Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 13,401 til 13,450 av 38,678

#	Notater	Linket til
13401	Var gift med Nikolai Stamnes da Solveig ble født	Aasbakk, Johanna Edvardsdtr. Dypsæter f (I33309)
13402	Var hjemme i 1920	Berg, Johanna Olsdtr. (I8584)
13403	Var hjemme noen måneder i 1952 (ancestry.com)	Hesholm, Elias (I66814)
13404	Var husholderske til Paul Sommervold i Orkdal til han døde i 1856.	Vuttudal, Johanna Olsdtr. (I10893)
13405	Var i 1799 gift og bosatt i København	Bragstad, Johan Pedersen (I82966)
13406	Var i 1900 musikkelev ved Trondhjemske Brigades Musikkorps.	Spjøtvold, Haakon Olsen Sather f (I552)
13407	Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Abelvik i Imsterfjord.	Væge, Gusta Pauline Johansdtr. Sæternes f (I34634)
13408	Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Sæternes i Imsterfjord.	Haukvik, John Pedersen Katø f (I23474)
13409	Var i 1910 pleiedatter hos Jacob og Berthe Hammervold i Kristiansund. Skodespelar. Foreldre: Driftsstyrar Albert Lauritz Witzøe (18671946) og Anna Marie Bjerkestrand (18691942). Gift 1) 11.4.1925 med skodespelar Alfred Maurstad (18961967), ekteskapet oppløyst 1943; 2) 1949 med forfattar Helge Krog (18891962). Mor til Toralv Maurstad (1926). Tordis Maurstad var ein av dei mest markante skodespelarane i norsk teater på 1900-talet. Ho hadde ei magnetiserande utstråling. Det låg i heile vesenet i det rike mimiske livet, den klangrike røysta og ei evne til å skape samling om sitt uttrykk som er særmerkt for store skodespelarar. Maurstad voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar for Kaffistova og Bondeheimen og ein sentral kulturpersonlegdom i norskdomsrørsla. Han heldt foredrag, skreiv prologar og vers og fekk tilnamnet målkongen. Heimen var eit kultursenter. Tordis vart tidleg medviten om at ho ville bli skodespelar. Det var naturleg for henne å søkje til Det Norske Teatret. Ho hadde den nasjonale kulturen som ballast. Bortsett frå sesongane 193638, da ho var knytt til Det Nye Teater og eksperimentscenen Masken, arbeidde Maurstad heile tida på nynorskscenen. Ho vart fast tilsett hausten 1923, etter å ha debutert som Sara i Fjellsjøheidningen av Johan Falkberget på Drabløs turnéteater om våren. Scenesjarmen, friskleiken og det spontane humøret hennar krydra mange perifere folkekomedieroller i åra framover. Frå første stund hadde ho evna til å bygge ut likegyldige roller til å bli meir enn teksten gav grunnlag for. Etter kvart vart Maurstad fanga inn av det litterære repertoaret, med nervenakne ungjentesinn som spesialitet. Gjennombrotet kom 1930, da ho la det rike kjenslelivet til den grimme Sonja i Tsjekhovs Morbror Vanja så ope at den usvara kjærleiken hennar fekk karakteren av lagnad, slik ein kritikar uttrykte det. Tsjekhov vart dramatikaren framfor nokon for Tordis Maurstad. Eg har mange gonger tenkt at eg kunne ha ei russisk sjel, sa ho ved eit høve. I hennar tolking kom dei veldige og brå svingingane hos Tsjekhov-kvinnene til uttrykk som natur på scenen: Masja i Tre systrer (1941 og 1954), Ranjevskaja i Kirsebærhagen (1949) og Arkadina i Måken (1961). Hovudtyngda av Maurstads innsats kom til å falle innanfor eit litterært repertoar. Ho representerte diktarane på scenen. Og det forholdet var prega av stor respekt for ordet. Utgangspunktet for henne var alltid teksten. Men ho gjekk likevel til kvar rolle med ei personleg innstilling. Det var ikkje berre eit spørsmål om å bli rolla, det var like mykje eit spørsmål om å gjera rolla til si eiga, om å erobre den med heile sin personlegdom og si røynsle som menneske og kunstnar. I vidare tyding: tolke inn seg sjølv. Tordis Maurstad kunne aldri gå på akkord med dette personlege uttrykket. Ho var ikkje forvandlingskunstnar i den grad at ho løyste opp sin eigen karakter. Grunntonen var det vanskeleg å skjule. Rotfest ekte var ho seg sjølv bak alle forklednader ein personality-skodespelar. Men bakanfor lurte alltid ein ekte gjøglar. To roller står på ein plass for seg i karrieren: Argia i Ugo Bettis Dronning og rebell (1957) og Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt, som ho fekk Kritikarprisen for 1961. Her synte ho seg på same tid som emosjonell innlevingsskodespelar og bevisst, kontrollert hjerneskodespelar. Men hovudstyrken låg i det uvanleg rike instinktlivet, assosiasjonsevna, dei store sjelelege svingingane. Som erotisk karakterskildrar kartla Tordis Maurstad alle stadia i det feminine driftslivet. Ho byrja med ungdomskjærleiken, stemningane, lengten, den ufullbyrda erotikken. Ho synte fulltonande erotikk hos Shakespeare (Rosalind i Som De vil ! 1934 og Olivia i Trettendagskvelden 1941) og erotisk villskap hos Strindberg (Alice i Dødsdansen 1949 og Frøken Julie 1951), og ho levandegjorde dei fortrengde, ulmande lidenskapane hos erotisk uthungra kvinner som står i den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt i eit ras av motstridande kjensler: Katinka Stordal i Kranes Konditori (1946), Lorcas Yerma (1955) og Gudrun i Under treet ligg øksa ei rolle Tormod Skagestad forma med tanke på Maurstad. Kjenslespennet vart gjort levande med psykologisk innsikt og fantasi, oftast i ein intimt stillferdig kammerspeltone, med underliggjande intensitet. Det same skjedde med to kvardagsslitarar i kjønnskampen: Fru Alving i Gengangere (1964) som Tordis Maurstad òg spela i Fjernsynsteatret og Linda Loman i Ein seljars død av Arthur Miller (1967). Som klassikar fann ho seg best til rette hos menneskeskildrarane Sofokles og Euripides. 1945 avidealiserte ho Antigone, gjorde tankar og handling eksistensielt nærverande. Lengst i denne sjangeren nådde ho som Iokaste i Olof Molanders realistiske oppsetjing av Kong Oidipus (1957): ei sensuelt livsgrådig kvinne i sine drifters vald. Den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt møtte ho att, i reindyrka form, da ho 1960 spela Fedra i Tormod Skagestads stilreine oppsetjing, neddempa lyrisk. Utan falsk patos, dronningaktig verdig vart rolla først og fremst ei avsløring av erotisk pasjon. Den reine stilkunst var aldri Tordis Maurstads område. Ho forma rollene i realistiske detaljsprang, på grundig og fantasifull psykologisk analyse, med tilfang frå eit velutvikla instinktliv, dirigert av ein klar intelligens. Berre driftslivet kunne ho godta som rein natur. Tordis Maurstad utvida grensene for den erotiske karakterkunsten i norsk teater. Ho vart heidra både med Kongens fortenestemedalje i gull (1960) og som riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden (1963). ( https://nbl.snl.no/Tordis_Maurstad )	Witzøe, Tordis Elfrida Maurstad f (I74149)
13410	Var i Amerika sammen med Ola Sporild.	Klungervik, Fredrik Larsen Skorild f (I1960)
13411	Var i Duluth, MN, USA i 1907	Gjervan, Mikael Larsen (I72411)
13412	Var i USA 1922 til 1929	Løfaldli, Olaf Olsen (I46457)
13413	Var i USA 1922 til 1951	Løfaldli, Anders Olsen (I46458)
13414	Var i USA da Haakon Olaf ble født.	Lenes, Ole Halsteinsen (I16996)
13415	Var i USA rundt 1898.	Sørli, Anders Larsen (I1093)
13416	Var i USA ved FT 1875	Sæther, Ole Rasmussen (I133073)
13417	Var i USA, SD fra 1905 til 1907	Eidem, John Sivertsen (I181180)
13418	Var i USA, WA i 1907.	Hofset, Edvard Hansen (I33029)
13419	Var i USA.	Hegstad, Elen Sivertsdtr. Peterson f (I16083)
13420	Var i folketellingen 1900 registrert i Dane, Wisconsin.	Tannvik, Sivert Andersen (I2378)
13421	Var i mange aar sin faders trofaste hjælper. Reiste 22de juli 1868 til New-Zealand, hvor han traadte i kompani med to andre nordmænd, Fritz Jenssen og Jakob Nannestad under firmanavn »Richter, Nanne stad & co.« Først drev de med faareavl, saa kjøbte de skove og byggede sagbrug. Da en jernbane blev lagt gjennem deres eiendom, anlagde de møllebrug og dyrkede jorden, hvor de havde hugget skoven. Deres store bedrift samlede mange mennesker, hvorved byen Palmerston North opstod, der om faa aar fra en liden flekke blev til en by med flere tusind indbyggere. Richter var en meget praktisk og intelligent mand, som kunde udføre omtrent alt, hvad han tog sig for. Byggede veie, broer og huse, møller og sagbrug. Der blev sagt om ham, at han var født ingeniør. Han var gift med miss Henriette Frances Ree f. 4/8 1855, de havde 5 sønner og 4 døtre. John Kristian Richter døde 29de mars 1904 i Palmerston North, New-Zealand. Se: http://www.teara.govt.nz/en/manawatu-and-horowhenua-region/13	Richter, John Kristian (I111011)
13422	Var ikke helt i fase.	Bjørnbet, Kristine Andersdtr. (I179657)
13423	Var ikke i Hemne under ft 1865	Eriksen, Sivert (I4988)
13424	Var kjent for sin fremragende kokekunst og opphavet til en rekke oppskrifter som gjengis i Hanna Winsnes ansette kokebok. Etter sin mans død flyttet hun til Kristiania hvor hun bodde hos sine ugifte døtre, hun er gravlagt i Vang. Kilde: Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck) av H. T. Gram.	Kauffeldt, Antoinette Dorothea (I172175)
13425	Var kjæreste til Ingvar Leonard Aalberg frem til krigens slutt og varsannsynligvis ikke klar over at han var gift og far til fire barn .Etter atmedlemskapet var opphørt, fulgte hun ham på oppdrag. http://rinnanbanden.no/?s=1942-43 https://no.wikipedia.org/wiki/Sonderabteilung_Lola	Lund, Ildri Hanssen f (I171423)
13426	Var kjøpmann og grossist i Kristiansund.	Borthen, Johan Margido (I148980)
13427	Var korporal ved oberstløytnant. Scharnhorste eskadron gevorbne ryttere av oberst Bülows regiment i juli 1682.- Kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1/7 1687, da han blev fenrik ved de gevorbne dragoner av oberst Marschalcks regiment. - Premiærløytnant ved Smålenske komp. av oberst Richlieus nasjonale kavaleriregiment 19/1 1689, men forflyttet til regimentets Hadelandske kompani i 1690. - Kapteinløytnat. ved sammee regiments Vestlandske livkompani 26/11-1692. - Rittmester og chef for Oplandske, senere kalt Hedemarkske, kompani av samme rediment 10/7 1694. - Regimentet blev fra 1701 dragonregiment, og Stochmann kalles da kaptein. - Hadde fremdeles Hedemarkske kompani. - Fra 1710 var oberst Kruse regimentets chef. Stockman fikk majors kar. 18/9 1711. Avskjed 5/8 1713. Død 1725, begravet 26/6 samme år i Stange hovedkirke, 78 år gammel. - Gift: 1) Denne hustrus navn er ikke funnet. -- 2) med Anne Elisabeth Skacktavl. - Han skrev i januar 1716 at han var over 70 år gammel, og at han flere ganger hadde vært såret. - I 1709 hadde han 16 levende barn; de 4 eldste stod i tjenesten. (geni.com)	Stockman, Hans Adam (I118259)
13428	Var landbrugsskoleelev og eiede nogle aar Seierstad i Namdalen. Var senere stationsmester paa Hell jernbanestation i Stjørdalen. Var siden 1897 pensioneret og boede først hos sin datter fru Jonsen i Mosviken og senere hos sin datter og svigerson Olvik i Haugesund, hvor han døde den 26/12 1907. Han var gift med Elise Marie Siverts Neergaard f. Berg f. 26/12 1836 i Trondhjem. Død i Mosviken 1902. De havde i sit ægteskab 4 døtre og 2 sønner.	Richter, Einar Andreas Conrad (I111015)
13429	Var laugrettsmænd ved deling av garden Selnes i 1838 - 1844 mellom John Estensen Selnes og Erik Arntzen Selnes.	Bruholt, Klemmet Klemetsen Volden f (I2272)
13430	Var lensmann, Dannebrogsmann og stortingsmann,Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i Christiania. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev "Ja" på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og gafler som enda er på gården Ulset i Klæbu. Stamfar for Nordset-slekta	Forseth, Paul Larsen (I102790)
13431	Var lærer i 27 år	Kvaale, Ole Amundsen (I58629)
13432	Var matros ombord i D/S Frosta i mange år.	Svean, Ludvik (I178312)
13433	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Løseth, Olav Larsen (I88702)
13434	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Dromnes, Arnulf Kristian (I177840)
13435	Var med i krigen i 1814.	Brevik, Peder Brønalvsen (I3171)
13436	Var med i krigen mot Svenskene.	Selnes, Anders Jensen (I2737)
13437	Var med i krigen mot svenskene i sin ungdom. Han fikk da ei kule gjennom det ene neseboret, så han var noe vansiret.Yrke: Bøkker (tønnemaker) og gårdbruker. K.T.	Fet, Jens Jensen (I145968)
13438	Var med og bygde Ofotbanen, Dunderlandsbanen, Thamshavnbanen og Dovrebanen	Östlund, Wilhelm Ludvig (I78530)
13439	Var med og malte altertavla i Hemne Kirke i 1817 Far: Ole Nielsen Bjerke født ca 1732	Skinstadsrud, Hans Olsen Øren f (I55444)
13440	Var musikalsk og spilte fele	Storholt, Guru Johnsdtr. (I87692)
13441	Var også rundt 1852 forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson.	Familie: Nils Jensen Hansen / Ingeborg Augusta Johnsdtr. Hansen f Mjøen (F60568)
13442	Var oppvokst på Lund vestre, som sønn nr. 3. Overtok Søbstad 4 og Søbstadaunet i 1846 etter konas far. Rundt 1850 var taksten på 1800 spd, og etter dette steg jorda i verdi pga. jernbaneutbygginga. I årene 1861 til 1871 solgte de en del jord, og tok inn 2500 spd på parsellsalg. (geni.com)	Lund, Andreas Olsen (I93717)
13443	Var pleiedatter på gården Elvrum i Lånke i 1865	Kjelbergsd, Iveranna (I76437)
13444	Var prison-fange 30/9-1808 - 2/3-1814 på skipet "Den Flinke" Kaptein på "Den Flinke" var Paul Andreas Kaald, se: http://www.hemneslekt.net/histories/kaald.php Les også boka basert på Paul Kaald's dagbøker og opptegnelser: http://www.nb.no/nbsok/nb/f1b2d9653e7a00e78f869ccd5509a7c2#1 Navnet som er anført ved giftermål er: Karel Berelsen Hes Grunnfjord	Mysse, Carl Berentsen (I14369)
13445	Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam.	Wessel, Hans (I47334)
13446	Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam.	Wessel, Iver Christian (I47335)
13447	Var rektor på Frosta skole i 30 år.	Sterten, Johan (I12644)
13448	Var soldat hos Tordenskjold	Rein, Brynjulf Olsen Størseth f (I51931)
13449	Var soldat i 1701	Berg, Nils Eriksen (I149109)
13450	Var styrmand på en skonert ved navn Marie Lousie. Fredrikshald var hjembyen, mens oppholdssted var St. Valery i Frankrike. Skipper var Carl J. Billing. (geni.com)	Heide, Johan Albert (I140856)

Notater

Linket til

13401

Var gift med Nikolai Stamnes da Solveig ble født

Aasbakk, Johanna Edvardsdtr. Dypsæter f (I33309)

13402

Var hjemme i 1920

Berg, Johanna Olsdtr. (I8584)

13403

Var hjemme noen måneder i 1952

(ancestry.com)

Hesholm, Elias (I66814)

13404

Var husholderske til Paul Sommervold i Orkdal til han døde i 1856.

Vuttudal, Johanna Olsdtr. (I10893)

13405

Var i 1799 gift og bosatt i København

Bragstad, Johan Pedersen (I82966)

13406

Var i 1900 musikkelev ved Trondhjemske Brigades Musikkorps.

Spjøtvold, Haakon Olsen Sather f (I552)

13407

Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Abelvik i Imsterfjord.

Væge, Gusta Pauline Johansdtr. Sæternes f (I34634)

13408

Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Sæternes i Imsterfjord.

Haukvik, John Pedersen Katø f (I23474)

13409

Var i 1910 pleiedatter hos Jacob og Berthe Hammervold i Kristiansund.

Skodespelar. Foreldre: Driftsstyrar Albert Lauritz Witzøe (18671946) og Anna Marie Bjerkestrand (18691942). Gift 1) 11.4.1925 med skodespelar Alfred Maurstad (18961967), ekteskapet oppløyst 1943; 2) 1949 med forfattar Helge Krog (18891962). Mor til Toralv Maurstad (1926).

Tordis Maurstad var ein av dei mest markante skodespelarane i norsk teater på 1900-talet. Ho hadde ei magnetiserande utstråling. Det låg i heile vesenet i det rike mimiske livet, den klangrike røysta og ei evne til å skape samling om sitt uttrykk som er særmerkt for store skodespelarar.

Maurstad voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar for Kaffistova og Bondeheimen og ein sentral kulturpersonlegdom i norskdomsrørsla. Han heldt foredrag, skreiv prologar og vers og fekk tilnamnet målkongen. Heimen var eit kultursenter. Tordis vart tidleg medviten om at ho ville bli skodespelar.

Det var naturleg for henne å søkje til Det Norske Teatret. Ho hadde den nasjonale kulturen som ballast. Bortsett frå sesongane 193638, da ho var knytt til Det Nye Teater og eksperimentscenen Masken, arbeidde Maurstad heile tida på nynorskscenen. Ho vart fast tilsett hausten 1923, etter å ha debutert som Sara i Fjellsjøheidningen av Johan Falkberget på Drabløs turnéteater om våren. Scenesjarmen, friskleiken og det spontane humøret hennar krydra mange perifere folkekomedieroller i åra framover. Frå første stund hadde ho evna til å bygge ut likegyldige roller til å bli meir enn teksten gav grunnlag for.

Etter kvart vart Maurstad fanga inn av det litterære repertoaret, med nervenakne ungjentesinn som spesialitet. Gjennombrotet kom 1930, da ho la det rike kjenslelivet til den grimme Sonja i Tsjekhovs Morbror Vanja så ope at den usvara kjærleiken hennar fekk karakteren av lagnad, slik ein kritikar uttrykte det. Tsjekhov vart dramatikaren framfor nokon for Tordis Maurstad. Eg har mange gonger tenkt at eg kunne ha ei russisk sjel, sa ho ved eit høve. I hennar tolking kom dei veldige og brå svingingane hos Tsjekhov-kvinnene til uttrykk som natur på scenen: Masja i Tre systrer (1941 og 1954), Ranjevskaja i Kirsebærhagen (1949) og Arkadina i Måken (1961).

Hovudtyngda av Maurstads innsats kom til å falle innanfor eit litterært repertoar. Ho representerte diktarane på scenen. Og det forholdet var prega av stor respekt for ordet. Utgangspunktet for henne var alltid teksten. Men ho gjekk likevel til kvar rolle med ei personleg innstilling. Det var ikkje berre eit spørsmål om å bli rolla, det var like mykje eit spørsmål om å gjera rolla til si eiga, om å erobre den med heile sin personlegdom og si røynsle som menneske og kunstnar. I vidare tyding: tolke inn seg sjølv.

Tordis Maurstad kunne aldri gå på akkord med dette personlege uttrykket. Ho var ikkje forvandlingskunstnar i den grad at ho løyste opp sin eigen karakter. Grunntonen var det vanskeleg å skjule. Rotfest ekte var ho seg sjølv bak alle forklednader ein personality-skodespelar. Men bakanfor lurte alltid ein ekte gjøglar. To roller står på ein plass for seg i karrieren: Argia i Ugo Bettis Dronning og rebell (1957) og Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt, som ho fekk Kritikarprisen for 1961. Her synte ho seg på same tid som emosjonell innlevingsskodespelar og bevisst, kontrollert hjerneskodespelar.

Men hovudstyrken låg i det uvanleg rike instinktlivet, assosiasjonsevna, dei store sjelelege svingingane. Som erotisk karakterskildrar kartla Tordis Maurstad alle stadia i det feminine driftslivet. Ho byrja med ungdomskjærleiken, stemningane, lengten, den ufullbyrda erotikken. Ho synte fulltonande erotikk hos Shakespeare (Rosalind i Som De vil ! 1934 og Olivia i Trettendagskvelden 1941) og erotisk villskap hos Strindberg (Alice i Dødsdansen 1949 og Frøken Julie 1951), og ho levandegjorde dei fortrengde, ulmande lidenskapane hos erotisk uthungra kvinner som står i den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt i eit ras av motstridande kjensler: Katinka Stordal i Kranes Konditori (1946), Lorcas Yerma (1955) og Gudrun i Under treet ligg øksa ei rolle Tormod Skagestad forma med tanke på Maurstad. Kjenslespennet vart gjort levande med psykologisk innsikt og fantasi, oftast i ein intimt stillferdig kammerspeltone, med underliggjande intensitet. Det same skjedde med to kvardagsslitarar i kjønnskampen: Fru Alving i Gengangere (1964) som Tordis Maurstad òg spela i Fjernsynsteatret og Linda Loman i Ein seljars død av Arthur Miller (1967).

Som klassikar fann ho seg best til rette hos menneskeskildrarane Sofokles og Euripides. 1945 avidealiserte ho Antigone, gjorde tankar og handling eksistensielt nærverande. Lengst i denne sjangeren nådde ho som Iokaste i Olof Molanders realistiske oppsetjing av Kong Oidipus (1957): ei sensuelt livsgrådig kvinne i sine drifters vald.

Den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt møtte ho att, i reindyrka form, da ho 1960 spela Fedra i Tormod Skagestads stilreine oppsetjing, neddempa lyrisk. Utan falsk patos, dronningaktig verdig vart rolla først og fremst ei avsløring av erotisk pasjon.

Den reine stilkunst var aldri Tordis Maurstads område. Ho forma rollene i realistiske detaljsprang, på grundig og fantasifull psykologisk analyse, med tilfang frå eit velutvikla instinktliv, dirigert av ein klar intelligens. Berre driftslivet kunne ho godta som rein natur.

Tordis Maurstad utvida grensene for den erotiske karakterkunsten i norsk teater. Ho vart heidra både med Kongens fortenestemedalje i gull (1960) og som riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden (1963).

( https://nbl.snl.no/Tordis_Maurstad )

Witzøe, Tordis Elfrida Maurstad f (I74149)

13410

Var i Amerika sammen med Ola Sporild.

Klungervik, Fredrik Larsen Skorild f (I1960)

13411

Var i Duluth, MN, USA i 1907

Gjervan, Mikael Larsen (I72411)

13412

Var i USA 1922 til 1929

Løfaldli, Olaf Olsen (I46457)

13413

Var i USA 1922 til 1951

Løfaldli, Anders Olsen (I46458)

13414

Var i USA da Haakon Olaf ble født.

Lenes, Ole Halsteinsen (I16996)

13415

Var i USA rundt 1898.

Sørli, Anders Larsen (I1093)

13416

Var i USA ved FT 1875

Sæther, Ole Rasmussen (I133073)

13417

Var i USA, SD fra 1905 til 1907

Eidem, John Sivertsen (I181180)

13418

Var i USA, WA i 1907.

Hofset, Edvard Hansen (I33029)

13419

Var i USA.

Hegstad, Elen Sivertsdtr. Peterson f (I16083)

13420

Var i folketellingen 1900 registrert i Dane, Wisconsin.

Tannvik, Sivert Andersen (I2378)

13421

Var i mange aar sin faders trofaste hjælper. Reiste 22de juli 1868 til New-Zealand,
hvor han traadte i kompani med to andre nordmænd, Fritz Jenssen og Jakob Nannestad under firmanavn »Richter, Nanne
stad & co.« Først drev de med faareavl, saa kjøbte de skove og byggede sagbrug. Da en jernbane blev lagt gjennem deres
eiendom, anlagde de møllebrug og dyrkede jorden, hvor de havde hugget skoven. Deres store bedrift samlede mange
mennesker, hvorved byen Palmerston North opstod, der om faa aar fra en liden flekke blev til en by med flere tusind
indbyggere. Richter var en meget praktisk og intelligent mand, som kunde udføre omtrent alt, hvad han tog sig for. Byggede veie, broer og huse, møller og sagbrug. Der blev sagt om ham, at han var født ingeniør. Han var gift med miss Henriette Frances Ree f. 4/8 1855, de havde 5 sønner og 4 døtre. John Kristian Richter døde 29de mars 1904 i Palmerston North, New-Zealand.

Se: http://www.teara.govt.nz/en/manawatu-and-horowhenua-region/13

Richter, John Kristian (I111011)

13422

Var ikke helt i fase.

Bjørnbet, Kristine Andersdtr. (I179657)

13423

Var ikke i Hemne under ft 1865

Eriksen, Sivert (I4988)

13424

Var kjent for sin fremragende kokekunst og opphavet til en rekke oppskrifter som gjengis i Hanna Winsnes ansette kokebok. Etter sin mans død flyttet hun til Kristiania hvor hun bodde hos sine ugifte døtre, hun er gravlagt i Vang.

Kilde: Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck) av H. T. Gram.

Kauffeldt, Antoinette Dorothea (I172175)

13425

Var kjæreste til Ingvar Leonard Aalberg frem til krigens slutt og varsannsynligvis ikke klar over at han var gift og far til fire barn .Etter atmedlemskapet var opphørt, fulgte hun ham på oppdrag.

http://rinnanbanden.no/?s=1942-43

https://no.wikipedia.org/wiki/Sonderabteilung_Lola

Lund, Ildri Hanssen f (I171423)

13426

Var kjøpmann og grossist i Kristiansund.

Borthen, Johan Margido (I148980)

13427

Var korporal ved oberstløytnant. Scharnhorste eskadron gevorbne ryttere av oberst Bülows regiment i juli 1682.- Kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1/7 1687, da han blev fenrik ved de gevorbne dragoner av oberst Marschalcks regiment. - Premiærløytnant ved Smålenske komp. av oberst Richlieus nasjonale kavaleriregiment 19/1 1689, men forflyttet til regimentets Hadelandske kompani i 1690. - Kapteinløytnat. ved sammee regiments Vestlandske livkompani 26/11-1692. - Rittmester og chef for Oplandske, senere kalt Hedemarkske, kompani av samme rediment 10/7 1694. - Regimentet blev fra 1701 dragonregiment, og Stochmann kalles da kaptein. - Hadde fremdeles Hedemarkske kompani. - Fra 1710 var oberst Kruse regimentets chef. Stockman fikk majors kar. 18/9 1711. Avskjed 5/8 1713. Død 1725, begravet 26/6 samme år i Stange hovedkirke, 78 år gammel. - Gift: 1) Denne hustrus navn er ikke funnet. -- 2) med Anne Elisabeth Skacktavl. - Han skrev i januar 1716 at han var over 70 år gammel, og at han flere ganger hadde vært såret. - I 1709 hadde han 16 levende barn; de 4 eldste stod i tjenesten.

(geni.com)

Stockman, Hans Adam (I118259)

13428

Var landbrugsskoleelev og eiede nogle aar Seierstad i Namdalen. Var senere stationsmester paa Hell jernbanestation i Stjørdalen.
Var siden 1897 pensioneret og boede først hos sin datter fru Jonsen i Mosviken og senere hos sin datter og svigerson Olvik i Haugesund, hvor han døde den 26/12 1907. Han var gift med Elise Marie Siverts Neergaard f. Berg f. 26/12 1836 i Trondhjem.
Død i Mosviken 1902. De havde i sit ægteskab 4 døtre og 2 sønner.

Richter, Einar Andreas Conrad (I111015)

13429

Var laugrettsmænd ved deling av garden Selnes i 1838 - 1844 mellom John
Estensen Selnes og Erik Arntzen Selnes.

Bruholt, Klemmet Klemetsen Volden f (I2272)

13430

Var lensmann, Dannebrogsmann og stortingsmann,Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i Christiania. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev "Ja" på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og gafler som enda er på gården Ulset i Klæbu.
Stamfar for Nordset-slekta

Forseth, Paul Larsen (I102790)

13431

Var lærer i 27 år

Kvaale, Ole Amundsen (I58629)

13432

Var matros ombord i D/S Frosta i mange år.

Svean, Ludvik (I178312)

13433

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Løseth, Olav Larsen (I88702)

13434

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Dromnes, Arnulf Kristian (I177840)

13435

Var med i krigen i 1814.

Brevik, Peder Brønalvsen (I3171)

13436

Var med i krigen mot Svenskene.

Selnes, Anders Jensen (I2737)

13437

Var med i krigen mot svenskene i sin ungdom. Han fikk da ei kule gjennom det ene neseboret, så han var noe vansiret.Yrke: Bøkker (tønnemaker) og gårdbruker.

K.T.

Fet, Jens Jensen (I145968)

13438

Var med og bygde Ofotbanen, Dunderlandsbanen, Thamshavnbanen og Dovrebanen

Östlund, Wilhelm Ludvig (I78530)

13439

Var med og malte altertavla i Hemne Kirke i 1817

Far: Ole Nielsen Bjerke født ca 1732

Skinstadsrud, Hans Olsen Øren f (I55444)

13440

Var musikalsk og spilte fele

Storholt, Guru Johnsdtr. (I87692)

13441

Var også rundt 1852 forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson.

Familie: Nils Jensen Hansen / Ingeborg Augusta Johnsdtr. Hansen f Mjøen (F60568)

13442

Var oppvokst på Lund vestre, som sønn nr. 3. Overtok Søbstad 4 og Søbstadaunet i 1846 etter konas far. Rundt 1850 var taksten på 1800 spd, og etter dette steg jorda i verdi pga. jernbaneutbygginga. I årene 1861 til 1871 solgte de en del jord, og tok inn 2500 spd på parsellsalg.

(geni.com)

Lund, Andreas Olsen (I93717)

13443

Var pleiedatter på gården Elvrum i Lånke i 1865

Kjelbergsd, Iveranna (I76437)

13444

Var prison-fange 30/9-1808 - 2/3-1814 på skipet "Den Flinke"

Kaptein på "Den Flinke" var Paul Andreas Kaald, se: http://www.hemneslekt.net/histories/kaald.php

Les også boka basert på Paul Kaald's dagbøker og opptegnelser:
http://www.nb.no/nbsok/nb/f1b2d9653e7a00e78f869ccd5509a7c2#1

Navnet som er anført ved giftermål er: Karel Berelsen Hes Grunnfjord

Mysse, Carl Berentsen (I14369)

13445

Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam.

Wessel, Hans (I47334)

13446

Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam.

Wessel, Iver Christian (I47335)

13447

Var rektor på Frosta skole i 30 år.

Sterten, Johan (I12644)

13448

Var soldat hos Tordenskjold

Rein, Brynjulf Olsen Størseth f (I51931)

13449

Var soldat i 1701

Berg, Nils Eriksen (I149109)

13450

Var styrmand på en skonert ved navn Marie Lousie. Fredrikshald var hjembyen, mens oppholdssted var St. Valery i Frankrike. Skipper var Carl J. Billing.

(geni.com)

Heide, Johan Albert (I140856)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster