Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,601 til 7,650 av 38,678

#	Notater	Linket til
7601	Grethe, der har du nok avdekket en stor feil i Slektsbok for Nordfold, hvor står det at Hans Falch fra Verdal var faren. Da hadde altså Maria Rebekka og Anne Dorthea felles mor, men ikke far.Pussig at Maria Rebekka kalte seg Falch da hun giftet seg og oppga Hans Falch som far, når han ikke var faren. (men, kanskje det lød finere med Falch enn Casperdtr. :-) Hill-Gunn Til (1): Som det fremgår av (2) var moren til Augustinus Olsen Inger Martha Hansdatter. Hun finner du i 'Slekten Ellingsen' som person # 101 og WB 'Slægten Benkestok' på side 176. Hun giftet seg nemlig på nytt i 1810 med Ole Augustinussen og fikk fire barn med ham. Dette står ikke i noen av bøkene.	Carlsø, Anne Martha Dorthea Hansdtr. Olsen f Falch (I136163)
7602	Grev Lev Nikolajevitsj Tolstoj født 28. augustjul./ 9. september 1828greg. i Tula, død 7. novemberjul./ 20. november 1910greg. i Astapovo i det nåværende Lipetsk oblast), på norsk vanligvis kalt Leo Tolstoj, var en russisk forfatter av romaner og essayer, han var dramatiker og filosof så vel som pasifist, kristen anarkist og utdannelsesreformator. Han er det kanskje mest innflytelsesrike medlemmet av den aristokratiske Tolstojfamilien. Som forfatter er Tolstoj vidt anerkjent som en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere, men senere i livet skrev han også skuespill og essay. Han er spesielt kjent for sine mesterverker Krig og fred (186569) og Anna Karenina (187577). I omfang, bredde og realistisk fremstilling av det russiske liv i det 19. århundre, er de to romanene ansett som det fremste innen realistisk fiksjon. Tolstoj er også kjent for sin kompliserte og paradoksale personlighet og sine ekstreme moralistiske og asketiske synspunkter, som han utviklet etter en moralsk krise og åndelig oppvåkning på 1870-tallet, da han også ble oppfattet som moralfilosof og sosial reformator. Han betraktes også som en av portalfigurene innen anarkismen, han ble blant annet inspirert av Henry David Thoreau. Som moralfilosof var Tolstoj kjent for sine idéer om ikkevoldelig motstand, og tankene verk som Guds rike finnes hos deg skulle komme til å påvirke slike sentrale skikkelser i det 20. århundre som Mahatma Gandhi og Martin Luther King jr. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Tolstoj )	Tolstoy, Lev Nikolayevich (I157279)
7603	Greve	Lilliendahl, Adam Christopher Knuth til (I97864)
7604	Greve	Becdelievre, Count Francis Philippe (I81989)
7605	Grevinne	Moltke, Sophie Magdalene (I97865)
7606	Grevinne	Sappi, Johanne Andersdtr. (I130949)
7607	Grevinne	von Everstein, Johanne Andersdtr. (I130953)
7608	Grevinne	von Gleichen, Adela (I130960)
7609	Grevinne af Knuth	Knuth, Sophie Hedvig Sofie (I95816)
7610	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Brundtland, Gro Harlem (I151771)
7611	Grosserer Dyre Halse (født 28.10.1854 i Nordmøre, død 26.7.1934 i Trondhjem) var sønn av politibetjent Thore Pedersen Halse og Helene Pedersdatter Harstad. Han ble gift i Kristiansund 2.9.1877 med Marta Gurine Jacobsen (13.5.1852 i Kristiansund - sept. 1919), datter av los Andreas Jacobsen. Halse, som opprinnelig var skipper, kom fra Nord-Møre til Trondheim 1898. Han ble styrmann og senere skipper på båten DS Statsråd Riddervold som gikk i rute mellom Trondheim og Kristiansund. I 1890 startet han et rederi som i 1891 lot bygge en bark "Stjørn" i Greenock. Båten lastet 2500 tonn og var i sin tid et av Norges største seilskip. Kaptein Halse førte denne båten i 7 år på amerikanske og østasiatiske farvann. I 1898 ble Dyre Halse ansatt som fører av DS Rovena, tilhørende rederiet til Albregt W. Selmer i Trondheim. I 1901 gikk han i land forgodt og startet den 5. desember samme år kullforretning ved Rosenborgkaia. Halse skaffet seg et evig navn da han skjenket Trondheim torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921. Dyre Halse var en industribygger i Trondheim. Han var medlem av styret i Trondhjems mekaniske Værksted, Trondhjems Canning & Export Co.. Han opprettet også et legat til minne om sin datter, Marta Gurin Halse Falchs legat. Ridder av St. Olav 1921. En gate ved Nedre Elvehavn i Trondheim er oppkalt etter Dyre Halse. Kong Olav Trygvasons statue på Trondhjems torv ble skjenket av grosserer Dyre Halse. Dette kostet kr 150.000. Monumentet er skapt av professor Wilhelm Rasmussen. Firmaet Dyre Halse AS gikk konkurs i august 1980. Firmaet eide da båtene Kaptein Dyre, Cito og Øger. ( strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Dyre_Halse )	Halse, Dyre (I148039)
7612	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Groven, Sigmund (I134117)
7613	Grubeskriver Løkken Verk fra 1719, senere gruvedirektør. Født 1678-03-06. [1] Død 1746. [2] Markscheider ved Rørosverket i 1696 1701. 23 år. Tommes. Marchscheider. Gruvedirektør 1737-1746	Junghans, Thomas Fredriksen (I45166)
7614	Grunnla bilfirmaet 'AS Autipark' på Orkanger	Johansen, Johan Erik (I131442)
7615	Grunnlegger av kosmetikkfirmaet Midelfart & Co (www.snl.no)	Midelfart, Finn Erik (I95159)
7616	Gruvearbeider (minerer) ved Hankebakken Gruve i Sulitjelma (Skjerstad) i 1900, Gruvearbeider i Kirkenes i 1910	Hagen, Martin Fredriksen (I30960)
7617	Gruveulykke	Johansen, Johan Hesselberg (I51299)
7618	Grytten 1764-1806, side 453-454	Soggebakke, Endre Justsen (I129916)
7619	Grøn, Hans Ogman. - F. ca. 1687 i Norge. - Uoff. ved artilleriet (vel i Danmark) i 1708. Fyrv. ved det danske artilleri 23/6 1710. - Stykkj. 22/11 (12/11) 1714. - Siden er det ingen oplysning om ham før han i 1719 blev kpt., men det ser ut til, at han i mellemtiden er blitt lnt. - Han sier nemlig selv, at han har tjent 11 år ved artilleriet i Kjøbenhavn og derunder avansert til lnt. - Men ved krigens slutt søkte han komp. ved 1 Trondhj. nasj. inf.regt. og har siden stått der. - Kpt. ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt. 24/11 1719 og der chef for Sparbuske komp. - Maj.s kar. 27/7 1740. - Sek.maj. 5/7 1745. - På gr. av heftig sykdom overdrog han ved akkord sitt komp. til sin sønn Christian Grøn fra 15/7 1750. - Da han imidlertid utover høsten s. å. igjen frisknet til, angret han denne handel, søkte og fikk sitt komp. tilbake igjen fra 30/12 1750. - Var altså atter sek.maj. ved 1. Trondhj. regt. og chef for Sparbuske komp. fra 30/12 1750. - Obl. 13/11 1751 med anc. fra 30/7 1749. - Hadde fremdeles Sparbuske komp., men fikk dette byttet med Inderøiske komp. fra 9/11 1752. - Ved kgl. res. 18/6 1769 fikk han obersts kar. med 10 års tidligere anc. fra 4/3 1750. - Avskjed (1765?) med 300 rdl. årl. pens. - Død 20/4 1774. - Gift: 1) med Abel Margaretha Greger, død 16/3 1741. - Hun var enke efter sogneprest til Ørlandet Marcus Volqvartz. - 2) 25/8 1742 i Trondhjem med Eleanore Sophia f. Drejer, enke efter obl. Peter Rafaelsen Lund i Trondhjem. - Hun hadde fra 1. ekteskap sønnene Peter Rafael Lund og Peter Abraham Lund. - Kilde: Olai Ovenstad: Militærbiografier - den norske hærs officerer 1628 - 1814 Bd. 1 s. 370 - 371.	Grøn, Hans Ogmann (I93874)
7620	Grønseth ?	Ericsd, Inger (I68336)
7621	Grønseth ????	Fjelnseth, Beret Johnsdtr. (I26390)
7622	Grøtan ?	Stokken, Engbrict (I22543)
7623	Grøtan ?	Bjerkan, Ole Olsen (I68333)
7624	Grøtnes i 1865	Heltvig, Jakob Hansen (I29867)
7625	Grøttan i 1875. Ugift, Enslig boende på Vitsø i 1900.	Hollastølan, Peder Iversen (I3714)
7626	Gudelia Todahl, died March 3, 2021. Dilly is survived by her daughter, daughter-in-law, six grandchildren, two great grandchildren, two sisters, three brothers, many nieces and nephews. Dilly was born in San Juan, Puerto Rico September 29, 1941. At the age of 9, her family moved to Minneapolis, Minnesota. Dilly wed Roger in 1960 and they moved to Columbiaville in 1965 where they raised their family together until his death in 2002. Dilly was an Avon Lady in Columbiaville for 30 years: she was shy but enjoyed this interaction. Dilly also received her real estate license in the 1980's selling real estate and later worked at Lyon's and Smith in Lapeer. Dilly's first love was her family and was a doting wife, mother and grandmother. Once grandchildren arrived Dilly's focus became closer to home, and she was involved with her grandchildren as much as possible. Dilly loved to cook and bake, and was extremely adept at sewing, crocheting, knitting and embroidery. Dilly enjoyed making quilts for many throughout the years. Dilly was an extremely kind and gentle soul, who loved to give and receive hugs. Dilly's warm and giving heart will be sorely missed by all. Dilly is preceded in death by her husband Roger Dale Todahl and son Jeffrey Scott Todahl. A memorial celebration will take place in Minnesota once COVID restrictions are lifted. Interment will take place at the Great Lakes National Cemetery in Holly, Michigan next to her husband Roger, and son Jeff.	Todahl, Gudelia 'Dilly' Hernandez (I193214)
7627	Gudrun Margaret Mahoney 1928 - 2013 Margaret passed away November 6, 2013 at the age of 85 in Puyallup, Washington. She was born January 30, 1928 in Tacoma, Washington. She married Robert on December 19, 1953, who preceded her in death September 20, 2013. Margaret started working for Sears at the age of 16 and retired there after 46 years. She was a kind and loving soul. She is survived by her daughter Kathleen Gleason (Ed), grandchildren April and Robert, and great-grandchildren Robert and Wayne. The family would like to thank the Pioneer House in Puyallup for their loving care in the past year. Per wishes there will only be a small family service. Published in News Tribune (Tacoma) on Nov. 24, 2013	Mahoney, Gudrun Margaret Larsen (I164991)
7628	Gudrun P., 98, born in Chicago, IL died at North Broward Medical Center on Sunday, August 24, 1997. Mrs.Reinholdt was predeceased by her husband Bert. They both came to Ft. Lauderdale in 1932. She is survived by her daughters, Shirley Dickerhoff and Beverly Parrott; son, Raymond Reinholdt; grandchildren and great grandchildren. Funeral Services will be held 2:00 PM. Wednesday, August 27 1997 at FAIRCHILD FUNERAL HOME, 299 N. Federal Hwy,. Ft. Lauderdale 954-763-4488. Friends may call from 6-8PM, Tuesday (today) at the funeral home.	Christiansen, Gudrun Pauline Reinholdt f (I158460)
7629	Gulsot	Gundersen, Knut (I45640)
7630	Gunder f. 1821, d. 28. november 1909. Han dreiv en tid Vaslag-aune. Han ville kjøpt gården, men den var da ikke til salgs. Han så seg derfor om andre steder, bl.a. også her på Nordmøre. Her var Karlsvika på Tustna til salgs. Han kjøpte gården og dreiv den ett års tid. I denne tida var også Skålvika til salgs ved off. auksjon. Det var Gunders mening å by på gården. Han ble imidlertid enig med en annen interessert, nemlig Nils M. Røkkum om ikke å by opp gården og skulle for det få 50 spd., er det sagt. - Gunder hadde allerede da fått greie på at bnr. 1 Betten var tillyst til salgs på off. auksjon. Han reiste derfor dit for å by på gården og ble høystbydende og fikk tilslaget på 701 spd. Halsaboka 3	Vaslagaunet, Gunder Larsen Foss f (I15294)
7631	Gunder gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondheim og ble sersjant i infanteriet. Han hadde en god og spenstig kropp. Han bodde i Kristiansund hvor han hadde butikkhandel og var stevnevitne i flere år til han døde av slag i 1935. Han var en særpreget person som i yngre år lenge spekulerte på å dra på polarforskning. Halsaboka 3	Foss, Gunder Gundersen (I44617)
7632	Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris. Doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater, ISBN 82-00-08922-3. Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II. Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett. I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975. Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I en av periodene var han en av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen). I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen. Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[5] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[6] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet. Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk. Agent for etterretningstjenesten I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[8] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.» ( https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Frank_Gundersen )	Gundersen, Fridtjof Frank (I173503)
7633	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Strandskogen, Gunhild Bjørkøy (I5402)
7634	Gunhild Nilsdatter hadde gården til 1942 da hun solgte den til sin svigersønn Knut Jenssen Tøndel for kr. 3.000.	Selbekk, Gunhild Marie Nilsdtr. (I62565)
7635	Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer. I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene. Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen. Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet. Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer. Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent. I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk. Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945. Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner). Helt uforståelig Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av: «Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet. I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper. Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet. «Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945. Lar Terboven erstatte kronprinsen I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad. Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur». Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister. Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene. Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård. I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu. Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok. Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940. «Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945. Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut: «Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut». Pleier tyske kontakter Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS. I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene. Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen. «Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen. I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin. Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske. «Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse. «Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv. I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med. Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag. Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt. Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset». I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134. «Fra minister Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i Normannaklubben. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen. At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen hvor et hakekors er blandet inn i norske farger skal han ikke ha benyttet. Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen. Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige. I Oslo 9. april Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom. På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle. I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet. Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt. «Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han. Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend. At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu. Angir flere til tyskerne I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei). Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål». Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene. Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen. Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker: Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede: «Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil». Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet. Ga kona skylden I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning. Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler. «Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør. Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning. Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten. Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner. Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen. Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947. Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen. I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner. Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet. ( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/30/224988/erstattet-kronprinsparet-med-nazistene-terboven-og-rediess )	Frederiksen, Gunnar Berg Coldevin (I142017)
7636	Gunnar Berg var født på gården Fordal i Stjørdalen. Gunnar vokste opp som odelsgutt på gården, som faren arvet etter moren Sara. Presten i bygda, Henrik Støren merket seg under konfirmasjonstiden at Gunnar hadde boklige evner, for han tok han i skole og sørget for at han ble hjulpet frem til latinskolen i Trondheim, student fra Trondhjems skole 1782, cand. teol. 1786 (København). Famulus hos biskopene Bang og Schønheyder i Trondheim, 1792 sogneprest i Lenvik, samme året sa han fra seg odelen til broren Nils. 1804 prost i Senja, 1805 prest i Ibestad. Etterlot seg forskjellige håndskrifter av historisk og topografisk innhold, blant annet om geistligheten nordenfjells. Erlandsen hentet opplysninger fra Bergs skrifter til sin prestehistorie. Se: I. B. Halvorsen: Norsk forfatter-lexikon 1814-1880, bind 1, side 209. Samlinger til en Trondhjemsk Præstehistorie. Manuskript av Gunnar Berg. Innvalgt til Stortinget i 1818, men på grunn av dårlig helse møtte han ikke opp i Oslo. Samme året gikk han av som prest, men fortsatte å drive gården Ibestad, som han hadde arvet da han giftet seg for annen gang, i 1809. Kilde: "Diverse": Sverre Berntsen April 2011	Berg, Gunnar Johnsen (I190629)
7637	Gunnar Bull Aakrann var en norsk advokat fra Elverum, bosatt på Røros. Han ble, den 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag. Bull Aakrann påbegynte sine juss-studier i 1918, og tok juridisk embetseksamen i 1923. Han var dommerfullmektig og hjelpedommer i Østerdalen, til han ved årsskiftet 1928-1929 åpnet egen sakførerpraksis på Røros, hvor han ble overrettssakfører. Aakrann kom i okkupasjonsmaktens søkelys fordi lokale medlemmer av Nasjonal Samling mente å møte en sterkt negativ holdning hos ham. Senere er det kjent at han blant annet, i hvert fall fra nyttår 1941, deltok i illegal kurervirksomhet og flyktningtransport i Røros-distriktet. Da han ble arrestert 6. oktober 1942 ventet tyskerne på ham da han kom tilbake fra et sakføreroppdrag utenfor byen. Han ble brakt til Gestapo-hovedkvarteret i Misjonshotellet, Trondheim, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden 6. oktober. Bull Aakrann ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942. ( https://snl.no/Gunnar_Bull_Aakrann ) ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gunnar_Bull_Aakrann )	Aakrann, Gunnar Bull (I189385)
7638	Gunnar Haugan (født 1. august 1925 i Trondhjem, død 29. september 2009 i Oslo) var en norsk programleder og skuespiller. Haugan ledet mange programmer i NRK radio. Blant annet var han programleder i Nitimen og Reiseradioen i mange år, og i programmet Krake søker make. Mest kjent er han kanskje fra det populære humor- og satireprogrammet Hørerøret (og sommervarianten Sugerøret) som gikk på NRK radio i 196667, samt Vårt Partis våroffensiv 1968 samme år. Der laget han sketsjer og andre innslag sammen med blant andre Rolv Wesenlund, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Kari Simonsen. Hørerøret ble i 2006 utgitt på dobbelt-CD av NRK Lydbokforlaget. Han huskes også fra programmer som Og takk for det, Lett på tråden og Lykkeboden. Som skuespiller medvirket han i den kjente norske komedien Norske byggeklosser fra 1971 sammen med Rolv Wesenlund. (Wikipedia)	Haugan, Gunnar (I123849)
7639	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lysholm, Gunnar Hoff (I142824)
7640	Gunnar Hofstad (20.3.1888 i Trondhjem- 17.4.1976) var sønn av arsenalforvalter Ludvig Martin Hofstad og Marie Gustava Floberg. Gift 23.8.1913 i Domkirken med Eline Moe (1886 i Trondheim- 24.8.1965). Bror til Harald Hofstad. Gunnar Hofstad var elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Uteksaminert 1909 på maskinlinjen. 1909-10 ved Røstvangen gruver. 1910-11 ved J. Dehli`s elektriske forretning i Trondhjem 1911-1912. Fra 1912 egen elektrisk installasjonsforretning i Trondhjem, Gunnar Hofstad - Elektrisk installasjon.	Hofstad, Gunnar (I187692)
7641	Gunnar Wilhelm Lindblom, juridisk konsulent, Oslo, f. 2-11-1909 sst., sønn av inspektør Georg Wilhelm L. (1879-) og Josefine Eugenie Jensen (1867-1949). Gift 1938 med Valborg Sitter, f. 20-9-1913, dtr. av reisende Jacob Bernhard S. (Her er nevnt 3 sønner). Krigsskolens nederste avd. (infanterilinjen) 1930-31. Cand,jur. 1932, o.r.sakfører 1934, ulønnet løitnant 1937. - Sakfører Rjukan 1932-34, hosp. politifullm. Sandefjord 1937, aut. lensmannsbetjent Asker 1938, sekretær Kongsberg Våpenfabrikk til 1941, fylkesprisinspektør Buskerud 1941, kst. politimester Bodø 1941-42, Sarpsborg 1942-45. Sekretær Forbundet for Sosial Oppreising 1950, translatør, salgsvirksomhet 1950-51, kontorsjef A/S Finerprodukter, Helgeroa 1951. - Instruktør den frivillige militæropplæring 1931-34, form. Rjukan Studenterforening av 1933, form. Rjukan Unge Høire 1933, stifter og leder av Nasjonal Samling, Rjukan 1934, tillitsverv innen N.S. og Germanske SS Norge under krigen. ( http://forum.arkivverket.no/ ) Matrikkel 1950, Strinda: 49/3 Bergstua - Lindblom/Sitter	Lindblom, Gunnar Wilhelm (I140266)
7642	Gunneries Fjærli var aktiv i fagforeningsarbeidet ved Enge Bruk. Han var også den første formannen i Nordmøre Arbeiderparti. Emigrerte til Seattle da han ble arbeidsledig.	Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)
7643	Gunnil Arnsd ved giftermål	Arnsdtr., Guru (I68623)
7644	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Melby, Guri (I179815)
7645	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Schanke, Guri Annika (I143747)
7646	Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.	Hjelen, Guri Edvardsdtr. Jensen f (I154704)
7647	Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.	Jensen, Nils Leofred (I189407)
7648	Gurianna, født 1808 i Melby, død i Ekren 1848. Hun ble gift i 1831 med Ole Sevaldsen Hage, født 1805 på Lennes. Lærer og kirkesanger. Han bygsla Ekren i Vuku, og drev denne gården til sin død i 1871. Gift andre gang i 1851 med enke Beret Thomasdatter Nestvoll (1801 - 1885). Søskenbarn med sin mann Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 179 Samt Ifølge Verdalsboka : Heimer og folk i Ness 1800-1940 s 394. 29.09.18: Skrevet av Benny Andre Aasan.	Melby, Gurianna Ellingsdtr. Hage f (I131775)
7649	Guru Halvorsdatter ved forlovelsen	Kjønsvig, Gure Arntsdtr. Hafsmo f (I940)
7650	Gust O. Roness, a longtime resident of the Noonan area, died Wednesday, June 12th, at his home in Noonan, as the result of a heart condition from which he had suffered for the past 26 years. Gust Olai Roness was born in Trondheim, Norway on August 6th, 1893, a son of Anton G. and Anna (Nelson) Roness. He was baptized and confirmed in the Lutheran faith in Norway and spent his early childhood there. He came to the United States in 1909 when he was sixteen years old, with his mother, brothers and sisters to join their father, Anton, who had homesteaded in Border Township in Divide County, ND in 1903. Gust grew up on the homestead and married the neighbor's daughter, Edna Glasoe, in 1918 just before he went into the Army during World War I. He was shipped to France, and while there was wounded in the arm. After being in two hospitals in France, he was sent to hospitals in Utah, Illinois, and at Fort Snelling, Minnesota. He was finally discharged and sent home in 1920. Gust and Edna first lived on the Anton Roness farm with his brother, Einar, and wife until the fall of 1921, when they moved to the Babcock farm. In 1923, they bought what used to be the Joos farm where they lived until the spring of 1942, when they bought the T. Thompson farm. Due to heart trouble, Gust was forced to retire from farming in 1945, and they moved to Noonan. He served several years on the township and school boards and also served in various capacities of Zion congregation and was active in the Noonan American Legion Post. Surviving are his wife, Edna, two daughters and two sons, Mrs. Robert (Ellen) Wissbrod, Mrs. Leonard (Ina Mae) Gilbertson, Earl Roness, and Almer Roness and 15 grandchildren. Also surviving are two brothers and a sister, Einar, Arthur, and Mrs. John (Ragna) Chapman. (Compilation of article from the 1964 Divide County History Book and obituary posted in The Journal in June 1968.)	Roness, Gustav Olai (I169144)

Notater

Linket til

7601

Grethe, der har du nok avdekket en stor feil i Slektsbok for Nordfold, hvor står det at Hans Falch fra Verdal var faren. Da hadde altså Maria Rebekka og Anne Dorthea felles mor, men ikke far.Pussig at Maria Rebekka kalte seg Falch da hun giftet seg og oppga Hans Falch som far, når han ikke var faren. (men, kanskje det lød finere med Falch enn Casperdtr. :-) Hill-Gunn

Til (1): Som det fremgår av (2) var moren til Augustinus Olsen Inger Martha Hansdatter. Hun finner du i 'Slekten Ellingsen' som person # 101 og WB 'Slægten Benkestok' på side 176. Hun giftet seg nemlig på nytt i 1810 med Ole Augustinussen og fikk fire barn med ham. Dette står ikke i noen av bøkene.

Carlsø, Anne Martha Dorthea Hansdtr. Olsen f Falch (I136163)

7602

Grev Lev Nikolajevitsj Tolstoj født 28. augustjul./ 9. september 1828greg. i Tula, død 7. novemberjul./ 20. november 1910greg. i Astapovo i det nåværende Lipetsk oblast), på norsk vanligvis kalt Leo Tolstoj, var en russisk forfatter av romaner og essayer, han var dramatiker og filosof så vel som pasifist, kristen anarkist og utdannelsesreformator. Han er det kanskje mest innflytelsesrike medlemmet av den aristokratiske Tolstojfamilien.
Som forfatter er Tolstoj vidt anerkjent som en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere, men senere i livet skrev han også skuespill og essay. Han er spesielt kjent for sine mesterverker Krig og fred (186569) og Anna Karenina (187577). I omfang, bredde og realistisk fremstilling av det russiske liv i det 19. århundre, er de to romanene ansett som det fremste innen realistisk fiksjon.
Tolstoj er også kjent for sin kompliserte og paradoksale personlighet og sine ekstreme moralistiske og asketiske synspunkter, som han utviklet etter en moralsk krise og åndelig oppvåkning på 1870-tallet, da han også ble oppfattet som moralfilosof og sosial reformator. Han betraktes også som en av portalfigurene innen anarkismen, han ble blant annet inspirert av Henry David Thoreau.
Som moralfilosof var Tolstoj kjent for sine idéer om ikkevoldelig motstand, og tankene verk som Guds rike finnes hos deg skulle komme til å påvirke slike sentrale skikkelser i det 20. århundre som Mahatma Gandhi og Martin Luther King jr.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Tolstoj )

Tolstoy, Lev Nikolayevich (I157279)

7603

Greve

Lilliendahl, Adam Christopher Knuth til (I97864)

7604

Greve

Becdelievre, Count Francis Philippe (I81989)

7605

Grevinne

Moltke, Sophie Magdalene (I97865)

7606

Grevinne

Sappi, Johanne Andersdtr. (I130949)

7607

Grevinne

von Everstein, Johanne Andersdtr. (I130953)

7608

Grevinne

von Gleichen, Adela (I130960)

7609

Grevinne af Knuth

Knuth, Sophie Hedvig Sofie (I95816)

7610

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Brundtland, Gro Harlem (I151771)

7611

Grosserer Dyre Halse (født 28.10.1854 i Nordmøre, død 26.7.1934 i Trondhjem) var sønn av politibetjent Thore Pedersen Halse og Helene Pedersdatter Harstad. Han ble gift i Kristiansund 2.9.1877 med Marta Gurine Jacobsen (13.5.1852 i Kristiansund - sept. 1919), datter av los Andreas Jacobsen.
Halse, som opprinnelig var skipper, kom fra Nord-Møre til Trondheim 1898. Han ble styrmann og senere skipper på båten DS Statsråd Riddervold som gikk i rute mellom Trondheim og Kristiansund.

I 1890 startet han et rederi som i 1891 lot bygge en bark "Stjørn" i Greenock. Båten lastet 2500 tonn og var i sin tid et av Norges største seilskip. Kaptein Halse førte denne båten i 7 år på amerikanske og østasiatiske farvann.

I 1898 ble Dyre Halse ansatt som fører av DS Rovena, tilhørende rederiet til Albregt W. Selmer i Trondheim.

I 1901 gikk han i land forgodt og startet den 5. desember samme år kullforretning ved Rosenborgkaia. Halse skaffet seg et evig navn da han skjenket Trondheim torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921.

Dyre Halse var en industribygger i Trondheim. Han var medlem av styret i Trondhjems mekaniske Værksted, Trondhjems Canning & Export Co..

Han opprettet også et legat til minne om sin datter, Marta Gurin Halse Falchs legat.

Ridder av St. Olav 1921. En gate ved Nedre Elvehavn i Trondheim er oppkalt etter Dyre Halse.

Kong Olav Trygvasons statue på Trondhjems torv ble skjenket av grosserer Dyre Halse. Dette kostet kr 150.000. Monumentet er skapt av professor Wilhelm Rasmussen.

Firmaet Dyre Halse AS gikk konkurs i august 1980. Firmaet eide da båtene Kaptein Dyre, Cito og Øger.

( strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Dyre_Halse )

Halse, Dyre (I148039)

7612

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Groven, Sigmund (I134117)

7613

Grubeskriver Løkken Verk fra 1719, senere gruvedirektør. Født 1678-03-06. [1] Død 1746. [2] Markscheider ved Rørosverket i 1696 1701. 23 år. Tommes. Marchscheider. Gruvedirektør 1737-1746

Junghans, Thomas Fredriksen (I45166)

7614

Grunnla bilfirmaet 'AS Autipark' på Orkanger

Johansen, Johan Erik (I131442)

7615

Grunnlegger av kosmetikkfirmaet Midelfart & Co

(www.snl.no)

Midelfart, Finn Erik (I95159)

7616

Gruvearbeider (minerer) ved Hankebakken Gruve i Sulitjelma (Skjerstad) i 1900,
Gruvearbeider i Kirkenes i 1910

Hagen, Martin Fredriksen (I30960)

7617

Gruveulykke

Johansen, Johan Hesselberg (I51299)

7618

Grytten 1764-1806, side 453-454

Soggebakke, Endre Justsen (I129916)

7619

Grøn, Hans Ogman. - F. ca. 1687 i Norge. - Uoff. ved artilleriet (vel i Danmark) i 1708. Fyrv. ved det danske artilleri 23/6 1710. - Stykkj. 22/11 (12/11) 1714. - Siden er det ingen oplysning om ham før han i 1719 blev kpt., men det ser ut til, at han i mellemtiden er blitt lnt. - Han sier nemlig selv, at han har tjent 11 år ved artilleriet i Kjøbenhavn og derunder avansert til lnt. - Men ved krigens slutt søkte han komp. ved 1 Trondhj. nasj. inf.regt. og har siden stått der. - Kpt. ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt. 24/11 1719 og der chef for Sparbuske komp. - Maj.s kar. 27/7 1740. - Sek.maj. 5/7 1745. - På gr. av heftig sykdom overdrog han ved akkord sitt komp. til sin sønn Christian Grøn fra 15/7 1750. - Da han imidlertid utover høsten s. å. igjen frisknet til, angret han denne handel, søkte og fikk sitt komp. tilbake igjen fra 30/12 1750. - Var altså atter sek.maj. ved 1. Trondhj. regt. og chef for Sparbuske komp. fra 30/12 1750. - Obl. 13/11 1751 med anc. fra 30/7 1749. - Hadde fremdeles Sparbuske komp., men fikk dette byttet med Inderøiske komp. fra 9/11 1752. - Ved kgl. res. 18/6 1769 fikk han obersts kar. med 10 års tidligere anc. fra 4/3 1750. - Avskjed (1765?) med 300 rdl. årl. pens. - Død 20/4 1774. - Gift: 1) med Abel Margaretha Greger, død 16/3 1741. - Hun var enke efter sogneprest til Ørlandet Marcus Volqvartz. - 2) 25/8 1742 i Trondhjem med Eleanore Sophia f. Drejer, enke efter obl. Peter Rafaelsen Lund i Trondhjem. - Hun hadde fra 1. ekteskap sønnene Peter Rafael Lund og Peter Abraham Lund. -

Kilde: Olai Ovenstad: Militærbiografier - den norske hærs officerer 1628 - 1814 Bd. 1 s. 370 - 371.

Grøn, Hans Ogmann (I93874)

7620

Grønseth ?

Ericsd, Inger (I68336)

7621

Grønseth ????

Fjelnseth, Beret Johnsdtr. (I26390)

7622

Grøtan ?

Stokken, Engbrict (I22543)

7623

Grøtan ?

Bjerkan, Ole Olsen (I68333)

7624

Grøtnes i 1865

Heltvig, Jakob Hansen (I29867)

7625

Grøttan i 1875.
Ugift, Enslig boende på Vitsø i 1900.

Hollastølan, Peder Iversen (I3714)

7626

Gudelia Todahl, died March 3, 2021. Dilly is survived by her daughter, daughter-in-law, six grandchildren, two great grandchildren, two sisters, three brothers, many nieces and nephews.

Dilly was born in San Juan, Puerto Rico September 29, 1941. At the age of 9, her family moved to Minneapolis, Minnesota. Dilly wed Roger in 1960 and they moved to Columbiaville in 1965 where they raised their family together until his death in 2002.

Dilly was an Avon Lady in Columbiaville for 30 years: she was shy but enjoyed this interaction. Dilly also received her real estate license in the 1980's selling real estate and later worked at Lyon's and Smith in Lapeer.

Dilly's first love was her family and was a doting wife, mother and grandmother. Once grandchildren arrived Dilly's focus became closer to home, and she was involved with her grandchildren as much as possible.

Dilly loved to cook and bake, and was extremely adept at sewing, crocheting, knitting and embroidery. Dilly enjoyed making quilts for many throughout the years.

Dilly was an extremely kind and gentle soul, who loved to give and receive hugs. Dilly's warm and giving heart will be sorely missed by all.

Dilly is preceded in death by her husband Roger Dale Todahl and son Jeffrey Scott Todahl. A memorial celebration will take place in Minnesota once COVID restrictions are lifted. Interment will take place at the Great Lakes National Cemetery in Holly, Michigan next to her husband Roger, and son Jeff.

Todahl, Gudelia 'Dilly' Hernandez (I193214)

7627

Gudrun Margaret Mahoney 1928 - 2013

Margaret passed away November 6, 2013 at the age of 85 in Puyallup, Washington. She was born January 30, 1928 in Tacoma, Washington. She married Robert on December 19, 1953, who preceded her in death September 20, 2013. Margaret started working for Sears at the age of 16 and retired there after 46 years. She was a kind and loving soul. She is survived by her daughter Kathleen Gleason (Ed), grandchildren April and Robert, and great-grandchildren Robert and Wayne. The family would like to thank the Pioneer House in Puyallup for their loving care in the past year. Per wishes there will only be a small family service.

Published in News Tribune (Tacoma) on Nov. 24, 2013

Mahoney, Gudrun Margaret Larsen (I164991)

7628

Gudrun P., 98, born in Chicago, IL died at North Broward Medical Center on Sunday, August 24, 1997.
Mrs.Reinholdt was predeceased by her husband Bert.
They both came to Ft. Lauderdale in 1932. She is survived by her daughters,
Shirley Dickerhoff and Beverly Parrott; son, Raymond Reinholdt; grandchildren and
great grandchildren. Funeral Services will be held 2:00 PM. Wednesday, August 27 1997 at
FAIRCHILD FUNERAL HOME, 299 N. Federal Hwy,. Ft. Lauderdale 954-763-4488.
Friends may call from 6-8PM, Tuesday (today) at the funeral home.

Christiansen, Gudrun Pauline Reinholdt f (I158460)

7629

Gulsot

Gundersen, Knut (I45640)

7630

Gunder f. 1821, d. 28. november 1909. Han dreiv en tid Vaslag-aune. Han ville kjøpt gården, men den var da ikke til salgs. Han så seg derfor om andre steder, bl.a. også her på Nordmøre. Her var Karlsvika på Tustna til salgs. Han kjøpte gården og dreiv den ett års tid. I denne tida var også Skålvika til salgs ved off. auksjon. Det var Gunders mening å by på gården. Han ble imidlertid enig med en annen interessert, nemlig Nils M. Røkkum om ikke å by opp gården og skulle for det få 50 spd., er det sagt. - Gunder hadde allerede da fått greie på at bnr. 1 Betten var tillyst til salgs på off. auksjon. Han reiste derfor dit for å by på gården og ble høystbydende og fikk tilslaget på 701 spd.

Halsaboka 3

Vaslagaunet, Gunder Larsen Foss f (I15294)

7631

Gunder gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondheim og ble sersjant i infanteriet. Han hadde en god og spenstig kropp. Han bodde i Kristiansund hvor han hadde butikkhandel og var stevnevitne i flere år til han døde av slag i 1935. Han var en særpreget person som i yngre år lenge spekulerte på å dra på polarforskning.

Halsaboka 3

Foss, Gunder Gundersen (I44617)

7632

Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris. Doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater, ISBN 82-00-08922-3.

Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.

Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.

I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.

Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I en av periodene var han en av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen).

I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[5] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[6] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.

Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.

Agent for etterretningstjenesten
I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[8] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»

( https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Frank_Gundersen )

Gundersen, Fridtjof Frank (I173503)

7633

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Strandskogen, Gunhild Bjørkøy (I5402)

7634

Gunhild Nilsdatter hadde gården til 1942 da hun solgte den til sin svigersønn Knut Jenssen Tøndel for kr. 3.000.

Selbekk, Gunhild Marie Nilsdtr. (I62565)

7635

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer.
I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene.
Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen.
Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet.
Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer.
Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent.
I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk.
Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945.
Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner).
Helt uforståelig
Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av:
«Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet.
I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper.
Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet.
«Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945.
Lar Terboven erstatte kronprinsen

I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad.
Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur».
Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister.
Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene.
Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård.
I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu.
Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok.
Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940.
«Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945.
Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut:
«Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut».
Pleier tyske kontakter

Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS.
I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene.
Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen.
«Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen.
I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin.
Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene
Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske.
«Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse.
«Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv.

I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med.
Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag.
Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt.
Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset».
I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134.
«Fra minister Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i Normannaklubben. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen.
At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen hvor et hakekors er blandet inn i norske farger skal han ikke ha benyttet.
Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen.
Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige.

I Oslo 9. april
Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom.
På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle.
I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet.
Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt.
«Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han.
Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend.
At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu.

Angir flere til tyskerne
I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei).
Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål».
Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene.
Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen.
Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker:

Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede:
«Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil».
Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet.
Ga kona skylden
I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning.
Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler.
«Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør.
Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning.

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten.
Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner.
Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen.
Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947.
Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen.
I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner.
Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet.

( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/30/224988/erstattet-kronprinsparet-med-nazistene-terboven-og-rediess )

Frederiksen, Gunnar Berg Coldevin (I142017)

7636

Gunnar Berg var født på gården Fordal i Stjørdalen. Gunnar vokste opp som odelsgutt på gården, som faren arvet etter moren Sara. Presten i bygda, Henrik Støren merket seg under konfirmasjonstiden at Gunnar hadde boklige evner, for han tok han i skole og sørget for at han ble hjulpet frem til latinskolen i Trondheim, student fra Trondhjems skole 1782, cand. teol. 1786 (København). Famulus hos biskopene Bang og Schønheyder i Trondheim, 1792 sogneprest i Lenvik, samme året sa han fra seg odelen til broren Nils. 1804 prost i Senja, 1805 prest i Ibestad. Etterlot seg forskjellige håndskrifter av historisk og topografisk innhold, blant annet om geistligheten nordenfjells. Erlandsen hentet opplysninger fra Bergs skrifter til sin prestehistorie. Se: I. B. Halvorsen: Norsk forfatter-lexikon 1814-1880, bind 1, side 209. Samlinger til en Trondhjemsk Præstehistorie. Manuskript av Gunnar Berg.

Innvalgt til Stortinget i 1818, men på grunn av dårlig helse møtte han ikke opp i Oslo. Samme året gikk han av som prest, men fortsatte å drive gården Ibestad, som han hadde arvet da han giftet seg for annen gang, i 1809.

Kilde: "Diverse": Sverre Berntsen April 2011

Berg, Gunnar Johnsen (I190629)

7637

Gunnar Bull Aakrann var en norsk advokat fra Elverum, bosatt på Røros. Han ble, den 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag.

Bull Aakrann påbegynte sine juss-studier i 1918, og tok juridisk embetseksamen i 1923. Han var dommerfullmektig og hjelpedommer i Østerdalen, til han ved årsskiftet 1928-1929 åpnet egen sakførerpraksis på Røros, hvor han ble overrettssakfører.

Aakrann kom i okkupasjonsmaktens søkelys fordi lokale medlemmer av Nasjonal Samling mente å møte en sterkt negativ holdning hos ham. Senere er det kjent at han blant annet, i hvert fall fra nyttår 1941, deltok i illegal kurervirksomhet og flyktningtransport i Røros-distriktet. Da han ble arrestert 6. oktober 1942 ventet tyskerne på ham da han kom tilbake fra et sakføreroppdrag utenfor byen. Han ble brakt til Gestapo-hovedkvarteret i Misjonshotellet, Trondheim, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden 6. oktober. Bull Aakrann ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.

( https://snl.no/Gunnar_Bull_Aakrann )

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gunnar_Bull_Aakrann )

Aakrann, Gunnar Bull (I189385)

7638

Gunnar Haugan (født 1. august 1925 i Trondhjem, død 29. september 2009 i Oslo) var en norsk programleder og skuespiller.
Haugan ledet mange programmer i NRK radio. Blant annet var han programleder i Nitimen og Reiseradioen i mange år, og i programmet Krake søker make. Mest kjent er han kanskje fra det populære humor- og satireprogrammet Hørerøret (og sommervarianten Sugerøret) som gikk på NRK radio i 196667, samt Vårt Partis våroffensiv 1968 samme år. Der laget han sketsjer og andre innslag sammen med blant andre Rolv Wesenlund, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Kari Simonsen. Hørerøret ble i 2006 utgitt på dobbelt-CD av NRK Lydbokforlaget.
Han huskes også fra programmer som Og takk for det, Lett på tråden og Lykkeboden.
Som skuespiller medvirket han i den kjente norske komedien Norske byggeklosser fra 1971 sammen med Rolv Wesenlund.

(Wikipedia)

Haugan, Gunnar (I123849)

7639

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lysholm, Gunnar Hoff (I142824)

7640

Gunnar Hofstad (20.3.1888 i Trondhjem- 17.4.1976) var sønn av arsenalforvalter Ludvig Martin Hofstad og Marie Gustava Floberg. Gift 23.8.1913 i Domkirken med Eline Moe (1886 i Trondheim- 24.8.1965).

Bror til Harald Hofstad.

Gunnar Hofstad var elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Uteksaminert 1909 på maskinlinjen. 1909-10 ved Røstvangen gruver. 1910-11 ved J. Dehli`s elektriske forretning i Trondhjem 1911-1912.

Fra 1912 egen elektrisk installasjonsforretning i Trondhjem, Gunnar Hofstad - Elektrisk installasjon.

Hofstad, Gunnar (I187692)

7641

Gunnar Wilhelm Lindblom, juridisk konsulent, Oslo, f. 2-11-1909 sst., sønn av inspektør Georg Wilhelm L. (1879-) og Josefine Eugenie Jensen (1867-1949). Gift 1938 med Valborg Sitter, f. 20-9-1913, dtr. av reisende Jacob Bernhard S. (Her er nevnt 3 sønner).

Krigsskolens nederste avd. (infanterilinjen) 1930-31. Cand,jur. 1932, o.r.sakfører 1934, ulønnet løitnant 1937. - Sakfører Rjukan 1932-34, hosp. politifullm. Sandefjord 1937, aut. lensmannsbetjent Asker 1938, sekretær Kongsberg Våpenfabrikk til 1941, fylkesprisinspektør Buskerud 1941, kst. politimester Bodø 1941-42, Sarpsborg 1942-45.

Sekretær Forbundet for Sosial Oppreising 1950, translatør, salgsvirksomhet 1950-51, kontorsjef A/S Finerprodukter, Helgeroa 1951. - Instruktør den frivillige militæropplæring 1931-34, form. Rjukan Studenterforening av 1933, form. Rjukan Unge Høire 1933, stifter og leder av Nasjonal Samling, Rjukan 1934, tillitsverv innen N.S. og Germanske SS Norge under krigen.

( http://forum.arkivverket.no/ )

Matrikkel 1950, Strinda:
49/3 Bergstua - Lindblom/Sitter

Lindblom, Gunnar Wilhelm (I140266)

7642

Gunneries Fjærli var aktiv i fagforeningsarbeidet ved Enge Bruk.
Han var også den første formannen i Nordmøre Arbeiderparti.

Emigrerte til Seattle da han ble arbeidsledig.

Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)

7643

Gunnil Arnsd ved giftermål

Arnsdtr., Guru (I68623)

7644

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Melby, Guri (I179815)

7645

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Schanke, Guri Annika (I143747)

7646

Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.

Hjelen, Guri Edvardsdtr. Jensen f (I154704)

7647

Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.

Jensen, Nils Leofred (I189407)

7648

Gurianna, født 1808 i Melby, død i Ekren 1848.

Hun ble gift i 1831 med Ole Sevaldsen Hage, født 1805 på Lennes. Lærer og kirkesanger.

Han bygsla Ekren i Vuku, og drev denne gården til sin død i 1871. Gift andre gang i 1851 med enke Beret Thomasdatter Nestvoll (1801 - 1885).

Søskenbarn med sin mann Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 179 Samt Ifølge Verdalsboka : Heimer og folk i Ness 1800-1940 s 394.

29.09.18: Skrevet av Benny Andre Aasan.

Melby, Gurianna Ellingsdtr. Hage f (I131775)

7649

Guru Halvorsdatter ved forlovelsen

Kjønsvig, Gure Arntsdtr. Hafsmo f (I940)

7650

Gust O. Roness, a longtime resident of the Noonan area, died Wednesday, June 12th, at his home in Noonan, as the result of a heart condition from which he had suffered for the past 26 years.

Gust Olai Roness was born in Trondheim, Norway on August 6th, 1893, a son of Anton G. and Anna (Nelson) Roness. He was baptized and confirmed in the Lutheran faith in Norway and spent his early childhood there. He came to the United States in 1909 when he was sixteen years old, with his mother, brothers and sisters to join their father, Anton, who had homesteaded in Border Township in Divide County, ND in 1903.

Gust grew up on the homestead and married the neighbor's daughter, Edna Glasoe, in 1918 just before he went into the Army during World War I. He was shipped to France, and while there was wounded in the arm. After being in two hospitals in France, he was sent to hospitals in Utah, Illinois, and at Fort Snelling, Minnesota. He was finally discharged and sent home in 1920.

Gust and Edna first lived on the Anton Roness farm with his brother, Einar, and wife until the fall of 1921, when they moved to the Babcock farm. In 1923, they bought what used to be the Joos farm where they lived until the spring of 1942, when they bought the T. Thompson farm.

Due to heart trouble, Gust was forced to retire from farming in 1945, and they moved to Noonan. He served several years on the township and school boards and also served in various capacities of Zion congregation and was active in the Noonan American Legion Post.

Surviving are his wife, Edna, two daughters and two sons, Mrs. Robert (Ellen) Wissbrod, Mrs. Leonard (Ina Mae) Gilbertson, Earl Roness, and Almer Roness and 15 grandchildren. Also surviving are two brothers and a sister, Einar, Arthur, and Mrs. John (Ragna) Chapman.

(Compilation of article from the 1964 Divide County History Book and obituary posted in The Journal in June 1968.)

Roness, Gustav Olai (I169144)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster