Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 9,751 til 9,800 av 38,678
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9751 | Iver Benjaminsen kjøpte seg en gård i Strinda og flyttet dit. | Frostad, Iver Elias Benjaminsen (I12876)
|
| 9752 | Iver Ingebrigtsen Tøndel var medlem av Rissa herredsstyre fra 1844 til 1851. | Tøndel, Iver Ingebrigtsen (I11856)
|
| 9753 | Iver Knudsen Lykke (født 19. september 1790, død 1863) var en norsk kjøpmann. Han er grunnleggeren av I.K. Lykke AS, som i dag eier og driver Bunnpris-kjeden. Han var gift med Jacobina Michalie Pedersdatter Tangen, med henne fikk han sønnen Peder Tangen Lykke, som overtok familiebedriften. Peder er far til Ivar Lykke, norsk stortingspresident, statsminister, Høyre-politiker og kjøpmann, som overtok familieforretningen i 1908. (Wikipedia) | Lykke, Iver Knudsen (I125338)
|
| 9754 | Iver Larsen ved forlovelse Jens Jonsen ved giftermål | Rustli, Iver Johnsen (I22338)
|
| 9755 | Iver Magnussen Hesselberg (4. november 1762 - 26. januar 1838) var ein skipper, offiser og eidsvollsmann frå Larvik. Hesselberg var son av ein kjøpmann og skipsreiar. Han vart tidleg foreldrelaus og arbeidde som sjømann. Berre fem år gammal, skal han ha vore på sin fyrste sjøtur. Under krigen mot Sverige i 1788 var han nestkommanderande på ein galei som støtta hæren under landgang i Båhuslen. Etter krigen 1788 byrja Hesselberg i koffardifart, fram til 1805 var han skipper. Under krigen mot England mista han skipet sitt. Elles var han då seksjonssjef i kystvernet. I 1801 kjøpte han garden Brekke i Tjølling i Vestfold og busette seg der. Her dreiv han eit skipsbyggeri. Han var elles medlem av forlikskommisjonen i bygda i mange år. Hesselberg var i 1814 1. utsending frå Larvik grevskap til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han døydde på garden sin i Tjølling i 1838. (Wikipedia) | Hesselberg, Iver (I97831)
|
| 9756 | Iver Mortinus Johnsen hadde gården til sin død. I 1902 har enke Anne Martha Arntsdatter og de øvrige arvingene i boet etter Mortinus Selnes skjøtet denne eiendom til hans sønn Johan Arnt for kr. 2.400 og kår. (E.Ø.) | Landrø, Iver Martinus Johnsen (I57259)
|
| 9757 | Iver Mortinus Knutsen hadde gården til 1914 da han har skjøtet den til sin sønn Edvard Mortinussen for kr. 1.000 og kår. | Solem, Iver Mortinus Knutsen (I53193)
|
| 9758 | Iver Olsen var en årrekke leder av hedningemisjonen i kretsen og medlem av menighetsrådet, medlem av herredsstyret og formann i fattigstyret. | Liabø, Iver Olsen (I184968)
|
| 9759 | Iver var f. 1795, sønn av Marie Hellaugsdatter Agre og Jacob Mortensen fra Romsdal. Han gikk i skole hos onkelen, og viste seg som en ualminne-lig oppvakt og evnerik gutt. Da onkelen i 1826 tok avskjed fra lærergjer-ningen, ble han ansatt i posten, og ble, etter sigende, den beste omgangs-skolelærer bygda bar hatt. Han ble 1818 g.m. Helene Pedersdatter, f. 1800, datter av Peder Nilsen Krullhaug og Kirsti Halvorsdatter Fogdplass, Kvikne. De fikk 11 barn: I/ Karen, f. 1818. 2/ Hanna, g.m. Lars Kroghaug. 3/ Hellaug. 4/ Halvor, g.m. Ane Andreasdatter, se Karenhaug. 5/ Kirsti, f. 1825. 6/ Petter, f. 1827, d.s. ar. 7/ Petter, f. og d. 1828. 8/ Petter, f. 1830, reiste til Rennebu 1845. 9/ Maria, 1832, d. i 2-arsalderen. 10/ Marit, tvilling med sistnevnte. ll/ Hans, f. 1834, d.s. år. Helene døde på barselseng 26/10 1834. Året etter fikk han på søknad tillatelse til å gifte seg igjen, tiltross for at skiftet etter Helene bare savidt var åpnet, og 6: juli inngikk han ekteskap med Malene Johansdatter Flatmo, søre, f. 1802. Han døde av alkoholforgiftning fjerde bryllupsdagen. De to skiftene ble nå slått sammen. Aktivaen i boet var 672 spd. med en passiva på 535 daler. I skiftet ble eiendommen Sanden nordre og halvdelen av Holden taksert til henholdsvis 114 og 400 spd. På skifteauksjonen fikk John Andreassen Djupdalen, Iver Jacobsens fetter, tilslaget for skiftetaksten. Malene fikk bo på eiendommen til våren 1845, da hun flyttet til Rennebu. Iver hadde i sin tid vært forlovet med Kari Olsdatter Mjøen, Oppdal. Hun gjorde i skiftet krav på 3 ort for brutt ekteskapsløfte. (Innset: en bygdebok. B.2) | Jakobsen, Iver (I2849)
|
| 9760 | Iver var militær, Furer. Han kjøpte Saltrøa i 1885 I 1896 brann hovedbygningen opp i Saltrøa, han bygde da ikke opp igjen men flytta kjøpte Megard i Halsa og flytta dit. | Saltrønes, Iver Kristenson (I174014)
|
| 9761 | Ivo Caprino (født 17. februar 1920, død 8. februar 2001) var en norsk filmprodusent, filmregissør, animatør og forfatter. Han er best kjent for sitt samarbeide med Bjarne Sandemose som frembrakte flere titall kjente dukkefilmer som Flåklypa Grand Prix og filmatiseringen av norske folkeeventyr. (Wikipedia) | Caprino, Ivo (I107391)
|
| 9762 | J C Testman ble nevnt i skifte etter sin søster Anne i 1804 som "Broder J.C. Testman, død, efterlader sig a. Sønnen Johan Christopher Testman 17 aar, opholder sig i København, b. Datteren Isabelle Testman 26 aar, opholder sig i Brevig, c. Datteren Engel Dorthea Sophie Testman, opholder sig paa Eyer ved Drammen". | Testman, Johan Christopher (I184680)
|
| 9763 | J. (John) George Hegstad was born January 12, 1887, in Slayton Township, Murray County, Minnesota, to John and Synivia (Syneve) Oye Hegstad, He received his education at Slayton, graduating from high school in 1904, and in 1907, he graduated from St. Olaf College in Northfield, Minnesota. Mr. Hegstad taught school at St. Peter, Minnesota from 1907 to 1908; at Currie, Minnesota from 1908 to 1909; and at Mayville, North Dakota from 1909 to 1914. He was united in marriage December 28, 1914 to Anna Rathmann in Murray County, Minnesota. Following their marriage he taught at Hibbing, Minnesota from 1914 to 1943 and was the Principal of the Junior High School. In 1943 he retired and moved to Slayton, where they have lived ever since. He enjoyed his hobby of astronomy. On May 8, 1968, he passed away at his home at the age of 81 years, 3months and 26 days. He was preceded in death by seven brothers. | Hegstad, John George (I41298)
|
| 9764 | J. Olsens Enke er et av Oslos største gartnerier. Firmaet ble grunnlagt av Johan Olsen (1799-1859), som drev som frøhandler fra 1833 og gav ut det som regnes som Norges første frøkatalog, i 1834. Gartneriet holdt da til i området rundt Torggata og hadde senere kontoradresse Storgata 37.[1] Etter Olsens død overtok enken Anne Helene (1807-82)[2], hvorav firmanavnet. Senere overtok sønnen Ole Christian Olsen (1845-1921), som drev firmaet i 54 år. I 1878 kjøpte han en eiendom på Elmholt ved Abbediengen, der det ble drevet planteskole med veksthus, mens frøsalg ble drevet fra sentrum. Ole Christian Olsen samarbeidet med professor Fredrik Christian Schübeler i frøarbeidet. Han var medstifter av Havedyrkningens Venner, som senere endret navn til Det norske hageselskap, og han var senere leder og æresmedlem.[3] Senere ble firmaet omdannet til familieaksjeselskap. I 1927 - 53 hadde firmaet en egen planteskoleavdeling på Dilling i Rygge. I 1962 ble det åpnet et hagesenter på Elmholt som regnes som det første i sitt slag i Norge. På 1990-tallet ble eiendommen på Elmholt utbygget med boliger, og hagesenteret flyttet til en ny tomt i Sigurd Iversens vei 2B like ved. Hagesenteret er per 2016 med i kjeden Hageland, som 1. januar 2015 ble slått sammen med kjeden Bo grønt. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Olsens_Enke ) | Olsen, Johan (I154916)
|
| 9765 | JACOB WILHELM MORTENSEN FALCK På vårtinget for Alstahaug, den 26. mai 1791, ble det avhørt en del "vidner om hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen Gie___øen og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen". Blandt vitnene i denne saken var Niels Guldbrandsøn, "Peder Broch Nielsen Hestøen, og hans Hustrue Synneve". Det første spørsmålet Niels Guldbrandsøn fikk var "om Vidnet saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!" Niels svarte "at same Dag Jacob Wilhelm reiste fra Schaalvæhr og blev borte mødte vidnet ham i Hestøesun strax uden for Stang Nesset, midt for gaarden Hestøen; hvor Jacob W. Svines bad at faae tale med vidnet. "Niels ble så spurt "om Jacob W. Svines da laae i Baaden eller om han sad og roede!" Niels svarte: "Han sad paa Bagtoften og hamlede". Tidligere vitner hadde fortalt om at Jacob hadde drukket en god del før den fatale båtturen, derfor var retten interessert i dette. Niels ble så spurt om Jacob "var så beskienked at han havde nogen hindring deraf", om han ikke kunne reise seg og fortelle hva han ville, og om han hadde sett at han hadde drukket mere. Niels svarte at han "saae vel at han var noget beskienked, men dog havde sin fulde samling, sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste, saa og de i Stefningen omtalte bortkomne 2de Menisker". Retten spurte "om vidnet kunde merke at Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!" Niels svarte at: "Da han traf Jacob W. Svines bad han vidnet: at han vilde hilse de folk, som var paa Trevigen (kanskje Tenvigen, vanskelig å lese): at han glemte en Hatt, et par Skoe og et par Vanter enten i Borgstuen paa Schaalvæhr eller paa Trevigen; hvilke ting han bad Vidnet imodtage; sagde tillige at han nu havde intet Brendeviin at skienke Vidnet med; sagde at han begiærede at faae kiøbe Brændeviin i Schaalvæhr, men kunde intet faae; hvorpaa han tog op en Pung af sin Lome, slog Penge i sin Haand, toeg 4re 2 sk. Støker, som han lagde i Vidnets haand; som svarede hvad det skulde betyde. Jacob W. Svines svarede det skulde være drike Penge for den umage Vidnet skulde have med at modtage hans Tøj; Vidnet modtog ej Pengene, men slog dem i hans Pung igien; noget Brendeviin saa ej hos ham; men var i saadan Tilstand at han vel kunde berge sig da de skiltes". Etter at Niels skiltes fra de tre i den andre båten hadde ingen sett dem. Han var altså den siste som så dem. En gutt var med Niels i hans båt på denne turen, og han bekreftet utsagnene til Niels. Synneve Olsdatter kunne ikke møte i retten fordi hun var "gammel og skrøbelig". ( geni.com ) | Falch, Jacob Wilhelm Mortensøn (I78438)
|
| 9766 | JOCHUM STALEY3 BILLINGTON, f. 28 nov 1773, Slo Seg Ned I Kristiansand; d. Løyste Borgerbrev 21Des 1808 I Kristiansand. | Billington, Jochum Staley (I125778)
|
| 9767 | JOHNSEN, OLAF, postbud, Trondheim. Født 15. august 1901 i Trondheim, s. av Peder Johnsen, f. 1878 i Sparbu, og hustru Julie, f. 1879 i Stjørdal. Gift 1927 i Trondheim med Lilli Kristine, f. 1906 i Ålesund. Var med i illegalt arbeid og hadde folk i dekning i sin hytte. Ble arrestert 6. oktober 1941 på Trondheim Postkontor. Satt på Vollan en tid, og ble sendt derfra til Oslo hvor han satt på Møllergata 19 1 1/2 år, senere på Grini, og ble i slutten av juli 1943 sendt til Tyskland hvor han døde i Sachsenhausen 2. mai 1944. (Våre Falne) | Johnsen, Olav (I150365)
|
| 9768 | Jaccob Friderichsens militære karriere: Sersjant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske kompani fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske kompani 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske kompani fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske kompani fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhjemske regiment og blir satt som sjef for Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680. Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (svoger av Jacob Friderichsen Budde), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også hans sjef ved Snåsenske kompani 1654/55, da som oberstløytnant. (Kilde: Odd Roar Aalborg ifølge Ovenstad.) | Tostrup, Jakob Fredriksen (I106641)
|
| 9769 | Jacob Aall, født 1773, død 1844, født i Porsgrunn, norsk forretningsmann og politiker, bror av Jørgen (1771 - 1833) og Niels Aall. Cand.theol. 1795; fra 1799 eier av Nes Jernværk, drev dessuten et betydelig skipsrederi og var en av landets største trelasteksportører. 1814 møtte Aall som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var en av unionspartiets fremste talsmenn; som medlem av konstitusjonskomiteen tok han fremtredende del i utarbeidelsen av Grunnloven. Som stortingsrepresentant 1815 - 16, 1821 - 22, 1827 - 28 og 1830 var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet. Alt fra studieårene i København var Aall sterkt litterært interessert, og utfoldet selv et rikt og mangesidig forfatterskap. Utgav populærvitenskapelige avhandlinger om jernverksdrift, åkerbruk og kornhandel, bank- og finansspørsmål, og bergverksdrift. Som medarbeider i tidsskriftet Saga (1816 - 20) oversatte han islandske ættesagaer, 1838 - 39 kom hans Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer, en oversettelse som skulle bli av betydning for nasjonalromantikken her i landet. Sin største innsats som historisk forfatter gjorde han med sine Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800 - 15 (3 bd., 1844 - 45), som fremdeles er en viktig kilde til denne perioden. (www.snl.no) | Aall, Jacob (I95848)
|
| 9770 | Jacob Aars (født 6. mai 1736 i Hørdum, Thisted amt, død 23. oktober 1807 i Christiania) var stamfar til den norske familien Aars. Han var sorenskriver i Aker. Jacob Aars er den første kjente eier av manuskriptet til Holbergs Heltehistorier, som er det eneste bevarte håndskrevne manuskript fra Holbergs store produksjon. I følge Henrik Wergeland Samlede skrifter, bind 4, Avhandlinger, opplysningsskrifter 18411843 side 83 var det Jacob Aars som sammen med Herman Colbjørnsen og Enevold Falsen oppnevnte kommisjonen som skulle undersøke bakgrunnen for Kristian Lofthus sine besøk til kongen i København for å klage på situasjonen i Norge. (geni.com) | Aars, Jacob (I125275)
|
| 9771 | Jacob Benjamin Wegner (født 21. februar 1795 i Königsberg, død 22. mai 1864 på Ladegårdsøen ved Christiania) var en norsk industrimann, godseier, verkseier og trelasthandler, opprinnelig fra Øst-Preussen. Han flyttet til Norge fra Berlin i 1822 og etablerte seg i løpet av få år som en av Norges fremste industrimagnater. Han er mest kjent som mangeårig leder for, og en av de to eierne av, Blaafarveværket, Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Han var også eier av Frogner Hovedgård 1836 - 1848 (og av Frognerseteren 18361864), den etterhvert største medeieren i Hafslund hovedgård (1835 - 1864) med store skoger, trelasteksport, sagbruksvirksomhet mm. og eier av en halvpart av Hassel Jernværk (1835 - 1854). I 1856 startet han sammen med Iver Albert Juel trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var generalkonsul i Norge for de da selvstendige bystatene Hamburg (der hans svigerfamilie satt i regjeringen), Lübeck og Bremen samt for Kongeriket Portugal. Han var gift med Henriette Seyler (1805 - 75), som tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg/Gossler/Seyler i byrepublikken Hamburg, og var dermed svigersønn av sjef og medeier i Berenberg Bank Ludwig Erdwin Seyler og Anna Henriette Gossler. Svigerforeldrene var henholdsvis sønn av den kjente teaterlederen Abel Seyler og Sophie Elisabeth Andreae og datter av bankieren Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. (Wikipedia) | Wegner, Benjamin (I132163)
|
| 9772 | Jacob Benjamin Wegner d.y. (født 9. desember 1868 i Oslo, død 1949) var fogd, politimester og magistrat. Wegner var sønn av trelasthandler Heinrich Benjamin Wegner og Henriette Frederikke Vibe i Oslo. Hans farfar var direktør for Blaafarveværket, trelasthandler og godseier Benjamin Wegner d.e. og hans morfar var Frederik Ludvig Vibe. Wegner giftet seg i 1897 med Astrid Johnsen (f. 1875). Ekteparet hadde sønnene Rolf Benjamin (f. 1898) og Sverre Heinrich Aksel (f. 1900). Sønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester og senere sorenskriver. Sønnesønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester. Sønnen Rolf Benjamin utgav en bok om slekten. Wegner var overrettssakfører og amtsfullmektig i Molde. Familien flyttet deretter nordover til Mosjøen, hvor han satt som konstituert fogd (1902 - 1910) over Søndre Helgelands fogderi og deretter politimester (1910 - 1917) over Helgeland politidistrikt, samt som Mosjøens Magistrat. (Wikipedia) | Wegner, Jacob Benjamin (I132158)
|
| 9773 | Jacob Darre, Jacob Hersleb Darre, født 20. november 1757, fødested Overhalla, Nord-Trøndelag, død 15. desember 1841, dødssted Klæbu, Sør-Trøndelag. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Sogneprest Jørgen Darre (1711 - 91) og Anna Heltberg (død 1763). Gift 24.3.1795 med Louise Caroline Steenbuch (15.7.1773 - 16.5.1860), datter av sogneprest Hans Steenbuch (1722 - 1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733 - 1809). Far til Hans Jørgen Darre (1803 - 74). Jacob Darre var sogneprest i Klæbu i 36 år, men fortjener først og fremst å huskes som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kjempet for at det benefiserte gods (prestenes embetsgårder og andre jordeiendommer i kirkens eie) skulle bevares for kirken. Darre tilhørte en gammel embetsmannslekt. Både faren, dennes farfar og Darres egen svigerfar hadde vært prester, og tradisjonen fortsatte da også hans sønn ble prest og senere biskop. Han vokste opp på prestegården i Overhalla og fikk sin utdannelse først i hjemmet og senere ved katedralskolen i Trondheim, hvorfra han 1776 ble dimittert til videre studier ved universitetet i København. Han ble cand.theol. 1784 og ble samme år ansatt som farens personellkapellan, 1792 ble han residerende kapellan i Orkdalen og 1797 sogneprest i Klæbu. I dette embetet satt han til han ble pensjonert og sønnen overtok 1833. Som pensjonist flyttet han til presteenkesetet Torva, hvor han døde 1841. (www.snl.no) | Darre, Jacob Hersleb (I95074)
|
| 9774 | Jacob Erik Lange (1767 - 5. april 1825) var ein offiser og eidsvollsmann. Lange var fødd i Bergen, som son av ein prokurator. Han vart offiser i 1789, premierløytnant i 1798. I 1808 vart han kaptein i 2. trondhjemske infanteriregiment, ti år seinare kompanisjef for trondhjemske gevorbne musketerkorps. I 1814 var Lange utsending frå regimentet sitt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han gjorde lite av seg i forhandlingane, og er ein av dei som historikarane ikkje veit kvar stod i unionsspørsmålet. (Wikipedia) | Lange, Jacob Erich (I100699)
|
| 9775 | Jacob Larsen Gredseth ved konfirmasjon | Todal, Jacob Larsen (I62147)
|
| 9776 | Jacob Mathias Tax, født 1630, fødested Sachsen, Tyskland, død 1670, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, begr. i domkyrkja der. Tysk-norsk bergembetsmann. Foreldre: Ukjende. Gift med Christine Hohendorff (1632ca. 1675). Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros. Tax kom til Noreg 1652 saman med Brostrup Gjedde, Daniel Barth og to brør. Den mest kjende var Johann Georg Tax, seinare direktør ved Røros kopparverk. Brørne kom truleg frå Freiberg i Sachsen, ein gammal bergverksby. Tax var først rådgjevar for bergkommissær Gjedde på Kongsberg. 1654 vart han sjiktmeister ved koppargruvene i Kvinnherad i Sunnhordland, og 1656 vart han utnemnd til bergmeister og forvaltar for smeltehyttene i dei nordafjelske bergverka. Han fekk ordre om å bygge opp Løkken kopparverk i Meldalen og var sjølv direktør der til 1657, medan Johann Georg Tax var hytteskrivar. Jacob Tax var også ei tid leiar av Ytterøya kopparverk ved Trondheimsfjorden 1659 bygde han den første vertikalsjakta ved Kvikne kopparverk i Tynset og gjekk opp grensa mellom Kvikne og Løkken. Etter at direktør Johannes Irgens på Røros døydde 1659, vart Tax direktør der. Han betra arbeidsforhold og teknikk, men greidde ikkje å innføre krutsprenging. Store gruveulykker i Falun og Freiberg skræmde. Han kom også i konflikt med bergverkseigar Joachim Irgens, ikkje minst på grunn av lønns- og arbeidsforhold. Under den kristelege Tax var det nok ikkje lett for verkseigarar å skalte og valte som dei sjølve ville. Han var sterkt oppteken av arbeidaruroa på Røros og tok den gemene manns parti i motsetnad til Christian Arnisæus, som overtok direktørstillinga på Røros. Tax var medeigar i Elvedalske kopparverk nær Tynset, og visstnok også i Ytterøyverket, Soknedalsverket, Ulrichsdalske kopparverk i Klæbu og Mostadmarka jernverk. Dessutan var han med på Øresund kopparverk ved Aursunden nær Røros saman med bergskrivar Claus Rasmussen. 1664 prøvde Frederik 3 og statthaldar U. F. Gyldenløve å få kontroll over kopparproduksjonen i Noreg, truleg etter forslag frå Tax. Kongen kravde at alt koppar skulle sendast til Glückstadt i Holstein, men bergverkseigarane Irgens, rentemeister Henrik Müller og kongens kammersekretær Christoffer Gabel var for sterke. 1666 vart det uro på Røros. Tax tok imot klageskrift frå bergfolk og førslebønder, der dei klaga på at dei ikkje hadde fått lønn på fleire år av bergverkseigar Irgens. Han fekk betra arbeidstilhøva for ei tid, men etter at han gjekk bort 1670, vart vilkåra på Røros forverra. 1668 la statthaldar Gyldenløve ned forbod mot å utføre koppar. Det var for endeleg å få full kontroll over kopparsalet. Høgst truleg hadde Tax underretta Gyldenløve om at det framleis var mykje ulovleg sal av koppar i byen. Men bergverkseigarane vart igjen for sterke. Da gav Gyldenløve opp. Sonen Brostrup Tax (ca. 1668 - 1738), truleg oppkalla etter Brostrup Gjedde, vart skoginspektør nordafjells og seinare direktør ved Kvikne kopparverk. (snl.no) | Tax, Jacob Mathias (I110956)
|
| 9777 | Jacob Olsen Moe?? | Skorild, Jacob Olsen (I24959)
|
| 9778 | Jacob Paul Seierskjold Matheson grunnla manufakturfirmaet Jacob Matheson & Co i Trondheim. (geni.com) | Matheson, Jacob Paul Sejerskjold (I138853)
|
| 9779 | Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han en bygård i Trondheim, men den 14 juli 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på Vestnes gård i Romsdalen; for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7 september 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland. Han må vel da ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg i 1623 «entlediget fra embetet» Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskabs museum i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken. | Ibsen, Jakob Preben Pedersen (I17347)
|
| 9780 | Jacob Roll (født 17. mai 1783, død 7. mars 1870) var en norsk dommer og politiker. Han var stiftsoverrettsjustitiarius i Trondhjem fra 1828 til 1855, og var Trondhjems første ordfører. Han var innvalgt på Stortinget i 1833, 1836 og 1842, hvor han bl.a. var lagtingspresident. Han var også direktør i Norges Bank. Han var far til justisminister og høyesterettsdommer Ferdinand Nicolai Roll og ingeniør Oluf Nicolai Roll. (Wikipedia) | Roll, Jacob (I124657)
|
| 9781 | Jacob Schavland Gram (6.10.1783 Kjesbu i Ogndal - 19.1.1843 i Trondhjem) var sønn av proprietær og proviantskriver ved Gulstad Kobberverk i Ogndal, David Andreas Gram og Elen Einarsdatter Schavland. Han ble gift 1. 19.oktober 1813 med Ingeborg Henrikke Henriksdtr. Fokseth (1788 -2.3.1825). Gift 2.i Trondhjem 22. juli 1828 med Inger Marie Bing (21.8.1798 i Trondhjem - 22.4.1852), datter av kjøpmann Frederik Bing og Gjertrud Marie Breche. Barn i første ekteskap; David Andreas Gram (20.12.1812-1858), Elen Gram (født 18.7.1814 i Trondheim-), hun gift med Nils Rosing Parelius, Inger Gram, (født 18.03.1816, død 24.05.1869), hun gift med Rasmus Brochman Lossius, ( 21. mai 1826 i Hemne - 13. januar 1900 i Kristiansund)- Kjøbmand Kr.sund , og Einar Schavland Gram (28.9.1817 i Trondheim - 23.12.1885) se Einar Gram - ordfører og Marit Gram (født 31.1.1819 i Trondheim- død 10.11.1876 i Kr.sund), hun gift 23.09.1845 med Rasmus Brochman Hegge Parelius,( født 28.05.1821). Barn i 2. ekteskap: Marie Gram, (født 24.02.1839 i Trondheim) , gift 14.09.1865 i Bakke krk. med Johan Jørgen Johansen Lossius,( født 24.09.1835- død i Molde), kjøbmand i Kr.sund. Gram er en av de første blant de mange unge trøndere som fikk sin teoretisk utdannelse for forretningslivet ved Green Row Academy, Cumberland, England en skole som ble søkt herfra i et par generasjoner. Firmaet Jacob Schavland Gram som han grunnla efterpå i Trondhjem, omfattet datidens vanlige kjøpmannsforret ninger, eksport- og importhandel, redervirksomhet m. v., men firmaet fikk særlig interesser i skogsdrift og trelasthandel. Gjennom decennier var Grams firma et av de ledende nordenfjells i disse bransjer. Gram var ved arv eier av betydelige landeiendommer i Innherred hvor han sammen med familien eller andre kjøpte ytterligere flere store bruk. Med faren, proprietær David Andreas Gram på Vibe og sin eldre bror, rittmester Einar Schavland Gram pa Værnes gård som medinteressenter samlet han således omkring 1810 jordegodskomplekset Helge- Rein- By i Stod. Gram's eide tilslutt over femti garder i Stod og Snåsa, de fleste med skog og sagbruk. Sammen med firmaet Jenssen & Co. i Trondhjem kjøpte Gram i 1822 de Wesselske jordegods i Stjørdalen, opprinnelig samlet av familien Wessel, det omfattet Tangen bruk og Forbygden m. v. Disse eiendommer ble senere overtatt av Jenssen & Co. alene. Gram var medlem av Trondhjems Kommunestyre fra formannskapsloven av 1837 trådte i kraft. Han var representant for Trondhjem på Stortinget fra 1830 til 1839, valgtes også 1842, men unnslo seg. Blant hans øvrige verv kan nevnes at han var medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon og Norges Banks representantskap, engelsk konsul. I Trondhjem var Gram eier av en gård i Strandgaten, naværende matr. 35 i Olav Tryggvasons gate. Denne eiendom solgte han til kjøpmann Wilhelm Schüren da han i 1827 kjøpte Gramgården, som den ble kalt senere i Kjøpmannsgaten, oppført efter bybrannen 1708 med borgermester Hans Hagerup, som byggherre. Gram eide også Schøningsdal i Bymarka, som landsted, navnet Gramskaret straks ovenfor er et minne om denne tilknytningen til stedet . Konsul Jacob Schavland Gram var en kunnskapsrik mann. Som ovf. nevnt sluttet han seg i de politisk bevegede tider omkring 1814 med begeistring til patriotene og selvstendighetspartiet. Han døde i Trondhjem 19. januar 1843. Gram var Harmoniens kasserer fra 1817 til 1821, i 1825- 26 var han formann i komiteen for delvis ominnredning m. v. av selskapets bygning. de følgende to år var han selskapets første bygningsdirektør. Som presiderende direktør fungerte han fra april til oktober 1828 da han fratrådte efter eget ønske. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Jacob_Schavland_Gram ) | Gram, Jacob Schavland (I67827)
|
| 9782 | Jacob Tullin «Tulla» Thams (født 7. april 1898 i Kristiania, død 27. juni 1954 i Oslo) var en norsk skihopper og seiler. Han representerte Idrettsforeningen Ready. Thams vant det spesielle hopprennet under de første olympiske vinterlekene i Chamonix 1924. Han vant Damenes pokal i Holmenkollen fire år på rad (19241927). Under OL 1936 i Berlin tok han en sølvmedalje i seiling, og er dermed en av fem som har medaljer fra både sommer- og vinterleker. Han er, tross dette ikke tildelt Egebergs ærespris. De andre fire med medaljer i både sommer- og vinterleker er Gillis Grafström, Eddie Eagan, Clara Hughes og Christa Luding. I 1926 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Fire år tidligere (1922) satte han bakkerekord i Holmenkollen med 46 meter. Denne rekorden sto til 1926, da Harald Sørensen hoppet 47 meter. (Wikipedia) | Thams, Jacob Thullin (I133698)
|
| 9783 | Jacob Wallum was born in Shnonhjem, Norway on 2 April 1880. He is the son of Bensaken and Emma Walum. Jacob immigrated to the United States of America in 1908. On 27 March 1909, he married Hannah Mosbak in Lawrence, South Dakota. They remained together until the death of Jacob. At the age of sixty seven, Jacob passed away in Port Orchard, Washington, on 14 December 1947. ( findagrave.com ) | Walum, Jacob (I109644)
|
| 9784 | Jacob hadde tydeligvis kommet i besittelse av gården Ulsnes i Aure. Karsten Jacobsen Schiøtt , brorsønn av Ebbe Charstensen tok over Ulfsnes omkring 1723, i 1734 lånte Karstein 50 riksdaler av rikingen Jacob Michelsen Fevåg. Lånetakeren greide alltid ikke rente og avdrag på låne. Etter Karstein Schiøtt døde fant enka Malena Cort at det var best å selge gården. I 1748 skrev hun ut skjøte til Jacob Michelsen Fevåg på gården Ulsnes med kvern og sager for 220 riksdaler." Strandnæsset Haltenbakken" fulgte også med i salget. Jacob kunngjorde alt i 1749 at han ikke kunne tenke seg og bosatte seg på Ulsnes, og han bygsla bort gården i 1755. Etter at Jacob døde i 1769, ordna arvingene straks med salg av Ulsnes. .I 1772 skjøtet Jens Jacobsen Fevåg 16 1/4 marklag landskyld rest til Anders Cristensen Ulsnes for 110 riksdaler. I 1776 fikk Lars Jonsen kjøpe resten, 7 1/2 marklag. Selger var Petter Villmann, han var sersjant av yrke og gift med Kjerstina Jacobsdatter Fevåg. Prisen var 50 riksdaler. Kvern og sag fulgte med. Det er holdt skifte etter Jakob Michelsen Fevåg 17 mai 1769 . Han etterlot seg enka Ane Arvesdatter. Han etterlot seg følgende barn. 1.Ole Jakobsen Hårberg, gift myndig av første ekteskap med Kirsten Fredriksdatter Lexen. 2. Michel Jakobsen Stavnes, gift myndig av første ekteskap. 3. Jacob Jakobsen 18 år av andre ekteskap med Ane Arntsdatter 4. Jens Jakobsen 16år av andre ektekskap. 5. Margrethe Jensdatter, av første ekteskap, Gift med Sersjant Leth 6. Ane Jacobsdatter gift med Anders Møllegård. 7. Kirsten Jacobsdatter, av andre ekteskap gift med Peder Jonassen Wilmann Formue 6570 rdlr 1 ort og 10 skill. Gjeld 566 rdlr og 21 ort. Til deling 6004 rdlr og 13 (geni.com) | Fevåg, Jakob Mikkelsen (I142790)
|
| 9785 | Jacobsen, Ben O. ~ WW II VETERAN ~ August 4,1904-June 2,1964 Iowa Pvt. HQ Co. 151 Infant WW2 | Jacobsen, Ben (Benjamin) Olsen (I78359)
|
| 9786 | Jakob Andreas Wille var en norsk prest og politiker. Wille ble valgt inn til Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt for perioden 1836-38. Han overtok vervet som ordfører på Nøtterøy i desember 1839 etter skipper Lars Evensen Glomsten. Lars Evensen hadde da fungert som ordfører i ett år, etter at han som viseordfører måtte overta vervet etter Willes sønn Christian Severin Bloch Wille som hadde blitt utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad. (http://dbpedia.org/page/Jacob_Andreas_Wille) | Wille, Jacob Andreas (I92829)
|
| 9787 | Jakob Fredrik Kristian Dap Hegge i 1883 Far: Rentenist Nils Ross Paulus Hegge. Etter at Inger Dorthea døde reiste Jakob Fredrik og de fleste barna til Seattle i USA. | Hegge, Jakob Fredrik Kristian Dass (I31601)
|
| 9788 | Jakob Jakobsen hadde gården til sin død, og enken Elisabet Olsdatter har da overtatt den. I 1896 har hun solgt den til sin sønn Ole Jakobsen for kr. 1.000 og kår. (E.Ø.) | Meland, Jakob Jakobsen (I60177)
|
| 9789 | Jakob Johnsen hadde gården til sin død 28.02.1844. Hans sønn John Jakobsen overtok da gården. | Utnes, Jakob Johnsen (I18311)
|
| 9790 | Jakob Larssen hadde gården til 1829, da han solgte den til sin sønn Lars Jakobsen for 100 spd. (E.Ø.) | Singstad, Jakob Larsen Ysland f (I63503)
|
| 9791 | Jakob Larssen hadde gården til 1876, da han skjøtet den til sin sønn Petter Jakobsen for 300 spd. og kår. | Landrø, Jakob Larsen (I63235)
|
| 9792 | Jakob Nilsen Graae. Født 1697 i Schleswig, Tyskland. Død 1777 i Rennebu. kullfogd. Jakob Nilsen Graae kom i ung alder til Kvikne, til onkelen Benoni Graae som kom til Kvikne i 1680. Jakob ble ansatt som skog og kullfogd i 1726, og besatte den stillingen til 1757. Jakob bodde på Flatmo søndre, senere på Graaplassen Jakob hadde mange interesser, bl.a. sterkt kirkelig interesert. Graae var velhavende, han lånte ut penger til folk som satt trangt i det, noe fruen fortsatte med etter hans død. Han ble gravlagt i kjelleren under Innset kirke. I 1868 ble kisten under restureringen av kirken tatt ut og nedsatt på kirkegården. Stenen som var innfeldt i kirkegulvet over kisten, dekker nå graven. (geni.com) | Graae, Jacob Nielsen (I125378)
|
| 9793 | Jakob Nilssen hadde gården til sin død i 1800. På skifte etter ham i 1802 ble det halve av gården utlagt til enken Anne Knutsdatter, som da var gift med en Arnt Johnsen. Den andre halvdel ble utlagt til sønnene Nils, Knut, Jens og Jakob Jakobsdatter Havn. Da disse barna ble voksne antok de navnet Lind som slektsnavn. | Hamn, Jakob Nilsen (I62704)
|
| 9794 | Jakob Olsen hadde gården til sin død og hans sønn Jens Jakobsen, født 15.09.1816, død 1910, har da overtatt den, men det finnes ingen hjemmelsdokumenter på det. (E.Ø.) | Meland, Jakob Olsen (I60417)
|
| 9795 | Jakob Pedersen hadde gården til 1928 da han har utstedt skjøte på den til sin sønn Johan Petter Jakobsen for kr. 3000 og kår. I 1931 har Johan Petter Jakobsen utstedt skjøte på denne eiendom til sin bror Anton Jakobsen for kr. 15.700. I 1938 har Johan Petter Jakobsen igjen overtatt gården etter sin bror Anton Jakobsen. (E.Ø.) | Selbekk, Jakob Pedersen Indergård f (I60969)
|
| 9796 | Jakob Weidemann, norsk maler, født i Steinkjer. Han var en av de mest særpregede av etterkrigsdebutantene og kom etter hvert også til å spille en sentral rolle for gjennombruddet av det abstrakte maleri i Norge. Omkring 1960 slo han rot i et abstrakt-ekspresjonistisk formspråk med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Weidemann begynte sin utdannelse ved Bergen Kunsthåndverkskole i 1939, gikk 1940 - 41 på Ole B. Eides malerskole, og ble 1941 opptatt ved Statens Kunstakademi i Oslo. Da akademiet ble stengt 1942, drog han tilbake til Bergen og holdt sin første separatutstilling. Flyktet til Sverige 1944, og ble i Stockholm opptatt ved Konsthögskolan der han gikk i knapt ett år, med blant andre Sven Erixon som lærer. Hans egentlige debut og gjennombrudd kom da han 1946 holdt en separatutstilling hos Blomqvists kunsthandel i Oslo, og neste milepæl nådde han 1950 med en stor utstilling i Kunstnernes Hus, som vakte begeistring, men også forargelse på grunn av de mange abstrakte bildene. I 1950-årene vekslet han mellom et figurativt og et abstrakt formspråk, frem til utstillingen av «skogbunnbilder» i Kunstnernes Hus 1961, der alle bildene var abstrakte med motiv tatt fra farge- og formopplevelser fra studier i skog og mark. Også i senere malerier har naturen opptatt ham, særlig den blomstrende naturen, naturen slik den gjenoppstår om våren. Dette preget ble bare sterkere med årene, ikke minst etter at han 1968 flyttet fra Oslo til gården Ringsveen ved Lillehammer. Weidemann hadde en rekke utstillinger både hjemme og i utlandet; separatutstillinger bl.a. i Paris fra 1963, ved Venezia-biennalen i 1966, i New York 1984 og Berlin 1986, ved Festspillene i Bergen 1965 og 1973 og ved Henie-Onstad Kunstsenter 1970, 1975, 1982 og 1996. (www.snl.no) | Weidemann, Jacob (I93457)
|
| 9797 | James Allen Jim Santage, 69, of Gilbert, AZ passed away December 15, 2015. He was born August 11, 1946 in Peterson, Iowa to Howard Wayne and Sylvia [Gilbertson] Santage. Jim attended Drake University and was studying Psychology. It was during this time that Jim was drafted into the US Army and served during the Vietnam War. During his military service, Jim sustained an injury and was awarded 2 Purple Hearts as well as the Bronze Star; he was then sent to Australia to heal from those injuries. He was Honorably Discharged in 1969. After being discharged, Jim starting working for a friend who owned a cleaning business, who brought the business to Arizona, where Jim later moved to. Jim later went to work for Smittys and worked his way up to store manager from the mid 1970s to the early 90s until the store closing. After Smiitys, Jim went returned to school to work towards a degree in nursing. Later he worked at Toys-R-Us for a short period of time and then went on to working with the U.S. Post Office, where he remained until retirement. Jim loved to travel, from Fiji, to Australia; his favorite however was Hawaii, especially Maui. Jim is survived by his sister Shirley (Richard) Foust; his brother David (Debbie)Santage; his niece Jennifer (Zac) Gates; nephews Richard (Amy)Foust Jr, Curtis (Val) Foust and Nick Santage as well as his great nephews. A funeral service will be held at 7:00pm, Saturday, December 19, 2015 at Mariposa Gardens Cemetery Chapel, 6747 E. Broadway Rd in Mesa. In lieu of flowers, donations may be made to the Child Crisis Center - http://childcrisisaz.org. | Santage, James Allen "Jim" (I197362)
|
| 9798 | James Arthur Fieldseth passed away on Sunday, December 17, 2000 at his home in Dresser, Wisc. Funeral services were held on Saturday, Dec. 23 at Alliance Church of the Valley, St. Croix Falls, Wisc. Officiating, Pastor Bob Brannon. Arrangements by the Edling Funeral Home, St. Croix Falls, Wisc. Interment at Trade River Cemetery, Anderson Township, Wisc. He is survived by: his wife Susan; his sons James Fieldseth and Theodore Fieldseth; his daughters Stephanie Fieldseth, all of Dresser, Wisc; Julieann Rattler and husband Joe of Browning, Mont.; four grandchildren and three great-grandchildren; sisters Eva Miller of Annandale, and Susie Olson of Santa Barbara, Calif. Also daughter Darlene Nahodyl and husband John of Colorado and many nieces and nephews. James Arthur Fieldseth was born April 28, 1918. He grew up on a farm near Fairhaven, Minnesota. He served as a sergeant in the U.S. Army in World War II. He owned and operated a Texaco Service Station in Minneapolis for over 30 years. He was maintenance supervisor in Dresser, Wisc. for 11 years. ( https://www.annandaleadvocate.com/archives/29187/james-arthur-fieldseth ) | Fieldseth, James Arthur (I120411)
|
| 9799 | James IV Stewart, King of Scots was born on 17 March 1473 at Stirling Castle, Scotland and died on 9 September 1513 at The Battle of Flodden Field, Northumberland, England. His body was lost but his head is buried at St Michael Wood Street, London England. He was also known as Seumas IV Stiùbhairt, James, Duke of Rothesay, Ruled: 11 June 1488 - 9 September 1513 Preceded by: James III 3 August 1460 - 11 June 1488 Succeeded by: James V 11 June 1488-14 December 1542 Coronation: 24 June 1488 | Stewart, James IV (I143282)
|
| 9800 | James Milo Samuelson, age 91, of Willmar, formerly of Sacred Heart and Diamond Lake, died Sunday, August 6, 2023, at Vista Prairie at Copperleaf in Willmar. A memorial service will be held on Monday, August 14, 2023, at 11:00 a.m. at Our Savior's Lutheran Church in Sacred Heart. The Rev. Michelle Kleene will officiate. Burial with military honors will be in the church cemetery. Visitation for Jim will be one hour prior to the services at the church on Monday. Arrangements are with Dirks-Blem Funeral Service, Renville, MN. James Milo Samuelson was born on May 24, 1932, in Sacred Heart, Minnesota to Arthur Harold and Julia Theolina (Jacobson) Samuelson. He grew up in Sacred Heart and graduated from Sacred Heart High School in 1951. Following high school Jim served his country in the United States Navy from 1952 to 1955. Following his discharge from the Navy, he returned to Sacred Heart and drove school bus for a few years. Jim was united in marriage to Janet Halvorson on June 15, 1957, at the Granite Falls Lutheran Church. They made their home in Sacred Heart and Jim owned and operated Samuelson Oil Company and Samuelson Oak Grove Dairy. After retirement, Jim and Janet moved to Diamond Lake and lived there until moving to Willmar in 2001. He was a member of Our Savior's Lutheran Church, the Sacred Heart Fire Department, and the Willmar VFW and American Legion. He enjoyed spending time at the lake, cooking and sharing food with his family, and spending time with his grandchildren. He is survived by his daughters and sons: Laurie (and Darrell) Bruns of Renville, Scott (and Karen) of Spicer, Jamie (and Kim) of Sacred Heart, Rick (and Mary) of Sacred Heart, and Jennifer (and Kevin Bruns) Samuelson of Belview; 13 grandchildren and 14 great grandchildren; his sisters: Jean Busack and Anita (and Duane) Prairie; his sister-in-law Sandra Samuelson; many nieces, nephews, and other relatives and friends. He was preceded in death by his parents, his wife Janet in 2017, his brother Thomas, his sister Dorothy Sutter, and his brothers-in-law Red Sutter and Harvey Busack. Dirks-Blem Funeral Service, Renville, MN | Samuelson, James Milo (I199035)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
