Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,851 til 9,900 av 38,678

#	Notater	Linket til
9851	Jens Stub, født 1764, død 1819, født i Eid, norsk prest og eidsvollsmann. Cand.theol. 1788, prest i Alta til han 1801 ble sogneprest til Veøy og prost i Romsdal. På Riksforsamlingen tilhørte Stub unionspartiet. (www.snl.no)	Stub, Jens Johanson (I95213)
9852	Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) (født 26. juli 1861 i Kristiania, død 27. mai 1949 samme sted) var en norsk maskintekniker, kjent som oppfinneren av den moderne gassturbin.[1] Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania tekniske skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884. Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved ymse verksteder som lagde dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder.[2] Samtidig fortsatte han utviklingen av sin gassturbin og reiste i Europa for å studere lignende arbeider. I 1903 hadde han ferdig den første turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd på 11 hestekrefter. I 1904 startet han firmaet A/S Elling Compressor Co. og i 1907 A/S Rotation som var et verksted. En forbedret prototype fra 1912 hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det etterhvert ble vanlig. Begge er utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det var den gang få materialer som tålte de høye temperaturene som var nødvendige for å oppnå stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 tålte temperaturer opp til 400° celsius, men Elling innså at bedre materialer måtte til. En videreføring av gassturbinen fra 1903 ble laget for Christiania Seildugsfabrik i 1906. I dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum. Foto: Ukjent Fra 1910 til 1921 jobbet han på Myrens Verksted. I 1923 patenterte han «Ellings gassturbin» og etablerte firmaet Ellings Gasturbin i 1925. Han lykkes ikke med å få norsk industri interessert, og de første vellykkede forsøk med jetmotor i fly skjedde i Frankrike og Storbritannia i tiden rett før 1930, mest kjent her er Frank Whittle (1907 - 1996). Elling mottok en sølvmedalje fra Polyteknisk forening i 1936 for avhandlingen «turbomaskiner». Under den andre verdenskrig holdt han teknologien skjult for tyskerten. Han var sønn av Andreas Schaft Elling (1819 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826 - 1905). Selv ble han gift med den svenske Olga Helena Petterson (18691921)[3]. Ægidius som også var musikalsk og kunstnerisk begavet,[4] var bror av musiker og komponist Catharinus Elling (1858 - 1942) ( https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86gidius_Elling )	Elling, Jens William Ægidius (I163216)
9853	Jens Zetlitz Kielland (født 5. januar 1816, død 7. januar 1881) var en norsk konsul og kunstner. Han var direktør for Stavanger Sparebank og visekonsul for Portugal fra 1837. Han levde hovedsakelig som rentenist, mens han drev med maling, musikk og utskjæring i elfenben. Farfar til Jens var Gabriel Schanche Kielland, mens faren var Jacob Kielland (17881863). Morfar var Jens Zetlitz og moren het Axeliane Christine Kielland (17921855). Jens Zetlitz Kielland var gift med Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Sammen hadde de åtte barn: Jacob Kielland, Kitty Kielland, Alexander Kielland, Axel Christian Kielland, Axeliane Christine Holm, Tycho Kielland, Dagmar Skavland og Jens Zetlitz Kielland. Jens var bestefar til Jens Zetlitz Monrad Kielland. (Wikipedia)	Kielland, Jens Zetlitz (I97451)
9854	Jens ble født i Trondenes i 1845. Han var en del av den mektige Normann-slekta som eide store deler av det som i dag er Harstad med omegn. Han brukte dog nesten alltid Hartvigsen som etternavn, men for ordens skyld er han innført her med Normann. I 1870 ble Jens gift med Dverberg-jenta Regine Alette Malene Lødding. Hun hadde blant annet sine aner i den kjente Spell-slekta fra Røros. Mer om det under hennes innføring. Huset Jens og Regine fikk bygget på Andenes lå der hvor Johannes Dahls gt. 18 ligger i dag. Huset er inntegnet på kart som viser bebyggelsen på den tiden, og var nok et nordlandshus med gavelen mot nord. Skattelistene tyder på at det ble bygget rundt 1872. Gjennom Jens var Dverberg-presten Anders Pedersen Brønlund Kolbjørns 6x tippoldefar. Ifølge oppsynslistene for Andenes begynte Jens som høvedsmann omkring 1880. Han hadde først en fembøring med seks mann ombord. Han bytta så til en større (7 mann) etter 5 års tid. Listene mangler for en stor del av 1890-tallet, men Jens forsatte nok som høvedsmann til århundreskiftet. I 1889 dør hans første kone og Kolbjørns tippoldemor, Regina. I følge kirkeboka døde hun som følge av en magebetennelse. Hun døde rett etter av deres siste barn, en dødfødt jente kom til verden i januar 1889. I 1900 skal Jens på ny være gift. Denne gangen med en Trondenes-jente - Dorthea Margrethe Johansdatter. Jeg har ikke vært i stand å finne dette giftemålet på Andøya, så her må nok Trondenesbøkene ettergåes. Dorteha fikk tuberkolose og døde i 1907. Det sies også at han skal ha vært gift 4, og ikke bare 3 ganger. Historiker Johan Borgos mener dette kan ha vært mellom 1890-1900, men jeg har dog ikke funnet dette ekteskapet etter mye leting. I dette perioden fikk dessuten Jens en sønn utenfor ekteskap på Myre (dagens Dverberg) med Rebekka Røberg. Hun var blant annet etterkommer etter Riber-slekta på sin mormors side. Jens giftet seg aldri med Rebekka. Sønnen Anton Riber Jensen ble selv gift og første slekta videre på Dverberg. I 1909 står jeg igjen som brudgom. Brura het Ellen Anna Johansdatter og var fra Lenvik i Troms. Hun var enke etter eksteskapet med Anton Martin Pedersen som omkom ifm en ulykke i 1908. Selv om Ellen var 24 år yngre enn Jens døde hun først. I 1912 krevde tuberkolosen i Johannes Dahls gt 18 nok et offer, og Jens var igjen enkemann. Man snakket i tiden rett etterpå å brenne huset til Jens for på den måten å fjerne smitten som man regnet med satt i veggene, men grunnet nærheten til andre hus ble dette vurdert som for farlig. (geni.com)	Normann, Jens Andreas Hartvigsen (I134040)
9855	Jens tok artium 1825 og teologisk embedseksamen 1836, ble 21/1-1840 sogneprest til Tolgen og 11/7-1860 sogneprest til Hammer i Søndre Bergenhus hvorfra han fikk avskjed 1/4-1878. (geni.com)	Holst, Jens Andreas (I146176)
9856	Jens, Arnt, Lisbeth, Ingbor og Johanna Selnes faddere.	Selnes, Maria Sivertsdtr. Stolpnes f (I2855)
9857	Jens-Anton Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret. Han var en avholdt og dyktig feltoffiser, som konsekvent fulgte den gamle regel: først dine mannskaper, så deg selv. Han er i ettertid særlig kjent for sin deltakelse i tungtvannsaksjonen på Vemork 194243. Oppveksten i Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet sommer og vinter. Etter examen artium 1939 begynte han på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. Januar 1941 tok han seg over til Sverige, og etter å ha reist halve jorden rundt, nådde han Storbritannia høsten s.å. og ble tatt opp i den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), Norwegian Section (Nor.I.C.1), senere kjent som Kompani Linge. Han deltok på en rekke SOE-kurs i sabotasje, etterretning m.m. Sommeren 1942 planla britene en aksjon mot Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork ved Rjukan. En gruppe briter, med kodenavn Freshman, skulle transporteres til Norge i to glidere. Et fremparti på fire mann fra Kompani Linge, med kodenavnet Grouse, med fenrik Poulsson som leder, ble sluppet i fallskjerm på Hardangervidda oktober 1942 for å ta imot gliderne og føre britene til Vemork, hvor de skulle sprenge vannstoffabrikken og kraftstasjonen. Freshman endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken, ble henrettet av tyskerne. En ny aksjon ble planlagt. Fem mann fra Kompani Linge, kodenavn Gunnerside, ble sluppet over Hardangervidda i februar 1943 og fikk kontakt med Poulssons gruppe; kodenavnet var nå endret til Swallow. I mer enn tre måneder hadde Grouse levd isolert på Hardangervidda, ofte under vanskelige værforhold. Men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ikke alvorlige problemer. 27. februar 1943 gjennomførte Gunnerside/Swallow et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork, en aksjon som er blitt stående som det fremste eksempel på SOEs virksomhet. Poulsson reiste tilbake til Storbritannia og deltok i diverse SOE-kurs. Oktober 1944 var han igjen på Hardangervidda, denne gang som nestkommanderende for en gruppe med professor Leif Tronstad som sjef, kodenavn Sunshine. Oppgaven var å beskytte industri og kraftverk i Buskerud og Telemark mot ødeleggelse ved tysk tilbaketrekking. Poulsson overtok som sjef etter at Tronstad ble skutt av en norsk NS-mann. Med sin solide militære bakgrunn innehadde oberst Poulsson en rekke viktige stillinger i Forsvaret. Han var blant annet sjef for den dansk-norske FN-bataljon i Gaza 1960, for H.M. Kongens Garde 196165, nestkommanderende ved Brigaden i Nord-Norge 196768 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 198082. Han ble utnevnt til oberst 1968. Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret. For sin innsats under krigen mottok Jens-Anton Poulsson en rekke æresbevisninger Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegren, Distinguished Service Order, Croix de Guerre avec Palme og Medal of Freedom with Bronze Palm; han var også ridder av den franske Æreslegion. Etter endt tjeneste i Forsvaret 1982 hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom på Hardangervidda, innenfor Møsvatn. (https://nbl.snl.no/Jens-A_Poulsson) http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen	Poulsson, Jens Anton (I119122)
9858	Jensen ved forlovelse	Snildal, Jørgen Johnsen (I22411)
9859	Jenssen, norsk slekt som stammer fra festebonde Thomas Jenssen (ca. 1670-1734) i Daler i Sønderjylland. Slekten kom til Norge med hans sønnesønns sønn Matz Jenssen (1760-1813), som 1790 grunnla handelshuset Jenssen & Co. i Trondheim, i lang tid Trøndelags største eiendomsbesitter. Slektens fire grener stammer fra hans sønner, børskommissær Jens Nicolay Jenssen (1792-1867), som bl.a. eide Verdalsgodset og var en av de største bedriftsherrer i Trøndelag, godseier Anthon Petersen Jenssen (1794-1862) på Vinje bruk i Mosvik, bankdirektør, børskommissær Hans Peter Jenssen (1797-1868) og cand.theol., brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801-59) på Ranheim. H. P. Jenssen, som overtok familiefirmaet, var far til grosserer Anton Mathias Jenssen (1818-95), hvis sønnesønn var fabrikkeier Anton Jenssen (1921-2004), som la ned familiens grosserervirksomhet og omdannet familiefirmaet til næringsmiddelbedriften Grilstad fabrikker A/S. Hans sønner Erling Jenssen (f. 1950) og Anton Jenssen jr. (f. 1953) er nå eiere av familiefirmaet. L. D. Jenssen var far til brukseier Lauritz Jenssen (1837-99) og gårdbruker Einar Jenssen (1851-1925). Førstnevnte var far til ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863-1932), direktør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864-1950) og direktør, statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870-1945). L. J. Dorenfeldt var far til riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909-97). Einar Jenssen var far til overingeniør, professor Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1882-1933), som igjen var far til sivilingeniør, professor ved NTH Osmund Jenssen (f. 1923). ( geni.com )	Jenssen, Osmund Dorenfeldt (I171638)
