Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,501 til 9,550 av 38,678

#	Notater	Linket til
9501	Ikke sikker på foreldre.	Vaagan, Ole Audensen (I21345)
9502	Ikornrompen. Fra Gardtales i Aure Bind 1 om Berfall. «I 1851 festa Torgeir Erikson Bergfall til Hovlik Tronson Borstad eit plassrom som opphavleg blei kalla Ikornrompen. Festevilkåra vil ein kalla stride. Husmannen skulle betala 20 spd. til infesting og 1 spd, 1 ort i årleg leige. Han plikta slå i 12 dagar, arbeida 1 dag i våronna, skjera ein mæling åker og gjeta kvar fredag og annankvar søndag. Nå var ikkje dette romet av dei minste. I 1865 vart vinterfødd 3 storfé og 12 sauer på denne plassen, der det då blei sådd 1 tunne havre og sett 11/ tunne potet. Men like fullt må det vera grunn til å kalla dei festevilkåra Hovlik fekk, for strenge. Det sist nemnde året hadde 8 menneske bustad pà plassen. Det var Hovlik og kone Barbro Pedersdotter, med sonene Peder og Tron. Den siste var gift med Maria Nilsdotter, og dei hadde ein son som heitte Hans. Der budde og Gertrud Tronsdotter som kårkone og hennar son Tron Pederson. I 1875 vart dette romet kalla Indre Bergfallvik. Ekteparet Tron og Maria levde der med 5 born. Barbro hadde nå vorti enkje; men hadde tre born heime hos seg, så folketalet pà romet var stigi til 11. I 1900 var Hans Tronson og kone Tomine Larsdotter husbondsfolk pà dette romet; dei hadde fått tre born og hadde Tron til kårmann. Tre andre menneske budde der og, så folketalet no var 9 i det heile. Hans hadde kjøpt husa av faren i 1896 og betalt dei med 400 kroner.»	Opsal, Hovlik Tronsen (I29814)
9503	Ilah (Akre) Spoonland, age 85, of Park River, ND, passed away Sunday, March 9, 2014 at the First Care Health Center in Park River. She had been a resident of the Good Samaritan Nursing Home since 2009. Ilah was born July 19, 1928 in Park River, ND, the daughter of the late Isaac and Lilly (Nelson) Akre. She was baptized and confirmed in the Garfield Lutheran Church, rural Edinburg, ND. Ilah was raised on the family farm near Edinburg and attended a rural grade school. In 1946 she graduated from WCAS high school. She then attended Jamestown College and earned a teaching certificate. She taught in an elementary school for four years in Hunter, ND. Ilah married Ambrose Spoonland in 1952, and they made their home in Park River. She was a long-time member of Our Saviour's Lutheran Church where she taught Sunday School and Vacation Bible School. She was active in Circle and Bible Study. Ilah is survived by her children: Ross Spoonland (Tracy) of Park River, ND; Joan Schanilec (Rod) of Minto, ND; Beth Ward (Bill) of Minneapolis, MN; and Paul Spoonland (Phyllis) of Cincinnati, OH; her sister Donna Olson of Park River, ND; and many grandchildren and great-grandchildren. Ilah was preceded in death by her parents, husband Ambrose, and sister Doris Fenton. Funeral Services will be Saturday, March 15, 2014 at 10:00 A.M. at the Our Saviour's Lutheran Church of Park River. Visitation will be at the church on Saturday for one hour prior to the service. Interment will be at the Memorial Park Cemetery, Park River. In lieu of flowers, the family requests that memorials be directed to the donor's choice.	Spoonland, Ilah Akre (I207197)
9504	Immatrikulert NTH 1915, uteksaminert 1919 på Kjemiavd. Dr.-Ing. TH Dresden 1923. Ass. NTH 1919- 20, dosent sst. fra 1923. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Christian_Norberg-Schulz )	Norberg-Schulz, Christian Wilhelm (I187854)
9505	Immatrikulert på Universitetet i København 7.6.1655. Deltok i forsvaret av København i 1658. Ingen opplysninger om Erik etter 1659.Se årbok NH 1979 side 50 og 51:https://www.nb.no/items/f66af829ccf12005e946be5c40de32c7?page=47&searchText=Kåre%20Avset	Kvernes, Erik Andersen (I197224)
9506	Immatrikulert ved Greifswalds universitet 1602, var 1611 kapellan i Skogn og døde der.16 Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20. juli 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner.17 (geni.com)	Holck, Sigurd Christophersen (I134067)
9507	Immatrikulert ved Rostocks universitet 1561, kannik i Trondhjem og sogneprest til Skogn efter broren 1578, levet endnu 1586, men døde kort efter, ca. 1588. Da Hr. Mikkel døydde, vart bror hans, Hr. Christopher, prest i Skogn. Også han hadde studert i Rostock, der han vart innskriven ved universitetet i 1561. Da han kom heim att, var han prest i Beitstad i 10 år; vi kjenner til ein sokneprest der med namnet Christopher Sigvardi i åra 1565-1575. Deretter var han visst på Frosta i tre år. Samstundes hadde han underhald frå ei præbende, men denne måtte han gje frå seg i september 1578, etter at han ved kongebrev av 8. august same året hadde fått St. Olavs præbende, som den avlidne bror hans hadde hatt. Hr. Christopher døydde visstnok i 1585. Raphael Lund skriv såleis om han i presterekka si: Denne klokka har ei innskrift som lyder slik: Omsett: Etter dette har da Hr. Christopher kjøpt inn den store klokka i 1581. Den minste klokka er mykje eldre enn som så. Ho har ei innskrift som er kryptisk (laga med løynde teikn) og kan godt vera like gamal som sjølve steinkyrkja. Hr. Christopher har også sytt for andre eigneluter til kyrkja. I 1580 hadde reformasjonsverket komi så langt at det vart slutt på dei store kyrkjefestane i domkyrkja i Trondheim. Heretter skulle også denne kyrkja vera som ei vanleg soknekyrkje. Så tok dei til å selje alle dei dyrverdige presteklæda som fanst der. Det vart ført rekneskap over salet, og to notisar lyder slik: dalar (geni.com)	Holck, Christopher Sigurdssøn (I134069)
9508	Immigrated to Sioux City, Iowa in 1909 and returned with his wife Eline Sept 24th, 1920 aboard the Jupiter ship of the Cunard Lines. He was listed on the ship roster as a machinist. (findagrave.com)	Holden, Albert Jakobsen (I16675)
9509	In 1895 he and Marie lived in Minneapolis, MN. He was a carpenter. Children born there were: Engwald 1882, Alfred 1884, Millie 1891, Anna Olive Dec 5, 1894 and Olaf Markus Jul 10, 1897. After settling in WI the twins, Isaac and Joseph were born in 1903.	Opsal, Ole Ingebrigtsen (I27813)
9510	In 1939 Hank left South Dakota for the University of Nebraska to earn a college degree and play football. After his freshman year he quit football and devoted more time to his studies in zoology and botany. His academic studies were interrupted in May, 1942 when he enlisted in the Army Air Corps to serve his country in World War II. Hank was stationed in England with the Eighth Air Force. He was a staff-sergeant tail gunner on a B-17 Flying Fortress for a squadrons lead plane. He survived thirty missions over France and Germany starting after the Normandy invasion in 1944. His war experiences greatly affected him and he didnt talk about the war until he was an older man. He was a proud veteran and because of the Honor Flight Organization of Idaho was able to visit the WWII Memorial in Washington when he was 90. He received the Distinguished Flying Cross, Air Medal with Four Clusters and the Good Conduct Medal for his service to his country. Sather studied at the University of Nebraska, earned the M.A. at University of Missouri and Ph.D. in Zoology at University of Nebraska. He taught in the Western Illinois University Biological Sciences department 1955 to 1964. He served as Dean of the Graduate School at WIU from 1964 to 1979 when he retired from the university. ( https://www.findagrave.com/memorial/188978506/j.-henry-sather )	Sather, Henry "Hank" (I163416)
9511	In 1940 he was still single and living at home in Stanford with his mom, Marie, and brother, Engwald. They worked the farm there.	Opsahl, Olaf Markus (I55560)
9512	In the US Census records and other information he went by the name: Nikolai Dybsether or Nikkolai Dybsetter. At the age of 28 Nikolai Dybsether emigrated to the USA in April 1907 travelling on the ship the Baltic from Liverpool, England to New York. At the age of 56 in 1935 he was living in Poulsbo,	Stamnes, Nikolai Nilsen Dypsæter f (I31450)
9513	Ina Mae Gilbertson, 94, passed away Wednesday, December 28, 2022 at her assisted living home in Minot, ND. Ina Mae was born May 31, 1928, the youngest of four siblings, to Gust and Edna (Glasoe) Roness in Noonan, ND. She spent her childhood years on the farm and went to a one-room country school through the 8th grade. She then went to stay in town with her sister and cousin so she could attend and graduate from Noonan High School in 1946. Her first date with her one and only love, Leonard Gilbertson, was to a dance in Larson. They clicked from that day on and spent many hours talking and getting to know each other in the 1935 Ford that he was driving at the time. Her dad would turn on the porch light to let them know it was time for her to go in. They were married on Halloween, 1948 at Zion Lutheran Church where they had both been baptized and confirmed. The first 14 years of their marriage they lived in Noonan, then moved to the country in 1962 where they farmed and raised their four children in Burke County. Sharon (Neil) Jenson, Gary (Becky) Gilbertson, Wendy (Terry) Brenno, and Ryan Gilbertson. The couple enjoyed doing many things together; bowling, snowmobiling, dancing, auctions, eating out, the Hostfest, grandkids, and traveling to Europe and many of the states. They relocated to Minot in 1999 to be closer to family and medical facilities. Leonard died in 2005 after 57 years of marriage. At 82 years of age. Ina Mae purchased a condo with her first oil royalties' check and lived there for 10 years until she moved to Somerset Court. Ina Mae lived a full and busy life with many hobbies and interests. She liked helping people who needed it, and was a modern grandma who e-mailed, texted, and facebooked with family and friends. Things she liked included watching the NDSU Bison and Vikings games, Dancing with the Stars on her big screen T.V., getting her nails and hair done, cold root beer, and homemade ice cream. The self-declared passion of her life was her art. Getting together with her painting friends in Columbus and then later at Vern Skaug's house with other artists there was always the highlight of every week. Hundreds of her paintings in various mediums hang in the homes of relatives and friends all over the United States. Some things that she did not like included racism or bigotry of any kind, male chauvinists, not being able to drive, going to the dentist, most vegetables and mayonnaise! Her loving family includes her four children; granddaughter, Chelsey (Josh) Arneson; grandsons, Kane (Carin) Souther, Chad and Cheyne Brenno, Brooke (Kirstie) Gilbertson and Alex (Carol) Gilbertson; 8 great-grandchildren, Breyson, Isla, Chance, Sydney, Sophia, Eli, Leo and Violet, will miss their Grandma Mae. She is preceded in death by her parents; husband, Leonard; siblings, Ellen, Earl and Almer; two grandsons, Noah Gilbertson and Kris Souther.	Gilbertson, Ina Mae Roness (I169143)
9514	Inderst på Myrhaugen i 1875. Mai 1884: "Den 7de brændte en liden stue op paa Løvaasgjerdet tilhørende Johan Iversen og konen Daardi Olsd, deres yngste barn, en gut omtrent 4 aar blev indebrændt." (Erik E Sagen f 1826) Folketellingen 1900: Iver Olaus Arentsen Dattersøn f 1897.	Sæther, Johan Iversen Løvås f (I3503)
9515	Inderstenke..	Bjerkan, Martha Arntsdtr. (I26497)
9516	Inderstfolk på Estenstad og Kjøtrød, Hongrød 1732.	Estenstad, Ole Larsen (I660)
9517	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Planke, Petter Sverre (I155585)
9518	Industrileder. Foreldre: Grosserer Thorleif Frederik Schjelderup (18591951) og Inga Johanne Berven (18611947). Gift 1919 med Laila Roll (27.9.18971972), datter av lege Jacob Roll (18611920) og Inga Omsted (18611947). Svigerfar til Peter Andreas Munch Mellbye (19182005); bror av Ferdinand Schjelderup (18861955; se NBL1, bd. 12); farbror til Thorleif Schjelderup (1920). Gunnar Schjelderup var en av de mest markante industrilederne i Norge på 1900-tallet. Han var sønn av en av Norges rikeste menn og født til en posisjon som eier, men han fant seg et aktivt virke som profesjonell leder av Christiania Spigerverk. Han var en pioner når det gjaldt å trekke de ansatte med i beslutningene, og han var politisk aktør da nye grenseoppganger mellom stat, arbeiderbevegelse, bedrift og samfunn ble trukket opp i årene mellom 1935 og 1950. Han vokste opp i Kristiania, der hans far og farfar hadde vært med å bygge opp Christiania Spigerverk fra eiersiden. 1913 tok han examen artium på Aars og Voss skole, og 1917 var han ferdig diplomingeniør fra Dresden. Deretter samlet han erfaring flere steder, bl.a. som kjemiker ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk og Evje Nikkelverk, og han rakk å være med på Sam Eydes store kanadisk-norske nikkeleventyr, British-American Nickel Corporation 1919 og 1920, før dette gikk over ende. Fra Schjelderup kom inn i Spigerverkets drift desember 1921 visste han å utnytte det norske metallurgiske miljøet som var vokst frem i kjølvannet av Sam Eydes omfattende satsinger. Dette manifesterte seg først og fremst gjennom samarbeidet i 1920-årene med staten og Elektrokemisk (nå Elkem) om å utvikle en elektrisk råjernsovn for å utnytte norsk elektrisitet til å smelte norske jernmalmforekomster, et prosjekt som var vellykket og ble utnyttet i Spigerverket og etter 1945 la et teknologisk grunnlag for etableringen av Norsk Jernverk. Gunnar Schjelderup overtok som administrerende direktør for Christiania Spigerverk 1926, en stilling han hadde frem til 1961. I denne perioden ble Spigerverket bygd opp til en moderne norsk storbedrift, og Schjelderup var interessert i å utvikle organisasjonen som et bevisst hele. 1943 skrev han et notat som foreslo å lage et holdingselskap for utviklingen av norsk industri Studieselskapet for Norsk Industri og som delvis argumenterte for betydningen av å bygge opp større bedrifter. Schjelderup gikk langt i å kritisere snevre eierinteresser som ikke så det som sin oppgave å skape noe for fremtiden. Forslaget om Studieselskapet for Norsk Industri tok sikte på å bidra til den totale utviklingen av norsk industri, ikke minst med bakgrunn i de problemene norsk industri hadde hatt i mellomkrigstiden, med stor arbeidsledighet som et av resultatene. Schjelderups forslag har i ettertid blitt sett på som et borgerlig forsøk på å komme Arbeiderpartiet i forkjøpet, et forsøk på å la industrien og borgerskapet selv ikke sosialdemokratenes stat løse sysselsettingsproblemet. I praksis ble imidlertid ikke Studieselskapet for Norsk Industri noe alternativ til Arbeiderpartiets politikk. Det ble et supplement, og Schjelderup representerte den gruppen av næringslivsledere som etter den annen verdenskrig gikk inn for å samarbeide med staten og Arbeiderpartiet om å skape størst mulig økonomisk vekst. Dette var neppe overraskende for dem som kjente Schjelderup personlig. Han hadde et nært forhold til LO-lederen Konrad Nordahl, og Christiania Spigerverk var en foregangsbedrift når det gjaldt å innføre bedriftsdemokratiske prosesser. Også den senere LO-lederen Tor Aspengren kom fra Spigerverket. Schjelderup er beskrevet som en varm og nær person som var genuint opptatt av sine ansatte. I likhet med sin bror, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, var Gunnar Schjelderup aktiv i den norske motstandskampen under den annen verdenskrig. I større grad enn andre fikk han merke av krigen. Han ble torturert og slet med senskader resten av livet. Han fikk general Eisenhowers award for brave conduct. Gunnar Schjelderup fikk Sam Eydes ærespris 1960, han var æresmedlem av Polyteknisk Forening, medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1936. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1937 og til kommandør 1953; han var også kommandør av den svenske Vasaorden. En vei i Nydalen i Oslo, nær Spigerverket, heter fra 1978 Gunnar Schjelderups vei. ( https://nbl.snl.no/Gunnar_Schjelderup )	Schjelderup, Gunnar (I155779)
9519	Infanterisersjant i 1916	Skogrand, Kristoffer Olafsen (I994)
9520	Info hentet fra rettelser til bygdebok Alvdal. Utdrag fra: http://www.jeaas.com/avvik.htm Ulrik Fredrik Beichmann f.1761 ble født utenfor ekteskap. Hans far Ulrik Fredrik Beichmann f.1701, søkte 20-8-1761 om fritagelse for kirkens diciplin tillikemed sin husholderske (en fattig officersdatter) Hedevig Marie Brandt. som han i sin enkemannsstand hadde besvangret. - Han sitter i små omstendigheter med 10 uforsørgede barn. I minesterialbok for Vågå fremkommer det at han ble han døpt i 1761 som uægte sønn av oblt Beichman. Jeg tolker at det står noe om Faaberg (der faren bodde). Jeg klarer ikke å tyde fødsels - og dåpsdato. Han står registrert i siste halvdel av de som ble døpt i 1761. Mor, Hedevig Marie Brandt fra Vågå, ble i 1762 gift med Henrik Henriksen Floer. De bosatte seg i Alvdal/Kvikne. Ulrik Fredrik Beichmann f.1761 har i bygdeboken fått stefarens etternavn. "Ulrik Fredrik Beichmann Flor 1761-1841, og familie kom til Næverdal Hytte, og da verket ble lagt ned i 1812 fikk han bygsle Trøen på Innset. Se s.148 i Innsetboka." I Ministerialbok for Kvikne står det at Ulrik Fredrik Beichmann døde den 13. juni 1842 i en alder av 82 1/3 år. Han ble begravet 19. juni 1842. Alderen som er oppført i kirkeboken er trolig ikke helt korrekt.	Beichmann, Ulrik Fredrik (I138593)
9521	Ing Knudsd Berdal ?	Holden, Ingbor Knudsdtr. (I24185)
9522	Inga og Karl fikk 4 barn sammen før de ble skilt.	Faber, Karl Kristian (I93684)
9523	Inga og Karl fikk 4 barn sammen før de ble skilt.	Leinan, Inga Kristine (I93685)
9524	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Eidsvåg, Inge (I173316)
9525	Inge Rolf Ringnes (født 25. februar 1894, død 28. mars 1971) var en norsk pianist og musikkpedagog. Etter studier i Oslo og Berlin underviste han i Oslo, samt en tid ved Punahou School i Honolulu på Hawaii. Ringnes var opptatt av arbeidsfysiologiske spørsmål, og ga ut Klaverteknikk og yrkesnevrose (1944). Han var sønn av industrimannen Ellef Ringnes, og far til filologen Haagen Ringnes. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1964. (Wikipedia)	Ringnes, Inge Rolf (I113390)
9526	Ingebor "Dalo" gift med Ola "Dalo".	Gjevikhaug, Ingeborg Sivertsdtr. Myrhaug f (I3345)
9527	Ingeborg Gabrielsd i 1901 ?? Feil i kirkeboka ?	Berg, Ingeborg Torgersdtr. Sandvik f (I8191)
9528	Ingeborg Haagensdatter døde 05.06.1830 og i skifte etter henne ble gården utlagt til hennes sønner Lars Olsen og Haagen Olsen for 200 spd. De delte gården mellom seg.	Størdal, Ingeborg Haagensdtr. (I62619)
9529	Ingeborg Rolfsen Grieg (født 24. juni 1899, død 28. februar 1944) var en norsk forfatter av ungpikebøker, og skrev under psevdonymet Sissel Aas. Hun var datter av Peter Lexau Grieg og Helga Grieg (f. Vollan), og søster av Johanne, Nordahl og Harald Grieg. Fra 1933 var hun medinnehaver av Griegs hanskeforretning i Bergen. Dette firmaet ble etablert i 1859 av hennes bestefar James Grieg (1834-1911). Ingeborg Rolfsen Grieg omkom i en ulykke på Bergensbanen i februar 1944.	Grieg, Ingeborg Rolfsen (I101033)
9530	Ingeborg er listet som kokke i Seattle hos en privat familie ved folketellingen i 1910. Hun er ikke i folketellingen for 1920 og må ha reist hjem til Norge for å helpe foreldrene på Fjelnsetåsen før den tid.	Størset, Ingeborg Larsdtr. (I33051)
9531	Ingeborg og Jacob bygger opp husmannsplassen 'Trøan' under Mettergarden fra 1834. Vi ser at Ingeborg er gift med kårmand Svend og bor i Svendgarden på Otnes som kårkone ved folketellingen i 1865.	Stuthaug, Ingeborg Ingebrigtsdtr. Paulsmo f (I195565)
9532	Ingebrigt Davik. Lærer, forfatter og sanger. Foreldre: Skipper Nils Johan Gerhard Davik (1888 - 1954) og Johanna Josefine Inga Olsdatter Fjørtoft (1888 - 1959). Gift 4.12.1965 med lærer og billedkunstner Marit Lange Kjellesvig (30.8.1940), datter av kontorsjef Kjell Ingward Kjellesvig (1901 - 69) og farmasøyt Ingeborg Parelius (1906 - 82). Gjennom NRKs programpost Barnetimen for de minste i radioen og programmer i Barne-TV gjorde Ingebrigt Davik seg kjent som en livfull forteller, visedikter, sanger og musikkarrangør for barn. Flere av hans tekster ble overført til bokform, noen ble også dramatisert for scenen. Davik var født i Haram på Sunnmøre. Faren var bonde og fiskeskipper. Etter krigsutbruddet 1940 drog familien til Færøyene og senere til Island, der Davik tok realskoleeksamen. Senere ble det examen artium i Volda 1948 og lærerskoleeksamen på Hamar 1953. Året etter drev han musikkstudier i Oslo, deretter var han en tid elev ved Rogaland Teater i Stavanger, senere hospitant ved Statens Teaterskole. (www.snl.no)	Davik, Ingebrigt (I100723)
9533	Ingebrigt Eriksen Liabø, født 16/2-1844 i Halsa ?	Eriksen, Ingebrigt (I83192)
9534	Ingebrigt Iversen kjøpte 16 ½ ml. i denne gården i 1798 av Rasmus Johnsen for 250 rdl. Ingebrigt Iversen hadde gården til han døde 29.03.1839. Da har de myndige arvinger i boet etter ham utstedt skjøte til sønnen Iver Ingebrigtsen på denne eiendommen for 300 spd.	Tøndel, Ingebrigt Iversen (I11855)
9535	Ingebrigt Larssen hadde gården til 1895, da han solgte den til sin sønn Lars Ingebrigtsen for kr. 800 og kår.	Singstadaunet, Ingebrigt Larsen (I63071)
9536	Ingebrigt døde før bryllupet med Ragnil Larsd Grønseth	Eide, Ingebrigt Tøllevsen (I67934)
9537	Ingebrigt selger gården, Gnr 141/Bnr 5 på Hofstet 14.5.1907 til Anton Andersen Bratset for kroner 1 600,- samt kår.	Hofset, Ingebrigt Olsen (I27452)
9538	Ingebrigt var bonde på Rognes, Borstu.	Rognes, Ingebrigt Jonsen (I75732)
9539	Ingebrigts far oppgitt til: Jon Nielsen (f.1791)	Mauseth, Ingebrigt Jonsen (I56038)
9540	Ingebrigtsli ?	Sødal, Einer Larsen (I22447)
9541	Ingelbrecht Knudssøn eller Ingebrigt Knudssøn (født 14. desember 1776 på Byneset, død 21. mars 1826 i Strinda) var en norsk sorenskriver og stortingsrepresentant. Ingelbrecht Knudssøn var bondesønn fra gården Brensel på Byneset i Trøndelag. Seksten år gammal fikk han stilling hos tollkasserer Møller i Trondheim. Etter tre år der arbeidet han ett år ved Strinda og Selbu sorenskriverembede, deretter sju år på rådstuen i Trondheim. I denne tiden studerte han på egen hånd, og i juni 1803 dro han til København. Her tok han på under ett år juridisk embetseksamen «med særdeles berømmelse». Fra 1804 arbeidet han først som amtsfullmektig i Sorø, deretter som advokatfullmektig i København og til sist prokurator. Han var sorenskriver i Øst- og Vestfinnmark 1810-15, sorenskriver i Romsdal og byfogd i Molde 181621 og fra 1821 var han sorenskriver i Strinda og Selbu. Knudssøn ble valgt inn på Stortinget i 1818 og 1821 som representant for valgkretsen Kristiansund og Molde; i 1824 representerte han Trondheim. I 1821 var han stortingspresident og odelstingspresident. I 1824 var han president i Odelstinget og visepresident i Stortinget. Han var da også formann i reglementkomiteen og i protokollkomiteen. Ved hans tidlige død ble det samlet inn 18 000 i Trondheim, til understøttelse for familien. En rest på 2 000 kr av dette ble i 1845 gitt til Universitetet i Oslo som et legat for trengende studenter. Ingelbrecht Knudssøns gate i Oslo er oppkalt etter ham. Han ligger gravlagt på sørsida av Vår Frue kirke i Trondeheim der gravplata er synlig. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Ingelbrecht_Knudss%C3%B8n )	Haugbjørg, Ingebrigt Knutsen (I170873)
9542	Ingen barn gården selges til Edvard Valsø	Høgset, Iver Johannesen (I204387)
9543	Ingeniør og NS-politiker. Foreldre: Bankdirektør og gårdbruker Johan Knut Skancke (18471927) og Kari Nilsdatter Busvold (18531927). Gift 1.4.1927 med lærer Ingrid Thue f. Aas (9.3.188916.12.1955), datter av skoledirektør Karl August Aas (18571920) og Nanna Dahl (18661944). Ragnar Skancke var professor i elektronikk ved Norges tekniske høgskole. Han ble 9. april 1940 utnevnt til arbeidsminister i Quislings kuppregjering, og han ble en pådriver i forsøkene på å nazifisere Norge, noe som førte til at han etter krigen ble dømt til døden og henrettet. Skancke tilhørte en gammel, opprinnelig adelig slekt, som i mange generasjoner hadde hatt tilhold på Røros. Hans stamfar 7 generasjoner bakover fant gruven Christianus Qvintus, og Skanckes farfar var overstiger ved Røros kobberverk. Skancke valgte selv en teknologisk utdannelse etter å ha tatt examen artium ved Ragna Nielsens latin- og realskole i Kristiania 1908. Han praktiserte en kort periode ved Thunes mek. verksteder i Kristiania og ble 1913 diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe, Tyskland. Deretter var han dosent ved Norges tekniske høiskole (NTH) i Trondheim frem til 1918, da han ble ansatt som overingeniør ved Elektrisk Bureau i Kristiania. Han ønsket seg imidlertid tilbake til forskningen og var fra 1923 professor i elektronikk ved NTH. Skancke utgav flere hefter med lærebøker og noen vitenskapelige avhandlinger, og han skrev en rekke artikler; dessuten var han innehaver av noen patenter. Hans viktigste utgivelse er Theorie der Wechselstrommaschinen, som er en bearbeidelse av et etterlatt manuskript av O. S. Bragstad. Skancke underviste i det nye faget svakstrømteknikk og var regnet som en dyktig foreleser. 1922 var han representant ved den internasjonale elektriske kommisjon i Genève, og han var formann i Norsk elektroteknisk forsknings trondheimsgruppe 192627. Dessuten var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skancke var en fremtredende vitenskapsmann, men det er sitt politiske virke under den annen verdenskrig han huskes for. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 1933 og ble utnevnt til fylkesfører i Sør-Trøndelag. I 1930-årene deltok han ofte i debatter i Studentersamfundet i Trondheim, men kom gjerne til kort mot politisk bedre skolerte motstandere. Han var kritisk til demokratiet og uttalte at partivesenet var en ulykke, men mente tydeligvis at Nasjonal Samling stod over partiene. For øvrig forkynte han at samtiden var preget av en grenseløs materialisme og la skylden for dette på det han omtalte som semitismen. Ved Quislings statskupp 9. april 1940 ble han utnevnt til arbeidsminister, men Skancke holdt seg i Trondheim og unngikk å ta kontakt. 25. september s.å. ble han kommissarisk statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet, og 25. september 1941 fikk han tittelen minister. Fra 1. februar 1942 var han medlem av Quislings regjering og ble sittende i denne posten til frigjøringen 1945. Som kirke- og undervisningsminister hadde Skancke ansvaret for NS' nyordning av kirken, skolen og universitetene. Både tilhengere og motstandere av NS-regimet oppfattet disse områdene som avgjørende viktige, især kontrollen over skole og undervisning. Skancke forsøkte å gjennomføre sin oppgave på en aktiv måte. Samtidig ønsket han å unngå provokasjoner. Sammenlignet med mange andre ledende NS-medlemmer var han ikke spesielt tyskvennlig. Men møtte han motstand og motvilje, nølte han ikke med å sette inn mottiltak. Forsøket på å formalisere NS-regimets innflytelse i kirken, i skolen og i lærerorganisasjonene førte 1942 til full kirkestrid og lærerstrid. Her var det mer pågående aktører på NS-siden enn Skancke, men han tok fullt ansvar. Biskoper, prester og lærere ble suspendert og avsatt, og NS-folk (mange av dem uten den lovpålagte utdanningsbakgrunn) satt inn. Skancke var imidlertid uenig i deportasjonen av lærerne til Finnmark. Etter frigjøringen ble Skancke arrestert og satt under tiltale for landsforræderi og rettsstridige handlinger av alvorligste slag. 1946 ble han funnet skyldig på en rekke punkter. Retten la vekt på at han begikk forræderi ved å stille seg til disposisjon for tyskerne og Quisling, og det ble fastslått at det forelå en rekke skjerpende omstendigheter, noe som gjorde at dommen lød på dødsstraff. Straffeutmålingen ble anket til Høyesterett, men anken ble forkastet. Deretter forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt, men dette lyktes ikke, og han søkte om benådning. Søknaden ble støttet av noen av hans tidligere studenter, 668 prester og en rekke fremtredende personer, men den ble avslått i statsråd. Deretter ble Skancke henrettet i august 1948, som den siste i det norske rettsoppgjøret etter den annen verdenskrig. (geni.com)	Skancke, Ragnar Sigvald (I146153)
9544	Ingeniør ved jernbaneanlegget mellom Chile og Argentina	Lange, Alexander (I151816)
9545	Ingeniør. Sekretær i Bergens vergeråd til 1954, da han måtte slutte på grunn av sykdom.	Holm, Jens Zetlitz Kielland (I97462)
9546	Inger Hagerup, født i Bergen, norsk forfatter. Studerte filologi i noen år, arbeidet i Norsk Barneblad 1927 - 31, og var litteraturanmelder i Friheten fra 1946. Hennes debutbok, diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene (1939), viste et modent talent. Stor oppsikt vakte hennes krigsdikt Aust-Vågøy fra mars 1941 («De brente våre gårder ...»). Men mest særmerkt er hennes erotiske lyrikk, samlet i Videre (trykt i Sverige 1944, i Norge 1945), Sånn vil du ha meg (1949) og Mitt skip seiler (1951). Også dødsmotivet er sterkt fremme i hennes dikt, særlig i Den syvende natt (1947). I 1955 kom diktsamlingen Drømmeboken, 1958 Strofe med vinden og 1964 Fra hjertets krater. Hennes lyrikk har en meislet form, og vitner om dyp psykologisk forståelse. (snl.no)	Halsør, Inger Johanne Hagerup f (I122383)
9547	Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475 - 1555) også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen, og fra Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad (1857). Hun var datter av Otte Matsson og Ingeborg Lydersdatter, og giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca 1458-1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik oog hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte. Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552-1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap. Etterkommere [rediger] Ingerd og Niels hadde fem døtre, som alle ble gift med dansk-norske adelsmenn Margrete (ca 1495-1550), gift med Vincens Lunge, og deretter med Jens Splid Eline (d 1532), gift med Niels Lykke Anna (d 1557), gift med Erik Ugerup Ingeborg (ca 1507-1597), gift med Peder Hanssøn Litle Lucie Nilsdatter (d 1555), gift med Jens Tillufssøn Bjelke	Rømer, Inger Ottesdtr. (I106335)
9548	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nordby, Ingrid Magda (I206675)
9549	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Schulerud, Ingerid (I98026)
9550	Ingvald Martin Undset, født 9. november 1853 i Trondheim, død 3. desember 1893 i Kristiania, var en norsk arkeolog. Undset var sønn av fanejunker Halvor Halvorsen Undseth og Øllegaard Christine Dahl. Han var gift med Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, og var far til forfatteren Sigrid Undset, og morfar til arkeologen Charlotte Blindheim. Undset vokste opp i Trondheim, og gikk på latinskolen der. Han tok examen artium som preseterist i 1871, og året etter dro han til Kristiania og begynte å studere arkeologi og klassiske fag under Oluf Rygh og Sophus Bugge. Han rakk aldri å ta noen avsluttende eksamen, men skaffet seg en imponerende spisskompetanse innenfor feltet. I 1875 ble han ansatt som assistent ved Universitetets Oldsaksamling, en stilling han hadde til sin død. Da hadde han allerede vært på sin første utenlandsreise. Senere fikk han anledning til å ta flere europareiser, og han fikk etter hvert en egen status som internasjonalisten i norsk arkeologi. Dette gjenspeiler seg i doktorgraden, Jernalderens begyndelse i Nord-Europa, der han sammenfatter datidens samlede kunnskap på dette feltet. Avhandlingen ble utgitt på tysk i 1881, og den gjorde ham berømt i fagmiljøet i hele Europa, og han ble medlem av flere nasjonale vitenskapelige selskaper. Undset fikk nå statsstøtte til flere studiereiser fram til 1884. Han bodde da en periode i Roma, der han drev studier i romersk arkeologi, og gikk inn i det skandinaviske miljøet her. Her skal ekteparet Undset ha truffet berømtheter som Henrik Ibsen og Franz Liszt. Etter Roma bodde de en periode i Kalundborg i Danmark før han og familien kom tilbake til Kristiania i 1884. Deretter var han meget aktiv som foreleser og vitenskapelig forfatter, og han fikk en egen årlig bevilgning av Stortinget i tillegg til sin lønn fra Oldsaksamlingen. Publikasjonslisten hans omfatter hele 154 titler, og omfatter både nordisk og europeisk forhistorie. Hans siste verk ble monografien Fra Akershus til Akropolis, som kan sies å oppsummere hans korte, men intense forskerkarriere. Undset hadde under Romaoppholdet pådratt seg en alvorlig kronisk sykdom. Hvilken er uklart, malaria og tyfoidfeber har vært foreslått. Resultatet var imidlertid en stadig skrantende helse. Familien måtte stadig flytte nærmere Universitetet for at han skulle orke å holde kontakt med arbeidsplassen. Samtidig fikk de stadig dårligere råd, noe som avspeilte seg i bostandarden. Dette er levende skildret av datteren Sigrid i boken Elleve aar. Her er også hennes gripende skildring av farens død. ( Wikipedia )	Undset, Ingvald Martin (I132740)

Notater

Linket til

9501

Ikke sikker på foreldre.

9502

Ikornrompen.
Fra Gardtales i Aure Bind 1 om Berfall.
«I 1851 festa Torgeir Erikson Bergfall til Hovlik Tronson Borstad eit plassrom som opphavleg blei kalla Ikornrompen. Festevilkåra vil ein kalla stride. Husmannen skulle betala 20 spd. til infesting og 1 spd, 1 ort i årleg leige.
Han plikta slå i 12 dagar, arbeida 1 dag i våronna, skjera ein mæling åker og gjeta kvar fredag og annankvar søndag. Nå var ikkje dette romet av dei minste.
I 1865 vart vinterfødd 3 storfé og 12 sauer på denne plassen, der det då blei sådd 1 tunne havre og sett 11/ tunne potet. Men like fullt må det vera grunn til å kalla dei festevilkåra Hovlik fekk, for strenge.
Det sist nemnde året hadde 8 menneske bustad pà plassen. Det var Hovlik og kone Barbro Pedersdotter, med sonene Peder og Tron. Den siste var gift med Maria Nilsdotter, og dei hadde ein son som heitte Hans. Der budde og
Gertrud Tronsdotter som kårkone og hennar son Tron Pederson.
I 1875 vart dette romet kalla Indre Bergfallvik. Ekteparet Tron og Maria levde der med 5 born. Barbro hadde nå vorti enkje; men hadde tre born heime hos seg, så folketalet pà romet var stigi til 11.
I 1900 var Hans Tronson og kone Tomine Larsdotter husbondsfolk pà dette romet; dei hadde fått tre born
og hadde Tron til kårmann.
Tre andre menneske budde der og, så folketalet no var 9 i det heile. Hans hadde kjøpt husa av faren i 1896 og betalt dei med 400 kroner.»

Opsal, Hovlik Tronsen (I29814)

9503

Ilah (Akre) Spoonland, age 85, of Park River, ND, passed away Sunday, March 9, 2014 at the First Care Health Center in Park River. She had been a resident of the Good Samaritan Nursing Home since 2009.

Ilah was born July 19, 1928 in Park River, ND, the daughter of the late Isaac and Lilly (Nelson) Akre. She was baptized and confirmed in the Garfield Lutheran Church, rural Edinburg, ND. Ilah was raised on the family farm near Edinburg and attended a rural grade school. In 1946 she graduated from WCAS high school. She then attended Jamestown College and earned a teaching certificate. She taught in an elementary school for four years in Hunter, ND. Ilah married Ambrose Spoonland in 1952, and they made their home in Park River.

She was a long-time member of Our Saviour's Lutheran Church where she taught Sunday School and Vacation Bible School. She was active in Circle and Bible Study.

Ilah is survived by her children: Ross Spoonland (Tracy) of Park River, ND; Joan Schanilec (Rod) of Minto, ND; Beth Ward (Bill) of Minneapolis, MN; and Paul Spoonland (Phyllis) of Cincinnati, OH; her sister Donna Olson of Park River, ND; and many grandchildren and great-grandchildren. Ilah was preceded in death by her parents, husband Ambrose, and sister Doris Fenton.

Funeral Services will be Saturday, March 15, 2014 at 10:00 A.M. at the Our Saviour's Lutheran Church of Park River. Visitation will be at the church on Saturday for one hour prior to the service. Interment will be at the Memorial Park Cemetery, Park River. In lieu of flowers, the family requests that memorials be directed to the donor's choice.

Spoonland, Ilah Akre (I207197)

9504

Immatrikulert NTH 1915, uteksaminert 1919 på Kjemiavd. Dr.-Ing. TH Dresden 1923. Ass. NTH 1919- 20, dosent sst. fra 1923.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Christian_Norberg-Schulz )

Norberg-Schulz, Christian Wilhelm (I187854)

9505

Immatrikulert på Universitetet i København 7.6.1655. Deltok i forsvaret av København i 1658. Ingen opplysninger om Erik etter 1659.Se årbok NH 1979 side 50 og 51:https://www.nb.no/items/f66af829ccf12005e946be5c40de32c7?page=47&searchText=Kåre%20Avset

Kvernes, Erik Andersen (I197224)

9506

Immatrikulert ved Greifswalds universitet 1602, var 1611 kapellan i Skogn og døde der.16
Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20. juli 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9. juli 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner.17

(geni.com)

Holck, Sigurd Christophersen (I134067)

9507

Immatrikulert ved Rostocks universitet 1561, kannik i Trondhjem og sogneprest til Skogn efter broren 1578, levet endnu 1586, men døde kort efter, ca. 1588.

Da Hr. Mikkel døydde, vart bror hans, Hr. Christopher, prest i Skogn. Også han hadde studert i Rostock, der han vart innskriven ved universitetet i 1561. Da han kom heim att, var han prest i Beitstad i 10 år; vi kjenner til ein sokneprest der med namnet Christopher Sigvardi i åra 1565-1575. Deretter var han visst på Frosta i tre år. Samstundes hadde han underhald frå ei præbende, men denne måtte han gje frå seg i september 1578, etter at han ved kongebrev av 8. august same året hadde fått St. Olavs præbende, som den avlidne bror hans hadde hatt. Hr. Christopher døydde visstnok i 1585.

Raphael Lund skriv såleis om han i presterekka si: Denne klokka har ei innskrift som lyder slik: Omsett: Etter dette har da Hr. Christopher kjøpt inn den store klokka i 1581. Den minste klokka er mykje eldre enn som så. Ho har ei innskrift som er kryptisk (laga med løynde teikn) og kan godt vera like gamal som sjølve steinkyrkja. Hr. Christopher har også sytt for andre eigneluter til kyrkja.

I 1580 hadde reformasjonsverket komi så langt at det vart slutt på dei store kyrkjefestane i domkyrkja i Trondheim. Heretter skulle også denne kyrkja vera som ei vanleg soknekyrkje. Så tok dei til å selje alle dei dyrverdige presteklæda som fanst der. Det vart ført rekneskap over salet, og to notisar lyder slik: dalar

(geni.com)

Holck, Christopher Sigurdssøn (I134069)

9508

Immigrated to Sioux City, Iowa in 1909 and returned with his wife Eline Sept 24th, 1920 aboard the Jupiter ship of the Cunard Lines. He was listed on the ship roster as a machinist.

(findagrave.com)

Holden, Albert Jakobsen (I16675)

9509

In 1895 he and Marie lived in Minneapolis, MN. He was a carpenter. Children born there were: Engwald 1882, Alfred 1884, Millie 1891, Anna Olive Dec 5, 1894 and Olaf Markus Jul 10, 1897. After settling in WI the twins, Isaac and Joseph were born in 1903.

Opsal, Ole Ingebrigtsen (I27813)

9510

In 1939 Hank left South Dakota for the University of Nebraska to earn a college degree and play football. After his freshman year he quit football and devoted more time to his studies in zoology and botany. His academic studies were interrupted in May, 1942 when he enlisted in the Army Air Corps to serve his country in World War II.

Hank was stationed in England with the Eighth Air Force. He was a staff-sergeant tail gunner on a B-17 Flying Fortress for a squadrons lead plane. He survived thirty missions over France and Germany starting after the Normandy invasion in 1944. His war experiences greatly affected him and he didnt talk about the war until he was an older man. He was a proud veteran and because of the Honor Flight Organization of Idaho was able to visit the WWII Memorial in Washington when he was 90. He received the Distinguished Flying Cross, Air Medal with Four Clusters and the Good Conduct Medal for his service to his country.

Sather studied at the University of Nebraska, earned the M.A. at University of Missouri and Ph.D. in Zoology at University of Nebraska. He taught in the Western Illinois University Biological Sciences department 1955 to 1964. He served as Dean of the Graduate School at WIU from 1964 to 1979 when he retired from the university.

( https://www.findagrave.com/memorial/188978506/j.-henry-sather )

Sather, Henry "Hank" (I163416)

9511

In 1940 he was still single and living at home in Stanford with his mom, Marie, and brother, Engwald. They worked the farm there.

Opsahl, Olaf Markus (I55560)

9512

In the US Census records and other information he went by the name: Nikolai Dybsether or Nikkolai Dybsetter.
At the age of 28 Nikolai Dybsether emigrated to the USA in April 1907 travelling on the ship the Baltic from Liverpool, England to New York.
At the age of 56 in 1935 he was living in Poulsbo,

Stamnes, Nikolai Nilsen Dypsæter f (I31450)

9513

Ina Mae Gilbertson, 94, passed away Wednesday, December 28, 2022 at her assisted living home in Minot, ND.

Ina Mae was born May 31, 1928, the youngest of four siblings, to Gust and Edna (Glasoe) Roness in Noonan, ND. She spent her childhood years on the farm and went to a one-room country school through the 8th grade. She then went to stay in town with her sister and cousin so she could attend and graduate from Noonan High School in 1946.

Her first date with her one and only love, Leonard Gilbertson, was to a dance in Larson. They clicked from that day on and spent many hours talking and getting to know each other in the 1935 Ford that he was driving at the time. Her dad would turn on the porch light to let them know it was time for her to go in. They were married on Halloween, 1948 at Zion Lutheran Church where they had both been baptized and confirmed.

The first 14 years of their marriage they lived in Noonan, then moved to the country in 1962 where they farmed and raised their four children in Burke County. Sharon (Neil) Jenson, Gary (Becky) Gilbertson, Wendy (Terry) Brenno, and Ryan Gilbertson. The couple enjoyed doing many things together; bowling, snowmobiling, dancing, auctions, eating out, the Hostfest, grandkids, and traveling to Europe and many of the states. They relocated to Minot in 1999 to be closer to family and medical facilities. Leonard died in 2005 after 57 years of marriage. At 82 years of age. Ina Mae purchased a condo with her first oil royalties' check and lived there for 10 years until she moved to Somerset Court.

Ina Mae lived a full and busy life with many hobbies and interests. She liked helping people who needed it, and was a modern grandma who e-mailed, texted, and facebooked with family and friends. Things she liked included watching the NDSU Bison and Vikings games, Dancing with the Stars on her big screen T.V., getting her nails and hair done, cold root beer, and homemade ice cream. The self-declared passion of her life was her art. Getting together with her painting friends in Columbus and then later at Vern Skaug's house with other artists there was always the highlight of every week. Hundreds of her paintings in various mediums hang in the homes of relatives and friends all over the United States.

Some things that she did not like included racism or bigotry of any kind, male chauvinists, not being able to drive, going to the dentist, most vegetables and mayonnaise!

Her loving family includes her four children; granddaughter, Chelsey (Josh) Arneson; grandsons, Kane (Carin) Souther, Chad and Cheyne Brenno, Brooke (Kirstie) Gilbertson and Alex (Carol) Gilbertson; 8 great-grandchildren, Breyson, Isla, Chance, Sydney, Sophia, Eli, Leo and Violet, will miss their Grandma Mae.

She is preceded in death by her parents; husband, Leonard; siblings, Ellen, Earl and Almer; two grandsons, Noah Gilbertson and Kris Souther.

Gilbertson, Ina Mae Roness (I169143)

9514

Inderst på Myrhaugen i 1875.
Mai 1884: "Den 7de brændte en liden stue op paa Løvaasgjerdet tilhørende Johan
Iversen og konen Daardi Olsd, deres yngste barn, en gut omtrent 4 aar blev
indebrændt." (Erik E Sagen f 1826)
Folketellingen 1900: Iver Olaus Arentsen Dattersøn f 1897.

Sæther, Johan Iversen Løvås f (I3503)

9515

Inderstenke..

Bjerkan, Martha Arntsdtr. (I26497)

9516

Inderstfolk på Estenstad og Kjøtrød, Hongrød 1732.

Estenstad, Ole Larsen (I660)

9517

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Planke, Petter Sverre (I155585)

9518

Industrileder. Foreldre: Grosserer Thorleif Frederik Schjelderup (18591951) og Inga Johanne Berven (18611947). Gift 1919 med Laila Roll (27.9.18971972), datter av lege Jacob Roll (18611920) og Inga Omsted (18611947). Svigerfar til Peter Andreas Munch Mellbye (19182005); bror av Ferdinand Schjelderup (18861955; se NBL1, bd. 12); farbror til Thorleif Schjelderup (1920).

Gunnar Schjelderup var en av de mest markante industrilederne i Norge på 1900-tallet. Han var sønn av en av Norges rikeste menn og født til en posisjon som eier, men han fant seg et aktivt virke som profesjonell leder av Christiania Spigerverk. Han var en pioner når det gjaldt å trekke de ansatte med i beslutningene, og han var politisk aktør da nye grenseoppganger mellom stat, arbeiderbevegelse, bedrift og samfunn ble trukket opp i årene mellom 1935 og 1950.

Han vokste opp i Kristiania, der hans far og farfar hadde vært med å bygge opp Christiania Spigerverk fra eiersiden. 1913 tok han examen artium på Aars og Voss skole, og 1917 var han ferdig diplomingeniør fra Dresden. Deretter samlet han erfaring flere steder, bl.a. som kjemiker ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk og Evje Nikkelverk, og han rakk å være med på Sam Eydes store kanadisk-norske nikkeleventyr, British-American Nickel Corporation 1919 og 1920, før dette gikk over ende.

Fra Schjelderup kom inn i Spigerverkets drift desember 1921 visste han å utnytte det norske metallurgiske miljøet som var vokst frem i kjølvannet av Sam Eydes omfattende satsinger. Dette manifesterte seg først og fremst gjennom samarbeidet i 1920-årene med staten og Elektrokemisk (nå Elkem) om å utvikle en elektrisk råjernsovn for å utnytte norsk elektrisitet til å smelte norske jernmalmforekomster, et prosjekt som var vellykket og ble utnyttet i Spigerverket og etter 1945 la et teknologisk grunnlag for etableringen av Norsk Jernverk.

Gunnar Schjelderup overtok som administrerende direktør for Christiania Spigerverk 1926, en stilling han hadde frem til 1961. I denne perioden ble Spigerverket bygd opp til en moderne norsk storbedrift, og Schjelderup var interessert i å utvikle organisasjonen som et bevisst hele. 1943 skrev han et notat som foreslo å lage et holdingselskap for utviklingen av norsk industri Studieselskapet for Norsk Industri og som delvis argumenterte for betydningen av å bygge opp større bedrifter. Schjelderup gikk langt i å kritisere snevre eierinteresser som ikke så det som sin oppgave å skape noe for fremtiden. Forslaget om Studieselskapet for Norsk Industri tok sikte på å bidra til den totale utviklingen av norsk industri, ikke minst med bakgrunn i de problemene norsk industri hadde hatt i mellomkrigstiden, med stor arbeidsledighet som et av resultatene. Schjelderups forslag har i ettertid blitt sett på som et borgerlig forsøk på å komme Arbeiderpartiet i forkjøpet, et forsøk på å la industrien og borgerskapet selv ikke sosialdemokratenes stat løse sysselsettingsproblemet.

I praksis ble imidlertid ikke Studieselskapet for Norsk Industri noe alternativ til Arbeiderpartiets politikk. Det ble et supplement, og Schjelderup representerte den gruppen av næringslivsledere som etter den annen verdenskrig gikk inn for å samarbeide med staten og Arbeiderpartiet om å skape størst mulig økonomisk vekst. Dette var neppe overraskende for dem som kjente Schjelderup personlig. Han hadde et nært forhold til LO-lederen Konrad Nordahl, og Christiania Spigerverk var en foregangsbedrift når det gjaldt å innføre bedriftsdemokratiske prosesser. Også den senere LO-lederen Tor Aspengren kom fra Spigerverket. Schjelderup er beskrevet som en varm og nær person som var genuint opptatt av sine ansatte.

I likhet med sin bror, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, var Gunnar Schjelderup aktiv i den norske motstandskampen under den annen verdenskrig. I større grad enn andre fikk han merke av krigen. Han ble torturert og slet med senskader resten av livet. Han fikk general Eisenhowers award for brave conduct.

Gunnar Schjelderup fikk Sam Eydes ærespris 1960, han var æresmedlem av Polyteknisk Forening, medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1936. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1937 og til kommandør 1953; han var også kommandør av den svenske Vasaorden. En vei i Nydalen i Oslo, nær Spigerverket, heter fra 1978 Gunnar Schjelderups vei.

( https://nbl.snl.no/Gunnar_Schjelderup )

Schjelderup, Gunnar (I155779)

9519

Infanterisersjant i 1916

Skogrand, Kristoffer Olafsen (I994)

9520

Info hentet fra rettelser til bygdebok Alvdal. Utdrag fra: http://www.jeaas.com/avvik.htm

Ulrik Fredrik Beichmann f.1761 ble født utenfor ekteskap. Hans far Ulrik Fredrik Beichmann f.1701, søkte 20-8-1761 om fritagelse for kirkens diciplin tillikemed sin husholderske (en fattig officersdatter) Hedevig Marie Brandt. som han i sin enkemannsstand hadde besvangret. - Han sitter i små omstendigheter med 10 uforsørgede barn.

I minesterialbok for Vågå fremkommer det at han ble han døpt i 1761 som uægte sønn av oblt Beichman. Jeg tolker at det står noe om Faaberg (der faren bodde). Jeg klarer ikke å tyde fødsels - og dåpsdato. Han står registrert i siste halvdel av de som ble døpt i 1761.

Mor, Hedevig Marie Brandt fra Vågå, ble i 1762 gift med Henrik Henriksen Floer. De bosatte seg i Alvdal/Kvikne. Ulrik Fredrik Beichmann f.1761 har i bygdeboken fått stefarens etternavn.

"Ulrik Fredrik Beichmann Flor 1761-1841, og familie kom til Næverdal Hytte, og da verket ble lagt ned i 1812 fikk han bygsle Trøen på Innset. Se s.148 i Innsetboka."

I Ministerialbok for Kvikne står det at Ulrik Fredrik Beichmann døde den 13. juni 1842 i en alder av 82 1/3 år. Han ble begravet 19. juni 1842. Alderen som er oppført i kirkeboken er trolig ikke helt korrekt.

Beichmann, Ulrik Fredrik (I138593)

9521

Ing Knudsd Berdal ?

Holden, Ingbor Knudsdtr. (I24185)

9522

Inga og Karl fikk 4 barn sammen før de ble skilt.

Faber, Karl Kristian (I93684)

9523

Inga og Karl fikk 4 barn sammen før de ble skilt.

Leinan, Inga Kristine (I93685)

9524

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Eidsvåg, Inge (I173316)

9525

Inge Rolf Ringnes (født 25. februar 1894, død 28. mars 1971) var en norsk pianist og musikkpedagog.
Etter studier i Oslo og Berlin underviste han i Oslo, samt en tid ved Punahou School i Honolulu på Hawaii. Ringnes var opptatt av arbeidsfysiologiske spørsmål, og ga ut Klaverteknikk og yrkesnevrose (1944). Han var sønn av industrimannen Ellef Ringnes, og far til filologen Haagen Ringnes.
Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1964.

(Wikipedia)

Ringnes, Inge Rolf (I113390)

9526

Ingebor "Dalo" gift med Ola "Dalo".

Gjevikhaug, Ingeborg Sivertsdtr. Myrhaug f (I3345)

9527

Ingeborg Gabrielsd i 1901 ?? Feil i kirkeboka ?

Berg, Ingeborg Torgersdtr. Sandvik f (I8191)

9528

Ingeborg Haagensdatter døde 05.06.1830 og i skifte etter henne ble gården utlagt til hennes sønner Lars Olsen og Haagen Olsen for 200 spd. De delte gården mellom seg.

Størdal, Ingeborg Haagensdtr. (I62619)

9529

Ingeborg Rolfsen Grieg (født 24. juni 1899, død 28. februar 1944) var en norsk forfatter av ungpikebøker, og skrev under psevdonymet Sissel Aas. Hun var datter av Peter Lexau Grieg og Helga Grieg (f. Vollan), og søster av Johanne, Nordahl og Harald Grieg.

Fra 1933 var hun medinnehaver av Griegs hanskeforretning i Bergen. Dette firmaet ble etablert i 1859 av hennes bestefar James Grieg (1834-1911). Ingeborg Rolfsen Grieg omkom i en ulykke på Bergensbanen i februar 1944.

Grieg, Ingeborg Rolfsen (I101033)

9530

Ingeborg er listet som kokke i Seattle hos en privat familie ved folketellingen i 1910.
Hun er ikke i folketellingen for 1920 og må ha reist hjem til Norge for å helpe foreldrene på Fjelnsetåsen før den tid.

Størset, Ingeborg Larsdtr. (I33051)

9531

Ingeborg og Jacob bygger opp husmannsplassen 'Trøan' under Mettergarden fra 1834.
Vi ser at Ingeborg er gift med kårmand Svend og bor i Svendgarden på Otnes som kårkone ved
folketellingen i 1865.

Stuthaug, Ingeborg Ingebrigtsdtr. Paulsmo f (I195565)

9532

Ingebrigt Davik. Lærer, forfatter og sanger. Foreldre: Skipper Nils Johan Gerhard Davik (1888 - 1954) og Johanna Josefine Inga Olsdatter Fjørtoft (1888 - 1959). Gift 4.12.1965 med lærer og billedkunstner Marit Lange Kjellesvig (30.8.1940), datter av kontorsjef Kjell Ingward Kjellesvig (1901 - 69) og farmasøyt Ingeborg Parelius (1906 - 82).

Gjennom NRKs programpost Barnetimen for de minste i radioen og programmer i Barne-TV gjorde Ingebrigt Davik seg kjent som en livfull forteller, visedikter, sanger og musikkarrangør for barn. Flere av hans tekster ble overført til bokform, noen ble også dramatisert for scenen.

Davik var født i Haram på Sunnmøre. Faren var bonde og fiskeskipper. Etter krigsutbruddet 1940 drog familien til Færøyene og senere til Island, der Davik tok realskoleeksamen. Senere ble det examen artium i Volda 1948 og lærerskoleeksamen på Hamar 1953. Året etter drev han musikkstudier i Oslo, deretter var han en tid elev ved Rogaland Teater i Stavanger, senere hospitant ved Statens Teaterskole.

(www.snl.no)

Davik, Ingebrigt (I100723)

9533

Ingebrigt Eriksen Liabø, født 16/2-1844 i Halsa ?

Eriksen, Ingebrigt (I83192)

9534

Ingebrigt Iversen kjøpte 16 ½ ml. i denne gården i 1798 av Rasmus Johnsen for 250 rdl.

Ingebrigt Iversen hadde gården til han døde 29.03.1839. Da har de myndige arvinger i boet etter ham utstedt skjøte til sønnen Iver Ingebrigtsen på denne eiendommen for 300 spd.

Tøndel, Ingebrigt Iversen (I11855)

9535

Ingebrigt Larssen hadde gården til 1895, da han solgte den til sin sønn Lars Ingebrigtsen for kr. 800 og kår.

Singstadaunet, Ingebrigt Larsen (I63071)

9536

Ingebrigt døde før bryllupet med Ragnil Larsd Grønseth

Eide, Ingebrigt Tøllevsen (I67934)

9537

Ingebrigt selger gården, Gnr 141/Bnr 5 på Hofstet 14.5.1907 til Anton Andersen Bratset for kroner 1 600,- samt kår.

Hofset, Ingebrigt Olsen (I27452)

9538

Ingebrigt var bonde på Rognes, Borstu.

Rognes, Ingebrigt Jonsen (I75732)

9539

Ingebrigts far oppgitt til: Jon Nielsen (f.1791)

Mauseth, Ingebrigt Jonsen (I56038)

9540

Ingebrigtsli ?

Sødal, Einer Larsen (I22447)

9541

Ingelbrecht Knudssøn eller Ingebrigt Knudssøn (født 14. desember 1776 på Byneset, død 21. mars 1826 i Strinda) var en norsk sorenskriver og stortingsrepresentant.

Ingelbrecht Knudssøn var bondesønn fra gården Brensel på Byneset i Trøndelag. Seksten år gammal fikk han stilling hos tollkasserer Møller i Trondheim. Etter tre år der arbeidet han ett år ved Strinda og Selbu sorenskriverembede, deretter sju år på rådstuen i Trondheim. I denne tiden studerte han på egen hånd, og i juni 1803 dro han til København. Her tok han på under ett år juridisk embetseksamen «med særdeles berømmelse». Fra 1804 arbeidet han først som amtsfullmektig i Sorø, deretter som advokatfullmektig i København og til sist prokurator.

Han var sorenskriver i Øst- og Vestfinnmark 1810-15, sorenskriver i Romsdal og byfogd i Molde 181621 og fra 1821 var han sorenskriver i Strinda og Selbu.

Knudssøn ble valgt inn på Stortinget i 1818 og 1821 som representant for valgkretsen Kristiansund og Molde; i 1824 representerte han Trondheim. I 1821 var han stortingspresident og odelstingspresident. I 1824 var han president i Odelstinget og visepresident i Stortinget. Han var da også formann i reglementkomiteen og i protokollkomiteen.

Ved hans tidlige død ble det samlet inn 18 000 i Trondheim, til understøttelse for familien. En rest på 2 000 kr av dette ble i 1845 gitt til Universitetet i Oslo som et legat for trengende studenter. Ingelbrecht Knudssøns gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Han ligger gravlagt på sørsida av Vår Frue kirke i Trondeheim der gravplata er synlig.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Ingelbrecht_Knudss%C3%B8n )

Haugbjørg, Ingebrigt Knutsen (I170873)

9542

Ingen barn gården selges til Edvard Valsø

Høgset, Iver Johannesen (I204387)

9543

Ingeniør og NS-politiker. Foreldre: Bankdirektør og gårdbruker Johan Knut Skancke (18471927) og Kari Nilsdatter Busvold (18531927). Gift 1.4.1927 med lærer Ingrid Thue f. Aas (9.3.188916.12.1955), datter av skoledirektør Karl August Aas (18571920) og Nanna Dahl (18661944).

Ragnar Skancke var professor i elektronikk ved Norges tekniske høgskole. Han ble 9. april 1940 utnevnt til arbeidsminister i Quislings kuppregjering, og han ble en pådriver i forsøkene på å nazifisere Norge, noe som førte til at han etter krigen ble dømt til døden og henrettet.

Skancke tilhørte en gammel, opprinnelig adelig slekt, som i mange generasjoner hadde hatt tilhold på Røros. Hans stamfar 7 generasjoner bakover fant gruven Christianus Qvintus, og Skanckes farfar var overstiger ved Røros kobberverk.

Skancke valgte selv en teknologisk utdannelse etter å ha tatt examen artium ved Ragna Nielsens latin- og realskole i Kristiania 1908. Han praktiserte en kort periode ved Thunes mek. verksteder i Kristiania og ble 1913 diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe, Tyskland. Deretter var han dosent ved Norges tekniske høiskole (NTH) i Trondheim frem til 1918, da han ble ansatt som overingeniør ved Elektrisk Bureau i Kristiania. Han ønsket seg imidlertid tilbake til forskningen og var fra 1923 professor i elektronikk ved NTH. Skancke utgav flere hefter med lærebøker og noen vitenskapelige avhandlinger, og han skrev en rekke artikler; dessuten var han innehaver av noen patenter. Hans viktigste utgivelse er Theorie der Wechselstrommaschinen, som er en bearbeidelse av et etterlatt manuskript av O. S. Bragstad.

Skancke underviste i det nye faget svakstrømteknikk og var regnet som en dyktig foreleser. 1922 var han representant ved den internasjonale elektriske kommisjon i Genève, og han var formann i Norsk elektroteknisk forsknings trondheimsgruppe 192627. Dessuten var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Skancke var en fremtredende vitenskapsmann, men det er sitt politiske virke under den annen verdenskrig han huskes for. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 1933 og ble utnevnt til fylkesfører i Sør-Trøndelag. I 1930-årene deltok han ofte i debatter i Studentersamfundet i Trondheim, men kom gjerne til kort mot politisk bedre skolerte motstandere. Han var kritisk til demokratiet og uttalte at partivesenet var en ulykke, men mente tydeligvis at Nasjonal Samling stod over partiene. For øvrig forkynte han at samtiden var preget av en grenseløs materialisme og la skylden for dette på det han omtalte som semitismen.

Ved Quislings statskupp 9. april 1940 ble han utnevnt til arbeidsminister, men Skancke holdt seg i Trondheim og unngikk å ta kontakt. 25. september s.å. ble han kommissarisk statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet, og 25. september 1941 fikk han tittelen minister. Fra 1. februar 1942 var han medlem av Quislings regjering og ble sittende i denne posten til frigjøringen 1945.

Som kirke- og undervisningsminister hadde Skancke ansvaret for NS' nyordning av kirken, skolen og universitetene. Både tilhengere og motstandere av NS-regimet oppfattet disse områdene som avgjørende viktige, især kontrollen over skole og undervisning. Skancke forsøkte å gjennomføre sin oppgave på en aktiv måte. Samtidig ønsket han å unngå provokasjoner. Sammenlignet med mange andre ledende NS-medlemmer var han ikke spesielt tyskvennlig. Men møtte han motstand og motvilje, nølte han ikke med å sette inn mottiltak.

Forsøket på å formalisere NS-regimets innflytelse i kirken, i skolen og i lærerorganisasjonene førte 1942 til full kirkestrid og lærerstrid. Her var det mer pågående aktører på NS-siden enn Skancke, men han tok fullt ansvar. Biskoper, prester og lærere ble suspendert og avsatt, og NS-folk (mange av dem uten den lovpålagte utdanningsbakgrunn) satt inn. Skancke var imidlertid uenig i deportasjonen av lærerne til Finnmark.

Etter frigjøringen ble Skancke arrestert og satt under tiltale for landsforræderi og rettsstridige handlinger av alvorligste slag. 1946 ble han funnet skyldig på en rekke punkter. Retten la vekt på at han begikk forræderi ved å stille seg til disposisjon for tyskerne og Quisling, og det ble fastslått at det forelå en rekke skjerpende omstendigheter, noe som gjorde at dommen lød på dødsstraff. Straffeutmålingen ble anket til Høyesterett, men anken ble forkastet. Deretter forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt, men dette lyktes ikke, og han søkte om benådning. Søknaden ble støttet av noen av hans tidligere studenter, 668 prester og en rekke fremtredende personer, men den ble avslått i statsråd. Deretter ble Skancke henrettet i august 1948, som den siste i det norske rettsoppgjøret etter den annen verdenskrig.

(geni.com)

Skancke, Ragnar Sigvald (I146153)

9544

Ingeniør ved jernbaneanlegget mellom Chile og Argentina

Lange, Alexander (I151816)

9545

Ingeniør. Sekretær i Bergens vergeråd til 1954, da han måtte slutte på grunn av sykdom.

Holm, Jens Zetlitz Kielland (I97462)

9546

Inger Hagerup, født i Bergen, norsk forfatter. Studerte filologi i noen år, arbeidet i Norsk Barneblad 1927 - 31, og var litteraturanmelder i Friheten fra 1946. Hennes debutbok, diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene (1939), viste et modent talent. Stor oppsikt vakte hennes krigsdikt Aust-Vågøy fra mars 1941 («De brente våre gårder ...»). Men mest særmerkt er hennes erotiske lyrikk, samlet i Videre (trykt i Sverige 1944, i Norge 1945), Sånn vil du ha meg (1949) og Mitt skip seiler (1951). Også dødsmotivet er sterkt fremme i hennes dikt, særlig i Den syvende natt (1947). I 1955 kom diktsamlingen Drømmeboken, 1958 Strofe med vinden og 1964 Fra hjertets krater. Hennes lyrikk har en meislet form, og vitner om dyp psykologisk forståelse.

(snl.no)

Halsør, Inger Johanne Hagerup f (I122383)

9547

Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475 - 1555) også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen, og fra Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad (1857).
Hun var datter av Otte Matsson og Ingeborg Lydersdatter, og giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca 1458-1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson.
Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik oog hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte.
Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552-1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap.
Etterkommere [rediger]

Ingerd og Niels hadde fem døtre, som alle ble gift med dansk-norske adelsmenn
Margrete (ca 1495-1550), gift med Vincens Lunge, og deretter med Jens Splid
Eline (d 1532), gift med Niels Lykke
Anna (d 1557), gift med Erik Ugerup
Ingeborg (ca 1507-1597), gift med Peder Hanssøn Litle
Lucie Nilsdatter (d 1555), gift med Jens Tillufssøn Bjelke

Rømer, Inger Ottesdtr. (I106335)

9548

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nordby, Ingrid Magda (I206675)

9549

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Schulerud, Ingerid (I98026)

9550

Ingvald Martin Undset, født 9. november 1853 i Trondheim, død 3. desember 1893 i Kristiania, var en norsk arkeolog. Undset var sønn av fanejunker Halvor Halvorsen Undseth og Øllegaard Christine Dahl. Han var gift med Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, og var far til forfatteren Sigrid Undset, og morfar til arkeologen Charlotte Blindheim.
Undset vokste opp i Trondheim, og gikk på latinskolen der. Han tok examen artium som preseterist i 1871, og året etter dro han til Kristiania og begynte å studere arkeologi og klassiske fag under Oluf Rygh og Sophus Bugge. Han rakk aldri å ta noen avsluttende eksamen, men skaffet seg en imponerende spisskompetanse innenfor feltet. I 1875 ble han ansatt som assistent ved Universitetets Oldsaksamling, en stilling han hadde til sin død. Da hadde han allerede vært på sin første utenlandsreise. Senere fikk han anledning til å ta flere europareiser, og han fikk etter hvert en egen status som internasjonalisten i norsk arkeologi.

Dette gjenspeiler seg i doktorgraden, Jernalderens begyndelse i Nord-Europa, der han sammenfatter datidens samlede kunnskap på dette feltet. Avhandlingen ble utgitt på tysk i 1881, og den gjorde ham berømt i fagmiljøet i hele Europa, og han ble medlem av flere nasjonale vitenskapelige selskaper. Undset fikk nå statsstøtte til flere studiereiser fram til 1884. Han bodde da en periode i Roma, der han drev studier i romersk arkeologi, og gikk inn i det skandinaviske miljøet her. Her skal ekteparet Undset ha truffet berømtheter som Henrik Ibsen og Franz Liszt. Etter Roma bodde de en periode i Kalundborg i Danmark før han og familien kom tilbake til Kristiania i 1884.

Deretter var han meget aktiv som foreleser og vitenskapelig forfatter, og han fikk en egen årlig bevilgning av Stortinget i tillegg til sin lønn fra Oldsaksamlingen. Publikasjonslisten hans omfatter hele 154 titler, og omfatter både nordisk og europeisk forhistorie. Hans siste verk ble monografien Fra Akershus til Akropolis, som kan sies å oppsummere hans korte, men intense forskerkarriere.

Undset hadde under Romaoppholdet pådratt seg en alvorlig kronisk sykdom. Hvilken er uklart, malaria og tyfoidfeber har vært foreslått. Resultatet var imidlertid en stadig skrantende helse. Familien måtte stadig flytte nærmere Universitetet for at han skulle orke å holde kontakt med arbeidsplassen. Samtidig fikk de stadig dårligere råd, noe som avspeilte seg i bostandarden. Dette er levende skildret av datteren Sigrid i boken Elleve aar. Her er også hennes gripende skildring av farens død.

( Wikipedia )

Undset, Ingvald Martin (I132740)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster