Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,951 til 10,000 av 38,678

#	Notater	Linket til
9951	Johan overtok Øst-Henning, br. nr. 1 etter faren i 1846.	Henning, Johan Ellingsen (I107539)
9952	Johan startet landhandel i Ingdalen, først i uthuset ved Ingdalen skole, senere i butikklokaler i familieboligen de bygde på Sjøsletta. Da butikken ble nedlagt i 1988 forsvant siste aktivitet rundt det som utgjorde Ingdalen sentrum.	Wesche, Johan Fredrik Selmer (I149781)
9953	Johan var bonde på Grøtan i Ogndal.	Grøtan, Johan Eriksen (I107545)
9954	Johan var også noen år i Fargo der han arbeidet i ståltankfirmet til broren Ole Rømmesmo.Lokalt gikk han under navnet "Johan Amrikaner".	Rømmesmo, Johan N. (I120183)
9955	Johan var personlig kapellan og bodde i Ytre Holmedal da han ble gift. Han var prest og familien bodde på Tysse i Fjaler, Sogn og Fjordane i 1849 og 1853. Johan ble kalt sogneprest og bodde på Fjelberg i 1855. Det er mulig han var prest i Fjelberg fra rundt 6. søndag etter Trinit. 1855, da han holdt preken i Fjelberg kirke, til april 1856, da kirkeboka ble ført med en annen håndskrift og endringer ble gjort. De flyttet til Øvrebø prestegjeld ved Kristiansand. Familien på Solberg prestegard i Beitstad prestegjeld, Nord-Trøndelag i 1865, der han var sogneprest fra 1861 til han døde 1/1 1867. I 1870 var Henriette enke og bodde i Bergen. I 1891 bodde hun hos dattera Anna Elisabeth Fosswinkelgt, Bergen, der hun bodde til hun døde.	Willgohs, Johan Fredrik (I98476)
9956	Johan var sønn på Askjem, gnr. 19/9. Foreldra døde da han var to år gl., og heimen vart solgt. Gutten vaks opp hos besteforeldra på Vemundstad, gnr. 5/2. Marta var datter av Kristoffer Nilsen Trang, sjå gnr. 6/1. Hun og Johan fikk ni barn:	Tung, Johan Eriksen (I85646)
9957	Johan «Sainnen» var Evjensgrendas mest karismatiske idrettsmann. Han var født «oppi Sainnen» den 4. August 1887 og døpt Johan L. Evjen i Orkdalskirka. «Sainnen»; det er der Esso's bensinstasjon ligger ved Domus på Orkanger nå. Johan debuterte som skiløper lokalt i 1903, men i 1912 vant han kongepokalen i et stiftsrenn. Han gjorde utenlandsdebut med seier i et stort renn i Sverige i 1915. Johan deltok 25 ganger i Gråkallen, 10 ganger i Holmenkollen, 9 ganger i Birkebeinerrennet, 10 ganger i Reinsfjellrennet. 69 år gammel fikk han «Skåra-statuetten» i Meldal. Flyktningerennet deltok han i fra starten og til han var fyllt 80 år gammel. Om sommeren dreiv han med friidrett, sykling og baneskyting med Krag-Jørgensengevær. Om høsten var det storviltjakt, og den tida var det hjortejakta som gjaldt. «Sainnen» var «primus motor» for å arrangere «Aune-rennet» på skjærtorsdag hver påske. «Aune» er en seterplass innpå marka rett opp for «Gymnaset» på «Follo». Det begynte første gangen i 1950 med en målsetting om å få ungene ut i skiløypa for således å rekruttere nye emner til skisporten. Etter skirennet var det bestandig premieutdeling i «Grendstuggu Evjen» om kvelden, med kongepokal til bestemann, og gave-premier til alle ungene som hadde deltatt. Johan var en absolutt ener i Orkanger Idrettsforening og ble derfor utnevnt til æresmedlem. «O.I.F.» har hvert år fra 1974 arrangert Johan L. Evjen's minne-skirenn. Kona til Johan var ho Bergliot. Ho var aldri med ut på sporten, for ho måtte være heime for å fyre i omnen og ha maten klar når «karom» en gang kom hjem. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828002025 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1638&kenr=003&bnr=0002&lnr=00 Bård M. Hammer	Evjen, Johan Larsen (I77031)
9958	Johann og Barbara hadde i alt 3 barn.	Wagner, Hans Jakob (I75876)
9959	Johanna Elizabeth Stamnes was born in Norway on June 1, 1889. She came to the United States at the age of 15 and lived in Todd Co, Minnesota where she met and married Ole Bjerkaas at Long Prairie, Todd Co, MN on April 10, 1907. Shortly after suffering a stroke, Johanna died in the early morning hours of December 30, 1954 at the Fergus Falls, MN hospital. Johanna and Ole had two children born to them --a son, Jay, and a daughter, Gladys, who preceded her parents in death. Johanna was survived by her husband, Ole Bjerkaas, who farmed south of Fergus Falls, MN. Also survived by her son, Jay, who lived in Fergus Falls; three grandsons, one granddaughter; one sister, Mrs. Christ Orheim, in this country; a half-sister and three half-brothers in Norway. Her stepmother was also living in Norway. Mrs. Bjerkaas was a faithful member of the Bethel Lutheran Church. Internment was in the Bethlehem Lutheran Cemetery of Fergus Falls, MN. (Findagrave)	Stamnes, Johanna Elisabeth Olsdtr. Bjerkaas f (I32849)
9960	Johanna Lovise Nilsdatter har overtatt gården etter sin far Nils Larssen. Ved skatteauksjon i 1929 har hun fått utstedt auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 2.500. Den ble da sammenføyd med bruksnummer 16 Åsmyra, en parsell utmark som var kjøpt av John Larssen Sterten. Johan Martin Kristiansen Sterten, født 04.05.1901 var løytnant og fylkesfullmektig ved Sør-Trøndelag fylkeskontor. I 1948 har han fått utstedt skjøte på denne eiendom for kr. 1.500.	Sterten, Johanne Lovise Nilsdtr. (I63370)
9961	Johanna bodde på loftet i Astrid Aasens vei 15. I første etg. bodde Arvid og Brynhild og barna. I 2.etg. bodde Signe med familie.	Sivertsvik, Johanna Serverine (I79704)
9962	Johanna flyttet til Edø 21. oktober 1859.	Hovde, Johanna Halvorsdtr. (I27477)
9963	Johanna Øien. Skrevet på en lapp. kirkebok for Orkdal	Kilde (S210)
9964	Johanne Andrea døde på Regionsykehuset i Trondheim av "barselssyge" 6. februar 1906, dagen etter at den yngste datteren Johanne Antonie ble født. Johanne Andrea var da registrert som "Fabrikarbeiders hustru". ( geni.com )	Ysti, Johanne Andrea Kristiansen f (I158631)
9965	Johanne Antonie Nygaard fra Sandeherred i 1900	Håvik, Johanne Antonie Bøysen f (I115633)
9966	Johanne Catharine Bernhoft arvet Ringve, Trondheim, etter sin onkel og pleiefar, proprietær S. Schjelderup.	Bernhoft, Johanne Catharine (I184599)
9967	Johanne Elise Johannesdatter har solgt gården til Morten og Elisabet Sterten. De har i 1933 solgt den sammen med Bonvikdalen til Anna Bergithe Nilsdatter Sterten for kr. 6.000 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Johanne Elise Johannesdtr. (I18181)
9968	Johanne Marie Hansdt Lie, f. Kjørsvik ble gift med sønn av tidligere eier av Klokkargarden, Olaf Lie, bror til Eistein som solgte gården på auksjon i 1888 og reiste til Amerika. Johanne og Olaf overtok gården i 1912 for 11.000 kr.	Kjørsvik, Johanne Marie Hansdtr. Lie f (I54406)
9969	Johanne Olsd Haave ved konfirmasjon.	Kattem, Johanna Olsdtr. Aasheim f (I183268)
