Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 1,401 til 1,450 av 38,621

#	Notater	Linket til
1401	Bustad nr 33, Gnr.87, Kilbotn	Andersen, Ole (I55236)
1402	Bustli 1862	Andersen, Johan (I29673)
1403	Butikkexpeditrise i Trondheim i 1925	Stølan, Marit Oline Olsdtr. (I32389)
1404	Butikkjomfru i Svolvær i 1910	Sagdahl, Halvarda Fredrikke Aagaard f (I28949)
1405	Byfogd, f. pà Haneval i Skoger, s. av sogneprest C. P. H. (s.d.). Sekretær hos grev Wedel, senere prokurator, overinspektør og overkirkedommer i grevskapet, deretter byfogd i Tonsberg og Holmestrand til 1826.	Hammer, Olaus Christofer (I200939)
1406	Byfoged i Trondheim Ludvig Neumann Fjærli, (17.5.1881 i Valsøyfjord- 21.4.1971 i Trondheim ), sønn av gårdbr. Esten Fjærli ( 1850-1900) og Marit Krognes (1853- 1938). Gift 22. januar 1918 med Ingeborg Hildur Bilden, ( 26.6.1883-), dtr. av gårdbr. i Brandbu, Iver Brandbu (1842-1883) og Anne Røken (1860-1927). Barn: Gerd Margrethe Fjærli (12.7.1919 i Trondheim-). Student 1900, vernepl. offiser 1901, kaptein 1916, cand. jur. 1908, cand oecon 1916, redaktør Kristiansund 1903-1904, bestyrer av privat middelskole 1904-1907, dommerfullmektig 1909-11 (Steigen og Telemark), overrettssakfører Kristiansund 1911-14, sekretær ved NTH 1914, foreleser ved NTH 1917-1921.overrettsdommer Trondheim 1925, lagdommer i Frostating lagmannsrett 1936, byfoged i Trondheim 1945, men forts. i lagmannsretten ut 1947. En årrekke lærer ved Tronheims handelsgymnas og Trondhjems tekniske læreanstalt, foreleser ved NTH. Formann Trondheim overskjønnsrett for husleiesaker siden 1946. Utgitt: Lærebok i socialøkonomi 1917, 3. utgave 1936, de offentlige finanser 1919, Rettslære for ingeniører og arkitekter. Medforfatter Strindens Sparebanks 100-års beretning 1942. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Ludvig_Fj%C3%A6rli )	Fjærli, Ludvig Neumann (I178111)
1407	Bygde hus oppi Sætersætra. "Det var så pent måneskinn der!!" Huset ble snart revet ned og satt opp igjen i Bugen.	Skogrand, Gunhild Eriksdtr. (I3578)
1408	Bygde seg husa Melen i Bæverfjord i 1919	Svensli, Magnus Olsen (I182036)
1409	Bygde stue ved Vaagen Verft. Gift med Anne Grøtan, men ingen barn med henne. Ole hadde barn med Anna, søsteren til kona til Schau. Barnet heter Signe Johansen.	Grøtan, Ole Mathiasen (I543)
1410	Bygdebok Surnadal av Hans Hydldbakk	Solli, Marit Olsdtr. (I107325)
1411	Bygdebok for Eidsberg og Mysen. 1	Gullberghytta, Sofie Olsdtr. (I203026)
1412	Bygdebok for Eidsberg og Mysen. 1	Christensdtr., Oleana Maria (I203030)
1413	Bygningsmann og snekker i Tromsøysund rundt 1875.	Moe, Christian Pedersen (I11006)
1414	Bygselsmand Tannvik i 1865. Øvre Karlsnes i 1875.	Selnes, Sivert Sivertsen Karlsnes f (I2854)
1415	Bygselsmann i Alsøy på Tomma fra 18,mars 1732	Stephensen, Jens (I81695)
1416	Bygsla Liangård i 1740-åra. (I Røstkvervet?)	Lian, Jon Assarsen (I8417)
1417	Bygsla Nestuggo i 1687.	Bakk, Steffen Olsen (I10044)
1418	Bygsla Øra 11/3-1743. Alf skyss-skaffar.	Hafell, Alv Andersen Koksvikøra f (I3919)
1419	Bygslet 21 oktober 1713 hele Bustlia, og gården var deretter udelt i 150 år. Anders dreiv gården til 1754.	Bustli, Anders Johnsen (I16114)
1420	Bygslet Røstvik og Neset i 1810, og fikk kår i Røstvika i 1836.	Røstvig, Anders Olsen (I15038)
1421	Bytta Bjelland mot Berge i 1733.	Berge, Adam Toresen (I14170)
1422	Byttet etternavn til Bergen etter at han flyttet til USA.	Bergen, Eric (I1022)
1423	Både som solist og i duoen Gerd og Otto, med søsteren Gerd Nielsen (senere Røstad, 191797), var Otto Nielsen en sentral aktør innen musikalsk underholdning i fem årtier fra 1930-årene. Mange av hans monologer, sangtekster og melodier er folkeeie. Som redaktør av NRKs Søndagsposten var han en av kulturlivets viktige bakmenn. Otto Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som meget ikke-tilstedeværende elev ved arkitektlinjen ved NTH 193033 var han hovedsakelig opptatt av å skrive og medvirke i revyene, og han tok aldri eksamen. Mammon-Ra (1930) ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 ledet Gerd og Otto Barnetimen i Trøndelag Kringkaster, der Otto og komponisten Harald Haugen skrev landets første radio-operette, Postboks 39. Både denne og barneoperetten Den sorte Klo ble oppført på Trondhjems Teater. 1934 spilte Gerd og Otto inn de første av sine mange plater, og Et luftslott på månen ble en nasjonal slager. De var blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. Fra 1938 gav Gerd ut soloplater, ofte med sanger skrevet av broren. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte flittig til slutten av 1950-årene, med En grønnmalt benk (1948) som desidert største suksess. Nielsen karakteriserte selv sin innsats i illegalt arbeid under den tyske okkupasjonen som beskjeden, men han satt på Grini fra 1943. Med utgangspunkt i et sjeldent samhold i rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten til, og 1944 fikk fangene lage egen, populær julekabaret, Leve friheten, med Otto Nielsen-viser som Grinimarsjen, Kjære lille Toril og Det har vi. I de første etterkrigsårene hadde Nielsen fortsatt hovedbase i NRK, ved siden av samarbeidet med Gerd. De spilte også begge inn duetter med Alf Prøysen, Otto i Tango for TV/Kjøp en fiol (1960) og Gerd i Sulua Spår/Mari du bedåre (1958) og Den Nye Tordivelen og Flua (1968). 1959 gjorde hun originalinnspillingen av Prøysens Sjette gongen. I NRK var Otto programleder, blant annet i sommerserien Feriemagasinet, og sammen med Arild Feldborg husdikter i de populære seriene Rundtomkring og Morokulien, som han skrev populære sketsjer og monologer til, f.eks. I marinen for Arve Opsahl og Fiskeribølgen for Rolf Just Nilsen. Han leverte også stoff til Oslorevyene og slagertekster for Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Sølvi Wang og Elisabeth Granneman. Nielsen ble fast ansatt i NRK 1957, og her gjorde han sin viktigste innsats som redaktør i 22 år av magasinet Søndagsposten, der Kjell Aukrust, Odd Børretzen og Johan Borgen var blant kåsørene. Sentralt stod Søndagspostens Viseverksted, redigert av Nielsen, Alf Prøysen, Erik Bye og André Bjerke. Nielsen bidrog selv med en del viser, og skrev tekster og melodier til andres arbeider, som tekstene til Pappa'n til Tove Mette, På Ski og Lille Jensen drar til Mandalay, og melodiene til Julekveld i skogen og Du ska få en dag i mårå. Innsendt vise- og lyrikkmateriale ble fremført enten av redaksjonen, av innkalte etablerte artister eller av håpefulle innsenderne som Vidar Sandbeck, Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand, Stein Ove Berg og Kari og Ola Bremnes. 1975 kom soloalbumet Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser, og Nielsen mottok Spellemannprisens hederspris, fulgt av revyverdenens Leonardstatuett 1979, da han ble pensjonist. 1982 sang han og Gerd inn sine mest kjente viser på platen Svanesang i stereo, og det var premiere på Trøndelag Teaters kabaret Lille store Otto, som han aldri fikk sett. Han døde brått noen dager etter premieren. Gerd Røstad var aktiv som sanger til sin død 1997. Det er reist flere, til dels svært uortodokse, minnesmerker over Otto Nielsen. Utenfor Ringve Museum i Trondheim står fra 1983 en fire meter høy granrot, av naturen formet som en munnharpe, og NRKs kontorer på Tyholt ligger i Otto Nielsens vei 2. Foran NRK i Oslo står en grønnmalt benk ved steinrøysa til Alf Prøysen og bysten av Erik Bye. (nbl.snl.no)	Nielsen, Otto Louis (I152836)
1424	Både ved datterens fødsel i 1810 og ved sønnens fødsel 2 år senere, stod Thore nevnet som høker. Det samme gjorde han ved vielsen i 1812. I Melhus-boka b. 3 under Havdal er det nevnt at datteren Siri/Serine ble gift med Tore Tiller i Trondheim. SIden 2 av Siris tantebarn ble gift med Tiller-familien på Tiller er det nærliggende å tro at Tore kom fra samme familie. Dette kan være hans far Tore Olsen Tiller. Denne Tore ble i 1767 gift på Melhus med ei Gjertrud Olsdatter ( se FS) Har sjekket kirkeboka fra Melhus for tidsrommet 1779-1792 og der finnes ingen Tore overhodet som konfirmert. En Tore Tiller ble på 1760-tallet mye benyttet som både forlover og fadder i Klæbu, og kan være Tore Toresens far. Denne bør undersøkes mer: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058434004075 - denne John Tiller kan være den husbonden fra FT 1801 ovenfor: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001881983 Sjekk denne Tore Olsen Qvenild og Randi ..... Lilleler vielse 10.6. venstre side: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Melhus i Melhus, Ministerialbok nr. 691A02 /1 (1768-1815), Trolovede 1769-1773, side 181. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16246&idx_id=16246&uid=ny&idx_side=-57 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070917610227.jpg	Tiller, Thore Thoresen (I170956)
1425	Bårdshaug Gaard ble solgt til Orkdal kommune i 1965. Wilhelm var bestyrer for « A/S Baardshaug » og gjennomførte salget på vegne av Inger Thams (I-77823) som arvet gaarden etter sin far «minister Christian Thams». Wilhelm hadde på femtitallet en årlig inntekt på 240 000 kr. hvert år for å være bestyrer for eiendommene som Inger eide i Norge. Men hun bodde i Frankrike. Det gikk bare kort tid før "Bårdshaugen" ble solgt videre til hotellkongen Alf Hugo Müller i Trondheim. Han renoverte eiendommen og gjorde den om til hotell som fikk navnet « Bårdshaug Herregård ».	Thams, Wilhelm August (I19431)
1426	Båten "Norge" gikk på Rockall, og han omkom 28/6-1904, sammen med 635 andre - derblant 225 norske. Se også: http://digitalarkivet.uib.no/utstilling/dsnorge.htm	Sinneshaug, Hans Olsen (I31892)
1427	Båten hvor Anton ble født: http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=refon	Gilbertson, Anton Refondo Abramson (I74559)
1428	Båtsmann på M/S Høegh Silverwave 31/5-1950	Ytteråk, Kristian Alfred Olufsen (I186335)
1429	Bør Jonsen ?	Olsdtr., Anne (I21274)
1430	C. debuterte på Høstutstillingen i 1936 med kvinnehodet Helg. I 1942 holdt hun sin første separatutstilling hos Hammerlunds Kunsthandel, Oslo under mottoet: Skulptur i hjemmene. Hennes arbeider er hovedsakelig i lite format utført i bronse og terracotta med sikker og disiplinert formsans. Barn og dyr var hennes foretrukne modeller som f.eks. Liten Adam i polert sort syenitt (1936), Stolarrest (bronse, 1950, Christianssands Kunstforening Faste Galleri.), Abe med Honningkake i farget terracotta (utstilt Unge Kunstneres Samfunn 1959) og Reinsdyråring får horn (utstilt Kunstnernes Hus, Oslo 1962). C. har utført en rekke portretter som er preget av ønsket om å kunne uttrykke den portrettertes vesen og personlighet gjennom form og linjespill noe vi ser i bysten av direktør Sigurd Houth (bronse, 1942). Hun har også utført byster av J.F. Macody Lund (1944) og J.B. Hjort. Utdannet agronom; Begynte sin kunstneriske utdannelse som hospitant ved Norges Tekniske Høyskole under professor Harald Krohg Stabell (tegning og akvarell) og billedhugger Harald Samuelsen (modellering); Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1934 - 37; elev av Emile-Antoine Bourdelle i Paris. London (musikkstudium) 1926; Seattle 1927-33; London, København og Berlin 1936; Paris 1937; Stockholm 1947. Viseformann og suppleant i Bildende Kunstnerinners Forening; C. underviste i modellering ved Studentenes Friundervisning fra 1947. (nkl.snl.no)	Christensen, Elen Sofie Elster (I141658)
1431	CAMMERRÅD ANDERS CHRISTOFFERSEN SCHØLLER TIL LEIRA var vice-laugmann Christoffer Schøllers eldste sønn, født i 1664, gift i Gjerpen med Anna Tønsberg. Han overtok Leira etter sin far og fortsatte alle bedrifter som var tilknyttet dette gods. Cammerråden bodde i Trondheim, men oppholdt seg i sommertiden på Leira. Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen. Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene. 1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke. Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer til sagene på Leira. Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet. Leira godsLeira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu. Kilde Trondheim Byleksikon Strinda bygdebok bind 1 s 426-	Schøller, Anders Christoffersen (I106209)
1432	CARLSBAD CURRENT-ARGUS Carlsbad, Eddy County, New Mexic0 April 25, 1984 McBRIDE Funeral services for Lucille A. McBride, 56, Velva, N.D., are pending with Denton Funeral Home. She died Tuesday in Minot, N.D. She was born in July, 1927 in Russo, N.D., graduating from Velva High School in 1945. She married Bobbie McBride in Minot in 1963, preceding their move to Carlsbad that same year. While in Carlsbad, she was employed with the gas company and Guadalupe Medical Center. She was living in Velva at the time of her death. She was a member of St. Peters Lutheran Church. She is survived by four sons, Terry Riba, Mountlake-Terrace, Wash., Larry Riba, Missoula, Mont., Neal Riba, Tucson, Ariz., and James Riba, Carlsbad; three daughters, Mrs. Verla Martin, Mrs. Jeanne Rhoades and Mrs. Joanne Nesbit, all of Carlsbad; one brother, Dale Erickson, Minot; one sister, Mrs. Gracie Thompson, Sherwood, N.D.; her parents, Mr. and Mrs. Leonard Erickson, Velva; 13 grandchildren and three great-grandchildren. McBRIDE Funeral services for Lucille A. McBride, 56, Velva, N.D., will be held at 3 p.m. Wednesday at St. Peters Lutheran Church. Burial will follow at the Carlsbad Cemetery. The Rev. Bob Barndt of St. Peters Lutheran Church will be officiating. McBride died Tuesday in Minot, N.D. Pallbearers will be Tom Martin, Ben C. Thompson, Harold Robertson, Frankie Funk, Roy Thornton, and Willie Fenske.	McBride, Lucille A. Erickson (I202430)
1433	Ca 1847 - 1852.	Fossli, Ole Olsen Hafsmo f (I3088)
1434	Came to the USA in 1882 per 1910 census, he was a farmer 1910 Edward was living in South Dakota, Charles Mix, Moore Township 1920 Edward was living in South Dakota, Charles Mix, Moore Township 1930 Edward was living in Minnesota, Benton County, Gilmanton	Fossdal, Edward Kornelius Andreasen (I49965)
1435	Camilla Collett, (f. Wergeland), Jacobine Camilla Collett, født 1813, død 1895, født i Kristiansand, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper, datter av Nicolai Wergeland. Sammen med brødrene Henrik og Oscar vokste hun opp på Eidsvold prestegård, men ble som 14-åring sendt til herrnhuternes oppdragelses-anstalt i Christiansfeld. I Christiania møtte hun senere Welhaven, og opplevde både skuffelse og sorg da det ikke ble alvor mellom dem. Den mellomstillingen hun kom i mellom sin bror og Welhaven var en belastning, men kan i noen grad ha frigjort krefter hos henne som bl.a. viser seg i de opptegnelser hun gjorde på denne tiden. Hun ble i 1841 gift med P. J. Collett, som utvilsomt medvirket til at hennes litterære interesse tok en mer seriøs vending. Ektemannen døde allerede i 1851, og «enkefru Collett» som hadde utgitt noen småarbeider, gav i 185455 ut Amtmandens Døttre (anonymt). Denne romanen alene sikrer henne en plass i litteraturhistorien som «den første norske tendensroman». Romanen var et dristig og moderne arbeid da den kom ut, og er tross opplagte svakheter i komposisjonen, fortsatt et viktig verk i vår litteratur. Den er et kraftig innlegg for kvinnens rett til selv å velge ektefelle og en skildring av unge, ugifte døtre i et embetsmannshjem. Det har vært hevdet at tendensen i romanen er mer moralsk enn sosial, men Colletts perspektiv på kvinnesaken utvidet seg sterkt etter hvert. Ved siden av dette hovedverket er den skjønnlitterære produksjon liten: en samling Fortællinger (1860) og I de lange Nætter (1863), den siste en selvbiografisk skildring av livet på Eidsvoll og av broren Henrik. En kan hevde at arbeidet for kvinnesaken ble begynt i Amtmandens Døttre, men saken blir klarere og synspunktene nyanseres og forsterkes i en rekke artikler, samlet i boken Fra de stummes leir (1877). En rekke erindringer og betraktninger som på en måte er forberedelser til kampskriftet i 1877 ble utgitt i fem bind mellom 1868 og 1873, Sidste Blade. Hennes innlegg i kvinnesaken er bl.a. sterkt personlige oppgjør med mannens totale dominans på alle områder, noe hun bl.a. viser ved å se på den rolle forfattere lar kvinner ha i sine verker. I to bind kom hennes senere artikler i kvinnesaken ut i 1879 og 1885, med den karakteristiske tittel Mod Strømmen. Som foregangskvinne og symbol har Camilla Collett spilt en betydelig rolle i kvinnesak og likestillingskamp også hundre år etter sin tid. Gustav Vigelands monument av Camilla Collett ble reist i Slottsparken i Oslo i 1911 av norske kvinner. I 1977 ble en statue utført av Ada Madsen avduket på Eidsvoll. Samlede Verker. Mindeutgave ble utgitt ved H. Eitrem i 191213. Leiv Amundsen har gitt ut Camilla Colletts og hennes manns brev og dagbøker i Optegnelser fra ungdomsaarene (1926), Breve fra ungdomsaarene (1930), Frigjørelsens aar (1932), Før brylluppet (1933); dessuten, P. J. Collett, Studenteraar (1934). (www.snl.no)	Wergeland, Jacobine Camilla Collett f (I95960)
1436	Canadisk statsborgerskap 16/3-1933	Vilvang, Arne (I2443)
1437	Cand.theol. i 1882	von Krogh, Fredrik Riis (I31797)
1438	Capelskaget	Heim, Marcus Trondsen Lian f (I22322)
1439	Capitain ved 1. Oplandske infanteriregiment, 1. hedmarkske landkompani.	Sandborg, Niels Nicolai Christensen (I167683)
1440	Capitaine af 2det agerhuuske regimente, af charitee i huuset ( Bor hos sin bror Hans Daniel i prestegården ved folketelling Sande 1801)	Hammer, Frederick Christian Otto (I200936)
1441	Captein,for det Søndmørske landevernkompani 1747, Sjef for Nordre Søndmørske linjekompani 1749.Bondehandel på Klokkerhaugen. Bonde	Mechlenborg, Niels Jenssen Hansteen (I137771)
1442	Car Accident	Blythe, William Jefferson (I143326)
1443	Carl Adolf Anderson	Skogøy, Karl Adolf Andersen (I32834)
1444	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	von Sydow, Max Carl Adolf (I148587)
1445	Carl Adolph Dahl (21. august 1769 - 3. juni 1819) var ein norsk embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Carl Theodor Dahl var sonen hans. Dahl var frå Sokndal i Rogaland. Han vart eksaminert jurist i 1791, deretter sorenskrivarfullmektig i Idd og Marker. År 1797 viserådmann i Fredrikshald, 1798-1804 byfut og byskrivar i Tønsberg. Frå 1803 var han byfut og auksjonforvaltar i Fredrikshald, samt sorenskrivar i Idd og Marker. I 1810 vart han i tillegg by- og rådstuskrivar i Fredrikshald. Dahl var utsending frå Fredrikshald til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han var innvald til Stortinget 1818, men grunna sjukdom møtte han ikkje. Han dødde i Fredrikshald. (Wikipedia)	Dahl, Carl Adolph (I100668)
1446	Carl Anton Larsen (1860-1924) Antarktis polfarer, hvalfanger, skipsreder og sjøkaptein. Foreldre: Skipsfører og reder Ole Christian Larsen (182690) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (182987). Gift 7.8.1882 i London med Andrine Thorsen (28.10.18635.11.1950), datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (183292) og Anne Bolette Christensen (18241904). Carl Anton Larsen var skipsfører og hvalfanger. Han var leder for flere Antraktis-ekspedisjoner som resulterte i geografiske og vitenskapelige oppdagelser og banet vei for etableringen av hvalfangstnæringen i Sørishavet. Som hvalfangstbestyrer ble han selv den første til å overføre næringen fra nord til sør. Larsen var skippersønn fra Østre Halsen utenfor Larvik og drog tidlig til sjøs. Han kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i Nordatlanteren en næring der Vestfold var ledende i siste del av 1800-tallet. 1885 ble han skipsfører på bottlenosefangeren Fortuna, som tilhørte sandefjordrederen Christen Christensen. Larsen og Christensen samarbeidet om de to Jason-ekspedisjonene til Antarktis 189293 og 189394, som kom til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Christensen hadde ideen og stilte skip og kapital til rådighet. Larsen var kaptein og ekspedisjonsleder for begge toktene. Formålet var å lete etter nye fangstfelt for en næring som var i ferd med å stagnere i nordlige farvann. Flere andre ekspedisjoner ble sendt sørover med samme formål på samme tid. Jason-ekspedisjonene iakttok store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt South Georgia, og etter hjemkomsten foreslo Larsen å starte næringsvirksomhet der. Ekspedisjonene satte også spor etter seg når det gjaldt geografiske og naturvitenskapelige oppdagelser. Jason trengte langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte samtidens oppmerksomhet. I slutten av 1890-årene arbeidet Larsen som bestyrer på en hvalfangststasjon i Mafjord på Ingøy i Finnmark, hvor han fikk erfaring med landstasjonsfangst etter Svend Foyns modell. 1901 ble han engasjert som kaptein på Antarctic i den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Det ble gjennomført et omfattende vitenskapelig program ved den antarktiske halvøy, Falklandsøyene og Ildlandet i Sør-Amerika. Antarctic oppholdt seg også ved South Georgia 1902, og Larsens planer om å starte hvalfangst der modnet ytterligere. Februar 1903 ble Antarctic skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte overvintre. De ble reddet ut 1904 av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires. Det korte oppholdet i den argentinske hovedstaden fikk stor betydning for Larsen. Han lanserte ideen om hvalfangst på South Georgia for lokale forretningsfolk og foreslo at det ble dannet et selskap, Compania Argentina de Pesca. Etter en tur i Norge reiste Larsen høsten 1904 på ny til South Georgia for å etablere seg i Grytviken. Dette markerte starten for den moderne hvalfangsten i Antarktis. På South Georgia ble det frem mot den første verdenskrig etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene hadde ulik nasjonalitet, men majoriteten av hvalfangerne var norske. Larsen valgte å organisere driften på samme måte som i Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Hans tidligere kompanjong, Chr. Christensen, startet 1905 fangst med flytende fabrikkskip ved South Shetland. Dette feltet ble sammen med South Georgia dominerende i flere år. Larsen var bestyrer ved stasjonen i Grytviken til 1914. Han bygde anlegget videre ut og tok initiativ til å reise en kirke for hvalfangerne. De siste årene på South Georgia syslet han med planer om å starte hvalfangst andre steder, men han brøt i stedet over tvert med sin gamle levevei og returnerte til Norge, der han bosatte seg på Bestum ved Kristiania. Han kjøpte to gårdsbruk på Romerike, som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Satsingen ble ingen suksess, og han vendte seg for siste gang mot hvalfangsten. Det var velkjent at Rosshavet i Antarktis hadde store mengder hval, og 1922 ble Larsen med på å etablere et selskap for å drive fangst der. 1923 drog kokeriskipet Sir James Clark Ross med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet. Larsen var ekspedisjonens leder. Fangsten ble vellykket, og forsøket viste at det var mulig å drive hvalfangst helt uavhengig av kontakt med land. Ekspedisjonen ble derfor en forløper for den pelagiske hvalfangst som senere kom til å dominere næringen. Larsen var tilbake med ny fangstekspedisjon året etter. Hans helse hadde da en tid vært sviktende, og han døde på fangstfeltet i Rosshavet. Carl Anton Larsen var en av Norges mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i Antarktis-utforskningens såkalte heroiske fase i tiårene før og etter 1900. Hans kvaliteter som skipsfører i de ugjestmilde farvann i Sørishavet var uomstridt. Han viste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene, noe som var tydelig så vel ved de to Jason-ekspedisjonene som ved Antarctic-ekspedisjonen og på South Georgia. Som hvalfanger ble han en pioner, både ved å overføre landstasjonsfangsten fra nord til sør, og ved den dristige satsingen langs iskanten i Rosshavet. ( geni.com )	Larsen, Carl Anton (I176246)
1447	Carl Emil Christian Bonnevie, født 1881, død 1972, født i Trondheim, norsk jurist og politiker, sønn av Jacob Aall B. Byrettsdommer i Oslo 1923, sorenskriver i Lofoten 1929, lagmann i Agder 1936 - 47, lagmann i Eidsivating 1947 - 51. Stortingsrepresentant (A) 1913 - 15 og 1934 - 36. Fredssaken opptok Bonnevie sterkt, og han var formann i Norges fredsforening 1926 - 29. (www.snl.no)	Bonnevie, Carl Emil Christian (I97683)
1448	Carl Frederik Seeberg (født 1. september 1817 i Larvik, død 5. juni 1881 i Drammen) var handelsmann og politiker. Hans foreldre var «kjøpmand» Thomas Seeberg og Marthe Elisabeth, født Schriver. Carl Frederik Seeberg tok handelseksamen i 1841 og borgerskap i Drammen i 1848. Han drev først kolonial- og manufakturforretning. Seeberg ble senere trelasthandler. Han var skipsmegler 1860-1876 (fra 1873 under firma Seeberg & Nielsen). Seeberg var suppleant nr. 3 fra Drammen på Stortinget. (lokalhistoriewiki.no)	Seeberg, Carl Fredrik (I139445)
1449	Carl Gustaf Armfeldt var en svensk militær, general og friherre (født 9. novemberjul./ 19. november 1666greg. i Ingermanland, død 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg. på Isnäs gård i Pernå, Finland). Han var sønn av Anna Elisabet Brakel og oberstløytnant Gustaf Armfelt, som ble adlet i 1648. (De fleste av slekten har brukt skrivemåten Armfelt, men Carl Gustaf brukte selv Armfeldt). Armfeldt åpnet karrieren 17 år gammel, som korporal ved Nylands kavaleri. I 1685 dro han til Frankrike, for å fortsette sin utdanning ved prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment. Etter tolv år vendte han tilbake til Sverige som kaptein,og gikk til den finske hæren som generaladjutant i 1701. Der tjenestegjorde han under den store nordiske krig, 17001721, og han ble utnevnt til øverstkommanderende for den finske hær i 1713. Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i 1713 og i slaget ved Storkyro i 1714. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra rytteriet, som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre. Armfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1717 og overtok kommandoen over den hæren som året etter angrep Norge for å innta Trondheim. Angrepet på selve Trondheim by kom aldri, og felttoget ble kjent for sin sørgelige utgang. Under tilbaketoget til Sverige valgte Armfeldt korteste vei over fjellet. I dagene fra 1.jul./ 12. januargreg. til 3.jul./ 14. januargreg. i 1719 kom de ut for en snøstorm mellom Tydal og Handöl i Sverige. Mange gikk seg vill, og mesteparten av hæren frøs ihjel (se Karolinernes dødsmarsj). Av over 5 000 mann som gikk fra Tydal, kom 870 tilbake til Duved i Sverige. I 1719 ble Armfeldt utnevnt til landshøvding i Viborgs län, et embede han for øvrig aldri tiltrådte. Han ble friherre i 1731 og general for infanteriet i 1735. Armfeldt døde 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg. på herregården Liljendal i Pernå sogn, Finland. (wikipedia)	Armfelt, Carl Gustaf (I147481)
1450	Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende. Mannerheim ble født i Storfyrstedømmet Finland inn i en kjent finsk adelsfamilie som hadde emigrert til Finland fra Sverige. Familien kom opprinnelig fra Tyskland, hvoretter de emigrerte til Sverige i det 17. århundret. Han var oldebarn til Carl Erik Mannerheim; og startet sin militære karriere i den keiserlige russiske hæren og ble øverstkommanderende for Finlands hvite armé under den finske borgerkrigen i 1918 og Finlands forsvarssjef under andre verdenskrig. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustaf_Mannerheim )	Mannerheim, Carl Gustaf Emil (I152320)

Notater

Linket til

1401

Bustad nr 33, Gnr.87, Kilbotn

Andersen, Ole (I55236)

1402

Bustli 1862

Andersen, Johan (I29673)

1403

Butikkexpeditrise i Trondheim i 1925

Stølan, Marit Oline Olsdtr. (I32389)

1404

Butikkjomfru i Svolvær i 1910

Sagdahl, Halvarda Fredrikke Aagaard f (I28949)

1405

Byfogd, f. pà Haneval i Skoger, s. av sogneprest C. P. H. (s.d.). Sekretær hos grev Wedel,
senere prokurator, overinspektør og overkirkedommer i grevskapet, deretter byfogd i
Tonsberg og Holmestrand til 1826.

Hammer, Olaus Christofer (I200939)

1406

Byfoged i Trondheim Ludvig Neumann Fjærli, (17.5.1881 i Valsøyfjord- 21.4.1971 i Trondheim ), sønn av gårdbr. Esten Fjærli ( 1850-1900) og Marit Krognes (1853- 1938). Gift 22. januar 1918 med Ingeborg Hildur Bilden, ( 26.6.1883-), dtr. av gårdbr. i Brandbu, Iver Brandbu (1842-1883) og Anne Røken (1860-1927). Barn: Gerd Margrethe Fjærli (12.7.1919 i Trondheim-).
Student 1900, vernepl. offiser 1901, kaptein 1916, cand. jur. 1908, cand oecon 1916, redaktør Kristiansund 1903-1904, bestyrer av privat middelskole 1904-1907, dommerfullmektig 1909-11 (Steigen og Telemark), overrettssakfører Kristiansund 1911-14, sekretær ved NTH 1914, foreleser ved NTH 1917-1921.overrettsdommer Trondheim 1925, lagdommer i Frostating lagmannsrett 1936, byfoged i Trondheim 1945, men forts. i lagmannsretten ut 1947.

En årrekke lærer ved Tronheims handelsgymnas og Trondhjems tekniske læreanstalt, foreleser ved NTH. Formann Trondheim overskjønnsrett for husleiesaker siden 1946.

Utgitt: Lærebok i socialøkonomi 1917, 3. utgave 1936, de offentlige finanser 1919, Rettslære for ingeniører og arkitekter. Medforfatter Strindens Sparebanks 100-års beretning 1942.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Ludvig_Fj%C3%A6rli )

Fjærli, Ludvig Neumann (I178111)

1407

Bygde hus oppi Sætersætra. "Det var så pent måneskinn der!!"
Huset ble snart revet ned og satt opp igjen i Bugen.

Skogrand, Gunhild Eriksdtr. (I3578)

1408

Bygde seg husa Melen i Bæverfjord i 1919

Svensli, Magnus Olsen (I182036)

1409

Bygde stue ved Vaagen Verft. Gift med Anne Grøtan, men ingen barn med henne.
Ole hadde barn med Anna, søsteren til kona til Schau.
Barnet heter Signe Johansen.

Grøtan, Ole Mathiasen (I543)

1410

Bygdebok Surnadal av Hans Hydldbakk

Solli, Marit Olsdtr. (I107325)

1411

Bygdebok for Eidsberg og Mysen. 1

Gullberghytta, Sofie Olsdtr. (I203026)

1412

Bygdebok for Eidsberg og Mysen. 1

Christensdtr., Oleana Maria (I203030)

1413

Bygningsmann og snekker i Tromsøysund rundt 1875.

Moe, Christian Pedersen (I11006)

1414

Bygselsmand Tannvik i 1865. Øvre Karlsnes i 1875.

Selnes, Sivert Sivertsen Karlsnes f (I2854)

1415

Bygselsmann i Alsøy på Tomma fra 18,mars 1732

Stephensen, Jens (I81695)

1416

Bygsla Liangård i 1740-åra. (I Røstkvervet?)

Lian, Jon Assarsen (I8417)

1417

Bygsla Nestuggo i 1687.

Bakk, Steffen Olsen (I10044)

1418

Bygsla Øra 11/3-1743.
Alf skyss-skaffar.

Hafell, Alv Andersen Koksvikøra f (I3919)

1419

Bygslet 21 oktober 1713 hele Bustlia, og gården var deretter udelt i 150 år.
Anders dreiv gården til 1754.

Bustli, Anders Johnsen (I16114)

1420

Bygslet Røstvik og Neset i 1810, og fikk kår i Røstvika i 1836.

Røstvig, Anders Olsen (I15038)

1421

Bytta Bjelland mot Berge i 1733.

Berge, Adam Toresen (I14170)

1422

Byttet etternavn til Bergen etter at han flyttet til USA.

Bergen, Eric (I1022)

1423

Både som solist og i duoen Gerd og Otto, med søsteren Gerd Nielsen (senere Røstad, 191797), var Otto Nielsen en sentral aktør innen musikalsk underholdning i fem årtier fra 1930-årene. Mange av hans monologer, sangtekster og melodier er folkeeie. Som redaktør av NRKs Søndagsposten var han en av kulturlivets viktige bakmenn.

Otto Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som meget ikke-tilstedeværende elev ved arkitektlinjen ved NTH 193033 var han hovedsakelig opptatt av å skrive og medvirke i revyene, og han tok aldri eksamen. Mammon-Ra (1930) ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 ledet Gerd og Otto Barnetimen i Trøndelag Kringkaster, der Otto og komponisten Harald Haugen skrev landets første radio-operette, Postboks 39. Både denne og barneoperetten Den sorte Klo ble oppført på Trondhjems Teater.

1934 spilte Gerd og Otto inn de første av sine mange plater, og Et luftslott på månen ble en nasjonal slager. De var blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. Fra 1938 gav Gerd ut soloplater, ofte med sanger skrevet av broren. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte flittig til slutten av 1950-årene, med En grønnmalt benk (1948) som desidert største suksess.

Nielsen karakteriserte selv sin innsats i illegalt arbeid under den tyske okkupasjonen som beskjeden, men han satt på Grini fra 1943. Med utgangspunkt i et sjeldent samhold i rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten til, og 1944 fikk fangene lage egen, populær julekabaret, Leve friheten, med Otto Nielsen-viser som Grinimarsjen, Kjære lille Toril og Det har vi.

I de første etterkrigsårene hadde Nielsen fortsatt hovedbase i NRK, ved siden av samarbeidet med Gerd. De spilte også begge inn duetter med Alf Prøysen, Otto i Tango for TV/Kjøp en fiol (1960) og Gerd i Sulua Spår/Mari du bedåre (1958) og Den Nye Tordivelen og Flua (1968). 1959 gjorde hun originalinnspillingen av Prøysens Sjette gongen. I NRK var Otto programleder, blant annet i sommerserien Feriemagasinet, og sammen med Arild Feldborg husdikter i de populære seriene Rundtomkring og Morokulien, som han skrev populære sketsjer og monologer til, f.eks. I marinen for Arve Opsahl og Fiskeribølgen for Rolf Just Nilsen. Han leverte også stoff til Oslorevyene og slagertekster for Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Sølvi Wang og Elisabeth Granneman.

Nielsen ble fast ansatt i NRK 1957, og her gjorde han sin viktigste innsats som redaktør i 22 år av magasinet Søndagsposten, der Kjell Aukrust, Odd Børretzen og Johan Borgen var blant kåsørene. Sentralt stod Søndagspostens Viseverksted, redigert av Nielsen, Alf Prøysen, Erik Bye og André Bjerke. Nielsen bidrog selv med en del viser, og skrev tekster og melodier til andres arbeider, som tekstene til Pappa'n til Tove Mette, På Ski og Lille Jensen drar til Mandalay, og melodiene til Julekveld i skogen og Du ska få en dag i mårå. Innsendt vise- og lyrikkmateriale ble fremført enten av redaksjonen, av innkalte etablerte artister eller av håpefulle innsenderne som Vidar Sandbeck, Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand, Stein Ove Berg og Kari og Ola Bremnes.

1975 kom soloalbumet Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser, og Nielsen mottok Spellemannprisens hederspris, fulgt av revyverdenens Leonardstatuett 1979, da han ble pensjonist. 1982 sang han og Gerd inn sine mest kjente viser på platen Svanesang i stereo, og det var premiere på Trøndelag Teaters kabaret Lille store Otto, som han aldri fikk sett. Han døde brått noen dager etter premieren. Gerd Røstad var aktiv som sanger til sin død 1997.

Det er reist flere, til dels svært uortodokse, minnesmerker over Otto Nielsen. Utenfor Ringve Museum i Trondheim står fra 1983 en fire meter høy granrot, av naturen formet som en munnharpe, og NRKs kontorer på Tyholt ligger i Otto Nielsens vei 2. Foran NRK i Oslo står en grønnmalt benk ved steinrøysa til Alf Prøysen og bysten av Erik Bye.

(nbl.snl.no)

Nielsen, Otto Louis (I152836)

1424

Både ved datterens fødsel i 1810 og ved sønnens fødsel 2 år senere, stod Thore nevnet som høker. Det samme gjorde han ved vielsen i 1812. I Melhus-boka b. 3 under Havdal er det nevnt at datteren Siri/Serine ble gift med Tore Tiller i Trondheim. SIden 2 av Siris tantebarn ble gift med Tiller-familien på Tiller er det nærliggende å tro at Tore kom fra samme familie.

Dette kan være hans far Tore Olsen Tiller. Denne Tore ble i 1767 gift på Melhus med ei Gjertrud Olsdatter ( se FS)
Har sjekket kirkeboka fra Melhus for tidsrommet 1779-1792 og der finnes ingen Tore overhodet som konfirmert.
En Tore Tiller ble på 1760-tallet mye benyttet som både forlover og fadder i Klæbu, og kan være Tore Toresens far.
Denne bør undersøkes mer: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058434004075 - denne John Tiller kan være den husbonden fra FT 1801 ovenfor: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001881983
Sjekk denne Tore Olsen Qvenild og Randi ..... Lilleler vielse 10.6. venstre side: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Melhus i Melhus, Ministerialbok nr. 691A02 /1 (1768-1815), Trolovede 1769-1773, side 181. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16246&idx_id=16246&uid=ny&idx_side=-57 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070917610227.jpg

Tiller, Thore Thoresen (I170956)

1425

Bårdshaug Gaard ble solgt til Orkdal kommune i 1965.
Wilhelm var bestyrer for « A/S Baardshaug » og gjennomførte salget på vegne av Inger Thams (I-77823) som arvet gaarden etter sin far «minister Christian Thams». Wilhelm hadde på femtitallet en årlig inntekt på 240 000 kr. hvert år for å være bestyrer for eiendommene som Inger eide i Norge. Men hun bodde i Frankrike.
Det gikk bare kort tid før "Bårdshaugen" ble solgt videre til hotellkongen Alf Hugo Müller i Trondheim. Han renoverte eiendommen og gjorde den om til hotell som fikk navnet « Bårdshaug Herregård ».

Thams, Wilhelm August (I19431)

1426

Båten "Norge" gikk på Rockall, og han omkom 28/6-1904, sammen med 635 andre - derblant 225 norske.
Se også:
http://digitalarkivet.uib.no/utstilling/dsnorge.htm

Sinneshaug, Hans Olsen (I31892)

1427

Båten hvor Anton ble født:

http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=refon

Gilbertson, Anton Refondo Abramson (I74559)

1428

Båtsmann på M/S Høegh Silverwave 31/5-1950

Ytteråk, Kristian Alfred Olufsen (I186335)

1429

Bør Jonsen ?

Olsdtr., Anne (I21274)

1430

C. debuterte på Høstutstillingen i 1936 med kvinnehodet Helg. I 1942 holdt hun sin første separatutstilling hos Hammerlunds Kunsthandel, Oslo under mottoet: Skulptur i hjemmene. Hennes arbeider er hovedsakelig i lite format utført i bronse og terracotta med sikker og disiplinert formsans. Barn og dyr var hennes foretrukne modeller som f.eks. Liten Adam i polert sort syenitt (1936), Stolarrest (bronse, 1950, Christianssands Kunstforening Faste Galleri.), Abe med Honningkake i farget terracotta (utstilt Unge Kunstneres Samfunn 1959) og Reinsdyråring får horn (utstilt Kunstnernes Hus, Oslo 1962).

C. har utført en rekke portretter som er preget av ønsket om å kunne uttrykke den portrettertes vesen og personlighet gjennom form og linjespill noe vi ser i bysten av direktør Sigurd Houth (bronse, 1942). Hun har også utført byster av J.F. Macody Lund (1944) og J.B. Hjort.

Utdannet agronom; Begynte sin kunstneriske utdannelse som hospitant ved Norges Tekniske Høyskole under professor Harald Krohg Stabell (tegning og akvarell) og billedhugger Harald Samuelsen (modellering); Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1934 - 37; elev av Emile-Antoine Bourdelle i Paris.

London (musikkstudium) 1926; Seattle 1927-33; London, København og Berlin 1936; Paris 1937; Stockholm 1947.

Viseformann og suppleant i Bildende Kunstnerinners Forening; C. underviste i modellering ved Studentenes Friundervisning fra 1947.

(nkl.snl.no)

Christensen, Elen Sofie Elster (I141658)

1431

CAMMERRÅD ANDERS CHRISTOFFERSEN SCHØLLER TIL LEIRA

var vice-laugmann Christoffer Schøllers eldste sønn, født i 1664, gift i Gjerpen med Anna Tønsberg. Han overtok Leira etter sin far og fortsatte alle bedrifter som var tilknyttet dette gods. Cammerråden bodde i Trondheim, men oppholdt seg i sommertiden på Leira.

Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen.

Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene.

1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke.

Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer til sagene på Leira.

Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet.

Leira godsLeira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu.

Kilde

Trondheim Byleksikon

Strinda bygdebok bind 1 s 426-

Schøller, Anders Christoffersen (I106209)

1432

CARLSBAD CURRENT-ARGUS
Carlsbad, Eddy County, New Mexic0
April 25, 1984
McBRIDE

Funeral services for Lucille A. McBride, 56, Velva, N.D., are pending with Denton Funeral Home. She died Tuesday in Minot, N.D.

She was born in July, 1927 in Russo, N.D., graduating from Velva High School in 1945. She married Bobbie McBride in Minot in 1963, preceding their move to Carlsbad that same year. While in Carlsbad, she was employed with the gas company and Guadalupe Medical Center. She was living in Velva at the time of her death.

She was a member of St. Peters Lutheran Church.

She is survived by four sons, Terry Riba, Mountlake-Terrace, Wash., Larry Riba, Missoula, Mont., Neal Riba, Tucson, Ariz., and James Riba, Carlsbad; three daughters, Mrs. Verla Martin, Mrs. Jeanne Rhoades and Mrs. Joanne Nesbit, all of Carlsbad; one brother, Dale Erickson, Minot; one sister, Mrs. Gracie Thompson, Sherwood, N.D.; her parents, Mr. and Mrs. Leonard Erickson, Velva; 13 grandchildren and three great-grandchildren.

McBRIDE

Funeral services for Lucille A. McBride, 56, Velva, N.D., will be held at 3 p.m. Wednesday at St. Peters Lutheran Church. Burial will follow at the Carlsbad Cemetery. The Rev. Bob Barndt of St. Peters Lutheran Church will be officiating. McBride died Tuesday in Minot, N.D.

Pallbearers will be Tom Martin, Ben C. Thompson, Harold Robertson, Frankie Funk, Roy Thornton, and Willie Fenske.

McBride, Lucille A. Erickson (I202430)

1433

Ca 1847 - 1852.

Fossli, Ole Olsen Hafsmo f (I3088)

1434

Came to the USA in 1882 per 1910 census, he was a farmer

1910 Edward was living in South Dakota, Charles Mix, Moore Township
1920 Edward was living in South Dakota, Charles Mix, Moore Township
1930 Edward was living in Minnesota, Benton County, Gilmanton

Fossdal, Edward Kornelius Andreasen (I49965)

1435

Camilla Collett, (f. Wergeland), Jacobine Camilla Collett, født 1813, død 1895, født i Kristiansand, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper, datter av Nicolai Wergeland. Sammen med brødrene Henrik og Oscar vokste hun opp på Eidsvold prestegård, men ble som 14-åring sendt til herrnhuternes oppdragelses-anstalt i Christiansfeld. I Christiania møtte hun senere Welhaven, og opplevde både skuffelse og sorg da det ikke ble alvor mellom dem. Den mellomstillingen hun kom i mellom sin bror og Welhaven var en belastning, men kan i noen grad ha frigjort krefter hos henne som bl.a. viser seg i de opptegnelser hun gjorde på denne tiden.

Hun ble i 1841 gift med P. J. Collett, som utvilsomt medvirket til at hennes litterære interesse tok en mer seriøs vending. Ektemannen døde allerede i 1851, og «enkefru Collett» som hadde utgitt noen småarbeider, gav i 185455 ut Amtmandens Døttre (anonymt). Denne romanen alene sikrer henne en plass i litteraturhistorien som «den første norske tendensroman». Romanen var et dristig og moderne arbeid da den kom ut, og er tross opplagte svakheter i komposisjonen, fortsatt et viktig verk i vår litteratur. Den er et kraftig innlegg for kvinnens rett til selv å velge ektefelle og en skildring av unge, ugifte døtre i et embetsmannshjem. Det har vært hevdet at tendensen i romanen er mer moralsk enn sosial, men Colletts perspektiv på kvinnesaken utvidet seg sterkt etter hvert.

Ved siden av dette hovedverket er den skjønnlitterære produksjon liten: en samling Fortællinger (1860) og I de lange Nætter (1863), den siste en selvbiografisk skildring av livet på Eidsvoll og av broren Henrik.

En kan hevde at arbeidet for kvinnesaken ble begynt i Amtmandens Døttre, men saken blir klarere og synspunktene nyanseres og forsterkes i en rekke artikler, samlet i boken Fra de stummes leir (1877). En rekke erindringer og betraktninger som på en måte er forberedelser til kampskriftet i 1877 ble utgitt i fem bind mellom 1868 og 1873, Sidste Blade. Hennes innlegg i kvinnesaken er bl.a. sterkt personlige oppgjør med mannens totale dominans på alle områder, noe hun bl.a. viser ved å se på den rolle forfattere lar kvinner ha i sine verker. I to bind kom hennes senere artikler i kvinnesaken ut i 1879 og 1885, med den karakteristiske tittel Mod Strømmen. Som foregangskvinne og symbol har Camilla Collett spilt en betydelig rolle i kvinnesak og likestillingskamp også hundre år etter sin tid.

Gustav Vigelands monument av Camilla Collett ble reist i Slottsparken i Oslo i 1911 av norske kvinner. I 1977 ble en statue utført av Ada Madsen avduket på Eidsvoll. Samlede Verker. Mindeutgave ble utgitt ved H. Eitrem i 191213. Leiv Amundsen har gitt ut Camilla Colletts og hennes manns brev og dagbøker i Optegnelser fra ungdomsaarene (1926), Breve fra ungdomsaarene (1930), Frigjørelsens aar (1932), Før brylluppet (1933); dessuten, P. J. Collett, Studenteraar (1934).

(www.snl.no)

Wergeland, Jacobine Camilla Collett f (I95960)

1436

Canadisk statsborgerskap 16/3-1933

Vilvang, Arne (I2443)

1437

Cand.theol. i 1882

von Krogh, Fredrik Riis (I31797)

1438

Capelskaget

Heim, Marcus Trondsen Lian f (I22322)

1439

Capitain ved 1. Oplandske infanteriregiment, 1. hedmarkske landkompani.

Sandborg, Niels Nicolai Christensen (I167683)

1440

Capitaine af 2det agerhuuske regimente, af charitee i huuset ( Bor hos sin bror Hans Daniel i prestegården ved folketelling Sande 1801)

Hammer, Frederick Christian Otto (I200936)

1441

Captein,for det Søndmørske landevernkompani 1747, Sjef for Nordre Søndmørske linjekompani 1749.Bondehandel på Klokkerhaugen. Bonde

Mechlenborg, Niels Jenssen Hansteen (I137771)

1442

Car Accident

Blythe, William Jefferson (I143326)

1443

Carl Adolf Anderson

Skogøy, Karl Adolf Andersen (I32834)

1444

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

von Sydow, Max Carl Adolf (I148587)

1445

Carl Adolph Dahl (21. august 1769 - 3. juni 1819) var ein norsk embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Carl Theodor Dahl var sonen hans.
Dahl var frå Sokndal i Rogaland. Han vart eksaminert jurist i 1791, deretter sorenskrivarfullmektig i Idd og Marker. År 1797 viserådmann i Fredrikshald, 1798-1804 byfut og byskrivar i Tønsberg. Frå 1803 var han byfut og auksjonforvaltar i Fredrikshald, samt sorenskrivar i Idd og Marker. I 1810 vart han i tillegg by- og rådstuskrivar i Fredrikshald.
Dahl var utsending frå Fredrikshald til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han var innvald til Stortinget 1818, men grunna sjukdom møtte han ikkje. Han dødde i Fredrikshald.

(Wikipedia)

Dahl, Carl Adolph (I100668)

1446

Carl Anton Larsen (1860-1924) Antarktis polfarer, hvalfanger, skipsreder og sjøkaptein.

Foreldre: Skipsfører og reder Ole Christian Larsen (182690) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (182987). Gift 7.8.1882 i London med Andrine Thorsen (28.10.18635.11.1950), datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (183292) og Anne Bolette Christensen (18241904).

Carl Anton Larsen var skipsfører og hvalfanger. Han var leder for flere Antraktis-ekspedisjoner som resulterte i geografiske og vitenskapelige oppdagelser og banet vei for etableringen av hvalfangstnæringen i Sørishavet. Som hvalfangstbestyrer ble han selv den første til å overføre næringen fra nord til sør.

Larsen var skippersønn fra Østre Halsen utenfor Larvik og drog tidlig til sjøs. Han kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i Nordatlanteren en næring der Vestfold var ledende i siste del av 1800-tallet. 1885 ble han skipsfører på bottlenosefangeren Fortuna, som tilhørte sandefjordrederen Christen Christensen. Larsen og Christensen samarbeidet om de to Jason-ekspedisjonene til Antarktis 189293 og 189394, som kom til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Christensen hadde ideen og stilte skip og kapital til rådighet. Larsen var kaptein og ekspedisjonsleder for begge toktene. Formålet var å lete etter nye fangstfelt for en næring som var i ferd med å stagnere i nordlige farvann. Flere andre ekspedisjoner ble sendt sørover med samme formål på samme tid.

Jason-ekspedisjonene iakttok store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt South Georgia, og etter hjemkomsten foreslo Larsen å starte næringsvirksomhet der. Ekspedisjonene satte også spor etter seg når det gjaldt geografiske og naturvitenskapelige oppdagelser. Jason trengte langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte samtidens oppmerksomhet.

I slutten av 1890-årene arbeidet Larsen som bestyrer på en hvalfangststasjon i Mafjord på Ingøy i Finnmark, hvor han fikk erfaring med landstasjonsfangst etter Svend Foyns modell. 1901 ble han engasjert som kaptein på Antarctic i den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Det ble gjennomført et omfattende vitenskapelig program ved den antarktiske halvøy, Falklandsøyene og Ildlandet i Sør-Amerika. Antarctic oppholdt seg også ved South Georgia 1902, og Larsens planer om å starte hvalfangst der modnet ytterligere. Februar 1903 ble Antarctic skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte overvintre. De ble reddet ut 1904 av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires.

Det korte oppholdet i den argentinske hovedstaden fikk stor betydning for Larsen. Han lanserte ideen om hvalfangst på South Georgia for lokale forretningsfolk og foreslo at det ble dannet et selskap, Compania Argentina de Pesca. Etter en tur i Norge reiste Larsen høsten 1904 på ny til South Georgia for å etablere seg i Grytviken. Dette markerte starten for den moderne hvalfangsten i Antarktis. På South Georgia ble det frem mot den første verdenskrig etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene hadde ulik nasjonalitet, men majoriteten av hvalfangerne var norske.

Larsen valgte å organisere driften på samme måte som i Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Hans tidligere kompanjong, Chr. Christensen, startet 1905 fangst med flytende fabrikkskip ved South Shetland. Dette feltet ble sammen med South Georgia dominerende i flere år.

Larsen var bestyrer ved stasjonen i Grytviken til 1914. Han bygde anlegget videre ut og tok initiativ til å reise en kirke for hvalfangerne. De siste årene på South Georgia syslet han med planer om å starte hvalfangst andre steder, men han brøt i stedet over tvert med sin gamle levevei og returnerte til Norge, der han bosatte seg på Bestum ved Kristiania. Han kjøpte to gårdsbruk på Romerike, som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Satsingen ble ingen suksess, og han vendte seg for siste gang mot hvalfangsten.

Det var velkjent at Rosshavet i Antarktis hadde store mengder hval, og 1922 ble Larsen med på å etablere et selskap for å drive fangst der. 1923 drog kokeriskipet Sir James Clark Ross med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet. Larsen var ekspedisjonens leder. Fangsten ble vellykket, og forsøket viste at det var mulig å drive hvalfangst helt uavhengig av kontakt med land. Ekspedisjonen ble derfor en forløper for den pelagiske hvalfangst som senere kom til å dominere næringen. Larsen var tilbake med ny fangstekspedisjon året etter. Hans helse hadde da en tid vært sviktende, og han døde på fangstfeltet i Rosshavet.

Carl Anton Larsen var en av Norges mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i Antarktis-utforskningens såkalte heroiske fase i tiårene før og etter 1900. Hans kvaliteter som skipsfører i de ugjestmilde farvann i Sørishavet var uomstridt. Han viste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene, noe som var tydelig så vel ved de to Jason-ekspedisjonene som ved Antarctic-ekspedisjonen og på South Georgia. Som hvalfanger ble han en pioner, både ved å overføre landstasjonsfangsten fra nord til sør, og ved den dristige satsingen langs iskanten i Rosshavet.

( geni.com )

Larsen, Carl Anton (I176246)

1447

Carl Emil Christian Bonnevie, født 1881, død 1972, født i Trondheim, norsk jurist og politiker, sønn av Jacob Aall B. Byrettsdommer i Oslo 1923, sorenskriver i Lofoten 1929, lagmann i Agder 1936 - 47, lagmann i Eidsivating 1947 - 51. Stortingsrepresentant (A) 1913 - 15 og 1934 - 36. Fredssaken opptok Bonnevie sterkt, og han var formann i Norges fredsforening 1926 - 29.

(www.snl.no)

Bonnevie, Carl Emil Christian (I97683)

1448

Carl Frederik Seeberg (født 1. september 1817 i Larvik, død 5. juni 1881 i Drammen) var handelsmann og politiker. Hans foreldre var «kjøpmand» Thomas Seeberg og Marthe Elisabeth, født Schriver.

Carl Frederik Seeberg tok handelseksamen i 1841 og borgerskap i Drammen i 1848. Han drev først kolonial- og manufakturforretning. Seeberg ble senere trelasthandler. Han var skipsmegler 1860-1876 (fra 1873 under firma Seeberg & Nielsen).

Seeberg var suppleant nr. 3 fra Drammen på Stortinget.

(lokalhistoriewiki.no)

Seeberg, Carl Fredrik (I139445)

1449

Carl Gustaf Armfeldt var en svensk militær, general og friherre (født 9. novemberjul./ 19. november 1666greg. i Ingermanland, død 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg. på Isnäs gård i Pernå, Finland). Han var sønn av Anna Elisabet Brakel og oberstløytnant Gustaf Armfelt, som ble adlet i 1648. (De fleste av slekten har brukt skrivemåten Armfelt, men Carl Gustaf brukte selv Armfeldt).

Armfeldt åpnet karrieren 17 år gammel, som korporal ved Nylands kavaleri. I 1685 dro han til Frankrike, for å fortsette sin utdanning ved prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment. Etter tolv år vendte han tilbake til Sverige som kaptein,og gikk til den finske hæren som generaladjutant i 1701. Der tjenestegjorde han under den store nordiske krig, 17001721, og han ble utnevnt til øverstkommanderende for den finske hær i 1713. Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i 1713 og i slaget ved Storkyro i 1714. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra rytteriet, som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

Armfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1717 og overtok kommandoen over den hæren som året etter angrep Norge for å innta Trondheim. Angrepet på selve Trondheim by kom aldri, og felttoget ble kjent for sin sørgelige utgang. Under tilbaketoget til Sverige valgte Armfeldt korteste vei over fjellet. I dagene fra 1.jul./ 12. januargreg. til 3.jul./ 14. januargreg. i 1719 kom de ut for en snøstorm mellom Tydal og Handöl i Sverige. Mange gikk seg vill, og mesteparten av hæren frøs ihjel (se Karolinernes dødsmarsj). Av over 5 000 mann som gikk fra Tydal, kom 870 tilbake til Duved i Sverige.

I 1719 ble Armfeldt utnevnt til landshøvding i Viborgs län, et embede han for øvrig aldri tiltrådte. Han ble friherre i 1731 og general for infanteriet i 1735. Armfeldt døde 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg. på herregården Liljendal i Pernå sogn, Finland.

(wikipedia)

Armfelt, Carl Gustaf (I147481)

1450

Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende.

Mannerheim ble født i Storfyrstedømmet Finland inn i en kjent finsk adelsfamilie som hadde emigrert til Finland fra Sverige. Familien kom opprinnelig fra Tyskland, hvoretter de emigrerte til Sverige i det 17. århundret. Han var oldebarn til Carl Erik Mannerheim; og startet sin militære karriere i den keiserlige russiske hæren og ble øverstkommanderende for Finlands hvite armé under den finske borgerkrigen i 1918 og Finlands forsvarssjef under andre verdenskrig.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gustaf_Mannerheim )

Mannerheim, Carl Gustaf Emil (I152320)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster