Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,201 til 7,250 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7201 | Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig var sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og Ulrike Eleonore Reventlow. Etter endt utdannelse og en lengre utenlandsreise, og da faren døde i 1754, arvet han Larvik grevskap. Han besøkte grevskapet sitt bare én gang, i 1755, og skal da ha forsøkt å rydde opp i korrupsjon og dårlig styre blant grevskapets betjenter, men lyktes ikke i dette fordi han måtte skjøtte sine oppgaver i Danmark. Frederik Ludvig interesserte seg også for andre sider av grevskapet sitt enn de rent økonomiske. Han grep blant annet inn for å hindre at Larviks bøkeskog ble ødelagt, og ønsket å verne den. Det var også han som lot bygge Laurvig hospital, som fremdeles finnes i byen. Da Frederik Ludvig døde barnløs i Lübeck i 1762, arvet hans yngre bror Christian Conrad grevskapet. ( https://vestfoldmuseene.no/utforsk/frederik-ludvig-danneskiold-laurvig-1717-1762/ ) .............................................. Edler Herr til Varel, herre til Knyphausen og Dorwerth, til Skjoldenæsholm, Merløsegaard og Haraldsted (1749). - 1735 kaptajn ved grenaderkorpset, s.å. kammerherre, 1736 virk. kaptajn ved livgarden til fods, 1738 karakter som oberstløjtnant af infanteriet, 1742 sekondmajor i garden, 1743 (15 Maj) hvid Ridder, 1746 premiermajor ved garden til fods og generaladjudant hos kongen, 1747 karakter som oberst af infanteriet, 1749 virk. oberst og chef for kongens livregiment, s.å. rang med gehejmeråder, 1753 kommandør (oberstløjtnant) for livgarden til fods, 1754 overstaldmester, 1755 generalmajor af infanteriet, 1757 dekoreret med ordenen de l'union parfaite, 1762 generalløjtnant, ved krigens udbrud chef for hærens 1. divisions 1. brigade ind i Mecklenburg, død på tilbagemarschen 12 aug. 1762 i Lübeck. Skænkede ved testamente af s.å. til hospitalet i Laurvig 10,000 rigsdaler. ( https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9326&tree=2 ) | Danneskiold-Laurvig, Frederik Ludvig (I180736)
|
| 7202 | Frederik Meltzer. Kjøpmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann og borgerrepresentant Clamer Eberhard Meltzer (1745 - 1815) og Henrikke Stoltz (1758 - 85). Gift 27.4.1802 med Margrethe Stub (31.8.1779 - 24.4.1832), datter av skipper Jacob Stub (1748 - 1812) og Emmiche Desingthun (1751 - 1820). Far til Harald Meltzer (1814 - 62). Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen. Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690. Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796 - 98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800 - 01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som Commissionair og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825 - 55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det. I nødsårene 1807 - 14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet Død eller Brød. Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815 - 16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821 - 22, 1824 og 1827 - 28, og atter suppleant 1833 - 42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813 - 29 en av de eligerte menn (borgerrepresentasjonen) og 1837 - 49 medlem av bystyret. Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer. I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803 - 52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813 - 18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836 - 39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum. Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner. Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816 - 40. Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten med fortjent Høitidelighed. (www.snl.no) | Meltzer, Friderich (I99042)
|
| 7203 | Frederik Motzfeldt, født 1779, død 1848, født i Skaun, norsk embetsmann, eidsvollsmann. Cand.jur. 1801, sorenskriver i Romsdal og byfogd i Molde 1806 - 14, assessor i Høyesterett 1814. Møtte på Riksforsamlingen 1814 som representant for Molde, tilhørte selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1830. 1821 - 45 var han statsrevisor. (www.snl.no) | Motzfeldt, Frederik (I95875)
|
| 7204 | Frederik Schmidt. Dansk-norsk prest, eidsvollsmann og forfatter. Foreldre: Sogneprest, senere biskop Christen Schmidt (1727 - 1804; se NBL1, bd. 12) og Petronelle Sørensdatter Lemmich (1734 - 98). Gift 10.1.1799 i Christiania med Maren Elisabeth Mathea Oppen (2.4.1778 - 26.12.1841), datter av generalkrigskommissær, senere generalmajor Knud Oppen (1718 - 1803) og Mette Kirstine Colling (Colding) (ca. 1754 - 1827). Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 ville ikke ha vært den samme uten Frederik Schmidts patriotiske festdiktning. Men under klisjeene fantes også en seriøs, reflektert person farget av den franske revolusjons ideer. Unionen med Sverige ble en skuffelse for ham, og han flyttet til Danmark. I Danmark var han også født, av norske foreldre. Faren ble utnevnt til biskop i Christiania 1773, og sønnen vokste opp i Norge. Han ble student 1787, men under sin første studietid skrev han elegiske dikt om lengselen bort fra hovedstadens larm og kval og hjem til Norge hvor «hver tør sige frit, hvad Hjertet tænker». Etter å ha studert hjemme en tid vendte han tilbake til København, hvor han tok aktivt del i Det norske Selskab og pleide vennskap med danske litterater, bl.a. Knud Lyhne Rahbek. Teologisk embetseksamen tok han 1791, og med aldersdispensasjon kunne han 1792 tiltre som prest ved Tukthuset i Christiania. Den unge mannen gjorde seg raskt bemerket i byens selskapsliv som en ekte frihetsvenn. Under en reise til Tyskland 1794 tilbrakte han noen måneder ved universitetet i Göttingen. Hjemme igjen ble han 1795 redaktør av det første politiserende norske tidsskrift, Hermoder, som han gjorde til et forum for patriotiske ideer. Virksomheten ble holdt under skarp oppsikt av stiftamtmann F. J. Kaas, og da Schmidt 1798 overtok det gode prestekallet Eiker, ble det patriotiske miljøet i Christiania svekket. I Eiker fortsatte Schmidt sitt patriotiske opplysningsarbeid, men ble snart konfrontert med Hauge-vekkelsen. Sans for «svermeriet» kunne ikke forventes hos en rasjonalistisk prest som Schmidt, men hans demokratiske instinkt tilsa at man behandlet Hauge og hans tilhengere med respekt; selv avgav han en rosende erklæring om Hauges person. Etter å ha blitt prost 1808 prøvde han å få anlagt et skolelærerseminar i prostiet, han deltok i grunnleggelsen av Selskabet for Norges Vel 1809 og opprettet en lokalavdeling i Eiker. Denne lokale innsats førte til at han 1813 ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Den andre hovedinteressen i Schmidts liv var litterære sysler. Selv om han yrkesmessig ville tjene Norge, var det bare i Danmark han kunne finne virkelig respons for sine litterære ambisjoner. Han besøkte København 1807 og igjen 1811, da han fikk utgitt et bind med dikt og forgjeves søkte embetet som stiftsprost i København. Schmidt møtte som 1. representant fra Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, og hans begeistrede sanger om Christian Frederik og selvstendigheten gjorde at unionspartiet nærmest avskydde ham. Men han var også aktiv under selve forhandlingene, både som medlem av konstitusjonskomiteen og som flittig debattant. Ordningen med at Stortinget i plenum avgjør de spørsmål Odelsting og Lagting er uenige om, ble vedtatt etter hans forslag. Også til det overordentlige Storting høsten 1814 ble han valgt, og nå aksepterte han unionen under forutsetning av at Grunnloven ble opprettholdt. Det var på hans initiativ Stortinget besluttet å undersøke regjeringens opptreden i forbindelse med Mossekonvensjonen, noe som ledet til riksrettssak mot statsråd Haxthausen. Men Schmidt stod overfor et dilemma. Til grunn for hans romantiske patriotisme lå den naturlige utvekslingen mellom dansk høykultur og norsk hverdagsliv. De nye unionelle forhold var fundert i en type maktpolitikk som slett ikke passet ham. Da han 1817 ikke fikk bispeembetet i Bergen slik han hadde håpet, tok han permisjon. Atter en gang drog han ned til København og 181819 videre til Tyskland, Roma og Napoli. Han søkte avskjed 1819, og året etter holdt han sin avskjedspreken i Hokksund kirke. Kort etter ble han utnevnt til sogneprest i Himmelev ved Roskilde, hvor han døde som prost 1840. Norge besøkte han bare ved et par anledninger. 1826 tok Schmidt den teologiske doktorgrad på et arbeid om paulicianerne, en bysantinsk sekt, og han utførte oversettelser av Petrarca, Dante og Tasso. I hans nye samling av dikt 1835 finner vi noen av disse, ved siden av gamle patriotiske oder fra 1814. Et utdrag av hans verdifulle dagbøker ble første gang utgitt 1868. (www.snl.no) | Schmidt, Fredrik (I100055)
|
| 7205 | Frederik Stang var sønn av embetsmannen Lauritz Stang, og vokste opp i Stavanger. Han var gift med Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne, datter av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. Han begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om norsk konstitusjonell rett, Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret. Stang startet privat praksis i 1834 og han fremsto som en fremragende skrankeadvokat, spesielt i Høyesterett. Stang ble utnevnt til statsråd i 1846 og leder i det nylig opprettede Indredepartementet. Han ble i denne posisjonen til 1856, og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske infrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn, medvirket han i stor grad til at Norges og Skandinavias første jernbane ble opprettet, Hovedbanen som forbandt Christiania og Eidsvoll. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr. (Wikipedia) | Stang, Fredrik (I102747)
|
| 7206 | Frederik VIII, (født 3. juni 1843 i København, død 14. mai 1912 i Hamburg, Tyskland[1]) var konge av Danmark 1906 - 12. Valgspråk: «Herren er min Hjælper». Han var eldste sønn av Christian IX og Louise av Hessen. Frederik var den første danske tronarvingen som gikk på en ordinær skole i København. Senere ble han utdannet i det militære og studerte statsvitenskap i Oxford. Han hadde ingen politisk innflytelse i de årene han var tronarving.[2] Han giftet seg 28. juli 1869 med prinsesse Lovisa, datter av kong Karl IV. Allerede som nygifte overtok kronprinsparet Charlottenlund slott som sommerbolig[3] og flere av deres åtte barn ble født på slottet. Etter 43 år som kronprins ble Frederik konge da faren Christian IX døde. I sine senere år var han svekket av hjertesykdom og han fikk kun seks år som konge. Han døde på Reeperbahn i Hamburg. (wikipedia) | Danmark, Frederik VIII Christian Vilhelm Carl von Schleswig-Holstein, Konge af (I105474)
|
| 7207 | Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763 i Hole, død 2. juni 1836 i Christiania) var oberstløytnant og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han Akershusiske skarpskytterregiment. Han var sønn av Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech, ble overjeger ved søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment 1777, var 1780-1783 elev ved den matematiske skolen i Christiania og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved slesvigske infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede holstenske jegerkorps, ble 1786 fenrik ved kongsvingerske lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til premierløytnant, ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av Dannebrogordenen for å ha utmerket seg ved Trangen (25. april) og Jaren (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved oberst Staffeldts brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809-1810 var han midlertidig kommandant ved Kongsvinger festning og deretter ansatt ved det nyopprettede akershusiske skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble oberstløytnant. 1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra Smaalenenes amt. Her tilhørte han Grev Wedels parti og ble innvalgt i Konstitusjonskomiteen, men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under felttoget mot Sverige samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved Rakkestadelva. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved Trøgstad kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund. Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprinsen og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han generalmajor, 1821 generalløytnant og 1833 general. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kongen og sjef for dennes norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær. Han ble gift med Helene Voigt (1772-1850) 17. januar 1792. (Wikipedia) | Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (I99252)
|
| 7208 | Fredrik Cato Conradi (født 1926, død 1991) var en norsk sanger og reklamemann. Han var fra 1951 til 1954 medlem av den populære popgruppa The Monn Keys, og spilte inn plater sammen med blant andre Egil Monn-Iversen, Sølvi Wang og Oddvar Sanne. | Conradi, Fredrik Cato (I121143)
|
| 7209 | Fredrik Christian Sand (10.4.1813 i Trondhjem - 27.9.1871 i Molde), sønn av Ole Larsen Sand (9.12.1779 i Vindafjord-) og Maren Justdatter Wright Bruun (15.8.1787 i Trondhjem-). Gift med Augusta Amalie Francke (18.10.1819 i Kristiania- 22.8.1893 i Oslo), datter av korpslege August Francke (17681819) og Jacobine Nikoline Hirsch (17941865). Barn: Anton Julius Sand (24.4.1844 i Nesna - 16.5.1916); Magna Marie Wright Sand (1.2.1848 i Nesna - 21.7.1910), hun gift med Torger Ludvig Rougtved Ingier (24.1.1846 i Vestfold- 21.4.1889 i Skedsmo) ; Fredrik Christian Sand (10.1.1846 i Nesna-); Camilla Emilie Sand (22.11.1854 i Nesna - ); Augusta Amaile Sand (22.11.1854 i Nesna-); August Niclaus Sand (12.2.1852 i Nesna- 1940 i Oslo). I Nesna i Nordland var han kommunens andre ordfører fra 1848 til 1850, og var også i flere år medlem av fattigkommisjonen. I Molde var han mange år bystyremedlem, og var ordfører i 1870. I beretningen om helsetilstanden i Norge i 1857 skrev han en fremstilling av de klimatiske forhold i Ranen legedistrikt. Gjennom en årrekke skrev han også som lege ved Reknes preiestiftelse, årsberetningen om spedalskhet. Et portrett av han på Reknes Pleiestiftelses kontor gikk tapt under brannen i april 1840. Sand tok sin prelimenæreksamen i januar 1834, før han var huslærer fra 1835 til sommeren 1837. Den 12. desember 1839 tok han medisinsk eksamen. Sommeren 1840 ble han ansatt som skipskirurg ved bombekanonskonnerten no. 1, og ble senere distriktslege i Orkedal og Gauldalens fogderi på Støren. Den 5. april 1843 ble han distriktslege i Nordre Helgeland med bopæl på Nesna. Da legeembedet ble delt, ble han 26. mai 1855 utnevnt til distriktslege for Rana distrikt, og hadde denne stillingen frem til 11. oktober 1860. Den 11. oktober 1860 ble han lege ved Reknes Pleiestiftelse for spedalske i nærheten av Molde. Våren 1863 overtok han ledelsen av Romsdals amtssykehus, og han hadde begge stillingene frem til sin død i 1871. Sommeren 1863 og sommeren 1869 foretok han reiser til flere europeiske byer. Der drev han studier ved en rekke sykehus. Han døde 24. september 1871 av en hjernesykdom. Den 3. mars 1842 giftet han seg i sognet Horg med Augusta Amalie Francke. Hun var født i Kristiania 19. oktober 1819 og var datter av korpslege August Francke (17681819) og Jacobine Nikoline Hirsch (17941865). De fikk tre sønner og fem døtre. Sønnen Anton Julius Sand (18441916) var også lege, ble ridder av St. Olavs Orden og fikk en gate i Trondhjem oppkalt etter seg. En av døtrene døde i 1871 av nervefeber. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fredrik_Christian_Sand ) | Sand, Frederich Christian (I106744)
|
| 7210 | Fredrik Hammond sloss seg frem i livet, startet mange virksomheter og ble en driftig næringsdrivende. Likevel er hans navn mest kjent fordi han ble henrettet for falskmyntneri. Fredrik vokste opp i Trøndelag. Som fogdesønn tilhørte han den sosiale eliten i lokalsamfunnet. Trolig kastet det også glans over unge Fredrik at hans farfar Edvard Hammond hadde vært en av landets høyeste embetsmenn, stiftamtmann i Bergen, tidligere også assessor i Rentekammeret i København. Kanskje ble familieforholdene likevel ansett som litt uryddige. Fredriks far Jakob var født utenfor ekteskap, men var åpenbart likevel akseptert av sin far, ettersom han bærer både slektsnavn og farsnavn. Fredrik selv var født før foreldrenes giftermål. Det var i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Men kildene viser at samtiden kjente rykter om at Fredrik ikke var Jakobs sønn. På den annen side må Fredriks giftermål med fogdedatteren Birgitha ha forsterket hans tilknytning til embetsmannsmiljøet. Ved giftermålet var også Fredrik godt i gang med sin egen karriere. Som ung mann gikk Fredrik Hammond i krigstjeneste. Han vervet seg i Danmark og Russland. Fra 1739 var han student i København, med Ludvig Holberg som privatpreseptor (studierådgiver). Det passet ifølge hans muntre Temperament dårlig å studere teologi, i stedet leste han språk og statsøkonomiske fag på egen hånd. De boklige interessene kom til å vare, og Hammond opparbeidet med tiden et bibliotek på ca. 250 bind. Hammond begynte sin embetskarriere som sekretær for den norsk-svenske grensekommisjonen 174351. I disse årene steg han i gradene og ble etter hvert kanselliråd, med solid gasje og gode forbindelser til det sentrale embetsverket i København. 1752 startet han karrieren som meget oppfinnsom og initiativrik næringsdrivende. Han fikk pensjon fra København, flyttet til Norge og kjøpte halvdelen av Nes kirker (i Akershus) med tilhørende jordegods og korntiende. Her etablerte han kornmagasin til hjelp for dem som manglet såkorn om våren, samtidig som det skulle bygges opp fond. På gården Eidsvold, som han kalte Fridrichsvold, anla han teglverk, mølle, salpeterfabrikk og en fabrikk for fortinnede jernkar. Jernkarproduksjonen ble senere flyttet til et anlegg nærmere Lillehammer, der han alt hadde opprettet en kobbermølle for produksjon av kobberplater. Stedet kalte han Fridrichsfors. Til fabrikkene importerte han svenske arbeidere, med fagmannen Anders Andersson Sundblad i spissen. Sundblad ble bestyrer på Fridrichsfors. Alene og sammen med Sundblad fremmet Hammond en rekke andre forslag til beste for Norges økonomi og industriens oppkomst. Hammond hørte nok til dem som hadde større virketrang enn kapital. I pengenød drog han til København for å skaffe lån på 5000 riksdaler, men selv med gode kontakter i kollegiene fikk han ikke mer enn 1200 riksdaler. Etter dette begynte vanskelighetene å tårne seg opp. Da han kom tilbake til Norge, var det solgt korn fra magasinet til underpris for å skaffe penger til jernvarefabrikken. Men fabrikken var stanset og de svenske arbeiderne reist. En stor del av varene lå usolgt på grunn av utenlandsk konkurranse. Hammond måtte selge sin del av Nes kirker og jordegods. De to fabrikkene ble slått sammen. Til slutt paktet han bort sin del av fabrikken, solgte gården og drog til Danmark for å forsøke å ta opp igjen embetskarrieren. Men Fredrik Hammond fikk ikke noe embete. Samtidig kom brennevinsforbudet og ødela avsetningen for kobbermøllen. Situasjonen fortonte seg mørk. Julaften 1756 bestemte Hammond og Sundblad seg for å trykke falske sedler, visstnok 40 000 riksdaler i bankosedler. Sedlene skal ha vært godt laget, men de ble angitt av en uvenn, arrestert i februar 1758, og satt fengslet på citadellet i København til saken kom opp i juni. Hammonds gravide hustru Birgitha satt arrestert sammen med ham frem til 12. april. Hun var ikke medskyldig. Hammond og Sundblad ble 29. juni dømt fra ære, liv og gods, og etter flere utsettelser halshugd 7. desember 1758. Det var den siste offentlige henrettelsen på Nytorv i København. Saken vakte stor oppsikt. ( https://nbl.snl.no/Fredrik_Hammond ) | Hammond, Fredrik (I158238)
|
| 7211 | Fredrik Rosing Bull (født 25. desember 1882, død 7. juni 1925) er kjent for å ha utviklet en forbedret hullkort-maskin. Han regnes av noen som Norges første IT-gründer. Etter examen artium 1904 tok han eksamen i 1907 som byggingeniør fra Kristiania tekniske skole. Han jobbet så innen assuranse (forsikring) og varmetekniske installasjoner, før han fra 1916 ble ansatt i Storebrand der han jobbet med statistiske analyser for forsikringsformål. Her ble han omkring 1917 interessert i hullkort-teknologi. Han utviklet sin egen hullkortmaskin til bruk i Storebrand. Denne som delvis brukte IBM-deler, var ferdig i april 1921, til en pris av 20 000 kroner. Han ga seg i Storebrand i 1922 for å starte eget firma. Fra 1922 bygde han maskiner med norske deler, med hjelp av ingeniør Reidar Knutsen i A/S Oka. Flere institusjoner kjøpte hans maskiner (tilsammen 14 ble bygd), inntil han plutselig ble syk i 1924 og døde året etterpå. Arbeidet ble videreført av partneren Knut Andreas Knutsen (1888 - 1983) som var bror av Reidar. I 1931 ble det franske selskapet H W Egli-Bull startet, med Knutsen som direktør. Dette ble fra 1933 videreført i Compagnie des Machines Bull, basert på patentene til Bulls hullkortmaskin. Groupe Bull er fortsatt kjent for stormaskin-systemer i samarbeid med NEC, GE, Honeywell og andre industripartnere. Navnet til Fredrik Rosing Bull lever videre gjennom Rosing-prisene, som er en slags Oscar-utdeling for norsk IT-bransje. Rosing-prisene deles ut av Den Norske Dataforening. (Wikipedia) | Bull, Fredrik Rosing (I133768)
|
| 7212 | Fredrik Seines på Ellis Island. | Sinnes, Fredrik Halvorsen (I23807)
|
| 7213 | Fredrik Sommerfeldt Weidemann ble født på Toten 22. september 1803, sønn av Eidsvollsmann og sorenskriver Lauritz Weidemann og Ditlevine Marie Qvist. Han ble student 1820 og cand,jur. i 1827, kopist i Justisdepartementet det følgende år og byråsjef i Kirkedepartementet i 1832. 14. november 1840 ble han utnevnt til sorenskriver i Fosen. Han bodde som sorenskriver først på gården Aune i Rissa til våren 1845, da han flyttet til den nye embedsgården Berg på Ørlandet. I 35 år satt han som sorenskriver i et stort distrikt. De fleste embedsreiser måtte foretas i båt. Det ble ofte lange sjøreiser i til dels dårlig vær. Av disse reiser tok riktignok fullmektigen brorparten. Det het seg at dommerfullmektigen, på sorenskriverens gamle dager, også styrte tingene. Når retten skulle settes, ble den gamle skriveren båret inn til tingbordet. Han trakk seg så tilbake og overlot administrasjonen til den edsvorne hjelper. Når forremingene var ekspedert og tinget skulle sluttes, ble sorenskriveren igjen anbragt ved tingbordet. Det må tilføyes at han hadde den samme fullmektig i ca. 20 år. Det var derfor en mann han kunne stole på. Ved Weidemanns død ble fullmektigen hans etterfølger i embedet. Weidemann var gift to ganger: 1. På Ullern i Aker 30. august 1831 med Nathalia Adelaide Major, f. på Nedre Kongsgård ved ·Kristiansand 10. januar 1808, d. på Berg, Ørlandet 12. september 1851, datter av irlenderen Robert M. og Sophie Benedikte Weidemann. 2. På Bustad i Rissa 10. oktober 1853 med Mathilde Christine Hornemann, f. i Holmestrand 21. juli 1814, d. i Trondhjem 21. mai 1877, datter av c.j. skibsreder i Holmestrand, senere landmmm i Rissa, Ebbe Carsten H. og Nicoline Andrea Christensen. Fredrik Sommerfeldt Weidemann døde på sorenskrivergården Berg i Ørland 7. mars 1875. Kilde: Olafsen: Våre Sorenskrivere. | Weidemann, Fredrik Sommerfeldt (I99645)
|
| 7214 | Fredrik Stabel markerte seg som humoristisk tegner og forfatter, etter hvert også som fremgangsrik grafiker. Gjennom hans skråblikk på tilværelsen i den daglige spalten om Norsk Dusteforbund fikk Dagbladets lesere gjennom 40 år stifte bekjentskap med et burlesk persongalleri og en livskunstner som betraktet og refset menneskets dårskap med enestående innlevelse. Stabel vokste opp i Oslo og gikk ut i arbeidslivet etter middelskolen. Da faren 1933 ble utnevnt til sorenskriver i Sand (Grimstad), flyttet Fredrik til Oslo og førte gjennom 1930- og 1940-årene en forholdsvis omflakkende tilværelse mellom hybler og pensjonater. Han seilte et år som smører, var bokhandlermedhjelper i Kristiansand og Oslo, og gjorde bitre erfaringer som dørselger og agent. 1939 ble han ansatt som assistent i Utenriksdepartementet, men ble etter krigsutbruddet overflyttet til Forsyningsdepartementet. Samtidig begynte han å få tegninger antatt i Dagbladet og sa opp jobben. I begynnelsen av 1940-årene hospiterte han en tid ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Frilansvirksomheten kastet dårlig av seg, så Stabel måtte skjøte på med diverse mer og mindre kortvarige bijobber, som reservemann på M/S Stavangerfjord, sufflør ved Nationaltheatret og to perioder ved Store Norske Kulkompani på Svalbard, først i Longyearbyen, senere ved Kings Bay-gruvene. 1943 - 44 prøvde han seg som gallerist, uten økonomisk suksess. I disse årene tegnet han i vittighetsbladene Tyrihans, Humoristen og Karikaturen, men etter hvert fikk han mer å gjøre i Dagbladet, også som illustratør. Han giftet seg 1953, og ekteparet bodde et års tid i Spania. 1954 - 60 bodde familien i Seljord, og etter et nytt Spania-opphold bosatte de seg for godt i Drøbak 1963. 24. mai 1950 fremstod nyskapningen Norsk Dusteforbund for første gang i Dagbladet, og i de nærmeste årene utviklet Stabel forbundets unike persongalleri i strek og tekst, et persongalleri som bl.a. kjennetegnes ved at skikkelsene alltid har disproporsjonalt store hoder i forhold til kroppen. Sammen med skikkelser som forfatteren Diderik From jr., amatørkirurgen Zarathustra D. Erlandsen og fhv. overrrettssakfører Waldemar Rütter-Wächselsen gjorde Stabels alter ego, forbundets (selvoppnevnte?) president Darwin P. Erlandsen, Dusteforbundet til en institusjon i norsk kultur- og samfunnsdebatt. Forbundet ble et nådeløst korrektiv til selvhøytidelighet og åndssnobberi. Å bli sitert i Dusteforbundet, med presidentens sluttreplikk 'Tiltredes' eventuelt 'Vi gratulerer', hadde en drepende virkning på mangen selvglad magister. Mot den overlegne humor faller de fleste argumenter. Men å betegne Fredrik Stabel som humorist er for snevert. Mens han stadig holdt forbundet levende, etter hvert med Lille-Maud Vonlausbråtens Avskrivningsbyrå til hjelp, skapte han seg med tiden også et navn som grafiker, først med svart/hvitt-etsninger, senere også håndkolorerte raderinger. Også her opplevde han en like enorm som uventet suksess da hans første grafiske arbeid ble antatt av Statens Høstutstilling 1976. I årene som fulgte, ble han så ettertraktet som utstiller at han ofte måtte si nei. Hans arbeider er innkjøpt av så vel Nasjonalgalleriet som av samlinger over hele Norge. Stabel gav ut en rekke bøker etter forfatterdebuten 1946 med absurdromanen Keiser Nimbus VII og lille Karolius Kattetegner. Flere av bøkene hadde hentet så vel titler som tematikk fra stoffkretsen omkring Dusteforbundet, som Snarere tvert imot, Nok av det, Tiltredes, Bevare meg vel og Jeg sier ikke mer. Han oversatte også en del barnebøker og romaner for voksne. Ved inngangen til 1990 la Fredrik Stabel ned Norsk Dusteforbunds virksomhet. Men med sin særpregede billedkunst og sine både klarsynte og elleville betraktninger ryddet han seg en plass i norsk kunst- og kulturhistorie, hvor han selv er det beste bevis på at 'det fins mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder'. 1999 åpnet Stiftelsen Fredrik Stabel & AvisTegnernes Hus i Drøbak. I en egen museumsavdeling her presenteres Stabel og et bredt utvalg av hans kunst. (snl.no) | Stabel, Fredrik (I131800)
|
| 7215 | Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig. Han hadde arverett som konge av Preussen som etter Det tyske rikes forfatning av 1871 også ga arverett som tysk keiser. Han ble keiser 29 år gammel, og etterfulgte i realiteten sin farfar Vilhelm I da faren Fredrik III døde av kreft etter bare 99 dager på tronen og var syk i hele perioden. Han satt som tysk keiser i 30 år, men måtte abdisere etter nederlaget i første verdenskrig. Han gikk da i eksil i Nederland, hvor han levde i 23 år, fram til sin død. Vilhelm var kjent som norgesvenn og besøkte Norge nesten hvert eneste år i en årrekke. I 1905 spilte han en viktig rolle i å overtale svenskekongen Oscar II til å ikke angripe Norge etter at Norge opphevet unionen. Han var sønn av kronprins Fredrik og prinsesse Victoria av Storbritannia og Irland, av huset Sachsen-Coburg-Gotha. Hans mor var tante til Alexandra av Hessen, gift med tsar Nikolaj II (av huset Oldenburg) av Russland, og søster til kong Edward VII av Storbritannia. Han var eldste barnebarn av dronning Victoria av Storbritannia (av huset Hannover) og prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han ble døpt med de tradisjonelle prøyssiske kongenavnene Fredrik og Vilhelm, og ble dessuten oppkalt etter sine besteforeldre i Storbritannia. Hans mor var den britiske dronningens eldste barn, og hadde ikke menn gått foran kvinner ville han blitt britisk konge også. Vilhelm hadde et nært, personlig vennskap med sine fettere, tsar Nikolaj II av Russland og kong Georg V av Storbritannia.[2] Han prøvde ofte å erte og plage sine kongelige slektninger. Vilhelm ble i 1881 gift med prinsesse Augusta Viktoria av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, og fikk syv barn. Etter hennes død ble han i 1922 gift med prinsesse Hermine Reuss av Greiz. Vilhelm ble født med flere fysiske skader som følge av en komplisert setefødsel, blant annet var hans venstre arm rundt skulderen, noe som skadet nervene (Erbs parese) i den øvre del av armen slik at denne aldri vokste helt ut. Som voksen var derfor den venstre armen 13 cm kortere enn den høyre. Hans venstre hånd var omtrent halvparten så stor som hans høyre, og han holdt denne skjult på de fleste fotografier av ham. I tillegg var han plaget av nedsatt førlighet og kroniske øresmerter hele livet. Historikere har antatt at hans fysiske handikap påvirket hans emosjonelle utvikling. Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før første verdenskrig reiste han hver sommer på det såkalte Nordlandfahrt, et tokt med keiseryachten SMY «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Totalt tilbrakte han mer enn fire år ombord i SMY «Hohenzollern». Da Ålesund brant ned i 1904 var keiseren i nærheten. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen. I 1913 ga han stedet Vangsnes ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten Fridtjof den frøkne. Vilhelm II var romantisk fascinert av vikingtiden. Vilhelm ble 1. august 1888 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_II_av_Tyskland ) | Preussen, Wilhelm II av Tyskland og (I155773)
|
| 7216 | Fredrik er omtalt på side 78 i Gardtales i Aure 2 om garden Eide: Anne Margrethe Brodtkorp hadde bygsel på Eide knapt eit halvår. I januar 1811 var ho alt reist sin veg, og hadde skriftleg sagt frå at ho gav slepp på garden til bate, for korporal Fredrik Jonson Ree, mot ei godtgjering frå honom på 200 riksdalar, ei ordnig som ein skal leita lenge for å fnna makan til. Fredrik Ree var frå Meddala. Han stod som underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment og hadde truleg bustadplikt i "Vikske kompanidistrikt. Eide høvde bra til bustad åt ein mann som skulle driva søndagseksis på Aure prestegard. Fredrik Ree og kona Marit Rasmunsdotter kom til Eide i 1811. Dei tok straks over kårytinga til Gunnar og Jon. Um innfestingssum og svarsel til landdrotten står det ingen ting om i festebrevet til Fredrik Ree. | Ree, Fredrik Jonsen (I108052)
|
| 7217 | Fredrik gikk i bakerlære hos bakermester Alstad i Trondheim. Ved folketellingen i 1900 var Fredrik baker, og bodde hos landhandler Jakob Olsen (Fjelnset) på Vinjeøra i Hemne. og ved folketellingen i 1910 er han baker i Lurvika på Aure. I 1912 kjøpte han Handelsstedet Fredlund, Eide på Nordmøre for 4100 kroner. Skjøtet ble utstedt på sønnen John Audun Fredriksen Lund. | Lund, Fredrik Johnsen (I31237)
|
| 7218 | Fredrikke Marie Qvam, født Gram, norsk kvinnesaksforkjemper og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett. Qvam er mest kjent for sin innsats for kvinners stemmerett i Norge og for sitt arbeid i den første norske kvinnebevegelse fra slutten av 1880-årene. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Foruten sitt kvinnepolitiske arbeid var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i 1905. Hun fulgte også de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere. I 1911 mottok Qvam Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1915 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. I 1996 ble en byste av Fredrikke Qvam (utført av Tore Bjørn Skjølsvik) avduket i Steinkjer, ikke langt fra Gjævran gård, hvor hun bodde som voksen. (www.snl.no) | Gram, Fredrikke Marie Qvam f (I118794)
|
| 7219 | Fredrikke Tønder-Olsen (født på handelsstedet Kopardal på øya Løkta i Dønna kommune, Helgeland den 26. september 1856, død i Kristiania i 1931). Gikk i gravør-lære i Bodø, men svaksyn fremtvang omskolering, og hun fikk Helgeland-agenturet for forsikrings-selskapet Norden og ble landets første kvinnelige forsikringsagent. I Kristiania startet hun Kristiania Visergutkontor, landets første (1894). Hun var initiativtaker til tidsskriftet Landets Kvinder, var æresmedlem i Norsk Kvindesagsforening og mottok Kongens fortjenstmedalje i 1926. Hennes engasjement og innovative tenking er gjenspeilet i hennes livsmotto, «Er du halt er du lam, har du vilje kjem du fram». En minnestatue over henne er reist på Vår Frelsers gravlund. Fredrikke Olsen-Tønders legat forvaltes i dag av Nordlændingernes Forening, som i 2006 arrangerte 150-års jubileum i Oslo Rådhus. (Wikipedia) | Olsen, Fredrikke Tønder (I124889)
|
| 7220 | Fredriksd ? Klungerviksand i 1865. Volden i 1875. | Skorild, Lisbeth Eriksdtr. Klungerviksand f (I2864)
|
| 7221 | Freia var Norges største produsent av sjokolade, inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i Kraft Foods i 1993. Freia ble grunnlagt i 1889. Fabrikken ble i 1892 kjøpt av Johan Throne Holst, som etter hvert utviklet Freia til den dominerende sjokoladefabrikk i Norge. Freia engasjerte seg både i arbeidsmiljøtiltak og kultur med blant annet Freiaparken og Freia-salen. Siden starten har fabrikken ligget på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Basert på suksessen i Norge, grunnla Throne-Holst-familien som bodde i Residence-bygget i Trondheim i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Upplands Väsby utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke, måtte man velge et annet navn for den svenske fabrikken, og man valgte da å ta utgangspunkt i artsnavnet på fuglen i Freias logo, Marabustorken. I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou til Philip Morris-selskapet Kraft General Foods, til sammen 55 % av aksjene. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6 %), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga Næringsdepartementet Kraft General Foods Holding Norway Inc konsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS. (Wikipedia) | Holst, Johan Anton Throne (I117432)
|
| 7222 | Fridthjof Bergheim (født 1. juni 1903 på Breim i Gloppen kommune, død 5. mai 1972) var en norsk friidrettsutøver og turner. Han flyttet til Ålesund i 1920 ble medlem av turnforeningen der og friidrettsklubben Ålesund IF i 1921. Han deltok i sitt første landsturnstevne i 1922. Han var allsidig innen friidrett og drev mangekamp, med høydehopp og hekkeløp som to av siden beste øvelser. Han fikk også en landskamp for Norges friidrettslandslag. Hans beste resultater i friidrett er 110 m hekk på 16,9 sek,fra 1929 Høydehopp med 1,88 m fra 1931, og tre bronsemedaljer fra NM, i 1927, 1928 og 1933 Stavsprang med 3,11 m fra 1926 Tresteg med 13,80 m fra 1929 Tikamp med 5 031 poeng fra 1926 Han ble norgesmester i enmannsturn i 1927 og 1928. Blant hans øvrige meritter kan nevnes: Kretsmester i enmannsturn, høyde og stav 1923; Kretsmester i enmannsturn og tikamp 1924; Kretsmester i enmannsturn, tresteg og stafett 1925; Sølv i turn-NM 1926; Kretsmester i enmannsturn og stav 1927; Deltok i turnlandskamp mot Danmark 1927; Kretsmester i enmannsturn og høyde 1928; Kretsmester i enmannsturn, høyde, stav og tresteg 1929; Sølv i turn-NM 1930; Kretsmester turn 1931; Deltok i friidrettslandskamp mot Sverige 1931. I 1931 mottok Bergheim Egebergs Ærespris for sine allsidige prestasjoner. I 1934 begynte han på Statens Gymnastikkskole. Dette ble da hans siste aktive år i Ålesund. Hans resultater i tresteg og tikamp fra hhv 1929 og 1926 var pr 2006 fremdeles blant de 10 beste i Sunnmøres friidrettshistorie. (Wikipedia) | Bergheim, Fridthjof (I130487)
|
| 7223 | Fridthjov Brun overtok sin fars bokhandel i Trondheim 1905 og drev den under firma F. Bruns Bokhandel frem til en av landets største bokhandler. Han grunnla også Tapir Bok- og Papirhandel samme sted. Andreas Brun, Fridthjov Bruns far, startet i 1860-årene en agenturforretning i Trondheim, men det var uten tvil med glede han senere gikk over til bokbransjen. Sammen med en venn, Anton Heiberg, overtok han den tradisjonsrike Jacob Andreas Andersens bokhandel, som også drev trykkeri og forlagsvirksomhet. Musikk var deres store felles interesse, og musikalier ble en viktig del av utgivelsene, selv om Heiberg snart gikk ut av firmaet. Fridthjov delte mange av sin fars interesser. Etter endt skolegang fikk han bokhandlerpraksis både i farens firma, hos Cammermeyer i Kristiania (189395), og senere i to av Europas viktige bokhandlerbyer, Leipzig (18981900) og Zürich. Deretter var han ett års tid hos E. Sem i Fredrikshald, og vendte så tilbake til familiefirmaet. Sommeren 1905 overtok han ledelsen, og forandret deretter navnet til F. Bruns Bokhandel. Musikkhandelen var blitt solgt 1901, men F. Brun startet ved siden av bokhandelen et konsertbyrå, som kom til å få stor betydning. Trondheim var i vekst. 1875 hadde byen fått en teknisk læreanstalt som fikk stor betydning både for bokhandelen og forlaget, sammen med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 1900 ble det vedtatt at en teknisk høyskole skulle legges til byen. 1914, da Norges tekniske høyskole åpnet, startet Brun det han kalte et teknisk vitenskapelig bibliotek. Ni bind kom i årene 191423. I 1914 kom også det biografiske verket Vore høvdinger, redigert av Halvdan Koht. Flere tekniske ordbøker fikk et langt liv. Derimot lyktes det ikke å fullføre et flerbinds leksikon, Opslagsboken. Norsk konversasjonsleksikon, med Carl J. Hambro og Karl Vilhelm Hammer som redaktører. Bare ett bind ble ferdig (191822). I tiden 194048 kom 13 bøker i serien Bruns praktiske håndbøker. Det ble lagt stor vekt på bøker om Trøndelag og fylkene lenger nord, lokalhistoriske verk, reisehåndbøker, bøker om litteratur og kunst. En rekke skrøner og historier fra steinkjermannen Olaf Berg var kommet i to utgaver på andre forlag, men den store suksessen oppnådde Brun, som i årene 191522 kunne utgi seks samlinger, som også senere er kommet i nye opplag. Bokhandelen lå sentralt i bybildet. Den sørget for norsk og utenlandsk litteratur både til det vitenskapelige miljøet i distriktet og til publikum for øvrig. En egen forretning, Tapir, sørget for papirvarer og tegneutstyr. Skoleboksalget hos Brun fikk solide tradisjoner. Brun var en aktiv skikkelse i byen, i foreningsliv og innenfor sin bransje. Under den annen verdenskrig ble han for sterk for de nazistiske myndighetene. Etter unntakstilstanden i Trondheim 1942 ble han tvunget til å forlate bokhandelen, og den hadde resten av krigen en "kommissarisk" leder. Brun kom inn i styret i Trondhjems Turistforening 1905, og var formann i styret 192035. Da han gikk av, fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for turistlivet. I Norges Provinsbokhandlerforening var han formann i 14 år (193145) og i like lang tid var han med i styret i Den norske Bokhandlerforening. Fra 1940 var sønnen, Finn Hagen Brun, medeier i firmaet. https://nbl.snl.no/Fridthjov_Brun | Brun, Fridthjov (I148100)
|
| 7224 | Fridtjof Morken (11.5.1884 i Ibestad- 10.9.1961), sønn av Ole Semmingsen (1842 i oppdal-) og Ingeborg Sofie Rasmussen Morken (1849 i Ibestad-). Gift med Agnes (1882 i Trondheim-). Barn: Inger Morken (1907 i Chicago-), Sigrid Morken (1909 i Trondheim-), Hedvig Morken (1912 i Trondheim-), Oddmund Morken (1916 i Strinda-), Edel Morken (1919 i Trondheim-), Fredrik Morken (1922 i Trondheim-) Han etablerte sin gullsmedforretning, 16. oktober 1923 i Nordre gate /Dronningens gate 14. Gullsmedmester Fridtjof Morken fikk sin utdannelse hos siselør og gullsmed Henrik Møller i Trondheim. Gullsmedmester Oddmund Morken (3.2.1916-13.12.1994) trådte inn i firmaet 1931, og gullsmedmester Fredrik Morken (20.9.1922- 10.12.1998) begynte i 1937. Sistnevnte gift med Erna Helgesen Rodwelt. Firmaet lagde håndarbeidet kirkeutstyr, bl. a. til Karlsøy kirke og Rein kirke. 7. desember 2002 brant lokalene til Gullsmed Morken. Ny bygning oppført. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fridtjof_Morken_-_Gullsmed ) | Morken, Fridtjof (I160936)
|
| 7225 | Friedrich de Stockfleth (1701-1748), 1725 Cancelliraad, 1731 Assessor i Overhofretten, 1734 Justitsraad, 1747 Etatsraad. Foreslaas af Overrettens Justitiarius Kjerulf til Assessor ved Retten ved Skr. til Vicestatholder Wibe saalydende: »Cancelliraad Stockfleth ønskede Jeg og [at] Eders K. M. Allernaadigst til Assessor i Oberhof Retten vilde beskikke, saasom hand boer paa Bragernæs og i Nærheden [af Christiania], der er en Vaker habil Mand, som nok og iblandt til Rettens Bestilling kand indkomme.« Kan antages at være den »Baron« Stockfleth, som 1717 i Forening med Kommissariatdeputeret Johan Gottlieb Linck foretog en Reise til Landene Holland, England, Frankrig osv. 24/1 1748. (Geni.com) | de Stockfleth, Friedrich (I124984)
|
| 7226 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rodal, Vebjørn (I23553)
|
| 7227 | Frits K Deinboll, former New York Central System chief bridge inspector who has been a school guard at St James Elementary School in Lakewood since his retirement in 1946, died yesterday at Lakewood Hospital. He was 79. Mr. Deinboll, who lived at 1263 Brockley Avenue, Lakewood, was a guard at the Granger Avenue-Detroit Avenue crossing. Born in Norway, he was graduated from Trondhjen University in that country. He started his railroad career in Norway where he was employed by the National Railway. He came to this country in 1900. Mr. Deinboll worked for several railroads including the Missouri Pacific and the Lake Shore & Michigan Southern Railroad. He was a member of the Masonic order. He is survived by his wife, Wilma L; two daughters, Mrs. Ernest Moore and Mrs. L.A.Alderson; two grandchildren and two brothers and a sister in Norway. Masonic services will be at 8 p.m., tomorrow at the Daniels funeral home, 15800 Detroit Avenue, Lakewood. Ministerial services will be at the funeral home at 3 p.m. Monday. (Find a grave) | Deinboll, Fritz Kullerup (I97772)
|
| 7228 | Frits Thaulow, eg. Johan Fredrik, født 1847, død 1906, født i Oslo, norsk maler. Etter farmasøyteksamen 1870 var han 1870 - 72 elev ved Kunstakademiet i København under Carl Frederik Sørensen, og 1873 - 75 av Hans Gude i Karlsruhe. De følgende år oppholdt han seg for det meste i Paris og mottok her avgjørende inntrykk av de franske friluftsmalere og impresjonistene. Han malte i denne perioden vesentlig marinemalerier og strandlandskaper fra Jæren og kysten av Den engelske kanal. I 1880 vendte han hjem som overbevist naturalist og ble snart, sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, en av lederne i de unge kunstneres kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Han fikk i stand den første høstutstillingen 1882, angrep Kunstforeningen, ledet 1883 - 84 det såkalte friluftsakademiet på Modum og hjalp flere ganger unge kunstnere, bl.a. Edvard Munch, med reiseunderstøttelse. I disse årene malte han gjerne bybilder og landskaper fra Oslos omegn (Stortingsplass, 1881, Oslo bymuseum) med ofte demonstrativt hverdagslige motiver og nitid stoffgjengivelse, ofte snølandskaper med fint studerte lys- og fargevirkninger. Særlig når han høyt i en del Kragerø-bilder fra 1881 - 82, hvorav to i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo og ett i Göteborgs Konstmuseum. Mot slutten av 1880-årene kom også Vestlandet og høyfjellet inn i hans motivkrets. I 1892 slo han seg ned i Frankrike og fant en ny spesialitet i skildringen av de idylliske nordfranske småbyer. Også fra Italia (Venezia, Verona) og Spania hentet han motiver, og han besøkte 1898 USA. Ellers bodde han 1893 - 94 i Montreuil, derpå i Dieppe og fra 1898 i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, særlig med sine elvebilder i olje og pastell. Han utførte også fargeraderinger. Representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet med 38 malerier og skisser, bl.a. Haugfossen (1883), det impresjonistiske Ved Madeleine-kirken, Paris (1897) og Midnatt, Amiens (ca. 1897). Thaulow døde i Nederland. 1908 utkom artikkelsamlingen I kamp og i fest. (www.snl.no) | Thaulow, Johan Frederik (I97798)
|
| 7229 | Fritz Gottlieb Zapffe (født 9. oktober 1869 i Larvik, død 1956 i Tromsø) var en norsk polfarer. Han var sønn av malermester Carl Johan Zapffe og dennes hustru Caroline Wilhelmine Hansen. Apoteker i Tromsø. Gift med Gudrun Wessel (1870 - 1950) 19. august 1897. Zapffe deltok i Roald Amundsens Nordpolekspedisjon i 1925 som sanitetsmann og proviantforvalter. Han var faren til forfatteren, filosofen, fjellklatreren og friluftsmannen Peter Wessel Zapffe. (Wikipedia) | Zapffe, Fritz Gottlieb (I119008)
|
| 7230 | Fritz Rambech - fabrikk, Nedre Ila 7 og 7B, grunnlagt 1926 av Fritz Rambech (1897 i Trondheim- 1950). I 1935 gikk firmaet i forening med Nordenfjeldske Destillasjonsverk A/S til kjøp av "Digrebruket" i Nedre Ila hvor Fritz Rambech opprettet sin posefabrikk. Virksomheten omfattet posefabrikk, papirindustri og pakkpapir. Brann i fabrikken 22. januar 1955. Bedriften hadde lager i Kjøpmannsgata 5 i 1938. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fritz_Rambech_-_fabrikk ) | Rambech, Fritz Trampe (I97728)
|
| 7231 | From "Headlight" by Headlight Publishing Co. 1899: Dr. Georgina Grothan was born at Saybrook, Ill., in 1867 and resided in that State until 18 years of age. She was educated in Chicago, graduating from the South Chicago High School in 1883. Soon after she removed to Nebraska, and in 1888 was married to Dr. O. Grothan and began the study of medicine. The following year Mrs. Grothan entered the Northwestern University Woman's Medical School, Chicago, graduating with high honors, class of '93. The next year she served as house physician to the National Temperance Hospital in Chicago, after which she returned to st. Paul, where she very successfully practices her profession. Mrs. Dr. Grothan is a lady of much more than ordinary ability a thorough student, careful, conscientious and sympathetic, and is devoted to her profession. There is always a demand for women physicians, and her time is entirely taken up with her extensive practice. She is widely known and highly esteemed, and worthy of her enviable reputation as a physician. | Grothan, Georgina Augusta Black (I192720)
|
| 7232 | From 1921 Naturalization Record: Country of Origin: Kristiansund, Norway. Emigrated from Liverpool, England. Petitioner requests to be able to change his name to Olaf Fjarlie. Name also shown as Olaf Fjarlic. Per King County, WA marriage records, Olaf Fjarlie and Hannah Kragness were married on June 8, 1912. According to his death certificate, he was a carpenter who died when scaffolding collapsed at a local high school. I don't have access to Washington newspapers of that time, but I've come across one other person, a painter, who also died in that accident. Contributor: hgs205 (46875108) (findagrave.com) | Fjærli, Olaf Isaksen (I110340)
|
| 7233 | From The Daily News, Longview, Wash., Tuesday, April 23, 1991, page B2: Lifelong Longview resident Philip E. Hanson, 40, of 2352 Cypress, Longview, died April 20, 1991, at St. John's Medical Center. He was born May 26, 1950, in Longview, and graduated from R.R. Long High School in 1968. He had studied industrial arts at Lower Columbia College. Survivors include his father, Clarence Hanson of Longview; two sisters, Karen Bunch of Los Alamos, N.M., and Leslie Quigley of Klamath Falls, Ore.; one niece and four nephews. His mother, Ardith (Wick) Hanson, died in 1984. A graveside service will be held at 11 a.m. Thursday at Longview Memorial Park with the Rev. James Ulrikson officiating. Friends wishing to express sympathy may contribute to Community Home Health, 1035 11th Ave., Longview, Wash. 98632; Trinity Lutheran Church, 2021 Washington Way, Longview; or a charity of choice. Steele Chapel at Longview Memorial Park is in charge. | Hanson, Philip Eugene (I203290)
|
| 7234 | From The Duluth Herald (published 11/25/1918): "Funeral on Wednesday The funeral for Matt I. Sordahl, 33, 340 North Sixty-first avenue west, who died Friday night, will be held Wednesday afternoon at 2 o'clock from Our Savior's Norwegian Lutheran church, Fifty-seventh avenue and Wadena street. Burial will be in Oneota cemetery." | Slordal, Mathias Mathiasen (I13362)
|
| 7235 | From World Connect: Sarah Oddan, who was the daughter of Ole and Berit Oddan, married Gabriel Skogrand in Norway, in 1873. One year later they immigrated to the United States with their daughter Matte, and Mrs Skogrands aunt, Mrs Ole Blom. The ocean voyage caused Sarah Skogrand and Mrs. Blom much discomfort, but Gabriel Skogrand and Matte made the trip feeling quite well. The homestead was established the first year about three miles south of Hagen.The planting of crops was not accomplished the first year so Gabriel worked with other farmers. One winter while still a young girl, Sarah Skogrand went to visit some friends living on the Alfred Blom farm. She made the journey on skiis.She had a great time until going home when a strap broke . Her attempts at repair went to naught and she made the long track back home by walking in the deep snow. Another time Mrs. Skogrand was given a ride to a Ladies Aid by Mrs. Henry Blom. On the way was a run away by the horses. There was a great amount of confusion and they were in and out of the buggy several times........however when they arrived at the home of the hostess, Mrs. Blom was still holding a bag of candy in her hand that had been there from the beginning." Newspaper Article no date. | Oddan, Sara Olsdtr. Skogrand f (I27837)
|
| 7236 | From a newspaper clipping: Margaret Forseth aged 22 died in the town of Red Cedar (Dunn county) Tuesday afternoon. The body was sent to the home of her father, John Forseth yesterday mroning for burial. A.H. Arntson accomapnied the body. She was the daughter of John Forseth and Marit Forseth, deceased, of Drummond. She was born in Eau Claire Sept. 1 1904. Survived by her father, 2 sisters,3 brothers: Mary, Helen, Oscar, Robert, and Donald, all of Drummond. | Forseth, Margeret C (I174500)
|
| 7237 | From the "Lewiston Morning Tribune" of Lewiston, Idaho H. Robert Otness, 87, retired UI, WSU professor Friday, April 28, 1995 MOSCOW H. Robert Otness, a retired University of Idaho and Washington State University professor, died Friday of causes related to age at Gritman Medical Center at Moscow. He was 87. He was born Nov. 22, 1907, to Robert and Christina Otness at Moscow, where he grew up and graduated from high school in 1926. He attended the University of Idaho at Moscow, earning a bachelor of science degree in 1931 and a master of science degree in 1932. For a time he taught high school level classes at a private Moscow academy before moving in 1935 to New York City, where he attended New York University. While living in New York he also attended Columbia University and The New School for Social Research. In 1939 he received a doctor of clinical psychology degree from NYU. He then went to work for The Training School at Vineland, N.J. In 1943 he joined the U.S. Navy and in 1945 was transferred to Farragut, Idaho. He married Lillian Gritman Woodworth July 15, 1945, at Farragut. Following his discharge in 1946, he became an associate professor in the psychology department at Washington State College (now Washington State University) at Pullman. In 1947 he moved to Buckley, Wash., where he was the director of research and training at the Rainier State School. In 1950 the family returned to Moscow, where he became an associate professor in the UI department of psychology. He retired in 1971 as professor emeritus of psychology. Throughout his career he worked as an advocate for people with mental and physical disabilities. In 1973 he was the first recipient of the American Association on Mental Deficiency's Edgar A. Doll award. After his retirement he and his wife traveled extensively. The couple was also involved in Moscow Community Theatre. He was a member of the International Council on Exceptional Children and a charter member of the Washington and Idaho state psychological associations. He was a diplomate in clinical psychology, American Board of Professional Examiners in Psychology, and a fellow in the American Psychological Association and the American Association on Mental Deficiency. He was also a member of Phi Beta Kappa, Phi Delta Kappa, Mu Epsilon Delta, the International Brotherhood of Magicians, the Spokane Magic Club and the Latah County Historical Society. He is survived by a son, Robert Otness, living in California, and a sister, Ruth Nonini of Moscow. His wife died July 22, 1994. Two sisters, Clara and Gertie, also died previously. At his request, no services will be held. Cremation has taken place followed by internment at Moscow City Cemetery. The family suggests memorials be made to the Latah County Historical Society, 110 South Adams St., Moscow, Idaho 83843. | Otness, Herman Robert (I201035)
|
| 7238 | From the "Lewiston Morning Tribune," of Lewiston Idaho Lillian Otness, 85, retired UI English instructor Sunday, July 31, 1994 MOSCOW - Lillian Gritman Woodworth Otness, a retired University of Idaho English instructor, died of causes related to age July 22 at Latah Care Center at Moscow. She was 85. She was born Dec. 21, 1908, at Moscow to Jay and Lillie Irene Lieuallen Woodworth, a Latah County pioneer family. The family left Moscow when she was a child and lived for a brief time at Playas, N.M., and southern California. They later returned to Moscow and lived in the landmark home at 101 South Almon St., now on the National Register of Historic Places. She attended Moscow High School, where she was active in the yearbook and newspaper and was named valedictorian for the class of 1926. She graduated from the UI in 1930. While there, she was active in the Delta Gamma sorority, sports, drama, dance and scholastic activities. After graduation, she served as the girls' athletic director at Klamath Union High School at Klamath Falls, Ore., where she coached girls' basketball, baseball, volleyball and tennis. In 1933, she began teaching at the southern branch of the UI (now Idaho State University) at Pocatello, and was later named director of women's athletics. She also studied dance at the Bennington School of Dance at Vermont and later taught dance at Pocatello. She was presented with a Distinguished Alumna award from the UI Division of Healthy, Physical, Education, Recreation and Dance in recognition of her work with dance and, in October 1993, performances by the University Dance Theatre were dedicated to her. In addition to teaching and coaching, she earned a master's degree from the UI in 1940 and was active in campus groups ranging from the Colonial Hall women's dormitory to the Faculty Women's Club. From 1942 to 1943, she served as program director of the United Servicemen's Organization operations at Palacios, Texas, and Salt Lake City. She returned to Pocatello in 1943 and married Dr. H. Robert Otness in 1945. They lived at Farragut, Idaho, Pullman and Buckley, Wash., before moving to Moscow in 1950. While he taught psychology, she was active in a number of community organizations, including the American Association of University Women, serving as president for one year. She graduated in 1951 from the UI with a second master's degree and taught courses in English and linguistics there throughout the 1960s. She was also elected to Phi Kappa Phi, a national scholastic honor society. They both retired in 1972. During the 1970s and 1980s, they traveled extensively through Europe, Asia and the United States. She later became active in the Latah County Historical Society and held several offices in the organization. She also wrote ''A Great Good Country: A Guide to Historic Moscow and Latah County, Idaho,'' which was published in 1983. She was awarded the Certificate of Commendation from the American Association for State and Local History the same year. In 1991, she was given an award by the city of Moscow for outstanding achievement in historic preservation. She was also an active volunteer with the Gritman Memorial Hospital Auxiliary, logging more than 3,000 hours of work and was active in Moscow Community Theatre productions. Survivors include her husband of Moscow; and a son, Robert Jay Otness of San Carlos, California. A brother, John Lieuallen Woodworth, died previously. At her request, no service will be held. Cremation has taken place and burial was held at Moscow Cemetery. The family suggests memorials be sent to the Latah County Historical Society, 110 South Adams St., Moscow, Idaho 83843. | Otness, Lillian Gritman Woodworth (I201036)
|
| 7239 | From the guide to the Johan Mattson -Autobiography, 1820-1954, (Pacific Lutheran University Archives and Special Collections/Library Services) MATTSON, JOHAN Johan Mattson's parents were from Orkdalen, Norway. His father, Martinus Olson, born 1820, was a shoemaker. His mother was Martha J. Fritzner, born 1826. They had ten children, three of whom died in their childhood. They also raised a homeless girl who later immigrated to Seattle, Washington. Three children immigrated to America: Otto in 1887, Johan in 1888, and Ole in 1889. Johan's father died in 1902 at age eighty-two and his mother in 1918 at age ninety-two. Johan was born 30 September 1867 in Hevne, Norway. He passed away in 1962 at age ninety-four. In Norway he was hired out as a young boy to work on a neighbor's farm in order to earn money for the family. He immigrated to America in 1888 and attended Augsburg College and Seminary from 1890 to 1898 and was ordained. He served pastorates throughout Minnesota. He was Secretary of the Lutheran Board of Missions of the Lutheran Free Church from 1919 to 1933 in Minneapolis. From 1933 to 1942, when he retired from active service, he was Rector of the Martha-Mary Children's Home and the Ebenezer Old People's Home in Poulsbo, Washington. He lived in Seattle, Washington, from 1942 to 1951, continuing his association with these homes on a part-time basis. In 1952 he returned to Minneapolis and resided at the Ebenezer Home until his death. He also served as president of the Lutheran Free Church in 1914 to 1916 and from 1918 to 1920. He was also president of the Board of Organizations of the Church and president of Bethesda Homes at Wilmar. His work took him to tour the mission fields in China. He also was editor of several church papers, mostly in the Norwegian language. Johan married Minnie and they had three daughters, two sons, five grandchildren, and six great-grandchildren. .......................................................................................................................................................................... Var president for "Lutheran Free Church" i periodene 1914 - 1916 og 1918 - 1920 | Vassli, Johan Mattson (I30308)
|
| 7240 | Frosta i 1865 | Storlie, Johannes Andersen Lerstad f (I172101)
|
| 7241 | Frostad af Stadzbøyd gield | Frostad, Ole Arntsen (I57145)
|
| 7242 | Frå 1715 av og fleire år framover har futen i matriklane sine kalla mannen I Bjøringlin for Jon rett og slett. Men det kan godt ha vore den same mannen som futen før hadde kalla Johan. Ein veit ikkje visst når denne Johan (eller Jon) Bjøringli slutta med gardsdrifta. Men i 1758 er bonden der kalla Anders Hallvardson, og då alderen hans er sett til 46 år, kan denne karen godt ha vori nærmaste ettermann til ovannemnde Johan (Jon) Bjøringli. Kona til Anders Hallvrdson heitte Beret Nilsdotter. Eit manntal frå 1758 reknar opp desse borna i huset: Hallvard, Beret, Marit, And (Ane), Ingeborg og Maren. Mor til desse ungane, ovannemnde Beret Nilsdotter, fall fra i 1761. Skiftet etter henne i 1762 syner ingen rikdom. Dottera Berit var død føre mura. Anders Hallvardson blei andre gong gift med Beret Andersdotter. Anders levde til 1780 I andre ekteskapet fekk han berre eit barn, .1: dottera Beret. Om døtterne til Anders Bjøringli kan ein melda at Marit i 1768 vart gift med lærar Hans Fredriksen Eidsli i Hemne. Maren blei buande heime. Beret (av andre ekteskapet) flytta til Kråklia, som kone til Ola Larsson. Ane blei gift med Ola Renndal. Som kår til Anders Hallvardson blei fastsett 1 ku, 6 småfe og eit halvt mål åker til kårjord. (Fra Gardtales i Aure 1, side 394) | Bjøringli, Anders Hallvardson (I21854)
|
| 7243 | Frøken Anna Kaasbøll, 88 aar, død 28.8.30 i Vibesgt. 23. Efterlater 2 myndige søstre Davide Kaasbøl, Trondhjem. eiede intet. Anm av fru helene Riehm, Bygdø alle 54 og fru Dikken Rade, Løvenskioldgt 24. | Kaasbøll, Laura Anna Margrethe (I49536)
|
| 7244 | Frøyaboka, Gåsøen Johan Arnt Pedersen på Gåsøen var fisker og snekker. Han kullseilte høsten 1895 på Kynøysvaet og omkom. Kona Eline Gjertine Erlandsen satt igjen med 6 barn under konfirmasjonsalderen, den yngste het Ingvald og var to år. Den eldste i barneflokken var Paul J. Johansen, f. 1884 og således 11 år da faren omkom. Han drev fiske som gutt og var klar til å ta arbeid på en storsildbåt dagen før Titranulykken, men han kom for sent til å bli med båten. I 1902 reiste han til Amerika og arbeidet den første tiden hos en farmer i Minnesota og tjente på en uke like mye som han ville ha gjort på tre måneder hjemme på Frøya, skrev han i brev til sin mor. Han ble gift med Oline Gilbertson og selv hadde han da amerikanisert sitt navn og het Johnson. I Boyd drev han senere restaurant, så en konfeksjonsforretning og gjorde det bra. Den første sjekken på 100 kroner til moren kom nok som en velsignet gave og hjelp. I 1910 sendte han amerikabillett til to av sine søsken, Ingvald og Rakel, og begge fikk arbeid hos ham. Rakel reiste hjem igjen i 1914 og hun døde i spanskesyken på Sætra i Nord-Frøya. Paul Johnson deltok i den første verdenskrig og i den siste tiden hadde han sersjants grad. Han ble i 1916 ansatt som «Post officen», som vil si postmester, i Boyd og han hadde denne stilling til 1923. Hans mor var da bosatt i Kjærvågsund. | Kverven, Johan Arent Pedersen (I77117)
|
| 7245 | Fulgte familien fra Inderøy. Døde hos sin datter Ingeborg på Tannviktrøan (gift med Kristian Iversen). | Kilås, Anne Pedersdtr. (I18868)
|
| 7246 | Fullførte Gjemnes Kirke etter at onkelen Christian Hovde døde. Bygde Aure Kirke som ble ferdig i 1924. https://no.wikipedia.org/wiki/Aure_kirke ------------------------------------------------------------------------------------------------ Fra Tidens Krav, fredag 11. august 1939 Ulykken på Dahle. Karlsvik døde i natt som følge av de store skader han pådrog sig. Byggmester Edvard Karlsvik, Dahle, som mandag eftermiddag falt ned fra en stilasje på Dahle, har i natt avgått ved døden pa sykehuset. Det viste sig ved undersøkelser at lesjonene var store. Således var 7 ribben brukket og en av hofteskålene knust, foruten andre indre lesjoner. Med hans bortgang er et langt og arbeidssomt liv avsluttet. Karlsvik var født på Tustna. Han kom til Kristiansund i en ung alder og gikk inn i tømmerlære. I mange år arbeidet han hos byggmester Hovde, som da drev med kirkebygg både på Nordmøre og i Sør-Trøndelag Karlsvik har således vert med på kirkebygg på Hitra, i Aure og sist inne pâ Gjemnes. Efter Hovdes død drev Karlsvik som selvstendig mester og mange er de bygg han har vart med og satt op. Han har i de senere år arbeidet mye på trearbeide ved Storviks mek. verksted, sist for en måned siden. Utenom det har han syslet med små reparasjoner. Det var også en sådan reparasjon han holdt på med da ulykken hendte, den som nu har avsluttet hans livsløp. Karlsvik efterlater sig hustru og 4 barn, 3 gutter og 1 datter, de er alle voksne. Personlig var avdøde i alle dele en grei og rettslutt mann i all sin ferd og vennesæl som han oggå var, vant han sig gjennem sitt livsløp mange venner og kjente. Det er nu med vemod de hører at denne staute, kjekke og ennu så livsfriske mann ikke mere er blandt de levendes tall. Fred over Edvard Karlsviks minne. R.D. | Karlsvik, Edvard Christoffersen (I67753)
|
| 7247 | Fullførte Gjemnes Kirke etter at onkelen Christian Hovde døde. Bygde Aure Kirke som ble ferdig i 1924. https://no.wikipedia.org/wiki/Aure_kirke | Karlsvik, Edvard Christoffersen (I67753)
|
| 7248 | Fullmakt fra Anders Estensen Oyen etter Esten's død. 09.12.1907 | Kilde (S153)
|
| 7249 | Funeral Service Wood Lawn Record: 03-02-2007 Florence E. Rustwick, 91, of Sioux Falls, SD, died Tuesday, February 27 at Covington Heights. Florence Evelyn Oien, daughter of Norman and Emma (Anderson) Oien was born August 15, 1915 in Sioux City, IA. She grew up in Sioux City and worked for the Sioux City school board after graduating from Central High School. She married Elmer Rustwick on October 15, 1941. They moved to Sioux Falls in 1948 and were members of Our Savior's Lutheran Church since 1948. In addition to raising her two children, Florence worked as a legal secretary for the law offices of John McQuillen and Willy, Pruitt and Matthews. She was active in Sons of Norway, the ELCAW of Our Savior's Lutheran and the Elmwood Ladies Golf Association. She was a woman of deep faith, was devoted to her family and friends, loved to travel and enjoyed playing cards. She played golf until she was 84 and also enjoyed winters in Mesa, AZ after Elmer passed away. Preceding her in death are her parents, her husband Elmer, her brother Art Owen and her sister Edna Pecaut. Funeral services will begin at 11:00 am Friday March 2, 2007 at Our Savior's Lutheran Church Chapel with burial to follow at Woodlawn Cemetery. Public visitation begins at 3:00 pm today at Miller Funeral Home 13th & Main Ave, with the family greeting friends from 5:00 pm until 7:00 pm at Miller's. Memorials may be directed to Our Savior's Lutheran Church. | Rustwick, Florence Evelyn Oien (I121800)
|
| 7250 | Funeral services for Harold Engdal Curtiss, 7 years old, son of Mrs. George F. Horluck, will be held tomorrow afternoon at 3 o'clock at Johnson & Sons. He died yesterday in a local hospital after a brief illness. The Horluck home is at 820 34th Ave. N. Surviving in addition to his mother and stepfather, a wellknown Seattle man, are his grandparents, Capt. and Mrs. Harold Engdal, of Seattle. | Curtiss, Harold Engdal (I174611)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
