Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,651 til 7,700 av 38,678

#	Notater	Linket til
7651	Gustav Adolf Myrås was planning to emigrate in 1907 to Canada. Two weeks before he was to leave he got the job in Løkken. He stayed in Norway. So we find it interesting that Birger, his grandson, emigrated to Canada exactly 100 years later..	Myrås, Gustav Adolf Olsen (I81491)
7652	Gustav Elinus Eriksen, f. Bakkmyr emigrerte til USA den 24. mar 191?. Han bodde i Portland, Oregon i USA. Han kom hjem på besøk til Bakkmyra i nov 1914, og reiste tilbake til USA over Trondheim den 21.apr 1915. Han hadde da vært hjemme i 5 1/2 mnd. Han reiste sammen med tjenestepike Hildur Josefine Henningsdatter Dankert fra Løddingen. Henne ble han senere gift med. De bodde i Portland, Oregon.	Bakkmyr, Gustav Elinus Eriksen (I54401)
7653	Gustav IV Adolf, född 1 november 1778, död 7 februari 1837, var kung av Sverige 1792 - 1809. I Napoleonkrigen tog han konsekvent ställning mot Napoleon I, vilket till slut ledde till finska kriget, som ledde till förlusten av den östra rikshalvan. Missnöjet var så starkt att han 1809 avsattes i en statskupp, och han levde resten av sitt liv på kontinenten under allt fattigare förhållanden. Han var son till Gustav III och Sofia Magdalena och gift med Fredrika av Baden. Gustav IV Adolf föddes på Stockholms slott 1 november 1778 som son till Gustav III och Sofia Magdalena. Hans fadder var Nils Svensson i Håslöv. Tidigt uppkom illasinnade rykten om att Gustav III inte skulle ha varit far till barnet utan en finländsk adelsman, Adolf Fredrik Munck, som varit behjälplig vid kungaparets sexualdebut. Trots att kungaparet visade alla tecken på ett lyckligt äktenskap vid tiden för drottningens första graviditet fördes ryktet vidare, till och med av Gustav III:s bror hertig Karl och av honom till brödernas mor Lovisa Ulrika, vilket ledde till en brytning mellan kungen och henne, som inte bilades förrän på Lovisa Ulrikas dödsbädd. Ryktet var så befäst att det i Svenska adelns Ättar-taflor står under greve Munck af Fulkila att denne tros i hemlighet varit gift med drottning Sophia Magdalena, och "förmodas vara fader till Gustaf IV Adolf".[1] Kungen engagerade sig djupt i den äldre sonens uppfostran. Således fick han en egen informator, det pedantiska riksrådet Fredrik Sparre, redan vid två år och åtta månaders ålder. Vid tio års ålder tilldelades han serafimerorden. Tretton år gammal genomlevde Gustav Adolf mordet på sin far, ett trauma som satte djupa spår. Somliga har menat att detta även präglade hans liv. https://sv.wikipedia.org/wiki/Gustav_IV_Adolf	Adolf, Gustav IV (I107572)
7654	Gustav Peter Blom, født 4. juli 1785, fødested Holmsbu i Hurum, Buskerud, død 28. oktober 1869, dødssted Drammen. Jurist, politiker og topografisk forfatter. Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743 - 1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758 - 1833). Gift 1) 1805 med Anne Cathrine Collett Müller (1787 - 21.6.1812), datter av sorenskriver Johan Collett Müller (1751 - 1813) og Anne Cathrine Flor (1758 - 1837); 2) 1813 med Valborg Marie Ørn (1783 - 1859), datter av kjøpmann Hans Ørn (1741 - 1803) og Else Dorothea Bang f. Ramshart. Far til Hans Ørn Blom (1817 - 85); fetter til Christian Blom (1782 - 1861) og Gustava Kielland (1800 - 89). Gustav Peter Blom var eidsvollsmann, men er i ettertid mest kjent for sitt mangesidige forfatterskap og sin dagbok fra Eidsvoll. Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham. Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene. Hans motstand mot selvstendighetspolitikken kommer desto klarere til uttrykk i hans dagbok. Jacob S. Worm-Müller omtaler Bloms dagbok fra Eidsvoll som et av de mest sprudlende og levende kildeskrifter fra 1814, og den gir et fornøielig billede av den kaate og uvørne unge eidsvoldsmand. Worm-Müller er her utvilsomt fanget av sin penn, og hans karakteristikk av Bloms dagbok trenger til å modifiseres. Mange av unionsmennene på Eidsvoll førte dagbok; ingen er så bitter og så hatsk mot selvstendighetspartiet som Blom. Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 183637, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann. Mens Blom spilte en relativt tilbaketrukken rolle i riksforsamlingen på Eidsvoll, hadde han desto større rolle i Stortinget. Han var alle de år han satt på Stortinget formann i næringskomité nr. 1. 1830 var han dessuten medlem av valgkomiteen, matrikkellovkomiteen og komiteen om brannvesenet. 1833 var han formann i matrikkelkomiteen, valgkomiteen og komiteen om Bodøsaken, 1836 og 183637 i valgkomiteen, 1839 valgkomiteen, og komiteen om navigasjonsloven, og 1833 medlem av og 1848 suppleant til de utvalgte kroningsdeputasjoner. Blom var ingen stor taler. Det var særlig i komitéarbeid at hans evner kom til sin rett. Han hadde av selvsyn en kjennskap til landet som ingen annen. Han hadde betydelige statistiske og økonomiske kunnskaper, og han hadde den øvede administrators praktiske grep. Allerede 1823 utarbeidet Blom en fremstilling av Norges statsforandring i 1814 på tysk, som J. C. Berg gjennomgikk, og som han først lot gi ut 1858. Samtidig skrev han et større verk om det samme emne på norsk, men Wedel og Jacob Aall tilrådet ham at udsætte udgivelsen, indtil gemytternes gjæring havde sat sig. Da boken utkom 1860, var den for en stor del foreldet. Unionspolitisk fulgte Blom sin gamle linje. Det er betegnende at han 1835 satte C. A. Thorne under tiltale, fordi han uten overøvrighetens tillatelse den 17. mai hadde tillatt borgermusikken å gå gjennom gatene i Drammen. Noen glede av dette skritt hadde han ikke. Han satte sin popularitet på spill for en tid og tapte til og med saken for Høyesterett. Han var motstander av bondeopposisjonen og en av regjeringens støtter. Men det er betegnende at Karl Johan i 1837, tross regjeringens enstemmige innstilling, nektet å utnevne Blom til borgermester i Christiania, fordi han var skuffet, ja meget vred på ham. Bloms forbigåelse må antakelig ha hatt en politisk årsak, men man kjenner ikke den egentlige grunn. Det er pekt på to mulige forklaringer: Den ene er Bloms deltakelse i Stortingets 17. mai-feiring 1836; en annen grunn kan være Stortingets enstemmige beslutning om å reise riksrett mot statsminister Løvenskiold. Selv om Blom var konservativ, var han ikke noen reaksjonær natur. I alle økonomiske spørsmål inntok han et liberalt standpunkt. Han var motstander av korntoll, og han var en av hovedtalerne for opphevelse av forbudet mot jøders adgang til riket. Det var Blom som 1830 foreslo nedsettelse av kommisjoner i byene til å utarbeide en ny handelslov, og resultatet forelå i handelsloven av 1842. Ut fra sitt inngående kjennskap til Nord-Norge foreslo han 1836 opprettelse av dampskipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest, som også kom i stand året etter. Også utenfor Stortinget har Blom vært medlem av en rekke kongelige kommisjoner. I årene 1823 - 38 var han medlem av hovedmatrikuleringskommisjonen, og skaffet seg med det intim kjennskap til landets topografiske, økonomiske og sosiale forhold. Han var også medlem av tre kommisjoner angående Kongsberg sølvverk (1833, 1846, 1843), og bergverkskommisjonen (1837); sistnevntes lovutkast ligger til grunn for bergverksloven av 1842. Blom var medlem av komiteen for nyordning av fattigvesenet, og foretok med det for øyet en reise gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia og offentliggjorde 1844 sine resultater i en bok, Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning. Han deltok aktivt i den offentlige debatt gjennom innlegg i aviser og brosjyrer, gav ut et stort arbeid som Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide og Om directe og indirecte Skat. Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser. 1843 gav han ut et stort arbeid på tysk med tittelen Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, et arbeid som ble belønnet av Karl Johan med gullmedalje. Da grev Wedel døde, bad grevinnen Blom skrive en biografi om vennen på Jarlsberg, men han kom aldri til å gjøre det. Derimot prøvde han seg med mindre hell som skjønnlitterær forfatter: Fordum og Nu 1801 - 38 og Den Fredløse. (www.snl.no)	Blom, Gustavus Peter (I98750)
7655	Gustav Sundberg var skjærsliper og lirekassespiller av rom/romaniætt og flyttet offisielt til Norge 7 januar 1882, da han utvandret fra Sverige. Han var født i Husby i Sverige 18 februar 1846. Hans far het Carl Jansson Sundberg født: 5 mars 1819 i Vika, Sverige og moren het Gustava Jacobsdotter, født: 9 april 1824 i Kloster Sverige	Sundberg, Gustav (I152626)
7656	Gustava og Helga var Pauline's før ekteskapet.	Wille, Pauline Olsdtr. (I158167)
7657	Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), sønn av lege Anton Julius Sand, (født i Nesna i Helgeland 24. april 1844 og død i Trondheim 16. mai 1916) og Sophie Augusta Stang, (født i Stavanger 9. januar 1853, død i Strinda 3. april 1918). Gift 1. med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem - 5.2.1964), datter av vognmann Nicolay Gunerius Moxness (1850-1913) og hustru Gjertrud (1851-1932). Ekteskapet oppløst. Barn i 1. ekteskap: Anton Julius Sand, (21.12.1913 i Surnadal - 3.9.1988 i Trondheim). Gift i Trondheim 13. januar 1945 med Nelly Eitzen Kielland (8.6.1920 i Åmot-). 4 barn i dette ekteskap. Anton Julius Sand var reisende for Norsk Bredselsolje A/S. Guttorm Nicolai Sand (21.9.1917 i Surnadal- 29.12.1994 i Orkanger). Gift i Trondheim 13.1.1945 med Gunvor Næss (19.4.1922 i Trondheim-). 2 barn i dette ekteskap. Guttorm Sand var distriktssjef for Trøndelagsfylkene for flere norske forsikringsselskap. Guttorm Natanael Sand gift 2. den 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897 i Trondhjem-), datter av bødkermester Alfred Gunerius Steen (1861-1945) og hustru Josefine Christine (1863-1935). 3 barn: Torbjørn Sand (12.12.1926 i Trondheim- 14.3.1948 i Oslo). Else Sand (17.10.1930 i Trondheim-). Gift 14.8.1954 i Trondheim med salgssjef Per Aspen (12.2.1927-). 2 barn. Ole Guttorm Sand (20.12.1938 i Oslo-). ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Guttorm_Natanael_Sand )	Sand, Guttorm Nataniel (I105999)
7658	Guy Krohg (1917 2002) Guy Krohg er død, 85 år gammel. Med ham har Norge mistet en kunstner og kulturpersonlighet av rang, og ikke minst et uvurderlig bindeledd mellom generasjonene til en av de mest markante kunstnerslekter her i landet. Guy Krohg ble født i 1917 i atelieret til bestefar Christian Krohg i Oslo men vokste opp i Frankrike sammen med sin far Per Krohg og franske mor, Lucy Vidil. Han pendlet gjennom alle årene siden mellom sine atelierer i Paris, Oslo og på familiens landsted på Hvaler. Guy Krohg debuterte på Høstutstillingen i 1937 og gjorde i tillegg til sitt virke som billedkunstner seg særdeles gjeldende som teatermaler, illustratør og plakatkunstner. Han utførte en rekke større utsmykkingsoppdrag, bl.a. Stavanger Krematorium, Folketeateret i Oslo, Kongeskipet Norge, og flere store cruiseskip. Guy Krohg laget scenografiene til mangfoldige teatersuksesser på Nasjonalteatret, Det Norske teater og Oslo Nye teater. Han mottok priser for sitt arbeid og ble innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og Den franske stat. Et møte med Guy Krohg kunne oppleves som et møte med Christian Krohg og Per Krohg. Det er aldri lett å komme etter store kunstnere som disse men Guy Krohg opplevde det derimot som en berikelse å være en del av denne slekten. Han var takknemlig for den ballasten han fikk og alt han lærte av sin far og farfar og var brennende opptatt av å formidle de verdier som de stod for. Senest i august i år var han aktivt engasjert med å arrangere markeringen av Christian Krohgs 150 års dag. Foruten sin kjære Sossen og barn og barnebarna levde Guy Krohg ellers for å male. Selv etter et alvorlig slagtilfelle i april 2001 fortsatte han som alltid. Han reiste til og fra Paris, han malte bilder, han lagde litografier, han åndet sine kunstneriske budskap og han levde livet. Kontakten med Guy har betydd veldig mye for oss på Gulden Kunstverk, både på det kunstneriske og personlige plan. Han viste oss stor tillit og vi er takknemlige for at vi ble kjent med ham og for de tre utstillinger som vi fikk holde, senest i desember 2001. Han var en beskjeden og ydmyk mann som gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi på Gulden vil gjerne være med og bære videre hans minne og de verdiene vi lærte av Guy Krohg. Fem dager før han døde var vi på besøk hos ham for å diskutere et samarbeidsprosjekt, nemlig grafikkutstillingen til nok en kunstner som stod ham nær, Jules Pascin. Til tross for sviktende helse var han på plass i sitt atelier der han signerte bøker og malte ferdig tre bilder. Det blir en stor ære for oss å presentere grafikkutstillingen til Pascin i januar 2003. Lenge leve Guy Krohgs minne! Walter N. Welo	Krohg, Guy Vidil (I131372)
7659	Gwendolen Mary "Gwen" Raverat née Darwin (26 August 1885 11 February 1957) was a celebrated English wood engraving artist who co-founded the Society of Wood Engravers in England. Gwen Darwin was born in Cambridge, England, in 1885, the daughter of George Howard Darwin and his wife Maud du Puy. She was the granddaughter of the naturalist Charles Darwin and he first cousin of poet Frances Cornford. She married the French painter Jacques Raverat in 1911. They were active in the Bloomsbury Group and Rupert Brooke's Neo-Pagans until they moved to the south of France, where they lived in Vence, near Nice, until his death from multiple sclerosis in 1925. They had two daughters: Elisabeth (born 1916), who married the Norwegian politician Edvard Hambro, and Sophie (born 1919), who married the Cambridge scholar Mark Pryor. (geni.com)	Darwin, Gwendolen Mary Raverat f (I129661)
7660	Går gjennom isen og drukner i Englivannet. Se: https://www.digitalarkivet.no/kb20060505060517	Hestnes, Nils Jakobsen (I170102)
7661	Gård og slekt i Øksnes, bind 4, Gnr. 79 Meløya: "I 1775 flytta Augustinus Olsen og Berit Helene Olsdatter over fra Andøya med stor barneflokk og bygsla gården. Dattera Berit Helene ble ikke med på flyttinga. Hun vokste opp på Andøya og gifta seg der. Stortingsmann Augustinus Sellevoll var hennes sønn. Augustinus og Berit Helene var ressurssterke folk, og Meløya ble etter hvert en veldrevet gård. Paret brukte all jorda sjøl og de tok ikke inn husmenn. De eldste barna nærma seg konfirmasjonsalder da de kom til Meløya, så paret trengte ikke å leie tjenere. Etter 1785 ble økonomien skralere, og grunnen kan være at Augustinus fikk dårlig helse. Samtidig flytta de eldste ungene fra gården etter hvert som de giftet seg. Augustinus døde i 1789 og tre år seinere flytta Berit Helene til Lia. (geni.com)	Olsen, Augustinus (I135039)
7662	Gård: Brækken, Kirksæther (1865)	Kirksæther, Hans Halvorsen (I46901)
7663	Gårdbruker Jostein Andersen Lian, Hemne, fyller 60 år den 23. ds. Lian overtok farsgården i 1904 og har senere utvidet eiendommen ved innkjøp av flere småbruk likesom han dels har ominnredet de gamle og dels opført nye hus på gården. I omtrent 20 år har Lian vært medlem av Hemne herredstyre og formannskap. I flere perioder har han vært bygdens varaordfører og har flere ganger vært anmodet om å overta ordførerhvervet, men har avslått på grunn av sine mange andre gjøremål. Han har vært formann i fattigstyre og ligningsnevnd, utskiftnings- og lagrettemann, mangeårig takstmann for Hypotekbanken samt for Kreditforeningen for Land- og Skogbruk, medlem av Småbrukerbanknevnden, åsteds- og forlikskommissær m. m. Av Hemne Sparebanks forstanderskap har han vært medlem i over 30 år og i flere år revisor. Han var bankens administrerende direktør fra 1918 til 1930, da han efter eget ønske fratrådte stillingen. For tiden er han bl. a. medlem av skolestyret, formann i skogutvalget og skogrådet samt forliksmann. Hr. Lian deltok i stiftelse av Hemne Dampsag og dannelsen av Hemne handelsforening. Han er formann i styret for Hemne hus-dyrassuranseforening og for Hemne hesteavlsforening. Han har vært medlem av bondepartiets organisasjon i Sør-Trøndelag helt siden den blev stiftet og var en tid styremedlem og formann. Jostein Lian er gift med Ragnhild Vaagan. Ekteparet har 2 sønner og 3 døtre. De mange som i årenes løp har lært å kjenne hr. Lian vil sende ham de beste ønsker på fødselsdagen. S. H.	Lian, Jøstein Andersen (I3732)
7664	Gårdbruker i Kårøyan 1829-1847.Skal ha skåret ut fem kråskap, en til hver av sine barn. To henger i Hemne, de andre skal finnes i Rindal, Surnadal og Kristiansund.	Reberg, Arnt Arntsen Kårøy f (I25512)
7665	Gårdbruker og fisker Augustinus Johannessen Sellevold var født på gården Bø i Bjørnskinn i 1803. Han var sønn av gårdbruker og fisker Johannes Ingebrigtsen. Augustinus begynte tidlig på sjøen. På heimsjøen var han med på fiske allerede da han var 10 år gammel. Fra sitt 12. år reiste han bort til fiskeværet Nyksund, hvor han senere bygde rorbu og hjellbruk. I 1837 kjøpte han eiendom på gården Sellevold og flyttet dit. Han fortsatte da fremover som gårdbruker og fisker. I 1830 giftet han sig med Inger Olsen fra Bleik. Hun døde i 1862. Augustinus lærte tidlig å lese. Alt fra det 4. år hadde moren lært ham hans morgen- og aftenbønn. Men det var den tid også dyrtid på bøker. På hele gården Bø fantes det ingen bibel. Faren fikk engang lånt en bibel av en gammel kone i Bjørnskinn. I denne bok leste så Augustinus på egen hånd. Da han var 12 år gl. fikk han hos klokkeren lånt et nytestamente. Han blev så begeistret, at han bød ham det gildeste han hadde: en ny selespenne, for å få boken, og han fikk den. På den tid var det kun 8 dagers skole om året. Skolemesteren, Hans Olsen, kunde så vidt skrive. Utenom ham var det ingen på Bø som hadde lært skrivekunsten. Men hans vitebegjærlighet nøiet sig ikke bare med bibelen. Faren fikk hos Lockert i Nyksund lånt en del bøker som blev lest med begjærlighet. Og enda op i alderdommen erindret Augustinus Sellevold Almuens lærer" av prost Hasse. Ennå mere levende stod dog en annen bok for ham. Det var Th. Newtons Avhandlinger over profeterne", som han, en gang han var sammen med faren til gudstjeneste i Sortland, fikk lånt av klokkeren der. Men var det vanskelig å få bøker å lese i så var det enda vanskeligere å få noe å skrive på og med. Som en stor begivenhet stod det for ham, at hans far engang kjøpte 2 ark papir til ham på Andenes. En mann på Åknes lærte ham å lage blekk av blekkspruten, senere lærte den samme ham å lage blekk av sot og vann eller melk. Men det var en jernvilje hos gutten. Han kom sig frem til konfirmasjon. Fortrinlig oplyst", skrev presten Hartvig som hans karakter i kirkeboken. Aug. Joh. Sellevold begynte nu som voksen for alvor å kjøpe og lese bøker. Man vet ikke hvad man her mest skal beundre, hans vitebegjærlighet eller hukommelse. Begge deler var iallfall adskillig over det almindelige. Tysk lærte han sig på egen hånd, så litteratur fra Tyskland klarte han uten oversettelse. Han samlet sig etterhånden en verdensviten som hører til det sjeldne. For akademisk utdannede menn, geistlige og øvrighetspersoner, var det derfor en begivenhet å få ta inn på gården Sellevold og slå av en passiar med mannen, som visste alt, som kunde svare på alt, og hvis svar formet sig som rene visdomssentenser. Her en munter liten historie. Den er sann og gir også sitt bidrag til belysning av mannen. Sellevold reiste med en småbåt fra Vestbygda og skulde heim. Fin bør, og han lå i akterskotten og leste i en bok, slo bare en og annen gang etter styrvollen. Han leste og seilte, leste og seilte inntil han etter å være ferdig med et interessant avsnitt i boka oppdaget at han var reist forbi sitt kjære Sellevoll og var kommet halvveis til Myre! Aug. Joh. Sellevold drev sjøen som nevnt i en rekke av år. Men han var og blev en mindreverdig sjømann. Han tålte ikke sjøen, hadde vanskelig for å bli kjent og som høvedsmann hadde han liten beregning ; var nærmest en dumdristig krabat, som trodde alt skulde gå an. På en tur til Tromsø kullseilte han på Vågsfjorden. Han og kameratene red på hvelvet i flere timer inntil de blev reddet av folk fra en gård på Dyrøya. Denne tildragelse blev av skjebnesvanger betydning for ham. En begynnende døvhet satte bom for hans offentlige virksomhet, som stortingsmann m. m., mens han var i sin beste alder - mellom 40 og 50 år. Aug. Sellevold var en religiøs og ideelt anlagt mann, som satte strenge krav til menneskenes liv og vandel. For avholds- og misjonssaken var han særlig begeistret og virket intenst i tale og sang. I 1860 stiftet han Dverberg Misjonsforening og var dens første sekretær. Sellevold var en god taler. Riktignok fremførtes ordene i en monoton og slepende tone; men alle måtte høre på ham. Muligens han i en mere snever familiekrets var noe unødig steil og egenrådig. Han var dog alt i alt en bra mann med alle betingelser som folkefører. Han var 2 ganger valgt som stortingsmann fra Nordland og møtte på stortinget i 1845 og 1848. Den nulevende slekt er tilbøyelig til å gjøre stortingsmann Sellevold til en liberal og frisinnet mann, d. v. s. venstremann, etter partiforholdene den gang. Dette er neppe historisk riktig. Hans rettsyn og sunde omdømme kom jo også tilsyne under hans politiske arbeide; men han var en ytterst forsiktig og konservativ mann som lengst mulig holdt på det bestående. Vi vet at han og Søren Jaabæk kom sammen inn på stortinget. Jaabæk blev snart opmerksom på den begavede nordlandsbonde og vilde selvsagt ha ham over på sin side, uten at det dog vilde lykkes. Jaabæk var embetsmennenes, særlig prestenes, tuktemester og svøpe. Sellevolds autoritetsdyrkelse likeoverfor kongen og prestene kan synes oss nutidsmennesker vel meget av det gode. Hans politiske ideal var høyres fører Schweigaard. Kort og godt: stortingsmann Sellevold var høiremann. Han blev innvalgt i det første herredsstyre og videre som suppleant til formannskapet. Han var ordfører i 1840-44, 1848-52, 1856-60, formann 1861-62, viceordfører 1863-64, medlem i alt ca. 18 år, deltok i 57 møter og foredrog som ordfører og ukeordfører 136 saker, valgt 5 ganger. Han var medlem av amtstinget 1841 -42 og 43. (Fra og med 1844 til og med 1858 holdtes amtstinget annet hvem, år.) I 1850 hadde han innsendt forfallsanmeldelse, da han lider av døvhet og anser sig uskikket til å deltage i Amtstingets forhandlinger." Viceordføreren Tarald A. Olsen Furunæs (Fornes) møtte. I 1858 blev Dverberg uten representasjon på amtstinget. ,,Fra Dverberg Formandskabsdistrikt møtte hverken Ordfører eller Viseordfører, men da Fogden i Lofoten opser, Ordføreren, Gaardbruker Sellevold i længere Tid har været fraværende ved Finmarksfiskeriene, hvorfra han sandsynligvis endnu ikke er kommen tilbage, fandt Forsamlingen intet at bemerke i anledning hans udeblivelse." Han var igjen medlem av amtstinget i 1859. I 1860 blev Dverberg atter urepresentert. Deretter fremlagdes og foredroges Skrivelse fra den tilstedeværende Ordfører fra Dverberg, A. Sellevold, hvori han paa grund av sin Døvhet søger sig fritaget for at deltage i Amtstingets forhandlinger. Dette Andragende blev av den anførte grund enst. indvilget." Det sies at han under sitt virke i amtskommunen engang skrev en innstilling om fiskeriforhold, som ved sin form og sitt innhold vakte berettiget oppsikt. Under 20, juli 1859 blev han beskikket som medlem av en ved kgl. resolusjon nedsatt kommisjon til undersøkelse av de nordlandske handelsforhold m. v. Man kan med undren spørre hvordan en så tunghørt mann - man måtte jo stå like ved og rope inn i øret på ham - kunde delta i så mange og krevende gjøremål. Det viser jo hvor stor tillit hans samtid hadde til ham, og er det beste bevis for at han hva dyktighet angår raget adskillig opp over det alminnelige. Han var dessuten i besiddelse av en usedvanlig orienterings- og kombinasjonsevne. Han behøvet som regel bare å få tilropet et par ord, så var han herre over situasjonen. Den 3. mai 1883 blev Sellevold på Dverberg skole overrakt en pengegave fra stortingsmenn, venner og kjenninger. Sogneprest Mossin holdt en vakker liten tale til ham. 80-åringen tok ordet. Han var legemlig skrøpelig, men åndsfrisk, og begyndte på en høit anlagt tale. Den vilde om han hadde maktet å fullføre den, så og si blitt hans åndelige testamente. Men bevegelsen tok ham, han måtte sette sig efter å ha sluttet omtrent så: Jeg må nok slutte - jeg kan ikke mere - jeg formår ikke å uttale hvad der ligger mig på hjertets grunn -". Dette var hans siste offisielle tale. Senere på året erholdt han medaljen for borgerdåd. De siste 10 år av sitt liv til han i 1893 døde 90 år gammel, han blev begravet på 90-årsdagen, var han meget skrøpelig i legemlig henseende. Men han leste fremdeles, både innenad og utenad. Under denne hans ubemerkede tilværelse begyndte hans samtid å glemme ham. Hans store boksamling, som nu vilde vært en severdighet av ubetalelig verdi, blev i utilgivelig tankeløshet solgt og spredt for alle vinde. Å skrive vers var Sellevold alt begyndt med som gutt. Fra den tid han begyndte å ro fiske, formet hans tanker sig i verseform under den faste ro-takt, og når han kom hjem, hadde han gjerne en eller annen sang ferdig, mest av religiøst innhold. Når der inntraff en eller annen sørgelig begivenhet, diktet han gjerne noen vers: Tidt sang min sjel sin sørgetone, når et bedrøvet budskap lød, begynte et av dem. Desverre er mesteparten av hans sange og kvad gått tapt. Og efterslekten vil vanskelig kunde få et helhetsbillede av den merkeligste mann som Andøya hittil har fostret. (Vesteraalen.info)	Sellevold, Augustinus Johannesen (I16490)
7666	Gårdbruker, over 2 m høy.	Tangvik, Gabriel Larsen Ingdal f (I12344)
7667	Gårdbruker, poståpner, innehaver av Hestnes Handel og ekspeditør for Fosen trafikklag samt Møre og Romsdal Fylkesbåter på Hestnes. Var i en årrekke medlem av Hitra kommunestyre (Hitra gamle kommune) og hadde formann i Trygdekassen. Også revisor i Hitra Sparebank. Lars var også i lang tid formann i Hitra høyre og medlem av fylkesstyret.	Hestnes, Lars Arthur (I174274)
7668	Gårdeier i Næsborg	Winther, Niels Andersen (I141344)
7669	Gårdeier og bruker på Maritvold, Stiklestad, Verdal, NT	Hagen, Åge Rasmussen (I136166)
7670	Gården Tomsetmyr, Estenstadvegen, gnr 43/6, ligger i Estenstadmarka. Myra vest for gården ligger 175-185 moh og representerer antakelig marin grense. Tomsetmyr var opprinnelig en husmannsplass under Tomset gård. Her bodde i 1910 husmann med jord Ole Svendsen (1868 i Aure-), sønn av Svein Pedersen og Gurine Kiplesund. Gift 24.9.1892 med Elen Marie Andersdatter (1857 i Strinda-), datter av Anders Johansen (1832-). Datter: Albertine Gurine Svendsen (1892 i Strinda-1975). Anne Jonetta Anderasdatter (1861 i Strinda- 11.9.1922) er i forpleining. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tomsetmyr )	Svendsen, Ole (I178156)
7671	Gårdnr.97, brnr.8	Aursø, Jørgen Berntinus Johansen (I175710)
7672	Gårdsarbeider på Strinda i 1934	Aune, Gustav Leonard Larsen (I406)
7673	H. Rustvold Dies After Short Illness Halvor A. Rustvold, 67, 212 10th Street South, died Tuesday morning, November 19, 1957 at a local hospital where he had been a patient since suffering a stroke November 3rd. Rustvold was born at Hendrum, Minnesota, December 29, 1889. He resided there until he came to Great Falls in 1918. Rustvold was employed by United Transfer Company here before retiring in 1955. His wife Celia died in 1952. Rustvold was a member of Our Savior's Lutheran Church. Survivors are eight sons and daughters, Herbert and Vernon Rustvold, Mrs. Archie McCallum, Mrs. E. E. Lenci and Mrs. James LePard, all of Great Falls; Donald Rustvold of Enumclaw, Washington; Mrs. Robert M. Babcock, Orinda, California, and Mrs. Stanley Kaplan, Neptune, New Jersey. He is also survived by three sisters, Mrs. Harry Wallace, Great Falls; Mrs. Joseph Stordahl, Fairfield, and Mrs. Bennie A. Olson, Newport, Oregon; four brothers, Nels of Bremerton, Washington, Ed of Richland, Washington, and Arndt and Alfred of Nashwauk, Minnesota; 18 grandchildren and a number of nieces and nephews.	Rustvold, Halvor A. (I200737)
7674	H.Bj.Hammer var blant de første her i Orkdal som fikk førerkort for bil på 1920-tallet. Den gangen var han mye på veiarbeid (nødsarbeid) på RV-714 forbi Gangåsvatnet og opp til Våvatnet. Han startet opp med kioskdrift heime i huset ved Bårdshaug stasjon i 1936, og var distriktets første «Norsk-Tipping kommisjonær» ved oppstarten i 1948. Han var også lokal korrespondent for skøytesport og fotball i bladet «Sportsmanden». I 1930 fikk han arbeid i jernbaneverkstedet på Thamshavn (hos verksmester Petter Kolstad). Etterhvert fikk han ansvar for hjul og akselkontrollen på kisvognene på banen. Han var bas ved togavsporinger. Og den jobben hadde han fram til han ble pensjonist i 1968. Kiosken drev han til sin siste dag i 1986. Da syklet han til postkontoret på torsdagsmorgen og leverte tippeoppgjøret som han pleide, og stuppet over i døra da han gikk ut. Han var alltid frisk og kjørte bil til det siste. Om sommerkveldene likte han å være ute ved Orkla og kaste med fluestanga si. Om søndagene kjørte han og Marit på fisketurer ute ved fjordene her, eller bærturer på fjellet. I påska var det vanlig med skiturer på Hemnekjølen. Blåbær på brødskiva og gymnastikk hver dag var hans oppskrift for å holde seg vital i det lengste. Han begynte også med slektsforskning etter at han fikk kontakt med onkelen sin i Harstad: Ole Martin Skånes som var en habil slektsforsker på 50-60 tallet. Bjarne hadde gått handelsskolen i Trondhjem da han var ung og var således flink med bokføring. Han kjøpte seg elektrisk regnemaskin og en «Remington Rand» reise-skrivemaskin i kuffert. Med skrivemaskina skrev han brev og slektsnotater som han sendte til onkelen i Harstad som så igjen sendte ham brever tilbake. Jeg har «arvet» dette slektsmaterialet og brukt det som utgangspunkt for mitt slektsarbeid på internett. Skrevet av barnebarnet hans Bård M. Hammer	Hammer, Hans Bjarne (I75477)
7675	HARALD ASTRUP, født 12. Maj 1831 i Larvik. Efter Haralds fars Død kom han 16 Aar gammel til Kjøbmand H. F. Løkke i Christiania, oprettede 1857 sammen med sin senere Svoger Carl Smith (f 1866) Handelshuset Astrup & Smith. Fra 1863 drev han Forretning under eget Firma Harald Astrup, men optog 1888 sin Hustrus Brodersøn Julius Døcker-Smilh som Kompagnon, saa at Firmaet atter kom til at hedde Astrup & Smith. 1866 kjøbte han til Bolig Justitiarius F. M. Junghaus Løkke ved Wergelandsbakken, hvilken han solgte til H. A. Erichsen 1888. Han kjøbte 1877 Gaarden i Dronningens Gade, hvor Forretningen siden har været dreven. I Aarene 187479 var han Stadshauptmand i Christiania og deltog i en kongelig Kommission for Omordning af Borgervæbningen. Han har i en Aarrække deltaget i det kommunale Liv, først som Medlem af Formandsskabet (187578), senere af Repræsentantskabet (187889) og blev 1893 valgt til Forligelseskommissær, gjenvalgt 1896, 1899 og 1902. Fremdeles har han været Medlem af Bestyrelsen for Christiania Handelsstands Forening, og i flere Aar Foreningens Viceformand. Han er Formand i Direktionen for Christiania Søforsikringsselskab. 1875 blev han Ridder af Wasaordenen. 1868 oprettede Harald Astrup og Hustru ifølge hans afdøde Svigerforældres Ønske »Jørgen Smiths og Hustrus Familielegat«, stort 16,000 Kr. (4000 Spd.). Han blev 1. November 1861 i Christiania viet til Johanne Emilie Smith, født 29. April 1836, Datter af Skibsrheder i Christiania Jørgen Christian Smith og Johanne Caroline Torgersen. I deres Ægteskab fødtes 9 Børn (Tolvte Slægtled VI). (geni.com)	Astrup, Harald Henningsen (I180663)
7676	HAUKVIK HERMETIKKFABRIKK 1948 - ca 2002 Fabrikken ble startet opp av Ole Arvid Olsen Sundli fra Balsnesaunet sammen med faren Ole i 1948. I den lille brygga på Sundli ble det produsert krabbehermetikk som de selv fanget, kokte og hermetiserte. I 1951 giftet Ole Arvid seg med Anna Albertine Moen, og sammen drev de fabrikken. På det meste kunne det være 23 arbeidere på den vesle fabrikken. Selv om det var mange i arbeid kunne det bli lange dager. Ole Arvid kunne fortelle om flere ganger hvor han sovnet med brødskiva i munnen. I tillegg til hermetikkfabrikk drev de småbruk, fiske og Ole Arvid var også en habil båtbygger. Til tross for utvidelse på 80-tallet ble det stadig vanskeligere for små bedrifter å konkurrere mot de store fabrikkene. Nytt utstyr var også nødvendig, til slutt gikk fabrikken på sparebluss. Likevel la ekteparet ned noen bokser krabbe i ny og ne helt ut på 2000-tallet. (hitterslekt.no)	Sundli, Ole Arvid Olsen (I183647)
7677	HEIMSJØ Arne, generalmajor, Trondheim, f. 28. des. 1915 i Hemne, sønn av løytn. Anders H., f. 1878 og Guri Vågan (1873-1949). Gift 1950 Gudrun Blomberg Knutsen, f. 2. juli 1925, dtr. av los i Belgisk Kongo Knut Blomberg K. (1898-1937) og hustru Martha (1896-1957). 5. Div. skole 1935, Politisk. 1937, off. 1940, Army Staff College, U.K. 1950, NATO De-fence Goll., Paris 1963. Sersjant 1935, fenrik 1937, løytn. 1943, kapt. 1947, major 1950, ob.løytn. 1953, oberst og sjef Brig. Nord 1960, nestkomm. Distr.komm. Nord-Norge 1963, avd.sjef Forsv.dept.s personeli- og org.avd. 1966, midl. brigader SHAPE 1969, gen.major og sjef DK Trøndel. siden 1972. Sekr. Hærens Offisersforb. 1948-50, form. H.O.F.s Byggelag i Oslo 1952-53. Delt.med. m. rosett, H. VII 70 års med. (runeberg.org)	Heimsjø, Anders Arntsen (I10299)
7678	HIGGINS - Richard M. April 23, 2014, husband of the late Adeline P. (Lystad) Higgins; father of Cynthia (Robert) Denig, Kathleen (Paul) Karpik, Terence, Michael and the late Patrick (Geraldine) and Robert (Mary) Higgins; grandfather of 15 grandchildren and 12 great-grandchildren; brother of Thomas (late Shirley) and the late Kevin, Mary Conboy, James (Mary), John, Joan (Frank) Archer, Trish (Vince) Dunn and Kathleen (Michael) McCarthy; also survived by nieces and nephews. Friends may call Sunday 2-4 and 6-8 PM at the (Buffalo Chapel), THOMAS H. McCARTHY FUNERAL HOME, 1975 Seneca St., 825-4454, where funeral will be held Monday at 11 AM and from St. Teresa's Church at 11:30. Flowers declined. wwww.thmccarthyfh.com Published by Buffalo News from Apr. 26 to Apr. 27, 2014.	Higgins, Richard M. (I172872)
7679	HINTON, Iowa -- Ida Corinne Junck, 77, of Mission, Texas, formerly of Hinton, entered the gates of heaven Saturday, May 5, 2007, following a brief illness. Services will be 10:30 a.m. Friday at Calvary Lutheran Church in Sioux City, with the Rev. David Schoop officiating. Burial will be in Rademacher Cemetery, Hinton. There will be a prayer service at 7 p.m. Thursday at Meyer Brothers Colonial Chapel, 3220 Stone Park Blvd., Sioux City. Ida was born to Carl and Lila Gunderson in Irene, S.D. on Feb. 8, 1930, and was one of nine brothers and sisters. On Aug. 14, 1948, she became the wife of Donald Norman Junck. They began their blessed marriage in Sioux City and after one year, they moved to Hinton, where they began farming. In 1970, the couple moved to Sioux Falls, S.D., where they resided until 1990, at which time they retired to Mission, Texas. In addition to being a good wife and mother, she was employed at Johnson Biscuit Company and Weller Fishing Tackle, respectively. Later, when the family moved to Sioux Falls, she used her sewing skills and was employed with Marie's Draperies. She loved to sew, do stitchery and various crafts. While on the farm, the couple had a large garden and she did a lot of canning. She was a great cook and loved to entertain and share her favorite recipes. One of her best known meals was her fried fish, fish that the couple caught on one of their fishing trips up north. Before her recent illness, she walked almost daily, played golf and did water aerobics. She learned to play bridge after retirement and the couple always had time for a variety of card games. She enjoyed caring for her family, friends and neighbors. She loved the Lord and was raised and confirmed in the Lutheran Church. She loved Bible study, Ladies Aid and Circle. She looked forward to her eternal life with God. She is survived by her husband, Donald; her daughters, Marla Martin of Mission, Texas, and Renee Thornton of McAllen, Texas; a son Donald David Junck of Sioux Falls, S.D.; nine grandchildren; 10 great-grandchildren. She was preceded in death by her parents; and a son, Michael. Pallbearers will be her grandsons, Jeremiah Martin, Christopher Weeldreyer and Aaron Junck, her grandsons-in-law, Jeff Brechler, JJ Vavra, Jesse Odegaard and Ryan Getz, and her godson, Robert Taylor.	Junck, Ida Corinne Gunderson (I185484)
7680	HOLMSEN Holm Egeberg, direktør, Trondheim, f. 12. sept. 1868 i Kongsberg, sønn av direktør Paul Hansen Birch H. (1822 - 1900) og Amunda Martha Thorne (f. 1835). Gift 1894 Johanna Arnesen, f. i Hemne 1872. St. 1886, cand. min. 1890, senere berg-stud. i Tyskl. Aspirant Kongsberg Sølvverk 1890, gruveing. Røros Kobberverk 1891, best. Orkla gruber 1902, direktør i Sulitjelma 1905 - 21, dir. ved Bergverk-selsk. Nord-Norge, Mo i Rana 1926 - 38. (runeberg.org)	Holmsen, Holm Egeberg (I86630)
7681	Haagen Bergh Ringnes (født 10. august 1928, død 23. april 2008) var en norsk journalist og forfatter, sønn av Inge Rolf Ringnes, og mest kjent som programleder i NRK. Etter examen artium (1946), sjømanns-opphold (i utenriks) og cand.mag. (1955) virket han fast i NRK der han hadde arbeidet frilans siden 1947. Han var aktiv i nyhetsavdelingen (195988), i TV fra 1962. Senere ble han forflyttet til samfunns- og kulturavdelingen (198896). Ringnes ledet og medvirket i programseriene Pan, I bokhylla, Her og nå (1969), Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn (1981) og Der og da. Han har også skrevet flere bøker med bakgrunn i sitt journalistiske virke, som Alltid på en søndag. Seksti søndagsposter. Radiokåserier i utvalg med Johan Borgen (1968), Tanker om tvil og tro: Ni fjernsynsintervjuer (1969), I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie (1981), Johan Borgen, har vi ham nå? (1993), Samtaler med dronningen (1997) og Reflekser i trylleglass: Stemmer fra vårt århundre (1998). Videre har han vært redaktør for tidsskriftet Filologen. Han er mottaker av Humanistprisen 1995, utdelt av Human-Etisk Forbund. Han satt i styret for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. (Wikipedia)	Ringnes, Haagen Bergh (I113391)
7682	Haagen Nilson Født 07.03.1756 i Christiania. Hans foreldre var vicelagmand, assessor i Overhofretten Paul Nilson og Marie Bendeke Nielsen. Etter å ha fått handelsutdannelse i London slo Haagen seg ned som forretningsmann i hovedstaden, hvor han hadde utmerkede forbindelser innen byens ledende handelskrets. Da han også arvet betydelige midler, kjøpte han i 1786 Eidsvold verk av justisraad Hans Hagerup for 46 000 rdlr. Store tap ved et av byens handelshus førte imidlertid til at han ble ute av stand til å infri forpliktelsene han hadde inngått ved kjøpet, nemlig de fastsatte 13,000 rdl. eller renter. Da han forgjeves hadde søkt om hypotheklån i Creditkassen i København, så Nilson seg tvunget til å selge verket i 1789 til rittmester Iver Elieson. I 1791 foretok han som agent for Bernt Anker en reise til Ostindien på den første norske ostindiefarer, utrustet av Anker. det var en ekspedisjon som startet fra Moss og etter to års forløp vendte tilbake i 1793. I 1797 søkte han ansettelse i tolletaten, og Generaltoldkammeret innstilet ham 28.11.1797 til tollbetjent i Trondhjem, fordi han - etter uten egen skyld at være berøvet sin formue - "hadde gjort en reise til England for derfra at skaffe duelige arbeiere i jern- og staalindustrien, hvorved han trodde at gavne de norske jernverk, og ved sindighet og god opførsel gav grundet haap om ham at finde en duelig betjent". 06.12.1797 fikk Nilson kgl. bestalling i denne stilling, der den normale inntekt var 300 rdl. årlig, derav 180 i sportler og prosenter. I folketelling 1801 for Trondhjem - Nordre Gade 17: Haagen Nielsen, logerende, 43 år, told betjent og hans kone Hedevig Abelsted, 33 år, begge i første ekteskap. De hadde barna Poul, 6 år, Hans 4 år og Haagen 2 år. Den 23.02.1803 ble han befordret til told- og konsumptionsinspektør i Molde, hvor gasjen var 200 rdl., i tillegg kom 90 rdl. i dportler og posenter. Inntekten var mindre i Molde, men embetet var behageligere og tittelen bedre. Generaltoldkammeret anbefalte ham "for hans gode energiske karakter og den flid han viste i sine embedspligter". Den 03.04.1812 ble Nilson etter søknad forflyttet til Mos i tilsvarende jobb og levde her som en meget ansett mann. Død 12.07.1822 på Moss. Hans bo ble sluttført 10.10.1824 med 650 spd. i behold til hans fem barn. Kilde:S. H. Finne-Grønn: Familien Abelsted	Nielsen, Haagen (I23047)
7683	Haagen Olsen delte gården mellom sine sønner Ole Haagensen og Lars Haagensen.	Selbæk, Haagen Olsen (I51123)
7684	Haagen Olsen hadde gården til sin død 16.03.1870, og på skifte etter ham i 1871 ble den delt mellom hans to sønner Ole Haagensen og Johan Arnt Haagensen. Skjøte ble utstedt i 1877. (E.Ø.)	Størdalsbugen, Haagen Olsen (I63719)
7685	Haaken Hasberg Gran (født 17. april 1870 i Tønsberg, død 2. juni 1955 i Oslo)[1] var en prisbelønt norsk botaniker, kjent for sin forskning på plankton. Han fremsatte i 1923 en teori om hvorfor det er mest plankton om våren, men teorien senere ble motbevist. Etter examen artium fra Kristiania katedralskole 1888 tok han en cand.real. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1894 og fikk jobb som assistent ved Botanisk hage (Oslo) der han med Nordal Wille (18581924) som mentor, over en treårsperiode studerte alger i Tønsbergfjorden der han kom fra, såvel som i Kristianiafjorden. Fra 1897 var han assistent i havfiske under konservator Johan Hjort (18691948), og fant mye plankton da han var på båtturene, og ble da kjent med Fridtjof Nansen som også ga ham mye plankton. Til sin doktorgradsavhandling i 1902 benevnt Das Plankton des norwegischen Nordmeeres fant han plankton på «Michael Sars» som gikk i rute 1900-04. Han var ved Bergens Museum 19011905 før han i 1905 ble professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han og Thekla Resvoll jobbet med botanikklabben. I 1910 fikk han være med John Murray på Michael Sars-ekspedisjonen han finansierte For Guldbergs Akademiske Kor, der han var formann, diktet han «Realister, kamerater». Han var sønn av marinekaptein August Kriegsmann Gran (18441895) og Agnes Hasberg (18461928), og ble i 1897 gift med ho Margrethe Kristofa Holm (18771932). Haaken var søskenbarn til polarforsker Tryggve Gran og tremenning til litteraturhistoriker Gerhard Gran. Se forøvrig Gran (slekt). (wikipedia)	Gran, Haaken Hasberg (I138873)
7686	Haakon Fagervoll (7.10.1895 i Hemne -11.1.1976) var arbeider ved Strinden Teglverk i en årrekke. Han begynte i 1913. Fagervoll var mangeårig medlem av Teglverkarbeidernes Forening. Fagervoll var en periode også ordfører i hjemkommunen Hemne kommune. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Haakon_Fagervoll )	Fagervoll, Haakon Olaf Olsen (I3495)
7687	Haaver Arnesen er bonde og gaardbeboer, og med-commisarius i forlig.commision	Berge, Haaver Arnesen (I124754)
7688	Hadde Egg-Gjerdet 1821-1836.	Hansen, Lars (I10141)
7689	Hadde Kafe på Kyrksæterøra	Mæhle, Olga Randine (I36802)
7690	Hadde bruk 2 1783-1788.	Hammer, Erik Persson (I10175)
7691	Hadde bruk 2 i1807-1823.	Hammer, Mons Larsson (I10181)
7692	Hadde butikk i Gjevika.	Kvande, Arnulf Martinius (I20897)
7693	Hadde en dødfødt tvillingsøster.	Thevik, Johan Severin Knutsen (I17037)
7694	Hadde etternavnet Steigedal i ekteskapet med Olav Steigedal	Høvik, Eva Colleselli f (I80671)
7695	Hadde garden "Rydningen" på Selsbakk ved Trondheim.	Selnes, Peder Johnsen Selnæs f (I2096)
7696	Hadde i alt 14 barn.	Brüghmann, Sophie Humfredsdtr. (I57074)
7697	Hadde i mange år en hushjelp fra Finnmark, Hilma Mikkelsen ( https://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I51604&tree=Hemne )	Øien, Arne Kristiansen (I8)
7698	Hadde møbelforretning i Kristiansund før siste verdenskrig.	Vingan, Olaf Pettersen (I10212)
7699	Hadde pensjonat og spiseforretning i Trondheim i 1900.	Lossius, Oline Sarasdtr. (I29769)
7700	Hadde studert medisin i Padua (Padove) i Italia.	Irgens, Johannes (I55447)

Notater

Linket til

7651

Gustav Adolf Myrås was planning to emigrate in 1907 to Canada. Two weeks before he was to leave he got the job in Løkken. He stayed in Norway.
So we find it interesting that Birger, his grandson, emigrated to Canada exactly 100 years later..

Myrås, Gustav Adolf Olsen (I81491)

7652

Gustav Elinus Eriksen, f. Bakkmyr emigrerte til USA den 24. mar 191?. Han bodde i Portland, Oregon i USA. Han kom hjem på besøk til Bakkmyra i nov 1914, og reiste tilbake til USA over Trondheim den 21.apr 1915. Han hadde da vært hjemme i 5 1/2 mnd. Han reiste sammen med tjenestepike Hildur Josefine Henningsdatter Dankert fra Løddingen. Henne ble han senere gift med. De bodde i Portland, Oregon.

Bakkmyr, Gustav Elinus Eriksen (I54401)

7653

Gustav IV Adolf, född 1 november 1778, död 7 februari 1837, var kung av Sverige 1792 - 1809. I Napoleonkrigen tog han konsekvent ställning mot Napoleon I, vilket till slut ledde till finska kriget, som ledde till förlusten av den östra rikshalvan. Missnöjet var så starkt att han 1809 avsattes i en statskupp, och han levde resten av sitt liv på kontinenten under allt fattigare förhållanden. Han var son till Gustav III och Sofia Magdalena och gift med Fredrika av Baden.
Gustav IV Adolf föddes på Stockholms slott 1 november 1778 som son till Gustav III och Sofia Magdalena. Hans fadder var Nils Svensson i Håslöv. Tidigt uppkom illasinnade rykten om att Gustav III inte skulle ha varit far till barnet utan en finländsk adelsman, Adolf Fredrik Munck, som varit behjälplig vid kungaparets sexualdebut.

Trots att kungaparet visade alla tecken på ett lyckligt äktenskap vid tiden för drottningens första graviditet fördes ryktet vidare, till och med av Gustav III:s bror hertig Karl och av honom till brödernas mor Lovisa Ulrika, vilket ledde till en brytning mellan kungen och henne, som inte bilades förrän på Lovisa Ulrikas dödsbädd. Ryktet var så befäst att det i Svenska adelns Ättar-taflor står under greve Munck af Fulkila att denne tros i hemlighet varit gift med drottning Sophia Magdalena, och "förmodas vara fader till Gustaf IV Adolf".[1]

Kungen engagerade sig djupt i den äldre sonens uppfostran. Således fick han en egen informator, det pedantiska riksrådet Fredrik Sparre, redan vid två år och åtta månaders ålder. Vid tio års ålder tilldelades han serafimerorden. Tretton år gammal genomlevde Gustav Adolf mordet på sin far, ett trauma som satte djupa spår. Somliga har menat att detta även präglade hans liv.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Gustav_IV_Adolf

Adolf, Gustav IV (I107572)

7654

Gustav Peter Blom, født 4. juli 1785, fødested Holmsbu i Hurum, Buskerud, død 28. oktober 1869, dødssted Drammen. Jurist, politiker og topografisk forfatter. Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743 - 1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758 - 1833). Gift 1) 1805 med Anne Cathrine Collett Müller (1787 - 21.6.1812), datter av sorenskriver Johan Collett Müller (1751 - 1813) og Anne Cathrine Flor (1758 - 1837); 2) 1813 med Valborg Marie Ørn (1783 - 1859), datter av kjøpmann Hans Ørn (1741 - 1803) og Else Dorothea Bang f. Ramshart. Far til Hans Ørn Blom (1817 - 85); fetter til Christian Blom (1782 - 1861) og Gustava Kielland (1800 - 89).

Gustav Peter Blom var eidsvollsmann, men er i ettertid mest kjent for sitt mangesidige forfatterskap og sin dagbok fra Eidsvoll.

Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham.

Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene. Hans motstand mot selvstendighetspolitikken kommer desto klarere til uttrykk i hans dagbok. Jacob S. Worm-Müller omtaler Bloms dagbok fra Eidsvoll som et av de mest sprudlende og levende kildeskrifter fra 1814, og den gir et fornøielig billede av den kaate og uvørne unge eidsvoldsmand. Worm-Müller er her utvilsomt fanget av sin penn, og hans karakteristikk av Bloms dagbok trenger til å modifiseres. Mange av unionsmennene på Eidsvoll førte dagbok; ingen er så bitter og så hatsk mot selvstendighetspartiet som Blom.

Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 183637, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann.

Mens Blom spilte en relativt tilbaketrukken rolle i riksforsamlingen på Eidsvoll, hadde han desto større rolle i Stortinget. Han var alle de år han satt på Stortinget formann i næringskomité nr. 1. 1830 var han dessuten medlem av valgkomiteen, matrikkellovkomiteen og komiteen om brannvesenet. 1833 var han formann i matrikkelkomiteen, valgkomiteen og komiteen om Bodøsaken, 1836 og 183637 i valgkomiteen, 1839 valgkomiteen, og komiteen om navigasjonsloven, og 1833 medlem av og 1848 suppleant til de utvalgte kroningsdeputasjoner. Blom var ingen stor taler. Det var særlig i komitéarbeid at hans evner kom til sin rett. Han hadde av selvsyn en kjennskap til landet som ingen annen. Han hadde betydelige statistiske og økonomiske kunnskaper, og han hadde den øvede administrators praktiske grep.

Allerede 1823 utarbeidet Blom en fremstilling av Norges statsforandring i 1814 på tysk, som J. C. Berg gjennomgikk, og som han først lot gi ut 1858. Samtidig skrev han et større verk om det samme emne på norsk, men Wedel og Jacob Aall tilrådet ham at udsætte udgivelsen, indtil gemytternes gjæring havde sat sig. Da boken utkom 1860, var den for en stor del foreldet. Unionspolitisk fulgte Blom sin gamle linje. Det er betegnende at han 1835 satte C. A. Thorne under tiltale, fordi han uten overøvrighetens tillatelse den 17. mai hadde tillatt borgermusikken å gå gjennom gatene i Drammen. Noen glede av dette skritt hadde han ikke. Han satte sin popularitet på spill for en tid og tapte til og med saken for Høyesterett. Han var motstander av bondeopposisjonen og en av regjeringens støtter. Men det er betegnende at Karl Johan i 1837, tross regjeringens enstemmige innstilling, nektet å utnevne Blom til borgermester i Christiania, fordi han var skuffet, ja meget vred på ham. Bloms forbigåelse må antakelig ha hatt en politisk årsak, men man kjenner ikke den egentlige grunn. Det er pekt på to mulige forklaringer: Den ene er Bloms deltakelse i Stortingets 17. mai-feiring 1836; en annen grunn kan være Stortingets enstemmige beslutning om å reise riksrett mot statsminister Løvenskiold.

Selv om Blom var konservativ, var han ikke noen reaksjonær natur. I alle økonomiske spørsmål inntok han et liberalt standpunkt. Han var motstander av korntoll, og han var en av hovedtalerne for opphevelse av forbudet mot jøders adgang til riket. Det var Blom som 1830 foreslo nedsettelse av kommisjoner i byene til å utarbeide en ny handelslov, og resultatet forelå i handelsloven av 1842. Ut fra sitt inngående kjennskap til Nord-Norge foreslo han 1836 opprettelse av dampskipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest, som også kom i stand året etter.

Også utenfor Stortinget har Blom vært medlem av en rekke kongelige kommisjoner. I årene 1823 - 38 var han medlem av hovedmatrikuleringskommisjonen, og skaffet seg med det intim kjennskap til landets topografiske, økonomiske og sosiale forhold. Han var også medlem av tre kommisjoner angående Kongsberg sølvverk (1833, 1846, 1843), og bergverkskommisjonen (1837); sistnevntes lovutkast ligger til grunn for bergverksloven av 1842. Blom var medlem av komiteen for nyordning av fattigvesenet, og foretok med det for øyet en reise gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia og offentliggjorde 1844 sine resultater i en bok, Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning.

Han deltok aktivt i den offentlige debatt gjennom innlegg i aviser og brosjyrer, gav ut et stort arbeid som Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide og Om directe og indirecte Skat. Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser. 1843 gav han ut et stort arbeid på tysk med tittelen Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, et arbeid som ble belønnet av Karl Johan med gullmedalje.

Da grev Wedel døde, bad grevinnen Blom skrive en biografi om vennen på Jarlsberg, men han kom aldri til å gjøre det. Derimot prøvde han seg med mindre hell som skjønnlitterær forfatter: Fordum og Nu 1801 - 38 og Den Fredløse.

(www.snl.no)

Blom, Gustavus Peter (I98750)

7655

Gustav Sundberg var skjærsliper og lirekassespiller av rom/romaniætt og

flyttet offisielt til Norge 7 januar 1882, da han utvandret fra Sverige.
Han var født i Husby i Sverige 18 februar 1846.

Hans far het Carl Jansson Sundberg født: 5 mars 1819 i Vika, Sverige

og moren het Gustava Jacobsdotter, født: 9 april 1824 i Kloster Sverige

Sundberg, Gustav (I152626)

7656

Gustava og Helga var Pauline's før ekteskapet.

Wille, Pauline Olsdtr. (I158167)

7657

Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), sønn av lege Anton Julius Sand, (født i Nesna i Helgeland 24. april 1844 og død i Trondheim 16. mai 1916) og Sophie Augusta Stang, (født i Stavanger 9. januar 1853, død i Strinda 3. april 1918).
Gift 1. med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem - 5.2.1964), datter av vognmann Nicolay Gunerius Moxness (1850-1913) og hustru Gjertrud (1851-1932). Ekteskapet oppløst.
Barn i 1. ekteskap:
Anton Julius Sand, (21.12.1913 i Surnadal - 3.9.1988 i Trondheim). Gift i Trondheim 13. januar 1945 med Nelly Eitzen Kielland (8.6.1920 i Åmot-). 4 barn i dette ekteskap.
Anton Julius Sand var reisende for Norsk Bredselsolje A/S.
Guttorm Nicolai Sand (21.9.1917 i Surnadal- 29.12.1994 i Orkanger). Gift i Trondheim 13.1.1945 med Gunvor Næss (19.4.1922 i Trondheim-). 2 barn i dette ekteskap.
Guttorm Sand var distriktssjef for Trøndelagsfylkene for flere norske forsikringsselskap.
Guttorm Natanael Sand gift 2. den 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897 i Trondhjem-), datter av bødkermester Alfred Gunerius Steen (1861-1945) og hustru Josefine Christine (1863-1935). 3 barn:
Torbjørn Sand (12.12.1926 i Trondheim- 14.3.1948 i Oslo).
Else Sand (17.10.1930 i Trondheim-). Gift 14.8.1954 i Trondheim med salgssjef Per Aspen (12.2.1927-). 2 barn.
Ole Guttorm Sand (20.12.1938 i Oslo-).

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Guttorm_Natanael_Sand )

Sand, Guttorm Nataniel (I105999)

7658

Guy Krohg (1917 2002)

Guy Krohg er død, 85 år gammel. Med ham har Norge mistet en kunstner og kulturpersonlighet av rang, og ikke minst et uvurderlig bindeledd mellom generasjonene til en av de mest markante kunstnerslekter her i landet.

Guy Krohg ble født i 1917 i atelieret til bestefar Christian Krohg i Oslo men vokste opp i Frankrike sammen med sin far Per Krohg og franske mor, Lucy Vidil. Han pendlet gjennom alle årene siden mellom sine atelierer i Paris, Oslo og på familiens landsted på Hvaler. Guy Krohg debuterte på Høstutstillingen i 1937 og gjorde i tillegg til sitt virke som billedkunstner seg særdeles gjeldende som teatermaler, illustratør og plakatkunstner. Han utførte en rekke større utsmykkingsoppdrag, bl.a. Stavanger Krematorium, Folketeateret i Oslo, Kongeskipet Norge, og flere store cruiseskip. Guy Krohg laget scenografiene til mangfoldige teatersuksesser på Nasjonalteatret, Det Norske teater og Oslo Nye teater. Han mottok priser for sitt arbeid og ble innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og Den franske stat.

Et møte med Guy Krohg kunne oppleves som et møte med Christian Krohg og Per Krohg. Det er aldri lett å komme etter store kunstnere som disse men Guy Krohg opplevde det derimot som en berikelse å være en del av denne slekten. Han var takknemlig for den ballasten han fikk og alt han lærte av sin far og farfar og var brennende opptatt av å formidle de verdier som de stod for. Senest i august i år var han aktivt engasjert med å arrangere markeringen av Christian Krohgs 150 års dag. Foruten sin kjære Sossen og barn og barnebarna levde Guy Krohg ellers for å male. Selv etter et alvorlig slagtilfelle i april 2001 fortsatte han som alltid. Han reiste til og fra Paris, han malte bilder, han lagde litografier, han åndet sine kunstneriske budskap og han levde livet.

Kontakten med Guy har betydd veldig mye for oss på Gulden Kunstverk, både på det kunstneriske og personlige plan. Han viste oss stor tillit og vi er takknemlige for at vi ble kjent med ham og for de tre utstillinger som vi fikk holde, senest i desember 2001. Han var en beskjeden og ydmyk mann som gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi på Gulden vil gjerne være med og bære videre hans minne og de verdiene vi lærte av Guy Krohg. Fem dager før han døde var vi på besøk hos ham for å diskutere et samarbeidsprosjekt, nemlig grafikkutstillingen til nok en kunstner som stod ham nær, Jules Pascin. Til tross for sviktende helse var han på plass i sitt atelier der han signerte bøker og malte ferdig tre bilder. Det blir en stor ære for oss å presentere grafikkutstillingen til Pascin i januar 2003.

Lenge leve Guy Krohgs minne!

Walter N. Welo

Krohg, Guy Vidil (I131372)

7659

Gwendolen Mary "Gwen" Raverat née Darwin (26 August 1885 11 February 1957) was a celebrated English wood engraving artist who co-founded the Society of Wood Engravers in England.

Gwen Darwin was born in Cambridge, England, in 1885, the daughter of George Howard Darwin and his wife Maud du Puy. She was the granddaughter of the naturalist Charles Darwin and he first cousin of poet Frances Cornford. She married the French painter Jacques Raverat in 1911. They were active in the Bloomsbury Group and Rupert Brooke's Neo-Pagans until they moved to the south of France, where they lived in Vence, near Nice, until his death from multiple sclerosis in 1925. They had two daughters: Elisabeth (born 1916), who married the Norwegian politician Edvard Hambro, and Sophie (born 1919), who married the Cambridge scholar Mark Pryor.

(geni.com)

Darwin, Gwendolen Mary Raverat f (I129661)

7660

Går gjennom isen og drukner i Englivannet.
Se:
https://www.digitalarkivet.no/kb20060505060517

Hestnes, Nils Jakobsen (I170102)

7661

Gård og slekt i Øksnes, bind 4, Gnr. 79 Meløya: "I 1775 flytta Augustinus Olsen og Berit Helene Olsdatter over fra Andøya med stor barneflokk og bygsla gården. Dattera Berit Helene ble ikke med på flyttinga. Hun vokste opp på Andøya og gifta seg der. Stortingsmann Augustinus Sellevoll var hennes sønn.

Augustinus og Berit Helene var ressurssterke folk, og Meløya ble etter hvert en veldrevet gård. Paret brukte all jorda sjøl og de tok ikke inn husmenn. De eldste barna nærma seg konfirmasjonsalder da de kom til Meløya, så paret trengte ikke å leie tjenere.

Etter 1785 ble økonomien skralere, og grunnen kan være at Augustinus fikk dårlig helse. Samtidig flytta de eldste ungene fra gården etter hvert som de giftet seg. Augustinus døde i 1789 og tre år seinere flytta Berit Helene til Lia.

(geni.com)

Olsen, Augustinus (I135039)

7662

Gård: Brækken, Kirksæther (1865)

Kirksæther, Hans Halvorsen (I46901)

7663

Gårdbruker Jostein Andersen Lian, Hemne, fyller 60 år den 23. ds.

Lian overtok farsgården i 1904 og har senere utvidet eiendommen
ved innkjøp av flere småbruk likesom han dels har ominnredet de gamle
og dels opført nye hus på gården. I omtrent 20 år har Lian vært
medlem av Hemne herredstyre og formannskap. I flere perioder har
han vært bygdens varaordfører og har flere ganger vært anmodet
om å overta ordførerhvervet, men har avslått på grunn av sine
mange andre gjøremål. Han har vært formann i fattigstyre og ligningsnevnd,
utskiftnings- og lagrettemann, mangeårig takstmann for Hypotekbanken
samt for Kreditforeningen for Land- og Skogbruk, medlem av
Småbrukerbanknevnden, åsteds- og forlikskommissær m. m. Av Hemne
Sparebanks forstanderskap har han vært medlem i over 30 år og i
flere år revisor. Han var bankens administrerende direktør fra 1918
til 1930, da han efter eget ønske fratrådte stillingen. For tiden
er han bl. a. medlem av skolestyret, formann i skogutvalget og skogrådet
samt forliksmann.
Hr. Lian deltok i stiftelse av Hemne Dampsag og dannelsen av Hemne
handelsforening. Han er formann i styret for Hemne hus-dyrassuranseforening
og for Hemne hesteavlsforening. Han har vært medlem av bondepartiets
organisasjon i Sør-Trøndelag helt siden den blev stiftet og var en tid styremedlem
og formann.
Jostein Lian er gift med Ragnhild Vaagan. Ekteparet har 2 sønner og 3 døtre.
De mange som i årenes løp har lært å kjenne hr. Lian vil sende ham de beste
ønsker på fødselsdagen.

S. H.

Lian, Jøstein Andersen (I3732)

7664

Gårdbruker i Kårøyan 1829-1847.Skal ha skåret ut fem kråskap, en til hver av sine barn. To henger i Hemne, de andre skal finnes i Rindal, Surnadal og Kristiansund.

Reberg, Arnt Arntsen Kårøy f (I25512)

7665

Gårdbruker og fisker Augustinus Johannessen Sellevold var født på gården Bø i Bjørnskinn i 1803. Han var sønn av gårdbruker og fisker Johannes Ingebrigtsen.

Augustinus begynte tidlig på sjøen. På heimsjøen var han med på fiske allerede da han var 10 år gammel. Fra sitt 12. år reiste han bort til fiskeværet Nyksund, hvor han senere bygde rorbu og hjellbruk. I 1837 kjøpte han eiendom på gården Sellevold og flyttet dit. Han fortsatte da fremover som gårdbruker og fisker.

I 1830 giftet han sig med Inger Olsen fra Bleik. Hun døde i 1862.

Augustinus lærte tidlig å lese. Alt fra det 4. år hadde moren lært ham hans morgen- og aftenbønn. Men det var den tid også dyrtid på bøker. På hele gården Bø fantes det ingen bibel. Faren fikk engang lånt en bibel av en gammel kone i Bjørnskinn. I denne bok leste så Augustinus på egen hånd. Da han var 12 år gl. fikk han hos klokkeren lånt et nytestamente. Han blev så begeistret, at han bød ham det gildeste han hadde: en ny selespenne, for å få boken, og han fikk den.

På den tid var det kun 8 dagers skole om året. Skolemesteren, Hans Olsen, kunde så vidt skrive. Utenom ham var det ingen på Bø som hadde lært skrivekunsten. Men hans vitebegjærlighet nøiet sig ikke bare med bibelen. Faren fikk hos Lockert i Nyksund lånt en del bøker som blev lest med begjærlighet. Og enda op i alderdommen erindret Augustinus Sellevold Almuens lærer" av prost Hasse. Ennå mere levende stod dog en annen bok for ham. Det var Th. Newtons Avhandlinger over profeterne", som han, en gang han var sammen med faren til gudstjeneste i Sortland, fikk lånt av klokkeren der.

Men var det vanskelig å få bøker å lese i så var det enda vanskeligere å få noe å skrive på og med. Som en stor begivenhet stod det for ham, at hans far engang kjøpte 2 ark papir til ham på Andenes. En mann på Åknes lærte ham å lage blekk av blekkspruten, senere lærte den samme ham å lage blekk av sot og vann eller melk. Men det var en jernvilje hos gutten. Han kom sig frem til konfirmasjon. Fortrinlig oplyst", skrev presten Hartvig som hans karakter i kirkeboken.

Aug. Joh. Sellevold begynte nu som voksen for alvor å kjøpe og lese bøker. Man vet ikke hvad man her mest skal beundre, hans vitebegjærlighet eller hukommelse. Begge deler var iallfall adskillig over det almindelige. Tysk lærte han sig på egen hånd, så litteratur fra Tyskland klarte han uten oversettelse. Han samlet sig etterhånden en verdensviten som hører til det sjeldne. For akademisk utdannede menn, geistlige og øvrighetspersoner, var det derfor en begivenhet å få ta inn på gården Sellevold og slå av en passiar med mannen, som visste alt, som kunde svare på alt, og hvis svar formet sig som rene visdomssentenser.

Her en munter liten historie. Den er sann og gir også sitt bidrag til belysning av mannen. Sellevold reiste med en småbåt fra Vestbygda og skulde heim. Fin bør, og han lå i akterskotten og leste i en bok, slo bare en og annen gang etter styrvollen. Han leste og seilte, leste og seilte inntil han etter å være ferdig med et interessant avsnitt i boka oppdaget at han var reist forbi sitt kjære Sellevoll og var kommet halvveis til Myre!

Aug. Joh. Sellevold drev sjøen som nevnt i en rekke av år. Men han var og blev en mindreverdig sjømann. Han tålte ikke sjøen, hadde vanskelig for å bli kjent og som høvedsmann hadde han liten beregning ; var nærmest en dumdristig krabat, som trodde alt skulde gå an.

På en tur til Tromsø kullseilte han på Vågsfjorden. Han og kameratene red på hvelvet i flere timer inntil de blev reddet av folk fra en gård på Dyrøya. Denne tildragelse blev av skjebnesvanger betydning for ham. En begynnende døvhet satte bom for hans offentlige virksomhet, som stortingsmann m. m., mens han var i sin beste alder - mellom 40 og 50 år.

Aug. Sellevold var en religiøs og ideelt anlagt mann, som satte strenge krav til menneskenes liv og vandel. For avholds- og misjonssaken var han særlig begeistret og virket intenst i tale og sang. I 1860 stiftet han Dverberg Misjonsforening og var dens første sekretær. Sellevold var en god taler. Riktignok fremførtes ordene i en monoton og slepende tone; men alle måtte høre på ham. Muligens han i en mere snever familiekrets var noe unødig steil og egenrådig. Han var dog alt i alt en bra mann med alle betingelser som folkefører.

Han var 2 ganger valgt som stortingsmann fra Nordland og møtte på stortinget i 1845 og 1848.

Den nulevende slekt er tilbøyelig til å gjøre stortingsmann Sellevold til en liberal og frisinnet mann, d. v. s. venstremann, etter partiforholdene den gang. Dette er neppe historisk riktig. Hans rettsyn og sunde omdømme kom jo også tilsyne under hans politiske arbeide; men han var en ytterst forsiktig og konservativ mann som lengst mulig holdt på det bestående. Vi vet at han og Søren Jaabæk kom sammen inn på stortinget. Jaabæk blev snart opmerksom på den begavede nordlandsbonde og vilde selvsagt ha ham over på sin side, uten at det dog vilde lykkes. Jaabæk var embetsmennenes, særlig prestenes, tuktemester og svøpe. Sellevolds autoritetsdyrkelse likeoverfor kongen og prestene kan synes oss nutidsmennesker vel meget av det gode. Hans politiske ideal var høyres fører Schweigaard. Kort og godt: stortingsmann Sellevold var høiremann.

Han blev innvalgt i det første herredsstyre og videre som suppleant til formannskapet.

Han var ordfører i 1840-44, 1848-52, 1856-60, formann 1861-62, viceordfører 1863-64, medlem i alt ca. 18 år, deltok i 57 møter og foredrog som ordfører og ukeordfører 136 saker, valgt 5 ganger.

Han var medlem av amtstinget 1841 -42 og 43. (Fra og med 1844 til og med 1858 holdtes amtstinget annet hvem, år.)

I 1850 hadde han innsendt forfallsanmeldelse, da han lider av døvhet og anser sig uskikket til å deltage i Amtstingets forhandlinger."

Viceordføreren Tarald A. Olsen Furunæs (Fornes) møtte.

I 1858 blev Dverberg uten representasjon på amtstinget. ,,Fra Dverberg Formandskabsdistrikt møtte hverken Ordfører eller Viseordfører, men da Fogden i Lofoten opser, Ordføreren, Gaardbruker Sellevold i længere Tid har været fraværende ved Finmarksfiskeriene, hvorfra han sandsynligvis endnu ikke er kommen tilbage, fandt Forsamlingen intet at bemerke i anledning hans udeblivelse."

Han var igjen medlem av amtstinget i 1859. I 1860 blev Dverberg atter urepresentert. Deretter fremlagdes og foredroges Skrivelse fra den tilstedeværende Ordfører fra Dverberg, A. Sellevold, hvori han paa grund av sin Døvhet søger sig fritaget for at deltage i Amtstingets forhandlinger. Dette Andragende blev av den anførte grund enst. indvilget."

Det sies at han under sitt virke i amtskommunen engang skrev en innstilling om fiskeriforhold, som ved sin form og sitt innhold vakte berettiget oppsikt. Under 20, juli 1859 blev han beskikket som medlem av en ved kgl. resolusjon nedsatt kommisjon til undersøkelse av de nordlandske handelsforhold m. v.

Man kan med undren spørre hvordan en så tunghørt mann - man måtte jo stå like ved og rope inn i øret på ham - kunde delta i så mange og krevende gjøremål. Det viser jo hvor stor tillit hans samtid hadde til ham, og er det beste bevis for at han hva dyktighet angår raget adskillig opp over det alminnelige. Han var dessuten i besiddelse av en usedvanlig orienterings- og kombinasjonsevne. Han behøvet som regel bare å få tilropet et par ord, så var han herre over situasjonen.

Den 3. mai 1883 blev Sellevold på Dverberg skole overrakt en pengegave fra stortingsmenn, venner og kjenninger. Sogneprest Mossin holdt en vakker liten tale til ham.

80-åringen tok ordet. Han var legemlig skrøpelig, men åndsfrisk, og begyndte på en høit anlagt tale. Den vilde om han hadde maktet å fullføre den, så og si blitt hans åndelige testamente. Men bevegelsen tok ham, han måtte sette sig efter å ha sluttet omtrent så: Jeg må nok slutte - jeg kan ikke mere - jeg formår ikke å uttale hvad der ligger mig på hjertets grunn -". Dette var hans siste offisielle tale. Senere på året erholdt han medaljen for borgerdåd.

De siste 10 år av sitt liv til han i 1893 døde 90 år gammel, han blev begravet på 90-årsdagen, var han meget skrøpelig i legemlig henseende. Men han leste fremdeles, både innenad og utenad.

Under denne hans ubemerkede tilværelse begyndte hans samtid å glemme ham. Hans store boksamling, som nu vilde vært en severdighet av ubetalelig verdi, blev i utilgivelig tankeløshet solgt og spredt for alle vinde.

Å skrive vers var Sellevold alt begyndt med som gutt. Fra den tid han begyndte å ro fiske, formet hans tanker sig i verseform under den faste ro-takt, og når han kom hjem, hadde han gjerne en eller annen sang ferdig, mest av religiøst innhold. Når der inntraff en eller annen sørgelig begivenhet, diktet han gjerne noen vers:

Tidt sang min sjel sin sørgetone, når et bedrøvet budskap lød, begynte et av dem.

Desverre er mesteparten av hans sange og kvad gått tapt. Og efterslekten vil vanskelig kunde få et helhetsbillede av den merkeligste mann som Andøya hittil har fostret.

(Vesteraalen.info)

Sellevold, Augustinus Johannesen (I16490)

7666

Gårdbruker, over 2 m høy.

Tangvik, Gabriel Larsen Ingdal f (I12344)

7667

Gårdbruker, poståpner, innehaver av Hestnes Handel og ekspeditør for Fosen trafikklag samt Møre og Romsdal Fylkesbåter på Hestnes.
Var i en årrekke medlem av Hitra kommunestyre (Hitra gamle kommune) og hadde formann i Trygdekassen. Også revisor i Hitra Sparebank.
Lars var også i lang tid formann i Hitra høyre og medlem av fylkesstyret.

Hestnes, Lars Arthur (I174274)

7668

Gårdeier i Næsborg

Winther, Niels Andersen (I141344)

7669

Gårdeier og bruker på Maritvold, Stiklestad, Verdal, NT

Hagen, Åge Rasmussen (I136166)

7670

Gården Tomsetmyr, Estenstadvegen, gnr 43/6, ligger i Estenstadmarka. Myra vest for gården ligger 175-185 moh og representerer antakelig marin grense.

Tomsetmyr var opprinnelig en husmannsplass under Tomset gård.

Her bodde i 1910 husmann med jord Ole Svendsen (1868 i Aure-), sønn av Svein Pedersen og Gurine Kiplesund. Gift 24.9.1892 med Elen Marie Andersdatter (1857 i Strinda-), datter av Anders Johansen (1832-). Datter: Albertine Gurine Svendsen (1892 i Strinda-1975). Anne Jonetta Anderasdatter (1861 i Strinda- 11.9.1922) er i forpleining.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tomsetmyr )

Svendsen, Ole (I178156)

7671

Gårdnr.97, brnr.8

Aursø, Jørgen Berntinus Johansen (I175710)

7672

Gårdsarbeider på Strinda i 1934

Aune, Gustav Leonard Larsen (I406)

7673

H. Rustvold Dies After Short Illness

Halvor A. Rustvold, 67, 212 10th Street South, died Tuesday morning, November 19, 1957 at a local hospital where he had been a patient since suffering a stroke November 3rd. Rustvold was born at Hendrum, Minnesota, December 29, 1889. He resided there until he came to Great Falls in 1918. Rustvold was employed by United Transfer Company here before retiring in 1955. His wife Celia died in 1952. Rustvold was a member of Our Savior's Lutheran Church.

Survivors are eight sons and daughters, Herbert and Vernon Rustvold, Mrs. Archie McCallum, Mrs. E. E. Lenci and Mrs. James LePard, all of Great Falls; Donald Rustvold of Enumclaw, Washington; Mrs. Robert M. Babcock, Orinda, California, and Mrs. Stanley Kaplan, Neptune, New Jersey.

He is also survived by three sisters, Mrs. Harry Wallace, Great Falls; Mrs. Joseph Stordahl, Fairfield, and Mrs. Bennie A. Olson, Newport, Oregon; four brothers, Nels of Bremerton, Washington, Ed of Richland, Washington, and Arndt and Alfred of Nashwauk, Minnesota; 18 grandchildren and a number of nieces and nephews.

Rustvold, Halvor A. (I200737)

7674

H.Bj.Hammer var blant de første her i Orkdal som fikk førerkort for bil på 1920-tallet. Den gangen var han mye på veiarbeid (nødsarbeid)
på RV-714 forbi Gangåsvatnet og opp til Våvatnet. Han startet opp med kioskdrift heime i huset ved Bårdshaug stasjon i 1936, og var distriktets
første «Norsk-Tipping kommisjonær» ved oppstarten i 1948. Han var også lokal korrespondent for skøytesport og fotball i bladet «Sportsmanden».
I 1930 fikk han arbeid i jernbaneverkstedet på Thamshavn (hos verksmester Petter Kolstad). Etterhvert fikk han ansvar for hjul og akselkontrollen
på kisvognene på banen. Han var bas ved togavsporinger. Og den jobben hadde han fram til han ble pensjonist i 1968.
Kiosken drev han til sin siste dag i 1986. Da syklet han til postkontoret på torsdagsmorgen og leverte tippeoppgjøret som han pleide, og stuppet over
i døra da han gikk ut. Han var alltid frisk og kjørte bil til det siste. Om sommerkveldene likte han å være ute ved Orkla og kaste med fluestanga si.
Om søndagene kjørte han og Marit på fisketurer ute ved fjordene her, eller bærturer på fjellet. I påska var det vanlig med skiturer på Hemnekjølen.
Blåbær på brødskiva og gymnastikk hver dag var hans oppskrift for å holde seg vital i det lengste.
Han begynte også med slektsforskning etter at han fikk kontakt med onkelen sin i Harstad: Ole Martin Skånes som var en habil slektsforsker på
50-60 tallet. Bjarne hadde gått handelsskolen i Trondhjem da han var ung og var således flink med bokføring. Han kjøpte seg elektrisk regnemaskin
og en «Remington Rand» reise-skrivemaskin i kuffert. Med skrivemaskina skrev han brev og slektsnotater som han sendte til onkelen i Harstad som
så igjen sendte ham brever tilbake. Jeg har «arvet» dette slektsmaterialet og brukt det som utgangspunkt for mitt slektsarbeid på internett.
Skrevet av barnebarnet hans
Bård M. Hammer

Hammer, Hans Bjarne (I75477)

7675

HARALD ASTRUP, født 12. Maj 1831 i Larvik.

Efter Haralds fars Død kom han 16 Aar gammel til Kjøbmand H. F. Løkke i Christiania, oprettede 1857 sammen med sin senere Svoger Carl Smith (f 1866) Handelshuset Astrup & Smith. Fra 1863 drev han Forretning under eget Firma Harald Astrup, men optog 1888 sin Hustrus Brodersøn Julius Døcker-Smilh som Kompagnon, saa at Firmaet atter kom til at hedde Astrup & Smith. 1866 kjøbte han til Bolig Justitiarius F. M. Junghaus Løkke ved Wergelandsbakken, hvilken han solgte til H. A. Erichsen 1888. Han kjøbte 1877 Gaarden i Dronningens Gade, hvor Forretningen siden har været dreven.

I Aarene 187479 var han Stadshauptmand i Christiania og deltog i en kongelig Kommission for Omordning af Borgervæbningen. Han har i en Aarrække deltaget i det kommunale Liv, først som Medlem af Formandsskabet (187578), senere af Repræsentantskabet (187889) og blev 1893 valgt til Forligelseskommissær, gjenvalgt 1896, 1899 og 1902. Fremdeles har han været Medlem af Bestyrelsen for Christiania Handelsstands Forening, og i flere Aar Foreningens Viceformand. Han er Formand i Direktionen for Christiania Søforsikringsselskab. 1875 blev han Ridder af Wasaordenen. 1868 oprettede Harald Astrup og Hustru ifølge hans afdøde Svigerforældres Ønske »Jørgen Smiths og Hustrus Familielegat«, stort 16,000 Kr. (4000 Spd.). Han blev 1. November 1861 i Christiania viet til Johanne Emilie Smith, født 29. April 1836, Datter af Skibsrheder i Christiania Jørgen Christian Smith og Johanne Caroline Torgersen.

I deres Ægteskab fødtes 9 Børn (Tolvte Slægtled VI).

(geni.com)

Astrup, Harald Henningsen (I180663)

7676

HAUKVIK HERMETIKKFABRIKK
1948 - ca 2002

Fabrikken ble startet opp av Ole Arvid Olsen Sundli fra Balsnesaunet sammen med faren Ole i 1948. I den lille brygga på Sundli ble det produsert krabbehermetikk som de selv fanget, kokte og hermetiserte. I 1951 giftet Ole Arvid seg med Anna Albertine Moen, og sammen drev de fabrikken. På det meste kunne det være 23 arbeidere på den vesle fabrikken. Selv om det var mange i arbeid kunne det bli lange dager. Ole Arvid kunne fortelle om flere ganger hvor han sovnet med brødskiva i munnen. I tillegg til hermetikkfabrikk drev de småbruk, fiske og Ole Arvid var også en habil båtbygger.

Til tross for utvidelse på 80-tallet ble det stadig vanskeligere for små bedrifter å konkurrere mot de store fabrikkene. Nytt utstyr var også nødvendig, til slutt gikk fabrikken på sparebluss. Likevel la ekteparet ned noen bokser krabbe i ny og ne helt ut på 2000-tallet.

(hitterslekt.no)

Sundli, Ole Arvid Olsen (I183647)

7677

HEIMSJØ Arne, generalmajor, Trondheim, f. 28. des. 1915 i Hemne, sønn av løytn. Anders
H., f. 1878 og Guri Vågan (1873-1949). Gift 1950 Gudrun Blomberg Knutsen, f. 2. juli 1925,
dtr. av los i Belgisk Kongo Knut Blomberg K. (1898-1937) og hustru Martha (1896-1957).

5. Div. skole 1935, Politisk. 1937, off. 1940, Army Staff College, U.K. 1950, NATO
De-fence Goll., Paris 1963.

Sersjant 1935, fenrik 1937, løytn. 1943, kapt. 1947, major 1950, ob.løytn. 1953, oberst og sjef
Brig. Nord 1960, nestkomm. Distr.komm. Nord-Norge 1963, avd.sjef Forsv.dept.s
personeli- og org.avd. 1966, midl. brigader SHAPE 1969, gen.major og sjef DK Trøndel.
siden 1972.

Sekr. Hærens Offisersforb. 1948-50, form. H.O.F.s Byggelag i Oslo 1952-53.

Delt.med. m. rosett, H. VII 70 års med.

(runeberg.org)

Heimsjø, Anders Arntsen (I10299)

7678

HIGGINS - Richard M. April 23, 2014, husband of the late Adeline P. (Lystad) Higgins; father of Cynthia (Robert) Denig, Kathleen (Paul) Karpik, Terence, Michael and the late Patrick (Geraldine) and Robert (Mary) Higgins; grandfather of 15 grandchildren and 12 great-grandchildren; brother of Thomas (late Shirley) and the late Kevin, Mary Conboy, James (Mary), John, Joan (Frank) Archer, Trish (Vince) Dunn and Kathleen (Michael) McCarthy; also survived by nieces and nephews. Friends may call Sunday 2-4 and 6-8 PM at the (Buffalo Chapel), THOMAS H. McCARTHY FUNERAL HOME, 1975 Seneca St., 825-4454, where funeral will be held Monday at 11 AM and from St. Teresa's Church at 11:30. Flowers declined. wwww.thmccarthyfh.com

Published by Buffalo News from Apr. 26 to Apr. 27, 2014.

Higgins, Richard M. (I172872)

7679

HINTON, Iowa -- Ida Corinne Junck, 77, of Mission, Texas, formerly of Hinton, entered the gates of heaven Saturday, May 5, 2007, following a brief illness.

Services will be 10:30 a.m. Friday at Calvary Lutheran Church in Sioux City, with the Rev. David Schoop officiating. Burial will be in Rademacher Cemetery, Hinton. There will be a prayer service at 7 p.m. Thursday at Meyer Brothers Colonial Chapel, 3220 Stone Park Blvd., Sioux City.

Ida was born to Carl and Lila Gunderson in Irene, S.D. on Feb. 8, 1930, and was one of nine brothers and sisters.

On Aug. 14, 1948, she became the wife of Donald Norman Junck. They began their blessed marriage in Sioux City and after one year, they moved to Hinton, where they began farming. In 1970, the couple moved to Sioux Falls, S.D., where they resided until 1990, at which time they retired to Mission, Texas.

In addition to being a good wife and mother, she was employed at Johnson Biscuit Company and Weller Fishing Tackle, respectively. Later, when the family moved to Sioux Falls, she used her sewing skills and was employed with Marie's Draperies. She loved to sew, do stitchery and various crafts. While on the farm, the couple had a large garden and she did a lot of canning.

She was a great cook and loved to entertain and share her favorite recipes. One of her best known meals was her fried fish, fish that the couple caught on one of their fishing trips up north. Before her recent illness, she walked almost daily, played golf and did water aerobics. She learned to play bridge after retirement and the couple always had time for a variety of card games.

She enjoyed caring for her family, friends and neighbors. She loved the Lord and was raised and confirmed in the Lutheran Church. She loved Bible study, Ladies Aid and Circle. She looked forward to her eternal life with God.

She is survived by her husband, Donald; her daughters, Marla Martin of Mission, Texas, and Renee Thornton of McAllen, Texas; a son Donald David Junck of Sioux Falls, S.D.; nine grandchildren; 10 great-grandchildren.

She was preceded in death by her parents; and a son, Michael.

Pallbearers will be her grandsons, Jeremiah Martin, Christopher Weeldreyer and Aaron Junck, her grandsons-in-law, Jeff Brechler, JJ Vavra, Jesse Odegaard and Ryan Getz, and her godson, Robert Taylor.

Junck, Ida Corinne Gunderson (I185484)

7680

HOLMSEN Holm Egeberg, direktør, Trondheim, f. 12. sept. 1868 i Kongsberg,
sønn av direktør Paul Hansen Birch H. (1822 - 1900) og Amunda Martha Thorne
(f. 1835). Gift 1894 Johanna Arnesen, f. i Hemne 1872.

St. 1886, cand. min. 1890, senere berg-stud. i Tyskl. Aspirant Kongsberg
Sølvverk 1890, gruveing. Røros Kobberverk 1891, best. Orkla gruber 1902, direktør i
Sulitjelma 1905 - 21, dir. ved Bergverk-selsk. Nord-Norge, Mo i Rana 1926 - 38.

(runeberg.org)

Holmsen, Holm Egeberg (I86630)

7681

Haagen Bergh Ringnes (født 10. august 1928, død 23. april 2008) var en norsk journalist og forfatter, sønn av Inge Rolf Ringnes, og mest kjent som programleder i NRK.
Etter examen artium (1946), sjømanns-opphold (i utenriks) og cand.mag. (1955) virket han fast i NRK der han hadde arbeidet frilans siden 1947. Han var aktiv i nyhetsavdelingen (195988), i TV fra 1962. Senere ble han forflyttet til samfunns- og kulturavdelingen (198896). Ringnes ledet og medvirket i programseriene Pan, I bokhylla, Her og nå (1969), Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn (1981) og Der og da.
Han har også skrevet flere bøker med bakgrunn i sitt journalistiske virke, som Alltid på en søndag. Seksti søndagsposter. Radiokåserier i utvalg med Johan Borgen (1968), Tanker om tvil og tro: Ni fjernsynsintervjuer (1969), I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie (1981), Johan Borgen, har vi ham nå? (1993), Samtaler med dronningen (1997) og Reflekser i trylleglass: Stemmer fra vårt århundre (1998). Videre har han vært redaktør for tidsskriftet Filologen.
Han er mottaker av Humanistprisen 1995, utdelt av Human-Etisk Forbund. Han satt i styret for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist.

(Wikipedia)

Ringnes, Haagen Bergh (I113391)

7682

Haagen Nilson
Født 07.03.1756 i Christiania. Hans foreldre var vicelagmand, assessor i Overhofretten Paul Nilson og Marie Bendeke Nielsen.

Etter å ha fått handelsutdannelse i London slo Haagen seg ned som forretningsmann i hovedstaden, hvor han hadde utmerkede forbindelser innen byens ledende handelskrets. Da han også arvet betydelige midler, kjøpte han i 1786 Eidsvold verk av justisraad Hans Hagerup for 46 000 rdlr. Store tap ved et av byens handelshus førte imidlertid til at han ble ute av stand til å infri forpliktelsene han hadde inngått ved kjøpet, nemlig de fastsatte 13,000 rdl. eller renter. Da han forgjeves hadde søkt om hypotheklån i Creditkassen i København, så Nilson seg tvunget til å selge verket i 1789 til rittmester Iver Elieson.

I 1791 foretok han som agent for Bernt Anker en reise til Ostindien på den første norske ostindiefarer, utrustet av Anker. det var en ekspedisjon som startet fra Moss og etter to års forløp vendte tilbake i 1793.
I 1797 søkte han ansettelse i tolletaten, og Generaltoldkammeret innstilet ham 28.11.1797 til tollbetjent i Trondhjem, fordi han - etter uten egen skyld at være berøvet sin formue - "hadde gjort en reise til England for derfra at skaffe duelige arbeiere i jern- og staalindustrien, hvorved han trodde at gavne de norske jernverk, og ved sindighet og god opførsel gav grundet haap om ham at finde en duelig betjent". 06.12.1797 fikk Nilson kgl. bestalling i denne stilling, der den normale inntekt var 300 rdl. årlig, derav 180 i sportler og prosenter.
I folketelling 1801 for Trondhjem - Nordre Gade 17:
Haagen Nielsen, logerende, 43 år, told betjent og hans kone Hedevig Abelsted, 33 år, begge i første ekteskap. De hadde barna Poul, 6 år, Hans 4 år og Haagen 2 år.
Den 23.02.1803 ble han befordret til told- og konsumptionsinspektør i Molde, hvor gasjen var 200 rdl., i tillegg kom 90 rdl. i dportler og posenter. Inntekten var mindre i Molde, men embetet var behageligere og tittelen bedre. Generaltoldkammeret anbefalte ham "for hans gode energiske karakter og den flid han viste i sine embedspligter".
Den 03.04.1812 ble Nilson etter søknad forflyttet til Mos i tilsvarende jobb og levde her som en meget ansett mann.

Død 12.07.1822 på Moss. Hans bo ble sluttført 10.10.1824 med 650 spd. i behold til hans fem barn.

Kilde:S. H. Finne-Grønn: Familien Abelsted

Nielsen, Haagen (I23047)

7683

Haagen Olsen delte gården mellom sine sønner Ole Haagensen og Lars Haagensen.

Selbæk, Haagen Olsen (I51123)

7684

Haagen Olsen hadde gården til sin død 16.03.1870, og på skifte etter ham i 1871 ble den delt mellom hans to sønner Ole Haagensen og Johan Arnt Haagensen. Skjøte ble utstedt i 1877.

(E.Ø.)

Størdalsbugen, Haagen Olsen (I63719)

7685

Haaken Hasberg Gran (født 17. april 1870 i Tønsberg, død 2. juni 1955 i Oslo)[1] var en prisbelønt norsk botaniker, kjent for sin forskning på plankton. Han fremsatte i 1923 en teori om hvorfor det er mest plankton om våren, men teorien senere ble motbevist.
Etter examen artium fra Kristiania katedralskole 1888 tok han en cand.real. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1894 og fikk jobb som assistent ved Botanisk hage (Oslo) der han med Nordal Wille (18581924) som mentor, over en treårsperiode studerte alger i Tønsbergfjorden der han kom fra, såvel som i Kristianiafjorden. Fra 1897 var han assistent i havfiske under konservator Johan Hjort (18691948), og fant mye plankton da han var på båtturene, og ble da kjent med Fridtjof Nansen som også ga ham mye plankton. Til sin doktorgradsavhandling i 1902 benevnt Das Plankton des norwegischen Nordmeeres fant han plankton på «Michael Sars» som gikk i rute 1900-04. Han var ved Bergens Museum 19011905 før han i 1905 ble professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han og Thekla Resvoll jobbet med botanikklabben. I 1910 fikk han være med John Murray på Michael Sars-ekspedisjonen han finansierte
For Guldbergs Akademiske Kor, der han var formann, diktet han «Realister, kamerater». Han var sønn av marinekaptein August Kriegsmann Gran (18441895) og Agnes Hasberg (18461928), og ble i 1897 gift med ho Margrethe Kristofa Holm (18771932). Haaken var søskenbarn til polarforsker Tryggve Gran og tremenning til litteraturhistoriker Gerhard Gran. Se forøvrig Gran (slekt).

(wikipedia)

Gran, Haaken Hasberg (I138873)

7686

Haakon Fagervoll (7.10.1895 i Hemne -11.1.1976) var arbeider ved Strinden Teglverk i en årrekke. Han begynte i 1913. Fagervoll var mangeårig medlem av Teglverkarbeidernes Forening.
Fagervoll var en periode også ordfører i hjemkommunen Hemne kommune.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Haakon_Fagervoll )

Fagervoll, Haakon Olaf Olsen (I3495)

7687

Haaver Arnesen er bonde og gaardbeboer, og med-commisarius i forlig.commision

Berge, Haaver Arnesen (I124754)

7688

Hadde Egg-Gjerdet 1821-1836.

Hansen, Lars (I10141)

7689

Hadde Kafe på Kyrksæterøra

Mæhle, Olga Randine (I36802)

7690

Hadde bruk 2 1783-1788.