9860	Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...] Elsebeth og Anders Jeppesen kom til Træna i Nordland omkring 1825. Da hadde de vært gift siden1813 og bodd i Bergen. Det var først på 1800-tallet at Anders kom til Bergen i Hordaland fra Odense i Danmark. I 1808 nevnes han i Bergen som skipper, og i 1816 som kjøpmann. Anders bror, Hans, var alt i Bergen i 1804. Hans ble også gift i Bergen, senere arvet hans kone Træna. Anders dro til Træna for å bestyre eiendommen for sin bror, og i 1826 (da broren Hans og familien flyttet til Bergen) forpaktet han stedet. Med seg til Træna hadde Anders sin kone Elsebeth f. Ibsen, (hun var kusine til Henrik Ibsens bestefar). Dessuten var det tre gutter som var født i Bergen; Jacob f.1813, Jeppe f.1814 og Hans f.1818. De hadde også en fjerde sønn, Peter f. 1817 (som var igjen i Bergensområdet?). Jacob dro tilbake til Bergen hvor han ble gift med Christina Høier. De slo seg ned på Tansøy, Kinn i Sogn og Fjordane. Jeppe overtok gården Sørhaug på Husøy i Træna, og Hans ble boende på Sør-Sandøy i Træna. (geni.com)	Jeppesen, Anders (I177865)
9861	Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...] Født i Sandvigen, Bergen 20.10.1784 Datter av Jacob Ibsen og Karen Sandbye. Gift med Anders Jeppesen, som kom fra Odense i Danmark, (Skibhusene)omkring 1808. De fikk fire sønner, og flyttet til Træna i Nordland ca 1825, fordi Anders skulle bestyre fiskeværet for sin bror, Hans, som eide det, gjennom Aakvikgodset på Dønna.. (Broren Hans var gift med eier av Åkvikgodset, og hun, hans kone arvet Træna) Elsebe og Anders første sønn, Jacob, ble født utenfor ekteskap. Ekteskap ble siden innvilget ifølge Kongelig Bevilgning af 26te February 1813. Fra 1826 forpaktet Anders Jeppesen stedet. Drev som kjøpmann og skipper. Anders skal ha vært i fangenskap i 'Prisonen' i England, og hadde pådratt seg dårlig helse, og de døde begge i 1835 og er gravlagt i Træna på Husøy gamle kirkegård. To av sønnene giftet seg i Træna, den tredje flyttet til Bergen--> Tansøy ved Florø og fikk sin etterslekt der. I 1999 ble det i Træna arrangert et slektsstevne for etterkommere av Elsebe og Anders, og over 500 deltok. Registrert er det over 2000 i etterslekten, det er laget et slektshefte som er å få ved Træna museum. (geni.com)	Ibsen, Elsebe Jacobsdtr. Jeppesen f (I177866)
9862	Jeremias Hass. Født 1666-1735. Når han døde var han magister. Fra 1710 Visepastor i Frosta. Cand-Teol 1686 og kort etter Kapellan i Stod. Han giftet seg med Visepastorens datter. Han tok navnet etter sin stefar Jeremias Hass som var organist i Trondheim Domkirke. På den tiden var det vanlig skikk at den eldste sønnen ble oppkalt etter morens første mann. Jeremias mistet alt sitt arvegods i brannen 19 april 1681. Han var Sogneprest i Frosta. Døde av vattersott fastenlavenssøndag. Han skal ha vært en from og saktmodig mann. Giftet seg 11 november 1690 i Stod med: Margrethe Pedersdatter Borch. Født 30 juni 1663. Død 1746. En fornuftig og ferm kvinne. (geni.com)	Hass, Jeremias Erichsen (I71206)
9863	Jeremias var særs flink til å spille på fiolin. I Crookston spillte han for publikum som ble begeistret for hans felespill. Det ble holdt pengeinnsamling for at han skulle utvikle sitt talent. Våren 1894 reiste han til Tyskland hvor han prøvespilte for professor Hans Sitt ved «Det Kongelige Musikkonservatorium i Leipzig». Pengene hans varte bare i et år, men professoren likte studenten sin så godt at han sørget for at han fikk et tysk stipend for å fortsette studiet der. Våren 1898 fikk Jeremias brev fra godseieren på Husby-godset; Anders Christensen ( I82182). Han hadde lagt 50 kroner inni brevet og bad Jeremias komme heim til Tomma om sommeren for han ville høre mesteren spille. Samtidig kunne han besøke foreldrene, slekt og venner. Han fikk bo i fire uker hos onkelen Christian og søsken- barnet "Jakob i Dala" (min oldefar / I79081 ). 30 august 1899 returnerte han tilbake til Philadelphia, Penn. USA. Etter det ble han professor og musikklærer ved høyskolen i Grand Forks, ND. Han var så populær at i 1908 ble han innvitert av Gustav Mahler om å komme til New York for å være første konsertmester i symfoniorkesteret der. Han hadde stor lyst til å takke ja til innvitasjonen, men kona hans; ho Emma satte seg imot. Han var lei seg for det og skjebnen hans var at han frøys på seg lungetæring i Nord Dakota. Han fikk råd om å fare til varmere strøk; og reiste da sørover med kona til Phoenix, AZ. Han var der i et ½ år før han bukket under for sjukdommen i mai 1912. Han var medlem i losjen «The Knights of Pytheas» som hadde en stor gravlund der. De og «The Musicians Union» sørget for at han fikk ei verdig og vakker gravferd på Greenwood Memorial Park den 8 mai 1912. [opplysninger fra hefte nr.2 / Helgeland Historielag's småskrifter av "Sam Fossland" / Søren Arctander Fossland]	Schefstad, Jeremias Røst (I129762)
9864	Jernbanearbeider i Rogaland (Hæskestad) i 1900.	Stølan, Erik Olsen (I30217)
9865	Jernbanearbeider på Dovre i 1910. Møtte ikke til regimentsamling på Værnes 1912, og ble derfor etterlyst.	Kirksæther, Arne Eriksen (I31951)
9866	Jess Anker (født 1749 i Christiania, død mai 1798 i Bath i England) var en norsk grosserer. Jess var sønn av Christian Ancher og yngre bror av de mer kjente Bernt Anker og Peder Anker. Han var gift med sin kusine Karen Elieson. I likhet med sine brødre tjente han penger på trelasthandelen men var ikke like suksessrik som dem. Mens brødrene la ned mye tid i forretningene foretrakk Jess å bruke tid på jakt og utenlandsreiser. I en periode drev han og Moss Jernverk og gjennom hustruen fikk han Uranienborg-løkken. Anker spilte fiolin og ble ansett som en god amatørskuespiller. Et ustabilt temperament gjorde han imidlertid upopulær i selskapslivet. Etter at kona Karen døde i 1796, bare 37 år gammel begynte han og å miste det han hadde av grep om forretningene. Anker dro til Bath i England der han satte seg i betydelig spillegjeld. Broren Bernt beklagde seg i et brev til han over at han hadde «spilt bort det Ankerske navn og formue». En måned senere, i mai 1798 skjøt han seg i leiligheten sin i Bath. Etter hans død betalte broren Bernt ned hans spillegjeld på 288.000 riksdaler. En bygård Jess Anker hadde eid i Tollbugaten 10 ble senere av broren Bernt donert til det norske militære institutt og ble fra 1820 Den kongelige norske krigsskolen. (Wikipedia)	Anker, Jess (I3128)
9867	Jess Koren tok realartium ved Kristiansands Katedralskole 1914 og diplomeksamen på bygningslinjen ved Norges Tekniske Høyskole 1921.1 sin studietid ved den Tekniske Høyskole avtjente han sin verneplikt, ble herunder tatt som vernepliktig underoffiser og gjorde lengere tjeneste som sådan under verdenskrigen, tilsammen halvtannet år. Som ingeniør har han praktisert hjemme og i USA (fra 1923-1928) på forskjellige steder inntil han i 1932 ble knyttet til den kommunale bygningsadministrasjon i Kristiansand, og er siden 1950 bygningssjef i Kristiansand S. kommune. Koren har studert stadionanlegg i Danmark, Sverige og her hjemme og har utarbeidet planene for stadionanlegget på teglverkstomten i Kristiansand. ( familierøtter.no/335.html )	Koren, Jess (I165085)
9868	Jesse married Clara Serum in California 13 May 1919. They had no children and Clara died in 1922. Jesse married a second time to Cora Mae Stamm 27 Nov 1925 in Sioux Falls, SD. Cora died in 1931 in MN. Jesse married a third time Elizabeth Vogles 15 Sep 1936 in Long Beach, CA. (Elizabeth's first name may have been Maude.) A death notice appeared in the Independent Press-Telegram 18 May 1975: Graveside services Monday 11 a.m. Sunnyside Memorial Gardens (Use San Antonio Drive entrance) Sunnyside Mortuary directors.	Duden, Jesse Elery (I193711)
9869	Jetergutt hos John Olsen Sporild i 1875. 10/4-1896 er faren oppgitt til Johan Pedersen Hafsmo ??	Hafsmo, Peder Johansen (I1955)
9870	Jillfarris a aol.com	Kilde (S960)
9871	Jimmie was killed in the Korean Conflict. He served in the US Army.	Alkire, Jimmie H (I136977)
9872	Jo Daling som han vart kalla i dagleg tale, var ein av dei fremste bjørneskyttarane som har levd i bygdene her i seinare tider.	Bjørnstad, Jon Olsen (I166210)
9873	JoAnn Mae Larsen Age 84, of Cameron, WI, died Tuesday, August 1, 2023 in Rice Lake, WI. She was born on March 2, 1939 to Joseph and Mae (Thomas) Opsahl. JoAnn graduated from Cameron High School in 1958 and then attended beauty school to become a hairdresser. She was married to Robert Larsen on September 12, 1959 in Cameron. JoAnn was a hairdresser for many years. They enjoyed camping, snowmobiling, loved traveling, going on cruises and going to the casinos. She is survived by 2 children, Mark Larsen and Debbie Larsen; a brother, Robert (JoAnn) Opsahl; many nieces and nephews. She was preceded in death by a son, John; her parents; a brother, Ron (Maryann) Opsahl. A private graveside service will be held at the Pine Grove Cemetery in Cameron, WI. Appleyard's Home for Funerals in Rice Lake is assisting the family with the arrangements.	Larsen, JoAnn Mae Opsahl (I197203)
9874	JoAnn R Hughes, age 90, of New Prague, died unexpectedly at her home on Saturday, August 31, 2024. JoAnn was born in Minneapolis on June 23, 1934, to Roy and Inez (Lindberg) Bartosh. JoAnn graduated from Roosevelt High School in Minneapolis, where she met the young man, who would become her husband. She married Ronald J Hughes on October 27, 1954, and they raised their family of four daughters in the Bloomington/Minneapolis area for most of their lives, moving to New Prague in 2000. JoAnn was the epitome of a successful, amazing homemaker, always prioritizing her family as the center of her life! To her grandchildren and great-grandchildren, she was "JoJo"! She was gentle, sweet and kind, loved everybody, and was the most loving mother and mother-in-law. She was a voracious reader, devouring mysteries, often a book a day! She enjoyed all types of puzzles, whether crossword or jigsaw puzzles. For the past 20 years, every Tuesday was designated as "Game Day" and JoAnn looked forward to it with relish, keeping a journal, noting who won, who was present as a guest, and any anecdotes that might have happened during a given game. In recent years, Dolly, her favorite kitty companion kept her company. Estate and garage sales were a favorite activity, up to the very last day of her life when she had gone out with her daughter that day. It is said that the eyes are the window to the soul. JoAnn's eyes certainly reflected her nature in hers! Her gentle presence will be sorely missed by all who knew her. JoAnn is survived by her daughters, RoxAnne "Roxie" (Dave) Currier of Minneapolis, Cynthia "Cindy" (Tim) Giles of Northfield, Sandra "Sandy" (Don) Martindale of Eau Claire, WI; son-in-law, Mark Andren of Dennison; 10 grandchildren; 26 great-grandchildren; 1 great-great-grandchild on the way; brother, jack Bartosh of Brainerd. She is preceded in death by her husband, Ron, on July 7, 2013; daughter, Pamela Andren. Interment Fort Snelling National Cemetery Funeral arrangements have been entrusted to Bruzek Funeral Home 952-758-4949 bruzekfuneralhome.com Gravesite Details INTERMENT: September 6, 2024	Hughes, Joann Ruby Bartosh (I207075)
9875	JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012, at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho. Memorial services will be held at 1 p.m. Monday, April 16, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, with Fr. Paul Wander officiating. Inurnment will be held at Mackay Cemetery in Mackay, Idaho. Arrangements are under the care of Jones & Casey Funeral of Challis. ~ JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012 at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho. Ella JoAnne was born October 6, 1945 in Pocatello, Idaho the youngest of five children born to George Daniel and Betty Jean (Donahue) Whitworth. She spent her early childhood in Mackay and her summers at Copper Basin. When JoAnne was five years of age her father joined the Army, so the family moved to the Pahsimeroi Valley where she attended school to the eighth grade in the one-room schoolhouse in May, Idaho. She went to Challis High School, graduating with the Class of 1963. She attended Boise State University for a year. She met Chuck Pederson and they were married May 27, 1967 at St. Louise Catholic Church in Challis, Idaho. To this union three children were born: Shanna, Graydon and Judd. The family made their home in eastern Washington for a few years and then moved to Marysville, Washington where JoAnne raised her children. In 1980 they returned to the Pahsimeroi Valley. The couple was divorced in 1983. In 1984, she married Ron Mackay. She worked at the Patterson School as a cook and took the opportunity to touch many children's lives for the better. She worked at the dry cleaner's, McPherson's Clothing and the Village Square in Challis, Idaho. Ron and JoAnne lived in Logan, Utah, where Ron finished his schooling and they moved to Mooreland, Idaho, where she worked for Payless Drug as a supervisor in the fabric department. She dearly loved this job and used her skills as a seamstress to make countless prom dresses and wedding gowns for many young ladies in the area. Ron and JoAnne divorced in 1996. After her retirement in 1996, she returned to Challis. She lived across the street from her parents and enjoyed being close to them in their elderly years as she was also dealing with her own limitations due to Multiple Sclerosis. She was able to stay in her own home until 2007, when she required more help. She made friends wherever she was and treasured those relationships. She so appreciated the care she received from the staff at Challis, Pocatello and finally Salmon, until her passing. JoAnne was a very devoted mother, aunt and grandmother to all her family and instilled into her family the importance of taking care of each other and being there for family. She believed in unconditional love for her family and her many friends. She had the ability to see the joy and happiness in everyone. She is survived by daughter Shanna Pederson of Challis; sons Graydon (Stella) Pederson of Richland, Washington and Judd Pederson of Salmon; grandchildren Bryant (Kailie) Sullivan of San Diego, California, Angus Campbell of Boise, Idaho, Marigwen Campbell and Joanna Campbell of Challis, Jacob Edens and Hazel Edens of Richland; great-grandson Jack Sullivan of San Diego; and sisters Kathleen Latimer of Ellis, Idaho and Jeannie (Roy) Ellis of Ellis. She was preceded in death by her parents; ex-husband Charles Pederson; brothers Timothy Whitworth and George Whitworth; many aunts, uncles, and brother-in-law McGee Latimer. Memorial services were held Monday, April 16, 2012, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, Idaho. Inurnment was in Mackay, Idaho. Memorials are suggested to the Resident Council Fund at Discovery Care Centre at 600 Shanafelt St., Salmon, Idaho 83467. Arrangements under the direction of the Jones & Casey Funeral Home of Challis, Idaho. Challis Messenger Apr 19 2012	Whitworth, Ella JoAnne (I174760)
9876	Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (født 15. august 1856 i Jøvik i tidligere Ullsfjord kommune (nå Tromsø), død 29. mai 1925 i Chicago, USA) var en bygningsingeniør som ble ekspert på broer og skyskrapere. Han var sønn av Jens Holmboe Giæver og Hanna Birgithe Holmboe av slekten Holmboe og ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1881. Han var den nest yngste i en søskenflokk på 13 barn der sju av søskene allerde var døde.[2][3] Året etter emigrerte han til USA og fikk jobb som teknisk tegner i Pacific Railroad Company at St. Paul Minn, et jernbaneselskap i Minnesota. Han giftet seg i 1883 med Caroline Lovise Schmedling (1864-1933) fra Trondheim. Samme året dro han til Pittsburgh, Pennsylvania for å arbeide i brobyggeselskapet Schiffler Bridge & Iron Co.. Han sto bak flere broer som gikk over elvene Allegheny og Monongahela. I 1886 designet han rammeverket som Frihetsgudinnen i New York er festet i, basert på Gustav Eiffels tegninger. Giæver var i 1891 teknisk nestleder ved World's Columbian Exposition i Chicago. Fra 1898 til 1915 var han sjefsingeniør for D. H. Burnham & Company i Chicago.[5][6] Han gikk i 1916 inn sammen med Frederick P. Dinkelberg i firmaet Giaver and Dinkelberg, de tegnet blant annet den vakre bygningen 35 East Wacker Drive, «Jewelers building», som den gang var Amerikas største bygning som ikke sto i New York City.[7] Det ble hans siste byggverk. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gotsche_Gi%C3%A6ver ) https://www.nrk.no/kultur/xl/joachim-giaever-konstruerte-fridomsgudinna_-flatiron-og-fleire-av-verdas-forste-skyskraparar-1.16221483 https://nbl.snl.no/Joachim_Gi%C3%A6ver https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetsgudinnen	Giæver, Joachim Gotsche (I188599)
9877	Joan B. Otness December 24, 1923 October 2, 2010 Joan B. Otness, 86 a longtime Prosser WA resident, entered into rest on October 2, 2010.She was born on Dec. 24, 1923 to Ralph and Isabel (Howell) Billings in Rosilina, WA. Joan enjoyed all of God's creations form the smallest of seashells to the majesty of the mountains. Gardening, a walk on the beach and camping in the mountains were her passions and comforts. During her lifetime Joan was involved in many community activities including Prosser Woman's Club, Prosser Hospital Guild and Prosser Gardeners. She was a member of Washington State Federation of Garden Clubs; a charter member of the Central District Garden Clubs; served on the National Council of State Garden Clubs; and a member of the Red Hat Society. She was also a master flower show judge and participated in many events. Joan was an avid gardener in her day. She had an artistic flair for creating unique flower arrangements and wreaths and enjoyed sharing them and giving them to her friends and family. Joan and Bernard M. Otness were married in Missoula Mont. on July 1, 1947. The couple made their home in Prosser in 1948 where they raised their family and Joan busied herself in the community. In 2010, she was honored as Prosser's Outstanding Lady of the Year. Through the years, Joan made many dear friends whom she treasured dearly and who brought her so much joy. Those that loved her endured and truly enjoyed her dry sense of humor. Joan is survived by her two children, Vicki Wendt of Puyallup and Ted Otness of Seattle and his two children, Daniel Otness and his wife, Lisa of Shoreline and Leah Otness of West Seattle; her sister, Pat Lautenslager and her family of Kennewick and her cousin, Lou Ann Holt and her husband, Bret of Lolo, Montana, and their son, Michael Zander and family of Soda Springs, Idaho. For those who wish to write a shot note sharing a happy life experience with Joan may email them to Prosserchapel@embarqmail.com. They will be deeply appreciated and cherished by her family and friends. The notes will be shared at her Party on Dec. 24th. It was Joan's wish that no tears are to be shed at this joyous occasion because peace and happiness were her wishes for all. Joan and Bernie will be interred together in Prosser Cemetery Columbarium. In lieu of flowers, please make donations to the Prosser Memorial Hospital Foundation or the Yakima Area Arboretum where her family will be donating a tree in her memory. The arboretum was her favorite project during her garden club years. Prosser Funeral Home and Crematory is handling the arrangements. October 6, 2010 Prosser Record Bulletin and Tri-City Herald	Otness, Carol Joan Billings (I201044)
9878	Joan Marie Oftebro Bakken Aug. 27, 1938 Dec. 29, 2019 Well done, good and faithful servant! Matthew 25:21 (NIV) On Dec. 29, 2019, God's faithful servant, Joan Marie Oftebro Bakken, was called home to bask in the glow of heaven's delight. Joan was born in Williston, North Dakota, on Aug. 27, 1938. She and her parents, Ken and Millie, moved to Northern Californias fruitful Salinas Valley in the early 1950s. There, she, along with her parents, newly born brother, Ron, and her grandparents, developed a strong bond for family. Around this time, Salinas was forging a path of religious renewal, and it was there that the family helped establish Lutheran Church of the Good Shepherd. The faith-walk that the family shared was only surpassed by God's undying love for the family. Joan graduated from Salinas High School in 1956 and attended Hartnell College before heading off to Pacific Lutheran College (now Pacific Lutheran University) in Tacoma, Washington. There she developed a skill for teaching. She graduated with her teaching degree in 1960. She met and married Army Bronze Star recipient Orley Bakken on Feb. 11, 1962. They settled in Concord, then, Milpitas, California, where they created their own family. Son Stephen was born in 1963; daughter Cheryl in 1965, and son David in 1967. The faithful servant mentality that shaped Joans life led the young family to become members of Gloria Dei Lutheran Church in San Jose, California. There, Joan and Orley became near-instant leaders of the church. Over the years, between the two of them, there may have been only a handful of years where one of them wasnt the church president or council leader. Joan's leadership led to many significant events in Gloria Dei's history, including the development of a new sanctuary, a more approachable leadership structure, Sunday School teaching curricula, Small Groups, and restoration of the church's fellowship hall, Luther Hall. Until she fell ill in January 2017, Joan was instrumental in establishing a bond with pastors and parishioners alike. Over the years, Joan and Orley had many great friendships, mainly developed through Gloria Dei's membership. In the early years, the bond between the Lohres and Bakkens was shaped with the power of God. In the mid-80s, they, along with three other couples -- Rinersons, Rositanos, and Kirkpatricks -- made their own wine from grapes from the Rositanos vineyard. While Joan taught in the early 1960s, it wasnt until her opportunity came to hone her teaching skills in 1977 at Valley Christian Schools in Dublin, California. She taught at Valley Christian until her retirement in the early 2000s. There she continued her path based on faith and servanthood. After her retirement, she stayed true to God's plan became a good shepherd of glory to her husband, Orley, when he became ill in the early 2000s. She continued to share her gift of education through church small groups and leadership in the church council. Her strength in Gods unquenching fire of truth and love maintained her through the years of matriarchal stature in the family once her parents both passed. Joan had a way of bringing family together. Her home in San Jose was the center point of all things holiday and birthday-related events. Joan passed peacefully on Dec. 29, 2019, with her son Stephen at her side, after a three-year battle with stroke and dementia-related trauma. Joan is survived by her son Stephen, his wife, Kari (Lohre), and their children, Kirk, Kenny Jens, and Kristian Bakken. She is also survived by her daughter Cheryl (Rositano), and her son Christopher and his wife, Maddi (Boyer), and their daughter Megan. She is also survived by her youngest son, David, his wife, Rosemarie (Estioko), their daughter Kristina, and their son Rikky and his wife, Bailey (McNab). Lastly, she is survived by her brother, Ronald, his wife, Dale (Mapp), and their three children and families, along with innumerable cousins. Joan, you are now in the glorious presence of God, our Father, and Lord and Savior, Jesus Christ. Well done, good and faithful servant! Services will be held at Gloria Dei Lutheran Church, 121 S. White Road, San Jose, on Saturday, Jan. 11, at 12:15 p.m. In lieu of gifts, donations in her honor may be made to Gloria Dei Lutheran Church, with a designation to the Forward in Faith Campaign, which funds the Luther Hall renovation. The Independent Newspaper Pleasanton, Livermore, Dublin and Sunol January 9, 2020	Bakken, Joan Marie Oftebro (I183561)
9879	Joanne Widtsoe Wallace Koplin, 89, passed away after a short illness on 5 February 2018 surrounded by her beloved family. She was born 10 October 1928 to Anna Gaarden Widtsoe and Lewis Joseph Wallace. She attended Stewart School on the U. of U. campus, Bryant Jr. High School, and East High School. She then went on to the University of Utah, where she graduated with a degree in Elementary Education. While there, she was a member of Alpha Chi Omega. The day after graduation, she married the love of her life, Richard Moore Koplin, on 11 June 1951 in the Salt Lake Temple. She taught kindergarten and first grade for eleven years at East Millcreek Elementary and at BYU for twenty-one years, influencing countless lives and retiring as an Assistant Professor in Elementary Education. She was an active member of the LDS Church, serving in almost every capacity on a Ward and Stake level. She also served many years as an Ordinance Worker in the Salt Lake Temple and for ten years as a hostess at the Conference Center making many wonderful friends. She was actively involved with the DUP and the Brigham Young Granddaughters Association. She also was a part of several other fun groups with many cherished friends. She and her husband, Dick, travelled the world, visiting nearly every continent and many countries. She had the gift of making friends wherever she went and making them feel loved. Family was everything to her! She devoted every ounce of her heart to making them feel loved, cherished, and connected. Preceded in death by her husband and one sister, Peggy. She is survived by her two children, Kari (Mark) Robinson and Richard Widtsoe (Charlene) Koplin; ten grandchildren who adored her, Brittany (Nate), Kristen (Court), Stacey (Sean), Amy (Nate), Alisa (Tom), Darin (Craig), Eric (Amanda), Michael (Amy), Stephen, and Linsey; and twenty-four great-grandchildren who are blessed to have known her. She is also survived by two brothers, John (Liza) and Robert (Claudia); two sisters, Sharon (Gordon, deceased) and Linda (Fred); one sister-in-law, Kathryn; two brothers-in-law, Jack and Bill; and many nieces and nephews who loved and were loved by her. In lieu of flowers (even though she loved them), feel free to donate to Shriners Hospital for Children, as she loved how they serve her family and the community. Funeral services will be held on Saturday, February 10, 2018 at 11:00 a.m. in the former Monument Park Eleventh Ward Chapel, 1565 South Foothill Drive (2415 East), Salt Lake City. Friends and family may visit on Friday, February 9, 2018 from 6:00-8:00 p.m. at Larkin Sunset Lawn, 2350 East 1300 South, Salt Lake City, and prior to the services at the church on Saturday from 9:30-10:30 a.m. Published in the Salt Lake Tribune and Deseret News on February 7, 2018.	Koplin, Joanne Widstoe Wallace (I75043)
9880	Jobbet 30 år i politiet, under en avdeling kalt "spritpolitiet", og patruljerte Midt-Norge med politiskøyte. K. T.	Rottem, Bernhard Arne Kaspersen (I3216)
9881	Jobbet bl.a. på MS Tarta Se: http://www.skiensantikvariat.no/m-s-tatra-wilhelmsen-14025	Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)
9882	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lindgård, Johanne Marie Olsdtr. (I11883)
9883	Jochum Johnsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1855 ble det utstedt skjøte på denne eiendom til hans sønn Christian Jochumsen for 300 spd. og kår. (E.Ø.)	Selnes, Jochum Frideric Johnsen (I17917)
9884	Jochum Staley Billington døde iflg. dansk kirkebok for St. Thomas av kopper 1776 på St. Thomas, Dansk Vest-Indien (skipper).Han ble trolovet i Kristiansand 5 Jan 1773 med Anna Laurette Olsdatter Berg, døpt 2 Apr 1749 i Kristiansand.De fikk tvillingene Jochum Staly Billington og Johan Christian Billington i Kristiansand 28 Nov 1773 iflg. Kristiansand kirkebok.Jochum er stamfar til slekt i Kristiansand og Johan i Fredrikstad.Jochums (farens) foreldre er Johannes Billington gift 25 Mai 1745 på St. Thomas med Maria Stolley.	Billington, Jochum Staley (I125780)
9885	Joen Olsen Aure - fikk tillatelse til å rydde en plass under prestgården på Aure, senere navn Skogan (selveierb.1912).	Aure, Joen Olsen (I184287)
9886	Johan (John) Martin Fanes) (Roberts maternal grandfather, Kristines father) --came to Astoria 1903, returned to Norway in 1909, came back 1 year later with his wife and children --died 6-24-49, age 81. Kristine Landro was the executor of the will, and received 1/3 of the estate. 1/3 went to Einar Fanes of Portland, and 1/9 each went to Arnold, Jalmar & Anna Oren(Anna/Anne Schilling, of Estacada, Or.) ( Posted 15 Jan 2012 by Bridgit Montgomery )	Fenes, Johan Martin Christiansen (I56905)
9887	Johan ?	Bakken, Johannes Olsen (I21929)
9888	Johan Andreas Lippestad (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961) var en norsk politiker (NS), og sosialminister i Quislings andre regjering fra 25. september 1941 til han ble permittert fra stillingen 8. oktober 1944. Som sosialminister var han sammen med etterfølgeren Christian Astrup pådriveren for innføringen av loven om barnetrygd i Norge. Han hadde dessuten andre verv, som leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra 1941, riksorganisasjonssjef i Nasjonal Samling (NS) fra 1941. Lippestad var, sammen med Jonas Lie, ansvarlig for tvangsevakueringen av Finnmark i 1944. Under landssvikoppgjøret i 1946 ble han idømt livsvarig tvangsarbeid, men ble benådet i 1956. Han var sønn av skolemannen Johan Anton Lippestad og nevø av Emma Hjorth. Han var søskenbarn til Carl Thorvald Lippestad - en forfar til Geir Lippestad. Før andre verdenskrig hadde han en ledende stilling ved Askim Gummivarefabrik. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Andreas_Lippestad )	Lippestad, Johan Andreas (I152285)
9889	Johan Arnt Haagensen hadde gården til 1924, da han overlot den til sin svigersønn Robert Størseth. I 1927 har Hans Peter Johansen tatt gården tilbake ved odelssøksmål. (E.Ø.)	Størdalsbugen, Johan Arnt Haagensen (I60733)
9890	Johan Arnt Jochumsen hadde gården til 1923, da han skjøtet den til sin sønn Joakim Johansen for kr. 3.000 og kår. (E.Ø.)	Selnes, Johan Arent Jochumsen (I17804)
9891	Johan Arnt Nilssen har fått hjemmelsbrev på gården i skifte etter sin kone Oline Gabrielsdatter i 1897 for kr. 1.000.	Selbekk, Johan Arnt Nilsen (I12799)
9892	Johan Arnt Olsen hadde gården til sin død. Enken Sisilie Claussen overtok da gården og hadde den til 1906, da hun solgte den til Ole Hanssen Selbekk for kr. 1.700. Denne eiendom er nå sammenføyd med bruksnummer 12.	Selbekk, Johan Arnt Olsen Vollan (I12947)
9893	Johan Arnt Selnesaunet hadde gården til 1929, da han solgte det meste av den til sin sønn Johan Alfred Johansen Selnesaunet for kr. 1.750 og kår. (E.Ø.)	Selnes, Johan Arnt Mortensen (I60656)
9894	Johan August Anker (født 26. juni 1871 i Halden, død 2. oktober 1940 samme sted) var en norsk forretningsmann, konstruktør av kappseilingsbåter og seilsportsmann. Anker tok gull i seiling under Sommer-OL 1912 i 12-meterklassen og gull i seiling under Sommer-OL 1928 sammen med kronprins Olav i 6-metersklassen med den selvkonstruerte 6-meteren Norna. Anker var gift to ganger, første gang med Julie Frederikke Jacobsen som han fikk den senere seileren Erik Anker med, og andre gang med Nini Roll Anker. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Anker ) ( https://nbl.snl.no/Johan_Anker )	Anker, Johan August (I177282)
9895	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mjønes, Johan B. (I39217)
9896	Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel-Jarlsberg (født 16. januar 1851 på Vækerø, død 7. oktober 1914 på Bogstad) var en norsk godseier og politiker. Herman Wedel-Jarlsberg var sønn av hoffjegermester Herman Wedel-Jarlsberg (1818 - 1888). Han var offiser 1875 - 1887, og senere eier av Bogstad og direktør i Union Co. Wedel-Jarlsberg satt i Akers representantskap 1891 - 1893 og 1897 - 1901, og i formannskapet 1893 - 1897. Han var ordfører 1895 - 1897. Herman Wedel-Jarlsberg var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg_%281851%E2%80%931914%29 )	Wedel-Jarlsberg, Johan Caspar Herman Nicolay (I134190)
9897	Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg. Han ble født som nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748 - 1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756 - 1802). Foreldrene ble separert i 1797. Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde han flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen. I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August. Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk. I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen. I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg. Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge. I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo (restaurert i 2007), og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. (wikipedia)	Wedel-Jarlsberg, Johan Caspar Herman (I95744)
9898	Johan Christian Johnsen (23. juli 18152. februar 1898) var ein norsk journalist, redaktør, stortingsrepresentant for partiet Venstre, samt leksikograf. Johnsen var frå Kristiansand, der far hans var inspektør i fattigvesenet. Sjølv var han i unge år fyrst tilsett i farbroren Hans Johnsen si handelsforretning, så i stefaren T. O Fuglli si tilsvarande forretning. Han reiste deretter til sjøs, men etter nokre turar gav han opp sjømannslivet. Vidare arbeidde han på eit trelastkontor, før han i 1834 var tilsett på eit handelskontor i Antwerpen. Heimkomen til Noreg var han fullmektig i O. P. Moe & søn, år 1837 tok han sjølv til med kjøpmannskap i Stavanger. Johnsen var redaktør av Stavanger Amtstidende 1843-46, og redigerte månadsskriftet For ungdommen som kom ut i Stavanger i 1846-47. Han grunnla i 1848 vekebladet Almuevennen og dreiv trykkeri i Kristiania, som trykte denne avisa og ulike skrifter og bøker. Frå 1855 kom bilaget Adressebladet, med meir politisk stoff enn Almuevennen. Han selde Almuevennen til bladet Fædrelandet i 1893, eit blad som under namnet Landsbladet gjekk inn i 1911. Attåt desse bladtiltaka prøvde han å få ut ei ny dagsavis, både i 1866 og 1870. Johnsen representerte Stavanger by på Stortinget 1848, 1851 og 1854. Han var i 1848 sekretær i næringskomite nr 2, på dei to andre stortinga var han medlem av tollkomiteen. Frå 1845 til 1851 var han medlem av Stavanger bystyre. Han var fyrste formann i 'Det norske avholdsselskap'. Johnsen flytta til Christiania etter han vart vald til statsrevisor i 1854. Denne stillinga hadde han til 1878, han sa då frå seg. Johnsen sitt trebandsverk Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber kom ut i perioden 1879 til 1888. Verket var det første leksikon på norsk som kom ut i Noreg. Kjelde [endre] Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914 http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Johnsen/utdypning'''	Johnsen, Johan Christian (I190797)
9899	Johan Christian Schultz, var døpt i Aker 28.12. 1725, og døde på gården Søndre Opsal i Elverum 1 oktober 1795. Han var sorenskriver i Østerdalen 1772-95. Ifølge familieopptegnelser skal han være sønn av Christian Christiansen Schultz som i Christiania giftet seg 24 august 1713 med en Johannes Olsdatter. Kan noen eventuelt bekrefte disse opplysningene? Hva er forøvrig kjent om forfedrene? : Johan Christian Schultz (1772-1795) bodde først i Åmot, fra 1773 på Nordre Ilsås, som han kjøpte, deretter på Søndre Opsal i Elverum, som han kjøpte høste 1776. ( geni.com )	Schultz, Johan Christian Christiansen (I170569)
9900	Johan D. F. Petersen hadde en lengre militær karriere bak seg da han ble valgt til riksforsamlingen i 1814. Her fikk han en plass i konstitusjonskomitéen, men var ikke blant de mest aktive i diskusjonene. Politisk hørte han til den mer ekstreme delen av selvstendighetspartiet. 18. mai forsøkte han blant annet å trekke Nicolai Wergeland til regnskap for de uttalelser han hadde kommet med fem uker tidligere, men mislyktes. Petersen gjorde ikke noen videre politisk karriere. Han deltok ikke på det overordentlige storting, og stortingsrepresentant rakk han ikke å bli før han døde i 1816.	Petersen, Johan Daniel Fredrik (I960)

Notater

Linket til

9851

Jens Stub, født 1764, død 1819, født i Eid, norsk prest og eidsvollsmann. Cand.theol. 1788, prest i Alta til han 1801 ble sogneprest til Veøy og prost i Romsdal. På Riksforsamlingen tilhørte Stub unionspartiet.

(www.snl.no)

Stub, Jens Johanson (I95213)

9852

Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) (født 26. juli 1861 i Kristiania, død 27. mai 1949 samme sted) var en norsk maskintekniker, kjent som oppfinneren av den moderne gassturbin.[1]

Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania tekniske skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884. Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved ymse verksteder som lagde dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder.[2]

Samtidig fortsatte han utviklingen av sin gassturbin og reiste i Europa for å studere lignende arbeider. I 1903 hadde han ferdig den første turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd på 11 hestekrefter. I 1904 startet han firmaet A/S Elling Compressor Co. og i 1907 A/S Rotation som var et verksted. En forbedret prototype fra 1912 hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det etterhvert ble vanlig. Begge er utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det var den gang få materialer som tålte de høye temperaturene som var nødvendige for å oppnå stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 tålte temperaturer opp til 400° celsius, men Elling innså at bedre materialer måtte til.

En videreføring av gassturbinen fra 1903 ble laget for Christiania Seildugsfabrik i 1906. I dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum.
Foto: Ukjent
Fra 1910 til 1921 jobbet han på Myrens Verksted. I 1923 patenterte han «Ellings gassturbin» og etablerte firmaet Ellings Gasturbin i 1925. Han lykkes ikke med å få norsk industri interessert, og de første vellykkede forsøk med jetmotor i fly skjedde i Frankrike og Storbritannia i tiden rett før 1930, mest kjent her er Frank Whittle (1907 - 1996). Elling mottok en sølvmedalje fra Polyteknisk forening i 1936 for avhandlingen «turbomaskiner». Under den andre verdenskrig holdt han teknologien skjult for tyskerten.

Han var sønn av Andreas Schaft Elling (1819 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826 - 1905). Selv ble han gift med den svenske Olga Helena Petterson (18691921)[3]. Ægidius som også var musikalsk og kunstnerisk begavet,[4] var bror av musiker og komponist Catharinus Elling (1858 - 1942)

( https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86gidius_Elling )

Elling, Jens William Ægidius (I163216)

9853

Jens Zetlitz Kielland (født 5. januar 1816, død 7. januar 1881) var en norsk konsul og kunstner. Han var direktør for Stavanger Sparebank og visekonsul for Portugal fra 1837. Han levde hovedsakelig som rentenist, mens han drev med maling, musikk og utskjæring i elfenben.
Farfar til Jens var Gabriel Schanche Kielland, mens faren var Jacob Kielland (17881863). Morfar var Jens Zetlitz og moren het Axeliane Christine Kielland (17921855).
Jens Zetlitz Kielland var gift med Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Sammen hadde de åtte barn: Jacob Kielland, Kitty Kielland, Alexander Kielland, Axel Christian Kielland, Axeliane Christine Holm, Tycho Kielland, Dagmar Skavland og Jens Zetlitz Kielland. Jens var bestefar til Jens Zetlitz Monrad Kielland.

(Wikipedia)

Kielland, Jens Zetlitz (I97451)

9854

Jens ble født i Trondenes i 1845. Han var en del av den mektige Normann-slekta som eide store deler av det som i dag er Harstad med omegn. Han brukte dog nesten alltid Hartvigsen som etternavn, men for ordens skyld er han innført her med Normann. I 1870 ble Jens gift med Dverberg-jenta Regine Alette Malene Lødding. Hun hadde blant annet sine aner i den kjente Spell-slekta fra Røros. Mer om det under hennes innføring.

Huset Jens og Regine fikk bygget på Andenes lå der hvor Johannes Dahls gt. 18 ligger i dag. Huset er inntegnet på kart som viser bebyggelsen på den tiden, og var nok et nordlandshus med gavelen mot nord. Skattelistene tyder på at det ble bygget rundt 1872. Gjennom Jens var Dverberg-presten Anders Pedersen Brønlund Kolbjørns 6x tippoldefar.

Ifølge oppsynslistene for Andenes begynte Jens som høvedsmann omkring 1880. Han hadde først en fembøring med seks mann ombord. Han bytta så til en større (7 mann) etter 5 års tid. Listene mangler for en stor del av 1890-tallet, men Jens forsatte nok som høvedsmann til århundreskiftet.

I 1889 dør hans første kone og Kolbjørns tippoldemor, Regina. I følge kirkeboka døde hun som følge av en magebetennelse. Hun døde rett etter av deres siste barn, en dødfødt jente kom til verden i januar 1889.

I 1900 skal Jens på ny være gift. Denne gangen med en Trondenes-jente - Dorthea Margrethe Johansdatter. Jeg har ikke vært i stand å finne dette giftemålet på Andøya, så her må nok Trondenesbøkene ettergåes. Dorteha fikk tuberkolose og døde i 1907. Det sies også at han skal ha vært gift 4, og ikke bare 3 ganger. Historiker Johan Borgos mener dette kan ha vært mellom 1890-1900, men jeg har dog ikke funnet dette ekteskapet etter mye leting.

I dette perioden fikk dessuten Jens en sønn utenfor ekteskap på Myre (dagens Dverberg) med Rebekka Røberg. Hun var blant annet etterkommer etter Riber-slekta på sin mormors side. Jens giftet seg aldri med Rebekka. Sønnen Anton Riber Jensen ble selv gift og første slekta videre på Dverberg.

I 1909 står jeg igjen som brudgom. Brura het Ellen Anna Johansdatter og var fra Lenvik i Troms. Hun var enke etter eksteskapet med Anton Martin Pedersen som omkom ifm en ulykke i 1908. Selv om Ellen var 24 år yngre enn Jens døde hun først. I 1912 krevde tuberkolosen i Johannes Dahls gt 18 nok et offer, og Jens var igjen enkemann.

Man snakket i tiden rett etterpå å brenne huset til Jens for på den måten å fjerne smitten som man regnet med satt i veggene, men grunnet nærheten til andre hus ble dette vurdert som for farlig.

(geni.com)

Normann, Jens Andreas Hartvigsen (I134040)

9855

Jens tok artium 1825 og teologisk embedseksamen 1836, ble 21/1-1840 sogneprest til Tolgen og 11/7-1860 sogneprest til Hammer i Søndre Bergenhus hvorfra han fikk avskjed 1/4-1878.

(geni.com)

Holst, Jens Andreas (I146176)

9856

Jens, Arnt, Lisbeth, Ingbor og Johanna Selnes faddere.

Selnes, Maria Sivertsdtr. Stolpnes f (I2855)

9857

Jens-Anton Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret. Han var en avholdt og dyktig feltoffiser, som konsekvent fulgte den gamle regel: først dine mannskaper, så deg selv. Han er i ettertid særlig kjent for sin deltakelse i tungtvannsaksjonen på Vemork 194243.

Oppveksten i Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet sommer og vinter. Etter examen artium 1939 begynte han på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. Januar 1941 tok han seg over til Sverige, og etter å ha reist halve jorden rundt, nådde han Storbritannia høsten s.å. og ble tatt opp i den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), Norwegian Section (Nor.I.C.1), senere kjent som Kompani Linge. Han deltok på en rekke SOE-kurs i sabotasje, etterretning m.m.

Sommeren 1942 planla britene en aksjon mot Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork ved Rjukan. En gruppe briter, med kodenavn Freshman, skulle transporteres til Norge i to glidere. Et fremparti på fire mann fra Kompani Linge, med kodenavnet Grouse, med fenrik Poulsson som leder, ble sluppet i fallskjerm på Hardangervidda oktober 1942 for å ta imot gliderne og føre britene til Vemork, hvor de skulle sprenge vannstoffabrikken og kraftstasjonen.

Freshman endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken, ble henrettet av tyskerne.

En ny aksjon ble planlagt. Fem mann fra Kompani Linge, kodenavn Gunnerside, ble sluppet over Hardangervidda i februar 1943 og fikk kontakt med Poulssons gruppe; kodenavnet var nå endret til Swallow. I mer enn tre måneder hadde Grouse levd isolert på Hardangervidda, ofte under vanskelige værforhold. Men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ikke alvorlige problemer.

27. februar 1943 gjennomførte Gunnerside/Swallow et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork, en aksjon som er blitt stående som det fremste eksempel på SOEs virksomhet.

Poulsson reiste tilbake til Storbritannia og deltok i diverse SOE-kurs. Oktober 1944 var han igjen på Hardangervidda, denne gang som nestkommanderende for en gruppe med professor Leif Tronstad som sjef, kodenavn Sunshine. Oppgaven var å beskytte industri og kraftverk i Buskerud og Telemark mot ødeleggelse ved tysk tilbaketrekking. Poulsson overtok som sjef etter at Tronstad ble skutt av en norsk NS-mann.

Med sin solide militære bakgrunn innehadde oberst Poulsson en rekke viktige stillinger i Forsvaret. Han var blant annet sjef for den dansk-norske FN-bataljon i Gaza 1960, for H.M. Kongens Garde 196165, nestkommanderende ved Brigaden i Nord-Norge 196768 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 198082. Han ble utnevnt til oberst 1968.

Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret.

For sin innsats under krigen mottok Jens-Anton Poulsson en rekke æresbevisninger Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegren, Distinguished Service Order, Croix de Guerre avec Palme og Medal of Freedom with Bronze Palm; han var også ridder av den franske Æreslegion.

Etter endt tjeneste i Forsvaret 1982 hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom på Hardangervidda, innenfor Møsvatn.

(https://nbl.snl.no/Jens-A_Poulsson)

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Poulsson, Jens Anton (I119122)

9858

Jensen ved forlovelse

Snildal, Jørgen Johnsen (I22411)

9859

Jenssen, norsk slekt som stammer fra festebonde Thomas Jenssen (ca. 1670-1734) i Daler i Sønderjylland. Slekten kom til Norge med hans sønnesønns sønn Matz Jenssen (1760-1813), som 1790 grunnla handelshuset Jenssen & Co. i Trondheim, i lang tid Trøndelags største eiendomsbesitter. Slektens fire grener stammer fra hans sønner, børskommissær Jens Nicolay Jenssen (1792-1867), som bl.a. eide Verdalsgodset og var en av de største bedriftsherrer i Trøndelag, godseier Anthon Petersen Jenssen (1794-1862) på Vinje bruk i Mosvik, bankdirektør, børskommissær Hans Peter Jenssen (1797-1868) og cand.theol., brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801-59) på Ranheim.

H. P. Jenssen, som overtok familiefirmaet, var far til grosserer Anton Mathias Jenssen (1818-95), hvis sønnesønn var fabrikkeier Anton Jenssen (1921-2004), som la ned familiens grosserervirksomhet og omdannet familiefirmaet til næringsmiddelbedriften Grilstad fabrikker A/S. Hans sønner Erling Jenssen (f. 1950) og Anton Jenssen jr. (f. 1953) er nå eiere av familiefirmaet.

L. D. Jenssen var far til brukseier Lauritz Jenssen (1837-99) og gårdbruker Einar Jenssen (1851-1925). Førstnevnte var far til ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863-1932), direktør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864-1950) og direktør, statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870-1945). L. J. Dorenfeldt var far til riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909-97). Einar Jenssen var far til overingeniør, professor Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1882-1933), som igjen var far til sivilingeniør, professor ved NTH Osmund Jenssen (f. 1923).

( geni.com )

Jenssen, Osmund Dorenfeldt (I171638)

9860

Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...]

Elsebeth og Anders Jeppesen kom til Træna i Nordland omkring 1825. Da hadde de vært gift siden1813 og bodd i Bergen. Det var først på 1800-tallet at Anders kom til Bergen i Hordaland fra Odense i Danmark. I 1808 nevnes han i Bergen som skipper, og i 1816 som kjøpmann. Anders bror, Hans, var alt i Bergen i 1804. Hans ble også gift i Bergen, senere arvet hans kone Træna. Anders dro til Træna for å bestyre eiendommen for sin bror, og i 1826 (da broren Hans og familien flyttet til Bergen) forpaktet han stedet.

Med seg til Træna hadde Anders sin kone Elsebeth f. Ibsen, (hun var kusine til Henrik Ibsens bestefar). Dessuten var det tre gutter som var født i Bergen; Jacob f.1813, Jeppe f.1814 og Hans f.1818. De hadde også en fjerde sønn, Peter f. 1817 (som var igjen i Bergensområdet?). Jacob dro tilbake til Bergen hvor han ble gift med Christina Høier. De slo seg ned på Tansøy, Kinn i Sogn og Fjordane.

Jeppe overtok gården Sørhaug på Husøy i Træna, og Hans ble boende på Sør-Sandøy i Træna.

(geni.com)

Jeppesen, Anders (I177865)

9861

Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...]

Født i Sandvigen, Bergen 20.10.1784 Datter av Jacob Ibsen og Karen Sandbye.

Gift med Anders Jeppesen, som kom fra Odense i Danmark, (Skibhusene)omkring 1808.
De fikk fire sønner, og flyttet til Træna i Nordland ca 1825, fordi Anders skulle bestyre fiskeværet for sin bror, Hans, som eide det, gjennom Aakvikgodset på Dønna.. (Broren Hans var gift med eier av Åkvikgodset, og hun, hans kone arvet Træna)
Elsebe og Anders første sønn, Jacob, ble født utenfor ekteskap. Ekteskap ble siden innvilget ifølge Kongelig Bevilgning af 26te February 1813.

Fra 1826 forpaktet Anders Jeppesen stedet. Drev som kjøpmann og skipper.
Anders skal ha vært i fangenskap i 'Prisonen' i England, og hadde pådratt seg dårlig helse, og de døde begge i 1835 og er gravlagt i Træna på Husøy gamle kirkegård. To av sønnene giftet seg i Træna, den tredje flyttet til Bergen--> Tansøy ved Florø og fikk sin etterslekt der.

I 1999 ble det i Træna arrangert et slektsstevne for etterkommere av Elsebe og Anders, og over 500 deltok. Registrert er det over 2000 i etterslekten, det er laget et slektshefte som er å få ved Træna museum.

(geni.com)

Ibsen, Elsebe Jacobsdtr. Jeppesen f (I177866)

9862

Jeremias Hass. Født 1666-1735. Når han døde var han magister. Fra 1710 Visepastor i Frosta. Cand-Teol 1686 og kort etter Kapellan i Stod. Han giftet seg med Visepastorens datter. Han tok navnet etter sin stefar Jeremias Hass som var organist i Trondheim Domkirke. På den tiden var det vanlig skikk at den eldste sønnen ble oppkalt etter morens første mann. Jeremias mistet alt sitt arvegods i brannen 19 april 1681. Han var Sogneprest i Frosta. Døde av vattersott fastenlavenssøndag. Han skal ha vært en from og saktmodig mann.

Giftet seg 11 november 1690 i Stod med:

Margrethe Pedersdatter Borch. Født 30 juni 1663. Død 1746. En fornuftig og ferm kvinne.

(geni.com)

Hass, Jeremias Erichsen (I71206)

9863

Jeremias var særs flink til å spille på fiolin. I Crookston spillte han for publikum som ble begeistret for hans felespill. Det ble holdt pengeinnsamling for at han skulle utvikle sitt talent.
Våren 1894 reiste han til Tyskland hvor han prøvespilte for professor Hans Sitt ved «Det Kongelige Musikkonservatorium i Leipzig». Pengene hans varte bare i et år, men professoren likte studenten sin så godt at han sørget for at han fikk et tysk stipend for å fortsette studiet der.
Våren 1898 fikk Jeremias brev fra godseieren på Husby-godset; Anders Christensen ( I82182). Han hadde lagt 50 kroner inni brevet og bad Jeremias komme heim til Tomma om sommeren for han ville høre mesteren spille. Samtidig kunne han besøke foreldrene, slekt og venner.
Han fikk bo i fire uker hos onkelen Christian og søsken- barnet "Jakob i Dala" (min oldefar / I79081 ).
30 august 1899 returnerte han tilbake til Philadelphia, Penn. USA. Etter det ble han professor og musikklærer ved høyskolen i Grand Forks, ND. Han var så populær at i 1908 ble han innvitert av Gustav Mahler om å komme til New York for å være første konsertmester i symfoniorkesteret der. Han hadde stor lyst til å takke ja til innvitasjonen, men kona hans; ho Emma satte seg imot. Han var lei seg for det og skjebnen hans var at han frøys på seg lungetæring i Nord Dakota. Han fikk råd om å fare til varmere strøk; og reiste da sørover med kona til Phoenix, AZ. Han var der i et ½ år før han bukket under for sjukdommen i mai 1912. Han var medlem i losjen «The Knights of Pytheas» som hadde en stor gravlund der. De og «The Musicians Union» sørget for at han fikk ei verdig og vakker gravferd på Greenwood Memorial Park den 8 mai 1912.

[opplysninger fra hefte nr.2 / Helgeland Historielag's småskrifter av "Sam Fossland" / Søren Arctander Fossland]

Schefstad, Jeremias Røst (I129762)

9864

Jernbanearbeider i Rogaland (Hæskestad) i 1900.

Stølan, Erik Olsen (I30217)

9865

Jernbanearbeider på Dovre i 1910.

Møtte ikke til regimentsamling på Værnes 1912, og ble derfor etterlyst.

Kirksæther, Arne Eriksen (I31951)

9866

Jess Anker (født 1749 i Christiania, død mai 1798 i Bath i England) var en norsk grosserer.
Jess var sønn av Christian Ancher og yngre bror av de mer kjente Bernt Anker og Peder Anker. Han var gift med sin kusine Karen Elieson. I likhet med sine brødre tjente han penger på trelasthandelen men var ikke like suksessrik som dem. Mens brødrene la ned mye tid i forretningene foretrakk Jess å bruke tid på jakt og utenlandsreiser. I en periode drev han og Moss Jernverk og gjennom hustruen fikk han Uranienborg-løkken.
Anker spilte fiolin og ble ansett som en god amatørskuespiller. Et ustabilt temperament gjorde han imidlertid upopulær i selskapslivet. Etter at kona Karen døde i 1796, bare 37 år gammel begynte han og å miste det han hadde av grep om forretningene.
Anker dro til Bath i England der han satte seg i betydelig spillegjeld. Broren Bernt beklagde seg i et brev til han over at han hadde «spilt bort det Ankerske navn og formue». En måned senere, i mai 1798 skjøt han seg i leiligheten sin i Bath. Etter hans død betalte broren Bernt ned hans spillegjeld på 288.000 riksdaler. En bygård Jess Anker hadde eid i Tollbugaten 10 ble senere av broren Bernt donert til det norske militære institutt og ble fra 1820 Den kongelige norske krigsskolen.

(Wikipedia)

Anker, Jess (I3128)

9867

Jess Koren tok realartium ved Kristiansands Katedralskole 1914 og diplomeksamen på bygningslinjen ved Norges Tekniske Høyskole 1921.1 sin studietid ved den Tekniske Høyskole avtjente han sin verneplikt, ble herunder tatt som vernepliktig underoffiser og gjorde lengere tjeneste som sådan under verdenskrigen, tilsammen halvtannet år. Som ingeniør har han praktisert hjemme og i USA (fra 1923-1928) på forskjellige steder inntil han i 1932 ble knyttet til den kommunale bygningsadministrasjon i Kristiansand, og er siden 1950 bygningssjef i Kristiansand S. kommune. Koren har studert stadionanlegg i Danmark, Sverige og her hjemme og har utarbeidet planene for stadionanlegget på teglverkstomten i Kristiansand.

( familierøtter.no/335.html )

Koren, Jess (I165085)

9868

Jesse married Clara Serum in California 13 May 1919. They had no children and Clara died in 1922. Jesse married a second time to Cora Mae Stamm 27 Nov 1925 in Sioux Falls, SD. Cora died in 1931 in MN. Jesse married a third time Elizabeth Vogles 15 Sep 1936 in Long Beach, CA. (Elizabeth's first name may have been Maude.)

A death notice appeared in the Independent Press-Telegram 18 May 1975:
Graveside services Monday 11 a.m. Sunnyside Memorial Gardens (Use San Antonio Drive entrance) Sunnyside Mortuary directors.

Duden, Jesse Elery (I193711)

9869

Jetergutt hos John Olsen Sporild i 1875.

10/4-1896 er faren oppgitt til Johan Pedersen Hafsmo ??

Hafsmo, Peder Johansen (I1955)

9870

Jillfarris a aol.com

Kilde (S960)

9871

Jimmie was killed in the Korean Conflict. He served in the US Army.

Alkire, Jimmie H (I136977)

9872

Jo Daling som han vart kalla i dagleg tale, var ein av dei fremste bjørneskyttarane som har levd i bygdene her i seinare tider.

Bjørnstad, Jon Olsen (I166210)

9873

JoAnn Mae Larsen

Age 84, of Cameron, WI, died Tuesday, August 1, 2023 in Rice Lake, WI.

She was born on March 2, 1939 to Joseph and Mae (Thomas) Opsahl. JoAnn graduated from Cameron High School in 1958 and then attended beauty school to become a hairdresser. She was married to Robert Larsen on September 12, 1959 in Cameron. JoAnn was a hairdresser for many years. They enjoyed camping, snowmobiling, loved traveling, going on cruises and going to the casinos.

She is survived by 2 children, Mark Larsen and Debbie Larsen; a brother, Robert (JoAnn) Opsahl; many nieces and nephews.
She was preceded in death by a son, John; her parents; a brother, Ron (Maryann) Opsahl.

A private graveside service will be held at the Pine Grove Cemetery in Cameron, WI. Appleyard's Home for Funerals in Rice Lake is assisting the family with the arrangements.

Larsen, JoAnn Mae Opsahl (I197203)

9874

JoAnn R Hughes, age 90, of New Prague, died unexpectedly at her home on Saturday, August 31, 2024.

JoAnn was born in Minneapolis on June 23, 1934, to Roy and Inez (Lindberg) Bartosh.

JoAnn graduated from Roosevelt High School in Minneapolis, where she met the young man, who would become her husband. She married Ronald J Hughes on October 27, 1954, and they raised their family of four daughters in the Bloomington/Minneapolis area for most of their lives, moving to New Prague in 2000.

JoAnn was the epitome of a successful, amazing homemaker, always prioritizing her family as the center of her life! To her grandchildren and great-grandchildren, she was "JoJo"! She was gentle, sweet and kind, loved everybody, and was the most loving mother and mother-in-law. She was a voracious reader, devouring mysteries, often a book a day! She enjoyed all types of puzzles, whether crossword or jigsaw puzzles. For the past 20 years, every Tuesday was designated as "Game Day" and JoAnn looked forward to it with relish, keeping a journal, noting who won, who was present as a guest, and any anecdotes that might have happened during a given game. In recent years, Dolly, her favorite kitty companion kept her company. Estate and garage sales were a favorite activity, up to the very last day of her life when she had gone out with her daughter that day. It is said that the eyes are the window to the soul. JoAnn's eyes certainly reflected her nature in hers! Her gentle presence will be sorely missed by all who knew her.

JoAnn is survived by her daughters, RoxAnne "Roxie" (Dave) Currier of Minneapolis, Cynthia "Cindy" (Tim) Giles of Northfield, Sandra "Sandy" (Don) Martindale of Eau Claire, WI; son-in-law, Mark Andren of Dennison; 10 grandchildren; 26 great-grandchildren; 1 great-great-grandchild on the way; brother, jack Bartosh of Brainerd.

She is preceded in death by her husband, Ron, on July 7, 2013; daughter, Pamela Andren.

Interment Fort Snelling National Cemetery

Funeral arrangements have been entrusted to Bruzek Funeral Home 952-758-4949 bruzekfuneralhome.com

Gravesite Details
INTERMENT: September 6, 2024

Hughes, Joann Ruby Bartosh (I207075)

9875

JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012, at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho.

Memorial services will be held at 1 p.m. Monday, April 16, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, with Fr. Paul Wander officiating. Inurnment will be held at Mackay Cemetery in Mackay, Idaho.

Arrangements are under the care of Jones & Casey Funeral of Challis.
~
JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012 at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho.

Ella JoAnne was born October 6, 1945 in Pocatello, Idaho the youngest of five children born to George Daniel and Betty Jean (Donahue) Whitworth. She spent her early childhood in Mackay and her summers at Copper Basin. When JoAnne was five years of age her father joined the Army, so the family moved to the Pahsimeroi Valley where she attended school to the eighth grade in the one-room schoolhouse in May, Idaho. She went to Challis High School, graduating with the Class of 1963. She attended Boise State University for a year. She met Chuck Pederson and they were married May 27, 1967 at St. Louise Catholic Church in Challis, Idaho. To this union three children were born: Shanna, Graydon and Judd.
The family made their home in eastern Washington for a few years and then moved to Marysville, Washington where JoAnne raised her children. In 1980 they returned to the Pahsimeroi Valley. The couple was divorced in 1983. In 1984, she married Ron Mackay.
She worked at the Patterson School as a cook and took the opportunity to touch many children's lives for the better. She worked at the dry cleaner's, McPherson's Clothing and the Village Square in Challis, Idaho.
Ron and JoAnne lived in Logan, Utah, where Ron finished his schooling and they moved to Mooreland, Idaho, where she worked for Payless Drug as a supervisor in the fabric department. She dearly loved this job and used her skills as a seamstress to make countless prom dresses and wedding gowns for many young ladies in the area. Ron and JoAnne divorced in 1996.
After her retirement in 1996, she returned to Challis. She lived across the street from her parents and enjoyed being close to them in their elderly years as she was also dealing with her own limitations due to Multiple Sclerosis. She was able to stay in her own home until 2007, when she required more help. She made friends wherever she was and treasured those relationships. She so appreciated the care she received from the staff at Challis, Pocatello and finally Salmon, until her passing.
JoAnne was a very devoted mother, aunt and grandmother to all her family and instilled into her family the importance of taking care of each other and being there for family. She believed in unconditional love for her family and her many friends. She had the ability to see the joy and happiness in everyone.
She is survived by daughter Shanna Pederson of Challis; sons Graydon (Stella) Pederson of Richland, Washington and Judd Pederson of Salmon; grandchildren Bryant (Kailie) Sullivan of San Diego, California, Angus Campbell of Boise, Idaho, Marigwen Campbell and Joanna Campbell of Challis, Jacob Edens and Hazel Edens of Richland; great-grandson Jack Sullivan of San Diego; and sisters Kathleen Latimer of Ellis, Idaho and Jeannie (Roy) Ellis of Ellis.
She was preceded in death by her parents; ex-husband Charles Pederson; brothers Timothy Whitworth and George Whitworth; many aunts, uncles, and brother-in-law McGee Latimer.
Memorial services were held Monday, April 16, 2012, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, Idaho. Inurnment was in Mackay, Idaho. Memorials are suggested to the Resident Council Fund at Discovery Care Centre at 600 Shanafelt St., Salmon, Idaho 83467.
Arrangements under the direction of the Jones & Casey Funeral Home of Challis, Idaho. Challis Messenger Apr 19 2012

Whitworth, Ella JoAnne (I174760)

9876

Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (født 15. august 1856 i Jøvik i tidligere Ullsfjord kommune (nå Tromsø), død 29. mai 1925 i Chicago, USA) var en bygningsingeniør som ble ekspert på broer og skyskrapere.

Han var sønn av Jens Holmboe Giæver og Hanna Birgithe Holmboe av slekten Holmboe og ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1881. Han var den nest yngste i en søskenflokk på 13 barn der sju av søskene allerde var døde.[2][3] Året etter emigrerte han til USA og fikk jobb som teknisk tegner i Pacific Railroad Company at St. Paul Minn, et jernbaneselskap i Minnesota.

Han giftet seg i 1883 med Caroline Lovise Schmedling (1864-1933) fra Trondheim. Samme året dro han til Pittsburgh, Pennsylvania for å arbeide i brobyggeselskapet Schiffler Bridge & Iron Co.. Han sto bak flere broer som gikk over elvene Allegheny og Monongahela. I 1886 designet han rammeverket som Frihetsgudinnen i New York er festet i, basert på Gustav Eiffels tegninger.

Giæver var i 1891 teknisk nestleder ved World's Columbian Exposition i Chicago. Fra 1898 til 1915 var han sjefsingeniør for D. H. Burnham & Company i Chicago.[5][6] Han gikk i 1916 inn sammen med Frederick P. Dinkelberg i firmaet Giaver and Dinkelberg, de tegnet blant annet den vakre bygningen 35 East Wacker Drive, «Jewelers building», som den gang var Amerikas største bygning som ikke sto i New York City.[7] Det ble hans siste byggverk.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gotsche_Gi%C3%A6ver )

https://www.nrk.no/kultur/xl/joachim-giaever-konstruerte-fridomsgudinna_-flatiron-og-fleire-av-verdas-forste-skyskraparar-1.16221483

https://nbl.snl.no/Joachim_Gi%C3%A6ver

https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetsgudinnen

Giæver, Joachim Gotsche (I188599)

9877

Joan B. Otness
December 24, 1923 October 2, 2010

Joan B. Otness, 86 a longtime Prosser WA resident, entered into rest on October 2, 2010.She was born on Dec. 24, 1923 to Ralph and Isabel (Howell) Billings in Rosilina, WA.

Joan enjoyed all of God's creations form the smallest of seashells to the majesty of the mountains. Gardening, a walk on the beach and camping in the mountains were her passions and comforts.

During her lifetime Joan was involved in many community activities including Prosser Woman's Club, Prosser Hospital Guild and Prosser Gardeners. She was a member of Washington State Federation of Garden Clubs; a charter member of the Central District Garden Clubs; served on the National Council of State Garden Clubs; and a member of the Red Hat Society. She was also a master flower show judge and participated in many events. Joan was an avid gardener in her day. She had an artistic flair for creating unique flower arrangements and wreaths and enjoyed sharing them and giving them to her friends and family.

Joan and Bernard M. Otness were married in Missoula Mont. on July 1, 1947. The couple made their home in Prosser in 1948 where they raised their family and Joan busied herself in the community. In 2010, she was honored as Prosser's Outstanding Lady of the Year. Through the years, Joan made many dear friends whom she treasured dearly and who brought her so much joy. Those that loved her endured and truly enjoyed her dry sense of humor.

Joan is survived by her two children, Vicki Wendt of Puyallup and Ted Otness of Seattle and his two children, Daniel Otness and his wife, Lisa of Shoreline and Leah Otness of West Seattle; her sister, Pat Lautenslager and her family of Kennewick and her cousin, Lou Ann Holt and her husband, Bret of Lolo, Montana, and their son, Michael Zander and family of Soda Springs, Idaho.

For those who wish to write a shot note sharing a happy life experience with Joan may email them to Prosserchapel@embarqmail.com. They will be deeply appreciated and cherished by her family and friends. The notes will be shared at her Party on Dec. 24th. It was Joan's wish that no tears are to be shed at this joyous occasion because peace and happiness were her wishes for all. Joan and Bernie will be interred together in Prosser Cemetery Columbarium.

In lieu of flowers, please make donations to the Prosser Memorial Hospital Foundation or the Yakima Area Arboretum where her family will be donating a tree in her memory. The arboretum was her favorite project during her garden club years.

Prosser Funeral Home and Crematory is handling the arrangements.

October 6, 2010 Prosser Record Bulletin and Tri-City Herald

Otness, Carol Joan Billings (I201044)

9878

Joan Marie Oftebro Bakken

Aug. 27, 1938 Dec. 29, 2019

Well done, good and faithful servant! Matthew 25:21 (NIV)

On Dec. 29, 2019, God's faithful servant, Joan Marie Oftebro Bakken, was called home to bask in the glow of heaven's delight. Joan was born in Williston, North Dakota, on Aug. 27, 1938. She and her parents, Ken and Millie, moved to Northern Californias fruitful Salinas Valley in the early 1950s. There, she, along with her parents, newly born brother, Ron, and her grandparents, developed a strong bond for family.

Around this time, Salinas was forging a path of religious renewal, and it was there that the family helped establish Lutheran Church of the Good Shepherd. The faith-walk that the family shared was only surpassed by God's undying love for the family.

Joan graduated from Salinas High School in 1956 and attended Hartnell College before heading off to Pacific Lutheran College (now Pacific Lutheran University) in Tacoma, Washington. There she developed a skill for teaching. She graduated with her teaching degree in 1960.

She met and married Army Bronze Star recipient Orley Bakken on Feb. 11, 1962. They settled in Concord, then, Milpitas, California, where they created their own family. Son Stephen was born in 1963; daughter Cheryl in 1965, and son David in 1967.

The faithful servant mentality that shaped Joans life led the young family to become members of Gloria Dei Lutheran Church in San Jose, California. There, Joan and Orley became near-instant leaders of the church. Over the years, between the two of them, there may have been only a handful of years where one of them wasnt the church president or council leader. Joan's leadership led to many significant events in Gloria Dei's history, including the development of a new sanctuary, a more approachable leadership structure, Sunday School teaching curricula, Small Groups, and restoration of the church's fellowship hall, Luther Hall. Until she fell ill in January 2017, Joan was instrumental in establishing a bond with pastors and parishioners alike.

Over the years, Joan and Orley had many great friendships, mainly developed through Gloria Dei's membership. In the early years, the bond between the Lohres and Bakkens was shaped with the power of God. In the mid-80s, they, along with three other couples -- Rinersons, Rositanos, and Kirkpatricks -- made their own wine from grapes from the Rositanos vineyard.

While Joan taught in the early 1960s, it wasnt until her opportunity came to hone her teaching skills in 1977 at Valley Christian Schools in Dublin, California. She taught at Valley Christian until her retirement in the early 2000s. There she continued her path based on faith and servanthood.

After her retirement, she stayed true to God's plan became a good shepherd of glory to her husband, Orley, when he became ill in the early 2000s. She continued to share her gift of education through church small groups and leadership in the church council. Her strength in Gods unquenching fire of truth and love maintained her through the years of matriarchal stature in the family once her parents both passed. Joan had a way of bringing family together. Her home in San Jose was the center point of all things holiday and birthday-related events.

Joan passed peacefully on Dec. 29, 2019, with her son Stephen at her side, after a three-year battle with stroke and dementia-related trauma.

Joan is survived by her son Stephen, his wife, Kari (Lohre), and their children, Kirk, Kenny Jens, and Kristian Bakken. She is also survived by her daughter Cheryl (Rositano), and her son Christopher and his wife, Maddi (Boyer), and their daughter Megan.

She is also survived by her youngest son, David, his wife, Rosemarie (Estioko), their daughter Kristina, and their son Rikky and his wife, Bailey (McNab).

Lastly, she is survived by her brother, Ronald, his wife, Dale (Mapp), and their three children and families, along with innumerable cousins.

Joan, you are now in the glorious presence of God, our Father, and Lord and Savior, Jesus Christ. Well done, good and faithful servant!

Services will be held at Gloria Dei Lutheran Church, 121 S. White Road, San Jose, on Saturday, Jan. 11, at 12:15 p.m. In lieu of gifts, donations in her honor may be made to Gloria Dei Lutheran Church, with a designation to the Forward in Faith Campaign, which funds the Luther Hall renovation.

The Independent Newspaper
Pleasanton, Livermore, Dublin and Sunol
January 9, 2020

Bakken, Joan Marie Oftebro (I183561)

9879

Joanne Widtsoe Wallace Koplin, 89, passed away after a short illness on 5 February 2018 surrounded by her beloved family.

She was born 10 October 1928 to Anna Gaarden Widtsoe and Lewis Joseph Wallace. She attended Stewart School on the U. of U. campus, Bryant Jr. High School, and East High School. She then went on to the University of Utah, where she graduated with a degree in Elementary Education. While there, she was a member of Alpha Chi Omega. The day after graduation, she married the love of her life, Richard Moore Koplin, on 11 June 1951 in the Salt Lake Temple.

She taught kindergarten and first grade for eleven years at East Millcreek Elementary and at BYU for twenty-one years, influencing countless lives and retiring as an Assistant Professor in Elementary Education.

She was an active member of the LDS Church, serving in almost every capacity on a Ward and Stake level. She also served many years as an Ordinance Worker in the Salt Lake Temple and for ten years as a hostess at the Conference Center making many wonderful friends.

She was actively involved with the DUP and the Brigham Young Granddaughters Association. She also was a part of several other fun groups with many cherished friends.

She and her husband, Dick, travelled the world, visiting nearly every continent and many countries. She had the gift of making friends wherever she went and making them feel loved.
Family was everything to her! She devoted every ounce of her heart to making them feel loved, cherished, and connected.

Preceded in death by her husband and one sister, Peggy. She is survived by her two children, Kari (Mark) Robinson and Richard Widtsoe (Charlene) Koplin; ten grandchildren who adored her, Brittany (Nate), Kristen (Court), Stacey (Sean), Amy (Nate), Alisa (Tom), Darin (Craig), Eric (Amanda), Michael (Amy), Stephen, and Linsey; and twenty-four great-grandchildren who are blessed to have known her. She is also survived by two brothers, John (Liza) and Robert (Claudia); two sisters, Sharon (Gordon, deceased) and Linda (Fred); one sister-in-law, Kathryn; two brothers-in-law, Jack and Bill; and many nieces and nephews who loved and were loved by her.

In lieu of flowers (even though she loved them), feel free to donate to Shriners Hospital for Children, as she loved how they serve her family and the community.

Funeral services will be held on Saturday, February 10, 2018 at 11:00 a.m. in the former Monument Park Eleventh Ward Chapel, 1565 South Foothill Drive (2415 East), Salt Lake City. Friends and family may visit on Friday, February 9, 2018 from 6:00-8:00 p.m. at Larkin Sunset Lawn, 2350 East 1300 South, Salt Lake City, and prior to the services at the church on Saturday from 9:30-10:30 a.m.
Published in the Salt Lake Tribune and Deseret News on February 7, 2018.

Koplin, Joanne Widstoe Wallace (I75043)

9880

Jobbet 30 år i politiet, under en avdeling kalt "spritpolitiet", og patruljerte Midt-Norge med politiskøyte.

K. T.

Rottem, Bernhard Arne Kaspersen (I3216)

9881

Jobbet bl.a. på MS Tarta
Se: http://www.skiensantikvariat.no/m-s-tatra-wilhelmsen-14025

Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)

9882

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lindgård, Johanne Marie Olsdtr. (I11883)

9883

Jochum Johnsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1855 ble det utstedt skjøte på denne eiendom til hans sønn Christian Jochumsen for 300 spd. og kår.

(E.Ø.)

Selnes, Jochum Frideric Johnsen (I17917)

9884

Jochum Staley Billington døde iflg. dansk kirkebok for St. Thomas av kopper 1776 på St. Thomas, Dansk Vest-Indien (skipper).Han ble trolovet i Kristiansand 5 Jan 1773 med Anna Laurette Olsdatter Berg, døpt 2 Apr 1749 i Kristiansand.De fikk tvillingene Jochum Staly Billington og Johan Christian Billington i Kristiansand 28 Nov 1773 iflg. Kristiansand kirkebok.Jochum er stamfar til slekt i Kristiansand og Johan i Fredrikstad.Jochums (farens) foreldre er Johannes Billington gift 25 Mai 1745 på St. Thomas med Maria Stolley.

Billington, Jochum Staley (I125780)

9885

Joen Olsen Aure - fikk tillatelse til å rydde en plass under prestgården på Aure,
senere navn Skogan (selveierb.1912).

Aure, Joen Olsen (I184287)

9886

Johan (John) Martin Fanes) (Roberts maternal grandfather, Kristines father)

--came to Astoria 1903, returned to Norway in 1909, came back 1 year later with his

wife and children

--died 6-24-49, age 81. Kristine Landro was the executor of the will, and received

1/3 of the estate. 1/3 went to Einar Fanes of Portland, and 1/9 each went to

Arnold, Jalmar & Anna Oren(Anna/Anne Schilling, of Estacada, Or.)

( Posted 15 Jan 2012 by Bridgit Montgomery )

Fenes, Johan Martin Christiansen (I56905)

9887

Johan ?

Bakken, Johannes Olsen (I21929)

9888

Johan Andreas Lippestad (født 19. desember 1902 i Kristiania, død 7. november 1961) var en norsk politiker (NS), og sosialminister i Quislings andre regjering fra 25. september 1941 til han ble permittert fra stillingen 8. oktober 1944. Som sosialminister var han sammen med etterfølgeren Christian Astrup pådriveren for innføringen av loven om barnetrygd i Norge. Han hadde dessuten andre verv, som leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra 1941, riksorganisasjonssjef i Nasjonal Samling (NS) fra 1941. Lippestad var, sammen med Jonas Lie, ansvarlig for tvangsevakueringen av Finnmark i 1944. Under landssvikoppgjøret i 1946 ble han idømt livsvarig tvangsarbeid, men ble benådet i 1956. Han var sønn av skolemannen Johan Anton Lippestad og nevø av Emma Hjorth. Han var søskenbarn til Carl Thorvald Lippestad - en forfar til Geir Lippestad.

Før andre verdenskrig hadde han en ledende stilling ved Askim Gummivarefabrik.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Andreas_Lippestad )

Lippestad, Johan Andreas (I152285)

9889

Johan Arnt Haagensen hadde gården til 1924, da han overlot den til sin svigersønn Robert Størseth. I 1927 har Hans Peter Johansen tatt gården tilbake ved odelssøksmål.

(E.Ø.)

Størdalsbugen, Johan Arnt Haagensen (I60733)

9890

Johan Arnt Jochumsen hadde gården til 1923, da han skjøtet den til sin sønn Joakim Johansen for kr. 3.000 og kår.

(E.Ø.)

Selnes, Johan Arent Jochumsen (I17804)

9891

Johan Arnt Nilssen har fått hjemmelsbrev på gården i skifte etter sin kone Oline Gabrielsdatter i 1897 for kr. 1.000.

Selbekk, Johan Arnt Nilsen (I12799)

9892

Johan Arnt Olsen hadde gården til sin død. Enken Sisilie Claussen overtok da gården og hadde den til 1906, da hun solgte den til Ole Hanssen Selbekk for kr. 1.700. Denne eiendom er nå sammenføyd med bruksnummer 12.

Selbekk, Johan Arnt Olsen Vollan (I12947)

9893

Johan Arnt Selnesaunet hadde gården til 1929, da han solgte det meste av den til sin sønn Johan Alfred Johansen Selnesaunet for kr. 1.750 og kår.

(E.Ø.)

Selnes, Johan Arnt Mortensen (I60656)

9894

Johan August Anker (født 26. juni 1871 i Halden, død 2. oktober 1940 samme sted) var en norsk forretningsmann, konstruktør av kappseilingsbåter og seilsportsmann.

Anker tok gull i seiling under Sommer-OL 1912 i 12-meterklassen og gull i seiling under Sommer-OL 1928 sammen med kronprins Olav i 6-metersklassen med den selvkonstruerte 6-meteren Norna.

Anker var gift to ganger, første gang med Julie Frederikke Jacobsen som han fikk den senere seileren Erik Anker med, og andre gang med Nini Roll Anker.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Anker )

( https://nbl.snl.no/Johan_Anker )

Anker, Johan August (I177282)

9895

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mjønes, Johan B. (I39217)

9896

Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel-Jarlsberg (født 16. januar 1851 på Vækerø, død 7. oktober 1914 på Bogstad) var en norsk godseier og politiker.

Herman Wedel-Jarlsberg var sønn av hoffjegermester Herman Wedel-Jarlsberg (1818 - 1888). Han var offiser 1875 - 1887, og senere eier av Bogstad og direktør i Union Co.

Wedel-Jarlsberg satt i Akers representantskap 1891 - 1893 og 1897 - 1901, og i formannskapet 1893 - 1897. Han var ordfører 1895 - 1897.

Herman Wedel-Jarlsberg var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg_%281851%E2%80%931914%29 )

Wedel-Jarlsberg, Johan Caspar Herman Nicolay (I134190)

9897

Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.
Han ble født som nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748 - 1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756 - 1802). Foreldrene ble separert i 1797.
Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde han flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen.
I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.
Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.
I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.
I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.
Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.
I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo (restaurert i 2007), og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham.

(wikipedia)

Wedel-Jarlsberg, Johan Caspar Herman (I95744)

9898

Johan Christian Johnsen (23. juli 18152. februar 1898) var ein norsk journalist, redaktør, stortingsrepresentant for partiet Venstre, samt leksikograf.

Johnsen var frå Kristiansand, der far hans var inspektør i fattigvesenet. Sjølv var han i unge år fyrst tilsett i farbroren Hans Johnsen si handelsforretning, så i stefaren T. O Fuglli si tilsvarande forretning. Han reiste deretter til sjøs, men etter nokre turar gav han opp sjømannslivet. Vidare arbeidde han på eit trelastkontor, før han i 1834 var tilsett på eit handelskontor i Antwerpen. Heimkomen til Noreg var han fullmektig i O. P. Moe & søn, år 1837 tok han sjølv til med kjøpmannskap i Stavanger.

Johnsen var redaktør av Stavanger Amtstidende 1843-46, og redigerte månadsskriftet For ungdommen som kom ut i Stavanger i 1846-47. Han grunnla i 1848 vekebladet Almuevennen og dreiv trykkeri i Kristiania, som trykte denne avisa og ulike skrifter og bøker. Frå 1855 kom bilaget Adressebladet, med meir politisk stoff enn Almuevennen. Han selde Almuevennen til bladet Fædrelandet i 1893, eit blad som under namnet Landsbladet gjekk inn i 1911. Attåt desse bladtiltaka prøvde han å få ut ei ny dagsavis, både i 1866 og 1870.

Johnsen representerte Stavanger by på Stortinget 1848, 1851 og 1854. Han var i 1848 sekretær i næringskomite nr 2, på dei to andre stortinga var han medlem av tollkomiteen. Frå 1845 til 1851 var han medlem av Stavanger bystyre. Han var fyrste formann i 'Det norske avholdsselskap'.

Johnsen flytta til Christiania etter han vart vald til statsrevisor i 1854. Denne stillinga hadde han til 1878, han sa då frå seg.

Johnsen sitt trebandsverk Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber kom ut i perioden 1879 til 1888. Verket var det første leksikon på norsk som kom ut i Noreg.

Kjelde [endre] Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Johnsen/utdypning'''

Johnsen, Johan Christian (I190797)

9899

Johan Christian Schultz, var døpt i Aker 28.12. 1725, og døde på gården Søndre Opsal i Elverum 1 oktober 1795. Han var sorenskriver i Østerdalen 1772-95. Ifølge familieopptegnelser skal han være sønn av Christian Christiansen Schultz som i Christiania giftet seg 24 august 1713 med en Johannes Olsdatter. Kan noen eventuelt bekrefte disse opplysningene? Hva er forøvrig kjent om forfedrene?

: Johan Christian Schultz (1772-1795) bodde først i Åmot, fra 1773 på Nordre Ilsås, som han kjøpte, deretter på Søndre Opsal i Elverum, som han kjøpte høste 1776.

( geni.com )

Schultz, Johan Christian Christiansen (I170569)

9900

Johan D. F. Petersen hadde en lengre militær karriere bak seg da han ble valgt til riksforsamlingen i 1814. Her fikk han en plass i konstitusjonskomitéen, men var ikke blant de mest aktive i diskusjonene. Politisk hørte han til den mer ekstreme delen av selvstendighetspartiet. 18. mai forsøkte han blant annet å trekke Nicolai Wergeland til regnskap for de uttalelser han hadde kommet med fem uker tidligere, men mislyktes.

Petersen gjorde ikke noen videre politisk karriere. Han deltok ikke på det overordentlige storting, og stortingsrepresentant rakk han ikke å bli før han døde i 1816.

Petersen, Johan Daniel Fredrik (I960)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster