Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,101 til 7,150 av 38,678

#	Notater	Linket til
7101	Fosterbarn på Rosmo i Børsa i 1865	Rosmo, Beret Larsdtr. Esp f (I51311)
7102	Fosterbarn på gården Sæter i 1875	Martinusdtr., Karen Nikoline (I75005)
7103	Fosterdatter til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900. FT1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271	Henriksen, Johanna Marie (I106084)
7104	Fosterdatter hos Ole Pedersen Strømø på Frøya i 1910	Kirksæterøren, Petra Birgitte Kristiansen (I34519)
7105	Fosterdatter på Rottem	Rottem, Beret Larsdtr. (I25843)
7106	Fosterdatter på Væge i 1900.	Hageskal, Ragnhild Fredrikke A Bergdal f (I2234)
7107	Fosterdreng i Snekviknesset i 1865.	Snekvik, Paul Johnsen (I25511)
7108	Fosterdreng på Aune i 1865.	Hegstadsæter, Amund Paulsen Sæther f (I1695)
7109	Fosterfar til Beret Mortinusd (ID 2984)	Johnsen, John (I55526)
7110	Fostersønn av Niels Arntsen Solem i Kristiansund i 1875, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052326004728	Dahl, Carl Mathias (I190158)
7111	Fostersønn på Flægstadmarken i 1865	Wangberg, Johan Johannesen (I115824)
7112	Fostersønn til Anders Andersen Aae	Hollahagen, Esten Olsen Bjørkøyli f (I25675)
7113	Fostersønn til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900. FT1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271	Henriksen, Ole Mikal Lindberg (I106083)
7114	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Selnæs, Ivar (I165446)
7115	Foto: http://www.lundinger.info/lundinger.info/Galleri_-_album/Sider/Gamle_portrett.html#32	Jacobsen, Jens Edvard (I158452)
7116	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Brun, Johan Mangelsen (I148096)
7117	Fotograferte bl.a. militære. Soldatbilder datert 1887 er kjent. Forretningen ble ved hans død fortsatt av sønnen Olaf. Preus Fotomuseum	Sødal, Nils Nilsen (I18946)
7118	Fra "Familien Conradi i Norge" Kristiania 192, S.M.Brydes Bogtrykkeri: ---absenterte seg 25. april 1716 da han hadde såret kapt. Rolfs hårdt i høyre arm" Rolf døde senere av skaden fra duellen.	Conradi, Friedrich Gottfried (I100676)
7119	Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter. Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865) Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, "streifer om i Nordlandene". 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen "saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret." 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid. (geni.com)	Nystuen, Peder Johannesen (I140417)
7120	Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter. Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865) Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, streifer om i Nordlandene. 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret. 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid. (geni.com)	Andersdtr., Kari (I140418)
7121	Fra Aftenposten 13 septenber 1971: Fra Afenposten 50 år Skogsinspektør Arne Scheistrøen. Disenvelen 7, Oslo, fyller idag 50 år. Scheistrøen er født og oppvokst i Namsos. Efter eksamen ved Norges landbrukshøyskole i 1950 ble han ansatt ved Institutt for Skogtaksajon ved høyskolen. I 1952 reiste han til Canada og var i tre år tilknyttet Forest Service i Britisk Columbia. Han ble ansatt som konsulent i Landbruksdepartementet i 1955, cg han hadde permisjon fra denne stilling i tiden 1958--61, da han arbeldet med forskningsprosjekter vedrørende skogvirkets salgs-og foredlingsverdi ved Institutt for Skogøkonomi, NLH. Stillingen som skoginspektor for privatskogbruket tiltrådte Scheistrøen i 1969, med skogøkonomi, virkesammensetning og tømmermåling som viktige arbeidsområder. Han er også norsk representant I ECE, Timmer Committee, og han har deltatt! en rekke internasjonale konferanser om skogbruk og skogindustri. https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/utvalg/person/6066	Scheistrøen, Arne (I191031)
7122	Fra Botsfengslet: Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604050044	Vollan, Ole Johnsen Berg f (I31151)
7123	Fra Calgary Herald 26.11.1984 under Deaths: ENGDAL - November 23. 1984, Lars, aged 87 years, of the Brentwood Nursing Home, Calgary. He is survived by a niece and a nephew in Norway. Lars was employed as a carpenter for many years in the construction of grain elevators and was a long time member of the Sons of Norway Lodge in Calgary. Funeral Services will be held from the CALGARY CREMATORIUM CHAPEL.(Inside Queens Park Cemetery) 31 Ave. and 4 St. N.W., Tuesday, November 27, 1984 at 3:30 p.m. with Reverend Eric Pedersen officiating. Interment to follow in Queens Park Cemetery. Arrangements entrusted to CALGARY CREMATORIUM and FUNERAL SERVICES.	Engdal, Lars Torbergsen (I98448)
7124	Fra Drammen Byleksikon: Hammer, Christofer Paul (2.3.1718 4.9.1793) Publisert: 01.01.2004 \| Forfatter: Per Otto Borgen Det selvstendige Skoger prestegjelds første sogneprest 1752-68. Født i Eidsfoss, s. av forvalter på Eidsfos Værk Hans Knudsen Ullern. Etter teologisk embetseksamen i København ble han av grev Wedel kallet til kateket i Hof, og fikk derved adgang til å assistere sin far som ønsket at han skulle bli bergverksmann. H. ble imidlertid i 1743 kapellan hos sin svigerfar, sognepresten til Sande og Skoger, og overtok dennes embete 1752. Eide gården Store Haneval. Sogneprest i Sande fra 1768, prost i Nordjarlsberg fra 1776. Førte en «husbesøgelsesbog» med personlige bemerkninger om menighetens medlemmer, som kunne bli omtalt som bl.a. kranglevorne ektefeller, mindre edruelige menn og uskikkelige barn. Evt. bedring i slike forhold ble også nøye ført til protokolls. En energisk og rettsskaffen mann, men med et heftig og fyrrig gemytt som kunne gi seg utslag i urimeligheter, i sin ungdom kjent under navnet «Sorte-Hammer». Hans sønn, sogneprest Hans Daniel Hammer i Sande (1748-1812) er i ettertiden best kjent som «den brune mann» som sies å gå igjen i Sande prestegård fordi han en gang skulle ha drevet en konfirmant i døden.	Hammer, Christofer Paul (I198678)
7125	Fra Düsseldorf reiste K. til Argentina hvor han 1906 - 10 virket både som arkitektassistent og selvstendig arkitekt i Buenos Aires. Det følgende år arbeidet han i Cordoba. I 1911 bosatte han seg i Kristiania og var ansatt som bygningsinspektør ved NSB til 1918, da han fikk en tilsvarende stilling i Kristiania kommune. I 1928 ble han bygningssjef i Oslo, en stilling han hadde til 1945, bortsett fra en tid under krigen. ( https://nkl.snl.no/Adalbert_Stuber_Kielland )	Kielland, Adalbert Stuber (I165551)
7126	Fra Eideboka Bind 2, side 133 om Einset: Jacob f. Ca 1630. Han står opført i Tiendelista for Einset 1651/52 og drev trolig Einset dette året. I 1652/53 betalte han 22 rdr. i bøksel for 1 spd. 6 mrkl. i Rausand.	Mechlenborg, Jacob Johansen (I194833)
7127	Fra Finnmark til Gratangen: https://www.vestagdermuseet.no/hestmanden-i-forsvaret-av-nord-norge-april-1940/	Merkesnes, Alf (I1364)
7128	Fra Frodes database http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I1848&tree=1 Ca. 6 år gammel døde hans far, og et års tid etter kom han til Tomeidet på Tomma. Hans mor hadde da giftet seg opp igjen der. Anders vokste opp på Tomeidet, og 14/12 1785 solgte han sin arvepart på Enga, som han hadde etter sin far. Kjøperen var Lars Anderssen (se denne). På Handelsstedet Husby på Tomma bodde enken etter handelsmann Ebbe Moss (død 1780), Gidschen Marie Buschmann. Anders giftet seg med henne. I panteboka står følgende: "Publ: Obr: L: Coldevins Bøxe(l) Brev med Revers af 29 Decbr: 1786 til Anders Christenssen paa 1 wog fiskes Landskyld udi grd: Huusbye, som Ebbe Moss førhen har beboet, hvis Enke denne Opsidder har til ægte." Denne enken hadde to barn fra før, og hun var ca. 25 år eldre enn Anders. da hun døde, i 1797, giftet Anders seg opp igjen, i 1799, med den 19 år gamle Anna Catharina Bernhoft. Denne gangen var Anders 29 år eldre enn bruden. Anders Christensen fikk handelsbrev som utliggerborger av Trondhjem i 1790. Jeg siterer fra Axel Coldevins bok "Jordegods og Storgårder i Nord-Norge": "han viste seg å være en driftig og allsidig forretningsmann, dessuten børsesmed og kunstsnekker; han bygde endog en vindmølle på en bergknatt like ovenfor husene. I oppgangsårene før og under Napoleons-krigene, da det ennå var fred i Norden, skal han ha hatt fire jekter, og da la han seg opp kapital. Under krigen var han sjef for kystværnet i Nesna. Allerede i 1801 satt han med en stor husstand, således 8 faste drenger og 3 dagleiere. Han rustet ut ekspedisjoner til Lofoten og til Træna, hvor det ble fisket godt; der skjøt han også sel. Sagnet forteller at der ute hadde han engang et virkelig slagsmål med draugen. Med gode legemskrefter klarte han basketaket, men slikt hadde ikke mange opplevd. Godskjøpene begynte i 1806 like før den store inflasjonen tok til. Hele 12 gårdsbruk i Lurøy ble kjøpt (Sør-Nesøy, Måsvær, Sengstrag, Kvitvær, Sandvær, Grønningen, Trolløy og Lunderøy). Dette var gammelt Angell-gods som Petter Angell i Åkvik engang hadde testamentert bort. Siden kjøpte Anders Christensen en gård på Glein på Dønna, og i 1819 en del av Husby som hadde hørt til Dønnesgodset. Sannsynligvis var det Ander Christensen som bygde opp det meste av handelsstedet Husby, slik det sto i over 150 år. Det var et vakkert anlegg. Da Anders Christensen døde, fortsatte Anna Catharina forretningen i mange år, med god støtte av sine fire sønner og av de fire døtrene. I 1825 kjøpte hun ved auksjon 9 bruk i Meløy, Rødøy og Lurøy for 450 spd., og i 1833 hele 12 bruk i Lurøy for tilsammen 800 spd. Alle eiendommene hadde hørt til Lurøy-godset. Det største kjøpet ble kanskje gjort i 1834 da det såkalte "Trænen gods" ble utlyst til salgs i Bergen etter avdøde Hans Jeppesen, Åkvik. Her ble det betalt tilsammen 900 spd. for Husøya og Sanda, hver av dem vurdert til en skyld av 8 våg, videre Lovunden med fuglevær, Erøya og Hikelen. dette var gammelt Angell-gods. endelig ble også handelsstedet Lurøysjøen (Lurøyvollen) kjøpt. Med alt dette sørget Anna Catharina Christensen for å gi sine sønner en god start. For den nest eldste sønnen Anders dass Christensen kjøpte hun handelsstedet Lauvøy (dengang i Herøy). For sin yngste sønn, Jacob Fredrik Christensen, finansierte hun kjøpet av Åkvik gård, den gang i Herøy, nå i Dønna, med handel og jektebruk. Etter 1837 overlot nok enken på Husby styringen til sønnene. I alt hadde hun kjøpt opp 22 matrikulerte gårdsbruk. Mange av disse hadde husmannsplasser. Det var en imponerende innsats av kapital på relativt kort tid." Konf. dato 8. sønd. efter Trinitas 1773 Konf. sted Dønnes.	Christensen, Anders (I46907)
7129	Fra Gards - og Ættesoge Nesset 2: «Jakob Jakobson Mechlenborg vart gjestgjevar ei tid. Han vart eigar av noko jord i Eidsvåg frà oml. 1727, og det har vel truleg vore frå same tida han tok til som gjestgjevar. Jakob Mechlenborg, f. 1698, var av den rike Mechlenborgslekta som budde pâ Kvalvåg. Interesserte vil finne mange opplysningar om slekta i føste bindet av Tingvollboka. Jakob Mechlenborg var gift med Susanna Todal. Det gikk ikkje så bra for Jakob. Han var av ein rik familie og hadde nok fått ein del å starte med. Vi veit at han åtte 2 spann med byksel og landskyld i garden Ranem på Nordmøre, og ei tid åtte han også 5 pund 8 marklag i Eidsvåg. Men parten sin i Eidsvåg måtte han etter kvart selje. Gjestgiveriet gikk han også frå, utan at vi kan seie for sikkert kva tid det skjedde. Det var skifte etter han 18/3 1768. Buet åtte da dei 2 spanna i Ranem, og desse vart verdsett til 200 rdl. Heile bruttoformuen var 204 - 3 - 20, og da er det klart at dei kunne ikkje eige mykje utanom den gardparten. Heile innbuet deira var 4 gryter, 4 gamle stolar, 1 koffert, 2 bord, 2 sengested og Mollers huspostill. Den siste kunne det nok bli bruk for i slike trengselstider, for gjelden var på over 532 rdl.»	Mechlenborg, Jacob Johansen (I177783)
7130	Fra Gards- og Ættesoge fro Rindal 3: Under Grytbakk: VANG Gardsnr. 66, bruksnr. 7, av skyldmark 0,18. Steinråa var det game namnet pà denne heimen, som var ein husmannsplass, utan vidare jordveg, under Utigard på Grytbakk. Ola Håkenson Torset frå Tørsettrøa byksla seg jord her 17. mars 1857. Ola var f. 1826 og gift 1846 med Eli Hallvardsdotter Aune, f. 1817 i Oppdal. Dei hadde sju born: 1, Håken(Haagen I30992) 2. Mali, f. 1848. Med Anders A. Grønset frå Hemne hadde ho dotra Ingeborg, f. 1871 og sonen Anders, f. 1875. 3.Sigrid, f. 1851. 4. Hallvard, f. 1853. 5. Eli, f. 1857, gift 1879 med Ola Olson Bolme. Dei har etterkomarar pà Sjellen. 6. Kristi, f. 1860. 7. Mikkel, f. 1862, gift 1880 med Marit Jonsdotter Løset frå Løsetlykkja, f. 1859.	Tørset, Ole Haagensen (I55067)
7131	Fra Gards-og ættesoge for Rindal B. 2, side 537 og 538 Ola bygsla plassen Tisetgjerdet under Oppistua, Lille -Tiset rundt 1846 da han gifta seg. Husene fra denne plassen ble flyttet i 1921 og heter nå Bjørkeli. Gnr 28, Bnr. 17 Ola Jonson døde 1879 og enkja Randi Olsdotter utv. til Amerika i 1900. Da var ho faktisk 81 år gammel og var den eldste som i utvandringstida reiste til Amerika. Randi reiste til dottera Ane og Nils frå Gåstjønnmoen, som hadde farm i Underwood, Minnesota. Det seiest at ho levde i enno 10 år i det nye heimlandet sitt og vart over 90 år gammel.	Negaard, Ole Johnsen (I206312)
7132	Fra Gards-og ættesoge for Rindal B. 2, side 537 og 538: Jon, f. 1848, gift 1881 med Gjertrud Hallvardsdotter Furuhaug, f. 1859, frå Austistua. Dei bygde Grindvoll under Furuhaug, der Jon busette seg som handelsmann.	Negaard, John Olsen (I206315)
7133	Fra Gardtales i Aure 1 side 395: «Same året(1803) bygsla presten Sodeman bort Bjøringlia til Nils Pederson Tevik. Han og hans kone, Brynhild Andersdotter, tok på seg kårytinga til Henrik Hanson. Dei plikta ellers å svara 5 ort og 4 skilling i «rettighed» for garden. Nils Tevik herda seg ikkje å bu i Bjøringlia meir enn et par års tid. Så strauk han sin veg.	Tevik, Nils Pedersen (I53841)
7134	Fra Gardtales i Aure 2, side 556 om Mariaal: Plassromet «Øyra» blei bortfesta i 1872 til Augustinus Sveinson Vinsternes og kone Sygni (Signe) Josvasdotter, mot 48 skilling i ärsleige, 2 slättedagar og eit halvt mäl skur. Kona var barnefodd i Frei. Ho og Augustinus hadde i 1875 fått borna Lars, Svein, Martin og Johan Anton. Dei vinterfødde då ku og 3 sauer pà plassromet sitt. I 1900 er dette rommet kalla «Sag- øyra». Svein Augustinusson og kone Matea Nilsdotter budde der då saman med barnet Signe og mor til husfaren, Signe Josvasdotter. Romet blei skyldsett og selt i 1902. Sjå elles det som er skrivi om «Sagbakken» her i gardssoga.	Vinsternes, Augustinus Sveinsen (I90650)
7135	Fra Gardtales i Aure 2, side 568: Hallvard fekk skøyte pa eit halvt spann av Vinsternes i 1722. Det var mora som stedde det ut. I 1741 makeskitta Hallvard Vinsternes åt seg eit halvt spann til av denne garden, mot å overlata åt brorsonen, Hans Jonson, liknande partar av Engdal og Todal.	Todal, Hallvard Hansen (I111545)
7136	Fra Gardtales i Aure 2, side 568:Dordi Vinsternes døydde i1741. Ho og Hallvard hadde 5 born som levde lenger enn mora. Det var sonene Hans, Lars og Ola, døtterne Marit (gift med Nils Håkonson seinare med Knut Erikson - Husby) og Guro (gift med Øystein Erikson Storvik pà Bergsøya i Gjemnes). Buoppgjeret etter Dordi Vinsternes synte velstand. To store sølvkanner, ei skål og eit beger og fleire skeier av sølv blei fordelt mellom enkjemannen og borna, saman med mange andre gode ting. I stall og fjos var det (minst) 2 hestar, 9 storfe, 1 geit og 2 sauer. Partar av sild- og søkkenot, el laksenot og 14 sildegarn, fleire båtar av den store typen (sambøring, firrøng), mykie sengeklæde, fullt utstyr til ei smie, vart også medteke i skiftet. Av jordegods rådde Hallvard no over 1 spann av Vinsternes,18 marklag av Lien (pà Tustna), 4 marklag av Maridal og 10 marklag av Staurset i Vinje herad.	Henden, Dordi Larsdtr. (I111546)
7137	Fra Gardtales i Aure 2, side 569: Skiftet etter Dordi Vinsternes i 1785 syner at desse folka levde i «sølv-alderen». Det fanst i buet to sølvkanner, ei lita sølvskål, fire sølvstaup, tolv par sølvskeier og ei enkelt ditto, dertil full brureutstyr med krone, lenkkje og belte med «angsted» («Agnus dew» = «Guds lam») - alt i sølv. I reide pengar vart medteki i skiftet vel så 55 riksdalar. Av jordegods âtte buet partar Vinsternes, av Maridal. av Lien på Tustna, av Ytre Taknes i Halsa og av Staurset i Vinje. Enkjemann Sven var eller vart «prestens hjelper», sà Brochmands huspostill og ein dansk bibel høyrde med til utstyret hans; båe desse bokverka kom med i skiftet etter kona. Buet blei oppgiort med ei nettoeige pa vel så 738 riksdalar, og det kalla del rikdom den tida.	Vinsternes, Dordi Hansdtr. (I110855)
7138	Fra Gardtales i Aure B2, side 544-545: "Men så bleiv Sivert på sjøen i mars 1818. Det må vel ha vori under vårroen han forliste. Han blei attfunnen ved Røstøy i Heim i juni samme året"	Sæmundset, Sivert Pedersen Jøsøy f (I189613)
7139	Fra Gardtales i Aure B2, side 544-545: Men så bleiv Sivert på sjøen i mars 1818. Det må vel ha vori under vårroen han forliste. Han blei attfunnen ved Røstøy i Heim i juni samme året	Sæmundset, Sivert Pedersen Jøsøy f (I189613)
7140	Fra Gardtales i Aure Band 1: Nils Jonsen Otnes kjøpte garden Renndal i 1869. Han solgte til sønnen i 1877 til sønnen Johannes Nilsen. I 1894 solgte Johannes Nilsen gården Renndal til Martinus Olsen Renndalshamn og kjøpte gården Oppistuå på Stor-Sandnes i Valsøyfjorden.	Otnes, Johannes Nilsen (I173983)
7141	Fra Gardtales i Aure Band 1: Nils Jonsen Otnes kjøpte garden Renndal i 1869. Han solgte til sønnen i 1877 til sønnen Johannes Nilsen. I 1894 solgte Johannes Nilsen gården Renndal til Martinus Olsen Renndalshamn og kjøpte gården Oppistuå på Stor-Sandnes i Valsøyfjorden.	Otnes, Nils Jonsen (I87217)
7142	Fra Gardtales i Aure bind 2, side 588: «Ein veit ikkje av nokon ny husmann på Sagvollen for i 1854, da Elias Larsson (f. i Stangvik) og kone Beret Hallvardsdotter (f. i Halsa) tok over dette plassromet. Dei skulle betala 8 ort i leige, slå 4 dagar, skjera 2 mæling of gjæta 1 dag for veka. Husmannen hadde arbeidsplikt etter tilsegjing og mot betaling. Elise og Beret budde på Sagvollen både i 1865 og i 1875. Ein veit om 5 soner (Lars, Martinus, Ola, Efraim 0g John) og 1 dotter (Ane).*) I 1875 vinterfødde dei på Sagvollen 3 kyr, 12 sauer og 2 geiter. Dei sådde 1 tunne havre og sette 1 tunne potet. I 1888 ferda Elias Olson ut eit gåvebrev til dottera Ane og mannen hennar, Sivert Olson Seterbø. Dei fekk halvparten av den stovebygninga Elias hadde ståande på plassen. Gåva skulle vera vederlag for «røkt og pleie». Buoppgjeret etter Elias i 1889 synte at han hadde stått seg bra. Kanskje det var kastnotfiske etter aure ved elveosen som hadde skapt velstand. Det er for fortalt at Sagvollen vart skyldsett i 1899.»	Vinsternes, Elias Larsen (I111093)
7143	Fra Gardtales i Aure side 190: "Peder Jakobson Gløsvåg åtte bruket til1770, då han selde til Ola Kristenson Otnes for 100 riksdalar."	Otnes, Ole Kristenson Eines f (I162781)
7144	Fra Gardtales i Aure side 221: «Den fjerde kjøparen av Rodals-part i 1730 heitte Hovlik Olson, hugsar vi. Han som dei hine tre bøndene betalte 175 riksdalar for fjerdedelen av garden, og skaffa seg pengar på same måten som dei andre kjøparane. Kona til Hovlik heitte Brynhild Knutsdotter, har vi høyrt. Også borna ho fekk med Hovleik er namngjevne før. Hovlik Rodal vart andre gong gift med Ingeborg Olsdotter. Med henne fekk han visst berre to born, sønene Ola og Jon. Ved skiftehaldet etter faren i 1761 tok desse to gutane arv saman med halvsøskena sine; Johan, Ola, Ragnhild og Ane. Dei andre borna åt Hovlik i første ekteskapet hans må være døde i mellomtida. Om Jon står skrivi at han var vanfør og livnæra seg ei tid som skulehaldar. Hovlik Olson hadde rusta seg bra med sølv, og må i det heile ha vorie ein velstandsmann, etter det ein kan lesa seg til av skiftebrevet etter han. Denne Rodals-parten klovna visst etter at Hovlik hadde falli frå i 1760(). Sonen Ola av det første ekteskapet skulle normalt ha fått løyst inn heile bruket. Men ein trur han fekk tak i berre det halve. Stemor hans, Ingeborg Olsdotter, heldt på sin halvpart til 1773, då ho skøyta frå seg til sin son Ole for 81 riksdalar.» Gården til Ole d.e er kjent som bruksnr. 5 i Rodal, også benevnt «Ivargarden» antakelig etter svigersønn som kom, Iver Eriksen Engdal. Siden har det vært en Iver annen hver generasjon. Gården til Ole Hovliksen d.y er bruksnr. 4 i Rodal	Storvik, Hovlik Olsen Rodal f (I187344)
7145	Fra Gardtales i Aure side 307: «Lensmannsenkja Elen Olsdotter blei straks å kalla oppattgift med Peder Larsson Vean. Etter at Lærar Lars Johanson Berg ei stutt tid hadde vori konstituera i ombodet, fekk Peder Vean lensmannsstillinga i Vik tinglag, slik at han på to måtar blei ettermann til Hans Jonson Todal. Gard fekk Peder Vean med kona, som på skiftet i 1862 hadde fått halve Todals-parten utlagt åt seg, dertil landskyldpartar av Roksvåg og Engdal og endeleg fjerdeparten av Vinsternes Sag. Peder Vean løyste steborna sine ut or garden, og styrde både bygd og grend nærast eineveldig i mesta 55 år. Han blei enkjemann i 1798 og gifta seg oppatt året etter med Sara Margrete Matheson, dotter til oberstløytnant Statius Fredrik Jakob Matheson og hans kone Anne Fredrikke, fødd Klingenberg. Sara tok med seg ein «ekstra son» Nils Nilsson(Arentz) inn i ekteskapet med «Sr. Peder Wean» som lensmannen nå blei heitande. Det kan godt vera at «madame Sara» hadde eit barn til før ho kom i ekteskap. Det har mindre å segja, en nemner det berre som forklåring på det fenomenet at ein bondelensmann kunne verta så overhendig fint gift som herr Vean blei i 1799,»	Vean, Peder Larsen (I187577)
7146	Fra Gardtales i Stemshaug side 352: «Det er truleg at denne Elen Schiøtt levde til bortimot året 1723. Då skyta nemleg Kristen Sivertson Otnes og Hovlik Nilsson Tevik frå seg heile Ulsnes-garden åt verbroren deira, Karsten Jakobsen Ulsnes. Dette tyder på ordning den tida av buet etter vermor åt seljarane.»	Juel, Elen Eriksdtr. (I111634)
7147	Fra Gardtales i Stemshaug, side 133-134: Rasmus Jørgensen var seinast komen til Åsgård som eigar tidleg på sommaren i 1810, i fylgje med kona Randi Eriksdotter, som var barnefødd på garden Solberg i Meldal. Dei hadde med seg småguten Hallvard, og fekk dottera Beret same året som del busette seg på Åsgård. Den 4. juli 1811 tok Randi Eriksdotter livet av desse to børna sine. Religiøs grubling og andre tvangsforestellingar må ha vore drivfjøra til drapet. Ingen tala den tid om mentalgransking av forbrytarar. Sak blei utan vidare reist mot Randi, og ho fekk dom i underretten i 1811, i stiftsoverretten i 1812 og i høgsteretten same året. Den sistnemnde domstolen ville ha Randi brennemerkt, kagstroken og sett i Trondheim tukthus på levetida. Etter søknad tok kongen bort brennemerkinga, men elles vart høgsterettsdomen ståande ved makt og blei eksekvera den 27.juni 1812. Mannen fall det sjølvsagt ikkje straff på, sidan han ikkje hadde havt noko med udåden åt kona å gjera. Rettsforhandlingane og domane i denne drapssaka gjev høve til mange slag refleksjoner, som det ikkje passar å koma fram med her. Rasmus Jørgensen vart andre gong gift med Kristi Olsdotter og fekk med henne borna Ola, Hallvard og Guro. Kristi døydde i 1826. Ved buoppgjeret etter henne kom garden under skiftetakst. Av hus fanst det vånebygning, stabbur, kornlåve, fjøs og stall under eitt tak og eit sommarfjøs. Verdet av desse husa vart sett til 30 spesidalar. Om jordvegen blei det bokført at på denne garden kunne ein vinterfø 1 hest, 4 vaksne kyr og 20-25 småfe. Åkerlandet ville bli utnytta ved bruk av 3 tunner havre som såkorn og 1 tunne settepotet. Avlinga rekna dei til 20 tunner havre og 5-6 tunner potet. Etter dette fekk sjølve jordvegen eit takstverd på 80 spesidaler. Skogen gav brennfang og litt til husvølingsvyrke, takst 10 spesidaler. Buet gac ikkje meir enn vel så 88 spesidaler til deling mellom enkjemannen og borna. Rasmus Åsgard gifta seg for tredje gong i 1829. Kone nummer tre heitte Sigrid Olsdotter og var frå Innset sokn. Ho og Rasmus fekk ikkje samborn. Mannen døydde i 1835. Heller ikkje nå, ved skiftet etter Rasmus sjølv, fall det store lotter på dei som tok arv etter honom.	Hilstad, Rasmus Jørgensen Åsgard f (I24160)
7148	Fra Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, side 409 om Øver-Stokke, kalt brnr. 5: «I alle matriklane mellom 1695 og 1732 er bonden på dette bruket kalla Oluf Ingvaldsen. Straks etter det sistnemde året må elles ein Kristoffer Hallvardson ha teki over drifta av dette bruket på Stokke, ikkje som leilending, men som sjølveigar. Denne overgongen gjekk for seg på det viset at Kristoffer vart gift med Anne Kristensdotter Enge. Foreldra henne var Kristen Kristenson Enge og kone Cornelia Henningsdotter, fødd Irgens. Dette ekteparet hadde berre to born, nemlig Anne Catharina(Stokke) og sonen Kristen, som vart buande på Enge. Som heimefylgje og i arv fekk Anna Catharina ein landskyldpart av Stokke (@ halve landskylda eller 20 marklag) dertil 2 øre 1 marklag av Botn og 1 marklag i garden Settemsdal. Dette var ingen ringe ting å få gratis.»	Enge, Ane Catharina Christensdtr. Stokke f (I109816)
7149	Fra Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, side 409 om Øver-Stokke, kalt brnr. 5: «I alle matriklane mellom 1695 og 1732 er bonden på dette bruket kalla Oluf Ingvaldsen. Straks etter det sistnemde året må elles ein Kristoffer Hallvardson ha teki over drifta av dette bruket på Stokke, ikkje som leilending, men som sjølveigar. Denne overgongen gjekk for seg på det viset at Kristoffer vart gift med Anne Kristensdotter Enge. Foreldra henne var Kristen Kristenson Enge og kone Cornelia Henningsdotter, fødd Irgens. Dette ekteparet hadde berre to born, nemlig Anne Catharina(Stokke) og sonen Kristen, som vart buande på Enge. Som heimefylgje og i arv fekk Anna Catharina ein landskyldpart av Stokke (@ halve landskylda eller 20 marklag) dertil 2 øre 1 marklag av Botn og 1 marklag i garden Settemsdal. Dette var ingen ringe ting å få gratis.»	Hestnes, Christopher Halvorsen Stokke f (I187339)
7150	Fra Gardtales i Valsøyfjord side 299: «Det er ovafor sagt at Kristoffer Josvason hadde bygsla åt seg bruk på Seter av frøken Anna Marie Koren. Ein tvilar sterkt på at denne dama hade den minste rett til å bygsla bort bruk av Seter i Valsøyfjord. At ho åtte noko «laus landskyld» av denne garden, det veit vi. Men det er noko heilt anna enn rett til å bygsla bort tilsvarande bruk, part eller jordegods. Ein er derfor freista til å tru at Kristoffer Josvason satt på utrygg grunn den tida han dreiv gard på Seter. Det var kanskje årsaka til at den huslyden vi har mønstra ovafor kom bort frå Seter straks etter at Kristoffer hadde falli frå . Dei glir derfor ut av denne soga.» *Kristoffer Josvason drukner på vei til Aure Kirke 28.11.1803 sammen med 6 andre . Bare ein ble funnet igjen.	Otnes, Kristoffer Josvason Sæter f (I187585)

Notater

Linket til

7101

Fosterbarn på Rosmo i Børsa i 1865

Rosmo, Beret Larsdtr. Esp f (I51311)

7102

Fosterbarn på gården Sæter i 1875

Martinusdtr., Karen Nikoline (I75005)

7103

Fosterdatter til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900.

FT1910:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271

Henriksen, Johanna Marie (I106084)

7104

Fosterdatter hos Ole Pedersen Strømø på Frøya i 1910

Kirksæterøren, Petra Birgitte Kristiansen (I34519)

7105

Fosterdatter på Rottem

Rottem, Beret Larsdtr. (I25843)

7106

Fosterdatter på Væge i 1900.

Hageskal, Ragnhild Fredrikke A Bergdal f (I2234)

7107

Fosterdreng i Snekviknesset i 1865.

Snekvik, Paul Johnsen (I25511)

7108

Fosterdreng på Aune i 1865.

Hegstadsæter, Amund Paulsen Sæther f (I1695)

7109

Fosterfar til Beret Mortinusd (ID 2984)

Johnsen, John (I55526)

7110

Fostersønn av Niels Arntsen Solem i Kristiansund i 1875,

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052326004728

Dahl, Carl Mathias (I190158)

7111

Fostersønn på Flægstadmarken i 1865

Wangberg, Johan Johannesen (I115824)

7112

Fostersønn til Anders Andersen Aae

Hollahagen, Esten Olsen Bjørkøyli f (I25675)

7113

Fostersønn til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900.

FT1910:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271

Henriksen, Ole Mikal Lindberg (I106083)

7114

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Selnæs, Ivar (I165446)

7115

Foto:
http://www.lundinger.info/lundinger.info/Galleri_-_album/Sider/Gamle_portrett.html#32

Jacobsen, Jens Edvard (I158452)

7116

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Brun, Johan Mangelsen (I148096)

7117

Fotograferte bl.a. militære. Soldatbilder datert 1887 er kjent. Forretningen ble ved hans død fortsatt av sønnen Olaf.
Preus Fotomuseum

Sødal, Nils Nilsen (I18946)

7118

Fra "Familien Conradi i Norge" Kristiania 192, S.M.Brydes Bogtrykkeri:

---absenterte seg 25. april 1716 da han hadde såret kapt. Rolfs hårdt i høyre arm"
Rolf døde senere av skaden fra duellen.

Conradi, Friedrich Gottfried (I100676)

7119

Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter.

Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865)

Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, "streifer om i Nordlandene". 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen "saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret." 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid.

(geni.com)

Nystuen, Peder Johannesen (I140417)

7120

Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter.

Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865)

Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, streifer om i Nordlandene. 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret. 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid.

(geni.com)

Andersdtr., Kari (I140418)

7121

Fra Aftenposten 13 septenber 1971:
Fra Afenposten 50 år
Skogsinspektør Arne Scheistrøen. Disenvelen 7, Oslo, fyller idag 50 år.
Scheistrøen er født og oppvokst i Namsos. Efter eksamen ved Norges landbrukshøyskole i
1950 ble han ansatt ved Institutt for Skogtaksajon ved høyskolen.
I 1952 reiste han til Canada og var i tre år tilknyttet Forest Service i Britisk Columbia. Han
ble ansatt som konsulent i Landbruksdepartementet i 1955, cg han hadde permisjon fra
denne stilling i tiden 1958--61, da han arbeldet med forskningsprosjekter vedrørende
skogvirkets salgs-og foredlingsverdi ved Institutt for Skogøkonomi, NLH.
Stillingen som skoginspektor for privatskogbruket tiltrådte Scheistrøen i 1969, med
skogøkonomi, virkesammensetning og tømmermåling som viktige arbeidsområder.
Han er også norsk representant I ECE, Timmer Committee, og han har deltatt! en rekke
internasjonale konferanser om skogbruk og skogindustri.

https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/utvalg/person/6066

Scheistrøen, Arne (I191031)

7122

Fra Botsfengslet:
Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604050044

Vollan, Ole Johnsen Berg f (I31151)

7123

Fra Calgary Herald 26.11.1984 under Deaths:

ENGDAL - November 23. 1984, Lars, aged 87 years, of the Brentwood Nursing Home, Calgary. He is survived by a niece and a nephew in Norway.
Lars was employed as a carpenter for many years in the construction of grain elevators and was a long time member of the Sons of Norway Lodge in Calgary. Funeral Services will be held from the CALGARY CREMATORIUM CHAPEL.(Inside Queens Park Cemetery) 31 Ave. and 4 St. N.W., Tuesday, November 27, 1984 at 3:30 p.m. with Reverend Eric Pedersen officiating. Interment to follow in Queens Park Cemetery.
Arrangements entrusted to CALGARY CREMATORIUM and FUNERAL SERVICES.

Engdal, Lars Torbergsen (I98448)

7124

Fra Drammen Byleksikon:
Hammer, Christofer Paul (2.3.1718 4.9.1793)
Publisert: 01.01.2004 | Forfatter: Per Otto Borgen
Det selvstendige Skoger prestegjelds første sogneprest 1752-68. Født i Eidsfoss, s. av forvalter på Eidsfos Værk Hans Knudsen Ullern. Etter teologisk embetseksamen i København ble han av grev Wedel kallet til kateket i Hof, og fikk derved adgang til å assistere sin far som ønsket at han skulle bli bergverksmann. H. ble imidlertid i 1743 kapellan hos sin svigerfar, sognepresten til Sande og Skoger, og overtok dennes embete 1752. Eide gården Store Haneval. Sogneprest i Sande fra 1768, prost i Nordjarlsberg fra 1776. Førte en «husbesøgelsesbog» med personlige bemerkninger om menighetens medlemmer, som kunne bli omtalt som bl.a. kranglevorne ektefeller, mindre edruelige menn og uskikkelige barn. Evt. bedring i slike forhold ble også nøye ført til protokolls. En energisk og rettsskaffen mann, men med et heftig og fyrrig gemytt som kunne gi seg utslag i urimeligheter, i sin ungdom kjent under navnet «Sorte-Hammer». Hans sønn, sogneprest Hans Daniel Hammer i Sande (1748-1812) er i ettertiden best kjent som «den brune mann» som sies å gå igjen i Sande prestegård fordi han en gang skulle ha drevet en konfirmant i døden.

Hammer, Christofer Paul (I198678)

7125

Fra Düsseldorf reiste K. til Argentina hvor han 1906 - 10 virket både som arkitektassistent og selvstendig arkitekt i Buenos Aires. Det følgende år arbeidet han i Cordoba. I 1911 bosatte han seg i Kristiania og var ansatt som bygningsinspektør ved NSB til 1918, da han fikk en tilsvarende stilling i Kristiania kommune. I 1928 ble han bygningssjef i Oslo, en stilling han hadde til 1945, bortsett fra en tid under krigen.

( https://nkl.snl.no/Adalbert_Stuber_Kielland )

Kielland, Adalbert Stuber (I165551)

7126

Fra Eideboka Bind 2, side 133 om Einset:
Jacob f. Ca 1630. Han står opført i Tiendelista for Einset 1651/52 og drev trolig
Einset dette året. I 1652/53 betalte han 22 rdr. i bøksel for 1 spd. 6 mrkl. i Rausand.

Mechlenborg, Jacob Johansen (I194833)

7127

Fra Finnmark til Gratangen: https://www.vestagdermuseet.no/hestmanden-i-forsvaret-av-nord-norge-april-1940/

Merkesnes, Alf (I1364)

7128

Fra Frodes database http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I1848&tree=1

Ca. 6 år gammel døde hans far, og et års tid etter kom han til Tomeidet på Tomma. Hans mor hadde da giftet seg opp igjen der. Anders vokste opp på Tomeidet, og 14/12 1785 solgte han sin arvepart på Enga, som han hadde etter sin far. Kjøperen var Lars Anderssen (se denne).

På Handelsstedet Husby på Tomma bodde enken etter handelsmann Ebbe Moss (død 1780), Gidschen Marie Buschmann. Anders giftet seg med henne. I panteboka står følgende: "Publ: Obr: L: Coldevins Bøxe(l) Brev med Revers af 29 Decbr: 1786 til Anders Christenssen paa 1 wog fiskes Landskyld udi grd: Huusbye, som Ebbe Moss førhen har beboet, hvis Enke denne Opsidder har til ægte." Denne enken hadde to barn fra før, og hun var ca. 25 år eldre enn Anders. da hun døde, i 1797, giftet Anders seg opp igjen, i 1799, med den 19 år gamle Anna Catharina Bernhoft. Denne gangen var Anders 29 år eldre enn bruden.

Anders Christensen fikk handelsbrev som utliggerborger av Trondhjem i 1790. Jeg siterer fra Axel Coldevins bok "Jordegods og Storgårder i Nord-Norge": "han viste seg å være en driftig og allsidig forretningsmann, dessuten børsesmed og kunstsnekker; han bygde endog en vindmølle på en bergknatt like ovenfor husene. I oppgangsårene før og under Napoleons-krigene, da det ennå var fred i Norden, skal han ha hatt fire jekter, og da la han seg opp kapital. Under krigen var han sjef for kystværnet i Nesna. Allerede i 1801 satt han med en stor husstand, således 8 faste drenger og 3 dagleiere. Han rustet ut ekspedisjoner til Lofoten og til Træna, hvor det ble fisket godt; der skjøt han også sel. Sagnet forteller at der ute hadde han engang et virkelig slagsmål med draugen. Med gode legemskrefter klarte han basketaket, men slikt hadde ikke mange opplevd.

Godskjøpene begynte i 1806 like før den store inflasjonen tok til. Hele 12 gårdsbruk i Lurøy ble kjøpt (Sør-Nesøy, Måsvær, Sengstrag, Kvitvær, Sandvær, Grønningen, Trolløy og Lunderøy). Dette var gammelt Angell-gods som Petter Angell i Åkvik engang hadde testamentert bort. Siden kjøpte Anders Christensen en gård på Glein på Dønna, og i 1819 en del av Husby som hadde hørt til Dønnesgodset.

Sannsynligvis var det Ander Christensen som bygde opp det meste av handelsstedet Husby, slik det sto i over 150 år. Det var et vakkert anlegg.

Da Anders Christensen døde, fortsatte Anna Catharina forretningen i mange år, med god støtte av sine fire sønner og av de fire døtrene. I 1825 kjøpte hun ved auksjon 9 bruk i Meløy, Rødøy og Lurøy for 450 spd., og i 1833 hele 12 bruk i Lurøy for tilsammen 800 spd. Alle eiendommene hadde hørt til Lurøy-godset. Det største kjøpet ble kanskje gjort i 1834 da det såkalte "Trænen gods" ble utlyst til salgs i Bergen etter avdøde Hans Jeppesen, Åkvik. Her ble det betalt tilsammen 900 spd. for Husøya og Sanda, hver av dem vurdert til en skyld av 8 våg, videre Lovunden med fuglevær, Erøya og Hikelen. dette var gammelt Angell-gods. endelig ble også handelsstedet Lurøysjøen (Lurøyvollen) kjøpt.

Med alt dette sørget Anna Catharina Christensen for å gi sine sønner en god start. For den nest eldste sønnen Anders dass Christensen kjøpte hun handelsstedet Lauvøy (dengang i Herøy). For sin yngste sønn, Jacob Fredrik Christensen, finansierte hun kjøpet av Åkvik gård, den gang i Herøy, nå i Dønna, med handel og jektebruk.

Etter 1837 overlot nok enken på Husby styringen til sønnene. I alt hadde hun kjøpt opp 22 matrikulerte gårdsbruk. Mange av disse hadde husmannsplasser. Det var en imponerende innsats av kapital på relativt kort tid."

Konf. dato 8. sønd. efter Trinitas 1773 Konf. sted Dønnes.

Christensen, Anders (I46907)

7129

Fra Gards - og Ættesoge Nesset 2:

«Jakob Jakobson Mechlenborg vart gjestgjevar ei tid. Han vart eigar av noko jord i Eidsvåg frà oml. 1727, og det har vel truleg vore frå same tida han tok til som gjestgjevar.
Jakob Mechlenborg, f. 1698, var av den rike Mechlenborgslekta som budde pâ Kvalvåg. Interesserte vil finne mange
opplysningar om slekta i føste bindet av Tingvollboka. Jakob Mechlenborg var gift med Susanna Todal.
Det gikk ikkje så bra for Jakob. Han var av ein rik familie og hadde nok fått ein del å starte med.
Vi veit at han åtte 2 spann med byksel og landskyld i garden Ranem på Nordmøre, og ei tid åtte han også 5 pund 8 marklag i Eidsvåg. Men parten sin i Eidsvåg måtte han etter kvart selje.
Gjestgiveriet gikk han også frå, utan at vi kan seie for sikkert kva tid det skjedde.
Det var skifte etter han 18/3 1768. Buet åtte da dei 2 spanna i Ranem, og desse vart verdsett til 200 rdl.
Heile bruttoformuen var 204 - 3 - 20, og da er det klart at dei kunne ikkje eige mykje utanom den gardparten. Heile innbuet deira var 4 gryter, 4 gamle stolar, 1 koffert, 2 bord, 2 sengested og Mollers huspostill.
Den siste kunne det nok bli bruk for i slike trengselstider, for gjelden var på over 532 rdl.»

Mechlenborg, Jacob Johansen (I177783)

7130

Fra Gards- og Ættesoge fro Rindal 3: Under Grytbakk:
VANG
Gardsnr. 66, bruksnr. 7, av skyldmark 0,18.
Steinråa var det game namnet pà denne heimen, som var ein husmannsplass, utan vidare jordveg,
under Utigard på Grytbakk.
Ola Håkenson Torset frå Tørsettrøa byksla seg jord her 17. mars 1857.
Ola var f. 1826 og gift 1846 med Eli Hallvardsdotter Aune, f. 1817 i Oppdal.
Dei hadde sju born:
1, Håken(Haagen I30992)
2. Mali, f. 1848. Med Anders A. Grønset frå Hemne hadde ho dotra Ingeborg, f. 1871 og sonen Anders, f. 1875.
3.Sigrid, f. 1851.
4. Hallvard, f. 1853.
5. Eli, f. 1857, gift 1879 med Ola Olson Bolme. Dei har etterkomarar pà Sjellen.
6. Kristi, f. 1860.
7. Mikkel, f. 1862, gift 1880 med Marit Jonsdotter Løset frå Løsetlykkja, f. 1859.

Tørset, Ole Haagensen (I55067)

7131

Fra Gards-og ættesoge for Rindal B. 2, side 537 og 538

Ola bygsla plassen Tisetgjerdet under Oppistua, Lille -Tiset rundt 1846 da han gifta seg.

Husene fra denne plassen ble flyttet i 1921 og heter nå Bjørkeli. Gnr 28, Bnr. 17

Ola Jonson døde 1879 og enkja Randi Olsdotter utv. til Amerika i 1900.

Da var ho faktisk 81 år gammel og var den eldste som i utvandringstida reiste til Amerika. Randi reiste til dottera Ane og Nils frå Gåstjønnmoen, som hadde farm i Underwood, Minnesota. Det seiest at ho levde i enno 10 år i det nye heimlandet sitt og vart over 90 år gammel.

Negaard, Ole Johnsen (I206312)

7132

Fra Gards-og ættesoge for Rindal B. 2, side 537 og 538:

Jon, f. 1848, gift 1881 med Gjertrud Hallvardsdotter Furuhaug, f. 1859, frå Austistua. Dei bygde Grindvoll under Furuhaug, der Jon busette seg som handelsmann.

Negaard, John Olsen (I206315)

7133

Fra Gardtales i Aure 1 side 395:

«Same året(1803) bygsla presten Sodeman bort Bjøringlia til Nils Pederson Tevik.
Han og hans kone, Brynhild Andersdotter, tok på seg kårytinga til Henrik Hanson.
Dei plikta ellers å svara 5 ort og 4 skilling i «rettighed» for garden.
Nils Tevik herda seg ikkje å bu i Bjøringlia meir enn et par års tid. Så strauk han sin veg.

Tevik, Nils Pedersen (I53841)

7134

Fra Gardtales i Aure 2, side 556 om Mariaal:

Plassromet «Øyra» blei bortfesta i 1872 til Augustinus Sveinson Vinsternes
og kone Sygni (Signe) Josvasdotter, mot 48 skilling i ärsleige, 2 slättedagar
og eit halvt mäl skur. Kona var barnefodd i Frei. Ho og Augustinus hadde i
1875 fått borna Lars, Svein, Martin og Johan Anton. Dei vinterfødde då ku og
3 sauer pà plassromet sitt. I 1900 er dette rommet kalla «Sag-
øyra».
Svein Augustinusson og kone Matea Nilsdotter budde der då saman med
barnet Signe og mor til husfaren, Signe Josvasdotter.
Romet blei skyldsett og selt i 1902. Sjå elles det som er skrivi om
«Sagbakken» her i gardssoga.

Vinsternes, Augustinus Sveinsen (I90650)

7135

Fra Gardtales i Aure 2, side 568:
Hallvard fekk skøyte pa eit halvt spann av Vinsternes i 1722. Det var mora som stedde det
ut. I 1741 makeskitta Hallvard Vinsternes åt seg eit halvt spann til av denne garden,
mot å overlata åt brorsonen, Hans Jonson, liknande partar av Engdal og Todal.

Todal, Hallvard Hansen (I111545)

7136

Fra Gardtales i Aure 2, side 568:Dordi Vinsternes døydde i1741. Ho og Hallvard hadde 5 born som levde lenger enn mora.
Det var sonene Hans, Lars og Ola, døtterne Marit (gift med Nils Håkonson seinare med Knut Erikson - Husby)
og Guro (gift med Øystein Erikson Storvik pà Bergsøya i Gjemnes).
Buoppgjeret etter Dordi Vinsternes synte velstand. To store sølvkanner, ei skål og eit beger og fleire skeier av sølv
blei fordelt mellom enkjemannen og borna, saman med mange andre gode ting.
I stall og fjos var det (minst) 2 hestar, 9 storfe, 1 geit og 2 sauer.
Partar av sild- og søkkenot, el laksenot og 14 sildegarn, fleire båtar av den store typen (sambøring, firrøng), mykie sengeklæde, fullt utstyr til ei smie,
vart også medteke i skiftet.
Av jordegods rådde Hallvard no over 1 spann av Vinsternes,18 marklag av Lien (pà Tustna), 4 marklag av Maridal og 10 marklag av Staurset i Vinje herad.

Henden, Dordi Larsdtr. (I111546)

7137

Fra Gardtales i Aure 2, side 569:

Skiftet etter Dordi Vinsternes i 1785 syner at desse folka levde i «sølv-alderen». Det fanst i buet to sølvkanner, ei lita sølvskål, fire sølvstaup, tolv par sølvskeier og ei enkelt ditto, dertil full brureutstyr med krone, lenkkje og belte med «angsted» («Agnus dew» = «Guds lam») - alt i sølv.
I reide pengar vart medteki i skiftet vel så 55 riksdalar. Av jordegods âtte buet partar Vinsternes, av Maridal. av Lien på Tustna, av Ytre Taknes i Halsa og av Staurset i Vinje. Enkjemann Sven var eller vart «prestens hjelper», sà Brochmands huspostill og ein dansk bibel høyrde med til
utstyret hans; båe desse bokverka kom med i skiftet etter kona. Buet blei oppgiort med ei nettoeige pa vel så 738 riksdalar, og det kalla del rikdom den tida.

Vinsternes, Dordi Hansdtr. (I110855)

7138

Fra Gardtales i Aure B2, side 544-545:
"Men så bleiv Sivert på sjøen i mars 1818. Det må vel ha vori under vårroen han forliste.
Han blei attfunnen ved Røstøy i Heim i juni samme året"

Sæmundset, Sivert Pedersen Jøsøy f (I189613)

7139

Fra Gardtales i Aure B2, side 544-545:
Men så bleiv Sivert på sjøen i mars 1818. Det må vel ha vori under vårroen han forliste. Han blei attfunnen ved Røstøy i Heim i juni samme året

Sæmundset, Sivert Pedersen Jøsøy f (I189613)

7140

Fra Gardtales i Aure Band 1:
Nils Jonsen Otnes kjøpte garden Renndal i 1869.
Han solgte til sønnen i 1877 til sønnen Johannes Nilsen.
I 1894 solgte Johannes Nilsen gården Renndal til Martinus Olsen Renndalshamn og kjøpte gården Oppistuå på Stor-Sandnes i Valsøyfjorden.

Otnes, Johannes Nilsen (I173983)

7141

Otnes, Nils Jonsen (I87217)

7142

Fra Gardtales i Aure bind 2, side 588:
«Ein veit ikkje av nokon ny husmann på Sagvollen for i 1854, da Elias
Larsson (f. i Stangvik) og kone Beret Hallvardsdotter (f. i Halsa) tok over
dette plassromet. Dei skulle betala 8 ort i leige, slå 4 dagar, skjera 2 mæling
of gjæta 1 dag for veka. Husmannen hadde arbeidsplikt etter tilsegjing og
mot betaling. Elise og Beret budde på Sagvollen både i 1865 og i 1875. Ein
veit om 5 soner (Lars, Martinus, Ola, Efraim 0g John) og 1 dotter (Ane).*)
I 1875 vinterfødde dei på Sagvollen 3 kyr, 12 sauer og 2 geiter. Dei sådde
1 tunne havre og sette 1 tunne potet. I 1888 ferda Elias Olson ut eit gåvebrev
til dottera Ane og mannen hennar, Sivert Olson Seterbø. Dei fekk halvparten
av den stovebygninga Elias hadde ståande på plassen. Gåva skulle vera
vederlag for «røkt og pleie». Buoppgjeret etter Elias i 1889 synte at han
hadde stått seg bra. Kanskje det var kastnotfiske etter aure ved elveosen
som hadde skapt velstand.
Det er for fortalt at Sagvollen vart skyldsett i 1899.»

Vinsternes, Elias Larsen (I111093)

7143

Fra Gardtales i Aure side 190:

"Peder Jakobson Gløsvåg åtte bruket til1770, då han selde til Ola Kristenson Otnes for 100
riksdalar."

Otnes, Ole Kristenson Eines f (I162781)

7144

Fra Gardtales i Aure side 221:
«Den fjerde kjøparen av Rodals-part i 1730 heitte Hovlik Olson, hugsar vi. Han som dei hine tre bøndene betalte 175 riksdalar for fjerdedelen av garden, og skaffa seg pengar på same måten som dei andre kjøparane. Kona til Hovlik heitte Brynhild Knutsdotter, har vi høyrt. Også borna ho fekk med Hovleik er namngjevne før. Hovlik Rodal vart andre gong gift med Ingeborg Olsdotter. Med henne fekk han visst berre to born, sønene Ola og Jon. Ved skiftehaldet etter faren i 1761 tok desse to gutane arv saman med halvsøskena sine; Johan, Ola, Ragnhild og Ane. Dei andre borna åt Hovlik i første ekteskapet hans må være døde i mellomtida. Om Jon står skrivi at han var vanfør og livnæra seg ei tid som skulehaldar. Hovlik Olson hadde rusta seg bra med sølv, og må i det heile ha vorie ein velstandsmann, etter det ein kan lesa seg til av skiftebrevet etter han.
Denne Rodals-parten klovna visst etter at Hovlik hadde falli frå i 1760(*). Sonen Ola av det første ekteskapet skulle normalt ha fått løyst inn heile bruket. Men ein trur han fekk tak i berre det halve. Stemor hans, Ingeborg Olsdotter, heldt på sin halvpart til 1773, då ho skøyta frå seg til sin son Ole for 81 riksdalar.»
*Gården til Ole d.e er kjent som bruksnr. 5 i Rodal, også benevnt «Ivargarden» antakelig etter svigersønn som kom, Iver Eriksen Engdal. Siden har det vært en Iver annen hver generasjon.
Gården til Ole Hovliksen d.y er bruksnr. 4 i Rodal

Storvik, Hovlik Olsen Rodal f (I187344)

7145

Fra Gardtales i Aure side 307:
«Lensmannsenkja Elen Olsdotter blei straks å kalla oppattgift med Peder Larsson Vean. Etter at Lærar Lars Johanson Berg ei stutt tid hadde vori konstituera i ombodet, fekk Peder Vean lensmannsstillinga i Vik tinglag, slik at han på to måtar blei ettermann til Hans Jonson Todal. Gard fekk Peder Vean med kona, som på skiftet i 1862 hadde fått halve Todals-parten utlagt åt seg, dertil landskyldpartar av Roksvåg og Engdal og endeleg fjerdeparten av Vinsternes Sag. Peder Vean løyste steborna sine ut or garden, og styrde både bygd og grend nærast eineveldig i mesta 55 år. Han blei enkjemann i 1798 og gifta seg oppatt året etter med Sara Margrete Matheson, dotter til oberstløytnant Statius Fredrik Jakob Matheson og hans kone Anne Fredrikke, fødd Klingenberg. Sara tok med seg ein «ekstra son» Nils Nilsson(Arentz) inn i ekteskapet med «Sr. Peder Wean» som lensmannen nå blei heitande. Det kan godt vera at «madame Sara» hadde eit barn til før ho kom i ekteskap. Det har mindre å segja, en nemner det berre som forklåring på det fenomenet at ein bondelensmann kunne verta så overhendig fint gift som herr Vean blei i 1799,»

Vean, Peder Larsen (I187577)

7146

Fra Gardtales i Stemshaug side 352:
«Det er truleg at denne Elen Schiøtt levde til bortimot året 1723. Då skyta nemleg Kristen Sivertson Otnes og Hovlik Nilsson Tevik frå seg heile Ulsnes-garden åt verbroren deira, Karsten Jakobsen Ulsnes. Dette tyder på ordning den tida av buet etter vermor åt seljarane.»

Juel, Elen Eriksdtr. (I111634)

7147

Fra Gardtales i Stemshaug, side 133-134:

Rasmus Jørgensen var seinast komen til Åsgård som eigar tidleg på sommaren i 1810, i fylgje med kona Randi Eriksdotter, som var barnefødd på garden Solberg i Meldal. Dei hadde med seg småguten Hallvard, og fekk dottera Beret same året som del busette seg på Åsgård. Den 4. juli 1811 tok Randi Eriksdotter livet av desse to børna sine. Religiøs grubling og andre tvangsforestellingar må ha vore drivfjøra til drapet. Ingen tala den tid om mentalgransking av forbrytarar. Sak blei utan vidare reist mot Randi, og ho fekk dom i underretten i 1811, i stiftsoverretten i 1812 og i høgsteretten same året. Den sistnemnde domstolen ville ha Randi brennemerkt, kagstroken og sett i Trondheim tukthus på levetida. Etter søknad tok kongen bort brennemerkinga, men elles vart høgsterettsdomen ståande ved makt og blei eksekvera den 27.juni 1812. Mannen fall det sjølvsagt ikkje straff på, sidan han ikkje hadde havt noko med udåden åt kona å gjera. Rettsforhandlingane og domane i denne drapssaka gjev høve til mange slag refleksjoner, som det ikkje passar å koma fram med her.
Rasmus Jørgensen vart andre gong gift med Kristi Olsdotter og fekk med henne borna Ola, Hallvard og Guro. Kristi døydde i 1826. Ved buoppgjeret etter henne kom garden under skiftetakst. Av hus fanst det vånebygning, stabbur, kornlåve, fjøs og stall under eitt tak og eit sommarfjøs. Verdet av desse husa vart sett til 30 spesidalar.
Om jordvegen blei det bokført at på denne garden kunne ein vinterfø 1 hest, 4 vaksne kyr og 20-25 småfe. Åkerlandet ville bli utnytta ved bruk av 3 tunner havre som såkorn og 1 tunne settepotet. Avlinga rekna dei til 20 tunner havre og 5-6 tunner potet. Etter dette fekk sjølve jordvegen eit takstverd på 80 spesidaler. Skogen gav brennfang og litt til husvølingsvyrke, takst 10 spesidaler. Buet gac ikkje meir enn vel så 88 spesidaler til deling mellom enkjemannen og borna.
Rasmus Åsgard gifta seg for tredje gong i 1829. Kone nummer tre heitte Sigrid Olsdotter og var frå Innset sokn. Ho og Rasmus fekk ikkje samborn. Mannen døydde i 1835. Heller ikkje nå, ved skiftet etter Rasmus sjølv, fall det store lotter på dei som tok arv etter honom.

Hilstad, Rasmus Jørgensen Åsgard f (I24160)

7148

Fra Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, side 409 om Øver-Stokke, kalt brnr. 5:
«I alle matriklane mellom 1695 og 1732 er bonden på dette bruket kalla Oluf Ingvaldsen. Straks etter det sistnemde året må elles ein Kristoffer Hallvardson ha teki over drifta av dette bruket på Stokke, ikkje som leilending, men som sjølveigar. Denne overgongen gjekk for seg på det viset at Kristoffer vart gift med Anne Kristensdotter Enge. Foreldra henne var Kristen Kristenson Enge og kone Cornelia Henningsdotter, fødd Irgens. Dette ekteparet hadde berre to born, nemlig Anne Catharina(Stokke) og sonen Kristen, som vart buande på Enge.
Som heimefylgje og i arv fekk Anna Catharina ein landskyldpart av Stokke (@ halve landskylda eller 20 marklag) dertil 2 øre 1 marklag av Botn og 1 marklag i garden Settemsdal. Dette var ingen ringe ting å få gratis.»

Enge, Ane Catharina Christensdtr. Stokke f (I109816)

7149

Hestnes, Christopher Halvorsen Stokke f (I187339)

7150

Fra Gardtales i Valsøyfjord side 299:
«Det er ovafor sagt at Kristoffer Josvason hadde bygsla åt seg bruk på Seter av frøken Anna Marie Koren. Ein tvilar sterkt på at denne dama hade den minste rett til å bygsla bort bruk av Seter i Valsøyfjord. At ho åtte noko «laus landskyld» av denne garden, det veit vi. Men det er noko heilt anna enn rett til å bygsla bort tilsvarande bruk, part eller jordegods. Ein er derfor freista til å tru at Kristoffer Josvason satt på utrygg grunn den tida han dreiv gard på Seter. Det var kanskje årsaka til at den huslyden vi har mønstra ovafor kom bort frå Seter straks etter at Kristoffer hadde falli frå . Dei glir derfor ut av denne soga.»
*Kristoffer Josvason drukner på vei til Aure Kirke 28.11.1803 sammen med 6 andre . Bare ein ble funnet igjen.

Otnes, Kristoffer Josvason Sæter f (I187585)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster