Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,151 til 7,200 av 38,678

#	Notater	Linket til
7151	Fra Gårds-og slektshistorie for Sandstad Sogn, Hitra, v/ Sverre R. Utseth, side 66: 1. januar 1847 kom Kristoffer Olsen Halten og kona Gurina fra Ørlandet til Oldervika og kjøpte gården. Skjøtet er datert 13 juli 1848. De kvitta seg imidlertid snart med den. I 1851 kjøpte ... " Oldervika eller Vika ligger ved Bjønnavågen, Utsetgrenda. Antar de flyttet tilbake til Ørlandet/Agdenes etter oppholdet på Utset. ( Etter å ha lest gjennom innleggene her ). Men hva ble egentlig konklusjonen vedrørende Christopher Olsens fødested ? Ørlandet eller Hitra ? Dersom han ble født på Hitra ca 1797-99, er det en mulig kandidat på Herøya, forøvrig det stedet i Hitra som ligger nærmest Ørlandet:	Halten, Christopher Olsen (I165)
7152	Fra Hemnskogen. Står etternavn Halsteinlid da han vart gift i 1878.	Lian, Johan Fredriksen Sætergård f (I1868)
7153	Fra Hitra ?	Snildalsli, Ane Arntsdtr. (I25787)
7154	Fra Kirkeboken Liigprædiken over piigen Giertrud Larsdtr. Henden. 26 år gammel. NB! Hun blev revet ihjel av en bjørn	Henden, Gjertrud Larsdtr. (I177801)
7155	Fra Kristiansund	Vinje, Torger Larsen (I30818)
7156	Fra Kristiansund	Dromnes, Albert Endresen (I72310)
7157	Fra Kåre Avset sin artikkel: "Peder Anderssen Kvernes ble immatrikulert ved universitetet i Franekern i nordøst Holland i 1658. At han reiste til Holland skyIdes vel av at København var beleiret, og at reiser til Danmark på den tid var vanskelig på grunn av krigstilstanden. Mens Peder Anderssen var i Holland utga han et disputasskrift pa latin (1660). Han tilegnet denne avhanslingen sin far, Anders Eriksen, sin svoger Jacob Olsen Kvernes, sin morbror Christen Eriksen Trygge, samt «Johanni Megapolitano» og «Pedro Pedræo Stadel». Dessverre mangler et par sider i det eksemplaret som finnes ved Universitetet i Trondheim. Jeg har forsøkt å få tak i et komplett eksemplar gennom den nederlandske ambasade i Oslo, men det har ikke lyktes Peder Andersen be immatrkulert ved universitetet i Leyden i Holland 25/11 1660. Han var 22 gammel. (Personal-historisk Tidsskrift 2, s. 202, København 1881.) 3/1 1662 ble han immatrikulert ved universitetet i København. Jeg vet ikke om han i det hele tatt tok noen eksamen. Peder Andersen Kvernes hadde et forholdsvis stort pengetorbruk. I et partsinnlegg til Overhoffretten 1 1696, i en sak om garden Vebenstad i Averøy, opplyser Anders Jacobsen Kvernes (nevø) at Peder hadde blitt forstrukket med ialt 1125 riksdaler av sin svoger. Jacob Olsen Kvernes, mens han var «paa fremmede stader», slik at alt jordegodset han hadde arvet etter sin far tilfalt Jacob Olsens dødsbo i 1675, og at han enda ble skyldig 424 riksdaler. Ikke desto mindre oppførte Peder Andersen seg som om han fortsatt var eier av dette jordegodset. Peder Andersen Kvernes' navn treffer en ellers på i justisprotokollene i forbindelse med gårdssalg. Han må antagelig ha blitt «umyndiggjort» på en eller annen måte, for ved disse gårdhandler opplyses det alltid at det skjedde med hans mors, Lisbeth Eriksdatters, samtykke. Peder Andersen bodde tildels pà Guldset og tildels pà Rokset i Averøy. Siste gang jeg har funnet hans navn nevnt er ved salg av ½ øres leie uten boksel i gården Eikrem i Gangnat tinglag. Dette skjedde 20/7 1697. En kjenner ikke til kone eller livsarvinger, men det er mest trolig at han ikke var gift."	Kvernes, Peder Andersen (I197225)
7158	Fra Liverpool reiste hun 15/3 med SS Megantic: ( https://en.wikipedia.org/wiki/SS_Megantic )	Melland, Anna Olausdtr. (I90495)
7159	Fra Nordmøre Historielag sin årbok 1956 av Olaf Yderstad: Nokre drag av garden Kvalvåg si soge. "I 1620-âra kjem ein ny mann Aspenfolka inn på arenaen: Erik Oudensen. etling i 6te ledd frå Ivar Trondsen. Han budde pà Kvalvåg og var i nokre år «stiftsskrivar». d.v. s. styrar, av alle dei eigedomar som høyrde til kongen og kyrkja i stroka Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen, dei såkalla «Fire sølen». Han var ein riking både på sylv og gardar, gav såleis kongen (Kristian 4.) pengelån til dei dyre krigane hans. Låna vart betalt att med nye og gilde gardar av krongodset. Truleg har Erik Oudensen på Kvalvåg ved sin død ikring 1655 vore den største godseigar pà Nordmøre både før og sidan. Som påskjønning frå kongen vart han i 1639 fri alle skattar av garden Kvalvåg tor si eiga og hustru si livstid, «fordi han udi den besvarlige sidste Feides Tid havde forstrakt Kongen med 260 Lod Sølv». (Sjå årsskr. N. H. 1926) Underleg nok hadde kongen halde unna i salet Sildstad laksevorpe nær garden. I over hundre år etter Erik Oudensen måtte eigarane av Kvalvåg betale årleg leigepengar til kongen for bruk av vorpa Eigaren av Kvalvåg etter Erik O. var truleg sonen Christen Eriksen, ein ungkar som berre i nokre få år var eigar, inntill versonen til Erik, Johan Mechelborg (1606-73) tok over garden. Han var gift med Anne, dotter tll Erik, og var truleg ein son av fogden pa Nordmøre, Jacob M.-av tysk ætt." Stiftsskriver: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Stiftsskriver	Veidholmen, Erik Audensen (I53956)
7160	Fra Oddfitjo, Alstad som til etternavn i 1852.	Skogrand, Morten Mortensen (I2834)
7161	Fra Ole M. Kinnapels bok Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt, står følgende om kjøpmann Ifver Kier. : "I 1630-årene var København nærmest en småby å regne for. Den lå ved sundet mellom Sjælland og Amager med sine 25.000 innbyggere og var hovedstad i de forenede kongeriker Danmark-Norge. I disse år da religionskrigene herjet gjennom de fleste mellomeuropeiske land, bodde i byen en kjøpmann ved navn Ifver Kier. Etter de sparsomme arkiv- og kildematerialer som eksisterer synes han på den tid å ha vært stadens eneste borger av dette navn. Det er grunn til å tro at Ifver Kier var født i årene omkring 1595. Han var far til Lisbeth Ifversdatter Kier, hustru til sogneprest til Lødingen, Hans Jacobsen Keinapel. Ifver Kier synes å ha vært en mann som drev omfattende forretninger i København. I 1635 utsteder kongen fra sitt skip "Christian Ark" besked til ---"Rentemesterene om Betaling til Jacob Madtsen og Ifver Kier, Borgere i Kjøbenhavn, af noget af Deres Tilgodehavende." dokumenter i det danske Statsarkiv vedrørende Possementmagerlauget i København 1630-69 finnes notert at "Bisidder Ifver Kier" underskriver sammen med andre laugsmestere en skrivelse av 9. februar 1640, likeså av 27. januar 1642 og senere 20. juni 1647 angående soldatpenger som svares av lauget, etter en viss takst. Ifver Kier er den høyst betalende: han underskriver seg slik: "Iuer Kier" Egen Hannd. DPT-1986, s.44. Borger i København, fik 28. 4.1637 sin eneret på possementarbeide i København forlænget med 6 år, se Kanc. Brevbøger 1637-39, s.95. Den kjente genealogen Aa. H. Irgens underbygger også antagelsen om at Ifver Kier i hine år drev en betydelig virksomhet i København. I sitt verk "Lorentz Anderssøn Dass" omtaler Irgens et kongebrev, utstedt 1645 av Christian IV, Ifver Kier som borger og indvåner "her udi Vor Købstad København" som Majesteten var blitt skyldig 1771 Rdlr. 7u skill., et beløp som Joachim Irgens har forstrakt Kier med til fullførelse av en vareleveranse, en fordring som Joachim Irgens har transport på. Sistnevnte anvises så dekning for dette beløp + hvad han selv har tilgode for et parti "Danmarks Furubord", nemlig 2197 Rdlr. Tilsammen 3938u Rdlr. 7u Skill. "Københavns Diplomatariucum", Bd.I. gjengis under 11. april 1648 følgend: _"Fuldmagt til at udvælge Fredrik III til Konge..(blandt andre borgere) Ifver Kier udi posementmagger embedet."I danske arkiver finnes ingen ministerialbøker eller andre offentlige dokumenter som forteller ettertiden om Ifver Kiers familieforhold, hans fødselsår, hvorfra han stammet, hans hustrus etternavn og alder, heller ikke navn, antall og alder for hans barn. Bare en gang, nemlig i "Københavns Diplomataricum", Bd. I. gis en direkte opplysning om at han er familieforsørger. Mantallet av 1645 over hovedskatten nevner at :Ifver Kier med sin høstrue och 2 tienestepiiger" betaler 1 riksdaler. Familien Ifver Kier må ha bodd i Trinitatis sogn (?) i København i nærheten av Helliggeistes Kirke. I nevnte "Diplomataricum" omtales, Bd. III. under 19. febr.1652:___"Skøde paa en Grund i Ny Kongensgade (Gotersgade)... paa hver Side mellem Ifver Kiers och Jochum Deufels Platzer."Av samme "Diplomataricu" kan konstateres at kjøpmann Ifver Kier døde i 1659. Så sent som 17. oktober 1658 refereres (Bd.V) nemlig følgende:___"Taxation af de Huse mellem Vesterport och Helmerskanse der skulle nedrives: Ifver Kier 11 woninger 34 fag a 15 dr. er 450 dr."Men 2u år senere er han borte. "Diplomataricum" Bd.III. nevner 1. mai 1661:---"Skøder paa 2 Grunde i Kongensgade(Gotersgade)... langs afgangne Ifver Kier Boder. "I H.U.Ramsing: "Københavns Ejendomme 1377-1728" omtales, Bd.III.:---"Snarens kvarter. Matr.nr. 161 eides 1650 af Ifver Kier. Han døde i 1659 og hans enke Boel skjødet 16. april 1660 gaarden til baker Jørgen Liebendal d.e." (geni.com) Se også: http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html	Kier, Ifver (I174540)
7162	Fra Oslo. Ankom New York 15/6-1909	Hugaas, Nils Evensen (I46730)
7163	Fra Rennebu ?	Jutseter, Marit Klæmmetsdtr. (I68592)
7164	Fra Store norske leksikon siteres: "Carl Konow ble landskjent da han i et foredrag 1906 avviste en rekke kristne dogmer. Hanvar dypt religiøs og hadde et sterkt kall til prestetjeneste. Han nektet derfor å etterkommebiskopens og kirkestatsrådens oppfordring om å gå av. 1881 startet han sine teologistudier med "et fromt og vakt sinn". Konow ble i studietidenregnet blant de konservative. 1886 tok han teologisk embetseksamen, 1887 praktisk-teologiskeksamen og foretok deretter en lengre studiereise til anerkjente tyske læresteder. 1889 ble Konow utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Mowinckel i Sandviken, Bergen.Denne menigheten skulle han komme til å tjene resten av sitt liv. Han giftet seg med LizzieFalsen 1890, og 1892 ble han konstituert sogneprest etter Mowinckels død. Året etter ble hanutnevnt til kallskapellan, da indremisjonslederen O. K. Grimnes fikk det ledige sognekallet. Det som vanligvis omtales som "Konow-saken", begynte 1906, da Konow i et foredrag tok tilorde for en modernisering av kristendommen. Biskop Johan W. Erichsen holdt et motforedragom betydningen av de kristne dogmene. Konow svarte med foredrag om forskjellen mellomden eldre og nyere kristendomsoppfatning, der han avviste den tradisjonelle kirkelære omsyndefallet, jomfrufødselen, oppstandelsen, treenighetslæren og forsoningslæren. Teologienmåtte tilpasse seg den moderne kultur og arbeide for å virkeliggjøre menneskets fulleselvstendighet religiøst, etisk og intellektuelt. Da Konows foredrag ble kjent, førte det til kravom hans avgang. Verken biskop eller regjering ønsket oppsigelse ved dom, men Konow bleoppfordret til å slutte frivillig som prest, noe han bestemt avslo. Saken ble løst ved at biskopentilsatte en stiftskapellan i menigheten, som overtok en rekke av Konows tjenesteplikter.Konow ble omtalt som martyr blant borgerskapet i Bergen, mens biskopen mente at han tvertimot ble båret "med flyvende Faner og klingende Spil nedad Tidsaandens brede Strøm". Fra1894 var Konow biskopens representant i Bergens skolestyre, og da han 1908 ble fjernet avbiskopen, kom han straks inn igjen som kommunevalgt medlem."	Konow, Carl (I96175)
7165	Fra Svend Aage Mørkvig sitt hefte: Mechlenburg - Patricierslægt Gennem 500 År: «Den tredie søster, 3. Anna Elisabeth Mechelborg blev også gammel, idet hun først døde i 1776, i sit 82. Àr. Hun blev gfit med den meget velhavende Fosnakøbmand Jacob Nissen Angell, der var født den 2. Jan.1677 og som døde den 4. Aug. 1744. I mange år efter sin mands død, drev Anna Elisabeth handelsvirksomheden videre, så med denne handelsvirksomhed, med skibe på søen og som ejer af 47 gårde, blev hun den mest velhavende enkeltperson I Nordmøre gennem hele 1700-tallet.»	Mechlenborg, Anna Elisabeth Johansdtr. (I194878)
7166	Fra Trondheim ?	Olsdtr., Bereth Martha (I161673)
7167	Fra Trondheim ifølge Ørlandsboka I, side 46	Dahl, Karl Johan P. (I145103)
7168	Fra Trondheim med "DS Salmo"	Espen, Gabriel Olsen (I149925)
7169	Fra Trondheim med "DS Salmo"	Grostad, Birgithe Christofersdtr. Olsen f (I149926)
7170	Fra Trondheim til Canada via Oslo	Nesset, Georg Magne Simonsen (I58618)
7171	Fra Tustna Bygdebok B.2, side 384: Ola Pederson Storsæter som var fødd i Oppistua, vart gåande heime all sin dag. Han vart visstnok gift med Guri Jonsdotter Inder-berg, men årstalet er ikkje kjent. Vi veit dei hadde eit barn før dei vart gift:	Storsæter, Ole Pedersen (I206251)
7172	Fra Tustna bygdebok B1 om Golma: Skattematrikkelen 1647 fører opp Golma som kongens gods. Det same gjeld Nordmøres Jordebok frà 1661. I siste halvdel av 1600-talet vart mykje av krongodset seld. Hans Johanson Kåby i Stangvik er første private eigaren av Golma vi kjenner til. Hans Kåby var gift med Helleborg Pedersdotter Stadel frå Linväg. Ho var av Mechlenborg-ætta, og det kan vera noko av forklaringa pà at garden vart seld vidare til Johan Jakopson Mechlenborg 31/10 1692. Hans Christoferson Røgh (Røeg) kjopte garden av Johan Mechlenborg og fikk skjøte 22/1 1698. Hans Reøg dreiv sjølv garden, så i dei åra kan vi seie at det var sjølveigar i Golma. Etter at Hans Røeg døydde, vart eigedommen ført over på arvingane. Etter noko att og fram, som det er gjort greie for under Erikstua, så vart svigersonen til Hans Røeg, Ole Olson Flessen, eigar av den eine halvparten av garden. Frå den tida var brukarane av Erikstua og dei bruka som vart frådelt den, sjølveigarar. Johan Hanson Røeg tok over arvepartane til dei andre søskena og vart eigar av andre halvdelen av Golma. Det ser ikkje ut til at han nokon gong var brukar i Golma, og han hadde truleg ikkje noko heldig hand med å vera eigar. Ein gong pà 1750-talet selde han parten sin, og i ekstraskattemanntalet for 1762 står han oppført som husmann i Golma. Madam Ales Margreta Mechelborg var eigar av gardparten etter Røeg. Ho selde den i 1771 til Johan Anton Lytkis. I 1791 selde han halvdelen av det han åtte til brukaren Ola Estenson i Nistua. Og nokre år seinare vart ogsà siste delen seld til sjølveigande.	Røeg, Hans Christofferssen Golmen f (I141530)
7173	Fra Tustnabok nr.3 Hans Sivertsen Fuglvåg kjøpte dette bruket av Ole Johannesson og fikk skjøte den 17. oktober 1867. Hans Sivertsen var fødd i 1821 i Oppdal, men far hans hadde kjøpt Innergarden under Indre Fuglvåg, sjå der. Hans Sivertsen vart gift 1.g. i 1852 med Karen Marie Olsdatter Fuglvåg, f. 11.07.1816. Ho var farsøster til Ole Johannessen som selde garden. Før Karen var gift med Hans hadde ho en son med Jon Jonsen Valsø: Ola, f.24.04.1837 Etter at Karen Marie døydde, vart Hans gift på nytt med Ales Andersdatter Ormbostad f. 21.07.1833. Ho var fra Storvika under Ormbostad. Ved skifte etter Hans Sivertsen i 1880 vart garden utlagt til enkja mot at ho svara arv til borna Hans Sivertsen er Oldefar til Ola, Lars, Margot, Nelly, Anne Kristin Årsund og flere andre ( K Å )	Fuglvåg, Hans Petter Sivertsen Gorset (I190455)
7174	Fra Tylldalen - Brydalen Bygdebok 1957 :"Tore Estenson d.andre ble i 1809 g. m. Gjertrud Mortensdotter Pladsen. Han fikk sammen med grannen Lars Jonson Prestegard nordre utstedd kongeskjote pà eiendommen for 375 rd. + en årlig kornavgift av 12 tr. bygg. Det var ikke noe billigkjøp, særlig når en tenker på den store kornavgiften frå et karrig fjellbruk. Tore var heller ikke særlig innstilt for bondeyrket. Han ville helst farte omkring og «øve større dåd». I 1812 gjorde han sammen med Ole Hornset frà Prestegarden i Rendalen ei eventyrlig ferd inn i Sverige for å hente korn.Ved grensa sto norske vaktposter og skaut etter dem, men de kom seg frà det med livet. For å skaffe seg korn hos svenskene, førte de med seg to laushester, som de bytta i tobra kornlass. Så kom de svenske soldatene og arresterte dem, men de fikk tid til à gjømme kornsekkene i snøen. Om natta braut de seg ut fra fangenskapet, fikk hester og lass med seg, og kom heim med full føring. Tore vart og mye nytta som dyrlege og nøt stor tillit som sådan omkring i bygdene."	Prestegard, Tore Toresen (I192791)
7175	Fra Vemundstad, gnr. 5/2, fikk Erik ei vakker og dyktig kone og alt så lovende ut på det nye bruket, men etter tri år velta ulykka inn over den arbeidsglade familien, som alt hadde fått to sønner: På nyåret 1858 i løpet av tri uker i januar kom en ondarta tyfusepidemi inn kjøkkendøra og tok med seg eldste sønnen og begge foreldra. Martin døde 8. jan., faren Erik drog sitt siste sukk den 20. jan., og mora Mette ga opp kampen den 27. jan. under store smerter og uhyggelige forhold. Besteforeldra på Vemundstad hadde i all hast henta yngste gutten da den eldste vart sjuk, og Johan Eriksen berga livet og vart oppfostra på Vemundstad. Han vart seinere bruker på Tung, sjå gnr. 17/3. Bruket på Askjemsjelet vart liggende øde i over fem år.	Askim, Erik Nikolaisen (I202114)
7176	Fra Våre Falne: Bjørn Engdal: signalist, Aure. Født 12 desember 1916 i Aure, s. av Olav Engdal, f. 1878 i Aure og Ingrid f. Glasø, f. 1888 i Edøy. Fylkesskole, til sjøs 3 år, korrespondansekurs i radiotelegrafi. Tjente verneplikten som signalist på p/s Norge da krigen kom, og omkom da skipet ble senket utenfor Narvik 9. april 1940. Omtalt i Romsdalsposten 11. november 1940 og i Bygdeungdommen 27. desember 1941. Iver og Bjørn er på minnesmerket over falne som er reist ved Aure kirke. Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php Tragedien på Narvik havn: http://www.bjerkvikhistorie.no/panser.htm NRK: https://www.nrk.no/nordland/markerer-9.-april-ved-a-dykke-ned-til-skipsvrak-1.12300476	Engdal, Bjørn (I67708)
7177	Fra Våre Falne: ENGDAL, IVAR, maskinist, Aure. Født 8. desember 1912 i Aure, s. av Olav Engdal, f. 1878 i Aure, og Ingrid f. Glasø, f. i Edøy. Hadde seilt ute i 7 år før krigen og var under krigen 2. maskinist på s/s Idræt til han døde i Cristobal 3. juni 1943 av hjerneblødning. Gravlagt i Colon, Panama. Iver og Bjørn er på minnesmerket over falne som er reist ved Aure kirke. http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/397143/	Engdal, Ivar (I67706)
7178	Fra Wikipedia, den frie encyklopædi Anders Sandøe Ørsted (21. december 1778 i Rudkøbing 1. maj 1860) var en dansk retslærd, embedsmand og minister, bl.a. var han Danmarks 3. statsminister efter indførelsen af Junigrundloven. Han betragtes også som en af Den danske Guldalders hovedpersoner. Faren, Søren Christian Ørsted (1750 - 1822), var apoteker i Rudkøbing, fra 1807 i Sorø, fra 1812 i Roskilde, og blev i 1814 assessor pharmaciæ og forstander for Københavns fattigvæsens medicinaldispensationsanstalt, moren, Karen født Hermansen, døde 1793.	Ørsted, Anders Sandøe (I166754)
7179	Fra Wikipedia: Arne Olaus «Tuften» Fjørtoft Garborg (født 25. mai 1888, død 1968) var en norsk bibliotekar og forfatter, ansatt på Universitetsbiblioteket i Oslo. Han arbeidet med å sammenfatte sin far, Arne Garborgs bibliografi. Han var enebarn av Arne og Hulda Garborg. Hans barndom er mye omtalt i foreldrenes dagbøker, brev og avisartikler. Han var oppkalt etter sin far, og «Norges første sosialist» Olaus Fjørtoft. Arne O. Garborg tok over barndomshjemmet Labråten i Asker, der han bodde sammen med kone og sine barn. Huset er i dag museum. Her henger Gustav Wentzels maleri av ham, «Tuften på ski».	Garborg, Arne Olaus Fjørtoft (I169338)
7180	Fra boka "Oppigarden på Hestnes i Valsøyfjord" av Erling Hestnes. 2004: "Far fortalte at på 1790 tallet hadde man på Oppigarden en dreng som Ole Halvorsen Drejer likte meget godt. Drengen het Sivert Pedersen og skulle være fra plassen Justbrenna i Gudbrandsdalen. Sivert sies å være konfirmert i 1789 Auekirka under navnet Sivert Pedersen Hestnes. Han skulle efter det være født 1772 eller 1773, men som rimelig er finnes han ikke være døpt i Aure kirke. Denne Sivertkaren skulle som nevnt ha en stor stjerne hos husbonden, som ønsket at han som var så dygtig en kar skulle få seg en jordtaus til kone. Og da Ole Halvorsen viste at i Negarden på Otnes fantes et slikt koneemne, bestemte han seg for at han skulle legge inn et godt ord for Sivert hos Ingeborg Jcobsdatter og hennes foreldre. Og da Sivert senere fridde til Ingeborg fikk han ja, og i julen 1795 ble det trolovelse med påfølgende giftemål noen måneder senere. Ekteskapet førte førte Sivert Pedersen inn i vår ætt og slekt.(Sivert og Ingeborg blir mine tipp-tippoldeforeldre på min fars morside) Sivert fink et trist endelikt. I Negarden på Otnes var det skysstasjon, og en sommerdag i 1841 kom en hestehandler til gården og ville ha båtskyss over fjorden til Aresvik. Det ble Sivert som skulle være skysskar. Han la ut med geitbåten, satte seil og med å bruke årene i ttillegg tok det ikke så lang tid før de var vel frem. Men på tilbaketuren floet det opp med sterke kulingbyger og Sivert kullseilte og blev ute på fjorden. han var da knapt 70 år."	Otnes, Siver Pedersen (I96276)
7181	Fra boka «De som falt» av Erik Veum: Vedr. Ole Nilsen Røhmesmo står det skrevet om hans skjebne på side 101. Han var en "Legion-Unterscharführer" i støttetroppen ved den «Norske Legion». Troppsjefen planla et nattlig framstøt på Leningradfronten om våren i 1942. Det ble skjebnesvangert for ham og hans menn. De gikk seg inn i et minefelt; noen falt på stedet, andre ble truffet av maskingeværild. Ole var en av dem som sikringsgruppen greide å finne i mørkret og fikk dradd ham tilbake til skyttergraven. Han var da døende og i sjokktilstand. Det siste han sa var: «Alt for Quisling!» Ole Nilsen Røhmesmo falt natten til den 16 april 1942 ved Urizk utenfor Leningrad. Jfr. Wikipedia (Ragnar Berg / troppssjef):http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Berg	Røhmesmo, Ole Nilsen (I133711)
7182	Fra bygdeboka 1957: " Ble kalt Stor-Per. Forble ugift og døde hjemme på gården 83 år gammel."	Prestegard, Peder Toresen (I70692)
7183	Fra bygdeboka til Sannes: Han er nevnt på Solberg fra ca 1600 og var ifølge Sannes sin tids største jordeier i Telemark fylke! Han eide hele eller parter i 34 gårder. Foruten Solberg 4 tn eide han i Drangedal: Brosjø og Joklerød 6 1/2 tn, Holte 2 tn, Ettestad 3 tn, Rød 1 tn, Sandvik 3 tn, Midrvåje 4 tn, Lensgrav 2 tn, Våle 4 tn, Setre 1 tn, Åse 4 tn, Vølstad 3 tn, Tveit 3 tn, Nordre Våje 4 tn, Tørnes 1 tn, Nås 5 tn, Vestre Starume 2 mæler. Utenfor bygden eide han Evjen i Nesherad 4 tn, Stokeland i Bøherad 1/2 tn, Fjågesund 1 tn, Sundby i Flåbygd 4 tn, Ugge i Lundeherad 1 tn, Gyttestad 3 tn, Barlaug i Lundeherad 1 pund smør, Rollaug 2 pund smør, Svalestuen 2 tn, Søndre Farsjø i Sannidal 3 tn, Berrsiø i Numedal 4 tn, Eiken i Bøherad 1 tn, Kilen 2 tn, Gjere i Sannidal 1 tn, Lundereid i Sannidal 1 tn og Norheim i Lundeherad 1 tn. Elev selger, kjøper og makeskifter gårder fort vekk. Det var utrulig at en bonde kunne eie så mye. Til tross for alt han eide, så eide han aldri hele Solberg. Bare halve. Den andre parten eide Berulf Haldal i 1612. Han var bygdas nest største odelsbonde. Torbjørn Vraalstad eide fra 1650 denne parten. Eilev sitt odelgods var ifølge Sannes Brøsjø, Holte, Etterstad og Evje i Nesherad. Giftegodset var halve Solberg og Sandvik. Det kan tyde på at hans kone var av den mektige Roalstad ætta. Hun het Taran. Eilev var trolig bltt enkemann i 1645 fordi da betalte han koppeskatt for segn en pike og en dreng. Han satt med mange av eiendommene sine helt frem til han døde ca 1660. Da gikk de videre til hans barn. En av gårdene, Gjere i Sannidal, måtte han gi til kronen fordi han ikke betalte skatt for den, men den ble senere løst inn for 60 rd. To ganger måtte den mektige mannen betale bot: Den ene gangen i 1683 "for et Øxehammerslag han slog en mand aff Thellemarken, som vilde offuerfalde hannem og hans Giester paa Soelberrig udi hand Datters Brøllup". Den andre gangen hadde han ikke gjort noe galt, men måtte betale en bot på 8 rd. for sønnen sin, som hadde "stukket Hellek Strømme tvende Steder med en kniv".	Solberg, Eilev (I136761)
7184	Fra familiebibelen.	Ødegård, Jon Evensen (I23667)
7185	Fra første ekteskap	Stephansdtr., Mali (I174227)
7186	Fra jbmoltzau@msn.com	Rosrud, David Bjørnstad (I30760)
7187	Fra side 27 i Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal: Arnt Larsson heldt fram med gardsdrifta til 1798. Då kunne han gi opp. Eldste dottera, Marit heitte ho, veit vi, hadde nemleg funne seg ein «mun- deringsgut», korporal Anders Sveinson Giset, som ho vart gift med, etter at presten Sodeman i 1798 hadde bygsla bort dette gardsbruket på Geistad til korporalen: Arnt «gjekk på kåret». Han hadde gifta seg oppatt i 1786 med ei Gertrud Andersdotter (Anundsdotter?) Espeset; det ekteskapet blei visst barnlaust. Marit Arntsdotter vart ikkje langliva. Skifte etter henne blei halde i 1820, då enkjemannen Anders, borna Arnt og Anne, fekk arven etter Marit. Anders Sveinson hadde visseleg lært seg lesa og skriva i garnisonen i Trondheim. Han vart difor sjølvskriven til å ta mot visse tillitsyrke. Vi veit såleis at han i 1820 møtte som valmann ved distriktsforsamlinga på Molde.	Giset, Anders Sveinsen Gjestad f (I179955)
7188	Fra: http://www.saltenslekt.no/forlis.htm "1885 Jekt ULLA (ULLØ) fra Trondheim, 58,92 tonn. Kantret i Vestfjorden og hele mannskapet omkom."	Selbekk, Ole Hansen (I62662)
7189	Fraktet fisk og sild fra Lofoten og sørover i 50 år.	Hammer, Gunerius Andreasen (I75284)
7190	Francis grew up in Mekinock, ND and later moved with her family to Grand Forks, ND. where she graduated from Central High School. She earned a teaching certificate from UND and worked for the F.W. Woolworth Store. Field's and Norby's department stores and in the office of the Grand Forks county treasurer.	Dokken, Frances Veronica (I10375)
7191	Franciscus var 4. generasjon Mønnich i Kristiansand. Han kom med sin far til Kristiansand i 1846 og drev fra 1863 egen blikkenslagerforretning, som han overtok etter faren. Faren startet den i 1846 da han kom tilbake fra Holland. Forretningen var fra 1846 til 1881 i Østre Strandgate 17, senere i Markensgade 17 som han kjøpte av fru Regitze Bock for kr. 20.000. Fransiscus var som faren og broren en dyktig håndverker. Dessuten var han en munter spøkefull mann som alltid hadde et godt ord til alle. Han var dessuten musikalsk og spilte klarinett. I tillegg sang han. Han ble borger av Kristiansand 8/5 1871. Som faren var en del bereist. Etter brannen i 1892 bygget Franciscus et nytt hus på branntomten Markensgade 17 (det huset som fremdeles ligger der). Firmaet Andreassen og Myhrstad som fra 1897 hadde manufakturbutikk på hjørnet i bygget, kjøpte eiendommen i 1914 av Frantciscus Paulus Mønnich som hadde overtatt eiendommen i 1895 etter foreldrene. Franciscus, hans kone Mathilde og den lille datteren Adamina Concordia død 24/6 1878 er gravlagt i samme grav på Kristiansand Gamle Kirkegård nær kapellet ved veien. Den 31/12 1885 bodde Frantz Verner Mønnich i huset sammen med sin kone Caroline Mathilde, datter Marie Clasina Mønnich, sønnen Frantz Paulus Mønnich, datter Caroline Mathilde Mønnich, husgjerningen, Henriette Alvilde Christina Mønnich, datter Adamina Concordia Mønnich, datter Francisca Mønnich, datter Borghild Mønnich, tjenestepike Tobine Gustine Thorsen, født i Valle i 1865 og tjenestepike Oktavia Randine Lundgren, født i Bergen i 1867. I tillegg bodde Alfred Constantius Holm, født i Kristiansand i 1851, som var tilreisende blikkenslager fra USA der og kjøpmann Ludv. Johnsen Den 31/12 1900 bodde F.W Mønnich i 2nd etasje i en sidebygning sammen med sin kone Caroline Mathilde, sønnen Frantz Paulus Mønnich, handelsborger med lampehandel, datter Caroline Mathilde Mønnich, husgjerningen, Henriette Alvilde Mønnich, husgjerningen, oppholdt seg i Kristiania, datter Adamina Concordia Mønnich, datter Francisca Mønnich, oppholdt seg i Hannover, datter Borghild Mønnich, sønn Alfred Holm Mønnich, Anne Rasmussen, expeditrise i Kjøbmandsforretning (Lampeforretning), født i Spangereid i 1874, Berthine Abrahamsen, tjenestepike, født i Spangereid i 1878. Ved folketellingen i 1865 bodde Frantz på Qvartal 1 på matr. nr. 411a. Han var da ugift og bodde sammen med en enke ved navn Grietj d. Bius? som var 64 år og født i Holland. Videre hadde de en tjenestepike 21 år som het Tone Benndsen, født i Finsland. Lærerdreng Bernhard Jensen på 11 år, født i Christiansand bodde der også. I samme hus bodde en familie til og en logerende . Frantz ble gravlagt i på Kristainsand Gamle Kirkegård sammen med sin første Adamine-datter og i 1935 kom også Caroline Mathilde i denne graven. Det kom ny gravsten der i1958. Denne lå ved veien nær kapellet. (geni.com)	Mønnich, Franciscus Werner (I141917)
7192	Franklin Delano Roosevelt (18821945), også kjent under sine initialer FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president. Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman. Les mer på: https://no.wikipedia.org/wiki/Franklin_D._Roosevelt	Roosevelt, Franklin Delano (I197458)
7193	Frants Frantssøn Flor He was born circa 1510-20 and died 1582-84. Frantz was the parish priest (Norwegian: sogneprest) in Nannestad from 1556 to 1582 Parentage From his name, we can assume that his father's name was Frantz (in some form; possibly the Italian form Franciesco); from his daughter's name, it's not unreasonable to think that his mother was named Lukretzia. But neither is documented. The article in Norsk Slektshistorisk Tidsskrift cited below also notes that the names Cyprian, Ambrosius and Tertullian were also new in the area after Frantz' arrival. Bruce Rognan has advanced a theory that the parents were Francisco Florentinus and Elisabeth Brokesby. This is also undocumented. At the moment, he is listed as the son of unknown parents, to avoid new entry of erroneous links until documentation can be found. Naming Frantz does not seem to have used any family name, sometimes being referred to as "Frantz Italus" or "Frants Frantssøn Italiener" (Frantz the Italian). Some branches of his descendants started to use "Flor" (referring to Florence, his reputed origin) around 1660. (geni.com)	Flor, Frantz Frantzen (I130541)
7194	Fraus ihjel på fjellet på veg fra Hemne.	Hermundsli, Alv Eriksen (I87509)
7195	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lundberg, Fred Børre (I166799)
7196	Fred Kavli, norsk-amerikansk fysiker, sivilingeniør, bedriftsleder og filantrop. Etablerte teknologiselskapet Kavlico Corporation og Kavli Foundation som arbeider for å fremme grunnforskning. Eksamen fra Norges tekniske høgskole 1955. Utvandret til USA 1956 hvor han fikk jobb i det Los Angeles-baserte firmaet Crescent Engineering and Research, som utviklet sensorer for kontrollsystemene på Atlas-raketter. Grunnla 1958 Kavlico Corporation i California som ble blant verdens største leverandører av bil-, fly- og romfartsindustrien. I 2000 solgte han selskapet og opprettet stiftelsen Kavli Foundation, som skal fremme grunnforskning til beste for menneskeheten og skape større offentlig forståelse for forskningens vilkår. Kavli var styreleder i stiftelsen. Stiftelsen har opprettet flere forskningsinstitutter i USA, Nederland, Kina og Japan. I 2013 er det 17 slike institutter innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk. Stiftelsen har også finansert forskning ved en rekke universiteter, blant annet forskning på nevrovitenskap ved NTNU i Norge. Kavliprisene I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette de tre Kavliprisene, i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisene ble etablert som et samarbeid mellom Kavli Foundation, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. Prisene ble første gang delt ut i 2008 og har siden vært utdelt annethvert år. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som organiserer juryarbeidet og deler ut prisene. Utmerkelser For sin innsats har han blitt hedret med innvalg i The American Academy of Arts and Sciences. Han var også æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. (snl.no)	Kavli, Fred (I124605)
7197	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Olsen, Thomas Fredrik (Fred) (I161232)
7198	Frederick D. Sinnes: Newspaper Obituary and Death Notice Yakima Herald-Republic (WA) - Sunday, July 10, 2005 Deceased Name: Frederick D. Sinnes Keith & Keith Funeral Home YAKIMA - Fred Sinnes went to be with his Lord July 2, 2005. Born September 8, 1922, in Prosser, WA, he attended Prosser H.S. and State College of Washington (WSU). He served in the U.S. Army during WWII ('45-'47) and married his wife of 58 years, Betty Stephens, July 19, 1947. He loved his family and was proud of his children and grandchildren. He was a man who never met a stranger, and had wonderful memories of his hunting and fishing trips with friends over the years. His career in the electrical wholesale business spanned over 50 years, first with Westinghouse and ending with the founding of Sinnes Electric Supply in Yakima in 1977. He was a proud member of Rotary and the board of Salvation Army for over 30 years, and served on the board of Sun Tower for nine years. Fred was preceded in death by his mother and father, Mary and Fred Sinnes and son Doug. He is survived by wife Betty, daughter Kathleen (John), son David (Xiomara), grandchildren Tim, Nathan (Lisa), Daniel, Sara, Heather, Rachael, and Sadie, six great-grandchildren, a sister, Leona, brother in law Dan (Laurie), and numerous nieces and nephews. The family is grateful to Drs. Jan Lange, Daniel Nadig, and Tim Brown, Hospice, and the staff of Yakima Memorial Hospital and Garden Village for their care and concern. A memorial service will be held at Keith and Keith Funeral Home, 902 West Yakima Avenue, on Saturday, July 16, at 11:00 a.m. In lieu of flowers, the family suggests donations to the Cancer Society, Hospice or the Salvation Army. ( findagrave.com )	Sinnes, Frederick Dale (I135346)
7199	Frederik Gottschalk Haxthausen Due (14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Kristiania) var norsk statsminister, diplomat, artillerioffiser og kunstner. Due var sønn av skipsreder Carsten Schiødt Due og Pauline Heltzen (datter av berghauptmann konferensråd Christian Ernst Heltzen og Anne Christine von Haxthausen). I februar 1828 ble han gift med Alette Sibbern. Due tok militær utdannelse og ble i 1813 offiser. Han deltok i felttoget i 1814 som artillerioffiser og ble allerede i 1815 adjutant for den senere kong Oscar I. Videre var han statssekretær ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm i perioden 1822 til 1841, hvorpå han var Norges statsminister i årene 1841 til 1858. Due var videre tilknyttet hoffet som riksherold og ordensseremonimester, fra 1847 til 1858 ordenskansler for St. Olavs orden. Fra 1859 var Due norsk og svensk ambassadør i Wien. Han vendte tilbake til Kristiania i 1873. Due ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Han var videre ridder av Serafimerordenen og storkors av både Nordstjerneordenen og Sverdordenen. Due var videre innehaver av storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden og første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen. Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans heraldiske skjold med skrådeling, stjerne og en oppflygende due samt på skjoldet en murkrone med tre tårn. (Wikipedia)	Due, Frederik Gottschalck Haxthausen (I124976)
7200	Frederik Heidmann. Offiser, embetsmann og politiker. Foreldre: Major Lorentz Peter Heidmann (1732 - 1807) og Dorothea Mathea Sommerschield (1740 - 1805). Gift 28.3.1810 med Anna Catharina Bernhoft Ræder (31.7.1788 - 3.8.1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder (1751 - 1808; se NBL1, bd. 12) og Catharina Margrethe Lind (1759 - 1820). Frederik Heidmann var yrkesmilitær og politiker. Han var sentral i debatten om noen av de mest kontroversielle sakene Stortinget behandlet i årene etter 1814. Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar. Heidmann ble født inn i en offisersslekt og utdannet seg som militær. 18 år gammel ble han utnevnt til sekondløytnant ved Trondhjemske dragonkorps, som han var tilknyttet til 1818, fra 1814 med rittmesters grad. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron, et embete han beholdt til han 1821 ble utnevnt til amtmann i Hedemarkens amt. Den siste utnevnelsen skyldtes kongens personlige initiativ, og regjeringen hadde ikke fått tid til å forberede saken. Halvdan Koht mener det ikke kan herske tvil om at dette var en politisk belønning for Heidmanns innsats i Stortinget. Amtmannsembetet bekledte han til 1849, da han fikk avskjed i nåde. Heidmann ble valgt til delegert fra Trondhjemske dragonkorps til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her stemte han først mot at Norge skulle være helt selvstendig, men sluttet seg senere til selvstendighetspartiet. Yngvar Nielsen regner ham sammen med bl.a. Georg Sverdrup, W. F. K. Christie og Peter Motzfeldt til flertallets mer moderate del. Heidmann var demokratisk av oppfatning og gav som profesjonell militær sterk støtte til Didrik Hegermanns forslag om innføring av allmenn verneplikt. Han var også varm tilhenger av å avskaffe adelskap og privilegier. Heidmann fortsatte i politikken også etter 1814. Han ble valgt til varamann til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1815, og han var fast representant fra dette amtet på stortingssamlingene 1818, 1821 og 1822. Etter at han ble amtmann i Hedemarkens amt, ble han 1824 valgt som varamann til Stortinget fra dette amtet, og han representerte det på stortingssamlingene 1827 og 1828. 1836 var han igjen vararepresentant. Han var en svært aktiv stortingsmann, medlem av til sammen 19 komiteer i løpet av de fem stortingssesjonene, odelstingspresident 1821 og dessuten formann i komiteen som behandlet adelsloven. Selv om han personlig var tilhenger av adelsloven, foreslo han 1821 av hensyn til kongen at loven skulle utsettes til en senere stortingssamling. Loven ble imidlertid vedtatt av Stortinget. Heidmanns arbeid som komiteformann førte til at Stortinget vedtok vernepliktsloven på ny 1821, med bare små endringer av det opprinnelige forslaget fra 1818. Imidlertid ble loven også denne gang nektet sanksjon. Heidmann fortsatte arbeidet for å få gjennomført vernepliktsloven like til han gikk ut av Stortinget for godt 1828. Han prøvde også å avhjelpe de problemer som bøndene hadde som følge av finanspolitikken, men hans forslag om å innstille auksjoner over gods som var utpantet for bankinnskudd, såkalt sølvskatt, falt med 41 mot 12 stemmer. Heidmann var medlem av den kommisjon som i 1820-årene, under ledelse av grev Wedel, skulle utrede plassering av en kjøpstad på Opplandene. Komiteen, som leverte sin innstilling 1826, foreslo at det ble anlagt kjøpsteder både på Lillehammer og Storhamar. Flertallet innstillte på at hvis det bare ble anlagt en by, burde denne legges til Lillehammer, mens Heidmann og professor Gregers Fougner Lundh foretrakk Storhamar. Flertallets innstilling ble fulgt, men Heidmann fortsatte å arbeide for at det også skulle bli by på Hamar, og han vant frem med dette synspunktet da Stortinget 1848 vedtok å grunnlegge en kjøpstad her. Frederik Heidmann fratrådte sitt amtmannsembete 1849 og ble da utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han hadde stor arbeidsiver og utviste godt praktisk skjønn, men karakteriseres som tung både legemlig og åndelig. Han døde 1850 på sin gård Kjonerud i Stange. (www.snl.no)	Heidemann, Frederik Hartvig Johan (I99458)

Notater

Linket til

7151

Fra Gårds-og slektshistorie for Sandstad Sogn, Hitra, v/ Sverre R. Utseth, side 66:

1. januar 1847 kom Kristoffer Olsen Halten og kona Gurina fra Ørlandet til Oldervika og kjøpte gården. Skjøtet er datert 13 juli 1848. De kvitta seg imidlertid snart med den. I 1851 kjøpte ... "

Oldervika eller Vika ligger ved Bjønnavågen, Utsetgrenda.
Antar de flyttet tilbake til Ørlandet/Agdenes etter oppholdet på Utset. ( Etter å ha lest gjennom innleggene her ).
Men hva ble egentlig konklusjonen vedrørende Christopher Olsens fødested ? Ørlandet eller Hitra ? Dersom han ble født på Hitra ca 1797-99, er det en mulig kandidat på Herøya, forøvrig det stedet i Hitra som ligger nærmest Ørlandet:

Halten, Christopher Olsen (I165)

7152

Fra Hemnskogen.
Står etternavn Halsteinlid da han vart gift i 1878.

Lian, Johan Fredriksen Sætergård f (I1868)

7153

Fra Hitra ?

Snildalsli, Ane Arntsdtr. (I25787)

7154

Fra Kirkeboken Liigprædiken over piigen Giertrud Larsdtr. Henden. 26 år gammel. NB! Hun blev revet ihjel av en bjørn

Henden, Gjertrud Larsdtr. (I177801)

7155

Fra Kristiansund

Vinje, Torger Larsen (I30818)

7156

Fra Kristiansund

Dromnes, Albert Endresen (I72310)

7157

Fra Kåre Avset sin artikkel:
"Peder Anderssen Kvernes ble immatrikulert ved universitetet i Franekern i nordøst Holland i 1658.
At han reiste til Holland skyIdes vel av at København var beleiret, og at reiser til Danmark på den tid var vanskelig på grunn av krigstilstanden.
Mens Peder Anderssen var i Holland utga han et disputasskrift pa latin (1660). Han tilegnet denne avhanslingen sin far, Anders Eriksen, sin svoger Jacob Olsen Kvernes,
sin morbror Christen Eriksen Trygge, samt «Johanni Megapolitano» og «Pedro Pedræo Stadel».
Dessverre mangler et par sider i det eksemplaret som finnes ved Universitetet i Trondheim. Jeg har forsøkt å få tak i et komplett eksemplar gennom den nederlandske ambasade i Oslo, men det har ikke lyktes
Peder Andersen be immatrkulert ved universitetet i Leyden i Holland 25/11 1660. Han var 22 gammel. (Personal-historisk Tidsskrift 2, s. 202, København 1881.)
3/1 1662 ble han immatrikulert ved universitetet i København.
Jeg vet ikke om han i det hele tatt tok noen eksamen.
Peder Andersen Kvernes hadde et forholdsvis stort pengetorbruk. I et partsinnlegg til Overhoffretten 1 1696, i en sak om garden Vebenstad i Averøy,
opplyser Anders Jacobsen Kvernes (nevø) at Peder hadde blitt forstrukket med ialt 1125 riksdaler av sin svoger. Jacob Olsen Kvernes, mens han var «paa fremmede stader»,
slik at alt jordegodset han hadde arvet etter sin far tilfalt Jacob Olsens dødsbo i 1675, og at han enda ble skyldig 424 riksdaler. Ikke desto mindre oppførte Peder Andersen seg som om han fortsatt var eier av dette jordegodset.
Peder Andersen Kvernes' navn treffer en ellers på i justisprotokollene i forbindelse med gårdssalg. Han må antagelig ha blitt «umyndiggjort» på
en eller annen måte, for ved disse gårdhandler opplyses det alltid at det skjedde med hans mors, Lisbeth Eriksdatters, samtykke.
Peder Andersen bodde tildels pà Guldset og tildels pà Rokset i Averøy. Siste gang jeg har funnet hans navn nevnt er ved salg av ½ øres leie uten
boksel i gården Eikrem i Gangnat tinglag. Dette skjedde 20/7 1697. En kjenner ikke til kone eller livsarvinger, men det er mest trolig at han ikke var gift."

Kvernes, Peder Andersen (I197225)

7158

Fra Liverpool reiste hun 15/3 med SS Megantic: ( https://en.wikipedia.org/wiki/SS_Megantic )

Melland, Anna Olausdtr. (I90495)

7159

Fra Nordmøre Historielag sin årbok 1956 av Olaf Yderstad: Nokre drag av garden Kvalvåg si soge.

"I 1620-âra kjem ein ny mann Aspenfolka inn på arenaen: Erik Oudensen. etling i 6te ledd frå Ivar Trondsen.
Han budde pà Kvalvåg og var i nokre år «stiftsskrivar». d.v. s. styrar, av alle dei eigedomar som høyrde
til kongen og kyrkja i stroka Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen, dei såkalla «Fire sølen».
Han var ein riking både på sylv og gardar, gav såleis kongen (Kristian 4.) pengelån til dei dyre krigane hans. Låna vart betalt att
med nye og gilde gardar av krongodset. Truleg har Erik Oudensen på Kvalvåg ved sin død ikring 1655 vore den største godseigar pà Nordmøre både før og sidan.
Som påskjønning frå kongen vart han i 1639 fri alle skattar av garden Kvalvåg tor si eiga og hustru si livstid, «fordi han udi den besvarlige sidste Feides Tid havde
forstrakt Kongen med 260 Lod Sølv».
(Sjå årsskr. N. H. 1926)
Underleg nok hadde kongen halde unna i salet Sildstad laksevorpe nær garden.
I over hundre år etter Erik Oudensen måtte eigarane av Kvalvåg betale årleg leigepengar til kongen for bruk av vorpa
Eigaren av Kvalvåg etter Erik O. var truleg sonen Christen Eriksen, ein ungkar som berre i nokre få år var eigar, inntill versonen til Erik, Johan Mechelborg (1606-73) tok over garden.
Han var gift med Anne, dotter tll Erik, og var truleg ein son av fogden pa Nordmøre, Jacob M.-av tysk ætt."

Stiftsskriver: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Stiftsskriver

Veidholmen, Erik Audensen (I53956)

7160

Fra Oddfitjo, Alstad som til etternavn i 1852.

Skogrand, Morten Mortensen (I2834)

7161

Fra Ole M. Kinnapels bok Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt, står følgende om kjøpmann Ifver Kier. :

"I 1630-årene var København nærmest en småby å regne for. Den lå ved sundet mellom Sjælland og Amager med sine 25.000 innbyggere og var hovedstad i de forenede kongeriker Danmark-Norge. I disse år da religionskrigene herjet gjennom de fleste mellomeuropeiske land, bodde i byen en kjøpmann ved navn Ifver Kier. Etter de sparsomme arkiv- og kildematerialer som eksisterer synes han på den tid å ha vært stadens eneste borger av dette navn. Det er grunn til å tro at Ifver
Kier var født i årene omkring 1595. Han var far til Lisbeth Ifversdatter Kier, hustru til sogneprest til Lødingen, Hans Jacobsen Keinapel. Ifver Kier synes å ha vært en mann som drev omfattende forretninger i København. I 1635 utsteder kongen fra sitt skip "Christian Ark" besked til ---"Rentemesterene om Betaling til Jacob Madtsen og Ifver Kier, Borgere i Kjøbenhavn, af noget af Deres Tilgodehavende." dokumenter i det danske Statsarkiv vedrørende Possementmagerlauget i København 1630-69 finnes notert at "Bisidder Ifver Kier" underskriver sammen med andre laugsmestere en skrivelse av 9. februar 1640, likeså av 27. januar 1642 og senere 20. juni 1647 angående soldatpenger som svares av lauget, etter en viss takst. Ifver Kier er den høyst betalende: han underskriver seg slik: "Iuer Kier" Egen Hannd. DPT-1986, s.44. Borger i København, fik 28. 4.1637 sin eneret på possementarbeide i København forlænget med 6 år, se Kanc. Brevbøger 1637-39, s.95. Den kjente genealogen Aa. H. Irgens underbygger også antagelsen om at Ifver Kier i hine år drev en betydelig virksomhet i København. I sitt verk "Lorentz Anderssøn Dass" omtaler Irgens et kongebrev, utstedt 1645 av Christian IV, Ifver Kier som borger og indvåner "her udi Vor Købstad København" som Majesteten var blitt skyldig 1771 Rdlr. 7u skill., et beløp som Joachim Irgens har forstrakt Kier med til fullførelse av en vareleveranse, en fordring som Joachim Irgens har transport på. Sistnevnte anvises så dekning for dette beløp + hvad han selv har tilgode for et parti "Danmarks Furubord", nemlig 2197 Rdlr. Tilsammen 3938u Rdlr. 7u Skill. "Københavns Diplomatariucum", Bd.I. gjengis under 11. april 1648 følgend: _"Fuldmagt til at udvælge Fredrik III til Konge..(blandt andre borgere) Ifver Kier udi posementmagger embedet."I danske arkiver finnes ingen ministerialbøker eller andre offentlige dokumenter som forteller ettertiden om Ifver Kiers familieforhold, hans fødselsår, hvorfra han stammet, hans hustrus etternavn og alder, heller ikke navn, antall og alder for hans barn. Bare en gang, nemlig i "Københavns Diplomataricum", Bd. I. gis en direkte opplysning om at han er familieforsørger. Mantallet av 1645 over hovedskatten nevner at :Ifver Kier med sin høstrue och 2 tienestepiiger" betaler 1 riksdaler. Familien Ifver Kier må ha bodd i Trinitatis sogn (?) i København i nærheten av Helliggeistes Kirke. I nevnte "Diplomataricum" omtales, Bd. III. under 19. febr.1652:___"Skøde paa en Grund i Ny Kongensgade (Gotersgade)... paa hver Side mellem Ifver Kiers och Jochum Deufels Platzer."Av samme "Diplomataricu" kan konstateres at kjøpmann Ifver Kier døde i 1659. Så sent som 17. oktober 1658 refereres (Bd.V) nemlig følgende:___"Taxation af de Huse mellem Vesterport och Helmerskanse der skulle nedrives: Ifver Kier 11 woninger 34 fag a 15 dr. er 450 dr."Men 2u år senere er han borte. "Diplomataricum" Bd.III. nevner 1. mai 1661:---"Skøder paa 2 Grunde i Kongensgade(Gotersgade)... langs afgangne Ifver Kier Boder.

"I H.U.Ramsing: "Københavns Ejendomme 1377-1728" omtales, Bd.III.:---"Snarens kvarter. Matr.nr. 161 eides 1650 af Ifver Kier. Han døde i 1659 og hans enke Boel skjødet 16. april 1660 gaarden til baker Jørgen Liebendal d.e."

(geni.com)

Se også: http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html

Kier, Ifver (I174540)

7162

Fra Oslo.
Ankom New York 15/6-1909

Hugaas, Nils Evensen (I46730)

7163

Fra Rennebu ?

Jutseter, Marit Klæmmetsdtr. (I68592)

7164

Fra Store norske leksikon siteres:
"Carl Konow ble landskjent da han i et foredrag 1906 avviste en rekke kristne dogmer. Hanvar dypt religiøs og hadde et sterkt kall til prestetjeneste. Han nektet derfor å etterkommebiskopens og kirkestatsrådens oppfordring om å gå av.
1881 startet han sine teologistudier med "et fromt og vakt sinn". Konow ble i studietidenregnet blant de konservative. 1886 tok han teologisk embetseksamen, 1887 praktisk-teologiskeksamen og foretok deretter en lengre studiereise til anerkjente tyske læresteder.
1889 ble Konow utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Mowinckel i Sandviken, Bergen.Denne menigheten skulle han komme til å tjene resten av sitt liv. Han giftet seg med LizzieFalsen 1890, og 1892 ble han konstituert sogneprest etter Mowinckels død. Året etter ble hanutnevnt til kallskapellan, da indremisjonslederen O. K. Grimnes fikk det ledige sognekallet.
Det som vanligvis omtales som "Konow-saken", begynte 1906, da Konow i et foredrag tok tilorde for en modernisering av kristendommen. Biskop Johan W. Erichsen holdt et motforedragom betydningen av de kristne dogmene. Konow svarte med foredrag om forskjellen mellomden eldre og nyere kristendomsoppfatning, der han avviste den tradisjonelle kirkelære omsyndefallet, jomfrufødselen, oppstandelsen, treenighetslæren og forsoningslæren. Teologienmåtte tilpasse seg den moderne kultur og arbeide for å virkeliggjøre menneskets fulleselvstendighet religiøst, etisk og intellektuelt. Da Konows foredrag ble kjent, førte det til kravom hans avgang. Verken biskop eller regjering ønsket oppsigelse ved dom, men Konow bleoppfordret til å slutte frivillig som prest, noe han bestemt avslo. Saken ble løst ved at biskopentilsatte en stiftskapellan i menigheten, som overtok en rekke av Konows tjenesteplikter.Konow ble omtalt som martyr blant borgerskapet i Bergen, mens biskopen mente at han tvertimot ble båret "med flyvende Faner og klingende Spil nedad Tidsaandens brede Strøm". Fra1894 var Konow biskopens representant i Bergens skolestyre, og da han 1908 ble fjernet avbiskopen, kom han straks inn igjen som kommunevalgt medlem."

Konow, Carl (I96175)

7165

Fra Svend Aage Mørkvig sitt hefte: Mechlenburg - Patricierslægt Gennem 500 År:
«Den tredie søster, 3. Anna Elisabeth Mechelborg blev også gammel, idet hun først døde i 1776, i sit 82. Àr. Hun blev gfit med den meget velhavende Fosnakøbmand Jacob Nissen Angell, der var født den 2. Jan.1677 og som døde den 4. Aug. 1744. I mange år efter sin mands død, drev Anna Elisabeth handelsvirksomheden videre, så med denne handelsvirksomhed, med skibe på søen og som ejer af 47 gårde, blev hun den mest velhavende enkeltperson I Nordmøre gennem hele 1700-tallet.»

Mechlenborg, Anna Elisabeth Johansdtr. (I194878)

7166

Fra Trondheim ?

Olsdtr., Bereth Martha (I161673)

7167

Fra Trondheim ifølge Ørlandsboka I, side 46

Dahl, Karl Johan P. (I145103)

7168

Fra Trondheim med "DS Salmo"

Espen, Gabriel Olsen (I149925)

7169

Fra Trondheim med "DS Salmo"

Grostad, Birgithe Christofersdtr. Olsen f (I149926)

7170

Fra Trondheim til Canada via Oslo

Nesset, Georg Magne Simonsen (I58618)

7171

Fra Tustna Bygdebok B.2, side 384:
Ola Pederson Storsæter som var fødd i Oppistua, vart gåande heime all sin dag. Han vart
visstnok gift med Guri Jonsdotter Inder-berg, men årstalet er ikkje kjent.
Vi veit dei hadde eit barn før dei vart gift:

Storsæter, Ole Pedersen (I206251)

7172

Fra Tustna bygdebok B1 om Golma:

Skattematrikkelen 1647 fører opp Golma som kongens gods. Det same gjeld Nordmøres Jordebok frà 1661. I siste halvdel av 1600-talet vart mykje av krongodset seld. Hans Johanson Kåby i Stangvik er første private eigaren av Golma vi kjenner til.
Hans Kåby var gift med Helleborg Pedersdotter Stadel frå Linväg. Ho var av Mechlenborg-ætta, og det kan vera noko av forklaringa pà at garden vart seld vidare til Johan Jakopson Mechlenborg 31/10 1692.
Hans Christoferson Røgh (Røeg) kjopte garden av Johan Mechlenborg og fikk skjøte 22/1 1698.
Hans Reøg dreiv sjølv garden, så i dei åra kan vi seie at det var sjølveigar i Golma.
Etter at Hans Røeg døydde, vart eigedommen ført over på arvingane. Etter noko att og fram, som det er gjort greie for under Erikstua, så vart svigersonen til Hans Røeg, Ole Olson Flessen, eigar av den eine halvparten av garden. Frå den tida var brukarane av Erikstua og dei bruka som vart frådelt den, sjølveigarar.
Johan Hanson Røeg tok over arvepartane til dei andre søskena og vart eigar av andre halvdelen av Golma. Det ser ikkje ut til at han nokon gong var brukar i Golma, og han hadde truleg ikkje noko heldig hand med å vera eigar. Ein gong pà 1750-talet selde han parten sin, og i ekstraskattemanntalet for 1762 står han oppført som husmann i Golma.
Madam Ales Margreta Mechelborg var eigar av gardparten etter Røeg. Ho selde den i 1771 til Johan Anton Lytkis.
I 1791 selde han halvdelen av det han åtte til brukaren Ola Estenson i Nistua. Og nokre år seinare vart ogsà siste delen seld til sjølveigande.

Røeg, Hans Christofferssen Golmen f (I141530)

7173

Fra Tustnabok nr.3 Hans Sivertsen Fuglvåg kjøpte dette bruket av Ole Johannesson og fikk skjøte den 17. oktober 1867. Hans Sivertsen var fødd i 1821 i Oppdal, men far hans hadde kjøpt Innergarden under Indre Fuglvåg, sjå der. Hans Sivertsen vart gift 1.g. i 1852 med Karen Marie Olsdatter Fuglvåg, f. 11.07.1816. Ho var farsøster til Ole Johannessen som selde garden. Før Karen var gift med Hans hadde ho en son med Jon Jonsen Valsø: Ola, f.24.04.1837 Etter at Karen Marie døydde, vart Hans gift på nytt med Ales Andersdatter Ormbostad f. 21.07.1833. Ho var fra Storvika under Ormbostad. Ved skifte etter Hans Sivertsen i 1880 vart garden utlagt til enkja mot at ho svara arv til borna Hans Sivertsen er Oldefar til Ola, Lars, Margot, Nelly, Anne Kristin Årsund og flere andre ( K Å )

Fuglvåg, Hans Petter Sivertsen Gorset (I190455)

7174

Fra Tylldalen - Brydalen Bygdebok 1957 :"Tore Estenson d.andre ble i 1809 g. m. Gjertrud Mortensdotter Pladsen. Han fikk sammen med grannen Lars Jonson Prestegard nordre utstedd kongeskjote pà eiendommen for 375 rd. + en årlig kornavgift av 12 tr. bygg. Det var ikke noe billigkjøp, særlig når en tenker på den store kornavgiften frå et karrig fjellbruk. Tore var heller ikke særlig innstilt for bondeyrket. Han ville helst farte omkring og «øve større dåd». I 1812 gjorde han sammen med Ole Hornset frà Prestegarden i Rendalen ei eventyrlig ferd inn i Sverige for å hente korn.Ved grensa sto norske vaktposter og skaut etter dem, men de kom seg frà det med livet. For å skaffe seg korn hos svenskene, førte de med seg to laushester, som de bytta i tobra kornlass. Så kom de svenske soldatene og arresterte dem, men de fikk tid til à gjømme kornsekkene i snøen. Om natta braut de seg ut fra fangenskapet, fikk hester og lass med seg, og kom heim med full føring. Tore vart og mye nytta som dyrlege og nøt stor tillit som sådan omkring i bygdene."

Prestegard, Tore Toresen (I192791)

7175

Fra Vemundstad, gnr. 5/2, fikk Erik ei vakker og dyktig kone og alt så lovende ut på det nye bruket, men etter tri år velta ulykka inn over den arbeidsglade familien, som alt hadde fått to sønner:

På nyåret 1858 i løpet av tri uker i januar kom en ondarta tyfusepidemi inn kjøkkendøra og tok med seg eldste sønnen og begge foreldra. Martin døde 8. jan., faren Erik drog sitt siste sukk den 20. jan., og mora Mette ga opp kampen den 27. jan. under store smerter og uhyggelige forhold. Besteforeldra på Vemundstad hadde i all hast henta yngste gutten da den eldste vart sjuk, og Johan Eriksen berga livet og vart oppfostra på Vemundstad. Han vart seinere bruker på Tung, sjå gnr. 17/3.
Bruket på Askjemsjelet vart liggende øde i over fem år.

Askim, Erik Nikolaisen (I202114)

7176

Fra Våre Falne:

Bjørn Engdal: signalist, Aure. Født 12 desember 1916 i Aure, s. av Olav Engdal, f. 1878 i Aure og Ingrid f. Glasø, f. 1888 i Edøy. Fylkesskole, til sjøs 3 år, korrespondansekurs i radiotelegrafi. Tjente verneplikten som signalist på p/s Norge da krigen kom, og omkom da skipet ble senket utenfor Narvik 9. april 1940. Omtalt i Romsdalsposten 11. november 1940 og i Bygdeungdommen 27. desember 1941.

Iver og Bjørn er på minnesmerket over falne som er reist ved Aure kirke.

Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Tragedien på Narvik havn: http://www.bjerkvikhistorie.no/panser.htm

NRK: https://www.nrk.no/nordland/markerer-9.-april-ved-a-dykke-ned-til-skipsvrak-1.12300476

Engdal, Bjørn (I67708)

7177

Fra Våre Falne:

ENGDAL, IVAR, maskinist, Aure. Født 8. desember 1912 i Aure, s. av Olav Engdal, f. 1878 i Aure, og Ingrid f. Glasø, f. i Edøy. Hadde seilt ute i 7 år før krigen og var under krigen 2. maskinist på s/s Idræt til han døde i Cristobal 3. juni 1943 av hjerneblødning. Gravlagt i Colon, Panama.

Iver og Bjørn er på minnesmerket over falne som er reist ved Aure kirke.

http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/397143/

Engdal, Ivar (I67706)

7178

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

Anders Sandøe Ørsted (21. december 1778 i Rudkøbing 1. maj 1860) var en dansk retslærd, embedsmand og minister, bl.a. var han Danmarks 3. statsminister efter indførelsen af Junigrundloven. Han betragtes også som en af Den danske Guldalders hovedpersoner.

Faren, Søren Christian Ørsted (1750 - 1822), var apoteker i Rudkøbing, fra 1807 i Sorø, fra 1812 i Roskilde, og blev i 1814 assessor pharmaciæ og forstander for Københavns fattigvæsens medicinaldispensationsanstalt, moren, Karen født Hermansen, døde 1793.

Ørsted, Anders Sandøe (I166754)

7179

Fra Wikipedia: Arne Olaus «Tuften» Fjørtoft Garborg (født 25. mai 1888, død 1968) var en norsk bibliotekar og forfatter, ansatt på Universitetsbiblioteket i Oslo. Han arbeidet med å sammenfatte sin far, Arne Garborgs bibliografi.

Han var enebarn av Arne og Hulda Garborg. Hans barndom er mye omtalt i foreldrenes dagbøker, brev og avisartikler. Han var oppkalt etter sin far, og «Norges første sosialist» Olaus Fjørtoft. Arne O. Garborg tok over barndomshjemmet Labråten i Asker, der han bodde sammen med kone og sine barn. Huset er i dag museum. Her henger Gustav Wentzels maleri av ham, «Tuften på ski».

Garborg, Arne Olaus Fjørtoft (I169338)

7180

Fra boka "Oppigarden på Hestnes i Valsøyfjord" av Erling Hestnes. 2004:

"Far fortalte at på 1790 tallet hadde man på Oppigarden en dreng som Ole Halvorsen Drejer likte meget godt. Drengen het Sivert Pedersen og skulle være fra plassen Justbrenna i Gudbrandsdalen. Sivert sies å være konfirmert i 1789 Auekirka under navnet Sivert Pedersen Hestnes. Han skulle efter det være født 1772 eller 1773, men som rimelig er finnes han ikke være døpt i Aure kirke.
Denne Sivertkaren skulle som nevnt ha en stor stjerne hos husbonden, som ønsket at han som var så dygtig en kar skulle få seg en jordtaus til kone. Og da Ole Halvorsen viste at i Negarden på Otnes fantes et slikt koneemne, bestemte han seg for at han skulle legge inn et godt ord for Sivert hos Ingeborg Jcobsdatter og hennes foreldre. Og da Sivert senere fridde til Ingeborg fikk han ja, og i julen 1795 ble det trolovelse med påfølgende giftemål noen måneder senere. Ekteskapet førte førte Sivert Pedersen inn i vår ætt og slekt.(Sivert og Ingeborg blir mine tipp-tippoldeforeldre på min fars morside)

Sivert fink et trist endelikt. I Negarden på Otnes var det skysstasjon, og en sommerdag i 1841 kom en hestehandler til gården og ville ha båtskyss over fjorden til Aresvik. Det ble Sivert som skulle være skysskar. Han la ut med geitbåten, satte seil og med å bruke årene i ttillegg tok det ikke så lang tid før de var vel frem. Men på tilbaketuren floet det opp med sterke kulingbyger og Sivert kullseilte og blev ute på fjorden. han var da knapt 70 år."

Otnes, Siver Pedersen (I96276)

7181

Fra boka «De som falt» av Erik Veum:

Vedr. Ole Nilsen Røhmesmo står det skrevet om hans skjebne på side 101. Han var en "Legion-Unterscharführer" i støttetroppen ved den «Norske Legion». Troppsjefen planla et nattlig framstøt på Leningradfronten om våren i 1942. Det ble skjebnesvangert for ham og hans menn. De gikk seg inn i et minefelt; noen falt på stedet, andre ble truffet av maskingeværild. Ole var en av dem som sikringsgruppen greide å finne i mørkret og fikk dradd ham tilbake til skyttergraven. Han var da døende og i sjokktilstand. Det siste han sa var: «Alt for Quisling!» Ole Nilsen Røhmesmo falt natten til den 16 april 1942 ved Urizk utenfor Leningrad.

Jfr. Wikipedia (Ragnar Berg / troppssjef):http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Berg

Røhmesmo, Ole Nilsen (I133711)

7182

Fra bygdeboka 1957: " Ble kalt Stor-Per. Forble ugift og døde hjemme på gården 83 år gammel."

Prestegard, Peder Toresen (I70692)

7183

Fra bygdeboka til Sannes:

Han er nevnt på Solberg fra ca 1600 og var ifølge Sannes sin tids største jordeier i Telemark fylke! Han eide hele eller parter i 34 gårder. Foruten Solberg 4 tn eide han i Drangedal: Brosjø og Joklerød 6 1/2 tn, Holte 2 tn, Ettestad 3 tn, Rød 1 tn, Sandvik 3 tn, Midrvåje 4 tn, Lensgrav 2 tn, Våle 4 tn, Setre 1 tn, Åse 4 tn, Vølstad 3 tn, Tveit 3 tn, Nordre Våje 4 tn, Tørnes 1 tn, Nås 5 tn, Vestre Starume 2 mæler. Utenfor bygden eide han Evjen i Nesherad 4 tn, Stokeland i Bøherad 1/2 tn, Fjågesund 1 tn, Sundby i Flåbygd 4 tn, Ugge i Lundeherad 1 tn, Gyttestad 3 tn, Barlaug i Lundeherad 1 pund smør, Rollaug 2 pund smør, Svalestuen 2 tn, Søndre Farsjø i Sannidal 3 tn, Berrsiø i Numedal 4 tn, Eiken i Bøherad 1 tn, Kilen 2 tn, Gjere i Sannidal 1 tn, Lundereid i Sannidal 1 tn og Norheim i Lundeherad 1 tn.
Elev selger, kjøper og makeskifter gårder fort vekk. Det var utrulig at en bonde kunne eie så mye. Til tross for alt han eide, så eide han aldri hele Solberg. Bare halve. Den andre parten eide Berulf Haldal i 1612. Han var bygdas nest største odelsbonde. Torbjørn Vraalstad eide fra 1650 denne parten.
Eilev sitt odelgods var ifølge Sannes Brøsjø, Holte, Etterstad og Evje i Nesherad. Giftegodset var halve Solberg og Sandvik. Det kan tyde på at hans kone var av den mektige Roalstad ætta. Hun het Taran. Eilev var trolig bltt enkemann i 1645 fordi da betalte han koppeskatt for segn en pike og en dreng. Han satt med mange av eiendommene sine helt frem til han døde ca 1660. Da gikk de videre til hans barn.
En av gårdene, Gjere i Sannidal, måtte han gi til kronen fordi han ikke betalte skatt for den, men den ble senere løst inn for 60 rd.

To ganger måtte den mektige mannen betale bot: Den ene gangen i 1683 "for et Øxehammerslag han slog en mand aff Thellemarken, som vilde offuerfalde hannem og hans Giester paa Soelberrig udi hand Datters Brøllup". Den andre gangen hadde han ikke gjort noe galt, men måtte betale en bot på 8 rd. for sønnen sin, som hadde "stukket Hellek Strømme tvende Steder med en kniv".

Solberg, Eilev (I136761)

7184

Fra familiebibelen.

Ødegård, Jon Evensen (I23667)

7185

Fra første ekteskap

Stephansdtr., Mali (I174227)

7186

Fra jbmoltzau@msn.com

Rosrud, David Bjørnstad (I30760)

7187

Fra side 27 i Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal:

Arnt Larsson heldt fram med gardsdrifta til 1798. Då kunne han gi opp.
Eldste dottera, Marit heitte ho, veit vi, hadde nemleg funne seg ein «mun-
deringsgut», korporal Anders Sveinson Giset, som ho vart gift med, etter at
presten Sodeman i 1798 hadde bygsla bort dette gardsbruket på Geistad til
korporalen: Arnt «gjekk på kåret». Han hadde gifta seg oppatt i 1786
med ei Gertrud Andersdotter (Anundsdotter?) Espeset; det ekteskapet blei
visst barnlaust.
Marit Arntsdotter vart ikkje langliva. Skifte etter henne blei
halde i 1820, då enkjemannen Anders, borna Arnt og Anne, fekk arven etter
Marit. Anders Sveinson hadde visseleg lært seg lesa og skriva i garnisonen
i Trondheim. Han vart difor sjølvskriven til å ta mot visse tillitsyrke.
Vi veit såleis at han i 1820 møtte som valmann ved distriktsforsamlinga på
Molde.

Giset, Anders Sveinsen Gjestad f (I179955)

7188

Fra: http://www.saltenslekt.no/forlis.htm
"1885 Jekt ULLA (ULLØ) fra Trondheim, 58,92 tonn. Kantret i Vestfjorden og hele mannskapet omkom."

Selbekk, Ole Hansen (I62662)

7189

Fraktet fisk og sild fra Lofoten og sørover i 50 år.

Hammer, Gunerius Andreasen (I75284)

7190

Francis grew up in Mekinock, ND and later moved with her family to Grand Forks, ND. where she graduated from Central High School. She earned a teaching certificate from UND and worked for the F.W. Woolworth Store. Field's and Norby's department stores and in the office of the Grand Forks county treasurer.

Dokken, Frances Veronica (I10375)

7191

Franciscus var 4. generasjon Mønnich i Kristiansand. Han kom med sin far til Kristiansand i 1846 og drev fra 1863 egen blikkenslagerforretning, som han overtok etter faren. Faren startet den i 1846 da han kom tilbake fra Holland. Forretningen var fra 1846 til 1881 i Østre Strandgate 17, senere i Markensgade 17 som han kjøpte av fru Regitze Bock for kr. 20.000.

Fransiscus var som faren og broren en dyktig håndverker. Dessuten var han en munter spøkefull mann som alltid hadde et godt ord til alle. Han var dessuten musikalsk og spilte klarinett. I tillegg sang han. Han ble borger av Kristiansand 8/5 1871. Som faren var en del bereist.

Etter brannen i 1892 bygget Franciscus et nytt hus på branntomten Markensgade 17 (det huset som fremdeles ligger der). Firmaet Andreassen og Myhrstad som fra 1897 hadde manufakturbutikk på hjørnet i bygget, kjøpte eiendommen i 1914 av Frantciscus Paulus Mønnich som hadde overtatt eiendommen i 1895 etter foreldrene.

Franciscus, hans kone Mathilde og den lille datteren Adamina Concordia død 24/6 1878 er gravlagt i samme grav på Kristiansand Gamle Kirkegård nær kapellet ved veien. Den 31/12 1885 bodde Frantz Verner Mønnich i huset sammen med sin kone Caroline Mathilde, datter Marie Clasina Mønnich, sønnen Frantz Paulus Mønnich, datter Caroline Mathilde Mønnich, husgjerningen, Henriette Alvilde Christina Mønnich, datter Adamina Concordia Mønnich, datter Francisca Mønnich, datter Borghild Mønnich, tjenestepike Tobine Gustine Thorsen, født i Valle i 1865 og tjenestepike Oktavia Randine Lundgren, født i Bergen i 1867. I tillegg bodde Alfred Constantius Holm, født i Kristiansand i 1851, som var tilreisende blikkenslager fra USA der og kjøpmann Ludv. Johnsen

Den 31/12 1900 bodde F.W Mønnich i 2nd etasje i en sidebygning sammen med sin kone Caroline Mathilde, sønnen Frantz Paulus Mønnich, handelsborger med lampehandel, datter Caroline Mathilde Mønnich, husgjerningen, Henriette Alvilde Mønnich, husgjerningen, oppholdt seg i Kristiania, datter Adamina Concordia Mønnich, datter Francisca Mønnich, oppholdt seg i Hannover, datter Borghild Mønnich, sønn Alfred Holm Mønnich, Anne Rasmussen, expeditrise i Kjøbmandsforretning (Lampeforretning), født i Spangereid i 1874, Berthine Abrahamsen, tjenestepike, født i Spangereid i 1878.

Ved folketellingen i 1865 bodde Frantz på Qvartal 1 på matr. nr. 411a. Han var da ugift og bodde sammen med en enke ved navn Grietj d. Bius? som var 64 år og født i Holland. Videre hadde de en tjenestepike 21 år som het Tone Benndsen, født i Finsland. Lærerdreng Bernhard Jensen på 11 år, født i Christiansand bodde der også. I samme hus bodde en familie til og en logerende . Frantz ble gravlagt i på Kristainsand Gamle Kirkegård sammen med sin første Adamine-datter og i 1935 kom også Caroline Mathilde i denne graven. Det kom ny gravsten der i1958. Denne lå ved veien nær kapellet.

(geni.com)

Mønnich, Franciscus Werner (I141917)

7192

Franklin Delano Roosevelt (18821945), også kjent under sine initialer FDR, var USAs 32. president. Roosevelt var en av det 20. århundres mest sentrale figurer som USAs president i en tid sterkt preget av økonomisk krise og verdenskrig. Roosevelt satt som president fra 1933 til 1945, og han er dermed den eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Franklin D. Roosevelt var seksmenning og nær venn av Theodore Roosevelt, USAs 26. president.

Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt i en alder av 39 år. Roosevelt døde like før krigen var over og ble etterfulgt av visepresidenten Harry Truman.

Les mer på:

https://no.wikipedia.org/wiki/Franklin_D._Roosevelt

Roosevelt, Franklin Delano (I197458)

7193

Frants Frantssøn Flor

He was born circa 1510-20 and died 1582-84.

Frantz was the parish priest (Norwegian: sogneprest) in Nannestad from 1556 to 1582

Parentage

From his name, we can assume that his father's name was Frantz (in some form; possibly the Italian form Franciesco); from his daughter's name, it's not unreasonable to think that his mother was named Lukretzia. But neither is documented. The article in Norsk Slektshistorisk Tidsskrift cited below also notes that the names Cyprian, Ambrosius and Tertullian were also new in the area after Frantz' arrival.

Bruce Rognan has advanced a theory that the parents were Francisco Florentinus and Elisabeth Brokesby. This is also undocumented.

At the moment, he is listed as the son of unknown parents, to avoid new entry of erroneous links until documentation can be found.

Naming

Frantz does not seem to have used any family name, sometimes being referred to as "Frantz Italus" or "Frants Frantssøn Italiener" (Frantz the Italian). Some branches of his descendants started to use "Flor" (referring to Florence, his reputed origin) around 1660.

(geni.com)

Flor, Frantz Frantzen (I130541)

7194

Fraus ihjel på fjellet på veg fra Hemne.

Hermundsli, Alv Eriksen (I87509)

7195

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lundberg, Fred Børre (I166799)

7196

Fred Kavli, norsk-amerikansk fysiker, sivilingeniør, bedriftsleder og filantrop. Etablerte teknologiselskapet Kavlico Corporation og Kavli Foundation som arbeider for å fremme grunnforskning.
Eksamen fra Norges tekniske høgskole 1955. Utvandret til USA 1956 hvor han fikk jobb i det Los Angeles-baserte firmaet Crescent Engineering and Research, som utviklet sensorer for kontrollsystemene på Atlas-raketter. Grunnla 1958 Kavlico Corporation i California som ble blant verdens største leverandører av bil-, fly- og romfartsindustrien.
I 2000 solgte han selskapet og opprettet stiftelsen Kavli Foundation, som skal fremme grunnforskning til beste for menneskeheten og skape større offentlig forståelse for forskningens vilkår. Kavli var styreleder i stiftelsen. Stiftelsen har opprettet flere forskningsinstitutter i USA, Nederland, Kina og Japan. I 2013 er det 17 slike institutter innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk. Stiftelsen har også finansert forskning ved en rekke universiteter, blant annet forskning på nevrovitenskap ved NTNU i Norge.
Kavliprisene
I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette de tre Kavliprisene, i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Kavliprisene ble etablert som et samarbeid mellom Kavli Foundation, Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. Prisene ble første gang delt ut i 2008 og har siden vært utdelt annethvert år. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som organiserer juryarbeidet og deler ut prisene.

Utmerkelser
For sin innsats har han blitt hedret med innvalg i The American Academy of Arts and Sciences.

Han var også æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

(snl.no)

Kavli, Fred (I124605)

7197

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Olsen, Thomas Fredrik (Fred) (I161232)

7198

Frederick D. Sinnes: Newspaper Obituary and Death Notice

Yakima Herald-Republic (WA) - Sunday, July 10, 2005
Deceased Name: Frederick D. Sinnes
Keith & Keith Funeral Home
YAKIMA - Fred Sinnes went to be with his Lord July 2, 2005. Born September 8, 1922, in Prosser, WA, he attended Prosser H.S. and State College of Washington (WSU). He served in the U.S. Army during WWII ('45-'47) and married his wife of 58 years, Betty Stephens, July 19, 1947.
He loved his family and was proud of his children and grandchildren. He was a man who never met a stranger, and had wonderful memories of his hunting and fishing trips with friends over the years. His career in the electrical wholesale business spanned over 50 years, first with Westinghouse and ending with the founding of Sinnes Electric Supply in Yakima in 1977.
He was a proud member of Rotary and the board of Salvation Army for over 30 years, and served on the board of Sun Tower for nine years.
Fred was preceded in death by his mother and father, Mary and Fred Sinnes and son Doug. He is survived by wife Betty, daughter Kathleen (John), son David (Xiomara), grandchildren Tim, Nathan (Lisa), Daniel, Sara, Heather, Rachael, and Sadie, six great-grandchildren, a sister, Leona, brother in law Dan (Laurie), and numerous nieces and nephews.
The family is grateful to Drs. Jan Lange, Daniel Nadig, and Tim Brown, Hospice, and the staff of Yakima Memorial Hospital and Garden Village for their care and concern.
A memorial service will be held at Keith and Keith Funeral Home, 902 West Yakima Avenue, on Saturday, July 16, at 11:00 a.m. In lieu of flowers, the family suggests donations to the Cancer Society, Hospice or the Salvation Army.

( findagrave.com )

Sinnes, Frederick Dale (I135346)

7199

Frederik Gottschalk Haxthausen Due (14. april 1796 i Trondheim, død 16. oktober 1873 i Kristiania) var norsk statsminister, diplomat, artillerioffiser og kunstner.
Due var sønn av skipsreder Carsten Schiødt Due og Pauline Heltzen (datter av berghauptmann konferensråd Christian Ernst Heltzen og Anne Christine von Haxthausen). I februar 1828 ble han gift med Alette Sibbern.
Due tok militær utdannelse og ble i 1813 offiser. Han deltok i felttoget i 1814 som artillerioffiser og ble allerede i 1815 adjutant for den senere kong Oscar I. Videre var han statssekretær ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm i perioden 1822 til 1841, hvorpå han var Norges statsminister i årene 1841 til 1858. Due var videre tilknyttet hoffet som riksherold og ordensseremonimester, fra 1847 til 1858 ordenskansler for St. Olavs orden. Fra 1859 var Due norsk og svensk ambassadør i Wien. Han vendte tilbake til Kristiania i 1873.
Due ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs orden «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Han var videre ridder av Serafimerordenen og storkors av både Nordstjerneordenen og Sverdordenen. Due var videre innehaver av storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden og første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen.
Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans heraldiske skjold med skrådeling, stjerne og en oppflygende due samt på skjoldet en murkrone med tre tårn.

(Wikipedia)

Due, Frederik Gottschalck Haxthausen (I124976)

7200

Frederik Heidmann. Offiser, embetsmann og politiker. Foreldre: Major Lorentz Peter Heidmann (1732 - 1807) og Dorothea Mathea Sommerschield (1740 - 1805). Gift 28.3.1810 med Anna Catharina Bernhoft Ræder (31.7.1788 - 3.8.1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder (1751 - 1808; se NBL1, bd. 12) og Catharina Margrethe Lind (1759 - 1820).

Frederik Heidmann var yrkesmilitær og politiker. Han var sentral i debatten om noen av de mest kontroversielle sakene Stortinget behandlet i årene etter 1814. Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar.

Heidmann ble født inn i en offisersslekt og utdannet seg som militær. 18 år gammel ble han utnevnt til sekondløytnant ved Trondhjemske dragonkorps, som han var tilknyttet til 1818, fra 1814 med rittmesters grad. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron, et embete han beholdt til han 1821 ble utnevnt til amtmann i Hedemarkens amt. Den siste utnevnelsen skyldtes kongens personlige initiativ, og regjeringen hadde ikke fått tid til å forberede saken. Halvdan Koht mener det ikke kan herske tvil om at dette var en politisk belønning for Heidmanns innsats i Stortinget. Amtmannsembetet bekledte han til 1849, da han fikk avskjed i nåde.

Heidmann ble valgt til delegert fra Trondhjemske dragonkorps til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her stemte han først mot at Norge skulle være helt selvstendig, men sluttet seg senere til selvstendighetspartiet. Yngvar Nielsen regner ham sammen med bl.a. Georg Sverdrup, W. F. K. Christie og Peter Motzfeldt til flertallets mer moderate del. Heidmann var demokratisk av oppfatning og gav som profesjonell militær sterk støtte til Didrik Hegermanns forslag om innføring av allmenn verneplikt. Han var også varm tilhenger av å avskaffe adelskap og privilegier.

Heidmann fortsatte i politikken også etter 1814. Han ble valgt til varamann til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1815, og han var fast representant fra dette amtet på stortingssamlingene 1818, 1821 og 1822. Etter at han ble amtmann i Hedemarkens amt, ble han 1824 valgt som varamann til Stortinget fra dette amtet, og han representerte det på stortingssamlingene 1827 og 1828. 1836 var han igjen vararepresentant. Han var en svært aktiv stortingsmann, medlem av til sammen 19 komiteer i løpet av de fem stortingssesjonene, odelstingspresident 1821 og dessuten formann i komiteen som behandlet adelsloven. Selv om han personlig var tilhenger av adelsloven, foreslo han 1821 av hensyn til kongen at loven skulle utsettes til en senere stortingssamling. Loven ble imidlertid vedtatt av Stortinget.

Heidmanns arbeid som komiteformann førte til at Stortinget vedtok vernepliktsloven på ny 1821, med bare små endringer av det opprinnelige forslaget fra 1818. Imidlertid ble loven også denne gang nektet sanksjon. Heidmann fortsatte arbeidet for å få gjennomført vernepliktsloven like til han gikk ut av Stortinget for godt 1828. Han prøvde også å avhjelpe de problemer som bøndene hadde som følge av finanspolitikken, men hans forslag om å innstille auksjoner over gods som var utpantet for bankinnskudd, såkalt sølvskatt, falt med 41 mot 12 stemmer.

Heidmann var medlem av den kommisjon som i 1820-årene, under ledelse av grev Wedel, skulle utrede plassering av en kjøpstad på Opplandene. Komiteen, som leverte sin innstilling 1826, foreslo at det ble anlagt kjøpsteder både på Lillehammer og Storhamar. Flertallet innstillte på at hvis det bare ble anlagt en by, burde denne legges til Lillehammer, mens Heidmann og professor Gregers Fougner Lundh foretrakk Storhamar. Flertallets innstilling ble fulgt, men Heidmann fortsatte å arbeide for at det også skulle bli by på Hamar, og han vant frem med dette synspunktet da Stortinget 1848 vedtok å grunnlegge en kjøpstad her.

Frederik Heidmann fratrådte sitt amtmannsembete 1849 og ble da utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han hadde stor arbeidsiver og utviste godt praktisk skjønn, men karakteriseres som tung både legemlig og åndelig. Han døde 1850 på sin gård Kjonerud i Stange.

(www.snl.no)

Heidemann, Frederik Hartvig Johan (I99458)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster