Hemneslekt

Folk med tilknytning til Hemne.

Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 7,901 til 7,950 av 38,678

      «Forrige «1 ... 155 156 157 158 159 160 161 162 163 ... 774» Neste»

 #   Notater   Linket til 
7901 Hannah Mosbak was born in Norway on 22 September 1989. Her parents are presently unknown.

On 23 October 1908, Hannah left Kristiana, Nowary, on board the Sailing Ship United States. She arrived in the United States of America, on 4 November 1908, at New York, New York. Her final destination was listed as South Dakota.

After arriving in South Dakota, she met Jacob Walcum. They married on 27 March 1909, in Lawrence, South Dakota. They remained together until the death of Jacob, in 1947.

Then on 6 October 1972, in Seattle, Washington Hannah passed away, at the age of eighty two.

( findagrave.com ) 		Mosbakk, Hanna Eriksdtr. Walum f (I104536)
 
7902 Hans 1ste hendes 2dre leiermaal. Familie: Jon Olaus Johansen Gimnes / Frederikke Olsdtr. Møkkelbust (F53181)
 
7903 Hans 1ste og hennes 3dje leiermål. Kirksæter, Halvor Toresen (I11076)
 
7904 Hans 3dje og hennes andre ekteskap Familie: Alexander Pedersen Aasgaard / Emma Holten f Jensen (F15009)
 
7905 Hans Aasen oppdaget kobbermalmen som førte til grunnleggelsen av Røros kobberverk på midten av 1600-tallet.

Han var født på gården Myre i Tännäs anneks i Herjedalen, som den gang tilhørte Norge. Han var yngst av tre brødre, og da hans brødre hadde overtatt farsgården, bestemte han seg for å reise til Trondheim for å skaffe seg et levebrød. På veien dit kom han til Brekken (i nåværende Røros kommune), hvor han fant skogen så rik på vilt og vassdragene så rike på fisk at han slo seg ned og ryddet seg en plass der. Det var trolig omkring år 1600. Aasen kom til å livnære seg som jeger, fisker og bonde. Senere ryddet han ytterligere tre gårder, og den siste av dem, Hitteråsen (også kalt Åsen), ble han boende på frem til sin død.

Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius, som skjerpet etter malm i fjellene i Rørostraktene, var 1644 flere ganger innom Aasen på sine reiser til og fra det nyoppdagede Rauhammer skjerp. Lossius, som visste at Aasen hovedsakelig livnærte seg av jakt og fiske, bad ham være oppmerksom på ertsholdig stein når han vandret rundt i fjellene. Lossius gav Aasen noen prøver av kobbermalmen fra Rauhammer som sammenligningsgrunnlag.

Ifølge tradisjonen var Aasen litt senere på jakt i fjellet Storvola og kom over en flokk reinsdyr. Han skjøt et dyr, og da de andre reinsdyrene ble skremt og flyktet unna, fikk han øye på en stein med sterk glans som reinen hadde skrapt opp under flukten. Aasen så at steinen i glans overgikk de prøvesteinene som Lossius hadde gitt ham. Han viste steinen til Lossius, som drog av sted for å undersøke funnstedet. Lossius skjerpet videre og fant betydelige malmforekomster, som i ettertid viste seg å være et av norgeshistoriens største malmfunn. (Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644/45, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kan ha kjent fra før; Ragnvald Støren mente å kunne påvise at Hans Aasen 1640 hadde arbeidet for Kvikne kobberverk, hvor Lossius var schichtmester 1635 - 42.)

Lossius hevdet at han alene hadde rettighetene til funnet, og 1645 fikk han rett til å utvinne malmen sammen med sin svigerfar og en til. De store kobberforekomstene førte til etableringen av Storwartz gruve, som kom til å danne grunnlaget for Røros kobberverk.

Aasen fikk ikke i første omgang noen belønning for sitt funn, og antakelig har han følt seg tilsidesatt. En annen bergverkseier, Joachim Irgens, som besøkte Røros-distriktet 1646, ble klar over tilsidesettelsen og overtalte Aasen til å selge sin rett som første finner til ham for en billig penge. Samme år lyktes det Irgens å sikre seg omfattende privilegier fra kongen og å utmanøvrere grunnleggerne av Røros kobberverk. Lossius, som fortsatt nektet å anerkjenne Aasen som første finner av malmforekomstene i Storvola, kom i heftig strid med Irgens. Lossius trakk det korteste strået og ble 1651 avsatt som kobberverkets direktør.

Aasen fikk liten glede av det store malmfunnet, og den eneste belønningen han fikk i høy alder, var at stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve skaffet ham eiendomsrett og odel til gården Hitteråsen.

Etter Lossius' død 1654 satte hans sønner opp et gravskrift over ham i Røros kirke, hvor det bestrides at det var Aasen som fant de store malmforekomstene i Storvola. Som en reaksjon på dette sørget Joachim Irgens for å få Aasen portrettert og at maleriet fikk en undertekst som slo fast at det var Aasen som fant de store kobberforekomstene som ble til Storwartz gruve. Bildet ble hengt opp i Røros kirke, hvor det fortsatt henger.

Hans Aasen døde 1675 og var da over 100 år gammel. Han etterlot seg to sønner og ble stamfar til en vidt forgrenet slekt.

( https://nbl.snl.no/Hans_Aasen )

-----------------------------------------------------------------------



Omkring år 1600 kom Hans Olsson fra Tennes i Herjedalen som på den tiden var norsk land, og slo seg ned ved Røros som jeger, fisker og bonde. Han ryddet flere gårder, og i 1620 ble han bureiser i lia ved Hitterelva. Slekten sitter ennå i 11. ledd på gården Hitteråsen, eller Åsen, og grunnen til at Hans ble rydningsmann her, skal være at han fikk modent korn i denne sørvendte åssida.

Om ham fortelles følgende sagn:
En dag var Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius. Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca. 80-90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.

En liten kuriositet å merke seg, er kanskje at Hans O. Aasen (1557-1673?) ifølge beregninger må ha vært rundt 87 år gammel da han fant kobberstenen, og ca. 116 år gammel da han endelig døde.

Alt i 1660-årene var en befolkning på 1.400 mennesker direkte knyttet til virksomheten ved de trøndske verkene: Kvikne eller Innset Kobberverk opptatt i 1631, Røros Kobberverk i 1644, og Løkken eller Meldal Kobberverk i 1652. Kvikne hadde stor og livlig forbindelse med Røros i 1600-årene. Kong Christian IV, den optimistiske merkan-tilisten og planøkonomen, ble personlig engasjert i det lovende Kviknefunnet. Gruva ble kalt 'Gottes Gabe' (ty. ‘Guds Gave’), og i 1635 avla den geskjeftige kongen et besøk på Kvikne, som ble drevet for kongelig regning til 1640. Blant de bergkyndige folk fra Tyskland som ble forskrevet dit, var Lorentz Lossius. Han var født i St. Andreasberg i Braunschweig (Harz), og hadde virket ved Kongsberg Sølvverk før han i 1635 ble schichtmester i Kvikne.

(www.bergstaden.org)


https://www.nb.no/nbsok/nb/58bce2fea76db5b97494fad8daf9947d?lang=no#0 		Aasen, Hans Olsen (I114062)
 
7906 Hans Andersen Kjørsvik var lærer i Kirkvågen på Averøy. Han var haugianer og medhjelper i kirken. Han vikarierte også for presten ved enkelte anledninger. Bratset, Hans Andersen Kjørsvik f (I54402)
 
7907 Hans Anderssen hadde gården til sin død 23.04.1836. På skifte etter ham var gården utlagt til hans sønn Anders Hanssen for 290 spd. Auset, Hans Andersen (I59585)
 
7908 Hans Børli (født 8. desember 1918 i Eidskog, død 26. august 1989 på Skotterud i Eidskog) var en norsk lyriker.
I sine første diktsamlinger skrev han i en tradisjonalistisk retning, med vers og rim. Etter hvert beveget han seg i en mer modernistisk retning med frie dikt.

Han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv som tømmerhogger og var forfatter i tillegg, og fikk merkelappen «skogens dikter». Børlis utgangspunkt var skogen og livet der, i diktingen var han også opptatt av politikk og i økende grad eksistensielle problem som angst, tro og død.[2] Han er først og fremst kjent som lyriker, men han skrev også romaner, noveller og skuespill.

Enkelte av hans dikt er tonesatte, slik som «Skoging» (av Jack Roberth) og «Vesle Ka'l» (av Finn Ludt). I 2009 kom cd-en "Junikveld" med musikk av Svein Olav Blindheim, og i 2013 ga Erik Lukashaugen ut albumet «Av en sliters memoarer», med 13 tonesatte Børli-dikt.

Hans dikt er oversatt til flere språk, blant annet russisk, engelsk og tsjekkisk.

Børli ble tildelt en rekke litterære priser, blant annet Kritikerprisen for 1970 og Doblougprisen for 1972. I tillegg ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1972. Børlis fødested Oppistun Børli er bevart og brukes til kulturarrangement til minne om ham.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_B%C3%B8rli ) 		Børli, Hans Georg (I172754)
 
7909 Hans Christian Ulrik Midelfart, født 1772, død 1823, født i Trondheim, norsk geistlig, eidsvollsmann. Cand.theol. 1794, sogneprest i Beitstad 1802–15, i Skogn 1815–23. Møtte i Riksforsamlingen 1814 fra Nordre Trondhjems amt, medlem av konstitusjonskomiteen; tilhørte selvstendighetspartiet.

(Wikipedia) 		Midelfart, Hans Christian Ulrik (I95079)
 
7910 Hans Ebbeson Stemshaug (Stemshaug), f. 28.01.1903, d. 17.03.1966. Lærar, og ei tid på 60-talet som ordførar i Stemshaug. Utdanna frå Nesna lærarskule 1924 og Noregs lærarhøgskule 1933, tilsett som lærar i Stemshaug skule i 1925. Organist i 1938 - 1941 (var sterk motstandar under krigen, fengsla av tyskarane i Trondheim i 1943) og 1945? (sagde upp i 1946 og kom seinare igjen) - mai 1950. Seinare på 50-talet då kyrkja faktisk var utan noko fast organist, var han ein av dei -faste vikarar-, saman med fleire andre (Eg trur at far slutta i slutten av 1950-åra--, - skreiv Ola Stemshaug til artikkelforfattaren i oktober 2006). Stemshaug, Hans Ebbesen (I56337)
 
7911 Hans Emahus Tønder Coldevin, HansEmahusTønder Coldevin, Hans E. T. Coldevin, født 31. desember 1754, fødested Dønna, Nordland, død 6. juli 1835, dødssted Dønna. Godseier. Foreldre: Oberstløytnant og godseier Isach Jørgen Coldevin (1724–93) og Maria Anna Emahus Tønder (1731–1802). Gift 13.11.1801 med Marthine Sophie Leganger (28.8.1779–17.3.1838), datter av sogneprest og prost Erik Henriksen Leganger og Anne Dorothea Wisløf. Farfars far til Axel Johannes Coldevin (1900–92).

Hans E. T. Coldevin var Nordlands fremste godseier og en foregangsmann når det gjaldt innovasjoner innenfor jordbruket. Han eide Dønnes gods til sin død.

Coldevin var født på Dønnes i Nordland og tilhørte Nordlands fremste godseierslekt. Godset kom i slektens eie 1675, da det ble kjøpt av kongelig kommissarius, senere amtmann i Nordlandene, Peder Christophersen Tønder. Dønnes var adelig setegård fra gammel tid, og Tønder fikk 1679 tillatelse til å nyte setegårdsrettigheter for hovedgårdene Dønnes, Mindenes, Hernes og Gautvik. Godset ble også gjort til stamhus, men denne bestemmelsen bortfalt tydeligvis senere i all stillhet.

Dønnes gikk i arv til Tønders to brorsønner og deretter til den eldstes sønn, Hans Emahus Tønder. Etter ham tilfalt godset datteren Maria, gift med oberstløytnant Isach Jørgen Coldevin. Adelslovens bestemmelser om opphør av setegårdsrettigheter ved daværende eiers død gjorde at krigsråd Hans E. T. Coldevin ble den siste godseieren på Dønnes som innehadde disse. Slekten fortsatte som godseiere på Dønnes til 1911, da krigsrådens sønnesønns sønn Isach Jørgen Coldevin måtte innstille driften. Det gjenværende godset ble solgt til staten og leilendingene i perioden frem til 1934.

Hans E. T. Coldevin fikk sin første utdannelse hjemme på Dønnes og ved katedralskolen i Trondheim. Han studerte ved universitetet i København og tok graden examinatus juris der 1781. Deretter var han ansatt ved et av regjeringskollegiene og fikk rangtittelen krigsråd, noe som var en forutsetning for at han kunne beholde setegårdsrettighetene.

Som arving til Dønnes gods var hans videre yrkeskarriere oppstaket. Etter farens død styrte moren godset inntil Coldevin overtok 1801. Det omfattet da eiendommer med en samlet landskyld på 270 våger fisk og talte ca. 300 leilendingsbruk. Coldevin hadde skaffet seg kunnskaper om moderne landbruk mens han var i Danmark, og han ble en foregangsmann innenfor landbruket i Nord-Norge. Driften på hovedgården ble modernisert, og her bygde Coldevin det første steinfjøset i Nordland. Sannsynligvis var han den første i landsdelen som benyttet treskemaskin. Han avlet frem bedre husdyr ved å innføre rasekyr fra Holland og sauer fra Spania. Dessuten drev han vellykkede forsøk med hvetedyrking og dyrket poteter i stor stil.

I Coldevins eiertid vokste Dønnesgodset sterkt ved gårddeling og nyrydding. 1760 bestod godset av 282 leilendingsgårder, mens hans sønner i 1874 eide 551 leilendingsbruk fra Gildeskål i nord til Brønnøy i sør, innbefattet de 3 324 510 dekar store allmenningene i Rana og Hemnes. Godseieren utnyttet i liten grad skogene på godset, men han passet på sine rettigheter, og forlangte en avgift når leilendingene hogg tømmer. I Nordland var det imidlertid sedvane at leilendingene utnyttet skogen, og bøndene i Rana klaget til kongen, men godseieren hadde holdt seg til loven og hadde bare krevd inn lovlige avgifter.

Coldevin ble i samtiden vurdert som en streng, men rettferdig godseier. Han omtales som en høflig vert, men i hans etterslekt var det bevart en tradisjon om at han var en autoritær husherre, som holdt disiplin både i huset, på gården og på godset. Coldevin hadde utvilsomt stor betydning for utviklingen av jordbruket på Helgeland og innførte nyvinninger som også kom distriktet til gode.

Det coldevinske hjem på Dønnes bestod av tre hovedbygninger samlet omkring en firkantet gårdsplass. Hjemmet var svært godt utstyrt. Her fantes bl.a. en stor portrettsamling og et omfattende arkiv. Hovedbygningene ble ødelagt av brann 1892. Driftsbygninger og uthus lå samlet like ved anlegget. Til dette hørte også Dønnes kirke, som Maria Coldevin hadde overdratt til Misjonskollegiet.

Hans E. T. Coldevin døde på Dønnes og ble bisatt i slektens gravkapell ved Dønnes kirke.

(snl.no) 		Coldevin, Hans Emahus Tønder (I129992)
 
7912 Hans Emahus Tønder overtok Dønnesgodset etter sin stefar Peder Brøndlund. Han fikk kun ett barn, en datter.

Hans Emahus Tønder var søn af godsejer på Dønnes Arnoldus Tønder (ca. 1675 - 26 Aug 1711) og hustru Maria Anna Emahus (d. 1721). Efter at faderen døde i 1711, giftede moderen sig anden gang med overauditør Peder Brønlund (1687-1738). Da moderen døde i 1721, var Hans Tønder kun ca. 11 år gammel, og godset overgik til Peder Brønlund. Senere overtog Hans Tønder selv godset. Han blev i 1730 gift med Else Marie Greve (4 Maj 1705 - 17 Maj 1761). Parret fik kun én datter, Maria Anna Emahus Tønder (1731 - 29 Maj 1802), som giftede sig med løjtnant, senere oberstløjtnant Isach Jørgen Coldevin (28 Jul 1724 - 13 Dec 1793).

Maleriet befinder sig på Rana Museum i Mo. Kunstneren er ukendt. 		Tønder, Hans Emahus Arnoldusen (I106216)
 
7913 Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog. Han tok Examen Artium 1884 og studerte dels i Tyskland og dels i Norge. Han ble cand.philol. i 1890 med fagene latin, gresk, oldnorsk, norsk og tysk. Goethe og Wergeland ble lagt opp som særpensum. Etter embetseksamen arbeidet han litt som lærer og bibliotekar, men det var skrive han egentlig ville.
Hans forfatterskap er imponerende i omfang, spennvidde og kvalitet. Som dikter og essayist hentet han sine emner dels fra norsk virkelighet, dels fra italiensk middelalder, renessanse og tidlig barokk. Han nådde høyt både som romanforfatter (bl.a. trilogien Sneskavlen brast), dramatiker (t.d.Driftekaren) og essayist (t.d. Storhedstid, Mange slags kunst). Men aller høyest raker han i ettertid som novellist (t.d. samlingene Flaggermusvinger, Trækfugle, og den kulturpsykologiske novellen, «Mot ballade»). Tage Aurell karakteriserte ham som Nordens ypperste novellist.
Gjennombruddsverket var samlingen Flaggermusvinger, 1895, som Per Thomas Andersen karakteriserer som «et ras av en bok», og som et eksempel på tidlig litterær ekspresjonisme. Han må til malerkunsten for å finne sammenlikningsgrunnlag: «Enhver sammenlikning med tidligere og samtidig norsk diktning halter. Vi må til våre fremste malere for å finne paralleller. Hos det unge, uferdige geniet Halvdan Egedius, hos Nicolai Astrup og mesteren Edvard Munch var det i 1890-årene i ferd med å bryte fram en ny uttrykksheftighet som fikk gjenstander og figurer til å dirre og nekte å stå stille, som fikk farger til å flytte seg mot nye glødepunkter, og linjer til å krølle seg i helt nye krumninger, ja, som fikk realismen til å bøye av for trykket i det heftige eller pressede sinn. Selve den ytre virkelighet tok farge og lot seg forme av det nye trykket. Siden alt i kunst- og litteraturhistorien «skal» ha et navn som ender på -isme, kaller vi dette ekspresjonisme.»

(Wikipedia) 		Kinck, Hans Ernst (I51077)
 
7914 Hans F. Dons ble født på Aker i Eiker, som sønn av proprietær Johannes Albrecht Dons (1839 - 1921) og Johanne Marie Fleischer (1850 - 1920). Dons ble i 1903 utnevnt til sekondløitnant. I 1906 ble han premierløytnant, og med stipendium fra den norske stat reiste han til Tyskland for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg. Og da Norges første undervannsbåter ble bygget i Kiel, var han i Tyskland som representant for den norske marine.
Initiativet til den historiske flyturen med «Start» ble tatt av offiserer fra undervannsbåten «Kobben» etter en middag på Sjømilitære Samfund i Horten 19. april 1912. Undervandsbaaten «Kobben's Flyvekomite» ble stiftet av kaptein Carsten Tank-Nielsen, premierløytnant Hans F. Dons, premierløytnant Jens Helge Sem-Jacobsen, premierløytnant Trygve R. Kloumann Olafsen og premierløytnant K. Lorch. Dons reiste til Tyskland samme kveld, og oppsøkte firmaet E. Rumpler Flugfahrzeugbau AG i Johannisthal. Her ble han kjent med enkeltdekkeren, eller monoplanet, Rumpler Taube, som falt i smak.
26. april 1912 rykket «Kobbens Flyvekomite» inn sitt opprop i norske aviser, hvor de forteller at de ønsker å samle inn 30 000 kroner for å kjøpe et fly og for å få penger til å utdanne Dons. Det kom etterhvert inn nok penger til at også «Kobben»s annenmaskinist K.J. Snekkestad kunne sendes til Tyskland for å bli flymekaniker. Initiativet til offiserene fra «Kobben» irriterte Norsk Luftseiladsforening, som hadde planer om å lansere en lignende innsamlingsaksjon 17. mai 1912.
For Dons var perioden som flyger med «Start» svært kortvarig. Han var med på å utvikle flyet slik at det kunne brukes som sjøfly, men flere havarier, interne stridigheter og lang reparasjonstid gjorde at han allerede i 1913 overtok som sjef på «Kobben».
I 1914 - 15 var Dons sjef for den helt nye ubåten A-4 i den nye A-klassen, og i årene 1915 - 1919 var han Marinens representant i USA. 1. januar 1917 ble han utnevnt til kaptein og marineattaché i USA. Etter tilbakekomsten til Norge tjenestegjorde han som sjef for ubåtene A-2 og A-3, han var inspektør for bygging av nye ubåter 1920 - 1929, og sjef for undervannsbåten B-1 i årene 1923 - 26.
I 1926 ble Dons utnevnt til sjef for ubåtstasjonen på Teie. I 1927 ble han sjef for mineleggeren «Frøya», og i 1927 ble han utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. I 1930 ble Dons utnevnt til flaggadjutant, og han ble innbeordret til tjeneste i admiralstaben. I 1932 tjenestegjorde han som nestkommanderende på panserskipet «Tordenskiold». I 1934 avanserte han til avdelingssjef i admiralstaben, men sviktende helse gjorde at han av helbredshensyn søkte avskjed fra aktiv tjeneste i 1935.
Dons ble i 1912 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for militær fortjeneste. I 1929 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen, og til ridder av den spanske Orden del Mérito Naval. Han giftet seg med Hilda Marie Høyer (1895 - 1979) i Arendal 4. juli 1914. De ble foreldre til Erik, Inger og Hans. Hilda ble boende på Kirkebakken på Borre etter sin manns død. Huset ligger bare noen hundre meter unna jordet hvor «Start» lettet i 1912. Etter initiativ fra Norsk Aero Klubb ble det i 1960 avduket en minnebauta på stedet hvor den historiske flyturen startet. Bautaen er i lys Iddefjordsgranitt, og den er utført av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg.
50 års-jubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, hvor blant annet postvesenet ga ut et eget «Start-frimerke».

(Wikipedia) 		Dons, Hans Fleischer (I111865)
 
7915 Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere. Høifjæld fra 1857 regnes som hans hovedverk. Verdt å nevne er også Brudeferd i Hardanger fra 1848, som han utførte i samarbeide med Adolph Tidemand.
Han var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837, deretter gikk han på Tegneskolen. Som 16-åring kom han til Düsseldorf i 1841. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved kunstakademiet. Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, deretter Karlsruhe og i de siste 20 årene Berlin.
Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.

(Wikipedia) 		Gude, Hans Fredrik (I102990)
 
7916 Hans Gabrielsen og Berit bodde i Kobbervikveien 1 i Drammen. De hadde ingen barn sammen. Gabrielsen, Hans (I54417)
 
7917 Hans Georg Jacob Stang (født i Nannestad 17. november 1830, død i Kristiansand 1. mars 1907) var jurist, embetsmann og politiker. Han var statsminister i Stockholm 1888 - 1889 og stiftamtmann i Christiansand stift 1889 - 1905.
Stang var prestesønn, og tok juridisk eksamen i 1852, arbeidet noen år som dommer i Christiania før han i 1859 etablerte praksis på Kongsvinger, hvorfra han også redigerte Hedemarkens amtstidende. Fra 1878 til 1884 var han byrettsdommer i Kristiania.
Han var en slektning av Johan Sverdrup, og ble trukket inn i politikken som medlem av regjeringen Sverdrup i 1884. Han var minister fra 1884 til 1889: Han var minister uten portefølje i Stockholm 1884 - 85; innenriksminister 1885 - 1886; atter i Stockholm 1886 - 87; justisminister 1887-1888 og leder for statsrådsavdelingen i Stockholm 1888-89.
Etter regjeringsskiftet i 1889 ble Stang amtmann i Lister og Mandals amt, inntil 1906. Han var stortingsrepresentant for Høyre fra Flekkefjord 1892-94. Han var gift med kvinnesakskvinnen Anna Stang. Hans sønn Georg Stang var forsvarsminister 1900-1903.
Stang ble tildelt flere ordener for sitt virke. Han ble i 1885 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs orden og ble 21. juli 1891 forfremmet til storkors «for fortjenstlig Embedsvirksomhed». Stang var 1888 til 1889 kansler for St. Olavs orden. Han var også innehaver av storkors av Dannebrogordenen og storkors av Nordstjerneordenen.

(Wikipedia) 		Stang, Hans Georg Jacob (I125705)
 
7918 Hans Glad Bloch, (født 16/9 1791 i Sør-Odal, død 31/12 1865 i Skedsmo), generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning.

Bloch var kadett i 1804, ble fenrik ved Opplandske infanteriregiment i 1807 og premierløytnant i 1809. I 1814 ble han kaptein og sjef for Løytenske kompani, i 1815 var han ved Generalstaben og fra 1818 sjef for Totenske kompani i Akershus musketerkorps. Han ble major i 1822, og i 1826 ble han oberstløytnant og sjef for Bergenhusiske musketerkorps. Videre var han adjutant hos Carl Johan i 1834 og sjef for Krigsskolen 1835 – 1838. I 1836 ble han oberst, og fra 1838 sjef for Bergenske infanteribrigade og kommandant på Bergenhus festning. Han ble senere generalmajor og førsteadjutant hos kongen før han i 1848 ble generalløytnant, sjef for 1. Akershusiske infanteribrigade og kommandant på Fredriksten festning.

Fra 1853 til 1860 var Bloch statsråd og sjef for Armedepartementet, og samtidig øverstkommanderende for hæren i kongens fravær. Bloch giftet seg i 1816 med Anne Hedvig Prytz.

(lokalhistoriewiki.no) 		Bloch, Hans Glad (I128586)
 
7919 Hans H Krag. Veiingeniør. Foreldre: Prost Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855; se NBL1, bd. 7) og Hermana Thomine Rognebye (1798–1878). Gift 30.10.1861 i Stavanger med Anna Marie Petersen (17.8.1843–6.6.1919), datter av grosserer Fredrik Petersen (1803–85) og Johanna Christine Christensen. Bror av Ole Krag (1837–1916); farbror til Hans Peter Fyhn Krag (1857–1938; se NBL1, bd. 7), Nils Krag (1863–1926), Thomas Krag (1868–1913) og Vilhelm Krag (1871–1933); svoger til Fredrik Petersen (1839–1903).

Hans H. Krag var veidirektør i nesten 30 år og må regnes som vårt lands største veibygger.

(geni.com) 		Krag, Hans Hagerup (I137755)
 
7920 Hans Hansen ? Myren, Hans Olsen (I17207)
 
7921 Hans Henrik Hornemann Holck (1735-1809) busett i Leirvik. Kaptein og kommandant for Vestre Ytre Sognske Kompani 1769-1786.
Han vart ein stor jordeigar i Hyllestad, og eigde også eit stort notbruk med sju større og mindre båtar. Holck vert rekna som den viktigaste lokale initiativtakaren til at postvegen vart lagt om Dale i staden for over Lavikdalen, via Vadheim til Førde. Han var pådrivar for å få bygd Ås og Foss bruer i 1806.
Son til Ole Isaksen von Holck og far til Ole Elias Holck og Knud Kraft Holck . Kona Martha Margrethe starta i 1821 gjestgiveri i Leirvik.

(NRK) 		Holck, Hans Henrik Hornemann (I95257)
 
7922 Hans Holst (født 1662 i Kristiansand, død 1725 på Toten) var sokneprest på Toten i 30 år, fra 1694 til 1725. Før dette hadde han vært prest i Vinje (1684-88), Seland (1688-89) og Gausdal (1689-94).

Lokalhistorikeren Pål Gihle karakteriserer Holst som en virksom mann. I hans tid på Toten ble både Hoff kirke og Balke kirker kraftig ombygd. Det gikk også ord om at "mester Hans" hadde overnaturlige evner. Blant annet skal han ha redda et hus på garden Rånåby fra å brenne ned, gjennom å stille seg mellom dette og et annet hus som alt var i brann.

Han var gift med Catarina Hedevig født Campeteller. Under et selskap de holdt i prestegarden i 1699, ble det håndgemeng mellom Holst og oberstløytnant Ove Wind. Offiseren slo til Holst med et spanskrør, så presten begynte å blø. Det ble rettssak, men noen dom ble trolig ikke avsagt. Wind var her den aggressive parten, men i et ettermæle skrevet av prost Dorph heter det om Holst at også han var hissig. "Han var en modig og myndig mand og meget haard og hissig mot dem som ei vilde føie sig efter ham og rose ham, skjønt han i sin embetsførelse ei kunde ansees blandt de værdigste." 		Holst, Hans Bertelsen (I110926)
 
7923 Hans Jacob Aall (født 20. september 1869 1869 i Arendal, død 6. november 1946 i Oslo) var en norsk bibliotekar og museumsdirektør. Etter å ha tatt det filosofiske kandidatur 1890 gjorde han i noen år tjeneste ved Universitetsbiblioteket. I 1893 var han sekretær for den nordenfjeldske Kunstindustriutstilling i Trondheim og hadde deretter en stor andel i grunnleggelsen av Kunstindustrimuseet her. Han tok i 1894 initiativet til grunnleggelsen av Norsk Folkemuseum, som åpnet i 1896. Han var museets leder til han døde i 1946. Først med tittel som konservator og fra 1904 som direktør.
Hans Aall var sønn av Diderich Maria Aall, og sønnesønns sønn av Niels Aall. Se også slekten Aall.

(Wikipedia) 		Aall, Hans Jacob (I107147)
 
7924 Hans Jacob Grøgaard. Prest, eidsvollsmann, folkeopplysningsmann og lærebokforfatter. Foreldre: Lærer og underoffiser Johannes Grøgaard (død 1800) og Anne Olsdatter Sønsterud (død 1811). Gift 1792 med Anne Marie Krog (6.6.1772 - 13.8.1851), datter av prost Troels Christian Krog (1722 - 1806; se NBL1, bd. 8) og Helene Sophie Meyer (1735 - 1809).

Hans Jacob Grøgaard var en fremstående representant for opplysningstidens prester. Hans ABC fra 1815 og lesebok fra året etter kom i mange opplag og var hovedverk på sine felt på 1800-tallet.

Grøgaard ble dimittert fra katedralskolen i Bergen 1781 til universitetet i København, hvor han tok anneneksamen året etter og teologisk embetseksamen 1784. Etter å ha hatt ulike stillinger i Rogaland og på Sjælland ble han 1797 residerende kapellan i Øyestad. 1811 ble han sogneprest i Vestre Moland, og 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, et embete han hadde til han døde 1836.

Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være "en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere" (Schnitler). Et uttrykk for hans interesse for retorikk er skriftet Om Hukommelsen med Hensyn paa Kunsten at prædike udenad, og en kort Veiledning dertil, som han gav ut i Bergen 1829.

Grøgaards produksjon er ellers ikke stor. I tillegg til lærebøkene er det noen prekener, et patriotisk dikt om Norge og en artikkel, som nærmest er et program, Omveien eller Forslag til Oplysningens Fremme i de Norges Egne, hvor faste Skoler ei kunne haves. 1815 kom ABC, en bok på 32 små sider, som frem til 1872 kom i en rekke opplag og utgaver. Selv om den ikke er vår første verdslige abc-bok, så er det den som for ettertiden har stått som prototypen på en opplysnings-abc. I forordet heter det at "Børns Underviisning bør begyndes med det letteste og forstaaeligste. Man gjør tvertimod, naar man lader dem begynde med Religionens høieste Lærdomme. Børn bør ikke begynde med at læse andet, end hvad de kunne tænke noget ved."

1816 kom Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne. Også denne boken kom i en rekke opplag og utgaver, senere utgaver med tittelen Læsebog for Børn, en Forberedelse til Religionsundersviisningen især i Norges Omgangsskoledistrikter. Boken ble kritisert for ikke å være "bibelsk" nok, og tittelendringen kan sees som et resultat av denne kritikken. Siste opplag kom i Bergen 1869.

Bokens motto siterer Apostelgjerningene 8, 30: "Forstaaer du og det, som du læser?" "Grøgaardboka", som den snart het på folkemunne, hadde, liksom hans abc-bok, et begrepsutviklende og kunnskapsformidlende mål. Det var et hovedmål for Grøgaard at barna forstod det de leste. Grøgaards lesebok var i tiårene før P. A. Jensens lesebok (1863) ett av allmueskolens mest sentrale læremidler. Lenge stod den også sentralt ved seminarene.

(www.snl.no) 		Grøgaard, Hans Jacob (I98858)
 
7925 Hans Jacob Stabel (27. august 1769–7. januar 1836) var ein prest og eidsvollsmann.
Stabel var fødd i Onsøy i Østfold, der faren var sokneprest. Sjølv vart han cand. theol. 1792, og personalkapellan heime i Onsøy. Frå 1799 var han residerande kapellan i Slidre i Oppland, til han i 1806 vart sokneprest i Sør-Aurdal i same fylket. I dette embetet vart han verande i seksten år, til han vart sokneprest i Kristiansand, 1822-25. Deretter sokneprest i Østre Toten frå 1825 til han døde på prestegarden der i 1836.
På riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 representerte Stabel Christians Amt og vart rekna til sjølvstendepartiet. Stabel hadde ikkje noko eige program for møtet på Eidsvoll. Men han hadde skrive under på Laurits Weidemanns grunnlovsforslag. Sentralt i dette forslaget stod den såkalla «innfødsretten», einast innfødde nordmenn skulle få embete. Til grunn for forslaget låg ei frykt for at storting og embetsverk skulle verte overteke av embetsmenn av utanlandsk opphav.

(Wikipedia) 		Stabel, Hans Jacob (I99432)
 
7926 Hans Jacob Wille, født 11. oktober 1756, fødested Seljord, Telemark, død 22. april 1808, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Prest og forfattar. Foreldre: Prost Hans Amundsen Wille (1714–99) og Anne Marie Hansdatter Bloch (1736–58). Gift 30.7.1787 i Eiker med Anne Dorothea Walter (1763 (døypt 8.1.)–16.3.1822), dotter til sagfogd Jørgen Fridericksen Walter (1729–1802) og Karen Jørgensdatter Nachschov (1734–1810). Grandonkel (farfars halvbror) til Nordal Wille (1858–1924).

Hans Jacob Wille var ein typisk opplysningstidsprest. Som topograf var han eit førebilete i samtida, og skriftene hans er i dag viktige kjeldeskrift på mange fagområde.

Wille voks opp på Seljord prestegard som son av ein prest med sterke historiske og språklege interesser. Som ung kunne han vere ein stor spilloppmakar. Frå skuletida i Danmark hadde han til dømes fått med seg fosfor, og utkledd som sjølvlysande djevel sette han ein støkk i lensmannen.

Wille gjekk på Frederiksborg skole på Sjælland, vart student 1775 og tok teologisk embetseksamen ved universitetet i København 1779. Etter det tok han til som personalkapellan hjå faren i Seljord. Ei slik stilling medførte lite løn, men stor fridom til å samle topografisk materiale, og det var i denne tida Wille fekk utvikle sine sterke naturvitskaplege og kulturhistoriske interesser. Likevel var det ei vanskeleg tid; han var ottefull for framtida sidan halvbroren snart skulle overta kapellanstillinga, og han hadde ikkje kontaktar nok til å få ei godt løna prestestilling. Wille og fleire med han såg på arbeid med topografiske skrifter som meriterande når det galdt embetssøknader, men for han gav det lite utteljing.

1782 publiserte han delar av Sillejords Beskrivelse i Christiansandske Uge-Blad. Dette må professor Hans Strøm, sokneprest til Eiker, ha merka seg. Han var ein kjend forfattar av topografiske skrifter og blei snart Willes rettleiar i naturforsking og “dyrebareste Velgjører”. Ei lykke var det så at Wille blei personalkapellan hjå Strøm 1786.

Ynskjet om godt løna prestestilling førte han straks etter til København for å “sollisitere” (søkje støtte til embetssøknader hos høgtståande personar); personleg frammøte kunne då vere til hjelp for å få eit embete. 1788 blei Wille sokneprest til Grytten i Romsdal og 1792 sokneprest ved Vår Frue kyrkje i Trondheim, 1794 notarius ved domkapitlet og til sist stiftsprost same stad 1798.

Store Norske Leksikon 		Wille, Hans Jacob (I19342)
 
7927 Hans Jacobsen Keinapel født i Danmark ca. 1631. Gikk på skole i Fredriksborg. Innskrevet ved Kjøbenhavns universitet 7. mai 1656. Kalt av biskop Erik Bredal til visepastor i Lødingen 1661. Ble «efter Guds forsyn og gode venners raad» gift med forgjengerens enke, Lisbeth Kiær. Fra Keinapels hånd er bevart en tilleggserklæring («Postulata») til folketellingen av 1666, som gir et interessant tidsbilde av Lødingen prestegjeld. De danskfødte prestefolk hadde det tydelig ikke lett «i dette tærendes, kaalde, haarde och besverlige Land». Keinapel tenker med bekymring på sin hustru, «som er født aff fornemme folk». Her mp hun drikke «meer vand och blende (balnding av surmelk og vann) - end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange (lengter) mit til». Lisbeth og Hans Keinapel har - p.tr.a. sin fattigdom - hatt anledning til å gi gaver til Lødingen kirke. I en kirkebesiktigelse av 1. nov. 1666 nevnes en rekke gjenstander: «En Alterdug - Ett Lig Lagen Af Findt Lerridt - en Fadtig Bøsze - med Ett stor Laas for, Af Her Hans och sin Quinde forærit». Hans Jacobsen Keinapel døde i Lødingen ca. 1676, bare 45 år gammel.5
Han var med i de danske styrker som i 1658 forsvarte København mot Carl X. Gustavs stormangrep. Studenterregimentet stod under kommando av oberst Mogens Krag med major Steen Blinde som nestkommanderende, og i regimentets 3. komapnis 4. rode finnes student Keinappel.
I Tromsø Museum kan sees Hans Keinapel fremstil (utskåret) i en rekke av fortidens nordnorske geistlige.
Det plattyske Kienapel, høytysk Kienapfel betyr furukongle.
En nær slægtning (måske nevø ?) til ovennævnte Hans Keinapel er: Hans Jacobsen Keinabel, født ca. 1670, død 1727 i Nykøbing på Falster, begr. 27. dec. 1727. Student fra Nykøbing 1690. Var 1709-21 degn (sædedegn) i Gundslev sogn, suspenderet 28. april 1721. Skoleholder i Klodskov, Ønslev sogn 1722-25. Gift (før 1710) med Else Madsdatter Wiberg, død 1758 i Nykøbing, begr. 4. april. De hadde 9 børn. I P.Rhode's "Samlinger til de danske Øers Laalands og Falsters Historie, Kjøbenhavn 1859", kan man i afsnittet om sognepræst hr. Jens Hansen Arrebo læse følgende: « - Saaledes klagede Præsten [Jens Hansen Arrebo] engang over sin Degn, ved Navn Hans Kenapel, at han iblandt Andet ikke vilde indtegne de Syge, som der bedes for, uden at man gav ham Betaling for sin Uleilighed; at han havde ladet Nogle i Menigheden holde en Kniv for Øiet, med det Ønske, at Djævelen vilde slaae saa haardt paa Kniven, at den maatte gaa ud igjennem Nakken og sidde fast i Væggen, om Nogen af dem havde stjaalet hans Sengeklæder, og endelig skulde Degnen have sagt, at han aldrig kunde gaae forbi Præstegaarden til eller fra Kirken, uden at Præsten stod og skreg efter ham, "at han var et Bæst, ja værre end et Bæst".»

( http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html ) 		Kinapel, Hans Jakobssøn (I67216)
 
7928 Hans Johnsen Haslum (født 8. november 1789, død 5. juli 1875) var gårdbruker, sersjant, medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og ordfører.Han var også ansatt som statens første oppsynsmann på Eidsvollbygningen i 1857.
Haslum var oppvokst på gården vestre Haslum i Bærum. Han fikk undervisning hjemme av en huslærer.
Haslum valgte en militær karriere og var først i dragonkompaniet, senere i Artillerikorpset, hvor han var da han ble valgt som representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Under forhandlingene stemte han med selvstendighetspartiet.
To år senere giftet han seg og overtok ektefellens gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Etter hvert fikk han en posisjon i bygden, var poståpner og fungerende lensmann, og i 1838 - 1841 var han bygdens første ordfører.
Etter at staten overtok Eidsvollsbygningen i 1851 fikk han stilling som oppsynsmann og innehadde den til sin død. Der bodde han i nordre paviljong ved Eidsvollsbygningen.
Hans Haslum var tippoldefar til Jonas Gahr Støre.

(Wikipedia) 		Haslum, Hans Johnsen (I128622)
 
7929 Hans Jonsen ble født circa 1720. Han ble gift med Anna Andersdatter (datter av Anders Jonsen og Maren Andersdatter). Hans Jonsen er oppgitt som avdødes ektemann i skiftet etter Anna Andersdatter i 1751 i Spilderen, Meløy. Hans Jonsen ble gift med Berethe Melchiorsdatter (datter av Melchior Willumsen og Elisabeth (Lisbeth) Christensdatter) circa 1753 i Meløy. Hans Jonsen er nevnt i skiftet etter Berethe Melchersdatter, 1787 i Spilderen Nedre, Meløy. (Hans Joensen, ektefelle.). Han ble gift med Ingeborg Olsdatter 1787. Hans Jonsen døde etter 1801.

Kilder

Knut Moe. Gård og grend i Meløy Bind 2 ( Meløy kommune, 1981).

Svein Edvardsen. Skifter fra Meløy/Rødøy/Lurøy/Træna 1686/1780 ( Trondheim november 2000 Svein Edvardsen).

Arnold J. Hazeland. Meløy på Helgeland Del I Benkestok-ene og deres etterslekt i Meløy ( Meløy kommune, Nordland Bodø 1965).

Svein Edvardsen. Skifter fra Meløy/Rødøy/Lurøy/Træna 1780/1810 ( Trondheim mai 2001 Svein Edvardsen).

Wilhelmine Brandt. Slægten Benkestok. 		Jonsen, Hans (I136664)
 
7930 Hans Jørgen Darre, født 27. september 1803, fødested Klæbu, Sør-Trøndelag, død 11. mars 1874, dødssted Miraflores, Spania. Geistlig og skolemann. Foreldre: Sogneprest Jacob Hersleb Darre (1757 - 1841) og Louise Caroline Steenbuch (1773 - 1860). Gift 30.10.1833 med Ida Wilhelmine Dessen (31.5.1811 - 12.4.1849), datter av sorenskriver Mads Møller Dessen (1782 - 1831) og Nicoline Maria Nielsen f. Smith (1776? - 1845). Morfar til Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864 - 1950).

Hans Jørgen Darre ledet lærerseminaret i Klæbu i dets første ti år (1839–49) og gjorde det til et viktig pedagogisk sentrum. Deretter var han biskop i Trondhjems stift til 1861.

Darre tilhørte en embetsslekt med gamle røtter i Trøndelag. Hans drøm var å studere historie, men etter examen artium begynte han " antakelig etter påtrykk " å studere teologi og tok 1827 en glimrende embetseksamen. Året etter ble han personellkapellan hos faren, og 1833 overtok han det magre Klæbu kall etter ham.

Den begavede Darre skulle imidlertid få utfordringer ut over sin prestegjerning. Da det i 1830-årene ble aktuelt å opprette et lærerseminar for stiftet, fant stiftsdireksjonen at Klæbu pekte seg ut. Sognet var lite, lå avsides og hadde en dyktig ung prest med interesse for skolesaken og vilje til å påta seg ekstraarbeid. Ved kgl.res. av 2. februar 1838 ble seminaret opprettet i Klæbu, og 7. januar 1839 startet skolen med 12 elever. Undervisningen foregikk i prestegården, hvor elevene også fikk losji. Først 1843 stod en skolebygning klar, og lærerstaben kunne utvides til tre. Darre skulle være seminarets bestyrer og førstelærer, med 18 ukentlige timer i religion, historie, geografi og morsmål. Hans gasje ut over presteembetet ble satt til 300 spesidaler.

(www.snl.no) 		Darre, Hans Jørgen (I95076)
 
7931 Hans Kristian Bøysen (21.1.1921 i Oppdal - 18.1.2003 ) var sønn av forpakter Ulrik Sverdrup Bøysen og Johanne Antonie Haavik. Gift 1951 med sykepleierske Wenche Hesselberg (13.8.1924 i Saltdal- 3.1.1994 ), datter av distriktslege Fredrik Wilhelm Hesselberg og lærerinne Astrid Semmelmann. Barn: Astrid Bøysen (1952-), Eva Bøysen (1953-), Tone Bøysen (1953-), Berit Bøysen (1956-), Harald Ulrik Bøysen (1959-), Elise Bøysen (1963-).

Hans Kristian Bøysen studerte til lege i Oslo og ble utdannet 1949.

Hans Kristian Bøysen var assistent lege ved Løkken Verk 1950-57, assistentlege ved Rotvold asyl 1958-59, privat praktiserende i Trondheim 1959-67, fra 1967 i gruppepraksis ved Byåsen legesenter.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Kristian_B%C3%B8ysen ) 		Bøysen, Hans Kristian (I183628)
 
7932 Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.
Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381). 		Blix, Hans Lauritsen (I17425)
 
7933 Hans Marensius Martinsen overtok gården i 1932.

(E.Ø.) 		Meland, Hans Marensius Olsen (I18205)
 
7934 Hans Mustad (født 1837, død 1918) var en norsk fabrikkeier, og en av Norges største industribyggere. Han var medeier i firmaet O. Mustad & sønn fra 1874 og startet få år etter produksjonen av fiskekroker og bygde opp bedriften til et verdensomspennende konsern. Firmaet er fortsatt i dag verdensledende innen produksjon av fiskekroker.
Hans Mustad var sønn av fabrikkeier Ole Mustad (1810 - 1884). Hans Mustad giftet seg med Marie Bernhardine Heyerdahl 3. september 1872 i Kristiania.

(Wikipedia)

Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/O._Mustad_%26_sønn 		Mustad, Hans Olsen (I84418)
 
7935 Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 på Hauge, Rolvsøy i Fredrikstad kommune, død 29. mars 1824 i nåværende Oslo kommune) var vekkelsespredikant, kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt haugianere og hans lære omtalt som haugianisme.

Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den 3. april 1796, hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til Kristiania, der han fikk utgitt de to første bøkene sine, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.

Konventikkelplakaten forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var tredje juledag 1797.

På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på Riksforsamlinga på Eidsvoll ble det valgt inn tre haugianere.

Les mere på:
( https://lokalhistoriewiki.no/Hans_Nielsen_Hauge )

og:
( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Nielsen_Hauge_i_Hemne ) 		Hauge, Hans Nielsen (I165537)
 
7936 Hans Nysom. Geistlig og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Jens Nysom (død 1792) og Helle Hansdatter Hein. Gift 6.8.1799 i Eiker med Elisabeth (“Elisa”) Sophia Neumann (3.3.1772 - 8.8.1844), datter av jernverkseier Jakob Hansen Neumann (1721 - 77) og Magdalene Cathrine Edler (1734 - 99). Farfar til Hans Hein Theodor Nysom (1845 - 1903; se NBL1, bd. 10).

Hans Nysom representerte Holmestrand ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. I opplysningstidens patriotiske ånd ble han en markant prest i sitt prestegjeld.

Nysom var kjøpmannssønn fra Drammen, ble student som 17-åring 1784 og avla tre år senere teologisk embetseksamen ved universitetet i København. Enda han var nesten fire år under aldersgrensen for å få embetsstilling, ble han 1788 utnevnt til personellkapellan hos eikerpresten og patrioten Hans Strøm. Under sitt virke her ble Nysom godt kjent med den rike Neumann-familien, som han 1799 ble giftet inn i: Hustruens bror Frantz Edler Neumann drev Hassel jernverk, og hennes onkel, den svenskvennlige Iver Hansen Neumann, eide Odals jernverk.

Etter Strøms død benyttet grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg 1799 sin kallsrett til å gjøre den lovende presten til residerende kapellan i Våle, og 1802 ble Nysom sogneprest i Botne prestegjeld, som på denne tiden også omfattet Holmestrand by. Her kom han til å virke til sin død. Holmestrand var i sterk økonomisk vekst med stor trelastutskipning og voksende flåte, og byen steg etter hvert frem som den mest velstående i amtet. Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.

Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet. Som en del av planen inngikk et særskilt gebyr på 1/4 % av salgssummen ved lokale auksjoner og eiendomssalg, som skulle gå til fattig- og skolekassen. Slik fikk man noenlunde balanse mellom utgifter og inntekter i fattigregnskapet.

Nysom skal ha vært dyktig til å preke, og på folkemunne gikk det historier om at han hadde selveste Svarteboka i sitt eie. Det var naturlig at borgerne i Holmestrand i mars 1814 valgte ham som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gjennom sin familie og sitt spesielle forhold til Jarlsberg-grevene kunne man tro Nysom måtte bli en støttespiller for Wedels parti, men på Eidsvoll sluttet han seg til Falsens linje. Ved kongevalget 17. mai markerte han sin uavhengighet av Wedel ved å erklære at han stemte for Christian Frederik “med fuldkommen Overbeviisning at det ogsaa er mine Committenteres Ønske”. Ellers var hans mest merkbare innsats et innlegg om nedsettelsen av den allmenne lovkomité.

Etter dette var ikke Hans Nysom aktiv på den rikspolitiske arena. Til minne om hans deltakelse på Eidsvoll ble det 17. mai 1914 reist en bauta av ham i Holmestrand.

(www.snl.no) 		Nysom, Hans Hein (I100052)
 
7937 Hans Olafsen Lie og Hildur overtok Klokkargarden, Kjørsvika i 1930. Lie, Hans Olafsen (I54434)
 
7938 Hans Olsen hadde gården til 1890, da han skjøtet den til sine to sønner Ole Martin Hanssen og Nils Johan Hanssen for kr. 4.800.

(E.Ø.) 		Tøndel, Hans Olsen Meland f (I18203)
 
7939 Hans Olsen var leilending på gården til sin død, og hans sønn Anders Hanssen har i 1755 kjøpt gården Auset av Elisabeth, enke etter Jakob Mortensen Reiner, for 41 rdl. Auset, Hans Olsen (I59588)
 
7940 Hans Paus ble født i Vadsø 1710. Da han var 22 år, begynte han å studere i København. Her avla han dansk juridisk embetseksamen. Fra 1753 var han sorenskriver i Finnmark. Paus døde i 1770 i Alta

https://snl.no/Hans_Paus 		Paus, Hans (I144188)
 
7941 Hans Pedersen Harr, d.1746. (ifølge Jentoft 6. ledd). Sønn av Peder Raphaelsen Harr f.ca.1633 og hustru Marit ??. Bodde først på Ørsnes i Vågan, hvor barna hans var født. Gift med Mette Olsdatter Nysted, f.1669, d.14. 5.1733. Han løste striden om gårdpartene på Liland mellom svigerfaren Oluf Hansen Nysted og Knud Ingebrigtsen Aas ved å ta halve Nedre Liland tilbake på odel og fikk derved hånd over det gamle kremmerleiet. For å trygge sin stilling overfor Knud Aas tok han borgerskap i Bergen 29. 8.1720, og gjenopptok nå kremmerhandelen på Liland. Man antar han tilhørte den gamle nordlandske adelsslekten Har eller Haar. Han eide flere gårder i Ofoten og hevdet sterkt sin forrett til handel i fjorden. Da han fikk lest opp sitt borgerbrev på vårtinget 1720, fikk han kjennelse for at han hadde enerett til handelen mot å skaffe almuen det nødvendige av korn og annet. Han eide en Bergens-jekt og dessuten en liten jekt som bruktes på Finnmark. Samtidig var det også en jekt på Bjelgam og en på Vidrek. Gift med Mette Olsdatter Nysted. 3 barn er nevnt i skifte etter henne 22.10.1733. Hans Pedersen Harr må være død kort etter 1736, altså ved den tid jekteartiklene ble vedtatt for Nordland. Hans to sønner Ole og Peder Hansen Harr valgte da å bli vanlige jekteskippere, uten borgerskap og handel. De drev jektebruket i fellesskap.

Avskrift av Hans Pedersen Harrs borgerbrev, løst i Bergen i 1720:

«President, Borgermester og Raad giøre vitterligt, at Ao. Christi 1720, dend 29. Augusti for os paa Bergens Raadstue for en sidende Ret forekom Velagtede Mand Hans Pedersen Har, Barnefød udi Sennien, men nu bosiddende udi Saltens Fogderier paa en Gaard som kaldis Liland udi Evenes Kirke-Sogn og begiærende at vinde sit borgerskab, samt herefter at nyde borgerlig Ret og Frihed lige med andre Borgere i Bergens By. Som hand for os aflagte hans allerunderdanigste Troskabs Æd til Deris kongelige Majestæt som allernaadigst bliver Konger til Danmark, Norge etc., og under samme Æd belovet og bejaet den samme aller naadigste foresadte Øvrighed al vederbørlig skyldig Lydighed. Saa bliver hans frihed i denne Borgerskabs Tal antaget saa at han herefter maa nyde og bruge al Borgerlig Frihed saa lenge hand sig skjuler og forholder saaledes som en tro og nidkjær Undersaat og Ædsvoren Borger skal signere og Anstaae Dets Bekræftelse under denne Stads Seigl og Stadens Raadstueskriverier er underskrevet. - Actum Berges. Ao. et die utssupra Tønnes Juel»

-------------------------

Skifte 22 okt. 1733, Liland, Ofoten.33: Ektefell: Hans Pedersen Har. Formue: 2295-0-11. Gjeld: 130-3-9. Boets innhold: Rede penge 400 rd. En stor mengde sølvgjenstander, div. merkinger: H.H.S.H - H.P.S.H - H.P.S.H og M.O.D.N (10 skeier) - N.J.S og A.A.D - E.C.S og L.J.D - H.H.S og K.R.D. Jordegods: 2 w landskyld i Lieland, 60 rd - 1 w i Wold, 30 rd..

DIS Salten Slekthistorielag (2000): Skifteregister (CD-ROM) 		Harr, Hans Pedersen (I129765)
 
7942 Hans Pedersen Leth
Født i tidsrommet 1610-1620 ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Det er uvisst om det er en ren gjetning eller basert på faktiske forhold.

Gift i 1640-årene med Karen Pettersdatter Grum ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Antakelig en gjetning.

3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok.
Kilde: Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 38

https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=335&s...

28 Sep 1684 Skifte etter salig Hans Pedersen Lætt og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn:
1 Peder
2 Jon, residerende kapellan til Vefsn
3 Petter, død. En sønn, Hans
4 Kiersten, gift Niels Hansen Quam i Inderøy
5 Berret, gift Christen Hansen Enge i Nordmøre (hadde et handelsleie i Nordland)
6 Gundele
7 Anne gift Peder Nielsen Aars

Skifte 28 sep. 1684, Trondheim.
1: Avdøde Hans Pedersen Lett i sønnen Peders hus på farens tomt, og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter.

Barn:

1) Peder;

2) herr Jon res. kapellan i Vefsen;

3) avdøde Petters sønn Petter (Petter Hansen Leth er altså død og har bare sønnen Petter i 1684);

4) Kiersten g. Niels Hansen Quam i Inderøy;

5) Berett g. Christen Hansen (Hyllerup) Enge av Nordmøre (Valsøyfjorden) som hadde handelsleie i Nordland og også møtte for

6) Gundele;

7) Anne g. Peder Nielsen Aars (Aarset?). 2817 ÷ 2662 Rd., derav bygrund 200, kornløkke avdelt til 40 nye hus 1000, bryggeplass 300, tomt hvorpå festningen har bygget 16, eiendom Trollseter i Byskogen 30, 9½ sp. 20 m. lag jordegods på Nordmøre og to sager 1150, tomt på Kalvskindet 16, samt litt løsøre berget ved bybranden..

https://forum.arkivverket.no/topic/198981-niels-og-lauritz-christen...

https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50310&tree=IEA

https://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000070.html#I12841

ABT 1600 - 1679

* RESIDENCE: 2 Mar 1663, Fikk skjøte på Enge i Valsøyfjord, MR
* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim
* BIRTH: ABT 1600, (usikre foreldre)
* BAPTISM: (Lett / Lætt)
* DEATH: 1679, Trondheim
Se også https://forum.arkivverket.no/topic/246803-noe-interessant-om-slekts... 		Leth, Hans Pedersen (I110511)
 
7943 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Rotmo, Hans Per (I142923)
 
7944 Hans Peter Olsen Meland hadde gården til sin død 30.08.1943 og hans sønn Lars Hanssen Meland overtok den.

(E.Ø.) 		Meland, Hans Petter Olsen (I60342)
 
7945 Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1]
Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen (1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855).
Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803-1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825-91), Hans Hagerup Krag (1829-1907) og Ole Herman Krag (1837-1916).

(Wikipedia) 		Krag, Hans Peter Schnitler (I102238)
 
7946 Hans Petter Arentsen Meisler
Det ser ut som verken Berith Meisler 1755, hennes bror Arent Meisler eller hans sønner, Sivert Meisler og Hans Petter Meisler er født i Steigen.

Av disse er det kun Hans Petter som er konfirmert(1804) i Steigen. I Folketelling 1801 var Berith og Hans Petter Meisler bosatt i Steigen. Berith var gift og bosatt på Myklebostad, Engeløy og Hans Petter var fostersønn hos Berith og ektemannen.

Berith ble gift i Steigen 1787 så hun må ha kommet til Steigen før den tid. Hans Petter må ha ankommet Steigen før 1801 og Sivert må ha ankommet Steigen etter 1801 men før 1809 da han var bosatt på Myklebostad da han giftet seg i 1809.

Da kona, til Hans Petter, dør viser skiftet etter henne i 1851 at de var velstående. Formuen er på 1074-4-3 mens gjelda bare er 21-1-23. 		Meisler, Hans Petter Arentsen (I204980)
 
7947 Hans Petter Karlsen var på lofotfiske vinteren i 1973.Han druknet da han skulle ro i lettbåten over til en annen fiskerbåt.

(B. M. H.) 		Karlsen, Hans Petter (I99732)
 
7948 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Moland, Hans Petter (I175641)
 
7949 Hans Rasmus Astrup – politiker, 1831-98, født 1831, død 1898, norsk politiker (V) og forretningsmann. 1855–85 forretningsmann i Barcelona og Stockholm, samlet en millionformue. 1885–88 medlem av regjeringen Sverdrup som arbeidsminister. Stortingsrepresentant for Kristiansund 1889–91 og 1895–97. Astrup øvde en bestemmende innflytelse på Venstres holdning i forsvarsspørsmålet, og innledet i en tale i Stortinget 1895 et bevisst arbeid for styrkelse av forsvaret.

Den representative bolig som Astrup reiste på Drammensveien i Oslo, tilhører nå Det Norske Videnskaps-Akademi.

Se også: http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rasmus_Astrup/utdypning_-_2

(Store Norske Leksikon) 		Astrup, Hans Rasmus (I84526)
 
7950 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Astrup, Hans Rasmus (I84532)
 

      «Forrige «1 ... 155 156 157 158 159 160 161 162 163 ... 774» Neste»


Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.