Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,801 til 7,850 av 38,678

#	Notater	Linket til
7801	Han omkom ved drukning og forsvant da motorkutterne han jobbet ombord i krenget. Da resten av mannskapet fikk rettet opp skuta så de han ikke.	Hanssen, Hans Joakim Oddvar (I160120)
7802	Han oppfandt og ble stiger ved Christian V´s grube. Det var i 1691 om sommeren at Peder Fastesen i høyden mellom Nyberget og Hæsteklætten oppdaget det skjærp, som senere utviklet seg til den temmelig betydlige Christian Qvintus. Han fikk finnerlønn på 50 riksdaler. I 1698 ble Peder Fastesen ansatt som ertscheider samme sted i egenskap som finner, men selv om ikke denne vektige grunn hadde vært tilstede, måtte hans ansøgning hvori han bønnfaller participantene om at ?blifne prommoneret til at verre Erdtzscheider huorfore Gud i Himmelen skall Eder med ganske famillie rigeligen igien belønne? har gjort et dypt inntrykk. (Så from har han dog ikke vært, thi han ble 14de april 1700 ilagt en straffemulgt på 2 riksdaler for drukkenskap under gudstjenesten). Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79. I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag». I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne». Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede». Manntallet for 1701 viser: «Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene. (geni.com) Peder (1661 - 1733). Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). Jeg har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube. http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros	Schanke, Peder Fastesen (I132615)
7803	Han overtog i 1827 sin faders eiendom Sundalen, men døde omtrent 4 aar efter, den 12/11 1831.	Richter, Karsten (I110989)
7804	Han overtok gården	Melhus, Ole Andersen (I82877)
7805	Han overtok gården Merkesnes(gnr101 bnr 45 etter sin far, og var eier og bruker fram til 1942 da sønnen Jon overtok.	Merkesnes, Johan Arnt Jakobsen (I1339)
7806	Han overtok gården etter sin far, og på skatteauksjon i 1920 ble det utstedt auksjonsskjøte til Edvard Udnæs på denne eiendom. Edvard Udnæs var ordfører i Lensvik kommune fra 1914 til 1925.	Utnes, Johan Edvard Johansen (I8290)
7807	Han overtok gården i 1942, og var eier og bruker fram til sin død. Ble 1934 opptatt ved den 'Flyttbare Landbruksskole for Fosen'.	Merkesnes, John (I1348)
7808	Han overtok i 1803 bruket Askim bruksnummer 8 etter sin bror Ingebrigt, som var død.	Tøndel, Johan Ingebrigtsen (I59917)
7809	Han overtok i 1827 plassen Saksen under Innreiten i Halsa (HS)	Settem, Ola Christensen (I66335)
7810	Han overtok plassen 21.okt 1861. Folketellingen 1875 forteller at hans far var enkemann og bodde hos sin sønn, han var tungsindig sies det. (HS)	Sættem, Kristen Arntsen (I53167)
7811	Han regnes som en av Norges fremste grafikere og malere. Hans kunst blir betegnet som nyfigurativ. Sønn av arkitektassistent Ingrid Christine Blom (1909 - 1983) fra Fredrikstad og murmester Nicolai Magnus (1905 - 1960). I 1960 giftet han seg med Aasa Brækka (født 1939), som også var elev ved Statens Kunstakademi. Sammen har de sønnene Nicolaus Magnus Widerberg (født 1960) som er grafiker og billedhogger, og Thomas Widerberg (født 1964) som er fotograf og komponist 1951/52: Utdanning i atelieret til Birger Moss-Johnsen (1888 - 1963). 1953-55: Elev ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, deretter Goldsmiths College, University of London 1955: University of London 1957-60: Statens kunstakademi 1963: Første separatutstilling i Holst Halvorsen kunsthandel. Dette året debuterte han også på Høstutstillingen. 1965: Formann i Unge Kunstneres Samfund 1967: Begynte å jobbe med litografier, noe som ble en av de fremste uttrykksformene hans. ( https://www.geni.com/people/Frantz-Gustav-Widerberg/6000000002057385456 )	Widerberg, Frantz Gustav (I166158)
7812	Han reiste til Amerika i 1900 og kom senere heim og hentet familien og reiste for godt i 1907, så nær som eldste dattera. De bosatte seg i Minneapolis. (Selbuboka)	Einan, Ole Pålsen (I133813)
7813	Han representerte Buskerud amt på riksforsamlingen i 1814. Som amtmann var det han selv som var ansvarlig for gjennomføringen av valget i amtet. På Eidsvoll var han en av de fremste talsmenn for selvstendighetspartiet. Han satt senere på Stortinget i flere perioder. Johan Collett var bror av Jonas Collett og far til Peter Jonas Collett. Gjennom sistnevntes ekteskap var han også svigerfaren til Camilla Collett.	Collett, Johan (I94941)
7814	Han sluttet som skoleholder i 1781, sannsynligvis pga at han ble far til Gunild. En lærer skulle ha " gode Testemonia om et ulastelig forhold, i Særdeleshed at han ey bander, ey lyver, ey er tilgenegen i Drukkenskab, Lidderlighed eller Ufredelifhed". Og så måtte han kunne rekne og skrive "saa godt som i hans Skole behøves, samt skrive Orthographice Dansk"	Evensen, Ole (I11170)
7815	Han spilte på Kvik Trondheim og representerte på landslaget i 1947 motDanmark på Ullevål . ( Tap 3- 5 )Deltok bl.a. sammen med Johan Riseth under åpningskampen på LerkendalStadion. Se: http://www.worldfootball.net/players_list/nor-tippeligaen-1951-1952/nach-alter/1/ Se: http://www.wikiwaldhof.de/index.php/Liste_der_norwegischen_Fu%C3%9Fballnationalspieler Se: http://www.wikiwand.com/it/Erling_Gripp	Gripp, Erling Johannes (I149345)
7816	Han startet et mekanisk verksted der og spesialiserte produksjonen på å levere drivstofftanker til bensinstasjoner.	Rømmesmo, Ole (I120184)
7817	Han studerte theologi. Som kandidat var han huslærer (hovmester) hos en adelig familie, med hvilken han fulgte paa en længere udenlandsreise, der var meget udviklende for hans modtagelige aand for kunst og alt skjønt. Var meget musikalsk, var ogsaa teknisk begavet. Han var først præst i Lemvig paa Jylland, saa i Slagelse og saa i Boslunde paa Sjælland. Som pensioneret præst boede han i Kjobenhavn.	Richter, Jonas Kristian (I111002)
7818	Han søkte 1705 2/3 om å bli farens ettermann og det ble innvilget 1705 17/3. Fra 1705 til 1720 var han så byskriver og Notarius Publicus i Trondheim. I en liste (1705) over bidrag til nye kobberplater til tekning av domkirkens tak står byskriver Wisløff oppført med 8 plater. Det var bare 32 mann som hadde tegnet seg for mer enn 2 plater og opp til 20. I 1720 kjøpte han ved en auksjon etter skredder Hans Mortensen "hans Gaard i Munkegaden paa søndre Side af Torvet". Denne solgte han igjen i 1720. I 1717 beklager han seg over det store tap han har lidt ved ildebrann. Minst to ganger brant det for ham, og i 1720 har han "gjort seg til Een Fallit og til Sverrig undviget, og efterladt sin Hustrue med umyndige Børn udi Gield over 1000 Rigsdaler". Hvorfor han dro til Sverige (1720) er ikke så helt klart, muligens hadde hans hustru eller han selv slekt der, og kanskje han dro for å få hjelp i sine økonomiske vankeligheter. Det var sannsynligvis også de økonomiske forhold som fikk ham til å oppgi sitt embete og bosette seg på landet. At det ikke er en mislig embetsførsel som har tvunget ham til å søke avskjed vises av det at senere blir lensmann. I 1732 finner vi ham som lensmann på Leinstranden og eier av gården Gelein.	Wisløff, Thomas Nielsen (I134204)
7819	Han tar navnet Andy Peterson i USA.	Stølen, Anders Pedersen Størset f (I30816)
7820	Han tok juridisk embetseksamen i 1879 og hadde en lang karriere i utenrikstjenesten. Han var sekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm 1882, konstituert legasjonssekretær i Wien 1885, året etter i London der han i 1889 ble konstituert chargé d'affaires. Deretter var han sendemann (ambassadør) i Madrid 1891, Lisboa fra 1902 og København i 1905. Fra 1906 var han sendemann i Madrid og Lisboa (til 1921) og Paris (til 1930). I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom Skaugum til kronprins Olav for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at Kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.[1] Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave. Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København. Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge. For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen. Svalbardtraktaten Wedel Jarlsberg var forhandlingsleder i Paris ved utarbeidelse av Svalbardtraktaten (Paristraktaten) av 1920 som ga Norge suverenitet over Svalbard. ( geni.com ) https://snl.no/Svalbardtraktaten Muliggjorde: https://tv.nrk.no/serie/svalbard-minutt-for-minutt/2020	Wedel-Jarlsberg, Fredrik Hartvig Herman (I169961)
7821	Han tok maskinistutdannelse i Gøteborg og Trondheim og reiste til sjøs. De kjøpte en kolonial- forretning i Bunnefjorden sør for Oslo. (Bestefars historie)	Witzøe, Sigurd Ingar (I75094)
7822	Han utvandret i 1901 over Boston med Minneapolis som reisemål, men kom tilbake. (E.Ø.)	Meland, Karl Johan Konradsen (I60277)
7823	Han utvandret til Amerika 10.05.1893, men etter noen år kom han tilbake til Norge og bosatte seg da som handelsmann og poståpner på Småøran i Orkdal.	Grindhaug, Gabriel Ingebrigtsen Sterten f (I63297)
7824	Han var "møllerbyder" ved Pienes Brug i Buvika da han giftet seg. De bosatte seg på Saltnes i Buvika og fikk åtte barn. ( hitterslekt.no )	Jektvik, Martin Olsen (I178859)
7825	Han var 80 år da han giftet seg for andre gang.	Familie: Knut Arntsen Singstad f Øyangen / Gunhild Bersvendsdtr. Sæther (F10095)
7826	Han var Handelsborger (1843) klengenavn "Sild-Rasmus", Skipsreder og Ridder av St. Olav	Parelius, Rasmus Brochmann Hegge (I54044)
7827	Han var SS-Sturmmann i 6. SS Gebirgs-Division Nord, SS-Skijegerbataljon Norge. Han var meldt savnet på Hasselmannhøyden i Karelen, Russland den: 25 juni 1944	Skamfer, Magnar (I136251)
7828	Han var blant annet ordfører (Singsås?).	Vinsnes, Per Hanssen (I75681)
7829	Han var børsemaker og regimentssmed og var med i forsvaret av Kristiansund i 1808.	Langli, Jon Jonsen (I88862)
7830	Han var deleier i plantasjer i det fjerne Østen. ( hitterslekt.no )	Lossius, Morten Lyng (I162250)
7831	Han var den første dampskipsekspeditør i Lensvika. Han bygde også opp den første kaia i 1894. Han hadde gården til 1905 da han overdrog den til sin sønn John Jakobsen Selbekk for kr. 4800 og kår.	Selnes, Jakob Jochumsen (I18097)
7832	Han var den første ordfører på Tustna.	Størset, Peder Tronsen (I26917)
7833	Han var den første som ble gravlagt på Lensvik Kirkegård.	Ysland, Kristoffer Olsen (I60978)
7834	Han var den første som tok i bruk elektrisk oppvarmet bakerovn på Røros.	Trygstad, Edvard Nikolai Andreassen (I48937)
7835	Han var drosje-eier & sjåfør på Orkanger på 1960-70 tallet. BMH	Wåberg, Ivar (I153694)
7836	Han var døpt Johannes, men brukte navnet John etter at han emigrerte.	Stokke, John Torstensen (I172736)
7837	Han var døvstum.	Ottem, Ole Endresen (I82913)
7838	Han var en av de seks rytterne fra Kavaleriets Underoffiserskole, som red foran vognen da Kong Olav giftet seg. Han tjenestegjorde i Politistyrkene i Sverige og Finnmark fra 9. oktober 1944 til 13. november 1945.	Brevik, Karl Johan (I54208)
7839	Han var en dugande snekker, treskjerer og maler. Han malte altertavla i Mo kirke i Surnadal.	Kattem, Ole Jonsen (I67747)
7840	Han var en habil laksefisker med fluestanga si uti Orkla. Andrew Olsen og Sverre Hammer dreiv kurs i regi av OJFF for dem som ville lære seg fluefisket's edle kunst uti elva. (Bård Hammer)	Olsen, Ingvald Andrew (I38575)
7841	Han var en tid handelsmann i Trondheim, men reiste til sjøs og familien fikk ikke høre mer fra ham.	Lind, Joakim Andreas Nilsen (I62722)
7842	Han var en tid sagmester på en sag i Sandviken utenfor Sunndalsøra. Gunnar hadde nok i virkeligheten hatt gården Løken g.nr: 41, b.nr: 1 siden ca. 1856. Offisielt kom kjøpet i stand vinteren 1866 - 67, og da fikk gården navnet Elverhøy. Den 2. juni 1869 solgte han gården til Barbara Arbuthnott . Den 2. oktober 1869 kjøpte han gården Hjelle på Gravem g.nr:16 b.nr:1 og b.nr: 2. Dermed var Hjelle g.nr: 18, b.nr: 1 og 2 igjen sammlet til en gård. (H.G.)	Hjelle, Gunnar Haagensen (I94005)
7843	Han var enkemann	Familie: John Olsen Hove / Karen Iversdtr. (F55161)
7844	Han var enkemann	Familie: Jon Svendsen Voll f Hårstadhagen / Kari Anfindsdtr. (F55165)
7845	Han var enkemann	Familie: Paul Sivertsen Strand / Malena Haftorsdtr. (F21669)
7846	Han var enkemann i 1860.	Familie: Ole Olsen Vitsø / Ane Marie Andersdtr. Hageskal (F1672)
7847	Han var enkemann ved giftermål.	Schei, Peder Olsen (I27145)
7848	Han var feltskjær på Tordenskjolds flåte i 1718.	Moltzau, Jochum Johansen (I17411)
7849	Han var fra Verket. Hadde drevet Stavem 1749-1758. Gården ble tatt tilbake av odelshaver og han kjøpte Flitti. Han hadde vært på Sakslund i Stange og kanskje også på Vik jernverk ved Eidsvoll. Fra først i 1770-årene eide de også Svee. Ved et salg i 1795 hadde Flitti nest høyest takst i hele dalen. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804068]. S. 332	Ziegler, Johan Henrik Reinholdtsen (I59856)
7850	Han var født i Aure som ein av sønene til Guri og Even Giset. Han ofra seg for religiøs virksomheit og vart ein god folketalar. Reiste omkring i landet, stifta misjonsforeiningar og ga også ut eindel skrifter. Særleg var det vel Kina-misjonen som låg hans hjarta nær. Han kom til å skilje lag med statskyrkja, og vart etterkvart frikyrkje-forstandar i Oslo. På sine eldre dagar tok han, eller vart han invitert til, ein tur til Kina. Medan han var iferd med å pakke reisekofferten for heimturen døydde Anders Giset der og da. Det var i året 1935 er det fortalt. Kona hans Oline, overlevde han med 2 år, og døydde 28. desember 1937. (Aalesunds Museum)	Giset, Anders Evensen (I107837)

Notater

Linket til

7801

Han omkom ved drukning og forsvant da motorkutterne han jobbet ombord i krenget. Da resten av mannskapet fikk rettet opp skuta så de han ikke.

Hanssen, Hans Joakim Oddvar (I160120)

7802

Han oppfandt og ble stiger ved Christian V´s grube. Det var i 1691 om sommeren at Peder Fastesen i høyden mellom Nyberget og Hæsteklætten oppdaget det skjærp, som senere utviklet seg til den temmelig betydlige Christian Qvintus. Han fikk finnerlønn på 50 riksdaler. I 1698 ble Peder Fastesen ansatt som ertscheider samme sted i egenskap som finner, men selv om ikke denne vektige grunn hadde vært tilstede, måtte hans ansøgning hvori han bønnfaller participantene om at ?blifne prommoneret til at verre Erdtzscheider huorfore Gud i Himmelen skall Eder med ganske famillie rigeligen igien belønne? har gjort et dypt inntrykk. (Så from har han dog ikke vært, thi han ble 14de april 1700 ilagt en straffemulgt på 2 riksdaler for drukkenskap under gudstjenesten).

Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79.

I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag».

I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne».

Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede».

Manntallet for 1701 viser:

«Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene.

(geni.com)

Peder (1661 - 1733). Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). Jeg har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube.

http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros

Schanke, Peder Fastesen (I132615)

7803

Han overtog i 1827 sin faders eiendom Sundalen, men døde omtrent 4 aar efter, den 12/11 1831.

Richter, Karsten (I110989)

7804

Han overtok gården

Melhus, Ole Andersen (I82877)

7805

Han overtok gården Merkesnes(gnr101 bnr 45 etter sin far, og var eier og
bruker fram til 1942 da sønnen Jon overtok.

Merkesnes, Johan Arnt Jakobsen (I1339)

7806

Han overtok gården etter sin far, og på skatteauksjon i 1920 ble det utstedt auksjonsskjøte til Edvard Udnæs på denne eiendom. Edvard Udnæs var ordfører i Lensvik kommune fra 1914 til 1925.

Utnes, Johan Edvard Johansen (I8290)

7807

Han overtok gården i 1942, og var eier og bruker fram til sin død.

Ble 1934 opptatt ved den 'Flyttbare Landbruksskole for Fosen'.

Merkesnes, John (I1348)

7808

Han overtok i 1803 bruket Askim bruksnummer 8 etter sin bror Ingebrigt, som var død.

Tøndel, Johan Ingebrigtsen (I59917)

7809

Han overtok i 1827 plassen Saksen under Innreiten i Halsa (HS)

Settem, Ola Christensen (I66335)

7810

Han overtok plassen 21.okt 1861. Folketellingen 1875 forteller at hans far var enkemann og bodde hos sin sønn, han var tungsindig sies det. (HS)

Sættem, Kristen Arntsen (I53167)

7811

Han regnes som en av Norges fremste grafikere og malere. Hans kunst blir betegnet som nyfigurativ. Sønn av arkitektassistent Ingrid Christine Blom (1909 - 1983) fra Fredrikstad og murmester Nicolai Magnus (1905 - 1960). I 1960 giftet han seg med Aasa Brækka (født 1939), som også var elev ved Statens Kunstakademi. Sammen har de sønnene Nicolaus Magnus Widerberg (født 1960) som er grafiker og billedhogger, og Thomas Widerberg (født 1964) som er fotograf og komponist

1951/52: Utdanning i atelieret til Birger Moss-Johnsen (1888 - 1963).
1953-55: Elev ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, deretter Goldsmiths College, University of London
1955: University of London
1957-60: Statens kunstakademi
1963: Første separatutstilling i Holst Halvorsen kunsthandel. Dette året debuterte han også på Høstutstillingen.
1965: Formann i Unge Kunstneres Samfund
1967: Begynte å jobbe med litografier, noe som ble en av de fremste uttrykksformene hans.

( https://www.geni.com/people/Frantz-Gustav-Widerberg/6000000002057385456 )

Widerberg, Frantz Gustav (I166158)

7812

Han reiste til Amerika i 1900 og kom senere heim og hentet familien og reiste for godt i 1907, så nær som eldste dattera. De bosatte seg i Minneapolis.

(Selbuboka)

Einan, Ole Pålsen (I133813)

7813

Han representerte Buskerud amt på riksforsamlingen i 1814. Som amtmann var det han selv som var ansvarlig for gjennomføringen av valget i amtet. På Eidsvoll var han en av de fremste talsmenn for selvstendighetspartiet. Han satt senere på Stortinget i flere perioder.
Johan Collett var bror av Jonas Collett og far til Peter Jonas Collett. Gjennom sistnevntes ekteskap var han også svigerfaren til Camilla Collett.

Collett, Johan (I94941)

7814

Han sluttet som skoleholder i 1781, sannsynligvis pga at han ble far til Gunild.
En lærer skulle ha " gode Testemonia om et ulastelig forhold, i Særdeleshed at han ey bander, ey lyver, ey er tilgenegen i Drukkenskab, Lidderlighed eller Ufredelifhed".
Og så måtte han kunne rekne og skrive "saa godt som i hans Skole behøves, samt skrive Orthographice Dansk"

Evensen, Ole (I11170)

7815

Han spilte på Kvik Trondheim og representerte på landslaget i 1947 motDanmark på Ullevål . ( Tap 3- 5 )Deltok bl.a. sammen med Johan Riseth under åpningskampen på LerkendalStadion.

Se: http://www.worldfootball.net/players_list/nor-tippeligaen-1951-1952/nach-alter/1/

Se: http://www.wikiwaldhof.de/index.php/Liste_der_norwegischen_Fu%C3%9Fballnationalspieler

Se: http://www.wikiwand.com/it/Erling_Gripp

Gripp, Erling Johannes (I149345)

7816

Han startet et mekanisk verksted der og spesialiserte produksjonen
på å levere drivstofftanker til bensinstasjoner.

Rømmesmo, Ole (I120184)

7817

Han studerte theologi. Som kandidat var han huslærer (hovmester) hos en adelig familie, med hvilken han fulgte paa en længere
udenlandsreise, der var meget udviklende for hans modtagelige aand for kunst og alt skjønt. Var meget musikalsk, var ogsaa
teknisk begavet. Han var først præst i Lemvig paa Jylland, saa i Slagelse og saa i Boslunde paa Sjælland. Som pensioneret
præst boede han i Kjobenhavn.

Richter, Jonas Kristian (I111002)

7818

Han søkte 1705 2/3 om å bli farens ettermann og det ble innvilget 1705 17/3. Fra 1705 til 1720 var han så byskriver og Notarius Publicus i Trondheim. I en liste (1705) over bidrag til nye kobberplater til tekning av domkirkens tak står byskriver Wisløff oppført med 8 plater. Det var bare 32 mann som hadde tegnet seg for mer enn 2 plater og opp til 20. I 1720 kjøpte han ved en auksjon etter skredder Hans Mortensen "hans Gaard i Munkegaden paa søndre Side af Torvet". Denne solgte han igjen i 1720. I 1717 beklager han seg over det store tap han har lidt ved ildebrann. Minst to ganger brant det for ham, og i 1720 har han "gjort seg til Een Fallit og til Sverrig undviget, og efterladt sin Hustrue med umyndige Børn udi Gield over 1000 Rigsdaler". Hvorfor han dro til Sverige (1720) er ikke så helt klart, muligens hadde hans hustru eller han selv slekt der, og kanskje han dro for å få hjelp i sine økonomiske vankeligheter. Det var sannsynligvis også de økonomiske forhold som fikk ham til å oppgi sitt embete og bosette seg på landet. At det ikke er en mislig embetsførsel som har tvunget ham til å søke avskjed vises av det at senere blir lensmann. I 1732 finner vi ham som lensmann på Leinstranden og eier av gården Gelein.

Wisløff, Thomas Nielsen (I134204)

7819

Han tar navnet Andy Peterson i USA.

Stølen, Anders Pedersen Størset f (I30816)

7820

Han tok juridisk embetseksamen i 1879 og hadde en lang karriere i utenrikstjenesten. Han var sekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm 1882, konstituert legasjonssekretær i Wien 1885, året etter i London der han i 1889 ble konstituert chargé d'affaires. Deretter var han sendemann (ambassadør) i Madrid 1891, Lisboa fra 1902 og København i 1905. Fra 1906 var han sendemann i Madrid og Lisboa (til 1921) og Paris (til 1930).

I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom Skaugum til kronprins Olav for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at Kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.[1] Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave.
Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København.

Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge.

For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen.

Svalbardtraktaten

Wedel Jarlsberg var forhandlingsleder i Paris ved utarbeidelse av Svalbardtraktaten (Paristraktaten) av 1920 som ga Norge suverenitet over Svalbard.

( geni.com )

https://snl.no/Svalbardtraktaten

Muliggjorde: https://tv.nrk.no/serie/svalbard-minutt-for-minutt/2020

Wedel-Jarlsberg, Fredrik Hartvig Herman (I169961)

7821

Han tok maskinistutdannelse i Gøteborg og
Trondheim og reiste til sjøs. De kjøpte en kolonial-
forretning i Bunnefjorden sør for Oslo.

(Bestefars historie)

Witzøe, Sigurd Ingar (I75094)

7822

Han utvandret i 1901 over Boston med Minneapolis som reisemål, men kom tilbake.

(E.Ø.)

Meland, Karl Johan Konradsen (I60277)

7823

Han utvandret til Amerika 10.05.1893, men etter noen år kom han tilbake til Norge og bosatte seg da som handelsmann og poståpner på Småøran i Orkdal.

Grindhaug, Gabriel Ingebrigtsen Sterten f (I63297)

7824

Han var "møllerbyder" ved Pienes Brug i Buvika da han giftet seg. De bosatte seg på Saltnes i Buvika og fikk åtte barn.

( hitterslekt.no )

Jektvik, Martin Olsen (I178859)

7825

Han var 80 år da han giftet seg for andre gang.

Familie: Knut Arntsen Singstad f Øyangen / Gunhild Bersvendsdtr. Sæther (F10095)

7826

Han var Handelsborger (1843)
klengenavn "Sild-Rasmus",
Skipsreder og Ridder av St. Olav

Parelius, Rasmus Brochmann Hegge (I54044)

7827

Han var SS-Sturmmann i 6. SS Gebirgs-Division Nord,
SS-Skijegerbataljon Norge.
Han var meldt savnet på Hasselmannhøyden i Karelen, Russland den: 25 juni 1944

Skamfer, Magnar (I136251)

7828

Han var blant annet ordfører (Singsås?).

Vinsnes, Per Hanssen (I75681)

7829

Han var børsemaker og regimentssmed og var med i forsvaret av Kristiansund i 1808.

Langli, Jon Jonsen (I88862)

7830

Han var deleier i plantasjer i det fjerne Østen.

( hitterslekt.no )

Lossius, Morten Lyng (I162250)

7831

Han var den første dampskipsekspeditør i Lensvika. Han bygde også opp den første kaia i 1894.
Han hadde gården til 1905 da han overdrog den til sin sønn John Jakobsen Selbekk for kr. 4800 og kår.

Selnes, Jakob Jochumsen (I18097)

7832

Han var den første ordfører på Tustna.

Størset, Peder Tronsen (I26917)

7833

Han var den første som ble gravlagt på Lensvik Kirkegård.

Ysland, Kristoffer Olsen (I60978)

7834

Han var den første som tok i bruk elektrisk oppvarmet bakerovn på Røros.

Trygstad, Edvard Nikolai Andreassen (I48937)

7835

Han var drosje-eier & sjåfør på Orkanger på 1960-70 tallet.
BMH

Wåberg, Ivar (I153694)

7836

Han var døpt Johannes, men brukte navnet John etter at han emigrerte.

Stokke, John Torstensen (I172736)

7837

Han var døvstum.

Ottem, Ole Endresen (I82913)

7838

Han var en av de seks rytterne fra Kavaleriets Underoffiserskole, som red foran vognen da Kong Olav giftet seg.
Han tjenestegjorde i Politistyrkene i Sverige og Finnmark fra 9. oktober 1944 til 13. november 1945.

Brevik, Karl Johan (I54208)

7839

Han var en dugande snekker, treskjerer og maler. Han malte altertavla i Mo kirke i Surnadal.

Kattem, Ole Jonsen (I67747)

7840

Han var en habil laksefisker med fluestanga si uti Orkla. Andrew Olsen og Sverre Hammer dreiv kurs i regi av OJFF for dem som ville lære seg fluefisket's edle kunst uti elva.

(Bård Hammer)

Olsen, Ingvald Andrew (I38575)

7841

Han var en tid handelsmann i Trondheim, men reiste til sjøs og familien fikk ikke høre mer fra ham.

Lind, Joakim Andreas Nilsen (I62722)

7842

Han var en tid sagmester på en sag i Sandviken utenfor Sunndalsøra. Gunnar hadde nok i virkeligheten hatt gården Løken g.nr: 41, b.nr: 1 siden ca. 1856. Offisielt kom kjøpet i stand vinteren 1866 - 67, og da fikk gården navnet Elverhøy. Den 2. juni 1869 solgte han gården til Barbara Arbuthnott . Den 2. oktober 1869 kjøpte han gården Hjelle på Gravem g.nr:16 b.nr:1 og b.nr: 2. Dermed var Hjelle g.nr: 18, b.nr: 1 og 2 igjen sammlet til en gård.

(H.G.)

Hjelle, Gunnar Haagensen (I94005)

7843

Han var enkemann

Familie: John Olsen Hove / Karen Iversdtr. (F55161)

7844

Han var enkemann

Familie: Jon Svendsen Voll f Hårstadhagen / Kari Anfindsdtr. (F55165)

7845

Han var enkemann

Familie: Paul Sivertsen Strand / Malena Haftorsdtr. (F21669)

7846

Han var enkemann i 1860.

Familie: Ole Olsen Vitsø / Ane Marie Andersdtr. Hageskal (F1672)

7847

Han var enkemann ved giftermål.

Schei, Peder Olsen (I27145)

7848

Han var feltskjær på Tordenskjolds flåte i 1718.

Moltzau, Jochum Johansen (I17411)

7849

Han var fra Verket. Hadde drevet Stavem 1749-1758. Gården ble tatt tilbake av odelshaver og han kjøpte Flitti. Han hadde vært på Sakslund i Stange og kanskje også på Vik jernverk ved Eidsvoll. Fra først i 1770-årene eide de også Svee. Ved et salg i 1795 hadde Flitti nest høyest takst i hele dalen.

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804068]. S. 332

Ziegler, Johan Henrik Reinholdtsen (I59856)

7850

Han var født i Aure som ein av sønene til Guri og Even Giset. Han ofra seg for religiøs virksomheit og vart ein god folketalar. Reiste omkring i landet, stifta misjonsforeiningar og ga også ut eindel skrifter. Særleg var det vel Kina-misjonen som låg hans hjarta nær. Han kom til å skilje lag med statskyrkja, og vart etterkvart frikyrkje-forstandar i Oslo. På sine eldre dagar tok han, eller vart han invitert til, ein tur til Kina. Medan han var iferd med å pakke reisekofferten for heimturen døydde Anders Giset der og da. Det var i året 1935 er det fortalt. Kona hans Oline, overlevde han med 2 år, og døydde 28. desember 1937.

(Aalesunds Museum)

Giset, Anders Evensen (I107837)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster