Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,201 til 9,250 av 38,678

#	Notater	Linket til
9201	I 1784 har Ole Olsen solgt gården til Morten Lossius for 320 rdl. Han flyttet da til Steinsdalen i Verrafjorden. Han etterlater seg en stor slekt.	Frostad, Ole Olsen (I63125)
9202	I 1785 ble Jens personell kapellan i Dverberg i Lofoten. Han ble misjonær i Varanger i 1788, men senere samme år ble han utnevnt til sogneprest i Kjølleford. Sogneprest i Kjøllefjord og Sørfold. Prost for Østfinnmarken ved folketellingen 1801. Jens var prest i Kjøllefiord 13 år. I 1802 tiltrådte han som sogneprest i Folda (Sørfold).	Koch, Jens (I68101)
9203	I 1788 kjøper Knut Kristensen Gåsvik f Bjerknes Gåsvika for 90 riksdaler, samt kår til forrige eier med kone. Knut dør i 1804 og etterlater seg kona Gjertrud Gulliksdtr. og 3 barn: sønnen Kristen og døtrene Marie og Ane. Gjertrud gifta seg opp igjen med en Ole Olsen Gåsvik og de sitter med gården frem til 1812 da Torberg Kristensen Rodal, gift med datteren Maria overtar. Gjertrud Gulliksdtr. dør i 1815. kilde: Gardtales i Aure, side 235 og 235	Bjerknes, Knut Christensen (I17268)
9204	I 1788 overtok Tarald virksomheten etter ålesunderen Jacob Shorter, som kom til Breistrand og giftet seg med moren til Tarald. Hans far hadde nyrlig gått bort. Virksomheten var gjestgiveri og handel. Men det var neppe særlig omfangsrik. Stedet hadde ikke andre oppsittere, og handelen foregikk fra husene på Skåltofta. Tarald giftet seg med Susanna Marie Steen, som kan være fra Andøya, i så fall av samme slekt som lensmann Jørgen Steen i Hadsel (spekulasjoner av tekstforfatter som er utelukkende basert på navnet Steen). Paret fikk bare 3 år sammen, for i 1790 døde Susanna Marie etter en tvillingfødsel. Etter hennes død flyttet han til Som enkemann ble han gift med jomfru Elen Margrete Grønbech. Etter at Tarald døde i 1811, ble hun oppgitt i 1812 med prestesønnen fra Vågan, Ebeneser Schytte, født 1764, leilending på Litøy 1807-20. De bodde i Føre til 1798, var så gårdsbruker på Gimstad til 1811. I folketellingen fra 1801 står det om T.G "tilforn gjæstgiver, nærer seg nu som bonde ved jordbruk og fiskeri. (geni.com)	Grønbech, Elen Margrete Fredriksdtr. (I152210)
9205	I 1789 har Ole Larssen Landrø bygslet en tredjedel av Indergård. Han var født på Singstad i 1755 av foreldre Lars Larssen Tøndel og hustru Anne Larsdatter Singstad, døpt 18.05.1755, død i 1806. De var leilendinger på gården Singstad. Hans mor døde i 1757 og faren giftet seg igjen 11.06.1758 med Marit Johnsdatter Ysland. Da gården Singstad ble solgt i 1767 måtte han flytte derfra til en plass på Landrø. Det er fortalt at gutten satt på låven og gråt da de måtte flytte fra gården.	Landrø, Ole Larsen (I61015)
9206	I 1790 har enken Gjertrud Nilsdatter solgt denne halvdel av gården 1 øre og 3 marklag til Ole Olsen Bjørnstad av 157 rdl.	Tøndel, Gjertrud Nilsdtr. (I51965)
9207	I 1793 fikk Anders Nilsen bygselsbrev på Nordkvammen fra Storfosen gods. Assessor Fredrik Nannestad på Storfosna fikk i 1794 skjøte på gården, men Anders fortsatte som leilending under den nye jorddrotten.	Fugløy, Anders Nilsen (I18722)
9208	I 1801 står han oppført som fosterbarn hos Peder Johnsen Haukvik.	Myren, Johannes Olsen (I24187)
9209	I 1801 tjenestepike på Skreddervik i Fillan. (ora)	Berg, Marit Arntsdtr. (I21505)
9210	I 1814 har Lars Estensen solgt gården til Esten Eberg for 1000 rdl. Familien flyttet da til gården Skjellum i Skaun og tok gårdsnavnet som etternavn. I 1820 har Esten Eberg igjen solgt gården til Lars Anderssen Fjølås for 300 spd.	Solem, Lars Estensen (I18428)
9211	I 1814 skulle tre Nordenfjeldske bataljoner rykker S-over i forskjellige kolonner. For sunndalskolonnen skulle Løytnant Brodtkorb tilsi skyss. Det glemte han (?). Kolonnen ble dermed forsinket og kom for sent slik at marsjruten var gått helt i stykker for linjen gjennom Gudbrandsdalen. Ifølge Gammeltante Gudmanda var han en meget streng herre, hadde et hardt sinn og et vanskelig humør. Han lå i prosess med sin far om arven. Faren ville at døtrene skulle arve likt med sønnen, men han ville ha sin "brorpart". Dette var en foreldet lovordning for å sikre at sønnen hadde råd til å overta gården. Dette sammen med episoden 1814 gjorde faren så sint at Johan Anton med all efterslekt ble bannlyst fra Brodtkorpen'es gravsted Roligheten i Kristiansund. Bodde først på Ranes i Surnadal, senere på Bærre (?). Da svigerfar døde i 1833 flyttet de til Tingvoll og bodde på prestegården der ut nødsåret, hvorpå de kjøpte Sandviken, Tingvoll. Han var sykelig i lange tider og døde vel 56 år gammel. Da han døde sluttet hans kone og sønn straks den ovennevnte prosess. (geni.com)	Brodtkorb, Hans Rasmus Peter (I70849)
9212	I 1820 kjøpte han Rabben i Bjørnevågen av Jakob Nilsen. I 1922 solgte han Rabben og flytta til Fillan hvor han tok over farsgården til kona Gjertrud.	Kvale, Morten Rasmussen (I190103)
9213	I 1822 har Lars Pedersen Landrø overdratt sin gård på Landrø til overtollbetjent Schendel og som vederlag fikk han gården Espe i Verrafjorden. Han flyttet da dit. (E.Ø.)	Landrø, Lars Pedersen (I51685)
9214	I 1822 overtar Halvor garden for 80 specidalar samt kår til sine foreldre. Omlag 10 år etter at Halvor overtok Mettergarden på Hestnes selger han den til «Stuthaugkarane» fra Innset og flytter til Semundset i Foldfjorden i Aure. Bruket han overtar er i folketellingen i 1865 listet som matrikkelnr. 235. ( Einar Nielsen )	Hestnes, Halvor Christophersen Semundset f (I166920)
9215	I 1826 kjøpte Jonas Andersen gården av Fredrik Nannestad. For å innfri eiendommen, lånte Jonas penger av Lorch & Co. i Trondheim. Han sleit hardt for å få endene til å møtes, og i 1836 solgte han den til losen Ole Olsen Wingsnes. I 1841 flytta Jonas Andersen og familien til Smøla.	Nordkvam, Jonas Andersen (I66149)
9216	I 1829 kjøper Peder Oppistuå på Hendset for 100 spesidaler mot kår til Moren Mali Pedersdtr. og faren Ole Olsen	Hendset, Peder Olsen (I177919)
9217	I 1833 skøytte Jon til sonen Jon Jonsen D.Y. 3marklag for 250 sp.dlr. og 1/2 kår som broren.	Songli, John Johnsen (I3962)
9218	I 1839 har Anders Hanssen solgt det halve av gården til sin bror Mikkel Hanssen for 195 spd. Gården ble da delt og skyldsatt i 1846.	Auset, Anders Hansen (I59602)
9219	I 1842 er han nevnt som Ole Olsen i kirkeboka ?	Hofset, Ole Knudsen Røstvig f (I15496)
9220	I 1842 overtar Ole Johnsen Moe (den eldre)Arnøya som var en del av Edøy-garden som faren Jon Sivertsen Moe kjøpte i 1824.	Moe, Ole Jonsen (I96308)
9221	I 1843 har Anders Sevaldsen skjøtet denne eiendom til sin sønn Sevald Anderssen for 140 spd.	Tøndel, Sevald Andersen (I60097)
9222	I 1843 har Jens Benjaminsen solgt denne gård og sin gårdpart i Ølstøren til sin sønn John Jenssen for 280 spd.	Tøndel, Jens Benjaminsen Indergård f (I28331)
9223	I 1844 er det utstedt hjemmelsbrev til Ole Sevaldsen Tøndel på denne eiendom på skiftet etter Sevald Olsen for 200 spd. og kår til farfaren Ole Sevaldsen.	Tøndel, Ole Sevaldsen (I60081)
9224	I 1844 flytta Anders Jakobsen til Gjela (i Årvågsfjorden), etter å ha selt Eines-garden til spekulanten Arnt Nilsson Svean frå Surnadal, for 200 spd. Denne nye eigaren hadde tangera Litl-Sandnes i Valsøyfjorden før han kom til Eines, som han blei hengande ved til 1857, då Arnt skøyta frå seg til sonen Sivert for 200 spd. og kår til seljaren. Arnt skulle som kårmann mellom anna ha 2 mål dyrkingsland sørafor plassen «Bergfallvika». Smia på garden kunne kårmannen bruka fritt. Kom kårtakaren til å flytja frå garden, skulle han ha eit pengevederlag på 30 spd. året, for kårprestasjonene som då fall bort. Av matvarer kunne han normalt krevja både rug og malt, bygg og havre, slik som vanleg den tida. Arnt flytta visst til Sandnes igjen. Sivert Arntson høyrde til dei mennene som i tur og orden gjorde seg snøgt ferdige på Eines. I 1866 seide han bruket til Ola, Olson Kiplesundsbug for 1000 spd., og på vilkår at kjøparen tok over kårytinga til Arnt Nilsson. Prisen ser verkeleg stiv ut. Den nye eigaren vart andre gongs enkjemann i 1874, då kona hans, Maria Håkonsdotter, døydde. Ho og Ola Eines hadde fire born, Haftor, Marit, Maria og Elen, med aldrar frå 4.5 og oppover til 19 år då mora døydde. Registreringa av lausøyra etter Maria Eines syner korleis kjøpte møblar nå heldt på å trengja seg inn i husa, og viser samstundes at dei første meir moderne maskiner for jordbruksdrift var på trappene. Eit nytt drag ved næringslivet på sjøen kjem og fram ved buoppgjeret på Eines i 1874. Ein siktar til samanslutningar av folk i fiskerinæringa. Ola og Maria Eines hadde nemleg ått fylgjande brukspartar: Halvparten i ei kastenot, tiandeparten i Gjøten sildnotbruk, sjetteparten i Gjøten torskegarnslag, sjette parten i Geistad torskegarnslag og åttandeparten i Gjøten søkkenot. Det var ikkje småverdiar desse notpartane representera. Lotten i Gjøten sildenotbruk blei såleis verdsett til 80 spd., og alle notpartane tilsaman kom opp i vel så 160 spd. Til samanlikning nemner ein at garden Eines med jord, hus og skog ved skiftetaksten i 1874 ikkje nådde høgare i verdi enn til 450 spd. Buet stod seg i det heile godt, så det fall bra med arv både på enkjemann og born. Maria Håkonsdotter var som nemnt, andre kona til Ola Olson Eines. Med den første kona si, Marit Olsdotter, hadde han fatt sonen Ola og dottera Elisabet.) Det blei denne Ola Olson junior som l 1879 fekk skøyte på Eines- garden. Prisen vart nå sett til 1200 kroner, og dertil føråd åt Ola senior og den tredje kona hans, Guri Jensdotter. Kartakaren skulle ha rett til å løypa bork og hogga bandstakar i gardsskogen. Vi skjønar at minnet om «storsild- året» (1876) framleis var levande i bygda. Uvanleg som kårprestasjon var ei pengeyting åt kårmannen på 60 kroner året. Elles vil ein kalla dette kåret normalt. Ola Eines junior gjorde seg ein tur til U.S.A. i 1881. Derifra kom han att i juli 1886. Det er truleg at han «derover» hadde vorti stimulera til å dyrka lækjarkunsten. Men børja så smått med å yta lækjarhjelp hadde han gjort før han for til Amerika. Det høyrer ikkje med til emnet for denne framstillinga å ga nærare inn på verksemda åt Ola Eines som bygdedoktor. Etter kvart fekk visst hans praksis slike dimensjonar at gardsdrift nærast vart ei byrde. Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til faren, for same pris som han sjølv hadde betalt. Ola Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje lenger høvde så godt for honom. I 1896 seide han garden til Knut Tobiasson Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka mot førre gongen dei gjekk på kåret. Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde ikkje born.*) Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja, etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv så Eines-garden til 1919, då dei seide til Peder Ingebrigtson Engdal for 16000 kroner. Prisen lyder fantastisk. Men for det første får ein hugsa på at dette gardsalet skjedde i ei sanselaus jobbetid. For det andre må ein merka seg at buskap, gardsreidskap og anna lausøyre til takstverd 8000 kroner fylgde med i overdraginga til Peder Engdal. Ein lette var det og for kjøparen at halve brutto kjøpesummen skulle få stå i garden til 1925 mot 4 °/o p. a. rente. Men trass dette, måtte byrda bli dryg å bera for den nye gardmannen, ikkje minst av den grunn at kåret han tok på seg, høyrde til dei tyngre i sitt slag. (Gardtales i Aure 1 )	Kiplesundbug, Ole Olsen Eines f (I108252)
9225	I 1846 har Isak Johnsen solgt det halve av gården sin, 8 ¼ ml., til sin bror Rasmus Johnsen for 150 spd. I 1849 har Isak Johnsen solgt den andre halvparten til Ingebrigt Iversen Tøndel for 300 spd. Denne gårdparten er sammenføyd med bruksnummer 1.	Tøndel, Isak Johnsen (I59547)
9226	I 1848 har Benjamin Benjaminsen utstedt skjøte på denne eiendom og Ølstøren til sin sønn korporal Jakob Benjaminsen Indergård for 300 spd. og kår.	Indergård, Benjamin Benjaminsen (I13237)
9227	I 1850 har Engebregt Engebregtsen solgt denne eiendom til Isak Lorentssen Sterten for 300 spd. Familien flyttet da til Strand i Åfjord.	Gangås, Ingebrigt Ingebrigtsen (I97169)
9228	I 1851 har Lars Eriksen utstedt makeskiftebrev til Tore Rasmusen hvor han bytter sin gård med gården Musdal i Agdenes. Han flyttet da dit med sin familie. Ved folketellingen for 1865 bor Lars og Barbro på Møllen i Agdenes sammen med barna Iver og Anne. Tore Rasmusen overtok denne eiendom i 1851.	Tøndel, Lars Eriksen (I59925)
9229	I 1851 har Nils Petter Hanssen kjøpt en gårdpart i Sterten og siden en parsell av gården Ølstøren. Disse eiendommer ble i 1878 sammenføyd med denne eiendom. Etter Nils Petter Hanssens død overtok hans sønn Hans Nilssen Meland eiendommen. (E.Ø.)	Meland, Nils Petter Hansen (I18196)
9230	I 1851 har Olaus Olsen solgt gården til Nils Peter Hanssen Meland og flyttet til Selvnes i Agdenes med sin familie.	Viggen, Olaus Olsen (I63326)
9231	I 1859 ble det opprettet testamente mellom ektefellene Knut Olsen Frostad og kone Ingeborg Marie Larsdatter hvorved de gjensidig innsetter den lengst levende til arving av hele boet. Testamentet ble stemplet den 15. juli 1864. Knut Olsen døde først (06.04.1864) og enken overtok da gården.	Frostad, Knut Olsen (I95797)
9232	I 1859 overdro Amund Jonsen garden - sk. 2 ort 12 skill.- til Peder Amundsen for 100 sp.dlr. og kår til foreldra Amund og Marit Pedersd. Faddere: Anders Myren hans kone Beret og Dordi Jonsd Winterdal.	Songli, Peder Amundsen (I3964)
9233	I 1861 har Hans Larssen solgt og skjøtet sin gård til Trond Pedersen for 570 spd. Hans Larssen var sjømann. Han slo seg i hjel i Trondheim. Hans enke bodde deretter i en stue ved Vollan til sin død.	Selbekk, Hans Larsen (I62643)
9234	I 1863 kom Olaf Bull som eier på «Lillegården» og han hadde eiendommen frem til 1869 da han solgte til styrmand Ingvald Dahl, sønn av landhandler H. P. Dahl. Ingvald Dahl var en punktlig og presis mann. Han var ansatt i bruket hos Thams & Co i 44 år og trasket 4 ganger daglig vegen mellom «Lillegården» og Thams-bruket; alltid i samme tempo og alltid like presis og man kunne stille klokka etter ham. I 1906 ble det derfor diktet en revyvise om Dahls presisjon: [Av offentlige Uhre har vi et, fallera, av ukens dager går det bare seks, fallera 9, 2, 4 og 7 er skivens tall, fallera og viseren det er kasserer Dahl, fallera] Da Ingvald Dahl døde i 1922 overtok sønnen Christen Marentius Dahl gården. Kilde: Orkangerboka av Håkon Hoff	Dahl, Ingvald Mathias (I103697)
9235	I 1864 flytter familien nordover og i 1865 bor de på Grostad i Ingdalen. I 1875 bor de Nærviksmark på Ørkedalsøren. I 1880 forpakter han Andøl gård, og i 1900 er han gårdbruker på Stendahl i Ingdalen.	Dahle, Jakob Fredriksen (I76465)
9236	I 1865 er far i huset dobbeltarbeidende og på 2 steder på en gang..han er trelasthandler i Vestre Aker og bestyrer på Eidsfos Jernverk i Hof, Vestfold, og kone/barn bor på sistnevnte sted. Her står det at de tilhører Den Engelske Kirke. Sønnen kan jo være født i Fredrikstad, men behøver ikke være døpt der.	Dawes, Henry (I187667)
9237	I 1865 kjøpte Johan Andreas Holst eiendommen Hessfjord, gnr. 26, bnr. 1 - Hessfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway - Selger var hans søster's svigerbror Hans Peder Figenschou som flyttet til Helgøya.	Holst, Johan Andreas (I159874)
9238	I 1865 var hun Tjenestepige hos enkemannen Anders Gundersen.	Eriksdtr., Oline Marie (I57908)
9239	I 1865 var hun gift i Skjeberg med Peder Olsen 58 år.	Varpet, Ingeborg Eriksdtr. (I57921)
9240	I 1869 har Lars Olsen Indergård skjøtet sin gård til sin sønn Johannes Larssen for 300 spd. Johannes Larssen var gift med Marit Olsdatter Vuttudal fra Hemne. De hadde ingen barn.	Indergård, Lars Olsen (I61017)
9241	I 1871 har John Jenssen solgt og skjøtet denne gård til sin sønn Jens Johnsen for 500 spd. I 1880 solgte han sin gårdpart i Ølstøren og flyttet til Buvik.	Indergård, John Jensen (I60946)
9242	I 1876 har Johannes Paulsen solgt sin gård til Johan Arnt Johnsen og Gabriel Larssen Utnes for 1300 spd. Han kjøpte en gård på Mule på Byneset og flyttet dit med sin familie. Johan Arnt og Gabriel Utnes delte da gården mellom seg. Den ble skyldsatt i 1876 og sammenføyd med deres tidligere gårder på Utnes. Etter den gamle skylddeling var gården på 1 øre.	Utnes, Johannes Paulsen (I28345)
9243	I 1878 har Sivert Larssen solgt og skjøtet gården til Hans Mikkelsen Auset for kr. 2.800. Sivert Larssen kjøpte da en parsell av Melands utmark og satte seg opp hus på Venesset.	Selbekk, Sivert Larsen (I29604)
9244	I 1880 bodde 17 år gamle John Sponland hos familien	Haugen, Johan Haldorsen Skogrand f (I25499)
9245	I 1882 har Jens Johnsen solgt en parsell av gården til Sivert Olsen Tøndel for kr. 1.000. Denne parsell ble utlagt som bruksnummer 7. Sivert Olsen Tøndel har i 1895 solgt en parsell av bruksnummer 7 til Torger Pedersen Foss for kr. 700. Denne parsell er nå tillagt bruksnummer 5. Den andre part er nå tillagt bruksnummer 9. Jens Johnsen solgte resten av gården i 1885 til Torger Pedersen Foss, som hadde den til 1897, da han solgte den til Johan Petter Mortensen Lein, Stadsbygd. Jens Johnsen flyttet til Tunga i Strinda med sin familie.	Indergård, Jens Johnsen (I61047)
9246	I 1884 ble Hans A. Finchenhagen tilsatt som kontorchef for «Söforsikringsselskabet Poseidon»	Finchenhagen, Hans August (I94011)
9247	I 1888 har Nils Johan Olsen skjøtet gården til sin sønn Ole Nilssen for kr. 1.600 og kår.	Tøndel, Ole Nilsen (I51995)
9248	I 1889 ble gården delt mellom sønnene Karl Johan Knutsen og Iver Mortinus Knutsen, og den ble skyldsatt samme år. Karl Johan Knutsen overtok dette bruksnummer og i 1902 flyttet han husene til det sted hvor de nå står.	Solem, Knut Knutsen (I63134)
9249	I 1891 var hun notert som fosterdatter hos'n Bendt Johnsen Hoston https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053087003698	Culhane, Karen Iversdtr. Hoston (I182668)
9250	I 1893 har Kristian Pedersen Bekkedal skjøtet denne eiendom til sin sønnesønn Henrik Konrad Johansen for kr. 200 og kår til selgeren. Kjøperens mor har rett til å bruke gården til 1908. (E.Ø.)	Grønningssveet, Christian Pedersen (I60730)

Notater

Linket til

9201

I 1784 har Ole Olsen solgt gården til Morten Lossius for 320 rdl. Han flyttet da til Steinsdalen i Verrafjorden. Han etterlater seg en stor slekt.

Frostad, Ole Olsen (I63125)

9202

I 1785 ble Jens personell kapellan i Dverberg i Lofoten. Han ble misjonær i Varanger i 1788, men senere samme år ble han utnevnt til sogneprest i Kjølleford. Sogneprest i Kjøllefjord og Sørfold. Prost for Østfinnmarken ved folketellingen 1801. Jens var prest i Kjøllefiord 13 år. I 1802 tiltrådte han som sogneprest i Folda (Sørfold).

Koch, Jens (I68101)

9203

I 1788 kjøper Knut Kristensen Gåsvik f Bjerknes Gåsvika for 90 riksdaler, samt kår til forrige eier med kone.
Knut dør i 1804 og etterlater seg kona Gjertrud Gulliksdtr. og 3 barn: sønnen Kristen og døtrene Marie og Ane.
Gjertrud gifta seg opp igjen med en Ole Olsen Gåsvik og de sitter med gården frem til 1812 da Torberg Kristensen Rodal, gift med datteren Maria overtar.
Gjertrud Gulliksdtr. dør i 1815.

kilde: Gardtales i Aure, side 235 og 235

Bjerknes, Knut Christensen (I17268)

9204

I 1788 overtok Tarald virksomheten etter ålesunderen Jacob Shorter, som kom til Breistrand og giftet seg med moren til Tarald. Hans far hadde nyrlig gått bort. Virksomheten var gjestgiveri og handel. Men det var neppe særlig omfangsrik. Stedet hadde ikke andre oppsittere, og handelen foregikk fra husene på Skåltofta. Tarald giftet seg med Susanna Marie Steen, som kan være fra Andøya, i så fall av samme slekt som lensmann Jørgen Steen i Hadsel (spekulasjoner av tekstforfatter som er utelukkende basert på navnet Steen). Paret fikk bare 3 år sammen, for i 1790 døde Susanna Marie etter en tvillingfødsel. Etter hennes død flyttet han til Som enkemann ble han gift med jomfru Elen Margrete Grønbech. Etter at Tarald døde i 1811, ble hun oppgitt i 1812 med prestesønnen fra Vågan, Ebeneser Schytte, født 1764, leilending på Litøy 1807-20. De bodde i Føre til 1798, var så gårdsbruker på Gimstad til 1811. I folketellingen fra 1801 står det om T.G "tilforn gjæstgiver, nærer seg nu som bonde ved jordbruk og fiskeri.

(geni.com)

Grønbech, Elen Margrete Fredriksdtr. (I152210)

9205

I 1789 har Ole Larssen Landrø bygslet en tredjedel av Indergård. Han var født på Singstad i 1755 av foreldre Lars Larssen Tøndel og hustru Anne Larsdatter Singstad, døpt 18.05.1755, død i 1806. De var leilendinger på gården Singstad. Hans mor døde i 1757 og faren giftet seg igjen 11.06.1758 med Marit Johnsdatter Ysland. Da gården Singstad ble solgt i 1767 måtte han flytte derfra til en plass på Landrø. Det er fortalt at gutten satt på låven og gråt da de måtte flytte fra gården.

Landrø, Ole Larsen (I61015)

9206

I 1790 har enken Gjertrud Nilsdatter solgt denne halvdel av gården 1 øre og 3 marklag til Ole Olsen Bjørnstad av 157 rdl.

Tøndel, Gjertrud Nilsdtr. (I51965)

9207

I 1793 fikk Anders Nilsen bygselsbrev på Nordkvammen fra Storfosen gods. Assessor Fredrik Nannestad på Storfosna fikk i 1794 skjøte på gården, men Anders fortsatte som leilending under den nye jorddrotten.

Fugløy, Anders Nilsen (I18722)

9208

I 1801 står han oppført som fosterbarn hos Peder Johnsen Haukvik.

Myren, Johannes Olsen (I24187)

9209

I 1801 tjenestepike på Skreddervik i Fillan.
(ora)

Berg, Marit Arntsdtr. (I21505)

9210

I 1814 har Lars Estensen solgt gården til Esten Eberg for 1000 rdl. Familien flyttet da til gården Skjellum i Skaun og tok gårdsnavnet som etternavn. I 1820 har Esten Eberg igjen solgt gården til Lars Anderssen Fjølås for 300 spd.

Solem, Lars Estensen (I18428)

9211

I 1814 skulle tre Nordenfjeldske bataljoner rykker S-over i forskjellige kolonner. For sunndalskolonnen skulle Løytnant Brodtkorb tilsi skyss. Det glemte han (?). Kolonnen ble dermed forsinket og kom for sent slik at marsjruten var gått helt i stykker for linjen gjennom Gudbrandsdalen.

Ifølge Gammeltante Gudmanda var han en meget streng herre, hadde et hardt sinn og et vanskelig humør. Han lå i prosess med sin far om arven. Faren ville at døtrene skulle arve likt med sønnen, men han ville ha sin "brorpart". Dette var en foreldet lovordning for å sikre at sønnen hadde råd til å overta gården. Dette sammen med episoden 1814 gjorde faren så sint at Johan Anton med all efterslekt ble bannlyst fra Brodtkorpen'es gravsted Roligheten i Kristiansund.

Bodde først på Ranes i Surnadal, senere på Bærre (?). Da svigerfar døde i 1833 flyttet de til Tingvoll og bodde på prestegården der ut nødsåret, hvorpå de kjøpte Sandviken, Tingvoll.

Han var sykelig i lange tider og døde vel 56 år gammel. Da han døde sluttet hans kone og sønn straks den ovennevnte prosess.

(geni.com)

Brodtkorb, Hans Rasmus Peter (I70849)

9212

I 1820 kjøpte han Rabben i Bjørnevågen av Jakob Nilsen. I 1922 solgte han Rabben og flytta til Fillan hvor han tok over farsgården til kona Gjertrud.

Kvale, Morten Rasmussen (I190103)

9213

I 1822 har Lars Pedersen Landrø overdratt sin gård på Landrø til overtollbetjent Schendel og som vederlag fikk han gården Espe i Verrafjorden. Han flyttet da dit.

(E.Ø.)

Landrø, Lars Pedersen (I51685)

9214

I 1822 overtar Halvor garden for 80 specidalar samt kår til sine foreldre.
Omlag 10 år etter at Halvor overtok Mettergarden på Hestnes selger han den til
«Stuthaugkarane» fra Innset og flytter til Semundset i Foldfjorden i Aure.
Bruket han overtar er i folketellingen i 1865 listet som matrikkelnr. 235.

( Einar Nielsen )

Hestnes, Halvor Christophersen Semundset f (I166920)

9215

I 1826 kjøpte Jonas Andersen gården av Fredrik Nannestad. For å innfri eiendommen, lånte Jonas penger av Lorch & Co. i Trondheim. Han sleit hardt for å få endene til å møtes, og i 1836 solgte han den til losen Ole Olsen Wingsnes. I 1841 flytta Jonas Andersen og familien til Smøla.

Nordkvam, Jonas Andersen (I66149)

9216

I 1829 kjøper Peder Oppistuå på Hendset for 100 spesidaler mot kår til Moren Mali
Pedersdtr. og faren Ole Olsen

Hendset, Peder Olsen (I177919)

9217

I 1833 skøytte Jon til sonen Jon Jonsen D.Y. 3marklag for 250 sp.dlr. og 1/2
kår som broren.

Songli, John Johnsen (I3962)

9218

I 1839 har Anders Hanssen solgt det halve av gården til sin bror Mikkel Hanssen for 195 spd. Gården ble da delt og skyldsatt i 1846.

Auset, Anders Hansen (I59602)

9219

I 1842 er han nevnt som Ole Olsen i kirkeboka ?

Hofset, Ole Knudsen Røstvig f (I15496)

9220

I 1842 overtar Ole Johnsen Moe (den eldre)Arnøya som var en del av Edøy-garden som faren Jon Sivertsen Moe kjøpte i 1824.

Moe, Ole Jonsen (I96308)

9221

I 1843 har Anders Sevaldsen skjøtet denne eiendom til sin sønn Sevald Anderssen for 140 spd.

Tøndel, Sevald Andersen (I60097)

9222

I 1843 har Jens Benjaminsen solgt denne gård og sin gårdpart i Ølstøren til sin sønn John Jenssen for 280 spd.

Tøndel, Jens Benjaminsen Indergård f (I28331)

9223

I 1844 er det utstedt hjemmelsbrev til Ole Sevaldsen Tøndel på denne eiendom på skiftet etter Sevald Olsen for 200 spd. og kår til farfaren Ole Sevaldsen.

Tøndel, Ole Sevaldsen (I60081)

9224

I 1844 flytta Anders Jakobsen til Gjela (i Årvågsfjorden), etter å ha selt
Eines-garden til spekulanten Arnt Nilsson Svean frå Surnadal, for 200 spd.
Denne nye eigaren hadde tangera Litl-Sandnes i Valsøyfjorden før han kom til
Eines, som han blei hengande ved til 1857, då Arnt skøyta frå seg til sonen
Sivert for 200 spd. og kår til seljaren. Arnt skulle som kårmann mellom anna
ha 2 mål dyrkingsland sørafor plassen «Bergfallvika». Smia på garden kunne
kårmannen bruka fritt. Kom kårtakaren til å flytja frå garden, skulle han ha
eit pengevederlag på 30 spd. året, for kårprestasjonene som då fall bort.
Av matvarer kunne han normalt krevja både rug og malt, bygg og havre, slik
som vanleg den tida. Arnt flytta visst til Sandnes igjen.
Sivert Arntson høyrde til dei mennene som i tur og orden gjorde seg snøgt
ferdige på Eines. I 1866 seide han bruket til Ola, Olson Kiplesundsbug
for 1000 spd., og på vilkår at kjøparen tok over kårytinga til Arnt Nilsson.
Prisen ser verkeleg stiv ut. Den nye eigaren vart andre gongs enkjemann i
1874, då kona hans, Maria Håkonsdotter, døydde. Ho og Ola Eines hadde
fire born, Haftor, Marit, Maria og Elen, med aldrar frå 4.5 og oppover til
19 år då mora døydde. Registreringa av lausøyra etter Maria Eines syner
korleis kjøpte møblar nå heldt på å trengja seg inn i husa, og viser samstundes
at dei første meir moderne maskiner for jordbruksdrift var på trappene. Eit
nytt drag ved næringslivet på sjøen kjem og fram ved buoppgjeret på Eines
i 1874. Ein siktar til samanslutningar av folk i fiskerinæringa. Ola og Maria
Eines hadde nemleg ått fylgjande brukspartar: Halvparten i ei kastenot,
tiandeparten i Gjøten sildnotbruk, sjetteparten i Gjøten torskegarnslag, sjette
parten i Geistad torskegarnslag og åttandeparten i Gjøten søkkenot. Det var
ikkje småverdiar desse notpartane representera. Lotten i Gjøten sildenotbruk
blei såleis verdsett til 80 spd., og alle notpartane tilsaman kom opp i vel så
160 spd. Til samanlikning nemner ein at garden Eines med jord, hus og skog
ved skiftetaksten i 1874 ikkje nådde høgare i verdi enn til 450 spd. Buet stod
seg i det heile godt, så det fall bra med arv både på enkjemann og born.
Maria Håkonsdotter var som nemnt, andre kona til Ola Olson Eines.
Med den første kona si, Marit Olsdotter, hadde han fatt sonen Ola og dottera
Elisabet.*) Det blei denne Ola Olson junior som l 1879 fekk skøyte på Eines-
garden. Prisen vart nå sett til 1200 kroner, og dertil føråd åt Ola senior og
den tredje kona hans, Guri Jensdotter. Kartakaren skulle ha rett til å løypa
bork og hogga bandstakar i gardsskogen. Vi skjønar at minnet om «storsild-
året» (1876) framleis var levande i bygda. Uvanleg som kårprestasjon var ei
pengeyting åt kårmannen på 60 kroner året. Elles vil ein kalla dette kåret
normalt.
Ola Eines junior gjorde seg ein tur til U.S.A. i 1881. Derifra kom han
att i juli 1886. Det er truleg at han «derover» hadde vorti stimulera til å
dyrka lækjarkunsten. Men børja så smått med å yta lækjarhjelp hadde han
gjort før han for til Amerika. Det høyrer ikkje med til emnet for denne
framstillinga å ga nærare inn på verksemda åt Ola Eines som bygdedoktor.
Etter kvart fekk visst hans praksis slike dimensjonar at gardsdrift nærast vart
ei byrde. Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til
faren, for same pris som han sjølv hadde betalt.
Ola Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje
lenger høvde så godt for honom. I 1896 seide han garden til Knut Tobiasson
Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka
mot førre gongen dei gjekk på kåret.
Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde
ikkje born.**) Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja,
etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta
Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv så Eines-garden til 1919,
då dei seide til Peder Ingebrigtson Engdal for 16000 kroner. Prisen lyder
fantastisk. Men for det første får ein hugsa på at dette gardsalet skjedde i
ei sanselaus jobbetid. For det andre må ein merka seg at buskap, gardsreidskap
og anna lausøyre til takstverd 8000 kroner fylgde med i overdraginga til
Peder Engdal. Ein lette var det og for kjøparen at halve brutto kjøpesummen
skulle få stå i garden til 1925 mot 4 °/o p. a. rente. Men trass dette, måtte
byrda bli dryg å bera for den nye gardmannen, ikkje minst av den grunn at
kåret han tok på seg, høyrde til dei tyngre i sitt slag.

(Gardtales i Aure 1 )

Kiplesundbug, Ole Olsen Eines f (I108252)

9225

I 1846 har Isak Johnsen solgt det halve av gården sin, 8 ¼ ml., til sin bror Rasmus Johnsen for 150 spd.
I 1849 har Isak Johnsen solgt den andre halvparten til Ingebrigt Iversen Tøndel for 300 spd. Denne gårdparten er sammenføyd med bruksnummer 1.

Tøndel, Isak Johnsen (I59547)

9226

I 1848 har Benjamin Benjaminsen utstedt skjøte på denne eiendom og Ølstøren til sin sønn korporal Jakob Benjaminsen Indergård for 300 spd. og kår.

Indergård, Benjamin Benjaminsen (I13237)

9227

I 1850 har Engebregt Engebregtsen solgt denne eiendom til Isak Lorentssen Sterten for 300 spd. Familien flyttet da til Strand i Åfjord.

Gangås, Ingebrigt Ingebrigtsen (I97169)

9228

I 1851 har Lars Eriksen utstedt makeskiftebrev til Tore Rasmusen hvor han bytter sin gård med gården Musdal i Agdenes. Han flyttet da dit med sin familie. Ved folketellingen for 1865 bor Lars og Barbro på Møllen i Agdenes sammen med barna Iver og Anne.
Tore Rasmusen overtok denne eiendom i 1851.

Tøndel, Lars Eriksen (I59925)

9229

I 1851 har Nils Petter Hanssen kjøpt en gårdpart i Sterten og siden en parsell av gården Ølstøren. Disse eiendommer ble i 1878 sammenføyd med denne eiendom. Etter Nils Petter Hanssens død overtok hans sønn Hans Nilssen Meland eiendommen.

(E.Ø.)

Meland, Nils Petter Hansen (I18196)

9230

I 1851 har Olaus Olsen solgt gården til Nils Peter Hanssen Meland og flyttet til Selvnes i Agdenes med sin familie.

Viggen, Olaus Olsen (I63326)

9231

I 1859 ble det opprettet testamente mellom ektefellene Knut Olsen Frostad og kone Ingeborg Marie Larsdatter hvorved de gjensidig innsetter den lengst levende til arving av hele boet. Testamentet ble stemplet den 15. juli 1864. Knut Olsen døde først (06.04.1864) og enken overtok da gården.

Frostad, Knut Olsen (I95797)

9232

I 1859 overdro Amund Jonsen garden - sk. 2 ort 12 skill.- til Peder Amundsen
for 100 sp.dlr. og kår til foreldra Amund og Marit Pedersd.
Faddere: Anders Myren hans kone Beret og Dordi Jonsd Winterdal.

Songli, Peder Amundsen (I3964)

9233

I 1861 har Hans Larssen solgt og skjøtet sin gård til Trond Pedersen for 570 spd. Hans Larssen var sjømann. Han slo seg i hjel i Trondheim. Hans enke bodde deretter i en stue ved Vollan til sin død.

Selbekk, Hans Larsen (I62643)

9234

I 1863 kom Olaf Bull som eier på «Lillegården» og han
hadde eiendommen frem til 1869 da han solgte til
styrmand Ingvald Dahl, sønn av landhandler H. P. Dahl.

Ingvald Dahl var en punktlig og presis mann. Han var
ansatt i bruket hos Thams & Co i 44 år og trasket
4 ganger daglig vegen mellom «Lillegården» og Thams-bruket; alltid i samme tempo og alltid like presis og man kunne stille klokka etter ham.
I 1906 ble det derfor diktet en revyvise om Dahls presisjon:

[Av offentlige Uhre har vi et, fallera,
av ukens dager går det bare seks, fallera
9, 2, 4 og 7 er skivens tall, fallera
og viseren det er kasserer Dahl, fallera]

Da Ingvald Dahl døde i 1922 overtok sønnen Christen Marentius Dahl gården.

Kilde: Orkangerboka av Håkon Hoff

Dahl, Ingvald Mathias (I103697)

9235

I 1864 flytter familien nordover og i 1865 bor de på Grostad i Ingdalen.
I 1875 bor de Nærviksmark på Ørkedalsøren.
I 1880 forpakter han Andøl gård, og i 1900 er han gårdbruker på Stendahl i Ingdalen.

Dahle, Jakob Fredriksen (I76465)

9236

I 1865 er far i huset dobbeltarbeidende og på 2 steder på en gang..han er trelasthandler i Vestre Aker og bestyrer på Eidsfos Jernverk i Hof, Vestfold, og kone/barn bor på sistnevnte sted. Her står det at de tilhører Den Engelske Kirke. Sønnen kan jo være født i Fredrikstad, men behøver ikke være døpt der.

Dawes, Henry (I187667)

9237

I 1865 kjøpte Johan Andreas Holst eiendommen Hessfjord, gnr. 26, bnr. 1 - Hessfjord, Ringvassøy, Karlsøy, Troms, Norway - Selger var hans søster's svigerbror Hans Peder Figenschou som flyttet til Helgøya.

Holst, Johan Andreas (I159874)

9238

I 1865 var hun Tjenestepige hos enkemannen Anders Gundersen.

Eriksdtr., Oline Marie (I57908)

9239

I 1865 var hun gift i Skjeberg med Peder Olsen 58 år.

Varpet, Ingeborg Eriksdtr. (I57921)

9240

I 1869 har Lars Olsen Indergård skjøtet sin gård til sin sønn Johannes Larssen for 300 spd. Johannes Larssen var gift med Marit Olsdatter Vuttudal fra Hemne. De hadde ingen barn.

Indergård, Lars Olsen (I61017)

9241

I 1871 har John Jenssen solgt og skjøtet denne gård til sin sønn Jens Johnsen for 500 spd. I 1880 solgte han sin gårdpart i Ølstøren og flyttet til Buvik.

Indergård, John Jensen (I60946)

9242

I 1876 har Johannes Paulsen solgt sin gård til Johan Arnt Johnsen og Gabriel Larssen Utnes for 1300 spd. Han kjøpte en gård på Mule på Byneset og flyttet dit med sin familie.
Johan Arnt og Gabriel Utnes delte da gården mellom seg. Den ble skyldsatt i 1876 og sammenføyd med deres tidligere gårder på Utnes. Etter den gamle skylddeling var gården på 1 øre.

Utnes, Johannes Paulsen (I28345)

9243

I 1878 har Sivert Larssen solgt og skjøtet gården til Hans Mikkelsen Auset for kr. 2.800. Sivert Larssen kjøpte da en parsell av Melands utmark og satte seg opp hus på Venesset.

Selbekk, Sivert Larsen (I29604)

9244

I 1880 bodde 17 år gamle John Sponland hos familien

Haugen, Johan Haldorsen Skogrand f (I25499)

9245

I 1882 har Jens Johnsen solgt en parsell av gården til Sivert Olsen Tøndel for kr. 1.000. Denne parsell ble utlagt som bruksnummer 7.
Sivert Olsen Tøndel har i 1895 solgt en parsell av bruksnummer 7 til Torger Pedersen Foss for kr. 700. Denne parsell er nå tillagt bruksnummer 5. Den andre part er nå tillagt bruksnummer 9.
Jens Johnsen solgte resten av gården i 1885 til Torger Pedersen Foss, som hadde den til 1897, da han solgte den til Johan Petter Mortensen Lein, Stadsbygd. Jens Johnsen flyttet til Tunga i Strinda med sin familie.

Indergård, Jens Johnsen (I61047)

9246

I 1884 ble Hans A. Finchenhagen tilsatt som kontorchef for «Söforsikringsselskabet Poseidon»

Finchenhagen, Hans August (I94011)

9247

I 1888 har Nils Johan Olsen skjøtet gården til sin sønn Ole Nilssen for kr. 1.600 og kår.

Tøndel, Ole Nilsen (I51995)

9248

I 1889 ble gården delt mellom sønnene Karl Johan Knutsen og Iver Mortinus Knutsen, og den ble skyldsatt samme år. Karl Johan Knutsen overtok dette bruksnummer og i 1902 flyttet han husene til det sted hvor de nå står.

Solem, Knut Knutsen (I63134)

9249

I 1891 var hun notert som fosterdatter hos'n Bendt Johnsen Hoston
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053087003698

Culhane, Karen Iversdtr. Hoston (I182668)

9250

I 1893 har Kristian Pedersen Bekkedal skjøtet denne eiendom til sin sønnesønn Henrik Konrad Johansen for kr. 200 og kår til selgeren. Kjøperens mor har rett til å bruke gården til 1908.

(E.Ø.)

Grønningssveet, Christian Pedersen (I60730)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster