Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 8,051 til 8,100 av 38,678

#	Notater	Linket til
8051	Hele familien utvandret til USA.	Kuskmoen, Just Pedersen Fløtten f (I57168)
8052	Helen Buschmann Belvin November 5, 1926 - February 14, 2019 Helen Belvin, local concert pianist and educator, passed peacefully away on February 14, 2019. She celebrated 70 years of marriage to her husband David Belvin in June of 2018. A Seattle native, Helen Louise Buschmann was the daughter of Norwegian immigrant and surgeon Trygve Buschmann and wife Katharine Bronson Buschmann. She attended the Bush School and graduated from Garfield High School. She received her BA from University of Washington in 1948, and earned her Master's Degree in Piano Performance from University of Texas Austin, in 1950. Throughout her career Helen continued her education through classes and lessons with master teachers both locally and across the country. Helen received musical honors from Mu Phi Epsilon, Delta Phi Mu (University of Washington) and Pi Kappa Lambda (University of Texas). She was a performing artist with Washington Musical Omnibus, Washington Concert Caravan, Ladies Musical Club, and Seattle Musical Arts. She also was a member of National Guild of Piano Teachers and Musical Art Society. She taught privately, coached advanced students, taught at The Bush School in Seattle, presented educational lectures, adjudicated and worked tirelessly with several local, state and regional musical competitions. Throughout her career she performed as guest soloist with several Northwest symphony orchestras including the Seattle Symphony in 1974. She served as board member and president of the Northwest Council of the Chopin Foundation U.S. for several years, and The Helen Belvin Scholarship fund was established in her honor. She was acknowledged in 2010 as Honored Member of the Seattle Music Teachers Association for lifetime achievement, service and contribution to the community. She taught piano to her grandchildren and during her later years became an accomplished oil painter. Helen was a member of University Presbyterian Church in Seattle for many years until they moved to Bellevue in 2011 and joined Bel Pres Church. She spent many years actively involved in Bible Study and prayer ministries, traveling with her husband David and enjoying their children and grandchildren. She loved to swim, ski, and travel, and remained physically active all of her life. She was preceded in death by parents Trygve Buschmann, Katharine Buschmann, brother Bronson Buschmann, and husband David. She is survived by daughters Diane and Ilene, sons Terry and Steve, 15 grandchildren, and nine great grandchildren. She will be remembered as a loving wife, mother, and grandmother and for the music she brought to all who knew her. A memorial celebration will be held Saturday March 9, 2019 at 2:00 pm, at Bellevue Presbyterian Church 1717 Bellevue Way NE, Bellevue, WA 98004. She will be interred at Acacia Memorial Park in north Seattle. In lieu of flowers, donations may be made in her name to Northwest Chopin Festival, 4957 Lakemont Blvd. SE Suite C-4, #259, Bellevue, WA 98006; or Seattle's Union Gospel Mission, 3800 South Othello Street, Seattle, WA 98118.	Buschmann, Helen Louise Belvin f (I193684)
8053	Helen D Barcome married Albert Ermal Bixler, son of James Franklin "Frank" Bixler & Altha Stanchfield. James Franklin Frank Bixler b 6 June 1884 IN d 29 Oct 1976 #6312767 md 7 April 1909 Harrison, Clare Co MI to Altha S Stanchfield b 1892-1893 PA #6312768 Children of Frank Bixler & Altha Stanchfield: ---Olive Ruth Bixler Trowbridge 1920-2011 #77172529 ---Edna Mae Bixler Weber Enyart 1923-1974 #40228653 ---Esther E Bixler Hunt 1910-1998 #6312747 ---Ralph Walter Bixler 1912-1997 #127190252 md Irene E Davis ---Ray Henry Bixler 1914-2002 #101596444 md Bertha I Paddock ---Albert Ermal Bixler b 2 June 1916 IN d 16 Jan 2008 #49559218 md Helen D Barcome 1922-1996 #180863065 (Connies Mom & Dad) ---Mildred Lucile Mill Bixler Lese 1927-2014 #131619002 md Albert Lese ---William Wayne Bill Bixler b 15 Feb 1933 IN, of Logansport IN in 2014 md Delores Barger (son: Richard Wayne Bixler 1954-2013 #124501479)	Bixler, Helen Delphine Barcome (I177671)
8054	Helen Etta Hanks Jacobsen, born Oct. 9, 1914, d. July 23, 2004; Gold Star Mother, dau. of James Albert & Grace Hanks; children:Capt. Don L. Jacobsen, Linda Pruitt	Hanks, Helen Etta (I103273)
8055	Helen L. Tronvold, age 88 of Mankato, died Monday, February 09, 2004 at the Mankato Lutheran Home. Funeral services will be held at 10:30 a.m., Thursday at Bethlehem Lutheran Church in Mankato with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mt. Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour before services at the church on Thursday. Memorials may be given to the donor's choice. Mankato Mortuary is in charge of the arrangements. Helen L. Tronvold was born August 8, 1915 to Louis and Anna (Garberg) Tronvold in Rapidan Township, Blue Earth County, Minnesota. She attended Indian Lake Country School, graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She received her Masters Degree from Mankato State College and did graduate work in Oslo, Norway. Helen taught at Sugar Grove Country School, Rapidan Elementary and Union School in Mankato. In 1979, she retired from teaching in the Mankato District. She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and a member with the LCW. She was a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed rosemaling, reading and translating Norwegian, traveling, needlework and crafts. She and her sister donated their ancestral log cabin to the Blue Earth County Agricultural Society. Survivors include cousins in Norway [survivors names omitted]. She was preceded in death by her parents and sister. Mankato Mortuary & Lake Crystal Mortuary website	Tronvold, Helen Lucy (I27250)
8056	Helen Louise was of Aleut decent, from Akutan, Alaska. Married to Richard Dingy Dick Herrick.	Herrick, Helen Louise Borenin (I183871)
8057	Helen M. McCabe, 60, 1109 Franklin, died Sunday in a Yakima Nursing home where she resided following surgery in June. She had been an active staff member at Central Washington State College until retirement due to illness. She was born Nov. 15, 1915, at Mt. Vernon. Following graduation from high school she attended several colleges and universities including Washington State University, University of Southern California at Los Angeles, San Jose State College, Michigan State University, and Indiana University. She was a junior and senior high school teacher in physical Education and also taught in the remedial education program before coming to Ellensburg in 1956. Her early teaching career included the public school systems at Toppenish, Hanford and Portland and the Susanville and Five Points, California school systems. She and Burton W. McCabe were married in 1941. A leader in the field of recreation and outdoor activities she had served as president of the National Recreation Association. She had contributed articles to many professional publications and was recognized as an authority in national, state and local activities related to leisure enrichment. Mrs. McCabe had received honors and honorary memberships from numerous civic and educational groups and served on committees and boards representing a wide variety of endeavors in the interest of recreation. In addition to professional organizations, she was a member of Grace Episcopal Church. She was a member of the Ellensburg Altrusa Club. Survivors include two sons, Dr. Scott McCabe of New Mexico, and Ross B. McCabe of New York, four grandchildren, three brothers, Harold Wersen of Boise, Ida., David Wersen of Llos Angeles, and Lewis Wersen of Ft. Lauderdale, Fla., and one sister, Mrs. Marion Purdy of Portland. Funeral will be at 10 a.m. Thursday at Grace Episcopal Churcbh. The Rev. Nolan Redman will officiate. Burial will be at the IOOF Cemetery. Viewing hours for Mrs. McCabe will be from 1 to 9 p.m. Wednesday at Evensons. The famly suggest memorials to the Helen McCabe Leisure Service Memorial Fund, c-o CWSC. [The Daily Record, Ellensburg, Wash., Tuesday, Nov., 9, 1976, page 12] ( https://www.findagrave.com/memorial/64135661/helen-margaret-mccabe )	McCabe, Helen Margaret Wersen (I184829)
8058	Helen passed away in her sleep on January 10, 2014 in Port Angeles, WA at the age of 91 after a wonderful day at Golden Years. She was born on March 03, 1922 in Ketchikan, Alaska and moved to Seattle when she was 4. Helen graduated from Queen Anne High School and then Secretarial Business School. Helen married the late John Harold Sagdahl on 5/31/1942. They met at the Swedish Club in Seattle, and were both wonderful dancers. She spent WWII moving from Seattle to Camp Pend Oreille to Ogden, UT to Berkeley, CA back to Seattle, while John trained up in electronics and served in the Pacific. In 1946, after the War, Helen and family moved to Poulsbo, WA, where Helen worked as a homemaker and John worked as a foreman at Keyport Naval Torpedo Station. Helen worked for 5 years commuting by ferry to the FDA (Food and Drug Administration) in Seattle. She was a lifetime member of the Sons of Norway and spent many years serving others. She was passionate about her family and her home in Poulsbo. Helen was preceded in death by her husband, John in 2007, and her son, David in 2010. She is survived by son, Paul (Michelle) Sagdahl, daughter, Nancy (Richard) Sleeper, and daughter-in-law, Kathy Sagdahl. Grandchildren: Kimberly (Charles) Senn, Raymond (Krystal) Sagdahl, Chardon Sagdahl, Kelly (Brett) Everidge, Andrea (Jonathan) Zimmerman, Christopher (Sarah) Tracy, Jeffrey (Krista) Tracy, Heidi (Eric) Thorley, and Scott (Tiana) Tracy. Great Grandchildren: Maxwell, Mason, & Mitchell Sagdahl, Andersen, & Amelia Sagdahl, Bennett, Karalina, & Katherine Everidge, Emily, Joshua, & Addison Zimmerman, Anna, & Owen Tracy, Aiven Tracy, Kaitlyn, Zachary, & Ethan Thorley, Emma & Abby Tracy. Services will not be held at Helens request. She will be laid to rest in a niche next to John at the Woodlawn Cemetery in Bremerton. A celebration of her life will be held at a future date.	Andersen, Helen Amelia Sagdahl f (I9758)
8059	Helene Cathrine Büchler, som ble Mogens Larsen Monsens annen kone, er bedre kjent for oss i dag som Mor Monsen - opphavskvinnen til kaken av samme navn. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 omtales kaken som "Fru Monsens Kager", og på Linderud gård kan man fortsatt smake hjemmebakte Mor Monsen-kaker.	Büchler, Helene Cathrine (I158921)
8060	Helene Tangen (1827-1915) var født Dahler. Hun ble gift i 1849 med Melchior Blomberg Tangen på Neby. Faren Ch. Dahler skjønte nok da at Helene som husfrue til Neby, kunne trenge Hanna Winsnes nye kokebok. Helenes foreldrene var Inger Marie og Christen Dahler, Inger Marie var enke etter Hans Nielsen Hauge. Foreldrene flyttet til Neby til datter og svigersønn. På Neby var det gjestgiveri med et kjent og omfattende matstell. Det var mye gjester og store sammenkomster. Allerede i 1799 blir matstellet på Neby omtalt. Thomas Robert Malthus, kjent for sine arbeider om befolkning og ernæring, var også innom Neby på sin tur: Trondheim-Kristiana ned Østerdalen. Om oppholdet på Neby skriver han: Betalte 2 daler for vår dag og natt og litt koldt lamme- og kalvekjøtt til middagsmat i to dager en ny og uventet godbit. Når vi kjører veilangs i Norge, hadde vi aldri håp om å få tak i noe slikt som fersk kjøtt, men vår vert på Tynset hadde vært i England og hadde lært hvordan en søndagsmiddag skal tilberedes. Verten var Melchior Blomberg, bestefar til Melchior Blomberg Tangen. Det var vel damene som stelte med maten, men i alle fall: Malthus kunne kose seg med kald steik under turen nedover Østerdalen.	Dahler, Helene (I57220)
8061	Helga og Anton ble tildelt Ny Jords diplom for fortjenestefullt nydyrkingsarbeid i 1959 etter å ha anlagt Grønlia. ( hitterslekt.no )	Grønli, Anton Alfred Andresen (I167620)
8062	Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var en soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant i Eidsvollsforsamlingen våren 1814. Ringerike var representert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Selv om Waagaard tilhørte den mer anonyme delen av riksforsamlingen, og senere ikke ble stortingsmann, var han en fargerik person og dyktig soldat. Han ble valgt som representant fra det Nordenfjeldske Infanteriregiment sammen med kaptein Peter Blankenborg Prydz, men var den eneste personen fra Ringerike distrikt som deltok på Eidsvoll. Han var da 33 år. Av yrke var Waagaard gårdbruker og dragonér. Han døde på Vågård allerede den 25. mars 1817 etter sår han pådro seg i krigen. Hans far døde samme år. Waagaard ble gift med Anne Eriksdatter Kihle 13. februar 1812. Hun var født 20. mai 1786 på Kihle i Norderhov og døde den 7. august 1863 på Haugsrud i Begnadalen. Under den korte krigen mellom Sverige og det nye Norge i 1814 svømte Helge E. Waagaard over Glomma og skal visstnok ha drept flere svensker. Her ble musketeer i det Nordenfjeldske Infanteri-Regiment Helge E. Waagaard såret og han ble da fraktet tilbake til Vågård, hvor han tre år senere døde av skadene. Helge Ellingsen Waagaard ble senere dekorert sammen med flere andre for sin krigsinnsats og for «edel dåd». Dette var de første soldatene som ble dekorert etter den nye grunnloven. I en epilog om eidsvollsmennene skrev Henrik Wergeland følgende om Helge Ellingsen Waagaard: Riksforsamlingen bestod av to politiske hovedfraksjoner, og Helge E. Waagaard tilhørte Selvstendighetspartiet. Han var også en foregangsmann for at verneplikten skulle bli grunnlovsbestemt. I følge Henrik Wergeland skal Helge Ellingsen Waagaard ha talt fire ganger under Eidsvollsmøtene. På Nordrehov kirkegård er det to gravstøtter etter Helge Ellingsen Waagaard, den ene ble reist av enken, Anna E. Waagaard, og den andre ble reist av den etterlevende Waagaardslekten på slutten av 1800-tallet. (Wikipedia)	Waagaard, Helge Ellingsen Bårnås (I101573)
8063	Helge Lunde Seip (født 5. mars 1919 i Surnadal, død 29. januar 2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre). Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 19651970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo. Han var også sjefredaktør i Dagbladet. Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette. Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke.[1] I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende insats for å fremme det nordiske samarbeidet. (Wikipedia)	Seip, Helge Lunde (I131840)
8064	Helge Løvland stod for en av norsk idretts mest omtalte prestasjoner ved å vinne olympisk gull i tikamp i Antwerpen 1920 det første av fire norske OL-gull i friidrett. Etter endt aktiv virksomhet ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant. Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne gren (1914 og 191720), mens han vant NM i femkamp 1918 og 1919, i tikamp 1919 og 1920, i lengde 1919 og i diskos 1920. I tillegg til disse 11 mesterskapene fikk han bl.a. tre sølv- og én bronsemedalje i spyd. 1919 vant han også denne gren i triangelmatchen mellom Danmark, Sverige og Norge. Spyd var siste øvelse i denne matchen, og Løvlands seier bidrog til at Norge slo danskene i sammendraget. Disse nøkterne tall sier mye om Løvlands allsidighet. Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp. Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5, men i de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om tikampseieren. Amerikaneren Brutus Hamilton som var 10 år yngre enn Løvland fikk et pent forsprang i 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser. Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp over 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges! Men da skjedde det dramatiske at Norges flagg manglet på seiersmasten. Feilen ble rettet, men da var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside. Det var større oppmerksomhet enn det som var blitt Oscar Mathisen til del. (geni.com)	Løvland, Helge Andreas (I128000)
8065	Helge Olrik Mehre https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Helge_Olrik_Mehre https://nbl.snl.no/Helge_Mehre https://oslomilsamfund.no/2020/01/08/generalmajor-helge-olrik-mehre/ https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Mehre https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveress http://www.cieldegloire.com/002n_mehre_m.php Helge Mehre var vingsjef for norske og allierte luftstyrker i Storbritannia under den annen verdenskrig og deltok bl.a. under og etter invasjonen i Normandie 1944. Senere tjenestegjorde han bl.a. som sjef for Luftkommando Sør-Norge og som Norges representant i NATOs militærkomité. I oppveksten kunne Mehre ofte følge med sin far dyrlegen når denne ble kalt til hjelp. Det kunne være med båt til utkantstrøk i vinternatten. Fornemmelsen av plikt og ansvar kom tidlig. Etter examen artium 1932 gjennomgikk Mehre Feltartilleriets befalskole, Hærens Flyveskole og Politiskolen, og han tjenestegjorde en tid i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Til sist kom to år på Krigsskolen (193739), hvor kullet avsluttet da Tyskland slo til mot Polen. Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Helge Mehre allerede bakgrunn som flyger og politimann. Etter å ha deltatt i de tidlige krigshandlingene i Norge, kom han seg til Canada. Etter en periode ved Little Norway bar det tilbake til England Gjenreising av norske styrker stod for døren, og innenfor rammen av det britiske flyvåpen blev han tillagt å lede den første norske jagerskvadron, 331. Senere fulgte vingsjefs kommando, da den annen norske jagerskvadron sluttet seg til. Til sammen utgjorde dette en sammensveiset innsats av flygere og tekniske mannskaper så vellykket at da den allierte invasjonen av Kontinentet nærmet seg, ble det fra britisk hold stilt krav om at the Norses skulle ta del. Styrken 132 (Norwegian) Wing med sine 36 fly talte nær 800 mannskaper av flygere og bakkepersonell. Landingen i Normandie med oppfølging gjennom Frankrike, Belgia og Nederland frem til den tyske kapitulasjon 5. mai 1945 utgjorde den enhetlig største norske militære innsats under krigen utenfor Norge. Oberst Mehre var høvdingen når mest det gjaldt; han utøvde sin ledelse med myndig hånd, men også med en naturlig omsorg for mannskapene hver især. Dertil nøt han respekt og tillit ut fra sterke personlige resultater oppnådd i kamp. Mehre, som ble utnevnt til generalmajor 1959, tjenestegjorde etter krigen på mange og ulike felt, bl.a. som sjef for Gardermoen flystasjon 194549, for Luftforsvarets stabsskole 195052 og for Luftkommando Sør-Norge 196467. Hans erfaringer kom også til nytte innen forsvarsalliansen NATO, da han 196871 var sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og dermed også den norske representant i alliansens militærkomité. Innen sin egen forsvarsgren, Luftforsvaret, stilte han vedholdende kravet om presise kvalifikasjoner og den yrkesmessige integritet som er grunnlag for sunn disiplin med tilhørende trivsel for den enkelte. Som direktør for Forsvarets Høgskole 1972 satte han spor ved spesielt å rette søkelys mot totalforsvarets verdi. Han avsluttet sin yrkeskarriere som kommandant på Akershus festning 197376. Mehre har selv i sin bok Spitfire beskrevet den norske deltakelse på Kontinentet. Nøkternt, som var hans stil, gir den en fortjent hyllest til de mange som aktivt ytet sitt bidrag og kanskje særlig til dem som ikke selv fikk oppleve fruktene av sin entusiasme og innsatsvilje. Helge Mehre ble tildelt bl.a. Krigskorset med sverd (1942), det amerikanske Distinguished Flying Cross og de britiske Order of the British Empire (O.B.E.), Distinguished Service Order (D.S.O.) og Distinguished Flying Cross (D.F.C.) for sin krigsinnsats. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden og den nederlandske Oranien-Nassau-orden. (geni.com )	Mehre, Helge Olrik (I101291)
8066	Helge Reiss var en gentlemanskuespiller med sterk evne til persontegning innenfor en både tørrvittig og forfinet ironisk stil. Han var en ankermann i ensemblet på Oslo Nye Teater gjennom femti år. Reiss vokste opp i en frodig teaterfamilie både faren og tanten hadde fremtredende skuespillerkarrierer, og moren hadde også vært skuespiller, men hun døde da Helge var bare 13 år gammel. Etter examen artium 1946 begynte han på Nationaltheatrets elevskole, og 1949 ble han fast ansatt på Det Nye Teater (fra 1959 Oslo Nye Teater), der han var en av de bærende krefter helt frem til han ble pensjonist 1998. Helge Reiss var en forbilledlig ensemblekunstner som maktet å skape noe særegent ut av de minste roller. Det viste den høye, tynne og blonde oslogutten allerede i debutrollen som spansk landeveisrøver i Don Juans overmann av Claude-André Puget. Han fikk mange biroller de første årene, men da han spilte Øivind Holt i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1951, skrev kritikeren Paul Gjesdahl: Helge Reiss var en klok ung radikaler med atskillig autoritet i sitt vesen. Og klokskapen og autoriteten bar han med seg inn i ironiens verden, der han tidlig fant sin egen form tørrvittig, distré, forfinet. Reiss hadde en spesiell evne til typekarakterisering. Det kom tydelig frem i så forskjellige roller som Henrik Meisel i Den spanske flue (1956), Phileas Fogg i Jules Vernes Jorden rundt på åtti dager (1964), Don Carlos i Feydeau-farsen Loppen i øret (1968) og Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen (1982). Gjøgleren og karakterskuespilleren Reiss viste fremragende spill i en rekke Shakespeare-roller: Andreas Bleknebb (1964) og Malvolio (1987) i Helligtrekongersaften, Antonio i Kjøpmannen i Venedig (1980), Snute/Mur i En midtsommernattsdrøm (1991) og Polonius i Hamlet (1992). Som Jacques i As you like it (1972) trakk han overbevisende frem det mørke dypet i misantropens sinn. Den avanserte komedianten har også utfoldet seg i flere Molière-roller: Oronte i Misantropen (1977), Argan i Den innbilt syke (1985) og Arnolphe i Kvinneskolen (1993). Reiss behersket også absurd dramatikk som den forrykte Antoine i Roger Vitracs Victor (1969). Bakenfor humoristen skjulte det seg også en poet. Det kom tydelig til uttrykk i den finstemte tolkningen av magister Georg Ehnstrøm i Min elskede er en rose av Bo Sköld (1962). Et høydepunkt i karrieren er Professor Higgins i My Fair Lady (Riksteatret 1973). Med ironi og stil tolket han også den fallerte professoren i den Pygmalion-inspirerte komedien Rita av Willy Russell (1981). Og gentlemanelegansen kom til fullt uttrykk i den stilsikre tolkningen av onkel Pavel i Turgenjevs Fedre og sønner (1992). Helge Reiss hadde også mange oppgaver i radio. Allerede som guttunge deltok han i farens programmer, og senere var han flittig benyttet både som oppleser og i Radioteatret. I fjernsynet ble han også en populær oppleser i barneprogrammer og gav stemme til frodige tegnefilmfigurer, og han skapte to legendariske fjernsynsskikkelser Professor Drøvel og den tuslete ektemannen i Nr.13. Reiss filmdebuterte 1959 i Nils-Reinhardt Christensens komedie Fem loddrett, og senere ble det en rekke mindre roller i norske filmkomedier, bl.a. obersten i Mors Elling (2003). Blant hans større filmoppgaver er rollen som professor Hieronimus i Nicole Macés versjon av Amalie Skrams Formynderne (1978). (geni.com)	Reiss, Helge (I141745)
8067	Helgebostad på Hitra i 1900	Flatvald, Mina Margrete Martinsen (I59273)
8068	Helland ?	Andersen, Peder (I68620)
8069	Helland ved giftermål Lernes i 1801	Lernestrø, Anders Eriksen (I24475)
8070	Hellandsjø ?	Fredriksdtr., Marit Kristine (I32103)
8071	Hellandsjøhaug	Bjeldvik, Ole Mortensen (I27323)
8072	Hellandslien i 1900 ? Far: Ole Johnsen Nes Forlovere: Jøstein Lian og Johan Iversen Løvåsgjerdet.	Ness, John Olsen (I3444)
8073	Hellandstolen i 1900	Tverdal, John Johannesen Dalsberg f (I28776)
8074	Helmer Andersen Gjedeboe eller Helmer Geitbuan (født 19. februar 1786 på gården Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854)[1] var underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han var en av delegatene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han stemte sannsynligvis med Selvstendighetspartiet.[2] Orkdal ungdomslag reiste en bauta over ham 26. august 1929. (Wikipedia)	Gjedebo, Helmer Andersen (I95415)
8075	Helmer Johnsen var fra Jostu i Sjursvika. Han fikk skjøte på gården i 1928 fra Andreas Johansen Nebb for kr. 11.500,-,hvorav kr. 3.500,- var for løsøre.	Sivertsvik, Helmer Johnsen (I79681)
8076	Henden ?	Einen, Sivert Jensen (I68776)
8077	Hendes oldefar, Anders Momsen, rådmand i Tønder, blev kendt ved, at han på vejen mellem Tønder og Sønder Løgum i nødværge dræbte adelsmanden Erik Emmiksen af Tyrstrupgård og derfor måtte flygte ud af landet. Hun arvede Freesmark og forpagtningen af Fogebøl. ( https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5158&tree=reventlow )	Ambders, Catharina (I187773)
8078	Hendrik Olsen Gjevik ved sønnens vielse i 1849.	Singsdal, Hendrich Steensen Gjevik f (I24171)
8079	Hengte seg	Hendset, Peder Olsen (I177919)
8080	Hengte seg	Kuvås, Ole Evensen (I95979)
8081	Hengte seg	Hjort, Jacob (I111000)
8082	Hengte seg i en sjå ved Straumsjøen. (Bygdebog og kirkebok)	Hansen, Hans (I126220)
8083	Hennes 2dre leiermål	Kobbug, Johanna Marie Pedersdtr. (I16008)
8084	Hennes femte leiermål med fem forskjellige	Losslette, Olava Johansdtr. (I68680)
8085	Hennes foreldre kom fra Lensvik.	Størdal, Christine Ingeborg Konradsdtr. (I53183)
8086	Hennes foreldre var skuespillerne August Schønemann (1891 - 1925) og Dagmar Kristensen (1901 - 1987). Hun var gift med skuespiller og NRK-medarbeider Jan Pande-Rolfsen (1922 - 2002) fra 1948. Sammen hadde de sønnen Pål Pande-Rolfsen. Schønemann debuterte tidlig i norsk sceneliv, men er mest kjent for rollene som Valborg Jensen i filmene om Olsenbanden og som «Modern» (Magnhild Fleksnes) til Marve Fleksnes i tv-serien Fleksnes. Schønemann er den kvinnelige skuespillerinnen som har spilt i flest norsk filmer, nærmere femti filmer. I senere år spilte hun blant annet godtroende syersken Margit i Fredrikssons fabrikk, sammen med blant annet Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli. Hun spilte Sigrid Skau i serien Nr. 13. Schønemann spilte dessuten talerollen som bestyrerinnen i Ola Isenes populære innspilling av Genser'n te'n Johansen (melodi: Bjarne Amdahl, tekst:Reidar Anthonsen) (RCA Victor NA 1069) i 1959. Willy Andresens kvintett akkompagnerte. Hun gjentok rollen på Trøste og Bæres album Full pakke (Tylden & Co.) (1992). Aud Schønemann ble i 2003 rammet av et hjerneslag, og mistet taleevnen. Hun kom seg aldri igjen og tilbrakte sine siste år på Uranienborg-hjemmet. Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 9. november 2006. En statue av Schønemann laget av Nina Sundbye ble avduket av Oslos ordfører Fabian Stang utenfor Oslo Nye Teater 21. oktober 2010. (Wikipedia)	Schønemann, Aud (I134916)
8087	Hennes sønnesønn, oberst Jacob Elias Holck, sier i sine familieopptegnelser hun 'var af en gammel adelig Familie, som havde haft Godser i Bohuslehn, men da dette af Kong Frederik III blev afstaaet til Sverige, forlod Familien sine Ejendomme og nedsatte sig i Frerikshald'.	Rosendahl, Elen Jensdtr. (I95926)
8088	Henningsvær i 1910	Witsø, Jan (I134858)
8089	Henrik Arnoldus Thaulow (født 27. desember 1722 i Moss, død 22. juni 1799) i København var by- og rådstueskriver i Christianssand fra 1763 og er i dag mest kjent som morfar til Henrik og Oscar Wergeland og Camilla Collett. Henrik Wergeland ble ved dåpen oppkalt etter sin morfar. Thaulow-slekten var opprinnelig fra Taulov sogn nær Fredericia i det tidligere Vejle amt og stammer fra Henrik Bertilsen Thaulow (ca. 16541717), som kom til Norge og i 1685 ble sorenskriver i Moss og ble far til generalveimester Hans Henrik Thaulow og farfar til Henrik Arnold Thaulow. Henrik Arnold Thaulow utdannet seg til kunstmaler i København og fikk fra 1749 til 1763 en årlig understøttelse på 120 riksdaler fra kongen. Han ble lærer for barna til lensgreve Adam Gottlob Moltke og var i den forbindelse ute på flere lange reiser, blant annet var han tre ganger i Roma. Thaulow hadde som oppgave å kjøpe inn og restaurere malerier til grevens kjente malerisamling i Bredgade. Selv malte han spesielt landskapsbilder. De fleste av disse ble kjøpt av Frederik V, som senere gav dem til en av sine elskerinner, frk. Bonde, da hun ble gift med byfogd N.A. Schweden i Christianssand. I København drev han en kunsthandel og averterte i Københavns aviser salg av italienske og nederlandske malerier. Hele lageret solgte han i 1757 og hadde deretter et lite utsalg av medaljer, konkylier og orientalske gjenstander. Forretningen gikk dårlig, og 8. september 1763 søkte han stillingen som stiftsskriver i Kristiansand. Stillingen fikk han løfte om etter sin morbror, Iver Tyrholm, på grunn av sine store språkkunnskaper. Han hadde fått dem bl.a. som tolk under et dansk-norske marinetokt til Konstantinopel. Etter at han kom til Kristiansand ble han flere ganger bedt av regjeringskollegiene i København om å oversette brev og dokumenter på sjeldne orientalske språk, som ingen i hovedstaden kunne oversette.[4] I 1764, 42 år gammel, giftet Henrik Arnold Thaulow seg i Moss med Jacobine Chrystie (17461818). Samme år overtok han byskriverembetet i Christianssand og flyttet dit. Samtidig ble han auksjonsforvalter og notarius publicus. Ekteparet bosatte seg i Østre Strandgate 1. De fikk tretten barn. Det nest yngste fikk navnet Alette Dorothea og giftet seg da hun var 27 år gammel med Nicolai Wergeland. Thaulow ble sentral i det lokale musikk- og teaterlivet. I byens finere hjem ble det holdt private konserter, visstnok oftest hos Thaulow, hvor det var en stor sal. Under Thaulows ledelse ble både det dramatiske- og det musikalske selskap stiftet i 1787. Salen hans ble brukt også i andre sammenhenger. I 1788 fikk byen besøk av kronprins Frederik. Han ble etter borgerskapets invitasjon bevertet i Thaulows hus. Henrik Arnold Thaulow eide også lystgården på Bragdøya i Kristiansandsfjorden, hvor familien med mange slektninger oppholdt seg om sommeren. Dette huset står ennå. Alt tilgjengelig stoff om Thaulow-familien ble samlet av Henrik Arnolds sønnesønn av samme navn, legen Heinrich Arnold Thaulow, og videre utvidet av hans tre ugifte døtre. Samlingene av arkivalia, portretter og gjenstander fra familien overlot døtrene til Thaulow-museet, som de i 1912 opprettet som en egen stiftelse under forvaltning av Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der er den plassert i prestegården fra Leikanger i Sogn, som de bekostet flytting og gjenreisning av. Henrik Arnold Thaulow døde i København og ble begravet 26. juni 1799 fra helligåndskirken. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Arnold_Thaulow )	Thaulow, Heinrich Arnold (I95968)
8090	Henrik August Angell (født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist. Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef i 1911. Han foretok flere stipendreiser på Balkan i 1912 og 1914 for å studere fri-skarenes bruk i Balkankrigen. Før dette hadde han et lengre opphold i Montenegro fra 1897 og studerte krigs-skueplasser der. I 1918 søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i Fremmedlegionen og deltok først en kort tid på vestfronten. Senere i krigen mot bolsjevikene i Nord-Russland, hvor han på «hvit» side pådro seg kraftige forfrysninger og amputasjoner, som han til slutt døde av. Samme år (1884) som Fridtjof Nansen gikk på ski over Hardangervidda fra Bergen til Kristiania gikk Angell også over Vidda. Han var først ute, men det ble Nansen som stakk av med æren. På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903. Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907. Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814 (1914).[1] Hans statue, modellert av Gustav Lærum, ble reist rett nedenfor Holmenkollen Restaurant i 1923. Oberst Angells vei i Holmenkollen er oppkalt etter ham. Henrik Angell hadde en sønn ved navn Atle Angell, også yrkesoffiser. Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[2] I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske Medaljen for edel dåd, det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den montenegrinske Danilo Is orden, 2. klasse av den serbiske Sankt Savas orden og 3. klasse av den osmanske Mecidi-ordenen. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og til ridder av den danske Dannebrogordenen. Angell var offiser av den greske Frelserens orden og ridder av den franske Æreslegionen. I Frankrike ble han også utnevnt til officier des académies. (Wikipedia)	Angell, Henrik August (I124894)
8091	Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813-14. Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge. Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs, som jungmann på ei Lyngørskute. Han ble koffardikaptein som 22 åring i 1775, og fra 1780 førte han sitt eget skip, Ingeborg Carolina, en brigantin på 76 kommerselester.[2] I 1788 slo han seg ned i Risør, og etablerte seg raskt som en betydningsfull kjøpmann. I 1794 anla han i tillegg skipsverft på Badskjærholmen, og skipene han lot bygge i denne perioden bidro til at han også fikk en sterk posisjon i trelastutskiping og kornhandel på Danmark og Østersjøen. Han deltok også i Ostindiafarten med stor profitt. I 1799 kjøpte Carstensen Egelands jernverk i Gjerstad for 101500 riksdaler. Verket var da forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på Øyestad, og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer. Ved folketellinga 1801 er Henrik Carstensen ført på adressa Uhrene, hus nr. 261 i Risør prestegjeld. Hans søster Karen Carstensdatter, farbroren Petter Henriksen og tre barn av søsteren bodde sammen med ham. For å sikre forholdene for kaperskipene sine, utstyrte Henrik Carstensen i 1807 flere kaperskip. Dette ble svært lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, møller, brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 rdl. til opprettelse av universitetet. I nødsårene under napoleonskrigene stiftet lokale bønder gjeld hos Henrik Carstensen for å skaffe seg matvarer. Disse hadde brukt gårdene sine som sikring, noe som medførte at Carstensen både under krigen og etter statsbankerotten i 1813 skaffet seg en rekke jordeiendommer. I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall. Henrik Carstensen eide stort treetsjes hus på Solsiden i Risør, men bodde selv utenfor byen. I 1809 begynte han å kjøpe opp eiendommer under gården sønderled. Opprinnelig planla han å gjøre sønderled til et baroni, men grunnloven forhindret det. Omkring 1830 var eiendommene ferdig samlet, og ble drevet som én gård. Henrik Carstensen selv bodde aldri på sønderled, men lot adoptivsønnen Carsten Henrik Carstensen arve eiendommen i 1835.[6] I 1818 kjøpte han strandeiendommen Buvika av Niels Henrik Saxild Simonsen. ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Henrik_Carstensen )	Carstensen, Henrik (I130723)
8092	Henrik Frederik Arild Sibbern (27. juni 1785 - 11. april 1863) var ein norsk offiser og eidsvollsmann. Sibbern var fødd på Værne kloster i Rygge i Østfold, og var ein yngre bror av Valentin Sibbern. Han vart oppteken ved landkadettakademiet i København i 1800, og vart offiser i 1803. Året etter vart han beordra til pasjeteneste ved kongens hoff, i 1805 var han underoffiser og underviste ved landkadettskulen. År 1807 vart han sekondløytnant ved kongens regiment stasjonert i Helsingør. 1808-10 gjekk han i København høgskulekurset for ingeniøroffiserar skulle verte. I 1811 var han på synfaring ved Spangereid med tanke på kanalbygging. Perioden 1811-14 tenestgjorde han i Trondheim. I 1814 gjekk Sibbern inn i den norske ingeniørbrigaden og busette seg i Kristiansand. I åra etter leia han oppføringa av mange offentlege bygg i byen, og anlegginga av vegar. Han rykte opp til major i armeen i 1832, i 1834 i brigaden. 1853-56 var han oberstløytnant i brigadestaben i Kristiania. Sibbern var utsending frå ingeniørbrigaden til riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Han må reknast for å tilhøyrd sjølvstendepartiet. Ved ei rekke stortingsval for perioden 1827-48 var han på varamannsplass, men kom aldri på Stortinget. I 1856 flytta Sibbern tilbake til Kristiansand, der han døde i 1863. (Wikipedia)	Sibbern, Henrik Fredrik Arild (I99551)
8093	Henrik Ibsen (Henrik Johan Ibsen; født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En Folkefiende, Kejser og Galilæer, Et Dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen, med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest folkekjære enkelt-dikt i norsk litteratur. Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.[1] Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker den beste siden Shakespeare».[2] Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare.[1] De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen. (Wikipedia)	Ibsen, Henrik Johan (I96594)
8094	Henrik Ibsen vedgikk farskapet i brev av 7. desember 1846. Han ble pålagt å betale oppfostringsbidrag frem til sønnen fylte 15 år. Bidragets størrelse ble fastsatt til 8 spesidaler årlig i fem år, deretter 7 spesidaler årlig de neste fem og sluttelig 6 spesidaler årlig de siste fem år. Selv om beløpet var relativt høyt (en vanlig dagarbeiderlønn var på den tid ca. 50 spesidaler årlig), var Ibsen à jour med sine forpliktelser da han tre år senere forlot Grimstad. (www.snl.no)	Henriksen, Hans Jacob (I96596)
8095	Henrik Morseth var ansatt som Kasserer ved Thamshavnbanen på FT Orkanger i 1920	Morset, Henrik Olsen (I187064)
8096	Henrik Nilsen er 40 år og bor på Strømsholmen i 1701:	Strømsholm, Henrik Nilsen Svenning (I194851)
8097	Henrik O. Anshushaug født 10. mai 1879, død 1929 gårdbruker fra Soknedal ble skytterkonge på Landsskytterstevnet i Trondheim i 1901. Han var nettopp fylt 22 år da han ble skytterkonge, og var den til da yngste skytterkonge som var kåret på Landsskytterstevnet. (Wikipedia)	Anshushaug, Henrik Olsen (I151149)
8098	Henrik Olsen hadde gården til 1851 da han solgte den til sin svoger Ole Storkersen for 300 spd. Henrik Olsen flyttet først til Husdalen på Geitastranda, senere til Småsannan (Lillesand vestre) i Børsa.	Øyangen, Henrik Olsen (I63079)
8099	Henrik Olsen hadde gården til han døde 10.01.1881, og på skifte etter ham i 1883 ble det utstedt skifteskjøte til sønnen Ole Henriksen på denne gården for kr. 800.	Isdal, Henrik Olsen Tøndel f (I58719)
8100	Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker. Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (18441934) og Ingeborg f. Holden (18531926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929. I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer Liv Husøy (19001965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931. Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa Til Saharas grense i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistoriehan ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av Hemneboka (1973) og utga I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld (1969). Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I perioden dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro han rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet. Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i Norsk Tidend 195961 og styremedlem i Dag og tid. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng». Sødal bodde på Gjettum. Han døde i 1982 og er gravlagt på Haslum kirkegård. ( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Henrik_S%C3%B8dal )	Sødal, Henrik Larsen (I3548)

Notater

Linket til

8051

Hele familien utvandret til USA.

Kuskmoen, Just Pedersen Fløtten f (I57168)

8052

Helen Buschmann Belvin

November 5, 1926 - February 14, 2019

Helen Belvin, local concert pianist and educator, passed peacefully away on February 14,

2019. She celebrated 70 years of marriage to her husband David Belvin in June of 2018. A Seattle native, Helen Louise Buschmann was the daughter of Norwegian immigrant and surgeon Trygve Buschmann and wife Katharine Bronson Buschmann. She attended the Bush School and graduated from Garfield High School. She received her BA from University of Washington in 1948, and earned her Master's Degree in Piano Performance from University of Texas Austin, in 1950.

Throughout her career Helen continued her education through classes and lessons with master teachers both locally and across the country. Helen received musical honors from Mu Phi Epsilon, Delta Phi Mu (University of Washington) and Pi Kappa Lambda (University of Texas). She was a performing artist with Washington Musical Omnibus, Washington Concert Caravan, Ladies Musical Club, and Seattle Musical Arts. She also was a member of National Guild of Piano Teachers and Musical Art Society. She taught privately, coached advanced students, taught at The Bush School in Seattle, presented educational lectures, adjudicated and worked tirelessly with several local, state and regional musical competitions. Throughout her career she performed as guest soloist with several Northwest symphony orchestras including the Seattle Symphony in 1974. She served as board member and president of the Northwest Council of the Chopin Foundation U.S. for several years, and The Helen Belvin Scholarship fund was established in her honor. She was acknowledged in 2010 as Honored Member of the Seattle Music Teachers Association for lifetime achievement, service and contribution to the community. She taught piano to her grandchildren and during her later years became an accomplished oil painter.

Helen was a member of University Presbyterian Church in Seattle for many years until they moved to Bellevue in 2011 and joined Bel Pres Church. She spent many years actively involved in Bible Study and prayer ministries, traveling with her husband David and enjoying their children and grandchildren. She loved to swim, ski, and travel, and remained physically active all of her life. She was preceded in death by parents Trygve Buschmann, Katharine Buschmann, brother Bronson Buschmann, and husband David. She is survived by daughters Diane and Ilene, sons Terry and Steve, 15 grandchildren, and nine great grandchildren. She will be remembered as a loving wife, mother, and grandmother and for the music she brought to all who knew her.

A memorial celebration will be

held Saturday March 9, 2019

at 2:00 pm, at

Bellevue Presbyterian Church

1717 Bellevue Way NE, Bellevue,

WA 98004. She will be interred at Acacia Memorial Park in north Seattle.

In lieu of flowers, donations may be made in her name to Northwest Chopin Festival, 4957 Lakemont Blvd. SE Suite C-4, #259, Bellevue, WA 98006; or Seattle's Union Gospel Mission, 3800 South Othello Street, Seattle, WA 98118.

Buschmann, Helen Louise Belvin f (I193684)

8053

Helen D Barcome married Albert Ermal Bixler, son of James Franklin "Frank" Bixler & Altha Stanchfield.

James Franklin Frank Bixler b 6 June 1884 IN d 29 Oct 1976 #6312767 md 7 April 1909 Harrison, Clare Co MI to Altha S Stanchfield b 1892-1893 PA #6312768
Children of Frank Bixler & Altha Stanchfield:
---Olive Ruth Bixler Trowbridge 1920-2011 #77172529
---Edna Mae Bixler Weber Enyart 1923-1974 #40228653
---Esther E Bixler Hunt 1910-1998 #6312747
---Ralph Walter Bixler 1912-1997 #127190252 md Irene E Davis
---Ray Henry Bixler 1914-2002 #101596444 md Bertha I Paddock
---Albert Ermal Bixler b 2 June 1916 IN d 16 Jan 2008 #49559218 md Helen D Barcome 1922-1996 #180863065 (Connies Mom & Dad)
---Mildred Lucile Mill Bixler Lese 1927-2014 #131619002 md Albert Lese
---William Wayne Bill Bixler b 15 Feb 1933 IN, of Logansport IN in 2014 md Delores Barger (son: Richard Wayne Bixler 1954-2013 #124501479)

Bixler, Helen Delphine Barcome (I177671)

8054

Helen Etta Hanks Jacobsen, born
Oct. 9, 1914, d. July 23, 2004; Gold Star Mother,
dau. of James Albert & Grace Hanks;
children:Capt. Don L. Jacobsen, Linda Pruitt

Hanks, Helen Etta (I103273)

8055

Helen L. Tronvold, age 88 of Mankato, died Monday, February 09, 2004 at the Mankato Lutheran Home.

Funeral services will be held at 10:30 a.m., Thursday at Bethlehem Lutheran Church in Mankato with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mt. Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour before services at the church on Thursday. Memorials may be given to the donor's choice. Mankato Mortuary is in charge of the arrangements.

Helen L. Tronvold was born August 8, 1915 to Louis and Anna (Garberg) Tronvold in Rapidan Township, Blue Earth County, Minnesota. She attended Indian Lake Country School, graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She received her Masters Degree from Mankato State College and did graduate work in Oslo, Norway. Helen taught at Sugar Grove Country School, Rapidan Elementary and Union School in Mankato. In 1979, she retired from teaching in the Mankato District.

She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and a member with the LCW. She was a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed rosemaling, reading and translating Norwegian, traveling, needlework and crafts. She and her sister donated their ancestral log cabin to the Blue Earth County Agricultural Society.

Survivors include cousins in Norway [survivors names omitted]. She was preceded in death by her parents and sister.

Mankato Mortuary & Lake Crystal Mortuary website

Tronvold, Helen Lucy (I27250)

8056

Helen Louise was of Aleut decent, from Akutan, Alaska. Married to Richard Dingy Dick Herrick.

Herrick, Helen Louise Borenin (I183871)

8057

Helen M. McCabe, 60, 1109 Franklin, died Sunday in a Yakima Nursing home where she resided following surgery in June. She had been an active staff member at Central Washington State College until retirement due to illness.

She was born Nov. 15, 1915, at Mt. Vernon. Following graduation from high school she attended several colleges and universities including Washington State University, University of Southern California at Los Angeles, San Jose State College, Michigan State University, and Indiana University. She was a junior and senior high school teacher in physical Education and also taught in the remedial education program before coming to Ellensburg in 1956.

Her early teaching career included the public school systems at Toppenish, Hanford and Portland and the Susanville and Five Points, California school systems.

She and Burton W. McCabe were married in 1941.

A leader in the field of recreation and outdoor activities she had served as president of the National Recreation Association. She had contributed articles to many professional publications and was recognized as an authority in national, state and local activities related to leisure enrichment.

Mrs. McCabe had received honors and honorary memberships from numerous civic and educational groups and served on committees and boards representing a wide variety of endeavors in the interest of recreation.

In addition to professional organizations, she was a member of Grace Episcopal Church.

She was a member of the Ellensburg Altrusa Club.

Survivors include two sons, Dr. Scott McCabe of New Mexico, and Ross B. McCabe of New York, four grandchildren, three brothers, Harold Wersen of Boise, Ida., David Wersen of Llos Angeles, and Lewis Wersen of Ft. Lauderdale, Fla., and one sister, Mrs. Marion Purdy of Portland.

Funeral will be at 10 a.m. Thursday at Grace Episcopal Churcbh. The Rev. Nolan Redman will officiate. Burial will be at the IOOF Cemetery. Viewing hours for Mrs. McCabe will be from 1 to 9 p.m. Wednesday at Evensons.

The famly suggest memorials to the Helen McCabe Leisure Service Memorial Fund, c-o CWSC.

[The Daily Record, Ellensburg, Wash., Tuesday, Nov., 9, 1976, page 12]

( https://www.findagrave.com/memorial/64135661/helen-margaret-mccabe )

McCabe, Helen Margaret Wersen (I184829)

8058

Helen passed away in her sleep on January 10, 2014 in Port Angeles, WA at the age of 91 after a wonderful day at Golden Years. She was born on March 03, 1922 in Ketchikan, Alaska and moved to Seattle when she was 4. Helen graduated from Queen Anne High School and then Secretarial Business School. Helen married the late John Harold Sagdahl on 5/31/1942. They met at the Swedish Club in Seattle, and were both wonderful dancers. She spent WWII moving from Seattle to Camp Pend Oreille to Ogden, UT to Berkeley, CA back to Seattle, while John trained up in electronics and served in the Pacific. In 1946, after the War, Helen and family moved to Poulsbo, WA, where Helen worked as a homemaker and John worked as a foreman at Keyport Naval Torpedo Station.

Helen worked for 5 years commuting by ferry to the FDA (Food and Drug Administration) in Seattle. She was a lifetime member of the Sons of Norway and spent many years serving others. She was passionate about her family and her home in Poulsbo.

Helen was preceded in death by her husband, John in 2007, and her son, David in 2010. She is survived by son, Paul (Michelle) Sagdahl, daughter, Nancy (Richard) Sleeper, and daughter-in-law, Kathy Sagdahl. Grandchildren: Kimberly (Charles) Senn, Raymond (Krystal) Sagdahl, Chardon Sagdahl, Kelly (Brett) Everidge, Andrea (Jonathan) Zimmerman, Christopher (Sarah) Tracy, Jeffrey (Krista) Tracy, Heidi (Eric) Thorley, and Scott (Tiana) Tracy. Great Grandchildren: Maxwell, Mason, & Mitchell Sagdahl, Andersen, & Amelia Sagdahl, Bennett, Karalina, & Katherine Everidge, Emily, Joshua, & Addison Zimmerman, Anna, & Owen Tracy, Aiven Tracy, Kaitlyn, Zachary, & Ethan Thorley, Emma & Abby Tracy.

Services will not be held at Helens request. She will be laid to rest in a niche next to John at the Woodlawn Cemetery in Bremerton. A celebration of her life will be held at a future date.

Andersen, Helen Amelia Sagdahl f (I9758)

8059

Helene Cathrine Büchler, som ble Mogens Larsen Monsens annen kone, er bedre kjent for oss i dag som Mor Monsen - opphavskvinnen til kaken av samme navn. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 omtales kaken som "Fru Monsens Kager", og på Linderud gård kan man fortsatt smake hjemmebakte Mor Monsen-kaker.

Büchler, Helene Cathrine (I158921)

8060

Helene Tangen (1827-1915) var født Dahler. Hun ble gift i 1849 med Melchior Blomberg Tangen på Neby. Faren Ch. Dahler skjønte nok da at Helene som husfrue til Neby, kunne trenge Hanna Winsnes nye kokebok. Helenes foreldrene var Inger Marie og Christen Dahler, Inger Marie var enke etter Hans Nielsen Hauge. Foreldrene flyttet til Neby til datter og svigersønn.
På Neby var det gjestgiveri med et kjent og omfattende matstell. Det var mye gjester og store sammenkomster.
Allerede i 1799 blir matstellet på Neby omtalt. Thomas Robert Malthus, kjent for sine arbeider om befolkning og ernæring, var også innom Neby på sin tur: Trondheim-Kristiana ned Østerdalen. Om oppholdet på Neby skriver han: Betalte 2 daler for vår dag og natt og litt koldt lamme- og kalvekjøtt til middagsmat i to dager en ny og uventet godbit. Når vi kjører veilangs i Norge, hadde vi aldri håp om å få tak i noe slikt som fersk kjøtt, men vår vert på Tynset hadde vært i England og hadde lært hvordan en søndagsmiddag skal tilberedes. Verten var Melchior Blomberg, bestefar til Melchior Blomberg Tangen. Det var vel damene som stelte med maten, men i alle fall: Malthus kunne kose seg med kald steik under turen nedover Østerdalen.

Dahler, Helene (I57220)

8061

Helga og Anton ble tildelt Ny Jords diplom for fortjenestefullt nydyrkingsarbeid i 1959 etter å ha anlagt Grønlia.

( hitterslekt.no )

Grønli, Anton Alfred Andresen (I167620)

8062

Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var en soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant i Eidsvollsforsamlingen våren 1814.
Ringerike var representert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Selv om Waagaard tilhørte den mer anonyme delen av riksforsamlingen, og senere ikke ble stortingsmann, var han en fargerik person og dyktig soldat. Han ble valgt som representant fra det Nordenfjeldske Infanteriregiment sammen med kaptein Peter Blankenborg Prydz, men var den eneste personen fra Ringerike distrikt som deltok på Eidsvoll. Han var da 33 år.
Av yrke var Waagaard gårdbruker og dragonér. Han døde på Vågård allerede den 25. mars 1817 etter sår han pådro seg i krigen. Hans far døde samme år. Waagaard ble gift med Anne Eriksdatter Kihle 13. februar 1812. Hun var født 20. mai 1786 på Kihle i Norderhov og døde den 7. august 1863 på Haugsrud i Begnadalen.
Under den korte krigen mellom Sverige og det nye Norge i 1814 svømte Helge E. Waagaard over Glomma og skal visstnok ha drept flere svensker. Her ble musketeer i det Nordenfjeldske Infanteri-Regiment Helge E. Waagaard såret og han ble da fraktet tilbake til Vågård, hvor han tre år senere døde av skadene.
Helge Ellingsen Waagaard ble senere dekorert sammen med flere andre for sin krigsinnsats og for «edel dåd». Dette var de første soldatene som ble dekorert etter den nye grunnloven.
I en epilog om eidsvollsmennene skrev Henrik Wergeland følgende om Helge Ellingsen Waagaard:
Riksforsamlingen bestod av to politiske hovedfraksjoner, og Helge E. Waagaard tilhørte Selvstendighetspartiet. Han var også en foregangsmann for at verneplikten skulle bli grunnlovsbestemt.
I følge Henrik Wergeland skal Helge Ellingsen Waagaard ha talt fire ganger under Eidsvollsmøtene.
På Nordrehov kirkegård er det to gravstøtter etter Helge Ellingsen Waagaard, den ene ble reist av enken, Anna E. Waagaard, og den andre ble reist av den etterlevende Waagaardslekten på slutten av 1800-tallet.

(Wikipedia)

Waagaard, Helge Ellingsen Bårnås (I101573)

8063

Helge Lunde Seip (født 5. mars 1919 i Surnadal, død 29. januar 2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre). Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 19651970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo.

Han var også sjefredaktør i Dagbladet.

Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette.

Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke.[1] I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende insats for å fremme det nordiske samarbeidet.

(Wikipedia)

Seip, Helge Lunde (I131840)

8064

Helge Løvland stod for en av norsk idretts mest omtalte prestasjoner ved å vinne olympisk gull i tikamp i Antwerpen 1920 det første av fire norske OL-gull i friidrett. Etter endt aktiv virksomhet ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant.

Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne gren (1914 og 191720), mens han vant NM i femkamp 1918 og 1919, i tikamp 1919 og 1920, i lengde 1919 og i diskos 1920. I tillegg til disse 11 mesterskapene fikk han bl.a. tre sølv- og én bronsemedalje i spyd. 1919 vant han også denne gren i triangelmatchen mellom Danmark, Sverige og Norge. Spyd var siste øvelse i denne matchen, og Løvlands seier bidrog til at Norge slo danskene i sammendraget.

Disse nøkterne tall sier mye om Løvlands allsidighet. Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp.

Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5, men i de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om tikampseieren. Amerikaneren Brutus Hamilton som var 10 år yngre enn Løvland fikk et pent forsprang i 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser. Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp over 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges! Men da skjedde det dramatiske at Norges flagg manglet på seiersmasten. Feilen ble rettet, men da var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside. Det var større oppmerksomhet enn det som var blitt Oscar Mathisen til del.

(geni.com)

Løvland, Helge Andreas (I128000)

8065

Helge Olrik Mehre
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Helge_Olrik_Mehre

https://nbl.snl.no/Helge_Mehre

https://oslomilsamfund.no/2020/01/08/generalmajor-helge-olrik-mehre/

https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Mehre

https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveress

http://www.cieldegloire.com/002n_mehre_m.php

Helge Mehre var vingsjef for norske og allierte luftstyrker i Storbritannia under den annen verdenskrig og deltok bl.a. under og etter invasjonen i Normandie 1944. Senere tjenestegjorde han bl.a. som sjef for Luftkommando Sør-Norge og som Norges representant i NATOs militærkomité.

I oppveksten kunne Mehre ofte følge med sin far dyrlegen når denne ble kalt til hjelp. Det kunne være med båt til utkantstrøk i vinternatten. Fornemmelsen av plikt og ansvar kom tidlig. Etter examen artium 1932 gjennomgikk Mehre Feltartilleriets befalskole, Hærens Flyveskole og Politiskolen, og han tjenestegjorde en tid i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Til sist kom to år på Krigsskolen (193739), hvor kullet avsluttet da Tyskland slo til mot Polen.

Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Helge Mehre allerede bakgrunn som flyger og politimann.

Etter å ha deltatt i de tidlige krigshandlingene i Norge, kom han seg til Canada. Etter en periode ved Little Norway bar det tilbake til England Gjenreising av norske styrker stod for døren, og innenfor rammen av det britiske flyvåpen blev han tillagt å lede den første norske jagerskvadron, 331. Senere fulgte vingsjefs kommando, da den annen norske jagerskvadron sluttet seg til. Til sammen utgjorde dette en sammensveiset innsats av flygere og tekniske mannskaper så vellykket at da den allierte invasjonen av Kontinentet nærmet seg, ble det fra britisk hold stilt krav om at the Norses skulle ta del. Styrken 132 (Norwegian) Wing med sine 36 fly talte nær 800 mannskaper av flygere og bakkepersonell.

Landingen i Normandie med oppfølging gjennom Frankrike, Belgia og Nederland frem til den tyske kapitulasjon 5. mai 1945 utgjorde den enhetlig største norske militære innsats under krigen utenfor Norge. Oberst Mehre var høvdingen når mest det gjaldt; han utøvde sin ledelse med myndig hånd, men også med en naturlig omsorg for mannskapene hver især. Dertil nøt han respekt og tillit ut fra sterke personlige resultater oppnådd i kamp.

Mehre, som ble utnevnt til generalmajor 1959, tjenestegjorde etter krigen på mange og ulike felt, bl.a. som sjef for Gardermoen flystasjon 194549, for Luftforsvarets stabsskole 195052 og for Luftkommando Sør-Norge 196467. Hans erfaringer kom også til nytte innen forsvarsalliansen NATO, da han 196871 var sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og dermed også den norske representant i alliansens militærkomité. Innen sin egen forsvarsgren, Luftforsvaret, stilte han vedholdende kravet om presise kvalifikasjoner og den yrkesmessige integritet som er grunnlag for sunn disiplin med tilhørende trivsel for den enkelte. Som direktør for Forsvarets Høgskole 1972 satte han spor ved spesielt å rette søkelys mot totalforsvarets verdi. Han avsluttet sin yrkeskarriere som kommandant på Akershus festning 197376.

Mehre har selv i sin bok Spitfire beskrevet den norske deltakelse på Kontinentet. Nøkternt, som var hans stil, gir den en fortjent hyllest til de mange som aktivt ytet sitt bidrag og kanskje særlig til dem som ikke selv fikk oppleve fruktene av sin entusiasme og innsatsvilje.

Helge Mehre ble tildelt bl.a. Krigskorset med sverd (1942), det amerikanske Distinguished Flying Cross og de britiske Order of the British Empire (O.B.E.), Distinguished Service Order (D.S.O.) og Distinguished Flying Cross (D.F.C.) for sin krigsinnsats. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden og den nederlandske Oranien-Nassau-orden.

(geni.com )

Mehre, Helge Olrik (I101291)

8066

Helge Reiss var en gentlemanskuespiller med sterk evne til persontegning innenfor en både tørrvittig og forfinet ironisk stil. Han var en ankermann i ensemblet på Oslo Nye Teater gjennom femti år.

Reiss vokste opp i en frodig teaterfamilie både faren og tanten hadde fremtredende skuespillerkarrierer, og moren hadde også vært skuespiller, men hun døde da Helge var bare 13 år gammel. Etter examen artium 1946 begynte han på Nationaltheatrets elevskole, og 1949 ble han fast ansatt på Det Nye Teater (fra 1959 Oslo Nye Teater), der han var en av de bærende krefter helt frem til han ble pensjonist 1998.

Helge Reiss var en forbilledlig ensemblekunstner som maktet å skape noe særegent ut av de minste roller. Det viste den høye, tynne og blonde oslogutten allerede i debutrollen som spansk landeveisrøver i Don Juans overmann av Claude-André Puget. Han fikk mange biroller de første årene, men da han spilte Øivind Holt i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1951, skrev kritikeren Paul Gjesdahl: Helge Reiss var en klok ung radikaler med atskillig autoritet i sitt vesen. Og klokskapen og autoriteten bar han med seg inn i ironiens verden, der han tidlig fant sin egen form tørrvittig, distré, forfinet.

Reiss hadde en spesiell evne til typekarakterisering. Det kom tydelig frem i så forskjellige roller som Henrik Meisel i Den spanske flue (1956), Phileas Fogg i Jules Vernes Jorden rundt på åtti dager (1964), Don Carlos i Feydeau-farsen Loppen i øret (1968) og Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen (1982). Gjøgleren og karakterskuespilleren Reiss viste fremragende spill i en rekke Shakespeare-roller: Andreas Bleknebb (1964) og Malvolio (1987) i Helligtrekongersaften, Antonio i Kjøpmannen i Venedig (1980), Snute/Mur i En midtsommernattsdrøm (1991) og Polonius i Hamlet (1992). Som Jacques i As you like it (1972) trakk han overbevisende frem det mørke dypet i misantropens sinn. Den avanserte komedianten har også utfoldet seg i flere Molière-roller: Oronte i Misantropen (1977), Argan i Den innbilt syke (1985) og Arnolphe i Kvinneskolen (1993). Reiss behersket også absurd dramatikk som den forrykte Antoine i Roger Vitracs Victor (1969).

Bakenfor humoristen skjulte det seg også en poet. Det kom tydelig til uttrykk i den finstemte tolkningen av magister Georg Ehnstrøm i Min elskede er en rose av Bo Sköld (1962). Et høydepunkt i karrieren er Professor Higgins i My Fair Lady (Riksteatret 1973). Med ironi og stil tolket han også den fallerte professoren i den Pygmalion-inspirerte komedien Rita av Willy Russell (1981). Og gentlemanelegansen kom til fullt uttrykk i den stilsikre tolkningen av onkel Pavel i Turgenjevs Fedre og sønner (1992).

Helge Reiss hadde også mange oppgaver i radio. Allerede som guttunge deltok han i farens programmer, og senere var han flittig benyttet både som oppleser og i Radioteatret. I fjernsynet ble han også en populær oppleser i barneprogrammer og gav stemme til frodige tegnefilmfigurer, og han skapte to legendariske fjernsynsskikkelser Professor Drøvel og den tuslete ektemannen i Nr.13.

Reiss filmdebuterte 1959 i Nils-Reinhardt Christensens komedie Fem loddrett, og senere ble det en rekke mindre roller i norske filmkomedier, bl.a. obersten i Mors Elling (2003). Blant hans større filmoppgaver er rollen som professor Hieronimus i Nicole Macés versjon av Amalie Skrams Formynderne (1978).

(geni.com)

Reiss, Helge (I141745)

8067

Helgebostad på Hitra i 1900

Flatvald, Mina Margrete Martinsen (I59273)

8068

Helland ?

Andersen, Peder (I68620)

8069

Helland ved giftermål
Lernes i 1801

Lernestrø, Anders Eriksen (I24475)

8070

Hellandsjø ?

Fredriksdtr., Marit Kristine (I32103)

8071

Hellandsjøhaug

Bjeldvik, Ole Mortensen (I27323)

8072

Hellandslien i 1900 ?
Far: Ole Johnsen Nes
Forlovere: Jøstein Lian og Johan Iversen Løvåsgjerdet.

Ness, John Olsen (I3444)

8073

Hellandstolen i 1900

Tverdal, John Johannesen Dalsberg f (I28776)

8074

Helmer Andersen Gjedeboe eller Helmer Geitbuan (født 19. februar 1786 på gården Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854)[1] var underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han var en av delegatene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han stemte sannsynligvis med Selvstendighetspartiet.[2]
Orkdal ungdomslag reiste en bauta over ham 26. august 1929.

(Wikipedia)

Gjedebo, Helmer Andersen (I95415)

8075

Helmer Johnsen var fra Jostu i Sjursvika. Han fikk skjøte på gården i 1928 fra Andreas Johansen Nebb for kr. 11.500,-,hvorav kr. 3.500,- var for løsøre.

Sivertsvik, Helmer Johnsen (I79681)

8076

Henden ?

Einen, Sivert Jensen (I68776)

8077

Hendes oldefar, Anders Momsen, rådmand i Tønder, blev kendt ved, at
han på vejen mellem Tønder og Sønder Løgum i nødværge dræbte
adelsmanden Erik Emmiksen af Tyrstrupgård og derfor måtte flygte ud af
landet. Hun arvede Freesmark og forpagtningen af Fogebøl.

( https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5158&tree=reventlow )

Ambders, Catharina (I187773)

8078

Hendrik Olsen Gjevik ved sønnens vielse i 1849.

Singsdal, Hendrich Steensen Gjevik f (I24171)

8079

Hengte seg

Hendset, Peder Olsen (I177919)

8080

Hengte seg

Kuvås, Ole Evensen (I95979)

8081

Hengte seg

Hjort, Jacob (I111000)

8082

Hengte seg i en sjå ved Straumsjøen.

(Bygdebog og kirkebok)

Hansen, Hans (I126220)

8083

Hennes 2dre leiermål

Kobbug, Johanna Marie Pedersdtr. (I16008)

8084

Hennes femte leiermål med fem forskjellige

Losslette, Olava Johansdtr. (I68680)

8085

Hennes foreldre kom fra Lensvik.

Størdal, Christine Ingeborg Konradsdtr. (I53183)

8086

Hennes foreldre var skuespillerne August Schønemann (1891 - 1925) og Dagmar Kristensen (1901 - 1987). Hun var gift med skuespiller og NRK-medarbeider Jan Pande-Rolfsen (1922 - 2002) fra 1948. Sammen hadde de sønnen Pål Pande-Rolfsen.

Schønemann debuterte tidlig i norsk sceneliv, men er mest kjent for rollene som Valborg Jensen i filmene om Olsenbanden og som «Modern» (Magnhild Fleksnes) til Marve Fleksnes i tv-serien Fleksnes. Schønemann er den kvinnelige skuespillerinnen som har spilt i flest norsk filmer, nærmere femti filmer. I senere år spilte hun blant annet godtroende syersken Margit i Fredrikssons fabrikk, sammen med blant annet Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli. Hun spilte Sigrid Skau i serien Nr. 13.

Schønemann spilte dessuten talerollen som bestyrerinnen i Ola Isenes populære innspilling av Genser'n te'n Johansen (melodi: Bjarne Amdahl, tekst:Reidar Anthonsen) (RCA Victor NA 1069) i 1959. Willy Andresens kvintett akkompagnerte. Hun gjentok rollen på Trøste og Bæres album Full pakke (Tylden & Co.) (1992).

Aud Schønemann ble i 2003 rammet av et hjerneslag, og mistet taleevnen. Hun kom seg aldri igjen og tilbrakte sine siste år på Uranienborg-hjemmet. Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 9. november 2006. En statue av Schønemann laget av Nina Sundbye ble avduket av Oslos ordfører Fabian Stang utenfor Oslo Nye Teater 21. oktober 2010.

(Wikipedia)

Schønemann, Aud (I134916)

8087

Hennes sønnesønn, oberst Jacob Elias Holck, sier i sine familieopptegnelser hun 'var af en gammel adelig Familie, som havde haft Godser i Bohuslehn, men da dette af Kong Frederik III blev afstaaet til Sverige, forlod Familien sine Ejendomme og nedsatte sig i Frerikshald'.

Rosendahl, Elen Jensdtr. (I95926)

8088

Henningsvær i 1910

Witsø, Jan (I134858)

8089

Henrik Arnoldus Thaulow (født 27. desember 1722 i Moss, død 22. juni 1799) i København var by- og rådstueskriver i Christianssand fra 1763 og er i dag mest kjent som morfar til Henrik og Oscar Wergeland og Camilla Collett. Henrik Wergeland ble ved dåpen oppkalt etter sin morfar. Thaulow-slekten var opprinnelig fra Taulov sogn nær Fredericia i det tidligere Vejle amt og stammer fra Henrik Bertilsen Thaulow (ca. 16541717), som kom til Norge og i 1685 ble sorenskriver i Moss og ble far til generalveimester Hans Henrik Thaulow og farfar til Henrik Arnold Thaulow.

Henrik Arnold Thaulow utdannet seg til kunstmaler i København og fikk fra 1749 til 1763 en årlig understøttelse på 120 riksdaler fra kongen. Han ble lærer for barna til lensgreve Adam Gottlob Moltke og var i den forbindelse ute på flere lange reiser, blant annet var han tre ganger i Roma. Thaulow hadde som oppgave å kjøpe inn og restaurere malerier til grevens kjente malerisamling i Bredgade. Selv malte han spesielt landskapsbilder. De fleste av disse ble kjøpt av Frederik V, som senere gav dem til en av sine elskerinner, frk. Bonde, da hun ble gift med byfogd N.A. Schweden i Christianssand. I København drev han en kunsthandel og averterte i Københavns aviser salg av italienske og nederlandske malerier. Hele lageret solgte han i 1757 og hadde deretter et lite utsalg av medaljer, konkylier og orientalske gjenstander. Forretningen gikk dårlig, og 8. september 1763 søkte han stillingen som stiftsskriver i Kristiansand. Stillingen fikk han løfte om etter sin morbror, Iver Tyrholm, på grunn av sine store språkkunnskaper. Han hadde fått dem bl.a. som tolk under et dansk-norske marinetokt til Konstantinopel. Etter at han kom til Kristiansand ble han flere ganger bedt av regjeringskollegiene i København om å oversette brev og dokumenter på sjeldne orientalske språk, som ingen i hovedstaden kunne oversette.[4]

I 1764, 42 år gammel, giftet Henrik Arnold Thaulow seg i Moss med Jacobine Chrystie (17461818). Samme år overtok han byskriverembetet i Christianssand og flyttet dit. Samtidig ble han auksjonsforvalter og notarius publicus. Ekteparet bosatte seg i Østre Strandgate 1. De fikk tretten barn. Det nest yngste fikk navnet Alette Dorothea og giftet seg da hun var 27 år gammel med Nicolai Wergeland.

Thaulow ble sentral i det lokale musikk- og teaterlivet. I byens finere hjem ble det holdt private konserter, visstnok oftest hos Thaulow, hvor det var en stor sal. Under Thaulows ledelse ble både det dramatiske- og det musikalske selskap stiftet i 1787. Salen hans ble brukt også i andre sammenhenger. I 1788 fikk byen besøk av kronprins Frederik. Han ble etter borgerskapets invitasjon bevertet i Thaulows hus. Henrik Arnold Thaulow eide også lystgården på Bragdøya i Kristiansandsfjorden, hvor familien med mange slektninger oppholdt seg om sommeren. Dette huset står ennå.

Alt tilgjengelig stoff om Thaulow-familien ble samlet av Henrik Arnolds sønnesønn av samme navn, legen Heinrich Arnold Thaulow, og videre utvidet av hans tre ugifte døtre. Samlingene av arkivalia, portretter og gjenstander fra familien overlot døtrene til Thaulow-museet, som de i 1912 opprettet som en egen stiftelse under forvaltning av Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der er den plassert i prestegården fra Leikanger i Sogn, som de bekostet flytting og gjenreisning av.

Henrik Arnold Thaulow døde i København og ble begravet 26. juni 1799 fra helligåndskirken.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Arnold_Thaulow )

Thaulow, Heinrich Arnold (I95968)

8090

Henrik August Angell (født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist.
Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef i 1911.
Han foretok flere stipendreiser på Balkan i 1912 og 1914 for å studere fri-skarenes bruk i Balkankrigen. Før dette hadde han et lengre opphold i Montenegro fra 1897 og studerte krigs-skueplasser der.
I 1918 søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i Fremmedlegionen og deltok først en kort tid på vestfronten. Senere i krigen mot bolsjevikene i Nord-Russland, hvor han på «hvit» side pådro seg kraftige forfrysninger og amputasjoner, som han til slutt døde av.
Samme år (1884) som Fridtjof Nansen gikk på ski over Hardangervidda fra Bergen til Kristiania gikk Angell også over Vidda. Han var først ute, men det ble Nansen som stakk av med æren.
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903. Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907.
Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814 (1914).[1]
Hans statue, modellert av Gustav Lærum, ble reist rett nedenfor Holmenkollen Restaurant i 1923. Oberst Angells vei i Holmenkollen er oppkalt etter ham.
Henrik Angell hadde en sønn ved navn Atle Angell, også yrkesoffiser.
Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[2] I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske Medaljen for edel dåd, det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den montenegrinske Danilo Is orden, 2. klasse av den serbiske Sankt Savas orden og 3. klasse av den osmanske Mecidi-ordenen. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og til ridder av den danske Dannebrogordenen. Angell var offiser av den greske Frelserens orden og ridder av den franske Æreslegionen. I Frankrike ble han også utnevnt til officier des académies.

(Wikipedia)

Angell, Henrik August (I124894)

8091

Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813-14.
Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge.
Henrik Carstensen dro tidlig til sjøs, som jungmann på ei Lyngørskute. Han ble koffardikaptein som 22 åring i 1775, og fra 1780 førte han sitt eget skip, Ingeborg Carolina, en brigantin på 76 kommerselester.[2] I 1788 slo han seg ned i Risør, og etablerte seg raskt som en betydningsfull kjøpmann. I 1794 anla han i tillegg skipsverft på Badskjærholmen, og skipene han lot bygge i denne perioden bidro til at han også fikk en sterk posisjon i trelastutskiping og kornhandel på Danmark og Østersjøen. Han deltok også i Ostindiafarten med stor profitt.
I 1799 kjøpte Carstensen Egelands jernverk i Gjerstad for 101500 riksdaler. Verket var da forfallent og ulønnsomt. Verkets gruver lå på Øyestad, og omkostningene ved driften var store, men med Henrik Carstensen som eier begynte verket snart å gi profitt. Med verket fulgte også store skogarealer.

Ved folketellinga 1801 er Henrik Carstensen ført på adressa Uhrene, hus nr. 261 i Risør prestegjeld. Hans søster Karen Carstensdatter, farbroren Petter Henriksen og tre barn av søsteren bodde sammen med ham.

For å sikre forholdene for kaperskipene sine, utstyrte Henrik Carstensen i 1807 flere kaperskip. Dette ble svært lønnsomt. I denne perioden drev Carstensen også flere sagbruk, møller, brennevinsbrenneri og tobakksspinneri. Han markerte seg også i 1811 ved å donere 6000 rdl. til opprettelse av universitetet.

I nødsårene under napoleonskrigene stiftet lokale bønder gjeld hos Henrik Carstensen for å skaffe seg matvarer. Disse hadde brukt gårdene sine som sikring, noe som medførte at Carstensen både under krigen og etter statsbankerotten i 1813 skaffet seg en rekke jordeiendommer.

I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.

Henrik Carstensen eide stort treetsjes hus på Solsiden i Risør, men bodde selv utenfor byen.

I 1809 begynte han å kjøpe opp eiendommer under gården sønderled. Opprinnelig planla han å gjøre sønderled til et baroni, men grunnloven forhindret det. Omkring 1830 var eiendommene ferdig samlet, og ble drevet som én gård. Henrik Carstensen selv bodde aldri på sønderled, men lot adoptivsønnen Carsten Henrik Carstensen arve eiendommen i 1835.[6]

I 1818 kjøpte han strandeiendommen Buvika av Niels Henrik Saxild Simonsen.

( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Henrik_Carstensen )

Carstensen, Henrik (I130723)

8092

Henrik Frederik Arild Sibbern (27. juni 1785 - 11. april 1863) var ein norsk offiser og eidsvollsmann.
Sibbern var fødd på Værne kloster i Rygge i Østfold, og var ein yngre bror av Valentin Sibbern. Han vart oppteken ved landkadettakademiet i København i 1800, og vart offiser i 1803. Året etter vart han beordra til pasjeteneste ved kongens hoff, i 1805 var han underoffiser og underviste ved landkadettskulen. År 1807 vart han sekondløytnant ved kongens regiment stasjonert i Helsingør. 1808-10 gjekk han i København høgskulekurset for ingeniøroffiserar skulle verte. I 1811 var han på synfaring ved Spangereid med tanke på kanalbygging. Perioden 1811-14 tenestgjorde han i Trondheim.
I 1814 gjekk Sibbern inn i den norske ingeniørbrigaden og busette seg i Kristiansand. I åra etter leia han oppføringa av mange offentlege bygg i byen, og anlegginga av vegar. Han rykte opp til major i armeen i 1832, i 1834 i brigaden. 1853-56 var han oberstløytnant i brigadestaben i Kristiania.
Sibbern var utsending frå ingeniørbrigaden til riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Han må reknast for å tilhøyrd sjølvstendepartiet. Ved ei rekke stortingsval for perioden 1827-48 var han på varamannsplass, men kom aldri på Stortinget.
I 1856 flytta Sibbern tilbake til Kristiansand, der han døde i 1863.

(Wikipedia)

Sibbern, Henrik Fredrik Arild (I99551)

8093

Henrik Ibsen (Henrik Johan Ibsen; født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En Folkefiende, Kejser og Galilæer, Et Dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen, med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest folkekjære enkelt-dikt i norsk litteratur.
Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.[1] Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker den beste siden Shakespeare».[2] Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare.[1]
De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia.
Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.

(Wikipedia)

Ibsen, Henrik Johan (I96594)

8094

Henrik Ibsen vedgikk farskapet i brev av 7. desember 1846. Han ble pålagt å betale oppfostringsbidrag frem til sønnen fylte 15 år. Bidragets størrelse ble fastsatt til 8 spesidaler årlig i fem år, deretter 7 spesidaler årlig de neste fem og sluttelig 6 spesidaler årlig de siste fem år. Selv om beløpet var relativt høyt (en vanlig dagarbeiderlønn var på den tid ca. 50 spesidaler årlig), var Ibsen à jour med sine forpliktelser da han tre år senere forlot Grimstad.

(www.snl.no)

Henriksen, Hans Jacob (I96596)

8095

Henrik Morseth var ansatt som
Kasserer ved Thamshavnbanen på FT Orkanger i 1920

Morset, Henrik Olsen (I187064)

8096

Henrik Nilsen er 40 år og bor på Strømsholmen i 1701:

Strømsholm, Henrik Nilsen Svenning (I194851)

8097

Henrik O. Anshushaug født 10. mai 1879, død 1929 gårdbruker fra Soknedal ble skytterkonge på Landsskytterstevnet i Trondheim i 1901. Han var nettopp fylt 22 år da han ble skytterkonge, og var den til da yngste skytterkonge som var kåret på Landsskytterstevnet.

(Wikipedia)

Anshushaug, Henrik Olsen (I151149)

8098

Henrik Olsen hadde gården til 1851 da han solgte den til sin svoger Ole Storkersen for 300 spd. Henrik Olsen flyttet først til Husdalen på Geitastranda, senere til Småsannan (Lillesand vestre) i Børsa.

Øyangen, Henrik Olsen (I63079)

8099

Henrik Olsen hadde gården til han døde 10.01.1881, og på skifte etter ham i 1883 ble det utstedt skifteskjøte til sønnen Ole Henriksen på denne gården for kr. 800.

Isdal, Henrik Olsen Tøndel f (I58719)

8100

Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.

Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (18441934) og Ingeborg f. Holden (18531926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929.

I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer Liv Husøy (19001965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931.

Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa Til Saharas grense i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistoriehan ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av Hemneboka (1973) og utga I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld (1969).

Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I perioden dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro han rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet.

Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i Norsk Tidend 195961 og styremedlem i Dag og tid. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng».

Sødal bodde på Gjettum. Han døde i 1982 og er gravlagt på Haslum kirkegård.

( https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Henrik_S%C3%B8dal )

Sødal, Henrik Larsen (I3548)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster