Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,751 til 7,800 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7751 | Han bygslet noen år den ene halvparten av Balsnes, løpenr. 108. Han kom dit rundt 1784. I 1794 flyttet familien til Amundsneset (Nesset), Utset hvor han drev ene halvparten av gården. Han bodde da på Rabben, som han også eide (1/6 mkl.) en del av. | Eide, Johannes Andersen (I14864)
|
| 7752 | Han deltog virksomt i sin bygds offentlige anliggender og indehavde fra tid til anden de forskjellige kommunale hverv. var han gjennem en lang række af aar, indtil han i sin høie alder frabad sig valg. Længst vil dog Jørgen Richter mindes i den kreds, der kjendte ham for sin ædle personlighed, sit varme hjerte, sin retskaffen hed og rene karakter. Da han lige til det sidste bevarede en ualmindelig hukommelse og altid havde havt en levende iagttagelsesevne saavel som megen læsning, var han tillige en i usædvanlig grad underholdende mand, og han holdt af at for tælle og meddele til gamle og unge, som flokkede sig om ham. Han var selskabsmand i ordets bedste betydning. Han havde et godt lidet bibliotek, deriblandt alle Holbergs skrifter for det meste i original. Holberg var han en mester i at citere. | Richter, Jørgen (I93072)
|
| 7753 | Han druknet | Kaasbøll, Hans Olaus (I49568)
|
| 7754 | Han druknet på Flakfjorden på reise til byen 15.12.1841 sammen med 2 mann fra Grønningen. | Pedersen, Peder (I62625)
|
| 7755 | Han druknet ved kirkebåtforliset 23.05.1805. | Singstad, Benjamin Knutsen (I62622)
|
| 7756 | Han døde i februar. | Eines, Ingebrigt Olsen (I181558)
|
| 7757 | Han døde under skreifiske på senvinteren i 1830. Flere fiskere ble overrasket av uvær denne dagen og totalt 13 personer omkom. | Eide, Ole Olsen (I146106)
|
| 7758 | Han dør i en flyulykke, han er en av 2 piloter: | Buschmann, Leif Jr. (I193676)
|
| 7759 | Han eide det halve av gården Auset, men solgte den og kjøpte en av Øvergårdene i Selbekken. | Auset, Hans Mikkelsen Selbekk f (I13208)
|
| 7760 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Tellefsen, Arve (I32618)
|
| 7761 | Han er i Søylia når han blir konfirmert i Vinje Kirke Og dreng i Søylia ved folketellingen i 1900. Han utvandrer i 1906? Fra han kommer til USA bruker han navnet Ole Nelson Han bosetter seg i Aberdeen, Brown County, SD og ser ut til å ha jobbet som inspektør for vognmateriell for jernbanen resten av yrkeslivet. | "Nilsen", Ole Nelson (I33313)
|
| 7762 | Han er nevnt som sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim i en liste over kannikene i 1636. I Domkapitelets forhandlingsprotokoll nevnes han flere ganger som sogneprest til Vår Frue Kirke blant annet 1641, 1644, 1647, 1651, og den 8/2 1652. Han døde her i 1657. Han er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. Han hadde muligens vært kapellan i Strinda i 1625. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr. Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp. i Eggen i Byneset. Dette var en arv fra hans kones far Hr. Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr. Augustinus 1 sp. i gården. Skifte ble holdt etter ham i Trondheim den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 inn en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne. Personalia: Han var en sønn av kantor Jens Andersen. Han døde, ifølge konens opplysning, den 17/8 1657. Han var gift to ganger. Første gang med Marite trolig en datter av Hr. Christen på Aure. ANdre gang med Lisbeth Mikkelsdatter, en datter av Hr. Mikkel Christensen i Hemne. Barn i første ekteskap: Jens: Ble visepastor i Inderøy. Schønning har han som gift med Guru Andersdatter, Hr. Anders av Beitstad. Deres datter Maren ble gift med Hr. Daniel Pedersen, kapellan i Inderøy. Jacob: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble sogneprest i Snåsa. Døde i februar 1686. Ole: Var lærer ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor i Lødingen. Ordinert 1657. Schønning har ham gift med Lisbet Kier fra København. Christen: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor til Nesset. Døde 28/9 1686. Schønning har ham først gift med Kare, Hr. Mons på Nessets enke, en datter av Hr. Jans Pareli, og andre gang gift med Ane Breyer. Ellen: Hun var første gang gift med kjøpmann Georg Ridtse i Trondheim, skifte ble holdt etter ham den 20/11 1662. Hun ble andre gang gift med Michel Mortensen Tune. Lisbeth: Skifte ble holdt etter henne den 6/7 1675. Ble første gang gift med kjøpmann Niels Ebbesen i Trondheim. Andre gang var hun gift med kjøpmann Johan Mentsinus. Barn i andre akteskap: Mikkel: Ble sogneprest i Beitstad. Døde 22/1 1684. Melchior: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1656. Født den 7/7 1642. Ble sogneprest til Meldal. Niels: Døde ung. Ane: NN: En datter nevnt i morens suplikk. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, Trondheim 2000, side 34-35.) | Wivel, Augustinus Jenssøn (I53964)
|
| 7763 | Han er omtalt i andre bindet av Hemneboka fra 1846 og utover under kapitlet om handverk og industri. Det sies der at han trolig var den første bakeren som drev bakeriforretning på Kyrksæterøra. Videre fremgår at baker Hognes sammen med svoger Ole G. Rønning bygget en Mølle ved elva Søa. Denne mølla sto fortsatt i 1890-åra, men var da ikke i bruk. Baker Johannes Engen fikk da igang ny mølle som ble bygget på samme tomt som Hognes mølla etter at denne var revet. Mathias Gunerius søkte i slutten av 1840-åra om å få drive handel på Kyrksæterøra. Resultatet av dette tiltaket er ikke nærmere undersøkt. Kirkebøkene for Hemne viser at han var gift mde Madame Ingeborg Anna Hognæs og at ekteskapet den 07.09.1844 fikk en datter Emilie Severine. Det antas at familien senere flyttet fra Hemne. ( Hemneboka II ) | Hognes, Mathias Gunerius Torsteinsen (I163427)
|
| 7764 | Han er oppgitt å være født i Meldal ved dåp av sønnen Johannes. | Vean, Anders Johannesen (I45967)
|
| 7765 | Han fikk lungekreft relatert til jobben | Alfredsen, Karsten (I99308)
|
| 7766 | Han fikk også tid til å være likningssjef i 17 år, formann i Nordmøre skyttarsamlag i 13 år, formann i Norges skyttarstyre i 8 år osv | Waag, Kåre Isaksen (I90396)
|
| 7767 | Han fikk «Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste» i Tysklandsbrigaden https://forsvaret.no/aktuelt/veteraner-fikk-medaljer Jfr. annonse i «avisa Sør-Trøndelag» 21/9-17 | Reitan, Kåre Olav (I50105)
|
| 7768 | Han flyttet sammen med sin mor til Edøy (Smøla). | Møllen, Christian Cornelius Helmersen (I91876)
|
| 7769 | Han flyttet til Grønningen og hadde en gård der til 1826 da han flyttet til Trondheim med sin familie. | Auset, Ole Olsen (I59598)
|
| 7770 | Han flyttet til gården Singstad og ble leilending der. Han bygslet en tredjedel av gården Singstad. Han tok Singstad som familienavn. | Frostad, Gabriel Arntsen (I9909)
|
| 7771 | Han forandret etternavnet til Lindgård etter at han gikk på underoffiserskolen i Trondheim. I 1871 har lensmann Jakob Lindgård utstedt skjøte på denne eiendom til Johannes Arntsen Selbekk for 1.050 spd. Han flyttet da med sin familie til Rissa. | Indergård, Jakob Benjaminsen (I11866)
|
| 7772 | Han fraskilt ekteman og hun enke. | Familie: Torvald Johansen / Marie Eriksen (F66661)
|
| 7773 | Han får bysel på bruket i 1761 og sammen driver de bruket frem til 1768. Christen Pedersen kjøper en part av Valsøy i 1767 og blir eier og driver av denne parten, senere kjent som Jacobsstua, frem til 1793 da svigersønnen Jacob Andersen Valsøen/Valsø overtar De flytter dit med de 3 barna fra Mildrid sitt første ekteskap og får ytterligere 2 jenter sammen: | Pedersen, Christen (I186758)
|
| 7774 | Han får først feste på Stormyrhaugen under Sundsby, så plassen Sundsbyslettet under Sundsby, Aure i 1870 | Fjærli, Erik Nielsen (I180968)
|
| 7775 | Han fødtes i Marburg i Kassel (Hessen-Kassel), hvor faderen skal have været skrædder. Han har oprindelig været bestemt for studier, men må under Trediveårskrigen have opgivet disse for at kæmpe i protestanternes rækker, da han siges at have været en ivrig calvinist. Han synes at være kommet til Danmark i foråret 1628 med grev Henrik Holck, under hvem han formentlig har tjent i Tyskland, og blev kort efter ansat som kaptajn ved landfolket (Oplandske Regiment) i Norge, hvor just samme år en stående hær blev oprettet. Det følgende år blev han forflyttet til Bergen for der at istandbringe den nye militære ordning og beskikkedes 1636 til vagtmester på Bergenhus samt kort efter til major. 1641 blev han oberstløjtnant ved et regiment knægte i Bergenhus Len, og da den svenske fejde udbrød, kaldtes han i begyndelsen af 1644 af statholder Hannibal Sehested til Christiania for at vogte grænserne mod Sverige med Akershusiske Regiment under oberst Henrik Bielke, i hvis fraværelse han oftere kommanderede regimentet, og deltog nu under den hele fejde med megen dygtighed i en stor del af de forefaldne affærer, til dels på svensk grund. Ved de efter krigen foretagne forandringer i de militære forhold fik Reichwein fra begyndelsen af 1646 som oberst kommandoen over det Akershusiske Regiment og har fra denne tid begyndt en endnu bevaret journal og kopibog, der går til og med året 1657, og som senere er blevet udgivet. Den viser, at han i al denne tid har spillet en meget betydelig, om end hidtil mindre kendt, rolle ved organisationen af Norges forsvar, hvorved de forskellige statholdere stadig have søgt og tillige fulgt hans råd. I 1649 blev han benyttet til at undersøge grænseforholdene med Hensyn til Idre og Serna Sogne, hvis norskhed han stærkt hævdede. 1651 måtte han, som Armeens øvrige officerer, afgive svar på en del spørgsmål angående Hannibal Sehesteds forhold under hans statholderskab. Reichweins erklæring, der er afgjort gunstig for statholderen, er et meget vigtigt krigshistorisk aktstykke til belysning af begivenhederne under den såkaldte Hannibalsfejde. (Wikipedia) | Reichwein, Georg (I128434)
|
| 7776 | Han giftet seg med datteren til sin forgjenger. Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget. Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne, Sør Trøndelag; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene. (Maurits Fuglsøy, Frøyaboka, Bind I (), side 114) (Det berømte skandalebtyllupet i Hemne). | Falch, Melchior Jacobsen (I17323)
|
| 7777 | Han giftet seg til Haramsøya til Åkre gården med en som hette Marit Åkre. Med henne hadde han også barn. Da hun døde fikk han en ny kone Kanutte Knutsdotter fra øya Lauken. | Rørvik, Niels Andreas Rasmusen Aakre f (I110612)
|
| 7778 | Han gik til handelen. Efter han i Trondhjem, England og Tyskland havde uddannet sig dertil indtraadte han i firmaet Schrøder & Tresselt i Stettin og oprettede en forretning i Kønigsberg, hvor han bosatte sig. Det var engrosforretning i sild, han drev. Han gjorde gjen tagende reiser i Sydeuropa og Orienten, var i regelen hver anden sommer paa besøg i Norge hos sine søskende. Han var gift med Luzie Stendell f. 2% 1846. De havde ikke børn. I 1909 blev han ved Schrøders død chef for huset Schrøder & Tresselt. | Richter, Bernhard (I111025)
|
| 7779 | Han gjennemgik som ung mand et kursus paa Solems landbrugsskole paa Munkevold, og i 1865 overtog han sin faders vakre eiendom Mæle med underbrug, hvortil han føiede andre bedrifter som skiferbrud, landhandleri m. m. Blev i 1866 gift med Sofie Marie Bernhoft, f. 18/10 1841. Ved hans død 5/2 1905 stod i »Intelligensen« ved føiede Nekrolog, skrevet af en, der nøie kjendte ham: »Olivarius Richter var en meget fremstaaende mand og havde stor anseelse i vide kredse. Han var ualmindelig dygtig og virksom og havde mange gjøremaal. Hans eiendom var et mønsterbrug. Han havde en udpræget ordens- og skjønhedssands, saa man gleinte ikke Mæle, nåar man havde været gjæst i hans og hans elskværdige hustrus smukke hjem, hvor man var blevet mødt med et hjerteligt velkommen. Han blev savnet som faa. De havde i sit ægteskab 3 sønner og 2 døtre. | Richter, Lorents Olivarius (I111021)
|
| 7780 | Han hadde gården Trøhaugen til 1862, da han solgte det halve av den til sin sønn Ebbe Jakobsen og den andre halvdel til sin sønn Knut Jakobsen. De delte da gården mellom seg. I 1880 har Ebbe Jakobsen solgt sin gårdpart til sine to brødre Knut Jakobsen og Daniel Jakobsen. De delte da denne gårdpart mellom seg. Daniel Jakobsen fikk sin part utlagt som eget bruk, mens Knut Jakobsens part ble sammenføyd med hans gård i Trøhaugen. Knut Jakobsen kjøpte også en tredjedel av Nystugården, og denne parsell ble også sammenføyd med hans gård. | Singstad, Jakob Knutsen (I12836)
|
| 7781 | Han hadde gården til 1876, da han solgte den til sin sønn Lars Johnsen for 350 spd. og kår. (E.Ø.) | Ysland, John Larsen (I17780)
|
| 7782 | Han har i 1791 fått en bibel av biskop Schønheider fordi han var en Guds ord elskende og langt fra kirken boende mand. I 1793 har Iver Knutsen Solem solgt sin part i Selstad til Knut Arntsen Singstad. Iver Knutsen hadde gården til 1795 da han hadde overdratt den til sine to sønner Knut Iversen og John Iversen. Gården ble da delt mellom dem. Knut Iversen overtok dette bruksnummer. | Våvassli, Iver Knudsen (I60873)
|
| 7783 | Han har vært lærer Karlsøy kommune, Troms, Korgen, Hemnes kommune, Nordland og på Storsteinnes, Balsfjord kommune, Troms. | Gabrielsen, Harry Mikal (I171064)
|
| 7784 | Han jobbet i Trondheim PÅ NOBØ fram til han gikk av med pensjon. | Petersen, Peter (I206187)
|
| 7785 | Han kalles Niels Bersvendsen Brøske når sønnen gifter seg igjen i 1858 | Brøske, Niels Larsen (I167729)
|
| 7786 | Han kalles Nils Olsen Wollan ved begravelse. | Engdal, Nils Olsen (I139922)
|
| 7787 | Han kjøper ut gården i 1772 fra eieren Jens Jakobsen Fevåg. | Ulfsnes, Anders Christensen (I204365)
|
| 7788 | Han kjøpte Kvikne (124/11) fra Akset og bygde våningshus i 1921 og fjøs i 1925. Skjøtet er datert 1923. Bruket hadde 153 mål, hvorav ca 15 mål dyrket. Hans drev hovedsakelig fiske og kystfart. (Hitraboka) | Hjertaas, Hans Johansen (I65600)
|
| 7789 | Han kjøpte et jordstykke i Aunet i 1797 og bodde der en tid. I 1801 kjøpte han sammen med sin bror og eierne av Aunet gården Skildbreia for 462 rdl. Han flyttet til Hemne i 1822. | Singstad, Ole Olsen (I9966)
|
| 7790 | Han kjøpte gården Askim, bruksnummer 8 på Stadsbygda i 1795. | Tøndel, Ingebrigt Ingebrigtsen (I59912)
|
| 7791 | Han kjøpte gården Lervåg Søndre i 1881 av Johan Johansen Bjerkelie. | Halsen, Ingebrigt Mathias Sivertsen (I52375)
|
| 7792 | Han kjøpte i 1909 gården Kirkaune på Ustjåren i Orkdal og flyttet dit med sin familie. | Aalid, Anders Bengtsen Bjørndal f (I19006)
|
| 7793 | Han kjørte lastebilen langs elva, døde bak rattet og dundret ut i elva med et barnebarn om bord. Hun satt fortumlet igjen på bredden men sjåføren fand de i elva senere. | Oddli, Sverre (I129066)
|
| 7794 | Han kom fra Røttum på Støren. Fikk bygsel på Huus i Singsås Ludvig Must i 1840. Enka etter Ludvig Must, Anna Katarina, solgte Huus til Røros Kobbergruver i 1854. | Huus, Ingebrigt Halvarsen (I75723)
|
| 7795 | Han kom til Bergen i 1720 og tok borgerskap som Mesterbaker 8 april 1723, var oldermann for bakerlauget 1735- 1737 hadde bakeri og bodde i "Øvre Dræggen" ved Mariakirken (Tyskekirken) i no 41 i 24 rode, nu Kroken nr 5 (1?) Enken Kisten fortsatte driften til16aug 1781, da hun skjøtte eiendommen til sin datterdatters mann Albert Dreyer Detleff er i 2 ekteskap gift med sin svigersønn Gjert Laadings søster Kisten Martens født Laading : Detleffs datter Agnethe Laading født Martens s mor er Cecilie Cathrine Kleinow gift Martens. Kisten er både Agnetha svigerinne og stemor (geni.com) http://www.bakehuset.no/bakerier/martens/ | Martens, Detleff (I141018)
|
| 7796 | Han lever ved skifte etter faren i 1778 men er død ved skifte etter broren Jens i 1790. Ingen arvinger. | Knag, Hans Puls Aagesen (I194923)
|
| 7797 | Han mistet begge bena i en kjøreulykke, med hest, bare 15 år gammel. Han var først gift med Johanna Sjølberg f. 1894, d. 1920. De hadde barna: Målfrid f. 1915, Odd Birger f. 1916 begge to døde i 1919, samme natta i hjernebetennelse. Oddmund f. 1917 og Jostein. | Kvålsvoll, Sivert Olsen (I26854)
|
| 7798 | Han må ha vori myntsamlar og sølvsankar. Ved skiftet etter Guri i 1785 vart det framlagt 100 riksdalar i selvmyntar, beger, tomling og skeier av solv. Her fanst det bøker og: Møllers huspostille, dansk bibel og salmebok, «Guds Børns daglige Adgang til Naadens Bord», Dorothea Engelbrektsdotters songbok, «Kristeligt Livs Regler, «De bedendes Kjæde», Peter Dass'es «Katekismus-sange» og ei bok utan tittelblad. Av denne boksamlmga kan ein slutta seg til at folk der i huset har vori leseføre, noko ein måtte ha !ov til å krevja av «prestens medhjelper» og huslyden Hans. ( Gardtales i Aure I ) | Vollan, Torberg Knudsen (I53877)
|
| 7799 | Han og flere av den amerikanske Singstad-familien, besøkte Singstad-grenda i Lensvika sommeren 2026. | Singstad, Kristopher Jens "Kris" (I200624)
|
| 7800 | Han omkom på sjøen og ble gravlagt i Fillan sammen med 8 andre denne dagen. | Sauøy, Ingebrigt Ingebrigtsen (I191211)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
