Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 2,851 til 2,900 av 38,678

#	Notater	Linket til
2851	Einar var rask med å melde seg på et kurs i radio og elktro-teknikk om våren 1945. Ingeniøren (fra Thamshavn Verk) Einar Holt var instruktør på kurset. Den 8 mai 1945 fikk han spørsmål fra Anders Todal om å begynne som radio-reparatør i Todalbutikken. Radioapperatene skulle leveres tilbake til eierne etter fem års beslag. Einar begynte med en gang og det var nok å gjøre, så broren Sverre ble også spurt om å begynne som ekspeditør. Einar ble innkalt i millitære og Luftforsvaret hadde bruk for ham på Sola. Han ble utdannet telegrafist m/sersjants grad. Han ble mannskap i 333 Sq. og gjorde tjeneste på Catalina sjøfly. Ca i 1955 søkte han jobben som telegrafist / metrolg ved Store Norske, Ny Ålesund på Spitsbergen. Det var han som sendte det berømte telegrammet om gruveulykken på Ny Ålesund i 1963. Han sendte telegrammet om gruveulykken straks etterpå at det var skjedd. Datoen var den 5. november 1962 (derfor var det en markering av 50-års minne om ulykken nå i høst). Regjeringskrisen tårnet seg opp 9 måneder etterpå. I august 1963 måtte Gerhardsen's regjering gå av og John Lyng dannet en borgerlig regjering som ikke varte noe særlig lenge. http://no.wikipedia.org/wiki/Kings_Bay-ulykken . I November 1958 var han heime for å stifte familie. Ca i 1966 kom de hjem til fastlandet og overtok kolonialbutikken etter svigerforeldrene på Surna. Butikken er nedlagt for lenge siden nå, huset ble bygd om til gjestgiveri, og for fire år siden kjøpte de nabohuset og solgte gjestgiveriet.	Hammer, Odd Einar (I76291)
2852	Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk oppdagelsesreisende og forfatter. Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med Peary og kartla Nord-Grønland, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland. I sin tid fikk Astrup en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til del. Han ble tildelt St. Olavs Orden i en alder av 21 år og er per 2014 den yngste som har fått utmerkelsen. Bakgrunn I 1889 tok Eivind Astrup handelseksamen i Kristiania og reiste deretter til Philadelphia for videre studier. Den eventyrlystne unggutten drømte om å foreta oppdagelsesreiser i Afrika, men etter at han så en avisartikkel som fortalte at Robert Peary planla en ekspedisjon til Nordgrønland, tok han kontakt og fikk plass på ekspedisjonen.[5] 1891 - 1892 Under ekspedisjonen i 1891 - 1892 stiftet Astrup bekjentskap med etah-inuittene, og av dem lærte han mye om overlevelsesteknikker i et ekstremt miljø. Astrup ledsaget Peary på sledeturen fra vinterkvarteret i Inglefield Gulf og over Nordvest-Grønlands innlandsis til Navy Cliff ved Independence-fjorden. De tilbakela mer enn 2 000 km, fire ganger så langt som Fridtjof Nansen på den berømte turen over langt sørligere deler av Grønland fire år tidligere. Peary og Astrup kartla de hittil ukjente nordvestlige områdene av Grønland og kunne som de første fastslå at Grønland er ei øy. Turen var for knapt rasjonert, men en vellykket moskusjakt reddet dem. Tilbake i Norge ble Astrup møtt med stor heder og oppmerksomhet. I 1892 fikk han St. Olavs Orden, han var da bare 21 år gammel og er fremdeles den yngste som har fått utmerkelsen.[4] Astrup skrev en rekke avisartikler og essays og holdt godt besøkte foredrag mange steder på Østlandet. Nansen ble Norges første polarhelt etter å ha krysset Grønlandsisen i 1889, nå var Astrup blitt den andre.[6] 1893 - 1894 På ekspedisjonen i 1893 - 1894 ble Astrup syk og deltok ikke på Pearys ferd over innlandsisen, som ellers ble en fiasko på grunn av sykdom, forfrysninger og dårlig vær. I april 1894 foretok Astrup og vennen Kolotengva i stedet en sledetur for å kartlegge nordsiden av Melville Bay, og dette ble det eneste synlige resultatet av Pearys andre ekspedisjon. Svekket av sykdommen avbrøt Astrup ekspedisjonen og vendte tilbake til Norge også denne gangen ble han mottatt som en helt. Royal Geographical Society i London hedret Astrup ved å tildele ham årets Murchison Award for kartleggingen av Melvillebukta.[7] Blandt nordpolens naboer Astrups bok Blandt nordpolens naboer, som forelå i begynnelsen av desember 1895, omhandler både ekspedisjonene og skildrer de lokale inuittene. Boka fikk strålende anmeldelser og ble svært populær. Den ble gjenutgitt i 1896, 1950, 1990 og 2004 og kom på engelsk i 1898 og tysk i 1905.[8] Astrup var en utmerket skribent, og siden han til forskjell fra Nansen og Amundsen kunne skildre et folk uten mye tidligere kontakt med europeere, gir boka et interessant innblikk i inuittenes tradisjonelle teknologi, levesett og livsanskuelse. Sykdom og død «Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden», illustrasjon fra Blandt nordpolens naboer Astrup skrev i sin bok at han under den andre ekspedisjonen ble svært syk av bedervet pemmikan: «Under vort ophold ved depotet blev jeg, i lighed med hvad der allerede den foregaaende høst under slædearbeidet paa indlandsisen var hændt mig, paavirket af vor ikke meget tidsmæssige pemmican paa en saa uheldig maade, at jeg ikke fandt det raadeligt at deltage i reisen.»[9] Roald Amundsen noterte i sin dagbok at Frederick Cook hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland. Cooks opplysninger kom imidlertid via flere ledd og var holdt i en vag form. Siden etah-inuittene hadde hatt relativt lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, er det lite trolig at de var smittet av sykdommen. Ifølge Amundsen var Astrups utkårede Kolotengvas kone, Tongvingva, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen, så den mest sannsynlige forklaringen er at Astrup fikk tyfoidfeber av den bedervede pemmikanen.[10] Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis han var for eksempel en av de første som foreslo ballongferder over Nordpolen men sykdommen hindret ham i å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at livssituasjonen hans var blitt vanskelig.[11] Julen 1895 reiste Astrup til Hjerkinn, og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over Dovre, angivelig for å møte noen venner ved Atna. Da han ikke gav livstegn fra seg, ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene Politiken, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet skrev åpent at alt talte for selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror, som ble bedt om å gjemme gjenstanden.[12] Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord. Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania den 27. januar 1896. Betydning Astrup bidro til å utvikle teknikkene for utforsking av polare strøkene ved at han fraktet utstyr på hundesleder og selv gikk på ski. Skiløping hadde han lært under oppveksten og trekkhundkjøring lærte han av inuittene, for dem var skigåing ukjent. Roald Amundsen holdt Astrup som det største idealet innen utforskningen av polområdene[13] og forsto at Astrup og Pearys måte å ta seg fram i polare strøk var overlegen. Slik sett kan vi si at Eivind Astrup var med på å skape forutsetningen for at Amundsen ble først på Sydpolen. Astrup fikk tilsendt fem grønlandshunder som han innkvarterte på Brannskjæret ytterst i Frognerkilen[14] og ble den første som kjørte med trekkhunder i Norge.[15] Ettermæle Nansen erobret den udiskutable førsteplassen som Norges polarhelt straks han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i 1896, og det ble tydelig at Astrup hadde fungert som en vikar i Nansen fravær.[8] Likevel ble Astrup aldri helt glemt, det er reist flere minnesmerker til hans ære og en rekke geografiske steder bærer hans navn. En stor minnebauta ble reist ved Holmenkollen 15. august 1896, men ble i 1990 flyttet til Frognerseteren for å gi den en mer framtredende plass . I lokalmiljøet ved Hjerkinn holdes minnet om Astrup og hans tragiske endelikt levende, og bygdefolk reiste i 1896 eller 1897 en minnestøtte over ham på stedet der han ble funnet. Støtten veltet etterhvert, men lokale krefter gjenreiste den i september 2009. Den 4. august 1909 ble det avduket en minneplate over Astrup på Nord-Grønland. Den dansk-inuittiske grønlandsfareren Knud Rasmussen holdt tale under avdukingen og framhevet det gode minnet inuittene hadde om Astrup. I august 2010 ble det reist et minnesmerke ved Knud Rasmussens hus i Qaanaaq. På Grønland finnes Astrups Kystland og Astrups Ø, begge i Melville Bay. Videre Astrup Fjord i Indepencence Bay og Astrup Bræ. I Oslo finnes Eivind Astrups gate og i Bergen Eivind Astrups vei. Astrup gav sleden sin som avskjedsgave til Kolotengva, men etter Astrups død ville han ikke bruke den mer og byttet slede med Ludvig Mylius-Erichsen. Senere gav Mylius-Erichsen sleden til Etnografisk Museum, der den nå oppbevares. Sleden Astrup fikk bygget for trening av sine importerte grønlandshunder oppbevares på skimuseet i Holmenkollen. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Astrup_(1871%E2%80%931895) ) »For berømmelig videnskabelig Opdagelsesreise« blev Astrup, 21 Aar gammel, hædret med Olafsordenens Ridderkors, og er den yngste, ikke fyrstelige, der har naaet denne Udmærkelse«. Paa et fritliggende Punkt i Holmenskoven er reisl en 23 Fod høi Granitblok, hvorpaa er indhugget: »Landsmænd reiste Eivind Astrup denne Bautasten«.	Astrup, Eivind (I180665)
2853	Eivind Groven (født 8. oktober 1901 i Lårdal, nå Tokke kommune, død i Oslo 8. februar 1977) var komponist, musikkforsker, folkemusikksamler og spelemann. Groven er blitt karakterisert som en av de mest mangfoldige, særpregede og betydelige musikkpersonligheter i Norge på 1900-tallet. Han var først og fremst komponist, men også musikkforsker, folkemusikksamler og utgiver, oppfinner av Det reinstemte orgelet, radiopioner og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Det er mange norske komponister som har vært inspirert av norsk folkemusikk, men Eivind Groven er den eneste som mestret både hardingfela og symfoniorkesteret. Som spelemann, slåttekilde og slåttekomponist var han legendarisk, og han banet nye veier innen norsk komposisjon ved å utnytte tonale, klanglige, rytmiske og formelle elementer fra folkemusikken i kunstmusikk på en organisk måte som mer og mer viser seg å ha gjennomslagskraft. Han skapte store verk for kor, solister og orkester, en klaverkonsert, symfonier, symfoniske dikt, verk for hardingfele og orkester og kortere instrumentalverk. Han skrev også for hardingfele og kor, og for kor a capella og en lang rekke sanger. Og han arrangerte folketoner. Hans arrangement av Om kvelden til en folketone fra Hornindal, som han nedtegnet etter Alfred Maurstad, er blitt folkeeie. Hans best kjente komposisjon er ouverturen Hjalarljod, som ble skrevet til og premiert ved en konkurranse i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Han var også mannen bak NRKs folkekjære signaler pausesignalet og kjenningssignalet. Kjenningssignalet er hovedtema i hans Første symfoni med undertittel Innover viddene. Eivind Groven ble tildelt statens komponistgasje i 1940, like før okkupasjonen. (geni.com)	Groven, Eivind Olavsson (I134114)
2854	Eivind Stenersen Blehr (født 20. januar 1881, død 27. juli 1957) var NS-politiker, fylkesmann i Oslo/Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942 og fra 1. juli 1944 til frigjøringen, handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942, og næringsminister fra 1. mai 1943 til 12. juni 1944. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946. Blehr var sønn av statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist og ansatt i Utenriksdepartementet fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter første verdenskrig. Han kjøpte Nesøya hovedgård og Gyssestad i 1916 og bygde en trebro over Hestsundet til Nesøya. Blehr meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av parlamentarismen som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i Norge. Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under Quislings ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra okkupasjonsmakten av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske kirkeklokker ikke ble utlevert til tyskerne. Denne nasjonalistiske holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på Reichskommissar Josef Terboven, og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. Etter at han hadde sonet sin landssviksdom, engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i Forbundet for sosial oppreisning. Blehr-Backe-avtalen ble inngått i Berlin i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Eivind Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær Herbert Backe. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av livsmidler. Under sitt første offisielle besøk hos Hitler 13. februar 1942 overrakte Quisling et promemoria om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra Hamburg ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. Reichsmark i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt. Lagmannsretten krediterte i 1946 Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør Nikolai Schei og holdningen til Reichskommissariatets ernæringssjef Karl Blankenagel. Etter endt soning av sin landssvikdom gikk Blehr over i eiendoms- og bank-virksomhet i Oslo-området, og var som grunneier spesielt engasjert i utbyggingen av Nesøya på slutten av 1950-tallet. Han engasjerte seg i Forbundet for sosial oppreisning, som var en interesseorganisasjon for tidligere NS-folk. Han ledet den såkalte Svenskeutredningen på vegne av foreningen.[1] Han ble begravd på Vestre Gravlund i Oslo 9. august 1959. (Wikipedia)	Blehr, Eivind (I146269)
2855	Ekra, Hendset: Isak Torgeirsen Engdal og Nils Greisson Gjestad kjøpte denne parten av Hendset, kalt Ekra, av Bushmann i 1845. I 1849 overtok Isak hele parten med kår til Nils og kona Maria.	Engdal, Isaach Torgersen (I170992)
2856	Ekspedisjonssekretær, senere borgermester i Trondheim, Politiker / Stortingsrepresentant, Borgermester i Trondheim	Bonnevie, Honoratus (I133954)
2857	Ektemannen døde tidlig, men hun klarte å forsørge barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse. [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Peter_Parelius_Essendrop]	Søeborg, Martha Marie (I194527)
2858	Elaine Therese Hermundslie 86, ended her journey and went home to the Lord on March 25, 2008. Elaine was a graduate of the University of Minnesota with a degree in Dental Hygiene. She "wore many hats" as wife, mother and grandmother and leaves many wonderful memories behind for those who knew and loved her. Preceded in death by husband Palmer Joseph Hermundslie, co-founder of Medtronic Inc.; son Jon Alan and parents, Gertrude and Harold Olson.	Hermundslie, Elaine Therese Olson (I87594)
2859	Elaine Connie Todahl, 78, died unexpectedly Thursday, January 12, 2017 at her home in Eleva, WI. Connie was born January 18, 1938 to Harry and Levina (Austin) Klopp in Mondovi, Wisconsin. Connie married her high school sweetheart, Robert Bob Todahl, on October 26, 1957 at Fort Snelling Chapel in Minneapolis, MN. Connie and Bob traveled the world as a military family and had four children along the way. In 1973 they moved permanently to Eleva, Wisconsin. Connie worked at various positions in Eau Claire, including Memorex, 3M, and the University of Wisconsin-Eau Claire, where she made many friends. Connie was a member of the Eleva Lutheran Church. She was a fiercely devout mother, grandmother and great-grandmother and took great pride in her family. She was also a die-hard Badger and Packer fan. Connie is survived by her daughters, Tamara Brantner of Eleva, Kim (Charlie) Brantner of Racine, Cari Taylor (Erin) of Glendale; son, Robert (Dawn) Todahl Jr. of Eleva. She is also survived by her grandsons; Christopher (Katie) Emerson of Minneapolis, Dillon (Alex) Todahl of Eau Claire, and Gabriel Todahl of Colby; Jake Kirk of Eleva; granddaughters, Stacy (Donny) Johnstone of Racine, Kristy (Laith) Gilbertson of La Crosse and Becky (Jamie) Hartley of Racine; Mackenzie King of Glendale, Reese Parish of Glendale. Also 10 great grandchildren. She is preceded in death by her husband, Bob; her grandson, Michael Emerson; her parents, and siblings, Betty Steiner, Joan Peterson. A Memorial Service will be held on Monday, January 16, 2017 at 11:00 a.m. at the Eleva Lutheran Church, Reverend Bob Castro will be officiating. A Visitation will be held for one hour prior to services at the church starting at 10:00 a.m. till the time of service. The family has requested that those attending the visitation and/?or funeral to wear Packer and/?or Badger apparel to honor Connies fandom. In lieu of flowers, memorials may be given to the Shriners Hospital in Minneapolis or to a charity of your choice. You may leave your online condolences with the family on our webpage at http://www.kjentvet-smithfuneralhome.com. ( https://www.findagrave.com/memorial/175330867/elaine-todahl )	Todahl, Elaine 'Connie' Klopp (I193184)
2860	Elbjørg ??? Er ikke nevt ved dåp.	Spjøtvold, Anne Elbjørg Ellingsdtr. Hollakleiv f (I242)
2861	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Vågan, Eldar (I19975)
2862	Eldon D. Cheney, 68, Manhattan, died May 22, 2000 at his residence after an extended illness. He was born July 22, 1931 in Minneapolis, Minn., the son of Guy A. and Melvie S. (Witsoe) Cheney. He had lived in Clay Center until 1981 when he moved to Manhattan. In 1952 he was married to Doris Kensing, and to this union were born four children. They later divorced. Mr. Cheney owned Cheney Construction and had been a prominent builder of many buildings in the area, including the current construction of the Riley County Law Enforcement Center. He was a member of the First Lutheran Church in Manhattan, Masonic Lodge, Shriners, Tin Lizzies, American Legion, Elks and the Clay Center Country Club. Survivors include four children; one brother, Gerald Cheney, Mountain Grove, Mo.; five grandchildren; and his special friend, Norma Eckhoff of Manhattan. He was preceded in death by his parents; one brother, Ronald Cheney; and one sister, Maxine Lawrence. - - The Manhattan Mercury (Kansas),Wednesday, May 24, 2000	Cheney, Eldon D. (I204872)
2863	Eleanor Garberg Tronvold, age 88, died Friday morning, September 5, 2003 at Mankato Lutheran Home. Funeral services will be held 10:30 a.m. Monday at Bethlehem Lutheran Church with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mount Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour prior to services at the church on Monday. Memorials are preferred to an organization of the donor's choice. Mankato Mortuary in charge of arrangements. Eleanor was born August 8, 1915 in Rapidan Township, Blue Earth County to Louis and Anna (Garberg) Tronvold. She attended Indian Lake Country School and graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She worked and helped on the farm and had sold Avon for many years. She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and active with the LCW. She was also a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed gardening and reading and translating Norwegian. Survivors include a sister, Helen Tronvold of Mankato; cousins, Eldbjorg Foss, Knut Tronvold, Otto and Anna Tronvoll all of Norway. She was preceded in death by her parents.	Tronvold, Eleanor Garberg (I27251)
2864	Eleanor J. Whelan, age 91, of Mondovi died Friday, March 4, 2005, at the American Lutheran Home, Mondovi, surrounded by her family after a long illness. Eleanor was born on October 25, 1913, in Madison, Wis., to Albert and Ida (Hendrickson) Tandvig. She graduated from Madison General Hospital School of Nursing in 1935 and worked as a registered nurse in hospitals and clinics in Madison and Mondovi from 1939 until 1978. She married John V. Whelan on June 12, 1937. They moved to Mondovi in 1939 where John practiced law. John preceded her in death on August 2, 1988. Eleanor was a member of Central Lutheran Church. She is survived by her children, Judith (Rod) Nelson, of Mazomanie, Wis., David (Amy) Whelan of Menomonie, Wis., and Jane (Richard) Van Someren of River Falls Wis. She is also survived by seven grandchildren; and eight great-grandchildren; other relatives and friends. Eleanor was preceded in death by her husband John; her parents; her brother, Oscar Tandvig; and her sisters, Mildred Miller and Dorothy Granger. A memorial service will take place at Central Lutheran Church, Mondovi, at 11 a.m. on Monday, March 7, with Pastor James Tallman officiating. Friends may call on the family at the church one hour prior to the service and at the luncheon gathering following the service. A private burial service will be held at Oak Park Cemetery in Mondovi.	Whelan, Eleanor J Tandvig (I194016)
2865	Elen Catrina ?	Johnsdtr., Catherina (I31138)
2866	Elen Iversd 24 aar tjenestepige på Mjønes i 1865.??????????	Hollastølan, Elen Iversdtr. (I3718)
2867	Elen Kjørsvik, f. Dalum. Ektemannen Hans var fra Brattset på Ertvågøya i Aure. Han ble eksaminert (dimitert) fra Klæbu Seminar den 7. juli 1865. Et par år senere kom han til Kirkvågen på Averøya som lærer. Ellen og Hans ble gift i 1860. De første årene bodde de trolig i Hemne. Deres første datter ble født der. Den 31. des 1871 fikk hans skjøte på Langmyra i Kirkvågen på Averøy for 350 spd. I 1888 kjøpte de Klokkargården i Kjørsvik i Kvernes da den ble solgt på auksjon, og flyttet dit. De fikk tilslaget for 4460 kr. Deres datter Johanna ble senere gift med sønn av tidligere eier, Ole Jonsen Lie.	Dalum, Elen Andersdtr. Kjørsvik f (I26361)
2868	Elen Nielsd ved forlovelse ?? Også Elen ved giftermål	Fjelnseth, Eli Andersdtr. (I20269)
2869	Elen emigrerte til Amerika i mai 1880. Hun reiste sammen med sin yngre bror Anton til Trondheim, videre med det engelske dampskipet Tasso til Hull i England. Derifra var det vanlig å reise med tog tvers over England til Liverpool, der det gikk båter vidre til Amerika. Destinasjon var Clencoe i Minnesota. (Snorre Rygg)	Fætten, Elen Arntsdtr. Skogrand f (I9355)
2870	Elen og Harald hadde ingen egne barn, men fostret opp Solveig Selvnes som var datter av Elens søster.	Sivertsvik, Elen (I79747)
2871	Elen og Ole overtar bruket i 1896 da Ole (1845) flytter med resten av familien til Leinstrand.Folketelling 1900: https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/16Sor-Trondelag/f01654_hefte.pdf bustad 0020. I 1916 selger Elen og Ole den 3. Andersstuå til Lars Arntsen Todal og kjøper gården Malvik Store, i Malvik Folketelling 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074186000274	Valsø, Ole Olsen (I32815)
2872	Elev af Døvst. Institutet i Trondheim i 1865.	Merkesnes, Christine Olsdtr. Bergsnes f (I27845)
2873	Elev af Styrmandskole Sjømand i 1910	Sand, Christian August Stang (I106000)
2874	Elev av handelsskole i Trondheim i 1900	Aastum, Johan Gabrielsen (I6552)
2875	Elev ved Fredly Ungdomsskole i 1934	Oddan, Johanna Moe f (I40775)
2876	Elev ved Fredly Ungdomsskole i 1934	Tøndel, Reidun Johanne Sørli f (I45351)
2877	Elev ved Voss Folkehøiskole i 1910	Vinje, Inga Sofie Væhle f (I23763)
2878	Eli Christensd ?	Kristensdtr., Elen (I71402)
2879	Eli Erksd LERNES lived in Norman, Oklahoma, on May 1, 1885. ( www.ancestry.com )	Lernes, Eli Eriksdtr. (I27000)
2880	Eli-Jo. Svendstua.	Vuttudal, Jon Olsen (I2603)
2881	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sørensen, Elias Holmen (I179880)
2882	Elias Jørgensen hadde gården til 1909, da han skjøtet den til sin sønn Johannes Eliassen for kr. 800 og kår. (E.Ø.)	Størdalsøra, Elias Jørgensen (I63514)
2883	Elias Larssen hadde gården til 1917, da han solgte den til sin sønn Lars Eliassen for kr. 1.000 og kår.	Utnes, Elias Larsen (I13094)
2884	Elias var på besøk hos sin sønn John Andreas i Stange kommune. Da han skulle dra hjem med toget, gikk han av på et stoppested i Østerdalen. Han kom da under toget som var i fart, og omkom på stedet. Han ligger derfor begravet på Romedal kirkegård hvor de har familie-gravsted	Jensen, Elias Schøning (I156918)
2885	Elie ved giftermål	Berhals, Elen Halvorsdtr. Moe f (I2563)
2886	Elin Henriksdatter var frilledatter av Henrik Jenson Gyldenløve. Hun var gift med Torbjørn Hallvardson Roaldstad. http://nermo.org/slekt/d0027/g0000049.html http://www.myheritage.no/person-2091650_166549352_166549352/elin-vralstad-fodt-eilevsdatter-gyldenlove?show=events#!info	Gyldenløve, Elin Henriksdtr. (I136590)
2887	Elin graduated with a diploma from the department of architecture at the Norwegian Institute of Technology, Trondheim, in 1962. Carmen travelled to Europe, working from 1958 to 1960 in the studio of Finnish Modernist architect Alvar Aalto. Aalto's approach highly influenced Corneil's own design philosophy, manifested through a combination of strong sightlines and the complex juxtaposition of public spaces acting as stages for human interaction. https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/carmen-and-elin-corneil https://www.nrk.no/trondelag/folkeoppror-for-ratten-eik-1.10961316	Kirksæter, Elin Ingeborg Corneil f (I162606)
2888	Eline stelte i 1875 hos sin far, som var kårmann på Henning.	Henning, Eline Johansdtr. (I107532)
2889	Eliot Ness (født 19. april 1903 i Chicago, død 16. mai 1957) var en amerikansk politietterforsker ved Finansdepartementet som ledet den legendariske etterforskningsgruppen med økenavn The Untouchables i forbudstiden. Ness ble født i Chicago i Illinois som sønn av de norske immigrantene Peter og Emma Ness. Faren var født i Stangvik og moren på Jessheim. Familien drev et bakeri. Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Chicago og ble uteksaminert i 1925 med en grad i forretninger og jus. Han begynte sin karriere som etterforsker ved Retail Credit Co., der han innhentet bakgrunnsinformasjon for kredittopplysninger. Senere vendte han tilbake til Universitetet i Chicago og tok en mastergrad i kriminologi. I 1926 ble Ness oppmuntret av sin svoger Alexander Jamie, som var agent i Bureau of Investigation (senere FBI), til å begynne som kriminaletterforsker. Han begynte i Finansdepartementet i 1927 og ble utplassert i Bureau of Prohibition i Chicago for å håndheve den nasjonale forbudsloven. Etter at Herbert Hoover ble valgt til USAs president, fikk finansminister Andrew W. Mellon ansvaret for å bekjempe Al Capone. Den føderale regjeringen gikk til angrep fra to kanter: skatteunndragelse og alkoholforbudet. Ness ble valgt til å lede operasjonene etter forbudsloven ved å angripe Capones illegale bryggerier og forsyningsruter. Dette ble for øvrig skildret i TV-serien The Untouchables med Robert Stack i hovedrollen som Ness og i Brian De Palmas film De ubestikkelige fra 1987, hvor Kevin Costner spilte Ness. Fra 1935 til 1937 var Ness direktør for offentlig sikkerhet (sjef for både politiet og brannvesenet) i Cleveland, som den gangen var USAs femte største by og ikke minst ansett som den farligste. Han hadde blant annet ansvaret for etterforskningen av en seriemorder som begikk minst tolv parteringsdrap i byen på den tiden, men gjerningsmannen ble aldri tatt. I 1947 var Ness republikanernes borgermesterkandidat i Cleveland, men tapte mot den sittende borgermesteren Thomas A. Burke. Ness slet de siste årene av sitt liv med turbulente ekteskap, dårlig økonomi og et synlig alkoholmisbruk. Hans innsats for å bekjempe mafiaen var for det meste glemt da han døde, men han rakk å skrive en selvbiografisk bok. Minnet om Ness ble gjenopplivet etter hans død, da boken ble inspirasjon for en TV-serie og en spillefilm om The Untouchables. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Eliot_Ness )	Ness, Eliot (I181061)
2890	Elisabeth Waag f Bakkmyr ble født i Årvågen før foreldrene giftet seg. Faddere under barnedåpen var: Gardmann John Olsen Aarvåg, ungkar Johan Johnson Aarvåg, ungkar Ole Pederson, kone Marit Pedersdotter Hjelen, kone Marit Olsdotter Aarvåg, pige Marie Sivertsdotter Bakk. Da Berit og Kristian flyttet til Bakkmyra, ble Elisabeth boende i Årvågen hvor hun vokste opp hos sin bestemor. Etter at hun ble gift med Ivar Waag, overtok og drev de "Sygarden" i Fævelen. Denne ble tatt igjen på odel like før fristen gikk ut. Elisabeth og Ivar reiste da til Veiholmen hvor de drev gården Innveien. Den 7.april 1942 kjøpte de gårdsnr.57 br.nr.27, "Klingen" på Ny Jord på Smøla for 6000 kr. Denne gården drev de til de solgte til Alfred O.Holmen 15.januar 1952 for 13500 kr. Den 21.april 1952 forlot de Smøla for å overta "Skansen", huset til Ole Iversen Fævelen, Ivars onkel. De stelte for Ole og hans kone Ragnhild, som begge var sengeliggende, intil de døde.	Bakkmyr, Elisabeth Vaag f (I54407)
2891	Elisabeths mormors farmor er Anne Pedersdotter (enke etter Absolon Pederssøn Beyer), som ble dømt for trolldom og brent levende på Nordnes i Bergen 1590. Elisabeths farfars far er lagmann Povel Helliesen som i 1590 ledet trolldomssaken mot Anne Pedersdotter.	Brandal, Elisabeth Pedersdtr. (I183364)
2892	Elise fra Vega ble gift med John Eriksen Eikrem. De bodde trolig Vega i en femårsperiode. der det første barnet ble født i 1886. De flyttet til Bud trolig rundt 1891, for fa får de et barn der. De slo seg ned på garden Myrseth. I 1900 dreiv de gardsdrift, men John dreiv med snekkerarbeide.En ser ikke bort fra at dei dro til Kr.sund seinere og John som snekker i Nergata 2 på Nordlandet	Dahl, Elise Kristine Edvarda Eikrem f (I182300)
2893	Elizabeth "Betty" Maley, daughter of John and Berniece (McCann) Maley was born April 26, 1942, at Rochelle, Ill. As a child, she moved with her family to the Verona area, where she grew up and graduated from Verona High School. She attended Interstate Business College in Fargo. After college she was employed at Hektner Insurance in Fargo. She was united in marriage to Gary Sandness, March 11, 1967, at Verona. They made their home in the Verona area. She was employed at Lewis Truck Lines in Lisbon and Hird Implement in LaMoure before going to work for Farm Credit Services of Fargo at their LaMoure branch. She was a member of St. John's Lutheran Church, Verona. Betty died April 12, 1996, at her home, having reached the age of 53 years. She is survived by her husband, Gary; one daughter, Dr. Jodi Sandness; two sons, Jerrod and Corey; a special friend, Shannon Peters; three brothers, John, Robert and Gerald; three sisters, Cookie, Lois and Mary; and one granddaughter. She was preceded in death by her parents and one brother, Raymond.	Sandness, Elizabeth "Betty" Maley (I201711)
2894	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Norberg-Schulz, Elizabeth (I187863)
2895	Ellef Ringnes (født 25. oktober 1842 på Ringnes gård i Krødsherad, død 15. mars 1929). Sammen med sin bror, Amund Ringnes, reiste han til Oslo, hvor de begge arbeidet for Christiania Bryggeri. Senere, i 1877, startet de Ringnes Bryggeri i samarbeid med Axel Heiberg. De to brødrene styrte selv med den daglige driften av bryggeriet, og det var Ellef som hadde ansvar for forretningene utad. Etter at Amund døde i 1907 sto Ellef alene for driften av bryggeriet. Sammen med sin bror, Axel Heiberg og Thomas Nicolay Fearnley dannet Ellef rederikomiteen som sto bak Fridtjof Nansens polferd og Otto Sverdrups «Fram»-ekspedisjon. Til minne om dette fikk han en øy i det nå kanadiske arkipel oppkalt etter seg, Ellef Ringnes' øy, på samme vis som sin bror Axel. De donerte også statuene av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson utenfor Nationalteateret. Ellef Ringnes ligger gravlagt på vestre del av Vår Frelsers gravlund i Oslo. Ellef Ringnes er bestefar til forfatteren og journalisten Haagen Ringnes og oldefar til eiendomsinvestoren og Oslo-patrioten Christian Ringnes. (Wikipedia)	Ringnes, Ellef (I113384)
2896	Ellen Oline Willard Born in Maple Creek, SK on Aug. 17, 1916 Departed on Nov. 4, 2004 and resided in Lloydminster, AB. Service: Monday, Nov. 8, 2004 Cemetery: Lloydminster City Cemetery Obituary for Ellen Willard (1916 - 2004) Ellen Oline Willard passed away in the Dr. Cooke Extended Care Centre, Lloydminster, Alberta on Thursday, November 4, 2004 at the age of 88 years. Ellen was born August 17, 1916 in Maple Creek, Saskatchewan. She was the forth of ten children born to Ole and Mary Oddan. She grew up on the farm in Southern Saskatchewan near Hatton, where she attended school. In 1937, Ellen moved with the Oddan family to Marshall, Saskatchewan. On December 29, 1940 Ellen married Jim Willard. They had three children, Jim, Judy and Ted. Jim and Ellen farmed in the Lloydminster area and eventually moved into town. Ken Kay boarded with the Willards for five years and was welcomed, not only into their home but their family. Ellen was a diligent daughter, sister, wife, mother and grandmother. A hard worker, she kept busy sewing, cooking, and baking. She and Jim were well unknown in the horse industry and belonged to the Lloydminster Riding Club for many years. As her memory failed her, Ellen still told stories about riding her favourite horse. Ellen's family remained close through the years. Visits with sisters, brothers, children, grandchildren, nieces, and nephews were always a significant part of how Ellen spent her time. Left to mourn Ellen are her daughter-in-law Anne Willard of Lloydminster; grandchildren: Shawna Willard-Thieseen, Mike Willard, and Dave Willard, all of Lloydminster, Mitch Metrunec of New Sarepta, Alberta, Rhonda Morey of Two Hills, Alberta and Tracy Curle of Ottawa, Ontario; great grandchildren Nikki, Josh, Jill, Lee, Rae, Noah, Abby, Julie and Allyson; five sisters: Alma Maves of Lloydminster, Shirley and her husband Jim Reynolds of Lloydminster, Rhoda and her husband Lorne Phipps of Marshall, Frances and her husband Reid McDougall of Marshall, and Thora and her husband Bill Burgess of St. Albert; one brother Glen Oddan and his wife Muriel of Lloydminster; sisters-in-law: Goldie Oddan, Agnes Oddan, Evelyn Willard and Adrie McRae and numerous nieces, nephews and cousins. Ellen was predeceased by her parents Ole and Mary Oddan, husband Jim Willard, sons Jim and Ted Willard, daughter Judy Metrunec, and brothers Harold, John and Vick Oddan. The funeral service for Ellen was conducted from The First Lutheran Church, Lloydminster on Monday, November 8, 2004 at 2:00 p.m. with Pastor Nolan Astley officiating. The eulogy was given by Tracy Curle. Hymns sung were"Just As I Am", "Jesus Love Me," and "Amazing Grace" accompanied on the organ by Brenda Findlay. Pallbearers were her grandchildren: Mitch Metrunec, Rhonda Morey, Shawna Willard-Thiessen, Tracy Curle, Mike Willard, and Dave Willard. Interment followed in the Lloydminster City Cemetery. Following the committal service, a light luncheon was served in the church basement by the Ladies of First Lutheran Church. Donations in memory of Ellen may be made to The Dr. Cooke Extended Care Centre- South Wing. McCaw Funeral Service Ltd. of Lloydminster administered the funeral arrangements.	Willard, Ellen Oline Oddan (I207105)
2897	Ellen Rasmusdatter Stolan Bjerkness Aka Berkness Elen was born about 1839. She passed away in 1909. Sources US Find A Grave Index 1700s-Current https://www.findagrave.com/memorial/150125676/elen-borkness 1880 Federal Census Name Ellen Bjerknos Age 41 Birth Date Abt 1839 Birthplace Norway Home in 1880 West Union, Todd, Minnesota, USA Dwelling Number 64 Race White Gender Female Relation to Head of House Wife Marital Status Married Spouse's Name Knute Oleson Bjerknos Father's Birthplace Norway Mother's Birthplace Norway Occupation Housekeeper Neighbors View others on page Household members Name Age Knute Oleson Bjerknos 51 Ellen Bjerknos 41 Giertin Bjerknos 13 Girtie Bjerknos 12 Olena Bjerknos 10 Charles Bjerknos 8 Annie Bjerknos 6 Mollie Bjerknos 3 Christine Bjerknos 2 Helene Bjerknos 2/12 Norway Church Records 1812-1938 Name Elen Record Type dåp (Baptism) Birth Date 19 Oct Baptism Date 17. nov 1839 (17 Nov 1839) Baptism Place Hemne, Sør-Trøndelag (Trøndelag), Norge (Norway) Baptism Municipality Vinje Father Rasmus Nielsen Mother Guru Ingebrigts Datter US Evangelical Church of America Records 1875-1940 Minnesota Territorial and State Censuses 1849-1905 Name Ellen Berkness Age 44 Census Date 1 May 1885 County Todd Locality West Union Birth Location Norway Gender Female Estimated Birth Year abt 1841 Race White Line 29 Roll MNSC_43 Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name Elen Rasmusdatter Gender Female Birth Date 19. okt 1839 (19 Oct 1839) Baptism Date 17. nov 1839 (17 Nov 1839) Baptism Place Hemne, Sor-Trondelag, Norway Father Rasmus Nielsen Mother Guru Ingebrigtsdatter FHL Film Number 126694 Reference ID bk5 p78 cn75 Norway, Select Marriages, 1660-1926 Name: Elen Rasmusdr Gender: Female Age: 27 Birth Date: 1839 Marriage Date: 05 Jan 1866 Marriage Place: Hemne, Sør-Trøndelag, Norway Father: Rasmus Nielsen Spouse: Knud Olsen FHL Film Number: 306994 Household Members Name: Rasmus Nielsen Name: Elen Rasmusdr Name: Knud Olsen Name: Ole Hovliksen North Dakota, US, State Death Certificates, 1908-2007 Washington, Select Death Certificates 1907-1960 Name Ellen Senes Gender Female Spouse Knut Berkness Child Anna Birklid	Stølan, Elen Rasmusdtr. Berknes f (I26308)
2898	Ellen Sofie Molla Aastrand (født 30.07.1891 på Ranheim, død 12.04.1971) var datter av Johan Halvorsen Aastrand og Magnild Sivertsdtr. Ødegårdsløkka, begge opprinnelig fra Hemne. Hun reiste til St. Louis, Montana i Amerika 6. april 1914 sammen med sin søster Margot Aastrand, og 23. april 1914 kom hun til New York fra Christiania, men folketellingen viser at hun i 1934 bodde på Nyborg på Ranheim (hvor hun er begravd). Da hun reiste til Amerika hadde hun yrkestittelen ekspeditrice. Fra 1929 drev hun butikken M. Aastrand sammen med sin søster. I 1950-årene bodde hun i Innherredsveien 50. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ellen_Sofie_Aastrand )	Aastrand, Ellen Sofie Johansdtr. (I86229)
2899	Ellen Wold. Enke i Trondheim i 1925	Lauritsen, Elen Melby f (I31327)
2900	Elmer Walum, one of eight children of Jacob and Hannah (Musbach) Walum, was born February 1, 1915, at Lead, South Dakota. He passed away Thursday, April 25, 1996, at Brodstone Memorial Nuckolls County Hospital at the age of 81 years, 2 months and 24 days. Elmer's parents homesteaded in Lead, South Dakota, before moving to Seattle, Washington, in 1918. His father was a plasterer and cement finisher, plastered the Dexter Horton Building and other Seattle buildings. A few years later he moved his family to Bremerton where he was a charter member of the plaster's union. Hannah was a member of the Bremerton 7th Day Adventist Church while Jacob was a member of the Bremerton Lutheran Church where he spent five years doing all of the janitorial work. When their eighth child arrived, the Walum's sold their property in Bremerton and bought a 40 acre farm in Fernwood, about three miles south of Port Orchard. Elmer, who graduated from South Kitsap High School in 1932, learned the plastering trade from his father, Jacob. Elmer built and plastered many homes in the Bremerton and Port Orchard area before moving to Seattle in 1949, where he continued building for many years. Elmer attended the Port Orchard, Washington High School graduating from the 12th grade. March 31, 1988, he was united in marriage to Grace LaJune Gallop Crooks at Reno, Nevada. Elmer had many favorite things in life. Above all, his family was his most important. He was an avid fisherman and loved to play cards. Many of us will remember him for his love of reading and writing poetry. Preceding him in death were his parents, Jacob and Hannah Walum. Survivors include his wife Grace of Nelson, Nebraska; one son, Steven Walum and his wife Maureen of Seattle, Washington; three daughters, Margaret Lutkovich and her husband Stanley of Yelm, Washington, Barbara Walum of Tukwilla, Washington, and Eileen Kersten and her husband Randall of Kent, Washington; two stepdaughters, Pat Ehlers and her husband Duane and Linda Tucker and her husband Floyd, all of Nelson, Nebraska; one stepson, Kenneth Crooks and his wife Karen of Nelson, Nebraska; one sister, Elsie Lowry and her husband Frank of Mosier, Oregon; eight grandchildren and four great grandchildren; along with a host of other relatives and friends. Funeral services were held Monday, April 29, 1996, at 10 a.m. from Klawitter-Price Funeral Home Chapel in Nelson, Nebraska, with Pastor Royce Buchtel officiating. Soloist Karen Crooks sang "Amazing Grace" with Carlita Price as accompanist and organist. Services were held Thursday, May 2, 1996, at 2 p.m. from Yarlington's Funeral Home in Seattle, Washington. Interment was in Sunset Lane Cemetery, Port Orchard, Washington. Megrue-Price Funeral Home of Nelson, Nebraska, and Yarington's Funeral Home of Seattle, Washington, were in charge of the arrangements. The Nelson Gazette, Thursday, May 2, 1996; pg. 9 ( findagrave.com )	Walum, Elmer (I175228)

Notater

Linket til

2851

Einar var rask med å melde seg på et kurs i radio og elktro-teknikk om våren 1945.
Ingeniøren (fra Thamshavn Verk) Einar Holt var instruktør på kurset.
Den 8 mai 1945 fikk han spørsmål fra Anders Todal om å begynne som radio-reparatør i Todalbutikken. Radioapperatene skulle leveres tilbake til eierne etter fem års beslag. Einar begynte med en gang og det var nok å gjøre, så broren Sverre ble også spurt om å begynne som ekspeditør.
Einar ble innkalt i millitære og Luftforsvaret hadde bruk for ham på Sola.
Han ble utdannet telegrafist m/sersjants grad. Han ble mannskap i 333 Sq. og gjorde tjeneste på Catalina sjøfly. Ca i 1955 søkte han jobben som telegrafist / metrolg ved Store Norske, Ny Ålesund på Spitsbergen. Det var han som sendte det berømte telegrammet om gruveulykken på Ny Ålesund i 1963. Han sendte telegrammet om gruveulykken straks etterpå at det var skjedd. Datoen var den 5. november 1962 (derfor var det en markering av 50-års minne om ulykken nå i høst).
Regjeringskrisen tårnet seg opp 9 måneder etterpå. I august 1963 måtte Gerhardsen's regjering gå av og John Lyng dannet en borgerlig regjering som ikke varte noe særlig lenge.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kings_Bay-ulykken .
I November 1958 var han heime for å stifte familie.
Ca i 1966 kom de hjem til fastlandet og overtok kolonialbutikken etter svigerforeldrene på Surna. Butikken er nedlagt for lenge siden nå, huset ble bygd om til gjestgiveri, og for fire år siden kjøpte de nabohuset og solgte gjestgiveriet.

Hammer, Odd Einar (I76291)

2852

Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk oppdagelsesreisende og forfatter.

Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med Peary og kartla Nord-Grønland, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland.

I sin tid fikk Astrup en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til del. Han ble tildelt St. Olavs Orden i en alder av 21 år og er per 2014 den yngste som har fått utmerkelsen.

Bakgrunn

I 1889 tok Eivind Astrup handelseksamen i Kristiania og reiste deretter til Philadelphia for videre studier. Den eventyrlystne unggutten drømte om å foreta oppdagelsesreiser i Afrika, men etter at han så en avisartikkel som fortalte at Robert Peary planla en ekspedisjon til Nordgrønland, tok han kontakt og fikk plass på ekspedisjonen.[5]

1891 - 1892
Under ekspedisjonen i 1891 - 1892 stiftet Astrup bekjentskap med etah-inuittene, og av dem lærte han mye om overlevelsesteknikker i et ekstremt miljø.

Astrup ledsaget Peary på sledeturen fra vinterkvarteret i Inglefield Gulf og over Nordvest-Grønlands innlandsis til Navy Cliff ved Independence-fjorden. De tilbakela mer enn 2 000 km, fire ganger så langt som Fridtjof Nansen på den berømte turen over langt sørligere deler av Grønland fire år tidligere. Peary og Astrup kartla de hittil ukjente nordvestlige områdene av Grønland og kunne som de første fastslå at Grønland er ei øy. Turen var for knapt rasjonert, men en vellykket moskusjakt reddet dem.

Tilbake i Norge ble Astrup møtt med stor heder og oppmerksomhet. I 1892 fikk han St. Olavs Orden, han var da bare 21 år gammel og er fremdeles den yngste som har fått utmerkelsen.[4] Astrup skrev en rekke avisartikler og essays og holdt godt besøkte foredrag mange steder på Østlandet. Nansen ble Norges første polarhelt etter å ha krysset Grønlandsisen i 1889, nå var Astrup blitt den andre.[6]

1893 - 1894
På ekspedisjonen i 1893 - 1894 ble Astrup syk og deltok ikke på Pearys ferd over innlandsisen, som ellers ble en fiasko på grunn av sykdom, forfrysninger og dårlig vær. I april 1894 foretok Astrup og vennen Kolotengva i stedet en sledetur for å kartlegge nordsiden av Melville Bay, og dette ble det eneste synlige resultatet av Pearys andre ekspedisjon. Svekket av sykdommen avbrøt Astrup ekspedisjonen og vendte tilbake til Norge også denne gangen ble han mottatt som en helt. Royal Geographical Society i London hedret Astrup ved å tildele ham årets Murchison Award for kartleggingen av Melvillebukta.[7]

Blandt nordpolens naboer
Astrups bok Blandt nordpolens naboer, som forelå i begynnelsen av desember 1895, omhandler både ekspedisjonene og skildrer de lokale inuittene. Boka fikk strålende anmeldelser og ble svært populær. Den ble gjenutgitt i 1896, 1950, 1990 og 2004 og kom på engelsk i 1898 og tysk i 1905.[8] Astrup var en utmerket skribent, og siden han til forskjell fra Nansen og Amundsen kunne skildre et folk uten mye tidligere kontakt med europeere, gir boka et interessant innblikk i inuittenes tradisjonelle teknologi, levesett og livsanskuelse.

Sykdom og død

«Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden», illustrasjon fra Blandt nordpolens naboer
Astrup skrev i sin bok at han under den andre ekspedisjonen ble svært syk av bedervet pemmikan: «Under vort ophold ved depotet blev jeg, i lighed med hvad der allerede den foregaaende høst under slædearbeidet paa indlandsisen var hændt mig, paavirket af vor ikke meget tidsmæssige pemmican paa en saa uheldig maade, at jeg ikke fandt det raadeligt at deltage i reisen.»[9] Roald Amundsen noterte i sin dagbok at Frederick Cook hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland. Cooks opplysninger kom imidlertid via flere ledd og var holdt i en vag form. Siden etah-inuittene hadde hatt relativt lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, er det lite trolig at de var smittet av sykdommen. Ifølge Amundsen var Astrups utkårede Kolotengvas kone, Tongvingva, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen, så den mest sannsynlige forklaringen er at Astrup fikk tyfoidfeber av den bedervede pemmikanen.[10]

Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis han var for eksempel en av de første som foreslo ballongferder over Nordpolen men sykdommen hindret ham i å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at livssituasjonen hans var blitt vanskelig.[11]

Julen 1895 reiste Astrup til Hjerkinn, og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over Dovre, angivelig for å møte noen venner ved Atna. Da han ikke gav livstegn fra seg, ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene Politiken, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet skrev åpent at alt talte for selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror, som ble bedt om å gjemme gjenstanden.[12] Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord.

Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania den 27. januar 1896.

Betydning
Astrup bidro til å utvikle teknikkene for utforsking av polare strøkene ved at han fraktet utstyr på hundesleder og selv gikk på ski. Skiløping hadde han lært under oppveksten og trekkhundkjøring lærte han av inuittene, for dem var skigåing ukjent. Roald Amundsen holdt Astrup som det største idealet innen utforskningen av polområdene[13] og forsto at Astrup og Pearys måte å ta seg fram i polare strøk var overlegen. Slik sett kan vi si at Eivind Astrup var med på å skape forutsetningen for at Amundsen ble først på Sydpolen.

Astrup fikk tilsendt fem grønlandshunder som han innkvarterte på Brannskjæret ytterst i Frognerkilen[14] og ble den første som kjørte med trekkhunder i Norge.[15]

Ettermæle
Nansen erobret den udiskutable førsteplassen som Norges polarhelt straks han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i 1896, og det ble tydelig at Astrup hadde fungert som en vikar i Nansen fravær.[8] Likevel ble Astrup aldri helt glemt, det er reist flere minnesmerker til hans ære og en rekke geografiske steder bærer hans navn.

En stor minnebauta ble reist ved Holmenkollen 15. august 1896, men ble i 1990 flyttet til Frognerseteren for å gi den en mer framtredende plass .

I lokalmiljøet ved Hjerkinn holdes minnet om Astrup og hans tragiske endelikt levende, og bygdefolk reiste i 1896 eller 1897 en minnestøtte over ham på stedet der han ble funnet. Støtten veltet etterhvert, men lokale krefter gjenreiste den i september 2009.

Den 4. august 1909 ble det avduket en minneplate over Astrup på Nord-Grønland. Den dansk-inuittiske grønlandsfareren Knud Rasmussen holdt tale under avdukingen og framhevet det gode minnet inuittene hadde om Astrup. I august 2010 ble det reist et minnesmerke ved Knud Rasmussens hus i Qaanaaq.

På Grønland finnes Astrups Kystland og Astrups Ø, begge i Melville Bay. Videre Astrup Fjord i Indepencence Bay og Astrup Bræ. I Oslo finnes Eivind Astrups gate og i Bergen Eivind Astrups vei.

Astrup gav sleden sin som avskjedsgave til Kolotengva, men etter Astrups død ville han ikke bruke den mer og byttet slede med Ludvig Mylius-Erichsen. Senere gav Mylius-Erichsen sleden til Etnografisk Museum, der den nå oppbevares. Sleden Astrup fikk bygget for trening av sine importerte grønlandshunder oppbevares på skimuseet i Holmenkollen.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Astrup_(1871%E2%80%931895) )

»For berømmelig videnskabelig Opdagelsesreise« blev Astrup, 21 Aar gammel, hædret med Olafsordenens Ridderkors, og er den yngste, ikke fyrstelige, der har naaet denne Udmærkelse«. Paa et fritliggende Punkt i Holmenskoven er reisl en 23 Fod høi Granitblok, hvorpaa er indhugget: »Landsmænd reiste Eivind Astrup denne Bautasten«.

Astrup, Eivind (I180665)

2853

Eivind Groven (født 8. oktober 1901 i Lårdal, nå Tokke kommune, død i Oslo 8. februar 1977) var komponist, musikkforsker, folkemusikksamler og spelemann.

Groven er blitt karakterisert som en av de mest mangfoldige, særpregede og betydelige musikkpersonligheter i Norge på 1900-tallet. Han var først og fremst komponist, men også musikkforsker, folkemusikksamler og utgiver, oppfinner av Det reinstemte orgelet, radiopioner og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Det er mange norske komponister som har vært inspirert av norsk folkemusikk, men Eivind Groven er den eneste som mestret både hardingfela og symfoniorkesteret. Som spelemann, slåttekilde og slåttekomponist var han legendarisk, og han banet nye veier innen norsk komposisjon ved å utnytte tonale, klanglige, rytmiske og formelle elementer fra folkemusikken i kunstmusikk på en organisk måte som mer og mer viser seg å ha gjennomslagskraft. Han skapte store verk for kor, solister og orkester, en klaverkonsert, symfonier, symfoniske dikt, verk for hardingfele og orkester og kortere instrumentalverk. Han skrev også for hardingfele og kor, og for kor a capella og en lang rekke sanger. Og han arrangerte folketoner. Hans arrangement av Om kvelden til en folketone fra Hornindal, som han nedtegnet etter Alfred Maurstad, er blitt folkeeie.

Hans best kjente komposisjon er ouverturen Hjalarljod, som ble skrevet til og premiert ved en konkurranse i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Han var også mannen bak NRKs folkekjære signaler pausesignalet og kjenningssignalet. Kjenningssignalet er hovedtema i hans Første symfoni med undertittel Innover viddene. Eivind Groven ble tildelt statens komponistgasje i 1940, like før okkupasjonen.

(geni.com)

Groven, Eivind Olavsson (I134114)

2854

Eivind Stenersen Blehr (født 20. januar 1881, død 27. juli 1957) var NS-politiker, fylkesmann i Oslo/Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942 og fra 1. juli 1944 til frigjøringen, handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942, og næringsminister fra 1. mai 1943 til 12. juni 1944. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946.
Blehr var sønn av statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist og ansatt i Utenriksdepartementet fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter første verdenskrig. Han kjøpte Nesøya hovedgård og Gyssestad i 1916 og bygde en trebro over Hestsundet til Nesøya.

Blehr meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av parlamentarismen som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i Norge.

Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under Quislings ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra okkupasjonsmakten av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske kirkeklokker ikke ble utlevert til tyskerne. Denne nasjonalistiske holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på Reichskommissar Josef Terboven, og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. Etter at han hadde sonet sin landssviksdom, engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i Forbundet for sosial oppreisning.
Blehr-Backe-avtalen ble inngått i Berlin i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Eivind Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær Herbert Backe. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av livsmidler. Under sitt første offisielle besøk hos Hitler 13. februar 1942 overrakte Quisling et promemoria om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra Hamburg ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. Reichsmark i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt.

Lagmannsretten krediterte i 1946 Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør Nikolai Schei og holdningen til Reichskommissariatets ernæringssjef Karl Blankenagel.
Etter endt soning av sin landssvikdom gikk Blehr over i eiendoms- og bank-virksomhet i Oslo-området, og var som grunneier spesielt engasjert i utbyggingen av Nesøya på slutten av 1950-tallet. Han engasjerte seg i Forbundet for sosial oppreisning, som var en interesseorganisasjon for tidligere NS-folk. Han ledet den såkalte Svenskeutredningen på vegne av foreningen.[1] Han ble begravd på Vestre Gravlund i Oslo 9. august 1959.

(Wikipedia)

Blehr, Eivind (I146269)

2855

Ekra, Hendset:
Isak Torgeirsen Engdal og Nils Greisson Gjestad kjøpte denne parten av Hendset, kalt Ekra, av Bushmann i 1845.
I 1849 overtok Isak hele parten med kår til Nils og kona Maria.

Engdal, Isaach Torgersen (I170992)

2856

Ekspedisjonssekretær, senere borgermester i Trondheim, Politiker / Stortingsrepresentant, Borgermester i Trondheim

Bonnevie, Honoratus (I133954)

2857

Ektemannen døde tidlig, men hun klarte å forsørge barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse.

[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Peter_Parelius_Essendrop]

Søeborg, Martha Marie (I194527)

2858

Elaine Therese Hermundslie 86, ended her journey and went home to the Lord on March 25, 2008.

Elaine was a graduate of the University of Minnesota with a degree in Dental Hygiene. She "wore many hats" as wife, mother and grandmother and leaves many wonderful memories behind for those who knew and loved her.

Preceded in death by husband Palmer Joseph Hermundslie, co-founder of Medtronic Inc.; son Jon Alan and parents, Gertrude and Harold Olson.

Hermundslie, Elaine Therese Olson (I87594)

2859

Elaine Connie Todahl, 78, died unexpectedly Thursday, January 12, 2017 at her home in Eleva, WI. Connie was born January 18, 1938 to Harry and Levina (Austin) Klopp in Mondovi, Wisconsin.

Connie married her high school sweetheart, Robert Bob Todahl, on October 26, 1957 at Fort Snelling Chapel in Minneapolis, MN. Connie and Bob traveled the world as a military family and had four children along the way. In 1973 they moved permanently to Eleva, Wisconsin. Connie worked at various positions in Eau Claire, including Memorex, 3M, and the University of Wisconsin-Eau Claire, where she made many friends.

Connie was a member of the Eleva Lutheran Church. She was a fiercely devout mother, grandmother and great-grandmother and took great pride in her family. She was also a die-hard Badger and Packer fan.

Connie is survived by her daughters, Tamara Brantner of Eleva, Kim (Charlie) Brantner of Racine, Cari Taylor (Erin) of Glendale; son, Robert (Dawn) Todahl Jr. of Eleva. She is also survived by her grandsons; Christopher (Katie) Emerson of Minneapolis, Dillon (Alex) Todahl of Eau Claire, and Gabriel Todahl of Colby; Jake Kirk of Eleva; granddaughters, Stacy (Donny) Johnstone of Racine, Kristy (Laith) Gilbertson of La Crosse and Becky (Jamie) Hartley of Racine; Mackenzie King of Glendale, Reese Parish of Glendale. Also 10 great grandchildren.

She is preceded in death by her husband, Bob; her grandson, Michael Emerson; her parents, and siblings, Betty Steiner, Joan Peterson.

A Memorial Service will be held on Monday, January 16, 2017 at 11:00 a.m. at the Eleva Lutheran Church, Reverend Bob Castro will be officiating.

A Visitation will be held for one hour prior to services at the church starting at 10:00 a.m. till the time of service.

The family has requested that those attending the visitation and/?or funeral to wear Packer and/?or Badger apparel to honor Connies fandom. In lieu of flowers, memorials may be given to the Shriners Hospital in Minneapolis or to a charity of your choice.

You may leave your online condolences with the family on our webpage at http://www.kjentvet-smithfuneralhome.com.

( https://www.findagrave.com/memorial/175330867/elaine-todahl )

Todahl, Elaine 'Connie' Klopp (I193184)

2860

Elbjørg ??? Er ikke nevt ved dåp.

Spjøtvold, Anne Elbjørg Ellingsdtr. Hollakleiv f (I242)

2861

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Vågan, Eldar (I19975)

2862

Eldon D. Cheney, 68, Manhattan, died May 22, 2000 at his residence after an extended illness.
He was born July 22, 1931 in Minneapolis, Minn., the son of Guy A. and Melvie S. (Witsoe) Cheney. He had lived in Clay Center until 1981 when he moved to Manhattan.
In 1952 he was married to Doris Kensing, and to this union were born four children. They later divorced.
Mr. Cheney owned Cheney Construction and had been a prominent builder of many buildings in the area, including the current construction of the Riley County Law Enforcement Center.
He was a member of the First Lutheran Church in Manhattan, Masonic Lodge, Shriners, Tin Lizzies, American Legion, Elks and the Clay Center Country Club.
Survivors include four children; one brother, Gerald Cheney, Mountain Grove, Mo.; five grandchildren; and his special friend, Norma Eckhoff of Manhattan.
He was preceded in death by his parents; one brother, Ronald Cheney; and one sister, Maxine Lawrence.
- - The Manhattan Mercury (Kansas),Wednesday, May 24, 2000

Cheney, Eldon D. (I204872)

2863

Eleanor Garberg Tronvold, age 88, died Friday morning, September 5, 2003 at Mankato Lutheran Home.

Funeral services will be held 10:30 a.m. Monday at Bethlehem Lutheran Church with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mount Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour prior to services at the church on Monday. Memorials are preferred to an organization of the donor's choice. Mankato Mortuary in charge of arrangements.

Eleanor was born August 8, 1915 in Rapidan Township, Blue Earth County to Louis and Anna (Garberg) Tronvold. She attended Indian Lake Country School and graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She worked and helped on the farm and had sold Avon for many years.

She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and active with the LCW. She was also a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed gardening and reading and translating Norwegian.

Survivors include a sister, Helen Tronvold of Mankato; cousins, Eldbjorg Foss, Knut Tronvold, Otto and Anna Tronvoll all of Norway. She was preceded in death by her parents.

Tronvold, Eleanor Garberg (I27251)

2864

Eleanor J. Whelan, age 91, of Mondovi died Friday, March 4, 2005, at the American Lutheran Home, Mondovi, surrounded by her family after a long illness.

Eleanor was born on October 25, 1913, in Madison, Wis., to Albert and Ida (Hendrickson) Tandvig. She graduated from Madison General Hospital School of Nursing in 1935 and worked as a registered nurse in hospitals and clinics in Madison and Mondovi from 1939 until 1978.

She married John V. Whelan on June 12, 1937. They moved to Mondovi in 1939 where John practiced law. John preceded her in death on August 2, 1988.

Eleanor was a member of Central Lutheran Church.

She is survived by her children, Judith (Rod) Nelson, of Mazomanie, Wis., David (Amy) Whelan of Menomonie, Wis., and Jane (Richard) Van Someren of River Falls Wis. She is also survived by seven grandchildren; and eight great-grandchildren; other relatives and friends.

Eleanor was preceded in death by her husband John; her parents; her brother, Oscar Tandvig; and her sisters, Mildred Miller and Dorothy Granger.

A memorial service will take place at Central Lutheran Church, Mondovi, at 11 a.m. on Monday, March 7, with Pastor James Tallman officiating. Friends may call on the family at the church one hour prior to the service and at the luncheon gathering following the service. A private burial service will be held at Oak Park Cemetery in Mondovi.

Whelan, Eleanor J Tandvig (I194016)

2865

Elen Catrina ?

Johnsdtr., Catherina (I31138)

2866

Elen Iversd 24 aar tjenestepige på Mjønes i 1865.??????????

Hollastølan, Elen Iversdtr. (I3718)

2867

Elen Kjørsvik, f. Dalum. Ektemannen Hans var fra Brattset på Ertvågøya i Aure. Han ble eksaminert (dimitert) fra Klæbu Seminar den 7. juli 1865. Et par år senere kom han til Kirkvågen på Averøya som lærer. Ellen og Hans ble gift i 1860. De første årene bodde de trolig i Hemne. Deres første datter ble født der. Den 31. des 1871 fikk hans skjøte på Langmyra i Kirkvågen på Averøy for 350 spd. I 1888 kjøpte de Klokkargården i Kjørsvik i Kvernes da den ble solgt på auksjon, og flyttet dit. De fikk tilslaget for 4460 kr. Deres datter Johanna ble senere gift med sønn av tidligere eier, Ole Jonsen Lie.

Dalum, Elen Andersdtr. Kjørsvik f (I26361)

2868

Elen Nielsd ved forlovelse ??
Også Elen ved giftermål

Fjelnseth, Eli Andersdtr. (I20269)

2869

Elen emigrerte til Amerika i mai 1880. Hun reiste sammen med sin yngre bror Anton til Trondheim, videre med det engelske
dampskipet Tasso til Hull i England. Derifra var det vanlig å reise med tog tvers over England til Liverpool, der det gikk båter vidre til
Amerika. Destinasjon var Clencoe i Minnesota.
(Snorre Rygg)

Fætten, Elen Arntsdtr. Skogrand f (I9355)

2870

Elen og Harald hadde ingen egne barn, men fostret opp Solveig Selvnes som var datter av Elens søster.

Sivertsvik, Elen (I79747)

2871

Elen og Ole overtar bruket i 1896 da Ole (1845) flytter med resten av familien til Leinstrand.Folketelling 1900:
https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/16Sor-Trondelag/f01654_hefte.pdf
bustad 0020.

I 1916 selger Elen og Ole den 3. Andersstuå til Lars Arntsen Todal og kjøper gården Malvik Store, i Malvik Folketelling 1920:
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074186000274

Valsø, Ole Olsen (I32815)

2872

Elev af Døvst. Institutet i Trondheim i 1865.

Merkesnes, Christine Olsdtr. Bergsnes f (I27845)

2873

Elev af Styrmandskole Sjømand i 1910

Sand, Christian August Stang (I106000)

2874

Elev av handelsskole i Trondheim i 1900

Aastum, Johan Gabrielsen (I6552)

2875

Elev ved Fredly Ungdomsskole i 1934

Oddan, Johanna Moe f (I40775)

2876

Elev ved Fredly Ungdomsskole i 1934

Tøndel, Reidun Johanne Sørli f (I45351)

2877

Elev ved Voss Folkehøiskole i 1910

Vinje, Inga Sofie Væhle f (I23763)

2878

Eli Christensd ?

Kristensdtr., Elen (I71402)

2879

Eli Erksd LERNES lived in Norman, Oklahoma, on May 1, 1885.

( www.ancestry.com )

Lernes, Eli Eriksdtr. (I27000)

2880

Eli-Jo.
Svendstua.

Vuttudal, Jon Olsen (I2603)

2881

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sørensen, Elias Holmen (I179880)

2882

Elias Jørgensen hadde gården til 1909, da han skjøtet den til sin sønn Johannes Eliassen for kr. 800 og kår.

(E.Ø.)

Størdalsøra, Elias Jørgensen (I63514)

2883

Elias Larssen hadde gården til 1917, da han solgte den til sin sønn Lars Eliassen for kr. 1.000 og kår.

Utnes, Elias Larsen (I13094)

2884

Elias var på besøk hos sin sønn John Andreas i Stange kommune. Da han skulle dra hjem med toget, gikk han av på et stoppested i Østerdalen. Han kom da under toget som var i fart, og omkom på stedet. Han ligger derfor begravet på Romedal kirkegård hvor de har familie-gravsted

Jensen, Elias Schøning (I156918)

2885

Elie ved giftermål

Berhals, Elen Halvorsdtr. Moe f (I2563)

2886

Elin Henriksdatter var frilledatter av Henrik Jenson Gyldenløve. Hun var gift med Torbjørn Hallvardson Roaldstad.

http://nermo.org/slekt/d0027/g0000049.html

http://www.myheritage.no/person-2091650_166549352_166549352/elin-vralstad-fodt-eilevsdatter-gyldenlove?show=events#!info

Gyldenløve, Elin Henriksdtr. (I136590)

2887

Elin graduated with a diploma from the department of architecture at the Norwegian Institute of Technology, Trondheim, in 1962. Carmen travelled to Europe, working from 1958 to 1960 in the studio of Finnish Modernist architect Alvar Aalto. Aalto's approach highly influenced Corneil's own design philosophy, manifested through a combination of strong sightlines and the complex juxtaposition of public spaces acting as stages for human interaction.

https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/carmen-and-elin-corneil

https://www.nrk.no/trondelag/folkeoppror-for-ratten-eik-1.10961316

Kirksæter, Elin Ingeborg Corneil f (I162606)

2888

Eline stelte i 1875 hos sin far, som var kårmann på Henning.

Henning, Eline Johansdtr. (I107532)

2889

Eliot Ness (født 19. april 1903 i Chicago, død 16. mai 1957) var en amerikansk politietterforsker ved Finansdepartementet som ledet den legendariske etterforskningsgruppen med økenavn The Untouchables i forbudstiden.

Ness ble født i Chicago i Illinois som sønn av de norske immigrantene Peter og Emma Ness. Faren var født i Stangvik og moren på Jessheim. Familien drev et bakeri. Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Chicago og ble uteksaminert i 1925 med en grad i forretninger og jus. Han begynte sin karriere som etterforsker ved Retail Credit Co., der han innhentet bakgrunnsinformasjon for kredittopplysninger. Senere vendte han tilbake til Universitetet i Chicago og tok en mastergrad i kriminologi.

I 1926 ble Ness oppmuntret av sin svoger Alexander Jamie, som var agent i Bureau of Investigation (senere FBI), til å begynne som kriminaletterforsker. Han begynte i Finansdepartementet i 1927 og ble utplassert i Bureau of Prohibition i Chicago for å håndheve den nasjonale forbudsloven.

Etter at Herbert Hoover ble valgt til USAs president, fikk finansminister Andrew W. Mellon ansvaret for å bekjempe Al Capone. Den føderale regjeringen gikk til angrep fra to kanter: skatteunndragelse og alkoholforbudet. Ness ble valgt til å lede operasjonene etter forbudsloven ved å angripe Capones illegale bryggerier og forsyningsruter. Dette ble for øvrig skildret i TV-serien The Untouchables med Robert Stack i hovedrollen som Ness og i Brian De Palmas film De ubestikkelige fra 1987, hvor Kevin Costner spilte Ness.

Fra 1935 til 1937 var Ness direktør for offentlig sikkerhet (sjef for både politiet og brannvesenet) i Cleveland, som den gangen var USAs femte største by og ikke minst ansett som den farligste. Han hadde blant annet ansvaret for etterforskningen av en seriemorder som begikk minst tolv parteringsdrap i byen på den tiden, men gjerningsmannen ble aldri tatt.

I 1947 var Ness republikanernes borgermesterkandidat i Cleveland, men tapte mot den sittende borgermesteren Thomas A. Burke.

Ness slet de siste årene av sitt liv med turbulente ekteskap, dårlig økonomi og et synlig alkoholmisbruk. Hans innsats for å bekjempe mafiaen var for det meste glemt da han døde, men han rakk å skrive en selvbiografisk bok. Minnet om Ness ble gjenopplivet etter hans død, da boken ble inspirasjon for en TV-serie og en spillefilm om The Untouchables.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Eliot_Ness )

Ness, Eliot (I181061)

2890

Elisabeth Waag f Bakkmyr ble født i Årvågen før foreldrene giftet seg. Faddere under barnedåpen var: Gardmann John Olsen Aarvåg, ungkar Johan Johnson Aarvåg, ungkar Ole Pederson, kone Marit Pedersdotter Hjelen, kone Marit Olsdotter Aarvåg, pige Marie Sivertsdotter Bakk. Da Berit og Kristian flyttet til Bakkmyra, ble Elisabeth boende i Årvågen hvor hun vokste opp hos sin bestemor. Etter at hun ble gift med Ivar Waag, overtok og drev de "Sygarden" i Fævelen. Denne ble tatt igjen på odel like før fristen gikk ut. Elisabeth og Ivar reiste da til Veiholmen hvor de drev gården Innveien. Den 7.april 1942 kjøpte de gårdsnr.57 br.nr.27, "Klingen" på Ny Jord på Smøla for 6000 kr. Denne gården drev de til de solgte til Alfred O.Holmen 15.januar 1952 for 13500 kr. Den 21.april 1952 forlot de Smøla for å overta "Skansen", huset til Ole Iversen Fævelen, Ivars onkel. De stelte for Ole og hans kone Ragnhild, som begge var sengeliggende, intil de døde.

Bakkmyr, Elisabeth Vaag f (I54407)

2891

Elisabeths mormors farmor er Anne Pedersdotter (enke etter Absolon Pederssøn Beyer), som ble dømt for trolldom og brent levende på Nordnes i Bergen 1590. Elisabeths farfars far er lagmann Povel Helliesen som i 1590 ledet trolldomssaken mot Anne Pedersdotter.

Brandal, Elisabeth Pedersdtr. (I183364)

2892

Elise fra Vega ble gift med John Eriksen Eikrem. De bodde trolig Vega i en femårsperiode. der det første barnet ble født i 1886. De flyttet til Bud trolig rundt 1891, for fa får de et barn der. De slo seg ned på garden Myrseth. I 1900 dreiv de gardsdrift, men John dreiv med snekkerarbeide.En ser ikke bort fra at dei dro til Kr.sund seinere og John som snekker i Nergata 2 på Nordlandet

Dahl, Elise Kristine Edvarda Eikrem f (I182300)

2893

Elizabeth "Betty" Maley, daughter of John and Berniece (McCann) Maley was born April 26, 1942, at Rochelle, Ill. As a child, she moved with her family to the Verona area, where she grew up and graduated from Verona High School. She attended Interstate Business College in Fargo. After college she was employed at Hektner Insurance in Fargo. She was united in marriage to Gary Sandness, March 11, 1967, at Verona. They made their home in the Verona area. She was employed at Lewis Truck Lines in Lisbon and Hird Implement in LaMoure before going to work for Farm Credit Services of Fargo at their LaMoure branch. She was a member of St. John's Lutheran Church, Verona.
Betty died April 12, 1996, at her home, having reached the age of 53 years.
She is survived by her husband, Gary; one daughter, Dr. Jodi Sandness; two sons, Jerrod and Corey; a special friend, Shannon Peters; three brothers, John, Robert and Gerald; three sisters, Cookie, Lois and Mary; and one granddaughter.
She was preceded in death by her parents and one brother, Raymond.

Sandness, Elizabeth "Betty" Maley (I201711)

2894

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Norberg-Schulz, Elizabeth (I187863)

2895

Ellef Ringnes (født 25. oktober 1842 på Ringnes gård i Krødsherad, død 15. mars 1929). Sammen med sin bror, Amund Ringnes, reiste han til Oslo, hvor de begge arbeidet for Christiania Bryggeri. Senere, i 1877, startet de Ringnes Bryggeri i samarbeid med Axel Heiberg. De to brødrene styrte selv med den daglige driften av bryggeriet, og det var Ellef som hadde ansvar for forretningene utad. Etter at Amund døde i 1907 sto Ellef alene for driften av bryggeriet.
Sammen med sin bror, Axel Heiberg og Thomas Nicolay Fearnley dannet Ellef rederikomiteen som sto bak Fridtjof Nansens polferd og Otto Sverdrups «Fram»-ekspedisjon. Til minne om dette fikk han en øy i det nå kanadiske arkipel oppkalt etter seg, Ellef Ringnes' øy, på samme vis som sin bror Axel. De donerte også statuene av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson utenfor Nationalteateret.
Ellef Ringnes ligger gravlagt på vestre del av Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Ellef Ringnes er bestefar til forfatteren og journalisten Haagen Ringnes og oldefar til eiendomsinvestoren og Oslo-patrioten Christian Ringnes.

(Wikipedia)

Ringnes, Ellef (I113384)

2896

Ellen Oline Willard
Born in Maple Creek, SK on Aug. 17, 1916
Departed on Nov. 4, 2004 and resided in Lloydminster, AB.

Service: Monday, Nov. 8, 2004
Cemetery: Lloydminster City Cemetery

Obituary for Ellen Willard (1916 - 2004)

Ellen Oline Willard passed away in the Dr. Cooke Extended Care Centre, Lloydminster, Alberta on Thursday, November 4, 2004 at the age of 88 years.
Ellen was born August 17, 1916 in Maple Creek, Saskatchewan. She was the forth of ten children born to Ole and Mary Oddan. She grew up on the farm in Southern Saskatchewan near Hatton, where she attended school. In 1937, Ellen moved with the Oddan family to Marshall, Saskatchewan.
On December 29, 1940 Ellen married Jim Willard. They had three children, Jim, Judy and Ted. Jim and Ellen farmed in the Lloydminster area and eventually moved into town. Ken Kay boarded with the Willards for five years and was welcomed, not only into their home but their family.
Ellen was a diligent daughter, sister, wife, mother and grandmother. A hard worker, she kept busy sewing, cooking, and baking. She and Jim were well unknown in the horse industry and belonged to the Lloydminster Riding Club for many years. As her memory failed her, Ellen still told stories about riding her favourite horse.
Ellen's family remained close through the years. Visits with sisters, brothers, children, grandchildren, nieces, and nephews were always a significant part of how Ellen spent her time.
Left to mourn Ellen are her daughter-in-law Anne Willard of Lloydminster; grandchildren: Shawna Willard-Thieseen, Mike Willard, and Dave Willard, all of Lloydminster, Mitch Metrunec of New Sarepta, Alberta, Rhonda Morey of Two Hills, Alberta and Tracy Curle of Ottawa, Ontario; great grandchildren Nikki, Josh, Jill, Lee, Rae, Noah, Abby, Julie and Allyson; five sisters: Alma Maves of Lloydminster, Shirley and her husband Jim Reynolds of Lloydminster, Rhoda and her husband Lorne Phipps of Marshall, Frances and her husband Reid McDougall of Marshall, and Thora and her husband Bill Burgess of St. Albert; one brother Glen Oddan and his wife Muriel of Lloydminster; sisters-in-law: Goldie Oddan, Agnes Oddan, Evelyn Willard and Adrie McRae and numerous nieces, nephews and cousins.
Ellen was predeceased by her parents Ole and Mary Oddan, husband Jim Willard, sons Jim and Ted Willard, daughter Judy Metrunec, and brothers Harold, John and Vick Oddan.
The funeral service for Ellen was conducted from The First Lutheran Church, Lloydminster on Monday, November 8, 2004 at 2:00 p.m. with Pastor Nolan Astley officiating.
The eulogy was given by Tracy Curle. Hymns sung were"Just As I Am", "Jesus Love Me," and "Amazing Grace" accompanied on the organ by Brenda Findlay.
Pallbearers were her grandchildren: Mitch Metrunec, Rhonda Morey, Shawna Willard-Thiessen, Tracy Curle, Mike Willard, and Dave Willard.
Interment followed in the Lloydminster City Cemetery.
Following the committal service, a light luncheon was served in the church basement by the Ladies of First Lutheran Church.
Donations in memory of Ellen may be made to The Dr. Cooke Extended Care Centre- South Wing.
McCaw Funeral Service Ltd. of Lloydminster administered the funeral arrangements.

Willard, Ellen Oline Oddan (I207105)

2897

Ellen Rasmusdatter Stolan Bjerkness

Aka Berkness

Elen was born about 1839. She passed away in 1909.

Sources

US Find A Grave Index 1700s-Current

https://www.findagrave.com/memorial/150125676/elen-borkness

1880 Federal Census

Name Ellen Bjerknos

Age 41

Birth Date Abt 1839

Birthplace Norway

Home in 1880 West Union, Todd, Minnesota, USA

Dwelling Number 64

Race White

Gender Female

Relation to Head of House Wife

Marital Status Married

Spouse's Name Knute Oleson Bjerknos

Father's Birthplace Norway

Mother's Birthplace Norway

Occupation Housekeeper

Neighbors View others on page

Household members

Name Age

Knute Oleson Bjerknos 51

Ellen Bjerknos 41

Giertin Bjerknos 13

Girtie Bjerknos 12

Olena Bjerknos 10

Charles Bjerknos 8

Annie Bjerknos 6

Mollie Bjerknos 3

Christine Bjerknos 2

Helene Bjerknos 2/12

Norway Church Records 1812-1938

Name Elen

Record Type dåp (Baptism)

Birth Date 19 Oct

Baptism Date 17. nov 1839 (17 Nov 1839)

Baptism Place Hemne, Sør-Trøndelag (Trøndelag), Norge (Norway)

Baptism Municipality Vinje

Father Rasmus Nielsen

Mother Guru Ingebrigts Datter

US Evangelical Church of America Records 1875-1940

Minnesota Territorial and State Censuses 1849-1905

Name Ellen Berkness

Age 44

Census Date 1 May 1885

County Todd

Locality West Union

Birth Location Norway

Gender Female

Estimated Birth Year abt 1841

Race White

Line 29

Roll MNSC_43

Norway, Select Baptisms, 1634-1927

Name Elen Rasmusdatter

Gender Female

Birth Date 19. okt 1839 (19 Oct 1839)

Baptism Date 17. nov 1839 (17 Nov 1839)

Baptism Place Hemne, Sor-Trondelag, Norway

Father Rasmus Nielsen

Mother Guru Ingebrigtsdatter

FHL Film Number 126694

Reference ID bk5 p78 cn75

Norway, Select Marriages, 1660-1926

Name: Elen Rasmusdr

Gender: Female

Age: 27

Birth Date: 1839

Marriage Date: 05 Jan 1866

Marriage Place: Hemne, Sør-Trøndelag, Norway

Father: Rasmus Nielsen

Spouse: Knud Olsen

FHL Film Number: 306994

Household Members

Name: Rasmus Nielsen

Name: Elen Rasmusdr

Name: Knud Olsen

Name: Ole Hovliksen

North Dakota, US, State Death Certificates, 1908-2007

Washington, Select Death Certificates 1907-1960

Name Ellen Senes

Gender Female

Spouse Knut Berkness

Child Anna Birklid

Stølan, Elen Rasmusdtr. Berknes f (I26308)

2898

Ellen Sofie Molla Aastrand (født 30.07.1891 på Ranheim, død 12.04.1971) var datter av Johan Halvorsen Aastrand og Magnild Sivertsdtr. Ødegårdsløkka, begge opprinnelig fra Hemne.
Hun reiste til St. Louis, Montana i Amerika 6. april 1914 sammen med sin søster Margot Aastrand, og 23. april 1914 kom hun til New York fra Christiania, men folketellingen viser at hun i 1934 bodde på Nyborg på Ranheim (hvor hun er begravd). Da hun reiste til Amerika hadde hun yrkestittelen ekspeditrice.

Fra 1929 drev hun butikken M. Aastrand sammen med sin søster.

I 1950-årene bodde hun i Innherredsveien 50.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Ellen_Sofie_Aastrand )

Aastrand, Ellen Sofie Johansdtr. (I86229)

2899

Ellen Wold.
Enke i Trondheim i 1925

Lauritsen, Elen Melby f (I31327)

2900

Elmer Walum, one of eight children of Jacob and Hannah (Musbach) Walum, was born February 1, 1915, at Lead, South Dakota. He passed away Thursday, April 25, 1996, at Brodstone Memorial Nuckolls County Hospital at the age of 81 years, 2 months and 24 days.

Elmer's parents homesteaded in Lead, South Dakota, before moving to Seattle, Washington, in 1918. His father was a plasterer and cement finisher, plastered the Dexter Horton Building and other Seattle buildings. A few years later he moved his family to Bremerton where he was a charter member of the plaster's union.

Hannah was a member of the Bremerton 7th Day Adventist Church while Jacob was a member of the Bremerton Lutheran Church where he spent five years doing all of the janitorial work.

When their eighth child arrived, the Walum's sold their property in Bremerton and bought a 40 acre farm in Fernwood, about three miles south of Port Orchard. Elmer, who graduated from South Kitsap High School in 1932, learned the plastering trade from his father, Jacob. Elmer built and plastered many homes in the Bremerton and Port Orchard area before moving to Seattle in 1949, where he continued building for many years.

Elmer attended the Port Orchard, Washington High School graduating from the 12th grade. March 31, 1988, he was united in marriage to Grace LaJune Gallop Crooks at Reno, Nevada.

Elmer had many favorite things in life. Above all, his family was his most important. He was an avid fisherman and loved to play cards. Many of us will remember him for his love of reading and writing poetry.

Preceding him in death were his parents, Jacob and Hannah Walum.

Survivors include his wife Grace of Nelson, Nebraska; one son, Steven Walum and his wife Maureen of Seattle, Washington; three daughters, Margaret Lutkovich and her husband Stanley of Yelm, Washington, Barbara Walum of Tukwilla, Washington, and Eileen Kersten and her husband Randall of Kent, Washington; two stepdaughters, Pat Ehlers and her husband Duane and Linda Tucker and her husband Floyd, all of Nelson, Nebraska; one stepson, Kenneth Crooks and his wife Karen of Nelson, Nebraska; one sister, Elsie Lowry and her husband Frank of Mosier, Oregon; eight grandchildren and four great grandchildren; along with a host of other relatives and friends.

Funeral services were held Monday, April 29, 1996, at 10 a.m. from Klawitter-Price Funeral Home Chapel in Nelson, Nebraska, with Pastor Royce Buchtel officiating. Soloist Karen Crooks sang "Amazing Grace" with Carlita Price as accompanist and organist.

Services were held Thursday, May 2, 1996, at 2 p.m. from Yarlington's Funeral Home in Seattle, Washington. Interment was in Sunset Lane Cemetery, Port Orchard, Washington.

Megrue-Price Funeral Home of Nelson, Nebraska, and Yarington's Funeral Home of Seattle, Washington, were in charge of the arrangements.

The Nelson Gazette, Thursday, May 2, 1996; pg. 9

( findagrave.com )

Walum, Elmer (I175228)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster