Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,051 til 9,100 av 38,678

#	Notater	Linket til
9051	Hjemmedøpt. Stadfestet 5/8-1906.	Hageskal, Einar Kristiansen (I35322)
9052	Hjemmedøpt. Stadfestet 6/3-1892.	Opsal, Ole Christophersen (I33447)
9053	Hjemmedøpt. Stadfestet 7/12-1884	Stokkaune, Karen Eriksdtr. Rotnes f (I9467)
9054	Hjemmedøpt. Stadfestet 7/5-1899.	Jakobsen, Jonas Antonsen (I6043)
9055	Hjemmedøpt. Stadfestet 7/7-1890.	Størset, Kristian Nilsen (I35056)
9056	Hjemmedøpt. Stadfestet 8/4-1900.	Berg, Ole Johannesen (I34665)
9057	Hjemmedøpt: 14/3-1857 av Jonas Jonasen Nes	Pedersen, Paul Julian (I145711)
9058	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Familie: Einar Klungervik Lernes / Marianne Lernes Klungervik (F74305)
9059	Hjemmevigsel	Familie: Georg Heinrich Ulrich Wedich Wasmuth / Anna Bastiansdtr. Røst (F36320)
9060	Hjemvendt norsk-amerikaner (1898-1907)	Rød, Ola Andreas Østensen (I172320)
9061	Hjernebetennelse	Størseth, Gustav (I190601)
9062	Hjernebetennelse	Hageskal, Oskar Knudsen (I149581)
9063	Hjernehinnebetennelse	Witsoe, Roy W. (I32509)
9064	Hjertelammelse etter operasjon	Snildli, Marit Knutsdtr. Ustad f (I18894)
9065	Hjewmmedøpt 16/10-1882	Paulsen, Marie (I180572)
9066	Ho Anna Iversen Gjønnes gikk under tilnavnet ?Anna Amrikaner» her på Orkanger. un fikk jobben med å drive aviskiosken på hamshavn stasjon	Gjønnes, Anna Iversen (I103164)
9067	Ho var frå Telemark, født på Oppebøen i Kviteseid 22. mai 1873. Lærareksamen tok ho ved Ulmanns lærarskole i Seljord 1895. Etter fire års lærararbeid i Hoff, Vestfold, kom ho i 1899 til Bærum, først til Fossum skole, så til Lysaker og til slutt til Stabekk, der ho arbeidde i 16 år. 1912-28. Jørgine Hovdan hadde store pedagogiske evner, var glad i arbeidet med barna, og barna var glade i henne. Ho tok gjerne i bruk nye arbeidsmåter når ho forstod at det var til gagn i skolen. Ho laga og fekk trykt «Alfabetplancher» og arbeidde mykje med norskfaget, og med skriveundervisning. Underskrevne kan hugse at ho på eit kombinert lærår- og skolestyremøte demonstrerte den skrivemetodikken som ho brukte. Det nærma seg formskrifta, som kom seinare. Ho sette store krav til seg sjøl som lærår, og ho slutta i skolen så tidlig som ho kunne få pensjon, berre 55 år gammal. Ho ville ikkje vera i skolearbeidet så lenge at ho kanskje kunne dabbe av. Dessutan var det den gongen overproduksjon av lærarar og ho ville heller overlate posten til ein av desse mange unge som venta på jobb. Slike tankar gav ho tydeleg uttrykk for. Dessutan hadde ho så mange ting ho var opptatt av, ved sida av skolen. For å få eit lite inntrykk av dette treng vi berre rekne opp noko av dei oppdrag og tillitsverv ho hadde, både mens ho var i skolen, og lenge etterpå: Forutan medlemskap i det lokale lærarlaget var ho med i Akershus fylkeslærarlag, medlem av styret for Noregs lærarlag i 18 år. Ho ville ikkje vera med i Norsk Lærerinneforbund, og ho meinte at alle som arbeidde i folkeskolen skulle vera med i eit samlande Norsk iærarlag. Her var ho langt føre si tid, for samlingstanken vann først igjennom lenge etter ho var borte. Elles var ho med i departementsnemnda for barneboksamlingane i heile 18 år. Og det var ikkje noko passivt medlemskap. Ho pløydde gjennom eit utal av bøker og gav innstilling om innkjøp til skoleboksanilingane. Ho var også medlem av «Landsnevnden for skoleungdommens idrett», medlem av styret for skolemuseet i Oslo o.m. Ho var også med i politikken og representerte venstre i kommunestyret i 6 år. Og ho tok initiativet til å skipe Bærums venstrekvinnelag og var formann i dette laget fleire år. Men mest arbeid la ho ned i skolestyret, var medlem av Bærum skolestyre i mange år, først ein periode vald av kommunestyret, så lærarrepresentant og til slutt som kretsformann på Stabekk. Dette var etter at ho hadde slutta i lærarposten der. Jørgine Hovdan var ikkje noko passivt medlem i organisasjoner og i offentlege yrke. Ho tok livleg del i ordskifte om saker so'm ho interesserte seg for. la fram sitt syn klart og greitt. Den som har hørt på mange debattinnlegg ho kom med. eller møtte henne i private samtaler, fekk eit sterkt inntrykk av kor engasjert ho var i sakene ho stelte rned. All sin dag heldt Jørgine Hovdan fast på det klingande telemarksmålet sitt. Det var eit uttrykk for det målreisingsarbeidet som ho var ivrig med i, såman med mannen sin. den kjente målmannen og målhistorikaren Peder Hovdan. Han var lærår i Oslo, men dei hadde huset sitt på Stabekk. Begge var trufaste medlemmer i Bærum mållag. Stor og staseleg var ho Jørgine i Kviteseid-bunaden sin når ho kom til mållagsmøta såman med han Peder.	Oppebøen, Jørgine Olavsdtr. Hovdan f (I70882)
9068	Hoe sin sønn Richard i 1910	Burmeister, Nils Kristian Nilsen (I114375)
9069	Hofdame hos Landgrevinde Louise Charlotte, 1847 indskr. i Hofstiftsdameplads i Vallø Stift, 1862 overord. Stiftsdame og 1893 konst. som Dekanesse paa Vallø.	de Bangemann-Huygens, Maria Winfrieda Blanche (I136862)
9070	Hofset ved forlovelse 6. oktober 1797: skifte etter Lars Hansen : https://media.digitalarkivet.no/view/24655/47	Haukvik, Lars Hansen (I22122)
9071	Holden i 1885	Danielsdtr., Anne Marie (I32200)
9072	Holger Henrik Herholdt Drachmann (9. oktober 1846 i København 14. januar 1908 i Hornbæk) var en dansk digter og kunstmaler. Han betragtes som en af Det Moderne Gennembruds ledende mænd. Han var far til politikeren Povl Drachmann. Han blev født i København og var politikeren Viggo Hørups fætter. Han blev uddannet maler, men digtekunsten vandt. 1868 drog Drachmann til Bornholm for at blive maler. Her fandt han Vilhelmine Erichsen, som han giftede sig med i 1871. Ægteskabet holdt til 1874. De blev skilt i 1878, hvorefter Vilhelmine giftede sig med Valdemar Hilarius-Kalkau, der adopterede Drachmanns datter Eva. Drachmann fik sit litterære gennembrud med digtsamlingen Digte (1872), min Ven Georg Brandes tilegnet. I den viste han revolutionære interesser (digtene Engelske Socialister, Den 28. november 1871 og King Mob). Han var kendt for de mange kvinder, som inspirerede hans digtning, og som ofte vakte skandale. Efter sin første skilsmisse indledte han et lidenskabeligt forhold til en gift kvinde, Polly. Han fik et barn med hende, men hun flygtede fra ham. Soffi blev Drachmanns sidste kone, men langtfra hans sidste muse. Emmy bebrejdede sig, at hun havde trættet Drachmann med sin sorg: "Jeg har grædt bitre og mange tårer for hans skyld, altfor mange ubeherskede nu jeg er gammel og tårernes væld er tørknet ser jeg min uforstand. Men så siger jeg dog: Begyndte livet forfra, jeg handlede på ganske samme måde jeg lagde min hånd i hans og sagde, jeg tror på dig. Velsignet du, velsignet alle dage." Han gæstede i en årrække Helsingør og Hornbæk, hvor han var en farverig person både i borgerskabets selskabsliv og blandt fiskere, da han fra barnsben havde interesse for søfart. Skagen var et andet af hans foretrukne opholdssteder. Skagen er særligt knyttet til hans navn. I 1883 brød Drachmann voldsomt med Brandes-bevægelsen, nærmede sig de konservative og optrådte den næste halve snes år som national, traditionel og forsvarsvenlig skribent. Fra denne periode stammer nogle af hans populæreste dramaer, især Der var engang (1887). Fra begyndelsen af 1890'erne sluttede han sig atter til det Moderne Gennembrud uden dog at ændre sine emner stort. Han blev Ridder af Dannebrog 1887 og Kommandør af 2. grad 1906. Drachmann døde i Hornbæk og ligger begravet i Skagen. (Wikipedia)	Drachmann, Holger Henrik Herholt (I132084)
9073	Holla ligger i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra. Opprinnelig var Holla bare en samling av bondegårder, som for det meste hadde vært krongods. I 1580-åra ervervet Åge Bjelke til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla. Hans datter Viveke Bjelke ble i 1614 gift med Gerlof Nettelhorst, og som medgift fikk hun Holla og en del annet strøgodset i Hemne. Senere kom mer til, vesentlig gjennom arv, men noe også ved kjøp. Gerlof Nettelhorst fikk opprettet adelige rettigheter for godset, og Holla ble fra da av regnet som herregård. Herr Gerlof var tysk offiser, og var i 1609 blitt lensherre over Idde og Marker. Helt fra første stund i Norge hadde han kjøpt opp en del strøgods, foruten Holla eide han også 4 setegårder i Smålene (tidligere navn på Østfold) og 1 i Skåne. Allerede i 1635 solgte Gerlof Nettelhorst Holla til sin svoger Jens Ågesen Bjelke. Bjelke solgte videre igjen i 1656 til Johan Gaardmand, toller i Trondheim. Bjelke hadde allerede i 1651 pantsatt godset til Kristoffer Nilsen Tønder, svigerfar til Gaardmand. Hverken Nettelhorst eller noen av Bjelkene hadde bodd på Holla. Dermed var dette egentlig en ulovlig setegård. Etter loven var det bare den gården der en adelsmann holdt - duk og disk - det vil si der han hadde sitt faste hushold, som kunne ses på som setegård. Men det ble ofte sett gjennom fingrene med dette, særlig hvis eieren sto på god fot med kongen. Da Gaardmand overtok Holla skulle særrettene som tilfalt setegården falle bort, dette var vanlig når gods gikk fra adelig til borgerlig eie. Men det ser ikke ut til å ha skjedd. Det kom derfor til å stå strid omkring disse rettighetene både i 1673 og 1733, og begge gangene fikk godseierne medhold i retten. Men i mellomtiden hadde deler av særrettighetene naturlig falt bort, dermed var ikke byrdene for leilendingene så tunge som tidligere. Ei datter av Gaardmand ble gift med Johan Testmann, og han ble eier av godset noen år omkring 1680, men døde etter kort tid. Enka giftet seg andre gang med Hans Hansen Nobel i 1682, samtidig overtok han som eier av Holla. H.H. Nobel var kjøpmannssønn fra Kristianopel i Skåne, og ble senere en fremtredende embetsmann for i det dansk-norske rikes tjeneste. Blant annet som amtmann i Romsal, og dessuten medlem av Slottsloven i perioden 1713 til 1719. I 1700 solgte Nobel godset til Vincentz Meintz. Han var tysker og kjente lite til norsk lov og skikk. Dessuten drev han godset på tysk godseiervis, og var en hard herre over sine bønder. Så hard at han i ett tilfelle havnet i retten for brutal framferd ovenfor en av sine husmenn. Dessuten lå han stadig i krangel med flere av sine leilendinger om pliktarbeidet han krevde. Han drev godset dårlig, og måtte pantsette og selge unna en del gårder. Holla ble i 1710 kjøpt av kammerassessor Johan Peter Testmann, sønn til den før nevnte Johan Testmann. Han var eier fram til sin død i 1722. Enka, Maren Marie Holthe, satt deretter få år som eier. I 1725 giftet hun seg på ny med Peter Andreas Kolderup, han ble fra da av også eier av godset. Ved hans død i 1753 ble Holla solgt til løytnant Christoffer Lossius. Etter hans død ble sønnen Morten Lyng Lossius eier av godset. I 1820 var det sønn til Morten Lossius, Thomas, som overtok gård og gods. Kilder: Hallan, Nils (1959): Hemneboka. Ei bygdebok for Hemne prestegjeld (herada Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje). Første halvband. Bygdesoga fram til år 1700. Kommunane Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje. Sørdal, Henrik (1973): Hemneboka. Bygdebok for Hemne prestegjeld. Andre delen. Bygdesåga frå 1700 til 1830-åra. Bygdeboknemda for Hemne prestegjeld.	Meintz, Vincentz (I147584)
9074	Holla, Vikahaug i 1865. Far: Lars Hollakleiv	Larsdtr., Marit (I29194)
9075	Holm Family http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578795	Holm, Burton W (I78408)
9076	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Hjordis L (I78411)
9077	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Erleen E (I78407)
9078	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Evelyn O (I78404)
9079	Holm Family http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578801 Anna Holm http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=191764a0-0580-4813-9aa2-c1e7c0be2ab5&tid=7885222&pid=-1021578801	Olsen, Oleanna Pauline (I78410)
9080	Holm Family http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578803 Peder Holm Christening http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=7186d2e2-8b0b-445d-9181-11fce4c13160&tid=7885222&pid=-1021578803 Peder Holm http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=e4c71d49-d187-4152-b7dd-4fc261980ba6&tid=7885222&pid=-1021578803 History of The Saxonia, Peder's Immigration Ship http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=8cccbfdc-2d57-4a88-8b16-57e8e21becd9&tid=7885222&pid=-1021578803 Details on Peder's Life http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=f5b56c2d-c0d3-4964-b43c-79c6e51e829e&tid=7885222&pid=-1021578803 Peder Holm Emigration Record http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=0ed211bb-74f6-43db-ba5f-e0a6fe66f2e6&tid=7885222&pid=-1021578803 Peder in 1900 Norway Census http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=8bd92909-0b4f-4739-b268-f2439d37ff1a&tid=7885222&pid=-1021578803	Holm, Peder Alfred Eliasen (I78417)
9081	Holm Family http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1022161058 Palmer Olaf http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b4190e6a-ce44-40ad-b896-0f174b069c0c&tid=7885222&pid=-1022161058 Palmer Olaf And Inez Nadine Marriage Certificate http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=051a6940-7dc0-4a86-8170-24cce257a600&tid=7885222&pid=-1022161058 Details on Palmer Olaf's Life http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=d423ff7c-2d37-4d6f-bbed-254347c455f5&tid=7885222&pid=-1022161058 PO Holm Service Retirement http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b7df78f0-07cf-4474-9cd4-260c7b2d25d7&tid=7885222&pid=-1022161058 PO Death Certificate http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b25e27dc-1252-4156-86f4-3919e9f6c31a&tid=7885222&pid=-1022161058 Palmer Olafs Naval Assignments http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b2f2f191-9cfb-4e78-80d2-631aeb6fbc5c&tid=7885222&pid=-1022161058	Holm, Palmer Olaf (I78406)
9082	Home for disabled voluntary soldiers.	Mattson, Martin F (I206842)
9083	Home in 1900: Granite Falls, Chippewa, Minnesota Home in 1920: Poulsbo, Kitsap, Washington	Fjelnset, Helge Andersen (I28012)
9084	Home in 1910: Colvill, Cook, Minnesota Far: Johan Magnusen	Magnusen, Anna Kathrine Johansdtr. Bjerken f (I14768)
9085	Home in 1910: Colvill, Cook, Minnesota	Heggvik, Hans Olsen Bjerken f (I3212)
9086	Hos Gabriel og Ingeborg på Sagøran (bestemor) i 1865.	Slørdal, Mathias Mathiassen (I2085)
9087	Hos sin far på Røsand i 1900	Røsand, Johan Olai Olsen (I153685)
9088	Hos sin onkel på Bergem i 1801	Skar, Nils Nilsen (I75481)
9089	Hos søsteren Gjertrud (Jennie) i Burke, ND i 1910	Berkness, Christine (I102075)
9090	Hospitset Søndre Pensjonat og spisested i Steinkjer i 30 år. Kafé, restaurant og pensjonat/hotell. Lokalisert i Svein Jarls gate 11. Åpnet 19. september 1942. Avviklet høsten 1972. Virksomheten ble ombygd til hotell i 1947 og til spiseforretning (kafé, restaurant) i 1952. Marit og Olav Setten Innehavere var Olav Setten (1908-1951) og Marit Kristine (Sæterhaug) Setten (1913-1992). Hospitset Søndre var i familiens eie til avviklingen i 1972. Svein Jarls gate 11 Gården ble oppført av Olav Setten i 1941/1942. Arkitekt var Tycho Castberg. Veggmaleri Ved rivning av Svein Jarls gate 11 i 2002 kom det fram et maleri som var malt direkte på peiskappa i det som en gang var spisesalen for Hospitset Søndre. Verket var laget av O. Wiggen, og i følge beretningene betaling for kost og losji. ( http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2619 )	Setten, Olav (I160745)
9091	Hotellmann. Foreldre: Hotelleier Adolf Müller (18921939) og Amalie Rotvold (18871983). Gift 1) 1945 med lærer Kjellfrid Sommervold (1.4.1921), datter av lærer Edvard Sommervold (18861957) og Marit Solhus (1886ca. 1970), ekteskapet oppløst 1987; 2) 1987 med galleriansvarlig Mette Huddleston f. Paulsen (16.5.1947), datter av bakermester Iver Paulsen (1921) og Randi Wold (1927). Alf H. Müller var en av de store gründere i norsk hotell- og restaurantnæring. 1957 grunnla han den første store personlig eide hotell- og restaurantkjeden, Müllerhotell, og ledet denne til 1990. Müller vokste opp i hotellmiljø, og karrierevalget gav seg nokså automatisk. Etter examen artium på Orkdal landsgymnas 1941 og hotellfagskoler på Fagernes og i Lausanne, samt læretid og praksis i diverse bedrifter, begynte han sin karriere som hotell- og restaurantdirektør 1949 i Grand Hotel, Steinkjer. 1950 overtok han ledelsen av farens gamle bedrift Müllers Hotell i Trondheim, som 1947 hadde fått navnet Astoria Hotell og Restaurant A/S. 1957 ble Müller ansatt som administrerende direktør ved det nye trondheimshotellet Prinsen, men han gikk av 1960 for å ta seg av sine egne hoteller Astoria i Trondheim og de to utenbys bedriftene han hadde kjøpt, Nor Turisthotell på Oppdal og Meråker Hotell. Allerede 1957 hadde han grunnlagt Müllerhotell, og kjeden ble etter hvert utvidet med bl.a. Grand Hotell på Sunndalsøra, Bårdshaug Herregård i Orkanger og hoteller på Tynset og Ørskogfjellet, i Skien, Fredrikstad, Stranda og Arendal, noen som eiendom, andre som driftsobjekter. Müller var et meget engasjert medlem av Norsk Hotell- og Restaurantforbund og medvirket som visepresident og president i årene 196772 til en modernisering av forbundets administrasjon og næringspolitikk. Han var også en av dem som tidlig så kjedenes betydning i fremtidens hotellnæring. I et intervju i Farmand 1979 uttalte han at det da bare var to måter å drive hotell på enten som mann-og-kone-bedrift, hvor det ikke er grenser for ledelsens personlige innsats, eller som kjedebedrifter. Utviklingen har vist at det første alternativet blir mer og mer sjeldent. Kjedene har overtatt og etablert de fleste av de nåværende større hoteller i byene og i den senere tid også flere store turist- og høyfjellshoteller, som tidligere som regel var rene familiebedrifter. Müllerhotell var tidlig ute på turist- og høyfjellsmarkedet. 1979 overtok kjeden driften av Dr. Holms Hotel på Geilo og kjøpte omtrent samtidig Brakanes Hotel i Ulvik i Hardanger. Begge engasjementer ble imidlertid relativt kortvarige. Müller engasjerte seg også i restaurantdrift. En tid stod han som eier eller driver av de kjente Oslo-bedriftene Regnbuen, Blom, Frascati og Kongeterrassen. Alf H. Müller og Müllerhotell gikk svært ofte inn i mindre etablerte bedrifter, konkursrammede eller med en svak økonomisk base. Det gav ham de utfordringer som gjorde oppbyggingen av Müllerhotell til noe mer enn en serie investeringsprosjekter. Det forstod de som opplevde ham som aktiv deltaker i restaureringsarbeidet i en nylig overtatt bedrift. Men det å få utvikle betydelige bedrifter fra grunnen av ble etter hvert en stor fristelse og førte til at han i en forholdsvis kort periode i 1980-årene satte i gang flere store prosjekter, bl.a. i Heimdal sør for Trondheim, på Mastemyr i Oppegård og i Drammen, der han overtok og totalrenoverte det gamle Hotel Central. På det meste omfattet Müllerhotell 18 bedrifter. I årene 197987 investerte kjeden til sammen 370 millioner kroner i 9 nybygde hoteller og overtok drifts- og forrentningsansvar på ca. 14 millioner per år for flere andre bestående bedrifter, på en tid da renten på en god del av lånene lå på 18,6 %. Dette førte til at likviditeten ved årsskiftet 198990 ble 10 millioner kroner for svak, og 2. februar 1990 meldte Aftenposten om den største konkurs i hotellnæringen. Den omfattet 9 av de 10 bedrifter som på dette tidspunkt inngikk i kjeden. Baardshaug Herregård, som Müller hadde bygd ut til et moderne kurs- og konferansehotell med den gamle hovedbygningen til brukseier Thams som det sentrale element, var da overtatt av Müllers datter Marit og hennes mann Gunnar Lysholm, som driver denne bedriften videre. ( https://snl.no/Alf_Hugo_M%C3%BCller )	Müller, Alf Hugo (I142820)
9092	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Figenschau, Øystein Johan Edvard (I110866)
9093	Howard Howie Sylvester Whipps, 97, of Mondovi, passed into the arms of his Heavenly Father on Saturday, Aug. 19, 2017, at the Hillview Assisted Living, Mondovi. He was born on March 31, 1920, in Minneapolis, Minn., to Muriel Whipps. Howard grew up in Le Centre, Minn., and attended school there. He married Crystal (Knight) Eisele in 1959. He became a loving stepfather of Keith, Chyrel, Daryl, and Kathy and together the couple welcomed two daughters, Phyllis and Sylvia. They later divorced. In 1975, he married Ruth Bruvold Parr and became the stepfather of Greg, Dell and Diane. Ruth passed away on Oct. 1, 1997. Through his working years, Howard had several jobs, including working on the family farm in Minnesota. He worked at a fishing resort as a ferry driver and later he moved to Northern Wisconsin and worked in the lumber industry. In 1965, he came to Mondovi and worked at the Farmers Lumber Company, until they closed. In his retirement he still stayed busy as a volunteer driver for Buffalo County Aging and Disability Resource Center (ADRC), which he thoroughly enjoyed for many years. Howard was a longtime member of Zion Lutheran Church, Mondovi. He was an expert fisherman and fished almost every lake in Wisconsin and Minnesota. He was a huge fan of George Jones and loved listening to his music. He also liked watching The Three Stooges, which always brought much laughter, and enjoyed going to the casino with friends. Everyone that knows Howard knew he loved broasted chicken, custard pie, and most of all, chocolate chip cookies. Even though he was short in stature, he was looked upon by many as a gentle giant because of his loyalty, dedication, and compassion for others. Most of all, he will be remembered as a loving and dedicated son, father, grandfather, and great-grandfather. He is survived by his daughter, Phyllis (Shane) Wilson of Rockford, Ill.; three grandchildren, Tiffany (Barry) Kirchner, Crystal (Tom) Rondone and Nathan Wilson, all of Rockford, Ill.; four great-grandchildren, Austin, Grant and Ryan Kirchner, and Nolan Rondone; three stepchildren, Greg (Claire) Parr of Strum, Dell (Debbie Smith) Parr of Cumberland, Diane Parr of Chippewa Falls; six step-grandchildren, Richard (Kristi), Michael, Joshua (Sara), Kyle, Kelsey, Amber (James); nine step-great-grandchildren, Brandon, Kaylee, Allison, Kasen, Evan, Quentin, Jackson, Rozlyn, Tristan; and many other relatives and friends. He was preceded in death by his wife, Ruth Whipps; daughter, Sylvia Whipps; mother, Muriel Whipps. Funeral service will be held at 1 p.m. on Saturday, Aug. 26, at Zion Lutheran Church, Mondovi, with Rev. Paul Woebbeking officiating. A private burial will follow in Oak Park Cemetery. Visitation will be for one hour prior to the service. Kjentvet-Smith Funeral Home, Mondovi, is assisting the family with arrangements. Online condolences may be shared at www.kjentvet-smithfuneralhome.com. Mondovi Herald August 23, 2017	Whipps, Howard Sylvester "Howie" (I167778)
9094	Hr. Jacob Hansen Klæboe var Sogneprest i Lenvig, Troms )1789-1792) Hr. Jacob Hansen Klæboe var Sogneprest i Skjærstad (1792-1806). I 1801 virket han i Saltdal menighet, med bosted Fiskvåg, jfr. Folketelling 1801 (geni.com)	Klæboe, Jacob Hansen (I148947)
9095	Hubert Horatio HUMPHREY, b. 1882, Harrisburg (Linn) OR, (son of John Wadsworth HUMPHREY and Adeline REGESTER). He married Ragnild "Christine" SANNES, 16 Apr 1906, in Doland (Spink) S. DAK, b. 24 Aug 1883, Tveit, Kristiansand (V-Agder)(?) NOR, (daughter of Andrew Guttormsen SANNES and Abel Tomina LARSEN) d. 5 May 1973, Doland (Spinks) S. DAK. Hubert died 25 Nov 1949, Hennepin Co., MN, bur. Beadle Co., S. DAK. (wikitree.com)	Humphrey, Hubert Sr. (I156952)
9096	Hubert Horatio Humphrey, Jr. was an American politician who served as the 38th Vice President of the United States under President Lyndon B. Johnson, from 1965 to 1969. Hubert H. Humphrey was born on May 27, 1911, in Wallace, South Dakota, and went on to become mayor of Minneapolis. He was elected to the a seat in the U.S. Senate in 1948, becoming assistant majority leader and helping to push the Civil Rights Act. He went on to serve as vice president under Lyndon B. Johnson, later running unsuccessfully for the presidency against Richard Nixon in 1968. Humphrey returned to the Senate thereafter. He died on January 13, 1978, in Waverly, Minnesota. (wikitree.com)	Humphrey, Hubert Horatio Jr. (I156955)
9097	Hull, England (omkom på sjøen, forlis. utenfor Wales, UK. båten het Kimya. han ble aldri funnet) (geni.com)	Haukvik, Torbjørn (I164168)
9098	Hummelaunet i Bjugn i 1910	Valaas, Anders Larsen (I10976)
9099	Hun arvet Bårdshaug Gaard etter sin far «minister Christian Thams». Søskenbarnet Wilhelm var bestyrer for eiendommene, og i 1965 ble gården solgt til Orkdal kommune. Inger Christine (Vesla) Thams døde 29. desember i Paris, 98 år gammel. Hun var datter av Christian Thams, og med hennes bortgang er det ikke lenger noen etterkommere av mannen som har mye av æren for at Orkanger og vår region er blitt et viktig industristed. Hennes nærmeste slektninger i Trøndelag er søstrene Astri og Magda Thams, som kalte henne tante. De vokste opp på Bårdshaug, der deres far Wilhelm Thams var gårdsbestyrer for Vesla. Wilhelm var Veslas søskenbarn. Hun vokste opp i Orkdal, på Bårdshaug og i Songlia, og bodde her frem til 1942, da hun flyttet sammen med moren til Oslo. Moren døde høsten 1945, og da faren kom tilbake til Paris etter et lengre opphold i Romania under krigen, flyttet hun sammen med ham i villaen han eide like utenfor Paris. Men i 1948 døde også Christian Thams, og Vesla har bodd i Paris helt til hun døde. De tre siste årene på pleiehjem. Jeg husker i min oppvekst på femtitallet, var det en slags mystisk aura og ærefrykt rundt «kongsgården» Bårdshaug. Den var eid av en dame i Paris, en dame som noen knapt hadde sett. Litt mindre mystisk ble det da Orkanger kommune kjøpte Bårdshaug i 1963, og et par år senere overtatt av Alf Hugo Müller som etablerte hotell. Vesla Thams ble mindre mystisk for meg på 90-tallet da jeg engasjerte meg i orkdalsskapets historie og på forespørsel fikk besøke Vesla i Ville dAvray, en forstad til Paris. Jeg var kjent med at hun hadde både orkdalsskap og andre antikviteter med Orkdal-opphav. Jeg ble imponert over treskjærerkunsten jeg fant i boligen hos Vesla, et flott høgseteskap og vakre tabletter. Og så viste det seg at hun hadde to hus, i tillegg til det hun bodde i selv var det større nabohuset også hennes, utleid til den amerikanske ambassadøren i Paris. Der var det et vakkert storskap, i tillegg til den store buffeten i dameskapstil som nå befinner seg i Thamspaviljongen. Jeg kan ikke si jeg kjente Vesla godt, men med orkdalsskap og treskjæring som innfallsport fikk jeg besøke henne et par ganger i Paris, en gang på hytta på Songmoen, og hun kom på besøk til min familie i Solsjøbygda. Det som slo meg ved vårt første møte var at hun minte mye om barnetimetanten Anne-Cath. Vestly. Skikkelsen, det mørke håret og de skarpt tegnede øyenbrynene og måten hun snakket og tedde seg på ga meg umiddelbart assossiasjon til henne. Selv om hennes røtter var i Orkdal frem til hun var nesten 20 år, var det ikke mye orkdaling i språket hennes. Hun hadde vel stort sett omgåttes sin mor, som var fra Oslo. Men til tross for at hun bodde i Frankrike fra 1946, holdt hun kontakten til sin barndoms dal. Hver sommer tok hun turen til hytta på Songmoen, der hun hadde nær kontakt med familien Furuhaug. Wilhelms døtre Astri og Magda (og Turi, avdød) var hennes nærmeste slektninger i Norge, og de hadde hun jevnlig kontakt med. De bidro også til at Thams-historiker Elsa Reiersen fikk direkte kontakt med Vesla og arkivmateriale hun hadde etter faren Christian. Astri arvet for flere år siden orkdalsbuffeten. Men da den ikke så lett kan tilpasses møblementet i et privat hjem, setter vi i Thamspaviljongens Støtteforening stor pris på at den nå har fått et permanent hjem i paviljongen. Med en donasjon på 100 000 kroner til Prosjekt Heimatt, var Vesla også en av de største private støttespillere til prosjektet. Vi lyser fred over minnet etter Inger Christine Thams. På vegne av Thamspaviljongen Støtteforening, Arne Asphjell Arne Asphjell (i Avisa Sør-Trøndelag)	Thams, Inger Christina ( Vesla) (I77823)
9100	Hun ble døpt Klara	Hansen, Clara Østmo f (I76080)

Notater

Linket til

9051

Hjemmedøpt. Stadfestet 5/8-1906.

Hageskal, Einar Kristiansen (I35322)

9052

Hjemmedøpt. Stadfestet 6/3-1892.

Opsal, Ole Christophersen (I33447)

9053

Hjemmedøpt. Stadfestet 7/12-1884

Stokkaune, Karen Eriksdtr. Rotnes f (I9467)

9054

Hjemmedøpt. Stadfestet 7/5-1899.

Jakobsen, Jonas Antonsen (I6043)

9055

Hjemmedøpt. Stadfestet 7/7-1890.

Størset, Kristian Nilsen (I35056)

9056

Hjemmedøpt. Stadfestet 8/4-1900.

Berg, Ole Johannesen (I34665)

9057

Hjemmedøpt: 14/3-1857 av Jonas Jonasen Nes

Pedersen, Paul Julian (I145711)

9058

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Familie: Einar Klungervik Lernes / Marianne Lernes Klungervik (F74305)

9059

Hjemmevigsel

Familie: Georg Heinrich Ulrich Wedich Wasmuth / Anna Bastiansdtr. Røst (F36320)

9060

Hjemvendt norsk-amerikaner (1898-1907)

Rød, Ola Andreas Østensen (I172320)

9061

Hjernebetennelse

Størseth, Gustav (I190601)

9062

Hjernebetennelse

Hageskal, Oskar Knudsen (I149581)

9063

Hjernehinnebetennelse

Witsoe, Roy W. (I32509)

9064

Hjertelammelse etter operasjon

Snildli, Marit Knutsdtr. Ustad f (I18894)

9065

Hjewmmedøpt 16/10-1882

Paulsen, Marie (I180572)

9066

Ho Anna Iversen Gjønnes gikk under tilnavnet
?Anna Amrikaner» her på Orkanger.
un fikk jobben med å drive aviskiosken på
hamshavn stasjon

Gjønnes, Anna Iversen (I103164)

9067

Ho var frå Telemark, født på Oppebøen i Kviteseid 22. mai 1873. Lærareksamen tok ho ved Ulmanns lærarskole i Seljord 1895. Etter fire års lærararbeid i Hoff, Vestfold, kom ho i 1899 til Bærum, først til Fossum skole, så til Lysaker og til slutt til Stabekk, der ho arbeidde i 16 år. 1912-28.
Jørgine Hovdan hadde store pedagogiske evner, var glad i arbeidet med barna, og barna var glade i henne. Ho tok gjerne i bruk nye arbeidsmåter når ho forstod at det var til gagn i skolen. Ho laga og fekk trykt «Alfabetplancher» og arbeidde mykje med norskfaget, og med skriveundervisning. Underskrevne kan hugse at ho på eit kombinert lærår- og skolestyremøte demonstrerte den skrivemetodikken som ho brukte. Det nærma seg formskrifta, som kom seinare. Ho sette store krav til seg sjøl som lærår, og ho slutta i skolen så tidlig som ho kunne få pensjon, berre 55 år gammal. Ho ville ikkje vera i skolearbeidet så lenge at ho kanskje kunne dabbe av. Dessutan var det den gongen overproduksjon av lærarar og ho ville heller overlate posten til ein av desse mange unge som venta på jobb. Slike tankar gav ho tydeleg uttrykk for.
Dessutan hadde ho så mange ting ho var opptatt av, ved sida av skolen. For å få eit lite inntrykk av dette treng vi berre rekne opp noko av dei oppdrag og tillitsverv ho hadde, både mens ho var i skolen, og lenge etterpå: Forutan medlemskap i det lokale lærarlaget var ho med i Akershus fylkeslærarlag, medlem av styret for Noregs lærarlag i 18 år. Ho ville ikkje vera med i Norsk Lærerinneforbund, og ho meinte at alle som arbeidde i folkeskolen skulle vera med i eit samlande Norsk iærarlag. Her var ho langt føre si tid, for samlingstanken vann først igjennom lenge etter ho var borte. Elles var ho med i departementsnemnda for barneboksamlingane i heile 18 år. Og det var ikkje noko passivt medlemskap. Ho pløydde gjennom eit utal av bøker og gav innstilling om innkjøp til skoleboksanilingane. Ho var også medlem av «Landsnevnden for skoleungdommens idrett», medlem av styret for skolemuseet i Oslo o.m.
Ho var også med i politikken og representerte venstre i kommunestyret i 6 år. Og ho tok initiativet til å skipe Bærums venstrekvinnelag og var formann i dette laget fleire år. Men mest arbeid la ho ned i skolestyret, var medlem av Bærum skolestyre i mange år, først ein periode vald av kommunestyret, så lærarrepresentant og til slutt som kretsformann på Stabekk. Dette var etter at ho hadde slutta i lærarposten der.
Jørgine Hovdan var ikkje noko passivt medlem i organisasjoner og i offentlege yrke. Ho tok livleg del i ordskifte om saker so'm ho interesserte seg for. la fram sitt syn klart og greitt. Den som har hørt på mange debattinnlegg ho kom med. eller møtte henne i private samtaler, fekk eit sterkt inntrykk av kor engasjert ho var i sakene ho stelte rned.
All sin dag heldt Jørgine Hovdan fast på det klingande telemarksmålet sitt. Det var eit uttrykk for det målreisingsarbeidet som ho var ivrig med i, såman med mannen sin. den kjente målmannen og målhistorikaren Peder Hovdan. Han var lærår i Oslo, men dei hadde huset sitt på Stabekk. Begge var trufaste medlemmer i Bærum mållag. Stor og staseleg var ho Jørgine i Kviteseid-bunaden sin når ho kom til mållagsmøta såman med han Peder.

Oppebøen, Jørgine Olavsdtr. Hovdan f (I70882)

9068

Hoe sin sønn Richard i 1910

Burmeister, Nils Kristian Nilsen (I114375)

9069

Hofdame hos Landgrevinde Louise Charlotte, 1847 indskr. i Hofstiftsdameplads i Vallø Stift, 1862 overord. Stiftsdame og 1893 konst. som Dekanesse paa Vallø.

de Bangemann-Huygens, Maria Winfrieda Blanche (I136862)

9070

Hofset ved forlovelse

6. oktober 1797: skifte etter Lars Hansen : https://media.digitalarkivet.no/view/24655/47

Haukvik, Lars Hansen (I22122)

9071

Holden i 1885

Danielsdtr., Anne Marie (I32200)

9072

Holger Henrik Herholdt Drachmann (9. oktober 1846 i København 14. januar 1908 i Hornbæk) var en dansk digter og kunstmaler. Han betragtes som en af Det Moderne Gennembruds ledende mænd. Han var far til politikeren Povl Drachmann.

Han blev født i København og var politikeren Viggo Hørups fætter. Han blev uddannet maler, men digtekunsten vandt.

1868 drog Drachmann til Bornholm for at blive maler. Her fandt han Vilhelmine Erichsen, som han giftede sig med i 1871. Ægteskabet holdt til 1874. De blev skilt i 1878, hvorefter Vilhelmine giftede sig med Valdemar Hilarius-Kalkau, der adopterede Drachmanns datter Eva.

Drachmann fik sit litterære gennembrud med digtsamlingen Digte (1872), min Ven Georg Brandes tilegnet. I den viste han revolutionære interesser (digtene Engelske Socialister, Den 28. november 1871 og King Mob). Han var kendt for de mange kvinder, som inspirerede hans digtning, og som ofte vakte skandale. Efter sin første skilsmisse indledte han et lidenskabeligt forhold til en gift kvinde, Polly. Han fik et barn med hende, men hun flygtede fra ham.
Soffi blev Drachmanns sidste kone, men langtfra hans sidste muse. Emmy bebrejdede sig, at hun havde trættet Drachmann med sin sorg: "Jeg har grædt bitre og mange tårer for hans skyld, altfor mange ubeherskede nu jeg er gammel og tårernes væld er tørknet ser jeg min uforstand. Men så siger jeg dog: Begyndte livet forfra, jeg handlede på ganske samme måde jeg lagde min hånd i hans og sagde, jeg tror på dig. Velsignet du, velsignet alle dage."

Han gæstede i en årrække Helsingør og Hornbæk, hvor han var en farverig person både i borgerskabets selskabsliv og blandt fiskere, da han fra barnsben havde interesse for søfart. Skagen var et andet af hans foretrukne opholdssteder. Skagen er særligt knyttet til hans navn.

I 1883 brød Drachmann voldsomt med Brandes-bevægelsen, nærmede sig de konservative og optrådte den næste halve snes år som national, traditionel og forsvarsvenlig skribent. Fra denne periode stammer nogle af hans populæreste dramaer, især Der var engang (1887). Fra begyndelsen af 1890'erne sluttede han sig atter til det Moderne Gennembrud uden dog at ændre sine emner stort.

Han blev Ridder af Dannebrog 1887 og Kommandør af 2. grad 1906.

Drachmann døde i Hornbæk og ligger begravet i Skagen.

(Wikipedia)

Drachmann, Holger Henrik Herholt (I132084)

9073

Holla ligger i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra.

Opprinnelig var Holla bare en samling av bondegårder, som for det meste hadde vært krongods.

I 1580-åra ervervet Åge Bjelke til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla. Hans datter Viveke Bjelke ble i 1614 gift med Gerlof Nettelhorst, og som medgift fikk hun Holla og en del annet strøgodset i Hemne. Senere kom mer til, vesentlig gjennom arv, men noe også ved kjøp.

Gerlof Nettelhorst fikk opprettet adelige rettigheter for godset, og Holla ble fra da av regnet som herregård. Herr Gerlof var tysk offiser, og var i 1609 blitt lensherre over Idde og Marker. Helt fra første stund i Norge hadde han kjøpt opp en del strøgods, foruten Holla eide han også 4 setegårder i Smålene (tidligere navn på Østfold) og 1 i Skåne.
Allerede i 1635 solgte Gerlof Nettelhorst Holla til sin svoger Jens Ågesen Bjelke. Bjelke solgte videre igjen i 1656 til Johan Gaardmand, toller i Trondheim. Bjelke hadde allerede i 1651 pantsatt godset til Kristoffer Nilsen Tønder, svigerfar til Gaardmand.

Hverken Nettelhorst eller noen av Bjelkene hadde bodd på Holla. Dermed var dette egentlig en ulovlig setegård. Etter loven var det bare den gården der en adelsmann holdt - duk og disk - det vil si der han hadde sitt faste hushold, som kunne ses på som setegård. Men det ble ofte sett gjennom fingrene med dette, særlig hvis eieren sto på god fot med kongen.
Da Gaardmand overtok Holla skulle særrettene som tilfalt setegården falle bort, dette var vanlig når gods gikk fra adelig til borgerlig eie. Men det ser ikke ut til å ha skjedd. Det kom derfor til å stå strid omkring disse rettighetene både i 1673 og 1733, og begge gangene fikk godseierne medhold i retten. Men i mellomtiden hadde deler av særrettighetene naturlig falt bort, dermed var ikke byrdene for leilendingene så tunge som tidligere.

Ei datter av Gaardmand ble gift med Johan Testmann, og han ble eier av godset noen år omkring 1680, men døde etter kort tid. Enka giftet seg andre gang med Hans Hansen Nobel i 1682, samtidig overtok han som eier av Holla.
H.H. Nobel var kjøpmannssønn fra Kristianopel i Skåne, og ble senere en fremtredende embetsmann for i det dansk-norske rikes tjeneste. Blant annet som amtmann i Romsal, og dessuten medlem av Slottsloven i perioden 1713 til 1719.

I 1700 solgte Nobel godset til Vincentz Meintz. Han var tysker og kjente lite til norsk lov og skikk. Dessuten drev han godset på tysk godseiervis, og var en hard herre over sine bønder. Så hard at han i ett tilfelle havnet i retten for brutal framferd ovenfor en av sine husmenn. Dessuten lå han stadig i krangel med flere av sine leilendinger om pliktarbeidet han krevde.
Han drev godset dårlig, og måtte pantsette og selge unna en del gårder.

Holla ble i 1710 kjøpt av kammerassessor Johan Peter Testmann, sønn til den før nevnte Johan Testmann. Han var eier fram til sin død i 1722. Enka, Maren Marie Holthe, satt deretter få år som eier.
I 1725 giftet hun seg på ny med Peter Andreas Kolderup, han ble fra da av også eier av godset. Ved hans død i 1753 ble Holla solgt til løytnant Christoffer Lossius. Etter hans død ble sønnen Morten Lyng Lossius eier av godset.
I 1820 var det sønn til Morten Lossius, Thomas, som overtok gård og gods.

Kilder:
Hallan, Nils (1959): Hemneboka. Ei bygdebok for Hemne prestegjeld (herada Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje). Første halvband. Bygdesoga fram til år 1700. Kommunane Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje.
Sørdal, Henrik (1973): Hemneboka. Bygdebok for Hemne prestegjeld. Andre delen. Bygdesåga frå 1700 til 1830-åra. Bygdeboknemda for Hemne prestegjeld.

Meintz, Vincentz (I147584)

9074

Holla, Vikahaug i 1865.
Far: Lars Hollakleiv

Larsdtr., Marit (I29194)

9075

Holm Family
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578795

Holm, Burton W (I78408)

9076

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Holm, Hjordis L (I78411)

9077

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Holm, Erleen E (I78407)

9078

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Holm, Evelyn O (I78404)

9079

Holm Family
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578801
Anna Holm
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=191764a0-0580-4813-9aa2-c1e7c0be2ab5&tid=7885222&pid=-1021578801

Olsen, Oleanna Pauline (I78410)

9080

Holm Family
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578803
Peder Holm Christening
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=7186d2e2-8b0b-445d-9181-11fce4c13160&tid=7885222&pid=-1021578803
Peder Holm
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=e4c71d49-d187-4152-b7dd-4fc261980ba6&tid=7885222&pid=-1021578803
History of The Saxonia, Peder's Immigration Ship
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=8cccbfdc-2d57-4a88-8b16-57e8e21becd9&tid=7885222&pid=-1021578803
Details on Peder's Life
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=f5b56c2d-c0d3-4964-b43c-79c6e51e829e&tid=7885222&pid=-1021578803
Peder Holm Emigration Record
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=0ed211bb-74f6-43db-ba5f-e0a6fe66f2e6&tid=7885222&pid=-1021578803
Peder in 1900 Norway Census
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=8bd92909-0b4f-4739-b268-f2439d37ff1a&tid=7885222&pid=-1021578803

Holm, Peder Alfred Eliasen (I78417)

9081

Holm Family
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1022161058
Palmer Olaf
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b4190e6a-ce44-40ad-b896-0f174b069c0c&tid=7885222&pid=-1022161058
Palmer Olaf And Inez Nadine Marriage Certificate
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=051a6940-7dc0-4a86-8170-24cce257a600&tid=7885222&pid=-1022161058
Details on Palmer Olaf's Life
http://trees.ancestry.com/rd?f=document&guid=d423ff7c-2d37-4d6f-bbed-254347c455f5&tid=7885222&pid=-1022161058
PO Holm Service Retirement
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b7df78f0-07cf-4474-9cd4-260c7b2d25d7&tid=7885222&pid=-1022161058
PO Death Certificate
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b25e27dc-1252-4156-86f4-3919e9f6c31a&tid=7885222&pid=-1022161058
Palmer Olafs Naval Assignments
http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=b2f2f191-9cfb-4e78-80d2-631aeb6fbc5c&tid=7885222&pid=-1022161058

Holm, Palmer Olaf (I78406)

9082

Home for disabled voluntary soldiers.

Mattson, Martin F (I206842)

9083

Home in 1900: Granite Falls, Chippewa, Minnesota

Home in 1920: Poulsbo, Kitsap, Washington

Fjelnset, Helge Andersen (I28012)

9084

Home in 1910: Colvill, Cook, Minnesota

Far: Johan Magnusen

Magnusen, Anna Kathrine Johansdtr. Bjerken f (I14768)

9085

Home in 1910: Colvill, Cook, Minnesota

Heggvik, Hans Olsen Bjerken f (I3212)

9086

Hos Gabriel og Ingeborg på Sagøran (bestemor) i 1865.

Slørdal, Mathias Mathiassen (I2085)

9087

Hos sin far på Røsand i 1900

Røsand, Johan Olai Olsen (I153685)

9088

Hos sin onkel på Bergem i 1801

Skar, Nils Nilsen (I75481)

9089

Hos søsteren Gjertrud (Jennie) i Burke, ND i 1910

Berkness, Christine (I102075)

9090

Hospitset Søndre
Pensjonat og spisested i Steinkjer i 30 år.

Kafé, restaurant og pensjonat/hotell. Lokalisert i Svein Jarls gate 11. Åpnet 19. september 1942. Avviklet høsten 1972.

Virksomheten ble ombygd til hotell i 1947 og til spiseforretning (kafé, restaurant) i 1952.

Marit og Olav Setten
Innehavere var Olav Setten (1908-1951) og Marit Kristine (Sæterhaug) Setten (1913-1992). Hospitset Søndre var i familiens eie til avviklingen i 1972.

Svein Jarls gate 11
Gården ble oppført av Olav Setten i 1941/1942. Arkitekt var Tycho Castberg.

Veggmaleri
Ved rivning av Svein Jarls gate 11 i 2002 kom det fram et maleri som var malt direkte på peiskappa i det som en gang var spisesalen for Hospitset Søndre. Verket var laget av O. Wiggen, og i følge beretningene betaling for kost og losji.

( http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2619 )

Setten, Olav (I160745)

9091

Hotellmann. Foreldre: Hotelleier Adolf Müller (18921939) og Amalie Rotvold (18871983). Gift 1) 1945 med lærer Kjellfrid Sommervold (1.4.1921), datter av lærer Edvard Sommervold (18861957) og Marit Solhus (1886ca. 1970), ekteskapet oppløst 1987; 2) 1987 med galleriansvarlig Mette Huddleston f. Paulsen (16.5.1947), datter av bakermester Iver Paulsen (1921) og Randi Wold (1927).

Alf H. Müller var en av de store gründere i norsk hotell- og restaurantnæring. 1957 grunnla han den første store personlig eide hotell- og restaurantkjeden, Müllerhotell, og ledet denne til 1990.

Müller vokste opp i hotellmiljø, og karrierevalget gav seg nokså automatisk. Etter examen artium på Orkdal landsgymnas 1941 og hotellfagskoler på Fagernes og i Lausanne, samt læretid og praksis i diverse bedrifter, begynte han sin karriere som hotell- og restaurantdirektør 1949 i Grand Hotel, Steinkjer. 1950 overtok han ledelsen av farens gamle bedrift Müllers Hotell i Trondheim, som 1947 hadde fått navnet Astoria Hotell og Restaurant A/S.

1957 ble Müller ansatt som administrerende direktør ved det nye trondheimshotellet Prinsen, men han gikk av 1960 for å ta seg av sine egne hoteller Astoria i Trondheim og de to utenbys bedriftene han hadde kjøpt, Nor Turisthotell på Oppdal og Meråker Hotell. Allerede 1957 hadde han grunnlagt Müllerhotell, og kjeden ble etter hvert utvidet med bl.a. Grand Hotell på Sunndalsøra, Bårdshaug Herregård i Orkanger og hoteller på Tynset og Ørskogfjellet, i Skien, Fredrikstad, Stranda og Arendal, noen som eiendom, andre som driftsobjekter.

Müller var et meget engasjert medlem av Norsk Hotell- og Restaurantforbund og medvirket som visepresident og president i årene 196772 til en modernisering av forbundets administrasjon og næringspolitikk. Han var også en av dem som tidlig så kjedenes betydning i fremtidens hotellnæring. I et intervju i Farmand 1979 uttalte han at det da bare var to måter å drive hotell på enten som mann-og-kone-bedrift, hvor det ikke er grenser for ledelsens personlige innsats, eller som kjedebedrifter. Utviklingen har vist at det første alternativet blir mer og mer sjeldent. Kjedene har overtatt og etablert de fleste av de nåværende større hoteller i byene og i den senere tid også flere store turist- og høyfjellshoteller, som tidligere som regel var rene familiebedrifter.

Müllerhotell var tidlig ute på turist- og høyfjellsmarkedet. 1979 overtok kjeden driften av Dr. Holms Hotel på Geilo og kjøpte omtrent samtidig Brakanes Hotel i Ulvik i Hardanger. Begge engasjementer ble imidlertid relativt kortvarige. Müller engasjerte seg også i restaurantdrift. En tid stod han som eier eller driver av de kjente Oslo-bedriftene Regnbuen, Blom, Frascati og Kongeterrassen.

Alf H. Müller og Müllerhotell gikk svært ofte inn i mindre etablerte bedrifter, konkursrammede eller med en svak økonomisk base. Det gav ham de utfordringer som gjorde oppbyggingen av Müllerhotell til noe mer enn en serie investeringsprosjekter. Det forstod de som opplevde ham som aktiv deltaker i restaureringsarbeidet i en nylig overtatt bedrift.

Men det å få utvikle betydelige bedrifter fra grunnen av ble etter hvert en stor fristelse og førte til at han i en forholdsvis kort periode i 1980-årene satte i gang flere store prosjekter, bl.a. i Heimdal sør for Trondheim, på Mastemyr i Oppegård og i Drammen, der han overtok og totalrenoverte det gamle Hotel Central.

På det meste omfattet Müllerhotell 18 bedrifter. I årene 197987 investerte kjeden til sammen 370 millioner kroner i 9 nybygde hoteller og overtok drifts- og forrentningsansvar på ca. 14 millioner per år for flere andre bestående bedrifter, på en tid da renten på en god del av lånene lå på 18,6 %. Dette førte til at likviditeten ved årsskiftet 198990 ble 10 millioner kroner for svak, og 2. februar 1990 meldte Aftenposten om den største konkurs i hotellnæringen. Den omfattet 9 av de 10 bedrifter som på dette tidspunkt inngikk i kjeden. Baardshaug Herregård, som Müller hadde bygd ut til et moderne kurs- og konferansehotell med den gamle hovedbygningen til brukseier Thams som det sentrale element, var da overtatt av Müllers datter Marit og hennes mann Gunnar Lysholm, som driver denne bedriften videre.

( https://snl.no/Alf_Hugo_M%C3%BCller )

Müller, Alf Hugo (I142820)

9092

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Figenschau, Øystein Johan Edvard (I110866)

9093

Howard Howie Sylvester Whipps, 97, of Mondovi, passed into the arms of his Heavenly Father on Saturday, Aug. 19, 2017, at the Hillview Assisted Living, Mondovi.
He was born on March 31, 1920, in Minneapolis, Minn., to Muriel Whipps. Howard grew up in Le Centre, Minn., and attended school there.
He married Crystal (Knight) Eisele in 1959. He became a loving stepfather of Keith, Chyrel, Daryl, and Kathy and together the couple welcomed two daughters, Phyllis and Sylvia. They later divorced. In 1975, he married Ruth Bruvold Parr and became the stepfather of Greg, Dell and Diane. Ruth passed away on Oct. 1, 1997.
Through his working years, Howard had several jobs, including working on the family farm in Minnesota. He worked at a fishing resort as a ferry driver and later he moved to Northern Wisconsin and worked in the lumber industry. In 1965, he came to Mondovi and worked at the Farmers Lumber Company, until they closed. In his retirement he still stayed busy as a volunteer driver for Buffalo County Aging and Disability Resource Center (ADRC), which he thoroughly enjoyed for many years.
Howard was a longtime member of Zion Lutheran Church, Mondovi. He was an expert fisherman and fished almost every lake in Wisconsin and Minnesota. He was a huge fan of George Jones and loved listening to his music. He also liked watching The Three Stooges, which always brought much laughter, and enjoyed going to the casino with friends.
Everyone that knows Howard knew he loved broasted chicken, custard pie, and most of all, chocolate chip cookies.
Even though he was short in stature, he was looked upon by many as a gentle giant because of his loyalty, dedication, and compassion for others. Most of all, he will be remembered as a loving and dedicated son, father, grandfather, and great-grandfather.
He is survived by his daughter, Phyllis (Shane) Wilson of Rockford, Ill.; three grandchildren, Tiffany (Barry) Kirchner, Crystal (Tom) Rondone and Nathan Wilson, all of Rockford, Ill.; four great-grandchildren, Austin, Grant and Ryan Kirchner, and Nolan Rondone; three stepchildren, Greg (Claire) Parr of Strum, Dell (Debbie Smith) Parr of Cumberland, Diane Parr of Chippewa Falls; six step-grandchildren, Richard (Kristi), Michael, Joshua (Sara), Kyle, Kelsey, Amber (James); nine step-great-grandchildren, Brandon, Kaylee, Allison, Kasen, Evan, Quentin, Jackson, Rozlyn, Tristan; and many other relatives and friends.
He was preceded in death by his wife, Ruth Whipps; daughter, Sylvia Whipps; mother, Muriel Whipps.
Funeral service will be held at 1 p.m. on Saturday, Aug. 26, at Zion Lutheran Church, Mondovi, with Rev. Paul Woebbeking officiating. A private burial will follow in Oak Park Cemetery. Visitation will be for one hour prior to the service.
Kjentvet-Smith Funeral Home, Mondovi, is assisting the family with arrangements. Online condolences may be shared at www.kjentvet-smithfuneralhome.com.

Mondovi Herald August 23, 2017

Whipps, Howard Sylvester "Howie" (I167778)

9094

Hr. Jacob Hansen Klæboe var Sogneprest i Lenvig, Troms )1789-1792)

Hr. Jacob Hansen Klæboe var Sogneprest i Skjærstad (1792-1806). I 1801 virket han i Saltdal menighet, med bosted Fiskvåg, jfr. Folketelling 1801

(geni.com)

Klæboe, Jacob Hansen (I148947)

9095

Hubert Horatio HUMPHREY, b. 1882, Harrisburg (Linn) OR, (son of John Wadsworth HUMPHREY and Adeline REGESTER). He married Ragnild "Christine" SANNES, 16 Apr 1906, in Doland (Spink) S. DAK, b. 24 Aug 1883, Tveit, Kristiansand (V-Agder)(?) NOR, (daughter of Andrew Guttormsen SANNES and Abel Tomina LARSEN) d. 5 May 1973, Doland (Spinks) S. DAK. Hubert died 25 Nov 1949, Hennepin Co., MN, bur. Beadle Co., S. DAK.

(wikitree.com)

Humphrey, Hubert Sr. (I156952)

9096

Hubert Horatio Humphrey, Jr. was an American politician who served as the 38th Vice President of the United States under President Lyndon B. Johnson, from 1965 to 1969.

Hubert H. Humphrey was born on May 27, 1911, in Wallace, South Dakota, and went on to become mayor of Minneapolis. He was elected to the a seat in the U.S. Senate in 1948, becoming assistant majority leader and helping to push the Civil Rights Act. He went on to serve as vice president under Lyndon B. Johnson, later running unsuccessfully for the presidency against Richard Nixon in 1968. Humphrey returned to the Senate thereafter. He died on January 13, 1978, in Waverly, Minnesota.

(wikitree.com)

Humphrey, Hubert Horatio Jr. (I156955)

9097

Hull, England (omkom på sjøen, forlis. utenfor Wales, UK. båten het Kimya. han ble aldri funnet)

(geni.com)

Haukvik, Torbjørn (I164168)

9098

Hummelaunet i Bjugn i 1910

Valaas, Anders Larsen (I10976)

9099

Hun arvet Bårdshaug Gaard etter sin far «minister Christian Thams». Søskenbarnet Wilhelm var bestyrer for eiendommene, og i 1965 ble gården solgt til Orkdal kommune.

Inger Christine (Vesla) Thams døde 29. desember i Paris, 98 år gammel. Hun var datter av Christian Thams, og med hennes bortgang er det ikke lenger noen etterkommere av mannen som har mye av æren for at Orkanger og vår region er blitt et viktig industristed.

Hennes nærmeste slektninger i Trøndelag er søstrene Astri og Magda Thams, som kalte henne tante. De vokste opp på Bårdshaug, der deres far Wilhelm Thams var gårdsbestyrer for Vesla. Wilhelm var Veslas søskenbarn.

Hun vokste opp i Orkdal, på Bårdshaug og i Songlia, og bodde her frem til 1942, da hun flyttet sammen med moren til Oslo. Moren døde høsten 1945, og da faren kom tilbake til Paris etter et lengre opphold i Romania under krigen, flyttet hun sammen med ham i villaen han eide like utenfor Paris. Men i 1948 døde også Christian Thams, og Vesla har bodd i Paris helt til hun døde. De tre siste årene på pleiehjem.

Jeg husker i min oppvekst på femtitallet, var det en slags mystisk aura og ærefrykt rundt «kongsgården» Bårdshaug. Den var eid av en dame i Paris, en dame som noen knapt hadde sett. Litt mindre mystisk ble det da Orkanger kommune kjøpte Bårdshaug i 1963, og et par år senere overtatt av Alf Hugo Müller som etablerte hotell.

Vesla Thams ble mindre mystisk for meg på 90-tallet da jeg engasjerte meg i orkdalsskapets historie og på forespørsel fikk besøke Vesla i Ville dAvray, en forstad til Paris. Jeg var kjent med at hun hadde både orkdalsskap og andre antikviteter med Orkdal-opphav.

Jeg ble imponert over treskjærerkunsten jeg fant i boligen hos Vesla, et flott høgseteskap og vakre tabletter. Og så viste det seg at hun hadde to hus, i tillegg til det hun bodde i selv var det større nabohuset også hennes, utleid til den amerikanske ambassadøren i Paris. Der var det et vakkert storskap, i tillegg til den store buffeten i dameskapstil som nå befinner seg i Thamspaviljongen.
Jeg kan ikke si jeg kjente Vesla godt, men med orkdalsskap og treskjæring som innfallsport fikk jeg besøke henne et par ganger i Paris, en gang på hytta på Songmoen, og hun kom på besøk til min familie i Solsjøbygda. Det som slo meg ved vårt første møte var at hun minte mye om barnetimetanten Anne-Cath. Vestly. Skikkelsen, det mørke håret og de skarpt tegnede øyenbrynene og måten hun snakket og tedde seg på ga meg umiddelbart assossiasjon til henne. Selv om hennes røtter var i Orkdal frem til hun var nesten 20 år, var det ikke mye orkdaling i språket hennes. Hun hadde vel stort sett omgåttes sin mor, som var fra Oslo.

Men til tross for at hun bodde i Frankrike fra 1946, holdt hun kontakten til sin barndoms dal. Hver sommer tok hun turen til hytta på Songmoen, der hun hadde nær kontakt med familien Furuhaug. Wilhelms døtre Astri og Magda (og Turi, avdød) var hennes nærmeste slektninger i Norge, og de hadde hun jevnlig kontakt med. De bidro også til at Thams-historiker Elsa Reiersen fikk direkte kontakt med Vesla og arkivmateriale hun hadde etter faren Christian.

Astri arvet for flere år siden orkdalsbuffeten. Men da den ikke så lett kan tilpasses møblementet i et privat hjem, setter vi i Thamspaviljongens Støtteforening stor pris på at den nå har fått et permanent hjem i paviljongen. Med en donasjon på 100 000 kroner til Prosjekt Heimatt, var Vesla også en av de største private støttespillere til prosjektet.

Vi lyser fred over minnet etter Inger Christine Thams.

På vegne av Thamspaviljongen Støtteforening, Arne Asphjell

Arne Asphjell (i Avisa Sør-Trøndelag)

Thams, Inger Christina ( Vesla) (I77823)

9100

Hun ble døpt Klara

Hansen, Clara Østmo f (I76080)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster