tungt for brystet, men han fikk støtte av bl.a. Nicolai Wergeland. Bryns forslag kom ikke opp til votering, men konstitusjonskomiteens forslag ble noe justert.

Større betydning skulle det senere få at Bryn førte en ganske omfattende dagbok fra tiden på Eidsvoll. Da Henrik Wergeland holdt på med sitt verk om Norges konstitusjonshistorie, kom han over denne dagboken og brukte den som en av sine kilder. Noen år senere, under riksrettssaken mot statsråd Vogt i 1845, fikk dagboken uventet aktualitet fordi det oppstod strid om en fortolkning av Grunnlovens § 17. Nicolai Wergeland trakk den frem som en viktig kilde til forståelse av hendelsesforløpet, og den ble trykt in extenso i Carl Fredrik Motzfeldts bok om saken.

Det mest bemerkelsesverdige ved Thomas Bryns karriere var at han som bergmannssønn fra enkle kår fikk akademisk utdanning og et embete som byfogd. Den mest plausible forklaringen på dette store spranget ligger i farens posisjon som en av Kongsbergs mest fremtredende musikere. De musikalske evner var for øvrig noe Thomas Bryn tok med seg; så vel i Herefoss som i Larvik satte han sitt preg på det lokale musikklivet.

(www.snl.no) 
Bryn, Thomas (I97669)
 
12955 Thomas Cortsønn Wegner (født 23. april 1588, død 13. desember 1654) var biskop i Stavanger. Han var født i Lund i Skåne og ble utdannet i Danmark. Han ble utnevnt til biskop i 1627. Som biskop sørget for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år. Thomas var gift to ganger, først med Cecilie Jakobsdatter Brender (f.1600, d.1628) , så med Anna Christensdotter Thrane. (født 1611). Han fikk til sammen 15 barn med sine to koner og syv av dem ble prester eller prestekoner over hele stiftet. Thomas Cortsønn Wegner var biskop i Stavanger frem til sin død i 1654.

(geni.com) 
Wegner, Thomas Cortsen (I141959)
 
12956 Thomas Fearnley (født i 27. desember 1802 i Frederikshald, død 16. januar 1842 i München var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
Han var sønn av kjøpmann Thomas Fearnley (1768 - 1834) og Maren Sophie Paus (1782 - 1838). Fearnleys farfar, kjøpmann Thomas Fearnley (1729 - 1798), utvandret fra Hull i Nord-England til Frederikshald i 1753. Fearnley var far til skipsreder, hoffjegermester og mesén Thomas Nicolay Fearnley og bror av professor i astronomi Carl Frederik Fearnley.
Fearnley forlot barndomshjemmet fem år gammel og bodde deretter hos en tante i Christiania som var gift med kjøpmann G.F. Hagemann.
Fearnley var elev ved Den kongelige Tegneskole i Christiania i 1819-21. Etter å ha vunnet en premie reiste han til København og ble skrevet inn ved Kunstakademiet i 1821. Her var han elev av C.W. Eckersberg frem til han reiste til Stockholm for å studere ved Kungliga Akademien för de fria konsterna under Carl Johan Fahlcrantz. I 1828 reiste han til Dresden hvor han var Dahls elev.
Sommeren 1826 reiste I.C. Dahl gjennom Norge og i Sogn møtte han Fearnley som ble hans elev.[3] Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motiv etter denne reisen.[4] Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.
Fearnley var på flere studiereiser i Norge i 1824 og 1826, i 1832 Italia, 1835 Paris og 1836 London, 1838 gjennom Tyskland og Sveits til Norge.
I tillegg til Dahl var Fearnley påvirket av blant andre Caspar David Friedrich, John Constable, William Turner og C.W. Eckersberg. Som romantiker holdt han seg til motiv av mektige fjell og fossestryk, særlig i sine monumentale verk. «Labrofossen» fra 1837, «Grindelwaldgletsjeren» fra 1838 og «Slindebirken» fra 1839 regnes blant hans hovedverk.
Fearnley var en uvanlig talentfull maler som arbeidet lett og med en fart og friskhet som imponerte samtiden. Han var en sikker kompositør, med rik koloritt og sikker penselføring.
Nasjonalgalleriet i Christiania var nyopprettet i 1842 og det første de kjøpte inn av norsk samtidskunst var to av Fearnleys bilder; «Grindelwaldgletsjeren» og «Labrofossen» i tillegg til to landskapsmalerier av I.C. Dahl.
Fearnley giftet seg med Cecilie Catharine Andresen, datter av stortingsmannen Nicolai Andresen i 1840 og fikk et barn med henne, sønnen Thomas Nicolay. Han døde i München av tyfus og ble begravet samme sted. Graven ble flyttet til Vår Frelsers gravlund i Christiania i 1922.

(Wikipedia) 
Fearnley, Thomas (I129569)
 
12957 Thomas H. McCarthy Funeral Home - Buffalo Chapel Obituary
HIGGINS - Terence M.

Son of the late Richard M. and Adeline P. (Lystad) Higgins; Brother of Cynthia (Robert) Denig, Kathleen (Paul) Karpik, Michael and the late Patrick (Geraldine) and Robert(Mary) Higgins; Also survived by nieces and nephews.

Terry was a retired Erie County Sheriff. 
Higgins, Terrence M. (I172942)
 
12958 Thomas Konow, født 10. oktober 1796, fødested Bergen, død 10. oktober 1881, dødssted Kristiania. Sjøoffiser og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746 - 98) og Anna Hedvig Rieck (1756 - 1810). Gift 28.3.1827 med Catharina Magdalene Reichborn (5.8.1807 - 11.1.1844), datter av oberst Johan Henrik Reichborn (1772 - 1840) og Petronelle Margrethe Hesselberg (1786 - 1845). Bror av Wollert Konow (1770 - 1839) og August Konow (1780 - 1873).

Thomas Konow var en av de fremste pionerskikkelsene i norsk marinehistorie. Han var dessuten den yngste utsendingen til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og han døde på sin 85-årsdag som den siste av eidsvollsmennene.

Konow vokste opp i Bergen, men allerede 12 år gammel begynte han på sjøkadettakademiet i København, hvor han som en av de siste nordmenn ble uteksaminert 1813. Året etter ble han som 17-åring valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, enda aldersgrensen var fastsatt til 25 år. Han markerte seg imidlertid ikke politisk på Eidsvoll.

Som offiser i den dansk-norske fellesflåte gikk Konow over til den nyetablerte norske marine 17. mai 1814, selv om han først 1816 mottok avskjedspatent fra Danmark. Han ble utnevnt til premierløytnant 1821, kapteinløytnant 1826, kaptein 1840, kommandørkaptein 1857 og kontreadmiral 1860.

Under svært vanskelige økonomiske betingelser deltok Konow i arbeidet med å etablere en marineorganisasjon nesten fra grunnen. I 1814 var flåtens viktigste ledd roflotiljens 49 kanonsjalupper og 51 kanonjoller. I tillegg hadde man 7 orlogsbrigger, 8 kanonskonnerter og to kuttere. Dette var fartøyer som bare var egnet til innaskjærs eller kystnære operasjoner. Marinen hadde kun fire stabelavløp de følgende 25 år. Det norske sjøoffiserskorpset bestod 1814 av 39 mann og 124 såkalte "månedsløytnanter", de sistnevnte ble sagt opp 1814/15. Flåten manglet også en tilstrekkelig baseorganisasjon med stasjoner, verksteder og skoler, men kunne uten videre beholde utskrivningsvesenet fra dansketiden.

Konow tjenestegjorde på briggen Lolland 1813 - 14. 1816 ble han beordret som skipssjef på et tokt som skulle forsvare norsk suverenitet i Øst-Finnmark, hvor russiske fiskere og handelsmenn hadde begynt å bosette seg og drive ulovlig virksomhet. Dette var den norske marinens første krigsutrustede tokt etter etableringen 1814. 1817 - 41 var Konow kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, og 1841 ble han ansatt som første matematiske lærer, samtidig som han var midlertidig sjef for Sjøkadettkorpset. Under det svensk-norske marinetoktet til Middelhavet 1844 - 45, da flåtens nærvær utvirket at herskeren i Marokko avstod fra å kreve tributt for å la svenske og norske handelsskip i fred, var Konow sjef på korvetten Nordstjernen. 1848 ble han utnevnt til sjef for marinens verft i Horten, 1851 - 60 var han også kommandant for Horten garnison. 1860 overtok han ledelsen for marinekommandoen. Da Konow gikk ut av tjeneste 1869, var han en av de siste representanter for den gamle marine før den teknologiske revolusjon for alvor brakte med seg dampdrevne fartøyer, moderne artilleri, miner og torpedoer.

Thomas Konow var 1841 medlem av kommisjonen som utarbeidet nytt tjenestereglement for marinen. 1843 satt han i marinens undervisningskommisjon, og han var sekretær for komiteen som utredet navigasjonsloven. Videre var han stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt 1839 og satt i komiteen for militærbudsjettet. 1861 var han medlem av interimsregjeringen mens kongen var på besøk i Storbritannia og Frankrike.

Konow ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1849, og han fikk storkorset 1869. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden. Som pensjonist flyttet han til Christiania, og det ble tradisjon at hovedstadens 17. mai-tog hyllet den siste gjenlevende eidsvollsmann. Konow døde 1881 og ble begravd på Vår Frelsers gravlund 17. oktober. Tusener av mennesker i gatene tok farvel med den siste av grunnlovsfedrene.

(www.snl.no) 
Konow, Thomas (I97417)
 
12959 Thomas Stang (født 1897, død 1982) var en norsk entreprenør og fabrikkeier.
Han var gift med Agnes Stang, og fikk sønnen Fabian Stang med Wenche Foss i 1955, etter 30 års ekteskap med Agnes. Dette var ansett som en stor skandale den gangen.[trenger referanse]
Stang var en mann med mange ideer, og startet Maaruds potetgullproduksjon på Maarud gaard i 1936, samt forløperen til Imsdal, Norwater. I 1963 gikk fabrikkene hans konkurs. Han var plaget av Parkinsons sykdom mot slutten av livet.

(Wikipedia) 
Stang, Thomas (I100631)
 
12960 Thomas Thomassen Bryn ble født i 1756, dåpsdatoen er 25. november, og stedet var Kongsberg. Foreldrene hans var Thomas Mogensen Ramsøy og Anna Larsdatter.

Thomas var overstiger og damstiger ved Kongsberg Sølvverk. Som damstiger hadde han oppsyn med de omfattende damanlegg som skaffet vann til drift av vannhjulene i grubene. I 1797 bruker han titelen Berg-Musicante, en titel som visstnok svarte til titelen Stadsmusicant i de større byer som Kristiania og Kristiansand. Som Berg-Musicant hadde han enerett til all musikalsk underholdning ved "Brylupper, Barseler og andre Vertskaber, i Kongsberg ." Antagelig har han da vært leder av det såkalte Bergsynger-Chor, som i 1784 besto av "12 indfødte personer av Sølvverkits faste Folk" og som ikke bare sang, men også gjorde bruk av instrumenter. Han eide ved sin død et bruk på Korpemoen i Kongsberg.

Thomas giftet seg den 15 Jul 1779 i Kongsberg med Anna Marie Jørgensdatter Røste.

Anna Marie Jørgensdatter Røste ble født på Kongsberg 26. juli 1755. Hennes far var Jørgen Nielsson Røste. Morens identitet kjenner vi ikke.

Anna Marie og Thomas hadde syv barn: Anne Malene, f. 1779, d 18?? Thomas, f. 1782, d. 16.9.1827 Georgine, f. 1786, d. 18?? Else Marie, f. 1788, d. 18?? Jørgen, f. 1791, d. 18?? Anne Karine, f. 1797, d 18?? Peter, f. 1802, d. 18.6.1870 Anne Marie døde i Kongsberg i 1814, 59 år gammel. Thomas døde i Kongsberg i september 1830 i en alder av 74 år.

(geni.com) 
Bryn, Thomas Thomassen (I97673)
 
12961 Thomassen ? Throndsen, Ole (I34294)
 
12962 Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia) var eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer. Han var sønn av bryggerieier Thor Heyerdahl (1869 - 1957) og Alison Lyng (1873 - 1965).
Heyerdahl var som ung gutt opptatt av natur og dyr. Hjemme på gutterommet i Steingata 7 laget han museum, med blant annet en huggorm som en av hovedattraksjonene.
Heyerdahl flyttet til Oslo i 1933 og kom i kontakt med Bjarne Kroepelien som hadde et privat bibliotek med et stort utvalg av skrifter om Polynesia, og Heyerdahl fikk en glødende interesse for emnet. Han studerte zoologi ved Universitetet i Oslo, men hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi, oseanografi og antropologi og alt ellers som hadde med Stillehavet å gjøre. Etter eksamen i 1936 giftet han seg med Liv Coucheron Torp (født i 1916) fra Brevik.
Under andre verdenskrig ble han utdannet ved Little Norway i Canada, senere tilsluttet fallskjermkompaniet ved den norske brigaden i Skottland. Vinteren 1944 - 45 deltok han som løytnant i de norske styrkene i Finnmark.
Heyerdahl fikk flere æresdoktorater og andre priser, men få av de vitenskapelige teoriene hans har vunnet særlig aksept i vitenskapelige miljøer. Av fagfolk har han har flere ganger blitt anklaget for selektiv kildebruk og uvitenskapelige metoder. Heyerdahl påberopte seg flere steder en dr.philos.-grad ved Universitetet i Oslo, noe E. Hovdhaugen, C. Keller, E. Mundal, A. Stalsberg og G. Steinsland stilte spørsmål ved: «[I] følge eksamensprotokollen ved Universitetet i Oslo synes [Heyerdahl] verken å ha bifag eller hovedfag. Hvor, når og på hvilket verk han tok doktorgraden, må også være en meget godt bevart hemmelighet.»[1] Han skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene (1983-1984), Tucume, Peru (1989-1994), Tenerife (1991, 1999-2000) og Azov, Russland (2001).

(Wikipedia) 
Heyerdahl, Thor (I102269)
 
12963 Thor Thommassønn
Manntallet 1701 (Skal være stesønn av Niels Hans.):
Thoer Thomes. Sønn 24 (f~1677) på Sund i Helgeland
[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000662580]

Gift før 1709

Overtok gården på Sund styrmann og senere skipper.

Skiftekort 1739
3 Jul 1739 Skifte etter afg: Thor Thomesen, gården Sund i Vefsn,
enken Karen Nielsdatter. Barn og arvinger;
1 Thomas Thorsen
2 Nils Thorsen
3 Christopher Thorsen 17 år
4 Kirsten Thorsdatter, gift m. Aren Josephsen, Sund
5 Ane Thorsdatter, ugift 26 år
6 Christiana Thorsdatter 23 år
7 Dordi Thorsdatter 14 år
8 Hellebor Thorsdatter 12 år
[https://media.digitalarkivet.no/sk11216101715533] 
Sund, Thor Thomassen (I199451)
 
12964 Thor Weien Halse var i 1962 vitenskaplig sjef for et forskningsinstitutt i Muchen. Halse, Thor Weien (I198359)
 
12965 Thor von Ditten (født 12. september 1860 i Kristiania, død 23. januar 1936 på Skravestad utenfor Sandefjord) var en norsk diplomat som var sentral både på svensk-norsk og helnorsk side, altså før og etter unionsoppløsningen i 1905.

Han var sønn av den adelige hoffapoteker Hans Selchier von Ditten (1820 - 1891) og Johanna Theodora Døderlein (1819 - 1907). Det var faren som var av den tyske adelsslekt Mecklenburg fra Mecklenburg, mens mora var av slekten Döderlein fra Weissenburg. Hans bror var kunstmaleren Johannes von Ditten (1848 - 1924) som på 1860-tallet reiste meget til Tyskland, England og Frankrike. Etter examen artium 1878, cand.philos. 1879 og cand.jur. 1883 i hjembyen, tok da også Thor en språkreise til Frankrike og fikk 1884 jobb ved Indredepartementet sitt konsulatkontor, i 1885 stasjonering ved Utrikesdepartementet i Stockholm og i 1886 attasje ved den svenske legasjon i Wien der han i 1890 virket som Chargé d'affaires. Faren døde i 1891, og Thor var vekselvis i Stockholm og ute ved legionene (Konstantinopel, London, Madrid) frem til år 1900, blant annet som Kong Oscar IIs sekretær på utenlandsreisen i 1894 til Nord-Italia og 1896 til Frankrike.

Han var kabinettsekretær 1900 - 1903 og sekretær for den svenske utenriksminister under de opprivende forhandlingene om eget norsk konsulatvesen. Broren hadde i 1897 flyttet til Åsgårdstrand og innledet en serie konfrontasjoner med Edvard Munch. Han avslo i 1902 ministerposten i St. Petersburg, men tok posten i Roma i 1903 og var minister der inntil unionsoppløsningen 1905. I oktober 1905 undertegnet han Karlstadforhandlingene, og året etter fikk han rollen som overseremoni-mester ved kroningen i Trondheim den 22. juni 1906. Med den mye eldre Jørgen Løvland (1848 - 1922) som ble første utenriksminister, og diplomatene Fritz Wedel Jarlsberg (1855 - 1942) som hadde ønsket å bli første utenriksminister, samt Helmer Bryn (1865 - 1933) som ble første ekspedisjonssjef i UD, var von Ditten sentral i opprettelsen av det norske utenriksdepartement; von Ditten har vært karakterisert som Løvlands nærmeste rådgiver, i praksisk hans utenriksråd det første året. Fra 1906 til 1920 var han envoyé plénipotentiaire til den på den tid svært viktige utenriksstasjon Berlin med Wien og Roma som sideakkreditering. Undertiden hadde von Titten i 1910 blitt nær forflyttet til utenriksstasjonen i London, men keiser Wilhelm II gikk imellom og de sendte Benjamin Vogt (1863 - 1947) istedet. Fra 1920 ble han bonde på gården Verket, et tidligere saltverk på Skravestad ved Sandefjord.[8] Han mottok mange ordener

(Wikipedia) 
von Ditten, Thor (I152035)
 
12966 Thoralf Brodtkorb gikk på «Trondhjems Tekniske Læreanstalt» fra 1901 > 1904

http://strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Thoralf_Brodtkorb 
Brodtkorb, Thoralf (I132040)
 
12967 Thore O. Stokke - Landhandel, Hellandsjøen i Heim herred, etablert 1919 av Thore O. stokke som drev den til sin død i 1939. Forretningen ble da overtatt av hans svigersønn Asbjørn Vaakan.

Forretningen omfattet omsetning av landmannprodukter, kolonial, manufaktur, jernvarer, redskaper for fiskeri og jordbruk mm.

Handelsstedet ble grunnlagt i 1887 og lå ved sjøen i vestre Heim herred. herfra gikk bussrute til Trondheim og forbindelse med rutebåter til Trondheim og Kristiansund ved Møre Fylkes rutebåter.

( http://www.strindahistorielag.no ) 
Stokke, Thore Andreas Olsen (I37788)
 
12968 Thore left Trondheim 28.10.1895 as a sailor, went to Minneapolis Minnesota. He died there at his aunt's Marie Andersd and her husband Ole Ingebrigtsen Opsal. I have heard that Thore had to go because he had two illegitimate children. I
do not know when Thore died or where he lived in America.

Home in 1910: Twp 94 Range 54, Yankton, South Dakota 
Hofset, Thore Hansen (I30954)
 
12969 Thore var husmann på plassen Fagervollen, Meholt. Fjelnset, Thore Halvarsen Fagervold f (I4029)
 
12970 ThoresenS a hotmail.com Kilde (S1276)
 
12971 Thorry Kiær, eg. Thorvald Meyer Kiær, født 6. januar 1888, fødested Aker (nå Oslo), død 29. juni 1968, dødssted Oslo. Industrimann. Foreldre: Høyesterettsadvokat Georg Fredrik ('Frits') Egidius Kiær (1861 - 1941) og Julie Caroline Helene Løvenskiold (1864 - 1940). Gift 1914 med Ingrid Thaulow (14.2.1892 - 28.1.1983, datter av maleren Johan Fredrik (Frits) Thaulow (1847 - 1906) og Alexandra Lasson (1862 - 1955). Bror av Dakky Kiær (1892 - 1980); sønnedatters sønn av Otto Joachim Løvenskiold (1811 - 82; se NBL1, bd. 8); datterdatters sønn av Thorvald Meyer (1818 - 1909); fillenevø (fetters sønn) av Elias Cathrinus Kiær (1863 - 1939); grandnevø (brorsønns sønn) av Anders Ferrand Kiær (1825 - 98); tremenning av Hans Theodor Kiær (1891 - 1973).
Thorry Kiær tilhørte en ledende norsk skogeierfamilie og var eier/leder for familieselskapene i 25 år, deretter var han administrende direktør i Orkla Grube AB 1938 - 58.

Kiær-familien var frem til mellomkrigstiden eiere av omfattende skogeiendommer (mellom 2 og 3 millioner dekar) og mange industriselskaper langs Glommavassdraget, i Trøndelag, Midt- og Nord-Sverige, Finland og Russland. Thorrys far Frits var en av fire familiemedlemmer som tilhørte den indre eiersirkelen. Thorrys utdannelsesvalg som diplomingeniør fra Dresden Technische Hochschule 1911 reflekterer at familien tok spranget fra plankeeksport til moderne treforedling.

Bare 25 år gammel begynte Thorry Kiær 1913 som administrerende direktør i A/S Dubrowka, familiens nye sagbruk og papirfabrikk i nærheten av St. Petersburg. Etter en del problemer i startfasen drev Kiær selskapet frem til overskudd 1916. Under og etter revolusjonen ble situasjonen vanskeligere, og i november 1918 ble Dubrowka nasjonalisert uten erstatning.

Thorry Kiær vendte hjem til Norge og arbeidet 1918 - 38 med å omorganisere familiens eierskap i skog og treforedlingsbedrifter. Familien hadde bl.a. organisert et komplisert nettverk av virksomheter med eierskap i bl.a. Meraker Brug, Namsos-eiendommen Van Severen, Ranheim Papirfabrikk og Tegefors Verk i Jämtland. Kiær fikk et særlig ansvar for denne delen av virksomheten og flyttet 1923 til Ranheim utenfor Trondheim. Han gjorde bl.a. store tekniske forbedringer ved Ranheim Papirfabrikk. Men som følge av det store tapet i Russland og strukturkrisen i norsk økonomi og treforedling etter 1920 måtte familien selge mye av virksomheten den var involvert i. På tross av tøffe og vanskelige år da det var lite å glede seg over, beholdt Thorry Kiær kreditorenes tillit i denne perioden.

1938 ble Thorry Kiær administrerende direktør i Orkla Grube AB og flyttet til Løkken Verk. Med det tok han steget ut av familiebedriftene og ble i stedet profesjonell leder for et selskap innenfor den svenske Wallenberg-sfæren. Kiær ble den første norske direktøren for Orkla siden Christian M. Thams gikk av 1912.

Orkla produserte 50 % av svovelkisen og 60 % av kobberkisen i Norge. Disse krigsviktige råvarene ble i hovedsak solgt til Tyskland. Etter 9. april 1940 var Kiær en av mange norske næringslivsledere som søkte samarbeid med tyskerne. Kiær ble styremedlem i Bergverksutvalget, som la opp produksjonsplaner for bergindustrien. Han satt også i presidentskapet for Deutsches Handelskammer in Norwegen 1940 - 42. Etter krigen kom det frem at Kiær hadde gitt et bidrag på 10 000 kroner til NS. Ifølge Kiær var dette ledd i en vanskelig balansegang. 1945 påpekte han at selskapet hadde “berget gruben og dens malmbeholdninger fra okkupantene”. Orkla hadde skjult store mengder brutt kis og flyttet driften til fattigere deler av gruven. Kiær ble også valgt ut som et av flere gisler som skulle skytes i tilfelle intern sabotasje ved bedriften. Landssviksaken mot Kiær ble henlagt av riksadvokaten fordi det ikke forelå noe straffbart forhold.

Kiær fortsatte som direktør for Orkla frem til 1958. Etter krigen og spesielt i 1950-årene gikk selskapet med store overskudd. Orkla fikk etter hvert en noe mer norsk profil, til tross for at aksjemajoriteten forble på svenske hender. Salgsvirksomheten ble flyttet fra Sverige til Norge. På grunn av offentlige utbyttebegrensninger kunne ikke hele overskuddet utbetales til aksjonærene. Orkla begynte av den grunn å bygge opp betydelige eierinteresser i annen norsk næringsvirksomhet. Det er grunn til å se denne nyorienteringen på bakgrunn av at Kiær var født inn i det norske næringsborgerskapet.

Kiær var medlem av Strinda herredstyre for Høyre 1926 - 34 og av Skogkommisjonen 1930 - 31; han var styreformann ved Ranheim Papirfabrikk 1938 - 65 og medlem av Bergverkskommisjonen av 1951.


( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Thorvald_Meyer_Ki%C3%A6r ) 
Kiær, Thorvald Meyer (I97796)
 
12972 Thorvald Bertram Honsvick Jr., 93, a native of Salt Lake City, Utah, where he was born January 27, 1923, passed away on July 19, 2016.

He was the loving father three living adult children, plus the late Susan Honsvic and Lorry Honsvick. He is also survived by 16 grandchildren, 42 great-grandchildren, and two great-great-grandchildren.

In recognition of his service in the US Army during World War II, Thorvald Honsvick was laid to rest at the Sacramento Valley National Cemetery, Dixon, CA. There he joined his wife Clara, who predeceased him in 2010.
---------------------
A more complete obituary was published in the Colusa-Sun-Herald from July 27 to August 16, 2016. 
Honsvick, Thorvald Bertram (I113777)
 
12973 Thorvald Meyer, født 23. september 1818, fødested Christiania, død 3. februar 1909, dødssted Kristiania. Forretningsmann og godseier. Foreldre: Trelasthandler Jacob Meyer (1781 - 1856) og Ingeborg Marie Barth Muus (1781 - 1835). Gift 4.10.1841 med Annichen Mathea (“Thea”) Tofte (24.10.1820 - 27.1.1900), datter av grosserer Andreas Tofte (1795 - 1852) og Christine Søberg (1797 - 1848). Svigerfar til Christian Schweigaard (1838 - 99) og Axel Heiberg (1848 - 1932); svoger til Thomas Johannessen Heftye (1822 - 86); morbror til Benjamin Sewell (1845 - 95); oldefar (mormors far) til Dakky Kiær (1892 - 1980) og Thorry Kiær (1888 - 1968); grandonkel (farmors bror) til Ragnhild Keyser (1889 - 1943).

Hele Thorvald Meyers liv var knyttet til Kristiania, som han omfattet med stor kjærlighet, og gavene strømmet lett fra hans hånd når det gjaldt byens ve og vel. Med god grunn ble han på sin 90-årsdag hyllet av magistraten som “Byens første Borger”. Meyers valgspråk var: “Nøisomhed giver Styrke”, og det kom til å prege hans liv.

Thorvald Meyer vokste opp i Lille Strandgate 8, farens bolig- og forretningsgård. Sin utdannelse fikk han i Storbritannia og Frankrike, og etter hjemkomsten gikk han inn i sin fars firma. 1848 innvilget magistraten ham borgerskap i Christiania samtidig som han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfar Andreas Toftes forretning. 8 år senere arvet han farens firma. Han viste stor dyktighet og økte sin arvede formue betraktelig i løpet av få år.

Ennå var næringslivet lite differensiert, og Thorvald Meyers handel var en blanding av detaljhandel og grossistvirksomhet. Mange av de oversjøiske varene hentet han i London og Hamburg og førte dem hjem på egne skip. Han var stor skogeier og foredlet sin trelast på egne sager og eksporterte skurlasten selv. Da industrien dukket opp langs Akerselva på midten av 1800-tallet, interesserte han seg også for den. Han tok aktivt del i ledelsen av flere av de nye bedriftene. Det ser imidlertid ut til at hans interesse for trelastforretningene avtok etter hvert som han kjøpte store eiendommer og ble godseier.


(geni.com) 
Meyer, Thorvald (I126491)
 
12974 Thorvald Stoltenberg (født 8. juli 1931 i Oslo) er en norsk diplomat og politiker (Ap). Han har vært utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode, og har etter den politiske karrieren blant annet vært president i Norges Røde Kors.

(Wikipedia) 
Stoltenberg, Thorvald (I98020)
 
12975 Thursday, December 2, 1971 - Rock County Star Herald

Funeral services for Selma Victoria Remme, 84, Luverne, Minnesota, were held on Sunday afternoon at the Blue Mound Lutheran Church, rural Luverne, Minnesota, with the Rev. James Florence officiating.

Burial was at the Blue Mound Cemetery with the Engebretson Funeral Home in charge of arrangements. Pallbearers were Howard Remme, Walter Remme, Emmet Ensrud, Floyd Jackson, Rudolph Anderson and Roger Mork.

Selma passed away in Luverne, Minnesota on Thankgiving Day, November 25, 1971.

She was born Selma Lossius in Norway on May 2, 1887. Atthe age of 22, she came to the United States. She married Peter O. Remme at the Blue Mound Lutheran Church on October 20, 1909 and settled on a farm near Kenneth, Minnesota - Vienna Township, Rock County.

She is survived by two sons: Pete Remme of Sioux Falls, South Dakota. Lloyd Remme of Kenneth, Minnesota; four daughters: Lillian (Mrs. Stanley) Smith, of Marcus, Iowa; Helen (Mrs. Kenneth) Hellie, of Jasper, Minnesota; Eleanor (Mrs. Ralph) Kvaas, of Luverne, Minnesota; and Mrs. Beverly Chizum of Manhattan Beach, California. One Step-son, Adolph of Prophetstown, Illinois; 16 grandchildren and 12 great-grandchildren.

Mrs. Remme is preceded in death by her husband, one son, three step-sons, and one step-daughter; and one brother.

She was a member of the Laides Aid and the Blue Mound Lutheran Church. 
Lossius, Selma Viktoria Ludvigsdtr. Remme f (I176714)
 
12976 Tidligere Dagrun Johanne Aunvik Aunvik, Dag Johan (I196727)
 
12977 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Kne, Marit Elisabeth (I82380)
 
12978 Tidligere fylkesarbeidssjef i Finnmark, Audun Sivertsvik er død, 69 år gammel. Sivertsvik var fylkesarbeidssjef i en årrekke, og satt også som medlem i omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Han var blant de første som tok til orde for lavere skatt for å stanse befolkningsnedgangen i Finnmark, et forslag Sivertsvik lanserte i 1986. Han fikk etterhvert den vanskelige oppgaven å administrere en arbeidsledighet som tiltok sterk på slutten av åttitallet, da fiskerikrisen rammet Finnmark for alvor.

Sivertsvik hadde blant annet maritim utdannelse og seilte som offiser både i innenriks og utenriksfart.

( https://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/5364018.html ) 
Sivertsvik, Audun Hjalmarsen (I181710)
 
12979 Tidligere norsk langrennsløper og friidrettsutøver som var medlem av Selsbakk IF. Han løp som første nordmann 10 000 meter under 31 minutter i 1947 og sprengte halvtimesgrensen i 1949. Han dominerte langdistansene på nasjonalt nivå i perioden 1946-51, med 11 norgesmesterskap. Deretter konsentrerte han seg om langrennssporten. Han var med på laget som tok sølv i VM-stafetten i 1950, og på stafetten i OL 1952 i Oslo. Han ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje og Egebergs ærespris i 1949. Stokken, Martin Martinsen (I9583)
 
12980 Til Amerika i 1903. Ble svært gammel. Gift. Vuttudal, Johan Olsen Dahl f (I2990)
 
12981 Til Amerika i 1906. Ble skutt i ei tømmercamp. Ugift. Vuttudal, Ole Olsen (I2991)
 
12982 Til Fillan Rønningen, Olaus Olsen Brøttingsvåg f (I28558)
 
12983 Til Hitra
Ørland i 1910 
Hollasæther, Iver Iversen Nordolm f (I3505)
 
12984 Til Hitra. Sønn Edvin Eide, travkjører. Selmo, John Ingebrigtsen Eide f (I2067)
 
12985 Til Hollufgaard og Dybbæk, var 1548 Hofsinde og deltog i det store Brudetog til Meissen, skulde 1552 opvarte den paa Kalundborg fangne Kong Christiern II, ledsagede 1554 Dronningen og Hertug Frederik til Wismar, var 1556 Skænk og 1556-61 forlenet med Vor Frue Kloster i Oslo, var endnu 1557-59 Hofsinde, men opholdt sig udenlands, 1560-65 Lehnsmand paa Tranekjær, 1564-69 paa Bursø, 1565-67 paa Helsingborg, 1564 Ritmester over den jydske Fane, skulde 1565 føre Befalingen i Skaane selvtredie, 1567-76 Lehnsmand paa Landskrone og Lundegaard, havde 1567-69 Baldringe i Pant, gjorde 1568 som Feltøverste et i øvrigt mislykket Tog ind i Sverige, 1575-78 Lehnsmand paa Odensegaard, 1576 Rigsraad, 1578-81 Lehnsmand paa Sølvitsborg, ledsagede 1580 Kongen til Hertug Hans' Begravelse, blev i sin Tid af sin Slægt sigtet for at have misbrugt til egen Fordel sin Stilling som Værge for sin Faster, Jomfru Anne Marsvin, hvorfor ogsaa Værgemaalet 1557 blev ham fradømt, synes at have været Sjælen i Forsøgene paa at kuldkaste den af hans Hustrus Moster Fru Birgitte Gøye oprettede Skole paa Herlufsholm. Dybbæk, Jørgen Pedersen Marsvin, til Hollufgaard og (I111091)
 
12986 Til Murviken? i 1888.
Byggmester i Trondheim. 
Selnes, Erik Amundsen (I2076)
 
12987 Til Oslo 12/11-1910 Hynne, Harald Matheus (I93648)
 
12988 Til Sjørdalen i 1886.
Til Amerika.
Kom først til Wisconsin, flyttet deretter til Duluth i Minnesota (ca 1890) og slo seg til slutt ned i Bawlf i Alberta (Canada) rundt 1904.
From 1891 to 1900 they had a boarder Martin Erickson living with them in Duluth. He was born Oct 1863 and says he immigrated in 1888. In the 1920 he says 1881.
There is a possible immigration Johan Selnes arriving NY 12 May 1887. Port of departure was Glasgow, Scotland. A possible immigration for his wife is Oline Erickson, 23, spinster arriving NY 8 Jun 1885 (she was born Sept 1860)... 
Selnes, Johan Amundsen (I2077)
 
12989 Til Smøla Strand, Paul Paulsen (I65394)
 
12990 Til USA 1870, 27 år, født på Levanger. Gedde, Elisæus (I167693)
 
12991 Til USA i 1887 ?? Harstad, Ole Kristian Olsen (I32336)
 
12992 Tilbake til Harald Hårfagre Orm, Elin Eriksdtr. (I89336)
 
12993 Tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv , 1924 Pettersen, Edvard (I15103)
 
12994 Tilhører kanskje ikke denne familien. Bjerknes, Brønnil Christensdtr. (I14346)
 
12995 Tilje Ella Nora Trogstad was born in rural Harmony, Fillmore County, MN to Norwegian immigrants. Her parents, Frederik and Isabella Trogstad immigrated from Norway, and lived in rural Harmony, MN in 1886 when Nora was born. FSO citation ID: M8VT - ZJS One entry cites her parents moved to Washington when Nora was 2 years old. Her father's work is cited in Census records as a 'merchant', including MN, IL and WA. Nora's parents returned to MN where they are buried.

FSO cites Fredrik Trogstad married Isabella Larson December 10, 1878 at Fillmore County, MN. One might find the marriage also cited at Fillmore County, or perhaps a local Norwegian Lutheran Church. We did not do that search.
The 1880 US Census at Harmony, MN cites Fred M, born Norway 1853,. and Isabella Trogstad at Harmony, MN.
The 1900 US Census cites Nora, 14 and her brother Ferdinand, 13, were borders with Tobias (71) and wife Gunhilda (65) Larson in Parkland, Pierce County, State of Washington. It cites her birth in Minnesota and her parents were born in Norway.
The 1910 US Census cites Nora, 24, living with the Emma Ubank (of Iowa) household, head was also Nora's age, 24.
FSO ID KH1B - L77, death citation for Frederik Martinson Trogstad cites June 18, 1930 at Austin, Mower County, MN. Austin is a short drive from Harmony, where Nora was born. Nora's father died in 1930; and her mother in 1948, in Minnesota.
Nora's brother, Theodore Fredrik Trogstad, died in WA in 1950; her sister Mae in 1925 in Rochester, MN and her sister Ina (Grace) in 1990 in Austin, MN. Grace taught elementary school, having attended college 4 years, and never married. Two children, Elmer Morris b. 8.13.1880 and died 2.26.1883; and Tenora Rosalia b. 1884 and d. 1885, are buried at Greenfield Cem., Harmony, Freeborn, MN. FSO cites Fred & Emma Trogstad are the parents.

A google search for Trogstad in Norway indicates it is in the Ostfold fylke (like a county), south and east of Oslo.
From the online info: Trøgstad is a municipality in Østfold county, Norway. The administrative centre of the municipality is the village of Skjønhaug. The municipality is divided into the parishes of Skjønhaug, Havnås and Båstad. The parish of Trygstad was established as a municipality on 1 January 1838. End online on Trogstad location in Norway.

Nora married Eigil Buschmann November 4m 1912 in King County, Washington. They had five children - 4 sons and 1 daughter.

The family lived in Seattle, and also in Alaska while fishing.

Interested parties are invited to contact us:

Lsharp.AK1@gmail.com 
Trogstad, Nora Tillje Ella 'Tilda' Buschmann f (I193668)
 
12996 Tim Greve (født 20. februar 1928 i Bergen, død 27. april 1986) var en norsk diplomat, embedsmann og avisredaktør.
Tim Greve var utdannet ved Nansenskolen og tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han tjenestegjorde i de norske delegasjonene til NATO og OEEC, var kabinettsjef for utenriksminister Halvard Lange, ambassaderåd ved Norges ambassade i Bonn, sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité, byråsjef og senere ekspedisjonssjef for Presse- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet, fra 1974 til 1978 direktør for Nobelinstituttet og fra 1982 formann for Kringkastingsrådet.
Fra 1978 til 1986 var Greve sjefredaktør i VG sammen med Andreas Norland. Han utga også en rekke bøker. Det holdes også et «Tim Greves symposium». Tim Greve var bror til banksjef Egil Gade Greve i DnB.
Tim Greve ble i 1968 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også hedret med Dannebrogordenen (kommandør 1. klasse) og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

(Wikipedia) 
Greve, Tim (I100568)
 
12997 Tim Mulvaney, 70, passed away on Saturday, May 4, 2024, at Sanford Medical Center in Fargo, ND.

Timothy Mulvaney came into this world on September 1, 1953, in Anchorage, AK, to Maurice and Pearl (Chesley) Mulvaney. He spent his formative years in West Fargo, graduating from West Fargo High School. While he briefly attended NDSU, his passion for snowmobile racing led him on a different path. Tim was a visionary entrepreneur and inventor, founding several successful businesses including M&R Construction (concrete construction), Brittonya Industries (potato sprayers), and Applied Products/Retrax (pickup bed covers). His retirement in 2012 allowed him cherished moments with his grandchildren and family. He also pursued his newfound love for flying, earning his Light Sport License and relishing flights in his Cub and AutoGyro planes. Tim adored pontooning and the serene joy of lakeside living. 
Mulvaney, Timothy LeRoy (I201705)
 
12998 Tingvoll Gard og Ættesoge Hans Hyllbakk Kilde (S79)
 
12999 Tingvoll Gard og Ættesoge Hans Hyllbakk 3 Kilde (S80)
 
13000 Tingvoll Gard og Ættesoge Hans Hyllbakk 2 Kilde (S208)
 

      «Forrige «1 ... 256 257 258 259 260 261 262 263 264 ... 774» Neste»


Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.