9970	Johanne Pedersdatter (født ca. 1583, død 1622) ble brent som heks i Sandviken ved Bjergsted i Stavanger. Trolldomssaken mot henne er omtalt i Stavangers rettsprotokoller fra 1622 og i boken Hans Eivind Næss Med bål og brann, Universitetsforlaget, Oslo. Johannes skarpe tunge og harde ord var gått utover både en tjenestepike, en prestekone, en medarving, en kremmer og andre. Uhell, sykdom og ulykker som rammet disse, til dels flere år senere, ble påstått å skyldes Johannes trolldomsevner. Dette fattet retten tiltro til. Johanne var gift med borgeren Simon Jacobsen i Stavanger. De var foreldre til Jørgen Simonsen (16121692) som ble prest i Vitseltofta, Skåne, Sverige. Fra ham stammer både den svenske botanikeren Carl von Linné og den norske slekten Wesseltoft. Jørgens sønn Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739) slo seg ned som kjøpmann i Skien, der han har en meget stor etterslekt idag bl.a. gjennom sønnedatteren Amborg Jørgensdatter (død 1815) gift med sagbrukseier m.m. Nicolai Benjamin Aall (død 1798) i Porsgrunn. (Wikipedia)	Pedersdtr., Johanne (I148715)
9971	Johanne hadde først valgt Ole Olsen Kirksæter som partner. Dette er senere rettet i kirkeboka.	Johannesen, Johanne Ingebrigtsdtr. (I31295)
9972	Johannes Arntsen hadde gården til 1890, da han solgte den til Knut Johansen Landrø for kr. 1.600 og kår. (E.Ø.)	Kibneb, Johannes Arntsen (I60633)
9973	Johannes Arntsen hadde gården til sin død 08.11.1881, og på skifte etter ham i 1884 er det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Johannes Johannesen på denne eiendommen for kr. 3300. Enken Anne Marie Kristoffersdatter kjøpte da bruksnummer 1 Selbekken (Toftan) og flyttet dit.	Selbekk, Johannes Arntsen Vollan (I12942)
9974	Johannes Christian Piene (født 19. august 1832 i Trondhjem, død 2. juli 1912 i Helsingborg) var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker (H). Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet, og var tungt involvert i blant annet møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik.[1] Piene var også lokalpolitiker og stortingsmann for Høyre. Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805 - 1885) og Lucie Benedicte Bugge (1794 - 1873). Dette gjorde ham også til dattersønn av biskop Peder Olivarius Bugge (17641849) og søstersønn av Frederik Moltke Bugge (1806 - 1853), rektor ved Trondhjems Katedralskole. Familien hadde sterke bånd til embedsstanden.[2] Johannes Christian Piene tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at mellomriksloven ble opphevet.[2] Piene grunnla grossistfirmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok borgerskap året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen A/S i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på Ila, og i 1878 grunnla han Hammerstrand Mølle i Buvika. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet.[2] Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen nordenfjells. Blant hans andre engasjement var direksjonsmedlem i Trondhjems Mekaniske Værksted 18851903, en del av tiden også som direksjonsformann. Bedriften ble sterkt brannskadet i hans formannstid, og han grep sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til Nidelvens utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også direksjonsformann og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, direksjonsmedlem i Den Nordenfjeldske Kreditbank og ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap fra 1891. (wikipedia)	Piene, Johannes Christian (I144607)
9975	Johannes Eriksen hadde gården til sin død, og enken Pauline Larsdatter og de øvrige arvinger i boet etter ham har i 1905 skjøtet gården til Johanne Elise Johannesdatter for kr. 400 og kår. (E.Ø.)	Selnesbakken, Johannes Eriksen (I17386)
9976	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Klæbo, Johannes Høsflot (I163698)
9977	Johannes Johannesen utvandret til Amerika i 1903 og forulykket der i 1904. Enken Dorthea Gabrielsdatter drev gården etter mannens død. Hun solgte fra gården en del parseller som ble utlagt og skyldsatt som bruksnummer 11, 13, 18, 20 og 23. I 1926 solgte hun gården til sin svigersønn Martin Jenssen Singstad for kr. 7.000 og kår.	Singstad, Dorthea Gabrielsdtr. (I13069)
9978	Johannes Johansen Rasch, 1678-1744, prest i Christiansborg, Guinea, og Rørstad, Nordland,sønn av Johan Jørgensen Rasch prest i Halsted på Lolland, og Sara Hansdatter Færø gift I 1714 med Christine Blostrup, 1680-1722 Presten Johannes Rasch var født på Lolland i Danmark.Faren var en lærd prost, og den unge Johannes ble sendt til den off. skolen i Ringkøbing,derfra til den høyere skolen i København. Han tok teologisk eksamen 30 år gammel. I 1708 ble han ordinert til stillingen som garnisjonsprest på festningen Christiansborg ved Accra. (nå Ghana.) Reisen dit tok minst 5.mnd.Han overtok embetet der i slutten av april 1709, og ble til 29.sept. 1712. Han kom tilbake til København 26.mai 1713. Den 22. okt. 1714 fikk han kallet til prest i "Foldernæs eller Rørstads og Kæringøens Menigheder i Saltens Provstie". Dit kom han 19.juni 1715.	Rasch, Johannes Johansen (I156985)
9979	Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark. Johannes Sejersted var son av oberstløytnant Jens Fredrik Svane Sejersted (ca. 1722-1793) og hustru Dorothea Catharina fødd Klingenberg (1734-1820). Ho var dotter til overauditør Klingenberg på Elsæter/Elgeseter gard i Trondheim. Mellomnamnet Klingenberg går igjen i mange omtaler av general Sejersted, og det er brukt i familiens slektshistorie frå 1905. Det er uvisst kor vidt Sejersted sjølv nytta mellomnamnet. Sjølvbiografien hans frå 1811 er underteikna J.Sejersted. «Jeg begyndte min militaire Løbebane i Hs. Majestæts og Fædrelandets Tjeneste d. 16. September 1774 i det Trondhjemske Dragon-Regiment», fortel Sejersted sjølv i sitt livsløpsoversyn. Det er ikkje kjent kva utdanning og opplæring han hadde før den tid, men rimelegvis har faren instruert han i militære disiplinar, både bokleg og praktisk. Krigsskolen (Den matematiske skole) i Christiania hadde da eksistert i 24 år. Den var enno ikkje vorten obligatorisk i offisersutdanninga, og ingenting tyder på at Sejersted har gått der. Sejersted fortel vidare at han hadde «4 Aars Ophold i Kjøbenhavn» i åra 1777-1781. I fleire sekundærkjelder står det at han «studerte» der. Det er rimeleg å tenkje seg at dette har vore militære fag, t.d. ved Kadettkorpset (tilsvarande den norske Krigsskolen). Om det var universitetsstudiar, hadde han venteleg nemnt dette sjølv. Gjennomgått kjeldemateriale gjev ikkje noko sikkert svar på dette. (lokalhistoriewiki.no)	Sejersted, Johannes Klingenberg (I147743)
9980	Johannes Pedersen Loemach var i Ramfjorden i hvert fall så tidlig som i 1792. I 1790 giftet han seg med Stina Johannesdatter af Tromsen. Vi har vel ikke helt klart å finne ut hvem hun var. Tre barn: Johan Peder 1792, omkom i 1803, Isach 1795, omkom i 1816 og Ane Malene 1796. Johannes ble begravet i august 1803, og i Kirkeboka: 'skal efter Rygtet siges at være myrdet'. Enka Stina har klar å bli sittende på bruket. Enke Kristina (Stina) Johannesdatter ble begravet 56 år gammel 7. april i 1816. Datteren Ane var da i tjeneste hos kjøpmann Morten Molschou i Tromsø!! (forum.arkivverket.no) Johannes ble angrepet av fire samer med øks og stenger den 8. august 1803, han døde tre dager senere av skadene. (Hanne-Rita Richardsen)	Laamach, Johannes Pedersen (I125661)
9981	Johannes Pedersen og Anniken Kristiansdtr Dette er foreldrene til Peder 'hesteskjærer' Nystuen. De bodde i Lesja da han blei født, men ellers er det lite vi veit om dem, bortsett fra at Anniken noen ganger blei kalt Anna. Dessuten fortelles det at Johannes forlot familien og slo seg sammen med de såkalte 'hellige' eller 'leserne'. (geni.com)	Pedersen, Johannes (I140421)
9982	Johannes W. Døderlein betalte 10 spesidaler / sølvskatt i 1816 http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000218446	Døderlein, Christian (I152116)
9983	Johannes bodde på Mæle i 1900, selger gården i 1907 ettersom sønnen var reist til Amerika, og flytter så tilbake til Vean. (AMKS)	Mæle, Johannes Andersen (I62138)
9984	Johannes er en av de som blir drept i kamp ved Trangen 25.4.1808. Er vel da også gravlagt med de andre på Åsnes Kirkegård?	Høgset, Johannes Christensen (I182085)
9985	Johannes i 1854	Kjønsvik, John Throndsen (I2896)
9986	Johannes og Pauline flyttet til Åsen og kjøpte gården Maurvegan	Kvarme, Johannes Gundersen (I178828)
9987	Johannes var "Dost" og bodde nede i Johannesstu. De siste årene bodde Johannes på Råkvåg sykehjem. Johannes var 'kjent' for sine gode vafler! 12 egg og masse sukker! Johanesstu er nå tatt over av båtforeningen i Hasselvika og blitt satt i stand og blitt riktig flott.	Sivertsvik, Johannes (I79705)
9988	Johannes var 81 år da han døde i 1853. Det er ukjent hvor han er født. Han bodde i Bergen når han i 1802 kjøpte Kongensvoll sammen med sin "tilkommende hustru" av Andreas Moknæs. Eldste opplysning som er funnet om Johannes er i Kirkebok for Ørland 1767-1818 i forb. med datteren Berrit Marie's dåp i 1806. Søk i folketellinga 1801 for hele landet avdekker 5 personer med navnet Johannes Steensen, ingen av disse synes forenlig med denne Johannes Steensen.	Steensen, Johannes (I64816)
9989	Johannes var drivende flink. Han sto som førstemann på kirkegulvet da han ble konfirmert. Var senere aktiv i politikken in Aure som ordfører og visordfører. Videre var han en av ildsjelene i å få bygd Otnes Kirke i Valsøyfjord. https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Aure	Høgset, Johannes Iversen (I204385)
9990	Johannesen i FT 1865	Pedersen, Peder Morten (I197829)
9991	Johansd ?	Jonsdtr., Engbor (I70715)
9992	John (Johan) Daniel Fürstenberg Lyng var jurist og politiker. Etter oppvekst og skolegang i Trondhjem tok John Lyng i 1923 fatt på juridiske studier i Kristiania (Oslo). I et par år var han aktiv i den venstreradikale studentgruppen Mot Dag. Etter embetseksamen ble han dommerfullmektig i 1928, før han i 1930 reiste til Tyskland med studiestipend. Der gjorde inntrykkene av Adolf Hitlers voksende nazi-bevegelse et dypt inntrykk, og gav ham avsmak for totalitære bevegelser. Han ble en sterk tilhenger av demokrati og moderasjon, samtidig som han bevarte sin forståelse for arbeiderbevegelsen. Høsten 1934 ble Lyng valgt inn i Trondheim bystyre for Frisinnede Venstre, og ble partiets gruppeleder. I 1936 kom han med i Frisinnede Venstres sentralstyre. Partiet var imidlertid under avvikling, og i 1938 meldte Lyng seg inn i Høyre. Etter det tyske overfallet på Norge våren 1940 ble Lyng snart aktiv i illegalt arbeid. I mars 1943 måtte han flykte til Sverige, der han ble knyttet til det norske rettskontoret i Stockholm. Hans særlige ansvar var etterretning om okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge. Han bygde opp et stort arkiv og forberedte strategien for rettsoppgjøret etter krigen. I 1944 fortsatte Lyng dette arbeidet i det norske Justisdepartementet i London. Han var også sekretær for en komité som forberedte det første stortingsvalget etter krigen, under stortingspresident Carl Joachim Hambros ledelse. Ved hjemkomsten til Norge ble Lyng i mai 1945 statsadvokat i Trøndelag. I juni ble han formann i Trondheim Høyre og nominert til Stortinget. Han ble innvalgt, men måtte ha lange permisjoner for å skjøtte oppgaven som aktor i saken mot nazisten Henry Rinnan og hans bande. Dette arbeidet utførte han på en måte som gjorde ham kjent landet over. (www.regjeringen.no)	Lyng, John Daniel Fürstenberg (I102295)
9993	John (Johan) reiste til USA 16 år gammel. I 20-årene studerte han til kiropraktiker, men han praktiserte ikke lenge. I stedet startet han et sagbruk i Seattle. Sammen med sin kone eide han av og til flere norske restauranter i Seattle og Ballard. I 40-årsalderen startet han en kyllingfarm ved Echo Lake, og like før krigen var han med på hangarbygging på Pearl Harbour. Han prøvde også snekker-, fisker- og frisøryrket. I tillegg fikk han tid til å lære seg 26 språk. 'An amazing man', som hans sønn sier.	Sagdahl, Johan Olsen (I9755)
9994	John Aae var fødd Jämtland i 1890, men vaks opp hos ei tante på husmannsplassen Aunebakken under garden Aae i Snillfjorden. Han hadde delutdanningar frå Amtsskolen og Underoffisersskolen før han avslutta utdanninga med eit halvt år på handelsskolen. Etter nokre år som sjømann og gardsarbeider arbeidde han resten av det yrkesaktive livet med organisasjons- og administrasjonsarbeid. Da han kom til Trondheim var han først styrar ved Selsbak Samvirkelag før han under 1.verdskrigen var forretningsførar for Provianteringsrådet i Strinda kommune. I åra 1919-23 var han disponent i avisa Ny Tid. Etter partisplittinga mellom DNA og NKP i 1923, der Ny Tid heldt fram som NKP-avis, var han med på å starte Arbeider-Avisa og var disponent i den nye avisa frå 1924 til 1958. John Aae hadde andel og budde i TKB, i tomannsbustaden i Sylvester Sivertsons gt.1 (2.etg.), frå 2.avdelinga i selskapet stod ferdig i 1923. I 1939 vart han formann for den nyskipa Trondheim forsyningsnemnd, der han hadde ein av selskapet sine andre medlemer, Jørgen Vogt, som forretningsførar. I 1941-42 fungerte han som administrativ leiar for nemnda. I 1942 måtte Aae rømme til Sverige, der han var forlegningssjef ved den norske flyktingesentralen i Kjesäter i åra 1943-45. John Aae var også ein av dei mange med politisk karriere i selskapet. Han representerte DNA i Strinda herredsstyre i åra 1917-23 og i Trondheim bystyre frå 1928 til 1957. I Trondheim var han varaordførar frå 1935 til 1947 og ordførar frå 1948 til 1957. Aae var fungerande ordførar i bystyremøte 31.oktober 1940, da ordførar Ivar Skjånes vart avsett etter forordning frå Nasjonal Samling. Det var ein annan av selskapet sine medlemer, Harald Langhelle, som i dette møtet kom med framlegget som vart vedtatt om å utsette alle saker (oppløysing av Bystyret). Da han gjekk av som ordførar i 1957 var det ingen som hadde hatt ordførarvervet lenger enn han sidan formannskapslovene vart innført i 1837. Han hadde mange offentlege og private styreverv, m.a. formann i Trondheim skolestyre (1940), Trondheim hamnestyre (1948-59), Trondheim elektrisitetsverk (1948-51), m.m. Den politiske karriera til John Aae var karakteristisk for leiarane i arbeidarrørsla i mellom- og dei første etterkrigsåra. Han starta som aktiv i sosialdemokratiske ungdomsslag og endte opp som fylkesleiar i Sør-Trøndelag Arbeidarparti. I ungdomslaget arbeidde han saman med den meir revolusjonære Martin Tranmæl. Historikaren Anders Kirkusmo har skildra den politiske grunnhaldninga hans som sosialdemokratisk med Johan Nygaardsvold som førebilete. Han var ingen ideolog, men solid, jordnær og saksorientert politikar som søkte praktiske løysingar på problema (Kirkhusmo 1997, s.332-33). Kirhusmo skriv også: "[Han var] Tung og ruvende i dobbelt forstand, men bak det trønderske flegma skjulte det seg et hissig temperament - selv om glimtet i øyet alltid var til stede. Som den ledende politiker i byen i denne perioden, hadde han sin hånd om det meste. "Gjenreiseren og samfunnsborgeren", som etterfølgeren i ordførervervet, Olav Gjærevoll, kalte ham, var en drivkraft bak mange store løft." Desse eigenskapene var særs synlege hos Aae da han tok del i realiseringa av Folkets Hus i Trondheim. I 1920 hadde styret i Trondheim Arbeidarparti funne ut at det måtte finnast ei tenleg organisasjons- og eigedomsform for Folkets Hus. I komitéen som vart oppnemnt for å greie ut saka sat seinare TKB-medlem Sverre Støstad. 17.april 1921 vart Fellesorganisasjonen Folkets Hus konstituert (seinare omdøypt til Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, AØF). Tre av dei sju styremedlemene som skulle planlegge det nye Folkets Hus i Olav Tryggvessons gate vart same året medlemer i TKB: M. Trønsdal, Petter I. Aune og Reidar Forbregd. I 1923 vart det oppnemnt ein Byggekommité med mellom andre TKB-medlemene O. Dullum som formann og John Aae. På 1930-talet og fram mot ferdigstillinga av det nye Folkets Hus i 1939 var John Aae formann i AØF. Det var i denne perioden han etter eit besøk i Filmteateret hadde kome på idéen om å bygge kinosal i Folkets Hus. Også i Byggekomitéen av 1938 budde eller hadde tre av dei fire medlemene budd i TKB: John Aae (formann), Albert Trønsdal og Petter Aarsand. Det var nok ikkje i seg sjølv særleg viktig for realiseringa av Folkets Hus at mange av eldsjelene bak prosjektet budde og var andelseigarar i TKB. Det viser derimot kor samanvevde dei leiande personane i arbeidarrørsla i byen var, den sterke evna til å realisere store ideelle prosjekt og at deira forståing av politisk aktivisme og idealisme også omfatta ordninga av privatlivet. (www.tbk.no) Selvfortalt: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308118?page=33	Aae, John Amandus (I82094)
9995	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Bjørkøy, John Anders (I41018)
9996	John Andreas Olsen fikk bygselbrev på Skibbåtsvær i 1854. Han var gift med Susanna Benjaminsdatter. I 1868 hadde de seks barn sammen, derav ett som ikke var konfirmert. Som gift mann fikk John i 1855 et barn med piken Lydia Marie Ingebrigtsdatter fra Blomsøy. Vinteren 1868 fikk han et annet barn med enken Inger Anne Nilsdatter, som da bodde i Åkvik. At han førte «et forargelig liv» ved at han som gift mann hadde fått to barn utenfor ekteskap, førte til at Fattigvesenet i Herøy søkte amtmannen i Nordland, Claus Worsøe, om å få John umyndiggjort etter Fattiglovens § 35. Paragrafen omfattet bl.a de som på grunn av alkoholmisbruk og uforstand, levde og brukte opp alle pengene sine på en slik måte at de sannsynligvis kom samfunnet til byrde. «Ved Drukkenskab, Dovenskab og Uforstand forøder han, hvad han har, og tegner til, om der ikke sættes en Pind forhans tøilesløse Levnet, at skulle sent eller tidlig komme paa Fattigkassen. Hans Kone lider stille og taalmodig under sin tunge Byrde og ønsker inderligt, at Manden maa blive umyndiggjort,» het det i søknaden. Fattigvesenet hadde imidlertid ikke fått noen bekreftelse fra hans eldste sønn, som var myndig, om å få faren umyndiggjort. Denne sønnen var Peder Henrich Berg Johnsen (1847-1918), som fra 1873 var los i Helgelandske og senere, som 31-åring, statslos i Slyngen ved Åsvær. Han er også kjent under navnet «Per Los». Sogneprest Otto Kristian Glatved purret på for å få saken avgjort før Bjørnsmartnan dette året. I et brev til sorenskriveren skrev han om John Olsen at «naar han kan, forsømmer han sig ikke, men fylder sig som et Svin. Denne Lyst vil han under det forestaaende Bjørnsmarked formentlig søge tilfredsstillet i fuldeste Maal og derved tillige udsætte sig for at blive bedraget og bestjaalet». Det hjalp ikke at sogneprest Glatved skrev en begrunnet erklæring til amtmannen i anledning saken. Amtmann Worsøe fant ingen grunn til å umyndiggjøre John Olsen ut fra de opplysningene han da satt inne med. Øvrigheten måtte for øvrig gripe inn flere ganger overfor John Olsen idet han ikke betalte sine barnebidrag. I det samme huset på Gårdsøya i Skibbåtsvær var også Edvard T. Karlsen til oppfostring. I mai 1869 møtte Susanna Benjaminsdatter opp på kontoret hos sogneprest Glatved. Hun ba om oppfostringsbidraget slik at Edvard kunne få mat. Det var bevilget 10 spesidaler for året, men hun fikk bare det halve. Fattigstyret trodde kanskje at John Olsen kom til å drikke opp oppfostringsbidraget, og derfor var det kona Susanna som fikk utbetalt pengene. I 1871 møtte hun også opp hos sognepresten og ba om penger. Også da fikk hun bare utbetalt det halve av hva som var bevilget. Ifølge ligningsprotokollen for 1871 ble John skjønnsmessig lignet for en inntekt av 180 spesidaler. Det lå over gjennomsnittet for gårdbrukere og langt over gjennomsnittet for alle de 832 herøyfjerdingene som ble skattlagt dette året. Gjennomsnittet for alle skattebetalere, fra rike handelsmenn til fattige tjenestejenter, var da 68 spesidaler. John Olsen ser ut til å ha vært en vanskelig kar å ha med å gjøre. I 1874 ble han fradømt retten til å sitte som leilending i Skibbåtsvær. Han var på en måte heldig da svigersønnen Baste Bastesen flyttet tilbake til Skibbåtsvær og kjøpte øygruppen i 1883. Da fikk John og kona Susanna bo som strandsittere på Gårdsøya. Mistanken om at hans livsførsel sannsynligvis ville føre både han og kona på fattigkassen, slo også til. I 1892 fikk han og kona 20 kroner i fattigstøtte. I 1893 fikk de 50 kroner. De to, som da var gamle mennesker, hadde likevel ikke stelt seg slik at de ikke fikk ha barn til oppfostring. Fra 1888 fostret de opp Georg Sverdrup Mikalsen (f.1886) og fikk bevilget 80 kroner året for det. Georg var et barnebarn av John Olsen etter ett av hans utenomekteskapelige forbindelser. Etter at John Olsen døde av gulsott i 1894 fikk Baste Bastesen 60 kroner om året fra fattigvesenet for å ta seg av Susanna, enka hans. (geni.com)	Olsen, John Andreas (I147939)
9997	John Arntsen hadde hele gården til 1787, da han solgte det halve av den til sin sønn Arnt Johnsen for 100 rdl. Den andre halvpart av gården solgte han i 1793 til sin sønn Lars Johnsen for 100 rdl.	Åsmul, John Arntsen Ølstørn f (I62997)
9998	John Audun overtok bakeriet og butikken, Eide Bakeri etter faren i 1936 og drev helt fram til juleaften 1975. Han var ivrig med i musikklivet i kommunen og var med på å starte Eide Songlag i 1941 og Eide Hornmussikk noen år senere. Han var dirigent for koret i 33 år, samt 11 år for Hornmusikken.	Lund, John Audun Fredriksen (I83612)
9999	John B. Johansen, 61, of Caldwell, died October 15, 2012, at home of natural causes. A graveside memorial service will be held at 10:30 a.m. Thursday, May 16, 2013, at Hillcrest Memorial Gardens, Caldwell, under the direction of Dakan Funeral Chapel, Caldwell.	Johansen, John Brent (I203548)
10000	John Bersvendsen hadde gården til sin død 09.01.1844, og på skifte etter ham er det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Johan Johnsen på denne eiendom for 200 spd. og jordavgift.	Tung, John Bersvendsen (I59313)

Notater

Linket til

9951

Johan overtok Øst-Henning, br. nr. 1 etter faren i 1846.

9952

Johan startet landhandel i Ingdalen, først i uthuset ved Ingdalen skole, senere i butikklokaler i familieboligen de bygde på Sjøsletta. Da butikken ble nedlagt i 1988 forsvant siste aktivitet rundt det som utgjorde Ingdalen sentrum.

Wesche, Johan Fredrik Selmer (I149781)

9953

Johan var bonde på Grøtan i Ogndal.

Grøtan, Johan Eriksen (I107545)

9954

Johan var også noen år i Fargo der han arbeidet i ståltankfirmet til broren Ole Rømmesmo.Lokalt gikk han under navnet "Johan Amrikaner".

Rømmesmo, Johan N. (I120183)

9955

Johan var personlig kapellan og bodde i Ytre Holmedal da han ble gift. Han var prest og familien bodde på Tysse i Fjaler, Sogn og Fjordane i 1849 og 1853. Johan ble kalt sogneprest og bodde på Fjelberg i 1855. Det er mulig han var prest i Fjelberg fra rundt 6. søndag etter Trinit. 1855, da han holdt preken i Fjelberg kirke, til april 1856, da kirkeboka ble ført med en annen håndskrift og endringer ble gjort. De flyttet til Øvrebø prestegjeld ved Kristiansand. Familien på Solberg prestegard i Beitstad prestegjeld, Nord-Trøndelag i 1865, der han var sogneprest fra 1861 til han døde 1/1 1867. I 1870 var Henriette enke og bodde i Bergen. I 1891 bodde hun hos dattera Anna Elisabeth Fosswinkelgt, Bergen, der hun bodde til hun døde.

Willgohs, Johan Fredrik (I98476)

9956

Johan var sønn på Askjem, gnr. 19/9. Foreldra døde da han var to år gl., og heimen vart solgt. Gutten vaks opp hos besteforeldra på Vemundstad, gnr. 5/2. Marta var datter av Kristoffer Nilsen Trang, sjå gnr. 6/1. Hun og Johan fikk ni barn:

Tung, Johan Eriksen (I85646)

9957

Johan «Sainnen» var Evjensgrendas mest karismatiske idrettsmann.
Han var født «oppi Sainnen» den 4. August 1887 og døpt Johan L. Evjen i Orkdalskirka.
«Sainnen»; det er der Esso's bensinstasjon ligger ved Domus på Orkanger nå. Johan
debuterte som skiløper lokalt i 1903, men i 1912 vant han kongepokalen i et stiftsrenn.
Han gjorde utenlandsdebut med seier i et stort renn i Sverige i 1915.
Johan deltok 25 ganger i Gråkallen, 10 ganger i Holmenkollen,
9 ganger i Birkebeinerrennet, 10 ganger i Reinsfjellrennet.
69 år gammel fikk han «Skåra-statuetten» i Meldal.
Flyktningerennet deltok han i fra starten og til han var fyllt 80 år gammel.
Om sommeren dreiv han med friidrett, sykling og baneskyting med Krag-Jørgensengevær.
Om høsten var det storviltjakt, og den tida var det hjortejakta som gjaldt.
«Sainnen» var «primus motor» for å arrangere «Aune-rennet» på skjærtorsdag hver påske.
«Aune» er en seterplass innpå marka rett opp for «Gymnaset» på «Follo».
Det begynte første gangen i 1950 med en målsetting om å få ungene ut i skiløypa for
således å rekruttere nye emner til skisporten.
Etter skirennet var det bestandig premieutdeling i «Grendstuggu Evjen» om kvelden, med
kongepokal til bestemann, og gave-premier til alle ungene som hadde deltatt.
Johan var en absolutt ener i Orkanger Idrettsforening og ble derfor utnevnt til æresmedlem.
«O.I.F.» har hvert år fra 1974 arrangert Johan L. Evjen's minne-skirenn.
Kona til Johan var ho Bergliot. Ho var aldri med ut på sporten, for ho måtte være heime
for å fyre i omnen og ha maten klar når «karom» en gang kom hjem.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828002025
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1638&kenr=003&bnr=0002&lnr=00

Bård M. Hammer

Evjen, Johan Larsen (I77031)

9958

Johann og Barbara hadde i alt 3 barn.

Wagner, Hans Jakob (I75876)

9959

Johanna Elizabeth Stamnes was born in Norway on June 1, 1889. She came to the United States at the age of 15 and lived in Todd Co, Minnesota where she met and married Ole Bjerkaas at Long Prairie, Todd Co, MN on April 10, 1907.

Shortly after suffering a stroke, Johanna died in the early morning hours of December 30, 1954 at the Fergus Falls, MN hospital.

Johanna and Ole had two children born to them --a son, Jay, and a daughter, Gladys, who preceded her parents in death.

Johanna was survived by her husband, Ole Bjerkaas, who farmed south of Fergus Falls, MN. Also survived by her son, Jay, who lived in Fergus Falls; three grandsons, one granddaughter; one sister, Mrs. Christ Orheim, in this country; a half-sister and three half-brothers in Norway. Her stepmother was also living in Norway.

Mrs. Bjerkaas was a faithful member of the Bethel Lutheran Church. Internment was in the Bethlehem Lutheran Cemetery of Fergus Falls, MN.

(Findagrave)

Stamnes, Johanna Elisabeth Olsdtr. Bjerkaas f (I32849)

9960

Johanna Lovise Nilsdatter har overtatt gården etter sin far Nils Larssen. Ved skatteauksjon i 1929 har hun fått utstedt auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 2.500. Den ble da sammenføyd med bruksnummer 16 Åsmyra, en parsell utmark som var kjøpt av John Larssen Sterten. Johan Martin Kristiansen Sterten, født 04.05.1901 var løytnant og fylkesfullmektig ved Sør-Trøndelag fylkeskontor. I 1948 har han fått utstedt skjøte på denne eiendom for kr. 1.500.

Sterten, Johanne Lovise Nilsdtr. (I63370)

9961

Johanna bodde på loftet i Astrid Aasens vei 15.

I første etg. bodde Arvid og Brynhild og barna. I 2.etg. bodde Signe med familie.

Sivertsvik, Johanna Serverine (I79704)

9962

Johanna flyttet til Edø 21. oktober 1859.

Hovde, Johanna Halvorsdtr. (I27477)

9963

Johanna Øien. Skrevet på en lapp. kirkebok for Orkdal

Kilde (S210)

9964

Johanne Andrea døde på Regionsykehuset i Trondheim av "barselssyge" 6. februar 1906, dagen etter at den yngste datteren Johanne Antonie ble født. Johanne Andrea var da registrert som "Fabrikarbeiders hustru".

( geni.com )

Ysti, Johanne Andrea Kristiansen f (I158631)

9965

Johanne Antonie Nygaard fra Sandeherred i 1900

Håvik, Johanne Antonie Bøysen f (I115633)

9966

Johanne Catharine Bernhoft arvet Ringve, Trondheim, etter sin onkel og pleiefar, proprietær S. Schjelderup.

Bernhoft, Johanne Catharine (I184599)

9967

Johanne Elise Johannesdatter har solgt gården til Morten og Elisabet Sterten. De har i 1933 solgt den sammen med Bonvikdalen til Anna Bergithe Nilsdatter Sterten for kr. 6.000 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Johanne Elise Johannesdtr. (I18181)

9968

Johanne Marie Hansdt Lie, f. Kjørsvik ble gift med sønn av tidligere eier av Klokkargarden, Olaf Lie, bror til Eistein som solgte gården på auksjon i 1888 og reiste til Amerika. Johanne og Olaf overtok gården i 1912 for 11.000 kr.

Kjørsvik, Johanne Marie Hansdtr. Lie f (I54406)

9969

Johanne Olsd Haave ved konfirmasjon.

Kattem, Johanna Olsdtr. Aasheim f (I183268)

9970

Johanne Pedersdatter (født ca. 1583, død 1622) ble brent som heks i Sandviken ved Bjergsted i Stavanger. Trolldomssaken mot henne er omtalt i Stavangers rettsprotokoller fra 1622 og i boken Hans Eivind Næss Med bål og brann, Universitetsforlaget, Oslo. Johannes skarpe tunge og harde ord var gått utover både en tjenestepike, en prestekone, en medarving, en kremmer og andre. Uhell, sykdom og ulykker som rammet disse, til dels flere år senere, ble påstått å skyldes Johannes trolldomsevner. Dette fattet retten tiltro til.

Johanne var gift med borgeren Simon Jacobsen i Stavanger. De var foreldre til Jørgen Simonsen (16121692) som ble prest i Vitseltofta, Skåne, Sverige. Fra ham stammer både den svenske botanikeren Carl von Linné og den norske slekten Wesseltoft. Jørgens sønn Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739) slo seg ned som kjøpmann i Skien, der han har en meget stor etterslekt idag bl.a. gjennom sønnedatteren Amborg Jørgensdatter (død 1815) gift med sagbrukseier m.m. Nicolai Benjamin Aall (død 1798) i Porsgrunn.

(Wikipedia)

Pedersdtr., Johanne (I148715)

9971

Johanne hadde først valgt Ole Olsen Kirksæter som partner. Dette er senere rettet i kirkeboka.

Johannesen, Johanne Ingebrigtsdtr. (I31295)

9972

Johannes Arntsen hadde gården til 1890, da han solgte den til Knut Johansen Landrø for kr. 1.600 og kår.

(E.Ø.)

Kibneb, Johannes Arntsen (I60633)

9973

Johannes Arntsen hadde gården til sin død 08.11.1881, og på skifte etter ham i 1884 er det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Johannes Johannesen på denne eiendommen for kr. 3300. Enken Anne Marie Kristoffersdatter kjøpte da bruksnummer 1 Selbekken (Toftan) og flyttet dit.

Selbekk, Johannes Arntsen Vollan (I12942)

9974

Johannes Christian Piene (født 19. august 1832 i Trondhjem, død 2. juli 1912 i Helsingborg) var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker (H). Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet, og var tungt involvert i blant annet møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik.[1] Piene var også lokalpolitiker og stortingsmann for Høyre.

Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805 - 1885) og Lucie Benedicte Bugge (1794 - 1873). Dette gjorde ham også til dattersønn av biskop Peder Olivarius Bugge (17641849) og søstersønn av Frederik Moltke Bugge (1806 - 1853), rektor ved Trondhjems Katedralskole. Familien hadde sterke bånd til embedsstanden.[2]

Johannes Christian Piene tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at mellomriksloven ble opphevet.[2]

Piene grunnla grossistfirmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok borgerskap året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen A/S i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på Ila, og i 1878 grunnla han Hammerstrand Mølle i Buvika. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet.[2] Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen nordenfjells.

Blant hans andre engasjement var direksjonsmedlem i Trondhjems Mekaniske Værksted 18851903, en del av tiden også som direksjonsformann. Bedriften ble sterkt brannskadet i hans formannstid, og han grep sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til Nidelvens utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også direksjonsformann og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, direksjonsmedlem i Den Nordenfjeldske Kreditbank og ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap fra 1891.

(wikipedia)

Piene, Johannes Christian (I144607)

9975

Johannes Eriksen hadde gården til sin død, og enken Pauline Larsdatter og de øvrige arvinger i boet etter ham har i 1905 skjøtet gården til Johanne Elise Johannesdatter for kr. 400 og kår.

(E.Ø.)

Selnesbakken, Johannes Eriksen (I17386)

9976

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Klæbo, Johannes Høsflot (I163698)

9977

Johannes Johannesen utvandret til Amerika i 1903 og forulykket der i 1904. Enken Dorthea Gabrielsdatter drev gården etter mannens død. Hun solgte fra gården en del parseller som ble utlagt og skyldsatt som bruksnummer 11, 13, 18, 20 og 23.
I 1926 solgte hun gården til sin svigersønn Martin Jenssen Singstad for kr. 7.000 og kår.

Singstad, Dorthea Gabrielsdtr. (I13069)

9978

Johannes Johansen Rasch, 1678-1744, prest i Christiansborg, Guinea, og Rørstad, Nordland,sønn av Johan Jørgensen Rasch prest i Halsted på Lolland, og Sara Hansdatter Færø gift I 1714 med Christine Blostrup, 1680-1722

Presten Johannes Rasch var født på Lolland i Danmark.Faren var en lærd prost, og den unge Johannes ble sendt til den off. skolen i Ringkøbing,derfra til den høyere skolen i København. Han tok teologisk eksamen 30 år gammel.

I 1708 ble han ordinert til stillingen som garnisjonsprest på festningen Christiansborg ved Accra. (nå Ghana.) Reisen dit tok minst 5.mnd.Han overtok embetet der i slutten av april 1709, og ble til 29.sept. 1712. Han kom tilbake til København 26.mai 1713. Den 22. okt. 1714 fikk han kallet til prest i "Foldernæs eller Rørstads og Kæringøens Menigheder i Saltens Provstie". Dit kom han 19.juni 1715.

Rasch, Johannes Johansen (I156985)

9979

Johannes Klingenberg Sejersted (fødd i Flå i Melhus den 7. april 1761, død i Trondheim den 17. september 1823) var offiser og oppnådde generalløytnants grad. I nær 30 år av sin militære karriere var han i teneste i Danmark. Sejersted fekk ei sentral militær rolle i storhendingane i 1814. Han var fyrste sjefen for den norske generalstaben frå 22. mai 1814 og stabssjef hjå Christian Frederik under krigen i 1814. Sejersted var også med ved viktige politiske hendingar i opptakten til lausrivinga frå Danmark.
Johannes Sejersted var son av oberstløytnant Jens Fredrik Svane Sejersted (ca. 1722-1793) og hustru Dorothea Catharina fødd Klingenberg (1734-1820). Ho var dotter til overauditør Klingenberg på Elsæter/Elgeseter gard i Trondheim. Mellomnamnet Klingenberg går igjen i mange omtaler av general Sejersted, og det er brukt i familiens slektshistorie frå 1905. Det er uvisst kor vidt Sejersted sjølv nytta mellomnamnet. Sjølvbiografien hans frå 1811 er underteikna J.Sejersted.

«Jeg begyndte min militaire Løbebane i Hs. Majestæts og Fædrelandets Tjeneste d. 16. September 1774 i det Trondhjemske Dragon-Regiment», fortel Sejersted sjølv i sitt livsløpsoversyn. Det er ikkje kjent kva utdanning og opplæring han hadde før den tid, men rimelegvis har faren instruert han i militære disiplinar, både bokleg og praktisk. Krigsskolen (Den matematiske skole) i Christiania hadde da eksistert i 24 år. Den var enno ikkje vorten obligatorisk i offisersutdanninga, og ingenting tyder på at Sejersted har gått der.

Sejersted fortel vidare at han hadde «4 Aars Ophold i Kjøbenhavn» i åra 1777-1781. I fleire sekundærkjelder står det at han «studerte» der. Det er rimeleg å tenkje seg at dette har vore militære fag, t.d. ved Kadettkorpset (tilsvarande den norske Krigsskolen). Om det var universitetsstudiar, hadde han venteleg nemnt dette sjølv. Gjennomgått kjeldemateriale gjev ikkje noko sikkert svar på dette.

(lokalhistoriewiki.no)

Sejersted, Johannes Klingenberg (I147743)

9980

Johannes Pedersen Loemach var i Ramfjorden i hvert fall så tidlig som i 1792. I 1790 giftet han seg med Stina Johannesdatter af Tromsen. Vi har vel ikke helt klart å finne ut hvem hun var. Tre barn: Johan Peder 1792, omkom i 1803, Isach 1795, omkom i 1816 og Ane Malene 1796. Johannes ble begravet i august 1803, og i Kirkeboka: 'skal efter Rygtet siges at være myrdet'. Enka Stina har klar å bli sittende på bruket. Enke Kristina (Stina) Johannesdatter ble begravet 56 år gammel 7. april i 1816. Datteren Ane var da i tjeneste hos kjøpmann Morten Molschou i Tromsø!!

(forum.arkivverket.no)

Johannes ble angrepet av fire samer med øks og stenger den 8. august 1803, han døde tre dager senere av skadene.

(Hanne-Rita Richardsen)

Laamach, Johannes Pedersen (I125661)

9981

Johannes Pedersen og Anniken Kristiansdtr Dette er foreldrene til Peder 'hesteskjærer' Nystuen. De bodde i Lesja da han blei født, men ellers er det lite vi veit om dem, bortsett fra at Anniken noen ganger blei kalt Anna. Dessuten fortelles det at Johannes forlot familien og slo seg sammen med de såkalte 'hellige' eller 'leserne'.

(geni.com)

Pedersen, Johannes (I140421)

9982

Johannes W. Døderlein betalte 10 spesidaler / sølvskatt i 1816

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000218446

Døderlein, Christian (I152116)

9983

Johannes bodde på Mæle i 1900, selger gården i 1907 ettersom sønnen var reist til Amerika, og flytter så tilbake til Vean.
(AMKS)

Mæle, Johannes Andersen (I62138)

9984

Johannes er en av de som blir drept i kamp ved Trangen 25.4.1808. Er vel da også gravlagt med de andre på Åsnes Kirkegård?

Høgset, Johannes Christensen (I182085)

9985

Johannes i 1854

Kjønsvik, John Throndsen (I2896)

9986

Johannes og Pauline flyttet til Åsen og kjøpte gården Maurvegan

Kvarme, Johannes Gundersen (I178828)

9987

Johannes var "Dost" og bodde nede i Johannesstu. De siste årene bodde Johannes på Råkvåg sykehjem.

Johannes var 'kjent' for sine gode vafler! 12 egg og masse sukker!

Johanesstu er nå tatt over av båtforeningen i Hasselvika og blitt satt i stand og blitt riktig flott.

Sivertsvik, Johannes (I79705)

9988

Johannes var 81 år da han døde i 1853. Det er ukjent hvor han er født. Han bodde i Bergen når han i 1802 kjøpte Kongensvoll sammen med sin "tilkommende hustru" av Andreas Moknæs.

Eldste opplysning som er funnet om Johannes er i Kirkebok for Ørland 1767-1818 i forb. med datteren Berrit Marie's dåp i 1806.

Søk i folketellinga 1801 for hele landet avdekker 5 personer med navnet Johannes Steensen, ingen av disse synes forenlig med denne Johannes Steensen.

Steensen, Johannes (I64816)

9989

Johannes var drivende flink. Han sto som førstemann på kirkegulvet da han ble konfirmert. Var senere aktiv i politikken in Aure som ordfører og visordfører. Videre var han en av ildsjelene i å få bygd Otnes Kirke i Valsøyfjord.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Aure

Høgset, Johannes Iversen (I204385)

9990

Johannesen i FT 1865

Pedersen, Peder Morten (I197829)

9991

Johansd ?

Jonsdtr., Engbor (I70715)

9992

John (Johan) Daniel Fürstenberg Lyng var jurist og politiker.
Etter oppvekst og skolegang i Trondhjem tok John Lyng i 1923 fatt på juridiske studier i Kristiania (Oslo). I et par år var han aktiv i den venstreradikale studentgruppen Mot Dag. Etter embetseksamen ble han dommerfullmektig i 1928, før han i 1930 reiste til Tyskland med studiestipend. Der gjorde inntrykkene av Adolf Hitlers voksende nazi-bevegelse et dypt inntrykk, og gav ham avsmak for totalitære bevegelser. Han ble en sterk tilhenger av demokrati og moderasjon, samtidig som han bevarte sin forståelse for arbeiderbevegelsen.

Høsten 1934 ble Lyng valgt inn i Trondheim bystyre for Frisinnede Venstre, og ble partiets gruppeleder. I 1936 kom han med i Frisinnede Venstres sentralstyre. Partiet var imidlertid under avvikling, og i 1938 meldte Lyng seg inn i Høyre.

Etter det tyske overfallet på Norge våren 1940 ble Lyng snart aktiv i illegalt arbeid. I mars 1943 måtte han flykte til Sverige, der han ble knyttet til det norske rettskontoret i Stockholm. Hans særlige ansvar var etterretning om okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge. Han bygde opp et stort arkiv og forberedte strategien for rettsoppgjøret etter krigen.

I 1944 fortsatte Lyng dette arbeidet i det norske Justisdepartementet i London. Han var også sekretær for en komité som forberedte det første stortingsvalget etter krigen, under stortingspresident Carl Joachim Hambros ledelse.

Ved hjemkomsten til Norge ble Lyng i mai 1945 statsadvokat i Trøndelag. I juni ble han formann i Trondheim Høyre og nominert til Stortinget. Han ble innvalgt, men måtte ha lange permisjoner for å skjøtte oppgaven som aktor i saken mot nazisten Henry Rinnan og hans bande. Dette arbeidet utførte han på en måte som gjorde ham kjent landet over.

(www.regjeringen.no)

Lyng, John Daniel Fürstenberg (I102295)

9993

John (Johan) reiste til USA 16 år gammel. I 20-årene studerte han til kiropraktiker, men han praktiserte ikke lenge. I stedet startet han et sagbruk i Seattle. Sammen med sin kone eide han av og til flere norske restauranter i Seattle og Ballard. I 40-årsalderen startet han en kyllingfarm ved Echo Lake, og like før krigen var han med på hangarbygging på Pearl Harbour. Han prøvde også snekker-, fisker- og frisøryrket. I tillegg fikk han tid til å lære seg 26 språk. 'An amazing man', som hans sønn sier.

Sagdahl, Johan Olsen (I9755)

9994

John Aae var fødd Jämtland i 1890, men vaks opp hos ei tante på husmannsplassen Aunebakken under garden Aae i Snillfjorden. Han hadde delutdanningar frå Amtsskolen og Underoffisersskolen før han avslutta utdanninga med eit halvt år på handelsskolen. Etter nokre år som sjømann og gardsarbeider arbeidde han resten av det yrkesaktive livet med organisasjons- og administrasjonsarbeid.

Da han kom til Trondheim var han først styrar ved Selsbak Samvirkelag før han under 1.verdskrigen var forretningsførar for Provianteringsrådet i Strinda kommune. I åra 1919-23 var han disponent i avisa Ny Tid. Etter partisplittinga mellom DNA og NKP i 1923, der Ny Tid heldt fram som NKP-avis, var han med på å starte Arbeider-Avisa og var disponent i den nye avisa frå 1924 til 1958. John Aae hadde andel og budde i TKB, i tomannsbustaden i Sylvester Sivertsons gt.1 (2.etg.), frå 2.avdelinga i selskapet stod ferdig i 1923.

I 1939 vart han formann for den nyskipa Trondheim forsyningsnemnd, der han hadde ein av selskapet sine andre medlemer, Jørgen Vogt, som forretningsførar. I 1941-42 fungerte han som administrativ leiar for nemnda. I 1942 måtte Aae rømme til Sverige, der han var forlegningssjef ved den norske flyktingesentralen i Kjesäter i åra 1943-45.

John Aae var også ein av dei mange med politisk karriere i selskapet. Han representerte DNA i Strinda herredsstyre i åra 1917-23 og i Trondheim bystyre frå 1928 til 1957. I Trondheim var han varaordførar frå 1935 til 1947 og ordførar frå 1948 til 1957. Aae var fungerande ordførar i bystyremøte 31.oktober 1940, da ordførar Ivar Skjånes vart avsett etter forordning frå Nasjonal Samling. Det var ein annan av selskapet sine medlemer, Harald Langhelle, som i dette møtet kom med framlegget som vart vedtatt om å utsette alle saker (oppløysing av Bystyret). Da han gjekk av som ordførar i 1957 var det ingen som hadde hatt ordførarvervet lenger enn han sidan formannskapslovene vart innført i 1837. Han hadde mange offentlege og private styreverv, m.a. formann i Trondheim skolestyre (1940), Trondheim hamnestyre (1948-59), Trondheim elektrisitetsverk (1948-51), m.m.

Den politiske karriera til John Aae var karakteristisk for leiarane i arbeidarrørsla i mellom- og dei første etterkrigsåra. Han starta som aktiv i sosialdemokratiske ungdomsslag og endte opp som fylkesleiar i Sør-Trøndelag Arbeidarparti. I ungdomslaget arbeidde han saman med den meir revolusjonære Martin Tranmæl. Historikaren Anders Kirkusmo har skildra den politiske grunnhaldninga hans som sosialdemokratisk med Johan Nygaardsvold som førebilete. Han var ingen ideolog, men solid, jordnær og saksorientert politikar som søkte praktiske løysingar på problema (Kirkhusmo 1997, s.332-33). Kirhusmo skriv også:

"[Han var] Tung og ruvende i dobbelt forstand, men bak det trønderske flegma skjulte det seg et hissig temperament - selv om glimtet i øyet alltid var til stede. Som den ledende politiker i byen i denne perioden, hadde han sin hånd om det meste. "Gjenreiseren og samfunnsborgeren", som etterfølgeren i ordførervervet, Olav Gjærevoll, kalte ham, var en drivkraft bak mange store løft."

Desse eigenskapene var særs synlege hos Aae da han tok del i realiseringa av Folkets Hus i Trondheim. I 1920 hadde styret i Trondheim Arbeidarparti funne ut at det måtte finnast ei tenleg organisasjons- og eigedomsform for Folkets Hus. I komitéen som vart oppnemnt for å greie ut saka sat seinare TKB-medlem Sverre Støstad. 17.april 1921 vart Fellesorganisasjonen Folkets Hus konstituert (seinare omdøypt til Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, AØF). Tre av dei sju styremedlemene som skulle planlegge det nye Folkets Hus i Olav Tryggvessons gate vart same året medlemer i TKB: M. Trønsdal, Petter I. Aune og Reidar Forbregd. I 1923 vart det oppnemnt ein Byggekommité med mellom andre TKB-medlemene O. Dullum som formann og John Aae. På 1930-talet og fram mot ferdigstillinga av det nye Folkets Hus i 1939 var John Aae formann i AØF. Det var i denne perioden han etter eit besøk i Filmteateret hadde kome på idéen om å bygge kinosal i Folkets Hus. Også i Byggekomitéen av 1938 budde eller hadde tre av dei fire medlemene budd i TKB: John Aae (formann), Albert Trønsdal og Petter Aarsand.

Det var nok ikkje i seg sjølv særleg viktig for realiseringa av Folkets Hus at mange av eldsjelene bak prosjektet budde og var andelseigarar i TKB. Det viser derimot kor samanvevde dei leiande personane i arbeidarrørsla i byen var, den sterke evna til å realisere store ideelle prosjekt og at deira forståing av politisk aktivisme og idealisme også omfatta ordninga av privatlivet.

(www.tbk.no)

Selvfortalt: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308118?page=33

Aae, John Amandus (I82094)

9995

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Bjørkøy, John Anders (I41018)

9996

John Andreas Olsen fikk bygselbrev på Skibbåtsvær i 1854. Han var gift med Susanna Benjaminsdatter. I 1868 hadde de seks barn sammen, derav ett som ikke var konfirmert. Som gift mann fikk John i 1855 et barn med piken Lydia Marie Ingebrigtsdatter fra Blomsøy. Vinteren 1868 fikk han et annet barn med enken Inger Anne Nilsdatter, som da bodde i Åkvik. At han førte «et forargelig liv» ved at han som gift mann hadde fått to barn utenfor ekteskap, førte til at Fattigvesenet i Herøy søkte amtmannen i Nordland, Claus Worsøe, om å få John umyndiggjort etter Fattiglovens § 35. Paragrafen omfattet bl.a de som på grunn av alkoholmisbruk og uforstand, levde og brukte opp alle pengene sine på en slik måte at de sannsynligvis kom samfunnet til byrde. «Ved Drukkenskab, Dovenskab og Uforstand forøder han, hvad han har, og tegner til, om der ikke sættes en Pind forhans tøilesløse Levnet, at skulle sent eller tidlig komme paa Fattigkassen. Hans Kone lider stille og taalmodig under sin tunge Byrde og ønsker inderligt, at Manden maa blive umyndiggjort,» het det i søknaden. Fattigvesenet hadde imidlertid ikke fått noen bekreftelse fra hans eldste sønn, som var myndig, om å få faren umyndiggjort. Denne sønnen var Peder Henrich Berg Johnsen (1847-1918), som fra 1873 var los i Helgelandske og senere, som 31-åring, statslos i Slyngen ved Åsvær. Han er også kjent under navnet «Per Los». Sogneprest Otto Kristian Glatved purret på for å få saken avgjort før Bjørnsmartnan dette året. I et brev til sorenskriveren skrev han om John Olsen at «naar han kan, forsømmer han sig ikke, men fylder sig som et Svin. Denne Lyst vil han under det forestaaende Bjørnsmarked formentlig søge tilfredsstillet i fuldeste Maal og derved tillige udsætte sig for at blive bedraget og bestjaalet». Det hjalp ikke at sogneprest Glatved skrev en begrunnet erklæring til amtmannen i anledning saken. Amtmann Worsøe fant ingen grunn til å umyndiggjøre John Olsen ut fra de opplysningene han da satt inne med. Øvrigheten måtte for øvrig gripe inn flere ganger overfor John Olsen idet han ikke betalte sine barnebidrag. I det samme huset på Gårdsøya i Skibbåtsvær var også Edvard T. Karlsen til oppfostring. I mai 1869 møtte Susanna Benjaminsdatter opp på kontoret hos sogneprest Glatved. Hun ba om oppfostringsbidraget slik at Edvard kunne få mat. Det var bevilget 10 spesidaler for året, men hun fikk bare det halve.

Fattigstyret trodde kanskje at John Olsen kom til å drikke opp oppfostringsbidraget, og derfor var det kona Susanna som fikk utbetalt pengene. I 1871 møtte hun også opp hos sognepresten og ba om penger. Også da fikk hun bare utbetalt det halve av hva som var bevilget. Ifølge ligningsprotokollen for 1871 ble John skjønnsmessig lignet for en inntekt av 180 spesidaler. Det lå over gjennomsnittet for gårdbrukere og langt over gjennomsnittet for alle de 832 herøyfjerdingene som ble skattlagt dette året. Gjennomsnittet for alle skattebetalere, fra rike handelsmenn til fattige tjenestejenter, var da 68 spesidaler. John Olsen ser ut til å ha vært en vanskelig kar å ha med å gjøre. I 1874 ble han fradømt retten til å sitte som leilending i Skibbåtsvær. Han var på en måte heldig da svigersønnen Baste Bastesen flyttet tilbake til Skibbåtsvær og kjøpte øygruppen i 1883. Da fikk John og kona Susanna bo som strandsittere på Gårdsøya. Mistanken om at hans livsførsel sannsynligvis ville føre både han og kona på fattigkassen, slo også til. I 1892 fikk han og kona 20 kroner i fattigstøtte. I 1893 fikk de 50 kroner. De to, som da var gamle mennesker, hadde likevel ikke stelt seg slik at de ikke fikk ha barn til oppfostring. Fra 1888 fostret de opp Georg Sverdrup Mikalsen (f.1886) og fikk bevilget 80 kroner året for det. Georg var et barnebarn av John Olsen etter ett av hans utenomekteskapelige forbindelser. Etter at John Olsen døde av gulsott i 1894 fikk Baste Bastesen 60 kroner om året fra fattigvesenet for å ta seg av Susanna, enka hans.

(geni.com)

Olsen, John Andreas (I147939)

9997

John Arntsen hadde hele gården til 1787, da han solgte det halve av den til sin sønn Arnt Johnsen for 100 rdl. Den andre halvpart av gården solgte han i 1793 til sin sønn Lars Johnsen for 100 rdl.

Åsmul, John Arntsen Ølstørn f (I62997)

9998

John Audun overtok bakeriet og butikken, Eide Bakeri etter faren i 1936 og drev helt fram til juleaften 1975.
Han var ivrig med i musikklivet i kommunen og var med på å starte Eide Songlag i 1941 og Eide Hornmussikk noen år senere.
Han var dirigent for koret i 33 år, samt 11 år for Hornmusikken.

Lund, John Audun Fredriksen (I83612)

9999

John B. Johansen, 61, of Caldwell, died October 15, 2012, at home of natural causes.

A graveside memorial service will be held at 10:30 a.m. Thursday, May 16, 2013, at Hillcrest Memorial Gardens, Caldwell, under the direction of Dakan Funeral Chapel, Caldwell.

Johansen, John Brent (I203548)

10000

John Bersvendsen hadde gården til sin død 09.01.1844, og på skifte etter ham er det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Johan Johnsen på denne eiendom for 200 spd. og jordavgift.

Tung, John Bersvendsen (I59313)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster