Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 2,801 til 2,850 av 38,621

#	Notater	Linket til
2801	Edvin Landsem (født 27. februar 1925 i Rindal, død 31. august 2001 i Rindal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Sportsklubben Troll. Landsem vant 50 km i NM på ski i 1951. Han kom på 5. plass på 50 km i VM på ski i 1954 i Falun. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass på 50 km, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 15. plass på 50 km. (Wikipedia)	Landsem, Edvin (I89425)
2802	Edvin Rein, f. på Nord-Frøya 10. mars 1900, hans foreldre lærer og kirkesanger Oluf Rein og hustru Lydia, f. Johansen. Han ble student 1924, cand. teol. 1928, styrte deretter ledige kall i Nidaros bispedømme til han ble sogneprest til Frøya 1930-37, da han overtok Hitra prestekall. (hitterslekt.no) Etter at Prøsch dødde i 1958, vart Edvin Rein sokneprest i Hemne, f. på Frøya 1900, var sokneprest på Hitra før han kom til Hemne. Han var og prost i Sør-Fosen. Liksom prestene før han hadde Rein et godt samarbeid med lekfolket og alle frie kristelige organisasjoner. Gjennom tolv år vann han seg et rom hos hemnværingene, streva trofast og iherdig i det store kallet til han nådde aldersgrensa i 1970.	Rein, Edvin (I175924)
2803	Edvin og Lise bodde en tid på Vinjeøra (Vollen), men flyttet tilbake til Kristiansund, og er begge gravlagt der,	Mathisen, Edvind Nicolai Myre (I36482)
2804	Edward D. Dillner, age 87, of Brookfield. US Marine Korean War Veteran Sgt. & Marine Reservist of many years. Edward was the beloved son of the late Alexander O. Dillner and Gertrude Dillner, nee Theis; dear brother of Alexander A. Dillner and Robert A.(Donna) Dillner; dear uncle of many nieces and nephews; dear friend to many. Edward worked faithfully for 40 years for the Zenith Company. He loved bowling & other numerous sports.	Dillner, Edward Daniel (I190839)
2805	Edward Skogseth is the son of Jorgan Anderson and Ingeborg Larson. Death cert #6 Snohomish Co. Edward was born in Norway. His occupation is listed as labor in the saw mill with his address as Everett. Edward's wife is Mathea Skogseth. Residence is 809 Walnut, in Everett. Andrew Skogseth of Stanwood is the informant on the death record, which is likely his brother, who he came to Washington with. 1910 Everett, Snohomish, WA- Andrew J. head 40 Norway Karen wife 44 Norway Louis 20 Ernest 17 Mable 8 Ingvold son 4 Edwin 35 brother	Skogset, Edvard Jørgensen (I172790)
2806	Edward Theodore Salvesen var yngste sønn til de norske foreldrene Amalie og Christian Frederik Salvesen. Faren var hvalfangstgründeren og forretningsmannen. Sammen med onkelen Johan Theodor Salvesen startet faren et verdensomspennende forretningsimperium innenfor industri, hvalfangst og transport med sentrum i Leith ved Edinburgh. Rester av selskapet eksisterte som transportselskapet Christian Salvesen frem til 2007. Salvesen ble utdannet ved universitetet i Edinburgh og ble medlem i Scottish Bar i 1880, og anerkjent som Queen's Counsel i 1899. Han engasjerte seg også som politiker og stilte som kandidat for Det liberale unionistpartiet til Leith Burghs i 1900 og til Bute i 1905, men vant ikke frem noen av gangene.[2] Edward Salvesen ble utnevnt som dommer (eng.: sheriff) i Roxburghshire, Berwickshire og Selkirkshire i november 1901,[3], en stilling han hadde til begynnelsen av 1905. Fra februar til oktober 1905 var han Skottlands juridiske rådgiver for kronen og den skotske regjeringen når det gjaldt skotsk rett. På høsten 1905 ble han oppnevnt som høyesterettsdommer i Court of Session, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i 1922. Han ble også utnevnt som Privy Council i 1922 og var medlem av Judicial Committee of the Privy Council. Det var som dommer i den skotske høyesterett at han fikk sin lordetittel. Salvesen hadde en rekke andre titler og utnevnelser i Skottland. Han var kommandør av Finlands hvite roses orden fra Finland og hadde fått den norske St. Olavs Orden.[4] I 1913 gav Edward Salvesen en kongepingvin i gave til Edinburgh Zoo og donerte penger, slik at dyrehagen kunne utvikle sin egen kongepingvinkoloni.[5] I 1886 giftet Edward Salvesen seg med Isobel Georgina Maxwell. De fikk fire gutter og tre jenter. To av Edwards tre sønner ble drept i 1. verdenskrig, mens den tredje ble alvorlig såret. Edward Theodore Salvesen døde av en nyresykdom i 1942 og ligger begravet på Dean Cemetery i Edinburgh. En bronseplate med portrett av ham i profil er laget av Henry Snell Gamley. Edward T. Salvesen bygde sitt feriehus på Risøbank i Mandal, hvor hans far, Christian Salvesen, hadde kjøpt området i 1862. Hovedbygningen er tegnet av den skotske arkitekten Robert Lorimer og ble fullført i 1901. Risøbank ble innkjøpt av den norske stat i 1969 som friluftsområde. Da fulgte lordens bygninger med og brukes i dag til kunstgalleri, selskapslokaler og sommerkafé.[6] Anlegget ble fredet i 1994 av Riksantikvaren I Åseral ligger Lordehytta, et jaktslott som Edward T. Salvesen fikk bygd i årene 1910-1912. Det gikk med ca 100 årsverk til byggingen hvorav ca 3/4 var transport av byggematerialene fra Mandal. Det ligger 3-4 timers gange fra Røyseland. Lokale bønder hjelp til med å frakte materialer inn til byggverket. Nesten alt av byggematerialer ble importert som halvfabrikat fra Skottland. Materialene ble losset i Kleven, deretter brukte de hest og kjerre og drog fra Mandal til Kyrkjebygda i Åseral. Turen fra Kyrkjebygda og inn gikk med hest og kløv. Det blir fortalt at lorden kunne sette seg på sin sykkel om morgenen fra Risøbank og at han syklet til Røyseland. Deretter gikk han inn til Lordehytta og kom frem ut på ettermiddagen. Lordehytta har en grunnflate på ca. 200 m². Den har 9 møner med utskårne dyrefigurer. Det er flere bygninger som hører med til jakthytta. Det er tjenerbolig, stall, båthus og et eget hus til å henge rypefangsten i. Lorden og familien var glade i naturen i Åseralsheiene. Han brukte hytta frem til 2. verdenskrig. Da han døde i 1942, ble hytta solgt og den er nå i privat eie ( https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Theodore_Salvesen )	Salvesen, Edward Theodore (I173324)
2807	Edward and Ole Selnes homesteaded on Sec 13 & 14 Twp 38 Range 4 and John homesteaded on Sec 20 Township 45 Range 17.	Selnes, Ole Amundsen (I2829)
2808	Edward's parents are Torger Bjerkan and Johanna Johnsdatter Klukdal , both of Norway. His known siblings are Ellen M, Theodore T, Inga B, Josie P and Gyda J Bjerkan. Edward enlisted in the United States Navy in 1917. He was discharged in 1922 as a Machinist Mate First Class.	Bjerkan, Edward Gerhard (I164132)
2809	Edwin "Eddie" Waldamer Sorensen, 88 of Spencer, died Wednesday, July 2, 2003 at Longhouse Residence in Spencer. Funeral services for were held at 1:30 p.m. on Monday, July 7, at the Warner Funeral Chapel in Spencer with Rev. Tonna Parsons officiating. Burial was held at the Riverside Cemetery in Spencer with Warner Funeral Home of Spencer in charge of the arrangements. Casket bearers were Bruce Prentice, Larry Salton, Tom Gross, Tim Lawson, Wyatt Brinkley and Jerry Gross. Honorary casket bearers were Don Rossiter, Roger Rossiter, Jack Jordan, Steve Lawson, Lon Rossiter, Arlan Clausen, Scott Lawson and Dean Viedenkamp. Edwin "Eddie" Waldamer Sorensen, the son of Arthur and Magda (Richardson) Sorensen, was born on August 11, 1914 in Spencer. His childhood years were spent attending country schools in Riverton Township and graduated from Spencer High School in 1933. On November 25, 1944, he married Alice Brinkley. During their marriage, they farmed southwest of Spencer until 1976, when they moved to Royal. He was Riverton Township Farm Bureau Chairman for four years. During his life, he worked for the Clay County Fair as a policeman. Waterloo Tent and Awning and Spencer Lumber. He was baptized and confirmed in the Lutheran Faith. He was preceded in death by his parents, his wife and his siste. He is survived by two daughters; Nancy Newgard of Spencer and Martha Johnson and her husband, George of Bloomington, Minnesota; three grandchildren; Dominic and Marshall Johnson of the Minneapolis area and Kory Newgard of Spencer; two cousins; Sharon Anderson and her husband, Jim of Spencer and Nancy Taylor and her husband, Mike and other relatives and friends Spencer Daily Reporter, Spencer, Clay County, Iowa, Tuesday, July 8, 2003 Obituary provided by Sharon Hesebeck FAG#47825781 7-05-24	Sorensen, Edwin Waldemar (I25140)
2810	Edwin married a neighbor girl, Anna Koch, and had six children, five boys and one girl.	Anderson, John Edwin (I116147)
2811	Ee på Otternesset i 1701	Joensdtr., Ragnild (I71866)
2812	Efter at have sluttet sin skolegang i hjemmet, kom han som ganske ung mand paa kontoret hos stiftamtmand Grambow i Trondhjem, hvem han ogsaa fulgte med til Kristiania ved hans forflyttelse dertil i 1772, men da stiftamtmand Grambow døde det følgende aar, reiste Richter tilbage til fædrenehjemmet, som han saa overtog to aar senere. Han fortsatte sin faders store virksomhed paa Sundalen med skogbrug, sag- og møllebrug. Til stiftsgaarden i Trondhjem skaffede Richter tømmer, planker og bord. Han kunde som gammel mand fortælle om, hvor han morede sig ved at gaa op paa en høide i skoven, hvorfra han saa Trond hjem, og se hvor arbeidet skred frem paa den store bygning http://snl.no/Richter ------------------------------------- En gang i 1795 hadde Jonas og Kristine fått forespørsel om losji i Sunndalen fra to franske turister. Budet ble godt mottatt. Herrene kalte seg Müller og Froberg. Siden de var nervøse og engstelige, syntes Jonas det var noe underlig med dem. De betalte for losji og forpleining ved å gi Richters barn noen franskkunnskaper. Like før de reiste over Trondheimsfjorden til Leksvik, forærte Müller en ring til Kristine. "Adieu, madame", sa han og dro videre. Ryktene om disse turistene spredte seg, da de fortsatte nordover. Det skulle etter hvert vise seg at Richter-paret hadde hatt en kongelig gjest på besøk i Sunndalen. Det var kong Ludvig Filip av Frankrike (1773-1850). I 1795 var Ludvig Filip på flukt fra hjemlandet sitt på grunn av revolusjonen som ville utrydde kongehuset der. Han hadde med seg en adjutant, og begge anla dekknavn; Ludvig Filip ble Müller og adjutanten Montjoie ble Froberg. Montjoie snakket litt norsk, men kongen ba ham om å ikke røpe hvem han var, til gud og hvermansen. Men alle gårdsfolk forsto til slutt at de hadde hatt med en fornem gjest å gjøre i deres trakter. Da Ludvig Filip med adjutanten kom til Leksvik skaffet de seg losji på en liten gård ved Storvatnet, og ble der for en tid. Også her syntes folkene på gården og brukseieren at det var noe underlig med disse herrene. Ved en tilfeldighet oppdaget en av dem at den såkalte Müller bar en flott kledning i purpurrødt under sitt enkle overtøy, en meget uvanlig bekledning for vanlige borgere. Senere fikk gårdsfolket vite sannheten om hvem disse herrene var. På gården bodde det to unge døtre av gårdeieren, og etter hvert oppstod det et uheldig forhold mellom den franske kongen og den ene jenta. Det endte med at hun ble gravid, og fødte et uekte barn. Skammen som oppstod mot jenta var uutholdelig å bære for henne. I all sin ulykkelighet kastet hun seg derfor ut i Storvatnet og druknet. Ludvig Filip og Montjoie flyktet videre til Kirkenestraktene til Finnmark. Før de dro hadde de lagt igjen betaling for oppholdet, og for å dekke over skadene ga de gårdeieren en luktevannsflaske med et vakkert rokokkomønster. Gjenstanden ble så tatt vare på i familien gjennom generasjoner, helt til den dukket opp hos guldsmed Aas i Trondheim i 1948. Den hadde nylig blitt overlevert av en bonde under martnastider. En herre ved navn Jonas Askelund kjøpte denne flasken og fikk høre historien om luktevannsflasken fra gullsmeden. Det viste seg da at Askelund var gift med tippoldebarnet til Jonas Richter som hadde hatt kong Ludvig Filip på besøk for 153 år siden.	Richter, Jonas Christian (I86361)
2813	Efter endt skolegang i hjemmet kom han paa kontoret hos foged i Strinden og Selbu Johan Berg. Efter hans død i 1813 var Richter konstitueret foged til 1814, da han blev bogholder ved providerings kommissionen i Trondhjem og bistod den daværende stiftamtmand Greve F. C. Trampe i hans kontorforretninger m. m. I 1815 blev han paany konstitueret foged i Strinden og Selbu. Den vakre, fint dannede unge mand kom i de aar, han var i Trondhjem, til de bedste familier (Lysholm, Trampe, Bernhoft og fl.) var ogsaa medlem i det dramatiske selskab som aktiv paa scenen. I 1817 reiste han til Kristiania, hvor han i 1819 tog norsk juridisk examen med bedste karakter. Blev konstitueret fuldmægtig i departementet, men modtog i 1820 en privat ansættelse som bestyrer af Gjemsø sin bolig paa Gjemsø kloster, bestyrelse sagførerforretning. I 1821 blev han gift med Elen Sofie Bernhoft f. i Værdalen 6/10-1795. I 1829 blev Richter konstitueret sorenskriver i Telemarken og udnævntes 12/10 1831 til politimester i Kristiania. Blandt mindeværdige begivenheder i politiets annaler, medens Richter var chef for hovedstadens politi, kan nævnes Ole Høilands indbrud i Norges banks kjelder nytaarsdag 1835 og Cainpbellerslaget i Kristiania theater den 20de januar 1838. Han ble sorenskriver i Orkdal i 20/11-1837 Han døde på storgården Hov på Orkanger den 7 februar 1868 og ble begravet på Orkdal kirkegård, Fannremmen (dato ?)	Richter, Andreas Boghart (I93180)
2814	Efter foreldrenes paastand er disse to født 18 mars	Hjelen, Lars Hansen (I169157)
2815	Efter foreldrenes paastand er disse to født 18 mars	Hjelen, Nikolai Hansen (I169161)
2816	Efter hr. Anders' død 1715 levde hun som enke i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkr. 1725 til gården Myre i samme prestegjeld der hun bodde sammen med to av sine sønner i annet ekteskap, Søren og Hans Brøndlund. I en påtegning av 22. september 1719 (bilag til fogedregnskapene for Vesterålen) uttaler amtmann i Nordland Ove Schjelderup om henne: «Denne Præsteenke er meget fattig og nødlidende, og behøver ald dend Naade som Kgl. Maytt. vil lade ske imod hende». Under krigsårene 1716-18 svarte hun imidlertid årlig 8 rdl. i krigsstyr, hvilket skulde tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne allikevel. KIlde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333	Bloch, Birgitte Jensdtr. (I163554)
2817	Efter sine forældres død flyttede hun til Trondhjem, hvor hun havde plads som kassererske i en kjøbmandsforretning nogle aar. Var saa i sin broder Oles hjem i Stockholm. Flyttet efter dennes død til Kristiania, hvor hun i mange aar har arbeidet paa telefonkontoret.	Richter, Julie Marie (I111016)
2818	Egil Aarvik - utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Lars Hellberg Egil Aarvik, født 12. desember 1912, fødested Børsa (nå Skaun), Sør-Trøndelag, død 19. juli 1990, dødssted Nøtterøy, Vestfold. Pressemann, forfatter og politiker. Foreldre: Anleggsarbeider Julius Aarvik (1890-1961) og Louise Lie (1889-1973). Gift 1938 med Anna Cathrine Grove-Nielsen (5.5.1912-2.6.1998), datter av lærer Niels Peder Nielsen og Katerine Grove. Egil Aarvik representerte Kristelig Folkeparti på Stortinget i flere omganger, var redaktør for partiavisen Folkets Framtid i 17 år og statsråd i seks år. Han må betraktes som en sjeldenhet i Kristelig Folkeparti, hvor de færreste prioriterer utenrikspolitisk tenkning. Aarviks formelle utdannelse var knapp folkeskole, ett års folkehøyskole og tre måneder på Indremisjonens bibelskole, men han lærte mye i livets skole. Årene fra 1934 til 1946 tilbrakte han i Indremisjonens tjeneste, først som sekretær i Indremisjonsselskapet og deretter i Stavanger Indremisjon. Fra 1947 arbeidet han som pressemann, som journalist og redaktør i den kristne Dagsavisa i Trondheim. 1948-65 var han redaktør i partiets ukeavis Folkets Framtid. Han ble valgt til Stortinget første gang 1961, men mistet sitt mandat fra Oslo ved valget 1965. Han kom tilbake til Stortinget ved valget 1969, og 1973-77 representerte han Akershus. Allerede i sin første periode ble han formann i Stortingets sosialkomité, og han var det naturlige valg som sosialminister i Per Bortens borgerlige regjering fra 1965 til 1971. I den posisjonen stod han ansvarlig for innføringen av Folketrygden (1967), en av de største sosialpolitiske reformer i norsk historie. Fra 1972 til han gikk av som stortingsrepresentant 1977, var han først president, senere visepresident i Lagtinget. Politiske motstandere hevdet at Aarviks innsats i Sosialdepartementet var begrenset til å administrere rekordhøye aborttall. Det er en høyst urettferdig karakteristikk. Han gjorde en betydelig innsats som sosialminister, selv om han ofte beklaget seg over at -de som er dårligst stilt har ennå ikke fått den trygghet og de økonomiske kår vi skulle ønsket-. Egil Aarvik glemte aldri dem nederst ved bordet. Aarvik ble medlem av Den norske Nobelkomité 1975 og var formann fra 1982 til sin død 1990. Hans medarbeidere i komiteen beskriver ham som den ideelle formann, en mann som stod ved sine beslutninger samtidig som han var opptatt av å gi plass for sine medarbeideres synspunkter og virketrang. Aarvik sparte de store ordene for anledninger hvor de passet, men da var han heller ikke redd for å bruke dem. Hans taler ved prisoverrekkelsene 10. desember hvert år var norsk retorikk på sitt beste. På Stortinget var han kjent som en varm talsmann for borgerlig samarbeid også da det var mindre populært i hans eget parti. Han var Kristelig Folkepartis koalisjonspolitiker fremfor noen, ofte i strid med sine egne. Hans utenrikspolitiske engasjement førte også til at han kom på kant med sine partifeller i EF-kampen. I Kristelig Folkeparti møtte han ikke den store forståelsen da han i den første store EF-debatten 1971 holdt et flammende innlegg for norsk deltakelse i det europeiske samarbeid. Ifølge daværende statsminister Trygve Bratteli var Aarviks innlegg det beste i den debatten. Men både i eget parti og langt utenfor Kristelig Folkeparti ble Egil Aarvik kjent som en -fredens tjener-. Gjennom hele sitt liv var han Indremisjonens mann - -Vår Herres altmuligmann-, som han også ble kalt, men han var samtidig en vidsynt mann med sans for politikkens mer hverdagslige problemer. Han gikk den veien han -kunne gå i kraft av den smule evner og anlegg- han hadde, som han sa i all beskjedenhet da han trådte tilbake som politiker. Smil i alvor valgte han som tittel på sin selvbiografi.	Aarvik, Egil (I83711)
2819	Egil Bakkmyr kom som liten gutt i arbeid på Nestvold som gårds- og gjetergutt. Senere var han hos Leif Holme noen år, og hos Trygve Forberg på Reitan. Etter en tid kom han tilbake til Revin Nestvold der han ble ansatt som fjøsrøkter. Han ble gift med Magnhild Våde. De bodde på Nestvold til de bygde hus på Nestvoldjorda i 1967. Egil arbeidet ikke så mange år etter at de flyttet inn i eget hus da helsa begynte å skrante. Men han var i aktivitet og koste seg med hus og have til det siste.	Bakkmyr, Egil (I54421)
2820	Egil Magne Sødal (født 26. august 1927 i Hemne, død 11. desember 2010 i Trondheim) ble ansatt som avdelingssjef i Trøndermeieriet på nyåret 1959 med hovedansvar iskrem. Ved etableringen av A/L Iskrem som felles opplegg for Midt-Norge i 1964, ble han disponent for dette selskapet. Fra 1977 til 1990 var han direktør. Sommeren 1992 ble Egil Sødal pensjonist etter å ha vært ansatt siden 1. januar 1991 i det etablerte selskapet Norsk Iskrem BA. Egil Sødal ble gravlagt fra Ranheim kirke 21. desember 2010. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Egil_S%C3%B8dal )	Sødal, Egil Magnar (I37214)
2821	Ei lita historie om han da han skulle skifte over til Mjønes som etternavn. På den tiden var "Mjønes" såkalt beskyttet navn. Så Fridtjof måtte reise rundt i hele landet å samle underskrift fra alle som hette Mjønes. Måtte være litt av en jobb å finne alla på den tiden, før dataens tid.	Hansen, Fridtjof Kristian Mjønes f (I40027)
2822	Eide et sagbruk i Vennesla samt gården Vigeland. ( Opprinnelig var hele Vigeland EN gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane (sør for Bakhei). Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket, men ikke Nedre Vigeland. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.)	Mylting, Jørgen Clausen (I180588)
2823	Eideboka !, Gard og ætt, side 116	Langnes, Kristian (I208129)
2824	Eideboka B2. Side 134:Christen Johansen Mechlenborg overtok garden etter foreldra I 1664. I regnskapet for Korstad Kirke er det innført at han betalte 10 Rdr. i bøksel dette året. Se mere om denne slekten i Mørkvigs Hefte: Mechlenburg - Patriscerslægt Gennem 500 År. https://slaegtsbibliotek.dk/931147.pdf	Mechlenborg, Christen Johansen (I194835)
2825	Eideboka Bind 7, Side 256	Helt, Ole Fredriksen (I195033)
2826	Eidet i 1801??	Leirvågan, Elen Jacobsdtr. Merkesnes f (I1330)
2827	Eidsdal i 1901.	Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)
2828	Eidsli i 1875.	Sporildnes, Randi Nielsdtr. (I3477)
2829	Eidsvoll ?	Gjerstadli, Berit Rasmusdtr. (I27119)
2830	Eier av Dikemark jernverk i tiden 1790-1804 (verkseier?) (Artikkel i Asker og Bærum Historielags tidsskrift nr. 9, 1967 om jernverket). (Det er sagt at det var der familien mistet mye av sine penger. Jernverket gikk alltid dårlig.) -------------------- Wilhelm August ble født i Lier. Han ble døpt 17. juli 1745, og må antagelig være født i begynnelsen av juli. Kirkeboken opplyser om dåpen til Sorenskriver Mons. (Monsieur) Thamses barn Wilhelm August.- Wilhelm August giftet seg 9. desember 1785 med Maria Antonia Schou. Wilhelm August hadde tittel Kancelliråd og eide 1790 - 1804 gården Dikemark i Asker. Han var også eier av Dikemark Jernverk, og ikke minst gården Stoppen. Der bodde familien ved folketellingen i 1801. Gården har spilt en stor rolle i livet både til Wilhelm August og hans far Daniel Mathias. Det finnes mye materiale om gården og dens mange eiere opp gjennom århundrene. Folketellingen for 1801, viser familien på Stoppen med alle dens medlemmer og tjenestefolk. Familien Thams må ha vært viktige personer i Drammens-området. (geni.com)	Thams, Wilhelm August (I133826)
2831	Eier av Eidsvoll Værk 1930 til 1946	Mathiesen, Jørgen Arthur (I97047)
2832	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mathiesen, Haaken Eric (I97051)
2833	Eier av Roaldstad., Storbonde. Eier Roalstad (Vrålstad). Bot for drap i 1511, Bonde på Vrålstad, Drangedal (?)	Vrålstad, Halvard Torbjørnsen Roalstad f (I136771)
2834	Eier av Ullern gård.	Løvenskiold, Herman Severin (I95814)
2835	Eier av diverse gårder og lensmann i Drangedal, i 1640 åra., Bonde, nevnt som lensmann 1640, Lensmann, Storbonde og lensmann	Vrålstad, Torbjørn Jørgensøn (I136765)
2836	Eier av gården Gjervan i Verdal	Lyng, Ole Petter Rasmussen (I96184)
2837	Eier av innerparten av Hafsmo i 1764, og fram til 1809. Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53. I oktober 1791 kjøpte han 12 mark (3 kg) tobakk fra lensmann Lars Isaksen Moe.	Hafsmo, Povel Larsen (I939)
2838	Eier og driver av Froøyene med fiskeværet Halten og bl.a Sauøya i Frøya. Der var bl.a poståpnerier samt dampskipsruter til Trondheim og Kristiansund. Tobias U. Borthen overtok i slutten av 1850-årene eiendommen Froan, som han kjøpte av sin mor. Det gamle fiskeværet Halten fulgte også med i salget. På dette senere så landskjente fiskevær fantes der dengang bare et par små fiskeboder (rorbuer). Borthen utvidet været og oppførte en rekke fiskeboder så der kunne skaffes plass for over 500 mann. Han anla et større handelsetablissement med salteri og trandamperi, som var et av de største og mest moderne i landet. I det hele gjorde Tob. U. Borthen seg særdeles fortjent av fiskerienes utvikling i det værharde kystdistrikt. Senere bosatte han seg i Trondheim. Borthen var en av byens mest kjente menn til tross for at han aldri deltok i det offentlige liv. Han var derimot meget benyttet innen den merkantile verden og var således medlem av juryen ved utstillingen i London i 1883, ved utstillingen i Trondheim i 1887, og ved utstillingen i Stockholm i 1897. Videre var han medlem av utstillingskomiteen ved den skandinaviske Fiskeriutstilling i Trondheim i 1908. Tobias Borthen minnes fremdeles i vår tid blant beboerne på Froøyene, hvor hans navn nærmest er blitt legendarisk. Likeledes holdes fru Ninas navn og oppofrende gjerning i ære og minnes som Froøenes gode fe. (Frøyaboka)	Borthen, Tobias Ulrich (I148979)
2839	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nelson, Eileen Brown (I186471)
2840	Eileen C. Gourley, 75, was born Oct. 12, 1938 in Longview to John G. and Jean Snekvik. She met the Lord Nov. 16, 2013, hand-in-hand with her best friend in life and husband or 56 years, David. She was born and raised with her family in Longview, and graduated from R. A. Long High School in 1956. Eileen began her 26-year career at Longview Fibre delivering mail with her little red wagon, which "the guys" hid from her multiple times. She made many lasting friendships and good memorials at Fibre before retiring in 1993 as a supervisor. Eileen and Dave traveled to Arizona for 15 winters, but enjoyed returning at Longview each spring. Eileen loved life. The best of times were family gatherings with her traditional recipes and games around the dinner table. Her favorite pastime was laying bingo with friends. Eileen leaves behind two brothers, Gary (Karen) Snekvik of Phoenix and Bill (Helen) Snekvik of Sherman, Texas, three sons; three grandchildren; and a great-grandson. A private family service was held. Cremation has taken place under the direction of Steele Chapel at Longview Memorial Park & Crematory.	Gourley, Eileen Christine Snekvik (I174411)
2841	Eileen Nokleby, of Montevideo, died on Wednesday, April 7, 2021 at Luther Haven Nursing Home at the age of 90. A celebration of life service will be held on August 21, 2021. Eileen Ardyce Anderson was born fourteen minutes after her twin sister, Idell, to Oliver and Ellen Anderson on October 2, 1930. She was raised on a farm in Rosewood township. In 1948, she graduated from Montevideo High School and started as a cub reporter at the Montevideo American. After a miscommunication about their blind date (she didn't know Arnie was coming), Eileen found her match and married Arnold Nokleby in 1950 and had been married 70 years. Together they raised six kids on the family farm in Mandt Township. Eileen was very active in Jevnaker Lutheran Church, Homemaker's Club, Sons of Norway, Flying Geese Quilt Club and card club. She was an excellent baker and avid quilter. As a strong supporter of her kids' activities, Eileen was a leader in 4-H and Luther League. As the kids grew, she worked at the Montevideo Hospital. She volunteered at Luther Haven, Hospice and several Habitat for Humanity projects locally and in the Southern US. In addition to raising her own family, she always had an open door for her extended family of nieces, nephews, neighbors and friends. There was rarely a quiet day the coffee pot was always on and baked goods were available (when her kids didn't swipe them). She was a true friend. Eileen and Arnie enjoyed traveling and adventures. They traveled extensively through the US, Canada, Europe and Asia. Proud of their Norwegian heritage, they shared their love and experiences by leading several tours to Norway and fostered close connections with their Norwegian relatives. They enjoyed visiting National and State Parks, serving as camp hosts at several Minnesota State Parks.	Nokleby, Eileen Ardyce Anderson (I197544)
2842	Eilert Waldemar Preben Ramm (født 4. mai 1769 i Furnes, død 15. mars 1837 i Vang i Hedmark) var en norsk offiser. Han var en av Det Søndenfjeldske Dragonregimentets to representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Ramm ble med i der sjællandske lette dragonregimentet i 1787. I 1790 ble han sekondløytnant i Oplandske Dragonregiment. Han steg i gradene, og ble senere premierløytnant og rittmester i 1808. Da bla han også sjef for den Vangske skvadron. I 1818 ble han overført til Kavaleribrigaden, og sju år senere ble han major. Han sluttet i militæret i 1829. Ramm er oldefar til kunstneren Gabriel Kielland. (Wikipedia)	Ramm, Eilert Valdemar Preben (I102171)
2843	Eiliv Sødahl ble utdannet M.ing. NTH 1955. Vit. ass. Inst. for maskintekn. fabr.drift og verktøymask. NTH 1955- 58, stipendiat sst. 1958-60, Kongsberg Våpenfabr. fra 1961. Eiliv Sødahl ble ansatt i SINTEF i 1943 og var viseadministrerende direktør da han gikk av med pensjon i 1990. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Eiliv_S%C3%B8dahl https://www.aftenposten.no/personalia/i/xzgG/nekrolog-eiliv-inge-soedahl	Sødahl, Eiliv Inge (I168830)
2844	Ein båtbyggar er omtala tidleg på 1700-talet. I ei rettssak frå 1712 er det fortalt om Assar Å i Snillfjorden at han bygde ein stor båt med 8 årer og elles seksæringar og færingar. Det var nok fleire enn han som bygde båtar i Hemne, men vi har ikkje namnet på andre. (Hemneboka I/2 side 106)	Krokstad, Adser Danielsen Aae f (I71520)
2845	Ein måtte ikkje flytte eller halde bryllaup på ein fredag. Det følgde inga lykke med «fredagsbrur». Og ein måtte slett ikkje flytte eller gifte seg i adventa, for i adventa skal det vera stilt. Ho Guri fortel om dette: «Da eg var gift i 1905, skulle eg flytte til Orkdalen i adventa. Da kom ho Gammel-Marit Dalo eins ærend på Lian og bad meg ikkje å flytte på denne tid. «Æ vil dæ berre vel», sa ho. «Kjære de, hør på me. Æ ha sett mang' så ha fløtta, og de ha alder følgt løkk' me adventfløttinga.» Same dagen vart det slikt fælt uver, og det varte i mange dagar. Så vi kom ikkje over fjellet før i januar. Så ho fekk viljen sin, ho Marit.	Sødal, Guri Larsdtr. Lomundal f (I19079)
2846	Einar Henry Gerhardsen (født 10. mai 1897 i Asker som Einar Henry Olsen, død 19. september 1987) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig. Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (18671949) og husmor Emma Hansen (18721949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen. Allerede som tiåring fikk han sin første smak på arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste riktignok under store personlige kvaler ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år. Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945. Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge. Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering. Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen. (Wikipedia)	Gerhardsen, Einar (I125730)
2847	Einar Island (24.1.1917 i Strinda - 25.1.1999 i Hemne) var sønn av Johan Island (1882-1962) og Margit Bergljot Bekkevold(1891-1973). Gift med Jenny Lena Sæther (25.12.1928-2.12.2008). Barn: Jan Egil Island (12.12.1961-2010). Einar Island arbeidet på Strinden Teglverk. Han var sjåfør ved teglverket. Hans far Johan Island arbeidet også på verket. Familien bodde på Søndre Reitgjerdet. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Einar_Island )	Island, Johan (I162216)
2848	Einar Orten (født 22. februar 1915, død 11. september 2000)[1] var opprinnelig fra Sandøy kommune i Ytre Romsdal. Han var utdannet agronom og offiser. Les mere på: https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Orten	Orten, Einar (I168231)
2849	Einar Rosvoll f. 1923. Han vaks opp hos Johanne og Jakob Rosvoll i Leirmyra. Han gifta seg med ei Oddlaug som var frå Bergen, og så reiste dei til Australia og vart buande der. Dei fekk 2 born: Erik og Ella, Ella vart skote ned og drept på ein tur ute på landet i Australia. Einar er også død no, så det er berre Oddlaug og sonen Erik igjen der av familien.	Rosvoll, Einar (I175065)
2850	Einar elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891	Selmer, Einar Thams (I182923)

Notater

Linket til

2801

Edvin Landsem (født 27. februar 1925 i Rindal, død 31. august 2001 i Rindal) var en norsk langrennsløper. Han representerte Sportsklubben Troll.
Landsem vant 50 km i NM på ski i 1951. Han kom på 5. plass på 50 km i VM på ski i 1954 i Falun. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1952 i Oslo med 7. plass på 50 km, og i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 15. plass på 50 km.

(Wikipedia)

Landsem, Edvin (I89425)

2802

Edvin Rein, f. på Nord-Frøya 10. mars 1900, hans foreldre lærer og kirkesanger Oluf Rein og hustru Lydia, f. Johansen. Han ble student 1924, cand. teol. 1928, styrte deretter ledige kall i Nidaros bispedømme til han ble sogneprest til Frøya 1930-37, da han overtok Hitra prestekall.

(hitterslekt.no)

Etter at Prøsch dødde i 1958, vart Edvin Rein sokneprest i Hemne, f. på Frøya 1900, var sokneprest på Hitra før han kom til Hemne. Han var og prost i Sør-Fosen. Liksom prestene før han hadde Rein et godt samarbeid med lekfolket og alle frie kristelige organisasjoner. Gjennom tolv år vann han seg et rom hos hemnværingene, streva trofast og iherdig i det store kallet til han nådde aldersgrensa i 1970.

Rein, Edvin (I175924)

2803

Edvin og Lise bodde en tid på Vinjeøra (Vollen), men flyttet tilbake til Kristiansund, og er begge gravlagt der,

Mathisen, Edvind Nicolai Myre (I36482)

2804

Edward D. Dillner, age 87, of Brookfield.

US Marine Korean War Veteran Sgt. & Marine Reservist of many years.

Edward was the beloved son of the late Alexander O. Dillner and Gertrude Dillner, nee Theis; dear brother of Alexander A. Dillner and Robert A.(Donna) Dillner; dear uncle of many nieces and nephews; dear friend to many.

Edward worked faithfully for 40 years for the Zenith Company.

He loved bowling & other numerous sports.

Dillner, Edward Daniel (I190839)

2805

Edward Skogseth is the son of Jorgan Anderson and Ingeborg Larson. Death cert #6 Snohomish Co. Edward was born in Norway. His occupation is listed as labor in the saw mill with his address as Everett. Edward's wife is Mathea Skogseth. Residence is 809 Walnut, in Everett. Andrew Skogseth of Stanwood is the informant on the death record, which is likely his brother, who he came to Washington with.

1910 Everett, Snohomish, WA-
Andrew J. head 40 Norway
Karen wife 44 Norway
Louis 20
Ernest 17
Mable 8
Ingvold son 4
Edwin 35 brother

Skogset, Edvard Jørgensen (I172790)

2806

Edward Theodore Salvesen var yngste sønn til de norske foreldrene Amalie og Christian Frederik Salvesen. Faren var hvalfangstgründeren og forretningsmannen. Sammen med onkelen Johan Theodor Salvesen startet faren et verdensomspennende forretningsimperium innenfor industri, hvalfangst og transport med sentrum i Leith ved Edinburgh. Rester av selskapet eksisterte som transportselskapet Christian Salvesen frem til 2007.

Salvesen ble utdannet ved universitetet i Edinburgh og ble medlem i Scottish Bar i 1880, og anerkjent som Queen's Counsel i 1899. Han engasjerte seg også som politiker og stilte som kandidat for Det liberale unionistpartiet til Leith Burghs i 1900 og til Bute i 1905, men vant ikke frem noen av gangene.[2]

Edward Salvesen ble utnevnt som dommer (eng.: sheriff) i Roxburghshire, Berwickshire og Selkirkshire i november 1901,[3], en stilling han hadde til begynnelsen av 1905. Fra februar til oktober 1905 var han Skottlands juridiske rådgiver for kronen og den skotske regjeringen når det gjaldt skotsk rett. På høsten 1905 ble han oppnevnt som høyesterettsdommer i Court of Session, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i 1922. Han ble også utnevnt som Privy Council i 1922 og var medlem av Judicial Committee of the Privy Council. Det var som dommer i den skotske høyesterett at han fikk sin lordetittel.

Salvesen hadde en rekke andre titler og utnevnelser i Skottland. Han var kommandør av Finlands hvite roses orden fra Finland og hadde fått den norske St. Olavs Orden.[4]

I 1913 gav Edward Salvesen en kongepingvin i gave til Edinburgh Zoo og donerte penger, slik at dyrehagen kunne utvikle sin egen kongepingvinkoloni.[5]

I 1886 giftet Edward Salvesen seg med Isobel Georgina Maxwell. De fikk fire gutter og tre jenter. To av Edwards tre sønner ble drept i 1. verdenskrig, mens den tredje ble alvorlig såret.

Edward Theodore Salvesen døde av en nyresykdom i 1942 og ligger begravet på Dean Cemetery i Edinburgh. En bronseplate med portrett av ham i profil er laget av Henry Snell Gamley.

Edward T. Salvesen bygde sitt feriehus på Risøbank i Mandal, hvor hans far, Christian Salvesen, hadde kjøpt området i 1862. Hovedbygningen er tegnet av den skotske arkitekten Robert Lorimer og ble fullført i 1901. Risøbank ble innkjøpt av den norske stat i 1969 som friluftsområde. Da fulgte lordens bygninger med og brukes i dag til kunstgalleri, selskapslokaler og sommerkafé.[6]

Anlegget ble fredet i 1994 av Riksantikvaren

I Åseral ligger Lordehytta, et jaktslott som Edward T. Salvesen fikk bygd i årene 1910-1912. Det gikk med ca 100 årsverk til byggingen hvorav ca 3/4 var transport av byggematerialene fra Mandal. Det ligger 3-4 timers gange fra Røyseland. Lokale bønder hjelp til med å frakte materialer inn til byggverket. Nesten alt av byggematerialer ble importert som halvfabrikat fra Skottland. Materialene ble losset i Kleven, deretter brukte de hest og kjerre og drog fra Mandal til Kyrkjebygda i Åseral. Turen fra Kyrkjebygda og inn gikk med hest og kløv. Det blir fortalt at lorden kunne sette seg på sin sykkel om morgenen fra Risøbank og at han syklet til Røyseland. Deretter gikk han inn til Lordehytta og kom frem ut på ettermiddagen.

Lordehytta har en grunnflate på ca. 200 m². Den har 9 møner med utskårne dyrefigurer. Det er flere bygninger som hører med til jakthytta. Det er tjenerbolig, stall, båthus og et eget hus til å henge rypefangsten i. Lorden og familien var glade i naturen i Åseralsheiene. Han brukte hytta frem til 2. verdenskrig. Da han døde i 1942, ble hytta solgt og den er nå i privat eie

( https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Theodore_Salvesen )

Salvesen, Edward Theodore (I173324)

2807

Edward and Ole Selnes homesteaded on Sec 13 & 14 Twp 38 Range 4 and John homesteaded on Sec 20 Township 45 Range 17.

Selnes, Ole Amundsen (I2829)

2808

Edward's parents are Torger Bjerkan and Johanna Johnsdatter Klukdal , both of Norway. His known siblings are Ellen M, Theodore T, Inga B, Josie P and Gyda J Bjerkan.

Edward enlisted in the United States Navy in 1917. He was discharged in 1922 as a Machinist Mate First Class.

Bjerkan, Edward Gerhard (I164132)

2809

Edwin "Eddie" Waldamer Sorensen, 88 of Spencer, died Wednesday, July 2, 2003 at Longhouse Residence in Spencer. Funeral services for were held at 1:30 p.m. on Monday, July 7, at the Warner Funeral Chapel in Spencer with Rev. Tonna Parsons officiating. Burial was held at the Riverside Cemetery in Spencer with Warner Funeral Home of Spencer in charge of the arrangements. Casket bearers were Bruce Prentice, Larry Salton, Tom Gross, Tim Lawson, Wyatt Brinkley and Jerry Gross. Honorary casket bearers were Don Rossiter, Roger Rossiter, Jack Jordan, Steve Lawson, Lon Rossiter, Arlan Clausen, Scott Lawson and Dean Viedenkamp.

Edwin "Eddie" Waldamer Sorensen, the son of Arthur and Magda (Richardson) Sorensen, was born on August 11, 1914 in Spencer. His childhood years were spent attending country schools in Riverton Township and graduated from Spencer High School in 1933. On November 25, 1944, he married Alice Brinkley. During their marriage, they farmed southwest of Spencer until 1976, when they moved to Royal. He was Riverton Township Farm Bureau Chairman for four years. During his life, he worked for the Clay County Fair as a policeman. Waterloo Tent and Awning and Spencer Lumber. He was baptized and confirmed in the Lutheran Faith.

He was preceded in death by his parents, his wife and his siste.

He is survived by two daughters; Nancy Newgard of Spencer and Martha Johnson and her husband, George of Bloomington, Minnesota; three grandchildren; Dominic and Marshall Johnson of the Minneapolis area and Kory Newgard of Spencer; two cousins; Sharon Anderson and her husband, Jim of Spencer and Nancy Taylor and her husband, Mike and other relatives and friends

Spencer Daily Reporter, Spencer, Clay County, Iowa, Tuesday, July 8, 2003

Obituary provided by Sharon Hesebeck FAG#47825781

7-05-24

Sorensen, Edwin Waldemar (I25140)

2810

Edwin married a neighbor girl, Anna Koch, and had six children, five boys and one girl.

Anderson, John Edwin (I116147)

2811

Ee på Otternesset i 1701

Joensdtr., Ragnild (I71866)

2812

Efter at have sluttet sin skolegang i hjemmet, kom han som ganske ung mand paa kontoret hos stiftamtmand Grambow i Trondhjem, hvem han ogsaa fulgte med til Kristiania ved hans forflyttelse dertil i 1772, men da stiftamtmand Grambow døde det følgende aar, reiste Richter tilbage til fædrenehjemmet, som han saa overtog to aar senere. Han fortsatte sin faders store virksomhed paa Sundalen med skogbrug, sag- og møllebrug. Til stiftsgaarden i Trondhjem skaffede Richter tømmer, planker og bord. Han kunde som gammel mand fortælle om, hvor han morede sig
ved at gaa op paa en høide i skoven, hvorfra han saa Trond hjem, og se hvor arbeidet skred frem paa den store bygning

http://snl.no/Richter

-------------------------------------
En gang i 1795 hadde Jonas og Kristine fått forespørsel om losji i Sunndalen fra to franske turister. Budet ble godt mottatt. Herrene kalte seg Müller og Froberg. Siden de var nervøse og engstelige, syntes Jonas det var noe underlig med dem. De betalte for losji og forpleining ved å gi Richters barn noen franskkunnskaper. Like før de reiste over Trondheimsfjorden til Leksvik, forærte Müller en ring til Kristine. "Adieu, madame", sa han og dro videre.

Ryktene om disse turistene spredte seg, da de fortsatte nordover. Det skulle etter hvert vise seg at Richter-paret hadde hatt en kongelig gjest på besøk i Sunndalen. Det var kong Ludvig Filip av Frankrike (1773-1850). I 1795 var Ludvig Filip på flukt fra hjemlandet sitt på grunn av revolusjonen som ville utrydde kongehuset der. Han hadde med seg en adjutant, og begge anla dekknavn; Ludvig Filip ble Müller og adjutanten Montjoie ble Froberg. Montjoie snakket litt norsk, men kongen ba ham om å ikke røpe hvem han var, til gud og hvermansen. Men alle gårdsfolk forsto til slutt at de hadde hatt med en fornem gjest å gjøre i deres trakter.

Da Ludvig Filip med adjutanten kom til Leksvik skaffet de seg losji på en liten gård ved Storvatnet, og ble der for en tid. Også her syntes folkene på gården og brukseieren at det var noe underlig med disse herrene. Ved en tilfeldighet oppdaget en av dem at den såkalte Müller bar en flott kledning i purpurrødt under sitt enkle overtøy, en meget uvanlig bekledning for vanlige borgere. Senere fikk gårdsfolket vite sannheten om hvem disse herrene var.

På gården bodde det to unge døtre av gårdeieren, og etter hvert oppstod det et uheldig forhold mellom den franske kongen og den ene jenta. Det endte med at hun ble gravid, og fødte et uekte barn. Skammen som oppstod mot jenta var uutholdelig å bære for henne. I all sin ulykkelighet kastet hun seg derfor ut i Storvatnet og druknet.

Ludvig Filip og Montjoie flyktet videre til Kirkenestraktene til Finnmark. Før de dro hadde de lagt igjen betaling for oppholdet, og for å dekke over skadene ga de gårdeieren en luktevannsflaske med et vakkert rokokkomønster. Gjenstanden ble så tatt vare på i familien gjennom generasjoner, helt til den dukket opp hos guldsmed Aas i Trondheim i 1948. Den hadde nylig blitt overlevert av en bonde under martnastider. En herre ved navn Jonas Askelund kjøpte denne flasken og fikk høre historien om luktevannsflasken fra gullsmeden. Det viste seg da at Askelund var gift med tippoldebarnet til Jonas Richter som hadde hatt kong Ludvig Filip på besøk for 153 år siden.

Richter, Jonas Christian (I86361)

2813

Efter endt skolegang i hjemmet kom han paa kontoret hos foged i Strinden og Selbu Johan Berg. Efter hans død i 1813 var Richter konstitueret foged til 1814, da han blev bogholder ved providerings kommissionen i Trondhjem og bistod den daværende stiftamtmand Greve F. C. Trampe i hans kontorforretninger m. m. I 1815 blev han paany konstitueret foged i Strinden og Selbu.
Den vakre, fint dannede unge mand kom i de aar, han var i Trondhjem, til de bedste familier (Lysholm, Trampe, Bernhoft
og fl.) var ogsaa medlem i det dramatiske selskab som aktiv paa scenen. I 1817 reiste han til Kristiania, hvor han i 1819 tog
norsk juridisk examen med bedste karakter. Blev konstitueret fuldmægtig i departementet, men modtog i 1820 en privat ansættelse som bestyrer af Gjemsø sin bolig paa Gjemsø kloster, bestyrelse sagførerforretning.
I 1821 blev han gift med Elen Sofie Bernhoft f. i Værdalen 6/10-1795.
I 1829 blev Richter konstitueret sorenskriver i Telemarken og udnævntes 12/10 1831 til politimester i Kristiania.
Blandt mindeværdige begivenheder i politiets annaler, medens Richter var chef for hovedstadens politi, kan nævnes Ole Høilands indbrud i Norges banks kjelder nytaarsdag 1835 og Cainpbellerslaget i Kristiania theater den 20de januar 1838.

Han ble sorenskriver i Orkdal i 20/11-1837
Han døde på storgården Hov på Orkanger den 7 februar 1868 og ble
begravet på Orkdal kirkegård, Fannremmen (dato ?)

Richter, Andreas Boghart (I93180)

2814

Efter foreldrenes paastand er disse to født 18 mars

Hjelen, Lars Hansen (I169157)

2815

Efter foreldrenes paastand er disse to født 18 mars

Hjelen, Nikolai Hansen (I169161)

2816

Efter hr. Anders' død 1715 levde hun som enke i små kår på gården Bjørnskinn i Dverberg og flyttet omkr. 1725 til gården Myre i samme prestegjeld der hun bodde sammen med to av sine sønner i annet ekteskap, Søren og Hans Brøndlund. I en påtegning av 22. september 1719 (bilag til fogedregnskapene for Vesterålen) uttaler amtmann i Nordland Ove Schjelderup om henne: «Denne Præsteenke er meget fattig og nødlidende, og behøver ald dend Naade som Kgl. Maytt. vil lade ske imod hende». Under krigsårene 1716-18 svarte hun imidlertid årlig 8 rdl. i krigsstyr, hvilket skulde tyde på at det ikke stod så rent dårlig til med henne allikevel.

KIlde: K. Bloch: Utdrag av likpreken over sogneprest til Dverberg hr. Niels Olufssøn Bye. Med endel oplysninger om nordlandsslektene Bye og Brønlund.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX (1944): 321-333

Bloch, Birgitte Jensdtr. (I163554)

2817

Efter sine forældres død flyttede hun til Trondhjem, hvor hun havde plads som kassererske i en kjøbmandsforretning nogle aar. Var saa i sin
broder Oles hjem i Stockholm. Flyttet efter dennes død til Kristiania, hvor hun i mange aar har arbeidet paa telefonkontoret.

Richter, Julie Marie (I111016)

2818

Egil Aarvik - utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Lars Hellberg

Egil Aarvik, født 12. desember 1912, fødested Børsa (nå Skaun), Sør-Trøndelag, død 19. juli 1990, dødssted Nøtterøy, Vestfold. Pressemann, forfatter og politiker. Foreldre: Anleggsarbeider Julius Aarvik (1890-1961) og Louise Lie (1889-1973). Gift 1938 med Anna Cathrine Grove-Nielsen (5.5.1912-2.6.1998), datter av lærer Niels Peder Nielsen og Katerine Grove.

Egil Aarvik representerte Kristelig Folkeparti på Stortinget i flere omganger, var redaktør for partiavisen Folkets Framtid i 17 år og statsråd i seks år. Han må betraktes som en sjeldenhet i Kristelig Folkeparti, hvor de færreste prioriterer utenrikspolitisk tenkning.

Aarviks formelle utdannelse var knapp folkeskole, ett års folkehøyskole og tre måneder på Indremisjonens bibelskole, men han lærte mye i livets skole. Årene fra 1934 til 1946 tilbrakte han i Indremisjonens tjeneste, først som sekretær i Indremisjonsselskapet og deretter i Stavanger Indremisjon. Fra 1947 arbeidet han som pressemann, som journalist og redaktør i den kristne Dagsavisa i Trondheim. 1948-65 var han redaktør i partiets ukeavis Folkets Framtid.

Han ble valgt til Stortinget første gang 1961, men mistet sitt mandat fra Oslo ved valget 1965. Han kom tilbake til Stortinget ved valget 1969, og 1973-77 representerte han Akershus. Allerede i sin første periode ble han formann i Stortingets sosialkomité, og han var det naturlige valg som sosialminister i Per Bortens borgerlige regjering fra 1965 til 1971. I den posisjonen stod han ansvarlig for innføringen av Folketrygden (1967), en av de største sosialpolitiske reformer i norsk historie. Fra 1972 til han gikk av som stortingsrepresentant 1977, var han først president, senere visepresident i Lagtinget.

Politiske motstandere hevdet at Aarviks innsats i Sosialdepartementet var begrenset til å administrere rekordhøye aborttall. Det er en høyst urettferdig karakteristikk. Han gjorde en betydelig innsats som sosialminister, selv om han ofte beklaget seg over at -de som er dårligst stilt har ennå ikke fått den trygghet og de økonomiske kår vi skulle ønsket-. Egil Aarvik glemte aldri dem nederst ved bordet.

Aarvik ble medlem av Den norske Nobelkomité 1975 og var formann fra 1982 til sin død 1990. Hans medarbeidere i komiteen beskriver ham som den ideelle formann, en mann som stod ved sine beslutninger samtidig som han var opptatt av å gi plass for sine medarbeideres synspunkter og virketrang. Aarvik sparte de store ordene for anledninger hvor de passet, men da var han heller ikke redd for å bruke dem. Hans taler ved prisoverrekkelsene 10. desember hvert år var norsk retorikk på sitt beste.

På Stortinget var han kjent som en varm talsmann for borgerlig samarbeid også da det var mindre populært i hans eget parti. Han var Kristelig Folkepartis koalisjonspolitiker fremfor noen, ofte i strid med sine egne. Hans utenrikspolitiske engasjement førte også til at han kom på kant med sine partifeller i EF-kampen. I Kristelig Folkeparti møtte han ikke den store forståelsen da han i den første store EF-debatten 1971 holdt et flammende innlegg for norsk deltakelse i det europeiske samarbeid. Ifølge daværende statsminister Trygve Bratteli var Aarviks innlegg det beste i den debatten.

Men både i eget parti og langt utenfor Kristelig Folkeparti ble Egil Aarvik kjent som en -fredens tjener-. Gjennom hele sitt liv var han Indremisjonens mann - -Vår Herres altmuligmann-, som han også ble kalt, men han var samtidig en vidsynt mann med sans for politikkens mer hverdagslige problemer. Han gikk den veien han -kunne gå i kraft av den smule evner og anlegg- han hadde, som han sa i all beskjedenhet da han trådte tilbake som politiker. Smil i alvor valgte han som tittel på sin selvbiografi.

Aarvik, Egil (I83711)

2819

Egil Bakkmyr kom som liten gutt i arbeid på Nestvold som gårds- og gjetergutt. Senere var han hos Leif Holme noen år, og hos Trygve Forberg på Reitan. Etter en tid kom han tilbake til Revin Nestvold der han ble ansatt som fjøsrøkter. Han ble gift med Magnhild Våde. De bodde på Nestvold til de bygde hus på Nestvoldjorda i 1967. Egil arbeidet ikke så mange år etter at de flyttet inn i eget hus da helsa begynte å skrante. Men han var i aktivitet og koste seg med hus og have til det siste.

Bakkmyr, Egil (I54421)

2820

Egil Magne Sødal (født 26. august 1927 i Hemne, død 11. desember 2010 i Trondheim) ble ansatt som avdelingssjef i Trøndermeieriet på nyåret 1959 med hovedansvar iskrem. Ved etableringen av A/L Iskrem som felles opplegg for Midt-Norge i 1964, ble han disponent for dette selskapet. Fra 1977 til 1990 var han direktør.

Sommeren 1992 ble Egil Sødal pensjonist etter å ha vært ansatt siden 1. januar 1991 i det etablerte selskapet Norsk Iskrem BA.

Egil Sødal ble gravlagt fra Ranheim kirke 21. desember 2010.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Egil_S%C3%B8dal )

Sødal, Egil Magnar (I37214)

2821

Ei lita historie om han da han skulle skifte over til
Mjønes som etternavn. På den tiden var "Mjønes" såkalt beskyttet navn. Så Fridtjof måtte reise
rundt i hele landet å samle underskrift fra alle som hette Mjønes. Måtte
være litt av en jobb å finne alla på den tiden, før dataens tid.

Hansen, Fridtjof Kristian Mjønes f (I40027)

2822

Eide et sagbruk i Vennesla samt gården Vigeland.

( Opprinnelig var hele Vigeland EN gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane (sør for Bakhei). Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket, men ikke Nedre Vigeland. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.)

Mylting, Jørgen Clausen (I180588)

2823

Eideboka !, Gard og ætt, side 116

Langnes, Kristian (I208129)

2824

Eideboka B2. Side 134:Christen Johansen Mechlenborg overtok garden etter foreldra I 1664. I regnskapet
for Korstad Kirke er det innført at han betalte 10 Rdr. i bøksel dette året.
Se mere om denne slekten i Mørkvigs Hefte:
Mechlenburg - Patriscerslægt Gennem 500 År.

https://slaegtsbibliotek.dk/931147.pdf

Mechlenborg, Christen Johansen (I194835)

2825

Eideboka Bind 7, Side 256

Helt, Ole Fredriksen (I195033)

2826

Eidet i 1801??

Leirvågan, Elen Jacobsdtr. Merkesnes f (I1330)

2827

Eidsdal i 1901.

Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)

2828

Eidsli i 1875.

Sporildnes, Randi Nielsdtr. (I3477)

2829

Eidsvoll ?

Gjerstadli, Berit Rasmusdtr. (I27119)

2830

Eier av Dikemark jernverk i tiden 1790-1804 (verkseier?) (Artikkel i Asker og Bærum Historielags tidsskrift nr. 9, 1967 om jernverket). (Det er sagt at det var der familien mistet mye av sine penger. Jernverket gikk alltid dårlig.) -------------------- Wilhelm August ble født i Lier. Han ble døpt 17. juli 1745, og må antagelig være født i begynnelsen av juli. Kirkeboken opplyser om dåpen til Sorenskriver Mons. (Monsieur) Thamses barn Wilhelm August.- Wilhelm August giftet seg 9. desember 1785 med Maria Antonia Schou. Wilhelm August hadde tittel Kancelliråd og eide 1790 - 1804 gården Dikemark i Asker. Han var også eier av Dikemark Jernverk, og ikke minst gården Stoppen. Der bodde familien ved folketellingen i 1801. Gården har spilt en stor rolle i livet både til Wilhelm August og

hans far Daniel Mathias. Det finnes mye materiale om gården og dens mange eiere opp gjennom århundrene. Folketellingen for 1801, viser familien på Stoppen med alle dens medlemmer og tjenestefolk. Familien Thams må ha vært viktige personer i Drammens-området.

(geni.com)

Thams, Wilhelm August (I133826)

2831

Eier av Eidsvoll Værk 1930 til 1946

Mathiesen, Jørgen Arthur (I97047)

2832

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mathiesen, Haaken Eric (I97051)

2833

Eier av Roaldstad., Storbonde. Eier Roalstad (Vrålstad). Bot for drap i 1511, Bonde på Vrålstad, Drangedal (?)

Vrålstad, Halvard Torbjørnsen Roalstad f (I136771)

2834

Eier av Ullern gård.

Løvenskiold, Herman Severin (I95814)

2835

Eier av diverse gårder og lensmann i Drangedal, i 1640 åra., Bonde, nevnt som lensmann 1640, Lensmann, Storbonde og lensmann

Vrålstad, Torbjørn Jørgensøn (I136765)

2836

Eier av gården Gjervan i Verdal

Lyng, Ole Petter Rasmussen (I96184)

2837

Eier av innerparten av Hafsmo i 1764, og fram til 1809.
Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.
I oktober 1791 kjøpte han 12 mark (3 kg) tobakk fra lensmann Lars Isaksen Moe.

Hafsmo, Povel Larsen (I939)

2838

Eier og driver av Froøyene med fiskeværet Halten og bl.a Sauøya i Frøya. Der var bl.a poståpnerier samt dampskipsruter til Trondheim og Kristiansund.
Tobias U. Borthen overtok i slutten av 1850-årene eiendommen Froan, som han kjøpte av sin mor. Det gamle fiskeværet Halten fulgte også med i salget. På dette senere så landskjente fiskevær fantes der dengang bare et par små fiskeboder (rorbuer). Borthen utvidet været og oppførte en rekke fiskeboder så der kunne skaffes plass for over 500 mann. Han anla et større handelsetablissement med salteri og trandamperi, som var et av de største og mest moderne i landet.

I det hele gjorde Tob. U. Borthen seg særdeles fortjent av fiskerienes utvikling i det værharde kystdistrikt. Senere bosatte han seg i Trondheim. Borthen var en av byens mest kjente menn til tross for at han aldri deltok i det offentlige liv. Han var derimot meget benyttet innen den merkantile verden og var således medlem av juryen ved utstillingen i London i 1883, ved utstillingen i Trondheim i 1887, og ved utstillingen i Stockholm i 1897. Videre var han medlem av utstillingskomiteen ved den skandinaviske Fiskeriutstilling i Trondheim i 1908.

Tobias Borthen minnes fremdeles i vår tid blant beboerne på Froøyene, hvor hans navn nærmest er blitt legendarisk. Likeledes holdes fru Ninas navn og oppofrende gjerning i ære og minnes som Froøenes gode fe.

(Frøyaboka)

Borthen, Tobias Ulrich (I148979)

2839

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nelson, Eileen Brown (I186471)

2840

Eileen C. Gourley, 75, was born Oct. 12, 1938 in Longview to John G. and Jean Snekvik. She met the Lord Nov. 16, 2013, hand-in-hand with her best friend in life and husband or 56 years, David.
She was born and raised with her family in Longview, and graduated from R. A. Long High School in 1956.
Eileen began her 26-year career at Longview Fibre delivering mail with her little red wagon, which "the guys" hid from her multiple times. She made many lasting friendships and good memorials at Fibre before retiring in 1993 as a supervisor.
Eileen and Dave traveled to Arizona for 15 winters, but enjoyed returning at Longview each spring. Eileen loved life. The best of times were family gatherings with her traditional recipes and games around the dinner table. Her favorite pastime was laying bingo with friends.
Eileen leaves behind two brothers, Gary (Karen) Snekvik of Phoenix and Bill (Helen) Snekvik of Sherman, Texas, three sons; three grandchildren; and a great-grandson.
A private family service was held.
Cremation has taken place under the direction of Steele Chapel at Longview Memorial Park & Crematory.

Gourley, Eileen Christine Snekvik (I174411)

2841

Eileen Nokleby, of Montevideo, died on Wednesday, April 7, 2021 at Luther Haven Nursing Home at the age of 90.

A celebration of life service will be held on August 21, 2021.

Eileen Ardyce Anderson was born fourteen minutes after her twin sister, Idell, to Oliver and Ellen Anderson on October 2, 1930. She was raised on a farm in Rosewood township. In 1948, she graduated from Montevideo High School and started as a cub reporter at the Montevideo American. After a miscommunication about their blind date (she didn't know Arnie was coming), Eileen found her match and married Arnold Nokleby in 1950 and had been married 70 years. Together they raised six kids on the family farm in Mandt Township.

Eileen was very active in Jevnaker Lutheran Church, Homemaker's Club, Sons of Norway, Flying Geese Quilt Club and card club. She was an excellent baker and avid quilter. As a strong supporter of her kids' activities, Eileen was a leader in 4-H and Luther League. As the kids grew, she worked at the Montevideo Hospital. She volunteered at Luther Haven, Hospice and several Habitat for Humanity projects locally and in the Southern US. In addition to raising her own family, she always had an open door for her extended family of nieces, nephews, neighbors and friends. There was rarely a quiet day the coffee pot was always on and baked goods were available (when her kids didn't swipe them). She was a true friend.

Eileen and Arnie enjoyed traveling and adventures. They traveled extensively through the US, Canada, Europe and Asia. Proud of their Norwegian heritage, they shared their love and experiences by leading several tours to Norway and fostered close connections with their Norwegian relatives. They enjoyed visiting National and State Parks, serving as camp hosts at several Minnesota State Parks.

Nokleby, Eileen Ardyce Anderson (I197544)

2842

Eilert Waldemar Preben Ramm (født 4. mai 1769 i Furnes, død 15. mars 1837 i Vang i Hedmark) var en norsk offiser. Han var en av Det Søndenfjeldske Dragonregimentets to representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet.
Ramm ble med i der sjællandske lette dragonregimentet i 1787. I 1790 ble han sekondløytnant i Oplandske Dragonregiment. Han steg i gradene, og ble senere premierløytnant og rittmester i 1808. Da bla han også sjef for den Vangske skvadron. I 1818 ble han overført til Kavaleribrigaden, og sju år senere ble han major. Han sluttet i militæret i 1829.
Ramm er oldefar til kunstneren Gabriel Kielland.

(Wikipedia)

Ramm, Eilert Valdemar Preben (I102171)

2843

Eiliv Sødahl ble utdannet M.ing. NTH 1955. Vit. ass. Inst. for maskintekn. fabr.drift og verktøymask. NTH 1955- 58, stipendiat sst. 1958-60, Kongsberg Våpenfabr. fra 1961.

Eiliv Sødahl ble ansatt i SINTEF i 1943 og var viseadministrerende direktør da han gikk av med pensjon i 1990.

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Eiliv_S%C3%B8dahl

https://www.aftenposten.no/personalia/i/xzgG/nekrolog-eiliv-inge-soedahl

Sødahl, Eiliv Inge (I168830)

2844

Ein båtbyggar er omtala tidleg på 1700-talet. I ei rettssak frå 1712 er det fortalt om Assar Å i Snillfjorden at han bygde ein stor båt med 8 årer og elles seksæringar og færingar. Det var nok fleire enn han som bygde båtar i Hemne, men vi har ikkje namnet på andre.
(Hemneboka I/2 side 106)

Krokstad, Adser Danielsen Aae f (I71520)

2845

Ein måtte ikkje flytte eller halde bryllaup på ein fredag. Det følgde inga lykke med «fredagsbrur». Og ein måtte slett ikkje flytte eller gifte seg i adventa, for i adventa skal det vera stilt. Ho Guri fortel om dette: «Da eg var gift i 1905, skulle eg flytte til Orkdalen i adventa. Da kom ho Gammel-Marit Dalo eins ærend på Lian og bad meg ikkje å flytte på denne tid. «Æ vil dæ berre vel», sa ho. «Kjære de, hør på me. Æ ha sett mang' så ha fløtta, og de ha alder følgt løkk' me adventfløttinga.» Same dagen vart det slikt fælt uver, og det varte i mange dagar. Så vi kom ikkje over fjellet før i januar. Så ho fekk viljen sin, ho Marit.

Sødal, Guri Larsdtr. Lomundal f (I19079)

2846

Einar Henry Gerhardsen (født 10. mai 1897 i Asker som Einar Henry Olsen, død 19. september 1987) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (18671949) og husmor Emma Hansen (18721949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen.
Allerede som tiåring fikk han sin første smak på arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste riktignok under store personlige kvaler ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år.
Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945.
Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge.
Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering.
Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen.

(Wikipedia)

Gerhardsen, Einar (I125730)

2847

Einar Island (24.1.1917 i Strinda - 25.1.1999 i Hemne) var sønn av Johan Island (1882-1962) og Margit Bergljot Bekkevold(1891-1973). Gift med Jenny Lena Sæther (25.12.1928-2.12.2008). Barn: Jan Egil Island (12.12.1961-2010).
Einar Island arbeidet på Strinden Teglverk. Han var sjåfør ved teglverket. Hans far Johan Island arbeidet også på verket. Familien bodde på Søndre Reitgjerdet.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Einar_Island )

Island, Johan (I162216)

2848

Einar Orten (født 22. februar 1915, død 11. september 2000)[1] var opprinnelig fra Sandøy kommune i Ytre Romsdal. Han var utdannet agronom og offiser.

Les mere på: https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Orten

Orten, Einar (I168231)

2849

Einar Rosvoll f. 1923. Han vaks opp hos Johanne og Jakob Rosvoll i Leirmyra. Han gifta seg med ei Oddlaug som var frå Bergen, og så reiste dei til Australia og vart buande der. Dei fekk 2 born: Erik og Ella, Ella vart skote ned og drept på ein tur ute på landet i Australia. Einar er også død no, så det er berre Oddlaug og sonen Erik igjen der av familien.

Rosvoll, Einar (I175065)

2850

Einar elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891

Selmer, Einar Thams (I182923)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster