Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,701 til 7,750 av 38,678

#	Notater	Linket til
7701	Hadde ved giftermål etternavnet Gyldenskov , som hører hjemme i Grytten-traktene	Brandvold, Iver Hansen Bredeli f (I80549)
7702	Hadde Æle 1746-1750.	Olsen, Ola (I10197)
7703	Hadde Æle 1751-1782.	Børsøren, Mari Mikkelsdtr. (I10189)
7704	Hadde Æle 1783-1800.	Hammer, Per Eriksson (I10188)
7705	Hadsel i 1801	Weiberg, Frederich (I125482)
7706	Hafsås er ei lita fjellgrend i Sunndal ca 700 m.o.h. Her er det, eller var det 5-6 gårder og noen husmannsplasser. For å komme til Hafsås må du ta av fra rv.70 på Gjøra. Ivar tok over gården Bortategjerdet gnr. 13 bnr. 3 i Hafsåsen i 1932. Sunndalsboka sier ikke noe om når han reiste fra denne gården. (Harald Gravem)	Hafsås, Ivar Olsen (I36252)
7707	Haftor Lesund (1920-1942). Fyrbøtar på "D/S Leikanger", omkom 27. juli 1942 da DS. Leikanger ble torpedert på reise fra Cape Town til Trinidad. U-752: https://uboat.net/allies/merchants/crews/ship1969.html D/S Leikanger liste over konvoier: http://www.convoyweb.org.uk/ports/index.html?search.php?vessel=LEIKANGER~armain Warsailors: http://www.warsailors.com/singleships/leikanger.html Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php	Lesund, Haftor (I140714)
7708	Hain Andreas Rikstad giftet seg i Orkanger kirke den 9 juli 1938 med ho Sigrid Mathilde HoffJfr. kirkeboka nr. 14: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10041102211183.jpg Hain Andreas gikk på Befalskolen for Infanteriet i Trøndelag (BSIT) og var ferdig der i 1937.Han greide såvidt å flykte over til Sverige i august 1943 før tyskerne arresterte alle norske millitære befalingsmenn:«Aktion Polarkreis»: http://no.wikipedia.org/wiki/Aktion_Polarkreis. Andreas kom tilbake til Orkanger som løytnant i mai 1945. Han var troppsjef for millitærpolitiet som avvæpnet og internerte tyskerne i Orkdal inntil de ble sendt hjem til Tyskland. (BMH)	Rikstad, Andreas (I76461)
7709	Haldan og Singolf er halvbrødre. Fedre ukjent.	Sivertsvik, Karen Sofie (I79703)
7710	Halfdan Bryn, født 1864, død 1933, født i Trondheim, norsk lege, bror av Knud Ørn Bryn og Alfred Bryn. Han skrev en rekke avhandlinger om hygieniske forhold i Trondheim, særlig om byregulering, arbeiderboliger og renovasjon, og drev antropologiske undersøkelser. Fikk 1917 Kongens gullmedalje for Trøndelagens antropologi (1919), utgav dessuten Anthropologia Nidarosiensis (1920), Møre fylkes antropologi (1920), Selbu og Tydalen (1921), Troms fylkes antropologi (1920), Menneskerasene og deres utviklingshistorie (1925) m.m. Bryn hadde en rekke tillitsverv. (www.snl.no)	Bryn, Halfdan (I97680)
7711	Halfdan Wilhelmsen, født 1864, død 1923, født i Tønsberg, norsk skipsreder, sønn av W. Wilhelmsen og bror av W. Wilhelmsen. Trådte 22 år gammel inn i farens skipsmegler- og rederifirma, medeier 1890 og seniorsjef fra farens død 1910. Han omla driften fra seil til damp og motor, og fra trampfart til oversjøisk rutefart; anskaffet et større antall damptankskip for oljetransport, og ved hans død var rederiet av verdensformat. Wilhelmsen regnes som en foregangsmann innen skipsfartsnæringen. Han var 1909 en av stifterne av Norges Rederforbund. (www.snl.no)	Wilhelmsen, Halfdan (I97823)
7712	Halldis Moren Vesaas (født 18. november 1907 i Trysil, død 8. september 1995 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur. De fleste av hennes diktsamlinger, seks av i alt åtte, utkom i årene fra 1929 til 1947. Det sentrale tema er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet. Halldis Moren Vesaas vant ry som gjendikter gjennom sitt arbeid med klassisk dramatikk, hun var en ettertraktet oppleser, og hun hadde flere sentrale verv i kulturlivet: blant annet i Riksteatret, forfatterforeningen og Norsk kulturråd. Det meste av sitt voksne liv bodde hun på Midtbø i Vinje, fra 1933 til ca. 1970, sammen med ektemannen og kollegaen Tarjei Vesaas. Les mere på: https://no.wikipedia.org/wiki/Halldis_Moren_Vesaas	Vesaas, Halldis Moren (I133843)
7713	Hallvard Gråtopp bondeføraren frå Vrålstad Hallvard Gråtopp fra Drangedal er kjent for den opprørsflokken han reiste i 1438. Målet var å slå i hjel futer og dra til Oslo for å "forderve og skade byen", som det ble sagt. Opprøret ble slått ned... Hallvard var en moden mann da han i 1436 deltok i et bondeopprør mot myndighetene. Grunnen til opprøret var nok de ulovlige skattene som var kommet like før og de mange overgrep fra fremmede fogder. 1430-årene var urolige år både i Norge og Sverige, det kom til reisninger mot den skandinaviske unionskongen Erik av Pommeren. Adelsmenn var ledere, men bøndene utgjorde den militære tyngden i disse reisningene. I 1436 stilte Amund Sigurdsson Bolt, sønn av riksråd Sigurd Berdorsson Bolt, seg i spissen for et opprør som spredte seg over store deler av Østlandet. Hallvard Gråtopp var en av lederne i dette opprøret. En kjenner opprøret fra tre samtidige dokumenter: Et brev fra juni 1436 med melding om at det var inngått våpenstillstand mellom opprørerne og riksrådet. Hallvard Gråtopp skal ha vært med på å underskrive dette brevet. Det andre brevet er fra desember 1436, der herr Amund kapitulerer. Det siste fra februar 1437 er forliksdokumentet. Riksrådet var den seirende part her og kunne diktere vilkårene i dokumentet. Året etter, i 1438 var det på nytt opprør i Øst-Norge, Denne gangen under ledelse av Hallvard Gråtopp. De fleste i hans følge var bønder fra Nedre Telemark, men flokken fikk og tilslutning fra bønder i Lier, Asker og Bærum. Dette opprøret ble slått ned, og de som deltok, ble straffet. Hallvard må ha vært av adelsslekt, ellers ville han ikke blitt huska som Herr Halvor i sagn og tradisjon. Herr ble bare brukt om adelsmenn. Stillingen hans som en fremstående mann hos Amund Bolt vitner om det. Ut fra dette skulle en vente å finne vitnemål om adel i de mange dokumenter en har fra Vrålstad mellom 1340 og 1400, om han var derfra. Ikke i noen av dem kan en finne spor etter slikt. Ingen av de som er nevnt der er tittelert med herr eller hustru. Ikke på annen måte er det noe som kan tolkes i den retning at disse folkene var adelige. Dette er et av de mange indisiene som peker mot at Hallvard ikke var fra Vrålstad, men flytta dit like før eller straks etter opprøret i 1438. Derimot er adelskap et av flere bevis på at han kanskje var av Lindheim-Klevar-slekta i Sauherad. Av flere dokument fra 1330-årene og til ut på 1400-tallet går det fram at det var adelsfolk i denne slekta. Professor i historie, Ludvig Daae var inne på at Hallvard Torersson og Hallvard Gråtopp var en og samme mann. Daae mente at flere brev fra arkivet etter Svarte-Jøns, høvedsmann på Akershus, er i det svenske Riksarkivet, blant annet dokumentet fra 13. desember 1436. Seglet til Hallvard Torersson er med der. Seglet er delt i to felt, det ene har ei halv lilje og det andre et oppspringende dyr. Ei halv lilje i den venstre halvparten av seglet finner en hos Boltslekta og i våpenet til Alf jarl og etterkommerne hans. Disse folka kom på 1300-tallet til Reine og Søum i Sandsvær. Denne slekta stod i samband med slekta på Lindheim i Sauherad, og nettopp slekta på Lindheim var Hallvard Gråtopp nært knytta til. Det viser blant annet brevene om Klevar fra 1397 til 1535. Seglet til Hallvard Torersson fra 1436 er nok et indisium på at han var den samme som Hallvard Gråtopp og ætta fra Lindheim. (De dokumentene som her er nevnt finnes på Riksarkivet i Oslo, men kan også finnes i Diplomatarium Norvegicum) En finner mer om Hallvard Gråtopp i Aschehougs Norges historie Bind 4. side 163-168. (utgitt 1996) og Stian Henneseid sin bok Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438 (utgitt 1988).	Roalstad, Hallvard Gråtopp (I136782)
7714	Halsa ?	Strand, Magnus Albert (I165097)
7715	Halsesyge eller typhus	Homstad, Berethe Martine Olsdtr. Singstad f (I60814)
7716	Halshugget etter å ha blitt dømt for drap på sin mann	Gjelsøy, Maren Johanne Olsdtr. Jektvik f (I171082)
7717	Halvar var bonde på Røttum på Støren. Han bygslet gården fra 14. oktober 1791 til 1816.	Røtte, Halvar Andersen (I75730)
7718	Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 22. januar 1948) var en norsk diplomat. Han var sønn av konsul og skipsreder Halvard Bachke (1838 - 1875) og Maria Arilda Virginie Huitfeldt (18491936), og giftet seg i 1917 med Ragna Othilie Thoresen (1880 - 1945). Etter examen artium 1892 og cand. jur. 1897 jobbet han utenriks. Med en artikkel i Verdens Gang 18. desember 1905 ga Bachke støtet til opprettelsen av Nordmanns-Forbundet, som ble konstituert 21. juli 1907 i Kristiania. Etter å ha gitt seg i 1945 var han bosatt i Paris. Han døde på julebesøk i Stockholm etter en påkjørsel av bil. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke )	Bachke, Halvard Huitfeldt (I173820)
7719	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sivertsen, Halvdan Johannes Falck (I141003)
7720	Halvor Driveklepp kom til Hemne for å gå på skole. Etter skolegang fikk han jobb i Hemne og slo seg ned her. http://driveklepp.org/johanneplassen/slekt/slekt.htm https://www.nb.no/search?q=%22Halvor%20Driveklepp%22&mediatype=aviser	Driveklepp, Halvor (I192830)
7721	Halvor Rolf Jordahl, 78, of Kansas City, Mo., passed away Tuesday, April 27, 2010, at the Hospice House in Kansas City, Mo. Memorial visitation will be from 10-11 a.m. Monday, May 3, 2010, at Mt. Moriah and Freeman Funeral Home, 10507 Holmes Road, Kansas City, Mo., followed by a memorial service at 11 a.m. Private burial of ashes will follow the service at Mt. Moriah Cemetery in the Garden Walk of Memories. In lieu of flowers, donations may be made to Kansas City Hospice, 9227 Ward Parkway, Suite 100, Kansas City, MO 64114. Halvor is survived by his loving wife of 57 years, Marie E. Jordahl of Kansas City, Mo.; children Michael Jordahl and wife Lisa of Lenexa, Kan., Eric Jordahl and wife Deborah of Oak Grove, Mo., Robin Duncan and husband David of North Kansas City, Mo., Mark Jordahl and wife Mary of Lee's Summit, Mo.; 10 grandchildren and six great grandchildren. Online condolences may be given at www.mtmoriah-freeman.com. Mt Moriah & Freeman Funeral Home. 10507 Holmes Rd., Kansas City, MO 64131. (816) 942-2004 Published in Kansas City Star 4-29-2010	Jordahl, Halvor Rolf (I206993)
7722	Halvor, tok utflytting fra Oppdal til Stangvik i 1852, sammen med sin bror Ingebrigt	Sæter, Halvor Ingebrigtsen (I162534)
7723	Halvorsen	Hall, Halvor (I191840)
7724	Halvsøsken	Familie: Johan Nilsen Hestnes / Anne Malene Nilsdtr. Valsnes (F61888)
7725	Hammervik... Litt usikker på foreldre	Vikan, Jacob Olsen (I69139)
7726	Han Flyttet med sin far og bror til gården Merkesnes, men han kom senere til Dalsaunet i Hemne.	Bjørnstad, Gabriel Jakobsen (I9925)
7727	Han Søren Hansen fikk jobb i fyrvæsenet og vart sendt nordover som fyrvokter på Andersbakken fyr i Åsvær. Fyret var opprettet i 1876. Det måtte ha vært en trasig plass å komme til fordi orkaner i 1880, 83 og 89 knuste det meste. (B.H.) https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sv%C3%A6r_fyr	Hansen, Søren (I147933)
7728	Han avtjente vderneplikten ombord i KNM Tromsø, falt overbord og druknet. Det ble holdt minnegudstjeneste over ham i Heim kirke med mannskap og befal fra båten tilstede. Det kom også en venninne av ham fra Bergen. Hun fortalte familien at de hadde planlagt å forlove seg den julen.	Stamnes, Ottar Dagfinn (I37513)
7729	Han begynte i bakerlære hos sin far som hadde bakeri her. Han reiste en tripp aver til Amerika, hvorfra han vendte tilbake i 1907 og fortsatte i farens bedrift i noen år. Da J. Robstad overtok bakeriet fortsatte Berg hos ham en tid. Etter noen tids arbeide i Hermetikkfabrikken var han vikarierende baker på en rekke steder i Trøndelag, bl.a. ved Orkdal Samvirkelag, intil han i 1930 ble ansatt som bakermester ved det nystartede Orkanger Handelssamlag. ( Avisnotis i forbindelse med hans 60-årsdag )	Berg, Gunnar Andreas (I30828)
7730	Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret. Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig! Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf. (geni.com)	Frimann, Johan Fredrik Clausen (I120034)
7731	Han ble adoptert bort til et ektepar i Trondheim.Han meldte seg inn i Den Norske legionen og ble skutt i Russland. Søkte 1937 om opptak på skoleskipet Tordenskjold. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nordmenn_drept_i_tysk_krigstjeneste	Tiller, Kåre (I193390)
7732	Han ble drept i 1567 av Olof Gunnarsson	Faxnelden, Joen Olofsen (I143594)
7733	Han ble døpt Kaare	Spjøtvold, Kåre Ingar (I36849)
7734	Han ble foreldreløs som nyfødt og i folketellingene for 1900 og 1910 ser det ut som han vokste opp hos Mathea Olsdatter og Anders Ingebrigtsen. Mathea var identisk med hans tante Margrethe Mathea. Hun og mannen Anders Ingebrigtsen bodde på og drev gården Innlegget på denne tiden.	Strøm, Anton Saras Antonsen (I180803)
7735	Han ble forvist hit nord. Hadde vært prest men gjort en forseelse. Han var sønnesønn av Lars Madsen Gram som var anfører i bøndenes krig mot Skottenen i 1612. ( geni.com )	Gram, Peder Hansen (I170175)
7736	Han ble født 18. juli i 1806 i Tresfjord i Romsdal. I ung alder begynte han å skrive dikt, og dette vakte såpass oppmerksomhet hos biskop Neumann i Bergen at han hjalp den unge Niels Dahl til å ta prestestudier. Han ble cand. teol. i 1830, knapt 24 år gammel. Dahl ble kapellan i Melhus i 1838, og flyttet med familien til Varmbu kapellangård. Han var gift med Christopha Kirstine Rønneberg fra Ålesund og de fikk seks barn som alle ble født mens de bodde i Varmbu. Han markerte seg fort blant melhusbyggene, og i 1839, ble han valgt til bygdas ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1847. Dahl var mannen bak både Melhus Brandassurance-forening og Melhus sparebank, begge grunnlagt i 1841. Han var også en forkjemper for folkeopplysning, og han opprettet boksamling for allmuen i Melhus. Ved bygging av den første Gimse bru, som ble åpnet i 1849, var han også den store pådriveren. Dermed fikk han ettermælet i Melhus som mannen bak de fire B-er: Bank og Brannkasse, Bru og Boksamling. Han var varamann til Stortinget fra Søndre Trondhjems Amt i 1842, og valgt til fast representant både i 1845 og 1848. Han ble også president i Odelstinget i 1948. Gjenvalgt også i 1851, det året han forlot Melhus. Allerede i studietiden var han en aktiv debattant i avisene, og senere skrev han flere bøker og diktsamlinger og en rekke artikler i aviser og tidsskrifter. Dahl reiste fra Melhus i 1851, da han ble utnevnt til sogneprest i Eid i Nordfjord. Han søkte avskjed som prest i 1854 og en måned senere, 21. juli 1854, døde han bare 48 år gammel. Kunstneren. Kunstneren som har laget relieffet heter Kristofer Leirdal og er fra Trondheim. Han er født i Aure i 1915. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag over hele landet, og er mest kjent for sine mange skulpturer ved Nidaros Domkirke. Hovedverket der er det store gavlrelieffet Seirende Kristus over Rosevinduet. Den mest synlige av Leirdals skulpturer på Nidarosdomen er Erkeengelen Mikael som troner på toppen av Nordre Vestfronttårn. På Vestfronten har Leirdal modellert flere skulpturer. De viktigste er Kong David, Kong Josafat og Profeten Samuel, samt restaurering av middelalderskulpturen av Apostelen Johannes Av andre store verk som Leirdal har laget er krigsminnesmerket ved Domkirken, monumentet på Frøya over de omkomne etter Titranulykken, An-Magritt og Hovistuten ved Ila kirke og monumentet over krigsseilerne i Trøndelag. Leirdal er Ridder av St. Olavs orden av første klasse, og har fått kulturprisen både fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. (Fra www.melhuskulturen.no)	Dahl, Niels Nielsen (I100434)
7737	Han ble født i Grue i Solør, men fikk det meste av sin oppvekst i Salten i Nordland, hvor faren var sorenskriver. Nils gikk i første omgang i farens fotspor og avla juridisk embetseksamen 1866. Etter å ha arbeidet en tid som fullmektig hos faren, flyttet han tilbake til Christiania, hvor han fra 1870 bestyrte et luthersk-christelig skolehjem på Valle gård. I denne tiden bestemte han seg for å bli prest, og avla teologisk embetseksamen 1877. 1872 hadde han giftet seg med Thrina Thurmann, og de to kom som prestefolk til Norddal på Sunnmøre 1879. Nils Astrups foreldre tilhørte den konservative, embetsorienterte fløy av den norske misjonsbevegelse på 1800-tallet. De sluttet opp om misjonsbiskop Hans P. S. Schreuder etter at han hadde brutt med Det Norske Misjonsselskap 1872, og dannet organisasjonen Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS). Nils og Thrina Astrup delte denne interessen, og da Schreuder døde 1882, meldte de seg til tjeneste som misjonærer for å fortsette Schreuders arbeid. Nils Astrup tiltrådte som misjonsprest i KwaZulu og leder av NKMS 1883, en tjeneste han stod i til sin død 1919. (Store Norske Leksikon)	Astrup, Nils (I94878)
7738	Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne, sammen med en dødfødt tvillingbror, av riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille. Den barnløse onkelen Jørgen Brahe kidnappet Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på Tostrup slott. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. En annen onkel, Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, hvortil han flyttet med sin borgerlige kone Kirsten Jørgensdatter. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell i forhold til både virke og valg av ektefelle. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock (hvor han hadde mistet en del av nesen i en duell 25 år tidligere) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg. I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken. (Wikipedia)	Brahe, Tycho (I110717)
7739	Han ble født på gården Kavlie, Isfjorden, hvor foreldrene bodde, men flyttet senere i 1837 tilbake til Aasen til foreldrene (gnr. 121). Faren kjøpte gården i 1843 (80sp).	Aasen, Jacob Christensen (I108381)
7740	Han ble gift I 1703 med Gjertrud Estensdtr. Røttum f.1683, d.1703, og hun døde på barselseng samme året som de giftet seg. Han ble gift II 1704 med Guri Rolfsdtr. Folstad f.1682, d.1746, og fikk 6 barn med henne. På skiftet etter faren "dend salige Ingebrigt Evendsen" fikk han utlagt godt og vel 11 Rdr. i arv, mens hver av søstrene fikk vel 5 Rdr. Når sorenskriver Jens Pedersen Randulf fikk tak i Soknes Oppstu flyttet Even til Øverøyen med alt sitt og slo seg ned der omkring 1715 som gårdbruker. Til å begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet. Armfeldtsoldatene plyndret han i 1718 for: 8 tønner bygg, 2 tønner havre, 2 tønner byggmel, 3 tønner halvbyggmel, 1/2 våg ost, 1 skinnfell, 1 kopperkjele, 7 våg kjøtt, 1 pund talg, 1 tønne sild, 1/2 våg smør, 2 lærhuder, 1 handkvern, 48 lass høy og stasgreiet (til hesten) som Even brukte når han skulle til kirken i høitiden. Alt i alt kom skadetaksten opp i godt og vel 72 Rdr. I likhet med mange andre ble også Even stevnet for tiendesvik i 1737 av løytnant Ramshart. For å slippe mer bråk la han godvillig attåt 1/2 tønne havre og 1/2 tønne bygg, og dessuten 2 ort i rede penger. Dermed var det oppgjort. Even svarte skoletoll for gården i 1741, men 3 år etter ble det 2 dødsfall i Øverøyen. Både Even og sønnen Ingebrigt ble gravfestet samtidig. På skiftet samme våren fikk hver av døtrene 35 Rdr. i arv etter faren, og enken Guri tok over gården. (1) Married 1 jan 1703 in Støren kirke,5 Gjertrud Estensdtr. Røttum, b. 1683 in Røttum Sørgarden, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,17 d. 1703 in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 6 mai 1703 in Støren kirkegård,5 resided in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag.23 (2) Married 30 mar 1704 in Støren kirke,5 Guri Rolfsdtr. Folstad, b. 1682 in Folstad Nordstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,18 d. 1746 in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 22 jan 1746 in Støren kirkegård,5 resided in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,23 occupation Selveierbonde. (geni.com)	Soknes, Even Ingebrigtsen (I75765)
7741	Han ble immatrikulert 30 jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kappelan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer. (geni.com)	Meldahl, Steen Evensen (I67200)
7742	Han ble res.kap i Hitra og res. pastor i Hemne i 1691. I 1705 ble han sogneprest i Hitra, og i 1719 viseprost i Fosen, og året etter prost.	Bull, Anders Henriksen (I72897)
7743	Han ble utdannet underoffiser i Stockholm og bosatte seg på Strand i Åfjord og tok navnet Normann.	Ulkestad, John Ingebrigtsen (I97184)
7744	Han ble utnevnt til sogneprest i Hitra i 1675. Før det var han conrektor ved Trondhjem Latinskole fra 1664. I 1691 ble han prost i Fosen, og i 1694 magister.	Rosing, Rasmus Claussen (I70162)
7745	Han blev 4/9-1873 ansat i postrevisjonen, 17/9-1876 kopost, gik 1/10-1876 over til 1ste postadm.kontor og blev 29/12-1881 kgl. fuldm. Han vart postinspektør fra 7/5-1879 indtil sin døs 30/9-1886. Norske posttjenestemænd 1814-1896 (runeberg.org)	Poppe, Severin Hakon (I130029)
7746	Han blev født i "Morstuen" i Ø. Aker i 1736, døpt i Gamle Akers kirke 12te aug. s.a., konfirmert i samme kirke 9de april 1752, død paa S. Veum i Glemminge prestegjeld ved Fredrikstad 29de juni 1832 og begravet paa gamle Glemminge kirkegaard 5te juli s.a. Hans faddere var: Peter Wilhelm Knoph (officer), Nicolai Rasmussen Thoer, madame Sophie Biernitz (en militærlæges hustru), madame Elisabeth Sophie Knoph, født Rosenvold, og førstnævntes hustru samt jomfru Christine Wager, datter av en dragonløitnant. Han blev utlært til smed i Kristiania. Vaaren 1760 flyttet han med sin familie til Tønsberg og ca. 1762 til Melsomvik, hvor han bodde til 31te juli 1827, da han forlot dette sted og reste til S. Veum til sit yngste barn Anders, hvor han tilbragte sine sidste aar. - I Melsomvik drev han ved siden av smedehaandverket endel handel og skibsrederi. Saaledes eide han i 1798 halvparten i en liten brig "Inger Helene". Den anden halvpart eides av hans svigersøn Jan Sørensen Foyn, der førte samme. Han skal ha været meget sterk. Da han bodde paa Veum og var over 90 aar gammel, spaserte han paa sine ben fra Veum til Fredriksstad Forstad og tilbake igjen, et veistykke paa over 1 mil. Han skrev sit navn: Han var gift to gange: 1ste gang 3dje nov. 1758 i Kristiania med enken Eleonore Lovise Johansdatter Marichs, døpt i Akershus slotskapel 8de novbr. 1733, d. i Melsomvik 28de septbr. 1795 og datter av Johan Georg Marichs, f. 1699, d. 20de mars 1739, og hustru Dorthea Bertilsdatter Mejer, f. 1708, d. i Melsomvik 11te novbr. 1786. Johan Marichs var vistnok en tysker og ansat i kjøbmand P. Leuchs vinforretning i Kristiania. Eleonore hadde i 1ste egteskap været gift med baker Ole Jensen i Arendal og i dette egteskap hat en datter Karen Johanne, der blev gift med en senere toldfunktionær i Tønsberg Peder Bristrup, og fra dem nedstammer paa spindesiden familien Pande i Tønsberg og Fredrikstad. 6te novbr. 1799 blev Knud i Melsomvik 2den gang gift med enken Antonette Jensdatter, f. 1755, d. i Melsomvik 16de juni 1826. Hun hadde tidligere været gift med enhvermand og gaardbruker i Stokke i Jarlsberg Christen Jensen Siuverud og med ham hat en datter Elen, f. 1786, d. i Melsomvik 10de mai 1826, der blev gift med skibsførene Jacob Davidsen Bull og Gjert Henriksen Bull. - Med sin anden hustru hadde han ingen barn. I 1ste egteskap hadde han 10 barn. ( geni.com )	Mørch, Knud Larsen (I181006)
7747	Han bodde på gården Rødven i Romsdalen, hvor han døde i 1741 av avkreftning efter at han under krigen i Holstein hadde ligget såret på valplassen i 3 dager uten å være blitt forbundet.	Lossius, Christopher Christophersen (I39206)
7748	Han bruker Pete Anderson som navn i USA.	Størset, Peder Andersen (I33466)
7749	Han brukte navnet Andrew Schei i USA. Eldste datteren ble gift med Ingebrigt Størset	Stølen, Anders Nilsen Schei f (I22177)
7750	Han bygslet i 1796 gården Sveneset fra Eieren Parelius. Han var 23 år da han kom til Sveneset og giftet seg med den 55 år gamle Kristianna Pedersdatter, enke etter den forrige gårdmannen her, Knut Iversen. Kristianna døde i 1812. Ole Olsen giftet seg da med Malena Evertsdatter.	Hammerstad, Ole Olsen (I177403)

Notater

Linket til

7701

Hadde ved giftermål etternavnet Gyldenskov , som hører hjemme i Grytten-traktene

Brandvold, Iver Hansen Bredeli f (I80549)

7702

Hadde Æle 1746-1750.

Olsen, Ola (I10197)

7703

Hadde Æle 1751-1782.

Børsøren, Mari Mikkelsdtr. (I10189)

7704

Hadde Æle 1783-1800.

Hammer, Per Eriksson (I10188)

7705

Hadsel i 1801

Weiberg, Frederich (I125482)

7706

Hafsås er ei lita fjellgrend i Sunndal ca 700 m.o.h. Her er det, eller var det 5-6 gårder og noen husmannsplasser. For å komme til Hafsås må du ta av fra rv.70 på Gjøra.
Ivar tok over gården Bortategjerdet gnr. 13 bnr. 3 i Hafsåsen i 1932. Sunndalsboka sier ikke noe om når han reiste fra denne gården.

(Harald Gravem)

Hafsås, Ivar Olsen (I36252)

7707

Haftor Lesund (1920-1942). Fyrbøtar på "D/S Leikanger", omkom 27. juli 1942 da DS. Leikanger ble torpedert på reise fra Cape Town til Trinidad.

U-752: https://uboat.net/allies/merchants/crews/ship1969.html

D/S Leikanger liste over konvoier: http://www.convoyweb.org.uk/ports/index.html?search.php?vessel=LEIKANGER~armain

Warsailors: http://www.warsailors.com/singleships/leikanger.html

Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Lesund, Haftor (I140714)

7708

Hain Andreas Rikstad giftet seg i Orkanger kirke den 9 juli 1938 med ho Sigrid Mathilde HoffJfr. kirkeboka nr. 14: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10041102211183.jpg Hain Andreas gikk på Befalskolen for Infanteriet i Trøndelag (BSIT) og var ferdig der i 1937.Han greide såvidt å flykte over til Sverige i august 1943 før tyskerne arresterte alle norske millitære befalingsmenn:«Aktion Polarkreis»: http://no.wikipedia.org/wiki/Aktion_Polarkreis. Andreas kom tilbake til Orkanger som løytnant i mai 1945. Han var troppsjef for millitærpolitiet som avvæpnet og internerte tyskerne i Orkdal inntil de ble sendt hjem til Tyskland.

(BMH)

Rikstad, Andreas (I76461)

7709

Haldan og Singolf er halvbrødre. Fedre ukjent.

Sivertsvik, Karen Sofie (I79703)

7710

Halfdan Bryn, født 1864, død 1933, født i Trondheim, norsk lege, bror av Knud Ørn Bryn og Alfred Bryn. Han skrev en rekke avhandlinger om hygieniske forhold i Trondheim, særlig om byregulering, arbeiderboliger og renovasjon, og drev antropologiske undersøkelser. Fikk 1917 Kongens gullmedalje for Trøndelagens antropologi (1919), utgav dessuten Anthropologia Nidarosiensis (1920), Møre fylkes antropologi (1920), Selbu og Tydalen (1921), Troms fylkes antropologi (1920), Menneskerasene og deres utviklingshistorie (1925) m.m. Bryn hadde en rekke tillitsverv.

(www.snl.no)

Bryn, Halfdan (I97680)

7711

Halfdan Wilhelmsen, født 1864, død 1923, født i Tønsberg, norsk skipsreder, sønn av W. Wilhelmsen og bror av W. Wilhelmsen. Trådte 22 år gammel inn i farens skipsmegler- og rederifirma, medeier 1890 og seniorsjef fra farens død 1910. Han omla driften fra seil til damp og motor, og fra trampfart til oversjøisk rutefart; anskaffet et større antall damptankskip for oljetransport, og ved hans død var rederiet av verdensformat. Wilhelmsen regnes som en foregangsmann innen skipsfartsnæringen. Han var 1909 en av stifterne av Norges Rederforbund.

(www.snl.no)

Wilhelmsen, Halfdan (I97823)

7712

Halldis Moren Vesaas (født 18. november 1907 i Trysil, død 8. september 1995 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.

De fleste av hennes diktsamlinger, seks av i alt åtte, utkom i årene fra 1929 til 1947. Det sentrale tema er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet.

Halldis Moren Vesaas vant ry som gjendikter gjennom sitt arbeid med klassisk dramatikk, hun var en ettertraktet oppleser, og hun hadde flere sentrale verv i kulturlivet: blant annet i Riksteatret, forfatterforeningen og Norsk kulturråd. Det meste av sitt voksne liv bodde hun på Midtbø i Vinje, fra 1933 til ca. 1970, sammen med ektemannen og kollegaen Tarjei Vesaas.

Les mere på:

https://no.wikipedia.org/wiki/Halldis_Moren_Vesaas

Vesaas, Halldis Moren (I133843)

7713

Hallvard Gråtopp

bondeføraren frå Vrålstad

Hallvard Gråtopp fra Drangedal er kjent for den opprørsflokken han reiste i 1438. Målet var å slå i hjel futer og dra til Oslo for å "forderve og skade byen", som det ble sagt. Opprøret ble slått ned...

Hallvard var en moden mann da han i 1436 deltok i et bondeopprør mot myndighetene. Grunnen til opprøret var nok de ulovlige skattene som var kommet like før og de mange overgrep fra fremmede fogder.

1430-årene var urolige år både i Norge og Sverige, det kom til reisninger mot den skandinaviske unionskongen Erik av Pommeren. Adelsmenn var ledere, men bøndene utgjorde den militære tyngden i disse reisningene. I 1436 stilte Amund Sigurdsson Bolt, sønn av riksråd Sigurd Berdorsson Bolt, seg i spissen for et opprør som spredte seg over store deler av Østlandet. Hallvard Gråtopp var en av lederne i dette opprøret.

En kjenner opprøret fra tre samtidige dokumenter: Et brev fra juni 1436 med melding om at det var inngått våpenstillstand mellom opprørerne og riksrådet. Hallvard Gråtopp skal ha vært med på å underskrive dette brevet. Det andre brevet er fra desember 1436, der herr Amund kapitulerer. Det siste fra februar 1437 er forliksdokumentet. Riksrådet var den seirende part her og kunne diktere vilkårene i dokumentet.

Året etter, i 1438 var det på nytt opprør i Øst-Norge, Denne gangen under ledelse av Hallvard Gråtopp. De fleste i hans følge var bønder fra Nedre Telemark, men flokken fikk og tilslutning fra bønder i Lier, Asker og Bærum. Dette opprøret ble slått ned, og de som deltok, ble straffet.

Hallvard må ha vært av adelsslekt, ellers ville han ikke blitt huska som Herr Halvor i sagn og tradisjon. Herr ble bare brukt om adelsmenn. Stillingen hans som en fremstående mann hos Amund Bolt vitner om det. Ut fra dette skulle en vente å finne vitnemål om adel i de mange dokumenter en har fra Vrålstad mellom 1340 og 1400, om han var derfra. Ikke i noen av dem kan en finne spor etter slikt. Ingen av de som er nevnt der er tittelert med herr eller hustru. Ikke på annen måte er det noe som kan tolkes i den retning at disse folkene var adelige. Dette er et av de mange indisiene som peker mot at Hallvard ikke var fra Vrålstad, men flytta dit like før eller straks etter opprøret i 1438. Derimot er adelskap et av flere bevis på at han kanskje var av Lindheim-Klevar-slekta i Sauherad. Av flere dokument fra 1330-årene og til ut på 1400-tallet går det fram at det var adelsfolk i denne slekta.

Professor i historie, Ludvig Daae var inne på at Hallvard Torersson og Hallvard Gråtopp var en og samme mann. Daae mente at flere brev fra arkivet etter Svarte-Jøns, høvedsmann på Akershus, er i det svenske Riksarkivet, blant annet dokumentet fra 13. desember 1436. Seglet til Hallvard Torersson er med der. Seglet er delt i to felt, det ene har ei halv lilje og det andre et oppspringende dyr. Ei halv lilje i den venstre halvparten av seglet finner en hos Boltslekta og i våpenet til Alf jarl og etterkommerne hans. Disse folka kom på 1300-tallet til Reine og Søum i Sandsvær. Denne slekta stod i samband med slekta på Lindheim i Sauherad, og nettopp slekta på Lindheim var Hallvard Gråtopp nært knytta til. Det viser blant annet brevene om Klevar fra 1397 til 1535. Seglet til Hallvard Torersson fra 1436 er nok et indisium på at han var den samme som Hallvard Gråtopp og ætta fra Lindheim.

(De dokumentene som her er nevnt finnes på Riksarkivet i Oslo, men kan også finnes i Diplomatarium Norvegicum)

En finner mer om Hallvard Gråtopp i Aschehougs Norges historie Bind 4. side 163-168. (utgitt 1996) og Stian Henneseid sin bok Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438 (utgitt 1988).

Roalstad, Hallvard Gråtopp (I136782)

7714

Halsa ?

Strand, Magnus Albert (I165097)

7715

Halsesyge eller typhus

Homstad, Berethe Martine Olsdtr. Singstad f (I60814)

7716

Halshugget etter å ha blitt dømt for drap på sin mann

Gjelsøy, Maren Johanne Olsdtr. Jektvik f (I171082)

7717

Halvar var bonde på Røttum på Støren. Han bygslet gården fra 14. oktober 1791 til 1816.

Røtte, Halvar Andersen (I75730)

7718

Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 22. januar 1948) var en norsk diplomat.

Han var sønn av konsul og skipsreder Halvard Bachke (1838 - 1875) og Maria Arilda Virginie Huitfeldt (18491936), og giftet seg i 1917 med Ragna Othilie Thoresen (1880 - 1945). Etter examen artium 1892 og cand. jur. 1897 jobbet han utenriks. Med en artikkel i Verdens Gang 18. desember 1905 ga Bachke støtet til opprettelsen av Nordmanns-Forbundet, som ble konstituert 21. juli 1907 i Kristiania. Etter å ha gitt seg i 1945 var han bosatt i Paris. Han døde på julebesøk i Stockholm etter en påkjørsel av bil.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke )

Bachke, Halvard Huitfeldt (I173820)

7719

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sivertsen, Halvdan Johannes Falck (I141003)

7720

Halvor Driveklepp kom til Hemne for å gå på skole. Etter skolegang fikk han jobb i Hemne og slo seg ned her.

http://driveklepp.org/johanneplassen/slekt/slekt.htm

https://www.nb.no/search?q=%22Halvor%20Driveklepp%22&mediatype=aviser

Driveklepp, Halvor (I192830)

7721

Halvor Rolf Jordahl, 78, of Kansas City, Mo., passed away Tuesday, April 27, 2010, at the Hospice House in Kansas City, Mo. Memorial visitation will be from 10-11 a.m. Monday, May 3, 2010, at Mt. Moriah and Freeman Funeral Home, 10507 Holmes Road, Kansas City, Mo., followed by a memorial service at 11 a.m. Private burial of ashes will follow the service at Mt. Moriah Cemetery in the Garden Walk of Memories. In lieu of flowers, donations may be made to Kansas City Hospice, 9227 Ward Parkway, Suite 100, Kansas City, MO 64114.

Halvor is survived by his loving wife of 57 years, Marie E. Jordahl of Kansas City, Mo.; children Michael Jordahl and wife Lisa of Lenexa, Kan., Eric Jordahl and wife Deborah of Oak Grove, Mo., Robin Duncan and husband David of North Kansas City, Mo., Mark Jordahl and wife Mary of Lee's Summit, Mo.; 10 grandchildren and six great grandchildren. Online condolences may be given at www.mtmoriah-freeman.com. Mt Moriah & Freeman Funeral Home. 10507 Holmes Rd., Kansas City, MO 64131. (816) 942-2004
Published in Kansas City Star 4-29-2010

Jordahl, Halvor Rolf (I206993)

7722

Halvor, tok utflytting fra Oppdal til Stangvik i 1852, sammen med sin bror Ingebrigt

Sæter, Halvor Ingebrigtsen (I162534)

7723

Halvorsen

Hall, Halvor (I191840)

7724

Halvsøsken

Familie: Johan Nilsen Hestnes / Anne Malene Nilsdtr. Valsnes (F61888)

7725

Hammervik...
Litt usikker på foreldre

Vikan, Jacob Olsen (I69139)

7726

Han Flyttet med sin far og bror til gården Merkesnes, men han kom senere
til Dalsaunet i Hemne.

Bjørnstad, Gabriel Jakobsen (I9925)

7727

Han Søren Hansen fikk jobb i fyrvæsenet og vart sendt nordover som fyrvokter på Andersbakken fyr i Åsvær. Fyret var opprettet i 1876. Det måtte ha vært en trasig plass å komme til fordi orkaner i 1880, 83 og 89 knuste det meste.

(B.H.)

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sv%C3%A6r_fyr

Hansen, Søren (I147933)

7728

Han avtjente vderneplikten ombord i KNM Tromsø, falt overbord og druknet. Det ble holdt minnegudstjeneste over ham i Heim kirke med mannskap og befal fra båten tilstede. Det kom også en venninne av ham fra Bergen. Hun fortalte familien at de hadde planlagt å forlove seg den julen.

Stamnes, Ottar Dagfinn (I37513)

7729

Han begynte i bakerlære hos sin far som hadde bakeri her. Han reiste en tripp aver til Amerika, hvorfra han vendte tilbake i 1907 og fortsatte i farens bedrift i noen år.
Da J. Robstad overtok bakeriet fortsatte Berg hos ham en tid. Etter noen tids arbeide i Hermetikkfabrikken var han vikarierende baker på en rekke steder i Trøndelag, bl.a. ved Orkdal Samvirkelag, intil han i 1930 ble ansatt som bakermester ved det nystartede Orkanger Handelssamlag.

( Avisnotis i forbindelse med hans 60-årsdag )

Berg, Gunnar Andreas (I30828)

7730

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.

(geni.com)

Frimann, Johan Fredrik Clausen (I120034)

7731

Han ble adoptert bort til et ektepar i Trondheim.Han meldte seg inn i Den Norske legionen og ble skutt i Russland.

Søkte 1937 om opptak på skoleskipet Tordenskjold.

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nordmenn_drept_i_tysk_krigstjeneste

Tiller, Kåre (I193390)

7732

Han ble drept i 1567 av Olof Gunnarsson

Faxnelden, Joen Olofsen (I143594)

7733

Han ble døpt Kaare

Spjøtvold, Kåre Ingar (I36849)

7734

Han ble foreldreløs som nyfødt og i folketellingene for 1900 og 1910 ser det ut som han vokste opp hos Mathea Olsdatter og Anders Ingebrigtsen. Mathea var identisk med hans tante Margrethe Mathea. Hun og mannen Anders Ingebrigtsen bodde på og drev gården Innlegget på denne tiden.

Strøm, Anton Saras Antonsen (I180803)

7735

Han ble forvist hit nord. Hadde vært prest men gjort en forseelse. Han var sønnesønn av Lars Madsen Gram som var anfører i bøndenes krig mot Skottenen i 1612.

( geni.com )

Gram, Peder Hansen (I170175)

7736

Han ble født 18. juli i 1806 i Tresfjord i Romsdal.
I ung alder begynte han å skrive dikt, og dette vakte såpass oppmerksomhet hos biskop Neumann i Bergen at han hjalp den unge Niels Dahl til å ta prestestudier. Han ble cand. teol. i 1830, knapt 24 år gammel.
Dahl ble kapellan i Melhus i 1838, og flyttet med familien til Varmbu kapellangård. Han var gift med Christopha Kirstine Rønneberg fra Ålesund og de fikk seks barn som alle ble født mens de bodde i Varmbu.
Han markerte seg fort blant melhusbyggene, og i 1839, ble han valgt til bygdas ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1847.
Dahl var mannen bak både Melhus Brandassurance-forening og Melhus sparebank, begge grunnlagt i 1841. Han var også en forkjemper for folkeopplysning, og han opprettet boksamling for allmuen i Melhus. Ved bygging av den første Gimse bru, som ble åpnet i 1849, var han også den store pådriveren.
Dermed fikk han ettermælet i Melhus som mannen bak de fire B-er: Bank og Brannkasse, Bru og Boksamling.
Han var varamann til Stortinget fra Søndre Trondhjems Amt i 1842, og valgt til fast representant både i 1845 og 1848. Han ble også president i Odelstinget i 1948. Gjenvalgt også i 1851, det året han forlot Melhus.
Allerede i studietiden var han en aktiv debattant i avisene, og senere skrev han flere bøker og diktsamlinger og en rekke artikler i aviser og tidsskrifter.
Dahl reiste fra Melhus i 1851, da han ble utnevnt til sogneprest i Eid i Nordfjord.
Han søkte avskjed som prest i 1854 og en måned senere, 21. juli 1854, døde han bare 48 år gammel.
Kunstneren.
Kunstneren som har laget relieffet heter Kristofer Leirdal og er fra Trondheim. Han er født i Aure i 1915. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag over hele landet, og er mest kjent for sine mange skulpturer ved Nidaros Domkirke. Hovedverket der er det store gavlrelieffet Seirende Kristus over Rosevinduet. Den mest synlige av Leirdals skulpturer på Nidarosdomen er Erkeengelen Mikael som troner på toppen av Nordre Vestfronttårn. På Vestfronten har Leirdal modellert flere skulpturer. De viktigste er Kong David, Kong Josafat og Profeten Samuel, samt restaurering av middelalderskulpturen av Apostelen Johannes
Av andre store verk som Leirdal har laget er krigsminnesmerket ved Domkirken, monumentet på Frøya over de omkomne etter Titranulykken, An-Magritt og Hovistuten ved Ila kirke og monumentet over krigsseilerne i Trøndelag.
Leirdal er Ridder av St. Olavs orden av første klasse, og har fått kulturprisen både fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

(Fra www.melhuskulturen.no)

Dahl, Niels Nielsen (I100434)

7737

Han ble født i Grue i Solør, men fikk det meste av sin oppvekst i Salten i Nordland, hvor faren var sorenskriver. Nils gikk i første omgang i farens fotspor og avla juridisk embetseksamen 1866. Etter å ha arbeidet en tid som fullmektig hos faren, flyttet han tilbake til Christiania, hvor han fra 1870 bestyrte et luthersk-christelig skolehjem på Valle gård. I denne tiden bestemte han seg for å bli prest, og avla teologisk embetseksamen 1877. 1872 hadde han giftet seg med Thrina Thurmann, og de to kom som prestefolk til Norddal på Sunnmøre 1879.

Nils Astrups foreldre tilhørte den konservative, embetsorienterte fløy av den norske misjonsbevegelse på 1800-tallet. De sluttet opp om misjonsbiskop Hans P. S. Schreuder etter at han hadde brutt med Det Norske Misjonsselskap 1872, og dannet organisasjonen Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS). Nils og Thrina Astrup delte denne interessen, og da Schreuder døde 1882, meldte de seg til tjeneste som misjonærer for å fortsette Schreuders arbeid. Nils Astrup tiltrådte som misjonsprest i KwaZulu og leder av NKMS 1883, en tjeneste han stod i til sin død 1919.

(Store Norske Leksikon)

Astrup, Nils (I94878)

7738

Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne, sammen med en dødfødt tvillingbror, av riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille.
Den barnløse onkelen Jørgen Brahe kidnappet Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på Tostrup slott. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. En annen onkel, Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, hvortil han flyttet med sin borgerlige kone Kirsten Jørgensdatter. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell i forhold til både virke og valg av ektefelle.
Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.
Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock (hvor han hadde mistet en del av nesen i en duell 25 år tidligere) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg.
I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken.

(Wikipedia)

Brahe, Tycho (I110717)

7739

Han ble født på gården Kavlie, Isfjorden, hvor foreldrene bodde, men flyttet senere i 1837 tilbake til Aasen til foreldrene (gnr. 121). Faren kjøpte gården i 1843 (80sp).

Aasen, Jacob Christensen (I108381)

7740

Han ble gift I 1703 med Gjertrud Estensdtr. Røttum f.1683, d.1703, og hun døde på barselseng samme året som de giftet seg.

Han ble gift II 1704 med Guri Rolfsdtr. Folstad f.1682, d.1746, og fikk 6 barn med henne.

På skiftet etter faren "dend salige Ingebrigt Evendsen" fikk han utlagt godt og vel 11 Rdr. i arv, mens hver av søstrene fikk vel 5 Rdr. Når sorenskriver Jens Pedersen Randulf fikk tak i Soknes Oppstu flyttet Even til Øverøyen med alt sitt og slo seg ned der omkring 1715 som gårdbruker. Til å begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet.

Armfeldtsoldatene plyndret han i 1718 for: 8 tønner bygg, 2 tønner havre, 2 tønner byggmel, 3 tønner halvbyggmel, 1/2 våg ost, 1 skinnfell, 1 kopperkjele, 7 våg kjøtt, 1 pund talg, 1 tønne sild, 1/2 våg smør, 2 lærhuder, 1 handkvern, 48 lass høy og stasgreiet (til hesten) som Even brukte når han skulle til kirken i høitiden. Alt i alt kom skadetaksten opp i godt og vel 72 Rdr.

I likhet med mange andre ble også Even stevnet for tiendesvik i 1737 av løytnant Ramshart. For å slippe mer bråk la han godvillig attåt 1/2 tønne havre og 1/2 tønne bygg, og dessuten 2 ort i rede penger. Dermed var det oppgjort.

Even svarte skoletoll for gården i 1741, men 3 år etter ble det 2 dødsfall i Øverøyen. Både Even og sønnen Ingebrigt ble gravfestet samtidig. På skiftet samme våren fikk hver av døtrene 35 Rdr. i arv etter faren, og enken Guri tok over gården.

(1) Married 1 jan 1703 in Støren kirke,5 Gjertrud Estensdtr. Røttum, b. 1683 in Røttum Sørgarden, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,17 d. 1703 in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 6 mai 1703 in Støren kirkegård,5 resided in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag.23

(2) Married 30 mar 1704 in Støren kirke,5 Guri Rolfsdtr. Folstad, b. 1682 in Folstad Nordstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,18 d. 1746 in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 22 jan 1746 in Støren kirkegård,5 resided in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,23 occupation Selveierbonde.

(geni.com)

Soknes, Even Ingebrigtsen (I75765)

7741

Han ble immatrikulert 30 jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kappelan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer.

(geni.com)

Meldahl, Steen Evensen (I67200)

7742

Han ble res.kap i Hitra og res. pastor i Hemne i 1691. I 1705 ble han sogneprest i Hitra, og i 1719 viseprost i Fosen, og året etter prost.

Bull, Anders Henriksen (I72897)

7743

Han ble utdannet underoffiser i Stockholm og bosatte seg på Strand i Åfjord og tok navnet Normann.

Ulkestad, John Ingebrigtsen (I97184)

7744

Han ble utnevnt til sogneprest i Hitra i 1675. Før det var han conrektor ved Trondhjem Latinskole fra 1664.
I 1691 ble han prost i Fosen, og i 1694 magister.

Rosing, Rasmus Claussen (I70162)

7745

Han blev 4/9-1873 ansat i postrevisjonen, 17/9-1876 kopost, gik 1/10-1876 over til 1ste postadm.kontor og blev 29/12-1881 kgl. fuldm.
Han vart postinspektør fra 7/5-1879 indtil sin døs 30/9-1886.

Norske posttjenestemænd 1814-1896
(runeberg.org)

Poppe, Severin Hakon (I130029)

7746

Han blev født i "Morstuen" i Ø. Aker i 1736, døpt i Gamle Akers kirke 12te aug. s.a., konfirmert i samme kirke 9de april 1752, død paa S. Veum i Glemminge prestegjeld ved Fredrikstad 29de juni 1832 og begravet paa gamle Glemminge kirkegaard 5te juli s.a.

Hans faddere var: Peter Wilhelm Knoph (officer), Nicolai Rasmussen Thoer, madame Sophie Biernitz (en militærlæges hustru), madame Elisabeth Sophie Knoph, født Rosenvold, og førstnævntes hustru samt jomfru Christine Wager, datter av en dragonløitnant.

Han blev utlært til smed i Kristiania. Vaaren 1760 flyttet han med sin familie til Tønsberg og ca. 1762 til Melsomvik, hvor han bodde til 31te juli 1827, da han forlot dette sted og reste til S. Veum til sit yngste barn Anders, hvor han tilbragte sine sidste aar. - I Melsomvik drev han ved siden av smedehaandverket endel handel og skibsrederi. Saaledes eide han i 1798 halvparten i en liten brig "Inger Helene". Den anden halvpart eides av hans svigersøn Jan Sørensen Foyn, der førte samme. Han skal ha været meget sterk. Da han bodde paa Veum og var over 90 aar gammel, spaserte han paa sine ben fra Veum til Fredriksstad Forstad og tilbake igjen, et veistykke paa over 1 mil.

Han skrev sit navn:

Han var gift to gange: 1ste gang 3dje nov. 1758 i Kristiania med enken Eleonore Lovise Johansdatter Marichs, døpt i Akershus slotskapel 8de novbr. 1733, d. i Melsomvik 28de septbr. 1795 og datter av Johan Georg Marichs, f. 1699, d. 20de mars 1739, og hustru Dorthea Bertilsdatter Mejer, f. 1708, d. i Melsomvik 11te novbr. 1786. Johan Marichs var vistnok en tysker og ansat i kjøbmand P. Leuchs vinforretning i Kristiania.

Eleonore hadde i 1ste egteskap været gift med baker Ole Jensen i Arendal og i dette egteskap hat en datter Karen Johanne, der blev gift med en senere toldfunktionær i Tønsberg Peder Bristrup, og fra dem nedstammer paa spindesiden familien Pande i Tønsberg og Fredrikstad.

6te novbr. 1799 blev Knud i Melsomvik 2den gang gift med enken Antonette Jensdatter, f. 1755, d. i Melsomvik 16de juni 1826. Hun hadde tidligere været gift med enhvermand og gaardbruker i Stokke i Jarlsberg Christen Jensen Siuverud og med ham hat en datter Elen, f. 1786, d. i Melsomvik 10de mai 1826, der blev gift med skibsførene Jacob Davidsen Bull og Gjert Henriksen Bull. -

Med sin anden hustru hadde han ingen barn. I 1ste egteskap hadde han 10 barn.

( geni.com )

Mørch, Knud Larsen (I181006)

7747

Han bodde på gården Rødven i Romsdalen, hvor han døde i 1741 av avkreftning efter at han under krigen i Holstein hadde ligget såret på valplassen i 3 dager uten å være blitt forbundet.

Lossius, Christopher Christophersen (I39206)

7748

Han bruker Pete Anderson som navn i USA.

Størset, Peder Andersen (I33466)

7749

Han brukte navnet Andrew Schei i USA.
Eldste datteren ble gift med Ingebrigt Størset

Stølen, Anders Nilsen Schei f (I22177)

7750

Han bygslet i 1796 gården Sveneset fra Eieren Parelius. Han var 23 år da han kom til Sveneset og giftet seg med den 55 år gamle Kristianna Pedersdatter, enke etter den forrige gårdmannen her, Knut Iversen. Kristianna døde i 1812. Ole Olsen giftet seg da med Malena Evertsdatter.

Hammerstad, Ole Olsen (I177403)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster