Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,501 til 7,550 av 38,678

#	Notater	Linket til
7501	Gift..	Oddebug, Ole Knutsen (I31472)
7502	Giftet seg borgerlig	Familie: Haakon Johannes Paulsen / Paula Wilhelmine Helene Bichel Paulsen (F63104)
7503	Giftet seg for 3. gang med Jakob Knutsen Bergsvik	Lillevik, Kari Sæbjørnsdtr. (I182759)
7504	Giftet seg med vognmann Sæther i Trondheim da hun ble enke.	Tøndel, Andrea Olsdtr. (I59995)
7505	Giftet seg året 1653 med Margarethe Sandersdtr. Ble æret til frihetshelt for kampen om frigjøringen av Bornholm fra svenskene. 1655, 26. Juli. Frimandssønnen Jens Pedersen Kofoed stikker en ung Karl Mogens Hansen ned om Natten paa Rønne Gade. Frederik den Tredje giver, rimeligvis under sit Ophold paa Nexø Rhed 1657, 5. 7. Juli, ham Tilsagn om, at han vil kunne vinde sig Fredebrev for Drabet. Med to Heste paa adelig Vis indtræder han i Kongens Livregiment til Hest under Ritmester Knud Jørgensen Urne, vender efter endt Felttog i Skaane Juleaften hjem til Hasle, deltager tappert i Svenskernes Fordrivelse fra Bornholm 1658, 8. og 9. Dec. og faar nu 29. Dec. Kongens Fredebrev (Jul. Bidstrup, Stamtavle Koefoed A, 181. Hist. Tidsskr., 7. R., 1. B., 147, 617). Jens Pedersen Kofoed, 1628-1691, dansk officer og frihedshelt. Kofoed deltog 1657 i den første Karl Gustav-krig. Han befandt sig på fødeøen Bornholm, da den ved freden i Roskilde 1658 blev afstået til Sverige. Kofoed var blandt de ledende mænd i det oprør, der samme år førte øen tilbage til Danmark. For sine tjenester udnævntes han til landkaptajn og fik fredebrev, dvs. benådning, for et drab begået i 1655. (deni.com)	Kofoed, Jens Pedersen (I160987)
7506	Gik paa Trondhjems latinskole, hvorfra han demiteredes med laud 1859 og blev filologisk kandidat juni 1866. Blev aaret efter andenlærer ved Fredrikstad høiere almenskole. I 1874 blev han knyttet til Trondhjems latinskole, først som adjunkt, i 1891 som overlærer. Var fra 1877 sekretær ved videnskabsselskabet. Med offentlig sti pendium besøgte han i 1893 Berlin og Dresden o. f. s. Han var indvalgt i bestyrelsen for filologernes og realisternes forening. Han var en meget anseet og afholdt lærer baade paa skolen og privat, kundskabsrig som han var. Hans hovedfag var norsk literatur. Om hans forfatterskab henvises for det meste til Halvorsens forfatterleksikon. Et foredrag af ham om viden skabelige theorier, om forholdet mellem aand og materie er trykt i »For kirke og kultur« 1898. I Heggtvedts bog »Trond hjem i fortid og nutid 1897« har han skrevet stykket: «Trondhjem i nutiden«. I Ark. Andersens: »Det gamle og det nye Trondhjem« har han skrevet en afhandling om Trondhjem i middelalderen, og i 1907 udgav han Trondhjemsbilleder fra reformationstiden o. m.	Richter, Jonas Christian (I111023)
7507	Gikk Bergskolen på Kongsberg og vart overstiger ved Sulitjelmagruvene, senere på Løkken Verk.	Bjørnaas, Thore Jonsen (I122452)
7508	Gikk Klæbu seminar 1857-59. Lærer i Kristiansund, Nes, Frogner og Solum. Kolportør for Lutherstiftelsen 1872-73. Var prest i Amerika, i St. James, Minn. og i Windom, Minn. (Jostein Molde)	Hagen, Anders Olsen (I29402)
7509	Gikk gjennom isen i Sjøvågen.	Gjernes, Nils Nikolaisen (I201493)
7510	Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med Jan Gerhard Mjønes.	Spjøtvold, John Henriksen (I45353)
7511	Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med John Spjøtvold.	Mjønes, Jan Gerhard (I45469)
7512	Gikk i lære som skredder hos Sivert E. Øien på Eide Kjøpte innpå "Martinberget".	Volden, Martin Iversen (I225)
7513	Gikk i treskjererlære i Orkdal rundt 1900. Etter at han kom tilbake til Norge i 1926, kjøpte han gården Karlsnes på Kyrksæterøra.	Stolsmo, Lars Hendriksen (I3535)
7514	Gikk inn i et regiment som menig og arbeidet seg efterhvert opp "the hardway". I 1748 ble han sekondløytnant ved Akershus nat. Infanteriregiment,den 10-9-1755 ble han kaptein ved regimentets landværn og 24-6-1761 utnevnes han til sjef for Nannestadske linjekompani med bopel i Skedsmo. Han levet i en periode da det - merkelig nok - ikke var noen krig med Sverige på 70 år, og det gikk derfor langsomt med avansementet.I 1757 ble han beordret til å føre en norsk troppekontingent på 400 norske soldater fra Norge til Danmark, og der finnes en interessant rapport han efterpå avla, som viser alle de vanskeligheter som slike militære transporter dangang var forbundet med. Han ble major 13-2-1776, fra 1786 ved Akershus Dragonregiment. Han var da 62 år gammel og gikk av året efter med 200 rdl i årlig pensjon. (NSHTXXV-4-s336)	Abelsted, Hans (I96005)
7515	Gikk på Fredly Ungdomsskole i 1910.	Torkelsdtr., Sara (I32225)
7516	Gikk på døveskolen i Trondheim i 1925	Nordli, Alf Martinsen (I36269)
7517	Gikk på lærerskolen i Elverum i 1910	Vaagan, Peder Jøsteinsen (I28708)
7518	Gikk på skole i Kristiansund i 1900	Engen, Daniel Kristoffer Johannesen (I32202)
7519	Gikk smedlære i Trondheim før han flyttet til Hemne. K.T.	Meslo, Ellev Ingebrigtsen Holden f (I434)
7520	Gikk tre år i lære hos den berømte smeden Frans Sugustad i Meldal.	Sætergård, Ole Olsen Skorild f (I2557)
7521	Gikk underoffiserskolen i Trondheim	Ormbostad, Ole Justesen (I176798)
7522	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Gilbert, Mads Fredrik (I181524)
7523	Gilstad ?	Ørstad, Christie Ingebrigtsdtr. (I25067)
7524	Gina Krog, norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør. Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett. Gina Krog var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak. Krog var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som en tindebestiger. Gina Krog døde i 1916, og ble som første kvinne gravlagt på statens regning. Etter sin død har Krog fått en vei oppkalt etter seg, Gina Krogs vei på Lambertseter. Norsk Kvinnesaksforening deler ut Gina Krog-prisen til kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker. (www.snl.no)	Krog, Jørgine (Gina) Sverdrup (I118819)
7525	Gisle Straume (født 26. august 1917, død 1. desember 1988) var en norsk skuespiller. Han var knyttet til Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han var sjef for Rogaland Teater i perioden 1955 - 1958, og for Den Nationale Scene i perioden 1963 - 1967. Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Ni år spilte han hovedrollen som kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, og han var instruktør i tre av disse årene. Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK. Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985. (Wikipedia)	Straume, Gisle (I145250)
7526	Given name may have been Elnora. One of five children of Peter and Emma (King) Ness. She was married to John Strom. Chicago Tribune Newspaper, Wednesday, December 1, 1948: "Mrs. Nora Ness Strom, 59, of 11348 South Park Ave., a teacher in the George M. Pullman Elementary School, died yesterday in her home. She was the widow of John A. Strom. Surviving are two brothers, Charles and Eliot Ness, and two sisters, Mrs. Clara Jamie and Miss Effie Ness. Services will be held at 3:30 p.m. Thursday in the chapel at 214E. 115th St."	Strom, Nora Ness (I204155)
7527	Gjennom sitt allsidige virke kom Johan Halvorsen til å sette et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. Han debuterte som fiolinsolist i Drammen 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i Nationaltheatret 1931, der han virket som kapellmester 18991929. Blant hans rundt 170 komposisjoner inntar teatermusikken derfor en stor plass, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. Johan Halvorsen vokste opp i Drammen og fikk opplæring på fiolin, fløyte, kornett og andre messinginstrumenter av den tyskfødte musikeren Christian Jehnigen, som fra 1875 ledet både Borgervæpningens musikkorps og et strykeorkester i byen. 15 år gammel reiste Halvorsen til Kristiania, og etter å ha prøvespilt for Paolo Sperati ble han elev i brigademusikken i ett år. Samtidig fikk han arbeid som fiolinist ved Christiania Folketheater i Møllergata, som fremførte underholdningsstykker med mange sanginnslag, samt operetter og enkelte operaer. Her ble Halvorsen i fire år, avbrutt av turneer med skuespillerselskapene til Drammen, mjøsbyene, Trondheim og Bergen. Ved siden av spillejobbene tok Halvorsen fiolinundervisning hos Gudbrand Bøhn i Kristiania. Våren 1884 reiste han for å studere ved musikkonservatoriet i Stockholm, der han samtidig tjente til livets opphold som restaurant- og teatermusiker. (www.snl.no)	Halvorsen, Johan (I103855)
7528	Gjerstadli ?	Johnsen, John (I32199)
7529	Gjert Øvre Richter Frich (født 24. mars 1872 på Byneset ved Trondheim, død 13. mai 1945 i Östertälje utenfor Stockholm) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld. Da han var fire år gammel flyttet familien til Bergen. Faren, David Christoffer Frich, var sogneprest i Korskirken, og Øvre vokste opp i Bergen. I 1889, mens Øvre gikk på gymnaset, flyttet familien til Vang i Hedmark. Øvre tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1891, og begynte på medisinstudiet i Trondheim, men fullførte det aldri. Øvre Richter Frich begynte som journalist i Trondhjems Adresseavis i 1893. I 1895 flyttet han til det nystartede avisen Ørebladet i Kristiania. I 1899 ble han ansatt i Aftenposten, der han etter hvert fikk status som reisende stjernereporter. Når store og dramatiske ting skjedde, var det Øvre Richter Frich som først ble sendt ut i felten. Han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte fra bybrannen i Ålesund 1904, og han var den første journalist til å snappe opp nyheten om fredsslutningene i forhandlingene mellom Norge og Sverige i september 1905. I ettertid regnes han som en fornyer av journalistikken i Norge. I 1910-11 var han journalistisk redaktør i Verdens Gang, og redigerte Bergens Aftenblad fra 1913 til 1914. Hans suksess som forfatter fra 1911 gjorde ham økonomisk uavhengig, og i årene etter 1913 var hans journalistiske karriere begrenset til korte engasjementer og freelance-oppdrag. Forfatterdebuten kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld. Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert den. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag. Suksessen ga Frich økonomisk frihet til å virkeliggjøre sin drøm om å reise rundt i verden. I perioden 1911-42 utga han rundt 70 underholdningsromaner, blant dem 21 med Jonas Fjeld som hovedperson. Bøkene solgte i store opplag, både i Norge og utlandet. Frich ga også ut Boken om tobakk (1934), samt flere bøker om vin på norsk og svensk mellom 1929 og 1938. I sin tid var han Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. På 1960- og 70-tallet arbeidet flere litteraturforskere med å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt. «Det er nemlig ikke Frichs behandling av rasene som i seg selv er det betenkelige, men selve det faktum at dette ikke ble ansett som ytterliggående. Frich var ingen ekstremist, selv om hans skildringer kan være sterke - og det har ingen hensikt å prøve å gjøre ham til det. Han var først og fremst et barn av sin tid.» Med forfatterens egne ord, fra romanen Ulvene (1928), «Vi vil ikke vite av noe diktatur, - hverken proletariatets eller fascismens, frie mænd og kvinder skal føle sig stolte av borgerskapet i dette frie, vidunderlige land.» (Wikipedia)	Frich, Gert Øvre Richter (I33396)
7530	Gjertine Krokstad var den eldste i søskenflokken. Mora døde i spanskesjuka i 1918, og da vart det ho som laut ta dei tyngste taka i gardsarbeidet når bestefar var i 'byveia' Ho snakka mange gong om at det var for hardt for henne med arbeid på den tida. Ho sleit på seg 'hald', noko ho advarte mot støtt og stadig. Alt arbeid med slakting som ho var med på i yngre dagar, førte til at ho var flink til å ta vare på alt som det kunne bli mat av. Søstrene var meir interesserte i å fullføre jobben med det finare stellet inne på kjøkkenet. Elles var det veving som var den store interesse. Det prøvde ho å drive med helt til det siste. Ho hadde også hatt snev av 'Spanska' så ho hadde lett for å bli forkjølt om vintrane. Til sist var det under en slik periode at ho døde også. Sumaren 1958 drog ho på eiga hand til Amerika for å besøke slektningar i Midt-vesten. Fra mange år før krigen, bevveksla ho med slektningane etter tante Mari som drog til USA i 1881 . Turen gikk med 'Oslofjord' fram og attende over Atlanteren. Å koma seg vidare med buss og tog greide ho på tross av små språkkunnskaper. Men å passere Chicago med den svære togstasjonen, bar ho seg for var største påkjenninga. Det vart mange festlege opplevingar, noko ho levde på i lang tid etterpå. Men å få meire greie på om broren Sivert, det lukkast ikkje. Ho var, det eg prøvde å si i kirka under begravelsen. 'Det var ei uroleg, men strevsam sjel' som har gått bort.	Krokstad, Gjertine Rian f (I190381)
7531	Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda. Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917. Som nyutdanna fikk hun i juli 1917 en storskolepost i Aure kommune på Nordmøre. Deretter, fra 1918 til 1922, arbeidde hun som lærerinne ved Vardø folkeskole. Gjertrud Grøtnes var 1922/23 ansatt ved Narvik folkeskole. Etter at hun flytta til Avaldsnes, var hun vikar ved Kvalavåg skule (1939) og deretter konstituert ved Skeie 7-delte skole. På 1950-tallet arbeidde hun ved Gismarvik skule på Avaldsnes. 19. desember 1923 ble hun gift med lærer Jens Aarsand, sønn av bonde Anders G. Aarsand og Dorothea f. Havneraas. Jens og Gjertrud Aarsand, som fikk fire sønner og fire døtre, er gravlagt på Avaldsnes kyrkjegard. ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gjertrud_Gr%C3%B8tnes_Aarsand )	Grøtnes, Gjertrud Hansdtr. (I34281)
7532	Gjertrud blir sener gift på Steinsøya	Holberg, Nils Isaksen (I122338)
7533	Gjertrud døde i 1773 på barselsseng etter tvillingødsel.	Sundsby, Gjertrud Audunsdtr. (I111979)
7534	Gjertrud og Christopher får ingen barn. Gjertruds søster Guru og mannen Ole Olsen Vågeaunet overtar bruket på Gjøssøya.	Ness, Christopher Olsen (I24584)
7535	Gjertrud og Johan Larsen bodde på Hellandet som leilendinger.	Helland, Johan Larsen (I10186)
7536	Gjertrud var grindvakt på "Gymnaset stoppested" for S&T	Raaen, Gjertrud Meistad f (I180819)
7537	Gjertruds foreldre kjøpte Grøtan til dem. Tømmeret til stua på Grøtan, ble hugget i Seterseterdalen. 1865, Mathias bodde hos foreldrene som losjerte i Løvåsen. 1875, Foreldrene drev en husmannsplass på Klevhaugen. 1875, Mathias er tjenestegutt hos Ole Eriksen Holden.	Klevhaug, Mathias Johansen Grøtan f (I338)
7538	Gjest Baardsen ble født i Sogndal (Sogn og Fjordane) i 1791. Fra tidlig barnsbein ble han drevet av "sit ustadige gemyt", og allerede som 12-åring var han kommet til Bergen for å gå i handverkslære. Men det tok ikke så lang tid før han var i full gang med sin omflakkende karriere. Første gang han offisielt kom på kant med loven, var i Larvik i 1812. Siden kom livet hans til å bestå av ei nesten sammenhengende rekke med vinningsforbrytelser, fengsels- opphold og rømninger. I 1827 ble han satt inn på Akershus med livstidsdom. Delvis som følge av eksemplarisk oppførsel ble han benådet i 1845, og de siste leveårene levde han i frihet i Bergen. Her døde han i 1849.Til sammen hadde han tilbragt mere enn 31 år i diverse fengselsanstalter, og i følge ham selv hadde han tilsammen foretatt 57 rømninger! Baardsen opererte på kryss og tvers i store deler av landet, og i perioder fant han det også formålstjenelig å etablere seg med falsk identitet. I den forvirringa som ofte oppsto som følge av dette, opplevde Gjest Baardsen å være flere av de mest ettersøkte personene i Norge samtidig! Gjest Baardsen dukket opp i Trøndelag første gang utpå høsten 1817. Han brukte navnet Even Kristiansen i denne perioden, og presenterte seg som " sjømann fra Farsund". I Trondheim kom han i søkelyset som mistenkt for flere forbrytelser, bl.a. for ransforsøk hos lensmannen på Byneset. Etter et tyveri hos tollbetjent Schindel, blir "Even Kristiansen" pågrepet og satt inn i Rådstuearresten. Datoen er 9. oktober 1817. Her treffer han Elen Larsdatter Moe, som sitter inne for barnedrap. De to blir etter hvert kjærester. Men først hjelper hun Gjest i et rømningsforsøk som ikke blir vellykka. Etter dette ble Baardsen puttet ned i kjelleren under selve arresten. Seinere karakteriserte han dette som det utriveligste stedet han hadde vært forvart. -Så gikk da også dette fangehullet under navnet Trondhjems helvete. Her nede satt også den renommerte, notoriske falskmynteren Jens Fenstad fra Rissa. Han hadde sittet der i årevis, og risikerte lovens strengeste straff for å ha produsert falske penger. (Han ble henrettet i Bergen i 1825). Baardsen gikk i lære hos Fenstad mens de tilbragte tid sammen, og siden skulle Gjest også skille med falskmynteri som en del av sitt tvilsomme repertoar. 18. mars 1818 lyktes Gjest og Elen å rømme, sammen med en tredje innsatt. Samme dag får Even Kristiansen, alias Gjest Baardsen, livstidsdom. Mens Elen var dømt til døden noen dager tidligere. Så det var ikke fritt for at det begynte å bli hett under sålene deres. De tok vegen i retning Kristiansund. Der og i omegnen begikk de noen innbrudd, før de stjal en færing som de satte over Hustavika med. Men de ble innhentet av loven, og satt i arrest i Kristiansand. Herifra skulle de igjen fraktes til Trondheim. Under nok et fluktforsøk kom Gjest og Elen bort fra hverandre, og de så neppe hverandre igjen. Men dødsdommen til Elen ble gjort om til livsvarig fengsel, som hun sonte ved Tukthuset i Trondheim (Kongens gt. 85). Her fødte hun ei datter i september 1818. -Og slik har det seg at Gjest Baardsen visstnok har etterslekt i Trøndelag! Den 14. juli 1818 var Gjest Baardsen igjen tilbake i arresten i rådstua (rådhuset) i Trondheim. Her satt fortsatt Jens Fenstad, og de to ble atter cellekamerater. Baardsen ble nå idømt korporlig avstrafning, og ethvert av de 25 slagene med tjærebredd reip "trængte ligesom til hjertets inderste". Mens Fenstad ble transportert til Bergenhus, ble Baardsen overført til Slaveriet på Brattøra. Hit kom han den 23. november 1818. I løpet av de nesten 2 årene han satt der, henfalt han bl.a. til falskmynteri, og fikk så likegodt dødsdom! Men det virker som om slike dommer i de fleste tilfellene ikke hadde særlig praktisk betydning, og omstøting til livsvarig fengsel synes å ha vært en normal utgang. Høsten 1820 forsvinner Gjest Baardsen fra Slaveriet og Trondheim for godt: Fangene hadde gravd en tunnel under muren og ned til elvemelen. Og ei natt i august rømmer Gjest Baardsen og 13 andre innsatte gjennom denne og ut til friheten. For Baardsen varte friheten i to måneder. Og slik gikk livet videre for den legendariske mestertyven. Fra 1824-1826 satt han under streng bevoktning på Bergenhus. At han klarte å rømme derifra var kanskje den største "bragden" hans i så måte. Men atter ble han innhentet, og fra 1827 fulgte 18 lange år på Akershus. Her skrev han erindringsbøkene Mit liv, og noen andre nedtegnelser (om ord og uttrykk i "landevegsspråk") kom til god nytte hos Eilert Sundt. Et annet utviklingstrekk er at Gjest Baardsen etter hvert ble haugianer og "angrende synder". Det er lett å påvise visse felles trekk i livene til Hans Nielsen Hauge og Gjest Baardsen. Ett tangeringspunkt avrunder vi med her: Begge har vært sperret inne i arresten i rådstuen i Trondheim, i (og under!) de lokalene som i dag huser bibliotekkaféen Gjest Baardsen! ( http://www.trondheim.kommune.no/content/1117710115/Gjest-Baardsen )	Bårdsen, Gjest (I154578)
7539	Gjest Bårdsen hadde oppgitt navnet Johan Petter Svendsen fra Bergen.	Berg, Inger Maria Johansdtr. (I154589)
7540	Gjestegiver på Solskjær, Aure. Kjøpte stedet 8. Sept 1725	Wulff, Petter Henriksen (I195094)
7541	Gjestgiver i Lillesand. Ifølge Nermos sider var han sønn av en Just Hanssøn Wolf og Elchen. Under Molland : Jacob Jostsen Ulf var den første som bygde på Lillesand.	Wolf, Jacob Justsen (I161634)
7542	Gjeter i Rindal i 1910	Bjerkan, Lars Fredriksen (I34684)
7543	Gjeter i Rindal i 1910	Lillehaug, Ingebjørg Pedersdtr. (I34823)
7544	Gjetergutt i Rindal i 1910	Bjerknes, Kristian Johannesen (I34790)
7545	Gjevik i 1899	Olsen, Peder (I34612)
7546	Gjorde en fremragende innsats på det humanitære og sosiale området og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.	Schjoldager, Dorothea (I105812)
7547	Gladys Hagen, 73, New Rockford, died Friday, October 9, 1992, at St. Lukes Hospital, Fargo. Funeral services were held Tuesday, October 13, 1992, at First Lutheran Church, New Rockford, with Rev. Doug Larson and Pastoral Intern Sandra Krynik officiating. Organist was Doreen Taylor with special music by Alicia Vorland. Pallbearers were Tom Boyle, Lan Grindheim, David Bymoen, Orrin Thompson, Dennis Larson, Paul Hungness. Honorary pallbearers were her grandchildren; Jackson Hagen, Stewart Hagen, Jacob Ssinkler, Miranda Hagen, Phil Sinkler, Riley Hagen, Heidi Sinkler, Tony Sinkler, Elizabeth Hagen. Interment was at Prairie Home Cemetery, New Rockford. She was born June 10, 1919, at Redfield, SD, the daughter of Alfred and Serine (Schager) Olson. She moved with her family to Roseau, MN, where she grew up and attended school. She worked in the family bakery at Roseau and also the JC Penny Store. She married Harold (Red) Hagen September 25, 1946 at Roseau, MN. They lived at several towns prior to moving to New Rockford in 1951. Gladys was a full-time mother and homemaker and had also helped in the operation of the family grocery store. She was a member of the American Legions Auxiliary, the Eagles Auxiliary, an active member of First Lutheran Church and church circle. He hobby may have been loving her grandchildren and she also enjoyed raising plants. Survivors include two sons, Tom, Carrington, Bruce, New Rockford; one daughter, Colleen (Mrs. York) Sinkler, West Fargo; nine grandchildren, two sisters, Jennie Strandlie and Agnes Kveen, both of Roseau, MN. She was preceded in death by her parents, her husband, one brother Other Bake Olson. Published in The Transcript, New Rockford, North Dakota, October 17, 1992. Submitted by Dennis C. Olson #48363213	Olson, Gladys Elvida (I203237)
7548	Gladys I. Olson, 90, Adams, ND, died Saturday, March 2, 2002, in Valley Eldercare, Grand Forks, ND. Gladys I. Hove was born November 3, 1911, the daughter of Nels and Emma (Johnson) Hove, in Shepherd Township, Walsh County, ND, where she grew up and attended school. She married Arnold Overland on November 15, 1937. They farmed in Shepherd Township. Arnold Overland died February 29, 1952. She married Henry Olson on March 23, 1958, in East Grand Forks, MN. They farmed in Vesta and Shepherd Townships. She also worked at Roy's Market in Adams for 25 years. Henry Olson died May 29, 1997. She moved to Grand Forks in October 1997. She is survived by daughters: Rita (Jerry) Westby, Grand Forks, ND; Donna (Don) Haraseth, Crown Point, IN; and Joan (Steve) Schmoll, Cleveland, OH; a stepson, Mitchel (Elaine) Olson, Fargo, ND; 10 grandchildren; nine great-grandchildren; and a brother, Hjalmer Hove, Adams, ND. She was preceded in death by her parents; both husbands; an infant daughter, Arlene Overland; and brothers: Orald Hove and Chester Hove. Services: Wednesday, March 6, 2002, at Mountain Lutheran Church, Adams, ND. Burial: East Adams Cemetery, rural Adams, ND.	Olson, Gladys I Hove (I203288)
7549	Gladys P. Gunderson, 79, 605 W. Third St., died Tuesday in a Sioux City nursing home after a long illness. Services will be at 3 p.m. Thursday in the Anderson-Perasso Funeral Home. The Rev. A. T. Washington, pastor of the First United Methodist Church, will officiate. Burial will be in Memorial Park Cemetery. Visitation will be from 2 to 9 p.m. today in the funeral home. Mrs. Gunderson, the former Gladys P. Stott, was born April 7, 1905, in Lake City, Iowa. She lived in Canada as a child and then came to Sioux City. She married Roy Nels Hanson Feb. 16, 1924, in Sioux City. He died here in 1955. She married Carl O. Gunderson in 1956 in Sioux City. He died here in 1965. She was a Methodist and was a member of the Siouxland Handicap Association. Survivors include a son, Donald Hanson of Omaha; a daughter, Mrs. Bill (Dolores) Jacobson of Evergreen, Colo.; three stepsons, Gerald Gunderson of Sioux City, Carl Gunderson of Phoenix, Ariz. and James Gunderson of South Sioux City; six stepdaughters, Mrs. Johnny (Edna) Smith of Phoenix, Mrs. Don (Ida) Junck of Sioux Falls, S. D., Mrs. Marvin (Doris) Shadbolt of Jefferson, S. D., Mrs. Gary (Joyce) Rhine of Kennewick, Wash., Mrs. Melvin (Norma) Menard of Commerce City, Colo. and Karen Stockham of Sioux City; six grandchildren; four great-grandchildren; 38 stepgrandchildren and 33 stepgreat-grandchildren. The Sioux City Journal, July 25, 1984	Gunderson, Gladys P. Stott Hanson (I185480)
7550	Glauvitz, Bergliot "Bibbi" age 75, of Maple Grove. Bibbi was a loving wifeand devoted mother and will be greatly missed. Preceded in death by her husband, Lawrence. Survived by sons, Mark (Deb), John (Gail), Jerald (Kari), David (Sherry),Erik (Kim); 15 grandchildren; 8 great- grandchildren; and brother, ArntJensen. Funeral Service 11 AM Wednesday at St. Paul Lutheran Church, 710 EBroadway, Osseo, MN. Interment Sunset Memorial Park. Visitation 4-7 PM Tuesday at the Evans-Nordby Funeral Home, 34 Second St. NE, Osseo. (Obituary for Bergloit (known as BB) from a Minneapolis, Minnesota paper) From Donna Saltzberg	Togstad, Bergliot "Bibbi" Oline (I131386)

Notater

Linket til

7501

Gift..

Oddebug, Ole Knutsen (I31472)

7502

Giftet seg borgerlig

Familie: Haakon Johannes Paulsen / Paula Wilhelmine Helene Bichel Paulsen (F63104)

7503

Giftet seg for 3. gang med Jakob Knutsen Bergsvik

Lillevik, Kari Sæbjørnsdtr. (I182759)

7504

Giftet seg med vognmann Sæther i Trondheim da hun ble enke.

Tøndel, Andrea Olsdtr. (I59995)

7505

Giftet seg året 1653 med Margarethe Sandersdtr. Ble æret til frihetshelt for kampen om frigjøringen av Bornholm fra svenskene. 1655, 26. Juli. Frimandssønnen Jens Pedersen Kofoed stikker en ung Karl Mogens Hansen ned om Natten paa Rønne Gade. Frederik den Tredje giver, rimeligvis under sit Ophold paa Nexø Rhed 1657, 5. 7. Juli, ham Tilsagn om, at han vil kunne vinde sig Fredebrev for Drabet. Med to Heste paa adelig Vis indtræder han i Kongens Livregiment til Hest under Ritmester Knud Jørgensen Urne, vender efter endt Felttog i Skaane Juleaften hjem til Hasle, deltager tappert i Svenskernes Fordrivelse fra Bornholm 1658, 8. og 9. Dec. og faar nu 29. Dec. Kongens Fredebrev (Jul. Bidstrup, Stamtavle Koefoed A, 181. Hist. Tidsskr., 7. R., 1. B., 147, 617).

Jens Pedersen Kofoed, 1628-1691, dansk officer og frihedshelt. Kofoed deltog 1657 i den første Karl Gustav-krig. Han befandt sig på fødeøen Bornholm, da den ved freden i Roskilde 1658 blev afstået til Sverige. Kofoed var blandt de ledende mænd i det oprør, der samme år førte øen tilbage til Danmark. For sine tjenester udnævntes han til landkaptajn og fik fredebrev, dvs. benådning, for et drab begået i 1655.

(deni.com)

Kofoed, Jens Pedersen (I160987)

7506

Gik paa Trondhjems latinskole, hvorfra han demiteredes med laud 1859 og blev filologisk kandidat juni 1866. Blev aaret efter andenlærer
ved Fredrikstad høiere almenskole. I 1874 blev han knyttet til Trondhjems latinskole, først som adjunkt, i 1891 som overlærer.
Var fra 1877 sekretær ved videnskabsselskabet. Med offentlig sti pendium besøgte han i 1893 Berlin og Dresden o. f. s. Han var
indvalgt i bestyrelsen for filologernes og realisternes forening.
Han var en meget anseet og afholdt lærer baade paa skolen og privat, kundskabsrig som han var. Hans hovedfag var norsk
literatur. Om hans forfatterskab henvises for det meste til Halvorsens forfatterleksikon. Et foredrag af ham om viden
skabelige theorier, om forholdet mellem aand og materie er trykt i »For kirke og kultur« 1898. I Heggtvedts bog »Trond
hjem i fortid og nutid 1897« har han skrevet stykket: «Trondhjem i nutiden«. I Ark. Andersens: »Det gamle og det nye
Trondhjem« har han skrevet en afhandling om Trondhjem i middelalderen, og i 1907 udgav han Trondhjemsbilleder fra
reformationstiden o. m.

Richter, Jonas Christian (I111023)

7507

Gikk Bergskolen på Kongsberg og vart overstiger ved Sulitjelmagruvene, senere på Løkken Verk.

Bjørnaas, Thore Jonsen (I122452)

7508

Gikk Klæbu seminar 1857-59. Lærer i Kristiansund, Nes, Frogner og Solum. Kolportør for Lutherstiftelsen 1872-73. Var prest i Amerika, i St. James, Minn. og i Windom, Minn.

(Jostein Molde)

Hagen, Anders Olsen (I29402)

7509

Gikk gjennom isen i Sjøvågen.

Gjernes, Nils Nikolaisen (I201493)

7510

Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med Jan Gerhard Mjønes.

Spjøtvold, John Henriksen (I45353)

7511

Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med John Spjøtvold.

Mjønes, Jan Gerhard (I45469)

7512

Gikk i lære som skredder hos Sivert E. Øien på Eide
Kjøpte innpå "Martinberget".

Volden, Martin Iversen (I225)

7513

Gikk i treskjererlære i Orkdal rundt 1900. Etter at han kom tilbake til Norge i 1926, kjøpte han gården Karlsnes på Kyrksæterøra.

Stolsmo, Lars Hendriksen (I3535)

7514

Gikk inn i et regiment som menig og arbeidet seg efterhvert opp "the hardway". I 1748 ble han sekondløytnant ved Akershus nat. Infanteriregiment,den 10-9-1755 ble han kaptein ved regimentets landværn og 24-6-1761 utnevnes han til sjef for Nannestadske linjekompani med bopel i Skedsmo. Han levet i en periode da det - merkelig nok - ikke var noen krig med Sverige på 70 år, og det gikk derfor langsomt med avansementet.I 1757 ble han beordret til å føre en norsk troppekontingent på 400 norske soldater fra Norge til Danmark, og der finnes en interessant rapport han efterpå avla, som viser alle de vanskeligheter som slike militære transporter dangang var forbundet med. Han ble major 13-2-1776, fra 1786 ved Akershus Dragonregiment. Han var da 62 år gammel og gikk av året efter med 200 rdl i årlig pensjon.

(NSHTXXV-4-s336)

Abelsted, Hans (I96005)

7515

Gikk på Fredly Ungdomsskole i 1910.

Torkelsdtr., Sara (I32225)

7516

Gikk på døveskolen i Trondheim i 1925

Nordli, Alf Martinsen (I36269)

7517

Gikk på lærerskolen i Elverum i 1910

Vaagan, Peder Jøsteinsen (I28708)

7518

Gikk på skole i Kristiansund i 1900

Engen, Daniel Kristoffer Johannesen (I32202)

7519

Gikk smedlære i Trondheim før han flyttet til Hemne.

K.T.

Meslo, Ellev Ingebrigtsen Holden f (I434)

7520

Gikk tre år i lære hos den berømte smeden Frans Sugustad i Meldal.

Sætergård, Ole Olsen Skorild f (I2557)

7521

Gikk underoffiserskolen i Trondheim

Ormbostad, Ole Justesen (I176798)

7522

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Gilbert, Mads Fredrik (I181524)

7523

Gilstad ?

Ørstad, Christie Ingebrigtsdtr. (I25067)

7524

Gina Krog, norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør.

Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett.

Gina Krog var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak.

Krog var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som en tindebestiger.

Gina Krog døde i 1916, og ble som første kvinne gravlagt på statens regning. Etter sin død har Krog fått en vei oppkalt etter seg, Gina Krogs vei på Lambertseter. Norsk Kvinnesaksforening deler ut Gina Krog-prisen til kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker.

(www.snl.no)

Krog, Jørgine (Gina) Sverdrup (I118819)

7525

Gisle Straume (født 26. august 1917, død 1. desember 1988) var en norsk skuespiller. Han var knyttet til Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han var sjef for Rogaland Teater i perioden 1955 - 1958, og for Den Nationale Scene i perioden 1963 - 1967. Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Ni år spilte han hovedrollen som kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, og han var instruktør i tre av disse årene. Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK. Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985.

(Wikipedia)

Straume, Gisle (I145250)

7526

Given name may have been Elnora. One of five children of Peter and Emma (King) Ness. She was married to John Strom.

Chicago Tribune Newspaper, Wednesday, December 1, 1948:

"Mrs. Nora Ness Strom, 59, of 11348 South Park Ave., a teacher in the George M. Pullman Elementary School, died yesterday in her home. She was the widow of John A. Strom. Surviving are two brothers, Charles and Eliot Ness, and two sisters, Mrs. Clara Jamie and Miss Effie Ness. Services will be held at 3:30 p.m. Thursday in the chapel at 214E. 115th St."

Strom, Nora Ness (I204155)

7527

Gjennom sitt allsidige virke kom Johan Halvorsen til å sette et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. Han debuterte som fiolinsolist i Drammen 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i Nationaltheatret 1931, der han virket som kapellmester 18991929. Blant hans rundt 170 komposisjoner inntar teatermusikken derfor en stor plass, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier.

Johan Halvorsen vokste opp i Drammen og fikk opplæring på fiolin, fløyte, kornett og andre messinginstrumenter av den tyskfødte musikeren Christian Jehnigen, som fra 1875 ledet både Borgervæpningens musikkorps og et strykeorkester i byen. 15 år gammel reiste Halvorsen til Kristiania, og etter å ha prøvespilt for Paolo Sperati ble han elev i brigademusikken i ett år. Samtidig fikk han arbeid som fiolinist ved Christiania Folketheater i Møllergata, som fremførte underholdningsstykker med mange sanginnslag, samt operetter og enkelte operaer. Her ble Halvorsen i fire år, avbrutt av turneer med skuespillerselskapene til Drammen, mjøsbyene, Trondheim og Bergen.

Ved siden av spillejobbene tok Halvorsen fiolinundervisning hos Gudbrand Bøhn i Kristiania. Våren 1884 reiste han for å studere ved musikkonservatoriet i Stockholm, der han samtidig tjente til livets opphold som restaurant- og teatermusiker.

(www.snl.no)

Halvorsen, Johan (I103855)

7528

Gjerstadli ?

Johnsen, John (I32199)

7529

Gjert Øvre Richter Frich (født 24. mars 1872 på Byneset ved Trondheim, død 13. mai 1945 i Östertälje utenfor Stockholm) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld.
Da han var fire år gammel flyttet familien til Bergen. Faren, David Christoffer Frich, var sogneprest i Korskirken, og Øvre vokste opp i Bergen. I 1889, mens Øvre gikk på gymnaset, flyttet familien til Vang i Hedmark. Øvre tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1891, og begynte på medisinstudiet i Trondheim, men fullførte det aldri.
Øvre Richter Frich begynte som journalist i Trondhjems Adresseavis i 1893. I 1895 flyttet han til det nystartede avisen Ørebladet i Kristiania.

I 1899 ble han ansatt i Aftenposten, der han etter hvert fikk status som reisende stjernereporter. Når store og dramatiske ting skjedde, var det Øvre Richter Frich som først ble sendt ut i felten. Han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte fra bybrannen i Ålesund 1904, og han var den første journalist til å snappe opp nyheten om fredsslutningene i forhandlingene mellom Norge og Sverige i september 1905. I ettertid regnes han som en fornyer av journalistikken i Norge.

I 1910-11 var han journalistisk redaktør i Verdens Gang, og redigerte Bergens Aftenblad fra 1913 til 1914. Hans suksess som forfatter fra 1911 gjorde ham økonomisk uavhengig, og i årene etter 1913 var hans journalistiske karriere begrenset til korte engasjementer og freelance-oppdrag.
Forfatterdebuten kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld. Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert den. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag. Suksessen ga Frich økonomisk frihet til å virkeliggjøre sin drøm om å reise rundt i verden. I perioden 1911-42 utga han rundt 70 underholdningsromaner, blant dem 21 med Jonas Fjeld som hovedperson. Bøkene solgte i store opplag, både i Norge og utlandet.

Frich ga også ut Boken om tobakk (1934), samt flere bøker om vin på norsk og svensk mellom 1929 og 1938.

I sin tid var han Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker.

På 1960- og 70-tallet arbeidet flere litteraturforskere med å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet».

Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.

«Det er nemlig ikke Frichs behandling av rasene som i seg selv er det betenkelige, men selve det faktum at dette ikke ble ansett som ytterliggående. Frich var ingen ekstremist, selv om hans skildringer kan være sterke - og det har ingen hensikt å prøve å gjøre ham til det. Han var først og fremst et barn av sin tid.»
Med forfatterens egne ord, fra romanen Ulvene (1928),

«Vi vil ikke vite av noe diktatur, - hverken proletariatets eller fascismens, frie mænd og kvinder skal føle sig stolte av borgerskapet i dette frie, vidunderlige land.»

(Wikipedia)

Frich, Gert Øvre Richter (I33396)

7530

Gjertine Krokstad var den eldste i søskenflokken. Mora døde i spanskesjuka i 1918, og da vart det ho som laut ta dei tyngste taka i gardsarbeidet når bestefar var i 'byveia' Ho snakka mange gong om at det var for hardt for henne med arbeid på den tida. Ho sleit på seg 'hald', noko ho advarte mot støtt og stadig. Alt arbeid med slakting som ho var med på i yngre dagar, førte til at ho var flink til å ta vare på alt som det kunne bli mat av. Søstrene var meir interesserte i å fullføre jobben med det finare stellet inne på kjøkkenet. Elles var det veving som var den store interesse. Det prøvde ho å drive med helt til det siste. Ho hadde også hatt snev av 'Spanska' så ho hadde lett for å bli forkjølt om vintrane. Til sist var det under en slik periode at ho døde også. Sumaren 1958 drog ho på eiga hand til Amerika for å besøke slektningar i Midt-vesten. Fra mange år før krigen, bevveksla ho med slektningane etter tante Mari som drog til USA i 1881 . Turen gikk med 'Oslofjord' fram og attende over Atlanteren. Å koma seg vidare med buss og tog greide ho på tross av små språkkunnskaper. Men å passere Chicago med den svære togstasjonen, bar ho seg for var største påkjenninga. Det vart mange festlege opplevingar, noko ho levde på i lang tid etterpå. Men å få meire greie på om broren Sivert, det lukkast ikkje. Ho var, det eg prøvde å si i kirka under begravelsen. 'Det var ei uroleg, men strevsam sjel' som har gått bort.

Krokstad, Gjertine Rian f (I190381)

7531

Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda.

Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917.

Som nyutdanna fikk hun i juli 1917 en storskolepost i Aure kommune på Nordmøre. Deretter, fra 1918 til 1922, arbeidde hun som lærerinne ved Vardø folkeskole. Gjertrud Grøtnes var 1922/23 ansatt ved Narvik folkeskole. Etter at hun flytta til Avaldsnes, var hun vikar ved Kvalavåg skule (1939) og deretter konstituert ved Skeie 7-delte skole. På 1950-tallet arbeidde hun ved Gismarvik skule på Avaldsnes.

19. desember 1923 ble hun gift med lærer Jens Aarsand, sønn av bonde Anders G. Aarsand og Dorothea f. Havneraas. Jens og Gjertrud Aarsand, som fikk fire sønner og fire døtre, er gravlagt på Avaldsnes kyrkjegard.

( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gjertrud_Gr%C3%B8tnes_Aarsand )

Grøtnes, Gjertrud Hansdtr. (I34281)

7532

Gjertrud blir sener gift på Steinsøya

Holberg, Nils Isaksen (I122338)

7533

Gjertrud døde i 1773 på barselsseng etter tvillingødsel.

Sundsby, Gjertrud Audunsdtr. (I111979)

7534

Gjertrud og Christopher får ingen barn. Gjertruds søster Guru og mannen Ole Olsen Vågeaunet overtar bruket på Gjøssøya.

Ness, Christopher Olsen (I24584)

7535

Gjertrud og Johan Larsen bodde på Hellandet som leilendinger.

Helland, Johan Larsen (I10186)

7536

Gjertrud var grindvakt på "Gymnaset stoppested" for S&T

Raaen, Gjertrud Meistad f (I180819)

7537

Gjertruds foreldre kjøpte Grøtan til dem.
Tømmeret til stua på Grøtan, ble hugget i Seterseterdalen.
1865, Mathias bodde hos foreldrene som losjerte i Løvåsen.
1875, Foreldrene drev en husmannsplass på Klevhaugen.
1875, Mathias er tjenestegutt hos Ole Eriksen Holden.

Klevhaug, Mathias Johansen Grøtan f (I338)

7538

Gjest Baardsen ble født i Sogndal (Sogn og Fjordane) i 1791. Fra tidlig barnsbein ble han drevet av "sit ustadige gemyt", og allerede som 12-åring var han kommet til Bergen for å gå i handverkslære. Men det tok ikke så lang tid før han var i full gang med sin omflakkende karriere. Første gang han offisielt kom på kant med loven, var i Larvik i 1812. Siden kom livet hans til å bestå av ei nesten sammenhengende rekke med vinningsforbrytelser, fengsels- opphold og rømninger. I 1827 ble han satt inn på Akershus med livstidsdom. Delvis som følge av eksemplarisk oppførsel ble han benådet i 1845, og de siste leveårene levde han i frihet i Bergen. Her døde han i 1849.Til sammen hadde han tilbragt mere enn 31 år i diverse fengselsanstalter, og i følge ham selv hadde han tilsammen foretatt 57 rømninger!

Baardsen opererte på kryss og tvers i store deler av landet, og i perioder fant han det også formålstjenelig å etablere seg med falsk identitet. I den forvirringa som ofte oppsto som følge av dette, opplevde Gjest Baardsen å være flere av de mest ettersøkte personene i Norge samtidig!

Gjest Baardsen dukket opp i Trøndelag første gang utpå høsten 1817. Han brukte navnet Even Kristiansen i denne perioden, og presenterte seg som " sjømann fra Farsund". I Trondheim kom han i søkelyset som mistenkt for flere forbrytelser, bl.a. for ransforsøk hos lensmannen på Byneset. Etter et tyveri hos tollbetjent Schindel, blir "Even Kristiansen" pågrepet og satt inn i Rådstuearresten. Datoen er 9. oktober 1817. Her treffer han Elen Larsdatter Moe, som sitter inne for barnedrap. De to blir etter hvert kjærester. Men først hjelper hun Gjest i et rømningsforsøk som ikke blir vellykka. Etter dette ble Baardsen puttet ned i kjelleren under selve arresten. Seinere karakteriserte han dette som det utriveligste stedet han hadde vært forvart. -Så gikk da også dette fangehullet under navnet Trondhjems helvete. Her nede satt også den renommerte, notoriske falskmynteren Jens Fenstad fra Rissa. Han hadde sittet der i årevis, og risikerte lovens strengeste straff for å ha produsert falske penger. (Han ble henrettet i Bergen i 1825). Baardsen gikk i lære hos Fenstad mens de tilbragte tid sammen, og siden skulle Gjest også skille med falskmynteri som en del av sitt tvilsomme repertoar.

18. mars 1818 lyktes Gjest og Elen å rømme, sammen med en tredje innsatt. Samme dag får Even Kristiansen, alias Gjest Baardsen, livstidsdom. Mens Elen var dømt til døden noen dager tidligere. Så det var ikke fritt for at det begynte å bli hett under sålene deres.
De tok vegen i retning Kristiansund. Der og i omegnen begikk de noen innbrudd, før de stjal en færing som de satte over Hustavika med. Men de ble innhentet av loven, og satt i arrest i Kristiansand. Herifra skulle de igjen fraktes til Trondheim. Under nok et fluktforsøk kom Gjest og Elen bort fra hverandre, og de så neppe hverandre igjen. Men dødsdommen til Elen ble gjort om til livsvarig fengsel, som hun sonte ved Tukthuset i Trondheim (Kongens gt. 85). Her fødte hun ei datter i september 1818. -Og slik har det seg at Gjest Baardsen visstnok har etterslekt i Trøndelag!

Den 14. juli 1818 var Gjest Baardsen igjen tilbake i arresten i rådstua (rådhuset) i Trondheim. Her satt fortsatt Jens Fenstad, og de to ble atter cellekamerater. Baardsen ble nå idømt korporlig avstrafning, og ethvert av de 25 slagene med tjærebredd reip "trængte ligesom til hjertets inderste". Mens Fenstad ble transportert til Bergenhus, ble Baardsen overført til Slaveriet på Brattøra. Hit kom han den 23. november 1818. I løpet av de nesten 2 årene han satt der, henfalt han bl.a. til falskmynteri, og fikk så likegodt dødsdom! Men det virker som om slike dommer i de fleste tilfellene ikke hadde særlig praktisk betydning, og omstøting til livsvarig fengsel synes å ha vært en normal utgang.

Høsten 1820 forsvinner Gjest Baardsen fra Slaveriet og Trondheim for godt: Fangene hadde gravd en tunnel under muren og ned til elvemelen. Og ei natt i august rømmer Gjest Baardsen og 13 andre innsatte gjennom denne og ut til friheten.

For Baardsen varte friheten i to måneder. Og slik gikk livet videre for den legendariske mestertyven. Fra 1824-1826 satt han under streng bevoktning på Bergenhus. At han klarte å rømme derifra var kanskje den største "bragden" hans i så måte. Men atter ble han innhentet, og fra 1827 fulgte 18 lange år på Akershus. Her skrev han erindringsbøkene Mit liv, og noen andre nedtegnelser (om ord og uttrykk i "landevegsspråk") kom til god nytte hos Eilert Sundt.

Et annet utviklingstrekk er at Gjest Baardsen etter hvert ble haugianer og "angrende synder". Det er lett å påvise visse felles trekk i livene til Hans Nielsen Hauge og Gjest Baardsen. Ett tangeringspunkt avrunder vi med her: Begge har vært sperret inne i arresten i rådstuen i Trondheim, i (og under!) de lokalene som i dag huser bibliotekkaféen Gjest Baardsen!

( http://www.trondheim.kommune.no/content/1117710115/Gjest-Baardsen )

Bårdsen, Gjest (I154578)

7539

Gjest Bårdsen hadde oppgitt navnet Johan Petter Svendsen fra Bergen.

Berg, Inger Maria Johansdtr. (I154589)

7540

Gjestegiver på Solskjær, Aure. Kjøpte stedet 8. Sept 1725

Wulff, Petter Henriksen (I195094)

7541

Gjestgiver i Lillesand.

Ifølge Nermos sider var han sønn av en Just Hanssøn Wolf og Elchen. Under Molland : Jacob Jostsen Ulf var den første som bygde på Lillesand.

Wolf, Jacob Justsen (I161634)

7542

Gjeter i Rindal i 1910

Bjerkan, Lars Fredriksen (I34684)

7543

Gjeter i Rindal i 1910

Lillehaug, Ingebjørg Pedersdtr. (I34823)

7544

Gjetergutt i Rindal i 1910

Bjerknes, Kristian Johannesen (I34790)

7545

Gjevik i 1899

Olsen, Peder (I34612)

7546

Gjorde en fremragende innsats på det humanitære og sosiale området og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Schjoldager, Dorothea (I105812)

7547

Gladys Hagen, 73, New Rockford, died Friday, October 9, 1992, at St. Lukes Hospital, Fargo. Funeral services were held Tuesday, October 13, 1992, at First Lutheran Church, New Rockford, with Rev. Doug Larson and Pastoral Intern Sandra Krynik officiating. Organist was Doreen Taylor with special music by Alicia Vorland.
Pallbearers were Tom Boyle, Lan Grindheim, David Bymoen, Orrin Thompson, Dennis Larson, Paul Hungness. Honorary pallbearers were her grandchildren; Jackson Hagen, Stewart Hagen, Jacob Ssinkler, Miranda Hagen, Phil Sinkler, Riley Hagen, Heidi Sinkler, Tony Sinkler, Elizabeth Hagen.
Interment was at Prairie Home Cemetery, New Rockford.
She was born June 10, 1919, at Redfield, SD, the daughter of Alfred and Serine (Schager) Olson. She moved with her family to Roseau, MN, where she grew up and attended school. She worked in the family bakery at Roseau and also the JC Penny Store. She married Harold (Red) Hagen September 25, 1946 at Roseau, MN. They lived at several towns prior to moving to New Rockford in 1951. Gladys was a full-time mother and homemaker and had also helped in the operation of the family grocery store.
She was a member of the American Legions Auxiliary, the Eagles Auxiliary, an active member of First Lutheran Church and church circle. He hobby may have been loving her grandchildren and she also enjoyed raising plants.
Survivors include two sons, Tom, Carrington, Bruce, New Rockford; one daughter, Colleen (Mrs. York) Sinkler, West Fargo; nine grandchildren, two sisters, Jennie Strandlie and Agnes Kveen, both of Roseau, MN.
She was preceded in death by her parents, her husband, one brother Other Bake Olson.
Published in The Transcript, New Rockford, North Dakota, October 17, 1992.
Submitted by Dennis C. Olson #48363213

Olson, Gladys Elvida (I203237)

7548

Gladys I. Olson, 90, Adams, ND, died Saturday, March 2, 2002, in Valley Eldercare, Grand Forks, ND.

Gladys I. Hove was born November 3, 1911, the daughter of Nels and Emma (Johnson) Hove, in Shepherd Township, Walsh County, ND, where she grew up and attended school. She married Arnold Overland on November 15, 1937. They farmed in Shepherd Township. Arnold Overland died February 29, 1952. She married Henry Olson on March 23, 1958, in East Grand Forks, MN. They farmed in Vesta and Shepherd Townships. She also worked at Roy's Market in Adams for 25 years. Henry Olson died May 29, 1997. She moved to Grand Forks in October 1997.

She is survived by daughters: Rita (Jerry) Westby, Grand Forks, ND; Donna (Don) Haraseth, Crown Point, IN; and Joan (Steve) Schmoll, Cleveland, OH; a stepson, Mitchel (Elaine) Olson, Fargo, ND; 10 grandchildren; nine great-grandchildren; and a brother, Hjalmer Hove, Adams, ND.

She was preceded in death by her parents; both husbands; an infant daughter, Arlene Overland; and brothers: Orald Hove and Chester Hove.

Services: Wednesday, March 6, 2002, at Mountain Lutheran Church, Adams, ND.
Burial: East Adams Cemetery, rural Adams, ND.

Olson, Gladys I Hove (I203288)

7549

Gladys P. Gunderson, 79, 605 W. Third St., died Tuesday in a Sioux City nursing home after a long illness. Services will be at 3 p.m. Thursday in the Anderson-Perasso Funeral Home. The Rev. A. T. Washington, pastor of the First United Methodist Church, will officiate. Burial will be in Memorial Park Cemetery. Visitation will be from 2 to 9 p.m. today in the funeral home. Mrs. Gunderson, the former Gladys P. Stott, was born April 7, 1905, in Lake City, Iowa. She lived in Canada as a child and then came to Sioux City. She married Roy Nels Hanson Feb. 16, 1924, in Sioux City. He died here in 1955. She married Carl O. Gunderson in 1956 in Sioux City. He died here in 1965. She was a Methodist and was a member of the Siouxland Handicap Association. Survivors include a son, Donald Hanson of Omaha; a daughter, Mrs. Bill (Dolores) Jacobson of Evergreen, Colo.; three stepsons, Gerald Gunderson of Sioux City, Carl Gunderson of Phoenix, Ariz. and James Gunderson of South Sioux City; six stepdaughters, Mrs. Johnny (Edna) Smith of Phoenix, Mrs. Don (Ida) Junck of Sioux Falls, S. D., Mrs. Marvin (Doris) Shadbolt of Jefferson, S. D., Mrs. Gary (Joyce) Rhine of Kennewick, Wash., Mrs. Melvin (Norma) Menard of Commerce City, Colo. and Karen Stockham of Sioux City; six grandchildren; four great-grandchildren; 38 stepgrandchildren and 33 stepgreat-grandchildren.

The Sioux City Journal, July 25, 1984

Gunderson, Gladys P. Stott Hanson (I185480)

7550

Glauvitz, Bergliot "Bibbi" age 75, of Maple Grove. Bibbi was a loving wifeand devoted mother and will be greatly missed. Preceded in death by her husband, Lawrence. Survived by sons, Mark (Deb), John (Gail), Jerald (Kari), David (Sherry),Erik (Kim); 15 grandchildren; 8 great- grandchildren; and brother, ArntJensen. Funeral Service 11 AM Wednesday at St. Paul Lutheran Church, 710 EBroadway, Osseo, MN. Interment Sunset Memorial Park. Visitation 4-7 PM Tuesday at the Evans-Nordby Funeral Home, 34 Second St. NE, Osseo.

(Obituary for Bergloit (known as BB) from a Minneapolis, Minnesota paper)

From Donna Saltzberg

Togstad, Bergliot "Bibbi" Oline (I131386)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster