Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 13,051 til 13,100 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 13051 | Tjenestepike i Trondheim i 1900. | Rustli, Magnild Olsdtr. (I25468)
|
| 13052 | Tjenestepike i Trondheim i 1925 | Sandvik, Maria Johansdtr. (I34700)
|
| 13053 | Tjenestepike i Trondheim i 1925 | Kjønsvik, Marit Johansdtr. (I35101)
|
| 13054 | Tjenestepike i Trondheim i 1925 | Bjerksæter, Gjertru Edvardsdtr. Berg f (I35185)
|
| 13055 | Tjenestepike på Fillan i 1910 | Hagen, Ovedia Bolette Jakobsdtr. Iversen f (I32932)
|
| 13056 | Tjenestepike på Fylkesskolen på Strinda i 1925 | Aastum, Ingrid Marie Aastum Damli Naslund f (I6599)
|
| 13057 | Tjenestepike på Hitra i 1910 | Witsø, Anna Nilsdtr. Haugen f (I35139)
|
| 13058 | Tjenestepike på Hitra i 1910. | Strand, Kristine Ellingsdtr. (I31499)
|
| 13059 | Tjenestepike på Skatvedt i 1865 | Andreasdtr., Helle Andrine (I85093)
|
| 13060 | Tjenestepike på Steinkjer, Skei, Sparbu, NT, i 1801 | Wessel, Fridericha Elisabeth (I151554)
|
| 13061 | Tjenestepike på gården Ruøen (159a) i 1875 | Tevik, Marith Danielsdtr. (I75003)
|
| 13062 | Tjenestepike på Åsskard (MR) i 1910 | Grøtan, Thea Olsdtr. (I33776)
|
| 13063 | Tjenestepike ved Hankebakken Gruve i Sulitjelma (Skjerstad) | Wille, Johanna Napoleonsdtr. (I10316)
|
| 13064 | Tjente hos erkebiskopen, ble for sin innsats mot plyndring fra Hanseatene adlet 14 Juli 1524. Se denne siden for Koefoed slekten og deres slektsvåpen: http://www3.sympatico.ca/colin.swift/vaaben.htm AKA "Peter Kovoth". Formentlig den første Kofoed på Bornholm og stamfaderen til alle Kofoederne der. (geni.com) | Kofoed, Peder Henrichsen (I161003)
|
| 13065 | Tjente i Bustli i 1801. | Merkesnes, Maren Jakobsdtr. (I9967)
|
| 13066 | Tjente på Lian i 1865. Far i 1876 Arnt Olsen Bustli - feil? | Bustli, Knut Arntsen Sinnes f (I9597)
|
| 13067 | Tjente på Reinsklostret | Årem, Karen Nielsdtr. (I63788)
|
| 13068 | Tjente på Strinda | Volden, Marie Johanna Iversdtr. (I223)
|
| 13069 | Tjente på Sødal i 1865 | Reithaug, Magnild Olsdtr. (I29474)
|
| 13070 | Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug. Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her. Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods). Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681 - 1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie. Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg. Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur. I dag heter gården Bioforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996. (Wikipedia) | Brodtkorb, Niels Gerbrand Winther (I101966)
|
| 13071 | Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug. Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her. Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods). Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681 - 1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie. Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg. Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur. I dag heter gården Bioforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996. (Wikipedia) | Coldevin, Isach Jørgen (I106221)
|
| 13072 | Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug. Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her. Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods). Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681 - 1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie. Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb (d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg. Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur. I dag heter gården Bioforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996. (Wikipedia) | Brodtkorb, Nils Gerbrand (I114029)
|
| 13073 | To my dear Unkie - you and aunt Martha were my best friends growing up. I know that your baby Ann being stillborn; I guess when I came along 12 years later I sortof took her place if that was even possible; I hope that it helped. You and Martha were always the one I could talk to about anything, and I remember going to the baseball games in Pasadena, to the mine in Cucamonga, and all the nature walks you took me on. Martha always had her students to keep her busy, but I don't know why you quit teaching and I used to sense sadness many times in you. Thank you for taking me to "The Shack" in Chilco Idaho those enchanted summers and to the Stan Midgley Chucklogues in Glendale; I will always remember your hilarious little sayings and poems, and above all, what a good kind man you were. Martha never stopped loving you and neither have I. Before she died she gave me a photo album of your family and I hope someday I will find out who all the people are. Rest in peace 'Until The Daybreak'. I love you always. Left by on 3 Sep 2012 | Hegstad, Sivert John (I174326)
|
| 13074 | Tobakksfabrikant. Foreldre: Hyreagent Elias Petterøe (184487) og Amalie Elisabeth Hansen (1849 - 1933). Gift 1902 med kasserer Karen Abel Helene Elise Falchenberg ( 30.8.1874 - 1945), datter av agent Jens Bruun Falchenberg (1835 - 1908) og hustru Bertha C. (f. 1843). Halfdan Petterøes navn knyttes først og fremst til tobakksfabrikken som han etablerte i Kristiania 1905, og til kjente tobakks- og sigarettmerker som fortsatt er i salg. Petterøe var imidlertid også aktiv venstremann, og kombinasjonen av forretningsvirksomhet og politisk engasjement førte til at han fikk en rekke verv innen nærings- og samfunnsliv. https://nbl.snl.no/H_Petter%C3%B8e https://no.wikipedia.org/wiki/Halfdan_Petter%C3%B8e http://industrimuseum.no/bedrifter/h_petteroeetobakkfabrikk | Petterøe, Halvdan (I159498)
|
| 13075 | Tobias Brodtkorp var født i 1757 på gården Kirksæter i Hemne. Han var først personell kapellan til Stangvik, res. kapellan til Borgund og songeprest til Stranda for endelig å overta Hitra sognekall i 1797. Etter ansøkning ble han innvilget avskjed i nåde i 1837 med en årlig pensjon på 340 riksdaler, hvorav 140 av kallet og 200 av Oplysningsvæsenets Fond. Han var første gang gift med Sophie Amalie Borch, datter av sogneprest Peder Borch til Sunndal, Bryllupet sto i 1783 og brudgommen var 26 år og bruden 46 år. Hun døde i 1799 og presten gifta seg igjen halvannet år senere med Ulrikke Anna Eleonora Knoff, datter av major Knoff i Orkdal. De fikk 7 barn. Anton Christian ble sogneprest til Hemne, Christian Johannes ble sogneprest til Hitra, og Anna Margrethe ble gift med proprietær Johan Jørgen Borthen på Froøyene. Brodtkorp fikk mindre bra skussmål som skolemann av biskopen. Etter at han gikk av som sogneprest levde han resten av sitt på Dolm liv hos sønnen Christian. ( hitterslekt.no ) | Brodtkorb, Tobias (I117515)
|
| 13076 | Todal i 1865 | Schei, Marit Sivertsdtr. (I75888)
|
| 13077 | Todal i 1865 | Schei, Carl Sivertsen Todal f (I24252)
|
| 13078 | Todal i 1900 | Hunnes, Erich Halstensen Todal f (I71112)
|
| 13079 | Todal i 1900 | Eriksdtr., Sigrid (I71113)
|
| 13080 | Todal-ætten i Aure, var en gammel, velkjent og velstående bonde- og lensmannsætt (de holder fortsatt til på gården i dag) Den første mannen som stiger frem i denne ættegrenen, er Hallvard Nilsson Todal, født ca år 1600. Han var bonde og lensmann på gården Todal i Aure. Sønnen hans, Hans Hallvardson Todal, død før 1705, ble lensmann etter faren og bonde på farsgården. Han ble gift med Marit Danielsdotter frå Halsa. Av barna deres ble sønnen Jon Hanssen Todal lensmann etter faren, og i 1742 ble så sønnen hans igjen lensmann i Aure. Hans Hallvordsen kjøpte gården Vinsternes i 1694 og i 1722 fikk sønnen hans Hallvard Hansson Todal skjøte på denne gården (og 3 - 4 andre bruk i Aure). Han ble 'godt gift' med Dordi Larsdotter Henna, søster til lensmannen i Halsa. Dordi og Hallvard fikk 5 barn: Hans Hallvardson, som fikk gården Vinsternes, så var det Lars, Ola og Marit Vinsternes, og til slutt Gurå Hallvardsdotter Vinsternes som ble gift med Eystein Erikson Trygge i Storvik på Bergsøya. (geni.com) | Todal, Hallvard Nilsen (I177793)
|
| 13081 | Tog i 1772 eksamen artium ved Kjøbenhavns universitet med udmærkelse. (Hans at testats fra universitetet, som var i Jørgen Richters eie, lindes i videnskabernes selskab i Trondhjem). Det var theologi han stu derede. Han døde 1772 og blev begravet paa Trinitatis kirke gaard i Kjobenhavn. | Richter, Jørgen (I110979)
|
| 13082 | Tok Aa som slektsnavn etter at han flyttet til Orkdal. | Aabak, Reidar Olsen Aa f (I34654)
|
| 13083 | Tok Andøl til etternavn i 1901. | Singstad, Johan Sigvard Mortensen Andøl f (I11846)
|
| 13084 | Tok Elias som mellomnavn | Vaagan, Ivar Elias (I19893)
|
| 13085 | Tok Iverson til etternavn. Bodde i Duluth, MN | Halgunset, Einar Evensen (I87975)
|
| 13086 | Tok Iverson til etternavn. Bodde i Duluth, MN | Storli, Marit Evensdtr. (I87976)
|
| 13087 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nilsen, Jane Helene Stamnestrø f (I49162)
|
| 13088 | Tok etternavnet Ellingson i USA | Ness, Edvard Nilsen Ellingson f (I16975)
|
| 13089 | Tok etternavnet Kana da han emigrerte til USA. Bodde Fertile, Minn. | Olsen, Iver (I10486)
|
| 13090 | Tok etternavnet Lee. | Ingebrigtsli, Lars Olsen (I43589)
|
| 13091 | Tok etternavnet Lee. | Kårøy, Dorthea Olsdtr. (I34759)
|
| 13092 | Tok gift | Solem, Fredrik Arntsen (I123734)
|
| 13093 | Tok navnet "Gina" da hun flyttet til Hemnskjela i 1878. K.T. | Torsrud, Guro Gulbrandsdtr. (I31441)
|
| 13094 | Tok navnet Dahl | Lomundal, Lars Arntson (I43442)
|
| 13095 | Tok navnet Joe Steen i USA | Larsen, Joachim (I111551)
|
| 13096 | Tok navnet Jøstein Lenes etter godkjennelse fra justisdep. 12/8-1953. | Lenes, Jøstein Johansen (I35340)
|
| 13097 | Tok navnet Louis Hansen i USA | Ansnes, Johan Lauritz Hansen (I71916)
|
| 13098 | Tok navnet Oliver Andre Rosto etter at han emigrerte. Les mere om Norges første flyger: http://www.luftfart.museum.no/Nyheter/Magasin/NLHM0105.pdf Se også: http://www.hemneslekt.net/histories/rosto.php | Rosto, Oliver Andre (Ole A. Røstø) (I31727)
|
| 13099 | Tok navnet Paul J. Johnson etter at han emigrerte. Bodde i 1920 i Ten Mile Lake, Lac Qui Parle, Minnesota | Kverven, Paul Julian Johansen (I77279)
|
| 13100 | Tok navnet Vilvang... | Ness, John Fredriksen Vilvang f (I3822)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
