Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,151 til 9,200 av 38,678

#	Notater	Linket til
9151	Husholderske på Ranheim i 1934	Svanemsli, Anna Olsdtr. (I33549)
9152	Husmand Sundsjø i 1900. Lakseoppkjøper for Marentius Thams i Orkdalen.	Rottem, Knut Olsen Sunde f (I8507)
9153	Husmann 1865. G.br. 1875.	Berg, John Olsen (I3274)
9154	Husmann i Vollamyren.	Hafsmo, Anders Andersen Volden f (I2419)
9155	Husmann på Neraunet eller Litjaunet, Hafsmo fra 1846.	Forren, Ole Olsen Hafsmo f (I1193)
9156	Husmann på Vollaneset.	Liasjø, John Olsen Vollaneset f (I2788)
9157	Husmann uten jord under Hafsmo i 1801.	Selnes, Sivert Olsen (I2850)
9158	Husmann, Klungervikbakken. Omtalt i "Årbok for Fosen 2001", s.58	Nordvik, Peder Larsen Klungervikbakken f (I2758)
9159	Husmannsfolk på Brattli under Ner-Hoel i 1835.	Hoel, Arnt Jensson (I2553)
9160	Husmannskone på Hafsmo i 1801.	Bjørkli, Ingbor Pettersdtr. Selnes f (I2851)
9161	Husmannsønn	Spjøtvold, Ole Olsen (I32256)
9162	Husmor i Trondheim i 1925	Aastad, Karen Olsdtr. Belsvik f (I30297)
9163	Huusbondens frilbarn	Richardsdtr., Maren (I148821)
9164	Huusmand med jord, Berdalssøen. 1769: Copulerede: Johannes Arntsen ? Berdal med Engbor Johansd Heimsøen. Er det foreldra?	Berdal, Arnt Johansen (I2883)
9165	Huvestad var fødd på garden Storåslid i Skafså, men flytte til Dalen i grannesoknet Eidsborg etter at mora hadde gift seg opp att med Vetle T. Huvestad. Talleiv overtok Huvestad etter stefaren 1794. Som bonde heldt han fram med å skaffe seg kunnskapar, særleg i soge, helselære og rettslære. Ein lærd bonde som ikkje bare kunne lese, men også skrive, skilde seg ut, og Huvestad fekk ei sentral rolle i dei øvre telemarksbygdene i samanhengar der litterær kultur var ein ressurs. Av folk vidt ikring blei han nytta som rådgjevar, og bønder sende sønene sine til han for å få opplæring. Han skreiv det meste av skilsdommar, utskiftingsbrev, arvebrev og gåvebrev, og var likeins utskiftingsformann. Det var særleg skog og beitemark som ennå var felleseige. Huvestad var også sentral i det lokale helsestellet ved å fungere både som dyrlækjar og allmenndokter. Han stod dessutan for koppevaksinering, som var blitt innført i Danmark-Noreg 1801 og påbode frå 1810, og som det vanlegvis var prestar som tok seg av rundt om i bygdene. Til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 blei han vald som tredje sendemann frå Bratsberg amt, etter amtmann Severin Løvenskiold og futen Peder Jørgen Cloumann. spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og unionspartiet. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati. Odelsretten hadde i ei tid vore sterkt utsett og stod frå 1811 framfor full avvikling. Her representerte grunnlova av 1814 eit vendepunkt. Huvestad var andre sendemann frå Bratsberg amt til Stortinget 1818, der han heldt oppe ein markert bondepolitikk, og medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm same året. Til Stortinga 1821 og 1824 var han andre varamann. ( geni.com )	Huvestad, Talleiv Olavsson (I142182)
9166	Hva med mor ?? Marit Knutsd ???	Sørvåg, Ole Olsen (I15849)
9167	Hvaler i 1865.	Olsen, Nils Høg (I57797)
9168	Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? (Kilde: Odd Roar Aalborg.) Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)	Hansdtr., Mette (I106642)
9169	Hytte på Vollaberget.	Wuttudal, Olav Meier (I2995)
9170	Hyttearbeider, bruksbonde. Født 29.01.1737 på Røros (ST). Døpt 03.02.1737 på Røros (ST). Død 1808 på Røros (ST). Begravet 20.03.1808 på Røros (ST). Han festet Spellvollen på Hånesåsen i 1778. I Røros verks jordegodsbefaringsprotokoll for dette året står det om vollen at den er en god seter. Ved folketellingen i 1801 bodde Elling og hans fru på Røros Bergplads/Stormoen. Han var da hyttearbeider og 64 år gammel. Sønnene Jon og Ole, 26 henholdsvis 19 år gamle, bodde hos sine foreldre. (geni.com)	Spel, Ellend Albertsen (I142080)
9171	Håkon Martin Hovdin, født i Hemne i Sør-Trøndelag, den 31 . mars 1876, av foreldre - kirkesanger, lærer og gardbruker Peder Sivertsen og hustru Ellen Sivertsen, f. Hovdin. Etter fullført eksamen i 1907 overtok han bestyrelsen av Steigen sognekall i Hålogaland bispedømme en tid, og ble utnevnt til sogneprest i Kjerringøy i Nordre Salten prosti, våren 1910. Samtidig med bestyrelsen av Steigen sognekall, ble han utnevnt til stiftskapellan og ungdomsprest i Hålogaland bispedømme, hvor han ble den første ungdomsprest. Av den grunn reiste han meget og deltok i ungdommenes nasjonalstevner der. Derpå ble han utnevnt til sogneprest i Lesja i Nord-Gudbrandsdalen prosti, hvor han tiltrådte høsten 1914, og var der til 4. august 1928, fra hvilken dag han reiste til Åmot i Sør-Østerdal prosti. Derfra fikk han avskjed i nåde, fra 1. januar 1945. Han ble gift med Laura Theodora Bærøe, våren 1910. Hun var da lærerinne i Stabekk i Bærum, og var datter av gardbruker og skogeier Petter Ramby Bærøe, Østfold, og hustru Thora Bærøe, f. Krogh, Østfold. De hadde 4 barn sammen. Som fungerende sogneprest i Åmot fra 1945 til 1946 var Reidar Redtrøen.	Sivertsen, Håkon Martin Hovdin f (I31132)
9172	Håvard Moe.	Moe, Adelaid Olsdtr. (I26483)
9173	Hægstadsæter i 1875.	Hegstadseter, Ole Larsen (I8855)
9174	Hægstadsæter i 1875.	Berg, Knut Larsen Hegstadseter f (I8856)
9175	Hægstadsæter i 1875.	Hegstadseter, Christi Larsdtr. (I8857)
9176	Hægstasæter i 1865.	Snildal, Knud Knudsen Hegstadseter f (I3225)
9177	Høgli ?	Høgli, Kari Pedersdtr. Schei f (I17272)
9178	Hølondboka Bind1	Kilde (S536)
9179	Hønås-familien flyttet fra Inderøy til Tannvik nedre (Nestua) ca. 1870. Flyttet deretter til Bjørnør, og senere til Amerika (Peter Hønås)	Langås, Anne Martha Andreasdtr. (I18866)
9180	Høsten 1942 ble Rønneberg trukket inn i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Vemork ved Rjukan. Han ble utpekt som leder for sabotasjegruppen som skulle forsøke å sprenge selve anlegget etter at et britisk forsøk (Freshman) hadde slått feil i november 1942. Et forparti Swallow/Grouse var allerede sendt over for å forberede aksjonen, og midt i februar 1943 hoppet Rønneberg og resten av gruppen Gunnerside ut over Hardangervidda. Her møtte de forpartiet og gjorde klar for det endelige fremstøt mot anlegget på Vemork. Natten mellom 27. og 28. februar ledet fenrik Rønneberg selve angrepet. Etter en dristig fremrykning under vanskelige forhold kunne ladningene festes og luntene tennes. Eksplosjonen satte anlegget ut av drift i flere måneder. Den godt planlagte og dristig gjennomførte aksjonen fikk en viktig symboleffekt og resulterte i et dryss av norske og allierte dekorasjoner for Rønneberg og de andre deltakerne. Han er innehaver av Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.), den franske Æreslegionen og den amerikanske Medal of Freedom med palme. Etter aksjonen drog Rønneberg og deler av gruppen i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige. Ferden på om lag 450 km tok 14 dager og foregikk i temperaturer ned mot -20 °C. Fra Sverige kom de raskt tilbake til Storbritannia. Nyheten om aksjonen gikk over hele den frie verden uten at betydningen av den kunne avsløres i full bredde. Etter noen måneder i Storbritannia ble Rønneberg gitt nye oppgaver i Norge, denne gang atskillig nærmere hjemtraktene, som leder for operasjon Fieldfare. Planleggingen startet i oktober 1943, og målet var å bryte jernbaneforbindelsen gjennom Romsdal til Åndalsnes. Med base i Tafjordfjellene skulle Rønneberg og to andre, Birger Strømsheim fra Gunnerside og Olav Aarsæther, rette angrep mot Raumabanen. Gruppen ble sluppet i mars 1944 og tilbrakte nesten et år i fjellet før de sprengte Stuguflåten bro i begynnelsen av januar 1945. Tre ukers stopp på Raumabanen ble resultatet. (Wikipedia) http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen	Rønneberg, Joachim Holmboe (I137760)
9181	Høyesterettsadvokat 1916, høyesterettsdommer 1928 - 52. Han tok under den tyske okkupasjonen aktivt del i organisasjonen av motstanden mot tyskerne, og var en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen inntil han våren 1944 måtte forlate Norge. I sine bøker Fra Norges kamp for retten; 1940 i Høyesterett (1945), På bred front 1941 - 42 (1947) og Over bakkekammen 1943 - 44 (1949) gav han verdifulle bidrag til okkupasjonstidens og motstandsbevegelsens historie. Schjelderup var medstifter av NORSK TINDEKLUB (1908) og deltok på førstebestigning av bl.a. Svolværgeita (1910) og Store Strandåtind (1912). (www.snl.no)	Schjelderup, Thorleif Ferdinand (I105724)
9182	I "1875 folketelling over sjømenn" er han skyssmann, i FT1891 driver han med "fiskeri", i sønnen Knuts vielse i 1894 er tittelen skipper, og når han dør 71 år gammel, etter å ha vært enkemann i ett år, står det "fhv. skipper, nu brandvagt". Brannvakt var han også da kona døde juli 1917, mens ved datters vielse februar 1917 står det "kjendtmand", dvs. los uten "formell kompetanse".	Røbech, Jens Christian Nilsen (I11505)
9183	I "Folk og heimar i Surnadal" forteller Hans Hyldbakk at Tørris laget sko for 7 kr kiloet til Surnadal Handelsforening enten skoene var små eller store.	Sæter, Tørris Johnsen (I203755)
9184	I 1528 var Even Stor-Ree lensmann i Stange. 9/6 1537 var Eivind Mogensen lagrettemann i Stange (D.N. bind IV nr. 1110). 23/2 1533 var Eivind Mogensen tilstede på Nøkleby, da brødrene Mogens og Håkon Sjondesen (brødre av Dale Sjondesen på Frang) avsluttet handel om en tredjedel i Vik kvernstø. Denne Eivind Mogensen er antagelig den samme som Even Stor-Ree, og det er meget som taler for at Even Stor-Ree er av samme slekt som Dale-slekten på Frang. 23/6 1574 er det skifte etter Eivind Stor Rede og hans hustru. Ved skiftet møtte Laurits Mollestad på sin hustrus vegne, Oluf Reersen, Nils Krabbe og Amund Rotnes og deres medarvinger. Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr. (datter av lagmann Dyre Sevaldsen). Det har vært antatt at Magnhild før har vært gift med Mogens Håkonsen (fra Jämtland). Det har også vært anført at Magnhild Dyresdtr. hadde vært gift med Eivind Mogensens sønn, Mogens Eivindsen, som var død før skiftet av 1574, og at Nils Krabbe opptrer for sin stedsønn, Dyre Mogensen, som enda ikke var myndig. Denne siste antagelse er vel den riktige. Oluf Reersen (rådmann i Oslo) var gift med Mogens og Magnhilds datter, Gunhild Mogensdtr. http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del7.htm#Ree_store	Re, Eivind Mogensen Store (I130546)
9185	I 1645 bodde Rasmus, kona og sønnen Ole på gården. I 1635 møte ang transport til Kvikne. NRR 15, februar 1635. Bruker til 1655.	Grindal, Rasmus (I29303)
9186	I 1653 må Joen Ysland bøte for å ha besovet sin hustru Kirsten Olsdatter før tiden. (AMKS)	Ysland, Joen Wogensen (I115842)
9187	I 1665 var Niels oppsitter (driver/eier) av gård på Skagstad, Engeløy, Steigen. Da hadde han en sønn, Aren Nielsen 18 år. Kanskje hadde han også en datter som het Elen Nielsdatter, født ca. 1645, som ble gift med Lars Christensen, Tårnvik, Sørfold. Jeg er usikker på hvor jeg leste at Elen var barnebarn av Hr. Arne Olufsen, Steigen. Hr. Arne Olufsen, Steigen hadde også er sønnedatter som het Maren Nielsdatter og var gift med Carl Olsen, Oos på Kjerringøy. Vidar Johansen, Skjelvareide, Steigen.	Arnesen, Niels (I136646)
9188	I 1672 kom en ung kjøpmann fra Tyskland til Christiania. Hans navn var Herman Leopoldus. Han førte en løve i skjoldet sitt og en pelikan på hjelmen. Løven sto for Leo, det latinske ordet for løve, og pelikanen knyttet ham til presteskapet. Herman Leopoldus var en svært dyktig forretningsmann og døde i 1696 som en av Christianias rikeste menn. Hans sønn, Herman Leopoldus ble adlet i 1739 og tok navnet Løvenskiold. Hans eldste sønn, Herman Leopoldus Løvenskiold, overtok driften av eiendommene da hans far flyttet til Danmark. Den yngste av hans sønner, Severin, overtok jernverkene Bolvig og Fossum i 1793. Fra ham stammer alle nålevende Løvenskiolder i Norge. Severins oldebarn, Otto Joachim Løvenskiold giftet seg i 1837 seg med Caroline Wedel Jarlsberg. De fikk to sønner, Herman Severin og Carl Otto. Caroline Løvenskiold døde som følge av komplikasjoner etter den siste fødselen. Carl Otto tilbragte derfor mye av barndommen på Bogstad og kjente fra Barnsben av Elise og Harald Wedel Jarlsbergs tre døtre. Særlig fikk Carl Otto et godt øye til sin fem år yngre kusine Elise, så godt at de giftet seg i 1865. Carl Otto Løvenskiolds offiserskarriere i marinen fikk en brå slutt ved giftemålet. Av Carl Otto Løvenskiolds korrespondanse fremgår at hennes ja var det lykkeligste som var skjedd i hans liv, men ekteskapet knyttet også usedvanlig heldige forbindelser mellom to betydelige slekter. Det fantes likevel dem som var skeptiske til at en marineoffiser skulle overta driften av baron Harald Wedel Jarlsbergs store skogeiendommer. I tidens fylde viste det seg at offisersutdannelsen, med krav til personalledelse, administrasjon og disiplin, ga et godt grunnlag for ledelsen av Nordmarksgodset. Men før den tiden fikk Carl Otto Løvenskiold andre viktige oppgaver. Han var etter sjøkrigsskolen i Frederiksvern (Stavern) som så mange andre nyutdannete sjøoffiserer gått i engelsk tjeneste, men hans opphold på britiske skip ble kortvarig. Da Danmark kom i krig med Tyskland om Sønderjylland i 1864 trodde Løvenskiold at de svenske og norske forsikringene om støtte til Danmark ville føre Sverige og Norge med i krigen, men det ble med løftene, og før Løvenskiold rakk hjem var krigen over. Kort etter hjemkomsten giftet Carl Otto Løvenskiold seg og det varte ikke lenge før sjøoffiseren var i svigerfarens tjeneste. Politisk aktiv Carl Otto Løvenskiolds oldefar Peder Ankers og begge bestefedrene hadde deltatt i riksforsamlingen på Eidsvoll, og han fulgte i deres politiske fotspor. Helt siden 1821 var spørsmålet om statsrådenes plikt og rett til å møte i Stortinget for å forsvare sine standpunkter et stridstema. Fra 1872 ble dette en hovedsak i Stortinget. Da de urolige 1880-årene begynte ble Løvenskiold politisk aktiv. De konservative måtte mobilisere alle krefter mot et pågående Venstre. I den opphetede striden viste Løvenskiold seg å være en effektiv debattant på store folkemøter som ble arenaen for politiske oppgjør. Historikeren Yngvar Nielsen, som selv var aktiv på disse møtene, skrev i sin dagbok at Løvenskiold på et møte i 1884 var "dygtig, taler med Lethed og et vist Lune, og maa gjøre Indtryk gjennem sin noble og ærlige Personlighed". Venstres store sak var et krav om at statsrådene skulle få adgang til å møte i Stortinget, i virkeligheten et krav om parlamentarisme og et anslag mot kongemakten. Unionskongen, Oscar II, nektet tre ganger sanksjon på beslutninger i Stortinget og hadde dermed tapt. Venstre benyttet flertallet til å reise riksrettssak mot medlemmene av Christian August Selmers konservative regjering, som hadde rådet kongen til ikke å sanksjonere. Denne rent politiske riksretten dømte ministeriet Selmer. Den eneste mulige løsningen var å la Venstre få regjeringsmakten under Johan Sverdrup, men kongen gjorde et siste forsøk på å etablere en konservativ regjering. Den kortlivede regjeringen, ledet av Christian H. Schweigaard, ble hetende "Aprilministeriet". Regjeringens viktigste oppgave var å dekke kongemaktens tilbaketog så godt som mulig. Som følge av unionen med Sverige hadde Norge i disse årene to statsministere, en i hver hovedstad. Statsministeren Til den vanskelige stillingen som statsminister i Stockholm trengte regjeringen en brobygger og forsoner, som med takt og forsiktighet kunne forhandle frem en løsning både kongen og Stortinget kunne bifalle. Den oppgaven krevde andre egenskaper enn vanlig politisk virksomhet. Valget falt på den kunnskapsrike, elskverdige, veltalende og rettlinjete Carl Otto Løvenskiold. Han hadde en stor fordel. Han var uavhengig og trengte hverken å tenke på gjenvalg eller popularitet. Utgangen på konflikten var etter norsk oppfatning gitt etter riksrettsdommen, men det gjaldt å dempe motsetningene og finne løsninger på de konstitusjonelle problemene som ikke forverret forholdet mellom kongemakten og Stortinget. Statsrådsavdelingen i Stockholm oppfordret allerede tidlig i april kollegene i Kristiania om å oppta forhandlinger med Johan Sverdrup. Kong Oscar benyttet seg av Løvenskiold som mellommann for å komme ut av knipen. Løvenskiold klarte å få i stand en avtale mellom kongen og Johan Sverdrup om en løsning på de konstitusjonelle tvistemålene. Det var i denne fasen Sverdrup kom med sin berømte uttalelse: "Vanviddets dager er kommet". Korrespondansen mellom Carl Otto Løvenskiold på kongens vegne og Johan Sverdrup dannet til slutt grunnlaget for kompromisset som resulterte i Sverdrups regjeringsdannelse 26. juni 1884. Schweigaards regjering fikk kort levetid (1.4.-26.6.), men Carl Otto Løvenskiold het alltid senere "statsministeren". I samtiden var det vanskelig å forstå rekkevidden av det arbeidet Løvenskiold utførte, men han fikk et varig renommé som en ansvarlig, smidig og diplomatisk politiker. (lovenskiold.no)	Leopoldus, Herman (I97387)
9189	I 1675 solgte Preben von Ahnen Dønnes med frigårdene Gautvik, Møndnes og Hernes i Salten til Peder Christophersen Tønder. Han fikk fornyet de adelige frihetene for seg selv og "ekte livsarvinger og descendenter" i 1679, og Dønnes ble dermed stamhus i hans slekt. Slekten Tønder stammet opprinnelig fra Sønderjylland, og var kommet derfra med herr Peders far eller farfar. Han var utdannet teolog og hadde bodd flere år i Frankrike før han bosatte seg i Trondheim. I 1691 ble han også amtmann i Nordland. Peder Tønder var antagelig den første eieren siden Pål Vågeskalms tid som bosatte seg på Dønnes. Han brakte gården opp i standsmessig form, og anla antagelig den første lille parken like ved gården. Han døde på Dønnes i 1694 uten arvinger. En brorsønn av han, Reinholt Fredrik Tønder, var bestemt til hovedarving. Men da han høsten 1704 reiste nordover kullseilte han og druknet rett sør for Dønna. Bror til Reinholt Fredrik, Arnoldus Tønder, overtok Dønnes, men døde få år senere. Enken, Maria Anna Emahus, giftet seg deretter med overauditør Peder Brønlund. Omkring 1720 brant store deler av Dønnes to ganger, men ble bygd opp igjen.	Tønder, Arnoldus Olssøn (I84496)
9190	I 1687 møter det oss ein ny brukar på denne garden. Han er kalla Jon og dreiv Skipnes med vertshus og gode greier til bortimot hundreårsskiftet, då stordomstida for denne garden sette inn for ålvor. Dette gikk såleis til: Ein «Flensborgar» med namn Ebbe Carstensen, hadde handla åt seg både Skipnes og andre gardar i Aure. Ebbe Carstemsen hadde ein bror som bar namnet Jakob. Han var ei tid kjøpmann i Trondheim, med borgarskap og alt mogeleg godt, men trudde visst det skulle løna seg betre å driva vertshus og handel på Skipnes, vera utliggarborgar vi kallar. I folketeljingslista frå 1701 er denne Jacob Carstensen 48 år gamal, plasera på Skipnes saman med tre søner, Erik, Karsten og Ebbe. Husfaren vert i denne lista karakterisera som «Borger ved ringe handel» Han var gift med ei Elen Eriksdotter, f. Opdal. Dei hadde 7 born i alt. Tre søner er alt nemde. Så var det fire døtter som ein veit om. Dei heitte Ane, Elen, Dorthea og Inger. Desse folka kalla seg opphaveleg Schiøtt, men etlingar åt Ebbe Carstensen, farbror til desse borna, tok Horneman i bruk som slektsnamn, etter at stamfaren hadde vorti gift med ei kvinne som bar dette etternamnet. På sett og vis var det desse Schøtt-folka som skapte omsnunad på Garden. Forutan Skipnes gjaldt handelen fylgjande eigedomar: Rognan, 1 spann, Sagmestervik, 12 marklag, Ulsnes, 2 øre(med sagbruk) og endeleg husa på Skomakarholmen(Bjørnholmen) i Aursundet. Det er mogeleg at Kaspar Kristofferson Schøller hadde kjøpt desse av gardene m.v. av kongen, og at det var Schøller som selde til Ebbe Carstensen. Jacob kjøper alt det som er beskrevet over fra sin bror Ebbe Carstensen i 1703 for 600 rikdsdaler etter å ha sittet som leilending.	Schiøtt, Jacob Carstensen (I111633)
9191	I 1728 bygsler Kristen halvparten av Svendgarden. I 1731 kjøper han hele gården som blir det første selveiende bruket på Otnes. Kilde: Gardtales i Valsøyfjord side 151	Otnes, Kristen Sivertsen (I111628)
9192	I 1732 kjøper Christopeher Pedersen den delen som arvingene etter Hans Enge eier i Mettigarden på Hestnes for 70 riksdaler. 7 år senere kjøper han ut enken etter presten Mentz Aschanius på Aure, og blir første selveier i Mettigarden. Etter utskifning av bruka på Hestnes blir denne gardparten kjent som Lia. ( Einar Nielsen )	Hestnes, Christopher Pedersen (I53939)
9193	I 1733 selger arvingene etter Hans Jensen Enge seg ut av Nergarden på Hestnes og Lars kjøper den delen for 70 riksdaler. En stund etter selger enken etter presten Ascanius på Aure også ut sin del som også Lars kjøper. Han blir første selveier på Nergarden på Hestnes. Bosted 1733:Nergarden, Hestnes, Valsøyfjord, MR (Einar Nielsen )	Hestnes, Lars Halvardsen (I96264)
9194	I 1757 hadde kaptein Petter Kofoed gården og han solgte "min hustrus arvelig tilfalne odelsgård" til Arnt Iversen for 300 riksd. På kgl. auksjon 10 oktober 1757 vart 12 markl. ("men skal rettelig skylde 1 øre") solgt til possessor Arnt Iversen for 16 riksd.	Attvending, Aren Iversen (I3978)
9195	I 1766 er det utstedt auksjonsskjøte til Kristen Larssen på gården Åsmulen for 266 riksdaler. Det var arvingene etter prosten Michael Stub, kaptein Falch og Jakob Skavland som har anmodet om at gården ble solgt ved auksjon. Kristen Larssen hadde hele gården til 1780, da han solgte det halve av den til sin sønn Nils Kristensen for 130 rdl. Den annen halvdel hadde han til sin død i 1789.	Åsmul, Kristen Larsen (I51964)
9196	I 1767 solgte og skjøtet rådmann Arckdal gården til Ole Singstad og Knut Øyangen for 700 riksd. De delte gården mellom seg slik at hver fikk 1 spann og 6 marklag. Det skjedde 2 februar i 1767. Ole Gabrielsen Singstad hadde hele sin gård til 1769 da han solgte det halve av den til sin eldste sønn Gabriel Olsen for 175 rdl. og kår.	Singstad, Ole Gabrielsen (I9910)
9197	I 1772 var Lars Pedersen oppført som eier av hele gården, men det ser ut som han har bygslet en del av den til sin svigerfar Lars Larssen, som hadde den til sin død i 1782. En av hans sønner kjøpte en gårdpart på Ysland i 1793. (E.Ø.)	Landrø, Lars Pedersen (I57242)
9198	I 1778 bygsla presten gården til Erik Andersen, sk. 1 øre. I 1816 svarte han 13 daler i sølvskatt. I 1820 overlot han "formedelst svaghed og alderdom parten til sønen Ole for kår til seg og sin nuhavende hustru". Ole giftet seg i 1820 med Berit Olsdtr Kloa.	Ødyn, Erik Andersen Bye f (I56295)
9199	I 1778 står det i kirkeboka Christi Andersd Eidet. KB-1757-5-F10	Fugløy, Christi Andersdtr. Eidet ? (I15036)
9200	I 1779 pantsette Hermund Sivertsson 12 markl, m/ besetning, høy og korn til Lorents Angell for 300 riksdalar. Dessutan kausjonerte Ole Jonsson Snøsen og Christen Jonsson Ustad. I 1780 seide Hermund Sivertsson l øre 12 markl, til Sivert Arnts-son Andøl for 500 riksd. og kår: 7 mæling åker og eit engstykke. Sivert lånte 300 riksd. av Lorents Angell. I 1783 skøytte Sivert Arntsson Andøl begge gardane til Lars Her-mundsson Dørdal for 500 riksdalar. Lars lånte 500 riksd. i Seminarium Lapponicum. Sorenskrivar Krogh takserte eigedomane til 700 sp.dlr. I 1790 seide Lars til Lars Evensson Lysingmo for 760 riksd. I 1798: Sivert Larsson Gjølmeslien «frafaller sitt odelskrav mot at Lars Evensson Dørdal betaler 790 riksd.». I 1801 var Lars Evensson 43 år, k. Brynil Larsdtr. 30 år. Born: Lars (9), Even (5) og Ingebrigt (3 år). Kårenkja Randi Larsdtr., 78 år. Ho hadde 3 born som alle var helselause: Gunild Hermunds-dtr. (55 år), Eli (46) og Berit (35 år).	Dørdal, Hermund Sivertsen (I71455)

Notater

Linket til

9151

Husholderske på Ranheim i 1934

Svanemsli, Anna Olsdtr. (I33549)

9152

Husmand Sundsjø i 1900.
Lakseoppkjøper for Marentius Thams i Orkdalen.

Rottem, Knut Olsen Sunde f (I8507)

9153

Husmann 1865. G.br. 1875.

Berg, John Olsen (I3274)

9154

Husmann i Vollamyren.

Hafsmo, Anders Andersen Volden f (I2419)

9155

Husmann på Neraunet eller Litjaunet, Hafsmo fra 1846.

Forren, Ole Olsen Hafsmo f (I1193)

9156

Husmann på Vollaneset.

Liasjø, John Olsen Vollaneset f (I2788)

9157

Husmann uten jord under Hafsmo i 1801.

Selnes, Sivert Olsen (I2850)

9158

Husmann, Klungervikbakken.
Omtalt i "Årbok for Fosen 2001", s.58

Nordvik, Peder Larsen Klungervikbakken f (I2758)

9159

Husmannsfolk på Brattli under Ner-Hoel i 1835.

Hoel, Arnt Jensson (I2553)

9160

Husmannskone på Hafsmo i 1801.

Bjørkli, Ingbor Pettersdtr. Selnes f (I2851)

9161

Husmannsønn

Spjøtvold, Ole Olsen (I32256)

9162

Husmor i Trondheim i 1925

Aastad, Karen Olsdtr. Belsvik f (I30297)

9163

Huusbondens frilbarn

Richardsdtr., Maren (I148821)

9164

Huusmand med jord, Berdalssøen.
1769: Copulerede: Johannes Arntsen ? Berdal med Engbor Johansd Heimsøen. Er
det foreldra?

Berdal, Arnt Johansen (I2883)

9165

Huvestad var fødd på garden Storåslid i Skafså, men flytte til Dalen i grannesoknet Eidsborg etter at mora hadde gift seg opp att med Vetle T. Huvestad. Talleiv overtok Huvestad etter stefaren 1794.

Som bonde heldt han fram med å skaffe seg kunnskapar, særleg i soge, helselære og rettslære. Ein lærd bonde som ikkje bare kunne lese, men også skrive, skilde seg ut, og Huvestad fekk ei sentral rolle i dei øvre telemarksbygdene i samanhengar der litterær kultur var ein ressurs. Av folk vidt ikring blei han nytta som rådgjevar, og bønder sende sønene sine til han for å få opplæring. Han skreiv det meste av skilsdommar, utskiftingsbrev, arvebrev og gåvebrev, og var likeins utskiftingsformann. Det var særleg skog og beitemark som ennå var felleseige.
Huvestad var også sentral i det lokale helsestellet ved å fungere både som dyrlækjar og allmenndokter. Han stod dessutan for koppevaksinering, som var blitt innført i Danmark-Noreg 1801 og påbode frå 1810, og som det vanlegvis var prestar som tok seg av rundt om i bygdene.

Til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 blei han vald som tredje sendemann frå Bratsberg amt, etter amtmann Severin Løvenskiold og futen Peder Jørgen Cloumann.

spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og unionspartiet. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati. Odelsretten hadde i ei tid vore sterkt utsett og stod frå 1811 framfor full avvikling. Her representerte grunnlova av 1814 eit vendepunkt.
Huvestad var andre sendemann frå Bratsberg amt til Stortinget 1818, der han heldt oppe ein markert bondepolitikk, og medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm same året. Til Stortinga 1821 og 1824 var han andre varamann.

( geni.com )

Huvestad, Talleiv Olavsson (I142182)

9166

Hva med mor ?? Marit Knutsd ???

Sørvåg, Ole Olsen (I15849)

9167

Hvaler i 1865.

Olsen, Nils Høg (I57797)

9168

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? (Kilde: Odd Roar Aalborg.)
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)

Hansdtr., Mette (I106642)

9169

Hytte på Vollaberget.

Wuttudal, Olav Meier (I2995)

9170

Hyttearbeider, bruksbonde.
Født 29.01.1737 på Røros (ST).
Døpt 03.02.1737 på Røros (ST).
Død 1808 på Røros (ST).
Begravet 20.03.1808 på Røros (ST).
Han festet Spellvollen på Hånesåsen i 1778. I Røros verks jordegodsbefaringsprotokoll for dette året står det om vollen at den er en god seter.
Ved folketellingen i 1801 bodde Elling og hans fru på Røros Bergplads/Stormoen. Han var da hyttearbeider og 64 år gammel. Sønnene Jon og Ole, 26 henholdsvis 19 år gamle, bodde hos sine foreldre.

(geni.com)

Spel, Ellend Albertsen (I142080)

9171

Håkon Martin Hovdin, født i Hemne i Sør-Trøndelag, den 31 . mars 1876, av foreldre - kirkesanger, lærer og gardbruker Peder Sivertsen og hustru Ellen Sivertsen, f. Hovdin. Etter fullført eksamen i 1907 overtok han bestyrelsen av Steigen sognekall i Hålogaland bispedømme en tid, og ble utnevnt til sogneprest i Kjerringøy i Nordre Salten prosti, våren 1910. Samtidig med bestyrelsen av Steigen sognekall, ble han utnevnt til stiftskapellan og ungdomsprest i Hålogaland bispedømme, hvor han ble den første ungdomsprest. Av den grunn reiste han meget og deltok i ungdommenes nasjonalstevner der. Derpå ble han utnevnt til sogneprest i Lesja i Nord-Gudbrandsdalen prosti, hvor han tiltrådte høsten 1914, og var der til 4. august 1928, fra hvilken dag han reiste til Åmot i Sør-Østerdal prosti. Derfra fikk han avskjed i nåde, fra 1. januar 1945. Han ble gift med Laura Theodora Bærøe, våren 1910. Hun var da lærerinne i Stabekk i Bærum, og var datter av gardbruker og skogeier Petter Ramby Bærøe, Østfold, og hustru Thora Bærøe, f. Krogh, Østfold. De hadde 4 barn sammen. Som fungerende sogneprest i Åmot fra 1945 til 1946 var Reidar Redtrøen.

Sivertsen, Håkon Martin Hovdin f (I31132)

9172

Håvard Moe.

Moe, Adelaid Olsdtr. (I26483)

9173

Hægstadsæter i 1875.

Hegstadseter, Ole Larsen (I8855)

9174

Hægstadsæter i 1875.

Berg, Knut Larsen Hegstadseter f (I8856)

9175

Hægstadsæter i 1875.

Hegstadseter, Christi Larsdtr. (I8857)

9176

Hægstasæter i 1865.

Snildal, Knud Knudsen Hegstadseter f (I3225)

9177

Høgli ?

Høgli, Kari Pedersdtr. Schei f (I17272)

9178

Hølondboka Bind1

Kilde (S536)

9179

Hønås-familien flyttet fra Inderøy til Tannvik nedre (Nestua) ca. 1870.
Flyttet deretter til Bjørnør, og senere til Amerika (Peter Hønås)

Langås, Anne Martha Andreasdtr. (I18866)

9180

Høsten 1942 ble Rønneberg trukket inn i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Vemork ved Rjukan. Han ble utpekt som leder for sabotasjegruppen som skulle forsøke å sprenge selve anlegget etter at et britisk forsøk (Freshman) hadde slått feil i november 1942. Et forparti Swallow/Grouse var allerede sendt over for å forberede aksjonen, og midt i februar 1943 hoppet Rønneberg og resten av gruppen Gunnerside ut over Hardangervidda. Her møtte de forpartiet og gjorde klar for det endelige fremstøt mot anlegget på Vemork.

Natten mellom 27. og 28. februar ledet fenrik Rønneberg selve angrepet. Etter en dristig fremrykning under vanskelige forhold kunne ladningene festes og luntene tennes. Eksplosjonen satte anlegget ut av drift i flere måneder. Den godt planlagte og dristig gjennomførte aksjonen fikk en viktig symboleffekt og resulterte i et dryss av norske og allierte dekorasjoner for Rønneberg og de andre deltakerne. Han er innehaver av Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.), den franske Æreslegionen og den amerikanske Medal of Freedom med palme.

Etter aksjonen drog Rønneberg og deler av gruppen i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige. Ferden på om lag 450 km tok 14 dager og foregikk i temperaturer ned mot -20 °C. Fra Sverige kom de raskt tilbake til Storbritannia. Nyheten om aksjonen gikk over hele den frie verden uten at betydningen av den kunne avsløres i full bredde.

Etter noen måneder i Storbritannia ble Rønneberg gitt nye oppgaver i Norge, denne gang atskillig nærmere hjemtraktene, som leder for operasjon Fieldfare. Planleggingen startet i oktober 1943, og målet var å bryte jernbaneforbindelsen gjennom Romsdal til Åndalsnes. Med base i Tafjordfjellene skulle Rønneberg og to andre, Birger Strømsheim fra Gunnerside og Olav Aarsæther, rette angrep mot Raumabanen. Gruppen ble sluppet i mars 1944 og tilbrakte nesten et år i fjellet før de sprengte Stuguflåten bro i begynnelsen av januar 1945. Tre ukers stopp på Raumabanen ble resultatet.

(Wikipedia)

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Rønneberg, Joachim Holmboe (I137760)

9181

Høyesterettsadvokat 1916, høyesterettsdommer 1928 - 52. Han tok under den tyske okkupasjonen aktivt del i organisasjonen av motstanden mot tyskerne, og var en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen inntil han våren 1944 måtte forlate Norge. I sine bøker Fra Norges kamp for retten; 1940 i Høyesterett (1945), På bred front 1941 - 42 (1947) og Over bakkekammen 1943 - 44 (1949) gav han verdifulle bidrag til okkupasjonstidens og motstandsbevegelsens historie.

Schjelderup var medstifter av NORSK TINDEKLUB (1908) og deltok på førstebestigning av bl.a. Svolværgeita (1910) og Store Strandåtind (1912).

(www.snl.no)

Schjelderup, Thorleif Ferdinand (I105724)

9182

I "1875 folketelling over sjømenn" er han skyssmann, i FT1891 driver han med "fiskeri", i sønnen Knuts vielse i 1894 er tittelen skipper, og når han dør 71 år gammel, etter å ha vært enkemann i ett år, står det "fhv. skipper, nu brandvagt". Brannvakt var han også da kona døde juli 1917, mens ved datters vielse februar 1917 står det "kjendtmand", dvs. los uten "formell kompetanse".

Røbech, Jens Christian Nilsen (I11505)

9183

I "Folk og heimar i Surnadal" forteller Hans Hyldbakk at Tørris laget sko for 7 kr kiloet til Surnadal Handelsforening enten skoene var små eller store.

Sæter, Tørris Johnsen (I203755)

9184

I 1528 var Even Stor-Ree lensmann i Stange. 9/6 1537 var Eivind Mogensen lagrettemann i Stange (D.N. bind IV nr. 1110). 23/2 1533 var Eivind Mogensen tilstede på Nøkleby, da brødrene Mogens og Håkon Sjondesen (brødre av Dale Sjondesen på Frang) avsluttet handel om en tredjedel i Vik kvernstø. Denne Eivind Mogensen er antagelig den samme som Even Stor-Ree, og det er meget som taler for at Even Stor-Ree er av samme slekt som Dale-slekten på Frang.

23/6 1574 er det skifte etter Eivind Stor Rede og hans hustru. Ved skiftet møtte Laurits Mollestad på sin hustrus vegne, Oluf Reersen, Nils Krabbe og Amund Rotnes og deres medarvinger.

Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr. (datter av lagmann Dyre Sevaldsen). Det har vært antatt at Magnhild før har vært gift med Mogens Håkonsen (fra Jämtland). Det har også vært anført at Magnhild Dyresdtr. hadde vært gift med Eivind Mogensens sønn, Mogens Eivindsen, som var død før skiftet av 1574, og at Nils Krabbe opptrer for sin stedsønn, Dyre Mogensen, som enda ikke var myndig. Denne siste antagelse er vel den riktige. Oluf Reersen (rådmann i Oslo) var gift med Mogens og Magnhilds datter, Gunhild Mogensdtr.

http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del7.htm#Ree_store

Re, Eivind Mogensen Store (I130546)

9185

I 1645 bodde Rasmus, kona og sønnen Ole på gården. I 1635 møte ang transport til Kvikne. NRR 15, februar 1635.
Bruker til 1655.

Grindal, Rasmus (I29303)

9186

I 1653 må Joen Ysland bøte for å ha besovet sin hustru Kirsten Olsdatter før tiden.

(AMKS)

Ysland, Joen Wogensen (I115842)

9187

I 1665 var Niels oppsitter (driver/eier) av gård på Skagstad, Engeløy, Steigen. Da hadde han en sønn, Aren Nielsen 18 år. Kanskje hadde han også en datter som het Elen Nielsdatter, født ca. 1645, som ble gift med Lars Christensen, Tårnvik, Sørfold. Jeg er usikker på hvor jeg leste at Elen var barnebarn av Hr. Arne Olufsen, Steigen.

Hr. Arne Olufsen, Steigen hadde også er sønnedatter som het Maren Nielsdatter og var gift med Carl Olsen, Oos på Kjerringøy. Vidar Johansen, Skjelvareide, Steigen.

Arnesen, Niels (I136646)

9188

I 1672 kom en ung kjøpmann fra Tyskland til Christiania. Hans navn var Herman Leopoldus. Han førte en løve i skjoldet sitt og en pelikan på hjelmen. Løven sto for Leo, det latinske ordet for løve, og pelikanen knyttet ham til presteskapet. Herman Leopoldus var en svært dyktig forretningsmann og døde i 1696 som en av Christianias rikeste menn. Hans sønn, Herman Leopoldus ble adlet i 1739 og tok navnet Løvenskiold. Hans eldste sønn, Herman Leopoldus Løvenskiold, overtok driften av eiendommene da hans far flyttet til Danmark. Den yngste av hans sønner, Severin, overtok jernverkene Bolvig og Fossum i 1793. Fra ham stammer alle nålevende Løvenskiolder i Norge.

Severins oldebarn, Otto Joachim Løvenskiold giftet seg i 1837 seg med Caroline Wedel Jarlsberg. De fikk to sønner, Herman Severin og Carl Otto. Caroline Løvenskiold døde som følge av komplikasjoner etter den siste fødselen. Carl Otto tilbragte derfor mye av barndommen på Bogstad og kjente fra Barnsben av Elise og Harald Wedel Jarlsbergs tre døtre. Særlig fikk Carl Otto et godt øye til sin fem år yngre kusine Elise, så godt at de giftet seg i 1865.

Carl Otto Løvenskiolds offiserskarriere i marinen fikk en brå slutt ved giftemålet. Av Carl Otto Løvenskiolds korrespondanse fremgår at hennes ja var det lykkeligste som var skjedd i hans liv, men ekteskapet knyttet også usedvanlig heldige forbindelser mellom to betydelige slekter. Det fantes likevel dem som var skeptiske til at en marineoffiser skulle overta driften av baron Harald Wedel Jarlsbergs store skogeiendommer. I tidens fylde viste det seg at offisersutdannelsen, med krav til personalledelse, administrasjon og disiplin, ga et godt grunnlag for ledelsen av Nordmarksgodset.

Men før den tiden fikk Carl Otto Løvenskiold andre viktige oppgaver. Han var etter sjøkrigsskolen i Frederiksvern (Stavern) som så mange andre nyutdannete sjøoffiserer gått i engelsk tjeneste, men hans opphold på britiske skip ble kortvarig. Da Danmark kom i krig med Tyskland om Sønderjylland i 1864 trodde Løvenskiold at de svenske og norske forsikringene om støtte til Danmark ville føre Sverige og Norge med i krigen, men det ble med løftene, og før Løvenskiold rakk hjem var krigen over. Kort etter hjemkomsten giftet Carl Otto Løvenskiold seg og det varte ikke lenge før sjøoffiseren var i svigerfarens tjeneste.

Politisk aktiv

Carl Otto Løvenskiolds oldefar Peder Ankers og begge bestefedrene hadde deltatt i riksforsamlingen på Eidsvoll, og han fulgte i deres politiske fotspor. Helt siden 1821 var spørsmålet om statsrådenes plikt og rett til å møte i Stortinget for å forsvare sine standpunkter et stridstema. Fra 1872 ble dette en hovedsak i Stortinget.

Da de urolige 1880-årene begynte ble Løvenskiold politisk aktiv. De konservative måtte mobilisere alle krefter mot et pågående Venstre. I den opphetede striden viste Løvenskiold seg å være en effektiv debattant på store folkemøter som ble arenaen for politiske oppgjør. Historikeren Yngvar Nielsen, som selv var aktiv på disse møtene, skrev i sin dagbok at Løvenskiold på et møte i 1884 var "dygtig, taler med Lethed og et vist Lune, og maa gjøre Indtryk gjennem sin noble og ærlige Personlighed".

Venstres store sak var et krav om at statsrådene skulle få adgang til å møte i Stortinget, i virkeligheten et krav om parlamentarisme og et anslag mot kongemakten. Unionskongen, Oscar II, nektet tre ganger sanksjon på beslutninger i Stortinget og hadde dermed tapt. Venstre benyttet flertallet til å reise riksrettssak mot medlemmene av Christian August Selmers konservative regjering, som hadde rådet kongen til ikke å sanksjonere. Denne rent politiske riksretten dømte ministeriet Selmer. Den eneste mulige løsningen var å la Venstre få regjeringsmakten under Johan Sverdrup, men kongen gjorde et siste forsøk på å etablere en konservativ regjering.

Den kortlivede regjeringen, ledet av Christian H. Schweigaard, ble hetende "Aprilministeriet". Regjeringens viktigste oppgave var å dekke kongemaktens tilbaketog så godt som mulig. Som følge av unionen med Sverige hadde Norge i disse årene to statsministere, en i hver hovedstad.

Statsministeren

Til den vanskelige stillingen som statsminister i Stockholm trengte regjeringen en brobygger og forsoner, som med takt og forsiktighet kunne forhandle frem en løsning både kongen og Stortinget kunne bifalle. Den oppgaven krevde andre egenskaper enn vanlig politisk virksomhet. Valget falt på den kunnskapsrike, elskverdige, veltalende og rettlinjete Carl Otto Løvenskiold. Han hadde en stor fordel. Han var uavhengig og trengte hverken å tenke på gjenvalg eller popularitet.

Utgangen på konflikten var etter norsk oppfatning gitt etter riksrettsdommen, men det gjaldt å dempe motsetningene og finne løsninger på de konstitusjonelle problemene som ikke forverret forholdet mellom kongemakten og Stortinget. Statsrådsavdelingen i Stockholm oppfordret allerede tidlig i april kollegene i Kristiania om å oppta forhandlinger med Johan Sverdrup. Kong Oscar benyttet seg av Løvenskiold som mellommann for å komme ut av knipen. Løvenskiold klarte å få i stand en avtale mellom kongen og Johan Sverdrup om en løsning på de konstitusjonelle tvistemålene. Det var i denne fasen Sverdrup kom med sin berømte uttalelse: "Vanviddets dager er kommet". Korrespondansen mellom Carl Otto Løvenskiold på kongens vegne og Johan Sverdrup dannet til slutt grunnlaget for kompromisset som resulterte i Sverdrups regjeringsdannelse 26. juni 1884.

Schweigaards regjering fikk kort levetid (1.4.-26.6.), men Carl Otto Løvenskiold het alltid senere "statsministeren". I samtiden var det vanskelig å forstå rekkevidden av det arbeidet Løvenskiold utførte, men han fikk et varig renommé som en ansvarlig, smidig og diplomatisk politiker.

(lovenskiold.no)

Leopoldus, Herman (I97387)

9189

I 1675 solgte Preben von Ahnen Dønnes med frigårdene Gautvik, Møndnes og Hernes i Salten til Peder Christophersen Tønder. Han fikk fornyet de adelige frihetene for seg selv og "ekte livsarvinger og descendenter" i 1679, og Dønnes ble dermed stamhus i hans slekt. Slekten Tønder stammet opprinnelig fra Sønderjylland, og var kommet derfra med herr Peders far eller farfar. Han var utdannet teolog og hadde bodd flere år i Frankrike før han bosatte seg i Trondheim. I 1691 ble han også amtmann i Nordland. Peder Tønder var antagelig den første eieren siden Pål Vågeskalms tid som bosatte seg på Dønnes. Han brakte gården opp i standsmessig form, og anla antagelig den første lille parken like ved gården. Han døde på Dønnes i 1694 uten arvinger. En brorsønn av han, Reinholt Fredrik Tønder, var bestemt til hovedarving. Men da han høsten 1704 reiste nordover kullseilte han og druknet rett sør for Dønna. Bror til Reinholt Fredrik, Arnoldus Tønder, overtok Dønnes, men døde få år senere. Enken, Maria Anna Emahus, giftet seg deretter med overauditør Peder Brønlund. Omkring 1720 brant store deler av Dønnes to ganger, men ble bygd opp igjen.

Tønder, Arnoldus Olssøn (I84496)

9190

I 1687 møter det oss ein ny brukar på denne garden. Han er kalla Jon og dreiv Skipnes med vertshus og gode greier til bortimot hundreårsskiftet, då stordomstida for denne garden sette inn for ålvor. Dette gikk såleis til: Ein «Flensborgar» med namn Ebbe Carstensen, hadde handla åt seg både Skipnes og andre gardar i Aure.** Ebbe Carstemsen hadde ein bror som bar namnet Jakob. Han var ei tid kjøpmann i Trondheim, med borgarskap og alt mogeleg godt, men trudde visst det skulle løna seg betre å driva vertshus og handel på Skipnes, vera utliggarborgar vi kallar. I folketeljingslista frå 1701 er denne Jacob Carstensen 48 år gamal, plasera på Skipnes saman med tre søner, Erik, Karsten og Ebbe. Husfaren vert i denne lista karakterisera som «Borger ved ringe handel» Han var gift med ei Elen Eriksdotter, f. Opdal. Dei hadde 7 born i alt. Tre søner er alt nemde. Så var det fire døtter som ein veit om. Dei heitte Ane, Elen, Dorthea og Inger.

Desse folka kalla seg opphaveleg Schiøtt, men etlingar åt Ebbe Carstensen, farbror til desse borna, tok Horneman i bruk som slektsnamn, etter at stamfaren hadde vorti gift med ei kvinne som bar dette etternamnet. På sett og vis var det desse Schøtt-folka som skapte omsnunad på Garden.

** Forutan Skipnes gjaldt handelen fylgjande eigedomar: Rognan, 1 spann, Sagmestervik, 12 marklag, Ulsnes, 2 øre(med sagbruk) og endeleg husa på Skomakarholmen(Bjørnholmen) i Aursundet. Det er mogeleg at Kaspar Kristofferson Schøller hadde kjøpt desse av gardene m.v. av kongen, og at det var Schøller som selde til Ebbe Carstensen.

Jacob kjøper alt det som er beskrevet over fra sin bror Ebbe Carstensen i 1703 for 600 rikdsdaler etter å ha sittet som leilending.

Schiøtt, Jacob Carstensen (I111633)

9191

I 1728 bygsler Kristen halvparten av Svendgarden.
I 1731 kjøper han hele gården som blir det første selveiende bruket på Otnes.

Kilde: Gardtales i Valsøyfjord side 151

Otnes, Kristen Sivertsen (I111628)

9192

I 1732 kjøper Christopeher Pedersen den delen som arvingene etter Hans Enge eier i Mettigarden på Hestnes for 70 riksdaler. 7 år senere kjøper han ut enken etter presten Mentz Aschanius på Aure, og blir første selveier i Mettigarden. Etter utskifning av bruka på Hestnes blir denne gardparten kjent som Lia.

( Einar Nielsen )

Hestnes, Christopher Pedersen (I53939)

9193

I 1733 selger arvingene etter Hans Jensen Enge seg ut av Nergarden på Hestnes og Lars kjøper den delen for 70 riksdaler.
En stund etter selger enken etter presten Ascanius på Aure også ut sin del som også Lars kjøper. Han blir første selveier på Nergarden på Hestnes.
Bosted 1733:Nergarden, Hestnes, Valsøyfjord, MR

(Einar Nielsen )

Hestnes, Lars Halvardsen (I96264)

9194

I 1757 hadde kaptein Petter Kofoed gården og han solgte "min hustrus arvelig tilfalne odelsgård" til Arnt Iversen for 300 riksd. På kgl. auksjon 10 oktober 1757 vart 12 markl. ("men skal rettelig skylde 1 øre") solgt til possessor Arnt Iversen for 16 riksd.

Attvending, Aren Iversen (I3978)

9195

I 1766 er det utstedt auksjonsskjøte til Kristen Larssen på gården Åsmulen for 266 riksdaler. Det var arvingene etter prosten Michael Stub, kaptein Falch og Jakob Skavland som har anmodet om at gården ble solgt ved auksjon. Kristen Larssen hadde hele gården til 1780, da han solgte det halve av den til sin sønn Nils Kristensen for 130 rdl. Den annen halvdel hadde han til sin død i 1789.

Åsmul, Kristen Larsen (I51964)

9196

I 1767 solgte og skjøtet rådmann Arckdal gården til Ole Singstad og Knut
Øyangen for 700 riksd. De delte gården mellom seg slik at hver fikk 1 spann
og 6 marklag. Det skjedde 2 februar i 1767.
Ole Gabrielsen Singstad hadde hele sin gård til 1769 da han solgte det halve av den til sin eldste sønn Gabriel Olsen for 175 rdl. og kår.

Singstad, Ole Gabrielsen (I9910)

9197

I 1772 var Lars Pedersen oppført som eier av hele gården, men det ser ut som han har bygslet en del av den til sin svigerfar Lars Larssen, som hadde den til sin død i 1782. En av hans sønner kjøpte en gårdpart på Ysland i 1793.

(E.Ø.)

Landrø, Lars Pedersen (I57242)

9198

I 1778 bygsla presten gården til Erik Andersen, sk. 1 øre. I 1816 svarte han 13 daler i sølvskatt. I 1820 overlot han "formedelst svaghed og alderdom parten til sønen Ole for kår til seg og sin nuhavende hustru". Ole giftet seg i 1820 med Berit Olsdtr Kloa.

Ødyn, Erik Andersen Bye f (I56295)

9199

I 1778 står det i kirkeboka Christi Andersd Eidet. KB-1757-5-F10

Fugløy, Christi Andersdtr. Eidet ? (I15036)

9200

I 1779 pantsette Hermund Sivertsson 12 markl, m/ besetning, høy og korn til Lorents Angell for 300 riksdalar. Dessutan kausjonerte Ole Jonsson Snøsen og Christen Jonsson Ustad. I 1780 seide Hermund Sivertsson l øre 12 markl, til Sivert Arnts-son Andøl for 500 riksd. og kår: 7 mæling åker og eit engstykke. Sivert lånte 300 riksd. av Lorents Angell.
I 1783 skøytte Sivert Arntsson Andøl begge gardane til Lars Her-mundsson Dørdal for 500 riksdalar. Lars lånte 500 riksd. i Seminarium Lapponicum. Sorenskrivar Krogh takserte eigedomane til 700 sp.dlr.
I 1790 seide Lars til Lars Evensson Lysingmo for 760 riksd. I 1798: Sivert Larsson Gjølmeslien «frafaller sitt odelskrav mot at Lars Evensson Dørdal betaler 790 riksd.».
I 1801 var Lars Evensson 43 år, k. Brynil Larsdtr. 30 år. Born: Lars (9), Even (5) og Ingebrigt (3 år). Kårenkja Randi Larsdtr., 78 år. Ho hadde 3 born som alle var helselause: Gunild Hermunds-dtr. (55 år), Eli (46) og Berit (35 år).

Dørdal, Hermund Sivertsen (I71455)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster