Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,301 til 7,350 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7301 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Olsen, Andreas Sporild (I146429)
|
| 7302 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Schjetne, Bendik Waclawczyk (I79785)
|
| 7303 | Født i 1808?? | Hoston, Lars Olsen (I11679)
|
| 7304 | Født i 1823 ? | Berteusdtr., Maren (I21538)
|
| 7305 | Født i Bø i Telemark 24. august 1824, sønn av oberstløytnant Johan Mathias Rye (1793-1860) og Christiane Elisabeth Sparre (født Gasmann). Gift med Thale Cathrine Rye, datter av byskriver Johan Henrik Rye (1787-1868) og Jacobine (Bina) Ulrica Alstrup (1784-1851). Død i Kristiania (Oslo) 6. februar 1905. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Niels Mathias Rye var embetsmann og politiker. Niels Rye vokste opp i Bø og tok examen artium i 1841. I 1846 tok han juridisk embetseksamen i Christiania, og ble året etter kopist i Indredepartementets postavdeling. I 1857 ble han fullmektig samme sted, før han samme år ble byråsjef i generalpostdireksjonen. I 1860 kom han til Marine- og postdepartementets revisjonskontor, der han ble ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i 1863. I 1869 ble Rye amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland), i 1877 amtmann i Bratsberg (Telemark) og i 1880 stiftsamtmann i Kristiania. Rye var andrerepresentant til Stortinget for Bergen i årene 1877-1879, og var i 1877 formann i en regjeringsoppnevnt skolekommisjon. Mot slutten av Christian Selmers ministerium ble Rye sent i mars 1884 konstituert som statsråd og sjef for Indredepartementet. Selmer og flere av statsrådene var da allerede gått av på grunn av riksrettsdommene mot dem i saken om statsrådenes adgang til Stortinget, og Ole Andreas Bachke var konstituert statsminister. Da Bachke forlot regjeringen 29. mars, falt det i Ryes lodd å være konstituert regjeringssjef inntil Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet innledet sin korte regjeringstid 3. april 1884. Dette ministeriet ble så etterfulgt av Johan Sverdrups venstreregjering 26. juni samme år. Rye var stiftsamtmann i Kristiania til han i en alder av 80 år tok avskjed i januar 1905. Han døde kort tid etter. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon Nasjonalbiblioteket Statsarkivet i Oslo | Rye, Niels Mathias (I125525)
|
| 7306 | Født i Canada ? | Arntsen, Alfred Melvin (I74598)
|
| 7307 | Født i Drammen, norsk arkitekt; sønn av C. O. E. Arbo. Gjennom sin utdannelse i Stockholm og påfølgende praksisår hos L. Wahlman ble han sterkt påvirket av eldre svensk arkitektur, men distanserte seg, i likhet med de fleste i sin generasjon, fra den historiserende tradisjon da funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd i 1930-årene. I tillegg til en betydelig privatboligproduksjon, tegnet Arbo også offentlige bygg og større boliganlegg, skoler og forretningsgårder, de fleste i og omkring Drammen. Blant hans mest kjente verker kan nevnes Drammens Frimurerlosje (1925). Engasjerte seg i bevaringsarbeid og var en betydelig formgiver av møbler. (www.snl.no) | Arbo, Christian Fredrik (I103215)
|
| 7308 | Født i Gausdal, norsk forfatter. Fra 1890 virket han som litteratur- og teaterkritiker, først i Verdens Gang, deretter i Norske Intelligenz-Seddeler. Allerede 1888 hadde han fått sine første fortellinger trykt i Nyt Tidsskrift; det begynte med den lille humoresken Hvordan Vorherre fik Høet til Amund Bergemellom. 1891 kom hans første bok Fortællinger, fulgt av Fra Svipop til Venaasen (1892), En Vinternat og andre Fortællinger (1896), Seminaristen og andre Fortællinger (1901), Farvel Fantdal (1912), og Jokarene i Skarvangen. Fra fjeldbygden i ældre dage (1923). Aanrud skrev også meget gode barnebøker: Storkarer (1896), Smaafæ (1906), En odelsbonde og andre fortællinger for barn (1917) og særlig de stemningsfulle Sidsel Sidsærk (1903) og Sølve Solfeng (1910). Aanruds fortellinger er preget av humor og fortellerglede, og han regnes som en av grunnleggerne av hjemstavnsdiktningen i Norge. Til det fineste hos ham hører hans naturskildringer. Også som dramatiker markerte han seg, med de komiske folkelivsskildringene Storken (1895) og Høit til Hest (1901), og med komedien Hanen (1906), som har en lun og vittig brodd mot teologene. Teatersjef i Bergen 18991900, litterær konsulent ved Nationaltheatret 191123, kunstnerlønn fra 1923. Utgaver: Samlede fortællinger (2 bd., 1905), Samlede verker (6 bd., 191415), Fortællinger for barn (2 bd., 1917), et utvalg Fortellinger (1963). (www.snl.no) | Aanrud, Hans (I105815)
|
| 7309 | Født i Gjerpen 25 November 1811. Student fra Skiens skole 1830, cand jur 1835. Stiftsfuldmægtig i 8 1/2 år, underretssakfører i 1846. 1840 var han medlem av Harmonien. Var 1839-1841 Redaktør i Adresseavisen. Var derpå Sagfører i Fredrikshald før han ble Sorenskriver, fogd og byfogd Hammerfest i 1848. Assessor i Trondhjems stiftsoverrett 1855, Justitiarius i samme rett 1859. Sorenskriver i Strinden og Selbu 1862-1889. Er en meget anseet og duelig Embedsmand, stadig Repræsentant i kommunebestyrelsen. Ridder av 1ste klasse St. Olavsorden, R.S.N.O. Døde i Trondhjem 22 Oktober 1895, 4de suppleant til Stortinget fra Trondhjem og Levnager 1868-69. (www.geni.com) | Schaanning, Folkman Freck (I131796)
|
| 7310 | Født i Goldberg 05.11.1841. Datter av Ludwig Gustav Kleffel. (1807-85), "Forfatter af photographiske Lærebøger" og Emilie Fredenhagen (1816-95), g. (i 1864) m. fotograf H. H. Abel. 28.april 1864 "aabnede de uden ringeste capital photographisk Atelier og Handel med photographiske Articler" i Hoppes Gaard ved Torvet i Christiania. I 1865 var adressen også Østre Gade No. 18. I 1872 flyttet firmaet til Prindsens Gade 11, og i midten av 1880-årene til Carl Johans Gade 45. H. H. Abel viet seg etterhvert for arbeidet med kjemikalier, kunsthandel og fotografiske artikler, mens Louise A. drev atelieret. Hun startet også kunstforlag og produserte bl. a. gode norske julekort for å utkonkurrere de dårlige utenlandske. Dette ble utskilt fra bedriften i 1911 med Louis Abel som direktør, eksisterte fremdeles i 1977. Atelieret ble i 1890 solgt til Sine Kraft fra Ålesund. som hadde arbeidet der (siden 1882). Hun drev det med firmabetegnelsen:"L. Abel & Co., Indehaver Sine Kraft". Fotograffirmaet har brukt mange signaturer på sine bilder fra starten av:"Abel & Larsen", "H. Abel", "Abel & Co.", "L. Abel & Co.", "Louise Abel & Co.", "Louise Abel & Comp.". Bronsemedaljer Christiania 1883 og Scheweningen 1892. Mention honorable Drammen 1873 og Wien 1878. (geni.com) | Kleffel, Louise Doris Sophie Pauline Abel f (I190524)
|
| 7311 | Født i Hardanger ?? | Fredriksen, Andfin (I144214)
|
| 7312 | Født i Hemne ifølge FT 1865, men det er mange skader på kirkeboken som gjør det vanskelig å finne. | Stordal, Ane Iversdtr. Slørdal f (I16991)
|
| 7313 | Født i Hemne, Sør-Trøndelag. Lærte å fotografere av en eldre bror (Niels?) og nedsatte seg i Veblungsnes ca. 1880 (1873?). Var onkel av Johannes Sponland, som gikk i lære hos ham ca. 1900. De har sannsynligvis også en tid vært i kompaniskap, for det finnes bilder signert med "Sødahl & Sponland, Veblungsnes". Firmaet ble overtatt av Halvor S. i 1921, og av hans sønn Einar Johan i 1955. Lars Sødahl hadde en enorm samling av glassplater og fotografier. Mesteparten ble bombet under krigen. Preus Fotomuseum | Sødahl, Lars Nilsen (I18943)
|
| 7314 | Født i Hemne, død i Trondheim. Sønn av fotograf Niels S. I lære hos broren Olaf fra meget tidlig alder, arbeidet hos ham hele tiden, bortsett fra en vinter i Christiania hos Gustav Borgen. Startet firma sammen med broren i Trondheim i 1910, "Olaf Sødahl & Co." i Nordre gate. Firmaet ble fortsatt av Olaf etter Johns død i 1929, og deretter av to av Olafs barn etter hans død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 2 år og formann i 4 år. Sanger, frimurer, ivrig innenfor avholdsarbeidet og Bondeungdomslaget. Preus Fotomuseum | Sødahl, John Nilsen (I31987)
|
| 7315 | Født i Hemne, død i Trondhjem. Sønn av fotograf Niels S. Begynte allerede i 7-8 årsalderen å hjelpe til hos faren. Fortsatte forretningen etter hans død i 1889. Gikk så i lære en tid hos Lars S. på Veblungsnes. Startet 18 år gammel, i 1893, forretning i Stjørdal sammen med broren Nils under firmanavnet "Brødrene Sødahl". Nils reiste til Amerika i 1900, og Olaf fortsatte alene. Startet så i 1910 sammen med broren John, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3. John døde i 1929. Datteren Jartru og sønnen Karl fortsatte firmaet etter farens død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 5 1/2 år, også oldermann. Frimurer og aktiv innen Bondeungdomslaget. Preus Fotomuseum Olaf Sødahl & Co. - Fotograf, Nordre gate 3, etablert 1910 av Olaf Sødahl. Startet i 1910 sammen med broren John Sødahl, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Olaf_S%C3%B8dahl_%26_Co. ) | Sødahl, Olaf Nilsen (I31072)
|
| 7316 | Født i Hemne. Sønn av fotograf Olaf S. Overtok etter farens død i 1937 sammen med søsteren Jartru det firmaet han hadde startet i Nordre gate i 1910 sammen med broren John, "Olaf Sødahl & Co.", og som han hadde fortsatt alene etter Johns død i 1929. Preus Fotomuseum | Sødahl, Karl Olafsen (I35650)
|
| 7317 | Født i Jämtland, Sverige. Forsethslektens stamfar | Jamte, Jon Svenson (I102849)
|
| 7318 | Født i Kongsberg ? | Pettersen, Karen Duaas f (I36310)
|
| 7319 | Født i Kristiansund ? Se FT 1865 | Bogø, Anders Svendsen (I162008)
|
| 7320 | Født i Lensvik. Bosted Aa Snillfjord i 1870. | Åsmul, Nils Olsen Stølan f (I140)
|
| 7321 | Født i Lygra , Berås | Wergeland, Lasse Olsson (I97916)
|
| 7322 | Født i Meldal, men foreldra flyttet til Lian på Hemnskogen. Var husmannsfolk til 1875 da de kjøpte gården av Lars Vaslag. | Lian, Knut Hansen Fossdal f (I1349)
|
| 7323 | Født i Nord-Fron | Dalseg, Randi Halvorsdtr. Schei f (I28218)
|
| 7324 | Født i Nordre Land i Vestre Oplands amt (Oppland fylke) 17. januar 1856, sønn av sakfører og lensmann Erik Bratlie (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821-1870). Ugift. Død i Oslo 15. september 1939. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Etter eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880, fortsatte Jens Bratlie på Universitetet i Kristiania (Oslo) og ble cand. jur i 1885. Han arbeidet som advokatfullmektig 1886-1889, og var så ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i Forsvarsdepartementet fram til 1893. Han ble generalkrigskommissær i 1898 og dessuten generaladvokat for hæren i 1906, fra 1911 med generalmajors grad. Bratlies bakgrunn var et solid grunnlag for hans embetskarriere, men gjorde at han samtidig sto utenfor det miljøet i Kristiania som hadde dominert politikken i de dramatiske 1880-årene. En rekrutteringskrise i det konservative miljøet åpnet veien inn til politikken for yngre embetsmenn, blant dem Bratlie. Høire var i 1890-årene delt i synet på unionen med Sverige. Mens kretsen rundt Emil Stang sto for en korrekt, men kjølig holdning til unionen, la kong Oscar IIs venn Yngvar Nielsen vekt på det positive ved unionen. Det samme gjorde Jens Bratlie, som sto på god fot med kronprins Gustaf. Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie var knyttet via deres felles venn Thomas Fearnley, hoffjegermester og skipsreder. Spesielt når det gjaldt forsvarspolitikken var Fearnley og Bratlie blant dem som så unionen som en styrke for Norge. Det mente ikke Bratlies politiske konkurrent og offiserskollega, oberst og venstre-forsvarminister 1900-1903 Georg Stang. Diskusjonen dem imellom hadde pågått siden de gikk sammen på Krigsskolen, og handlet grunnleggende sett om hva man burde bruke et norsk forsvar til. Mens Bratlie og den unionsvennlige delen av Høire ønsket en mobil felthær som kunne forsvare den skandinaviske halvøy sammen med svenske styrker, ville Stang og Venstre forsvare Norge militært mot svensk angrep. Mens Stang døde allerede i 1907, lyktes det Bratlie som stortingsmann å sette sitt stempel på hærordningen av 1909. Der ble det lagt vekt på en størst mulig mobilisert felthær. Forsvarpolitikk var i det hele tatt en hovedsak for Bratlie i hans år som stortingsmann og statsminister. Det var da Wollert Konow (S.B.) i februar 1912 måtte gå av som direkte følge av en nynorskvennlig ytring i Bondeungdomslaget, at Bratlie overtok som statsminister uten egentlig å stå på samme strenge riksmålslinje som hovedstads-Høire representerte. Bratlie var konservativ med forankring i bondesamfunnet, og selv om han deltok i aksjonen mot Konow, viste han sin mykere linje ved å velge nynorskmannen Edvard A. Liljedahl som kirke- og undervisningsminister. Lettere enn andre i Høire klarte Bratlie å samarbeide med pietistiske strømninger fra Vestlandet. Bratlies arbeid for bred borgerlig samling led nederlag allerede ved valget i 1912, der Venstre fikk flertall. Da Stortinget kom sammen på nyåret 1913, søkte Bratlies regjering avskjed og overlot makten til Gunnar Knudsens andre regjering. Under første verdenskrig arbeidet Bratlie aktivt for å sikre kornforsyningen. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1916-1918. Deretter fortsatte han i embetet som generalkrigskommissær fram til 1929. Bratlie fortsatte som formann i Høires sentralstyre fram til 1919, men var ikke foreslått til gjenvalg i 1918. I 1925 deltok han i dannelsen av Fedrelandslaget, og var styremedlem i lagets mest aktive periode. Bratlie var hele sitt liv preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon Store Norske Leksikon | Bratlie, Jens Kristian Meinich (I126277)
|
| 7325 | Født i Norge | Nelson, Louis (I159506)
|
| 7326 | Født i Norge | Nelson, Mary Smith Evans (I159507)
|
| 7327 | Født i Norge | Gavic, Carl Peder (I159675)
|
| 7328 | Født i Olsen | Eide, Johannes Olsen (I36700)
|
| 7329 | Født i Orkanger. Sønn av fotograf Halvor S. og Marie Hagen, gift 1943 med Solveig Flovikholm, datter av Kari og Kristian F. Utlært hos faren, sv.br. 1944, håndv.br. 1959. Trondheim Fotografiske Fagskole. Overtok i 1955 det firmaet som var startet på Veblungsnes av L. Sødahl (ca.1880 eller 1873) og fortsatt av Halvor S. i 1921. Driver sammen med sine to døtre Kari og Torill. | Sødahl, Einar Johan (I38864)
|
| 7330 | Født i Orkanger. Sønn av fotograf Halvor Sødahl og Marie Hagen. Gift med Astrid Eidsvold, datter av Anton og Hilda Eidsvold. 1 sønn og 1 datter. Utlært hos sin far. Sv.prøve 16.6.1944 i Molde. Håndv.brev 1946. Har gjennomgått Trondheims Fotografiske Fagskole. Etablerte firma Åndalsnes Foto 1.11.1949. Sønnen Halvor S. driver den nå (1992) sammen med datteren Heidi Sødahl. Preus Fotomuseum | Sødahl, Asbjørn (I38863)
|
| 7331 | Født i Oslo ? | Buschmann, Petra Kathinka Brynhilda Tormodsæter (I107938)
|
| 7332 | Født i Skoger, norsk lege; bror av P. N. Arbo. Korpslege 1881, brigadelege 1884. Kjent for tallrike antropologiske undersøkelser, særlig av rekrutter, hvorved han bl.a. grunnla kjennskapet til utbredelsen av «kortskaller» og «langskaller» i Norge. Æresdoktor ved Lunds Universitet 1900. (www.snl.no) | Arbo, Carl Oscar Augen (I58304)
|
| 7333 | Født i Skoger, norsk maler, bror av C. O. E. Arbo. Elev ved akademiene i København 1851 - 52 og Düsseldorf 1852 - 55 og 1857 - 58. Mottok viktige impulser fra den franske slagmaleren Ernest Meissonier (1815 - 1891). Han studerte dyremaleri og malte historiske og mytologiske scener, foruten en del portretter. I Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet finnes bl.a. hans hovedverk Åsgårdsreien (1872) og Valkyrjer (1869). På Slottet i Oslo Karl XVs kroning (1882). (www.snl.no) | Arbo, Peter Nicolai (I103213)
|
| 7334 | Født i Tromsø ? | Kristiansen, Wilhelm Martin (I165149)
|
| 7335 | Født i Trondheim 15. april 1866 av foreldre kurvmaker Johan Hansen (f. 8. mars 1839, d. 19. des. 1923) og Anne Kirstine Bakke (f. 15. juli 1833). Student 1885. cand. theol. (U) 1890 (3), pract. (2). Hjelpeprest i Loppa 14. juni 1892, bestyrte en tid ledige embeder, utn. til sogneprest til Loppa 27. sep. 1895, utn. res. kap. i Skjerstad 20. sep. 1899, utn. til sogneprest i Fauske 3. jan. 1902, utn. til sogneprest i Hemne 13. mar. 1907, utn. til sogneprest i Støren 20. sep. 1919, prost i Gauldal prosti, 16. sep. 1921. Gift i Loppa, 2. nov. 1892 m. Harriet Anette Revers f. i Oslo 21. jun. 1862 av foreldre adjunkt Harald Ernst Revers (21/1-1820 - 28/6-1897) og Anette Schmidt (29/12-1819 - 26/3-1880). | Bull-Hansen, Kjerval Anton (I35539)
|
| 7336 | Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim. Barn: Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644. Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648. Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650. Rasmus Nilsøn Schjelderup. Karen Nilsdatter Schjelderup. Anna Nilsdatter Schjelderup. Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker. (geni.com) | Schjelderup, Niels Pedersen (I102378)
|
| 7337 | Født i Vefsn. Student i 1885. Medisinsk embetseksamen i 1895. Jobbet som lege i Kristiania fram til 1896. Videre studier i Berlin 1897. Var lege i Trondheim fra våren 1898 til 1937. Sønn: Petter Holst. ( ntnu.tind.io ) | Holst, Marie (I167679)
|
| 7338 | Født i Verkland | Wircheland, Orloug Mattisdtr. (I97927)
|
| 7339 | Født i Yndisdal | Yndesdal, Ingeborg Bendiksdtr. (I97929)
|
| 7340 | Født i Ålesund ? | Heim, Ragnvald Henry Hansen (I33525)
|
| 7341 | Født mellom 1685 og 1693 | Moe, Marit Larsdtr. (I19983)
|
| 7342 | Født ombord i et dampskip mellom Seattle og Alaska i Humbolt-strømmen - derav navnet.. | Johnsen, Humbolt Juel 'Joe' (I35131)
|
| 7343 | Født på Gjesingen i 1837. Hun var uekte datter av Johan Andresen Steen , fra Trondheim og enke Johanna Olsdatter Nordøen. Johan og Johanna var forlovet, men John druknet da han skulle gå ombord i båten for å reise til Gjesingen for å gifte seg. Barnebarnet Hilda Sofie Frengen skal ha fortalt at hennes Bestemor Johanna Marie, riktignok var født uekte, egentlig var enearving til Havstein gård i Trondheim. Johanna og Edvard bosatte seg på Gjesingen og fikk 12 barn. Mange av barna døde pga tæring (tuberkolose) Johanna Marie omkom på Frohavet i Gjæsing ulykke, sammen med en sønn, svigerdatter, 2 barnebarn et oldebarn og to sønners svigerdøtre. | Gjessingen, Johanna Marie Johnsdtr. (I191392)
|
| 7344 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjønnes, Amund (I57058)
|
| 7345 | Født på Rynes gård i Vefsn 1672. Ble prokurator og senere konstituert sorenskriver på Helgeland. Han etterfulgte Søren Dass (1724-1736). Eier av gårdene Hellesvik og Belsvåg i Alstahaug. Gift 1) med Anne Iversdatter. Gift 2) 1714 med Margrethe Jensdatter Falch, datter til godsforvalteren for Irgens-godset Jens Albriktsen og Kirsten Petersdatter Falch. Ved Gunvald A Fredheim. | Gyth, Anders Alexandersen (I132742)
|
| 7346 | Født på Røstvold. Kom til Lian for å bo hos slektningen Anders Jonsen og kona Lisbet Olsd. på Lian en gang etter at han var konfirmert. | Røstvold, Jøsten Andersen Lian f (I3728)
|
| 7347 | Født på fjellet ved Karasjok | Anti, Marit Amundsdtr. (I191876)
|
| 7348 | Født på gården Østhus i Soknedal, Sør-Trøndelag - gnr. 28 Vollan,b.nr. 2 | Østhus, Ole Johnsen (I102750)
|
| 7349 | Født utabygds. Kanskje fra Maasøy på Hitra ? | Fossdal, Elen Martha Olsdtr. Mjønes f (I3287)
|
| 7350 | Først på 1700 tallet bodde der en mann på Fjone i Nissedal som het Jon.Etter datidens forhold var han en velstående, stor, vakker og morsom gutt som alle likte godt.Han var ennå ugift og på en byreise til Arendal ble han i losjiet kjent med en jydsk skipper og hans voksne datter Marie, som var en frisk og livlig pike. Marie og Jon var meget sammen disse dagene. En dag de spilte kort, sa Marie:"Du setter opp så her mange dalere og jeg setter meg imot. Jon vant spillet. Da de tok adjø sa Marie at om hun fikk lov av sin far, ville hun komme opp til Fjone neste sommer og se "de høye bjerge". Neste sommer kom hun virkelig til Fjone og sa da:"Her setter jeg min pagge og stav, her blir jeg til min døyande dag". Det fortelles at mor til Jon ikke likte at han skulle gifte seg med denne fremmede piken. Folk i bygda kalte henne for Mari-Judska. Moren til Jon hadde rede på at Judska var flink til å spinne og hun sa til henne:"Kan du på den fine rokken din som du kom med fra Danmark, spinne en tråd så lang og så sterk at den når over fjorden, rundt kirken og tilbake hit, da skal du få Jon". Judska satte seg til å spinne og da hun var ferdig, rodde to mann over fjorden og tilbake med tråden og enda var det to sneller igjen. Da ble det bryllup på Fjone. Et lite "plukk" fra et "privat "slektsbrev" skrevet fra Sigurd Tørdal til solveig (Skjelsvik )Kjos, skrevet 1984. Hilsen Ida Elisabeth Bærulfsen(Skjelsvik) -------------------- Jon vant kona si i kortspill. -------------------- g: 1699 De fikk Nigard Fjone gnr.27 i Nissedal (www.geni.com) | Fjone, Jon Tallaksen (I125975)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
