Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 13,501 til 13,550 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 13501 | Ved giftermål født i Meldalen, men i FT 1865 født i Orkdal | Veduleggen, Beret Johnsdtr. (I27971)
|
| 13502 | Ved giftermål står det Gullichsdatter, men både ved barnas dåp og i FT 1801 benevnes hun som Ane Larsdatter. | Fjelnset, Ane Larsdtr. Stolsmo f (I15000)
|
| 13503 | Ved ildebrann | Hals, Augustinus Isakson (I163842)
|
| 13504 | Ved konfirmasjon er 24. mars oppgitt som fødselsdato. Det samme gjelder fødselsdato oppgitt på gravminnet. Se: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/4ba45df1-0e97-46ba-9f86-97864708d969 | Selbæk, Petter Trondsen (I12348)
|
| 13505 | Ved konfirmasjonen er hun kalt Marit Larsdtr. Sundsby | Vik, Marit Larsdtr. Vollan f (I152724)
|
| 13506 | Ved konfirmasjonen i 1827 var O. C. Brodtkorb oppgitt som far. | Brodtkorb, Ane Dorthea Wildhagen f (I76317)
|
| 13507 | Ved konfirmasjonen i 1917, var han elev ved Dalen Blindeskole i Trondheim. http://lademoenhistorielag.com/historieglimt_221_dalen_blindeskole.pdf https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Dalen | Hedin, Hilmar August (I25323)
|
| 13508 | Ved konfirmasjonen kalles faren Gregers | Engdal, Nils Greissen Hendseth f (I153266)
|
| 13509 | Ved konfirmasjonen kalles hun Kalvø. Hun bor da hos sin tante og onkel Elisabet og Isak Kalvø på Kalvøya på Smøla, som var barnløse. Ved folketellingen i 1891 står hun som fosterdatter hos Elisabet og Isak. Ved samme folketelling bor også eldste bror John Eines på samme sted. Guri er tjenestejente hos Thomas Rassmusen i Kristiansund N i folketellingen i 1910 | Aakvik, Guri Severine Nilsdtr. (I96314)
|
| 13510 | Ved konfirmasjonen står navnet: John Gunnerius Nilsen Gjøstøl. Han bodde da hos sin tante Elisabeth på Kalvøya, Gjøstøl på Smøla. i 1903 kjøpte han Ramsøya | Aakvik, John Gunerius Nilsen Eines f (I96310)
|
| 13511 | Ved konfirmasjonen til Botelie, var han lege og oppholdt seg i Amerika. | Mogstad, Peter Thams Bushmann (I155887)
|
| 13512 | Ved konfirmasjoner er mora Trina (Cathrina) | Haugen, Christian Fredriksen (I25727)
|
| 13513 | Ved siden av Michal Kyhn, Ole Rise og Peder Clarencius Aune, må nok Georg Ulrich Wasmuth sies å være et navn som historisk knyttes til Ree. Han var nemlig en av de 112 eidsvollsmennene. Født i Kristiansund den 19.mars 1788, men ble dessverre ikke gamle karen. Han døde kort tid etter hjemkomsten fra Eidsvoll, kun 26 år. Wasmuth fikk skjøte av Gunnar Olsen Ree den 18.februar i 1811 for 6 100 rdlr, men bodde trolig kun på Ree i knappe 2 år. For sin innsats i krigen i Jämtland ble han ridder av Dannebrogordenen. (historier.no) Georg Ulrich Wasmuth (1788-1814) : om Eidsvollsmannen på Ytterøya, og hans familie / Paul Steinar Fagerli. - | Wasmuth, Georg Ulrich (I97982)
|
| 13514 | Ved skifte etter hans tante Marta på Lyngstad i 1774 oppgies det at han er død, men etterlater seg en sønn i Trondheim Claus Johansen Mechelborg f. ca 1732. | Mechlenborg, Johan Olsen (I194890)
|
| 13515 | Ved skifte etter moren 4.01.1813 heter det at hun oppholdt seg "i kondisjon" hos major Sejersted på gården Mæle. | Eikrem, Anne Bolette (I194939)
|
| 13516 | Ved skifte på Lyngstad 1765 etter tantene blir det oppgitt at han oppholder seg i Batavia(Betuwe) i Nederland. | Mechlenborg, Claus Johansen (I194917)
|
| 13517 | Ved skiftet 18-april-1699 Var det til fordeling 42-0-6, som med fratrekk av gjeld 26-0-13, en netto på 15-3-18. Det var blant annet nevnt 2 små sølvskjeer. | Merkesnes, Marit Mortensdtr. Skogrand f (I16758)
|
| 13518 | Ved tellingen i 1910. kristoffer Kjønsvik var tollkontrollør. | Kjønsvik, Kristoffer Olsen (I31788)
|
| 13519 | Ved vielsen er notert at han er forhenværende sporvognsfører i Amerika. | Familie: Sigurd Johannes Sivertsen Witzøe / Inga Margrete Karlsdtr. Witzøe f Johansen (F29309)
|
| 13520 | Ved vielsen med Anne Olsd er oppgitt bosted Aanæs, Selnæsleret. | Aanes, Ole Olsen Forren f (I1376)
|
| 13521 | Ved ligprædiken står det at hun var 39 år og 9 måneder. Hun må ha kommet til tanten på Lyngstad i ung alder. | Mechlenborg, Magdalene Elisabeth Olsdtr. (I194888)
|
| 13522 | Veidirektør. Foreldre: Skolebestyrer Nils Andersen Baalsrud (18381921) og Henriette Julie Olava Myhre (18471908). Gift 1908 med lærer Christine Andrea Christofersen (8.12.187824.9.1956), datter av lærhandler Martin Christofersen (18431925) og Caroline Mathea Johnsen (183390). Far til Terje Baalsrud (1914); farbror til Jan Baalsrud (191788); svoger til Ola Christofersen (18661922). Andreas Baalsrud hadde hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Han var veidirektør 191945, og spilte en sentral rolle i tilrettelegging av veinettet for den økende biltrafikken. Baalsrud var den første sjef for etaten som hadde sivil ingeniørutdannelse; tidligere hadde veidirektørene (og de fleste av deres medarbeidere) vært offiserer. Han tok en god eksamen ved Kristiania tekniske skole 1891, og ble som skikken var under daværende veidirektør H. H. Krag headhuntet til Veidirektørens kontor, hvor han fikk en variert praksis, med bl.a. veianlegg i Oppland, Akershus, Hordaland og Nordland. Etter et hospitantopphold ved Polytechnicum i Zürich 189394 ble han 1895 assistentingeniør hos amtsingeniøren (veisjefen) i Buskerud, hvor han 1898 avanserte til avdelingsingeniør. 1899 ble han sjef for ingeniørkontoret hos Veidirektøren, og 191219 var han amtsingeniør i Vest-Agder (191318 dessuten Statens bilsakkyndige der). Veidirektørembetet gjennomgikk en dramatisk endring i tiårene rundt 1900. Krag, som hadde sittet som sjef for veivesenet siden 1874, var en embetsmann med sterkt samfunnsengasjement, men stramme budsjetter og en for den lojale embetsmann typisk sparsommelighet gjorde at utviklingen av veinettet i hans tid fulgte en heller tradisjonell linje. 1893 åpnet en lovendring for såkalt kombinert administrasjon av veinettet i amtene, dvs. at ansvaret for både hovedveiene (som var amtets anliggende) og bygdeveiene kunne legges under amtsingeniøren. Krags etterfølger J. K. Skougaard (se NBL1, bd. 13), som var veidirektør 190418, var den som måtte forme det nye veivesenet, der amtsingeniørene ble de viktige personene og veidirektøren en mer overordnet byråkrat. Det var denne rollen Andreas Baalsrud overtok da han ble utnevnt til veidirektør 1919. Han og hans medarbeidere satt med myndighet og styrte, mens arbeidet foregikk ute i fylkene. Baalsrud overtok stillingen i en periode som var preget av de harde tidene etter den første verdenskrig, og arbeidet var i stor grad preget av å få et stramt veibudsjett til å henge sammen, samtidig som den økende biltrafikken stilte veimyndighetene overfor nye og store utfordringer. Baalsrud uttrykte sin faglige målsetning slik: Veien og bilen skal bli bindeleddet mellom bygd og by, mellom bygdene innbyrdes, mellom landsdelene. Dette langstrakte landet vårt skal gjøres mindre for derved å bli større. Han var svært fornøyd med at Nord-Norge endelig ble forbundet med resten av landet gjennom veier og fergeruter, et arbeid som ble fullført 1938/39. Som veidirektør var Baalsrud svært engasjert i bil og bilruter som transportmiddel. Han formulerte det slik i et notat til Arbeidsdepartementet i anledning en ny veiplan 1926: Det er jo alminnelig erkjent at vi i automobilen har et transportmiddel som i særlig grad passer for vårt land, hvor avstandene er store og befolkningen så spredt at betingelsene for regningssvarende jernbanedrift ofte ikke er tilstede. Derfor skjedde det også i hans tid også en sterk utvikling i arbeidet med sambindingsveier og bilruter, særlig etter at Stortinget 1923 vedtok å erstatte flere prosjekterte jernbaneanlegg med veianlegg og bilruter. Hensynet til kommunikasjonene var i 1920- og 1930-årene ikke det eneste viktige mål for veiutbyggingen; Arbeidsdepartementet var også ivrig pådriver for å sysselsette arbeidsledige. Dette gjorde at Statens vegvesen ble en av de svært store arbeidsgiverne i denne perioden, med opp til 28 000 ansatte og engasjerte i enkelte år. Myndighetenes holdning til bilen og biltrafikken var noe vaklende, og det ble Baalsruds store oppgave å legge til rette for at bilen skulle bli en naturlig del av veitrafikken her i landet. Veinettet var rundt 1920 svært godt utbygd for trafikk med hestekjøretøyer, men bilene, som fort ble både større og tyngre, satte nye krav både til bedre kurvatur og bæreevne. 1926 ble Statens bilsakkyndige omorganisert, lagt under Arbeidsdepartementet og administrert av Veidirektøren. Under Baalsruds ledelse ble det også opprettet flere nye kontorer ved veivesenets hovedadministrasjon, bl.a. et automobilkontor og (fra 1938) et eget veilaboratorium. Både anlegg og vedlikehold av veinettet holdt noenlunde tritt med bilutviklingen i denne perioden, men på grunn av departementets oppdrag om å sysselsette arbeidsledige gikk overgangen til bruk av maskiner i arbeidet noe langsommere enn det ellers ville ha gjort. På den tid ble så å si alt veianleggsarbeid gjort av veivesenet selv. Dessuten ble også vedlikeholdet overtatt av etaten (før hadde det vært en plikt for jordeierne i distriktet), og fra midten av 1920-årene ble hovedveiene brøytet om vinteren med bil og snøplog i større og større grad. (1938 ble 80 % av hovedveiene brøytet i vinterhalvåret.) Veikontorene i fylkene hadde både riksveinettet og fylkesveinettet som ansvarsområde. De organiserte driften gjennom veiavdelinger, ledet av en avdelingsingeniør, som måtte styre anlegg og drive vedlikehold i sitt distrikt. Veidirektør Baalsrud satt på toppen i dette hierarkiet, og han fulgte opp veisjefene over hele landet, så vel som alle ansettelser og engasjement av ingeniører og teknisk personale alt skulle gå gjennom Veidirektørkontoret. Krigen 194045 medførte sprengte broer og nedslitte veier, men også utbygging av visse veistrekninger som den tyske okkupasjonsmakten mente var viktige. Situasjonen for Baalsrud var ikke enkel. Det var en svært vanskelig balansegang å sørge for den nødvendige veidrift uten at etaten skulle bli et rent redskap for okkupasjonsmakten. De tyske okkupantene var særlig opptatt av vinteråpne veier over fjellovergangene mellom øst og vest og nordover. Baalsrud skulle egentlig gått av med pensjon da han fylte 70 år i 1942, men ble sittende som veidirektør til 1945. Baalsruds mange tillitsverv gjenspeiler hans engasjement på en rekke områder, også utenfor det som var hans daglige virke og ansvarsområde. Han var redaktør av Teknisk Ukeblad 190609, viseformann i Den norske Ingeniørforening 1912, medstifter og formann i Kristiansands tekniske forening 191419 og formann i Polyteknisk Forening 192629 (æresmedlem 1937). Han var medlem av den faste tekniske voldgiftsrett fra 1926, ordfører i Landslaget for Reiselivet i Norge 193645 og viseformann i Ny Jord 194653. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1927 og hadde flere utenlandske ordener. Andreas Baalsrud var en ryddig og korrekt mann. De som kjente ham, pleide gjerne å karakterisere ham med at han hadde et fint vesen. Mange følte nok likevel at han var avmålt og formell. Han var først og fremst veimann og byråkrat. Han så det som sin oppgave å sørge best mulig for vei og veitrafikk i Norge, og hadde hele sitt voksne liv dette for øyet. ( https://nbl.snl.no/Andreas_Baalsrud ) | Baalsrud, Andreas Nilsson (I158765)
|
| 13523 | Ven i 1801 | Auset, Jørgen Nielsen (I16194)
|
| 13524 | Venus fra Bergen 28-6-26 | Leinum, John Olsen (I10656)
|
| 13525 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Moe, Vera Ingunn (I176949)
|
| 13526 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sagøy, Helle Sofie (I179349)
|
| 13527 | Verksmester Johan Sæterhaug (født 27. mars 1893 i Rissa, død 6. juli 1968 i Trondheim) var sønn av tømmermann Olaus Sæterhaug (22.3.1856 i Rissa-) og Gurina (24.3.1856-). Han ble gift med Petra Arntsen (4.5.1893 i Narvik- 4.4.1968 i Trondheim). Barn: Walter Sæterhaug (1916-), Gunnar Sæterhaug (20.4.1923-), Åse Sæterhaug (29.12.1920-) Johan Sæterhaug var en bokser som representerte Sportsklubben Brage. Han vant gull i lettvekt og Kongepokalen i NM 1920 og gull i NM 1923. Sæterhaug deltok i sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 5.-plass i lettvekt. Han var en yngre bror til syklisten og skøyteløperen Martin Sæterhaug. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Johan_S%C3%A6terhaug ) ( https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_S%C3%A6terhaug ) | Sæterhaug, Johan Berntsen (I188227)
|
| 13528 | Verktøysmed som holdt til på Øverstavåsen. | Lihaug, Johan Nilsen Stavås f (I28129)
|
| 13529 | Vernal Nokleby, of Montevideo, Minnesota, died on Saturday, August 4, 2012, at the Chippewa County Montevideo Hospital at the age of 89. Vernal Alden Nokleby was born on December 23, 1922, in Mandt Township of Chippewa County, Minnesota, to Oscar and Emma (Skogrand) Nokleby. He was baptized and confirmed at Jevnaker Lutheran Church. He attended rural school in District #31 and graduated from Milan High School in 1940. On August 31, 1944 he was united in marriage to Rose Mary Payne in DeGraff, Minnesota. They lived and farmed in Mandt Township until he retired in 1976. In 1995 they moved into Montevideo and moved to Brookside Manor about a year ago. He was a lifelong member of Jevnaker Lutheran Church and was active as a 4-H member and leader. He enjoyed fishing, camping, traveling, playing darts, dancing, making lefse and especially enjoyed eating and appreciating good food. He is survived by his wife Rose Mary; three children: Dennis, Lois and Delos; three grandchildren: Liv, Erik and Kjersti; a great granddaughter, Marilla and a brother, Arnold. He was preceded in death by his parents; four brothers: Omer, Ernest, Minfred and Juleen Nokleby. --andersonfuneralmontevideo.com | Nokleby, Vernal Alden (I197545)
|
| 13530 | Vi tar nok en artikkel fra Ranheim Bydels Museums årbøker. Denne gang er vi i årboka for 2007 og finner Steinar Saksviks omtale av Johan Saksvik og Ranheims lag for år ca. 60 år siden. Lagets storhetstid var først på 1950-tallet med semifinalen mot Lillestrøm i 53 som det største. Johan Saksvik var sentral i denne tiden og på slutten av 1940-tallet, bl.a. med landslagsspill allerede i 1948. Jeg mener å vite at Johan og hans bror Hans, er de eneste Ranheim-spillerne som har spilt på det norske A-landslaget. I tilllegg har Ranheimsgutten spilt 19 landskamper, men ikke for Ranheim. Han var Rosenborg-spiller. Se: http://www.ranheimsavisa.no/index.php/739-fotballtroya | Saksvik, Johan Aastrand (I115177)
|
| 13531 | Vice-laugmann Christoffer Casparsen Schøller til Gjølme var borgermester Caspar Schø1lers yngste barn. Han var født 20. november 1630. Student i Lcyden, gift med Maren Andersdatter, datter av kjobmann og borgermester Anders Olufsen, Fredrikstad. Vice-laugmannen hadde 8 barn, 5 sønner og 3 døtre. Han overtok sin fars hovedgård Gjølme med gods, sagbruk og andre rettigheter, dessuten kom han i besiddelse av en rekke andre gårder og jordgods nordenfjelds. Schøllerne var rike herremenn, og det var en vanlig regel i deres tid, at pengefolk anbragte sine formuer i jordgods, da pengevesenet ikke var å stole på. Christoffer C. Schøller kjøpte stadig nye jordgods, og deriblandt også Leren gods i Strinda i 1667. Hans bedrifter var av store dimensjoner. Han eiet til slutt 114 spand jordgods og en rekke sagbruk i Trondhjems amt. Dessuten hadde han privilegium på 4 sagbruk i Bratsberg amt, samt privilegium på å drive Ytterøens Kobberverk. Vice-laugmann Schøller døde 1681. (geni.com) | Schøller, Christopher Caspersen (I106211)
|
| 13532 | Viede i Huuset efter Kongelig Bevilgning af 39 Septbr 1853. | Familie: Jens Brodersen Hiorth / Wilhelmine Sophie Paulsen (F55741)
|
| 13533 | Vielse nr. 3, 3.9.1802: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001623081 Var rektor for Københavns Universitet fra 1807 - 1808 Kilde: Wikipeida.dk Om ægteskaberne: Han var 3 gange gift: 1. (3. september 1780) med Gunhild Christine født Thurmann (død 1781), datter af en Smed i Trondhjem; 2. med Christiane Frederikke født Oldeland, om hvem det hedder: "Hans anden Kone, der elskede ham, tilfredsstillede ham ikke; han følte sig nødt til Skilsmisse, uagtet de havde 3 Døtre sammen"; 3. (1802) med Catharine født Devegge, "der var munter, dannet og talentfuld og forenede med disse Egenskaber Huslighedens Dyder" (født 1771 død 7. juni 1838), søster til numismatikeren Ole Devegge. Dåp 08.09.1751 på Strømsø i Drammen: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4DX-ZLJ http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061219630217.jpg https://en.wikipedia.org/wiki/Niels_Treschow | Treschow, Niels (I178048)
|
| 13534 | Vielsen foregikk paa Aulestad | Familie: Sigurd Ibsen / Bergljot Bjørnsson (F35503)
|
| 13535 | Vielsen ikke fullbyrdet ???? | Familie: Anders Iversen Aaker / Elen Iversdtr. Hollastølan (F2624)
|
| 13536 | Viet 13.09.1915 Tromsø sogneprestkontor, Tromsø, Troms, Norge. Sigurd Dreier Danielsen tilhørte Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940 og Uteflåten 1940-1945 der han deltok i 2. verdenskrig. Registreringsnummer under krigen: London 12783 og New York 17660. På hans gravminne (nr. 22.027) står det Sigurd Dreier Danielsen, født 03.07.1893. Det semmer med opplysningene i Krigsseilerregisteret. https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/394935/bilder | Danielsen, Sigurd Dreyer (I152182)
|
| 13537 | Viet i Domkirken 29.03.1802 Kjøpte Haraldsplass (utskilt fra Årstad gård 1810) i 1812. Plantet den berømte Lindealléen i 1814. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BG75v/lindealleen-fyller-200-aar http://www.arstadposten.no/2018/05/11/lindealleen-pa-haraldsplass-o... | Mohn, Albert Hendrik Christiansen (I198064)
|
| 13538 | Viet i Domkirken i Trondheim | Familie: Ole Thomassen / Beret Sivertsdtr. Thomassen f Dalum (F2662)
|
| 13539 | Viet i Ila Kirke i Trondheim. | Familie: Ole Hansen Holden f Aamo / Elen Sivertsdtr. Holden f Gjevikhaug (F2358)
|
| 13540 | Viet i Kristiansund | Familie: Thore Andersen Vinjeøren f Schei / Ane Nilsdtr. Vinjeøren f Kirksæter (F12752)
|
| 13541 | Viet i Kristiansund | Familie: Ole Thoresen Barbo / Magnild Thoresdtr. Fagervold (F13301)
|
| 13542 | Viet i Kristiansund | Familie: Ingebrigt Hansen Hjeldnes / Anna Enoksdtr. Hjeldnes f Sinnes (F6305)
|
| 13543 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Anders Larsen Valaas / Ane Salomonsdtr. Valaas f Sagnes (F6116)
|
| 13544 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Tore Johnsen Kårøy / Elen Evensdtr. Kårøy f Sinnes (F10399)
|
| 13545 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Hilmar Eriksen Grøtnes / Gunnild Johansdtr. Grøtnes f Bjørkås (F11766)
|
| 13546 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Mathias Mathiassen Slørdal / Marie Ingebrigtsdtr. Slørdal f Selmo (F1493)
|
| 13547 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Ole Johnsen Vuttudal f Asbjørnslett / Martha Larsdtr. Vuttudal f Asbjørnslett (F1615)
|
| 13548 | Viet i Trondheim ifølge attest | Familie: Ole Halsteinsen Lenes / Randi Johansdtr. Grøtnes (F2902)
|
| 13549 | Viet i Trondheim ifølge attest av 13/7 av pastor A.Johnsen | Familie: John Svendsen Vuttudal / Randi Johnsdtr. Vuttudal (F1712)
|
| 13550 | Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen | Familie: Hans Iversen Hollasæter / Marit Andersdtr. Hollasæter f Vennaaunet (F753)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
