Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,351 til 7,400 av 38,678

#	Notater	Linket til
7351	Først var Edvard Ingebrigtsen Gjerstadli oppført som far. Dette er senere rettet i kirkeboka til Karl Karlsen.	Storøyan, Anna Kathinka Karlsdtr. Lysevold f (I34610)
7352	Første datter etter at Knud er oppgift og får barn heter Kari. Det samme heter datterens barn på Bjørkneset. Alt i henhold til skikk for navnesetting. https://www.nb.no/nbsok/nb/dc83bab05fe74da639155b6f39ac950a?index=3#621	Skjevling, Kari Eriksdtr. (I74948)
7353	Første driver av Ramseløkken.	Ramsesløkk, Rasmus Olsen Ramsem (I51687)
7354	Første driver av Ramsem.	Ramsem, Ole Olsen (I29314)
7355	Første fra Hemne til Amerika.	Tandvig, Nils Andersen (I2374)
7356	Første gang han nevnes er i et brev skrevet på 'Kråkstad' i Follo16/10-1391. (DN IV 597) Eiler Steffenson, Asle Reidarson og Halstein Reidarsonkunngjør at de var på 'Kråkstad' første mandag i vinteren i kong Eriks3. (regjerings)år og hørte avtale mellom Simon Jonson, prest på'Kråkstad' og hustru Margrete Audunsdatter, hvorved hun solgte tilsira Simon Jonson 3 øresbol i nordre gården 'Huseby' ved Såner kirkefor 3 kjyrlag for hvert øresbol og at Margrete vedgikk å ha fåttbetaling. Til bekreftelse setter Jens Olavson sitt sigill under brevet. Samme dag og samme sted stadfester han sin fars brev, hvor dennesamtykker i salget av 1/2 markbol i 'Huseby', nordre gård, "som JonLodinson kjøpte av Simon, min morfar, således at jorden nå skaltilhøre sira Simon Jonson, og at han skal betale hr. Hallvard Jonsonjordverdien". Diplomet ligger i det Arnemagneanske samling forbundet med diplomdatert Oslo 11/4-1386 hvor Olav Peterson samtykker i (sin svigerfar)Simon Sleitas salg av et 1/2 markbol i 'Huseby' i Såner, i nordregård, til Jon Lodinson, som skal betale til hr. Hallvard Jonson. 20 år senere finner vi at på 'Holang' i Ås 7/11-1411 kunngjør AsleAskjellson, Jens Olavson og Peter Torkelson vitneprov som HallvordGuttormson førte angående 'Holang' og 'Myklerud' i Ås. Reidun Torsteinsdatter svor på bok, at Kjetil 'Myklerud' løste avGunhild, Elsebes mor, den part hun åtte i fars- og morsarv i søndre 'Holang' for 30 mark penger.Håkon Leikson (betalte?).	Olavsson, Jens (I136781)
7357	Første gang nevnt på Vorset i 1644	Vorset, Steffen (I149158)
7358	Første selveier på ytterparten Hafsmo i 1737.	Hafsmo, Lars Larsen (I1243)
7359	Første sjøleier på gården Austistua Haugen	Haugen, Povel Povelsen (I21230)
7360	Første sjølveigar på Tynsøya.	Skorild, Ole Eriksen Tynsøy f (I3203)
7361	Førte 1616 et Flensborg Skib "nordenom", paa Ishavfarten og eiede Part i et andet Skib i samme Fart; det må have været paa en af sine Nordlandsfarter, at han har havt det Uheld at blive opbragt af Russere og ført til Archangel, hvorfra han dog atter blev givet løs; han nævnes den Gang som Borger i København. I Rækken af Christian d. 4.s Embedspersonale forekommer han fra den 20. Oktober 1620 indtil henimod d. 25 Aug. 1636, da han var død, som russisk Tolk; men tillige har han tjent Konongen som Søkaptain, 1622 som Fører af "Gribben" paa et Krydstogt i Vesterhavet i Jens Munks Eskadre, 1627 som Chef for "Postillonen" og 1628 for "Marekatten"; er det rigtigt at han ogsaa har tjent som Kapitain i Hæren under Keiserkrigen, saa har det været under de første Felttog fra 1625 indtil Sommeren 1627. Følgende fire Officerer kunne tænkes at have været Sønner af Clement Blom: 1. Wolf Blom, d. Aft 1649 2. Gabriel Blumb, d. Aft 1646 3. Johan von Blum, d. Aft 1645 4. Daniel Blom, d. Aft 1650	Blom, Clement (I98722)
7362	G.nr.103.	Tverdal, Marit Nilsdtr. (I15846)
7363	GENERALKOMMISSAIR CHRISTIAN SANDBORG, fød 1752, var Mynsterskriver, Maaler og Veier, 1785 gift med Maren Fredrikke Coldevin, boende i egen Gaard lige over for Schreiner & Co. Nævnes allerede i 1802 som Krigskommissair. Døde 16. Decbr. 1826. Valgmand 1815. Christian giftet seg med Maren Fredricia Coldevin, datter av Isach Jørgen Coldevin og Maria Anna Emahus Tønder, den 8 Aug 1785. (Maren Fredricia Coldevin ble født den 17 Nov 1760 og døde den 19 Apr 1846.) ( geni.com )	Sandborg, Christian Nielsen (I144702)
7364	GIAVER, EINAR WILLIAM, 94, of Oldsmar, died Thursday (June 20, 1991) at VA Medical Center at Bay Pines. He was born in Chicago and came here in 1971 from Lido Island, Calif. He owned a building supply company and was an Army veteran of World I and World War II. He was a 32nd-degree Mason and a member of the Chicago Yacht Club. Survivors include his wife, Florence; a daughter, Joan Thode, Lakewood, Colo.; a grandson, William Tluxle, Lakewood; and a granddaughter, Virginia Thode, Kansas City, Kan. Rhodes Funeral Directors, Belcher Chapel, Clearwater. Source: Tampa Bay Times, St. Petersburg, Florida, Friday, June 21, 1991, Page 131 Contributor: Ace (47553654)	Giæver, Einar William (I188611)
7365	GJAVER - Louise C. Giaver, July 24. 1033. widow of the late Joachim Giaver, beloved mother of Mrs. Antrid Holmboe, Mrs. Birgit Bull, Erling, Finn J., and Einar William Giaver. Funeral services at chapel 6328 Cottage Grove-av. Wednesday 3 p. m., Interment at Oakwoods. For information call Fairfax 2900. Source: Chicago Daily Tribune, Chicago, Illinois, Tuesday, July 25, 1933, Page 12	Schmedling, Louise Caroline (I188604)
7366	GUNLAUG DUNDAS (1923-1978): Møtte Rinnan den 23. desember 1944, og innledet et forhold til ham - var Rinnans siste elskerinne. Var ikke ansatt, men var en av hans kvinner. Etter at hennes forrige kjæreste ble likvidert av Heimefronten, trengte hun en trygg havn, noe hun fant i Rinnan http://rinnanbanden.no/?s=Gunlaug%20Dundas https://digitaltmuseum.no/021018446795/forbryterportrett-av-gunlaug-julie-dundas	Dundas, Gunlaug Julie (I171603)
7367	Ga ut flere diktsamlinger på eget forlag i USA.	Settemsli, Gunhild Olsdtr. Stivold f (I198601)
7368	Gaardmandskone understøttes av Titranfondet.	Kvernø, Kristine Oline Estensdtr. (I191847)
7369	Gabriel Eliassen hadde gården til 1946, da han solgte den til sin sønn Johannes Gabrielsen.	Ølstørn, Gabriel Sigvard (I13095)
7370	Gabriel Gabrielsen hadde gården til sin død, og den ble da overtatt av hans sønn Ole Gabrielsen i 1937.	Bjørnstad, Gabriel Edvard Gabrielsen (I12794)
7371	Gabriel Jenssen døde 04.12.1862, mens barna var mindreårige og hans eldste sønn Jens Gabrielsen overtok gården da han ble voksen. Etter utskiftningen i 1887-88 ble husene på gården flyttet ned til Ytterlia.	Singstad, Gabriel Jensen (I12822)
7372	Gabriel Kielland, født i Trondheim, norsk maler og arkitekt, far til O. Kielland. Begynte arkitektstudium i Hannover, men reiste så til München for å bli maler. 189294 var han elev av Fridtjof Smith i Weimar og studerte 1894 hos Alfred Roll i Paris. 189596 igjen i München, der han bl.a. tegnet for Simplicissimus. Fra 1896 virket han en tid som arkitekt i Trondheim, i en streng og konstruktiv art nouveau-stil, men malte samtidig landskaper, portretter og flere altertavler. I 1908 vant han konkurransen om glassmalerier i Nidaros domkirke og ledet til 1934 kirkens glassmalerverksted, som etter hans helhetsplan 1910 forsynte kirken med glassmalerier både i tverrhus, langkor og langhus foruten vestgavlens store rosevindu. Leverte også glassmalerier til flere andre kirker. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier Dekorasjonsmaleren Otto Wium (1905). (www.snl.no)	Kielland, Gabriel (I97430)
7373	Gabriel Kirsebom Kielland var sønn av kjøpmann Jan Kielland og Anna Dorthea Kielland, født Kruse. Han gikk på skole i Stavanger fra han var 6 år gammel, og på skolen var han flittig og viste gode evner. På grunn av farens dårlige økonomi kom han ikke inn på sjøkadettakademiet, men fikk i stedet mer utdannelse i matematikk, fransk og tegning. Fra 1810 begynte han ved Herulfsholm skole i Danmark, og begynte seinere på Københavns universitet. Her tok han eksamen artium i 1816, og han hadde lyst til å fortsette studiene i København, men etter morens ønske kom han hjem til Stavanger. I 1817 reiste han til Kristiania, hvor han i 1818 tok "andeneksamen" med laud prae ceteris. Han begynte så å studere teologi, men gikk også i det filologiske seminar og fulgte forelesninger i filosofi, kjemi, engelsk og fransk. For å sikre seg noe bedre økonomi, gav han samtidig undervisning. Han underviste på Bogstad for Grev Wedel-Jarlsbergs to sønner i 1821 - 22, og pengene brukte han på å hjelpe sin yngre bror Jan Theodor Kielland. (Wikipedia)	Kielland, Gabriel Kirsebom (I125251)
7374	Gabriel Larssen Utnes hadde gården til 1914 da han skjøtet den til sin dattersønn Rikart Antonsen Utnes for kr. 2.000 og kår. Han var skolelærer fra 1861 til 1894 da han søkte avskjed.	Utnes, Gabriel Larsen (I63207)
7375	Gabriel Lund, født i Farsund, norsk politiker, eidsvollsmann, sønn av J. B. Lund, Cand.theol. 1795, kjøpmann i hjembyen til 1830, deretter postmester i Trondheim. Møtte på Riksforsamlingen 1814 som 1. representant for Lister Amt, og sluttet seg der etter hvert til selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1827 - 30. (snl.no)	Lund, Gabriel Jochumsen (I127579)
7376	Gabriel Olsen ble kort tid etter at han hadde overtatt gården "Utkommandert" til å tjenestegjøre i "Den Kongelige Norske Garde" i København. Han var da forlovet med Kjerstin Jensdatter Tøndel øvre, og flyttet da til Singstad og drev gården mens han var borte. Da han reiste, var det tanken at han skulle bli borte i 5 år. Men han ble borte i 2 år. Tyskeren Johan Fredrik Struensee som var rådgiver for den sinnssyke kong Christian 7. oppløste den norske garde i 1771. Juledags morgen i 1771 ble den norske garde dimittert. De fikk beholde sine gardeuniformer til eie, dertil 3 rdl. og fri reise til Kristiania. I Kristiania handlet han inn bl. annet såkorn - og gikk derfra til Lensvik med en opppakning på 3 våg (54 kg). Han ble gift 19.07.1772 i Rissa kirke med Kirsten Jensdatter Tøndel, og gardeuniformen brukte han til bryllupsklær. Gabriel Olsen hadde gården til sin død 10.11.1792, og enken satt da i uskiftet bo i noen år. I 1797 har hun solgt engstykket Aunet til sin manns bror Ole Olsen for 15 rdl. Han hadde det til 1808 da han solgte det til Jens Gabrielsen for 60 rdl. På skifte etter Gabriel Olsen og Kjerstin Jensdatter i 1813, har arvingene i boet skjøtet gården til Jens Gabrielsen Singstad. Han ble gift 21.09.1811 i Stadsbygd kirke med Anne Johnsdatter Singstad.	Singstad, Gabriel Olsen (I9912)
7377	Gabriel Olsen hadde gården til 1929 da han solgte den til sin sønn Ole Gabrielsen for kr. 3.000 og kår.	Bjørnstad, Gabriel Olsen (I59617)
7378	Gabriel Scott (født 8. mars 1874 i Leith (nå Edinburgh), Lothian, Skottland, død 9. juli 1958 i Arendal, Aust-Agder, Norge) var en norsk forfatter, som nok er mest kjent for romanen Kilden om fiskeren Markus. Han skrev en rekke populære bøker og regnes sammen med Vilhelm Krag som «Sørlandets dikter». Foreldre var Svend Holst Jensen (18461908) og Caroline Mathilde Schytte Jensen (18481935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med Caroline Schytte Jensen som tekstforfatter, hvorav nok Tre søte småbarn med øyne blå er den mest kjente. Under psevdonymet Finn Fogg skrev Gabriel Scott sørlandsskrøner og -historier som han tidvis utla som fortalt av originalen Pider Ro. Historiene ble utgitt som egne bøker, men også inntatt som enkeltfortellinger i antologier o.l. Tre slike Pider Ro-historier kom blant annet på trykk i 1912-utgaven av årboken Humør. Gabriel Scott ble født i Leith, Lothian, i Skottland, mens faren var sjømannsprest der. Han fikk mellomnavnet Scott ved dåpen, men i begynnelsen brukte de fleste bare farens etternavn, Jensen. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere for andre å legge merke til. I 1883 flyttet familien til prestegården på Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, men i 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på realskole, og et halvt år på katedralskolen (gymnaset), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer. I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke dikt som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske Fagskole, 1894, debuterte han med Digte. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen noveller. Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i Grimstad, og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner. Scott giftet seg første gang 17. mai 1901 i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i 1912. Hans første kone døde i september 1914. Han giftet seg på nytt i oktober 1915 med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1918. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, 27. september 1918, med Birgit Gabrielsen (18971981). På denne tiden bodde han i «Maagereiret» på Tromøya utenfor Arendal, hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av Arendal Pistolklubb i 1933. Kilden regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter første verdenskrig. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket Norges nasjonallitteratur (1967) er den andre av Scotts fabler i livskunst utvalgt: Det gylne evangelium. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte. I 1998 gav Lynor ut platen Sør i skjærene Sanger fra Gabriel Scotts kilder hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av Jon Kleveland, som framførte diktene sammen med Siv Justnes. Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet. (Wikipedia)	Scott, Gabriel (I127321)
7379	Garden delt i 1841.	Selnes, John Estensen (I2062)
7380	Gards og ættesoge for Straumsnes	Kilde (S122)
7381	Gards- Og Ættesoge For Tingvoll 1, Side 464	Mechlenborg, Johan (I116152)
7382	Gards- og ættesoga for Gjesdal	Kilde (S464)
7383	Gardtales i Aure 2, side 578: Hans Nilsson døydde i 1837. Han let etter seg 3 døtter. Den eldste, som heitte Ingeborg, var alt gift med Ole Larson Vinsternes. Dei budde på farsgarden hennar. Sà var det Ales Hansdotter, som hadde vorti gift med Ola Nilsson Øver-Engdal (Vollan). Og endeleg Gjertrud, som var berre 12 år då faren døydde. Dei to gifte døtterne hadde fått dryge summar i medgift, heile 134 spesidalar. Ein liknande sum blei ved buoppgjeret etter faren avsett til Gertrud. Dyre solvsaker fanst enna i dette huset. Det var mellom anna ei sølvkanne pà 72 lodd, takstverd 36 spesidalar. Dertil «en brudekrone af sølv med tilhørende krone af klede m. m.. paa hvilken krone er en kjæde med tøm, 5 torskjellige sakalte stoler og nogle snorer, alt at sølv; end videre et spænde og 22 stoler at sølv, samt de til dette bruk fornødne hængsler». Brurstasen vart utlagt som arv til dotter Gjertrud etter takstverd 25 spesidalar. Krona med vidare vart ikkje selt pa auksionen over det lausoyre som fall pà Gertruds part ved skiftet i 1837.*) I 1812 kom de til ei ordning med de gardpartane som desse Vinsternes-folka åtte. Dei to umyndige borna etter Jon og Ingeborg, Nils og Dordi gav slepp pà lottene sine av Vinsternes, til beste for farbror deira, Hans Nilsson som til vederlag skøyta til brorborna det han åtte av landskyldsrett i Seter øvre (eller Indre i Halsa) og i Bårdset. Farbror Hans forplikta seg dessutan til anten å skaffa brorson Nils fritt opphald pà Vinsternes, eller betala honom 100 riksdalar. Nils var nemleg så helseveik at han ikkje dugde til å driva gard.	Vinsternes, Hans Nilsen (I139924)
7384	Gardtales i Aure B1, side 161: "Etter Jon Hovlikson tok sonen Ånund (den tredje) over Lindås-gardern, framleis på Bygsel. Dette brukarskiftet gjekk føre seg i 1745. Kona hans Ånund er kalla Ingeborg Sveinsdotter. I manntal frå 1758 er alderen på Ånund sett til 34 og på kona hans til 38 år. To døtter Dorothe og Ann, er og nemde i den same manntalslista frå 1758. Også i matrikkelen frå 1760 står Ånund som brukar av Lindås-garden. Men 4 år seinare (i1764) bygsla madam Ellen Lund bort Lindås til en Lukas Fredrikson Bergfall. Lindås-skriftet framstiller saka slik at Ånund godvillig gav opp bygselsretten over Lindås og flytta til Geistadbugen, der han ei tid livnæra seg ved handverksdrift. Etter å ha vori på Geistad ei i tre år, busette Ånund seg på Skauset, der han vart eigar av gardpart og blei verande resten av levetia si."	Lindås, Aanund Jonsen Skauset f (I101259)
7385	Gardtales i Aure B2, side 339: Den første husmannen i Rostholet måtte ha gjevi tapt heller snart. For i 1837 blei det same plassrommet bortfesta til ein Peder Sivertson. Han betaler 10 spesidalar fro førstebygsel. Til brennfang skulle husmannenn tå taka torv, men ikke til skade for jorddrottane. Han fekk rett til å byggja kv ern ikvernvågen(Kvernvika?) Ellers var vilkår de same som ved første bortfestinga av Rostholet. Peder Sivertson dreiv denne plassen til 1847, da han blei på sjøen. Det var halde skifte etter han i 1854. Dei som tok arv var enkja Brit Olsdotter, sønene Sivert og Peder. Brit som var barnefødt in Sunndal, gifta seg i 1854 opiat med Stangvik-gjeldingen Knut Jonson Sjøflåt Omkom på sjøen.	Jøsøy, Peder Sivertsen (I189632)
7386	Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya: «I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner. Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla. Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner. Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka. Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin, Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta. Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913. På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i 1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris. Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt. Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963) Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.»	Torset, Isak Pedersen (I108277)
7387	Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya: «I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner. Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla. Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner. Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka. Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin, Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta. Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913. På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i 1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris. Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt. Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963) Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.»	Gresset, Johannes Isaksen (I30062)
7388	Gardtales i Aure forteller at Gjertrud og Ole kjøpte det som ble bruksnr. 4 på Gresset i 1863. De fikk låne penger av morsfamilien til Gjertrud i Engdal.	Gylten, Peder Olsen Gresset f (I170994)
7389	Gardtales i Aure side 138	Ertvåg, Siri Jonsdtr. (I191135)
7390	Gardtales i Aure, B1 side 41, i omtale av KLAKKSVIK: I dei seinare folketeljingslistene og i andre kjelder er Staurholmen nemt som plassbruk under Klakksvik. Det er kjent at ein Ola Johanneson og kone Maria Fredriksdotter budde på denne holmen til 1850. Det året fekk versonen deira - Johannes heitte han- feste på halve holmen, mellom anna mot å yta kår åt verforeldra sine. Desse åtte husa på Staurholmen. Kåret var stutt å melda berre fritt opphald. Johannes måtte betala 2 spd. som innfestingspengar; han skulle slå 3 dagar og skjera eitt halvt mål åker. Noko anna enn vedrett fekk han ikkje som motyting av landherren. Johannes og kone Marit Olsdotter, med barna Ivar, Karen og Olina budde på Staurholmen i både 1865 og 1875. Noko rikt føland kan ikkje denne holmen ha vori. Buskapen i 1865 var 12 sauer, i 1875 vinterfødde de 1 ku og 11 sauer. Det førstnemde året vart det på Staurholmen sådd ei halv tunne havre og sett like mykje potet. I 1875 blei det ikkje sådd korn, men sett 3/4 tunne potet. I året 1900 ser det ikkje ut til å ha budd folk på Staurholmen.	Staurholmen, Ole Johannnesen (I107596)
7391	Gardtales i Valsøyfjord forteller at Halvor Jonsen kjøper dette bruket på Stor-Sandnes i 1849 for 500 spesidaler. For mere om bruket se Gardtales i Valsøyfjord side 268-270. https://www.nb.no/items/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90	Todal, Halvor Jonsen Sandnes f (I20010)
7392	Garmaker ved Grutseter hytteplats Meldal	Francke, Petter Frantzen (I71436)
7393	Garmann, norsk slekt, opprinnelig Gaarmand. Rådmann Johan Garmann (ca. 1580 - 1651), født i Haderslev, kom til Norge 1628 og grunnla et handelshus på Bragernes. Han ble senere utnevnt til faktor ved Kongsberg sølvverk. Sønnen Johan Garmann (1610 - 73) ble landkommissarius og ervervet store jord- og skogeiendommer rundt Christiania. En annen sønn, Herman Garmann (1612 - 74), magistratspresident i Bergen, som er stamfar for den nålevende slekt, eide store jordegods på Vestlandet. Hans sønn, sogneprest i Os Christopher Garmann (ca. 1642 - 1721), var far til generaltollforvalter Johan Garmann (1675 - 1730), gift 1709 med Karen Frimann til Utstein kloster, som fulgte slekten Garmann til 1885. Deres sønn, sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717 - 68), eide Mielde gods, Sandviken og Alvøen gods og kruttverk ved Bergen. Fra deres sønner Johan Garmann (1744 - 1810) og Christopher Garmann (1747 - 1800) stammer de to grener av slekten. Johan Garmann, som eide Sandviken, var far til bl.a. Jens Kahrs Garmann (1781 - 1830), og dennes sønnesønn var skuespilleren Fredrik Torp Garmann (1850 - 1907). Johan Garmann (1744 - 1810) hadde også sønnen Christopher Garmann (1788 - 1842) på Mjelde gård i Haus, og dennes sønn David Brunchorst Garmann (1818 - 84) eide først Mjelde, senere Lokøen ved Bergen og har etterslekt der. Christopher Garmann (1747 - 1800) ble sogneprest i Alstahaug. Fra sønnen Johan Garmann (1780 - 1815), sogneprest i Byneset, stammer bl.a. brødrene Johan Christopher Garmann (1845 - ca. 1918), som utvandret til USA, og Carsten Tostrup Wenzel Garmann (1848 - 1909), gravør og stempelfabrikant i Oslo. Begge fikk etterslekt. En annen sønn av Christopher Garmann var grosserer i Trondheim Herman Christopher Garmann (1787 - 1853), en av stifterne av Trondhjems Sparebank. https://snl.no/Garmann	Garmann, Johan Fredriksen d.e. (I111873)
7394	Garthe-gården på oversiden av Samvirkelaget. Drev litt båttrafikk i 20-årene.	Garthe, Sverre Augustin (I37041)
7395	Gary Douglas Snekvik, 78, passed away at his home in Klickitat, Washington on September 9, 2014. He was born in Longview, Washington to Oma Jean (Ammons) and John Snekvik on July 7, 1936. Gary married Karen Schram in Vancouver, Washington in 1976. He worked as a commercial pipefitter for Northwest Plumbing & Pipefitting Industry. Mr. Snekvik was a member of the Klickitat Valley Baptist Church, the Fraternal Order of Eagles and was a veteran of the United States Army. He enjoyed hunting, fishing, boating and most of all, being with his family. Gary and Karen spent their retired years wintering in "Sunny Mesa, Arizona" and summers at their property on the Klickitat River, Klickitat, Washington where he resided as "Unofficial Mayor" of Turkey Lane. He was loved by all who knew him. Mr. Snekvik will be missed by his wife, Karen, of Klickitat; children and their spouses, Lee Snekvik Martin (Craig) of San Tan Valley, Arizona, John Jay Snekvik (CeCe) of Bend, Oregon, Robert J. Steel (Cindy) of Hockinson, Washington, James L. Steel (Dawn) of Ridgefield, Washington, Tamie Cody (Jim) of LaCenter, Washington, Teri Steel (Brad) of Vancouver, Washington, Deborah Winkelman (Ken) of LaCenter and Robin Trenda (Paul) of Battle Ground, Washington; brother, Bill Snekvik (Helen) of Sherman, Texas; sisters-in-law, Lennette M. Watson (Norm Wiener) of Portland, Oregon and Vicki Burkholder (Bud) of Vancouver, B.C.; sixteen grandchildren and twelve great-grandchildren. He was preceded in death by sister and brother-in-law, Eileen Snekvik Gourley and Dave Gourley. A memorial service will be held at 11 a.m., Sat., Sept. 27 at Klickitat Valley Baptist Church in Klickitat. In lieu of flowers, memorial contributions in Gary's name may be given to Heart of Hospice, 2621 Wasco St., Hood River, OR 97031 or Klickitat Valley Baptist Church, PO Box 192, Klickitat, WA 98628. Gardner Funeral Home handled cremation arrangements. Please sign his guest book at: www.columbian.com/obits. Published in The Columbian on Sept. 14, 2014	Snekvik, Gary Douglas (I174410)
7396	Gary Sandness, 79, of Fargo, ND, passed away with his family by his side on Monday, September 25, 2023 at the Sanford Hospice House in Fargo. Gary Keith Sandness was born on November 24, 1943 in LaMoure, ND to Clarence and Evelyn (Lere) Sandness. Gary was raised on the family farm in Verona, ND, attending country school at Greenville #2 first before attending school in Lamoure and graduated from Verona High School. He began farming right out of high school with his father, spending two winters working at a factory in Chicago. They farmed together as he eventually took over the family farm. Gary married Elizabeth "Betty" Maley on March 11, 1967 and together they had three children. He farmed with his boys, later in life until his retirement in 2004. He stayed active in the community, serving on the Verona Elevator Board, Verona School Board, and was very active in St. John's Lutheran Church in Verona. In 1977, he was awarded the LaMoure County Soil Conservation Outstanding Young Farmer of the Year Award. Betty passed away on April 12, 1996. Gary married for a second time at First Lutheran Church in Fargo. They enjoyed spending their summers at the lake and winters in Arizona for many years. Gary enjoyed many pleasures, including morning coffee in Verona, shaking dice at happy hour, many rounds of golf, was very competitive, and always loved a good practical joke. Gary is survived by his current wife; three children and their spouses ; three step-children; seven grandchildren; five step-grandchildren; Four siblings and spouses. He was preceded in death by his wife, Betty; and his parents. Funeral Service: 11am, Friday, September 29, 2023 at First Lutheran Church, Fargo, ND with a visitation one hour prior. The service will be livestreamed on the funeral home website. Burial: Pilgrims Rest Cemetery, Verona, ND. A gathering will be held at the St. John's Lutheran Church in Verona following the burial around 3pm. Arrangements entrusted to Hanson-Runsvold Funeral Home Fargo, ND Adapted from Hanson-Runsvold Funeral Home website	Sandness, Gary Keith (I201712)
7397	Gary was born Dec. 21, 1937 at Bethesda Hospital in St. Paul to Clifford and Alice Beckwith. He graduated from Harding High School in 1955. Gary then served in the US Army. He married Kay Feyereisn at Our Saviors Lutheran church in St. Paul. He worked as an industrial photography darkroom technician for Buckbee - Mears Co. In his free time Gary enjoyed fishing, movies watching his grandchildren play sports, followed the Twins, Vikings and Gophers, and was a volunteer driver for Meals on Wheels and the Zion Lutheran LOGOS. Gary was preceded in death by his parents. He is survived by his wife Kay, son Doug and his wife Kelly of North Branch, daughter Deb and her husband John Cassidy of Woodbury, grandchildren Joshua, Andrew, Kaylee, Amanda, and Mitchell. (findagrave.com)	Beckwith, Gary Clifford (I6899)
7398	Ga°rdbr.pa° Kvitteberg, 1720 i tjeneste hos Niels Erichsen på Eidet i Skjervøy. Da Niels Erichsen døde i 1727 overtok han jekta og halve bygselen på Eidet. Året før hadde han satt seg ned påKviteberg i Kvænangen (geni.com)	Stabrun, Henrich Jensen (I141519)
7399	Gedeskjel ?	Gjetnes, Knud Christoffersen (I133227)
7400	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lippestad, Geir (I152270)

Notater

Linket til

7351

Først var Edvard Ingebrigtsen Gjerstadli oppført som far. Dette er senere rettet i kirkeboka til Karl Karlsen.

Storøyan, Anna Kathinka Karlsdtr. Lysevold f (I34610)

7352

Første datter etter at Knud er oppgift og får barn heter Kari.
Det samme heter datterens barn på Bjørkneset. Alt i henhold til skikk for navnesetting.

https://www.nb.no/nbsok/nb/dc83bab05fe74da639155b6f39ac950a?index=3#621

Skjevling, Kari Eriksdtr. (I74948)

7353

Første driver av Ramseløkken.

Ramsesløkk, Rasmus Olsen Ramsem (I51687)

7354

Første driver av Ramsem.

Ramsem, Ole Olsen (I29314)

7355

Første fra Hemne til Amerika.

Tandvig, Nils Andersen (I2374)

7356

Første gang han nevnes er i et brev skrevet på 'Kråkstad' i Follo16/10-1391. (DN IV 597) Eiler Steffenson, Asle Reidarson og Halstein Reidarsonkunngjør at de var på 'Kråkstad' første mandag i vinteren i kong Eriks3. (regjerings)år og hørte avtale mellom Simon Jonson, prest på'Kråkstad' og hustru Margrete Audunsdatter, hvorved hun solgte tilsira Simon Jonson 3 øresbol i nordre gården 'Huseby' ved Såner kirkefor 3 kjyrlag for hvert øresbol og at Margrete vedgikk å ha fåttbetaling.

Til bekreftelse setter Jens Olavson sitt sigill under brevet.

Samme dag og samme sted stadfester han sin fars brev, hvor dennesamtykker i salget av 1/2 markbol i 'Huseby', nordre gård, "som JonLodinson kjøpte av Simon, min morfar, således at jorden nå skaltilhøre sira Simon Jonson, og at han skal betale hr. Hallvard Jonsonjordverdien".

Diplomet ligger i det Arnemagneanske samling forbundet med diplomdatert Oslo 11/4-1386 hvor Olav Peterson samtykker i (sin svigerfar)Simon Sleitas salg av et 1/2 markbol i 'Huseby' i Såner, i nordregård, til Jon Lodinson, som skal betale til hr. Hallvard Jonson.

20 år senere finner vi at på 'Holang' i Ås 7/11-1411 kunngjør AsleAskjellson, Jens Olavson og Peter Torkelson vitneprov som HallvordGuttormson førte angående 'Holang' og 'Myklerud' i Ås.

Reidun Torsteinsdatter svor på bok, at Kjetil 'Myklerud' løste avGunhild, Elsebes mor, den

part hun åtte i fars- og morsarv i søndre 'Holang' for 30 mark penger.Håkon Leikson (betalte?).

Olavsson, Jens (I136781)

7357

Første gang nevnt på Vorset i 1644

Vorset, Steffen (I149158)

7358

Første selveier på ytterparten Hafsmo i 1737.

Hafsmo, Lars Larsen (I1243)

7359

Første sjøleier på gården Austistua Haugen

Haugen, Povel Povelsen (I21230)

7360

Første sjølveigar på Tynsøya.

Skorild, Ole Eriksen Tynsøy f (I3203)

7361

Førte 1616 et Flensborg Skib "nordenom", paa Ishavfarten og eiede Part i et andet Skib i samme Fart; det må have været paa en af sine Nordlandsfarter, at han har havt det Uheld at blive opbragt af Russere og ført til Archangel, hvorfra han dog atter blev givet løs; han nævnes den Gang som Borger i København. I Rækken af Christian d. 4.s Embedspersonale forekommer han fra den 20. Oktober 1620 indtil henimod d. 25 Aug. 1636, da han var død, som russisk Tolk; men tillige har han tjent Konongen som Søkaptain, 1622 som Fører af "Gribben" paa et Krydstogt i Vesterhavet i Jens Munks Eskadre, 1627 som Chef for "Postillonen" og 1628 for "Marekatten"; er det rigtigt at han ogsaa har tjent som Kapitain i Hæren under Keiserkrigen, saa har det været under de første Felttog fra 1625 indtil Sommeren 1627.
Følgende fire Officerer kunne tænkes at have været Sønner af Clement Blom:

1. Wolf Blom, d. Aft 1649
2. Gabriel Blumb, d. Aft 1646
3. Johan von Blum, d. Aft 1645
4. Daniel Blom, d. Aft 1650

Blom, Clement (I98722)

7362

G.nr.103.

Tverdal, Marit Nilsdtr. (I15846)

7363

GENERALKOMMISSAIR CHRISTIAN SANDBORG, fød 1752, var Mynsterskriver, Maaler og Veier, 1785 gift med Maren Fredrikke Coldevin, boende i egen Gaard lige over for Schreiner & Co. Nævnes allerede i 1802 som Krigskommissair. Døde 16. Decbr. 1826. Valgmand 1815.

Christian giftet seg med Maren Fredricia Coldevin, datter av Isach Jørgen Coldevin og Maria Anna Emahus Tønder, den 8 Aug 1785. (Maren Fredricia Coldevin ble født den 17 Nov 1760 og døde den 19 Apr 1846.)

( geni.com )

Sandborg, Christian Nielsen (I144702)

7364

GIAVER, EINAR WILLIAM, 94, of Oldsmar, died Thursday (June 20, 1991) at VA Medical Center at Bay Pines. He was born in Chicago and came here in 1971 from Lido Island, Calif. He owned a building supply company and was an Army veteran of World I and World War II. He was a 32nd-degree Mason and a member of the Chicago Yacht Club. Survivors include his wife, Florence; a daughter, Joan Thode, Lakewood, Colo.; a grandson, William Tluxle, Lakewood; and a granddaughter, Virginia Thode, Kansas City, Kan. Rhodes Funeral Directors, Belcher Chapel, Clearwater.

Source: Tampa Bay Times, St. Petersburg, Florida, Friday, June 21, 1991, Page 131
Contributor: Ace (47553654)

Giæver, Einar William (I188611)

7365

GJAVER - Louise C. Giaver, July 24. 1033. widow of the late Joachim Giaver, beloved mother of Mrs. Antrid Holmboe, Mrs. Birgit Bull, Erling, Finn J., and Einar William Giaver. Funeral services at chapel 6328 Cottage Grove-av. Wednesday 3 p. m., Interment at Oakwoods. For information call Fairfax 2900.

Source: Chicago Daily Tribune, Chicago, Illinois, Tuesday, July 25, 1933, Page 12

Schmedling, Louise Caroline (I188604)

7366

GUNLAUG DUNDAS (1923-1978): Møtte Rinnan den 23. desember 1944, og innledet et forhold til ham - var Rinnans siste elskerinne. Var ikke ansatt, men var en av hans kvinner. Etter at hennes forrige kjæreste ble likvidert av Heimefronten, trengte hun en trygg havn, noe hun fant i Rinnan

http://rinnanbanden.no/?s=Gunlaug%20Dundas

https://digitaltmuseum.no/021018446795/forbryterportrett-av-gunlaug-julie-dundas

Dundas, Gunlaug Julie (I171603)

7367

Ga ut flere diktsamlinger på eget forlag i USA.

Settemsli, Gunhild Olsdtr. Stivold f (I198601)

7368

Gaardmandskone understøttes av Titranfondet.

Kvernø, Kristine Oline Estensdtr. (I191847)

7369

Gabriel Eliassen hadde gården til 1946, da han solgte den til sin sønn Johannes Gabrielsen.

Ølstørn, Gabriel Sigvard (I13095)

7370

Gabriel Gabrielsen hadde gården til sin død, og den ble da overtatt av hans sønn Ole Gabrielsen i 1937.

Bjørnstad, Gabriel Edvard Gabrielsen (I12794)

7371

Gabriel Jenssen døde 04.12.1862, mens barna var mindreårige og hans eldste sønn Jens Gabrielsen overtok gården da han ble voksen. Etter utskiftningen i 1887-88 ble husene på gården flyttet ned til Ytterlia.

Singstad, Gabriel Jensen (I12822)

7372

Gabriel Kielland, født i Trondheim, norsk maler og arkitekt, far til O. Kielland. Begynte arkitektstudium i Hannover, men reiste så til München for å bli maler. 189294 var han elev av Fridtjof Smith i Weimar og studerte 1894 hos Alfred Roll i Paris. 189596 igjen i München, der han bl.a. tegnet for Simplicissimus. Fra 1896 virket han en tid som arkitekt i Trondheim, i en streng og konstruktiv art nouveau-stil, men malte samtidig landskaper, portretter og flere altertavler. I 1908 vant han konkurransen om glassmalerier i Nidaros domkirke og ledet til 1934 kirkens glassmalerverksted, som etter hans helhetsplan 1910 forsynte kirken med glassmalerier både i tverrhus, langkor og langhus foruten vestgavlens store rosevindu. Leverte også glassmalerier til flere andre kirker. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier Dekorasjonsmaleren Otto Wium (1905).

(www.snl.no)

Kielland, Gabriel (I97430)

7373

Gabriel Kirsebom Kielland var sønn av kjøpmann Jan Kielland og Anna Dorthea Kielland, født Kruse. Han gikk på skole i Stavanger fra han var 6 år gammel, og på skolen var han flittig og viste gode evner. På grunn av farens dårlige økonomi kom han ikke inn på sjøkadettakademiet, men fikk i stedet mer utdannelse i matematikk, fransk og tegning. Fra 1810 begynte han ved Herulfsholm skole i Danmark, og begynte seinere på Københavns universitet. Her tok han eksamen artium i 1816, og han hadde lyst til å fortsette studiene i København, men etter morens ønske kom han hjem til Stavanger. I 1817 reiste han til Kristiania, hvor han i 1818 tok "andeneksamen" med laud prae ceteris.
Han begynte så å studere teologi, men gikk også i det filologiske seminar og fulgte forelesninger i filosofi, kjemi, engelsk og fransk.
For å sikre seg noe bedre økonomi, gav han samtidig undervisning. Han underviste på Bogstad for Grev Wedel-Jarlsbergs to sønner i 1821 - 22, og pengene brukte han på å hjelpe sin yngre bror Jan Theodor Kielland.

(Wikipedia)

Kielland, Gabriel Kirsebom (I125251)

7374

Gabriel Larssen Utnes hadde gården til 1914 da han skjøtet den til sin dattersønn Rikart Antonsen Utnes for kr. 2.000 og kår.
Han var skolelærer fra 1861 til 1894 da han søkte avskjed.

Utnes, Gabriel Larsen (I63207)

7375

Gabriel Lund, født i Farsund, norsk politiker, eidsvollsmann, sønn av J. B. Lund, Cand.theol. 1795, kjøpmann i hjembyen til 1830, deretter postmester i Trondheim. Møtte på Riksforsamlingen 1814 som 1. representant for Lister Amt, og sluttet seg der etter hvert til selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1827 - 30.

(snl.no)

Lund, Gabriel Jochumsen (I127579)

7376

Gabriel Olsen ble kort tid etter at han hadde overtatt gården "Utkommandert" til å tjenestegjøre i "Den Kongelige Norske Garde" i København. Han var da forlovet med Kjerstin Jensdatter Tøndel øvre, og flyttet da til Singstad og drev gården mens han var borte. Da han reiste, var det tanken at han skulle bli borte i 5 år. Men han ble borte i 2 år. Tyskeren Johan Fredrik Struensee som var rådgiver for den sinnssyke kong Christian 7. oppløste den norske garde i 1771. Juledags morgen i 1771 ble den norske garde dimittert. De fikk beholde sine gardeuniformer til eie, dertil 3 rdl. og fri reise til Kristiania. I Kristiania handlet han inn bl. annet såkorn - og gikk derfra til Lensvik med en opppakning på 3 våg (54 kg). Han ble gift 19.07.1772 i Rissa kirke med Kirsten Jensdatter Tøndel, og gardeuniformen brukte han til bryllupsklær.

Gabriel Olsen hadde gården til sin død 10.11.1792, og enken satt da i uskiftet bo i noen år. I 1797 har hun solgt engstykket Aunet til sin manns bror Ole Olsen for 15 rdl. Han hadde det til 1808 da han solgte det til Jens Gabrielsen for 60 rdl. På skifte etter Gabriel Olsen og Kjerstin Jensdatter i 1813, har arvingene i boet skjøtet gården til Jens Gabrielsen Singstad. Han ble gift 21.09.1811 i Stadsbygd kirke med Anne Johnsdatter Singstad.

Singstad, Gabriel Olsen (I9912)

7377

Gabriel Olsen hadde gården til 1929 da han solgte den til sin sønn Ole Gabrielsen for kr. 3.000 og kår.

Bjørnstad, Gabriel Olsen (I59617)

7378

Gabriel Scott (født 8. mars 1874 i Leith (nå Edinburgh), Lothian, Skottland, død 9. juli 1958 i Arendal, Aust-Agder, Norge) var en norsk forfatter, som nok er mest kjent for romanen Kilden om fiskeren Markus. Han skrev en rekke populære bøker og regnes sammen med Vilhelm Krag som «Sørlandets dikter». Foreldre var Svend Holst Jensen (18461908) og Caroline Mathilde Schytte Jensen (18481935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med Caroline Schytte Jensen som tekstforfatter, hvorav nok Tre søte småbarn med øyne blå er den mest kjente.
Under psevdonymet Finn Fogg skrev Gabriel Scott sørlandsskrøner og -historier som han tidvis utla som fortalt av originalen Pider Ro. Historiene ble utgitt som egne bøker, men også inntatt som enkeltfortellinger i antologier o.l. Tre slike Pider Ro-historier kom blant annet på trykk i 1912-utgaven av årboken Humør.
Gabriel Scott ble født i Leith, Lothian, i Skottland, mens faren var sjømannsprest der. Han fikk mellomnavnet Scott ved dåpen, men i begynnelsen brukte de fleste bare farens etternavn, Jensen. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere for andre å legge merke til.
I 1883 flyttet familien til prestegården på Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, men i 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på realskole, og et halvt år på katedralskolen (gymnaset), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer.
I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke dikt som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske Fagskole, 1894, debuterte han med Digte. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen noveller.
Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i Grimstad, og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner.
Scott giftet seg første gang 17. mai 1901 i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i 1912. Hans første kone døde i september 1914. Han giftet seg på nytt i oktober 1915 med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1918. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, 27. september 1918, med Birgit Gabrielsen (18971981). På denne tiden bodde han i «Maagereiret» på Tromøya utenfor Arendal, hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av Arendal Pistolklubb i 1933.
Kilden regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter første verdenskrig. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket Norges nasjonallitteratur (1967) er den andre av Scotts fabler i livskunst utvalgt: Det gylne evangelium. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte.
I 1998 gav Lynor ut platen Sør i skjærene Sanger fra Gabriel Scotts kilder hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av Jon Kleveland, som framførte diktene sammen med Siv Justnes.
Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet.

(Wikipedia)

Scott, Gabriel (I127321)

7379

Garden delt i 1841.

Selnes, John Estensen (I2062)

7380

Gards og ættesoge for Straumsnes

Kilde (S122)

7381

Gards- Og Ættesoge For Tingvoll 1, Side 464

Mechlenborg, Johan (I116152)

7382

Gards- og ættesoga for Gjesdal

Kilde (S464)

7383

Gardtales i Aure 2, side 578:

Hans Nilsson døydde i 1837. Han let etter seg 3 døtter. Den eldste, som heitte Ingeborg, var
alt gift med Ole Larson Vinsternes. Dei budde på farsgarden hennar. Sà var det Ales
Hansdotter, som hadde vorti gift med Ola Nilsson Øver-Engdal (Vollan). Og endeleg
Gjertrud, som var berre 12 år
då faren døydde. Dei to gifte døtterne hadde fått dryge summar i medgift, heile 134
spesidalar. Ein liknande sum blei ved buoppgjeret etter faren avsett til Gertrud. Dyre
solvsaker fanst enna i dette huset. Det var mellom
anna ei sølvkanne pà 72 lodd, takstverd 36 spesidalar. Dertil
«en brudekrone af sølv med tilhørende krone af klede m. m.. paa hvilken krone er en kjæde
med tøm, 5 torskjellige sakalte stoler og nogle snorer, alt at sølv; end videre
et spænde og 22 stoler at sølv, samt de til dette bruk fornødne hængsler».
Brurstasen vart utlagt som arv til dotter Gjertrud etter takstverd 25 spesidalar.
Krona med vidare vart ikkje selt pa auksionen over
det lausoyre som fall pà Gertruds part ved skiftet i 1837.*)

I 1812 kom de til ei ordning med de gardpartane som desse Vinsternes-folka åtte. Dei to
umyndige borna etter Jon og Ingeborg, Nils og Dordi gav slepp pà lottene sine av
Vinsternes, til beste for farbror deira, Hans Nilsson som til vederlag skøyta til brorborna det
han åtte av landskyldsrett i Seter øvre (eller Indre i Halsa) og i Bårdset.
Farbror Hans forplikta seg dessutan til anten å skaffa brorson Nils fritt opphald pà
Vinsternes, eller betala honom 100 riksdalar.
Nils var nemleg så helseveik at han ikkje dugde til å driva gard.

Vinsternes, Hans Nilsen (I139924)

7384

Gardtales i Aure B1, side 161:

"Etter Jon Hovlikson tok sonen Ånund (den tredje) over Lindås-gardern, framleis på Bygsel. Dette brukarskiftet gjekk føre seg i 1745. Kona hans Ånund er kalla Ingeborg Sveinsdotter. I manntal frå 1758 er alderen på Ånund sett til 34 og på kona hans til 38 år. To døtter Dorothe og Ann, er og nemde i den same manntalslista frå 1758.
Også i matrikkelen frå 1760 står Ånund som brukar av Lindås-garden. Men 4 år seinare (i1764) bygsla madam Ellen Lund bort Lindås til en Lukas Fredrikson Bergfall. Lindås-skriftet framstiller saka slik at Ånund godvillig gav opp bygselsretten over Lindås og flytta til Geistadbugen, der han ei tid livnæra seg ved handverksdrift. Etter å ha vori på Geistad ei i tre år, busette Ånund seg på Skauset, der han vart eigar av gardpart og blei verande resten av levetia si."

Lindås, Aanund Jonsen Skauset f (I101259)

7385

Gardtales i Aure B2, side 339:

Den første husmannen i Rostholet måtte ha gjevi tapt heller snart. For i 1837 blei det same plassrommet bortfesta til ein Peder Sivertson. Han betaler 10 spesidalar fro førstebygsel. Til brennfang skulle husmannenn tå taka torv, men ikke til skade for jorddrottane. Han fekk rett til å byggja kv ern ikvernvågen(Kvernvika?) Ellers var vilkår de same som ved første bortfestinga av Rostholet. Peder Sivertson dreiv denne plassen til 1847, da han blei på sjøen. Det var halde skifte etter han i 1854. Dei som tok arv var enkja Brit Olsdotter, sønene Sivert og Peder. Brit som var barnefødt in Sunndal, gifta seg i 1854 opiat med Stangvik-gjeldingen Knut Jonson Sjøflåt
Omkom på sjøen.

Jøsøy, Peder Sivertsen (I189632)

7386

Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya:
«I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner.
Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla.
Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner.
Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka.
Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin,
Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta.
Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913.
På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i
1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris.
Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt.
Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963)
Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.»

Torset, Isak Pedersen (I108277)

7387

Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya:
«I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner.
Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla.
Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner.
Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka.
Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin,
Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta. Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913.
På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i
1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris.
Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt.
Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963)
Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.»

Gresset, Johannes Isaksen (I30062)

7388

Gardtales i Aure forteller at Gjertrud og Ole kjøpte det som ble bruksnr. 4 på Gresset i
1863. De fikk låne penger av morsfamilien til Gjertrud i Engdal.

Gylten, Peder Olsen Gresset f (I170994)

7389

Gardtales i Aure side 138

Ertvåg, Siri Jonsdtr. (I191135)

7390

Gardtales i Aure, B1 side 41, i omtale av KLAKKSVIK:
I dei seinare folketeljingslistene og i andre kjelder er Staurholmen nemt som plassbruk under Klakksvik. Det er kjent at ein Ola Johanneson og kone Maria Fredriksdotter budde på denne holmen til 1850. Det året fekk versonen deira - Johannes heitte han- feste på halve holmen, mellom anna mot å yta kår åt verforeldra sine. Desse åtte husa på Staurholmen. Kåret var stutt å melda berre fritt opphald. Johannes måtte betala 2 spd. som innfestingspengar; han skulle slå 3 dagar og skjera eitt halvt mål åker. Noko anna enn vedrett fekk han ikkje som motyting av landherren. Johannes og kone Marit Olsdotter, med barna Ivar, Karen og Olina budde på Staurholmen i både 1865 og 1875. Noko rikt føland kan ikkje denne holmen ha vori. Buskapen i 1865 var 12 sauer, i 1875 vinterfødde de 1 ku og 11 sauer. Det førstnemde året vart det på Staurholmen sådd ei halv tunne havre og sett like mykje potet. I 1875 blei det ikkje sådd korn, men sett 3/4 tunne potet.
I året 1900 ser det ikkje ut til å ha budd folk på Staurholmen.

Staurholmen, Ole Johannnesen (I107596)

7391

Gardtales i Valsøyfjord forteller at Halvor Jonsen kjøper dette bruket på Stor-Sandnes i
1849 for 500 spesidaler.

For mere om bruket se Gardtales i Valsøyfjord side 268-270.
https://www.nb.no/items/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90

Todal, Halvor Jonsen Sandnes f (I20010)

7392

Garmaker ved Grutseter hytteplats Meldal

Francke, Petter Frantzen (I71436)

7393

Garmann, norsk slekt, opprinnelig Gaarmand. Rådmann Johan Garmann (ca. 1580 - 1651), født i Haderslev, kom til Norge 1628 og grunnla et handelshus på Bragernes. Han ble senere utnevnt til faktor ved Kongsberg sølvverk. Sønnen Johan Garmann (1610 - 73) ble landkommissarius og ervervet store jord- og skogeiendommer rundt Christiania. En annen sønn, Herman Garmann (1612 - 74), magistratspresident i Bergen, som er stamfar for den nålevende slekt, eide store jordegods på Vestlandet. Hans sønn, sogneprest i Os Christopher Garmann (ca. 1642 - 1721), var far til generaltollforvalter Johan Garmann (1675 - 1730), gift 1709 med Karen Frimann til Utstein kloster, som fulgte slekten Garmann til 1885. Deres sønn, sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717 - 68), eide Mielde gods, Sandviken og Alvøen gods og kruttverk ved Bergen. Fra deres sønner Johan Garmann (1744 - 1810) og Christopher Garmann (1747 - 1800) stammer de to grener av slekten.

Johan Garmann, som eide Sandviken, var far til bl.a. Jens Kahrs Garmann (1781 - 1830), og dennes sønnesønn var skuespilleren Fredrik Torp Garmann (1850 - 1907).

Johan Garmann (1744 - 1810) hadde også sønnen Christopher Garmann (1788 - 1842) på Mjelde gård i Haus, og dennes sønn David Brunchorst Garmann (1818 - 84) eide først Mjelde, senere Lokøen ved Bergen og har etterslekt der.

Christopher Garmann (1747 - 1800) ble sogneprest i Alstahaug. Fra sønnen Johan Garmann (1780 - 1815), sogneprest i Byneset, stammer bl.a. brødrene Johan Christopher Garmann (1845 - ca. 1918), som utvandret til USA, og Carsten Tostrup Wenzel Garmann (1848 - 1909), gravør og stempelfabrikant i Oslo. Begge fikk etterslekt. En annen sønn av Christopher Garmann var grosserer i Trondheim Herman Christopher Garmann (1787 - 1853), en av stifterne av Trondhjems Sparebank.

https://snl.no/Garmann

Garmann, Johan Fredriksen d.e. (I111873)

7394

Garthe-gården på oversiden av Samvirkelaget.
Drev litt båttrafikk i 20-årene.

Garthe, Sverre Augustin (I37041)

7395

Gary Douglas Snekvik, 78, passed away at his home in Klickitat, Washington on September 9, 2014. He was born in Longview, Washington to Oma Jean (Ammons) and John Snekvik on July 7, 1936.
Gary married Karen Schram in Vancouver, Washington in 1976.
He worked as a commercial pipefitter for Northwest Plumbing & Pipefitting Industry.
Mr. Snekvik was a member of the Klickitat Valley Baptist Church, the Fraternal Order of Eagles and was a veteran of the United States Army.
He enjoyed hunting, fishing, boating and most of all, being with his family. Gary and Karen spent their retired years wintering in "Sunny Mesa, Arizona" and summers at their property on the Klickitat River, Klickitat, Washington where he resided as "Unofficial Mayor" of Turkey Lane. He was loved by all who knew him.
Mr. Snekvik will be missed by his wife, Karen, of Klickitat; children and their spouses, Lee Snekvik Martin (Craig) of San Tan Valley, Arizona, John Jay Snekvik (CeCe) of Bend, Oregon, Robert J. Steel (Cindy) of Hockinson, Washington, James L. Steel (Dawn) of Ridgefield, Washington, Tamie Cody (Jim) of LaCenter, Washington, Teri Steel (Brad) of Vancouver, Washington, Deborah Winkelman (Ken) of LaCenter and Robin Trenda (Paul) of Battle Ground, Washington; brother, Bill Snekvik (Helen) of Sherman, Texas; sisters-in-law, Lennette M. Watson (Norm Wiener) of Portland, Oregon and Vicki Burkholder (Bud) of Vancouver, B.C.; sixteen grandchildren and twelve great-grandchildren.
He was preceded in death by sister and brother-in-law, Eileen Snekvik Gourley and Dave Gourley.
A memorial service will be held at 11 a.m., Sat., Sept. 27 at Klickitat Valley Baptist Church in Klickitat.
In lieu of flowers, memorial contributions in Gary's name may be given to Heart of Hospice, 2621 Wasco St., Hood River, OR 97031 or Klickitat Valley Baptist Church, PO Box 192, Klickitat, WA 98628.
Gardner Funeral Home handled cremation arrangements.
Please sign his guest book at: www.columbian.com/obits.
Published in The Columbian on Sept. 14, 2014

Snekvik, Gary Douglas (I174410)

7396

Gary Sandness, 79, of Fargo, ND, passed away with his family by his side on Monday, September 25, 2023 at the Sanford Hospice House in Fargo.

Gary Keith Sandness was born on November 24, 1943 in LaMoure, ND to Clarence and Evelyn (Lere) Sandness.

Gary was raised on the family farm in Verona, ND, attending country school at Greenville #2 first before attending school in Lamoure and graduated from Verona High School. He began farming right out of high school with his father, spending two winters working at a factory in Chicago. They farmed together as he eventually took over the family farm.

Gary married Elizabeth "Betty" Maley on March 11, 1967 and together they had three children. He farmed with his boys, later in life until his retirement in 2004. He stayed active in the community, serving on the Verona Elevator Board, Verona School Board, and was very active in St. John's Lutheran Church in Verona. In 1977, he was awarded the LaMoure County Soil Conservation Outstanding Young Farmer of the Year Award.

Betty passed away on April 12, 1996.

Gary married for a second time at First Lutheran Church in Fargo. They enjoyed spending their summers at the lake and winters in Arizona for many years.

Gary enjoyed many pleasures, including morning coffee in Verona, shaking dice at happy hour, many rounds of golf, was very competitive, and always loved a good practical joke.

Gary is survived by his current wife; three children and their spouses ; three step-children; seven grandchildren; five step-grandchildren; Four siblings and spouses.

He was preceded in death by his wife, Betty; and his parents.

Funeral Service: 11am, Friday, September 29, 2023 at First Lutheran Church, Fargo, ND with a visitation one hour prior. The service will be livestreamed on the funeral home website.
Burial: Pilgrims Rest Cemetery, Verona, ND. A gathering will be held at the St. John's Lutheran Church in Verona following the burial around 3pm.

Arrangements entrusted to Hanson-Runsvold Funeral Home Fargo, ND
Adapted from Hanson-Runsvold Funeral Home website

Sandness, Gary Keith (I201712)

7397

Gary was born Dec. 21, 1937 at Bethesda Hospital in St. Paul to Clifford and Alice Beckwith. He graduated from Harding High School in 1955. Gary then served in the US Army. He married Kay Feyereisn at Our Saviors Lutheran church in St. Paul. He worked as an industrial photography darkroom technician for Buckbee - Mears Co. In his free time Gary enjoyed fishing, movies watching his grandchildren play sports, followed the Twins, Vikings and Gophers, and was a volunteer driver for Meals on Wheels and the Zion Lutheran LOGOS.

Gary was preceded in death by his parents. He is survived by his wife Kay, son Doug and his wife Kelly of North Branch, daughter Deb and her husband John Cassidy of Woodbury, grandchildren Joshua, Andrew, Kaylee, Amanda, and Mitchell.

(findagrave.com)

Beckwith, Gary Clifford (I6899)

7398

Ga°rdbr.pa° Kvitteberg, 1720 i tjeneste hos Niels Erichsen på Eidet i Skjervøy. Da Niels Erichsen døde i 1727 overtok han jekta og halve bygselen på Eidet. Året før hadde han satt seg ned påKviteberg i Kvænangen

(geni.com)

Stabrun, Henrich Jensen (I141519)

7399

Gedeskjel ?

Gjetnes, Knud Christoffersen (I133227)

7400

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lippestad, Geir (I152270)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster