Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,801 til 9,850 av 38,678

#	Notater	Linket til
9801	James W. Kaaro Lewistown paper 7-5-1979 Lewistown, MT James W. Kaaro, 62, well known trick roping artist and former Fergus County Sheriff, died Saturday evening following a performance at Hamilton. He collapsed while performing at the banquet of the annual convention of Montana Sheriff's and Peace Officers Association and died shortly afterward in the Hamilton Hospital. Funeral services will be held Thursday at 2:00 pm at Creel-Morrison-Retz Chapel with Rev. Arthur I Schroeder officiating. Interment will follow in the Lewistown City Cemetery with military honors at graveside by Lewistown American Legion Post No. 16. Kaaro died just one day after his retirement as a wage investigator for the Montana Department of Labor. He was living at Belgrade at the time of his death. He was born June 21, 1917 in Great Falls, the son of John & Ellen Kaaro. He was raised in the Fergus area and attended Lewistown Schools. He was married to Shirley Hansen, July 30, 1973, in Sheridan, Wyoming. Kaaro broke and trained horses in Central Montana after leaving school, then worked two summers on a dude ranch in California. He saw his first trick roper at a rodeo there and practiced until he became a professional himself. Kaaro enlisted in the US cavalry in 1939. It was disbanded about this time the US entered World War II. When the change was made to mechanized units, Kaaro injured his leg riding a motorcycle and spent more than a year in a hospital. When he returned to duty, he entertained the troops as a trick roper. After his discharge from the Army, Kaaro joined a Wild West Show in Georgia. He then traveled with Cole Brothers Circus, beginning in 1948, and then with King Brothers Circus. He performed as a roping artist, trick rider and was also an animal trainer. Kaaro returned to Montana in 1953. He was in law enforcement from 1957 - 1971, serving two years as Fergus County Sheriff. He was then superintendent of the Montana Center for Aged until moving to Helena to work for the Department of Labor. He recently moved to Belgrade. Kaaro had performed as a trick roping artist throughout the United States and Canada. He was one of nine ropers invited to the only World Championship Contest ever held, sponsored by the National Cowboy Hall of Fame and Western Heritage Center in Oklahoma City. He also performed on the Johnny Carson show on television. Kaaro was an after-dinner speaker and had entertained at numerous conventions and meeting throughout the state in recent years. James W. Kaaro Funeral services for James W. Kaaro was held Thursday afternoon at Creel-Morrison-Retz Funeral Chapel with Rev. Arthur I. Schoeder officiating. Music was provided by Louise Langford on the organ and Vi and Arthur Schroder sang, the song selections included "No Tears in Heaven", "Its not An Easy Road" & "Beyond the Sunset". Pallbearers were Joe Hood, Jack Songer, Bud Grindheim, Sonny Smith, Larry Jordan and Don Pfau. Interment was in Lewistown City Cemetery, Lewistown, Mt.	Kaaro, James Walter (I149321)
9802	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Storholt, Jan Egil (I113552)
9803	Jan H.B. Moe er født i Oslo. Han var daglig leder i Ole Moe AS fra 1958-89 og britisk konsul fra 1967 til 1995. Moe har hatt en rekke styreverv i bedrifter samt politiske verv. Han er tildelt Member of the Order of the British Empire (MBE). (Aftenposten)	Moe, Jan Hilmar Borchrevink (I148029)
9804	Jan Herman Linge (født 28. januar 1922 i Trondheim, død 25. juni 2007) var en norsk ingeniør og båtkonstruktør. Han var sønn av skuespilleren Martin Linge og hustru Margit F. Vogt. Faren, Martin Linge, er mest kjent som den første kompanisjef i NORIC 1, etter krigen kjent som Kompani Linge. Linge dro til sjøs 15 år gammel på MT «Oro» av Arendal. Han trivdes svært godt på de syv hav og alle planer om videre utdannelse ble stilt i bero. Faren var ikke enig i sønnens prioriteringer og dro ut i verden for å finne ham og få ham hjem. De møttes i Singapore og sammen mønstret de på et annet skip i 1939 og jobbet seg hjemover. Linge hadde praksistid ved skipsverft i 1940 og 1941. Han startet sine studier i 1943, men krigen satte en foreløpig stopper for disse. Gjenopptok studiene etter krigens slutt og utdannet seg til skipsingeniør (Naval Architecture) i England og USA i 1946 - 1949. Linge flyktet til Sverige i den selvkonstruerte og -bygde seilbåten «Vito». Derfra kom han seg videre til England med en britisk motorkanonbåt. Linge ble utdannet som SOE-agent og var med i Kompani Linge 19441945. Han landet i det tysk-okkuperte Norge i fallskjerm vinteren 1944/45 som sabotør og instruktør for Hjemmestyrkene (Milorg) i D12 (Akershus/Hedmark). Linge ble senere tatt til fange under en aksjon og sendt til Tyskland etter Gestapoforhør. Linge klarte å rømme underveis, og kom seg over til de fremrykkende amerikanske styrker. Tidlig i april 1945 kom han tilbake til England, og ble instruktør for nye agenter. Ingeniør i Båtservice Verft A/S (A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted) i Mandal i 1949-1956. I denne tiden konstruerte han motortorpedobåten «Nasty» som er grunnlaget for Tjeld-klassen. Disse båtene var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 (prototypen «Nasty») til omkring 1970. Båttypen ble også eksportert til Tyskland, Hellas, Tyrkia og USA. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen i Norge. Dessuten ble 6 ble bygd i USA. I sitt eget båtdesign- og konsulentfirma, Jan H. Linge A/S, konstruerte Linge en rekke hurtiggående motorbåter for Draco, Fjord, Windy og andre. Linge konstruerte seilbåten Soling, som ble valgt til olympisk klasse i 1968 og var med i hele 8 olympiske leker. Yngling, også tegnet av Linge, ble internasjonal klasse i 1979 og olympisk klasse fra Athen-OL 2004. Linge har også konstruert diverse 5,5 metere, andre seilbåter og havseilere. Lingekonstruksjoner kjennes gjerne på «ling» endelsen i navnet. (Wikipedia)	Linge, Jan Herman (I134447)
9805	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Guillot, Jan Oskar Sverre Lucien Henri (I167086)
9806	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Bjørkøy, Jan Paul (I40837)
9807	Jane Wyman (born Sarah Jane Mayfield; January 5, 1917 September 10, 2007)[1] was an American singer, dancer, actress, and philanthropist whose career spanned seven decades. She had also appeared as a guest on several talk and variety shows, and as a panelist on several game shows. Wyman's 61-year acting career began in 1932. She signed up with Warner Bros. at age 19, where she played the leading lady in most of her movies. As a popular contract player, her roles included starring alongside William Hopper in Public Wedding (1937), Ronald Reagan and Eddie Albert in Brother Rat (1938) and its sequel Brother Rat and a Baby (1940), Dennis Morgan in Bad Men of Missouri (1941), Marlene Dietrich in Stage Fright (1950), and Sterling Hayden in So Big (1953). She was also featured opposite Rock Hudson in Magnificent Obsession (1954). She received an Academy Award for Best Actress for her performance in Johnny Belinda (1948), and was a three-time winner of a Golden Globe. She achieved continuing success in the television soap opera Falcon Crest (19811990), in which Wyman played the lead role of villainous matriarch, Angela Channing. She was also the first wife of Ronald Reagan; they married in 1940 and divorced in 1949. https://en.wikipedia.org/wiki/Jane_Wyman	Wyman, Sarah Jane (I143562)
9808	Janet Gail Samuelson, age 81, of Willmar, died Thursday, December 14, 2017, at Bethesda Grand in Willmar. Funeral services held at Our Saviors Lutheran Church in Sacred Heart. The Rev. Dale Svendsen officiate. Burial in the church cemetery. Janet Gail Samuelson was born on January 22, 1936, on the family farm near Granite Falls, Minnesota to Howard and Bernice (Jordet) Halvorson. She grew up on the farm near Granite Falls and graduated from Granite Falls High School in 1954. Following high school Janet worked at the doctors office in Granite Falls. She was united in marriage to James Milo Samuelson on June 15, 1957, at the Granite Falls Lutheran Church. They made their home in Sacred Heart where Janet and James raised their family. When her youngest, Jennifer started school, Janet began working as a para professional at the Sacred Heart school. She retired from the school in 1995, and she and James moved to their home on Diamond Lake. They lived there until they moved to Willmar in 2000. Janet loved animals-particularly her dogs, doing crafts, scrapbooks, reading, and loved spending time at the lake and the pool. She was a Sunday school teacher and a Brownie Leader when her kids where young. She was also a member of the Sacred Heart Homemakers Club. Survivors include her husband James of Willmar, her beloved dog Eddie, her daughters and sons: Laurie (and Darrell) Bruns of Renville, Scott (and Karen) of Willmar, Jamie (and Kim) of Sacred Heart, Rick (and Mary) of Sacred Heart, and Jennifer (and Kevin Bruns) Samuelson of Renville; 13 grandchildren and 11 great grandchildren; her sister Sandra Samuelson of Willmar; many nieces, nephew, and other relatives and friends. She preceded in death by her parents.	Samuelson, Janet Gail Halvorson (I199036)
9809	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Jared (I78402)
9810	Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken. Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe. (Wikipedia) Les mer: https://nbl.snl.no/Andr%C3%A9_Bjerke	Bjerke, André (I102247)
9811	Jarl.Brevik a broadpark.no	Kilde (S804)
9812	Jarle Lindaas (1921-1940). Lettmatros på "D/S Prinsesse Ragnhild", omkom då båten gjekk ned etter eksplosjon av mine eller sabotasje utanfor Bodø. Warsailors: http://www.warsailors.com/homefleet/shipsp.html Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/909921/ https://minnehallen.no/personer/jarle-lindaas/	Lindås, Jarle (I140718)
9813	Jarle bor på Kyrksætherøra. Ingen barn.	Sivertsvik, Jarle Magnar (I79825)
9814	Jarle tok svennebrev i 1944 etter læretid hossnekkermester Carl D. Fyhn. Han tok etterutdannelse i Danmark og var med på å lage møbler til den danske kongefamilie. Fra 1947 til 1967 arbeidet han hos O. Pettersens eftf., Bakklandet, Trondheim, hvoretter han måtte slutte ( Parkinson ). (Hitterslekt)	Hernes, Jarle Sigurd (I144882)
9815	Jean K Glumac, age 94, of Sun City West AZ, formerly of Fridley MN. Jean was a sustaining member of Executive Women International and retired from Wells Fargo Company where she served as an Executive Secretary. Survived by husband Richard 'Dick' Glumac; son, Thomas Richard Glumac (Sandra); grandchildren, Mark Thomas Glumac (Nicole), Yvonne Brazelton; great-grandchildren, Nellavieve Glumac, Dylan Glumac-Berberich, Ebony Brazelton, Kiera Brazelton, Anthony Brazelton, and Ariana Connor; brother, James Anderson, and sister, Marilyn Stuckey. Interment Fort Snelling National Cemetery Funeral arrangements have been entrusted to Kozlak Radulovich Funeral Chapels 612-789-8869 kozlakradulovich.com Star Tribune Minneapolis Minnesota published on January 5, 2025	Glumac, Jean Kathleen Anderson (I202355)
9816	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Michelot, Jean de Beau Valle (I84426)
9817	Jeanine Mae Thomas April 23, 1939 - October 13, 2010 Jeanine Mae Thomas, the daughter of John and Gertrude (Johansen) Johanson, was born April 23, 1939, in St. Paul, Nebraska. She received her early education in St. Paul and later moved to Royal and graduated from the Royal High School in 1957. On May 31, 1957, Jeanine married Rollie Thomas at the Bethlehem Lutheran Church in Royal. Following their marriage they lived in Spencer and then to an acreage near Greenville for over 17 years. They moved back to Spencer in 1988, while living in Spencer, Jeanine worked at J.C. Penney's for several years. She was a member of the Bethany Lutheran Church. Jeanine was an excellent seamstress, an avid reader, she was very creative and enjoyed most any craft including woodworking. She mostly enjoyed having coffee with her sisters and spending time with her grandchildren. Jeanine passed away on October 13, 2010, at St. Luke Lutheran Home in Spencer at the age of 71. She is preceded in death by her parents; one brother, Daryl Johanson and one sister, Darlene Englert. She is survived by her husband, Rollie of Spencer; her children and their spouses: Lori Gray (Terry) of Arnolds Park, IA, Steve Thomas (Marla) of Spencer, IA, Craig Thomas (Jane) of Sioux Falls, SD and Jill Chicras (Paul) of Zimmerman, MN; grandchildren: Alissa Hansen (Matt), Katie Gray, John and Sara Thomas, Kylie and Parker Thomas, Devin and Drew Chicras; great-grandchildren, Kelsi and Blake Hansen; sisters, Marlene Moding (Clair) of Everly, IA and Marjorie Mortensen (Keith) of Royal, IA; brothers, LaVern Johanson (JoAnn) of Peterson, IA and James Johanson (Andrea) of Eden, GA; special friends, Jeff and Emily Sorenson and family; other relatives and friends. Funeral Services will be held at 1:30 PM on Saturday, October 16, 2010, at the Bethany Lutheran Church in Spencer with Pastor Tom Dettmer officiating. Interment will follow at Riverside Cemetery, Spencer, Iowa.	Thomas, Jeanine Mae Johansen (I136982)
9818	Jeanne Audrey Sandness, our beloved mother, grandmother, and sister was delivered into God's hands Jan. 17, 2005. Jeanne was born on Aug. 21, 1931 to George Wick and Annie Nelson (Swanson) in Two Harbors, Minn. She attended school and grew to young womanhood in Two Harbors. On Oct. 14, 1948 she married Robert Sandness. After serving as an Army wife, she and Bob lived at their home in Two Harbors until his death in 1999. Later she moved to Nickelson's Assisted Living where Shirley, Lester and the staff lovingly cared for her until ill health caused her to move to Sunrise Nursing Home. Following a brief stay at United Hospital in St. Paul, she passed away at the Lexington Health Center here on Monday. Jeanne was a devoted wife of 50 years and a loving mother, grandmother, sister, and friend to all who knew her. She was a member of Living Water Fellowship (Assemblies of God) in Two Harbors. The greatest treasure of her life was her faith in and relationship with the Lord Jesus Christ. She was preceded in death by her parents; husband, Robert; and a granddaughter, Leah Sandness. Those privileged to have shared her life include her son, Mitchell and his wife Pamella Sandness of Two Harbors; daughter, Savannah (Shirley) and her husband, Greg Boutin of Oliver, Wis.; four grandchildren, Peter and his wife Nicole Gordon of Oakdale, Minn., Stephanie Gordon, Zachary and Amber Sandness, all of Two Harbors; and three great-granddaughters, Emily, Elena and Elise Gordon of Oakdale; two brothers, Marvin (Eileen) Wick of Duluth, and Dwayne (Lois) Wick; and one sister, Mary (Allen) Michaelson, all of Two Harbors; several aunts, nieces and nephews. VISITATION:6:30-8:30 p.m. Thursday, Jan. 20, in Cavallin's Funeral Home in Two Harbors. Funeral service will be held at Living Waters Fellowship, 501 7th Avenue in Two Harbors on Friday, Jan. 21, at 10:30 a.m.	Sandness, Jeanne Audrey Wick (I203172)
9819	Jeanne E. Holden, 88, passed away Saturday, December 3, 2022, at a local hospital surrounded by her family. Jeanne was born at home on August 16, 1934, in Sioux City, Iowa to Harold and Vera Schwedler. Jeanne married Richard Holden on April 15, 1990. A family graveside will be held at a later date. Jeanne worked at Interbake food for 30 years before retiring in 1990. Family was very important to Jeanne. She lived a simple life and could usually be found at home gardening and watching her birds enjoying her flowers. Jeanne is survived by her daughters, Vicky (Randy) Johnson and Debbie (Rob) Roy; her daughter-in-law, Nellie Harris; and numerous grandchildren, great grandchildren and great-great grandchildren. Jeanne was preceded in death by her parents; her husband, Richard Holden; son Terry Harris, daughter Tammy Torgerson, and brother, Harold Jr, Schwedler.	Holden, Jeanne E. Schwedler (I186424)
9820	Jeg søker opplysninger om Peder Iversen og Ingeborg Jørgensdatter som flyttet fra Orkdalen i Sør Trøndelag til Gillesvåg i Bodin Prestegjeld i 1850 sammen med et annet par, Ole Larsen og Johanna Iversdatter. Ingeborg er sannsynligvis datter av Jørgen Erichsen Sundli, men Peder har jeg ingen andre opplysninger om enn at han døde 8/3/1860.	Sundli, Ingeborg Jørgensdtr. (I11651)
9821	Jeg tok artium 1804 og teologisk embedseksamen 1810, begge med laudabilis. Under Kjøbenhavns beleiring deltok jeg som korporal i studenterkorpset. 1811 ble jeg personellkapellan i Ringebu og 1813 i Land, ble 1816 sogneprest til Lenvig, 1820 til Lesje og 1829 til Gausdal, men innen jeg kunne overta det siste kall avgikk jeg ved døden. Jeg var ansett som en dyktig og nidkjær prest og meget avholdt av min menighet.	Heyerdahl, Nils Roth Blix (I170633)
9822	Jekteskipper, Båtbygger, jektereder, handelsmann og jordeier	Christophersen, Elling (I136108)
9823	Jennie eller Gina	Knudson, Gina (I131101)
9824	Jens Aars (1. oktober 1779 - 27. mars 1834) var ein norsk prest, hoffpredikant og stortingsmann. Aars som var frå Christiania var elev ved latinskulen i heimbyen, gjekk ut frå skulen som student i 1796. Han tok teologisk embetseksamen i 1801 med laud. År 1804 vart han residerande kapellan til Rødøy, i 1806 vikarprest i Enebakk. Frå 1817 var han sokneprest i Hadsel. I 1821 vart han utnemnd til sokneprest i Lier og i 1827 til hoffpredikant. Aars representerte Nordlandenes amt på Stortinget i 1821, og på det overordentlege storting året etter. I 1821 var han medlem av ni komitear. Han var medlem av Stortingets deputasjon til Stockholm i 1823. På tinget høyrde han opphavleg til opposisjonen, men ettersom han hadde søkt Lier soknekall modererte han synspunkta i retning kongen. Aars var mellom valmennene i Akershus til det overordentlege storting 1814, og til stortingsvala 1824 og 1827 for Buskerud amt. Alle tre gongane hamna han på 2. eller 3. varamannsplass. I 1832 vart han geistleg medlem av Vasaordenen. Han døydde på Frogner prestegard i Lier. (Wikipedia)	Aars, Jens (I125274)
9825	Jens Amundsen Fenstad (født 1778 i Stadsbygd i Sør-Trøndelag, død 9. november 1825 i Bergen) var en norsk falskmyntner, den siste som ble henrettet for falskmyntneri her i landet. Fenstad ble døpt den 3. mai 1778 i daværende Stadsbygd prestegjeld, nåværende Indre Fosen kommune. Han var sønn av en selveiende bonde, og ble morløs i en alder av fem år. Han giftet seg i 1801 og ble far til fire barn, men kom tidlig i konflikt med både loven og sine naboer. Foruten tyveri, nasking og omstreiferi ble notorisk kjent som falskmyntner. Han er også kjent som den eneste i norgeshistorien som har fått fire dødsdommer etter hverandre. Les hele historien på: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Amundsen_Fenstad https://www.nb.no/items/9513138a749504b054704df193daeb8d?page=13&searchText=Stj%C3%B8rna	Fenstad, Jens Amundsen (I171092)
9826	Jens Andersen Huus kjøpte Sør-Dyrø av Friis i 1820. Han lot sønnen Enok Andreas Jensen Huus overta ene parten på bygsel i 1825, men 5 år senere fikk han heimel. Broren Petter Jensen Huus fikk samtidig. skjøte på andre parten. I 1363 ble det holdt skylddeling på brukene. Samtidig overdrog Enok Jensen og kone Kjerstine Gundersdatter sin gård til sønnen Anton. (Frøyaboka)	Andersen, Jens (I82004)
9827	Jens Andreas Selmer (født 17. mai 1911 i Dovre, død 30. august 1995 i Oslo) var arkitekt, kjent for mange boligprosjekter etter andre verdenskrig og var en av de viktigste gjenreisningsarkitektene. Hans arbeider er preget av en lavmælt hverdagsarkitektur med fokus på livet som skulle leves i boligene. Jens Andreas Selmer var sønn av ingeniør Einar Thams Selmer (1869-1942) og lærer Alette Kristine Landstad (1878-1964). Etter å ha tatt examen artium i Drammen i 1931, studerte Selmer ved Kungliga Tekniska Högskolan i årene 1932 til 1936. Sommeren 1935 arbeidet han som assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som da var en av Sveriges mest betydelige arkitekter. I 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Med seg hjem hadde han lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. Hjemme i Norge arbeidet han fra 1938 for Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas fram til 1942, og deretter for Arnstein Arneberg før han startet egen praksis i 1943, og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (19121980). Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og OBOS-blokker, hvor blokken i Helgesens gate 78 fra 1946 for OBOS er den første som ble oppført i Oslo etter krigen. Han tegnet også flere blokker sammen med Krag på Tveita, Bogerud og Bøler, i Bølerlia. Med konen Wenche Selmer, som han tidlig arbeidet med, blant annet om 44 hus for kunstere ved Ekely som de ferdigstilte i 1951 og giftet seg med i 1954, vant han flere priser. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i Trosterudstien 1 på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur. ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Andreas_Selmer_(1911%E2%80%931995) )	Selmer, Jens Andreas (I188333)
9828	Jens Andreas Selmer tok sin medisinske embetseksamen i 1859. Før dette hadde han praktisert som privatlege og distriktslege. Fra 1864 til 1870 var han lege ved nordre Trondhjems Amtssykehus i Overhalla - forløperen til Namdal sykehus. Sine kunnskaper om sinnsykepleien hadde han fra 2 år som reservelege ved Gaustad sykehus, supplert med kortere studieopphold ved sinnsykeasylene i Stockholm og Uppsala. I februar 1876 ble den andre direktør ved Rotvold asyl etter Ludvig Vilhelm Dahl. Jens Andreas Selmer ble etter 37 års virke som direktør og overlege ved Rotvol asyl etterfulgt av Olaf Gustav Sollied i 1912. Ridder av og Kommandør av St. Olaf. (http://www.strindahistorielag.no)	Selmer, Jens Andreas (I112486)
9829	Jens Claussen Parelius var født på Borggund prestegård . Han var sogneprest i Stjørdal og prost i Innherrad prosti fra 1639 og trolig til sin død. Stamfar til Parelius-slekta. Han var sønn av Claus Corneliussen og Maren Eriksdatter, og var den første som brukte Parelius-navnet. Se forøvrig NST Bind XIV side 289ff. Immatrikulert ved Universitetet i Leyden. (geni.com)	Gaas, Jens Claussen Parelius (I165380)
9830	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Breivik, Jens David (I152219)
9831	Jens Gabrielsen hadde gården til 1857, da han solgte den til sine tre eldste sønner. Gabriel Jenssen overtok hovedgården, mens de to andre måtte flytte ut. Jensstu sto da oppe i Gården til utskiftningen i 1887, da husene ble flyttet ned til der de nå står.	Singstad, Jens Gabrielsen (I9917)
9832	Jens Gabrielsen hadde gården til sin død i 1911. Den ble da overtatt av hans eldste sønn Gabriel Jenssen.	Singstad, Jens Gabrielsen (I13084)
9833	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Heiberg, Jens Gerhard (I104405)
9834	Jens Henrik Gjertsen f. 5/11 1737, d. 7/9 1796, Kaptein ved Nordenfjeldske Skiløberbataljon og Chef for Snaasenske Kompani. (Søn af Justitsraad, Krigskommissær og Borgermester i Trondhjem Jens Gjertsen, d. 1767, og Adelgunde Emahus). Siges af General v. Krogh i 1768 at være "en habil Skiløber". OM., Brystbill. i fuld Størr. *Redaktør E. R. Bætzmann, Kra. (geni.com )	Gjertsen, Jens Henrik (I159306)
9835	Jens Holmboe (født 1821 i Tromsø, død 1891) var en norsk embetsmann, statsråd og stortingsrepresentant. Holmboe tok juridisk embetseksamen i 1845. Han var fogd og sorenskriver i Hammerfest fra 1856. Da Finmarkens amt blei delt i to (Finmarkens amt og Tromsø amt) i 1866, blei han amtmann i den nordlige delen, et embete han hadde fram til 1874. Han blei valgt til stortingsrepresentant for Finnmarken i 1859, 1862 og 1868. I 1874 til 1884 var han statsråd med varierende poster (Justisdepartementet, Finansdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Marinedepartementet), og han var også i perioder medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Ved riksrettsaken i 1884 blei han fradømt statsrådsembetet. I 1886 blei han igjen innvalgt på Stortinget fra Finmarken. Han representerte da Høyre. Han var seinere byfogd i Arendal og sorenskriver i Moss. I 1889 blei han på ny innvalgt på Stortinget, denne gangen fra Smaalenenes amt. Jens Holmboe var sønnesønn av Jens Holmboe (1752 - 1804), som organiserte nyryddinga av Målselv og Bardu. Han var videre farfar til botanikeren Jens Holmboe (1880 - 1943). (Wikipedia)	Holmboe, Jens (I127848)
9836	Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner satte sine spor. Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976.[1] Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, for eksempel i Norge på 1950-tallet. Bjørneboes siste bok var den allegoriske sjøromanen Haiene. Bjørneboe var utpreget riksmålsmann, og hadde ingenting til overs for samnorsken; i flere av sine romaner og andre tekster latterliggjorde han denne. I 1967 ble han dømt for å ha utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en tråd, som senere ble frigitt. Han var fetter av André Bjerke. Jens Bjørneboe ble opprinnelig oppfattet som en konservativ kulturpersonlighet, men nærmet seg etterhvert anarkismen. Les mer: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe	Bjørneboe, Jens Ingvald (I150626)
9837	Jens Jakobsen Meland hadde gården til 1865, da han solgte den til sine to brødre Jakob Jakobsen og Ole Jakobsen. Han kjøpte en av gårdene på øvre Ingdal og flyttet dit. (E.Ø.)	Meland, Jens Jakobsen (I60558)
9838	Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og enken Anne Marie drev den til 1928, da hun solgte den til sin sønn Kristoffer Jenssen for kr. 3.000 og kår. (E.Ø.)	Hamn, Jens Jakobsen (I18425)
9839	Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og i 1934 har hans sønn Olaf Jenssen Øyangen overtatt den.	Bergsaunet, Jens Jakobsen Øyangen f (I12838)
9840	Jens Jenssen Åsmul den eldre hadde gården til 1839, da han solgte det halve av den til sin sønn Jens Jenssen for 83 ½ spd. Den andre halvdel solgte han samme år til sin sønn Ole Jenssen for 83 ½ spd. Gården ble da delt mellom dem. Jens Jenssen d.y. overtok dette bruksnummer.	Selbekk, Jens Jensen (I12803)
9841	Jens Johnsen hadde gården til sin død 18.07.1918. Den ble da overtatt av hans eldste sønn John Jenssen.	Singstad, Jens Johnsen (I13152)
9842	Jens Karlsson var Ridder Bonde på Billsta i Hackås och ägde även halva Västerhus på Frösön. Blev genom sitt gifte ägare av Öd, Marieby, där han bodde. Benämnd välboren man 1469, då han med sin bror Örjan Karlsson beseglade en köpehandling angående Våle i Hackås, var även väpnare och sannolikt även riddare. Hans son biskop Karl Jenssen benämns vara en Riddermans Mand, d.v.s. son av en riddare. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin) Verkade som ställföreträdande syssloman i Jämtland i juni 1449, vilket ej varit känt i tidigare forskning. Tydligen var brodern Erik Karlsson förhindrad från att komma till detta års lagting. (Källa: Supplement till JHD 1999, Olof Holm) Robelins påståenden att Jens Karlsson skulle ha varit bosatt på Öd, Marieby, varit gift med en Catharina Wibjörnsdotter 'till Öd', och haft en son Vibjörn Jensson i Öd är grundlösa. Vidare är N. Ahnlunds spekulation om att brödernas moder var dotter till Torsten Skeldulvsson, nämnd 1381-1423, orimligt av kronologiska skäl. (Källa: Supplement till JHD 1999, sid 128, Olof Holm) För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister. (Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund) Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner) till samma sociala klass som riddarna. (Källa: Bra Böcker) Vid Hackås vapenting 1448-06-25 beseglas en dom av Örjan, Peder och Jens Karlsöner, (deras måg) Ingemund Olavsson och lagmannen Peder Olavsson. (Supplement till JHD 1999, Olof Holm) -------------------- Lagrättsman och Väpnare. Notater: - Kilder: Roger de Robelin - Skanke ætten side 111	Schancke, Jens Karlsson (I141222)
9843	Jens Kielland, Jens Zetlitz Monrad Kielland, født 29. juli 1866, fødested Stavanger, Rogaland, død 8. august 1926, dødssted Oslo. Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841 - 1915) og Diderikke ("Dikka") Jørgine Monrad (1842 - 1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869 - 1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826 - 1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832 - 1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897 - 1972) og Else Christie Kielland (1903 - 93); brorsønn av Kitty Kielland (1843 - 1914) og Alexander Lange Kielland (1849 - 1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873 - 1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894 - 1963). Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund. Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 188790 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin. Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis. Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som " uten å kopiere " viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur. Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole. Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger. Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering. (www.snl.no)	Kielland, Jens Zetlitz Monrad (I97473)
9844	Jens Knutsen hadde gården til 1862, da han hadde utstedt skjøte på den til sin brorsønn Jens Jakobsen. Han flyttet da til Hamna. (E.Ø.)	Singstad, Jens Knutsen (I18423)
9845	Jens Olsen Meland hadde gården til 1896, da han skjøtet den til sin svigersønn Peter Olausen for kr. 1.000 og kår. (E.Ø.)	Meland, Jens Olsen (I60178)
9846	Jens Olsen hadde gården til 1923, da han solgte den til sin sønn Ole Jenssen for kr. 5.000 og kår.	Singstad, Jens Olsen (I13199)
9847	Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum)[1] var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør. Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden. Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 1947 - 50 og 1954 - 59 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» 1950 og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985). (Wikipedia)	Book-Jenssen, Jens Peter (I132171)
9848	Jens Rolfsen (født 1765 i Kristiansand, død 1819). Han var først skipsbygger i Kristiansand, senere skipper, grosserer, sykehusforstander og forlikskommisær i Bergen og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Bergen Byes Deputerede». Han tilhørte selvstendighetspartiet. Gjennom svigerfaren, biskop Johan Nordahl Brun, kom han inn i samme akademiske krets som Wilhelm Frimann Koren Christie, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen. På Eidsvold satt han i finanskomiteen og var også medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai. Blant hans etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen og forfatteren Nordahl Grieg. (Wikipedia)	Rolfsen, Jens (I101009)
9849	Jens Schow Fabricius, født 1758, død 1841, født i Larvik, norsk sjøoffiser. Kommandant på Fredriksvern festning 1801 - 14, til 1810 også verftsjef. I 1814 kontreadmiral og sjef for Sjøkrigskommissariatet. Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han en kort tid fungerte som president. Etter foreningen med Sverige sjef for Sjøkrigskollegiet. 1816 - 36 sjef for Marinekommandoen under statsråd Fastings opphold i Stockholm. Viseadmiral 1821. I 1824 valgt til stortingsmann for Bratsberg amt. (www.snl.no) ----------- Fabricius var født i Larvik 3die mars 1758, blev officer 1779, kommandør 1801 og tok som saadan bolig i Fredriksvern, hvor flaaten dengang hadde sit verft og sin hovedstation. I 1814 blev han kontreadmiral og en av kong Kristian Fredriks 18 nybakte kammerherrer. I 1821 viceadmiral og øverstkommanderende over flaaten. I 1836 tok han avsked, 78 gammel. Han hadde da i flere aar bodd paa Osebakken i Gjerpen i den efter ham opkaldte «admiralsgaarden», som nu er indlemmet i Porsgrund. Som repræsentant for «sødefensionen» valgtes han sammen med sekondløitnant Thomas Konow til medlem av riksforsamlingen. Fabricius var 56 aar og Konow 18, den ene flaatens ældste, den anden dens yngste officer. Et meget besynderlig valg! I riksforsamlingens tredje uke fungerte Fabricius som præsident; men i den uke holdtes der næsten ikke møter. Det lille, han talte under forhandlingerne, var nogen ord mot adel og arvelige forrettigheter. Han gjorde sig meget litet gjældende i riksforsamlingen, i en henseende undtaget, hvorav han har stor ære. Han var en venlig og god mand, og skjønt en krigsmagtens repræsentant, søkte han efter evne at lægge en dæmper paa den bitre partikamp og det uhyggelige forhold, som der paa visse hold ikke var saa ganske litet av mellem repræsentanterne. Det bør særlig mindes til hans evindelige hæder, at det var efter hans forslag, Eidsvoldsmændene i sit sidste møte den 20de mai «dannet broderkjæde» og ropte, mens taarerne fløt av manges øine: «Enige og tro, til Dovre falder!» I 1824 var Fabricius stortingsmand for Bratsberg. Han døde i «Admiralsgaarden» 7de april 1841, 83 aar gammel. Da det alt længe kun hadde været et tidsspørsmaal, naar Osebakken lagdes til Porsgrund og skiltes fra Gjerpen, blev han begravet paa østre Porsgrunds kirkegaard, hvor hans den 29de september 1835 avdøde, 65 aar gamle hustru Elisabet Marie Schive av samme grund var stedt til hvile. Saavel sønnen Karenius Fredrik, f. 1806, som sønnesønnen Jens Schou blev officerer i marinen og ansete mænd i sit fag. Forfatterinden Karen Sundt har i 1917 skrevet nogle erindringer i Skiensbladet «Fremskridt». Hun var da i sit 76de aar, og skjønt de vel er noget romantiserede, tør de i denne forbindelse læses med interesse. Frøken Sundt siger, at hun oftere hadde hørt, hvad hun her fortæller, av sin mormor[1]: «Jeg husker, som det var idag, den 24de oktober 1812. Det var et forfærdelig veir den dagen; det blaaste en orkanagtig storm fra sydøst. Den tiltok i styrke, eftersom timerne skred. Det stod ind fra sjøen med taake og sneilinger. Op mot middag var mørket begyndt at falde paa. I kommandantboligen (hos Fabricius) hersket stor travlhet. Der skulde holdes festmiddag til ære for sjøhelten kaptein Holm, som hadde utvist saa glimrende tapperhet under sjøslaget ved Lyngør. Holm hadde ikke været i Fredriksvern siden. Hans venner og vaabenbrødre imøtesaa hans komme med glæde. Med en lodsskøite fra Kragerø hadde han skikket bud. Han kunde sikkert ventes den antydede dag. Derfor hadde fru kommandørinde Fabricius i al hast laget til fest. Hun hadde latt slagte den fete kalkun, som ellers skulde været gjemt til jul, og hun sparte ikke paa noget for at gjøre det festlig. Men eftersom dagen skred og uveiret øket paa, blev stemningen i kommandantboligen mindre belivet. Fru kommandørinden trippet paa sine høihælede sko ut og ind fra stue til kjøkken. Hun var nervøs og urolig. Tænk, om maten skulde bli bortskjæmt ved at staa hen! Der la sig en trykket stemning over de ankomne gjester. Det lettet noget, da verten bød paa et glas av sin fineste madeira. Veiret var og blev det samme. Det var mørkt utenfor som i en grav. Stormen fór ulende omkring hushjørnet; det lød stundom som røster fra forpinte aander. Mellem stormens hvin hørtes lyden av de voldsomme bølger, som brøt og brak ind mot land. Alle var enige, om, at det var umulig, at Holm hadde vovet at sætte over Langesundsfjorden i slikt veir; det maatte jo gaa paa livet løs med den lille jagten. Visst var han en vovehals i alle stykker; men han maatte vel ha tat hensyn; der var jo kvindelige passagerer ombord. Det var fru kaptein Seidelin med barn og pike og frøken Gaarder fra Larvik. Saa enedes man endelig om at gaa tilbords, og under bordets glæder blev stemningen belivet. Al frygt og ængstelse for den kjære ventede gjest var som svunden hen i en taake; man slog sig til ro med, at han for øieblikket tilbragte en behagelig kveld i selskap med Simon og Just Wright i Langesund. Mormors gamle øine lyste, da hun fortalte, at hun hadde været kommandørens borddame. Saa beskrev hun selskapsbordet i al sin pragt og overflod av mat og drikke. Paa bordet, som var dækket i hesteskoform, figurerte to store kaker, en mandelskrokan og en taarnterte, kommandørindens stolthet. Om bordet sat officerer i galauniform og damer i atlask og silke, nogen med diamantsmykker og egte perler. Den lavloftede, noget skumle stue var oplyst med lysekrone og vokslys i sølvarmstaker. Man sat længe tilbords; der blev sunget selskapssanger og holdt taler. Kommandør Fabricius talte for hædersgjesten, som forgjæves var ventet, og som blev savnet i vennekredsen. Man var kommet i humør; men saa med ett hændte noget, som la en dæmper paa al munterheten. En av damerne, den kvikkeste av alle, fór pludselig sammen og saa sig om med et forvirret blik. «Hvad er det for en gyselig kold trækvind? Et vindu maa være aapnet, kanske blaast op av stormen?» Der var ingen av de, øvrige i selskapet, som hadde kjendt nogen trækvind; likevel var der en av herrerne, som reiste sig og gik for at undersøke vinduerne. De var alle igjen, og dørene til stuen var fast lukket. Den dame, som hadde været skyld i forvirringen, fattet sig øieblikkelig. «Kan hænde, jeg bare er en smule echauferet,» sa hun med et fremtvunget smil. Der indtraadte en trykkende pause; man takket for mat og reiste sig fra bordet. Næste dag indløp efterretning om, at kaptein Holm var «blit i Langesundsfjordens bølger». (www.slekt.org)	Fabricius, Jens Schow (I95882)
9850	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Stoltenberg, Jens (I98022)

Notater

Linket til

9801

James W. Kaaro
Lewistown paper 7-5-1979
Lewistown, MT

James W. Kaaro, 62, well known trick roping artist and former Fergus County Sheriff, died Saturday evening following a performance at Hamilton.
He collapsed while performing at the banquet of the annual convention of Montana Sheriff's and Peace Officers Association and died shortly afterward in the Hamilton Hospital.
Funeral services will be held Thursday at 2:00 pm at Creel-Morrison-Retz Chapel with Rev. Arthur I Schroeder officiating. Interment will follow in the Lewistown City Cemetery with military honors at graveside by Lewistown American Legion Post No. 16.
Kaaro died just one day after his retirement as a wage investigator for the Montana Department of Labor. He was living at Belgrade at the time of his death.
He was born June 21, 1917 in Great Falls, the son of John & Ellen Kaaro. He was raised in the Fergus area and attended Lewistown Schools.
He was married to Shirley Hansen, July 30, 1973, in Sheridan, Wyoming.
Kaaro broke and trained horses in Central Montana after leaving school, then worked two summers on a dude ranch in California. He saw his first trick roper at a rodeo there and practiced until he became a professional himself.
Kaaro enlisted in the US cavalry in 1939. It was disbanded about this time the US entered World War II. When the change was made to mechanized units, Kaaro injured his leg riding a motorcycle and spent more than a year in a hospital. When he returned to duty, he entertained the troops as a trick roper.
After his discharge from the Army, Kaaro joined a Wild West Show in Georgia. He then traveled with Cole Brothers Circus, beginning in 1948, and then with King Brothers Circus. He performed as a roping artist, trick rider and was also an animal trainer.
Kaaro returned to Montana in 1953. He was in law enforcement from 1957 - 1971, serving two years as Fergus County Sheriff. He was then superintendent of the Montana Center for Aged until moving to Helena to work for the Department of Labor. He recently moved to Belgrade.
Kaaro had performed as a trick roping artist throughout the United States and Canada. He was one of nine ropers invited to the only World Championship Contest ever held, sponsored by the National Cowboy Hall of Fame and Western Heritage Center in Oklahoma City.
He also performed on the Johnny Carson show on television.
Kaaro was an after-dinner speaker and had entertained at numerous conventions and meeting throughout the state in recent years.

James W. Kaaro
Funeral services for James W. Kaaro was held Thursday afternoon at Creel-Morrison-Retz Funeral Chapel with Rev. Arthur I. Schoeder officiating.
Music was provided by Louise Langford on the organ and Vi and Arthur Schroder sang, the song selections included "No Tears in Heaven", "Its not An Easy Road" & "Beyond the Sunset".
Pallbearers were Joe Hood, Jack Songer, Bud Grindheim, Sonny Smith, Larry Jordan and Don Pfau.
Interment was in Lewistown City Cemetery, Lewistown, Mt.

Kaaro, James Walter (I149321)

9802

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Storholt, Jan Egil (I113552)

9803

Jan H.B. Moe er født i Oslo. Han var daglig leder i Ole Moe AS fra 1958-89 og britisk konsul fra 1967 til 1995. Moe har hatt en rekke styreverv i bedrifter samt politiske verv. Han er tildelt Member of the Order of the British Empire (MBE).

(Aftenposten)

Moe, Jan Hilmar Borchrevink (I148029)

9804

Jan Herman Linge (født 28. januar 1922 i Trondheim, død 25. juni 2007) var en norsk ingeniør og båtkonstruktør. Han var sønn av skuespilleren Martin Linge og hustru Margit F. Vogt. Faren, Martin Linge, er mest kjent som den første kompanisjef i NORIC 1, etter krigen kjent som Kompani Linge.
Linge dro til sjøs 15 år gammel på MT «Oro» av Arendal. Han trivdes svært godt på de syv hav og alle planer om videre utdannelse ble stilt i bero. Faren var ikke enig i sønnens prioriteringer og dro ut i verden for å finne ham og få ham hjem. De møttes i Singapore og sammen mønstret de på et annet skip i 1939 og jobbet seg hjemover.

Linge hadde praksistid ved skipsverft i 1940 og 1941. Han startet sine studier i 1943, men krigen satte en foreløpig stopper for disse. Gjenopptok studiene etter krigens slutt og utdannet seg til skipsingeniør (Naval Architecture) i England og USA i 1946 - 1949.
Linge flyktet til Sverige i den selvkonstruerte og -bygde seilbåten «Vito». Derfra kom han seg videre til England med en britisk motorkanonbåt. Linge ble utdannet som SOE-agent og var med i Kompani Linge 19441945. Han landet i det tysk-okkuperte Norge i fallskjerm vinteren 1944/45 som sabotør og instruktør for Hjemmestyrkene (Milorg) i D12 (Akershus/Hedmark).

Linge ble senere tatt til fange under en aksjon og sendt til Tyskland etter Gestapoforhør. Linge klarte å rømme underveis, og kom seg over til de fremrykkende amerikanske styrker. Tidlig i april 1945 kom han tilbake til England, og ble instruktør for nye agenter.
Ingeniør i Båtservice Verft A/S (A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted) i Mandal i 1949-1956. I denne tiden konstruerte han motortorpedobåten «Nasty» som er grunnlaget for Tjeld-klassen. Disse båtene var i kontinuerlig produksjon fra høsten 1957 (prototypen «Nasty») til omkring 1970. Båttypen ble også eksportert til Tyskland, Hellas, Tyrkia og USA. Totalt ble det bygget 42 båter i denne klassen i Norge. Dessuten ble 6 ble bygd i USA.

I sitt eget båtdesign- og konsulentfirma, Jan H. Linge A/S, konstruerte Linge en rekke hurtiggående motorbåter for Draco, Fjord, Windy og andre. Linge konstruerte seilbåten Soling, som ble valgt til olympisk klasse i 1968 og var med i hele 8 olympiske leker. Yngling, også tegnet av Linge, ble internasjonal klasse i 1979 og olympisk klasse fra Athen-OL 2004. Linge har også konstruert diverse 5,5 metere, andre seilbåter og havseilere. Lingekonstruksjoner kjennes gjerne på «ling» endelsen i navnet.

(Wikipedia)

Linge, Jan Herman (I134447)

9805

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Guillot, Jan Oskar Sverre Lucien Henri (I167086)

9806

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Bjørkøy, Jan Paul (I40837)

9807

Jane Wyman (born Sarah Jane Mayfield; January 5, 1917 September 10, 2007)[1] was an American singer, dancer, actress, and philanthropist whose career spanned seven decades. She had also appeared as a guest on several talk and variety shows, and as a panelist on several game shows.
Wyman's 61-year acting career began in 1932. She signed up with Warner Bros. at age 19, where she played the leading lady in most of her movies. As a popular contract player, her roles included starring alongside William Hopper in Public Wedding (1937), Ronald Reagan and Eddie Albert in Brother Rat (1938) and its sequel Brother Rat and a Baby (1940), Dennis Morgan in Bad Men of Missouri (1941), Marlene Dietrich in Stage Fright (1950), and Sterling Hayden in So Big (1953). She was also featured opposite Rock Hudson in Magnificent Obsession (1954). She received an Academy Award for Best Actress for her performance in Johnny Belinda (1948), and was a three-time winner of a Golden Globe. She achieved continuing success in the television soap opera Falcon Crest (19811990), in which Wyman played the lead role of villainous matriarch, Angela Channing. She was also the first wife of Ronald Reagan; they married in 1940 and divorced in 1949.

https://en.wikipedia.org/wiki/Jane_Wyman

Wyman, Sarah Jane (I143562)

9808

Janet Gail Samuelson, age 81, of Willmar, died Thursday, December 14, 2017, at Bethesda Grand in Willmar. Funeral services held at Our Saviors Lutheran Church in Sacred Heart. The Rev. Dale Svendsen officiate. Burial in the church cemetery.

Janet Gail Samuelson was born on January 22, 1936, on the family farm near Granite Falls, Minnesota to Howard and Bernice (Jordet) Halvorson. She grew up on the farm near Granite Falls and graduated from Granite Falls High School in 1954. Following high school Janet worked at the doctors office in Granite Falls. She was united in marriage to James Milo Samuelson on June 15, 1957, at the Granite Falls Lutheran Church. They made their home in Sacred Heart where Janet and James raised their family. When her youngest, Jennifer started school, Janet began working as a para professional at the Sacred Heart school. She retired from the school in 1995, and she and James moved to their home on Diamond Lake. They lived there until they moved to Willmar in 2000. Janet loved animals-particularly her dogs, doing crafts, scrapbooks, reading, and loved spending time at the lake and the pool. She was a Sunday school teacher and a Brownie Leader when her kids where young. She was also a member of the Sacred Heart Homemakers Club.

Survivors include her husband James of Willmar, her beloved dog Eddie, her daughters and sons: Laurie (and Darrell) Bruns of Renville, Scott (and Karen) of Willmar, Jamie (and Kim) of Sacred Heart, Rick (and Mary) of Sacred Heart, and Jennifer (and Kevin Bruns) Samuelson of Renville; 13 grandchildren and 11 great grandchildren; her sister Sandra Samuelson of Willmar; many nieces, nephew, and other relatives and friends. She preceded in death by her parents.

Samuelson, Janet Gail Halvorson (I199036)

9809

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Holm, Jared (I78402)

9810

Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken. Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.

(Wikipedia)

Les mer: https://nbl.snl.no/Andr%C3%A9_Bjerke

Bjerke, André (I102247)

9811

Jarl.Brevik a broadpark.no

Kilde (S804)

9812

Jarle Lindaas (1921-1940). Lettmatros på "D/S Prinsesse Ragnhild", omkom då båten gjekk ned etter eksplosjon av mine eller sabotasje utanfor Bodø.

Warsailors: http://www.warsailors.com/homefleet/shipsp.html

Våre Falne: http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Krigsseilerregisteret: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/909921/

https://minnehallen.no/personer/jarle-lindaas/

Lindås, Jarle (I140718)

9813

Jarle bor på Kyrksætherøra. Ingen barn.

Sivertsvik, Jarle Magnar (I79825)

9814

Jarle tok svennebrev i 1944 etter læretid hossnekkermester Carl D. Fyhn. Han tok etterutdannelse i Danmark og var med på å lage møbler til den danske kongefamilie. Fra 1947 til 1967 arbeidet han hos O. Pettersens eftf., Bakklandet, Trondheim, hvoretter han måtte slutte ( Parkinson ).

(Hitterslekt)

Hernes, Jarle Sigurd (I144882)

9815

Jean K Glumac, age 94, of Sun City West AZ, formerly of Fridley MN.

Jean was a sustaining member of Executive Women International and retired from Wells Fargo Company where she served as an Executive Secretary.

Survived by husband Richard 'Dick' Glumac; son, Thomas Richard Glumac (Sandra); grandchildren, Mark Thomas Glumac (Nicole), Yvonne Brazelton; great-grandchildren, Nellavieve Glumac, Dylan Glumac-Berberich, Ebony Brazelton, Kiera Brazelton, Anthony Brazelton, and Ariana Connor; brother, James Anderson, and sister, Marilyn Stuckey.

Interment Fort Snelling National Cemetery

Funeral arrangements have been entrusted to Kozlak Radulovich Funeral Chapels 612-789-8869 kozlakradulovich.com

Star Tribune Minneapolis Minnesota published on January 5, 2025

Glumac, Jean Kathleen Anderson (I202355)

9816

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Michelot, Jean de Beau Valle (I84426)

9817

Jeanine Mae Thomas
April 23, 1939 - October 13, 2010

Jeanine Mae Thomas, the daughter of John and Gertrude (Johansen) Johanson, was born April 23, 1939, in St. Paul, Nebraska. She received her early education in St. Paul and later moved to Royal and graduated from the Royal High School in 1957.

On May 31, 1957, Jeanine married Rollie Thomas at the Bethlehem Lutheran Church in Royal. Following their marriage they lived in Spencer and then to an acreage near Greenville for over 17 years. They moved back to Spencer in 1988, while living in Spencer, Jeanine worked at J.C. Penney's for several years. She was a member of the Bethany Lutheran Church.

Jeanine was an excellent seamstress, an avid reader, she was very creative and enjoyed most any craft including woodworking. She mostly enjoyed having coffee with her sisters and spending time with her grandchildren.

Jeanine passed away on October 13, 2010, at St. Luke Lutheran Home in Spencer at the age of 71. She is preceded in death by her parents; one brother, Daryl Johanson and one sister, Darlene Englert.

She is survived by her husband, Rollie of Spencer; her children and their spouses: Lori Gray (Terry) of Arnolds Park, IA, Steve Thomas (Marla) of Spencer, IA, Craig Thomas (Jane) of Sioux Falls, SD and Jill Chicras (Paul) of Zimmerman, MN; grandchildren: Alissa Hansen (Matt), Katie Gray, John and Sara Thomas, Kylie and Parker Thomas, Devin and Drew Chicras; great-grandchildren, Kelsi and Blake Hansen; sisters, Marlene Moding (Clair) of Everly, IA and Marjorie Mortensen (Keith) of Royal, IA; brothers, LaVern Johanson (JoAnn) of Peterson, IA and James Johanson (Andrea) of Eden, GA; special friends, Jeff and Emily Sorenson and family; other relatives and friends.

Funeral Services will be held at 1:30 PM on Saturday, October 16, 2010, at the Bethany Lutheran Church in Spencer with Pastor Tom Dettmer officiating. Interment will follow at Riverside Cemetery, Spencer, Iowa.

Thomas, Jeanine Mae Johansen (I136982)

9818

Jeanne Audrey Sandness, our beloved mother, grandmother, and sister was delivered into God's hands Jan. 17, 2005. Jeanne was born on Aug. 21, 1931 to George Wick and Annie Nelson (Swanson) in Two Harbors, Minn. She attended school and grew to young womanhood in Two Harbors. On Oct. 14, 1948 she married Robert Sandness. After serving as an Army wife, she and Bob lived at their home in Two Harbors until his death in 1999. Later she moved to Nickelson's Assisted Living where Shirley, Lester and the staff lovingly cared for her until ill health caused her to move to Sunrise Nursing Home. Following a brief stay at United Hospital in St. Paul, she passed away at the Lexington Health Center here on Monday. Jeanne was a devoted wife of 50 years and a loving mother, grandmother, sister, and friend to all who knew her. She was a member of Living Water Fellowship (Assemblies of God) in Two Harbors. The greatest treasure of her life was her faith in and relationship with the Lord Jesus Christ. She was preceded in death by her parents; husband, Robert; and a granddaughter, Leah Sandness. Those privileged to have shared her life include her son, Mitchell and his wife Pamella Sandness of Two Harbors; daughter, Savannah (Shirley) and her husband, Greg Boutin of Oliver, Wis.; four grandchildren, Peter and his wife Nicole Gordon of Oakdale, Minn., Stephanie Gordon, Zachary and Amber Sandness, all of Two Harbors; and three great-granddaughters, Emily, Elena and Elise Gordon of Oakdale; two brothers, Marvin (Eileen) Wick of Duluth, and Dwayne (Lois) Wick; and one sister, Mary (Allen) Michaelson, all of Two Harbors; several aunts, nieces and nephews. VISITATION:6:30-8:30 p.m. Thursday, Jan. 20, in Cavallin's Funeral Home in Two Harbors. Funeral service will be held at Living Waters Fellowship, 501 7th Avenue in Two Harbors on Friday, Jan. 21, at 10:30 a.m.

Sandness, Jeanne Audrey Wick (I203172)

9819

Jeanne E. Holden, 88, passed away Saturday, December 3, 2022, at a local hospital surrounded by her family. Jeanne was born at home on August 16, 1934, in Sioux City, Iowa to Harold and Vera Schwedler. Jeanne married Richard Holden on April 15, 1990. A family graveside will be held at a later date.

Jeanne worked at Interbake food for 30 years before retiring in 1990. Family was very important to Jeanne. She lived a simple life and could usually be found at home gardening and watching her birds enjoying her flowers.

Jeanne is survived by her daughters, Vicky (Randy) Johnson and Debbie (Rob) Roy; her daughter-in-law, Nellie Harris; and numerous grandchildren, great grandchildren and great-great grandchildren.

Jeanne was preceded in death by her parents; her husband, Richard Holden; son Terry Harris, daughter Tammy Torgerson, and brother, Harold Jr, Schwedler.

Holden, Jeanne E. Schwedler (I186424)

9820

Jeg søker opplysninger om Peder Iversen og Ingeborg Jørgensdatter som
flyttet fra Orkdalen i Sør Trøndelag til Gillesvåg i Bodin Prestegjeld i
1850 sammen med et annet par, Ole Larsen og Johanna Iversdatter. Ingeborg
er sannsynligvis datter av Jørgen Erichsen Sundli, men Peder har jeg ingen
andre opplysninger om enn at han døde 8/3/1860.

Sundli, Ingeborg Jørgensdtr. (I11651)

9821

Jeg tok artium 1804 og teologisk embedseksamen 1810, begge med laudabilis. Under Kjøbenhavns beleiring deltok jeg som korporal i studenterkorpset. 1811 ble jeg personellkapellan i Ringebu og 1813 i Land, ble 1816 sogneprest til Lenvig, 1820 til Lesje og 1829 til Gausdal, men innen jeg kunne overta det siste kall avgikk jeg ved døden. Jeg var ansett som en dyktig og nidkjær prest og meget avholdt av min menighet.

Heyerdahl, Nils Roth Blix (I170633)

9822

Jekteskipper, Båtbygger, jektereder, handelsmann og jordeier

Christophersen, Elling (I136108)

9823

Jennie eller Gina

Knudson, Gina (I131101)

9824

Jens Aars (1. oktober 1779 - 27. mars 1834) var ein norsk prest, hoffpredikant og stortingsmann.
Aars som var frå Christiania var elev ved latinskulen i heimbyen, gjekk ut frå skulen som student i 1796. Han tok teologisk embetseksamen i 1801 med laud. År 1804 vart han residerande kapellan til Rødøy, i 1806 vikarprest i Enebakk. Frå 1817 var han sokneprest i Hadsel. I 1821 vart han utnemnd til sokneprest i Lier og i 1827 til hoffpredikant.
Aars representerte Nordlandenes amt på Stortinget i 1821, og på det overordentlege storting året etter. I 1821 var han medlem av ni komitear. Han var medlem av Stortingets deputasjon til Stockholm i 1823. På tinget høyrde han opphavleg til opposisjonen, men ettersom han hadde søkt Lier soknekall modererte han synspunkta i retning kongen.
Aars var mellom valmennene i Akershus til det overordentlege storting 1814, og til stortingsvala 1824 og 1827 for Buskerud amt. Alle tre gongane hamna han på 2. eller 3. varamannsplass.
I 1832 vart han geistleg medlem av Vasaordenen.
Han døydde på Frogner prestegard i Lier.

(Wikipedia)

Aars, Jens (I125274)

9825

Jens Amundsen Fenstad (født 1778 i Stadsbygd i Sør-Trøndelag, død 9. november 1825 i Bergen) var en norsk falskmyntner, den siste som ble henrettet for falskmyntneri her i landet.
Fenstad ble døpt den 3. mai 1778 i daværende Stadsbygd prestegjeld, nåværende Indre Fosen kommune. Han var sønn av en selveiende bonde, og ble morløs i en alder av fem år. Han giftet seg i 1801 og ble far til fire barn, men kom tidlig i konflikt med både loven og sine naboer. Foruten tyveri, nasking og omstreiferi ble notorisk kjent som falskmyntner. Han er også kjent som den eneste i norgeshistorien som har fått fire dødsdommer etter hverandre.

Les hele historien på:

https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Amundsen_Fenstad

https://www.nb.no/items/9513138a749504b054704df193daeb8d?page=13&searchText=Stj%C3%B8rna

Fenstad, Jens Amundsen (I171092)

9826

Jens Andersen Huus kjøpte Sør-Dyrø av Friis i 1820. Han lot sønnen Enok Andreas Jensen Huus overta ene parten på bygsel i 1825, men 5 år senere fikk han heimel. Broren Petter Jensen Huus fikk samtidig. skjøte på andre parten. I 1363 ble det holdt skylddeling på brukene. Samtidig overdrog Enok Jensen og kone Kjerstine Gundersdatter sin gård til sønnen Anton.
(Frøyaboka)

Andersen, Jens (I82004)

9827

Jens Andreas Selmer (født 17. mai 1911 i Dovre, død 30. august 1995 i Oslo) var arkitekt, kjent for mange boligprosjekter etter andre verdenskrig og var en av de viktigste gjenreisningsarkitektene. Hans arbeider er preget av en lavmælt hverdagsarkitektur med fokus på livet som skulle leves i boligene.

Jens Andreas Selmer var sønn av ingeniør Einar Thams Selmer (1869-1942) og lærer Alette Kristine Landstad (1878-1964).

Etter å ha tatt examen artium i Drammen i 1931, studerte Selmer ved Kungliga Tekniska Högskolan i årene 1932 til 1936. Sommeren 1935 arbeidet han som assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som da var en av Sveriges mest betydelige arkitekter. I 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Med seg hjem hadde han lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner.

Hjemme i Norge arbeidet han fra 1938 for Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas fram til 1942, og deretter for Arnstein Arneberg før han startet egen praksis i 1943, og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (19121980).

Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og OBOS-blokker, hvor blokken i Helgesens gate 78 fra 1946 for OBOS er den første som ble oppført i Oslo etter krigen. Han tegnet også flere blokker sammen med Krag på Tveita, Bogerud og Bøler, i Bølerlia.

Med konen Wenche Selmer, som han tidlig arbeidet med, blant annet om 44 hus for kunstere ved Ekely som de ferdigstilte i 1951 og giftet seg med i 1954, vant han flere priser. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i Trosterudstien 1 på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur.

( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Andreas_Selmer_(1911%E2%80%931995) )

Selmer, Jens Andreas (I188333)

9828

Jens Andreas Selmer tok sin medisinske embetseksamen i 1859. Før dette hadde han praktisert som privatlege og distriktslege. Fra 1864 til 1870 var han lege ved nordre Trondhjems Amtssykehus i Overhalla - forløperen til Namdal sykehus. Sine kunnskaper om sinnsykepleien hadde han fra 2 år som reservelege ved Gaustad sykehus, supplert med kortere studieopphold ved sinnsykeasylene i Stockholm og Uppsala. I februar 1876 ble den andre direktør ved Rotvold asyl etter Ludvig Vilhelm Dahl.
Jens Andreas Selmer ble etter 37 års virke som direktør og overlege ved Rotvol asyl etterfulgt av Olaf Gustav Sollied i 1912.
Ridder av og Kommandør av St. Olaf.

(http://www.strindahistorielag.no)

Selmer, Jens Andreas (I112486)

9829

Jens Claussen Parelius var født på Borggund prestegård . Han var sogneprest i Stjørdal og prost i Innherrad prosti fra 1639 og trolig til sin død. Stamfar til Parelius-slekta. Han var sønn av Claus Corneliussen og Maren Eriksdatter, og var den første som brukte Parelius-navnet. Se forøvrig NST Bind XIV side 289ff.

Immatrikulert ved Universitetet i Leyden.

(geni.com)

Gaas, Jens Claussen Parelius (I165380)

9830

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Breivik, Jens David (I152219)

9831

Jens Gabrielsen hadde gården til 1857, da han solgte den til sine tre eldste sønner. Gabriel Jenssen overtok hovedgården, mens de to andre måtte flytte ut. Jensstu sto da oppe i Gården til utskiftningen i 1887, da husene ble flyttet ned til der de nå står.

Singstad, Jens Gabrielsen (I9917)

9832

Jens Gabrielsen hadde gården til sin død i 1911. Den ble da overtatt av hans eldste sønn Gabriel Jenssen.

Singstad, Jens Gabrielsen (I13084)

9833

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Heiberg, Jens Gerhard (I104405)

9834

Jens Henrik Gjertsen f. 5/11 1737, d. 7/9 1796, Kaptein ved Nordenfjeldske Skiløberbataljon og Chef for Snaasenske Kompani. (Søn af Justitsraad, Krigskommissær og Borgermester i Trondhjem Jens Gjertsen, d. 1767, og Adelgunde Emahus). Siges af General v. Krogh i 1768 at være "en habil Skiløber". OM., Brystbill. i fuld Størr. *Redaktør E. R. Bætzmann, Kra.

(geni.com )

Gjertsen, Jens Henrik (I159306)

9835

Jens Holmboe (født 1821 i Tromsø, død 1891) var en norsk embetsmann, statsråd og stortingsrepresentant.
Holmboe tok juridisk embetseksamen i 1845. Han var fogd og sorenskriver i Hammerfest fra 1856. Da Finmarkens amt blei delt i to (Finmarkens amt og Tromsø amt) i 1866, blei han amtmann i den nordlige delen, et embete han hadde fram til 1874.
Han blei valgt til stortingsrepresentant for Finnmarken i 1859, 1862 og 1868. I 1874 til 1884 var han statsråd med varierende poster (Justisdepartementet, Finansdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Marinedepartementet), og han var også i perioder medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Ved riksrettsaken i 1884 blei han fradømt statsrådsembetet. I 1886 blei han igjen innvalgt på Stortinget fra Finmarken. Han representerte da Høyre.
Han var seinere byfogd i Arendal og sorenskriver i Moss. I 1889 blei han på ny innvalgt på Stortinget, denne gangen fra Smaalenenes amt.
Jens Holmboe var sønnesønn av Jens Holmboe (1752 - 1804), som organiserte nyryddinga av Målselv og Bardu. Han var videre farfar til botanikeren Jens Holmboe (1880 - 1943).

(Wikipedia)

Holmboe, Jens (I127848)

9836

Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner satte sine spor. Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976.[1]

Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, for eksempel i Norge på 1950-tallet. Bjørneboes siste bok var den allegoriske sjøromanen Haiene.

Bjørneboe var utpreget riksmålsmann, og hadde ingenting til overs for samnorsken; i flere av sine romaner og andre tekster latterliggjorde han denne. I 1967 ble han dømt for å ha utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en tråd, som senere ble frigitt. Han var fetter av André Bjerke.

Jens Bjørneboe ble opprinnelig oppfattet som en konservativ kulturpersonlighet, men nærmet seg etterhvert anarkismen.

Les mer: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe

Bjørneboe, Jens Ingvald (I150626)

9837

Jens Jakobsen Meland hadde gården til 1865, da han solgte den til sine to brødre Jakob Jakobsen og Ole Jakobsen. Han kjøpte en av gårdene på øvre Ingdal og flyttet dit.

(E.Ø.)

Meland, Jens Jakobsen (I60558)

9838

Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og enken Anne Marie drev den til 1928, da hun solgte den til sin sønn Kristoffer Jenssen for kr. 3.000 og kår.

(E.Ø.)

Hamn, Jens Jakobsen (I18425)

9839

Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og i 1934 har hans sønn Olaf Jenssen Øyangen overtatt den.

Bergsaunet, Jens Jakobsen Øyangen f (I12838)

9840

Jens Jenssen Åsmul den eldre hadde gården til 1839, da han solgte det halve av den til sin sønn Jens Jenssen for 83 ½ spd. Den andre halvdel solgte han samme år til sin sønn Ole Jenssen for 83 ½ spd. Gården ble da delt mellom dem. Jens Jenssen d.y. overtok dette bruksnummer.

Selbekk, Jens Jensen (I12803)

9841

Jens Johnsen hadde gården til sin død 18.07.1918. Den ble da overtatt av hans eldste sønn John Jenssen.

Singstad, Jens Johnsen (I13152)

9842

Jens Karlsson var Ridder

Bonde på Billsta i Hackås och ägde även halva Västerhus på Frösön. Blev genom sitt gifte ägare av Öd, Marieby, där han bodde. Benämnd välboren man 1469, då han med sin bror Örjan Karlsson beseglade en köpehandling angående Våle i Hackås, var även väpnare och sannolikt även riddare. Hans son biskop Karl Jenssen benämns vara en Riddermans Mand, d.v.s. son av en riddare. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin)

Verkade som ställföreträdande syssloman i Jämtland i juni 1449, vilket ej varit känt i tidigare forskning. Tydligen var brodern Erik Karlsson förhindrad från att komma till detta års lagting. (Källa: Supplement till JHD 1999, Olof Holm)

Robelins påståenden att Jens Karlsson skulle ha varit bosatt på Öd, Marieby, varit gift med en Catharina Wibjörnsdotter 'till Öd', och haft en son Vibjörn Jensson i Öd är grundlösa. Vidare är N. Ahnlunds spekulation om att brödernas moder var dotter till Torsten Skeldulvsson, nämnd 1381-1423, orimligt av kronologiska skäl. (Källa: Supplement till JHD 1999, sid 128, Olof Holm)

För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister. (Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund)

Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner) till samma sociala klass som riddarna. (Källa: Bra Böcker)

Vid Hackås vapenting 1448-06-25 beseglas en dom av Örjan, Peder och Jens Karlsöner, (deras måg) Ingemund Olavsson och lagmannen Peder Olavsson. (Supplement till JHD 1999, Olof Holm) -------------------- Lagrättsman och Väpnare.

Notater: -

Kilder: Roger de Robelin - Skanke ætten side 111

Schancke, Jens Karlsson (I141222)

9843

Jens Kielland, Jens Zetlitz Monrad Kielland, født 29. juli 1866, fødested Stavanger, Rogaland, død 8. august 1926, dødssted Oslo. Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841 - 1915) og Diderikke ("Dikka") Jørgine Monrad (1842 - 1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869 - 1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826 - 1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832 - 1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897 - 1972) og Else Christie Kielland (1903 - 93); brorsønn av Kitty Kielland (1843 - 1914) og Alexander Lange Kielland (1849 - 1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873 - 1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894 - 1963).

Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund.

Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 188790 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin.

Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis.

Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som " uten å kopiere " viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur.

Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole.

Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger.

Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering.

(www.snl.no)

Kielland, Jens Zetlitz Monrad (I97473)

9844

Jens Knutsen hadde gården til 1862, da han hadde utstedt skjøte på den til sin brorsønn Jens Jakobsen. Han flyttet da til Hamna.

(E.Ø.)

Singstad, Jens Knutsen (I18423)

9845

Jens Olsen Meland hadde gården til 1896, da han skjøtet den til sin svigersønn Peter Olausen for kr. 1.000 og kår.

(E.Ø.)

Meland, Jens Olsen (I60178)

9846

Jens Olsen hadde gården til 1923, da han solgte den til sin sønn Ole Jenssen for kr. 5.000 og kår.

Singstad, Jens Olsen (I13199)

9847

Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum)[1] var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør. Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden.
Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 1947 - 50 og 1954 - 59 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» 1950 og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985).

(Wikipedia)

Book-Jenssen, Jens Peter (I132171)

9848

Jens Rolfsen (født 1765 i Kristiansand, død 1819). Han var først skipsbygger i Kristiansand, senere skipper, grosserer, sykehusforstander og forlikskommisær i Bergen og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Bergen Byes Deputerede». Han tilhørte selvstendighetspartiet. Gjennom svigerfaren, biskop Johan Nordahl Brun, kom han inn i samme akademiske krets som Wilhelm Frimann Koren Christie, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen. På Eidsvold satt han i finanskomiteen og var også medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai. Blant hans etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen og forfatteren Nordahl Grieg.

(Wikipedia)

Rolfsen, Jens (I101009)

9849

Jens Schow Fabricius, født 1758, død 1841, født i Larvik, norsk sjøoffiser. Kommandant på Fredriksvern festning 1801 - 14, til 1810 også verftsjef. I 1814 kontreadmiral og sjef for Sjøkrigskommissariatet. Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han en kort tid fungerte som president. Etter foreningen med Sverige sjef for Sjøkrigskollegiet. 1816 - 36 sjef for Marinekommandoen under statsråd Fastings opphold i Stockholm. Viseadmiral 1821. I 1824 valgt til stortingsmann for Bratsberg amt.

(www.snl.no)

-----------

Fabricius var født i Larvik 3die mars 1758, blev officer 1779, kommandør 1801 og tok som saadan bolig i Fredriksvern, hvor flaaten dengang hadde sit verft og sin hovedstation. I 1814 blev han kontreadmiral og en av kong Kristian Fredriks 18 nybakte kammerherrer. I 1821 viceadmiral og øverstkommanderende over flaaten. I 1836 tok han avsked, 78 gammel. Han hadde da i flere aar bodd paa Osebakken i Gjerpen i den efter ham opkaldte «admiralsgaarden», som nu er indlemmet i Porsgrund. Som repræsentant for «sødefensionen» valgtes han sammen med sekondløitnant Thomas Konow til medlem av riksforsamlingen. Fabricius var 56 aar og Konow 18, den ene flaatens ældste, den anden dens yngste officer. Et meget besynderlig valg! I riksforsamlingens tredje uke fungerte Fabricius som præsident; men i den uke holdtes der næsten ikke møter. Det lille, han talte under forhandlingerne, var nogen ord mot adel og arvelige forrettigheter. Han gjorde sig meget litet gjældende i riksforsamlingen, i en henseende undtaget, hvorav han har stor ære. Han var en venlig og god mand, og skjønt en krigsmagtens repræsentant, søkte han efter evne at lægge en dæmper paa den bitre partikamp og det uhyggelige forhold, som der paa visse hold ikke var saa ganske litet av mellem repræsentanterne. Det bør særlig mindes til hans evindelige hæder, at det var efter hans forslag, Eidsvoldsmændene i sit sidste møte den 20de mai «dannet broderkjæde» og ropte, mens taarerne fløt av manges øine: «Enige og tro, til Dovre falder!»

I 1824 var Fabricius stortingsmand for Bratsberg. Han døde i «Admiralsgaarden» 7de april 1841, 83 aar gammel. Da det alt længe kun hadde været et tidsspørsmaal, naar Osebakken lagdes til Porsgrund og skiltes fra Gjerpen, blev han begravet paa østre Porsgrunds kirkegaard, hvor hans den 29de september 1835 avdøde, 65 aar gamle hustru Elisabet Marie Schive av samme grund var stedt til hvile. Saavel sønnen Karenius Fredrik, f. 1806, som sønnesønnen Jens Schou blev officerer i marinen og ansete mænd i sit fag.

Forfatterinden Karen Sundt har i 1917 skrevet nogle erindringer i Skiensbladet «Fremskridt». Hun var da i sit 76de aar, og skjønt de vel er noget romantiserede, tør de i denne forbindelse læses med interesse. Frøken Sundt siger, at hun oftere hadde hørt, hvad hun her fortæller, av sin mormor[1]:

«Jeg husker, som det var idag, den 24de oktober 1812. Det var et forfærdelig veir den dagen; det blaaste en orkanagtig storm fra sydøst. Den tiltok i styrke, eftersom timerne skred. Det stod ind fra sjøen med taake og sneilinger. Op mot middag var mørket begyndt at falde paa.

I kommandantboligen (hos Fabricius) hersket stor travlhet. Der skulde holdes festmiddag til ære for sjøhelten kaptein Holm, som hadde utvist saa glimrende tapperhet under sjøslaget ved Lyngør. Holm hadde ikke været i Fredriksvern siden. Hans venner og vaabenbrødre imøtesaa hans komme med glæde. Med en lodsskøite fra Kragerø hadde han skikket bud. Han kunde sikkert ventes den antydede dag. Derfor hadde fru kommandørinde Fabricius i al hast laget til fest. Hun hadde latt slagte den fete kalkun, som ellers skulde været gjemt til jul, og hun sparte ikke paa noget for at gjøre det festlig. Men eftersom dagen skred og uveiret øket paa, blev stemningen i kommandantboligen mindre belivet.

Fru kommandørinden trippet paa sine høihælede sko ut og ind fra stue til kjøkken. Hun var nervøs og urolig. Tænk, om maten skulde bli bortskjæmt ved at staa hen!

Der la sig en trykket stemning over de ankomne gjester. Det lettet noget, da verten bød paa et glas av sin fineste madeira.

Veiret var og blev det samme. Det var mørkt utenfor som i en grav. Stormen fór ulende omkring hushjørnet; det lød stundom som røster fra forpinte aander. Mellem stormens hvin hørtes lyden av de voldsomme bølger, som brøt og brak ind mot land. Alle var enige, om, at det var umulig, at Holm hadde vovet at sætte over Langesundsfjorden i slikt veir; det maatte jo gaa paa livet løs med den lille jagten. Visst var han en vovehals i alle stykker; men han maatte vel ha tat hensyn; der var jo kvindelige passagerer ombord. Det var fru kaptein Seidelin med barn og pike og frøken Gaarder fra Larvik.

Saa enedes man endelig om at gaa tilbords, og under bordets glæder blev stemningen belivet. Al frygt og ængstelse for den kjære ventede gjest var som svunden hen i en taake; man slog sig til ro med, at han for øieblikket tilbragte en behagelig kveld i selskap med Simon og Just Wright i Langesund.

Mormors gamle øine lyste, da hun fortalte, at hun hadde været kommandørens borddame. Saa beskrev hun selskapsbordet i al sin pragt og overflod av mat og drikke. Paa bordet, som var dækket i hesteskoform, figurerte to store kaker, en mandelskrokan og en taarnterte, kommandørindens stolthet.
Om bordet sat officerer i galauniform og damer i atlask og silke, nogen med diamantsmykker og egte perler. Den lavloftede, noget skumle stue var oplyst med lysekrone og vokslys i sølvarmstaker.

Man sat længe tilbords; der blev sunget selskapssanger og holdt taler. Kommandør Fabricius talte for hædersgjesten, som forgjæves var ventet, og som blev savnet i vennekredsen. Man var kommet i humør; men saa med ett hændte noget, som la en dæmper paa al munterheten. En av damerne, den kvikkeste av alle, fór pludselig sammen og saa sig om med et forvirret blik.

«Hvad er det for en gyselig kold trækvind? Et vindu maa være aapnet, kanske blaast op av stormen?»

Der var ingen av de, øvrige i selskapet, som hadde kjendt nogen trækvind; likevel var der en av herrerne, som reiste sig og gik for at undersøke vinduerne. De var alle igjen, og dørene til stuen var fast lukket. Den dame, som hadde været skyld i forvirringen, fattet sig øieblikkelig. «Kan hænde, jeg bare er en smule echauferet,» sa hun med et fremtvunget smil.

Der indtraadte en trykkende pause; man takket for mat og reiste sig fra bordet.

Næste dag indløp efterretning om, at kaptein Holm var «blit i Langesundsfjordens bølger».

(www.slekt.org)

Fabricius, Jens Schow (I95882)

9850

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Stoltenberg, Jens (I98022)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster