Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 9,251 til 9,300 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9251 | I 1894 har Sivert Olsen skjøtet denne eiendom til Ole Jenssen Tøndel. Denne eiendom var utlagt av hans fars gård uten at det før var utstedt skjøte på den. | Tøndel, Ole Jensen (I12534)
|
| 9252 | I 1895 er Thore "Carpenter" i Otter Tail Co. i Minnesota | Sogge, Thore Kristoffersen (I74863)
|
| 9253 | I 1897 har Ole Henriksen skjøtet denne gård til sin sønn Jens Olsen for kr. 800. Ved folketellinga i 1900 bodde Ole Henriksen og Beret Jensdatter her sammen med sønnene Jens og Peter M. (som var født 1880, vanfør og drev med skoarbeide). Jens Olsen døde ugift og gården ble igjen overtatt av Ole Henriksen. I 1921 har han utstedt skjøte på denne eiendom til sin sønn Ole Olsen for kr. 2500 og kår. Husene på denne gården sto syd for husene på bruksnummer 3 til etter utskiftningen i 1926, da de ble flyttet til den plass de nå står. I 1936 har Ole Olsen solgt denne gården til Arne Johnsen Selbekk. Ole Olsen, som var skipper, flyttet da til Trondheim. | Tøndel, Ole Henriksen (I58720)
|
| 9254 | I 1897 har Ole Larssen Meland skjøtet denne eiendom til sin sønn Hans Peter Olsen Meland for kr. 1.000 og kår. (E.Ø.) | Meland, Ole Larsen (I18563)
|
| 9255 | I 1900 bodde de i Big Bend Tsp. Chippawa County, Minnesota | Torevik, Sara Jeremiasdtr. Oddan f (I19066)
|
| 9256 | I 1900 bodde de i Big Bend Tsp. Chippawa County, Minnesota | Reithaug, Ole Olsen Oddan f (I26874)
|
| 9257 | I 1900 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota I 1906 i MacDonald, Manitoba, Canada | Oddan, Ole Johan (I81069)
|
| 9258 | I 1900 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota | Oddan, Engeman (I81076)
|
| 9259 | I 1900 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota | Oddan, Johan Olsen (I19068)
|
| 9260 | I 1900 er han pleiesønn hos Anton Arnesen og Sophie Johannesen i Holmestrand. | Arnesen, Wilhelm Kahrs (I29043)
|
| 9261 | I 1900 flyttet familien fra Størdalsviken til Reksa på nordsida av Fjellværøya. (E.Ø.) | Kibneb, Johan Kristian Isaksen (I63773)
|
| 9262 | I 1900 startet han landhandel på Ansnes. Handelen gikk ikke så bra, og etter tre års drift endte det med konkurs. Etter å ha bodd på Mastad en tid flyttet Johan og Elen til Fillan i 1904, hvor han også drev butikk i noen år. Butikken hadde tilhold i brygga deres på eiendommen Fjellan nede ved Fillvågen. Brygga blåste senere på sjøen under et uvær. Før dette var han gårdbruker i Leirvågan i Fillan, som han overtok for kr. 1600,- da kona Trine Marie døde. Han solgte senere og flyttet til Ansnes etter å ha blitt enkemann for andre gang. Han reiste til Amerika i 1889, men kom tilbake etter få år. Sent i livet var han eier av skøyta MS "Dacapo". Den ble solgt samme året som Johan døde. ( Ansneslandet - Folket og livet, Krister Olsen ) | Strøm, Johan Anneus Knutsen (I170739)
|
| 9263 | I 1900 var han handelsbetjent og værbestyrer på Brattværet. Flyttet etter faren til Hitra, og videreførte handelen på Hopsjø i noen år etter at faren, Henning, ga seg. Det endte i en konkurs i 1924. Etablerte Hopsjø Preserving ca. 1915 og solgte i 1943 til Hestnes hvalstasjon som endret firmanavnet til Hitra Canning. Neerland eide grunnen der Hitra forsamlingshus ble bygget og ga fri tomt i 1919. (hitterslekt) | Neerland, Edvard Theodor (I199747)
|
| 9264 | I 1900-tellingen er hun oppgitt til født i 1840 i Ulfsfjord? | Johannesdtr., Ane Johanne B. (I18872)
|
| 9265 | I 1901 har Knut Larssen Sterten skjøtet gården til sin sønnedatter Laura Karlotte Martinsdatter Sterten, født 02.10.1900 for kr. 1.000 og kår. På grunn av sykdom har hun ikke overtatt gården. Det var hennes far Martin Knutsen som hadde gården til sin død i 1942, og siden har hans enke Lovise Larsdatter eid gården. | Sterten, Knut Larsen (I18482)
|
| 9266 | I 1902 har John Johansen solgt sin gård til Kristoffer Jenssen (Tøndel) Indergård for kr. 3.000 og kår. Kristoffer Jenssen drev da denne gård sammen med sin gård Perstu. | Indergård, John Johansen (I26754)
|
| 9267 | I 1903 kjøpte han gård på Lenes og flyttet dit. Livnærte seg som maler og treskjerer. Drev egen snekkerskole på Lenes. Var også reisende husflidlærer for Husflidens Venner. Deltok i verdensutstillingen i 1897, og fikk diplom. | Aunli, Amund Olsen Alstad f (I16971)
|
| 9268 | I 1904 har Kristoffer Johnsen solgt gården til Iver Benjaminsen Frostad. Det foreligger ikke noe tinglest skjøte på denne handelen. Han solgte igjen det halve av gården til Ole Johansen Ofstad, men det var Kristoffer Johnsen Singstad som i 1905 utstedte skjøte på eiendommen. Denne halvdelen av gården ble da sammenføyd med bruksnummer 10 Innistu. Samme år har Kristoffer Singstad utstedt skjøte på den andre halvdelen av gården til Gabriel Knutsen Solem for kr. 3.000. Salget og overtagelsen var foregått i 1904. Kristoffer Johnsen Singstad kjøpte da gården Loholdt på Strinda og flyttet dit med sin familie. | Singstad, Kristoffer Johnsen (I12911)
|
| 9269 | I 1910 bor de på husmannsplassen Berget i Vinjefjorden. | Hofset, Marit Jensdtr. (I27525)
|
| 9270 | I 1910 bor de på husmannsplassen Berget i Vinjefjorden. | Fiske, Ola Andersen Sundsby f (I182064)
|
| 9271 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haugen, Erling Anker (I162053)
|
| 9272 | I 1910 var Edvard Olsen pasient på sykehuset. fødested: Gimnæs /1910) eller Frei(1900) | Olsen, Edvard (I85855)
|
| 9273 | I 1913 dømt til fengsel i 24 dager for heleri. https://www.nb.no/items/e16fd38acfce5721713a46e281746cc2?page=467&searchText=%22Hjalmar%20Marius%20Alsvik%22 | Alsvik, Hjalmar Marius (I124515)
|
| 9274 | I 1914 har Karl Johan Knutsen solgt gården til sin datter Elisabet Kristine Karlsdatter for kr. 750 og kår. | Solem, Karl Johan Knutsen (I63139)
|
| 9275 | I 1914 har Ole Sevaldsen utstedt skjøte på denne eiendom til sin dattersønn Ole Olsen for kr. 850 og kår. Etter utskiftningen i 1905 ble husene flyttet fra Øverstu ved Nystua og til Aune hvor de nå står. | Tøndel, Ole Olsen (I60089)
|
| 9276 | I 1914 var det utstedt auksjonsskjøte på denne eiendom til Johan Lauritz Anderssen Tangvik. I 1927 har Johan Lauritz Anderssen Tangvik skjøtet denne eiendom og Skaret, bruksnummer 7 til sin sønn Anders Johansen Tangvik for kr. 5.000 og kår. | Tangvik, Johan Lauritz Andersen (I11903)
|
| 9277 | I 1915 har Johan Gabrielsen solgt eiendommen til Lars Ingebrigtsen Sødal for kr. 2500. Stua ble solgt til P.B.Paulsen, Trondheim og han fikk den oppsatt på Lomnesset. (E.Ø.) | Meland, Johan Gabrielsen Singstad (I12955)
|
| 9278 | I 1920 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota | Oddan, Hans Lauris (I81040)
|
| 9279 | I 1925 bodde hun i ND, Bottineau, Cut Bank | Glomstad, Ingeborg Olsdtr. (I67717)
|
| 9280 | I 1953 ble Øye beskikket som jordskiftedommer i Namdal. | Øye, Egil Johnsen (I35196)
|
| 9281 | I 1960 overtok kommunen eiendommen, og er nå Vågen Camping. | Vågen, Sigvard Nikolaisen (I66073)
|
| 9282 | I 1966 fl yttet Anna Moe og John Sørensen Moe til Klæbu. Klæbu hadde det familien Moe var ute etter. Klæbu off . pleiehjem kunne tilby arbeid, på Finnmyra kunne de regne med å få tomt for å bygge egen bolig. Og ikke minst: deres etter hvert 4 barn fi kk mulighet til å vokse opp i landlige omgivelser. De kom fl yttende fra Oslo, fra arbeid ved Gaustad sykehus. John var vernepleier med videreutdanning innen psykiatri, mens Anna hadde sin kompetanse innen søm og vev, og med fl ere års arbeidserfaring fra arbeidsstua ved Rotvoll. Begge hadde altså allerede erfaring med arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser. Nå, i 1966, hadde John fått stilling som avdelingsleder ved Klæbu pleiehjem, mens Anna etter fl yttinga til Klæbu valgte å være hjemmearbeidende med to små barn. I løpet av få år ble barnefl okken til 4. Barnehage fantes ennå ikke i Klæbu. De fl yttet først inn i personalbolig ved pleiehjemmet, men i 1969 fi kk de tildelt tomt på Finnmyra, i Darres veg. Anna og John kan bekrefte at grunnforholdene på Finnmyra var utfordrende. Les mer på : http://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2017.pdf --------------------------------- John Sørensen Moe ble født i 1930, og hadde sin oppvekst i Larvik. I ungdommen forsøkte han forskjellig arbeid, var noen år i lære og arbeidet hos en møbeltapetserer. Han kom etter hvert inn i helsesektoren, og omkring 1960 kom han til Trøndelag. Han ble her kjent med Anna (Volden fra Snillfjord), som han ble gift med, og de bosatte seg i Klæbu. De fi kk i løpet av noen år fi re gutter, og John utdannet seg som vernepleier. John arbeidet i mange år ved Hallsetheimen (tidl. Klæbu pleiehjem), og i 1981 ble han bestyrer ved Bråliheimen som Samemisjonen drev på Byneset ved Trondheim. John gjorde en stor og fi n innsats som bestyrer av Bråliheimen i ca 10 år. John var glad i beboerne, og dette var gjensidig. I 1991 kom HVPU-reformen som medførte at beboerne på Bråliheimen skulle fl yttes til sine opprinnelige hjemkommuner, og at Bråliheimen ble nedlagt. Dette var en tøff prosess for beboerne, men også for de ansatte ved institusjonen. Dette tok på Johns helse, men snart spurte han om Samemisjonen hadde bruk for ham som emissær. Han gikk et år på Bibelskolen i Trondheim, og begynte da i denne tjenesten omkring 1993. Han var annsatt» i ca halv stilling som frivillig medarbeider uten lønn. Denne stillingen hadde han ikke lyst til «å si opp», men årene og helsesituasjon krevde sitt, og det ble gradvis nedtrapping til det for noen år siden ble slutt på reisevirksomheten. Men helt til det siste åpnet Anna og John heimen sin for møter for Samemisjonen (og andre). Drivkraften i Johns engasjement var en kjærlighet til Jesus. Han fi kk møte Jesus i ungdommen, og dette var han takknemlig for, og ville så gjerne at andre skulle få se Frelseren. Samemisjonen fi kk glede av Johns store engasjement i over 30 år, men lokalt engasjerte han seg i søndagsskolen, fl ere kristne organisasjoner og i Klæbu menighet. I møte med mennesker var John en humørspreder, og han var ofte direkte i samtale med andre. Men du merket hans kjærlighet og omsorg. Savnet etter John er stort hos mange av oss, men aller størst er det nok for deg, Anna! Ved begravelsen i Klæbu kirke den 17. august fi kk vi tegnet et fi nt bilde av en engasjert person, ikke minst som familiefar, bestefar og oldefar. Det var flere hilsener, og Jon Amundal hadde en hilsen og takk fra Samemisjonen. I takknemlighet lyser vi fred over John Sørensen Moes minne. Av Jon Amundal ( file:///C:/Users/Admin/Downloads/A121983_Samenes-Venn-6_18-3.pdf ) | Moe, John Sørensen (I40857)
|
| 9283 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mowinckel, Ragnhild (I159389)
|
| 9284 | I 50-årene skrev og tonesatte Bjørn Hellandsjø "Tromsdalssangen". -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Tromsdal, bygda vår Tekst: Bjørn Hellandsjø Melodi: Solveig Jakobsen Når bygd ligg og glitrer i påskesolens skinn, Når elvebrus og kvitter når til ditt øre inn Når trær og marker grønnes og bærer bud om vår, Da intet sted vel finnes som Tromsdal, bygda vår! Hvor enn vi drar i verden blant fremmed folk og land Vi alltid har på ferden med minnet om vårt land. Du husker midnattsolen, du husker Tromsdalstind, Du husker alle ungdomsår i Tromsdal, bygda vår. Om du er trett og lei deg av motgang, sorg og slit, Stopp opp- se bygda for deg, hun gir deg kraft på nytt. Ditt øye fanger skjønnet, til hjertet gleden når. Det finnes neppe likhet til Tromsdal, bygda vår. | Hellandsjø, Bjørn Johan (I72432)
|
| 9285 | I Aure 1865 | Bjerkan, Marit Olsdtr. (I25692)
|
| 9286 | I Aure 910 | Waagbø, John Alfred Kristoffersen (I15277)
|
| 9287 | I Bergen i 1910. | Lossius, Caspar Lorentz (I100448)
|
| 9288 | I Danmark i 1805. Fraværende ved skiftet, og vites ikke hvor han for tiden oppholder seg eller om han er i live. Vervet seg som artillerist i Trondheim for 30 år siden og ble derfra avgitt til dragonregiment i Danmark. Har ikke vært hjemme på mange år, og i den senere tid har han ikke latt høre fra seg. | Haugen, Hans Ogmann Pedersen (I93885)
|
| 9289 | I Den Norske Rigstidende 21.9.1837 er det etterlyst arvinger til den på Vinje gaard i Hemne avdøde proprietær Mathias Carlsen. Han var gift med Elen Marie Brandt, men de fikk trolig ikke barn. I proklamaen er det lista opp ei rekke slektninger rundt omkring i landet. Ved dåpen i 1755 er han skrevet som Mattis Christopher Alberg. Far var Jonas Carlsen og mor var Anna Petronella. Hun var visst nok datter av Mentz Ascanius. Mathias hadde en bror Mentz som var født i 1753. Han døde visst nok i 1782 som kapellan i Lødingen. ( http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=140518 ) | Carlsen, Mathias Christopher (I68231)
|
| 9290 | I Drammen i 1910 | Pedersen, Ingeborg Lovise (I124547)
|
| 9291 | I Emil Herjes bok : "Fiskarsoga for Sør-Trøndelag" utgitt av Norges Fiskarlag i 1972, side 115-116: "Med kongens patent som los" Anders Josephsen. Orda ovafor er tatt fra Terje Vigen, men samme året (1814) kom også Anders Josephsen til Værøy i Froan med Kongens lospatent. Hvor han kom fra blir ikke nemnt i lospatentet, men derimot alderen, 20 år. Han var indrulleret under nummer ...." og må ha tjenestegjort i flåten under krigen. Alderen er så påfallende lav at utnemnelsen til reservelos kan ha vært en påskjønnelse etter avmønstring på samme tid som Ibsens Terje Vigen. Patentet: Reserva Lootsen af det Trondh. Lods- Oldermandskap i Trondheims District. Nåværende Anders Josephsen - enroulleret under No af Alder 20 aart er efter udstanden Prøve befunden dygtig til at være Reserva Loots paa stedet Werøen i Froøerne - og den eller de derved liggende Havne, thi meddeles ham dette Beviis, at det er han tilladt som Reserva Loots i benævnte Havne de Seilende at bedtiene saaledes, som den Kongl. Forordning om Loots-Væsenet allernådigst bevilger. Datum Trondheim 15de November 1814. Deres Kongelige Majestæts til Danmark og Norge etc. bestalter Commandøer. Enroullings - Chef og Over-Loots i Trondheim District. Riiber ? (Så skriver Emil Vinje videre ) En gammel fiskar på Frøya, Anton Kristoffersen Grønvik, fortalte i 1932 om bestefar sin at han også hadde vært losgutt og seinere reserve Kongens los om lag på samme tid ( min merknad: Emil Vinje visste trolig ikke at Anton Kristoffersens bestefar var nettopp Anders Josephsen ). ....Min bestefar var født i Stjørna. Derfra flytta han til Tarva og vart der i hungersåra 1812-1813. Fra Tarva reiste han til Værøy i Froan og fikk tjeneste hos Hans Torgersen som da vart Kongens los. Lønna var ikke stor - 5 daler i året. Da han hadde vært i tjeneste i 18 år, ble han reservelos. Han gifta seg seinere i Gjessingen, men flytta til Dragsnes og seinere til Vikasundet." Dette er de første losene med "Kongens patent" vi hører om i Froøyene." | Berge, Anders Josepssen (I138149)
|
| 9292 | I FT 1865 er hele familien oppgitt til å komme fra Verdal, men i FT 1875 er dette endret ?? | Johannesen, Andreas (I23188)
|
| 9293 | I FT 1875 er Ragnhild husholderske på Nyvold i øyer hos bestyreren for Øyers Forbruksforening, Amund Olsen. Hun har med seg den gjenlevende sønnen, Anton. | Gillebo, Ragnhild Olsdtr. (I203496)
|
| 9294 | I FT 1875 finner vi ham som «Forstander & lege på Reitgjerdets Pleiestiftelse» i Strinda ved Trondhjem Anton Julius Sand (født 24.4.1844 i Nesna, død 16.5 1916 ), sønn av Fredrik Christian Sand og Augusta Amalie Francke. Anton Julius Sand giftet seg 18.1.1875 med Sophie Augusta Stang (9.1.1853 i Stavanger- 3.4.1918 i Trondheim). 11 barn, herav 8 vokste opp. Barn: Anna Augusta Sand (14.1.1876 i Strinda - 11.6.1958 i Port Elizabeth), hun 1.gift 1.4.1899 med ingeniør Sverre Sigurd Østbye (28.7.1876 i Herøy - død i USA), 2. gift 16. november 1904 med ingeniør Einar Aune (21.7.1874 i Nedre Stjørdal -6.2.1950); Fredrik Christian August Sand (14.2.1877- 12.3.1877) Aslaug Sand (31.7.1878-), hun gift 1.4.1889 med ingeniør Johan Edvard Jørgensen (19.2.1877 i Trondhjem- 30.4.1957) Dagny Sand (20.12.1881 i Strinda - 18.2.1956), ugift Gunveig Sand (21.4.1883-), hun gift med Ebbe Ludvig Wilmann (16.4.1878- 25.7.1936) Marie (14.3.1884 i Strinda- dødfødt) Marie Sand (1.2.1885 i Strinda- 20.7.1890) Helga Sand (30.5.1887 i Strinda - 30.3.1956), hun gift 24.7.1907 med tannlege Lorentz Elster Selmer (16.11.1878 i Sundalen-) Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), han 1. gift med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem- 5.2.1964), 2.gift 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897-) Kristian August Stang Sand (21.7.1891 i Strinda - 10.12. 1969 i Trondheim), gift i Seattle med Amale Mathilde Klungerbo (1.9.1887-) Esther Sand (26.2.1895 i Strinda - 8.10.1987 i Oslo), hun gift med Just Riddervold Lindeman Swensen (11.5.1891 i Borge - 23.9.1978 i Oslo). Anton Julius Sand var ordfører i Strinda kommune 1898-1899. Dr. Sand ble direktør for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, se Reitgjerdet asyl i 1874. Der ble han i 41 år, og ble kjent for sin innsats for leprapasientene. Dette var i den tiden leprabasillen ble funnet. Etter hvert som sykdommen ble mer utredet, fikk Sand løsnet litt på den totale isolasjonen som pasientene på Reitgjerdet hadde levd under. Dr. Sand var kommunepolitiker i Strinda. Han var også interessert i jordbruk og satt i mange år i styret for Sør-Trøndelag Landhusholdningsselskab og Selskabet for Norges Vel. I 1878 kjøpte han Granåsen gård. Dr. Sands veg er oppkalt etter han. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Anton_Julius_Sand ) | Sand, Anton Julius (I105997)
|
| 9295 | I FT 1875 står det at Marit var født i 1862, men hun er ikke i FT 1865. Det antas at det er en skrivefeil. | Spjøtvold, Marit Pedersdtr. (I3687)
|
| 9296 | I FT 1900 Helena Olsd ?? | Kjønsvik, Elena Johnsdtr. Sjøhaug f (I30500)
|
| 9297 | I FT 1900 er hun Elen Eriksdatter ? Sannsynligvis feil i FT | Dalum, Elen Olsdtr. Nessøy f (I27640)
|
| 9298 | I FT 1900 kalles han Even Monsen | Olsen, Even Myhre f (I76283)
|
| 9299 | I FT 1900 oppført som Johan Berg | Berg, Julius Andreas (I78017)
|
| 9300 | I Fosen sorenskriveris forhørsretts dom av 24/1-1910 dømt til 9 måneders fengsel for "falsk, bedrageri og underslag". | Hermanstad, Ole Evensen (I166968)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
