Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 2,051 til 2,100 av 38,621

#	Notater	Linket til
2051	Druknet ved kullseiling i Trondheimsfjorden i 1779 på vei til Trondheim.	Ølstørn, Ole Johnsen (I63001)
2052	Druknet ved kullseiling i Trondheimsfjorden i 1779 på vei til Trondheim.	Ølstørn, John Johnsen (I63002)
2053	Druknet, ble ikke funnet.	Sæternes, Kristofer Hansen (I111102)
2054	Druknet, ble ikke gjenfunnet.	Glomstad, Olaf Gunerius Andersen (I68356)
2055	Druknet.	Sunde, Johan Ingebrigt (I8893)
2056	Druknet.	Stolpnes, Ola Bernhard (I9221)
2057	Drukning	Bottenvik, Johan Mortensen (I71079)
2058	Drukning etter forlis	Indreråk, Kristian Johansen (I160630)
2059	Drukning ved bading	Pedersen, Johan Alfred (I103521)
2060	Drukningsulykke	Selnes, Johan Arne Arntsen (I2104)
2061	Duck Hunting on North Lake	Anderson, Bruce Robert (I77194)
2062	Duknet under kullseiling	Bakken, Hans Johnsen (I30888)
2063	Duluth News-Tribune (MN) - Sunday, April 28, 1996 Esther M. Hedin, 74, Two Harbors, died Friday, April 26, 1996, in her daughter's home in Two Harbors. She was born in Two Harbors and graduated from Two Harbors High School in 1940. She married Earl R. Hedin in 1941. They moved in 1948 to Silver Creek, where she was a homemaker. She was a member of Bethlehem Lutheran Church in Two Harbors. Her parents were Nels and Esther Sandness. Her husband, Earl, died in 1990. She is survived by two sons, Dale of Two Harbors and Larry of Minneapolis; a daughter, JoAnn Reppe of Two Harbors; two brothers, Jorund Sandness of San Pedro, Calif., and Norman Sandness of Duluth; a sister, Dorothy Johnson of Two Harbors; and five grandchildren. Visitation: 6 to 8 p.m. Monday in Cavallin Funeral Home in Two Harbors. Services will be at 1 p.m. Tuesday in Bethlehem Lutheran Church in Two Harbors. Burial will be in Lakeview Cemetery in Two Harbors. ~~~~~ Her Father Nils: https://www.digitalarkivet.no/kb20070308610457 https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000002248238	Hedin, Esther Madeline Sandness (I174004)
2064	Dybsetter, Ione age 97, of Mpls, passed away on January 13th, 2006. Retired designer from Munsingwear. Preceded in death by brothers, Norman and Edwin; sister, Amanda. Survived by sister, Florence Doran; nieces, nephews, other relatives and friends. Memorials to Central Lutheran Church or donor's choice. Service Tuesday, January 17th, 11 AM, at Central Lutheran Church, 333 South 12th St , Mpls. Visistation 1 hour prior to service at church. Interment, Lakewood Cemetery. Washburn-McReavy Edina Chapel 952-920-3996 Star Tribune: Newspaper of the Twin Cities (Minneapolis, MN) - Sunday, January 15, 2006	Dybsetter, Ione Oliva (I147595)
2065	Dyre Vaa (født 19. januar 1903 i Kviteseid, død 11. mai 1980 i Rauland) var en norsk billedhugger. Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på Rauland. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i 30-årskrigen, og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for Welhavens dikt Dyre Vaa. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden Berge på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren Aslaug Vaa var en eldre søster av Dyre. Forfatteren Tarjei Vesaas og komponisten Eivind Groven var tremenninger.[1] I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren Johan Bojer. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved Oslo Katedralskole. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til Ankerbrua i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved Totak, der han flyttet inn i 1935. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999. Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker og ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen.Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor Gunnar Utsond som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet Helferd ved Sjømannsskolen i Oslo. Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania. Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til Oslo rådhus har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske folkeeventyr fra 1937 som pryder Ankerbrua nederst på Grünerløkka i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. Ved studentbyen på Sogn i Oslo står en særpreget skulptur av Aasmund Olavson Vinje, og ved Nationaltheatret finner vi hans monument over dikteren Ludvig Holberg, der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille. Dyre Vaa er også representert med arbeider på Domkirken i Trondheim, biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren Olav Aukrust som modell. På Stiklestad står Vaas monument over Olav den hellige, og i Skien finner vi hans statue av Henrik Ibsen Han er og kunstneren bak Ivar Aasenmonumentet i Ørstavik og Olav Aukrustmonumentet i Lom. Sjøfartsmonumentet i Bergen ble utformet av Vaa årene 193945 og avduket i 1950. Monumentet består av 12 mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt. Det hersker usikkerhet om hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1 000 1 200 malerier, 31 litografier (de fleste trykket i 50100 eksemplarer), og 1 koldnålsradering. Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av Gustav Vigeland. Arbeidene hans finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Skien Billedgalleri, Trondhjems Kunstforening, Göteborgs Konstmuseum og andre steder i inn- og utland. Fra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i Rauland. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider. Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra 1940-årene laget Dyre Vaa også en rekke litografier. Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, bl.a. som formann i Billedhoggerforeningen. Han var god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten. Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen men forgjeves. Jf. artikkelen Bitdal, ein ny industriskandale, 1962. Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren Torleiv Stadskleiv, som kom ut på Aschehoug forlag i 1967. (Wikipedia)	Vaa, Dyre Kristofer (I133958)
2066	Dåp: Trondheim Domkirke side 364: 26.06.1722 Christopher Konfirmasjon: Orkdal Svorkmo 24.06.1738 nr. 1: Christopfer H. Mentzoni 16 år. H = Hanssøn? Ekteskap: Edøy kirkebok 1751 - 1765: 1761 side 424 lysing 1. og 2. gang, side 425 ekteskap. vielsen foretatt av soknepresten selv på Edøn. Folketelling 1801: Bud prestegjeld på Christengaard (0016): Husfar: Christopher Mensoni 77 år gård og toldbetjent Husmor: Ane Catrina 68 år. Død: Bud i Bud 1767 - 1817 side 347: Christopher Mensoni 77 år, 2. søndag efter påske.	Mentzonius, Mentz Christopher (I129677)
2067	Døbt 4/2 1649 i Christiania. 1687 overtog han Oslo Lag- dømme efter Svigerfaderen Laurits Christensen »Wendel« (d.v.s. Wendelboe, altsaa en Jyde). Stockfleth havde da i Syv Aar bestyret Embedet uden Løn, først under Laurits Christensens Ophold i Danmark i 3 Aar og siden ifølge Kgl. Befaling, hvilken Afstaaelse confirmeredes af Kongen, 16/4 1687 meddelt Bestalling som virkelig Lagmand i Oslo Lagdømme, 1711 Etatsraad, Assistentsraad i Overhofretten og Medlem af Slotsloven. Det ses, at Stockfleth 1695 fragtede et Skiensskib paa 80 Læster fra Drammen til Holland. Fra 26/2 1703 førtes Stockfleths Skib »Salwatoer« af Skipper Peder Hansson Grønbech. Efter Stockfleths Død arvede Sønnen baade Fører og Skib. Grønbech forlod Søen den 26/2 1739 efter i 50 Aar lykkeligt, uden Forlis, at have befaret den, deraf de 36 som Fører af nævnte Skib. Grønbech yder i sine Optegnelser, som findes I Faderens »Hans Jenssøn Grønbechs Slegtebog«, begge Dhrr. Skibsredere Stockfleth megen Ros og taknemelig Omtale. Efter Skipper Grønbech blev dennes Styrmand og Hustruens Søstersøn Clas Møller, Fører af »Salwatoer«. (http://www.bricksite.com/uf/0_9999/7502/935659202b2ec6fd88b48146948c9bdc.pdf) Har gitt utstyr til Bragernes kirke. Se: http://www.norgeskirker.no/wiki/Bragernes_kirke	Stockfleth, Hannibal Jacobsen (I128435)
2068	Døbt et Barn ved Navn Niels Christian. Barnets Moder foregiver at huu er Gift at hendes Mand Opholder sig i Nordllandene og Efter sigende hede Niels Christian Burmester. Moderen heder Anna Elisabeth fra Trondhiem fød d. 16de Febr. Over Trondhiem står det et ord jeg ikke klarer å tyde.	Burmeister, Nils Kristian (I21225)
2069	Død 22/2-1863, 82 år ?	Olsdtr., Kjersti (I21057)
2070	Død 24.01.1972 som følge av en bilkollisjon på isen på Øyangsvatnet.	Øyangen, Olaf Jensen (I12846)
2071	Død etter 1600	Brüghmann, Johan Friedrich (I59649)
2072	Død før 1634 i København	Brüghmann, Alexander Humpfredsen (I59653)
2073	Død før 1737	Melhus, Anne Andersdtr. (I82871)
2074	Død før 1740.	Solem, Brønhil (I25078)
2075	Død før 1773	Fikkan, Iver Larsen (I21216)
2076	Død før 1779	Vuttudal, Marit Knutsdtr. (I21489)
2077	Død før 1779	Lian, Brønnhild Torgersdtr. (I22025)
2078	Død før 1780	Sagnes, Christopher (I21949)
2079	Død før 1781	Jakob (I11146)
2080	Død før 1790	Haugen, Barbro Paulsdtr. (I20479)
2081	Død før 1796	Bratsbergøin, Haldo (I171981)
2082	Død før 1797	Hammer, Elias Pedersen (I74722)
2083	Død før 1801	Hvitsand, Christopher (I73495)
2084	Død før 1801	Mechelborg, Dorthea Cathrina (I70893)
2085	Død før 1801	Gjølme, Fru Arntsen (I73203)
2086	Død før 1801	Røste, Ole (I73225)
2087	Død før 1801	Hognæs, Halvor (I73357)
2088	Død før 1801	Peder (I73359)
2089	Død før 1801	Vedul, Ole (I80666)
2090	Død før 1801	Bruland, Ole Rasmussen (I80735)
2091	Død før 1801	Siversen, Fru (I86909)
2092	Død før 1801	Børøysund, Johanna Pedersdtr. (I65054)
2093	Død før 1801	Røsand, Halvor (I153702)
2094	Død før 1801	Rishaug, Ole (I202141)
2095	Død før 1801	Repstad, Lars (I181043)
2096	Død før 1801	Strømøen, Rasmus (I181329)
2097	Død før 1802	Ljøkel, Iver Larsen (I82949)
2098	Død før 1809	Jensdtr., Marit (I73026)
2099	Død før 1812	Rustli, Anders Johansen Berdal f (I3295)
2100	Død før 1856	Boje, Ole Thoresen (I80434)

Notater

Linket til

2051

Druknet ved kullseiling i Trondheimsfjorden i 1779 på vei til Trondheim.

Ølstørn, Ole Johnsen (I63001)

2052

Druknet ved kullseiling i Trondheimsfjorden i 1779 på vei til Trondheim.

Ølstørn, John Johnsen (I63002)

2053

Druknet, ble ikke funnet.

Sæternes, Kristofer Hansen (I111102)

2054

Druknet, ble ikke gjenfunnet.

Glomstad, Olaf Gunerius Andersen (I68356)

2055

Druknet.

Sunde, Johan Ingebrigt (I8893)

2056

Druknet.

Stolpnes, Ola Bernhard (I9221)

2057

Drukning

Bottenvik, Johan Mortensen (I71079)

2058

Drukning etter forlis

Indreråk, Kristian Johansen (I160630)

2059

Drukning ved bading

Pedersen, Johan Alfred (I103521)

2060

Drukningsulykke

Selnes, Johan Arne Arntsen (I2104)

2061

Duck Hunting on North Lake

Anderson, Bruce Robert (I77194)

2062

Duknet under kullseiling

Bakken, Hans Johnsen (I30888)

2063

Duluth News-Tribune (MN) - Sunday, April 28, 1996

Esther M. Hedin, 74, Two Harbors, died Friday, April 26, 1996, in her daughter's home in Two Harbors.

She was born in Two Harbors and graduated from Two Harbors High School in 1940. She married Earl R. Hedin in 1941. They moved in 1948 to Silver Creek, where she was a homemaker. She was a member of Bethlehem Lutheran Church in Two Harbors.

Her parents were Nels and Esther Sandness. Her husband, Earl, died in 1990. She is survived by two sons, Dale of Two Harbors and Larry of Minneapolis; a daughter, JoAnn Reppe of Two Harbors; two brothers, Jorund Sandness of San Pedro, Calif., and Norman Sandness of Duluth; a sister, Dorothy Johnson of Two Harbors; and five grandchildren.

Visitation: 6 to 8 p.m. Monday in Cavallin Funeral Home in Two Harbors. Services will be at 1 p.m. Tuesday in Bethlehem Lutheran Church in Two Harbors. Burial will be in Lakeview Cemetery in Two Harbors.

~~~~~

Her Father Nils:
https://www.digitalarkivet.no/kb20070308610457
https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000002248238

Hedin, Esther Madeline Sandness (I174004)

2064

Dybsetter, Ione

age 97, of Mpls, passed away on January 13th, 2006. Retired designer from Munsingwear. Preceded in death by brothers, Norman and Edwin; sister, Amanda. Survived by sister, Florence Doran; nieces, nephews, other relatives and friends. Memorials to Central Lutheran Church or donor's choice. Service Tuesday, January 17th, 11 AM, at Central Lutheran Church, 333 South 12th St , Mpls. Visistation 1 hour prior to service at church. Interment, Lakewood Cemetery. Washburn-McReavy Edina Chapel 952-920-3996

Star Tribune: Newspaper of the Twin Cities (Minneapolis, MN) - Sunday, January 15, 2006

Dybsetter, Ione Oliva (I147595)

2065

Dyre Vaa (født 19. januar 1903 i Kviteseid, død 11. mai 1980 i Rauland) var en norsk billedhugger.
Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på Rauland. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i 30-årskrigen, og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for Welhavens dikt Dyre Vaa. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden Berge på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren Aslaug Vaa var en eldre søster av Dyre. Forfatteren Tarjei Vesaas og komponisten Eivind Groven var tremenninger.[1]

I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren Johan Bojer. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved Oslo Katedralskole. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til Ankerbrua i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved Totak, der han flyttet inn i 1935. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999.
Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker og ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen.Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor Gunnar Utsond som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet Helferd ved Sjømannsskolen i Oslo.

Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania.

Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til Oslo rådhus har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske folkeeventyr fra 1937 som pryder Ankerbrua nederst på Grünerløkka i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. Ved studentbyen på Sogn i Oslo står en særpreget skulptur av Aasmund Olavson Vinje, og ved Nationaltheatret finner vi hans monument over dikteren Ludvig Holberg, der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille.

Dyre Vaa er også representert med arbeider på Domkirken i Trondheim, biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren Olav Aukrust som modell. På Stiklestad står Vaas monument over Olav den hellige, og i Skien finner vi hans statue av Henrik Ibsen Han er og kunstneren bak Ivar Aasenmonumentet i Ørstavik og Olav Aukrustmonumentet i Lom. Sjøfartsmonumentet i Bergen ble utformet av Vaa årene 193945 og avduket i 1950. Monumentet består av 12 mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt.

Det hersker usikkerhet om hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1 000 1 200 malerier, 31 litografier (de fleste trykket i 50100 eksemplarer), og 1 koldnålsradering.

Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av Gustav Vigeland. Arbeidene hans finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Skien Billedgalleri, Trondhjems Kunstforening, Göteborgs Konstmuseum og andre steder i inn- og utland.

Fra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i Rauland. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider.

Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra 1940-årene laget Dyre Vaa også en rekke litografier.

Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, bl.a. som formann i Billedhoggerforeningen. Han var god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten.

Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen men forgjeves. Jf. artikkelen Bitdal, ein ny industriskandale, 1962.

Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren Torleiv Stadskleiv, som kom ut på Aschehoug forlag i 1967.

(Wikipedia)

Vaa, Dyre Kristofer (I133958)

2066

Dåp: Trondheim Domkirke side 364: 26.06.1722 Christopher

Konfirmasjon: Orkdal Svorkmo 24.06.1738 nr. 1: Christopfer H. Mentzoni 16 år. H = Hanssøn?

Ekteskap: Edøy kirkebok 1751 - 1765: 1761 side 424 lysing 1. og 2. gang, side 425 ekteskap. vielsen foretatt av soknepresten selv på Edøn.

Folketelling 1801: Bud prestegjeld på Christengaard (0016): Husfar: Christopher Mensoni 77 år gård og toldbetjent Husmor: Ane Catrina 68 år.

Død: Bud i Bud 1767 - 1817 side 347: Christopher Mensoni 77 år, 2. søndag efter påske.

Mentzonius, Mentz Christopher (I129677)

2067

Døbt 4/2 1649 i Christiania. 1687 overtog han Oslo Lag-
dømme efter Svigerfaderen Laurits Christensen »Wendel« (d.v.s.
Wendelboe, altsaa en Jyde). Stockfleth havde da i Syv Aar
bestyret Embedet uden Løn, først under Laurits Christensens
Ophold i Danmark i 3 Aar og siden ifølge Kgl. Befaling, hvilken
Afstaaelse confirmeredes af Kongen, 16/4 1687 meddelt Bestalling som virkelig Lagmand i Oslo Lagdømme, 1711 Etatsraad, Assistentsraad i Overhofretten og Medlem af Slotsloven. Det ses, at Stockfleth 1695 fragtede et Skiensskib paa 80 Læster fra Drammen til Holland. Fra 26/2 1703 førtes Stockfleths Skib »Salwatoer« af Skipper Peder Hansson Grønbech.
Efter Stockfleths Død arvede Sønnen baade Fører og Skib. Grønbech forlod Søen den 26/2 1739 efter i 50 Aar lykkeligt, uden Forlis, at have befaret den, deraf de 36 som Fører af nævnte Skib. Grønbech yder i sine Optegnelser, som findes I Faderens »Hans Jenssøn Grønbechs Slegtebog«, begge Dhrr. Skibsredere Stockfleth megen Ros og taknemelig Omtale. Efter Skipper Grønbech blev dennes Styrmand og Hustruens Søstersøn Clas Møller, Fører af »Salwatoer«.

(http://www.bricksite.com/uf/0_9999/7502/935659202b2ec6fd88b48146948c9bdc.pdf)

Har gitt utstyr til Bragernes kirke.

Se: http://www.norgeskirker.no/wiki/Bragernes_kirke

Stockfleth, Hannibal Jacobsen (I128435)

2068

Døbt et Barn ved Navn Niels Christian. Barnets Moder foregiver at huu er Gift at hendes Mand Opholder sig i Nordllandene og Efter sigende hede Niels Christian Burmester. Moderen heder Anna Elisabeth fra Trondhiem fød d. 16de Febr.
Over Trondhiem står det et ord jeg ikke klarer å tyde.

Burmeister, Nils Kristian (I21225)

2069

Død 22/2-1863, 82 år ?

Olsdtr., Kjersti (I21057)

2070

Død 24.01.1972 som følge av en bilkollisjon på isen på Øyangsvatnet.

Øyangen, Olaf Jensen (I12846)

2071

Død etter 1600

Brüghmann, Johan Friedrich (I59649)

2072

Død før 1634 i København