Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,901 til 9,950 av 38,678

#	Notater	Linket til
9901	Johan Elvbakken var lokal kontaktmann i Orkdal for soldatene fra Kompani Linge som utførte sabotasjeaksjoner mot kistransporten på Thamshavnbanen under krigen. ( https://digitaltmuseum.no/021016536550/torfinn-bjornaas-og-johan-elvbakken )	Elvbakken, Johan Jonsen (I188548)
9902	Johan Eriksen var lensmann fra 1791 til 1796. Han var da eier av Nervika. Han eide Inner-Åstan på Geitastranda i 1783-84, og deretter gjorde han tjeneste som sersjant før han ble lensmann. I 1784 kjøpte han Nervika, som dermed ble lensmannsgard i hans periode.	Nervig, Johan Mathias Eriksen Metlie (I11506)
9903	Johan Ernst Gunnerus var en dogmatisk grundtvigianer, som på grunn av sitt konsekvente standpunkt blant annet i spørsmålet om trosbekjennelsens ordlyd kom i konflikt med så vel konservative krefter innenfor kirken som den pietistiske legmannsbevegelsen i de menigheter han betjente. Gunnerus' sak ble ført helt til Høyesterett, hvor han ble dømt for embetsforsømmelse, og han valgte senere å søke avskjed. Ved en revisjon av Alterboken mange år etter Gunnerus' død (1889) ble trosbekjennelsen tatt inn i den ordlyd han hadde kjempet for. Gunnerus tok examen artium 1839 og ble cand.theol. 1844. Etter noen år som huslærer hos sognepresten i Vågå og deretter som førstelærer ved realskolen i Fredriksvern (Stavern), ble han 1858 utnevnt til stiftskapellan i Tromsø stift. 1860 fikk han det nyopprettede embetet som sogneprest i Rauland prestegjeld i Telemark, og fra 1866 var han sogneprest i Hemne i Sør-Trøndelag. Gunnerus tilhørte en gruppe av norske prester som var påvirket av grundtvigianismen i dens dogmatisk-kirkelige form, der et viktig element var knyttet til den danske teologen N. F. S. Grundtvigs såkalte mageløse Opdagelse fra 1825: Grundtvig mente at den apostoliske trosbekjennelse var overlevert direkte fra Jesus til apostlene og fra dem videre til den levende kirke. Han mente også å kunne påvise hva som var denne trosbekjennelsens opprinnelige form. Det å holde fast ved denne formen ble dermed et sentralt anliggende for dem som sluttet seg til hans Opdagelse. Ettersom Gunnerus sluttet seg til denne, kom han i strid med Alterbokens ordlyd, slik den hadde stått siden 1783. Allerede i Rauland var det konflikter rundt ham, men kanskje mest fordi han som embetsmann kombinerte angrep mot det han oppfattet som lokal ukultur med paternalistisk filantropi i forbindelse med uår og epidemier. Det var imidlertid først i Hemne at Gunnerus' grundtvigianisme skapte åpen konflikt. Det kom flere klagebrev rettet mot hans dåpspraksis fra et aggressivt pietistisk legmannsmiljø i menigheten. Kirkedepartementet forsøkte å løse saken administrativt, og 1869 ble han oppfordret til å søke avskjed, men en slik løsning avviste han. Samme høst ble han suspendert fra sitt embete. Siden anklagene mot Gunnerus berørte hans forhold som embetsmann og han nektet å godta en administrativ løsning, måtte saken underlegges rettslig behandling innenfor rammene av den ennå gjeldende geistlige jurisdiksjon, som innebar at han skulle dømmes av sine embetsbrødre. I første instans ble det opprettet en prosterett, som sommeren 1870 idømte ham en bot på 100 spesidaler for embetsforsømmelse; rettens mindretall ønsket også å fradømme Gunnerus embetet. Saken ble imidlertid av Kirkedepartementet anket til neste instans i den geistlige jurisdiksjon, konsistorialretten i Trondheim, som i januar 1871 frikjente ham. Siden saken hadde viktige prinsipielle sider, ble den imidlertid anket nok en gang, nemlig til Høyesterett, som i januar 1872 fastholdt prosterettens dom. Gunnerus tiltrådte etter den endelige dom sitt sogneprestembete, men siden han fortsatt ikke ville endre sin ritualpraksis ved dåpen, fortsatte protestene. Samme år søkte og fikk han avskjed med pensjon. Gunnerus var ingen betydelig teologisk tenker eller kirkelig leder, men saken mot ham ble en viktig symbolsk seier for de sterke konservative og konfesjonalistiske krefter i datidens kirkeliv, som mente at grundtvigianismen var en destruktiv og endog kjettersk bevegelse og at det var nødvendig å få kjent hans embetsførsel kirkerettslig illegitim. Utslagsgivende for den rettslige behandling ble den formale embetsmannsforpliktelse, samtidig som den pietistiske legkmannsbevegelse kunne notere seg for en betydelig seier at Sjeleforførere skal være Sjelesørgere, det passer ikke, het det i ettertid fra den kant. (snl.no)	Gunnerus, Johan Ernst (I94631)
9904	Johan Ernst Welhaven, født 10.august 1818 i Bergen. Sønn av residerende kappelan til domkirken i Bergen Johan Ernst Welhaven og Else Margrethe Cammermeyer. Forskjellige prestestillinger i Målselv, Stavanger og Sigdal. Utgiver av "For Fattig og Rig". Utgav mange dikt og eldre bror av den kjente dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven. Gift 10.august 1848 med Anthone Johanne Holmboe, født 22.mars 1827 i Tromsø. Datter av kjøpmann Michael Wide Holmboe og Anna Rasch Schjelderup. (http://www.namiko.no/Welhaven.htm)	Welhaven, Johan Ernst (I84444)
9905	Johan Falkberget (født Johan Petter Lillebakken, 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967) var en norsk forfatter, journalist, gårdbruker og politiker (Ap). Han var gift med Anna Marie født Skjølsvold, født 1880, og de fikk tre barn, hvorav to vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magne Han ble født på gården Falkberget («Inni Dala» Trondalen) ved Rugelsjøen i Røros, dengang Glåmos kommune. Falkberget begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider, og mange av Falkbergets romaner skildrer arbeidere og arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Gjennombruddet kom med romanen «Den fjerde nattevakt» (1923), en historisk roman med handling lagt til første halvdel av 1800-tallet. I «Christianus Sextus»-syklusen er handlingen lagt til 1720-årene, og gruvedriften er også her et sentralt motiv. Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931 - 1933, og dessuten varaordfører i Glåmos herredsstyre 1931 - 1937. Falkberget var frimurer. (Wikipedia)	Falkberget, Johan (I85712)
9906	Johan Fløttum oppdaget mens han lekte gjemsel at han "så" kameratene hvor de enn skjulte seg. Både redd og nyfiken fortalte han dette, og snart ble det kjent vid utover at han var synsk. Allerede i 1314-årsalderen fikk han oppdrag fra inn- og utland om å hjelpe til med å finne bortkomne ting. I et utall tilfeller lyktes han. Berømmelsen vokste, og adressen kunne forenkles til Johan Fløttum, Europa. Visstnok ble hans oppgaver så mange og krevende at hans evner ble overbelastet. Det skjedde i den fatale "Gudrun-saken". Han døde ung, bare 30 år gammel og er gravlagt under en uanselig sten ved kirkegårdsgjerdet i Singsås. Per Foros: Fløttumguten	Fløttum, Johan Johansen (I122031)
9907	Johan Herman Wessel, norsk forfatter, født i Vestby, bror av O. C. Wessel og C. Wessel. Student ved Københavns universitet fra 1761; i København levde han som litterat og privatlærer, oversatte stykker for teateret, var den sentrale skikkelse i Norske Selskab, og redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis, der flere av hans komiske fortellinger ble trykt. De beste av dem, Herremanden, Hundemordet, Smeden og Bageren, har sin styrke i et muntlig, poengtert vidd. Wessels betydeligste verk er Kierlighed uden Strømper (1772), et parodisk sørgespill som satiriserer over det franske pseudoklassiske drama. At en del norske epigon-tragedier ble rammet, gjorde parodien mer aktuell. Stykket hører til det mest levende i eldre norsk litteratur, ble spilt første gang 1772 og har holdt seg på scenen til våre dager. I diktet Vaaren harselerte Wessel over tidens lyriske stil, mens han skapte alvorlig klassisistisk lyrikk i Ode til Søvnen, et betydelig dikt, som vakte oppmerksomhet alt i samtiden. Her søker Wessel balanse i følelse og klarhet i form, og han gjør diktet til et oppgjør med lyrisk svulst og overdreven følsomhet. For ettertiden er Wessel imidlertid blitt stående som en munter dikter, først og fremst ved Kierlighed uden Strømper og de komiske fortellingene, men også ved en del av sine småvers. Nest etter Holberg er Wessel vårt største navn i felleslitteraturen. En portrettbyste av ham, utført av C. L. Jacobsen, ble avduket 1885 på Wessels plass i Oslo. Wessels Digte ble utgitt 1918 i to bind med innledning av Francis Bull; Kierlighed uden strømper med innledning av A. Henriques (1955). (www.snl.no)	Wessel, Johan Herman (I116113)
9908	Johan Iversen hadde gården til sin død og enken Gunhild Anna solgte den i 1922 til Edvard Åsmul for kr. 8.050. Husene ble da revet og gården sammenføyd med bruksnummer 1.	Åsmul, Johan Martin Iversen (I18074)
9909	Johan Jakobsen flyttet til gården Nesset på Frøya 1864 sammen med datteren Gjertine.	Steigavold, Johan Jakobsen (I15358)
9910	Johan Jakobsen hadde gården til 1893, da han skjøtet den til sin sønn Johan Martin Johansen for kr. 800 og kår. (E.Ø.)	Kibneb, Johan Jakobsen (I63130)
9911	Johan Jenssen hadde gården til sin død 14.05.1897 og hans enke Johanna Larsdatter har samme år skjøtet gården til sin sønn Karl Johansen for kr. 900 og kår.	Sterten, Johan Jensen (I12815)
9912	Johan Johansen hadde gården til 1923, da han skjøtet den til sin sønn Ole Johansen for kr. 2.000 og kår. (E.Ø.)	Ysland, Johan Johannesen (I60982)
9913	Johan Knutson Kuvaas was born near Trondheim, Norway 2 Dec 1866 to his parents, Knute Arntson Stensheim Kuvaas and his wife, Beret Jakobsdatter Skjellum Kuvaas. Knute was born in 1817 and died in 1896 in Norway. Beret was born March 1, 1826 (1828? 1829?) in Norway and came to Minnesota in 1884 with her daughter-in-law, Ingeborg Skauge, granddaughter, Mary Skauge, her daughter-in-law's father, Halvor Gangaunet, and son, Johan K. Kuvaas, who was 17 years old at the time. She passed away in January 1909 in the Hendrum area and is buried in the Pontoppidan Cemetery. Johan's mother had been married twice. Her first marriage was to Frederick Frederickson who changed his name to Frederick Skauge. With him Beret had a son, Ellef Frederick Skauge 6 Nov 1857-10 Mar 1935 (Ingeborg Halvorsdatter Gangaunet 18 Dec 1859-3 Sep 1934). Frederick passed away unexpectedly and then Beret married Knute Arntsen Stenheim Kuvaas. With him we know of three children as follows: Gjertru Knutsdatter born 1864 (Anders Ronningen), Johan Knutsen Kuvaas born 1866 (Julia Bertha Saby born 1880) and Anne 1871-1873. Their seven week trip to America had been financed by Johan's older half-brother, Ellef Skauge, who had come to the U.S. in 1879, by himself to work here and be able to send money for their fare. They landed in New York City after being very seasick on the boat and nearly sinking near Nova Scotia. They took a train to Ada, MN where Ellef was waiting for them after the four year separation. Johan had attended school in Norway and was baptized and confirmed there. During John's first years in America, he worked as a stable boy on the large Stanford Farm in Dakota Territory. This farm was located near where Kelso, ND is now located. In the early 1890's he came back to Norman County and lived on a 160 acre farm in Section 11 of Lee Township. He lived on this farm for nearly ten years before he bought it from Alphonse Stickney for about $13.00 an acre in 1900. In 1897 he applied for and received his US Citizenship and at that time he changed his name to John K. Kuvaas. Also during this time he had been courting Julia Saby, the daughter of Einar and Carrie Saby. The Saby family lived about a mile east of the Kuvaas farm. John and Julia B. Saby were married by Pastor J. Krogstad at Perley, MN 30 Nov 1898. After their marriage John and Julia lived in a two-room house on the north edge of John's farm. Times were tough and their life was full of hard work, but it was a happy marriage. Within the next twenty years they became the parents of twelve children. They were: Bertha J. 26 Oct 1899-2 Mar 1998 (Norbert John Lemm 6 Jun 1895-5 Jun 1956), Cora Julia 12 Aug 1901-24 Apr 1986 (Urban Henry Lemm 9 Mar 1901-7 Jun 1974), Clarence 3 Oct 1902-17 Feb 1986 (Annette Jensine Jacobson 25 Sep 1904-11 May 1958), Ernest 14 Jun 1904-12 Nov 1908, Alfred J. 14 Oct 1905-5 Jan 2000 (Evelyn Agnes Jermstad 1907-17 Aug 1934 and Annie M. Klusman 16 Aug 1911-6 Apr 1981), Joseph Julian 23 Jun 1908-5 Oct 1973 (Olga Sophie Mjoness 1 Sep 1910-14 Aug 2001), Ernest 13 Jan 1910-24 Mar 1965 (Ilene Matilda Grodt 9 Sep 1910-14 Aug 2001), Olga 10 Jul 1911-8 Nov 1994 (Theodore Marcus "Ted" Lee 22 Apr 1905-12 Jul 1996), Ingman "Bud" 15 Mar 1913-5 Dec 1992 (Phyllis Ione Gravelle 18 May 1929-3 Nov 2014 and Florence Leona Ostreng 26 Sep 1913-27 Apr 1996), Agnes G. 17 Nov 1914-17 Mar 1980 (Curtis Wold 24 Jan 1911-6 Dec 1984), Ervin Arthur 11 Jun 1916-7 Dec 1981 (Doris Busse 19 Nov 1919-12 Jan 2016) and Iver "Jennings" 3 Dec 1917-20 Apr 1986 (Doris Viola Renfrew 30 Oct 1919-5 Jun 2020). Their children attended Open View School which was located less than a mile from their home. John, during his lifetime, was active in Lee Township affairs. He was a director of the Lee Elevator and was on the Open View School Board, was a director of the Lee Telephone Company and was also active on the township board. Julia passed away 22 Oct 1918 at Fargo at the age of 38 years as a result of the "Spanish Flu." It was a blow to the entire family. John did not marry again, but hired several housekeepers to care for the small children. The youngest, Jennings, was just 11 months old when his mother died. John continued to be active in community affairs and served as a trustee in the Bethania Church. On Good Friday, 4 Apr 1947, John passed away at his Lee Township farm home at the age of 80 years of age. Funeral services for him were held at the Bethania Lutheran Church 10 Apr 1947. Pastor Thomas Anderson officiated at the services.	Kuvaas, Johan Knutson (I197035)
9914	Johan Kristiansen hadde gården til 1940 da han solgte den til sin sønn Daniel Johansen Singstad for kr. 1500 og kår.	Ysland, Johan Kristiansen (I45184)
9915	Johan Kristoffer Bojer (født 6. mars 1872 på Orkedalsøren i Orkdal, død 3. juli 1959) var en norsk forfatter. De beste av Bojers bøker er knyttet til hans hjembygd Rissa og folket der. Som hans viktigste bøker regnes Den siste viking om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme og den selvbiografiske Læregutt. Johan Kristoffer fikk ved fødselen Hansen til etternavn. Moren var pike Johanna Elgåen fra Røros (1848 - 1884), mens handelsfullmektig Hans Bojer (Bøier) fra Kristiania (1822 - 1894) påtok seg farskapet. Moren var tjenestepike i Trondheim, og foreldrene bodde ikke sammen. Johan ble bortsatt, og vokste opp som fostersønn hos Mor Randi, Randi og Elias Fætten i Reinsgrenda i Rissa. Han debuterte som forfatter i 1893. Fra 1895 til 1915 bodde han i Paris. I 1899 giftet Johan Bojer seg med Ellen Lange (1873 - 1932), som var søster av Christian Lous Lange. I 1902 fikk ekteparet datteren Thora, som giftet seg med billedhuggeren Dyre Vaa i 1927. (Wikipedia) http://bojer.no/ http://www.haarsager.org/stadsbygd/Bojer.html	Bojer, Johan Christoffer (I78860)
9916	Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[24] til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen. I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[25] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finnmark.[26] I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner adelsmann også fra 1524[27] og fram til sin død. Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd medlem av kongens råd.[28] 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[29] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[30] Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans hustru og barn går i bygden og tigger brød.[31] I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.[11] I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[11] 10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[32] 13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[33] Etter «gamle våpenbøker»[34] skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok[35] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige! ( https://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-%C3%A6tten )	Kruckow, Johan (I154649)
9917	Johan Lauritz Arntsen Bonvik har i 1877 fått utstedt skjøte på denne eiendom av Nils Larssens enke, Johan Petter Johnsen og Hans Lauritz Pedersen Landrø for kr. 400. Gården ble da utlagt fra bruksnummer 2 med flere på Landrø og skyldsatt samme år. (E.Ø.)	Bonvik, Johan Lauritz Arntsen (I60942)
9918	Johan Lauritz emigrerte til Amerika i 1882 og slo seg ned i Minnesota. I kirkeboken for Løten kalles han Johan Lauritz Monsrud (etter plassen der hans mor bodde og hvor han var oppvokst) ved utvandring. Datoen er 21/8-1882. Der livnærte han seg som snekker. I 1888 returnerte han til Norge (kanskje fordi hans mor, Elen Larsdatter Sandbækken (Korildstad), døde i desember i 1887?). Det er ingen kjente opplysninger om hans liv i Minnesota, om han var gift, hadde barn o.l. Hans far, Johan Josephsen Frantze bodde i Minnesota med hele sin familie, men vi har ingen opplysninger om at de var i kontakt.	Johansen, Johan Lauritz (I135762)
9919	Johan Lein hadde gården til sin død i 1936. I 1928 har hans sønn Ingvald Johansen fått utstedt auksjonsskjøte på denne eiendom og Bruksnummer 7 for kr. 3.000.	Lein, Johan Petter Mortensen (I85623)
9920	Johan Ludvig Jakobsen hadde gården til sin død 21.02.1913, og på skifte etter ham i 1917 ble gården utlagt til hans sønn Arne Jentoft Johansen Ysland for kr. 7.000. (E.Ø.)	Ysland, Johan Ludvig Jakobsen (I17783)
9921	Johan Ludwig Mowinckel (født 22. oktober 1870 i Bergen, død 30. september 1943 i New York) var en norsk skipsreder og politiker (V). Mowinckel var statsminister og utenriksminister i periodene 1924 - 1926, 1928 - 1931 og 1933 - 1935. Mowinckel var også Venstres parlamentariske leder 1916 - 1918, 1923 - 1924, 1931 - 1933 og 1936 - 1940, handelsminister 1921 - 1922, utenriksminister 1922 - 1923 og stortingspresident 1916 - 1918. Han representerte en liberal venstretradisjon i åndskulturelle spørsmål og en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk. Mowinckel ble født i Bergen i 1870, som sønn av kjøpmann Johan Anton Wilhelm Mohr Mowinckel (1843 - 1918) og Edvardine Magdalene Margrethe Müller (1851 - 1871). Han var dermed født inn i en av Bergens eldste kjøpmannsslekter, og bestefaren Johan Ludwig Mowinckel (1787 - 1862) hadde også sittet på Stortinget. Han var forøvrig oldebarn av Johan Ernst Mowinckel, tremenning til Conrad Mohr og Agnes Mowinckel, samt svoger til Johan Hjort og Hans Halvorsen. Mowinckel var gift tre ganger, først med Caroline Andrea Stabell, deretter med Stabells kusine Sigfrid Sundt, og til slutt med Julie Gran. Han tok examen artium ved Bergen Katedralskole i 1888, og var cand.philos. fra 1889. Han reiste deretter til utlandet for å studere språk og praktisk forretningsdrift i Tyskland, England og Frankrike, blant annet ved skipsmeglerfirmaer i Bremen og London. I 1893 kom han tilbake til Bergen. I en kort periode var han direktør ved Den Nationale Scene, og senere samme år ble han ansatt hos Chr. Michelsens rederi. I 1898 kjøpte han sin første båt, og drev skipsrederi under eget navn. Som en av de første rederne i Bergen omdannet han i 1912 rederiet til et aksjeselskap, det som senere fikk navnet J. Ludwig Mowinckels rederi. Allerede før første verdenskrig var det Bergens tredje største målt i tonnasje. I mellomkrigstiden hadde rederiet stor vekst, særlig i tank- og linjefarten. (Wikipedia)	Mowinckel, Johan Ludwig (I123195)
9922	Johan Magnus og frue flyttet tidlig til Trondheim hvor han eide en fiskeforretning. Senere flyttet de til Hommelvik hvor han ble handelsbetjent ved Samvirkelaget. (hitterslekt.no)	Fredriksen, Johan Magnus (I151528)
9923	Johan Martens var i mange år en sentral lederskikkelse i Bergen, både på sitt fagområde skipsmegling og innenfor politikk, næringsliv og frimureri. Likevel var det gjennom sin pionerinnsats som idrettsorganisator han satte de mest betydningsfulle og varige spor. Blandt annet Bergens Turnforening - stiftet 5. mars 1882. Foreningen er utgått fra et privat turnparti som under ledelse av Latinskolens gymnastikklærer, løytnant Oscar Lunde, drev øvelser vinteren 1881/82. Søndag 5. mars 1882 møttes de unge turnerne, 13 i tallet, på kontoret til skipsmegler Johan Martens på Tollbodalmenningen. Den umiddelbare foranledningen til møtet var at turnerne savnet skikkelige øvingslokaler. Derfor vedtok de å stifte en turnforening. OG DESSUTEN St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 2) som ble innviet den 29. juli 1875 i Bergen. Logen er oppkalt etter Kong Oscar II. Den første frimurerlogen i Bergen var «Carl til den norske Løve», som ble innviet den 10. desember 1787 og eksisterte frem til 1816.I 1872 ble det deretter grunnlagt en St. Johannes broderforening med St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard som moderloge. Denne ble senere opphøyd til St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. Losjen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891. Martens' interesser var mangfoldige, og med stor entusiasme engasjerte han seg i en lang rekke saker til beste for byen og idretten. Medfødt bergensk veltalenhet og sindig opptreden utpekte ham til den selvfølgelige leder og gav hans ord vekt. 'Langemartens', som han populært ble kalt på grunn av sin høyreiste, slanke skikkelse, var dessuten et festmenneske som lett vant venner og ble godt likt. (geni.com)	Martens, Johan (I141072)
9924	Johan Martin Fredrik Øyen ble utdannet ved Kristiania tekniske skole 1898. Han utvandret til Amerika 1898. Han begynte hos Bethlehem Steel Company. I 1905 til 1908 var han hos Yale & Towne, hos Smith & Furbush i 1909, og så hos Pullman Company i Chicago i 1913-14. Johan Martin Fredrik Øyen dro tilbake til Norge i 1914, men kom tilbake til USA i 1923. Han arbeidet hos Henry Kaiser i California under 2. verdenskrig. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Martin_Fredrik_%C3%98yen )	Øyen, Johan Martin Fredrik (I164823)
9925	Johan Martin Johansen hadde gården til 1921, da han skjøtet den til sin sønn Ole Martin Johansen for kr. 2.000 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Johan Martin Johansen (I63138)
9926	Johan Mechlenborg har nok bodd mange steder på Nordmøre før han overtar Kvalvåg i 1665. Han er på i følge Eideboka B2 side 133 bruker av Gullstein fra 1633, så til Nås i Eide i 1646 og til Einset i 1656. Fødestedet for alle barna er derfor litt usikkert utover at det er på Nordmøre.	Mechlenborg, Johan (I116152)
9927	Johan Nordahl Brun Grieg (født 1. november 1902 i Bergen, skutt ned over Berlin den 2. desember 1943) var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han selv ble en av «de unge døde»,[1] 41 år gammel. Grieg ble politisk kontroversiell på grunn av sitt stalinistiske ståsted og sitt mangeårige engasjement for Sovjetunionens regime, formidlet gjennom en rekke polemiske artikler, en roman og som formann i Sovjet-Unionens venner. Han var bror av forleggeren Harald Grieg og grandnevø av skolemannen Nordahl Rolfsen. (Wikipedia)	Grieg, Johan Nordahl Brun (I101034)
9928	Johan Nordahl Brun biskop og dikter, født i Byneset, norsk geistlig og dikter, teologisk kandidat 1767, residerende kapellan i Byneset 1772, sogneprest ved Korskirken i Bergen 1774, biskop i Bergen 1804. Under et opphold i København som sekretær for biskop Gunnerus skrev Brun Zarine, en etterligning av datidens franske tragedier. Den ble oppført 1772, gjorde lykke og ble en av foranledningene til Wessels Kierlighed uden Strømper. I Bruns neste tragedie Einer Tambeskielver (1772) og i fedrelandssangen For Norge, Kiempers Fødeland gjorde hans norske patriotisme seg sterkt gjeldende. I religiøs henseende var Brun strengt rettroende; han var autoritær, men opptrådte likevel med kraft mot myndighetenes forfølgelse av H. N. Hauge og hans tilhengere. Det betydeligste i hans litterære virksomhet var hans folkesanger, hans salmer, f.eks. Jesus lever, Graven brast, og hans taler: Evangeliske Sange (1786), Samling af Johan N. B.s mindre Digte (1791), Hellige Taler (1797 - 98 og 1805). De dramatiske arbeider Endres og Sigrids bryllup og Republikken paa Øen og det episke diktet Jonathan er ikke gode. Hans Udsigter fra Ulrikken (første gang trykt 1791) er blitt Bergens bysang. Brun spilte en viktig rolle i kampen mot den kirkelige rasjonalisme, og viste ved flere anledninger en samfølelse med sitt folk, som gjorde ham til en av de ledende personligheter i den nasjonale reisning før 1814. De politiske hendelser våren 1814 gjorde et sterkt inntrykk på den gamle biskop, han hørte til Christian Frederiks og selvstendighetspartiets ivrigste talsmenn. Den uheldige krigen og Mossekonvensjonen skuffet ham dypt; og selv etter at unionen med Sverige var blitt uunngåelig, satte han igjennom at Bergens representanter på det overordentlige storting ble forpliktet av sine velgere til å stemme mot foreningen. (www.snl.no)	Brun, Johan Nordahl (I100998)
9929	Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden (nå Malvik) herred, død 13. mars 1952), også kjent som Gubben, var en norsk arbeiderpartipolitiker, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932 - 1935 og statsminister i perioden 1935 til 1945. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945. Han opprettet den andre norske regjering med basis i Det norske Arbeiderparti 20. mars 1935, etter at partiet hadde inngått det såkalte Kriseforliket med Bondepartiet. Ifølge Folketellingen 1910 utvandret Johan Nygaardsvold til USA i 1902 og flyttet tilbake til Norge i 1907. Han jobbet der som jernbanearbeider og bodde i byen Spokane. Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 flyktet Nygaardsvold først til Hamar og senere til Elverum med sin regjering og til slutt til London den 7. juni. Derfra ledet han den såkalte Londonregjeringen frem til 31. mai 1945. Han fråtrådte sin stilling den 25. juni 1945. I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte imidlertid i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, måtte han berømmes for sitt arbeide i Storbritannia under krigsårene. Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn. Nygaardsvold fikk borgerdådsmedaljen i gull i 1949. (Wikipedia)	Nygaardsvold, Johan Andersen (I123128)
9930	Johan Olaus Olsen Asmundvaag (født 9. april 1880 i Asmundvåg på Hitra, død 21. august 1946) var en norsk gårdbruker, bankkasserer og politiker (H). Asmundvaag var sønn av gårdbruker Ole Petter Asmundvaag (1829 - 1906) og Beret Olsdatter Baatvik (1839 - 1929). Han avla eksamen ved Underoffisersskolen i Trondheim i 1901, fikk sersjants grad i 1908 og løytnants grad i 1930. Han var lensmann i kommunene Hitra og Kvenvær fra 1938. Han overtok gården Hofstad i 1904. Fra 1906 var han dessuten kasserer i Hitra Sparebank. Asmundvaag var i en lang periode medlem av Hitra herredsstyre, og var ordfører 1913 - 1916 og 1922 - 1925, samt varaordfører 1931 - 1934. Han skjøttet forøvrig en rekke offentlige verv, deriblant som overformynder i 24 år, medlem av skolestyret, viseformann i forliksrådet, skjønns- og utskiftningsmann, samt formann i fattigstyret, overligningsnevnden, vergerådet, menighetsrådet og kretssykekassen. Asmundvaag var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931 - 1945, og jobbet spesielt med samferdselssaker. (Wikipedia)	Asmundvaag, Johan Olaus (I65836)
9931	Johan Olsen var skredder og han reiste sammen med sin familie til Amerika i 1875. Der ble etternavnet Stordahl. De bosatte seg i Red River Valley of the North og har en stor slekt etter seg der. (E.Ø.)	Størdal, Johan Olsen Selven (I18292)
9932	Johan Peter Amundsen https://www.findagrave.com/memorial/180279405/john-peter-amundsen http://person.ancestry.com/tree/1109001/person/-1995712882/facts ?Skomakersvend ved Axel og Jennys dåp	Amundsen, Johan Peter (I197778)
9933	Johan Peter ble gift med enke Anna Margrethe Nilsdatter Lind. Iføge Lensvikboka 1949 eide Johan Petter Bostad gården "Hamna" i 16 år og flyttet så til Trondhem. I 1854 har Johan Petter Bostad og Peder Røstgård skjøtet 1 øre i denne gård til Dordi Larsdatter Singstad, enken etter Jens Knutsen Singstad for 1200 spd. Peder Røstgård var gift med enken etter Nils Jakobsen Lind, Anne Martha Gjessing fra Verdal.	Bostad, Johan Petter Pettersen (I62727)
9934	Johan Petter Johnsen hadde gården til 1882, da han skjøtet den til sin sønn Johan Edvard for kr. 2000,00 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Johan Peter Johnsen (I53306)
9935	Johan Petter Johnsen hadde gården til 1926, da han solgte den til sin sønn Jakob Pettersen for kr. 800 og kår.	Åsmul, Johan Petter Johnsen (I59426)
9936	Johan Petter Toresen overtok gården etter sin far. I 1870 har Johan Petter Toresen solgt en part av sin gård til Ingebrigt Iversen for 100 spd. I 1894 har Johan Petter Toresen utstedt skjøte til sin sønn Bernt Johansen på denne eiendom for kr. 1400 og kår.	Tøndel, Johan Petter Thoresen (I18288)
9937	Johan Richter gjorde en banebrytende innsats i utviklingen av moderne cellulosefremstilling, og størsteparten av verdens sulfatcellulose fremstilles i kontinuerlige kokere basert på hans ideer. Da Johan var ganske liten, flyttet familien til Narvik, hvor han vokste opp. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1919 og ble diplomingeniør fra maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole 1924. Etter tre år som konstruktør i Frankrike 192529 ble han ansatt på Thunes mek. Værksted i Oslo. På Thune deltok Richter i arbeidet med å lage maskinutstyr for et blekeri til Stora Kopparbergs AB. Dette var et diskontinuerlig anlegg, som han mente var for dyrt og arbeidskrevende. På grunn av mangel på oppdrag ble han imidlertid oppsagt på Thune 1932. Han oppsøkte da Knud Dahl på Myrens Verksted, men heller ikke Myren hadde bruk for nyansatte. Richter overbeviste likevel Dahl om at han hadde noen gode ideer som han ville sette ut i livet. Dahl kom ikke til å angre på ansettelsen, for Richter kom til å gjøre selskapet Kamyr, som var opprettet av Karlstad Mekaniske Werkstad og Myrens Verksted for å utvikle og selge utstyr for celluloseindustrien, velkjent og respektert i hele verdens masseindustri. 1933 ble det bestemt at Kamyr skulle starte utviklingen av kontinuerlige blekerier. Det første patentet ble tatt ut 1934. Takket være Richter og hans nære medarbeidere ble Kamyr snart ledende leverandør av blekeriutrustning. Utstyret ble ikke bare levert til fabrikker i Europa, men også til USA, India, Japan og Filippinene. (snl.no)	Richter, Johan Christoffer Fredrik Carl (I118061)
9938	Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania), var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han mest kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke. Welhaven regnes som en av de sentrale dikterne i norsk litteratur under første halvdel av 1800-tallet. Han var romantiker med interesse for estetikk, dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form. Hans første større dikteriske bedrift var den polemiske sonettesyklusen Norges Dæmring (1834). Som sentrallyriker trådte han fram først i 1839. En god del av diktene er inspirert av folkeminne og folkediktning. Han skrev også noen salmer. I 1840 ble Welhaven konstituert som lektor i filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble fast ansatt i 1843, og ble professor i 1846. Ved siden av filosofi underviste han i litteraturhistorie. (Wikipedia)	Welhaven, Johan Sebastian Cammermeyer (I116464)
9939	Johan Sophus Lossius ble utnevnt uten offiserseksamen direkte fra sivil stilling til fenrik ved 2. Trondhjemske regimentssa 2. Tjgj grenKp 27/2 1807. Sek Lt 28/1 1808 ved samme avdeling. Ble mobilisert til GrenBn Ræder vinteren 1808 som secondleutnant i 2. Grenaderdivisjon. Premierleutnant ved samme regiment 1/5 1808. Stod i rullene til Hevnske kompani fra 1809. Ved den nye hærordning av 1/1 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade. Stod i 1823 som premierleutnant ved Surendalske kompani. Kaptein ved brigaden 11/12 1824 og kompanisjef 16/4 1825. Hadde i 1835 Hevnske kompani av Romsdalske nasjonale Musketerkorps og bodde på Lian i Hemne. På gravstenen står det Capitaine i Infanteriet.	Lossius, Johan Sophias Mortensen (I24523)
9940	Johan Sophus Lossius, født 12.08.1846, d. 5.7.1919 i Trondheim, sønn av Morten Lyng Lossius og Inger Marie Krause Holterman. Gift 1886 med Ida Margrethe Brochman (10.4.1855 - 30.12.1938), datter av vicekonsul Rasmus Brochman Lossius og Inger Gram. Barn: Morten Lyng Lossius (1887-) Inger Gram Lossius 81888-) Rasmus Lossius (1889-) Lege Knut Henrik Holtermann Lossius (1895-1949). Marie Lossius (1898-) Johan Lossius ble student 1864, cand. med 1872, asisterende lege ved Gaustad asyl 1970-71, distriktslege i Fosen 1873, kommunelege i Steinkjer 1874, kompanikirurg i Trondhjem 1878, løytnant 1888, kaptein 1889, major 1901, avskjed 1911. Lærer ved den offentlige blindeskolen på Gløshaugen i Trondhjem. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Sophus_Lossius )	Lossius, Johan Sophus (I50397)
9941	Johan Sverdrup, født 30. juli 1816, fødested Sem (nå Tønsberg), Vestfold, død 17. februar 1892, dødssted Christiania, begr. i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Jurist og politiker. Foreldre: Godsforvalter og landbrukslærer Jacob Liv Borch Sverdrup (1775 - 1841) og Gundelle Birgitte Siang (1780 - 1820). Gift 14.10.1844 i Brunlanes med sin kusine Caroline Louise Gundelle Sørensen (18.10.1819 - 18.1.1883), datter av kopist Søren Sørensen (1792 - 1828) og Margrethe Petronelle Siang (1784 - 1834). Brorsønn av Georg Sverdrup (1770 - 1850); bror av Harald Ulrik Sverdrup (1813 - 91; se NBL1, bd. 15); farbror til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845 - 99), Harald Ulrik Sverdrup (1846 - 1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848 - 1907) og Edvard Sverdrup (1861 - 1923); onkel (morbror) til Jonas Smitt (1836 - 1905) og (mors halvbror) til Edvard Poulsson (1858 - 1935); grandonkel (farfars bror) til Jakob Sverdrup (1881 - 1938; se NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885 - 1951; se sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888 - 1957) og Leif Sverdrup (1898 - 1976); farfars farbror til Erling Sverdrup (1917 - 94) og Harald Sverdrup (1923 - 92); farfars fetter til Otto Sverdrup (1854 - 1930). Johan Sverdrup var den mest markante politiker på venstresiden i norsk politikk i generasjonen etter bondeføreren Ole Gabriel Ueland. Som stortingsmann gjennom mer enn 30 år var Sverdrup reformbevegelsens ubestridte høvding i årene frem mot 1884. Det året ble han valgt til det nystiftede partiet Venstres første formann, og senere samme år ble han statsminister i Norges første parlamentariske regjering. Hans femårige statsministertid ble problematisk, men også som regjeringssjef medvirket han til å gjennomføre viktige reformprosjekter. Fra slutten av 1860-årene skjøt en utvikling fart som i løpet av noen år førte til grunnleggende endringer i det norske styresettet, og som vårt nåværende norske demokrati i viktige henseender står som et resultat av. Økt makt til Stortinget, innføringen av parlamentarisme, opprettelsen av politiske partier og allmenn stemmerett for menn og kvinner var viktige ledd i denne demokratiseringsprosessen, som Johan Sverdrups navn fremfor noe annet er knyttet til. (www.snl.no)	Sverdrup, Johan (I95205)
9942	Johan Vincent Galtung (født 24. oktober 1930 i Oslo) er en norsk samfunnsforsker. Han er utdannet matematiker (cand. real.) og sosiolog (mag. art.), og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969 - 1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser. Siden 1993 har han vært Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han er bosatt i USA og Frankrike. Galtung har arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han har utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism). Han er opphavsmannen til begrepet fredsbygging (Peacebuilding). Galtung er også kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium, og sin spådom om at «USA-imperiet» vil gå under rundt 2020. (Wikipedia) https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Galtung	Galtung, Johan Vincent (I127860)
9943	Johan ble enkemann i 1879	Johnsdtr., Maren (I19028)
9944	Johan ble foreldreløs som 3-åring da begge foreldrene døde av sykdom. Han vokste opp på en nabogård i Sundlia. Flyttet til Bjugn da han giftet seg. Drev med jordbruk og fiske, var blant annet notbas på Haltenbanken.	Sundli, Johan Olsen (I71744)
9945	Johan bodde mye hos sin mors søster Elisabet og mannen Isak på Kalvøya. De var barnløse.	Aakvik, Johan Nilsen (I96312)
9946	Johan eller Hans Johann/Hans og Elisabeth hadde i alt 5 barn.	Wagner, Hans Jakob (I76107)
9947	Johan flyttet inn i Aure, i 1843 (403/131, inst i Lesund). Fikk feste på Haugen (Sundsby/ Mjosundet) i 1854 (Gardtales i Aure, s. 109, Stormyrhaugen).	Virum, Johan Larsen Stølen f (I180969)
9948	Johan kjøper Indregard på Ålmo fra Kjell Olsen Ålmo i 1771 for 110 riksdaler. Forøvrig se Gardtales i Aure 2, side 442-444 https://www.nb.no/items/5a1e91dbc3e4758c2043e5a8622fc277?page=0&searchText=Gardtales%20i%20Aure%20%22	Rodal, Johan Hovliksen Aalmo f (I68252)
9949	Johan og Lars ankommer Halifax med denne båten: https://en.wikipedia.org/wiki/HMT_Royal_Edward	Ness, Johan Kristoffer (I174016)
9950	Johan og Lars ankommer Halifax med denne båten: https://en.wikipedia.org/wiki/HMT_Royal_Edward	Ness, Louis "Lars" Bernhard (I174017)

Notater

Linket til

9901

Johan Elvbakken var lokal kontaktmann i Orkdal for soldatene fra Kompani Linge som utførte sabotasjeaksjoner mot kistransporten på Thamshavnbanen under krigen.

( https://digitaltmuseum.no/021016536550/torfinn-bjornaas-og-johan-elvbakken )

Elvbakken, Johan Jonsen (I188548)

9902

Johan Eriksen var lensmann fra 1791 til 1796. Han var da eier av Nervika. Han eide Inner-Åstan på Geitastranda i 1783-84, og deretter gjorde han tjeneste som sersjant før han ble lensmann.
I 1784 kjøpte han Nervika, som dermed ble lensmannsgard i hans periode.

Nervig, Johan Mathias Eriksen Metlie (I11506)

9903

Johan Ernst Gunnerus var en dogmatisk grundtvigianer, som på grunn av sitt konsekvente standpunkt blant annet i spørsmålet om trosbekjennelsens ordlyd kom i konflikt med så vel konservative krefter innenfor kirken som den pietistiske legmannsbevegelsen i de menigheter han betjente. Gunnerus' sak ble ført helt til Høyesterett, hvor han ble dømt for embetsforsømmelse, og han valgte senere å søke avskjed. Ved en revisjon av Alterboken mange år etter Gunnerus' død (1889) ble trosbekjennelsen tatt inn i den ordlyd han hadde kjempet for.

Gunnerus tok examen artium 1839 og ble cand.theol. 1844. Etter noen år som huslærer hos sognepresten i Vågå og deretter som førstelærer ved realskolen i Fredriksvern (Stavern), ble han 1858 utnevnt til stiftskapellan i Tromsø stift. 1860 fikk han det nyopprettede embetet som sogneprest i Rauland prestegjeld i Telemark, og fra 1866 var han sogneprest i Hemne i Sør-Trøndelag.

Gunnerus tilhørte en gruppe av norske prester som var påvirket av grundtvigianismen i dens dogmatisk-kirkelige form, der et viktig element var knyttet til den danske teologen N. F. S. Grundtvigs såkalte mageløse Opdagelse fra 1825: Grundtvig mente at den apostoliske trosbekjennelse var overlevert direkte fra Jesus til apostlene og fra dem videre til den levende kirke. Han mente også å kunne påvise hva som var denne trosbekjennelsens opprinnelige form. Det å holde fast ved denne formen ble dermed et sentralt anliggende for dem som sluttet seg til hans Opdagelse.

Ettersom Gunnerus sluttet seg til denne, kom han i strid med Alterbokens ordlyd, slik den hadde stått siden 1783. Allerede i Rauland var det konflikter rundt ham, men kanskje mest fordi han som embetsmann kombinerte angrep mot det han oppfattet som lokal ukultur med paternalistisk filantropi i forbindelse med uår og epidemier. Det var imidlertid først i Hemne at Gunnerus' grundtvigianisme skapte åpen konflikt. Det kom flere klagebrev rettet mot hans dåpspraksis fra et aggressivt pietistisk legmannsmiljø i menigheten. Kirkedepartementet forsøkte å løse saken administrativt, og 1869 ble han oppfordret til å søke avskjed, men en slik løsning avviste han. Samme høst ble han suspendert fra sitt embete.

Siden anklagene mot Gunnerus berørte hans forhold som embetsmann og han nektet å godta en administrativ løsning, måtte saken underlegges rettslig behandling innenfor rammene av den ennå gjeldende geistlige jurisdiksjon, som innebar at han skulle dømmes av sine embetsbrødre. I første instans ble det opprettet en prosterett, som sommeren 1870 idømte ham en bot på 100 spesidaler for embetsforsømmelse; rettens mindretall ønsket også å fradømme Gunnerus embetet. Saken ble imidlertid av Kirkedepartementet anket til neste instans i den geistlige jurisdiksjon, konsistorialretten i Trondheim, som i januar 1871 frikjente ham. Siden saken hadde viktige prinsipielle sider, ble den imidlertid anket nok en gang, nemlig til Høyesterett, som i januar 1872 fastholdt prosterettens dom. Gunnerus tiltrådte etter den endelige dom sitt sogneprestembete, men siden han fortsatt ikke ville endre sin ritualpraksis ved dåpen, fortsatte protestene. Samme år søkte og fikk han avskjed med pensjon.

Gunnerus var ingen betydelig teologisk tenker eller kirkelig leder, men saken mot ham ble en viktig symbolsk seier for de sterke konservative og konfesjonalistiske krefter i datidens kirkeliv, som mente at grundtvigianismen var en destruktiv og endog kjettersk bevegelse og at det var nødvendig å få kjent hans embetsførsel kirkerettslig illegitim.

Utslagsgivende for den rettslige behandling ble den formale embetsmannsforpliktelse, samtidig som den pietistiske legkmannsbevegelse kunne notere seg for en betydelig seier at Sjeleforførere skal være Sjelesørgere, det passer ikke, het det i ettertid fra den kant.

(snl.no)

Gunnerus, Johan Ernst (I94631)

9904

Johan Ernst Welhaven, født 10.august 1818 i Bergen. Sønn av residerende kappelan til domkirken i Bergen Johan Ernst Welhaven og Else Margrethe Cammermeyer. Forskjellige prestestillinger i Målselv, Stavanger og Sigdal. Utgiver av "For Fattig og Rig". Utgav mange dikt og eldre bror av den kjente dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven. Gift 10.august 1848 med Anthone Johanne Holmboe, født 22.mars 1827 i Tromsø. Datter av kjøpmann Michael Wide Holmboe og Anna Rasch Schjelderup.

(http://www.namiko.no/Welhaven.htm)

Welhaven, Johan Ernst (I84444)

9905

Johan Falkberget (født Johan Petter Lillebakken, 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967) var en norsk forfatter, journalist, gårdbruker og politiker (Ap). Han var gift med Anna Marie født Skjølsvold, født 1880, og de fikk tre barn, hvorav to vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magne
Han ble født på gården Falkberget («Inni Dala» Trondalen) ved Rugelsjøen i Røros, dengang Glåmos kommune.
Falkberget begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider, og mange av Falkbergets romaner skildrer arbeidere og arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Gjennombruddet kom med romanen «Den fjerde nattevakt» (1923), en historisk roman med handling lagt til første halvdel av 1800-tallet. I «Christianus Sextus»-syklusen er handlingen lagt til 1720-årene, og gruvedriften er også her et sentralt motiv. Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931 - 1933, og dessuten varaordfører i Glåmos herredsstyre 1931 - 1937. Falkberget var frimurer.

(Wikipedia)

Falkberget, Johan (I85712)

9906

Johan Fløttum oppdaget mens han lekte gjemsel at han "så" kameratene hvor de enn skjulte seg. Både redd og nyfiken fortalte han dette, og snart ble det kjent vid utover at han var synsk. Allerede i 1314-årsalderen fikk han oppdrag fra inn- og utland om å hjelpe til med å finne bortkomne ting. I et utall tilfeller lyktes han. Berømmelsen vokste, og adressen kunne forenkles til Johan Fløttum, Europa. Visstnok ble hans oppgaver så mange og krevende at hans evner ble overbelastet. Det skjedde i den fatale "Gudrun-saken". Han døde ung, bare 30 år gammel og er gravlagt under en uanselig sten ved kirkegårdsgjerdet i Singsås.

Per Foros: Fløttumguten

Fløttum, Johan Johansen (I122031)

9907

Johan Herman Wessel, norsk forfatter, født i Vestby, bror av O. C. Wessel og C. Wessel. Student ved Københavns universitet fra 1761; i København levde han som litterat og privatlærer, oversatte stykker for teateret, var den sentrale skikkelse i Norske Selskab, og redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis, der flere av hans komiske fortellinger ble trykt. De beste av dem, Herremanden, Hundemordet, Smeden og Bageren, har sin styrke i et muntlig, poengtert vidd. Wessels betydeligste verk er Kierlighed uden Strømper (1772), et parodisk sørgespill som satiriserer over det franske pseudoklassiske drama. At en del norske epigon-tragedier ble rammet, gjorde parodien mer aktuell. Stykket hører til det mest levende i eldre norsk litteratur, ble spilt første gang 1772 og har holdt seg på scenen til våre dager.

I diktet Vaaren harselerte Wessel over tidens lyriske stil, mens han skapte alvorlig klassisistisk lyrikk i Ode til Søvnen, et betydelig dikt, som vakte oppmerksomhet alt i samtiden. Her søker Wessel balanse i følelse og klarhet i form, og han gjør diktet til et oppgjør med lyrisk svulst og overdreven følsomhet. For ettertiden er Wessel imidlertid blitt stående som en munter dikter, først og fremst ved Kierlighed uden Strømper og de komiske fortellingene, men også ved en del av sine småvers. Nest etter Holberg er Wessel vårt største navn i felleslitteraturen. En portrettbyste av ham, utført av C. L. Jacobsen, ble avduket 1885 på Wessels plass i Oslo. Wessels Digte ble utgitt 1918 i to bind med innledning av Francis Bull; Kierlighed uden strømper med innledning av A. Henriques (1955).

(www.snl.no)

Wessel, Johan Herman (I116113)

9908

Johan Iversen hadde gården til sin død og enken Gunhild Anna solgte den i 1922 til Edvard Åsmul for kr. 8.050. Husene ble da revet og gården sammenføyd med bruksnummer 1.

Åsmul, Johan Martin Iversen (I18074)

9909

Johan Jakobsen flyttet til gården Nesset på Frøya 1864 sammen med datteren Gjertine.

Steigavold, Johan Jakobsen (I15358)

9910

Johan Jakobsen hadde gården til 1893, da han skjøtet den til sin sønn Johan Martin Johansen for kr. 800 og kår.

(E.Ø.)

Kibneb, Johan Jakobsen (I63130)

9911

Johan Jenssen hadde gården til sin død 14.05.1897 og hans enke Johanna Larsdatter har samme år skjøtet gården til sin sønn Karl Johansen for kr. 900 og kår.

Sterten, Johan Jensen (I12815)

9912

Johan Johansen hadde gården til 1923, da han skjøtet den til sin sønn Ole Johansen for kr. 2.000 og kår.

(E.Ø.)

Ysland, Johan Johannesen (I60982)

9913

Johan Knutson Kuvaas was born near Trondheim, Norway 2 Dec 1866 to his parents, Knute Arntson Stensheim Kuvaas and his wife, Beret Jakobsdatter Skjellum Kuvaas. Knute was born in 1817 and died in 1896 in Norway. Beret was born March 1, 1826 (1828? 1829?) in Norway and came to Minnesota in 1884 with her daughter-in-law, Ingeborg Skauge, granddaughter, Mary Skauge, her daughter-in-law's father, Halvor Gangaunet, and son, Johan K. Kuvaas, who was 17 years old at the time. She passed away in January 1909 in the Hendrum area and is buried in the Pontoppidan Cemetery.

Johan's mother had been married twice. Her first marriage was to Frederick Frederickson who changed his name to Frederick Skauge. With him Beret had a son, Ellef Frederick Skauge 6 Nov 1857-10 Mar 1935 (Ingeborg Halvorsdatter Gangaunet 18 Dec 1859-3 Sep 1934). Frederick passed away unexpectedly and then Beret married Knute Arntsen Stenheim Kuvaas. With him we know of three children as follows: Gjertru Knutsdatter born 1864 (Anders Ronningen), Johan Knutsen Kuvaas born 1866 (Julia Bertha Saby born 1880) and Anne 1871-1873.

Their seven week trip to America had been financed by Johan's older half-brother, Ellef Skauge, who had come to the U.S. in 1879, by himself to work here and be able to send money for their fare. They landed in New York City after being very seasick on the boat and nearly sinking near Nova Scotia.

They took a train to Ada, MN where Ellef was waiting for them after the four year separation. Johan had attended school in Norway and was baptized and confirmed there.

During John's first years in America, he worked as a stable boy on the large Stanford Farm in Dakota Territory. This farm was located near where Kelso, ND is now located. In the early 1890's he came back to Norman County and lived on a 160 acre farm in Section 11 of Lee Township. He lived on this farm for nearly ten years before he bought it from Alphonse Stickney for about $13.00 an acre in 1900.

In 1897 he applied for and received his US Citizenship and at that time he changed his name to John K. Kuvaas. Also during this time he had been courting Julia Saby, the daughter of Einar and Carrie Saby. The Saby family lived about a mile east of the Kuvaas farm.

John and Julia B. Saby were married by Pastor J. Krogstad at Perley, MN 30 Nov 1898.

After their marriage John and Julia lived in a two-room house on the north edge of John's farm. Times were tough and their life was full of hard work, but it was a happy marriage.

Within the next twenty years they became the parents of twelve children. They were: Bertha J. 26 Oct 1899-2 Mar 1998 (Norbert John Lemm 6 Jun 1895-5 Jun 1956), Cora Julia 12 Aug 1901-24 Apr 1986 (Urban Henry Lemm 9 Mar 1901-7 Jun 1974), Clarence 3 Oct 1902-17 Feb 1986 (Annette Jensine Jacobson 25 Sep 1904-11 May 1958), Ernest 14 Jun 1904-12 Nov 1908, Alfred J. 14 Oct 1905-5 Jan 2000 (Evelyn Agnes Jermstad 1907-17 Aug 1934 and Annie M. Klusman 16 Aug 1911-6 Apr 1981), Joseph Julian 23 Jun 1908-5 Oct 1973 (Olga Sophie Mjoness 1 Sep 1910-14 Aug 2001), Ernest 13 Jan 1910-24 Mar 1965 (Ilene Matilda Grodt 9 Sep 1910-14 Aug 2001), Olga 10 Jul 1911-8 Nov 1994 (Theodore Marcus "Ted" Lee 22 Apr 1905-12 Jul 1996), Ingman "Bud" 15 Mar 1913-5 Dec 1992 (Phyllis Ione Gravelle 18 May 1929-3 Nov 2014 and Florence Leona Ostreng 26 Sep 1913-27 Apr 1996), Agnes G. 17 Nov 1914-17 Mar 1980 (Curtis Wold 24 Jan 1911-6 Dec 1984), Ervin Arthur 11 Jun 1916-7 Dec 1981 (Doris Busse 19 Nov 1919-12 Jan 2016) and Iver "Jennings" 3 Dec 1917-20 Apr 1986 (Doris Viola Renfrew 30 Oct 1919-5 Jun 2020).

Their children attended Open View School which was located less than a mile from their home.

John, during his lifetime, was active in Lee Township affairs. He was a director of the Lee Elevator and was on the Open View School Board, was a director of the Lee Telephone Company and was also active on the township board.

Julia passed away 22 Oct 1918 at Fargo at the age of 38 years as a result of the "Spanish Flu." It was a blow to the entire family. John did not marry again, but hired several housekeepers to care for the small children. The youngest, Jennings, was just 11 months old when his mother died.

John continued to be active in community affairs and served as a trustee in the Bethania Church. On Good Friday, 4 Apr 1947, John passed away at his Lee Township farm home at the age of 80 years of age. Funeral services for him were held at the Bethania Lutheran Church 10 Apr 1947. Pastor Thomas Anderson officiated at the services.

Kuvaas, Johan Knutson (I197035)

9914

Johan Kristiansen hadde gården til 1940 da han solgte den til sin sønn Daniel Johansen Singstad for kr. 1500 og kår.

Ysland, Johan Kristiansen (I45184)

9915

Johan Kristoffer Bojer (født 6. mars 1872 på Orkedalsøren i Orkdal, død 3. juli 1959) var en norsk forfatter. De beste av Bojers bøker er knyttet til hans hjembygd Rissa og folket der. Som hans viktigste bøker regnes Den siste viking om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme og den selvbiografiske Læregutt.
Johan Kristoffer fikk ved fødselen Hansen til etternavn. Moren var pike Johanna Elgåen fra Røros (1848 - 1884), mens handelsfullmektig Hans Bojer (Bøier) fra Kristiania (1822 - 1894) påtok seg farskapet. Moren var tjenestepike i Trondheim, og foreldrene bodde ikke sammen. Johan ble bortsatt, og vokste opp som fostersønn hos Mor Randi, Randi og Elias Fætten i Reinsgrenda i Rissa.
Han debuterte som forfatter i 1893. Fra 1895 til 1915 bodde han i Paris.
I 1899 giftet Johan Bojer seg med Ellen Lange (1873 - 1932), som var søster av Christian Lous Lange. I 1902 fikk ekteparet datteren Thora, som giftet seg med billedhuggeren Dyre Vaa i 1927.

(Wikipedia)

http://bojer.no/
http://www.haarsager.org/stadsbygd/Bojer.html

Bojer, Johan Christoffer (I78860)

9916

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[24] til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.
I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel.[25] I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finnmark.[26] I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner adelsmann også fra 1524[27] og fram til sin død.
Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd medlem av kongens råd.[28] 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge.[29] 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.[30]
Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans hustru og barn går i bygden og tigger brød.[31] I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.[11]
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[11]
10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).[32]
13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.[33]
Etter «gamle våpenbøker»[34] skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok[35] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

( https://no.wikipedia.org/wiki/Kruckow-%C3%A6tten )

Kruckow, Johan (I154649)

9917

Johan Lauritz Arntsen Bonvik har i 1877 fått utstedt skjøte på denne eiendom av Nils Larssens enke, Johan Petter Johnsen og Hans Lauritz Pedersen Landrø for kr. 400. Gården ble da utlagt fra bruksnummer 2 med flere på Landrø og skyldsatt samme år.

(E.Ø.)

Bonvik, Johan Lauritz Arntsen (I60942)

9918

Johan Lauritz emigrerte til Amerika i 1882 og slo seg ned i Minnesota. I kirkeboken for Løten kalles han Johan Lauritz Monsrud (etter plassen der hans mor bodde og hvor han var oppvokst) ved utvandring. Datoen er 21/8-1882. Der livnærte han seg som snekker. I 1888 returnerte han til Norge (kanskje fordi hans mor, Elen Larsdatter Sandbækken (Korildstad), døde i desember i 1887?). Det er ingen kjente opplysninger om hans liv i Minnesota, om han var gift, hadde barn o.l. Hans far, Johan Josephsen Frantze bodde i Minnesota med hele sin familie, men vi har ingen opplysninger om at de var i kontakt.

Johansen, Johan Lauritz (I135762)

9919

Johan Lein hadde gården til sin død i 1936. I 1928 har hans sønn Ingvald Johansen fått utstedt auksjonsskjøte på denne eiendom og Bruksnummer 7 for kr. 3.000.

Lein, Johan Petter Mortensen (I85623)

9920

Johan Ludvig Jakobsen hadde gården til sin død 21.02.1913, og på skifte etter ham i 1917 ble gården utlagt til hans sønn Arne Jentoft Johansen Ysland for kr. 7.000.

(E.Ø.)

Ysland, Johan Ludvig Jakobsen (I17783)

9921

Johan Ludwig Mowinckel (født 22. oktober 1870 i Bergen, død 30. september 1943 i New York) var en norsk skipsreder og politiker (V). Mowinckel var statsminister og utenriksminister i periodene 1924 - 1926, 1928 - 1931 og 1933 - 1935.
Mowinckel var også Venstres parlamentariske leder 1916 - 1918, 1923 - 1924, 1931 - 1933 og 1936 - 1940, handelsminister 1921 - 1922, utenriksminister 1922 - 1923 og stortingspresident 1916 - 1918. Han representerte en liberal venstretradisjon i åndskulturelle spørsmål og en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk.
Mowinckel ble født i Bergen i 1870, som sønn av kjøpmann Johan Anton Wilhelm Mohr Mowinckel (1843 - 1918) og Edvardine Magdalene Margrethe Müller (1851 - 1871). Han var dermed født inn i en av Bergens eldste kjøpmannsslekter, og bestefaren Johan Ludwig Mowinckel (1787 - 1862) hadde også sittet på Stortinget. Han var forøvrig oldebarn av Johan Ernst Mowinckel, tremenning til Conrad Mohr og Agnes Mowinckel, samt svoger til Johan Hjort og Hans Halvorsen. Mowinckel var gift tre ganger, først med Caroline Andrea Stabell, deretter med Stabells kusine Sigfrid Sundt, og til slutt med Julie Gran.
Han tok examen artium ved Bergen Katedralskole i 1888, og var cand.philos. fra 1889. Han reiste deretter til utlandet for å studere språk og praktisk forretningsdrift i Tyskland, England og Frankrike, blant annet ved skipsmeglerfirmaer i Bremen og London. I 1893 kom han tilbake til Bergen. I en kort periode var han direktør ved Den Nationale Scene, og senere samme år ble han ansatt hos Chr. Michelsens rederi.
I 1898 kjøpte han sin første båt, og drev skipsrederi under eget navn. Som en av de første rederne i Bergen omdannet han i 1912 rederiet til et aksjeselskap, det som senere fikk navnet J. Ludwig Mowinckels rederi. Allerede før første verdenskrig var det Bergens tredje største målt i tonnasje. I mellomkrigstiden hadde rederiet stor vekst, særlig i tank- og linjefarten.

(Wikipedia)

Mowinckel, Johan Ludwig (I123195)

9922

Johan Magnus og frue flyttet tidlig til Trondheim hvor han eide en fiskeforretning. Senere flyttet de til Hommelvik hvor han ble handelsbetjent ved Samvirkelaget.

(hitterslekt.no)

Fredriksen, Johan Magnus (I151528)

9923

Johan Martens var i mange år en sentral lederskikkelse i Bergen, både på sitt fagområde skipsmegling og innenfor politikk, næringsliv og frimureri. Likevel var det gjennom sin pionerinnsats som idrettsorganisator han satte de mest betydningsfulle og varige spor. Blandt annet Bergens Turnforening - stiftet 5. mars 1882. Foreningen er utgått fra et privat turnparti som under ledelse av Latinskolens gymnastikklærer, løytnant Oscar Lunde, drev øvelser vinteren 1881/82. Søndag 5. mars 1882 møttes de unge turnerne, 13 i tallet, på kontoret til skipsmegler Johan Martens på Tollbodalmenningen. Den umiddelbare foranledningen til møtet var at turnerne savnet skikkelige øvingslokaler. Derfor vedtok de å stifte en turnforening. OG DESSUTEN St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 2) som ble innviet den 29. juli 1875 i Bergen. Logen er oppkalt etter Kong Oscar II. Den første frimurerlogen i Bergen var «Carl til den norske Løve», som ble innviet den 10. desember 1787 og eksisterte frem til 1816.I 1872 ble det deretter grunnlagt en St. Johannes broderforening med St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard som moderloge. Denne ble senere opphøyd til St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. Losjen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891.

Martens' interesser var mangfoldige, og med stor entusiasme engasjerte han seg i en lang rekke saker til beste for byen og idretten. Medfødt bergensk veltalenhet og sindig opptreden utpekte ham til den selvfølgelige leder og gav hans ord vekt. 'Langemartens', som han populært ble kalt på grunn av sin høyreiste, slanke skikkelse, var dessuten et festmenneske som lett vant venner og ble godt likt.

(geni.com)

Martens, Johan (I141072)

9924

Johan Martin Fredrik Øyen ble utdannet ved Kristiania tekniske skole 1898. Han utvandret til Amerika 1898. Han begynte hos Bethlehem Steel Company. I 1905 til 1908 var han hos Yale & Towne, hos Smith & Furbush i 1909, og så hos Pullman Company i Chicago i 1913-14.

Johan Martin Fredrik Øyen dro tilbake til Norge i 1914, men kom tilbake til USA i 1923. Han arbeidet hos Henry Kaiser i California under 2. verdenskrig.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Martin_Fredrik_%C3%98yen )

Øyen, Johan Martin Fredrik (I164823)

9925

Johan Martin Johansen hadde gården til 1921, da han skjøtet den til sin sønn Ole Martin Johansen for kr. 2.000 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Johan Martin Johansen (I63138)

9926

Johan Mechlenborg har nok bodd mange steder på Nordmøre før han overtar Kvalvåg i 1665.
Han er på i følge Eideboka B2 side 133 bruker av Gullstein fra 1633,
så til Nås i Eide i 1646 og til Einset i 1656.
Fødestedet for alle barna er derfor litt usikkert utover at det er på Nordmøre.

Mechlenborg, Johan (I116152)

9927

Johan Nordahl Brun Grieg (født 1. november 1902 i Bergen, skutt ned over Berlin den 2. desember 1943) var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han selv ble en av «de unge døde»,[1] 41 år gammel. Grieg ble politisk kontroversiell på grunn av sitt stalinistiske ståsted og sitt mangeårige engasjement for Sovjetunionens regime, formidlet gjennom en rekke polemiske artikler, en roman og som formann i Sovjet-Unionens venner. Han var bror av forleggeren Harald Grieg og grandnevø av skolemannen Nordahl Rolfsen.

(Wikipedia)

Grieg, Johan Nordahl Brun (I101034)

9928

Johan Nordahl Brun biskop og dikter, født i Byneset, norsk geistlig og dikter, teologisk kandidat 1767, residerende kapellan i Byneset 1772, sogneprest ved Korskirken i Bergen 1774, biskop i Bergen 1804. Under et opphold i København som sekretær for biskop Gunnerus skrev Brun Zarine, en etterligning av datidens franske tragedier. Den ble oppført 1772, gjorde lykke og ble en av foranledningene til Wessels Kierlighed uden Strømper. I Bruns neste tragedie Einer Tambeskielver (1772) og i fedrelandssangen For Norge, Kiempers Fødeland gjorde hans norske patriotisme seg sterkt gjeldende.

I religiøs henseende var Brun strengt rettroende; han var autoritær, men opptrådte likevel med kraft mot myndighetenes forfølgelse av H. N. Hauge og hans tilhengere. Det betydeligste i hans litterære virksomhet var hans folkesanger, hans salmer, f.eks. Jesus lever, Graven brast, og hans taler: Evangeliske Sange (1786), Samling af Johan N. B.s mindre Digte (1791), Hellige Taler (1797 - 98 og 1805). De dramatiske arbeider Endres og Sigrids bryllup og Republikken paa Øen og det episke diktet Jonathan er ikke gode. Hans Udsigter fra Ulrikken (første gang trykt 1791) er blitt Bergens bysang. Brun spilte en viktig rolle i kampen mot den kirkelige rasjonalisme, og viste ved flere anledninger en samfølelse med sitt folk, som gjorde ham til en av de ledende personligheter i den nasjonale reisning før 1814.

De politiske hendelser våren 1814 gjorde et sterkt inntrykk på den gamle biskop, han hørte til Christian Frederiks og selvstendighetspartiets ivrigste talsmenn. Den uheldige krigen og Mossekonvensjonen skuffet ham dypt; og selv etter at unionen med Sverige var blitt uunngåelig, satte han igjennom at Bergens representanter på det overordentlige storting ble forpliktet av sine velgere til å stemme mot foreningen.

(www.snl.no)

Brun, Johan Nordahl (I100998)

9929

Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden (nå Malvik) herred, død 13. mars 1952), også kjent som Gubben, var en norsk arbeiderpartipolitiker, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932 - 1935 og statsminister i perioden 1935 til 1945. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945. Han opprettet den andre norske regjering med basis i Det norske Arbeiderparti 20. mars 1935, etter at partiet hadde inngått det såkalte Kriseforliket med Bondepartiet.
Ifølge Folketellingen 1910 utvandret Johan Nygaardsvold til USA i 1902 og flyttet tilbake til Norge i 1907. Han jobbet der som jernbanearbeider og bodde i byen Spokane.
Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 flyktet Nygaardsvold først til Hamar og senere til Elverum med sin regjering og til slutt til London den 7. juni. Derfra ledet han den såkalte Londonregjeringen frem til 31. mai 1945. Han fråtrådte sin stilling den 25. juni 1945. I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte imidlertid i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, måtte han berømmes for sitt arbeide i Storbritannia under krigsårene.
Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn.
Nygaardsvold fikk borgerdådsmedaljen i gull i 1949.

(Wikipedia)

Nygaardsvold, Johan Andersen (I123128)

9930

Johan Olaus Olsen Asmundvaag (født 9. april 1880 i Asmundvåg på Hitra, død 21. august 1946) var en norsk gårdbruker, bankkasserer og politiker (H).
Asmundvaag var sønn av gårdbruker Ole Petter Asmundvaag (1829 - 1906) og Beret Olsdatter Baatvik (1839 - 1929).
Han avla eksamen ved Underoffisersskolen i Trondheim i 1901, fikk sersjants grad i 1908 og løytnants grad i 1930. Han var lensmann i kommunene Hitra og Kvenvær fra 1938. Han overtok gården Hofstad i 1904. Fra 1906 var han dessuten kasserer i Hitra Sparebank.
Asmundvaag var i en lang periode medlem av Hitra herredsstyre, og var ordfører 1913 - 1916 og 1922 - 1925, samt varaordfører 1931 - 1934. Han skjøttet forøvrig en rekke offentlige verv, deriblant som overformynder i 24 år, medlem av skolestyret, viseformann i forliksrådet, skjønns- og utskiftningsmann, samt formann i fattigstyret, overligningsnevnden, vergerådet, menighetsrådet og kretssykekassen.
Asmundvaag var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931 - 1945, og jobbet spesielt med samferdselssaker.

(Wikipedia)

Asmundvaag, Johan Olaus (I65836)

9931

Johan Olsen var skredder og han reiste sammen med sin familie til Amerika i 1875. Der ble etternavnet Stordahl. De bosatte seg i Red River Valley of the North og har en stor slekt etter seg der.

(E.Ø.)

Størdal, Johan Olsen Selven (I18292)

9932

Johan Peter Amundsen
https://www.findagrave.com/memorial/180279405/john-peter-amundsen

http://person.ancestry.com/tree/1109001/person/-1995712882/facts

?Skomakersvend ved Axel og Jennys dåp

Amundsen, Johan Peter (I197778)

9933

Johan Peter ble gift med enke Anna Margrethe Nilsdatter Lind. Iføge Lensvikboka 1949 eide Johan Petter Bostad gården "Hamna" i 16 år og flyttet så til Trondhem.

I 1854 har Johan Petter Bostad og Peder Røstgård skjøtet 1 øre i denne gård til Dordi Larsdatter Singstad, enken etter Jens Knutsen Singstad for 1200 spd.

Peder Røstgård var gift med enken etter Nils Jakobsen Lind, Anne Martha Gjessing fra Verdal.

Bostad, Johan Petter Pettersen (I62727)

9934

Johan Petter Johnsen hadde gården til 1882, da han skjøtet den til sin sønn Johan Edvard for kr. 2000,00 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Johan Peter Johnsen (I53306)

9935

Johan Petter Johnsen hadde gården til 1926, da han solgte den til sin sønn Jakob Pettersen for kr. 800 og kår.

Åsmul, Johan Petter Johnsen (I59426)

9936

Johan Petter Toresen overtok gården etter sin far.
I 1870 har Johan Petter Toresen solgt en part av sin gård til Ingebrigt Iversen for 100 spd.
I 1894 har Johan Petter Toresen utstedt skjøte til sin sønn Bernt Johansen på denne eiendom for kr. 1400 og kår.

Tøndel, Johan Petter Thoresen (I18288)

9937

Johan Richter gjorde en banebrytende innsats i utviklingen av moderne cellulosefremstilling, og størsteparten av verdens sulfatcellulose fremstilles i kontinuerlige kokere basert på hans ideer.

Da Johan var ganske liten, flyttet familien til Narvik, hvor han vokste opp. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1919 og ble diplomingeniør fra maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole 1924. Etter tre år som konstruktør i Frankrike 192529 ble han ansatt på Thunes mek. Værksted i Oslo.

På Thune deltok Richter i arbeidet med å lage maskinutstyr for et blekeri til Stora Kopparbergs AB. Dette var et diskontinuerlig anlegg, som han mente var for dyrt og arbeidskrevende. På grunn av mangel på oppdrag ble han imidlertid oppsagt på Thune 1932. Han oppsøkte da Knud Dahl på Myrens Verksted, men heller ikke Myren hadde bruk for nyansatte. Richter overbeviste likevel Dahl om at han hadde noen gode ideer som han ville sette ut i livet.

Dahl kom ikke til å angre på ansettelsen, for Richter kom til å gjøre selskapet Kamyr, som var opprettet av Karlstad Mekaniske Werkstad og Myrens Verksted for å utvikle og selge utstyr for celluloseindustrien, velkjent og respektert i hele verdens masseindustri.

1933 ble det bestemt at Kamyr skulle starte utviklingen av kontinuerlige blekerier. Det første patentet ble tatt ut 1934. Takket være Richter og hans nære medarbeidere ble Kamyr snart ledende leverandør av blekeriutrustning. Utstyret ble ikke bare levert til fabrikker i Europa, men også til USA, India, Japan og Filippinene.

(snl.no)

Richter, Johan Christoffer Fredrik Carl (I118061)

9938

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania), var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han mest kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke.
Welhaven regnes som en av de sentrale dikterne i norsk litteratur under første halvdel av 1800-tallet. Han var romantiker med interesse for estetikk, dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form. Hans første større dikteriske bedrift var den polemiske sonettesyklusen Norges Dæmring (1834). Som sentrallyriker trådte han fram først i 1839. En god del av diktene er inspirert av folkeminne og folkediktning. Han skrev også noen salmer.
I 1840 ble Welhaven konstituert som lektor i filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble fast ansatt i 1843, og ble professor i 1846. Ved siden av filosofi underviste han i litteraturhistorie.

(Wikipedia)

Welhaven, Johan Sebastian Cammermeyer (I116464)

9939

Johan Sophus Lossius ble utnevnt uten offiserseksamen direkte fra sivil stilling til fenrik ved 2. Trondhjemske regimentssa 2. Tjgj grenKp 27/2 1807.
Sek Lt 28/1 1808 ved samme avdeling. Ble mobilisert til GrenBn Ræder vinteren 1808 som secondleutnant i 2. Grenaderdivisjon. Premierleutnant ved samme regiment 1/5 1808. Stod i rullene til Hevnske kompani fra 1809. Ved den nye hærordning av 1/1 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade. Stod i 1823 som premierleutnant ved Surendalske kompani.
Kaptein ved brigaden 11/12 1824 og kompanisjef 16/4 1825.
Hadde i 1835 Hevnske kompani av Romsdalske nasjonale Musketerkorps og bodde på Lian i Hemne.
På gravstenen står det Capitaine i Infanteriet.

Lossius, Johan Sophias Mortensen (I24523)

9940

Johan Sophus Lossius, født 12.08.1846, d. 5.7.1919 i Trondheim, sønn av Morten Lyng Lossius og Inger Marie Krause Holterman. Gift 1886 med Ida Margrethe Brochman (10.4.1855 - 30.12.1938), datter av vicekonsul Rasmus Brochman Lossius og Inger Gram. Barn:
Morten Lyng Lossius (1887-)
Inger Gram Lossius 81888-)
Rasmus Lossius (1889-)
Lege Knut Henrik Holtermann Lossius (1895-1949).
Marie Lossius (1898-)
Johan Lossius ble student 1864, cand. med 1872, asisterende lege ved Gaustad asyl 1970-71, distriktslege i Fosen 1873, kommunelege i Steinkjer 1874, kompanikirurg i Trondhjem 1878, løytnant 1888, kaptein 1889, major 1901, avskjed 1911. Lærer ved den offentlige blindeskolen på Gløshaugen i Trondhjem.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Johan_Sophus_Lossius )

Lossius, Johan Sophus (I50397)

9941

Johan Sverdrup, født 30. juli 1816, fødested Sem (nå Tønsberg), Vestfold, død 17. februar 1892, dødssted Christiania, begr. i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Jurist og politiker. Foreldre: Godsforvalter og landbrukslærer Jacob Liv Borch Sverdrup (1775 - 1841) og Gundelle Birgitte Siang (1780 - 1820). Gift 14.10.1844 i Brunlanes med sin kusine Caroline Louise Gundelle Sørensen (18.10.1819 - 18.1.1883), datter av kopist Søren Sørensen (1792 - 1828) og Margrethe Petronelle Siang (1784 - 1834). Brorsønn av Georg Sverdrup (1770 - 1850); bror av Harald Ulrik Sverdrup (1813 - 91; se NBL1, bd. 15); farbror til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845 - 99), Harald Ulrik Sverdrup (1846 - 1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848 - 1907) og Edvard Sverdrup (1861 - 1923); onkel (morbror) til Jonas Smitt (1836 - 1905) og (mors halvbror) til Edvard Poulsson (1858 - 1935); grandonkel (farfars bror) til Jakob Sverdrup (1881 - 1938; se NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885 - 1951; se sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888 - 1957) og Leif Sverdrup (1898 - 1976); farfars farbror til Erling Sverdrup (1917 - 94) og Harald Sverdrup (1923 - 92); farfars fetter til Otto Sverdrup (1854 - 1930).

Johan Sverdrup var den mest markante politiker på venstresiden i norsk politikk i generasjonen etter bondeføreren Ole Gabriel Ueland. Som stortingsmann gjennom mer enn 30 år var Sverdrup reformbevegelsens ubestridte høvding i årene frem mot 1884. Det året ble han valgt til det nystiftede partiet Venstres første formann, og senere samme år ble han statsminister i Norges første parlamentariske regjering. Hans femårige statsministertid ble problematisk, men også som regjeringssjef medvirket han til å gjennomføre viktige reformprosjekter.

Fra slutten av 1860-årene skjøt en utvikling fart som i løpet av noen år førte til grunnleggende endringer i det norske styresettet, og som vårt nåværende norske demokrati i viktige henseender står som et resultat av. Økt makt til Stortinget, innføringen av parlamentarisme, opprettelsen av politiske partier og allmenn stemmerett for menn og kvinner var viktige ledd i denne demokratiseringsprosessen, som Johan Sverdrups navn fremfor noe annet er knyttet til.

(www.snl.no)

Sverdrup, Johan (I95205)

9942

Johan Vincent Galtung (født 24. oktober 1930 i Oslo) er en norsk samfunnsforsker. Han er utdannet matematiker (cand. real.) og sosiolog (mag. art.), og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla Institutt for fredsforskning i 1959 og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969 - 1977. Han etablerte også Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og har fått en rekke andre priser og utmerkelser. Siden 1993 har han vært Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han er bosatt i USA og Frankrike.
Galtung har arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han har utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism). Han er opphavsmannen til begrepet fredsbygging (Peacebuilding). Galtung er også kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium, og sin spådom om at «USA-imperiet» vil gå under rundt 2020.

(Wikipedia)

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Galtung

Galtung, Johan Vincent (I127860)

9943

Johan ble enkemann i 1879

Johnsdtr., Maren (I19028)

9944

Johan ble foreldreløs som 3-åring da begge foreldrene døde av sykdom. Han vokste opp på en nabogård i Sundlia.
Flyttet til Bjugn da han giftet seg.
Drev med jordbruk og fiske, var blant annet notbas på Haltenbanken.

Sundli, Johan Olsen (I71744)

9945

Johan bodde mye hos sin mors søster Elisabet og mannen Isak på Kalvøya. De var barnløse.

Aakvik, Johan Nilsen (I96312)

9946

Johan eller Hans
Johann/Hans og Elisabeth hadde i alt 5 barn.

Wagner, Hans Jakob (I76107)

9947

Johan flyttet inn i Aure, i 1843 (403/131, inst i Lesund). Fikk feste på Haugen (Sundsby/ Mjosundet) i 1854 (Gardtales i Aure, s. 109, Stormyrhaugen).

Virum, Johan Larsen Stølen f (I180969)

9948

Johan kjøper Indregard på Ålmo fra Kjell Olsen Ålmo i 1771 for 110 riksdaler. Forøvrig se Gardtales i Aure 2, side 442-444

https://www.nb.no/items/5a1e91dbc3e4758c2043e5a8622fc277?page=0&searchText=Gardtales%20i%20Aure%20%22

Rodal, Johan Hovliksen Aalmo f (I68252)

9949

Johan og Lars ankommer Halifax med denne båten:

https://en.wikipedia.org/wiki/HMT_Royal_Edward

Ness, Johan Kristoffer (I174016)

9950

Johan og Lars ankommer Halifax med denne båten:

https://en.wikipedia.org/wiki/HMT_Royal_Edward

Ness, Louis "Lars" Bernhard (I174017)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster